N E G R E B - Utdanningsforbundet

utdanningsforbundet.no

N E G R E B - Utdanningsforbundet

-Sentrale avtaler sikrer

arbeidstakernes arbeidsvilkår. KS

har en uttrykt politikk som sier

at lærernes arbeidstid kun skal

være regulert av arbeidsgivers

styringsrett. Dette opplever vi

som en trussel, skriver Bjarne

Mohn Olsvold i et innlegg

SIDE 4

UFO

UFOINFO

J U N I 2 0 0 7 • M E D L E M S I N F O F R A U T D A N N I N G S F O R B U N D E T

-Utdanningsforbundet Bergen

vil fortsette arbeidet med

å få målekortene til å bli et

personlig anliggende mellom

resultatenhetsleder og

arbeidsgiver.

Det tror vi vil gagne alle, ikke

minst miljøet ute på skolene,

skriver Olaug Borge på

skoleledersidene.

SIDE 6

N

E

G

R

E

B

-Vi tror at barnehageeiere som

satser på barnas utbytte og

ikke økonomisk utbytte, vil få

foreldrenes og arbeidstakernes

gunst i videreutviklingen av

en barnehagesektor som har

høy kvalitet, skriver Kristine

Halvorsen og Trond Øverli i

seksjon barnehage.

SIDE 9


UFOINFO juni 2007

UFOinfo

Juni 2007

Leder, side 3

Arbeidsplassens tillitsvalgte – organisasjonens grunnmur

Hva med arbeidstiden og

Utdanningsforbundets troverdighet, side 4

Innlegg av Bjarne Mohn Olsvold

Skoleledelse, side 6

Lille speil på veggen der, hvem er best i byen her

Ballonger blott til lyst

Barnehage, side 8

Når krav og forventninger ikke samsvarer med lyst og evne

Hvilket utbytte er viktigst

Litt om digitalisering, side 10

innlegg av Jon Severud

Vikarsaken

Fra lov og avtaleverket, side 12

Nye sykefraværsregler

Lønn i ferietiden første yrkesår

Full lønn ved gjeninntreden

Pause og spisetid i skolen

Videreutdanning og innplassering i ny kode i skolen

Fra timelønn til månedslønn

Fireårsregelen i Arbeidsmiljøloven

Utbetaling av feriepenger til undervisningspersonalet

Likt og ulikt, side 16

Skal fremtidens hoder bygge på fortidens pedagogikk

Seniorpolitikk, takk

KUPP i Bergen

Jeg mener at….., side 20

Medlemmenes egne meninger

Bergen


Ufo – info er utgitt av

Utdanningsforbundet Bergen

og er et informasjons- og

debattskrift for medlemmer

og andre interesserte.

Postadresse

Ufo-info

Postboks 1951, Nordnes

5817 Bergen

Telefon / Fax

56 12 50 50 /

56 12 50 51

E-post

bergen@utdanningsforbundet.no

Nettside:

www.utdanningsforbundet.no/bergen

Bladgruppen består av:

Asle Flatøy

Børje Helander

Grafisk design og trykk:

Designtrykkeriet AS

Opplag:

Ufo-info kommer ut i

6000 eksemplarer

Der det ikke går klart

frem hvem forfatteren

er, står lokallagsstyret i

Utdanningsforbundet Bergen

ansvarlig for innholdet.

Det må gjerne kopieres

fra bladet.

Arbeidsplassens

tillitsvalgte –

organisasjonens

grunnmur

UFOINFO juni 2007

lederen har ordet

I august 2006 startet det nye styret

i Utdanningsforbundet Bergen opp

med nye koster i ledelsen. Da er det

på sin plass med et lite tilbakeblikk på

det året vi har lagt bak oss. Vi tror at

et velfungerende lokallag er viktig for

å nå de mål medlemmene våre vil at vi

skal kjempe for. Men det blir mer og mer tydelig for oss her i Strandgaten at styrken vår

hviler på gode tillitsvalgte ute på den enkelte arbeidsplass. Vi har en organisasjon med

svært lojale medlemmer, og en høy organisasjonsprosent. Og vi har tillitsvalgte som tar

jobben sin på alvor. Som leder av lokallaget har jeg prøvd å prioritere samlinger med

tillitsvalgte, både fra skole og barnehage, og jeg vet at vi har en god og solid grunnmur

i vår organisasjon.

Men det betyr ikke at vi ikke kan bli bedre! Det foregår nå en endring av organisasjonens

tillitsvalgtopplæring, der lokallaget fortsatt vil spille en viktig rolle i samarbeid med

fylkeslaget. I tillegg bruker vi egne midler til å forsterke skoleringen, både gjennom

nettverk og kurs for tillitsvalgte. Nå er vi også så vidt kommet i gang med prosjektet

”KUPP”, der vi ønsker å bidra mer aktivt i forhold til klubbarbeidet på et utvalg av skoler

og barnehager. Vi trenger bevisste medlemmer som støtter opp om sine tillitsvalgte

og om klubbarbeidet.

At klubben er viktig, har vi ikke minst sett i prosessene rundt de lokale arbeidstidsavtalene

i skolen. I utgangspunktet ønsket vi ikke disse lokale prosessene, vi har jo demonstrert

for all verden at vi vil ha en sentral avtale som regulerer lærernes arbeidstid. Men når vi

først skulle inn i dette arbeidet, har det blitt gjort et kjempearbeid av de tillitsvalgte, og

vi her på kontoret har registrert høy aktivitet i klubbene. Mange klubber har hatt besøk

av oss fra lokallaget, og det har ikke minst vært nyttig for oss! Denne aktiviteten håper

vi vil vedvare, for det trengs bevisste medlemmer og tillitsvalgte i det videre løpet. Med

økt delegering av fullmakter til den enkelte arbeidsplass, blir våre plasstillitsvalgte

desto viktigere når det gjelder å ivareta våre medlemmers rettigheter i forhold til

avtaleverk og medbestemmelse.

Dette ble et blikk på klubbarbeidet. Men jeg kan forsikre at vi ikke har skjøvet alt ansvar

og alle oppgaver nedover i systemet, slik vi ser klare tendenser til på arbeidsgiversiden.

Vi er aktiv drøftingspart i alle saker som angår lønns- og arbeidsforholdene til våre

medlemmer, og vi prøver å være konstruktive innspillere i politiske saker. Mer om en

del av disse sakene finner du inne i dette bladet, så vær så god - les!

Utdanningsforbundet Bergen ønsker medlemmer og tillitsvalgte en god sommer

Grete Myrland Ingebrigtsen


Hva med arbeidstiden og

Utdanningsforbundets troverdighet,

Bjarne Mohn Olsvold?

Arbeidstidsavtalen for lærerne, SFS 2213,

har akkurat fylt 1 år. Det kan være på

tide med et lite tilbakeblikk på dette året,

og ikke minst se litt på hvor veien skal

gå videre. Arbeidstid er definert i Hovedtariffavtalen

som ”..den tid arbeidstaker

etter lov og avtale står til disposisjon

for arbeidsgiver…” For fagforeningene

har det tradisjonelt vært et av hovedarbeidsområdene

å arbeide for at lover og

avtaler sikrer at arbeidstakerne ikke blir

utsatt for utilbørlige belastninger. Den

viktigste endringen i den nye arbeidstidavtalen

var ikke av innholdsmessig art.

Det var systemendringen som var omfattende,

og som for mange av oss fremstår

som en trussel for fremtiden. Det er en

klar tendens til at sentrale rettigheter skal

erstattes av lokal frihet. Målene og intensjonene

kan vi alle være enige i. Bedre læringsutbytte

og bedre arbeidsmiljø er ikke

kontroversielt. Å bruke lokal frihet som

metode, bør imidlertid problematiseres.

Sentrale rettigheter har vært en tradisjonell

måte å sikre arbeidstakere på. For ikke

mange år siden var det helt naturlig at en

lærer hadde de samme lønns- og arbeids-

Fakta:

UFOINFO juni 2007

vilkår i hele landet. I dag vet vi at lønnen

kan være svært så forskjellig fra kommune

til kommune, og også mellom lærere i

samme kommune, og det er ingen tvil om

at KS og Bergen kommune har de samme

ønsker for arbeidstiden. KS og Norsk Skolelederforbund

har en uttrykt politikk som

sier at lærernes arbeidstid kun skal være

regulert av arbeidsgivers styringsrett. Det

ligger ikke mye vern i det.

Et av argumentene for å erstatte den sentrale

arbeidstidavtalen med lokale avtaler

har vært at den sentrale avtalen ikke er

god nok. Men det er ikke kvaliteten på

en sentral avtale som er avgjørende for

om vi skal ha den eller ikke, det er heller

prinsippet om at vi skal, og må, ha en

sentral avtale. Lov og avtaleverk skisserer

i mange tilfeller minimumsrettigheter, og

det er disse det er verdt å hegne om. Det

er ingenting i veien for at mange skoler,

innenfor den sentrale avtalen, kan drøfte

seg frem til ordninger som gir et bedre

arbeidsmiljø. Det er dessverre også slik at

for mange arbeidstakere er det minimumsrettighetene

en lever etter. Arbeidsdagen

oppleves som krevende og utfordrende,

• Arbeidstidsavtalen for lærerne, SFS 2213, ble fremforhandlet per 1.

mai 2006.

• Den viktigste endringen i den nye arbeidstidavtalen var

systemendringen.

• Sentrale rettigheter er erstattet av lokal frihet.

• Målene er å bedre læringsutbyttet for elevene og bedre arbeidsmiljøet

for lærerne.

• I perioden 2007 – 2009 skal det utarbeides lokale arbeidstidsavtaler i

den enkelte kommune.

• I 2010 blir arbeidstidsavtalen for lærerne tema i hovedtariffoppgjøret.

Bjarne Mohn Olsvold er nestleder i

Utdanningsforbundet Bergen

og mange sliter seg rett og slett ut. Denne

gruppen arbeidstakere ofres, dersom vi

ikke vinner kampen for en sentral avtale.

Et viktig spørsmål blir: Er det akseptabelt

for en fagforening å lage systemer der

noen få kan forhandle seg frem til goder,

mens andre vil få det verre? Svaret

må alltid være nei! Når det gjelder særavtalen

for arbeidstid, slik den sentrale

avtalen fremsår i dag, ligger det svært få

begrensinger for at en kan få gode ordninger

både for hver enkelt og for kollektivet.

Alle eksempler på forbedringer som

er kommet inn enten etter drøftinger på

skolene, eller som eksempler fra sentrale

tillitsvalgte i Utdanningsforbundet, ville

kunne blitt gjennomført i henhold til den

sentrale avtalen. Slik det ser ut så langt

vil altså mulighetene for avvik først og

fremst åpne for å få til ordninger som gir

et dårligere arbeidsmiljø for lærerne.

Er leksehjelp, elevsamtaler, studieverksted,

heldagsprøver, aktivitetsdager, kulturtilbud

og ekskursjoner undervisning?

Dette sentrale spørsmålet stiller bladet

Utdanning 27. april 2007. Før tariffoppgjøret

2006 var klargjøring og definisjon

av undervisningsbegrepet et av de områdene

Utdanningsforbundet stilte krav


om. Kravet ble ikke innfridd, og meldingen

fra sentralleddet var: ” Vi fikk det

ikke til sentralt, nå må dere prøve å få

det til lokalt”. KS og Utdanningsforbundet

var også enige om at partene lokalt

skulle prøve å avklare begrepet (fylkesinfo

17/2007). I de innledende drøftingene

med Bergen kommune om lokal

arbeidstidsavtale i Bergen tok vi utfordringen.

Vi stilte krav om definisjon av

undervisningsbegrepet, men kommunen

var ikke villig til å få en kommunal avtale

om dette. Per i dag er derfor Arbeidsrettens

dom av 2002 retningsgivende for

undervisningsbegrepet. I Bergen ser vi i

mange tilfeller at denne ikke praktiseres

slik vi tolker den. Vi blir i det videre arbeidet

nødt til å tviste praksisen vi mener

er i strid med dommen, dersom vi skal

fortsette arbeidet med å definere undervisningsbegrepet.

Konsekvensen av

et uavklart begrep er at noen arbeidstakere

blir tapere. Mange steder fungerer

selvsagt også dette. Elevsamtaler er undervisning,

turer likeså. Problemet er at

dette ikke gjelder alle. Uten klare avtaler

og regler vil alltid noen tape. En fagforenings

jobb må være å sikre kollektivet og

de som i ulike situasjoner trenger det!

En annen problemstilling med lokale forhandlinger,

det være seg om lønn eller om

arbeidstid, er at vi skaper vinnere og tapere.

Det er en selsom opplevelse å sitte

på møter med tillitsvalgte fra ulike skoler

eller lokallag der resultater av lokale forhandlinger

legges frem. De som har oppnådd

gode resultater applauderes, mens

de som ikke har oppnådd så mye får en

opplevelse av å ha mislykkes. Er det slik vi

vil ha det i Utdanningsforbundet?

Noen sier at tiden for sentrale avtaler er

forbi. Utdanningsforbundet har tilsynelatende

gitt opp kampen om å bli overført

til statlige vilkår igjen. Tiden med lokal

lønn skal visstnok være kommet for å bli.

Jeg forstår godt at slike tunge systemer

kan være vanskelig å snu. Sannsynligvis

er det best å arbeide for at vilkårene i KS

området blir best mulig, og at de lokale

lønnstilleggene blir fordelt etter objektive,

etterprøvbare kriterier, fremfor å bruke

alle krefter på å reversere disse systemene.

Et sted går imidlertid grensen, i 2010

skal ikke arbeidstiden vår selges ut til det

enkelte arbeidssted. Her er det en sentral

avtale som skal gjelde! Det kan være en

grad av lokal frihet til å organisere hverdagen

slik det passer den enkelte skole, men

det skal være sentrale minsterettigheter i

bunn. De skal bestå av undervisningsplikt,

med et klart definert undervisningsbegrep,

det skal være en klart definert tid til

eget for- og etterarbeid, og det skal være

UFOINFO juni 2007

satt av tid til samarbeid, kvalitetsutvikling

og kompetanseutvikling

Utdanningsforbundet sentralt har fremdeles

forhandlingsretten i arbeidstidsspørsmålet.

Frem til 2010 er vi nødt til å

arbeide innenfor den avtalen som ligger

til grunn nå. Det betyr at vi må være forberedt

på tilsvarende prosesser til neste

år når det gjelder lokale drøftinger. Vi

må tørre å ha en politikk. Mange mente

Utdanningsforbundet Bergen gikk over

streken da vi, sammen med de tillitsvalgte

og medlemmene, utarbeidet en

politikk på arbeidstid. Vi har imidlertid

god samvittighet, og jeg kan love at vi

fortsatt skal ha en politikk, og at vi skal

utvikle denne politikken videre. Vi har en

klar målsetning, og et krav til oss selv,

at de tillitsvalgte skal få alle de verktøy

de trenger for å være klar for nye drøftinger

foran skoleåret 2008/09. Jeg har

forventninger om at Utdanningsforbundet

sentralt stiller krav om en sentral

arbeidstidsavtale i Hovedtariffoppgjøret

i 2010, og at resultatet også blir slik.

Hvis ikke håper jeg vi tør ta konflikten.

Dette er avgjørende for arbeidsmiljøet til

lærerne, men først og fremst venter jeg

meg at vi får støtte i de bruddene som

har skjedd lokalt i årets forhandlinger om

lokal arbeidstid. Det står om Utdanningsforbundets

troverdighet.


SKOLE

ledelse

Lille speil på

veggen der,

hvem er

best i byen

her?

av Olaug Borge,

leder seksjon skoleledere

Rektorrollen har i de senere årene

endret seg kraftig. Bergen kommune

har gjennomført flere vedtak som har

resultert i at en rekke oppgaver og

ansvar er delegert fra den sentrale

skoleadministrasjonen ut til hver en-

kelt skole. Det gjelder innenfor alle de

fire ledelsesområdene i skolen – pe-

dagogisk, personalpolitisk, adminis-

trativ og økonomisk ledelse. Selv nav-

net på lederstillingen er endret. I dag

er alle rektorer resultatenhetsledere.

Den nye tittelen sier det meste, re-

sultatene er blitt det viktigste målet.

Selvsagt skal skolene også levere re-

sultater. Det ønsker vi alle, ikke minst

det pedagogiske personalet. Vi vet

likevel at når en har med mennesker

å gjøre, er det en rekke resultater som

ikke lar seg måle. Dette ser det ikke

ut til at arbeidsgiver har tatt inn over

seg. Alle rektorene har nå målekort

hvor resultatene på; leseferdigheter,

UFOINFO juni 2007

grunnleggende realfagkompetanse,

digital kompetanse, elevenes læring,

kommunikasjon og brukermedvirk-

ning, foresattes opplevelse av triv-

sel, sosialt læringsmiljø, sykefravær,

medarbeidertilfredshet, medarbei-

ders oppdaterte kompetanse, trygt

arbeidsmiljø og økonomistyring blir

målt med røde, gule og grønne lys.

Skolene blir rangert på sykefravær

og økonomi, slik at skolene kan sam-

menligne seg med hverandre, og som

en på BOPP sa det: ”Få et spark bak.”

På økonomistyring deler arbeidsgiver

nå ut poeng for resultatene. Skalaen

går fra 0 til 6 poeng og bestemmer

fargen på lysene.

Vi må alle tåle å bli vurdert, også vi

ledere. Gjør vi en god jobb skal vi

anerkjennes for det, trenger vi opp-

følging skal vi selvsagt veiledes av

vår oppvekstrådgiver. Dette står i

lederavtalene våre. Det som er be-

kymringsfullt, er at fokuset på øko-

nomistyring ser ut til å være det som

vektlegges mest hos arbeidsgiver. Når

skolene blir rangert etter resultatene

på økonomistyringen, vil det kanskje

få leder til å vegre seg for å ta avgjø-

relser som kan medføre underskudd i

budsjettet. Dette kan igjen gå utover

arbeidsmiljøene rundt om på skolene.

Et personale som føler at de ikke får

den hjelpen de trenger til krevende

elever, kan lettere bli slitne, - kan-

skje sykemeldte - vikarer må settes

inn - vikarbudsjettet sprekker - 2-læ-

rerne må brukes som vikarer - en ny

klasse sliter - så er vil inne i en vond

sirkel, hvor leder blir presset mellom

krav fra arbeidsgiver og realitetene i

klasserommene. Det å havne nederst

på listen skal det både mot og sterke

skuldre til. Det står ingen steder på

målekortet at man har gjort en god

jobb, ja kanskje den beste, selv om

man får rødt lys på de målte resulta-

tene. Den vurderingen gjøres under

fire øyne sammen med oppvekstråd-

giver og forblir en godt bevart hem-

melighet.

At arbeidsgiver trenger et redskap

som forteller noe om hvordan det

står til ute i skolene, har vi stor forstå-

else for. Om metoden bør være røde,

gule og grønne lys stiller Utdannings-

forbundet i Bergen seg mer tvilende

til. Vi kan heller ikke se at speilingen

til andre skoler skal gi rektorene ny

motivasjon i jobben sin. Bopp har i

inneværende skoleår holdt kurs i en-

dringsledelse for alle resultatenhets-

lederne sine. Noe som ble påpekt

der, var at en leder måtte ikke sam-

menligne medarbeiderne sine, for det

ga ingen motivasjon. Det er nettopp

den type ledelse arbeidsgiver nå fører

overfor sine resultatenhetsledere. Ut-

danningsforbundet Bergen vil fortset-

te arbeidet med å få målekortene til

å bli et personlig anliggende mellom

resultatenhetsleder og arbeidsgiver.

Det tror vi vil gagne alle, ikke minst

miljøet ute på skolene.


SKOLE

ledelse

Ballonger, blott til lyst!

Mel. Jeg vil ha en blå ballong.

Jeg kan få en rød ”ballong”. (Nei, nei, nei)

En sånn derre fin ”ballong”. (Nei, nei, nei)

Uten hatt og nese på. (Nei, nei, nei)

Hva må jeg gjøre nå?

Jeg må styre mitt budsjett.

Følge med på alt og ett.

Komme opp på seks poeng.

De deles ut i fleng!

For innpå Rådhuset der sitter det mange ”små menn”,

som passer på om kanskje rektor bør få skjenn.

Her skal det stilles prognose, kom ei med rød tall!

Da kan jeg håpe på i beste fall…

At jeg får en gul ”ballong”. (Tja, tja, tja)

En sånn derre fin ”ballong”. (Tja, tja, tja)

Uten hatt og nese på. (Tja, tja, tja)

Hva må jeg gjøre nå?

Jeg må lukke dørene.

Aller helst og ørene.

Det nytter ei å banke på.

Her er’ke mer å få!w

For jeg må komme i pluss, aller helst slik jeg sa,

det nytter ikke gjøre andre glad.

Om der fins noen som trenger en voksenhånd til,

så må jeg gjøre slik de ”små menn” vil…

Hvis jeg vil ha en grønn ”ballong” (Ja, ja, ja)

En sånn derre fin ”ballong” (Ja, ja, ja)

En med hatt og nese på. (Ja, ja, ja)

Bør jeg ta min hatt å gå?

Olaug

UFOINFO juni 2007


8

BARNE hage

Når krav og

forventninger

ikke sam svarer

med lyst og evne

av Kristine Halvorsen og

Trond Øverli

Vi har mange barnehager i Bergen, og

enda fl ere førskolelærere. Alle har vi vår

3-årige førskolelærerutdanning, utover

det er vi ulike individer. Utdanningsforbundet

mener at det er høyskolene sin

oppgave å sile ut de studentene som helt

klart ikke er skikket til å jobbe i barnehage,

høyskolen må foreta en såkalt skikkethetsvurdering.

Dette gjøres som regel

i samarbeid med øvingslærerne.

UFOINFO juni 2007

De som slipper gjennom nåløyet er da pr

defi nisjon skikket til å jobbe i barnehage.

At nåløyet kanskje kan være for stort enkelte

ganger, er et annet problem.

Så skal man søke jobb!

Førskolelærere er mangelvare på markedet

akkurat nå, og vi har muligheten til å være

litt kresne i valg av arbeidssted. Noen barnehager

er fl inke å fortelle om krav, forventninger,

satsningsområder og spesielle forhold i

utlysingsteksten. Dessverre er altfor mange

barnehager lite fl inke til dette. Utlysingsteksten

er en fi n måte for barnehagen å profi -

lere seg på, det er den som forteller potensielle

søkere at ”Dette er vår barnehage”!

Når du søker jobb, bør du tenke gjennom

hva som er dine interesser og kompetansefelt.

Let litt, prøv å fi nne en barnehage som

matcher deg og dine egenskaper.

Konsekvensene av å havne i feil barnehage

kan bli store, både for deg og din

arbeidsgiver. Det er demotiverende og lite

utviklende å bli tvunget til å jobbe med

fagfelt som man ikke interesserer seg for,

og man klarer ikke å yte sitt beste. I en slik

situasjon klarer man heller ikke å oppfylle

arbeidsgiver sine krav og forventninger.

På sikt kan man miste selvtilliten og

arbeidsgleden. Dette er en uholdbar

situasjon for både arbeidstager og arbeidsgiver.

Det kan utvikle seg til stygge

personalsaker, og barnehagen og eier

bruker ufattelig mye tid og resurser på å

veilede og følge opp arbeidstakeren.

Mye av dette kan unngås dersom barnhagene

blir fl inkere til å fortelle om seg selv

og satsningsområdene sine allerede i utlysingsteksten.

Da får man rett person på

rett sted, til glede og nytte for alle parter!

Den nye rammeplanen har tydeligere mål

på de enkelte fagområdene, kanskje vi førskolelærer

også må bli fl inkere til å tenke

kompetanse innen fagene, slik skolen og

lærerne gjør. Bruk litt tid på å fi nne hvor

du har din styrke, hva du brenner for, og

hvor du ønsker å utvikle deg videre. Da er

sjansene for å havne i en personalgruppe

som passer deg, hvor dere utfyller hverandre

og kan vokse sammen, mye større!


UFOINFO juni 2007

BARNE

Hvilket

hage

utbytte er viktigst?

av Kristine Halvorsen og

Trond Øverli

Dere har sikkert fått med dere nyhetsoppslagene

i det siste om barnehageeiere

som tjener millioner på

barnehagedrift. Takket være sjenerøse

tilskuddordninger og kreativ regnskapsføring

ser vi at stadig fl ere barnehagemillioner

går rett i lommen til

private barnehageeiere. Mer enn 80

% av tilskuddene er rene offentlige

midler som faktisk kan sees på som

bruk av mine og dine skattepenger!

Det er fristende å tro at dette er et resultat

av en bevisst og ønsket politikk

for å nå målet om full barnehagedekning.

Det er sterke politiske krefter

som styrer denne utviklingen. Politisk

prestisje tvinger kommunene inn i et

vanvittig utbyggingstempo, og det

står ikke på penger for at dette skal

skje fort nok.

Finansieringsordningene handler stort

sett om å få ulike tilskudd fra det offentlige

pr. plass, og således har mange

aktører laget seg store barnegrupper

med dårlig grunnbemanning for

å få størst mulig økonomisk effekt.

Enkelte barnehager har 20 til 30 %

dårligere totalbemanning enn andre

som driver etter Bergen kommunes

egen bemanningsnorm på 3 voksne

pr 18/9 barn. Kommunen som har

ansvaret med å føre tilsyn etter lovens

intensjoner har ingen kriterier for totalbemanning

i sine tilsynsrunder, og

er således medvirkende til at denne

utviklingen fi nner sted.

Ingen har hittil kunnet gi oss god

argumentasjon på at 20 -30 % dårligere

bemanning kan tilby like god

kvalitet som andre. For oss er dette

en enkel logikk. Et viktig kriterium for

kvalitet er å ha tilstrekkelig bemanning.

Først og fremst er en kvalitetsmessig

god barnehage avhengig av

god pedagogdekning. Men det vil

nytte lite dersom man ikke har nok

bemanning ellers i forhold til antall

barn. Det handler om opplevelsen av

trygghet, at barna opplever at de blir

sett, og at de voksne faktisk har tid

til det enkelte barn. Det er kvalitet i

våre øyne.

Det tjenes med andre ord store penger

på antall barn og lavere lønnskostnader

på bemanning. Gjennom kreativ

regnskapsføring blir overskudd usynliggjort,

og eier henter ut store utbytter

fra midler som kunnet kommet

barnehagen til gode i form av f.eks

øket totalbemanning og satsing på

kompetanseutvikling for personalet.

Det er derfor naturlig å spørre seg

om dette en sunn utvikling, og om vi

trenger strengere regler og lovgivning

når det gjelder fi nansiering og bruk

av barnehagemidler.

Hvorfor ikke jobbe for at de samme

reglene som gjelder for private skoler

også skal gjelde for barnehagesektoren?

Friskoleloven gir et forbud mot

å ta ut utbytte og pålegger eier å la

pengene bli stående i bedriften.

Vi må for ordens skyld legge til at det-

te ikke er gjennomgående for alle private

barnehager. De fl este er erfarne

og idealistiske aktører med barnas utbytte

i fokus. Det er likevel noen som

peker seg ut når vi retter fokus mot

økonomisk utbytte og spesielt når vi

ser en kobling opp mot problemer

med slitasje på bemanning. Således

skapes det et feilaktig inntrykk av en

pengegrisk privat barnehagesektor.

Vi har tro på at dette vil jevne seg noe

ut over tid. Markedskreftene er brutale

sådan. De som gir et underbemannet

eller ”tvilsomt” barnehagetilbud

risikerer å tape i kampen om barna

når foreldre i større grad kan velge.

I tillegg vil kampen om den samme

arbeidskraften gjøre at søkere vegrer

seg mot å ta imot stillinger der arbeidsvilkårene

åpenbart er dårligere

enn hos andre. Det er derfor grunn til

å tro at barnehager som ikke ”leverer

varene” muligens ikke vil ha livets

rett når vi snart nærmer oss målet om

full barnehagedekning.

Vi tror at barnehageeiere som satser

på barnas utbytte, vil få foreldrenes

og arbeidstakernes gunst i videreutviklingen

av en barnehagesektor som

har høy kvalitet!

9


10

fra lov og avtaleverk . . .

Hordaland fylke innfører fra neste år den såkalte digitale skole, herunder altså en ordning med gratis pc for elevene alt fra

høsten av. Bergensskolene skal innføre ”It’s learning”. Ny teknologi er bra, men krever store ressurser. I en tid med ivrige

sparekniver i kommuner og fylker må vi selvsagt spørre om det som trengs er på plass: Infrastruktur, informasjonskapasitet,

opplæring og folk til å drifte systemene.

I Hordaland har de fire såkalte SIKT-skolene vært med i et prøveprosjekt. Fylket har ikke evaluert prosjektet, men en under-

søkelse de tillitsvalgte på SIKT-skolene gjennomførte, viser at dette 1) krever mye ressurser og 2) representerer et betydelig

merarbeid for lærerne.

Konsekvensene for arbeidstid og arbeidsmiljø er derfor potensielt svært store. Som i resten av arbeidslivet blir skillet mellom

arbeid og fritid mer utvisket. Det blir derfor uakseptabelt dersom arbeidsgivere presser mot mer arbeid på arbeidsplassen,

mens teknologien på sin side øker arbeidsmengden utenom åpningstidene. Siden også grunnskolene i Bergen står overfor

den samme digitale utfordring, kan vi kanskje ta med noen momenter som gjerne glemmes i all fremtidsoptimistisk lovprising

av den nye teknologiens muligheter:

UFOINFO juni 2007

Litt om digitalisering

• Ekstraarbeid av tekniske årsaker. Bare implemen-

teringfasen i seg selv øker arbeidsmengden drama-

tisk. Dessuten øker også det daglige undervisningsar-

beidet, særlig merarbeidet i forberedelsesfasen. Planer,

oppgaver, presentasjoner, evt,. back-up dersom teknik-

ken svikter. Alt dette tar tid.

• Økt elevkontakt uavhengig av tid og rom: Lærere

flest har valgt yrket sitt av entusiastiske grunner og vil

helst ikke nekte elever kontakt, altså vil mange arbeide

mer enn før, også etter skoletid.

• Teknikk eller didaktikk? I de siste årene har det i

mange forsøk vært teknikken som avgjør pedagogikken,

og ikke omvendt. Det er den pedagogiske eller didak-

tiske grunnsituasjonen (lærer, elever, fagstoff) som skal

bestemme bruken av digitale verktøy, altså etter lærernes

profesjonelle vurderinger.

• Mindre ulikhet? På minussiden kommer også at noen

elever bruker teknologien til andre formål enn læring.

(prøvejuks med mobiltelefon er for eksempel ikke noe

av Jon Severud, leder utvalg VGO

ukjent fenomen). Digitalisering kan bidra til utjevning av

forskjeller, men en ser for eksempel også tendenser til

fordobling av konsentrasjonsproblemer (se ut vinduet og

windows), Elever bruker teknologien utenom skoletid på

ulike måter. Barn og unge fra møblerte hjem ligger alt

langt framfor andre som ikke har opparbeidd seg god

lesekompetanse og mange leseerfaringer, og avstanden

øker lett når annen teknologi forsterker skillet.

• ”Gangs menneske i heim og samfunn”? Tenden-

sene til instrumentell tenkning i læreplanene, en indivi-

dualistisk markedsideologi (tilpasset opplæring er ikke

noe entydig begrep) og digital teknologi kan svekke

samhandlingsaspektet og danningsspørsmålet.

• Plattformen er det som står igjen når toget er

gått, sier en kjent vits. LMS (Learning Management Sys-

tems som It’s learning) er i utgangspunktet utviklet for

administrasjon, og ikke pedagogikk. Teknologien kan

altså legge til rette for mer kontroll og overvåkning. Det

er opp til oss å bruke teknologien som et frigjørende di-

daktisk verktøy i det pedagogiske arbeidet.


fra lov og avtaleverk . . .

• Orwell og byråkrati eller pedagogisk mangfold?

Et nasjonalt kvalitetsvurderingssystem med nasjonale

prøver, store og dyre undersøkelser som lærer- og elevin-

spektørene, ulike brukerundersøkelser, og elevevaluering

av lærere kan ganske sømløst tilpasses LMS og digitale

styringssystemer. Med andre ord: Tidens dominerende,

men ofte kortvarige og svakt pedagogisk forankrete

trender kan bygges inn i selve infrastrukturen. Hvis dette

faller sammen med ny en fysisk arkitektur bygd på ”ny

pedagogikk” uten medvirkning fra lærerne, er vår profe-

sjonelle autonomi truet.

BT-oppslagene om vikarsituasjonen i den videregående

skolen avslører at mange elever ikke får den undervisning

de har krav på når lærerne er borte, for eksempel i forbindelse

med kurs. Problemstillingen er slett ikke ny, tvert

imot; Utdanningsforbundet har ved hver eneste budsjettbehandling

de siste årene påpekt dette i våre budsjettuttalelser,

og undersøkelsen som Elevorganisasjonen i

april gjennomførte på skoler, viste som ventet

at vikarsituasjonen i de videregående skolene er

uholdbar. Denne situasjonen er ikke ny, men får enda mer

dramatiske utslag nå når Kunnskapsløftet implementeres.

For det første ligger Hordaland fylke langt under landsgjennomsnittet

for lærerdekning. Volumet av lærertimer er altså

allerede i utgangspunktet for lavt, og bruken av lærerløse

timer er svært høyt i fylket vårt. I 2006 lå Hordaland 24,8

millioner under nasjonalt anbefalt minstenorm. Dette tilsvarer

omtrent 1 ekstra stilling på hver skole.

For det andre krever innføringen av Kunnskapsløftet og digitaliseringen

en omfattende kursing og etterutdanning. Vi

har bedt opplæringsavdelingen om å synliggjøre behovene

når man utarbeider budsjettene og påpekt nødvendigheten

av å sette av midler til økte vikarutgifter. Dette har man ikke

vist vilje til. Tvert imot fikk Fylkesutvalgets medlemmer på

møtet 24.mai seg forelagt en ”melding” der hovedformålet

Fakta:

Vikarsaken

UFOINFO juni 2007

Uklar finansiering av pc’er til elever kan bli et pressmiddel

i retning av å erstatte lærebøker med digitale

læremidler. 18 av fylkene i Norge har gått sammen

om å utvikle NDLA (Nasjonal digital læringsarena)

og fått store offentlige tilskudd til det. Hva dette

innebærer for forlag, lærebokforfattere og lærere,

er foreløpig uklart, men dersom det nå blir mellomleddene

(skoleeierne) som avgjør hva som skal

brukes av læremidler, kan lærerne miste kontrollen

over valg av læremidler.

ser ut til å være å bagatellisere problemet. Det vitner om

svært dårlig kommunikasjon mellom Opplæringsavdelingen

og elever og lærere som har sitt arbeid i skolen.

Vi får nemlig fortsatt bekymringsmeldinger fra skolene om

situasjonen. For eksempel vegrer noen lærere seg for å delta

på kurs fordi elevene ikke får skikkelig oppfølging og nødvendige

vikarer. Dette betyr en undergraving av reformen,

og er et alvorlig hinder for arbeidet med å redusere frafallet

i videregående skole. På grunn av utilstrekkelig midler til

drift ha en del skoler overført lønnsmidler til drift, noe som

forsterker problemene.

Fylkesrådmannen skal nå i gang med arbeidet fram mot

neste års budsjett. Her må volumet på lærertimer betydelig

opp, og det må tas høyde for de økte vikarbehovene neste

år. Politikerne bør utfordres foran neste års lokalvalg, både

av lærerne, elevene og foreldrene. Det er ikke nok å konkurrere

seg imellom om hvem som har de største visjonene for

fremtiden. Vi må vite hva partiene helt konkret har tenkt å

gjøre med en situasjon som ikke er holdbar, og som rammer

elevene så hardt som Elevorganisasjonens undersøkelse indikerer.

Det er valg til høsten og all mulig grunn til å følge

nøye med på hva de politiske partiene konkret gjør i forhold

til de store utfordringer skolene i Hordaland står overfor.

11


fra lov og avtaleverk . . .

Nye sykefraværsregler fra 1. mars

innebærer en tydeliggjøring av ansvar

og en tettere, raskere og mer forplik-

tende dialog mellom arbeidsgiver og

arbeidstaker.

For arbeidsgiver medfører endringene

i arbeidsmiljøloven og folketrygdlo-

ven større forpliktelser når det gjelder

tilrettelegging og oppfølging av syk-

meldte. For arbeidstaker innebærer

endringene en større medvirknings-

plikt.

Det stilles nye krav til mer aktivitets-

orienterte tiltak tidligere i sykmel-

dingsperioden, og det gis bedre mu-

lighet for kontroll og sanksjoner.

Bedre tilrettelegging

De nye reglene for sykefravær har

ikke til hensikt å presse folk som

er for syke til å jobbe. Hensikten er

å hjelpe arbeidstakere med ulik ar-

beids- og funksjonsevne, slik at ikke

fl ere enn nødvendig faller ut av yrkes-

livet. Dersom medarbeidere blir syke,

skal arbeidsgiver følge opp og legge

til rette, slik at de raskest mulig kan

komme helt eller delvis tilbake i ar-

beid igjen. Arbeidstilsynet skal bidra,

både med veiledning og kontroll.

1 UFOINFO juni 2007

Nye sykefraværs regler

fra 1. mars

Resultat av Sykefraværsutvalget

Lovendringene er ett av resultatene

av Sykefraværsutvalgets arbeid som

ble lagt fram i november 2006. De

er en presisering av tidligere lovend-

ringer og i tråd med Intensjonsavtale

om et mer inkluderende arbeidsliv

2006 - 2009. Unio, hovedorganisa-

sjonen som Utdanningsforbundet er

med i, deltok i forarbeidet til de nye

reglene.

Unio vil legge ut en felles brosjyre la-

get av arbeidslivets parter og staten

på sine nettsider i nærmeste framtid.

Brosjyren vil også bli sendt ut til Ut-

danningsforbundets fylkes- og lokal-

lag.


fra lov og avtaleverk . . .

Lønn i ferietiden

første

yrkesår

Retten til full lønn i ferietiden første

yrkesår er videreført i HTA kap. 1, pkt.

7.3, 5. ledd, men det er gitt nye kri-

terier for slik utbetaling: samlet opp-

tjente feriepenger (også hos annen

arbeidsgiver) må være mindre enn full

lønn, ansettelsen må gjelde for minst

ett år og både faglig og pedagogisk

utdanning må være fullført.

Full lønn ved

gjeninntreden

Tidligere bestemmelse om rett til full

lønn i ferien første sommer etter gjen-

inntreden etter diverse permisjoner er

endret, og gjelder nå kun gjeninntre-

den hos samme arbeidsgiver etter

studiepermisjon med delvis lønn eller

uten lønn.

Pause­ og spisetid

i skolen

Ifølge SFS 2213 inngår spisetid og

nødvendig pausetid i arbeidsplanfestet

tid (1300/1225 timer på hhv barne- og

ungdomstrinnet), og spise-/pausetid

inngår dermed også i de 37,5 timene

i den 39. skoleuken, da 39. uke er en

del av de 1300/1225 timene.

På skoler som har praktisert 40-timersuke

i den 39. skoleuken, må lærerne få

kompensert denne overtiden enten ved

at arbeidsplanen reduseres med 2,5 timer

før skoleslutt eller at det utbetales

overtidsgodtgjørelse for 2,5 timer.

Videreutdanning

og

innplassering

i ny kode i

skolen

I vedlegg 6 til Hovedtariffavtalen i KS

står det følgende:

”Videreutdanning

Tilfredsstiller en lærer/adjunkt/lektor

som har tatt tilleggsutdanning, kravene

til å bli innplassert i en ny stillingskode,

skal dette skje med virkningstidspunkt

fra det tidspunkt vedkommende har

gjennomført tilleggsutdanningen. Ved

innplassering i ny kode beholdes tjenesteansienniteten

og lokale lønnstillegg

gitt i tillegg til tidligere minstelønn”.

Merk at ved videreutdanning som medfører

innplassering i ny kode, skal lønnsansienniteten

ikke beregnes på nytt, og

alle lønnstillegg som er gitt ved lokale

forhandlinger, skal beholdes og kommer

oppå minstelønnen i den nye koden.

UFOINFO juni 2007

Utbetaling av

feriepenger til

undervisningspersonalet

Tidligere fikk undervisningspersonalet

utbetalt både lønn for juli og feriepenger

i juni måned. Bestemmelsen

i Hovedtariffavtalen ble imidlertid

endret ved lønnsoppgjøret i 2006,

slik at ordningen som hele tiden har

vært gjeldende for andre kommunalt

tilsatte, nå også gjelder for undervisningspersonalet.

Det innebærer at

undervisningspersonalet denne sommeren

får utbetalt feriepenger minus

5 (6 for de med ekstra ferieuke) ukers

lønnstrekk i juni, og så utbetales

det ordinær lønn den 12. juli. (Feriepengene

erstatter lønnen i de 5 (6)

ukene, derfor lønnstrekket).

Merk: Undervisningspersonale som

skal gå av med pensjon, bør fremdeles

ta ut pensjon fra 1. juli – de skal

i så fall få tilbakebetalt lønnstrekk

for ikke avviklet ferie. Opptjente feriepenger

for 2007 skal også utbetales.

De som tar ut 6. ferieuke før 1.

juli, blir selvfølgelig trukket i lønn for

denne uken.

1


fra lov og avtaleverk . . .

Fra timelønn til

månedslønn i

skolen

I SFS 2213 punkt 1.3 under Diverse bestemmelser, finner

vi følgende:

”Arbeidstakere tilsatt for 1 måned eller mindre godtgjøres

med timelønn. Arbeidstakere tilsatt for mer enn 1 måned

godtgjøres med månedslønn. Arbeidstakere i timelønnet

stilling går over til månedslønn etter mer enn 1 måned sam-

menhengende tjeneste”.

Avtalen skal tolkes bokstavelig. Timelønnet lærer går over

til månedslønn etter 1 måned sammenhengende tjeneste.

Fordelen er at man da får lønn også for dager som etter sko-

leruten er elevfrie. Det skal utbetales lønn for den avtalte

stillingsstørrelse i den avtalte periode. Eventuelle utvidelser

av stillingsstørrelse eller perioder, justeres etterskuddsvis.

(Referat fra drøftingsmøte med Bergen kommune 08.12.05,

sak 63/05).

Vi får fortsatt henvendelser fra medlemmer (vikarer for

sykmeldte) som går i timelønnet stilling sammenhengende

i mer enn 1 måned, men som ikke får månedslønn. Det

er viktig at det enkelte medlem og skoletillitsvalgte følger

nøye med på dette.

Timelønnet lærer har ikke arbeidsplikt i de timene av ar-

beidsplanfestet tid som ikke er undervisning. Hvis arbeids-

giver ønsker at den timelønnete læreren skal delta også i

disse timene

(f eks på planleggingsdager), skal dette godtgjøres særskilt

med timelønn, formel: Årslønn/1950.

1 UFOINFO juni 2007

4­årsregelen i

Arbeidsmiljøloven

(AML)

I AML § 14-9 (5) står det at

”For arbeidstaker som har vært sammenhengende midlerti-

dig ansatt i mer enn fire år, kommer reglene om oppsigelse

av arbeidsforhold til anvendelse”.

Gunnar Hagen er org. sek. i

Utdanningsforbundet i Bergen

Dette gjelder også vikarer. På det tidspunkt vedkommende

passerer 4 år sammenhengende tjeneste, blir vedkommende

automatisk fast ansatt (uten utlysning og uten tilsettings-

prosess) i den stillingsprosent han/hun har på det tidspunk-

tet. Det tolereres avbrudd mellom to ansettelsesforhold på

minst 14 dager (1 måned i staten). Det vil bero på en total-

vurdering av ansettelsesforholdet og begrunnelsen for av-

bruddet, om kravet til ”sammenhengende” er oppfylt eller

ikke. Lov- og avtalefestede permisjoner (sykdom, svanger-

skap mv) teller med som om vedkommende var i arbeid, da

slike permisjoner ikke avbryter ansettelsesforholdet.


fra lov og avtaleverk . . .

Fortrinnsrett for deltidsansatte

I AML § 14-3 (1) står det at

”Deltidsansatte har fortrinnsrett til utvidet stilling fremfor at

arbeidsgiver foretar ny ansettelse i virksomheten”, og i (2)

står det at ”Fortrinnsretten er betinget av at arbeidstaker

er kvalifi sert for stillingen og at utøvelse av fortrinnsretten

ikke vil innebære vesentlige ulemper for virksomheten”.

Fortrinnsretten gjelder ikke vikarer. Retten gjelder fortrinn

til tilsvarende stilling. Det er arbeidstakeren som må påbe-

rope seg fortrinnsretten innen søknadsfristen, og må være

villig til å ta hele den utlyste stillingen. Overtallige og ar-

beidstakere med redusert arbeidsevne har fortrinnsrett for-

an deltidsansatte. (Jf AML § 4-6 (2) og Bergen kommunes

personal- og arbeidsreglement pkt 14.5).

UFOINFO juni 2007

Pedagogisk leder og stedfortreder for styrer i

barnehagen

Etter det lokale oppgjøret i 2006 skal pedagogisk leder ha

et tillegg til lønnen på kr 18 000 pr år. Slikt tillegg gis også

til pedagogisk leder i spesialistkode 7710 og 7522.

Pedagogisk leder som er stedfortreder for styrer i barneha-

gen, skal ytterligere ha et tillegg til lønnen på kr 4 000 pr

år. Slikt tillegg gis også til pedagogisk leder i spesialistkode

7710 og 7522.

Det er nødvendig at du sjekker at du får disse tilleggene, da

vi fortsatt oppdager tilfeller hvor dette ikke er på plass.

Vil du være

oppdatert,

bruk nettsidene

våre!

www.utdanningsforbundet.no/bergen

1


LIKT &ULIKT

Skal fremtidens hoder bygges

I kommunens infoskriv ”Bergenseren”

mars 2007, presenteres kommunens

pedagogiske tanker for framtiden.

Her får vi vite at ”Satsingen på skole-

anlegg som nå gjennomføres, repre-

senterer derfor et endelig farvel med

fortidens skole, der mye av læringen

har vært basert på lærerens rolle ved

tavlen, bak kateteret, i et lukket klas-

serom, med elever som langt på vei

blir passive tilhørere.” Vi undrer oss

på hvorfor kommunen må ta i bruk

en slik ensidig beskrivelse av den pe-

dagogiske tilstanden i bergensskolen

i dag for å rettferdiggjøre sine egne

tanker om hvordan god pedagogisk

praksis skal være. I de neste 10 årene

skal det investeres 3000 millioner

kroner på skoleanlegg i Bergen. Vi

antar at grunnlaget for satsingen er

grunnet i store kunnskaper og solid

refleksjon, men sikre er vi ikke.

En skal ikke ha lest mye for å vite at

mye av suksessen i finsk skole nett-

opp er basert på noe av det som her

karikeres. Vi vet at finnene holder

på: 1 time, 1 lærer og 1 klasse. Vi

vet også at nyere forskning viser et

1 UFOINFO juni 2007

på fortidens pedagogikk

Av Grete Monsen og Øyvind K. Fredriksen, seksjon grunnskole

mye mer nyansert bilde av fortidens

pedagogikk. Et eksempel kan være

Peder Haugs uttalelse i Aftenposten

6.4.2007: Kateterundervisningen

blir vanligvis ikke sett på som tilpas-

set undervisning, men vi har sett at

mange lærere klarer å gjennomføre

det på en måte som treffer alle elev-

ene. Vårt første spørsmål blir da om

Bergen kommunes framstilling rett og

slett er grunnet i dens uvitenhet, eller

er hensikten å lette argumentasjonen

for sine pedagogiske grep. Vi kan

bare spørre!

Denne framtidens skole krever selv-

sagt også en framtidens pedagogikk.

Denne er beskrevet lenger nede i ar-

tikkelen og lyder slik: …Individuell

fordyping, forelesinger, samtalegrup-

per, gruppearbeid, prosjektarbeid,

kursrekker, individuelle veilednings-

samtaler, framføringer, større sam-

linger, arbeid i skolens medie- og

læringssenter.” Igjen undrer vi oss.

Ingen av de overnevnte arbeidsmåter

er ukjente eller på noen måte nye.

Det er velkjente arbeidsmåter som

har vært i bruk i bergensskolen nes-

ten siden tidenes morgen. Vi kjenner

deres fordeler og ulemper, og vi kan

ikke se at det åpne pedagogiske areal

på noen som helst måte forandrer

metodenes effektivitet, med andre

ord: Hvorfor blir dette framstilt som

nytt? Hvorfor blir dette knyttet til en

ensidig arkitektonisk utbygging? Er

det igjen uvitenhet eller er det et salg

av egne pedagogiske ideer?

Ideene bak denne ”nye” pedagogiske

satsing i Bergen er egentlig ikke ny.

Den er bygget på elementer hentet

fra amerikanske pedagoger, hvor de

yngste tankene ble lansert hos Trump

og Baynhams bok, Guide to better

schools fra 1961. Altså: Den ”nye”

pedagogikken nærmer seg 50 år.

I bergenske visjoner får denne peda-

gogikken sin form i: Åpne landskap,

varierende elevgrupper, ansvar for

egen læring, mapper, arbeidsplaner,

undervisningsteknologi og teamsam-

arbeid. I sin rendyrkete form, krever

denne pedagogikken store arealer.

Det må være åpne arealer, skjermete

arealer, fellesrom, spesialiserte rom,


LIKT &ULIKT

rom for konsentrasjon, rom for akti-

vitet, rom for felles fokus og rom for

individuelt fokus. De skolene som har

fått tilbygg etter denne modellen i

Bergen, har ikke denne romsligheten.

De har fått et stort læringsareal som

på langt nær er så fleksible som idea-

lene krever, noe som fører til at barn

må oppholde seg i store, åpne land-

skap når de burde hatt anledning til

stille konsentrasjon. Dette medfører

også at det foregår støyende aktivi-

teter i arealer hvor det skal være stille

arbeid. Resultatet av slike halvveis

gjennomførte utbygginger er at vi sit-

ter igjen med lite fleksible skolebygg

som egner seg for en type elever og

en type lærere.

Vår påstand er at mange elever får

problemer med å hente ut sitt læ-

ringspotensial i disse skolene, og at

mange lærere betaler en høy pris for

en variert pedagogikk i upassende lo-

kaliteter. I tråd med denne problem-

stillingen vet vi at det finnes lærere

i bergensskolen som har dager som

starter kl 08.00 og har oppgaver

knyttet til arbeid med elever fram til

kl 14.30 uten at de får avviklet noen

UFOINFO juni 2007

form for pause. Dette kan ikke være

kvalitetsfremmende. Vi spør oss hvor

lenge lærere kan makte slike arbeids-

dager. Skoleeieren må legge til rette

for at det er samsvar mellom den pe-

dagogikken som ønskes utøvd og de

rammebetingelsene man er prisgitt.

Dette er et område som har vært lite

problematisert, og vi mener at det i

utformingen av nye skoler og reha-

biliteringen av gamle, må holdes et

hovedfokus på sammenhengen mel-

lom bygningens utforming og skolens

innhold.

1


18

Er du over 62 år og vurderer AFP? I så fall inviterer Bergen

kommune deg til å gjøre en ekstra tjeneste for kommunen i

20% av arbeidsuken: Alt fra å gå tur med en pensjonist til å

drive arbeid i kommunale parker. Foreløpig er denne ”eksklu-

sive” rettigheten bare forbeholdt noen få og utvalgte, nærmere

bestemt 8-10 ansatte. Bonustid kalles dette, og er et av Bergen

kommunes seniorpolitiske tiltak. Vi har fått en del reaksjoner

på tiltaket, alt fra latter og harselering, til sinne og frustrasjon.

Har vi egentlig rett på en seniorpolitikk? Vi har jo AFP -

ordningen enn så lenge, så her har vi faktisk en rett til å

redusere arbeidstiden, eller å gå helt av med pensjon. Men

AFP er en relativt dyr ordning, både for den enkelte som går

ganske mye ned i lønn, og for arbeidsgiver som må betale

en stor andel av ordingen. Å bruke positive virkemidler for

UFOINFO juni 2007

Seniorpolitikk takk!

av Grete M. Ingebrigtsen

å motivere folk til å utsette AFP vil altså skape en vinn

– vinnsituasjon.

Hovedtariffavtalen fra 2006 inneholder bl.a. denne for-

muleringen: ”Kommunen skal utvikle virkemidler for å

motivere arbeidstakere til å stå lenger i arbeid.” Dette har

mange kommuner forstått, og det er derfor vi leser og hører

om gode ordninger i kommuner rundt oss, for eksempel i

Kvinnherad og Askøy. Her er det snakk om både reduksjon

i arbeidstid uten tap av lønn, tilpasning av arbeidsoppgaver

og/eller ekstra bonus for hvert år man står i jobb ut over 62

år. Disse tiltakene er klare og positive signaler fra arbeids-

givere som er opptatt av å beholde arbeidstakere med høy

kompetanse og lang erfaring. Det handler om å føle seg

verdsatt! Når skal Bergen kommune komme etter?


Lokallaget i Utdanningsforbundet Bergen har star-

tet et klubbutviklingsprosjekt (KUPP). Målet er å

styrke klubben, og prosjektet er først og fremst

rettet mot medlemmene.

– Sats på klubben, arbeidsplassen er den viktigste arenaen i

Utdanningsforbundet. Det vedtok landsmøtet i Utdannings-

forbundet i høst, og det samme gjorde årsmøtet i Bergen

lokallag i fjor vår. Lokallaget i Bergen har nå gjort alvor av

vedtaket. Siden i høst har de forberedt KUPP, prosjektet ble

satt i gang nå i vår og skal vare fram til juli 2008. Etterpå

skal det grundig evalueres.

Tøffere å være klubbtillitsvalgt

Om bakgrunnen for prosjektet forklarer Bjarne Mohn Ols-

vold, nestleder i lokallaget i Bergen:

– Oppgavene for klubbene øker, og stadig flere beslutnin-

ger tas på barnehage- og skolenivå. Tilsettinger er delegert,

budsjettet gis i form av rammebevilgning og skal fordeles,

og lederne har fått økte fullmakter. Samtidig har den klubb-

tillitsvalgte liten tid til å drive klubbarbeid. Men dersom de

skal få mer tid, må det store midler til. Derfor har lokallaget

laget dette prosjektet, der lokallagsstyret bruker sine res-

surser for å styrke klubbene, sier Olsvold.

Han legger til at økt ansvar og oppgaver for tillitsvalgte

krever økt legitimitet blant klubbmedlemmene og at med-

lemmene er fagforeningsbevisste.

Bergen er det største lokallaget i Utdanningsforbundet,

med 450 klubber i kommunale og private skoler og bar-

nehager, skolefritidsordninger, pedagogisk-psykologisk tje-

neste, kommuneadministrasjonen, kulturskolen og en rekke

private bedrifter. De har vel ni frikjøpte tillitsvalgte og to

ansatte på lokallagskontoret.

KUPP i Bergen

Klipp fra Utdannningsforbundet.no, av Anne Marie Espås

Problemer i barnehagene

UFOINFO juni 2007

Bjarne Mohn Osvold forteller at grunnskoleklubbene nå har

kommet godt i gang med prosjektet. Det er åtte grunn-

skoler med, spredt over hele byen. I barnehagene har det

ikke gått like greit. Mange barnehager har ikke klubb, eller

klubben fungerer dårlig. Derfor har seksjonene vært nytt til

å begynne på nytt med utvelgelsen av barnehager.

– Oppstarten for barnehagedelen av KUPP vil forhåpentlig-

vis bli i høst. Vi foretat et nytt utvalg der vi satser på velfun-

gerende barnehager, for å kunne finne erfaringer som kan

brukes av andre klubber, sier Olsvold.

Klubbens rolle

Målet med prosjektet er å øke det enkelte medlems fag-

foreningsbevissthet. Det skal gjøre arbeidsplasstillitsvalgte

dyktigere i medbestemmelsesprosessene i forhold til ar-

beidsgiver og i organisasjonsarbeid. i klubben. Ikke minst

skal prosjektet bevisstgjøre klubben og klubbstyret i deres

rolle som støtte for den tillitsvalgte.

For å få til dette skal klubbstyrene skoleres. Styremedlem-

mene i lokallaget skal være tilstede på klubbmøter og sko-

lere klubbens medlemmer, og de skal gi veiledning til de

tillitsvalgte om saksgang i forhold til arbeidsgiver og innad

i Utdanningsforbundet. Det er et mål at skoleledere på de

aktuelle skolene skal være godt orientert om klubbprosjek-

tet.

Presentasjon for organisasjonsutvalget

Bjarne Olsvold og styremedlem Ragnfrid Llano presenterte

5. juni klubbutviklingsprosjektet for medlemmene i organi-

sasjonsutvalget i Utdanningsforbundet.

19


Jeg mener at . . .

Åse Opheim er pedagogisk leder i Skjoldtun barnehage

Det skjer stadig noe nytt og spennende i barnehagesektoren som det pedagogiske personalet

må jobbe med. Problemet blir at det er tidkrevende og den ubundne tiden strekker ikke lenger til.

Pedagogene i barnehagen skulle hatt mer planleggingstid i barnehagen sammen med de andre

pedagogene i tillegg til ubunden tid. Dette sikrer kvaliteten på jobben som skal gjøres.

I tillegg bør utdanningsforbundet sentralt presse politikernes fokus over på kvalitet og ikke bare på

antall plasser!

Mette Johnsen er lærer på Sandgotna skole

Jeg mener at det ikke er så kjekt å være i på jobb når temperaturen inne går opp mot 30 grader.

Ventilasjonsanlegget virker ikke og det er ikke mulig å åpne vinduene. Det er vanskelig å konsentrere

seg og arbeidsmiljøet blir dårlig.

Lars Håbrekke er rektor på Tunes skule

Rektorene i Bergen har vært på kurs og lært om innflytelsesteknikker. Vi har lært hvilke teknikker

som er lurt å bruke overfor våre medarbeidere. Det som kom lavest på denne listen og har liten

eller ingen effekt er følgende: Speiling mot andre, henvisning til formalia/regler og press og trusler.

Dette har vi altså blitt fortalt på kurs arrangert av Bergen kommune.

Hvorfor gjelder ikke dette også overfor enhetslederne? Enhetslederne blir nemlig gjennom BMS

speilet mot andre og ”hengt ut” med røde ”ballonger” når noe ikke er tilfredsstillende.(økonomi,

sykefravær, leseferdighet mm). De to andre teknikkene skal jeg ikke si så mye om, men formalia og

regler har vi vel mer enn nok av. Bytt ut BMS med rasjonell overtalelse, rådslagning og tilrettelegging!

Appeller til verdier og idealer og inviter til samarbeid! Da er sannsynligheten størst for å nå

frem til målet. Har vi blitt fortalt.

Birgitte Flom er styrer i Trollsteinen barnehage

Vi er spente på hva de nye fagsentrene i bydelene kan bidra med til barnehagene for barn med

spesielle behov. Det er viktig at de som ansettes har rett kompetanse og at ressursene er tilstrekkelig

for å kompensere for eventuelt sykefravær i fagsentrene. Slik kan vi bli mer sikker på at barna

får den hjelpen de har krav på.

Anders Pedersen er lærer ved Skjold skole

Jeg mener at Bergen kommune ved å legge ned samlingsstyrerfunksjonene i skolen, direkte er med

på å gi elevene et ringere undervisningstilbud. Arbeidsgiveren forventer at oppgavene skal utføres

som før uten den økonomiske godtgjøringen for det ekstra arbeidet det utvilsomt er. Tilretteleggingen

som ligger i det arbeidet samlingsstyrene utfører, er med på å gjøre at vi kan drive og utvikle

pedagogisk virksomhet. Hvis arbeidsgiveren opprettholder sitt syn på samlingsstyrerfunksjonene

vil det pedagogiske tilbudet på skolene i sakens natur bli dårligere. Og hvem er tjent med det?!

Si din mening til bergen@utdanningsforbundet.no

More magazines by this user
Similar magazines