Navn: Roy Inge Eilertsen Sted: Sandsletta, Lofoten Yrke: Gårdbruker ...

Hertugen av
Noas ark
Navn: Roy Inge Eilertsen
Sted: Sandsletta, Lofoten
Yrke: Gårdbruker, kokk, foredragsholder, Oppmuntringsdepartementets generalkonsul for Nordområdene
Aktuell: Ønsker å bidra til ny virksomhet på gårder og i lokalsamfunn
58-60NL8-09.indd 58 23.04.09 19.25

TEKST OG FOTO: HELLE CECILIE BERGER
helle.berger@tunmedia.no
Hadde syndfloden slått inn over verden,
og noen hadde funnet på å putte Roy
Inge Eilertsen og gården hans Elvebakken
inn i Noas ark, ville livet på jorda
blitt rekonstruert i de første minuttene
etter at Roy Inge hadde satt foten på tørt
land igjen.
Det er to åpenbare grunner til dette
faktum. For det første er artsmangfoldet
på Elvebakken omfattende. Det er mulig
å treffe hester, nordlandsfe, villsau, villsvin,
minigris, ender, kaniner, chinchilla
og hund. For det andre er Roy Inge et
oppkomme av påfunn og gode ideer.
Alltid med tanke på hva som er best for
gården og nærmiljøet.
En gårdsdrift blir til
Livet som gårdbruker startet da Roy
Inge sa opp en godt betalt jobb som
anleggsingeniør, utdannet seg til kokk
og kjøpte et nedlagt småbruk i Lofoten
sammen med samboer Anne Hansen.
Antakelig var det etter at gården var
anskaffet, at Roy Inge startet å titulere
samboeren som «hertuginna».
Eneste problemet var at tradisjonell
drift ikke kunne bære seg økonomisk.
Gårdsdrifta var lagt ned i 2003, og tilbake
sto tomme innredninger og siloer.
At drifta kom i gang igjen, skyldtes et
impulskjøp av Roy Inge. Han forelska
seg i fem kopplam og ble fort enig med
saueeieren om en handel. I mangel av
annen transport ble dyra dytta inn i baksetet
på Golfen og kjørt hjem til Elvebakken.
Da samboeren Anne kom hjem,
sto Roy Inge og rengjorde baksetet.
– Jeg sa til «hertuginna» at jeg hadde
kjøpt meg «plænkleppera, og at de ikke
va heilt tætt», forteller Roy Inge om samboerens
første møte med kopplamma.
Utfordringa var at dyra måtte ha flaske
tre ganger om dagen, og at Roy Inge
og Anne var ledere for Laukvik-dagene.
Takket være at mora til Roy Inge tok på
seg hasteoppdrag som matmor, unngikk
kopplamma slakteriet. De små pelsdottene
var så henrykte at de stakk inn i stua
til mora og spiste opp alle potteplantene.
I dag
,,
har bølingen på Elvebakken vokst
til 30 villsau.
Jeg
har kjøpt meg
’plænkleppera, og de
var ikke heilt tætt’.
– Etter kjøpet av kopplamma, fant vi
på å gjøre mer ut av det, nemlig og drive
gårdsdrift. Etterpå tok det helt av, smiler
Roy Inge.
To hester ble kjøpt inn fra en oppdretter
i Hadsel, og to ble berget fra å havne
på slakteriet. Fire villsvin, tre hunner
og en hann ble kjøpt fra en oppdretter i
Troms. Ikke lenge etter tok oppdretteren
kontakt og tilbød samboerparet resten
av villsvina.
– Dyra var mannevonde og glefsa og
beit etter folk, og en av dem var blind
på det ene øyet, forteller Roy Inge.
Men dyra var gratis, og Roy Inge
samla dem sammen og kjørte dem hjem
til Elvebakken.
Siste skudd på dyrestammen har vært
innkjøp av ei drektig ku og kvige av
rasen nordlandsfe. Tanken er å starte
iskremproduksjon av melka fra dyra.
Nordmenn er glade i is, og hver og en
av oss spiser 13 liter is i året. Roy Inge
kom over en gårdbruker i Telemark som
laget iskrem av melka fra telemarksku,
og bestemte seg umiddelbart for å dra
på studietur sørover.
– Jeg la ut om ideen til «hertuginna»,
og i lag fór vi til Telemark for å lære om
iskremproduksjon, sier Roy Inge.
– Vi har sett på produksjonsutstyr, og
avtale om kjøp er gjort. Planen er å gjøre
om fôrlager og melkerom til produksjonsrom.
Etter kalving i januar er besetningen
økt til tre, og melkeproduksjonen er i
gang. Men en ugrei jurbetennelse på
kua holdt på å velte nysatsinga. Penicillin
ble prøvd, uten at dyret ble bedre.
Til slutt ble en kinesolog hyret inn, og
etter behandlingen ble kua frisk.
Tenk nytt
For å tjene penger på gården, var Roy
Inge avhengig av å tenke nytt. Broren
Nils-Remi hadde allerede gitt opp tradisjonell
drift på gården.
– Bondeyrket må endre kurs minst
en gang per generasjon, det er nødvendig
for å overleve. En må være klar til
å prøve noe nytt, ellers blir energi, pågangsmot
og kapital brukt opp før en til
slutt «træff væggen», sier Roy Inge.
Elvebakken drives i dag som besøksgård,
og folk betaler for å se dyra. Konseptet
kaller Roy Inge for «LivLand» og
kan sammenlignes med «Inn på tunet».
Det finnes åtte tiltaksplasser på gården
,,
for tilrettelagt arbeid og opplæring. «Liv-
Land» skiller seg ut fra den tradisjonelle
«Grønn omsorg»-tankegangen, med at
det ikke er noen produksjonskrav til
gården, slik som en tradisjonelt drevet
gård har. Eierne er gårdens aktivum og
fyller gården med aktiviteter. Roy Inge
ønsker å lage et nettverk av «LivLand»gårder.
Hans egen drift og ideer på
Elvebakken kan brukes som byggeklosser
for andre.
I tillegg driver Roy Inge restaurant.
Villsauen kommer godt med når kokken
og matkunstneren lager de flotteste
retter til gjestene sine.
Norsk Landbruk 8 • 2009
PROFILEN
Bondeyrket må endre
kurs minst en gang per
generasjon, det er
nødvendig for å overleve.
59
> > >
58-60NL8-09.indd 59 23.04.09 19.25

PROFILEN
– Jeg serverer villsau til forrett og
hovedrett, og snart iskrem til dessert,
sier han.
Alt på sauen brukes. Etter slakt selges
saueskinn og kjøtt. Roy Inge anslår at
han tjener 1 000 kroner per kilo. Penger
som kommer godt med i den videre
utviklingen av gården.
kunst i fjøset
Det neste prosjektet som beboerne
på Elvebakken håper å sette i gang,
er kunstgalleri og opplevelsessenter i
og rundt fjøset. Roy Inge har funnet
ut at folket vil ha kunst med kulukt,
derav spant ideen om et galleri i fjøset.
Sammen med to gårder fra Hadsel og
to gårder fra Vågan har han søkt om
å bli med i nysatsinga til Fylkesmannnes
landbruksavdeling i Nordland, «Fra
tomme fjøs til nærings- og kulturinstitusjoner».
Målet er å skape ny aktivitet i
gamle og tomme fjøs. Av andre kunstideer
Roy Inge spinner på om dagen,
er å stille ut en seks meter høy figur i
legoklosser, som en dame fra Lofoten
har laget av seg selv. Kreasjonen er laget
i gule klosser og er tenkt stilt ut i den
50 kubikk store siloen.
Populær foredragsholder
Tilfeldighetene ville ha det til at Roy
Inge kom i kontakt med Tom Åge
60
6 ytterpunkter
HvA LIkER du bEST?
Norsk Landbruk 8 • 2009
Myhren, som er oppmuntringsminister
i «Lucky Næroset» og en av initiativtagerne
til «Livsverkene», en nasjonal
utviklings- og oppmuntringsallianse for
lokal samfunnsutvikling. Tom har i flere
år holdt foredrag og kurs med idéutvikling
som tema, og mente at Roy Inge
hadde mer enn nok erfaring til å starte
opp med egne motivasjonsforedrag. I
etterkant er Roy Inge blitt en etterspurt
foredragsholder, der han inspirerer
tilhørere med historien om hvordan han
bygget opp sitt eget livsverk. Mottoet
han stadig innprenter tilhørerne er «bo
smått, tenk stort». At foredragene er
populære og virker oppmuntrende på
dem som hører på, er det liten tvil om.
– En gang jeg holdt foredrag, flirte ei
dame
,,
så «auan revna», forteller
Roy Inge.
Ei
dame flirte ’så
auan revna’.
Den stakkars dama hadde akkurat
vært igjennom en øyeoperasjon og lo så
mye av historiene til Roy Inge, at operasjonssårene
sprakk opp.
Økologisk Konvensjonelt
For EU Mot EU – Ønsker ikke å ta stilling
Hund Katt
Klassisk Rock
Syden Fjellet
Traktor ATV – helst tohjulstraktor
Foto: Asbjørn Vassbotn
GASS OG BREMS: Samboerparet på Elvebakken
virker som et godt team i utviklingen
av gården. Anne Hansen filtrerer bort de
mest høytflygende av Roy Inge Eilertsens
mange påfunn.
SYTOMETER: Roy Inge Eilertsen har montert
et «sytometer» på fjøsveggen, som måler
syting i peis (sytpeis). Under det siste, store
snøfallet på Østlandet måtte han sette opp
filter ved grensa til Trøndelag for å hindre
overslag på «sytometeret».
TOHJULSTRAKTOR: Roy Inge Eilertsen var
i fjor med på å starte Norsk Tohjulstraktorklubb
og er klubbens Præsident. Roy Inge
ledet an i paraden under fjorårets Sommer-
Melbu, der 15 tohjulstraktorer og fire veterantraktorer
stilte.
58-60NL8-09.indd 60 23.04.09 19.26