Nr 5 - NæringsRapport

nrapp.no

Nr 5 - NæringsRapport

RETUR: PB 1166, 9262 TROMSØ


Post@nnl.no tlf: 755 88180

NæringsRapport

ISSN 0801 - 0625 Løssalg kr. 40,-

NR. 5, 2005

0 5

9 7 7 0 8 0 1 0 6 2 0 0 2





Han har festet intetanende med

KGB-generaler i luksusbadstue på

Russlands ytterste utpost i øst.

Han har blitt kidnappet og forsøkt

ranet i svarteste Afrika. Men Johan

Petter Barlindhaug har alltid vendt

tilbake. Det gjorde han også da

konsernet hans vaklet på slutten

av 80-tallet. I dag storkoser han seg

som rikssynser og over at

Barlindhaug-konsernet går bedre

enn noen sinne. Møt Johan Petter

Barlindhaug i portrettet.

Side 32

Samarbeidspartner for din bedrift

Ta kontakt på telefon 77 60 60 89 eller www.fokus.no


Hovedprogrammet 2006

www.nnl.no

Nordnorsk

rikssynser

GRUNDIG

ØKONOMIANALYSE AV

SNØHVITEFFEKTEN

www.fokus.no


2

Dama som tenkte stort:

Så har også Inger Ellen

Nicolaisen, Nikita-kjedens

grunnlegger, skrevet bok.

Om seg selv. Det er ikke

uventet. Inger Ellen har

vært høyt profilert i medier

de senere årene, og

det er ikke ufortjent. Med

et særdeles dårlig utgangspunkt

i starten på

sin voksne tilværelse, så

har hun skapt et temmelig

enestående imperium,

som gjør henne temmelig

enestående i både norsk

og nordisk forretningsliv.

Tittelen på denne bokanmeldelsen

er skamløst stjålet fra hennes egen

bok. I et nøtteskall beskriver det

hennes forretningside. De aller

fleste av oss har nemlig behov for

frisørtjenester, om enn med varierende

intervaller (Unntatt Arne O.

Holm). Og behovet følger oss stort

sett fra vugge til grav, i alle fall

nesten. Og i en heftig samtale

med den senere ektefellen, Ivar,

formulerte hun faktisk det senere

Nikita-imperiets grunnleggende

idé. – Å skape et merkenavn

av en dagligdags tjeneste

alle jevnlig har behov for.

Det Inger Ellen Nicolaisen har

gjort er å tenke stort. Hun forsto

tidlig at en kjede av frisørbedrifter,

med felles regnskapstjenester,

innkjøp, markedsføring under ett

merkenavn ville kunne bli glimrende

forretning. Ideen er faktisk

så enkel at den er genial. Derfor

treffer vi på Nikita-salonger overalt

i Norge, og vil sannsynligvis

gjøre det over store deler av Europa

i årene fremover. Men la nå den

forretningsmessige suksessen ligge

litt, for Inger Ellen har skrevet

om seg selv, i en meget åpenhjertig

biografi, om barndommen, familielivet,

oppveksten og den nokså

sjokkerende opplevelsen det må

ha vært å bli gravid i en alder av

14 år. Det forandret livet hennes.

Selv forteller hun at hun uten

2 - NæringsRapport Nr. 5-2005

svangerskapet trolig ville tatt gymnas,

og vi kunne risikert at hun ble

advokat eller journalist, begge yrker,

som hun var fristet av. Men

ble, Gud skje lov gravid og fikk

en datter i en alder av 15, og ervervet

underveis egenskaper som

skapte en av de mest bemerkelsesverdige

forretningskarrierene vi

kan huske å ha

sett. Advokater

og journalister

har vi så menn

evig nok av her

til lands.

Derimot er genuine

grundere

PÅ DEN ANNEN SIDE

– Håret det veks jo,

ka e da problemet?

Åpenhjertig: Kunne blitt advokat eller journalist. Hun ble alenemor, forretningsimperium-grunder

og mangemillionær. Inger Ellen Nicolaisen forteller

om sitt liv i boken Drivkraft.

til de grader mangelvare.

Veien fra barnefødsel, og de

første famlende forretningsmessige

skritt i Misvær, med butikk for

barneklær og via jobb på Høyres

kontor i Bodø, så til Tverlandet og

den første frisørsalongen er kronglete,

men underholdende. Underveis

dukker det også

opp en mann i

hennes liv, og

hun får flere

barn. Men en

minst like viktig

baby i hennes

liv, er Nikita,

som skapes i

trengsel og

smerte. For

forut for suksessen

går

også Inger

Ellen, og

samboeren,

senere ektefellen,

Ivar,

seg på noen smeller. Det tok likevel

ikke motet fra dem. Kostelig

er beskrivelsen av en telefonsamtale

mellom Inger Ellen og

en bankmann som ble bedt om

å dra til helvete. Og underveis

erverves erfaringer, dyrekjøpte

erfaringer, om finansiering, lokalisering

av salonger, og konsepter

som fungerer eller ikke.

Og hun skriver mye om verdier,

erfaringer og stadig mer om forretningsfilosofi,

ledelsesfilosofi

og mål, makt og drivkrefter. Det

er hennes privilegium.

Mer interessant er imidlertid

skildringen av hennes og Nikitas

forhold til et litauisk barnehjem,

og starten på en humanitær stiftelse,

A Hand to Children. Den er

både sjokkerende og hjertevarmende,

og atskillig mer lesverdig

enn deltagelsen på TV-Norge.

Det er i det hele tatt i de delene

av boken der vi treffer Inger

Ellen i hennes verden og i hennes

private rom at vi liker henne best.

Ikke når hun bygger filosofier som

skal passe inn i slagord, eller motto

for bedriften. Boken har, talende

nok tittelen Drivkraft. I foror-

Mot alle odds: Å bli mor som 15åring

er ikke akkurat ønskedrømmen

for jenter flest. Men som ekte

nordlending snudde Inger Ellen

”uløkka”, og framstår i dag som et

kreativt og givende lederforbilde.

det loves det svar på spørsmålet

om det finns en oppskrift på suksess?

Rett nok er det mange gode

råd i boken, skildringer av fellene

det er lett å gå seg fast i, men noe

entydig svar på hva som skaper

suksess gir boken ikke. Derimot

får vi et artig portrett av en uvanlig

person og en sterk personlighet,

som nådde et mål om å etablere

50 Nikita-salonger i Norge

innen år 2000. Nå er målsetningen

blitt 500 salonger, og deretter?

5000? Ikke vet vi. Men vi vet at

hun bygger inspirasjonssenter i

hjembygda Misvær, dretter opp

hester og holder hund. Og hun

har flyttet hovedkvarteret til

Oslo. Det siste er trolig en tabbe.

Men det vil hun nok oppdage

selv. ■

Finn Bjørnar Hansen


I denne utgaven av NæringsRapport har

vi sett nærmere på effektene av Snøhvitutbyggingen.

Ikke uventet har vi funnet

at utbyggingen har vært en skikkelig økonomisk

vitamininnsprøytning på de største

lokalsamfunnene i Vest-Finnmark.

Samtidig vet vi at vi går inn i en ny epoke

med oljeleting i Barentshavet, dersom

våre myndigheter greier å hamre ut et

kompromiss som både tillater og stimulerer

denne virksomheten.

Oljeleting i Nord-områdene har vi hatt

i mer enn 25 år, men vi har foreløpig kun

Norne og Snøhvit å vise frem som konkrete

resultater. De er begge særdeles

lønnsomme produksjonsfelt. Brutto henter

produksjonsskipet på Norne opp oljeverdier

alene for mer enn 53 millioner

kroner, hver eneste dag, I tillegg kommer

gass som sendes sørover til Åsgard-feltet.

Når det gjelder Snøhvit vet vi at også

dette blir et særdeles lønnsomt prosjekt.

Norge er en ung oljenasjon. Først i

1970 ble det klart at vi sto overfor funn i

Nordsjøen som sikret oss enorme verdier

i mange tiår fremover. Først ti år senere

fikk oljevirksomheten lov til å krysse

grensen ved 62.breddegrad og begynne

letingen i nord. Fire år senere, i 1984,

ble Snøhvit funnet. Deretter tok det 18 år

før Stortinget godkjente utbyggingen. Det

skjedde i 2002. Men det var ikke Stortinget,

som var bremsekloss, men både

markedsutsiktene og lønnsomheten i prosjektet

ble livlig diskutert.

Vi er derfor vant til at ting tar tid når

det gjelder oljevirksomhet, og muligens

er også våre forventninger til hva

Barentshavet kan inneholde større enn

hva vi faktisk kan komme til å finne. Det

får vi leve med. Det vi ikke kan leve med

er at det kan befinne seg gigantiske naturressurser

under Barentshavet, som vi

ikke kan utnytte, fordi vi ikke fikk lov til

å kartlegge dem.

Det bringer oss til den politiske siden

av petroleumssektoren i nordområdene.

Vi har fått en ny regjering som har bestemt

at Barentshavet ikke skal åpnes før

det foreligger en konsekvensutredning av

oljeleting i dette havområdet, og denne

er tilbørlig drøftet i regjeringen. Om regjeringen

vet vi at Arbeiderpartiet vil støt-

Håret det veks jo, ka e da problemet? . . . . . . . . . . .2

Det er vår tur nå . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .3

Et behersket Klondike . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .4

Det store bildet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .5

Fremgang gir håp og tro . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .6

Ingen dans på roser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .8

I 150 med 4 blad Hagen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .10

Mange oppdrag og prispress . . . . . . . . . . . . . . . . .11

200 000 tonn sand til Snøhvit . . . . . . . . . . . . . . . . .12

Rustet for offshoreframtid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .13

NæringsRapport

ANSVARLIG REDAKTØR: Leiv Berg

LEDER

Det er vår tur nå

Det er vår tur nå: Han er nok klar over det, vår unge, pene, og flinke statsminister, Jens

Stoltenberg.

❞ Vi bør nå ha sett slutten

av utredningsepoken, selv om

disse bare er en slags avansert

form for formalisme, for

å gi SV og miljøorganisasjonene

noen halmstrå

te leteboring, at Senterpartiet vil være lunken,

og at SV vil være imot, nesten uansett

hva utredningene måtte si.

I mellomtiden har prisleiet på olje stabilisert

seg på et nivå på over 50 dollar

pr. fat, og alle prognoser tilsier at det trolig

om få år vil være mangel på olje, noe

som trolig vil øke prisene ytterligere.

Dette betyr ganske enkelt at selv små funn

vil kunne være lønnsomme, og at

Barentshavet etter hvert vil kunne få sam-

INNHOLD NR. 5 –2005:

Sjøgren vokser på Snøhvit . . . . . . . . . . . . . . . . . . .13

Politikk ,energi, penger, makt og tro . . . . . . . . . . . .16

Anita målte opp Snøhvit . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .17

Livet før Snøhvit . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .18

Knuser noen myter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .19

Mer i netto . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .20

Gonadenøkkel i Holmfjord . . . . . . . . . . . . . . . . . . .21

Snøhvit åpnet nytt bussmarked . . . . . . . . . . . . . . . .22

Tre milliarder til Nord-Norge . . . . . . . . . . . . . . . . . .23

Dødsfeller sikres . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .25

me økonomiske betydning for Norge, som

Nordsjøen var det fra 1970-tallet og utover.

Det betyr også at Nord-Norge for alvor

vil kunne få en ny næring, med enorm

betydning for utvikling av næringsliv og

samfunn i landsdelen.

Men det avhenger altså av politiske

beslutninger, der særlig SV må svelge kameler,

og muligens tåle at partikamerat

Hallgeir Langeland forlater partiet. Det

er det verdt. For vi kan umulig tenke oss

noe annet resultat. Det kan neppe verken

fagbevegelsen eller Arbeiderpartiet i

Nord-Norge.

Nå har petroleumsvirksomheten i nord

vært belagt med utredninger, der det meste

har vært et slags politisk skuebrød, eller

enda verre, konsesjoner til en aggressiv

miljøbevegelse, som nærmest har tiltatt

seg en slags politisk over-dommer rolle

i denne delen av norsk næringsvirksomhet.

Vi håper og tror at den konsekvensutredningen

som nå er bebudet blir

den siste på lang tid. For det er faktisk

noe ganske spesielt med havområder i

nord, i forhold til hav i sør.

Til tross for at Nordsjøen, Norskehavet

og Barentshavet er temmelig like

hva gjelder økologisk robusthet, så er det

blitt et slags mantra at Barentshavet er så

meget mer sårbart enn andre hav, at det

krever omfattende og hyppig repeterte utredninger

om dets tåleevne. Pussig nok.

Vi bør nå ha sett slutten av utredningsepoken,

selv om disse bare er en slags avansert

form for formalisme, for å gi SV og

miljøorganisasjonene noen halmstrå. For

det er ikke oljeindustrien og deres virksomhet

i Nordsjøen som har svekket fiskebestander

der, men dårlig forvaltning

fra de landene som deler havområdene

mellom seg.

I forrige utgave av NæringsRapport

skrev vi at Vefsna var sikret varig vern.

Det skrev vi uker før Soria Moria forhandlingene

var over. Vi har godt håp om

at Barentshavet vil bli åpnet for leteboring.

Rett og slett fordi en majoritet i regjeringen,

inkludert regjeringssjefen, vil

gå inn for dette standpunktet, og fordi en

samlet landsdel i nord krever det. For det

er vår tur nå. ■

Mer ‹‹rettferdig›› rassikring . . . . . . . . . . . . . . . . . . .26

På rasfarlig vei siden 1947 . . . . . . . . . . . . . . . . . . .27

Bemerkelsesverdig firkantet . . . . . . . . . . . . . . . . . .29

Intet lært . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .30

Nå må Kristin, Åslaug og Jens ta seg sammen . . . .31

En sunnmøring løs i nord . . . . . . . . . . . . . . . . . .32/33

Ikke lenger museum, men lysbildesenter . . . . . . . .34

Hvem inngikk avtalen? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .35

Når ordførerne går amok . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .36

Utgiver: NæringsRapport, Grønnegt. 32, 4. etg., postboks 1166, 9262 Tromsø – Tlf.: 77 75 31 00 Fax : 77 68 65 30

E-mail: leiv@nrapp.no Journalister: Finn Bjørnar Hansen, finnbh@frisurf.no, Odd Magne Johansen, Geir Johansen

Sideproduksjon: BokstavHuset AS Trykk: Harstad Tidende Internet: www.nrapp.no

Annonse-/abonnementshenvendelser: Tlf.: 77 75 31 00. Abonnementspris kr. 500,- pr. år

NæringsRapport Nr. 5-2005 - 3

3


4

Snøhvit effekten:

Klondike er egentlig

en elv i Yukon-territoriet

i Canada, der det i

1896 ble funnet gull.

Det skapte et gullrush

som trakk mer enn 30

000 gullgravere til området.

Gullrushet ble

kortvarig, men elven

har i mer enn hundre

år skapt et navn på

den plutselige økonomiskeoppblomstringen

som skapes innenfor

et begrenset geografisk

område, oftest

på grunn av utnyttelsen

av nyoppdaget naturressurs.

Derfor er Hammerfest og delvis

også Alta i Finnmark blitt et moderne

og norsk Klondike. Ikke rart

ettersom det i løpet av et begren-

4 - NæringsRapport Nr. 5-2005

set tidsrom skal brukes flere titalls

milliarder kroner i området for å

utnytte Snøhvitfeltet.

Men hvordan har Snøhvitmilliardene

påvirket økonomien i

regionen? Det hadde vi lyst til å se

nærmere på, og våre funn baserer

seg på økonomisk statistikk som

Bizkit Forvalt har stilt til rådighet

NORD-NORSK UTVIKLING

Et behersket Klondike

Alta: Vekstsenteret fremfor noe i Vest-Finnmark, skolesenter, skiferprodusent

og med et fantastisk reiselivspotensiale i blant annet helleristningsfeltet

ved Hjemmeluft. Og utrolig mange andre ting. Har mer en 17 000 innbyggere

og er Finnmarks overlegent største kommune i folketall. Nå planlegges

også opplevelsessenter for nordlyset.

om den økonomiske utviklingen i

henholdsvis Hammerfest og Alta i

årene 2002 til 2004, noe som er bearbeidet

og redigert av Nærings-

Rapports redaksjon

Det er det private, stasjonære

næringslivet på disse stedene vi har

sett på, og det innebærer at vi har

holdt offentlig virksomhet og det

Hammerfest: En gang verdens nordligste by, sete for Isbjørnklubben og

pioner innen el-kraft og tusen andre ting. Nå, Norges personifiserte

Klondike, der flere tusen kvinner og menn jobber døgnet rundt for å ferdigstille

Snøhvitanlegget. Snaue 10 000 innbyggere, under normale forhold.

”importerte” næringslivet knyttet

direkte til selve Snøhvitutbyggingen

utenfor. Vi har gått gjennom

et stort antall bransjer, og har

konsentrert oss om et fåtall, slik at

materialet ble praktisk håndterbart.

De hovedtall vi har konsentrert oss

om er utviklingen innen driftsinntekter,

driftsresultater, resultater

før skatt, egenkapital, utbytte,

lønnskostnader og utviklingen i antall

ansatte. Vi har både sett på utvalgte

bransjer med totaltall for den

enkelte bransje, både i Alta og

Hammerfest, og vi har sett på enkeltbedrifter.■

Finn Bjørnar Hansen

Vi Vi bygde bygde betongtankene på på Snøhvit! Snøhvit!

Foto: Statoil


Snøhvit-effekten:

NORD-NORSK UTVIKLING

Det store bildet

Kjernen i det stedlige næringsliv

i Alta og

Hammerfest er til sammen

i overkant av 800 aksjeselskaper.

807, for å

være nøyaktig, 493 i Alta

og 314 i Hammerfest. Det

vi har spurt oss om er

hvilken effekt Snøhvitutbyggingen

har hatt på utviklingen

i disse to byene.

For ingen skal være i tvil

om at prosjektet har hatt

økonomiske effekter i

denne delen av Finnmark.

For går vi først til Hammerfest, selve

kjerneområdet for Snøhvitutbyggingen,

så ser vi først at de

314 aksjeselskapene, som er vårt

utvalg, eller vår ”feberkurve” for

økonomisk aktivitet, så ser vi at

omsetningen økte ganske eksplosivt

på årene fra 2002 til 2004. I

2002 var omsetningen på 2,043

milliarder kroner, som gikk rett

opp i 2,382 milliarder i 2003 og

opp til 2,807milliarder i 2004.

Økningen på to år var på 37,4

prosent.

Enda mer markant er effekten

på driftsresultatene. Der var økningen

fra 74 millioner i 2002, til

120 millioner i 2003, og videre til

152 millioner i 2004. En økning

på solide 105 prosent på to år. Enda

mer markant er økningen i samle-

de resultater før skatt, som økte fra

36 millioner i 2002 til 105 millioner

i 2004.

Selvsagt har denne massive økningen

i omsetning og resultater

effekter også på egenkapitalsituasjonen

for bedriftene. Den ble styrket

fra 622 millioner i 2002 til 702

millioner i 2003, men så synker

den faktisk ganske marginalt fra

702 millioner til 699 millioner i

2004. Her antar vi at effekten av

bebudede endringer i bedriftsbeskatningen

kommer inn i bildet.

Utbytte-fest?

Det antar vi også gjelder utbytte. I

2002 tok bedriftseierne i Hammerfest

ut 59 millioner kroner i utbytte.

Året etter, i 2003, sank dette

faktisk til 53 millioner, et tall vi

bør se i sammenheng med oppbyggingen

av egenkapital i bedriftene

dette året. Men deretter

stiger utbyttet opp i 70 millioner

i 2004. Dette tallet sier faktisk

ikke lite om utviklingen, for det

er faktisk bare 4 millioner kroner

mindre enn det totale overskuddet

for samtlige aksjeselskaper

i vårt utvalg i 2002.

Lønns-hopp

Men en så kraftig økonomisk stimulans

som Hammerfest har fått

har også andre konsekvenser. De

314 aksjeselskapene i Hammerfest

hadde i 2002 1 810 ansatte, som

hentet ut 506 millioner kroner i

lønn. I 2003 steg dette til 1 948 ansatte,

som hentet ut 563 millioner

kroner. Men så skjer noe overraskende:

i 2004 synker tallet på ansatte

til 1 913, men de henter ut

619 millioner kroner i lønn. Men

la nå det være klart. Lønn er ikke

bare lønn, men totale kostnader for

bedriftene knyttet til sine ansatte.

Det vi ser er at kostnaden pr.

ansatt gikk fra 279 000 kroner i

2002, til 289 000, og deretter

Alle aksjeselskap i Alta og Hammerfest med omsetning

Endringen gjelder 2002-2004 (kronebeløp i hele tusen)

Begge (807 bedrifter) 2002 2003 2004 Endring

Driftsinntekter 5 472 466 6 078 217 6 908 477 26,24 %

Driftsresultat 254 327 309 437 388 711 52,84 %

Res. f. skatt 152 079 218 244 304 263 100,07 %

Egenkapital 1 335 179 1 484 996 1 493 344 11,85 %

Utbytte 163 525 148 445 251 324 53,69 %

Lønnskostnader 1 168 883 1 305 239 1 453 045 24,31 %

Antall ansatte 4 615 4 909 5 253 13,82 %

Alta (493 bedrifter) 2002 2003 2004 Endring

Driftsinntekter 3 429 325 3 695 606 4 101 097 19,59 %

Driftsresultat 180 511 189 907 237 104 31,35 %

Res. f. skatt 116 226 139 683 199 133 71,33 %

Egenkapital 713 356 782 945 794 502 11,38 %

Utbytte 104 839 95 847 180 952 72,60 %

Lønnskostnader 663 235 742 483 833 999 25,75 %

Antall ansatte 2 805 2 961 3 340 19,07 %

Hammerfest (314 bedrifter) 2002 2003 2004 Endring

Driftsinntekter 2 043 141 2 382 611 2 807 380 37,41 %

Driftsresultat 73 816 119 530 151 607 105,39 %

Res. f. skatt 35 853 78 561 105 130 193,23 %

Egenkapital 621 823 702 051 698 842 12,39 %

Utbytte 58 686 52 598 70 372 19,91 %

Lønnskostnader 505 648 562 756 619 046 22,43 %

Antall ansatte 1 810 1 948 1 913 5,69 %

© NæringsRapport

Ekspansive, men ikke entydig.: Dette er de nakne tall for 807 bedrifter i Alta og Hammerfest. Men innenfor

disse bedriftene vil det naturlig nok være enorme forskjeller i utvikling. Det vi kan konstatere er at det går bra, og

at næringslivet i særlig Hammerfest opplever en boom, som er like krevende for næringslivet som en depresjon

Melkøya: Snøhviteffekten har bidratt til nesten 650 nye arbeidsplasser i Alta og Hammerfest de siste årene.

gjorde et kraftig hopp til 323 000

pr. ansatt. Det vi trolig ser er at

det er konkurranse om arbeidskraften,

og dette driver kostnadene

i været. En kostnadsøkning

på 11,8 prosent fra 2003 til 2004

er langt fra normal. Og bedriftene

svarer faktisk med å nedbemanne

i en viss, rett nok, beskjeden

grad. Vi ser også at effekten

på vekst i antall arbeidsplasser faktisk

er den mest moderate av alle

effekter vi kan se av Snøhvit utbyggingen,

faktisk bare på 5,7 prosent,

vel og merke i det stedlige

næringslivet. Tar vi med det ”importerte”

vil nok tallene se ganske

annerledes ut.

Men det gir oss også et bilde

av et næringsliv med sterk selvkontroll

og ansvarlighet, og som i

høy grad konsoliderer virksomheten

og bygger opp reserver. Det lokale

næringsliv forstår godt at dette

er en boom, som er tidsavgrenset,

og de langsiktige effektene er

fortsatt høyst ukjente, selv om det

altså er lov å være optimister.

Alta

Langt på vei er utviklingen den

samme i nabobyen, Alta, der vårt

utvalg er på 493 bedrifter. Der økte

driftsinntektene på to år samlet

med atskillig mer moderate 20 prosent

på to år. Men driftsresultatene

økte med 31 prosent, og resultatene

før skatt med vel 71 prosent.

Dette forteller også at om det regner

på presten, så drypper det definitivt

på klokkeren. Og også i Alta

bedrives det skatteplanlegging.

Alta-bedriftene tok faktisk like

mye ut i utbytte i 2004, som de

hadde i driftsresultat i 2002.

Faktisk økte utbyttet i Alta-bedriftene

med nær 73 prosent på

to år, mot kun 20 prosent i

Hammerfest i samme periode.

En Union

Derimot har byene temmelig iden-

tiske problemer når det gjelder utviklingen

i lokalt lønnsnivå. Mens

det økte med 22 prosent i Hammerfest,

så økte det med nesten 26 prosent

i Alta. Men forskjellene i utviklingen

på arbeidsmarkedet er

også svært markant. Mens sysselsettingsveksten

i Hammerfest var

overraskende moderat, så er den

faktisk like overraskende ekspansiv

i Alta. På to år skapes det faktisk

temmelig nøyaktig En Union

i Alta, for å bruke en populær

betegnelse. På Union i Skien er

det vedtatt å legge ned 380 arbeidsplasser.

I Alta i Finnmark

ble det skapt 379 nye, på to år.

Men mens Skien har 50 000 innbyggere

i et stort og folkerikt omland

har Alta kun vel 17 000 og

i et tynt befolket omland.

En annen forskjell bør imidlertid

bemerkes: I Alta vokste

lønnskostnadene med 15 000 kroner

pr. arbeidsplass fra 2002 til

2003. Deretter stagnerte veksten i

lønnskostnader pr. arbeidsplass

fullstendig i Alta i 2004, mens den

fortsatte å øke kraftig i Hammerfest.

Det vil kunne bli et fremtidig

problem i Hammerfest, når boomen

er over.

Det vi imidlertid kan konstatere

er at det i de to byene på to

år er skapt nesten 650 arbeidsplasser,

og at stedlig næringsliv

har fått en kraftig stimulans som

har styrket bedriftenes evne til å

tåle dårligere tider. For i tallene

ligger det nok mange andre

variable som vår enkle tabell ikke

fanger opp. Trolig er det betalt

ned atskillig gjeld, trolig er det

foretatt betydelige investeringer, og

trolig er det avsatt penger på fonds.

Nye arbeidsplasser er i√6

kke nødvendigvis alt, selv om

de er høyst velkomne i sulteforede

lokalsamfunn. ■

Finn Bjørnar Hansen

NæringsRapport Nr. 5-2005 - 5

5


6

Snøhvitutbyggingen har

sørget for ren drømmeprofitt

for flere Altaentrepenører

som har vært

sterkt inne i prosjektet.

Dette kan klart leses av

regnskapstallene for de siste

årene. – Vi har rett og

slett dyktige folk innen

bransjen, og det slutter

ikke med Snøhvit. Finnmark

kommer til å være det

mest attraktive fylket for

bygg- og anleggsbransjen i

årene som kommer, fastslår

distriktssjef for Maskinentrepenørenes

Forbund i

Finnmark, Arne Berg.

Altas fra før av sterke bygg- og anleggsbransje

har markert seg særdeles

solid i forbindelse med

Snøhvitutbyggingen. Flere firmaer

kan vise til både fordobling og

tredobling av omsetningen etter at

utbyggingen kom i gang, og antall

ansatte har økt kraftig. – I forbindelse

med prosjektet har vi

fått vist hvilke dyktige fagfolk vi

har i Alta. Et grovt overslag viser

at rundt 400 millioner kroner

har gått til Alta-bedrifter så

langt; noe som er langt over det

man hadde kalkulert med i ut-

6 - NæringsRapport Nr. 5-2005

gangspunktet, sier en fornøyd

leder for Alta Næringsforening,

Dag Arne Johannessen.

Begynte i 2001

Firma Jan Opgård AS fra Alta er,

ved siden av Einar Stene AS, også

Alta, den bedriften innen byggog

anleggssektoren som har vært

sterkest inne i Snøhvitutbyggingen.

Eller – man var i gang allerede i

god tid før selve utbyggingen startet:

I november 2001 begynte folk

fra Jan Opgård AS å legge forholdene

til rette for vanntilførselen

til Melkøya. Siden har man

deltatt i tunnelarbeid og i grunnarbeid

for bygging av høydebasseng.

I fjor var firmaet sterkt engasjert

i å opparbeide et boligfelt

for Hammerfest kommune – samtidig

som man i samarbeid med

NCC utførte grunnarbeid for etablering

av tankanlegget på

Melkøya. Dette arbeidet holder

man ennå på med.

Full sysselsetting

-Det er ingen tvil om at Snøhvit

har hatt enorm betydning for oss.

På det meste har vi hatt rundt 30

mann i arbeid. Vi har også fått verdifull

erfaring i det å inngå som aktør

i et så stort utbyggingsprosjekt,

noe som gjør oss bedre rustet til

liknende oppdrag i årene som kommer,

sier Jan Erik Opgård i Jan

Opgård AS.

NORD-NORSK UTVIKLING

Snøhvit og Altaentreprenørene:

Fremgang gir håp og tro

Nøkkeltall for Jan Opgård AS og Einar Stene AS

Jan Opgård AS 2004 (tall fra 2003 i parantes)

Driftsinntekter 29,7 mill. (29,7)

Driftsresultat 3,4 mill. (5,9)

Årsresultat 2,2 mill. (4,1)

Sum eiendeler 22,2 mill. (18)

Sum egenkapital 2,2 mill. (5,57)

Sum gjeld 20 mill. (12,4)

Bedriften har tredoblet omsetning som følge av Snøhvit.

Omsetning i 2000 og 2001 lå på vel 10 millioner kroner. Jan

Kristoffer Opgård startet firmaet i 1978. Han er selv styreleder

og daglig leder, og han eier 26 prosent av aksjene. Sønnene

Bjørnar Opgård og Jan Erik Opgård har hver 25 prosent av aksjene.

Einar Stene AS 2004 (tall fra 2003 i parantes)

Driftsinntekter: 16,3 mill. (16,9)

Driftsresultat 1,77 mill. (3,8)

Årsresultat 1,2 mill. (2,8)

Sum eiendeler 10 mill. (11,8)

Sum egenkapital 1,1 mill. (1,2)

Sum gjeld 8,9 mill. (10,6)

Omsetningen før Snøhvit lå på vel seks millioner kroner. Einar

Andreas Stene er daglig leder og styreleder og eier 44 prosent

av aksjene. De mindre aksjepostene er fordelt innen familien.

Under Snøhvitperioden har

bedriften hatt kontinuerlig sysselsetting,

og unngått de permitteringene

i vinterhalvåret som ellers

har vært vanlig.

Tredoblet omsetning

Snøhviteffekten gir klare utslag i

regnskapstallene: Både firma Jan

Opgård AS og Einar Stene AS har

bortimot tredoblet omsetningen i

løpet av utbyggingsperioden, og

hvert av de to siste årene gått med

millioner i overskudd på drift.

Utover disse har en rekke Alta-entrepenører

hatt arbeid i Hammerfestområdet:

Pedersen Maskin AS,

Harald Nilsen Entrepenørforretning

AS, byggmester Geir Svendsen

AS, Byggmester Bengt Andersen

AS, Finnmark Sand AS og Alta

Lastebilsentral AS – alle har bidratt

med sitt til utbyggingen.

Finnmark på topp

-Minst like viktig som selve

utbyggingen er de enorme ringvirkninger

den skaper, mener distriktssjef

Arne Berg i Maskinentrepenørenes

Forbund, avdeling

Finnmark. – Vi ser allerede nå

hvordan bygge- og anleggsvirksomhet

i Hammerfestregionen har

tatt seg kraftig opp, på grunn av

den generelle optimisme som

Solid Snøhviteffekt: Jan Opgård har god grunn til å smile. Foto: Frode

M. Gjerald

Snøhvit har skapt. Det legges nå

opp til økt olje- og gassaktivitet i

nord, og dette vil gjøre Finnmark

til det mest attraktive fylke for

bygg- og anleggsbransjen i landet

som helhet i årene framover,

mener Arne Berg. ■

Geir Johansen

Optimist: Enkelte Alta-entrepenører har tredoblet omsetningen og gått med millionoverskudd som følge av deres

bidrag til Snøhvitutbyggingen. – Finnmark blir det mest attraktive fylke for bygg- og anleggsbransjen i landet som

helhet i flere år framover, mener Arne Berg i Maskinentrepenørenes Forbund, innfelt.


ØKONOMITALL BYGG OG ANLEGG

Bygge- og anleggsbedriftene i Alta og Hammerfest med fallende omsetning

(kronebeløp i hele tusen) med prosentvis endring fra 2002

Komm. Dr.innt. Endring Dr.res. Endring Ord res Endring Årsres. Endring Sum EK Endring Lønnsk. Endring Antall Endring

Navn 2004 dr.innt. 2004 dr.res. 2004 ord res 2004 årsres. 2004 sum EK 2004 LK ansatte ant.ans.

1 FINNMARK MUR OG PUSS AS Alta 72 268 21,20 % 4 358 5,60 % 4 005 24,49 % 2 921 26,18 % 5 763 1,59 % 19 556 44,13 % 49 32,43 %

2 T JOHANSEN ENTR AS Alta 46 010 24,44 % 5 515 2,99 % 5 580 2,72 % 4 330 9,04 % 1 881 -13,52 % 9 724 40,99 % 22 0,00 %

3 HARALD NILSEN AS ENTR.FORR. Alta 45 766 85,77 % 4 829 3162,84 % 4 992 744,67 % 3 244 652,67 % 7 599 -23,77 % 12 289 31,69 % 34 13,33 %

4 PROTAN TAKSERVICE AS Alta 33 458 37,44 % 2 327 136,00 % 2 265 124,70 % 1 615 125,24 % 3 098 9,98 % 10 451 46,58 % 30 50,00 %

5 JAN OPGÅRD AS Alta 29 073 19,66 % 3 434 119,42 % 3 297 140,48 % 2 185 121,60 % 2 224 -36,04 % 7 971 17,48 % 22 22,22 %

6 ROALD JOHANSEN INGENIØRFORR. AS Alta 28 345 52,00 % 2 632 4561,02 % 2 642 8706,67 % 1 754 9131,58 % 3 768 14,98 % 4 897 47,90 % 14 40,00 %

7 BYGGMESTER GEIR SVENDSEN AS Alta 23 367 172,22 % 2 693 272,99 % 2 623 259,81 % 1 882 257,12 % 2 043 42,37 % 3 682 40,80 % -100,00 %

8 NYBOLOFT ENTREPRENØR AS H.fest 22 974 * 1 323 * 1 314 * 929 * 580 * 6 824 * 25 *

9 PETTER GAGAMA AS H.fest 22 546 -26,68 % 453 8,11 % 1 806 150,49 % 1 681 133,15 % 1 300 -60,04 % 9 220 -1,68 % 27 0,00 %

10 LARSEN MASKIN & TRANSPORT AS H.fest 21 352 144,16 % 356 -43,58 % 139 -72,85 % 30 -88,97 % 691 140,77 % 7 954 177,63 % 6 -70,00 %

11 HAMMERFEST ENTREPRENØR AS H.fest 18 291 * 964 * 939 * 675 * 1 340 * 6 153 * 14 *

12 H BLIX AS H.fest 18 191 -1,52 % 1 403 49,26 % 1 343 44,25 % 1 343 102,56 % 2 624 -22,76 % 6 217 -10,64 % 24 0,00 %

13 ELEKTRO AS Alta 17 945 -21,65 % 664 -24,63 % 490 -27,73 % 341 -28,81 % 2 775 13,40 % 7 286 -10,70 % 20 *

14 EINAR STENE AS Alta 16 352 141,32 % 1 775 89,84 % 1 730 188,33 % 1 243 174,39 % 1 080 27,96 % 6 947 229,24 % 8 0,00 %

15 BLOCH ENTREPRENØR AS H.fest 15 387 -22,35 % 485 -30,71 % 477 -39,16 % 574 19,33 % 452 -58,38 % 5 344 2,20 % 12 -29,41 %

16 ULF KIVIJERVI AS Alta 14 949 -20,75 % -513 -215,80 % -749 -300,80 % -749 -300,80 % -317 -165,77 % 4 903 3,72 % 43 115,00 %

17 TOTAL BRANNSIKRING AS Alta 14 876 -16,96 % 2 640 1452,94 % 2 607 2967,06 % 1 873 3368,52 % 1 585 160,69 % 4 687 -39,04 % 13 0,00 %

18 LOSVAR & LAMPE AS Alta 14 549 16,71 % 707 8937,50 % 590 327,80 % 425 336,11 % 607 -44,52 % 5 409 -1,57 % 17 0,00 %

19 VIGGO ERIKSEN AS H.fest 14 273 44,30 % 1 993 3421,67 % 1 991 1553,28 % 1 222 1054,69 % 958 20,20 % 3 978 19,28 % 5 -58,33 %

20 MALERTJENESTE NORD AS Alta 13 915 20,71 % 341 568,63 % 107 155,15 % 389 552,33 % 160 -38,46 % 7 221 36,61 % 25 177,78 %

21 JENS JENSEN AS Alta 13 189 2,32 % 456 -20,97 % 407 -7,29 % 287 -7,42 % 779 85,04 % 4 338 -6,43 % 14 0,00 %

22 ELEKTRONOR AS Alta 13 119 45,38 % 1 077 244,09 % 1 031 264,31 % 719 272,54 % 312 33,91 % 3 421 14,34 % 16 14,29 %

23 BYGGMESTER BENGT ANDERSEN AS Alta 12 073 306,64 % 2 351 4298,21 % 2 321 2289,62 % 1 578 1561,11 % 431 563,08 % 3 005 81,35 % 9 0,00 %

24 PEDERSEN MASKIN AS Alta 11 639 30,56 % -262 -139,82 % -359 -169,31 % -252 -165,63 % 482 -79,77 % 4 091 34,93 % 15 200,00 %

25 TØMRERMESTER JO G STRAND AS Alta 10 935 53,54 % 899 463,97 % 477 213,30 % 343 213,20 % 786 627,78 % 2 027 48,50 % 8 60,00 %

26 RØRLEGGER D ÅSHEIM AS Alta 10 721 0,24 % 1 189 11,75 % 1 176 20,12 % 739 4,82 % 567 -74,42 % 2 459 -5,46 % 9 -43,75 %

27 BRØDRENE EK AS Alta 10 499 3,00 % 947 45,92 % 942 22,50 % 668 15,97 % 1 283 -61,07 % 4 439 0,20 % 13 -7,14 %

28 ANGELL & BERG ELEKTRO AS Alta 10 464 46,29 % 1 016 271,04 % 956 215,88 % 819 199,27 % 583 44,67 % 2 922 19,51 % 8 0,00 %

29 RØRLEGGER BERNTSEN AS H.fest 10 452 51,98 % 858 87,75 % 743 99,20 % 495 93,36 % 248 24,00 % 3 284 75,80 % 10 42,86 %

Bygge- og anleggsbedrifter i Alta og Hammerfest,

de mest solide (beløp i hele tusen)

Komm. Dr.innt. Sum EK Sum gjeld Soliditet Endring

Navn 2004 2004 2004 2004 2002-2004

1 ROALD JOHANSEN ING.FORR. AS Alta 28 345 3 768 8 675 43,44 % -22,81 %

2 HARALD NILSEN AS ENTR.FORR. Alta 45 766 7 599 18 619 40,81 % -43,90 %

3 PROTAN TAKSERVICE AS Alta 33 458 3 098 8 436 36,72 % 1,70 %

4 H BLIX AS H.fest 18 191 2 624 8 322 31,53 % -16,39 %

5 HAMMERFEST ENTREPRENØR AS H.fest 18 291 1 340 4 450 30,11 % *

6 TOTAL BRANNSIKRING AS Alta 14 876 1 585 6 115 25,92 % 124,92 %

7 ELEKTRO AS Alta 17 945 2 775 11 040 25,14 % -6,29 %

8 BRØDRENE EK AS Alta 10 499 1 283 5 433 23,61 % -65,59 %

9 BYGGMESTER GEIR SVENDSEN AS Alta 23 367 2 043 9 951 20,53 % -56,41 %

10 JENS JENSEN AS Alta 13 189 779 3 844 20,27 % 30,74 %

11 FINNMARK MUR OG PUSS AS Alta 72 268 5 763 30 351 18,99 % -24,51 %

12 VIGGO ERIKSEN AS H.fest 14 273 958 5 537 17,30 % -44,45 %

13 TØMRERMESTER JO G STRAND AS Alta 10 935 786 5 560 14,14 % 459,18 %

14 ANGELL & BERG ELEKTRO AS Alta 10 464 583 4 779 12,20 % 20,69 %

15 BLOCH ENTREPRENØR AS H.fest 15 387 452 4 019 11,25 % -31,93 %

16 LOSVAR & LAMPE AS Alta 14 549 607 5 638 10,77 % -53,49 %

17 EINAR STENE AS Alta 16 352 1 080 10 041 10,76 % -11,33 %

18 PETTER GAGAMA AS H.fest 22 546 1 300 12 132 10,72 % -68,91 %

19 NYBOLOFT ENTREPRENØR AS H.fest 22 974 580 5 716 10,15 % *

20 ELEKTRONOR AS Alta 13 119 312 3 114 10,02 % -1,79 %

21 RØRLEGGER BERNTSEN AS H.fest 10 452 248 2 476 10,02 % -16,67 %

22 PEDERSEN MASKIN AS Alta 11 639 482 4 815 10,01 % -82,94 %

23 T JOHANSEN ENTR AS Alta 46 010 1 881 18 796 10,01 % -28,76 %

24 JAN OPGÅRD AS Alta 29 073 2 224 22 234 10,00 % -56,67 %

25 LARSEN MASKIN & TR.SPORT AS H.fest 21 352 691 6 909 10,00 % 10,89 %

26 RØRLEGGER D ÅSHEIM AS Alta 10 721 567 5 672 10,00 % -75,75 %

27 BYGGM. BENGT ANDERSEN AS Alta 12 073 431 4 340 9,93 % 28,64 %

28 MALERTJENESTE NORD AS Alta 13 915 160 5 895 2,71 % -38,17 %

29 ULF KIVIJERVI AS Alta 14 949 -317 7 754 -4,09 % -139,44 %

© NæringsRapport 2005

Komm. Drifts- Drifts- Drifts- Endring

Navn inntekter resultat margin 2002-2004

1 BYGGM. BENGT ANDERSEN AS Alta 12 073 2 351 19,47 % 1132,43 %

2 TOTAL BRANNSIKRING AS Alta 14 876 2 640 17,75 % 1770,09 %

3 VIGGO ERIKSEN AS H.fest 14 273 1 993 13,96 % 2401,87 %

4 T JOHANSEN ENTR AS Alta 46 010 5 515 11,99 % -17,24 %

5 JAN OPGÅRD AS Alta 29 073 3 434 11,81 % 83,37 %

6 BYGGMESTER GEIR SVENDSEN AS Alta 23 367 2 693 11,52 % 37,02 %

7 RØRLEGGER D ÅSHEIM AS Alta 10 721 1 189 11,09 % 11,48 %

8 EINAR STENE AS Alta 16 352 1 775 10,85 % -21,33 %

9 HARALD NILSEN AS ENTR.FORR. Alta 45 766 4 829 10,55 % 1656,40 %

10 ANGELL & BERG ELEKTRO AS Alta 10 464 1 016 9,71 % 216,92 %

11 ROALD JOHANSEN ING.FORR. AS Alta 28 345 2 632 9,29 % 3034,88 %

12 BRØDRENE EK AS Alta 10 499 947 9,02 % 41,66 %

13 TØMRERMESTER JO G STRAND AS Alta 10 935 899 8,22 % 337,05 %

14 ELEKTRONOR AS Alta 13 119 1 077 8,21 % 136,68 %

Bygge- og anleggsbedrifter i Alta og Hammerfest,

de mest lønnsomme (beløp i hele tusen)

Komm. Dr.innt. Årsres. NF-margin Endring

Navn 2004 2004 2004 2002-2004

1 BYGGM. BENGT ANDERSEN AS Alta 12 073 1 578 13,07 % 459,32 %

2 TOTAL BRANNSIKRING AS Alta 14 876 1 873 12,59 % 4076,86 %

3 T JOHANSEN ENTR AS Alta 46 010 4 330 9,41 % -12,38 %

4 VIGGO ERIKSEN AS H.fest 14 273 1 222 8,56 % 761,59 %

5 BYGGMESTER GEIR SVENDSEN AS Alta 23 367 1 882 8,05 % 31,19 %

6 ANGELL & BERG ELEKTRO AS Alta 10 464 819 7,83 % 167,86 %

7 EINAR STENE AS Alta 16 352 1 243 7,60 % 13,70 %

8 JAN OPGÅRD AS Alta 29 073 2 185 7,52 % 85,19 %

9 PETTER GAGAMA AS H.fest 22 546 1 681 7,46 % 218,01 %

10 H BLIX AS H.fest 18 191 1 343 7,38 % 105,69 %

11 HARALD NILSEN AS ENTR.FORR. Alta 45 766 3 244 7,09 % 305,16 %

12 RØRLEGGER D ÅSHEIM AS Alta 10 721 739 6,89 % 4,57 %

13 BRØDRENE EK AS Alta 10 499 668 6,36 % 12,59 %

14 ROALD JOHANSEN ING.FORR. AS Alta 28 345 1 754 6,19 % 5973,40 %

15 ELEKTRONOR AS Alta 13 119 719 5,48 % 156,25 %

16 PROTAN TAKSERVICE AS Alta 33 458 1 615 4,83 % 63,89 %

17 RØRLEGGER BERNTSEN AS H.fest 10 452 495 4,74 % 27,22 %

18 NYBOLOFT ENTREPRENØR AS H.fest 22 974 929 4,04 % *

19 FINNMARK MUR OG PUSS AS Alta 72 268 2 921 4,04 % 4,11 %

20 BLOCH ENTREPRENØR AS H.fest 15 387 574 3,73 % 53,68 %

21 HAMMERFEST ENTREPRENØR AS H.fest 18 291 675 3,69 % *

22 TØMRERMESTER JO G STRAND AS Alta 10 935 343 3,14 % 173,73 %

23 LOSVAR & LAMPE AS Alta 14 549 425 2,92 % 302,31 %

24 MALERTJENESTE NORD AS Alta 13 915 389 2,80 % 474,73 %

25 JENS JENSEN AS Alta 13 189 287 2,18 % -9,52 %

26 ELEKTRO AS Alta 17 945 341 1,90 % -9,14 %

27 LARSEN MASKIN & TRANSPORT AS H.fest 21 352 30 0,14 % -95,48 %

28 PEDERSEN MASKIN AS Alta 11 639 -252 -2,17 % -150,27 %

29 ULF KIVIJERVI AS Alta 14 949 -749 -5,01 % -353,39 %

Bygge- og anleggsbedrifter i Alta og Hammerfest, best driftsmargin (beløp i hele tusen)

© NæringsRapport 2005

© NæringsRapport 2005

Komm. Drifts- Drifts- Drifts- Endring

Navn inntekter resultat margin 2002-2004

15 RØRLEGGER BERNTSEN AS H.fest 10 452 858 8,21 % 23,53 %

16 H BLIX AS H.fest 18 191 1 403 7,71 % 51,56 %

17 PROTAN TAKSERVICE AS Alta 33 458 2 327 6,95 % 71,72 %

18 FINNMARK MUR OG PUSS AS Alta 72 268 4 358 6,03 % -12,87 %

19 NYBOLOFT ENTREPRENØR AS H.fest 22 974 1 323 5,76 % *

20 HAMMERFEST ENTREPRENØR AS H.fest 18 291 964 5,27 % *

21 LOSVAR & LAMPE AS Alta 14 549 707 4,86 % 7672,22 %

22 ELEKTRO AS Alta 17 945 664 3,70 % -3,81 %

23 JENS JENSEN AS Alta 13 189 456 3,46 % -22,76 %

24 BLOCH ENTREPRENØR AS H.fest 15 387 485 3,15 % -10,77 %

25 MALERTJENESTE NORD AS Alta 13 915 341 2,45 % 453,93 %

26 PETTER GAGAMA AS H.fest 22 546 453 2,01 % 47,46 %

27 LARSEN MASKIN & TR.SPORT AS H.fest 21 352 356 1,67 % -76,89 %

28 PEDERSEN MASKIN AS Alta 11 639 -262 -2,25 % -130,50 %

29 ULF KIVIJERVI AS Alta 14 949 -513 -3,43 % -246,13 %

© NæringsRapport 2005

NæringsRapport Nr. 5-2005 - 7

7


8

Den lokale og regionale

entreprenørbransjen var

nok blant de bransjene

som hadde størst forventninger

til utviklingen etter

beslutningen om å bygge

ut Snøhvit. Det var ikke

ubegrunnet.Vel nok var

bransjen inderlig klar over

at de knapt kunne komme

i betraktning på de store

jobbene, så hadde de forventninger

til å få jobber

som underleverandører til

hovedprosjektet, samtidig

som de også kunne vente

seg en kraftig økning i annen

byggevirksomhet, der

finansieringen nok hadde

sitt opphav i penger fra

Snøhvit.

8 - NæringsRapport Nr. 5-2005

NORD-NORSK UTVIKLING

Bygg- og anlegg:

Ingen dans på roser






Lønnspress i Hammerfest:

Lønningene i bygg og anleggsbransjen

økte med over 50 prosent på to

år. Byens aktør, her representert

med Svend Ingvar larsen, Larsen

Maskin & Trasport AS.









Lønnsreduksjon i Alta: Tallet på

ansatte i bygg og anlegg I Alta økte

med en tredjedel på to år, mens

lønnsnivået gikk ned.Byens aktør,

her representert med Torleif

Johansen, T. Johansen entr. AS

Begge deler slo til. Bransjen som

helhet har ekspandert kraftig i både

Hammerfest og Alta. Driftsinntektene

gikk fra 2002 til 2004 opp

med vel 35 prosent, mens driftsresultatene

ble mer enn doblet i Alta,

og tredoblet i Hammerfest.

Nå bør det understrekes at mens

bransjen i Alta teller 73 bedrifter,

som i 2002 hadde en samlet omsetning

på 619 millioner, så besto bransjen

i Hammerfest av kun 24 bedrifter

med en samlet omsetning på

158 millioner kroner. Bransjens slagkraft

i Hammerfest var dermed ikke

spesielt sterk, men den grep raskt

mulighetene og ekspanderte raskt.

Muligens for raskt. For det er hevet

over tvil at bransjen raskt bedret

lønnsomheten drastisk. I 2002 hevet

bransjen i Hammerfest et samlet

utbytte på under 4,2 millioner

kroner. I 2004 var dette økt til 12,6

millioner kroner.

Kostnadspress

Men en boom har sine omkostninger.

Bransjen i Hammerfest ekspanderte

i ganske beskjeden grad hva

gjaldt ansatte. I 2002 var det 158 ansatte

i hele bransjen i Hammerfest,

og i 2003 økte dette til 198 ansatte,

for deretter å synke til 182 ansatte.

Fra 2002 til 2004 økte tallet på ansatte

med vel 15 prosent. En forsiktig

ekspansjon, med andre ord,

men de som var i bransjen jobbet

åpenbart desto hardere, for kostnadene

for arbeidskraften økte

derimot med mer enn 50 prosent.

Pr. årsverk lå snittkostnaden i

2002 på 269 000 kroner i

Hammerfest. Den sank faktisk i

2003 til 263 000, men da økte også

antall ansatte kraftig. Kostnadsreduksjonen

kan derfor ha sammenheng

med at ekspansjonen i antall

ansatte muligens omfatter et antall

ufaglærte. Men da bransjen

”slanket seg” i 2004 økte også

lønnskostnadene drastisk, fra i snitt

263 000 til hele 355 000 kroner pr.

årsverk.

Det tallmaterialet vi har om

bygg- og anleggsbransjen i

Hammerfest tyder på at bransjen

gikk igjennom en profesjonaliseringsprosess

fra 2002 til 2004, der

bedriftene raskt innså at det viktigste

var å styrke lønnsomheten i de

enkelte prosjektene de arbeidet med,

og helst med den kompetanse de

hadde tilgjengelig, bemanningsmessig.

Derfor er antall ansatte i

bransjen kun økt med 24 ansatte i

løpet av perioden.

Motsatt i Alta

Alta hadde alt før Snøhvit en forholdsvis

sterk bygg- og anleggssektor,

med 73 bedrifter og mer enn

450 ansatte. I Alta økte driftsinntektene

med 36 prosent fra 2002 til

Bygg og anlegg i Alta og Hammerfest

Endringen gjelder 2002-2004 (kronebeløp i hele tusen)

2003, mens driftsresultatene før

skatt økte fra 24 millioner for hele

bransjen i 2002 til 45 millioner i

2004.Det satte bedriftene i stand

til å øke utbytteutbetalingene fra

snaue 13 millioner i 2002 til nesten

41 millioner i 2004. Bebudede

endringer i bedriftsbeskatningen

førte også til at bedriftene i Alta

ble tappet en del for egenkapital,

den gikk faktisk ned fra 64 millioner

i 2002 til 47 millioner i 2004.

Men hva gjelder arbeidskraftkostnader

har Alta-bedriftene greid

å holde igjen, samtidig som bedriftene

har økt tallet på ansatte betydelig.

I Alta lå kostnaden pr. årsverk

i 2002 på 315 000 kroner. Det økte

til 320 000 kroner i 2003, samtidig

som bransjen økte bemanningen

med 80 personer. I 2004 hadde bransjen

ekspandert med 165 nye ansatte,

mens lønnskostnaden pr. ansatt,

pr årsverk var sunket til 302

000 kroner. Igjen er det grunn til å

tro at rekrutteringen, gjennom lærlinger

og kun delvis faglært personell

trolig har medvirket til å redusere

lønnskostnadene. I alle fall har

bransjen i Alta en økning i lønnskostnader

på kun 31 prosent, mot

52 prosent i Hammerfest, mens Alta

økte i antall ansatte med 37 prosent.

I Hammerfest var økningen kun på

15 prosent.

Det vi ser er en sjelden dokumentert

forskjell i tilnærming til de

mulighetene Snøhvitutbyggingen

skapte. På lang sikt er det sannsynligvis

bedriftene i Alta som har valgt

den riktigste løsningen, rent økonomisk,

ved å holde et tettere fokus

på lønnskostnader. Men bedriftene

i Hammerfest har muligens ikke hatt

noe stort valg tatt i betraktning små

muligheter for å rekruttere på et lokalt

arbeidsmarked, der konkurransen

var hard, og der andre faktorer

drev lønninger oppover. ■

Finn Bjørnar Hansen

Begge (97 bedrifter) 2002 2003 2004 Endring

Driftsinntekter 619 221 711 403 839 779 35,62 %

Driftsresultat 29 075 50 684 63 713 119,13 %

Res. f. skatt 25 799 50 634 59 992 132,54 %

Egenkapital 77 912 68 682 61 927 -20,52 %

Utbytte 16 778 38 407 53 236 217,30 %

Lønnskostnader 184 705 222 418 251 039 35,91 %

Antall ansatte 609 729 798 31,03 %

Alta (73 bedrifter) 2002 2003 2004 Endring

Driftsinntekter 461 309 538 590 628 301 36,20 %

Driftsresultat 23 863 37 510 49 162 106,02 %

Res. f. skatt 20 699 36 224 44 671 115,81 %

Egenkapital 64 395 53 551 47 477 -26,27 %

Utbytte 12 625 28 519 40 590 221,50 %

Lønnskostnader 142 266 170 351 186 414 31,03 %

Antall ansatte 451 531 616 36,59 %

Hammerfest (24 bedrifter) 2002 2003 2004 Endring

Driftsinntekter 157 912 172 813 211 478 33,92 %

Driftsresultat 5 212 13 174 14 551 179,18 %

Res. f. skatt 5 100 14 410 15 321 200,41 %

Egenkapital 13 517 15 131 14 450 6,90 %

Utbytte 4 153 9 888 12 646 204,50 %

Lønnskostnader 42 439 52 067 64 625 52,28 %

Antall ansatte 158 198 182 15,19 %

© NæringsRapport


NæringsRapport Nr. 5-2005 - 9


10

Nord-Norges eldste bokhandel

Toralv Gunder ”Toto”

Hagen, som eier det tradisjonsrike

firmaet G.

Hagen AS i Hammerfest,

framstår som en helt sentral

aktør innen det lokale

næringslivets satsing på

Snøhvitutbyggingen. At

det lønner seg er åpenbart:

Bare de siste to årene

har Hagen tatt ut over

20 millioner kroner i utbytte

fra selskaper han

rår over.

Daglig leder for G. Hagen AS i

Hammerfest, Ketil Holmgren, sier

seg da også særs godt fornøyd med

butikkdrifta de siste to årene. – Som

en direkte følge av Snøhvitutbyggingen

har vi en salgsøkning

på rundt 50 prosent når det gjelder

kontormøbler/maskiner, samt kontor-

og datarekvisita. I fjor hadde

vi den største enkeltlevering av

kontormøbler som vi noensinne

har hatt – da vi fikk i oppgave å

levere kontormøblene til Statoils

administrasjonskontor på

Melkøya. Da solgte vi møbler for

3,5 millioner kroner, og det er

klart at slikt gir fine utslag i regnskapene,

sier Ketil Holmgren.

10 - NæringsRapport Nr. 5-2005

Omstilling

Han er godt tilfreds med det lokale

næringslivs rolle i forbindelse

med utbyggingen. – I Hammerfest

har vi jo bare mindre bedrifter; sett

ut fra en større sammenheng, men

vi har vist at vi kan omstille oss til

også å makte store leveranser innen

korte tidsfrister. Statoil og andre

store aktører innen utbygginga har

da også fått dette bekreftet, noe som

har medført at de for en stor del har

kjøpt varer og tjenester lokalt, påpeker

Holmgren.

Firma G. Hagen AS har hatt betydelig

omsetningsøkning de siste

to årene, og Holmgren regner med

ny økning i år.

NORD-NORSK UTVIKLING

I 150 med 4 blad Hagen

Fra 1. til 4: Gunnar Hagen kom til Hammerfest i 1854 fra Øvre Rendalen, da byen søkte etter en lærer.

Gunnar var kemner, kommunerevisor, bankrevisor, kirkeverge, lærer og handelsmann. Vi ser fra venstre

Gunnar, Toralv, Gunnar og Toralv "Toto" Gunder Hagen.

Sjefen

Toralv Gunder Hagen eier 89,67

prosent av aksjene i G. Hagen AS,

mens faren, Gunnar Hagen, eier

resten av aksjene. ”Toto” Hagen,

som han kalles, bor ikke lenger i

Hammerfest, men i Tønsberg – det

forhindrer ikke at han framstår som

en helt sentral aktør innen det lokale

næringslivs satsing på Snøhvitutbygginga.

Han er styreleder for eiendomsselskapene

Nissen Eiendom,

Nissen Hammerfest Senter AS,

Rossmolla Eiendom AS og Haba

Eiendom AS. Han er også styreleder

for G. Hagen Grafisk AS og G.

Hagen Invest AS.

I 2003 tok Toralv Gunder Hagen

og faren ut 14 millioner kroner i utbytte

fra G. Hagen AS, og i fjor ble

det tatt ut 6,6 millioner i utbytte fra

dette selskapet. I tillegg tok Toralv

Hagen ut 2,1 millioner i utbytte fra

selskapet Haba Eiendom AS, hvor

G. Hagen AS eier 96 prosent av aksjene.

Entrepenør

G. Hagen-sjefen er også tungt inne

på entrepenørsiden i Snøhvitsatsinga:

Gjennom firma G. Hagen

AS er han største aksjonær i

Byggsenteret Finnmark AS, med

69,6 prosent av aksjene. Byggsenteret

Finnmark har videre nest

største aksjepost i det nystiftede selskapet

Hammerfest Entrepenør AS

– som har hatt en rivende utvikling

de siste to årene. (Les side 11)

Også Ketil Holmgren, som er

daglig leder for G. Hagen AS, innehar

flere sentrale verv innen næringslivet

i Hammerfest som tjener

stort på Snøhvit. Holmgren er

styreleder både for Byggsenteret

Finnmark AS og for Hammerfest

Entrepenør AS. Han er styreleder

for eiendomsselskapet Brenneriveien

Eiendom AS – og for Sjøgren

Industrisupply AS; et selskap

som har flere viktige leveranser

til Melkøya. Holmgren har

også sitt eget selskap, Holmgren

Invest AS. ■

Geir Johansen

Tradisjon: I Nedre Grønnevollsgt. fant vi bok-og papirhandelen i

Hammerfest fra 1891 tom 1945.

Nøkkeltall 2004

konsern G. Hagen

I 2004 ble det for første gang

ført konsernregnskap for G.

Hagen. Konsernet består av

G. Hagen AS (100 prosent),

Haba Eiendom AS (96 prosent)

og Byggsenteret Finnmark

AS (69 prosent).

Driftsinntekter 62, 8 mill.

Driftsresultat 3,26 mill.

Årsresultat 2,09 mill.

Sum egenkapital 3,86 mill.

Morselskapet G. Hagen AS

hadde driftsinntekter på 38,3

millioner kroner i 2004.

Nøkkeltall for

G. Hagen AS

2003

Driftsinntekter 32,5 mill.

Driftskostnader 30,7 mill.

Driftsresultat 1,7 mill.

Årsresultat 1,56 mill.

Utbytte 14 mill.

Sum eiendeler 32,8 mill.

Sum egenkapital 4,1 mill.

Sum gjeld 28,7 mill.

2004

Driftsinntekter 38,3 mill.

Driftskostnader 36,5 mill.

Driftsresultat 1,8 mill.

Årsresultat 3,6 mill.

Utbytte 6,6 mill.

Sum eiendeler 30 mill.

Sum egenkapital 4,1 mill.

Sum gjeld 25,8 mill.

Bedriften ble etablert av nåværende

leders oldefar, Gunder

Hagen, som bok- og papirhandel

i 1855 – og er landsdelens

eldste bokhandel. Toralv Gunder

Hagen eier 89,67 prosent av aksjene,

mens Gunnar Hagen eier

10,33 prosent. Toralv Hagen er

også styreleder for Telemarkens

Bokhandel på Notodden.

Nøkkeltall for

Byggsenteret Finnmark AS

2003

Driftsinntekter 20,65 mill.

Driftskostnader 19,7 mill.

Driftsresultat 913.000

Årsresultat 339.000

Sum eiendeler 11,9 mill.

Sum egenkapital 1,4 mill.

Sum gjeld 10,5 mill.

2004

Driftsinntekter 23,1 mill.

Driftskostnader 22,4 mill.

Driftsresultat 719.000

Årsresultat 458.000

Sum eiendeler 10,67 mill.

Sum egenkapital 1,9 mill.

Sum gjeld 8,7 mill.

Byggsenteret Finnmark AS ble

etablert i 1995, etter at Hauan

la ned sitt byggefirma etter 110

års drift. Bedriften leverer ferdigbygde

hytter og hus. Man har

en fast stab av snekkere som foretar

bygging og restaureringsarbeid.

Firmaet holder i dag til

i nytt bygg på Fuglenes og er med

i byggevarekjeden Byggeriet.

Firma G. Hagen AS eier 69,9

prosent av aksjene, mens AJ

Holding eier 11,89 prosent. H.

Sjøgren & Sønner AS har en av

de mindre aksjepostene.

Nøkkeltall for

Hammerfest Entrepenør AS

2004

Driftsinntekter 18,3 mill.

Driftskostnader 17,3 mill.

Driftsresultat 964.000

Årsresultat 675.000

Utbytte 943.000

Sum eiendeler 4,4 mill.

Sum egenkapital 1,3 mill.

Sum gjeld 3,1 mill.

Selskapet ble stiftet i juni 2003.

De ansatte kom fra Byggmester

Nord AS og det konkursrammede

K. Bjørkum AS. Nord

Eiendom AS, hvor daglig leder

Rolf Johnny Nilsen er ene-aksjonær,

har 37,9 prosent av aksjene,

mens Byggsenteret

Finnmark AS har 37,1 prosent.

Ellers fins en rekke små-aksjonærer.

Rolf Johnny Nilsen regner

med ei omsetning på rundt

30 millioner kroner for 2005.


Rolf Johnny Nilsen, Hammerfest Entreprenør:

Hektisk byggeaktivitet

i Hammerfest som følge

av Snøhvitutbygginga

skaper

rene Klondyke-tilstander

innen entrepenørbransjen:

Det nyetablerte

selskapet

Hammerfest Entrepenør

AS kan vise til

voldsom omsetningsøkning,

og fagfolk innen

betongarbeid og

tømring tilbys lønninger

de ikke kan oppnå i

andre deler av landet.

Rolf Johnny Nilsen er daglig leder

for firmaet Hammerfest Entrepenør

AS. Selskapet ble stifta

sommeren 2003, under navnet

Byggsenteret Entrepenør AS.

Nilsen hadde til da drevet sitt firma

Byggmesteren Nord AS.

Mange fagarbeidere sto med ett arbeidsledige

da firma K. Bjørkum

AS gikk konkurs, og disse var med

på å etablere Byggsenteret

Finnmark AS. Konkursrammede

K. Bjørkum AS hadde fått kontrakt

på støyping av betongfundamenter

til mobile boligenheter for

Snøhvitarbeiderne.

Noe nytt måtte iverksettes – om

fagarbeiderne skulle sysselsettes,

og de verdifulle kontraktene opprettholdes.

Nytt selskap

Tradisjonsrike G. Hagen AS eier

69,9 prosent av aksjene i Byggsenteret

Finnmark AS. I dette selskapet

har lederen for Snøhvit

Næringsforening, Arvid Jensen,

den nest største aksjeposten – gjennom

sitt selskap AJ Holding AS.

Rolf Johnny Nilsen etablerte i slutten

av 2003 også sitt eget eiendomsselskap

– Nord Eiendom AS.

I 2004 ble Byggsenteret Entrepenør

AS og Byggmesteren Nord

AS slått sammen til et firma –

Hammerfest Entrepenør AS.

Nilsen har 37, 9 prosent av aksjene,

gjennom sitt eiendomsselskap,

mens G. Hagen-dominerte Byggsenteret

Finnmark har 37,1 prosent

av aksjene. I tillegg fins det flere

små-aksjonærer.

- Optimisme

Rolf Johnny Nilsen kan ikke si seg

annet enn meget godt fornøyd med

utviklingen innen det nye selskapet.

– Jo, vi har hatt nok å henge

fingrene i. Vi har 23 ansatte, men

i perioder har vi også leid inn

en hel del fagfolk til betong- og

tømrerarbeid. Snøhvit har sørga

for en helt ny glød i

Hammerfestsamfunnet; noe som

fører til byggeaktivitet også langt

utover det som omfatter selve

prosjektet. Som følge av den generelle

optimismen, så iverksetter

kommunen nye prosjekter,

og private ruster opp bygg eller

bygger nytt, påpeker Nilsen.

Høy omsetning

Den hektiske aktiviteten innen

bransjen gjenspeiles da også tydelig

i regnskapstallene til firmaet,

som driver med betongarbeid og

tømring. I 2002 hadde firma

Byggmester Nord AS, som Nilsen

da drev, ei omsetning på rundt ni

NORD-NORSK UTVIKLING

Mange oppdrag og prispress




Byggesuksess: Rolf Johnny

Nilsen (bildet) driver firmaet

Hammerfest Entrepenør AS – med

stor suksess. Han kan notere ei

voldsom omsetningsøkning de to

siste årene.

millioner kroner. Byggsenteret

Entrepenør AS hadde ei omsetning

på rundt tre millioner kroner de siste

fire månedene av 2003. I fjor

omsatte Hammerfest Entrepenør

AS for 18,3 millioner kroner. – I

år regner vi med å komme opp i ei

omsetning på 30 millioner, sier

Rolf Johnny Nilsen.

- Rekordlønninger

Nilsen kan berette om knallharde

konkurransevilkår i oljebyen i

nord: - Den enorme oppmerksomheten

omkring Snøhvit har fått

som effekt at ”alle” skal til

Hammerfest for å gjøre suksess.






Dette gjelder også i aller høyeste

grad innen bygg- og anleggsbransjen,

der konkurransen om oppdrag

er beinhard. Spesielt er mange

Alta-firmaer på offensiven.

Dette resulterer også i tilbud om

økt lønn for dyktige fagfolk. Det

går ikke en dag uten at firmaer

ringer og tilbyr mine folk arbeid,

og høyere lønn. Fagfolk innen

betong og tømring tjener nå mellom

160 og 170 kroner timen i

mitt firma, og vi er blant de

lønnsledende. Timelønna har

økt med 10-20 kroner bare i løpet

av de siste to årene, sier

Nilsen.

Lokale kunder

Han vet at den store utbyggingen

ikke vil vare evig, og han legger

11

opp strategien for firmaet sitt i pakt

med dette: - Vi har en svært

erfaren og dyktig arbeidsstokk,

og vi har gjennom en årrekke opparbeidet

en god og trofast

kundekrets i lokalmiljøet. Vi har

hatt flere oppdrag i forbindelse

med Snøhvitutbyggingen – men

vi har vært vel så fokusert på å

pleie god kontakt med våre gamle

kunder i lokalmiljøet. Det er tross

alt disse vi skal leve av når den

store utbyggingen er over, og hverdagen

igjen kommer. Vi satser på

å bli den største lokale entrepenøren

i Hammerfest-området, i

mange år framover, sier Rolf

Johnny Nilsen. ■

- e n r e n i n v e s t e r i n g

Geir Johansen

• Industrirenhold: reke, hvitfisk, sild, lodde, lakse/-fabrikker.

• Daglig renhold: kontorer, butikker, kjøpesenter, skoler, barnehager, sykehjem.

• Temporære-oppdrag: hovedrengjøring, vinduspuss, gulvvedlikehold,

oppskuring/boning, teppe/møbelrens, byggrenhold.

• Engros: Salg av renholdsmidler, papir og rekvisita.

• Vikartjenester: Utleie av vikarer for renhold.

• Vaskeri / Systue: Vask av arbeidstøy, sengklær, matter, mopper etc.

Også utleie av matter, sengklær, mopper. Reparasjon av arbeidstøy.

Hovedkontor Skjervøy:

Havnegata 27, Boks 253,

9189 SKJERVØY

Telefon: 77 77 79 90

Telefax: 77 76 10 26

firmapost@renholdsservice.as

Avdeling Hammerfest:

Fuglenesveien 87, Boks 555,

9615 Hammerfest

Telefon: 78 41 11 80

Telefax: 78 41 11 81

hammerfest@renholdsservice.as

www.renholdsservice.as

Avdeling Tromsø:

Ringveien 200, Boks 3252

9275 TROMSØ

Telefon: 77 63 40 00

Telefax: 77 63 40 01

geir@renholdsservice.as

Avdeling Finnsnes:

Ringveien 24, Boks 75,

9305 Finnsnes

Telefon: 77 84 59 00

Telefax: 77 84 59 01

finnsnes@renholdsservice.as











NæringsRapport Nr. 5-2005 - 11


12

I fjor gikk produksjonen

på høygir ved

Alta-bedriften

Finnmark Sand AS: I

løpet av 2004 ble

160.000 tonn med

sand frakta fra Alta til

Melkøya; noe som resulterte

i fordoblet

omsetning for

Altabedriften.

Deleier i bedriften,

Alta Lastebilsentral,

har også tjent stort

på Snøhvitutbyggingen.

12 - NæringsRapport Nr. 5-2005

Ved Finnmark Sand AS hadde man

forberedt seg godt før Snøhvitutbygginga.

– Vi visste jo at svære

betongelementer skulle støypes

på Melkøya, og vi hadde sørga for

alle nødvendige sertifikater for leveranse

av sand. Så fikk vi hakeslepp,

da Statoil innledningvis

NORD-NORSK UTVIKLING

Finnmark Sand, Alta:

200 000 tonn

sand til Snøhvit

Snøhvit og sand: Fra Raipas i

Alta, opplasting av sand for transport

til båt

Ernst & Young leverer tjenester innenfor revisjon og direkte relatert

rådgivning, økonomisk og finansiell rådgivning, skatte- og avgiftsrådgivning,

risikostyring og datasikkerhet.

www.ey.no

OFFSHORE POLARBASE AS

DIN LOGISTIKKPARTNER

FOR SNØHVIT

OG BARENTSHAVET

NOR-CARGO OFFSHORE POLARBASE AS

Havneveien 50 - 9610 Rypefjord

Tlf.: +47 78 42 17 06 Telefax: +47 78 42 17 07

Vakttelefon: +47 47 60 32 06

E-mail: polarbase@norcargo.no

Våre løsninger i ditt lokalmiljø

Kontaktperson: Statsautorisert revisor John Giæver, tlf. 99 64 45 01

Storgata 102, Postboks 1212, 9262 Tromsø – Tlf: 24 00 32 00 – Faks: 77 64 14 63

Snøhvit og sand: Fartøyet

Rignatov, lastet med Altasand, seks

timer unna Melkøya

fikk sand helt fra Stavanger! Det

tok fem dager å frakte sanden

med båt. Vi fikk imidlertid etter

hvert kontakt med byggeledelsen

på Melkøya, og vi fikk overbevist

dem om at det ville være langt

enklere, og ikke minst billigere, å

få sand fra nærområdet, forteller

daglig leder Ketil Romsdal i

Finnmark Sand AS.

I ettertid har det kommet

fram at det ble spredt rykter om

at sanden fra Alta ikke skulle

være av god nok kvalitet – noe

som nå er blitt kategorisk avvist

av eksperter på området, som har

fastslått at sanden fra Alta er av

ypperste kvalitet.

- Døgnet rundt

Finnmark Sand AS ble stiftet i

1994. Flere mindre sand og grusleverandører

i Alta gikk sammen

om å starte selskapet, som skulle

bli en sterkere aktør i markedet.

Bedriften, som henter sand fra

Raipas, leverer sand til Finnmark,

Nord-Troms og Svalbard.

I begynnelsen av 2003 begynte

Alta-bedriften å levere sand til

Melkøya. – Det viste seg at behovet

var langt større enn vi i utgangspunktet

hadde regna med. Nå

måtte vi investere i en ny knuser,

og uttaket av sand foregikk kontinuerlig,

døgnet rundt. Vi fikk et

godt samarbeid med transportfirmaer,

og totalt var 10-12 personer

konstant i arbeid med sandleveransene,

sier Romsdal.

Sand fra Alta ble fraktet i båt til

Melkøya, en tur som tar rundt seks

timer.

Omsetningsrekord

Det desiderte toppåret ble fjoråret,

da 160.000 tonn med sand gikk fra

Alta til Melkøya. Det vises da også

tydelig i regnskapstallene for bedriften,

da omsetningen i 2004 ble

Sand for millioner: Ketil Romsdal i Finnmark Sand AS kan notere fordoblet

omsetning, da bedriften har levert rekordstore mengder med sand

til betongproduksjonen på Melkøya. Romsdal arbeider nå som adm. dir i

Vest-Finnmark Avfallsselskap.

på 21 millioner kroner, med et

overskudd på 2,8 millioner. – Den

mest intense støypefasen er nå

over. Vi leverer imidlertid ennå

en god del sand; kabelsand og

strøsand. Vi regner med ei omsetning

på 16-17 millioner kroner i år.

Det er takket være Snøhvit at

omsetningen har økt så sterkt

de siste årene, fastslår Ketil

Romsdal.

Totalt har Finnmark Sand levert

rundt 200.000 tonn med sand til

Snøhvitprosjektet.

Alta Lastebilsentral

AL Alta Lastebilsentral, som eier

50 prosent av aksjene i Finnmark

Sand AS, har stått for en stor del av

sandtransport til Melkøya, samt annen

transport. Hva engasjementet

har hatt å si også for denne bedriften

kan klart leses ut av regnskapstallene:

I fjor hadde AL Alta

Lastebilsentral ei omsetning på 46,3

millioner kroner, mot 36 millioner

året før. Omsetningen i 2002 var

på vel 22 millioner kroner. ■

Geir Johansen

Nøkkeltall

Finnmark Sand AS og AL Alta Lastebilsentral

Finnmark Sand AS 2004 (2003-tall i parantes)

Driftsinntekter 21 mill. (14,1)

Driftskostnader 18,1 mill. (13,1)

Driftsresultat 2,8 mill. (1,0)

Årsresultat 2,0 mill. (713.000)

Utbytte 1 mill. (0)

Sum eiendeler 9 mill (5,9)

Sum egenkapita l 5,6 mill. (4,5)

Sum gjeld 3,4 mill. (1,4)

AL Alta Lastebilsentral 2004

Driftsinntekter 46,3 mill. (36)

Driftskostnader 45,6 mill. (35,4)

Driftsresultat 647.000 (586.000)

Årsresultat 440.000 (387.000)

Sum eiendeler 9,3 mill. (11,7)

Sum egenkapital 5,0 mill. (4,5)

Sum gjeld 4,3 mill. (7,2)

AL Alta Lastebilsentral eier 50 prosent av aksjene i Finnmark

Sand AS, mens Kolo Veidekke ASA eier de andre aksjene.

Ole Kristian Severinsen er styreleder for begge selskapene.

Skreddersydd anbudsvarsling rett til din PC!

Kompetanse og

Informasjon om Offentlige anskaffelser

anbud@kionor.no • www.kionor.no • Tlf. 76 95 05 50


NORD-NORSK UTVIKLING

Rustet for offshoreframtid

-Vårt engasjement i forbindelse

med Snøhvitutbyggingen

gir oss både

praktisk og teoretisk erfaring

som styrker bedriften

med henblikk på

framtidige oppdrag innen

olje- og gassproduksjon.

Det sier daglig leder

for elektroinstallasjonsbedriften

Petter Gagama

AS, Even Sageng.

Petter Gagama AS er største bedrift

innen sitt felt i Finnmark, og

innen den tradisjonsrike bedriften

var man godt forberedt i god tid

før Snøhvitutbygginga startet: - Vi

var tidlig ute med å etablere viktige

kontakter, og i tillegg satset vi

bevisst på å leve opp til de strenge

kvalitetskrav innen Helse- Miljø

og Sikkerhet som vi vet stilles innen

olje- og gassindustrien, sier

Even Sageng.

”Achilles Norden”

Dette har blant annet resultert i at

Hammerfest-bedriften er kommet

på listen over bedrifter som sorterer

under ”Achilles Norden”, som

Med rundt 60 prosent

av den samlede virksomheten

knyttet direkte

til Snøhvitutbygginga

går det mot

rekordomsetning i år

for Sjøgren Industrisupply

AS. Storselskapet

TESS er gått inn

som medaksjonær i

Hammerfestbedriften.

– Vi behøver en slik solid

aktør i ryggen, med

henblikk på framtidig

offshorearbeid, fastslår

Arvid Sjøgren i Sjøgren

Industrisupply.

I 1946 kjøpte Herman Sjøgren to

Opel Blitz lastebiler, og startet opp

sitt transportselskap i Hammerfest.

Etter hvert kom sønnene hans,

Gunnar og Tore Sjøgren med, og på

70-tallet startet de opp med en butikk

som solgte diverse industrivarer.

Butikkdelen ble i 1999 skilt ut,

og ble til Sjøgren Industrisupply AS.

Arvid Sjøgren er sønn av Gunnar

Sjøgren.

Lager slanger

Innen bedriften forberedte man seg

i god tid mot Snøhvitutbyggingen,

og man har inngått flere verdifulle

kontrakter med de største selskapene

som er i sving på Melkøya.

Bedriften produserer selv industri-

Attest: Even Sageng (bildet), daglig leder for Petter Gagama AS i

Hammerfest, har grunn til å være godt fornøyd. Bedriften er en av de som

har fått soleklar ”attest” på at den duger godt for å ta oppdrag innen offshoreindustrien.

er en paraplyorganisasjon som

samler bedrifter som innehar spesiell

kompetanse innefor ulike fagområder.

Disse bedriftene legges

inn i en database, slik at man innen

offshoreindustrien enkelt kan

finne dem, og gi dem oppdrag, når

behov oppstår.

- Optimisme

Petter Gagama AS har hatt flere

slanger inntil to tommer. Foruten

disse leverer man utstyr for hydraulikk,

verneutstyr, utstyr til sveising

og annet.

TESS

TESS er for storebror å regne innen

segmentet. Bedriften ble etablert i

Drammen i 1968, og har etter hvert

spesialisert seg på levering av industrislanger

og armaturer til store

industriprosjekter både her i landet

og internasjonalt. Bedriften har

oppdrag for Statoil og underaktører

på Melkøya. - Når det gjelder

den daglige drifta er det imidlertid

minst like viktig for oss at

Snøhvit har sørga for å skape

stor optimisme – og dermed investeringsvilje

– i lokalsamfunnet.

Både private og kommunen

har stadig nye byggeprosjekter

på gang, og vi er selvsagt inne i

mange av disse, påpeker Sageng.

vokst sterkt de siste årene. I 2003

ble omsetningen på over en milliard

kroner, og bedriften har opprettet

avdelinger i store deler av landet.

Samarbeidspartner

-Men før de kom hit var de ikke lenger

nord enn i Mo i Rana. Det var et

uttrykt ønske fra Statoil å få TESS

til Hammerfest fordi selskapet i en

årrekke har vært en god samarbeidspartner.

Vi er svært tilfredse

med at TESS valgte oss. Å ha en så

2003

Driftsinntekter 20,4 mill.

Driftskostnader 19,9 mill.

Driftsresultat 496.000

Årsresultat 2,2 mill.

Utbytte 3,05 mill.

Sum eiendeler 12,06 mill.

Sum egenkapital 2,8 mill.

Sum gjeld 9,2 mill.

Han regner med at rundt 20

prosent av bedriftens samlede

virksomhet dette året har foregått

via engasjementene på

Melkøya.

- Godt rustet

Sageng trekker fram det gode samarbeidet

bedriften har hatt md

Snøhvit Næringsforening. –

Foreninga har fått i stand kurs og

solid aktør i ryggen gjør at vi står atskillig

sterkere rustet med henblikk

på framtidige offshoreoppdrag, sier

Arvid Sjøgren.

Framtiden

Selv om lite enda er avklart om hva

som skal skje videre når det gjelder

olje- og gassvirksomhet i nord, så

mener Arvid Sjøgren at hans bedrift

uansett vil kunne hente inn oppdrag.

– Gjennom vårt samarbeid med

TESS kan vi tilpasse oss skiftende

aktivitet, og vi håper på å kunne inngå

kontrakter i forbindelse med den

omfattende vedlikeholdsdelen av

Snøhvit. Vi har tro på utstrakt virk-

2004

Driftsinntekter 22,5 mill.

Driftskostnader 22,1 mill.

Driftsresultat 453.000

Årsresultat 1,6 mill.

Utbytte 3,2 mill.

Sum eiendeler 12,1 mill.

Sum egenkapital 1,3 mill.

Sum gjeld 10,8 mill.

13

arbeidssamlinger som har betydd

svært mye for oss; som tross alt er

helt ferske innen offshoresegmentet.

Dette, kombinert med det praktiske

arbeidet vi har fått utføre, gjør

oss godt rustet for framtidige oppdrag

innen det som later til å bli

betydelig olje- og gassutvinning i

nord, sier Even Sageng. ■

Sjøgren vokser på Snøhvit

Nøkkeltall, Sjøgren Industrisupply AS

2003

Driftsinntekter 11,6 mill.

Driftskostnader 9,8 mill.

Driftsresultat 1,8 mill.

Årsresultat 1,27 mill.

Utbytte 650.000

Sum eiendeler 4,7 mill.

Sum egenkapital 1,8 mill.

Sum gjeld 2,9 mill.

2004

Driftsinntekter 10,7 mill.

Driftskostnader 9,07 mill.

Driftsresultat 1,67 mill.

Årsresultat 1,16 mill.

Utbytte 600.000

Sum eiendeler 5,5 mill.

Sum egenkapital 1,57 mill.

Sum gjeld 3,9 mill.

Arvid Sjøgren eier 35 prosent av aksjene, mens TESS eier 34 prosent.

Tore Sjøgren eier 15 prosent, Gunnar Sjøgren 11 prosent –

mens Ketil Holmgren, som er styreleder for selskapet, eier fem

prosent av aksjene. Omsetningen i Sjøgren Industrisupply AS har

økt betydelig de siste to årene, og Arvid Sjøgren regner med ytterligere

økning i år. Brødrene Gunnar og Tore Sjøgren eier hver

50 prosent av aksjene i transportselskapet Sjøgren & Sønner AS,

som tidligere var et ANS. Dette selskapet har rundt 30 ansatte,

og hadde ei omsetning på rundt 30 millioner kroner i fjor. Utover

dette er Sjøgrenfamilien også engasjert innen eiendomsbransjen.

Gunnar Sjøgren er daglig leder for eiendomsselskapene Sjøgren

Eiendom AS og Brenneriveien Eiendom AS.

Nøkkeltall Petter Gagama AS

Arvid Gagama eier alle aksjer i den tradisjonsrike og bunnsolide familiebedriften,

som har drevet med installasjon siden 1947. Gagama er oppført

med en formue på 7,2 millioner kroner og ei inntekt på 795.000 kroner

i likninga for 2004. Gagama er også styreleder for selskapet Gagama

Eiendom AS. Petter Gagama AS har hatt jevn omsetningsøkning de siste

årene, og daglig leder Even Sageng regner med økning i år også.

Geir Johansen

Vokser på Snøhvit: Med stort nybygg og sterk samarbeidspartner sørfra

satser medeier Arvid Sjøgren, venstre i Sjøgren Industrisupply AS på at selskapet

skal bli en viktig lokal aktør innen framtidig olje- og gassproduksjon

i årene som kommer, Dag Eriksen, daglig leder hos Sjøgren i

Hammerfest, til høyre.

somhet i Barentshavet i årene som

kommer, og legger opp til å bli en

viktig aktør i Finnmark innefor vårt

område, sier Arvid Sjøgren.

Som et konkret bilde på nysatsingen

har Sjøgren Industrisupply

nylig oppført et nybygg på 2600 kvadratmeter.

Her vil også transportselskapet

Sjøgren & Sønner AS få

lokaler, i tillegg til at man satser på

utleie. 700 kvadratmeter er avsatt til

butikklokaler. ■

nrapp.no

NæringsRapport Nr. 5-2005 - 13


14

Det er skrevet mye om

Barentshavet, om olje- og

gassletingen der og om

miljøvern, fiskerier, og

fremtiden. Og nå har

Johan Petter Barlindhaug

levert sitt bidrag. Sant og

si kommer han noe sent.

Hadde han skrevet sin

rapport om

”Petroleumsvirksomheten

i Barentshavet” så kunne

tidligere statssekretær

Kim Traavik i

Utenriksdepartementet

ha spart seg atskillig nattarbeid

med

Nordområdemeldingen,

som kom i februar.

I stedet for et kronglete petroleumskapittel

kunne han sendt Barlindhaugs

rapport, selv om han opplagt

ville ha pådratt seg en smule kjeft

fra koalisjonspartnerne. Likevel er

det ubestridelig at han ville gitt

et atskillig mer interessant og

fremfor alt, et riktigere bilde av

mulig utvikling på petroleumssektoren

enn det dokumentet han

selv la frem.

Nå har ikke Johan Petter

Barlindhaug skrevet og produsert

rapporten ganske alene. Den er produsert

i samarbeid med Bedriftskompetanse

AS, og med bidrag fra

Statoil ASA. Det er altså ingen uhildet

rapport som er produsert, i meningen,

uavhengig av oljeinteressene.

Tvert i mot.

Miljøaktivistene

Dermed lander Barlindhaugs rapport,

som et slags avansert debattinnlegg

i en annen heksegryte i en

ganske annen regjering, der frontene

i spillet om Barentshavet er atskillig

skapere profilert. Den nye

miljøvernministeren brukte knapt

24 timer på jobb før hun stanset boringen

på Goliath, etter anmodning

fra Natur og Ungdom og Bellona.

Det er et viktig signal. Selv om stansen

ikke ble mer langvarig enn en

weekend. Den forteller at miljøvernorganisasjonene

nå har fått

en reell, oppsettende vetorett, når

det gjelder borevirksomheten.

Det har de faktisk ikke hatt før,

selv om både departement og direktorat

pliktskyldigst har saksbehandlet

deres ankepunkter

mot oljeindustrien.

Bellona prøvde seg for øvrig på

noe lignende overfor ESA, i forbindelse

med Snøhvitutbyggingen,

og fikk sin klage avslått med en begrunnelse

på to linjer, der ESA konstaterte

at Bellona ikke hadde noen

klagerett.

Nå avviste miljøvernminister

Helen Bjørnøy kravene fra Natur

og Ungdom og Bellona temmelig

prompte, samtidig som hun rituelt

roste deres initiativ. Det var som

ventet. Derimot fikk ministeren

kjeft fra annet hold, og det er ikke

fullt så lovende. Formannen i

Stortingets energi- og miljøkomite,

Gunnar Kvassheim fra Venstre,

kom derimot med et kraftig utfall

mot ministeren for ikke å imøtekomme

kravet fra miljøorganisasjonene.

Ifølge referatet var det

både ”uklokt og uventet at ministeren

ikke tok organisasjonenes klage

til følge.” Der lyver Kvassheim

så det renner av ham, for vedtaket

var verken uklokt eller uventet.

Derimot klarte Kvassheim på kun

sekunder å bevise at Venstre er

Venstre, og at opposisjonspartiet

Venstre gjerne mener det stikk mot-

BARENTSHAVET

Petroleumsvirksomhet i Barentshavet::

Politikk, energi,

penger, makt, og tro

Aktivitet: Skissen viser aktuelle utbyggingsprosjekter fram til 2012.

14 - NæringsRapport Nr. 5-2005

satte av det regjeringspartiet Venstre

mente noen måneder tidligere da

det ble gitt boretillatelse på Goliath.

Og for å komplisere det hele ytterligere:

Kvassheim er visstnok partifelle

av Johan Petter Barlindhaug,

som altså er like ihuga tilhenger av

oljeleting i Barentshavet, som

Kvassheim, for tiden motstander.

Man skulle tro at spørsmålet om

oljeleting, eller ikke i Barentshavet,

nå er opphøyet til et trosspørsmål.

Viktig innlegg

Derfor er vi spent på den videre

skjebne for Barlindhaugs rapport,

for vi har faktisk ingen særlige motforestillinger,

verken hva gjelder

prognoser, beskrivelser eller øvrig

tallmateriale. Tvert i mot, synes vi

det Barlindhaug skriver er godt begrunnet,

selv om vi synes det er viktig

å vise edruelighet når det gjelder

både vyer og ikke minst antall

mulige arbeidsplasser.

Ingen skal være i tvil om at

Barlindhaug har levert et viktig inn-

Mer aktivitet: Skissen viser aktuelle utbyggingsprosjekter frem til 2020.

spill i debatten om Barentshavet og

petroleumsvirksomheten. Det gjorde

han faktisk parallelt med at debatten

om juridiksjon og rettigheter

i nordområdene pånytt blir provosert

frem.

Nå vet vi hvor frontlinjene gikk

i den forrige regjeringen, og vi vet

også omtrent hvor de går i den nå-

Nye industrielle muligheter for Nord-Norge: Men hva sier SV-erne i regjeringen?

Og har virkelig miljøorganisasjonene fått oppsettende veto når

det gjelder boring i Barentshavet? På bildet Johan Petter Barlindhaug.

værende. Nå antar vi at statsministeren

selv, og hans parti er såpass

klare når det gjelder hvordan Soria

Moria erklæringen skal tolken at

SV-erne i regjeringen ikke gis adgang

til en loddrett obstruksjon i

forhold til de tillatelser til leting

som alt er gitt. Den konsekvensutredningen

for Barentshavet, som er

ventet over nyttår vil neppe inneholde

særlig mye vi ikke vet fra før,

og det bør derfor åpne for en klart

økt aktivitet.

Det som er viktig er at verken

Stoltenberg, eller hans regjering kan

se bort fra det landsdelen selv mener

om dette. Derfor er Barlindhaugs

rapport viktig, ikke minst for-

di Olje- og Energidepartementet nå

skal ledes av Odd-Roger Enoksen

fra Andøya. Han lar seg neppe overkjøre

av verneinteresser i eget parti,

men kan fort få betydelige samarbeidsproblemer

med en miljøvernminister

fra SV, som vil profilere

partiets standpunkter foran en

uttalt politikk fra regjeringens flertall.

Da kan det være viktig for

Enoksen at han har stemmer i landsdelen

å vise til, som har foretatt et

grundig dokumentasjons- og analysearbeid

når det gjelder petroleumssektorens

fremtid i nordområdene.

Barlindhaugs analyse om utviklingen

innen verdens petroleumssektor

for de neste tjue årene

er sannsynligvis faktisk noe vel forsiktig.

Behovet for olje og gass vil

sannsynligvis øke drastisk i årene

som kommer, og sprenge de fleste

prognoser, hovedsakelig på grunn

av Kinas voldsomme økonomiske

ekspansjon. Prisene på olje og gass

har allerede plassert seg på et historisk

høyt nivå på permanent basis,

og det er lite som tyder på atverdensøkonomien

har latt seg rokke

av det høye prisnivået. Det er

heller ingen ting som tyder på at

Kinas behov for energi skal avta.

Derfor vil behovet for nye energikilder,

utenfor politisk ustabile

Midt-Østen, fortsatt være enormt.

Det vil være ganske utrolig om vi

skulle se bort fra slike økonomiske

muligheter i Norge, fordi Jens

Stoltenberg har valgt å gjøre et historisk

interessant politisk eksperiment

Derfor er Barlindhaugs rapport

et ord i rett tid, men om den påvirker

maktkampen om Barentshavet

i regjeringen er mer usikkert. ■

Finn Bjørnar Hansen


Den lille Altabedriften Geo

Finnmark AS fikk oppdraget

med å være en helt vesentlig

aktør i forbindelse

med oppmålingsarbeid for

utbyggingen på Melkøya –

noe som resulterte i formidabel

omsetningsøkning.

– Det viktigste for oss var

ikke inntjeningen, men at

vi via Snøhvit har fått styrket

alle sider ved bedriften,

med sikte på å bli en

viktig nasjonal aktør innen

vårt fagområde, sier daglig

leder for Geo Finnmark AS,

Anita Kjellmann

Kristiansen.

Geo Finnmark AS er landsdelens

største private oppmålingsfirma. I

1995 hadde Per Espen Kjellmann arbeidet

i ti år innen oppmålingsavdelingen

i Alta kommune da han fant

ut at han ville forsøke å starte opp

Nøkkeltall, Geo Finnmark AS

2004 (tall fra 2003 i parantes)

Driftsinntekter 8 mill. (8)

Driftskostnader 7,4 mill. (7,57)

Driftsresultat 572.000 (441.000)

Årsresultat 443.000 (187.000)

Utbytte 449.000 (198.000)

Sum eiendeler 4, 57 mill. (4,63)

Sum egenkapital 457.000 (463.000)

Sum gjeld 4,1 mill. (4,17)

eget firma med privat oppmåling.

Innen kort tid innså han at det var

marked for dette, og etter hvert ble

bedriften utvidet.

Firedoblet omsetning

Det helt store oppsvinget kom imidlertid

da bedriften fikk kontrakt for

å foreta oppmåling, kontroll og dokumentasjon

for storutbyggingen på

Melkøya. – Fra å være to ansatte,

så hadde vi på det meste 15 personer

i sving i forbindelse med Snøhvit.

Selv om størstedelen av oppmålingsarbeidet

nå er utført, så gjør vi

fortsatt en del etterarbeid, opplyser

Anita Kjellmann Kristiansen.

Snøhvitengasjementet gir tydelige

utslag i regnskapstallene. Fra ei

omsetning på 1,7 millioner kroner i

2001 lå omsetningen på over åtte millioner

både i 2003 og 2004.

Ny teknologi

Bedriften har gått til innkjøp av nytt

høyteknologisk utstyr – blant annet

en båt som er godt rustet for under-

Omsetningen har økt sterkt de siste årene, fra 1,7 millioner kroner i 2001,

til vel fem millioner i 2002 og åtte millioner de to siste årene. Bedriften

er Nord-Norges største private oppmålingsbedrift, og ble startet av Per

Espen Kjellmann i 1995. Kjellmann er selv styreleder og eier 50,67 prosent

av aksjene. Turid A. Johansen eier 34 prosent, mens daglig leder Anita

Kjellmann Kristiansen har en aksjeandel på 15 prosent.

NORD-NORSK UTVIKLING

Anita målte opp snøhvit

UTLEIE

Maskiner

og utstyr

Avdeling Hammerfest

Industrigata 5 - 9600 Hammerfest

Tlf. 78 42 79 79 • www.bautas.no

vannsinspeksjon og video-opptak under

vann, samt en hypermoderne lasermåler

som brukes innen oppmåling.

– Viktige enn inntjening av

Snøhvit er det at vi gjennom slike

innkjøp, og gjennom den viktige erfaring

storprosjektet har gitt våre folk,

står atskillig sterkere rustet for å

kunne bli en viktig nasjonal aktør innen

oppmåling. Vi tar nå oppdrag

over hele landet, og satser sterkt på

å ta i bruk ny teknologi, tilpasset

framtidens behov, sier Kjellmann

Kristiansen.

Ikke lenger

kommunemonopol

Altabedriften er en av de som har

fått sertifisering av ”Achilles

Norden”; noe som sørger for at den

ligger i databasen over bedrifter som

er spesielt godt skikket til å ta oppdrag

for olje- og gassindustrien. –

Utover selve Snøhvit-prosjektet er

Hammerfest blitt et vekstområde

med stadig ny utbygging, så vi har

hentet inn mange nye oppmålingsoppdrag

i byen. Vi er ikke i tvil om

at det vil være et stort behov for våre

tjenester i årene som kommer – ikke

minst fordi Stortinget har bestemt at

lovverket skal endres, slik at kommunene

ikke lenger skal ha mono-

Målte opp Snøhvit: - Snøhvit har ført til at vi framstår som en styrka

bedrift, som satser på å bli en viktig nasjonal aktør innen oppmåling, fastslår

daglig leder Anita Kjelllmann Kristiansen, i Geo Finnmark AS.

pol på kommunal oppmåling. Vi tror

også det ligger et betydelig potensiale

for oss innen alt det spennende

som kommer til å skje når det gjel-

15

der olje og gass i årene som kommer

nordpå, sier Anita Kjellmann

Kristiansen. ■

Geir Johansen

Brødrene Dahl i Hammerfest

• Leveranse til Civil 2 og Civil 3

og administrasjonsbygget

på Melkøya

• Leveranse til

Breilia skole

• Leveranse til

Fuglenes skole

Regionlager i Tromsø

Avdelinger i Harstad og Alta

Troms/Finnmark

Kransvikvn.5 • Postboks 304 • 9615 Hammerfest

Telefon: 78 42 17 30 • Fax: 78 42 17 31

NæringsRapport Nr. 5-2005 - 15


16

Snøhvit-effekten:

Den første salven i forbindelse

med anleggsarbeidene

på Melkøya, som er

selve symbolet på

Hammerfests, og

Finnmarks inntreden i

olje-alderen ble avfyrt den

12. juni 2002. Effekten av

Snøhvit har vi målt gjennom

ulike økonomiske parametre

i Hammerfest og

Alta for årene 2002 til

2004. Slike tall har gitt oss

ganske sikre holdepunkter

for hvordan utviklingen

har vært. Men hvordan

var det så før Snøhvit?

16 - NæringsRapport Nr. 5-2005

Vi har hentet tall fra til sammen

824 bedrifter. 501 i Alta og 323 i

Hammerfest. Utvalget av bedrifter

er altså noe større enn de vi har

brukt i analysen ellers.

Hammerfest

Det vi kan se er blant annet at en

vesentlig del av den lokale delen

av sysselsettingseffekten av Snøhvit-utbyggingen

i Hammerfest

faktisk inntreffer fra 2001 til 2002.

I 2001 var det 1661 ansatte i de

323 bedriftene i Hammerfest,

som omfattes av vårt utvalg.

Året etter er dette økt til 1915

ansatte, en økning på 254

ansatte, eller vel 15 prosent, på

ett år. Faktum er også at sysselsettingsøkningen

de senere årene,

til og med 2004, er temmelig kos-

NORDNORSK UTVIKLING

Livet før Snøhvit

metisk i Hammerfest. Fra 2002 til

2004 økte sysselsettingen i disse

bedriftene med 113 ansatte, eller

under 6 prosent.

Det vi også ser er at selv om

driftsinntektene øker kraftig for bedriftene

i Hammerfest, så er øvrige

økonomiske resultater fra 2001

til 2002 faktisk heller svake.

Driftsresultater, resultater før

skatt, og egenkapitalutvikling

var faktisk negative i 2002 i forhold

til 2001 for bedriftene som

helhet. Derimot vokste både utbytte,

lønnskostnader og altså

antall ansatte.

Dersom vi ser perioden som

helhet, fra 2001 til og med 2004,

så ser vi at samtlige indekser vokser,

og til dels kraftig. Målt fra

2001 til siste nyttår, så har drifts-

Alle aksjeselskap i Alta og Hammerfest med omsetningstall

Endringen gjelder 2001-2004 (kronebeløp i hele tusen

Begge (824 bedrifter) 2 001 2002 2003 2004 Endring

Driftsinntekter 4 725 318 5 647 119 6 268 753 7 145 957 51,23 %

Driftsresultat 234 836 243 375 335 445 398 167 69,55 %

Res. f. skatt 134 453 156 397 239 548 338 064 151,44 %

Egenkapital 1 574 698 1 458 496 1 599 516 1 816 487 15,35 %

Utbytte 77 874 179 525 171 395 284 060 264,77 %

Lønnskostnader 1 153 389 1 218 313 1 353 927 1 509 206 30,85 %

Antall ansatte 4 442 4 763 5 060 5 439 22,44 %

Alta (501 bedrifter) 2 001 2002 2003 2004 Endring

Driftsinntekter 2 810 147 3 493 501 3 766 464 4 205 269 49,65

Driftsresultat 146 125 166 327 202 225 249 652 70,85 %

Res. f. skatt 89 594 119 839 145 913 214 609 139,54 %

Egenkapital 819 917 777 580 846 342 858 747 4,74 %

Utbytte 45 113 109 839 100 097 198 848 340,78 %

Lønnskostnader 645 003 675 687 752 886 848 895 31,61 %

Antall ansatte 2 781 2 848 3 000 3 411 22,65 %

H.fest (323 bedrifter) 2 001 2002 2003 2004 Endring

Driftsinntekter 1 915 171 2 153 618 2 502 289 2 940 688 53,55 %

Driftsresultat 88 711 77 048 133 220 148 515 67,41 %

Res. f. skatt 44 859 36 558 93 635 123 455 175,21 %

Egenkapital 754 781 680 916 753 174 957 740 26,89 %

Utbytte 32 761 69 686 71 298 85 212 160,10 %

Lønnskostnader 508 386 542 626 601 041 660 311 29,88 %

Antall ansatte 1 661 1 915 2 060 2 028 22,10 %

© NæringsRapport 2005

Tusen nye lokale jobber: Både Hammerfest og Alta har opplevd kraftig

vekst i forbindelse med Snøhvit. I Hammerfest startet faktisk veksten før

anleggsarbeidet.

inntektene i bedriftene i

Hammerfest vokst med en drøy

milliard kroner, eller med snaue 54

prosent. Driftsresultatene samlet

har også vokst, med 67 prosent.

Resultater før skatt med hele 175

prosent, mens egenkapitalen er

styrket med 27 prosent. Også utbyttet

har vokst kraftig, med 160

prosent. Vi ser også at lønnskostnadene

har vokst kraftigere

enn sysselsettingen.

Alta

Også i Alta finner vi kraftig vekst,

om vi tar utgangspunkt i tall fra

2001. Men med et viktig unntak. I

Alta finner vi ikke den kraftige økningen

i lokal sysselsetting som

finner sted i nabobyen. Faktisk

øker sysselsettingen fra 2001 til

2002 med bare 2,4 prosent, mens

øvrige indekser viser til dels betydelig

økt aktivitetsnivå.. I Alta

kommer faktisk sysselsettingseffektene

atskillig senere, og mest

faktisk i 2004, da tallet på ansatte

i vårt bedriftsutvalg øker med 13,7

prosent.

I Alta øker driftsinntektene

• Tørk/toa.

0, -

for bedriften for perioden 2001

-2004 som helhet med snaue 50

prosent. Driftsresultatene med

70 prosent og resultater før skatt

nesten 140 prosent. Derimot

styrkes egenkapitalen bare med

under 5 prosent, mens utbyttet

øker med 340 prosent. Totalt

sett finner omtrent samme

sysselsettingseffekt i Alta som i

Hammerfest, og omtrent det

samme lønnspresset.

Ser vi på de to nabobyene under

ett, så ser vi at det faktisk er

skapt nesten ett tusen nye arbeidsplasser

i perioden, eller en sysselsettingsvekst

på vel 22 prosent.

Hvor mange av disse som vil ha en

fremtid også når anleggsperioden

er over er selvsagt vanskelig å si.

Det er likevel grunn til å understreke

at de 824 bedriftene i vårt

utvalg til sammen har gitt grunnlag

for å ta ut utbytter på til sammen

713 millioner kroner. Vår begrunnede

gjetning er at ganske mye

av denne kapitalmengden er tatt i

bruk som investeringer i ny virksomhet.


Finn Bjørnar Hansen

Din leverandør av:

• Kontorrekvisita

0,

• Datarekvisita

• Kontormøbler

• Kontormaskiner

vv-lnctk-m vv n


SNØHVIT-EFFEKTEN

Hotell- og restaurant.:

Knuser noen myter

Hvis noen skulle ha

den forestilling at hotell

og restaurantnæringen

kan vente seg

et kraftig oppsving,

der store mengder anleggsarbeidereplutselig

ankommer, så

har de en overraskelse

i vente fra de tallene

vi har innhentet fra

Alta og Hammerfest,

over utviklingen de to

siste årene.

Tallene omfatter 28 bedrifter, 17 i

Alta og 11 i Hammerfest. Rett nok

kan vi konstatere at omsetningen i

Hammerfest steg med 26 prosent i

perioden, mens den økte med 31

prosent i Alta. I Hammerfest ser vi

imidlertid at lønnsomheten økte

kraftig, med 64 prosent, mens den

i Alta kun var på 30 prosent, temmelig

samsvarende med økningen

i driftsinntekter.

Hammerfest

I Hammerfest økte driftsresultatet

med 64 prosent, og resultatet før

skatt med 81 prosent. I Hammerfest

hadde bransjen som helhet negative

resultater i 2002. Det kan tilskrives

store enkeltaktører, som har

hatt store negative resultater over

lang tid. Faktisk fikk bransjen i

Hammerfest positive resultater først

i 2003, for deretter pånytt å gå med

underskudd i 2004. Så helt galt er

det likevel ikke, for egenkapitalen

i bransjen økte faktisk med snaue

38 prosent.

Heller ikke hotell- og restaurantbransjen

i Hammerfest slapp

unna lønnspresset. Tallet på ansatte

holdt seg stabilt, men totalt økte

lønnskostnadene med 26 prosent i

løpet av de aktuelle årene. Det betyr

en økning pr. ansatte fra 181 000

kroner i 2002, til 224 000 i 2004.

Alta

I Alta har situasjonen vært annerledes.

Rett nok har bransjen som

helhet hatt svak lønnsomhet, men

har totalt sett gått i pluss.

Resultatene før skatt ble styrket

med 156 prosent, som jo er imponerende.

Men ikke når vi ser at utgangspunktet

er på snaue 1,4 millioner

i 2002, til 3,4 millioner i

2004. Derimot kan vi merke oss at

eierne kunne øke utbyttet fra under

2,0 millioner i 2002 til 5,3 millioner

i 2004. I Alta har bransjen økt

i antall ansatte, fra 142 til 217 ansatte,

en økning på nesten 53 prosent,

samtidig som lønnskostnadene

er i samme periode kun økte med

vel 30 prosent. ■

Finn Bjørnar Hansen

Ingen gullgruve: De som tror at

anleggsfolk er begersvingere som

legger igjen store summer i lokal

utelivsbransje tar grundig feil.På

bildet Park Hotell i Alta, som drives

av damene Torill Myreng, Eva

Paulsen og Lilly Frisk.

Bli abonnent på

NæringsRapport

www.okonor.no

Skattetrekk

eller båtdekk?

Økonor gir deg det morsomme tilbake.

Vi vet at du trenger en som er din partner og

rådgiver. En som kan lette byrden ved å ta på seg alt

arbeidet og alle oppgavene forbundet med regnskap

og økonomi.

Er noe for den som vil noe

Økonor Hammerfest, tlf: 78 40 79 00, hammerfest@okonor.no

Hotell og restaurant i Alta og Hammerfest

Endringen gjelder 2002-2004 (kronebeløp i hele tusen)

Begge (28 bedrifter) 2002 2003 2004 Endring

Driftsinntekter 174 236 196 592 223 075 28,03 %

Driftsresultat 509 11 024 3 957 677,41 %

Res. f. skatt -6 308 6 369 1 995 131,63 %

Egenkapital 22 185 25 211 27 000 21,70 %

Utbytte 3 038 1 848 6 347 108,92 %

Lønnskostnader 64 901 72 110 82 815 27,60 %

Antall ansatte 367 381 446 21,53 %

Alta (17 bedrifter) 2002 2003 2004 Endring

Driftsinntekter 63 381 66 021 83 092 31,10 %

Driftsresultat 4 054 4 972 5 251 29,53 %

Res. f. skatt 1 348 3 059 3 453 156,16 %

Egenkapital 8 616 9 408 8 338 -3,23 %

Utbytte 1 938 1 468 5 347 175,90 %

Lønnskostnader 24 070 24 472 31 341 30,21 %

Antall ansatte 142 175 217 52,82 %

H.fest (11 bedrifter) 2002 2003 2004 Endring

Driftsinntekter 110 855 130 571 139 983 26,28 %

Driftsresultat -3 545 6 052 -1 294 63,50 %

Res. f. skatt -7 656 3 310 -1 458 80,96 %

Egenkapital 13 569 15 803 18 662 37,53 %

Utbytte 1 100 380 1 000 -9,09 %

Lønnskostnader 40 831 47 638 51 474 26,07 %

Antall ansatte 225 206 229 1,78 %

a.s Nord-Klima

VENTILASJON – KJØLING – AUTOMASJON

Evjenveien 144, Postboks 5305, 9286 Tromsø

Telefon : 77757300 Fax : 77757301

e-post : nord-klima@nord-klima.no

Transport • Lager

Vårt kjørekontor tar seg av alle henvendelser angående

transport og vår kontaktperson kan til enhver tid hjelpe

dem med de riktige løsningene på ditt transportbehov. Vi

har døgnvakt på telefonen. Kjørekontoret ligger ved

havnen hvor vi har tilgang på eget kaiområde, hvor vi kan

ta imot og lagre varer. Vi har både varmt og kaldt lager.

Vi kan tilby følgende materiell:

• 3 stk skapbiler

• 3 stk containerbiler med krokløft

• 5 stk lastebiler med kraner fra

14-32-54-72 tonnmeter

• semitrailer og hengere

• 2 stk. trucker

• 3 stk hjullaster

• 3 stk mobilkraner fra 23 til 70 tonn

Ta kontakt for informasjon.

© NæringsRapport 2005

www.h.sjogren.no - E-mail: postmaster@h.sjogren.no

17

NæringsRapport Nr. 5-2005 - 17


Nord-Norges framtid ligger under vann. I årevis har vår nordligste landsdel mistet både arbeidsplasser og innbyggere. Nå skaper imidlertid det nordnorske

oljeeventyret positive ringvirkninger. Flere nyetableringer, bedre infrastruktur og en rekke nye byggeprosjekter sørger for at fl yttebilene snur og kjører nordover

igjen. Snøhvitanlegget på Melkøya er den største industriutbyggingen i Nord-Norges historie. Bedrifter i Nordland, Troms og Finnmark har så langt fått kontrakter

verdt over 2,3 milliarder kroner, noe som har skapt en rekke arbeidsplasser i hele landsdelen. Nesten 3000 personer fra disse fylkene har så langt arbeidet på

statoil.com/nord

18 - NæringsRapport Nr. 5-2005


Melkøya ved Hammerfest, hvor Snøhvitgassen skal tas i land. I årene som kommer vil fl ere prosjekter i nord-områdene kunne gi folk muligheten til å bli boende.

Nye arbeidsplasser vil dessuten få fl ere til å fl ytte nordover. Muligheten for å gjøre nye, store olje- og gassfunn i Barentshavet gir grunn til å være optimist på hele

Norges vegne. Norges framtid ligger nemlig under vann – i Nord-Norge.

NæringsRapport Nr. 5-2005 - 19


20

Butikkhandel:

Mer i netto

Butikkhandel er et

glimrende konjunkturbarometer,

og vi har

gått gjennom tallene

for til sammen 122 butikker

i Alta og

Hammerfest, og gjett

hva vi fant? Jo, overraskende

nok.

Snøhvitutbyggingen har hatt forbausende

liten effekt på vanlig butikkhandel,

til tross for at spesielt

Hammerfest har fått et stort tilskudd

til markedet i form av tilreisende

anleggsarbeidere. Hva de

enn legger penger i, så er det kun

i liten grad i form av varekjøp i de

47 bedriftene i Hammerfest vi har

analysert.

20 - NæringsRapport Nr. 5-2005

Det vi derimot finner er at

driftsresultatene har økt kraftig, og

atskillig mer enn økning i driftsinntekter,

og at både resultater før

skatt, egenkapital og utbytte har

økt til dels betydelig i løpet av de

to årene fra 2002 til 2004.

Hammerfest

For i Hammerfest økte rett nok

driftsinntektene med ca 19 prosent

på to år, men driftsresultatene økte

med vel 30 prosent. Resultat før

skatt gikk opp med nesten 33 prosent

og egenkapitalen med vel 45

prosent. Utbytte økte også, med 30

prosent. Samtidig registrerer vi at

lønnskostnadene økte med vel 21

prosent, og antall ansatte med

snaue 17 prosent. Men det var vel

og merke fra 2002 til 2003 at antall

ansatte økte, for da skvatt tallet

på ansatte i butikkene vi har un-

SNØHVIT-EFFEKTEN

dersøkt opp fra 240 til 282 ansatte,

for deretter å stabilisere seg på

280 ansatte.

Styrket lønnsomhet

Disse tallene forteller at butikkene

i Hammerfest rett og slett får

noe bedre betalt for varene sine, og

bruker pengene både til å styrke

egenkapitalen og til utbytte.

Samtidig viser butikkene forsiktighet

med å ansette flere etter at

den første boomen har løyet fra

2002 til 2003. De har også rimelig

god kontroll på kostnadsutviklingen

når det gjelder lønn, og de

har skjønt at de ikke kan vente seg

noen særlig sterk salgsutvikling,

selv med masse fremmedfolk i

byen.

Alta

I Alta, som ikke mottar noen di-

Tjener bedre: Butikkene har økt lønnsomheten kraftig, både i Hammerfest

og Alta, men mye er tatt gjennom intern rasjonalisering. På bildet ser vi

Alta storsenter, største innretning av butikker i Alta.

rekte stimuli fra hundrevis av nyankomne

anleggsarbeidere, økte

omsetningen fra 2002 til 2004 med

16 prosent. I Hammerfest var dette

tallet på ca 19 prosent. Forskjellen,

på 3 prosent er faktisk det

vi direkte kan tilskrive nærværet

av anleggsstyrken. Men helt ubetydelig

er denne prosenten ikke,

for 3 prosent er faktisk på nærmere

15 millioner kroner i 2004.

I Alta, der vårt utvalg er på 75

butikker ser vi imidlertid at mens

omsetningen kun stiger med 16

prosent, så vokser driftsresultatene

med vel 50 prosent, og resultatene

før skatt med hele 70 prosent.

Samtidig vokser egenkapitalen

med vel 20 prosent, utbyttet stagnerer,

og lønnskostnadene vokser

med nesten 19 prosent, mens sysselsettingen

faktisk går litt ned.

Tallene for sysselsetting forteller

oss faktisk at butikkbedriftene i

Alta møter økende lønnskrav med

å redusere arbeidsstokken. Faktisk

sparer bransjen i Alta ca 9,0 millioner

kroner gjennom denne formen

for rasjonalisering. En del av

dette finner vi nok igjen i den kraf-

Butikkhandel i Alta og Hammerfest

Endringen gjelder 2002-2004 (kronebeløp i hele tusen)

tige økningen i driftsresultatene,

som vi ser i Alta.

I Hammerfest er åpenbart arbeidsmarkedet

strammere. Der

øker lønnskostnaden pr. ansatt fra

217 000 kroner i 2002, til 226 000

kroner i 2004. I Alta er kostnaden

pr. ansatt så lav som 163 000 kroner

i 2002, som øker til 190 000

kroner i 2003, og til 205 000 kroner

i 2004. Men samtidig reduseres

arbeidsstyrken noe fra 2002 til

2003, for deretter å øke litt i 2004.

Nå er det mye som tyder på at

bedriftene klart har styrket sine

driftsresultater gjennom intern rasjonalisering.

I en viss utstrekning

har det nok vært mulig å øke prisene

noe, men neppe særlig mye,

for konkurransen butikkene imellom

sørger nok for det. Derimot er

det påtakelig at styrket inntjening

i sterk grad har gått til å styrke soliditeten

i bedriftene. Rett nok har

Hammerfestbedriftene også økt utbyttet

kraftig, men i Alta er faktisk

uttaket av utbytte redusert med

noen få prosent fra 2002 til 2004.


Finn Bjørnar Hansen

Begge (122 bedrifter) 2002 2003 2004 Endring

Driftsinntekter 1 419 355 1 552 021 1 659 137 16,89 %

Driftsresultat 43 044 53 688 61 538 42,97 %

Res. f. skatt 38 616 50 421 60 260 56,05 %

Egenkapital 128 809 143 383 162 502 26,16 %

Utbytte 28 687 26 160 30 450 6,15 %

Lønnskostnader 179 779 197 738 214 604 19,37 %

Antall ansatte 1 021 1 006 1 016 -0,49 %

Alta (75 bedrifter) 2002 2003 2004 Endring

Driftsinntekter 1 014 549 1 082 511 1 177 570 16,07 %

Driftsresultat 26 572 35 177 39 992 50,50 %

Res. f. skatt 23 746 34 365 40 528 70,67 %

Egenkapital 99 021 107 088 119 197 20,38 %

Utbytte 20 982 20 463 20 442 -2,57 %

Lønnskostnader 127 624 137 397 151 282 18,54 %

Antall ansatte 781 724 736 -5,76 %

H.fest (47 bedrifter) 2002 2003 2004 Endring

Driftsinntekter 404 806 469 510 481 567 18,96 %

Driftsresultat 16 472 18 511 21 546 30,80 %

Res. f. skatt 14 870 16 056 19 732 32,70 %

Egenkapital 29 788 36 295 43 305 45,38 %

Utbytte 7 705 5 697 10 008 29,89 %

Lønnskostnader 52 155 60 341 63 322 21,41 %

Antall ansatte 240 282 280 16,67 %

© NæringsRapport 2005


Holmfjord AS:

NYSKAPING

Gonadenøkkel i Holmfjord?

Dersom forsknings- og

utviklingsarbeid som

akkurat nå pågår i den

knøttlille bygda

Holmfjord på østsiden

av Porsangerfjorden

bærer de ønskede frukter,

ja – da vil en helt ny

æra være innledet innen

norsk oppdrett.

Tidlig på nyåret vil det være klart om

det er duket for storstilt eksport av

kråkeboller til gonadehungrige japanere.

– Vi mener at vi har funnet nøkkelen,

fastslår daglig leder Hans

Kristian Strand ved Holmfjord AS.

Mens kråkeboller (Echinus escukentus)

for bare et par tiår siden

stort sett ble ansett for å være et av

skaperverkets underfundigheter;

uviss til hvilken nytte innen det store

kretsløpet, og heller til pest og plage,

fordi forekomstene inne i enkelte

fjorder omtrent kvalte hele økosystemet

– så foregår det nå et kappløp

for å gjøre kråkeboller om til verdifull

eksportvare, som skal kunne

sørge for milliardinntekter!

Gonade

Det er nemlig slik at kråkeboller;

eller rogna til kråkebollen, er særdeles

attraktiv sjømat for japanerne

– som har lange og eksklusive

tradisjoner innen kunsten å

nyte havets goder. Rogn? Nei, på

fagspråket heter det gonade. Både

hun- og hankråkebollen produserer

gonaden, som fungerer som både

kjønns- og næringsceller for den taggede

lille sjøballen. Gonade av riktig

kvalitet betaler japanerne opp

til 500 kroner kiloet for.

Kun russisk kaviar er mer eksklusiv

sjømat.

Mageplask

Innen kreative norske oppdrettskretser

ble man oppmerksom på fenomenet

tidlig på 80-tallet, og selvsagt

gikk man i gang med visjonære kråkebolle-eksperimenter.

Som kun resulterte i - mageplask.

Problemet består nemlig i at vanlige

norske kråkeboller kun har rundt

seks prosent rogninnhold. For at japanerne

skal være fornøyd må

rognprosenten opp i minimum 15;

helst bortimot 20. Følgelig forsøkte

de kreative seg med alskens provisoriske

fòringsmetoder og sprengvekst

av kråkeboller – med det sørgelige

resultat at de verdifulle gonadebærerne

stort sett avgikk ved døden…

For virkelig å kunne øke rognprosenten

satte man i gang forskning

ved Fiskeriforskning i Tromsø, og etterhvert

har man utviklet et spesielt

fòr som skal kunne øke rogninnholdet.

En viktig ingrediens i fòrblandingen

er taremel, som skal sørge for

at kråkebollene spiser seg gode og

feite, og som i tillegg gir gonade tilpasset

kresne japanske ganer.

Innovasjonspris

I juni i år fikk bedriften Holmfjord

AS DNB Nors Innovasjonspris i

knivskarp konkurranse med 49 andre

nordnorske kandidater. Nettopp

for spesielt forsknings- og utviklingsarbeid

som er gjennomført

i den lille Porsangerbygda – på kråkebolleoppdrett.

Den lille bedriften,

som opprinnelig startet opp med torskeyngelproduksjon,

gikk over til å

satse på kråkeboller for vel et år siden.

Denne høsten har man etablert

første byggetrinn for et anlegg

som på sikt skal kunne produsere

500.000 tonn med kråkeboller

årlig; noe som vil gi ei omsetning

på rundt 25 millioner kroner

årlig.

Til distriktet

Daglig leder for Holmfjord AS, Hans

Kristian Strand, har doktorgrad innen

havbruk. Både han og kona

Mette Strand arbeidet ved Fiskeriforskning

i Tromsø, da de i 2001 bestemte

seg for å etablere et lite oppdrettsanlegg

i hjembygda til Mette,

nemlig Holmfjord. Uheldigvis kom

de i gang med torskeyngelproduksjon

akkurat idet oppdrettskrisa satte

inn. – Vi måtte se oss om etter noe

annet, og vi fant fort ut at kråkeboller

var vel verdt å satse på, sier Hans

Kristian Strand

Det var egentlig ganske naturlig,

da den lille bedriften også inngikk i

prosjektet ”Porsangerfjorden som nasjonalt

laboratorium for fjordøkologi”.

Et prosjekt som har som mål å

skape nytt liv i en ”død” fjord – hvor

alt for stor kråkebolletetthet anses for

å være viktigste årsak til fiskemangel

og økologisk ubalanse. – Dersom

vi kan nyttiggjøre oss kråkeboller

kommersielt, og samtidig bidra til

å redusere kråkebollebestanden i

fjorden, så slår vi to fluer i et

smekk, påpeker Hans Kristian

Strand.

Forskning

Rundt den lille distrikts-bedriften er

det bygd opp et nettverk av forskning,

både nasjonalt og internasjonalt. –

Den nye teknologien åpner for ei helt

anna virkelighet, hvor geografisk avstand

ikke betyr noe. Vi er i løpende

kontakt med amerikanske forskningsmiljøer,

og kan utveksle verdifulle

erfaringer med folk som driver

på med liknende prosjekter som det

vi gjør. Det viser seg også at fagfolk

viser stor interesse for det vi holder

på med, og flere uttrykker ønske om

å komme til Holmfjord for å arbeide

sammen med oss, forteller Strand.

Forsøksparti

Det har vist seg å være et stort problem

i forbindelse med kråkebolleoppdrett

å finne fram til en forsvarlig

tetthetsmengde: - For det første må

vi sørge for at rogninnholdet blir høyt

nok, og for det andre må vi få til en

gradering som er riktig, slik at vi forhindrer

at kråkebollene står for tett

etter hvert som de vokser. Den siste

delen har vi arbeidet mye med, og jeg

mener vi har funnet fram til den riktige

løsning, sier Strand.

De første kråkebollene er nå satt

inn i forsøksanlegget i Holmfjord. I

første omgang satses det på produksjon

av 50.000 tonn med kråkeboller.

Like over nyttår vil det første prøvepartiet

bli sendt til Japan, og dersom

japanerne sier seg fornøyd med

kvaliteten kan produksjonen utvides.

– Dersom alt går etter planene vil vi

ha anlegget i full drift våren 2007, og

da vil det være etablert 12 arbeidsplasser

i selve produksjonsanlegget.

I tillegg trengs det folk til å hente opp

kråkeboller, sier Strand.

Nøkternt

Holmfjord AS hadde ei årsomsetning

på 1,58 millioner kroner i fjor, og

driftsutgifter på 1,9 millioner.

Egenkapitalen var på 3,2 millioner

kroner, og man hadde eiendeler for

6,3 millioner. Hans Kristian Strand,

Mette Strand, Hermann Amundsen

og Frank Aage Vikedal eier hver

15,88 prosent av aksjene i selskapet.

I tillegg er det en rekke små-aksjonærer;

både bedrifter og privatpersoner.

Strand sier at det foreløpig er

investert for rundt 10 millioner kroner

i anlegget. – Dette er ikke mye,

fordi vi utfører en hel del av det praktiske

arbeidet selv. Vi henter ut minimalt

med lønn, og lever nøkternt.

Det anser vi for å være en nødvendighet

i en slik oppstartingsfase, sier

Hans Kristian Strand. ■

Samhandling

Geir Johansen

Pioner: Hans Kristian Strand leder et unikt forsknings- og utviklingsarbeid

for kråkebolleproduksjon i den lille bygda Holmfjord i Porsangerfjorden.

Kompressorer

generatorer – blåsere

vakuumpumper

Nettverk og nærhet i Nord-Norge

Salg og service:

Kjell A. Berge, mobil. 90 56 06 80. Kontortlf. 76 94 54 30

Vidar Jensen, mobil. 94 57 97 68

Forhandlere:

Tromsø: Stein Johnsen AS, Tlf. 77 60 04 50 (I)

Tromsø: Norvag AS, Tlf. 77 67 99 40 (P)

Finnsnes: Helgesen Maskin AS, Tlf. 77 84 10 46 (P)

Harstad: Industributikken AS, Tlf. 77 00 20 70 (P)

Svolvær: Axel Jacobsen, Tlf. 76 06 68 00 (I)

Bodø: Norvag A/S, Tlf. 75 58 81 00 (I/P)

Mo i Rana: Norvag Mo AS, Tlf. 75 12 66 00 (I/P)

( I = Industrikompressorer, P = Portbable / generatorer)

Samarbeidspartnere:

Kirkenes: T. Seyfarth Eftf. AS, Tlf. 78 99 20 25

Hammerfest: Sjøgren Industrisupply AS, Tlf. 78 40 78 51

Harstad: Sivert Eidnes AS, Tlf. 77 06 20 46

Atlas Copco Kompressorteknikk AS

Postboks 323 - 1401 Ski. Telefon 64 86 08 60

Telefax kontor 64 86 02 39 Telefax service/reservedeler 64 86 02 48

E-mail: kompressor.no@atlascopco.com www.atlascopco.no

21

NæringsRapport Nr. 5-2005 - 21


22

Henry Nyvoll og Bussring var klar:

Da Henry Nyvoll med sitt

nystiftede selskap, Bussring

AS, fikk lukrativ kontrakt

for transport av arbeidsfolk

til Melkøya gikk det ikke

lang tid før han så at her lå

det muligheter; også i tiden

etter selve utbyggingen.

Bussring er kommet til

Finnmark for å bli, og FFR`s

monopol i Hammerfestregionen

er brutt.

Henry Nyvoll fra Oksfjordhamn har

drevet med busstranport siden 1993.

Inntil i fjor var han deleier i

Tromsøselskapet BussRing Scaninavia

AS. Det var dette selskapet

som fikk den lukrative kontrakten

med Snøhvittransport. Innen selskapet

ble man enige om å stifte et

eget selskap som skulle betjene

Snøhvit – samt vurdere videre ekspansjon

i Finnmark.

Nytt marked

I januar 2004 ble Bussring AS etablert.

Omsetningen for 2004 ble på

17,8 millioner kroner. I år regner

Henry Nyvoll med betydelig omsetningsøkning-

men det skyldes ikke

22 - NæringsRapport Nr. 5-2005

bare Snøhvit. – Jeg så fort at det lå

et stort potensiale i denne regionen,

hvor FFR i en årrekke har hatt monopol

på bussdrift. I år har vi hatt totre

busser til kjøring av skolebarn i

Hammerfest, og vi har inngått avtale

med hurtigruta om frakt av turister

mellom Honningsvåg og

Hammerfest. Vi er blitt særs godt

mottatt lokalt av næringsliv, lag og

foreninger som har behov for busstransport.

Så økningen i år kommer

for det meste i segmentet som ikke

har direkte tilknytning til Snøhvitkontrakten,

opplyser Henry Nyvoll.

Melkøya

Men nå betyr Snøhvitdelen svært

mye for det nystartede selskapet.

Bussring frakter arbeiderne til og

fra Melkøya morgen og ettermiddag.

På selve øya har man minibusser

som frakter folk til og fra

de forskjellige deler av anlegget,

og på kveldstid kjører man busser

til og fra Hammerfest sentrum, når

arbeiderne skal på kino eller sjekkerunde.

– Vi har 265 avganger

i døgnet, og frakter hver dag

rundt 6500 passasjerer. Ifølge de

opplysninger jeg sitter inne med,

så er dette mer enn hva FFR

frakter i Finnmark som helhet

NORD-NORSK UTVIKLING

Snøhvit åpnet

nytt bussmarked

Nøkkeltall Bussring AS

2004

Driftsinntekter 17,8 mill.

Driftskostnader 14,5 mill.

Driftsresultat 3,3 mill.

Årsresultat 2,3 mill.

Utbytte 1,7 mill.

Sum eiendeler 8,1 mill.

Sum egenkapital 8,7 mill.

Sum gjeld 7,3 mill.

Selskapet ble stiftet i januar

2004. Henry Nyvoll eier samtlige

aksjer, og er både daglig

leder og styreleder. Nyvoll er

også daglig leder for selskapet

Arctic Voyager, et byrå som arrangerer

turistturer.

Nytt bussmarked: Henry Nyvoll (innfelt) så fort at den rivende utviklingen i Hammerfestregionen også åpnet

for et helt nytt bussmarked. Nå inntar han stadig flere arenaer hvor FFR tidligere hadde monopol på bussdrift.

daglig, sier Henry Nyvoll. Han

sier at man legger stor vekt på å

holde rutene. – Her kan det bety

milliontap at en buss kommer fem

minutter for seint, så slikt må vi

unngå, sier han.

Selskapet har 13 små og store

busser og 28 ansatte i Hammerfestregionen.

Egen turbussavdeling

Henry Nyvoll samarbeider fortsatt

med sin tidligere kompanjong i

BussRing Scandinavia, både om

administrative rutiner, og med henblikk

på framtidig samkjøring av

produkter og personell. – Jeg er

svært glad for at vi fikk etablert oss

i Hammerfest-regionen; som jo er

det området i Nord-Norge med

størst utvikling, en posisjon som

ventelig vil vedvare i lang tid framover,

sier Nyvoll.

Fordi han så hvilke muligheter

som åpnet seg, ble en egen turbussavdeling

av selskapet etablert i

Hammerfest i januar i år. Selskapet

påtar seg alle typer oppdrag, fra

korte by-oppdrag til lengre turer.

Man tilbyr også komplette turopp-

legg, der både transport, overnatting

og opplevelser er plottet inn.

Videre ekspansjon?

-Det skjer mye interessant i Finnmark,

etter at Snøhvitutbyggingen

kom i gang. Det er skapt en ny optimisme,

og dette åpner også nye

muligheter for oss. I første omgang

satser vi på å bli en sterk aktør i

Hammerfestregionen, men jeg ser

ikke bort fra videre ekspansjon i årene

som kommer. Dersom ruter som

FFR i dag har monopol på lyses

ut på anbud, vil selvsagt også dette

være interessant for oss, sier en

entusiastisk Henry Nyvoll. Bussring

har forretningsadresseOksfjordhamn,

og fanges ikke opp av tabellen

for transport på denne side. ■

Transport, samferdsel og spedisjon i Alta og Hammerfest

Endringen gjelder 2002-2004 (kronebeløp i hele tusen)

Begge (48 bedrifter) 2002 2003 2004 Endring

Driftsinntekter 442 499 507 202 566 024 27,92 %

Driftsresultat 18 735 50 953 61 331 227,36 %

Res. f. skatt 4 394 37 933 47 601 983,32 %

Egenkapital 145 603 148 715 186 025 27,76 %

Utbytte 2 450 4 350 9 271 278,41 %

Lønnskostnader 142 657 158 349 174 994 22,67 %

Antall ansatte 407 423 449 10,32 %

Alta (31 bedrifter) 2002 2003 2004 Endring

Driftsinntekter 87 117 113 065 139 402 60,02 %

Driftsresultat 4 427 6 531 8 953 102,24 %

Res. f. skatt 2 965 5 043 4 864 64,05 %

Egenkapital 11 976 14 059 49 472 313,09 %

Utbytte 1 700 2 086 4 966 192,12 %

Lønnskostnader 21 569 25 971 31 868 47,75 %

Antall ansatte 76 82 86 13,16 %

Hammerfest (17 bedrifter) 2002 2003 2004 Endring

Driftsinntekter 355 382 394 137 426 622 20,05 %

Driftsresultat 14 308 44 422 52 378 266,07 %

Res. f. skatt 1 429 32 890 42 737 2890,69 %

Egenkapital 133 627 134 656 136 553 2,19 %

Utbytte 750 2 264 4 305 474,00 %

Lønnskostnader 121 088 132 378 143 126 18,20 %

Antall ansatte 331 341 363 9,67 %


NORDNORSK UTVIKLING

Tre milliarder

til Nord-Norge

I Snøhvit Næringsforening

regner man

med at landsdelens

bedrifter vil ha levert

varer og tjenester for

over tre milliarder kroner

ved årsskiftet.

Engrosshandel i Alta og Hammerfest

Endringen gjelder 2002-2004 (kronebeløp i hele tusen)

Siden Snøhvitutbyggingen startet

er det etablert rundt 70 nye bedrifter

i Hammerfest. Nå arbeider

kommunen på spreng med å opparbeide

nye arealer for industrietablering.

– Vi anser det som

svært positivt at det etableres et

utstrakt samarbeid mellom lokale

bedrifter og større bedrifter

sørfra som fra før av har lang

Begge (47 bedrifter) 2002 2003 2004 Endring

Driftsinntekter 318 021 417 264 450 581 41,68 %

Driftsresultat 7 519 12 598 11 858 57,71 %

Res. f. skatt 3 223 9 125 9 811 204,41 %

Egenkapital 28 538 29 405 24 531 -14,04 %

Utbytte 4 371 4 688 8 227 88,22 %

Lønnskostnader 56 401 62 329 69 744 23,66 %

Antall ansatte 224 203 201 -10,27 %

Alta (24 bedrifter) 2002 2003 2004 Endring

Driftsinntekter 200 239 220 113 230 759 15,24 %

Driftsresultat 5 470 5 271 5 499 0,53 %

Res. f. skatt 2 433 3 637 4 421 81,71 %

Egenkapital 16 312 13 880 8 532 -47,69 %

Utbytte 2 648 2 849 5 623 112,35 %

Lønnskostnader 36 831 38 545 43 783 18,88 %

Antall ansatte 156 125 121 -22,44 %

H.fest (23 bedrifter) 2002 2003 2004 Endring

Driftsinntekter 117 782 197 151 219 822 86,63 %

Driftsresultat 2 049 7 327 6 359 210,35 %

Res. f. skatt 790 5 488 5 390 582,28 %

Egenkapital 12 226 15 525 15 999 30,86 %

Utbytte 1 723 1 839 2 604 51,13 %

Lønnskostnader 19 570 23 784 25 961 32,66 %

Antall ansatte 68 78 80 17,65 %

Alt har sin pris

Det er nå over en måned siden tunellen gjenom

Korgfjellet ble åpnet. Med den første snøen som

nå er kommet har vi virkelig fått merke den positive

betydningen av denne investeringen.

Tidligere år har det på denne årstiden vært temmelig

kaotisk over Korgfjellet med utforkjøringer

og vegstegninger, og alt det styr dette medførte.

I år er det bare lutter glede og da spesielt

fra transportnæringa. Det er en skikkelig

flaskehals på vårt vegnett som nå er borte.

Men også her har medaljen en baksida som

nå tydelig har kommet for dage. Tunellen er ikke

uventet blitt en arena for kjøring med høg fart.

Selv om politiet markerte seg med kontroll på

åpningsdagen, og har vært her ganske ofte, er

det ganske utrolige historier som går på folkemunne

om hvor fort det kjøres.

Det går rykter om motorsyklister som har

fotografert seg selv med hastigheter på over

200 km/t. Videre har man nå sluttet å "konkurere"

om topphastigheten, og gått over til kortest

mulig tid gjennom tunellen. Det fortelles også

om fartskonkuranser mellom ungdom fra Mo og

Korgen.

For å få et bedre bilde av situasjonen satte

vi ut vår radar en ukes tid. Målingene viser at

© NæringsRapport 2005

gjennomsnittshastigheten er 85 km /t, og at 5 %

av kjøretøyene kjører over 100 km/t. Av sistnevnte

var det til sammen 7 stykker som passerte

måleren med en hastighet på over 150 km/t.

Hvor fort de 7 kjørte kunne ikke avleses av vår

måler.

Alt tyder på at tunellen ikke bare har blitt en stor

glede for alle trafikantene, men også det vi "fryktet";

et sted for ungdom som søker spenning og

fart. Spørsmålet vi da må stille oss er hvor lenge

vi tør vente før vi må i gang med en strengere

overvåking av trafikken. ■

Henry Nymann,

distriktssjef Statens

Vegvesen, Helgeland distrikt

erfaring med offshore-arbeid,

sier næringskonsulent Bjørn

Harald Risto i Hammerfest kommune.

Risto har hovedansvaret for å

kartlegge det som skjer innen næringslivet

i kommunen, i forbindelse

med Snøhvitutbyggingen. -

I løpet av hele utbyggingsperioden

har det kommet nye bedriftsetableringer.

Det dreier seg både om

rent lokale etableringer – og bedrifter

sørfra med offshore-erfaring

som nå etablerer avdelinger i

nord. Det viser seg at samarbeid

mellom disse og lokale bedrifter

går veldig bra, og det er klart at

dette tilfører Hammerfest-regionen

en helt ny styrke med henblikk

på framtidig olje- og gassvirksomhet

nordpå, fastslår Bjørn

Harald Risto.

Samarbeid

Han trekker fram flere eksempler

på slikt samarbeid. Møre-bedriften

Langset har etablert Langset

Nord, som nå er et eget mekanisk

verksted i Hammerfest. Storselskapet

Dalseide & Fløysand Group

kjøpte opp et nedlagt fiskebruk i

Rypefjord og omgjorde dette til

produksjonslokaler. Bedriften driver

med overflatebehandling, oppføring

av stillasjer og brannsikring.

NSI fra Haugesund har gått sammen

med Altabedriften E. Halvorsens

Elektro og etablert NSI Nord.

Det tysk-norske storselskapet

Kaefer IKM med sete i Stavanger

har nå sin egen avdeling i Hammerfest.

Industrivareleverandøren

Nye næringsarealer: Lekteren i bakgrunnen på bildet frakter stein til næringsarealene

på Rossmolla. I forgrunnen ser vi næaringskonsulent Bjørn

Harry Risto i Hammerfest kommune.

TESS har kjøpt eierandel i Sjøgren

Industrisupply AS og bidrar nå til

å videreutvikle selskapet med henblikk

på framtidige oljeoppdrag.

Nye arealer

Risto presenterer listen over nyetablerte

bedrifter, og den inneholder

et vidt spekter av bransjer. Det

har kommet nye advokatfirmaer,

arkitekter, entrepenører, mekaniske

verksteder, industrivareleverandører,

konsulentfirmaer – og for

at folk også har behov for å slappe

litt av; et par nye kafèer, samt

ny hobbybutikk. – Den siste tiden

er det spesielt innen mekanikk og

industrivarer vi har fått flest nyetableringer,

opplyser Risto.

Nå handler det om å skaffe nye

arealer for å gi plass til alle nyetablererne.

Kommunen opparbeider

nå et areal på rundt 30 mål

i nærheten av Polarbase, og et

stykke lenger opp skal et enda

større område klargjøres. Ved

Rossmolla er kommunen iferd

med å fylle masse ut i sjøen, med

23

sikte på å opparbeide et industriområde

på rundt 43 mål.

Tre milliarder

Innen Snøhvit Næringsforening

fører man statistikk over nordnorske

bedrifters engasjement i forbindelse

med utbyggingen. –

Nordnorske bedrifter har til nå levert

tjenester for vel 2,2 milliarder

kroner, og vi regner med at summen

vil passere 3 milliarder kroner

til årsskiftet, konstaterer lederen

for Snøhvit Næringsforening,

Jan Egil Sørensen.

Det innebærer at den nordnorske

andelen er oppe i rundt seks

prosent; noe som er langt høyere

enn det man beregnet ved utbyggingsstart.

Da kalkulerte man med

at rundt 500 millioner ville gå til

nordnorske bedrifter. – Dette viser

mest av alt at man innen de

nordnorske bedriftene har vært

dyktige og visst å posisjonere seg

på en god måte i forbindelse med

utbyggingen, mener Sørensen. ■

Geir Johansen

Statens vegvesen er en moderne etat som har ansvaret for plan-

legging, bygging, drift og vedlike-hold av riks- og fylkesveger og

tilhørende riksveg-ferjetilbud. Vi har også ansvar for tilsyn med

trafikanter og kjøretøy. Trafikksikkerhet og miljø er viktige sats-

ningsområder i vårt arbeid.

Korgfjelltunnelen åpnet 16. september 2005

NæringsRapport Nr. 5-2005 - 23


24

Vi har hatt gleden av å utføre

sprøytebetongarbeider i forbindelse

med rassikringstunnelene i Kåfjord.


Vi har levert all betongen til

Rassikringsprosjektet E6 Bånes-Birtavarre i Kåfjord.



24 - NæringsRapport Nr. 5-2005










VI GRATULERER







Reklamebyrået Ide

Statens vegvesen er en moderne etat som har ansvaret for plan-

legging, bygging, drift og vedlike-hold av riks- og fylkesveger og

tilhørende riksveg-ferjetilbud. Vi har også ansvar for tilsyn med

trafikanter og kjøretøy. Trafikksikkerhet og miljø er viktige sats-

ningsområder i vårt arbeid.

Isfjelltunnelen

E6 Bånes - Birtavarre

Åpnet 29. oktober 2005

Gratulerer med nytunnelen!

Vi har stått for opplasting, all tranport

og maskinell rensk i tilknytning

til rassikringsprosjektet E6

Bånes-Birtavarre, Kåfjord.

Telefon: 32 02 94 10 - Telefax: 32 02 94 11

Mobil :900 21 214 - E-post: tengene@online.no

Vi takker for oppdraget og gratulerer med

ferdigstillelsen av rassikringsprosjektet E6

Bånes-Birtavarre, Kåfjord.

Vi har hatt omfyllingen rundt portalene og

muringen, samt generelt maskinarbeid i dagen.

Cock's Maskin A/S

Seljeveien 11 - 9147 Birtavarre

Tlf.: 77 71 76 76 - Fax: 77 71 76 71

Mobil: 915 49 480 - E-post: c.maskin@online.no

Vi har utført forskjæringer på Isfjelltunnellen,

samt diverse omlegging av vei på prosjktet.

Tlf: 77 72 08 40 • Mob: 917 21 690

Fax: 77 72 08 46 • E.mail: br.karlsen@online.no


Sikring: Gardfjellberget rasoverbygg.

Ura i Lyngen:

Dødsfeller

sikres

Den nyvalgte samferdselsministeren,

Liv Signe Navarsete,

var 29. oktober i Kåfjord for å

markere at et av de største rassikringsprosjekter

i landsdelen

de siste årene var gjennomført.

Veien mellom Manndalen og

Birtavarre har fått to store rassikringstunneller.

I desember

vil også den fryktede Ura i

Lyngen være rassikret. – Men

vi trenger fem milliarder kroner

for å få rassikret alle veistrekninger

i Nord-Norge, fastslår

regionveisjef Torbjørn

Naimak i Statens Vegvesen.

For det er ei lang kø av rassikringsprosjekter

i landsdelen det ikke fins penger til å

realisere. Nå kan folk kjøre trygt; med

henblikk på ras, mellom Manndalen og

Birtavarre, men kjører man andre vei –

mot Skibotn, er man på ingen måte

trygg. Torbjørn Naimak selv karakteriserer

Nordnes-området som det mest rasfarlige

av samtlige veistrekninger langs

E6 her i landet. Sikring av Nordnes står

ikke på noen politisk prioriteringsliste, i

hvert fall ikke til nå.

LIVSFARLIGE VEIER I NORDNORGE

Kåfjord

Torbjørn Jørgensen har vært prosjektleder

for både Kåfjord og Ura. – I Kåfjord har

vi bygget to store rassikringstunneller på til

sammen fem kilometer. Arbeidet, som ble

påbgynt i 2001, har kostet rundt 400 millioner

kroner, og prosjektet er et av de

største rassikringsprosjekter i Nord-

Norge de siste årene, opplyser Jørgensen.

Fem milliarder: Selv om Ura i Lyngen og

deler av E6 i Kåfjord nå er blitt rassikret, så

er det mange farlige strekninger som gjenstår.

Regionveisjef Torbjørn Naimak (bildet)

sier at det vil koste rundt fem milliarder kroner

å få rassikret alle farlige veistrekninger i

Nord-Norge.

Birtavarre i Kåfjord i Troms 29. oktober 2005: Fra venstre mot høyre, regionvegsjef

Torbjørn Naimak, samferdselsminister Liv Signe Navarsete og vegdirektør

Olav Søfteland.

Ura i Lyngen

Statens Vegvesen legger nå siste hånd på de

to overbyggene som skal sikre veien som

går gjennom Ura i Lyngen mot ras. På den

særs rasfarlige strekningen har sju mennesker

omkommet på grunn av ras siden

1953 – fem av dem omkom i 2000, da en

buss ble tatt av ras. – Nesten en kilometer

av veien blir rassikret. Vi bygger en fangvoll,

to ledevoller og to rasoverbygg på til

sammen 575 meter. I tillegg legger vi ny

vei ut mot havet, på et sted hvor veien tidligere

gikk inn i ei rasfarlig bukt. Vi regner

med at det kan bli normal trafikk på den sikrede

strekningen i desember, opplyser

Torbjørn Jørgensen.

Forsinket og dyrere

Sikringsarbeidet i Ura har blitt rundt en

og en halv måned forsinket, dels på grunn

av uenigheter omkring et anbud, dels fordi

man kom over et område med kvikkleire

som skapte problemer. Jørgensen

25

opplyser at Ura-sikringen vil koste rundt

83 millioner kroner – som er rundt 15 millioner

kroner mer enn man først kalkulerte

med. Til våren skal aller siste finpuss for

rassikringen i Lyngen utføres av vegvesenet,

opplyser Torbjørn Jørgensen.

Fem milliarder

Til tross for at flere store rassikringsprosjekter

har vært gjennomført i landsdelen

de siste årene, fastslår regionveisjef Torbjørn

Naimak at det er veldig langt fram før man

har fått til tilstrekkelig rassikring. – Med

de nye tallene vi opererer med, så vil det

være behov for rundt fem milliarder kroner

for å få til en total rassikring i hele

Nord-Norge. De fleste rasfarlige veistrekningene

fins i Troms. Det er jo ikke realistisk

at vi skal få så mye penger på kort sikt,

men beregningene forteller sitt om hvor

mange rasfarlige strekninger som fremdeles

gjenstår, sier regionveisjefen. ■

Geir Johansen

NæringsRapport Nr. 5-2005 - 25


26

Statens Vegvesen utarbeider nå en

helt ny plan for hvilke rassikringsprosjekter

som bør gis prioritet i

landet som helhet – ut fra faste kriterier

knyttet til rasfare. – Vi håper

at denne planen vil bli et viktig

verktøy når politikerne skal bestemme

hvor det bør rassikres, sier

regionveisjef Torbjørn Naimak.

Det er en kjent sak at politisk prioritering av

rassikring i mange tilfeller har gått så å si over

stokk og stein: Politikere har sørget for å trumfe

igjennom prosjekter i områder hvor de selv

kommer fra. I andre tilfeller har det vært om

og gjøre å få mediene til å sette sterke følelser

i sving – med det til følge at politikerne

har blitt tvunget til å bevilge penger til rassikring.

Da hovedandelen av politikere i alle

år har kommet sørfra, så hersker det ingen

tvil om at mange sterkt rasfarlige strekninger

i Nord-Norge har havnet på jumboplass

i rassikringssammenheng.

Detaljplan

Den nye planen fra Statens Vegvesen skal være

ferdig rundt årsskiftet. Innen vegvesenet har

man opprettet det man kaller et nasjonalt rassikringsforum,

og lederen for dette forumet er

Per Ivar Harila, som til daglig er distriktsveisjef

i Øst-Finnmark. – I den nye planen setter

vi opp ulike kriterier som skal belyse hvor rasfarlig

ei veistrekning er, og hvilke samfunnsmessige

konsekvenser eventuelle ras kan få.

Vi går detaljert til verks. Vi finner ut hvordan

omkjøringsmuligheter er, hvor ofte den aktuelle

veien har vært stengt som følge av ras, om

26 - NæringsRapport Nr. 5-2005

LIVSFARLIGE VEIER I NORDNORGE

Mer «rettferdig» rassikring?

HARSTAD

Telefon: 77 05 74 00

det foregår spesiell trafikk på strekningen, for

eksempel kjøring av skolebarn. Vi finner ut

om ras vil få spesielt store negative virkninger

for næringsvirksomhet, og vi setter status på

strekningen; om det dreier seg om stamvei eller

annen vei, opplyser Per Ivar Harila.

Gradering av rasfare

Det er på Vestlandet og i Nord-Norge man har

de desidert mest rasfarlige strekningene. I den

nye planen setter man opp et tall for graden

av rasfare, hvor høyeste tall er åtte. Harila

opplyser at mange av strekningene som er blitt

rassikret de siste årene har et tall som er langt

lavere. – Det er ingen tvil om at satsing på

rassikring for en stor del har vært styrt av følelser,

politisk velvilje og dramatiske enkelthendelser.

Med den nye planen håper vi på

å skape mer objektive kriterier for hvor

rassikring bør utbygges først, slik at vi kan

få en mer ”rettferdig” rassikring, sier Per

Ivar Harila.

Ekstremvær

Regionveisjef Torbjørn Naimak sier at det

er satt stadig større fokus på rasfare de siste

årene. – Det skyldes nok den store oppmerksomhet

rasfare har fått. Det gikk rekordmange

ras de siste store snøvintrene, i

1997 og 2000. Dessuten merker vi tydelig

hvordan mer ekstremvær fører til økt rasfare.

I løpet av denne høsten, med særdeles

mye regn nordpå, har vi for eksempel hatt

jordras i et veldig stort omfang. Været

bidrar rett og slett til større rasfare, fastslår

Naimak. ■

Geir Johansen

Vi leverer alt av kamstål, byggevarer og

armeringsprodukter til rassikringsanlegget.

TROMSØ

Telefon: 77 60 80 00

www.smith.no


LIVSFARLIGE VEIER I NORDNORGE

På rasfarlig vei siden 1947

-En utrolig lettelse! Slik

karakteriserer daglig

leder Halvard Elling Olsen

i Lyngen Buss AS det faktum

at den fryktede Ura i

Lyngen nå blir rassikret.

Tre ganger daglig har busser

fylt opp med skolebarn

kjørt på den meget

rasfarlige strekningen.

Siden 1953 har sju mennesker omkommet

på grunn av ras på veistrekningen

fra Svendsby til

Lyngseidet. To omkom i 1953 da

et gårdsbruk ble tatt av ras, og i år

2000 omkom fem personer da en

buss som sto parkert ble tatt av et

ras i Ura.

-Det har selvsagt vært ei stor

påkjenning for alle som har måttet

En ny æra: En ny æra innledes for Lyngen-samfunnet, når den fryktede

Ura nå blir rassikret, fastslår daglig leder Halvard Elling Olsen i Lyngen

Buss AS. Foto: Arne Teigen.

kjøre veistrekningen å vite om den

store rasfaren. Ikke minst med tanke

på at vi tre ganger daglig kjører

busser fylt opp med skolebarn på

strekningen, sier Halvard Elling

Olsen.

Han mener det er en helt ny æra

som innledes i kommunen – når

veien nå blir rassikret.

Å leve med rasfare er slett ikke

noe nytt for det lokale buss-selskapet.

Det var så tidlig som i 1947

at faren til Halvard Elling Olsen,

Hans Olsen Opstad, startet med å

kjøre skolebarn med buss i Lyngen.

– Rasfare har vært en del av

vår hverdag. Tidligere var vel

Pollfjellet stedet med aller størst

rasfare, men den ble jo eliminert

da tunnelen kom. Etter sikringen i

Ura har vi ikke lenger veistrekninger

med spesielt stor rasfare i

kommunen, fastslår Halvard Elling

Olsen.

Lyngen Buss AS har i dag fire

store og tre mindre busser. Fortsatt

er det kjøring av skolebarn som er

hovedgesjeft, men selskapet

foretar også en god del turbusskjøring.


Geir Johansen

Barsk og farlig natur: Oversiktsfoto av Ura i Lyngen med inntrykk av anleggsarbeidene og mektige Lyngsalper i bakgrunnen. Sju mennesker har mistet

livet før myndighetene tok tak.

Sikring: Ura sett fra vest. Sikring: Gardfjellberget med rasoverbygget i bakgrunnen sett fra øst.

Nøkkeltall

Lyngen Buss AS

2004 (tall fra 2003 i parantes)

Driftsinntekter 3,1 mill. (3,09)

Driftskostnader 2,67 mill. (2,88)

Driftsresultat 445.000 (207.000)

Årsresultat 236.000 (102.000)

Utbytte 340.000 (150.000)

Sum eiendeler 2,1 mill. (2,66)

Sum EK 834.000 (730.000)

Sum gjeld 1,48 mill. (1,8)

Nita Kristine Olsen er styreleder

for selskapet, og eier 50

prosent av aksjene. Daglig leder

Halvard Elling Olsen eier

resten av aksjene.

3600 ras

de siste ti årene

Ifølge statistikk som Statens

Vegvesen utarbeider, så har det

gått til sammen 3600 større eller

mindre ras over veier i Nord-

Norge de siste ti årene. Nær

halvparten av rasene er snøskred

– som ofte er de farligste

rasene. Fra Statens Vegvesens

side legger man stadig større

vekt på å føre statistikk over antall

ras, for å kunne ha et best

mulig grunnlagsmateriale for

utarbeidelse av rassikringsprosjekter.

Det er først i løpet av

de siste ti årene man har ført mer

grundig statistikk. Tidligere var

det de enkelte distriktskontorene

under Vegdirektoratet som

hadde ansvar for å innrapportere

ras; et system som bare preg

av tilfeldigheter og lite grundighet

Flest i Nordland

Innrapporteringen har blitt stadig

bedre, og selv om det selvsagt enda

går en del ras som ikke blir rapportert,

så har vi nå et såpass godt

tallmateriale at vi på en langt bedre

måte kan dokumentere spesielt

farlige rasområder, sier geolog Arne

Sivertsen i Statens Vegvesen. I

Nord-Norge som helhet er det innrapportert

rundt 3600 ras fra 1996

fram til nå. Flest ras har forekommet

i Nordland fylke, med 2084. I

Troms har det gått 892 ras, i

Finnmark 635. I tillegg kommer

årets ras, som det enda ikke foreligger

full oversikt over.

Snøskred

Dette gjelder alle typer ras. 46 prosent

av alle innrapporterte ras i

Nord-Norge de siste ti årene er

snøskred. 28 prosent er steinsprang,

mens 19 prosent er isskred.

Sju prosent er ras av løsmasse, sørpe,

eller som resultat av flom.

Det framgår også klart av statistikken

at det var spesielt mange ras de

siste store snøvintrene – i 1997 og

2000. Også i 2004 gikk det mange

ras – det året ble over 400 ras innrapportert

i landsdelen. Etter hvert

som statistikken over ras blir bedre,

blir det også enklere å finne fram

til de mest rasfarlige veistrekningene.

Og akkurat det er et arbeid

som nå prioriteres sterkt innen

Statens Vegvesen. ■

Geir Johansen

27

NæringsRapport Nr. 5-2005 - 27


BRUK DAGEN TIL DET DU KAN OG DET DU TJENER PENGER PÅ!

Oversiktlig økonomi er en forutsetning for sunn næringsvirksomhet.

Ikke minst er det viktig å ha et fast grep om likviditet og lønnsomhet.

La profesjonelle ta hånd om dette slik at du kan konsentrere deg om

den daglige driften.

Lov om autorisasjon av regnskapsførere

Autorisasjon av regnskapsførere setter krav til utdannelse, erfaring og

ajour-føring innen faget. Bare autoriserte regnskapsførere tas opp som

medlemmer i Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening - NARF

A3-Regnskapspartner AS

Kongensgt 50, 8514 NARVIK

76 94 00 75 • 76 94 00 76

Adminor AS

Postboks 457, 8001 BODØ

75 54 24 00 • 75 54 24 11

Ajour AS

Engliveien 42, 8610 MO I RANA

75 13 05 99 • 75 15 41 22

Arctic Regnskap og Invest AS

8432 ALSVÅG

76 11 96 66 • 76 11 96 61

Dahls Regnskapsservice

Postboks 73, 8388 RAMBERG

76 09 32 26 • 76 09 34 05

Consis Brønnøysund AS

Postboks 109, 8901 BRØNNØYSUND

75 00 97 90 • 75 00 97 95

consis@c2i.net

Edb & Regnskapsservice AS,

Consis Narvik

Postboks 666, 8508 NARVIK

76 96 50 90 • 76 96 50 96

edbrs@consis.narvik.no

Handelens Regnskapskontor AS

Postboks 612, 8508 NARVIK

76 96 70 30 • 76 96 70 31

steinar@handregn.no

Fokus Regnskap Narvik

Jan Roger Pettersen

Industrivn.16, 8508 NARVIK

76 92 22 22 • 76 92 22 29

Aktiva DA

Postboks 116, 9305 FINNSNES

77 84 10 80 • 77 84 10 81

firmapost@aktivada.no

Bedriftsregnskap AS

Postboks 93, 9305 FINNSNES

77 84 00 04 • 77 84 10 20

firmapost@bedriftsregnskap.net

Data Service AS

Postboks 181, 9315 SØRREISA

77 86 23 50 • 77 86 23 51

firmapost@dataregn.no

Dønlands Regnskapsservice AS

Postboks 543, 9256 TROMSØ

77 60 69 30 • 77 60 69 31

akd@donland.no

Gabrielsens Regnskapskontor AS

Postboks 3426, 9276 TROMSØ

77 67 41 10 • 77 61 12 56

svein@skg-regnskap.no

28 - NæringsRapport Nr. 5-2005

180.000 bedrifter benytter NARF - medlemmer

Nesten 180.000 norske små og mellomstore bedrifter har valgt å overlate

regnskapsføringen til autorisert NARF-medlem. Det gir trygghet.

Alle som driver med ekstern regnskapsførervirksomhet må være autoriserte.

Alle i NARF har denne kompetansen.

Er din regnskapsfører autorisert

og medlem av Norges Autoriserte

Regnskapsføreres Forening?

UTVALG AV MEDLEMMER I NORD-NORGE

Hattfjelldal Regnskapskontor AS

Ol Johansvei 4, 8690 HATTFJELLDAL

75 18 45 20 • 75 18 45 80

post@hattfjelldal-regnskap.no

www.hattfjelldal-regnskap.no

K.S. Finans AS

Postboks 173, 8001 BODØ

75 55 20 20 • 75 55 20 29

Kvestor Ofoten, Alfa Økonomi AS

Idrettsveien 8543, KJELDEBOTN

76 92 70 00 • 76 92 70 92

ofoten@kvestor.no

NORDLAND

Lofoten Kystregnskap AS

C/O Nordic Last og Buss AS

8305, SVOLVÆR

76 06 75 20 • 76 06 75 08

steinar.angelsen@lofotenkystregnskap.no

Lofotregnskap AS

Postboks 383, 8301 SVOLVÆR

76 06 69 10 • 76 06 69 15

lr@lofotregnskap.no

Madsen Regnskapskontor AS

Osv. 8, 8250 ROGNAN

75 69 12 40 • 75 69 32 29

m-regnsk@online.no

Regnskap & Kontorservice

8285 LEINES

75 77 86 90 • 75 77 87 20

rkservice@combitell.no

H. Solheim AS

Postboks 113, 9189 SKJERVØY

77 77 71 40 • 77 77 71 45

Regnskapsdata AS

Fagernesveien 20, 8507 NARVIK

76 95 96 05 • 76 95 96 06

regnskapsdata.lysvoll@online.no

Regnskapssentralen AS

Postboks 287, 8401 SORTLAND

76 11 08 70 • 76 11 08 71

Sentrum Regnskap AS

Postboks 270, 8651 MOSJØEN

75 17 57 00 • 75 17 60 70

post@sentrumregnskap.as

Slettvolls Regnskapskontor AS

Postboks 124, 8281 LEINESFJORD

75 77 60 70 • 75 77 60 71

Total Regnskap AS

Kvina, 8752 KONSVIKOSEN

75 09 27 65 • 75 09 27 25

www.total-regnskap.no

Økonor Ballangen AS,

Økopartner Ballangen AS

Postboks 137, 8546 BALLANGEN

76 92 76 70 • 76 92 76 71

ballangen@okonor.no

Økonor Bodø AS

Postboks 231, 8001 BODØ

75 50 69 70 • 75 50 69 71

bodo@okonor.no

Økonor Fauske AS

Postboks 354, 8201 FAUSKE

75 60 08 30 • 75 60 08 31

fauske@okonor.no

Harstad Regnskapskontor

Postboks

TROMS

275, 9483 HARSTAD

77 06 23 70 • 77 06 79 31

Inko AS

Postboks 772, 9487 HARSTAD

77 04 29 00 • 7 04 29 25

trond.harila@inkoas.no

KA Regnskapsservice

Postboks 285, 9305 FINNSNES

77 84 16 85 • 77 84 14 12

kjell@ka-regnsskapservice.no

MHM Regnskap

postboks 17, 9152 SØRKJOSEN

77767530 • 77767531

mhm@itroms.no

Nor-Regnskap AS

Postboks 88, 9189 SKJERVØY

77 76 07 00 • 77 76 00 03

OK BedriftsConsult

Meieriveien 4, 9152 SØRKJOSEN

77 76 50 95 • 77 76 72 33

Regnskapscentralen Nord AS

Postboks 182, 9482 HARSTAD

77 00 19 30 • 77 00 19 31

Tbbl Eiendomsforvaltning AS

Grønnegata 58/60, 9291 TROMSØ

77 60 32 00 • 77 60 32 01

post@tbbl.no

Trofi Kontor & Edb-Tjeneste

Trondenesveien 61, 9404 HARSTAD

77 06 47 23 • 77 06 47 92

Tromsø Regnskapslag AS

Postboks 640, 9257 TROMSØ

77 60 37 50 • 77 68 02 76

monica@tromsoregnskap.no

Trygg Økonomi Ars AS

Fiolveien 18, 9016 TROMSØ

77 64 89 99 • 77 64 89 98

firmapost@trygg.no

Økonor Meløy AS

Postboks 183, 8151 ØRNES

75 72 02 20 • 75 72 02 30

meloy@okonor.no

Økonor Mosjøen,

Økonomen Mosjøen AS

Postboks 143, 8651 MOSJØEN

75 11 33 80 • 75 17 83 00

mosjoen@okonor.no

Økonor Rana AS,

Økonomen Rana AS

Postboks 91, 8601MO I RANA

75 13 46 00 • 75 13 46 10

rana@okonor.no

Økonor Svolvær AS

Postboks 444, 8301 SVOLVÆR

76 06 61 80 • 76 06 61 81

svolvaer@okonor.no

Økonor Vest-Lofoten AS,

CR Regnskap og Rådgivning As

8376 LEKNES

76 05 42 50 • 76 05 42 62

vestlofoten@okonor.no

Økopartner AS

Postboks 342, 8901 BRØNNØYSUND

75 02 25 01 • 75 02 20 79

gebac@c2i.net

Tøco AS

Postboks 597, 9486 HARSTAD

77 00 35 50 • 77 00 35 59

post@toko.as

Økonomiconsult AS

Postboks 305, 9483 HARSTAD

77 00 10 70 • 77 00 10 79

post@okonomiconsult.no

Økonor Bardufoss AS

Postboks 1004, 9326 BARDUFOSS 77

83 04 00 • 77 83 04 01

bardufoss@okonor.no

Økonor Tromsø AS

Postboks 2034, 9265 TROMSØ

77 60 93 50 • 77 60 93 51

tromso@okonor.no


Freda v/Tore Turi

Postboks 36, 9525 MAZE

78 48 75 88 • 78 48 76 39

UTVALG AV MEDLEMMER I NORD-NORGE

FINNMARK

Mellomvn. 49, 9730 KARASJOK

Iversen Regnskap AS

Postboks 167, 9811 VADSØ

78 94 22 80 • 78 94 22 81

post@iversenregnskap.no

John Sigv. Henriksen AS

78 46 74 20 • 78 46 60 12

johnsigr@dcpost.no

Regnskapsbyrået Pluss AS

Postboks 21, 9915 KIRKENES

78 97 06 80 • 78 97 06 90

firmapost@rbpluss.no

Regnskapssjefen AS

Postboks 300, 9915 KIRKENES

78 99 60 70 • 78 99 12 31

Sabo Regnskap- og Økonomitj. AS

Postboks 282, 9811 VADSØ

78 95 14 77 • 78 95 14 18

Tana Regnskapskontor AS

Ringvegen 43, 9845 TANA

78 92 62 50 • 78 92 62 51

kare@trk-as.no

Obligatorisk tjenestepensjon:

Bemerkelsesverdig firkantet

Norsk næringsliv fikk i høst

tredd over hodet en lov om obligatoriske

tjenestepensjoner fra

en Bondevik-regjering, som

åpenbart hadde hastverk, ettersom

den nettopp hadde fått

sparken av det norske folk.

Avskjedspresangen fra Per Kristian

Foss vil sannsynligvis koste om lag

130 000 norske bedrifter ca 3,3 milliarder

kroner. Om vi legger en vanlig

tommelfingerregel til grunn, om at ca

10 prosent av disse bedriftene befinner

seg her nord, så vil kostnadene for

nordnorske bedrifter være på ca 330

millioner kroner. Vel og merke før

skattemessige forhold, og dersom bedriftene

må bære byrden alene.

Forslaget om obligatorisk tjenestepensjon

ble sendt ut på høring den

1. juli i sommer, og høringsinstansene

fikk frist til 8. august med å svare.

Merk tidspunktene. Den 7. oktober

fremmet Finansdepartementet lovforslaget,

som ifølge finansminister

Per Kristian Foss hadde bred oppslutning

av høringsinstansene. Det er

godt mulig. Men mye tyder på at høringsinstanser

som for eksempel

Bedriftsforbundet og Handels- og

Servicenæringens Hovedorganisasjon,

HSH, knapt er blitt hørt med de klare

motforestillinger de har fremmet

mot deler av loven, og regelverket.

Administrasjons kostnader

Kritikken har blant annet rettet seg

mot at særlig småbedrifter, som HSH

organiserer mange av, pålegges å bruke

store administrative ressurser på

å melde folk med kortsiktige arbeidsforhold

inn og ut av ordningene.

For at en arbeidstager skal kun-

ne få med seg slike rettigheter ut

av en bedrift, må vedkommende

ha hatt et arbeidsforhold på minst

12 måneder. Innen mange bedrifter

er klart i utgangspunktet at arbeidsforholdet

skal ha kortere varighet,

men bedriften pålegges likevel

å opprette pensjonsavtale.

Når så arbeidsforholdet faktisk er

avsluttet innen 12-måneders fristen,

så må foretaket, etter å ha betalt

2 prosent innskudd av lønnsmassen

til forsikringsselskapet,

bruke ressurser på å kreve disse

midlene tilbakeført.

Finansdepartementet har selv laget

et regneeksempel, der det er brukt

en småbedrift med 3 ansatte, og samlet

lønnsmasse på 870 000 kroner.

Det viser en kostnad på i underkant

av 16 000 kroner for bedriften, dersom

den må dekke alt selv. Men

av dette er nesten 3 500 kroner rene

Wiik's Regnskapskontor AS

Postboks 79, 9790 KJØLLEFJORD

78 49 97 92 • 78 49 97 9

Økonomiservice AS

Postboks 443, 9991 BÅTSFJORD

78 98 34 54 • 78 98 31 53

okonomiservice@bluezone.no

Dyr avskjedspresang fra Per

Kristian Foss. Nordnorske bedrifter

kan vente seg ekstraregning på ca

330 millioner kroner.

administrasjonskostnader. Departementet

har også beregnet kostnaden

ved såkalt ”full overveltning” som

altså innebærer at arbeidstagerne selv

bærer byrden ved innføring av OTP.

De ansatte bærer riktig nok selve pen-

Økonomiservice AS

Postboks 328, 9711 LAKSELV

78 49 29 90 • 78 49 29 95

firmapost@okonomiservice.no

sjonskostnaden, men bedriften sitter

likevel igjen med det samme administrasjonsgebyret.

Forhandlingstema

Nå er det vel kanskje mer enn tvilsomt

om bedriftene vil bli sittende

igjen med hele regningen, for det er

åpenbart at innføringen av tjenestepensjon

vil måtte være del i kommende

tariffoppgjør. Det ligger derfor

neppe noen egentlig konflikt arbeidsgiver/arbeidstager

i innføringen.

Derimot ligger det åpenbart

konflikter i forholdet mellom bedrifter

og finansdepartementet,

som har fremmet et forslag med

åpenbart svært firkantede regler,

og en ordning som også blir svært

dyr å administrere.

Bedriftene har også fått en svært

kort frist for å iverksette ordningen,

som skal innføres fra 1. januar neste

år, og være operativ senest fra 1, juli.

Det er snaut med tid for bedriftene,

som tross alt skal lete etter rasjonelle

løsninger. Det mest prisverdige ved

ordningen er faktisk at eierne selv får

anledning til å delta. ■

NæringsRapport Nr. 5-2005 - 29


30

NÆRGÅENDE

Intet lært?

Avisen Saltenposten kunne

nylig fortelle om en

møbeltapetserer på

Fauske,som hadde fått

avslag på en søknad om

støtte til etablering av et

verksted i kommunen.

Avslaget var begrunnet

med at kommunen ikke

ga støtte til enkeltmannsforetak.

Det er faktisk ganske oppsiktsvekkende.

Etter hva vi forstår er det formannskapet

i Fauske kommune,

30 - NæringsRapport Nr. 5-2005

sannsynligvis konstituert som næringsnemd,

som har fattet vedtaket.

Nå hadde ikke akkurat møbeltapetsereren

søkt om all verden av

tilskudd, kun 40 000 kroner, så han

overlever sikkert uten støtte fra

Fauske kommune. Derimot bør

ikke formannskapets flertall dø i

synden. For dette er usedvanlig

tåpelig, selv til Fauske kommune

å være.

Opp gjennom årene er det ganske

utrolig hvor mye rart av næringsvirksomhet

og senere verdiskapning

som har startet som enkeltmannsforetak.

Den som har hukommelse

vil huske at Fauske

I Hammerfest

og i Spania

kommune for noen ti-år siden var

den mest notoriske kommunen i

landet når det gjaldt tiltaksarbeid,

og som sølte bort eventyrlige summer

i Sulitjelma, for å skape arbeidsplasser

i et dødsdømt gruvesamfunn.

Det meste av dette er borte

for lengst. Også den gangen ble

det tenkt stort. Helst i mange millioner

og mange titalls arbeidsplasser,

mens de små ikke bare ble glemt,

men i noen tilfeller direkte motarbeidet.

Omstillingsprosessene på

Fauske ble faktisk såpass bemerkelsesverdige

at de til og med ble

omtalt i Nordens eneste fagtidsskrift

for regionalpolitikk, Nordrevy, og

har rundt 250 av våre

medarbeidere bidratt til at

Snøhvit lekteren er på plass.

Til å stole på

D&F Group • Leirvikbakken 51 • 9610 Rypefjord

Tlf. 78 40 78 60 • Fax 78 40 78 61• ww

Nei til å støtte enkeltmannsforetak:

Fauskes ordfører, Kjell

Eilertsen, og formannskapets

flertall har en jobb å gjøre når det

gjelder holdninger til tiltaksarbeid.

omtalen besto i en sammenligning

mellom omstillingsprosessene i Mo

i Rana, og altså i Fauske/Sulitjelma.

Notisen om møbeltapetsereren

på Fauske minner dessverre litt vel

mye om gamle dagers holdninger til

næringsvirksomhet, og den sender,

hva enten formannskapet forstår det

eller ikke, ut tindrende klare signaler

om Fauske er en kommune man

skal holde seg langt unna, særlig dersom

man planlegger å starte et enkeltmannsforetak.

Og, for ordens skyld. Møbeltapetserere

er en liten geskjeft i

Nordland, faktisk finnes det bare

fem bedrifter i hele fylket, så

håndverkeren på Fauske har faktisk

et stort marked, dersom han

velger å gå videre med planene om

et verksted på Fauske. ■

Finn Bjørnar Hansen


Vemod i Tromsø:

Regjering uten

Tromsøværinger

Sammensetningen av

regjeringen, med tilliggende

herligheter i

form av statssekretærer,

personlige sekretærer

og rådgivere har

ført til et salig styr for

regjeringens toppsjef,

Jens Stoltenberg, som

kritiseres fra mange

hold for verken å ta tilbørlig

hensyn til

kjønnsdelene eller

landsdelene.

Vi synes i grunnen han har gjort en

god jobb, til tross for at redaktør

Hans Kristian Amundsen i avisen

Nordlys snart går ut av sitt gode

skinn når det gjelder kravet om en

Tromsøværing i regjeringskollegiet.

Hans siste sjanse er visstnok

en egen statssekretær for Nordområdene,

som dessverre er øremerket

for Senterpartiet, hvis da

stillingen blir opprettet. Der er

Amundsen innstilt på et bytte, slik

at Ap overtar Nordområde-sekretæren,

mot at Senterpartiet får en

annen posisjon. Stillingen bør deretter

reserveres for en tromsøværing.

Om vedkommende skal ha

fartstid i byen i minst tre generasjoner,

eller kan være innflytter

skriver sjefsredaktøren ingen ting

om, dessverre. Han er nok litt upresis

der.

Derimot er SV-politikerne Pål

Julius Skogholt og Ellen Øseth befriende

presise i et leserbrev i

Nordlys, der de ergrer seg over at

de ikke synes å være aktuelle for

selv den ringeste posisjon i regjeringskollegiet.

Dette sørgelige faktum

tilskriver de partikulturen i partiet,

som krever nærhet og synlighet

i forhold til partiets toppledelse,

for å kunne være aktuell for posisjoner.

Vi har forståelse for slik skuffelse.

Det er egentlig ufattelig at en

rød-grønn regjering overhodet kan

dannes uten tromsøværinger i sentrale

posisjoner. Vi er helt enige i

at det kan umulig gå bra med kun

en rådgiver, attpå til fra Harstad,

og en statssekretær fra Lavangen

som eneste representasjon fra

Troms fylke.

Når det gjelder Skogholt og

Øseth, så forstår vi også deres skuffelse.

Dette var en historisk mulighet

for dem, som aldri kommer

igjen. For vi kan umulig tenke oss

at SV noen gang senere vil bli invitert

til å delta i noen norsk regjering.

Derfor er toget gått for

Skogholt og Øseth, og de er opp-

Skuffet SVer med statssekretær i

magen: Pål Julius Skogholt er forurettet

over SVs regjeringskabal.

siktsvekkende åpne i sin bitterhet

mot partiledelsen, som de stiller

følgende retoriske spørsmål til:

”Korleis vil partileiinga, på

bakgrunn av den rekrutteringa dei

har valt meine at ein ambisiøs kommunepolitikar

skal gjere ting framover?”

Nei, si det. ■

Finn Bjørnar Hansen

Vennligs kontakt:

Hammerfest Havnevakt

Tlf. 78 40 74 02

VHF kanal: 12/16

Andre telefoner i

havneadministrasjonen:

Havnekontor; 78 40 74 00

Telefax: 78 40 74 01

Havnefogd: 78 40 74 00

KOMMENTAR

VI KAN TILBY TJENESTER INNENFOR:

• elektroinstallasjon • skipselektro • automatisering • ex-anlegg

• brannvarsling • adgangskontroll • telefonsentraler • datanett

• ITV • belysning • mobiltelefoni etc.

• Petter Gagama AS er fylkets største

elektroentreprenør og er lokalisert i

Hammerfest. Firmaet arbeider målbevist mot

olje og gassvirksomheten som har fått sitt

inntog i Hammerfest med

Snøhvitutbyggingen.

• Firmaet har fagarbeidere innenfor elektrikere,

automatikere og svakstrøm, samt ingeniørkompetanse

på flere felt.

• Petter Gagama AS er registrert foretak i

Achilles som er en kvalifikasjonsordning for

anskaffelser til olje og gassindustrien.

Dette betyr en målrettet satsing på HMS/KS i

bedriften.

Bedriften innehar også sentral godkjenning

for brannvarsling og nødlysanlegg.

• I forbindelse med Snøhvitutbyggingen har

vi samarbeidet med følgende kunder: Statoil

– Fabricom – Aker Kværner – AFS Phil – SMM

– Vaktservice – Serveringspartner –

Halliburton – Agder energi -, samt en rekke

oppdrag for ulike mindre aktører.

• På skipsiden har vi oppdrag for supplytjenesten

og slepebåter til anlegget.

ELFAG - NÅR DU TRENGER ELEKTRIKER

Foto: Eiliv Leren

NYTTIGE OPPLYSNINGER OM BEDRIFTEN:

Postadresse: Petter Gagama AS

Postboks 12 13

9616 Hammerfest

Leveringsadresse: Brenneriveien 7

firmapost@gagama.no

www.gagama.no

VIKTIGE TELEFONER:

Vakttelefon: 78 42 75 20

Sentralbord: 78 42 75 20

Økonomi: 78 42 75 28

Daglig leder: 78 42 75 22

Avd. leder elektro: 78 42 75 23

Avd. leder auto/maritimt: 78 42 75 26

Avd. leder svaksrøm: 78 42 75 24

Brennerivn. 7 • Postboks 1213 • 9616 Hammerfest

Tlf. 78 42 75 20 • Fax: 78 42 75 29 • Vaktlf.: 78 42 75 20

firmapost@gagama.no • www.gagama.no

Hammerfest Havn

Porten mot Barentshavet

Havnevakta er bemannet:

24 timer i døgnet, hver dag hele året.

Havnevakta er behjelpelig med:

• Anvisning av kaiplass

• Fortøyning

• Taubåtassistanse

• Leveranse av ferskvann

• Tilkopling og strømleveranse

• Avfallsleveranser

Kontakt oss også for videreformidling

av:

• Post og pakker adressert til deres fartøy

• Bunkring

• Spilloljeleveranse

• Dykkeroppdrag

• Reparasjoner og andre maritime tjenester

Som en selvfølge assisterer vi:

• Ved nødsituasjoner av enhver art

• Bistand til skadde/syke som har behov

for legehjelp eller ambulanse

31

NæringsRapport Nr. 5-2005 - 31


32

Johan Petter

Barlindhaug har fulgt

naturloven. Han ble aldri

profet i egen by. I

rollen som rikssynser

med ståsted i Nord-

Norge trives han imidlertid

godt. – Jeg blir

lyttet til i sør, langt mer

enn her nord, sier han.

– Jeg forsøker å være en nordnorsk

røst på det nasjonale plan. En posisjon

der jeg ofte er sørgelig alene.

Jeg kunne tenke meg flere

stemmer som snakket landsdelens

sak der avgjørelsene ofte treffes.

– Jeg har alltid hevdet at mulighetene

ligger i nord. Nå kan alle

se det, sier Barlindhaug og sikter

til aktiviteten som har kommet i

gang på Melkeøya, mulighetene i

Barentshavet og – ikke minst – de

enorme feltene i det russiske nordområdet.

Mobiliserte krefter

Under et oppdrag i Tanzania hoppet

Johan Petter inn i det han trodde

var en trygg taxi. Tross forsikringer

fra sjåføren forsto han etter

hvert at han ikke kjørte en snarvei

til hotellet. Da bilen stoppet ved en

liten landsby og en rekke mennesker

samlet seg omkring bilen og

betraktet sitt bytte, ante han virkelig

uråd. Sakte og diskret lot han

ringer og andre verdisaker gli ned

i skoene.

I det fjerne ante han lys av en

annen bil på vei mot veikrysset like

ved. Han mobiliserte alle håndballkreftene

i seg før han føyk ut

av bilen, like raskt som en ånd kan

fare ut av en fillehaug. Og minst

like raskt forsvant han inn i den

passerende bilen.

– Jeg husker at jeg sa noe som

”drive me to the National Department

of transportation”, minnes sivilingeniøren.

Og mens Barlind-

haug svelget hjertet som midlertidig

hadde tatt plass langt oppe i

halsen, kunne den forrige sjåføren

skuffet konstatere at gullfisken

glapp denne gangen.

Dette er en sann historie. På

mange måter er den en illustrasjon

på den virksomhet Johan Petter

Barlindhaug har bedrevet i 36 år.

Og som han stadig bedriver. Det

samme han måtte gjøre i sitt eget

selskap da det vaklet på slutten av

åttitallet; Skaffe seg overblikk,

søke å begrense skaden på mulige

måter, se etter en løsning og – gjennomføre

den!

I riktig retning

Johan Petter Barlindhaug smiler

bredt for tiden. Det meste går hans

vei. Store oppdrag i forbindelse

med oppbyggingen av gassanlegget

på Melkeøya har gitt gode inntekter

for konsernet. Massiv utbygging

i et stadig økende boligmarked

i Tromsø har også generert

solide overskudd i konsernet.

Som leder av Distriktskommisjonen

kom Barlindhaug opp på

nasjonalt C-nivå i kjendisstatus.

– Men slik har det ikke alltid

vært?

– Nei, vi hadde en alvorlig situasjon

på slutten av åttitallet. Etter

mange år med kontinuerlig vekst

var det ingen som tenkte på nedtur.

Heldigvis hadde vi alarmklokker

som ringte, og vi kom i

gang med en nedbemanning i et

voldsomt tempo. Fra 140 til 60 ansatte.

I tillegg ble sju av våre lokalkontorer

nedlagt.

Et pluss

– For de 60 medarbeiderne som var

igjen ble det imidlertid nok å gjøre.

Vi hadde store, tunge forsvarsprosjekter

og disse forsvant ikke

over natta. Jeg er svært takknemlig

for alle de som sto på i denne

perioden, og selvfølgelig lei for de

som måtte slutte. Men det var gledelig

å oppleve at de fleste som

måtte slutte kom seg raskt i arbeid

andre steder. Jeg har i ettertid forstått

at det å komme fra Barlindhaug-konsernet

ble sett på som et

pluss i konkurransen om arbeid.

– Du får det til å høres enkelt

ut. Sto ikke hele konsernet og va-

NÆRPORTRETTET

En Sunnmøring løs i nord

❞ Jeg forsøker å være

en nordnorsk røst på

det nasjonale plan.

Johan Petter Barlindhaug

om sitt liv i dag

32 - NæringsRapport Nr. 5-2005

klet? Ble ikke dere reddet av

”gong-gongen” fra banken og det

offentlige?

– Vi oppnådde en refinansiering

og en løsning med banken som

hadde stor betydning. Når det

gjaldt det offentlige, i hvert fall på

kommunenivå, var det ikke alle

som var like bekymret om

Barlindhaug-konsernet ikke fortsatte.

Men jeg er takknemlig for

den innsats daværende Plan- og

næringssjef i Troms fylkeskom-

mune, Rolf Damsgård, gjorde for

oss. Hans intensjon var helt klart

å bidra til at ikke all kompetanse

forsvant fra konsernet og kanskje

ut av landsdelen.

– En tung periode?

– Det var en svært utfordrende

periode, ja. Men hvis du tenker

på tungsinn, så kan jeg fortelle deg

at det var det ikke. Her fikk jeg til

fulle brukt vinnerinstinktet fra

idretten. Her var målet å snu utviklingen.

Og det klarte vi! Jeg lærte

mye av den situasjonen, sier

Barlindhaug.

Uheldige uttalelser

Og hvis det var noen i Tromsø kom-

mune som ikke gråt da Barlindhaug

sleit, så ble ikke dette forholdet bedre

noen år senere. Da engasjerte han

seg nemlig i selskapet Perpetuum

som hadde til hensikt å kjøre og

håndtere søppel. Selskapet ble ikke

tatt imot positivt fra Tromsø kommune,

noe som fikk Barlindhaug til

å gå tungt ut i media og true med

beinhard konkurranse som kunne

gi kommunale tap. I tillegg anklager

om urent trav fra den kommunale

renovasjonen.

I Langnesbakken i Tromsø har Johan Petter Barlindhaug bygget sitt imperium, og bak teglstensfasaden ligger en

rekke selskaper som i dag tjener store penger.

JOHAN PETTER BARLINDHAUG

❞ Jeg kan ikke med

min beste vilje forstå at

det skal være en kommunes

ansvar å drive

med transport.

Johan Petter Barlindhaug

etter sitt engasjement i Perpetuum

– Jeg angrer helt klart noen av

uttalelsene, og har også beklaget

det. Det var ikke særlig heldig, innrømmer

han. – Men vi har nå fått

erstatning på over en million fra

Tromsø kommune for deres overtramp.

– Jeg kan ikke med min beste

vilje forstå at det skal være en kommunal

oppgave å drive med transport.

Jeg snakker ikke om søppelhåndtering

fra husholdningene, det

har vi aldri tenkt på. Men når det

gjelder næringslivets avfallshåndtering

som vi skulle drive med, så

kan det vel ikke være en prioritert

oppgave for kommunen å drive

med, sier den gamle liberalisten.

– Det er altså bare for Johan

Petter Barlindhaug å starte en virksomhet,

så må kommunen avvikle

sitt?

– Jeg mener at åpenbar næringsvirksomhet

bør drives av private.

Du skal huske at mye av næringsvirksomheten

ikke er risikofri.

Mislykkes kommunen blir et

eventuelt tap veltet over på skattebetalerne,

eller som i renovasjonen,

abonnentene.

Tyngre infrastruktur

Johan Petter Barlindhaug startet

det som skulle bli et tungt teknisk

kompetansemiljø i 1969. Med to

tomme hender, regnestav og en lånt

tegnemaskin åpnet han kontor i den

gamle sjøfartsbygningen. Bygningen

er for lengst jevnet med jorda

for å gi plass til Odd Berg-bygget.

Siden flyttet han inn i andreetasjen

i bygget som i dag huser

skjenkestuen Halvveien før han

førte opp et eget bygg på Fr.

Nansen plass. Til sist ble det nytt

bygg i Langnesbakken der selskapet

holder til i dag.

Det var ikke først og fremst

Tromsø som ble nedslagsfeltet for

det som etter hvert grodde fram til

å bli et betydelig konsern. Spesialiseringen

gikk på tyngre infrastruktur

som vannverk, avløp, veier

– og ikke minst havner. Det siste

sørget for at konsernet fikk en

nasjonal, og senere internasjonal

status som kompetansemiljø.

– Da RiTø skulle bygges konkurrerte

vi om oppdrag. Vi tapte

overfor et selskap som vi trodde vi

konkurrerte på lik linje med. Vi

måtte selvfølgelig spørre hvorfor

man valgte et utenbys firma når

man hadde samme kompetanse lokalt.

Svaret vi fikk var at det konkurrerende

selskapet hadde internasjonal

erfaring. Dermed måtte

jo vi også skaffe oss det, sier

Barlindhaug.

Barlindhaug nådde frem i konkurransen

om havneplanlegging og

infrastruktur i prosjekter blant annet

i Afrika som Norad, Utenriksdepartementet

og internasjonale

utviklingsbanker kjørte. Dette gikk

svært bra og i perioder på 80-tallet

foregikk opp mot 20 prosent av

virksomheten til Barlindhaug internasjonalt.

Rask inn i Russland

– Jeg er opptatt av kultur og kulturforståelse.

Derfor ivrer jeg sterkt

blant annet for Ordkalotten. Her

kan man fra hele nordkalotten sette

hverandre i stevne og lære av

hverandres kultur, sier han, og viser

blant annet til Russland, der vi

vanlige nordmenn har lite kunnskap

og kulturforståelse. Kultur i

det hele tatt er et positivt bidrag i

samfunnet. Folk og næringsliv trives

der man har et godt kulturliv.

Barlindhaugkonsernet var raskt

ute da grensene til nettopp

Russland ble åpnet og har i dag sitt

eget kontor i Sankt Petersburg. Det

store boligprosjektet Byporten ved

Tromsøbrua er i sin helhet tegnet

og prosjektert ved avdelingen i St.

– Avfallshåndtering

for næringslivet

kan ikke

være en prioritertoppgave

for en

kommune,

mener Johan

Petter

Barlindhaug,

som bidro til oppstarten av konkurrenten

Perpetuum.


Petersburg.

Barlindhaug-konsernet hadde

også på et tidlig tidspunkt etter at

jernteppet falt betydelige oppdrag

i Sovjet-Unionen. Ett av oppdragene

var havneplanlegging i regionen

Petropavlovsk Kamtsjatka.

– Mens vi holdt på der fikk jeg

– Jeg trives med å bli lyttet til, sier

Johan Petter Barlindhaug, som

har holdt et hundretalls foredrag

under og etter Distriktskommisjonens

arbeid.

forespørsel om et tilsvarende oppdrag

et annet sted i Russland. Jeg

takket ja til å se på oppdraget. Det

viste seg å være den av øyene

Kurilene som lå nærmest Japan, og

altså ytterpunktet av øyene som

Russland og Japan strides om.

I badstue med KGB

– Etter forhandlingene ble jeg invitert

med på det jeg forsto var den

Russiske Armes representasjonsbadstue.

Vertskapet var hyggelig,

serveringen og badstuen likeså. En

oberstløytnant snakket godt engelsk

og vi pratet om løst og fast.

Neste dag på flyplassen øynet jeg

den engelsktalende, men da i sersjantuniform.

Jeg spurte tolken

hvordan det hang sammen, hvorpå

tolken repliserte at, selvfølgelig,

det er jo den lokale KGB-generalen.

Dermed kom det klart fram at

henvendelsen hadde et bredere formål

enn å tildele havneoppdrag.

Johan Petter Barlindhaug har

stor tro på samarbeid med russerne

fremover, og det dreier seg selvfølgelig

mye og nordområder.

Områder som interesserer ham

stort, både på norsk og russisk side.

Nylig la han fram en rapport

om utbyggingsperspektiver og

ringvirkninger for petroleums-

❞ Det er et tankekors at

det er miljøorganisasjonene

som så totalt dominerer

diskusjonene om utviklingen

i Barentshavet.

Johan Petter Barlindhaug

om boring i nord

virksomheten i Barentshavet.

Tilfeldighetene gjorde paradoksalt

nok at dette skjedde samtidig som

en russisk tråler ”kidnappet” norske

fiskerikontrollører og bega seg

inn i retning Murmansk.

Presentasjonen av rapporten

avstedkom selvfølgelig med både

nasjonal og internasjonal medieinteresse.

Noen skrev om hvor

mange arbeidsplasser det kunne

ligge an til i fremtiden, andre var

opptatt av den foreslåtte gassrørledningen

langs norskekysten og

til dagens nordsjøledning. Men av

all media-virak hadde Barlindhaug

mest sans for Aftenpostens journalist

som så på rapporten i lys av

den pågående spente situasjonen

mellom den norske kystvakta og

en russisk tyvfisker. Norge mangler

en helhetlig strategi for nordområdene,

mente journalisten, og

det kan Barlindhaug samtykke i.

Fremtid i nord

– Fiskeriforvaltninga i nordområdene

har for lengst vært satt på

dagsorden. Men vi må også få på

plass en strategi når det gjelder olje

og gass. Vi må forstå at det de store

nasjonene er opptatt av er nettopp

olje og gass-ressurser.

– Nord-Norge er i ferd med å

bli kjempeviktig, og vi må derfor

kjenne vår besøkelsestid. Kommer

vi ikke tidlig nok på banen risikerer

vi at andre deler av Europa gjør

det – eller USA. Dette er storpolitikk!

sier Barlindhaug, som mener

det blir mer og mer synlig at fremtiden

ligger i nord.

– Det er et tankekors at det er

miljøorganisasjonene som så totalt

dominerer diskusjonene om utviklingen

i Barentshavet. Det er

dessverre ikke så mange som har

kompetanse på dette området verken

blant politikere eller i media,

og det er med på å prege debatten.

Arenaen blir i for stor grad overlatt

til miljøvernerne.

Fanget av spillet

Det sier han til tross for at han sorterer

under miljøpartiet venstre. Et

parti han har representert i tre perioder

– til sammen 12 år – i

Tromsø kommunestyre. Åtte av

disse årene også i formannskapet.

Og i en av periodene satt venstre

på vippen, noe som ga det lille partiet

med Barlindhaug i føringen

stor makt.

– Jeg tok meg selv i å være mer

opptatt av formuleringene, enn selve

politikken. Du kan si jeg var

fanget av spillet, og da visste jeg

at det var slutt, sier han som takket

av i lokalpolitikken i 1983.

NÆRPORTRETTET

❞ Jeg er glad at det ikke

ble en rapport som bare

ble stukket bort i en skuff.

Johan Petter Barlindhaug

om Distriktskommisjonens rapport

”Edderkoppen” ble han kalt av

RV i en valgkampavis. Her presenterte

de hele edderkoppnettet

hans og mente det var det rette element

for et nett av kameraderi.

– Det er klart at det var ikke

hyggelig. Det hadde en snev av beskyldninger.

Men når jeg tenkte på

hvor det kom fra og at det slikt sett

var et valgkamputspill, så kunne

jeg ikke ta meg så nær av det, sier

Barlindhaug.

– Men det er ikke fritt for at du

møter deg selv i døra?

– Ja, det er klart, sier han som

måtte forlate styrelederstolen i

Store Norske da det ble kjent at

Barlindhaug-konsernet hadde betydelige

oppdrag for Svalbard-selskapet.

– Det hadde ikke skjedd

noe galt, og kritikken la seg ganske

raskt.

Må tåle vaktbikkje

– Jeg synes det er greit at vi har

media som vaktbikkje. Det må vi

tåle, sier Barlindhaug, og legger til

at han ikke lenge etter Svalbardaffæren

ble satt på som leder av

Distriktskommisjonen. Et oppdrag

han satte meget stor pris på, og der

han har fått brukt summen av sine

erfaringer fra politikk, samfunn og

ikke minst næringsliv til å legge

grunnlag for fremtidens politikk i

regionene og distriktene.

– Dette var et oppdrag jeg satte

svært stor pris på. Og jeg er glad

at det ikke ble en rapport som bare

ble stukket bort i en skuff. Jeg har

deltatt med foredrag et hundretalls

steder, og jeg er glad for at jeg blir

lyttet til. Ledervervet i

Distriktskommisjonen gjør at jeg

i dag har blitt mer kjent, og når bedre

frem også med synspunkter på

andre områder.

– Du trives altså med rollen

som en slags rikssynser?

– Dette er jo i mitt interessefelt,

og da trives jeg med å bli lyttet

til. Jeg kommer til å fortsette

som en stemme fra Nord-Norge for

å få frem at det er her mulighetene

ligger. Derfor må du ikke la dette

intervjuet få noe snev av at jeg

takker av. Selv om jeg er 65 år i

dag så har jeg ikke streifet tanken

om å legge inn årene. Snarere tvert

om, ønsker jeg å trappe opp engasjementet

når det gjelder nordområdepolitikk,

olje og gass. Så de

som håper det skal bli tyst fra min

side må jeg nok skuffe med min

fremtidige tilstedeværelse.

Stammet

At han skulle bli en taler har slett

ikke ligget i kortene hele tiden. I

yngre dager var han nemlig sterkt

– Nord-Norge

har blitt

kjempeviktig,

det er storpolitikk

og

Norge må få

en helhetlig

strategi for

nordområdene,

ber

Barlindhaug,

og er redd andre skal ta Norges

plass.

plaget av stamming. På realskolen

havnet han hos logoped som ga

nyttige tips om hvilke bokstaver

han ikke skulle starte med, for i

størst mulig grad å unngå stam-

33

ming. Dette til tross, stammingen

fortsatte langt ut i 20 årene, og den

populære Johan Petter måtte si nei

til mange verv han ble foreslått til,

på grunn av redselen for å måtte

holde taler.

I dag har han frigjort seg stort

fra Barlindhaugselskapene, og påstår

han ikke jobber med å trekke

inn oppdrag lenger. Han har en rekke

styreverv, blant annet i

Universitetssykehuset Nord-Norge

og synes det er fornuftige ting å

drive med.

Uforskammende frisk, ser han

også ut, sine 65 år til tross. – Du

jogger vel kanskje daglig?

– Jeg spilte jo aktivt håndball

fra 1959 til jeg måtte legge opp i

1976 på grunn av en slitasjeskade

i kneet. Det gjør at jeg ikke lenger

kan jogge, men derimot gå til

fots og på ski og sykle. I perioder

har jeg vært aktivt medlem i Troms

Turlag. Skal man være leder i næringslivet

må man være i god fysisk

form, sier han.

Det sies at Johan Petter liker å

gå langt, raskt og bli skikkelig sliten.

Kanskje var det derfor barna i

sin hyldningstale til sin far på hans

50 års dag trakk fram søndagsturene

på ski som nesten en mare.

Sunnmøringen

Han ser på seg selv som Tromsøgutt,

men de som kjenner han godt

vet at han også er halvt sunnmøring.

Hans bestefar kom nemlig fra

Ålesundstraktene opp til Tromsø

allerede før første verdenskrig for

å være inspektør på Lærerskolen.

Senere ble han også rektor.

Kanskje er det nettopp sunnmøringen

Johan Petter Barlindhaug

vi har sett i næringslivet? ■

ISPS-godkjent baseanlegg for Barentshavet og Snøhvit

Havneveien 50, 9610 Rypefjord

Tlf.: 78 42 17 00 - Fax: 78 41 81 15 - Mob: 975 75 198

E-mail: info@polarbase.no

• Bulkanlegg for tørrbulk

• Tankanlegg BRINE

• Bunkers til fartøy

• Dypvanns-/tungløftskaier

• Uisolert og isolert lager

• Lager for oljevernutstyr

Mobilkraner, hjullastere, mafitraller og trucker

Inspeksjonshall for boreteknisk utstyr

Etabelert 1984. Beliggenhet: Rypefjord, 4 km fra Hammerfest Sentrum

NæringsRapport Nr. 5-2005 - 33


34

Hamsunsenteret:

Nå skal Hamsunsenteret i

Hamarøy omsider realiseres.

Det har fylkestinget i

Nordland bestemt, og samtidig

vedtatt et fylkeskommunalt

bidrag på 21 millioner

kroner til prosjektet. Fra

før har Hamarøy kommune

vedtatt å gi et bidrag på 7

millioner til prosjektet,

mens statens andel er på 29

millioner kroner. Det skulle

bli 57 millioner kroner.

Nå er kostnadsrammen dessverre

på nærmere 79 millioner kroner for

hele prosjektet, noe som innebærer

et fortsatt udekket kapitalbehov for

prosjektet i sin helhet på rundt 22

millioner kroner.

Nå er det bare det at de tallene

som er referert ovenfor faktisk er

nøyaktig identiske med de som har

versert omkring prosjektet de siste

tre-fire årene. Det innebærer selvsagt

at de ansvarlige for prosjektet

ikke har regnet inn noen prisstigning

for minst fire år Det forklarer

fylkesråd for kultur i Nordland,

Heidi Kristin Sæthre, med at man

rett og slett har lagt en ramme for

selve bygningen på snaue 60 mil-

lioner kroner, og at det rett og slett

ikke er mulig å få en mer presis

kostnadsramme uten å innhente anbud.

Prosjektet er jo dessuten også

preget av såpass mange andre usikkerhetsfaktorer

at det uansett må

tilbake til både Nordland fylkeskommune

og de øvrige bidragsyterne

før konkret bygging kan finne

sted.

Med en total kostnadsramme

på 78,8 millioner kroner, så

mangler det 21,8 millioner, ikke

19 millioner kroner, slik det er

omtalt i de fleste medier.

Det begynner nå å bli svært

lenge siden de prosjektansvarlige

kunne fortelle oss at restbeløpet

skulle skaffes gjennom private

sponsorer. Hvem disse er, og hvorfor

og hvordan de skulle bidra med

mer enn 20 millioner kroner til

Hamsunsenteret er fortsatt like

ukjent, som da denne løsningen ble

lansert for første gang for flere år

tilbake. Heidi Kristin Sæthre er også

taus om hvem sponsorene kan være,

men understreker at dette er virksomheter

både på det nasjonale og

internasjonale plan.

Nå er Hamsunsenteret blitt et

ekte senter, ettersom betegnelsen

”museum” er blitt strøket. Det er forståelig.

Et Hamsun museum er et sted

NÆRGÅENDE

Ikke lenger museum, men lysbildesenter?

www.hifm.no

34 - NæringsRapport Nr. 5-2005

der man oppbevarer relikvier fra

Knut Hamsuns liv og virke, men tilgangen

på slike objekter er sannsynligvis

svært beskjeden etter at

Hamsun-familien uttalte sin misnøye

med prosjektet i Stephen Holls arkitektoniske

utforming. Det er likevel

fortsatt den som skal realiseres, og

tegningene har hele tiden beskrevet

”The Hamsun museum”. Stephen

Holl tegnet altså et museum, som nå

omgjøres til noe annet.

Hva dette ”annet” skal bli er

faktisk fortsatt høyst usikkert,

annet enn at forfatteren ”Knut

Hamsuns liv og forfatterskap (skal)

beskrives ved hjelp av moderne teknologi

og kopling til internett,” slik

prosjektleder Alf-Einar Øien beskriver

det til bladet Nordlys.

Nå legger ikke fylkesråd Heidi

Kristin Sæthre skjul på at dette både

er et vanskelig prosjekt, og i et vanskelig

område, fordi det legges flere

mil fra hovedferdselsåren i området,

Europavei 6, og fordi det er

høyst sannsynlig at ferjetrafikken

forbi stedet, fra Skutvik til Svolvær

etter alle solemerker vil forsvinne

fra 2007, når Lofast står ferdig.

Etter hva vi forstår er det kalkulert

med 20 000 besøkende årlig

på Hamsunsenteret, og med de

forutsetninger man ser er heller

dine drømmer og

vår kunnskap gir

vekst her nord...

Høgskolen i Finnmark

Follumsvei 31, 9510 Alta

Tlf. 78 45 05 00

postmottak@hifm.no

Frokostseminar

Frokostseminar

Vi har gleden av å invitere til følgende frokostseminar

høsten og vinteren 2005 i Tromsø og Hammerfest

Offentlige innkjøp

I forbindelse med revisjon av reglene om offentlige anskaffelser, foreslås flere viktige endringer.

Endringene og deres betydning i forhold til dagens praksis gjennomgås. Foredragsholder: Advokat Trond Skogly

Tromsø: Torsdag 17. november kl. 0815-0900, Sjøg. 2

Hammerfest: Torsdag 24. november kl 0815-0900, Hammerfest Næringshage, Sjøg. 6

Ny arbeidsmiljølov fra 1. januar 2006

En oversikt over de viktigste endringer. Foredragsholder: Advokat Espen Johannessen

Tromsø: Torsdag 24. november kl. 0815-0900 i Trømsø, Sjøg. 2

Hammerfest: Torsdag 1. desember kl. 0815-0900, Hammerfest Næringshage, Sjøg. 6

Alle seminarene er gratis. Det blir servert frokost og kaffe.

Påmelding via e-post: sh@steenstrup.no, pr faks: 77 61 78 01 eller på telefon: 77 61 78 00

www.steenstrup.no

Oslo Stavanger Tromsø Trondheim Hammerfest

Hamsuns Lysbildesenter: Fylkesråd for kultur i Nordland, Heidi Kristin

Sæthre. Er oppmerksom på problemene, som hun har et pragmatisk forhold til.

ikke Heidi Kristin Sæthre i tvil

om at senteret står overfor en utfordring.

Hun er heller ikke uforberedt

på at prosjektet kan vise seg vanskelig

realiserbart, og har et pragmatisk

forhold til prosjektets nåværende

utforming.

Men driften etter bygging av

senteret er faktisk foreløpig den

minste av utfordringene for dette

prosjektet. Bondevik-regjeringen

sa nei til å oppfylle sitt løfte om 29

millioner kroner til prosjektet i budsjettforslaget

for 2006. Det er kanskje

ikke så rart. Staten viser vanligvis

tilbakeholdenhet med å gå

inn i prosjekter som ikke er fullfinansiert.

Det er derfor høyst

usikkert om Stoltenberg-regjeringen

og Trond Giske vil kunne

bla opp de 29 millionene slik at

det er mulig med byggestart

neste år. Det vil kun tiden vise.

Neste utfordring, og den helt avgjørende

er jo å få fastlagt innholdet

i senteret. Til tross for mange

års ørkenvandring er jo heller ikke

dette på plass, og det må det være

om noen av de foreløpig ukjente

sponsorene skal være villig til å

spandere millioner på prosjektet.

Vi frykter for at Nordland fylkestings

vedtak om å realisere prosjektet

fortsatt er tuftet på så mange

uoppfylte forutsetninger at det rett

og slett er et slag i løse luften. ■

Finn Bjørnar Hansen

LAGER I HAMMERFEST.

Lageret består av et «håndplukket»

utvalg av kurante dimensjoner, og er

utstyrt med bøyebenk for armering. Er

det behov for bredere utvalg eller større

leveringer, står vi i direkte kontakt med

RUUKKI.

Havneveien 30-32 • 9613 Hammerfest

Tlf. 78 40 77 50 • Fax 78 40 77 60

www.batogmotor.no • salg@batogmotor.no


NÆRGÅENDE

Ga bort Fjord Line:

Hvem inngikk avtalen?

Fjord Line, som TFDS i skrivende

stund fortsatt sliter

med å bli kvitt, har inngått

enkelte temmelig hårreisende

avtaler om leieforhold for

enkelte av skipene rederiet

bruker. Kommandittselskapene

KS

Nordsjøferger og KS

Bergensfjord, som blant annet

eier skipene Fjord

Norway og Atlantic Traveller

tjener nemlig særdeles godt

på leieavtalene som er inngått

med Fjord Line, rederiet

som er mer enn 50 prosent

eid av TFDS. Avtaler med

kommandittselskapene ble

faktisk re-forhandlet så sent

som i november i fjor.

Kostbar feilansettelse:

Tor Lægreid, ex TFDS.

Da var de fleste klar over at Fjord

Line var på vei mot en økonomisk

krise, med fallende driftsinntekter

og negativt driftsresultat. I lys av

dette virker det temmelig fantastisk

at datterselskapet til

TFDS har godtatt å betale en avkastning

på 16 prosent til kommandittselskapene.

KS Nordsjøferger

fikk i fjor 46,9 millioner kroner

i leie for danmarksfergen, Fjord

Norway, noe som ga selskapet et

overskudd på 24 millioner kroner.

Det er over 50 prosent fortjeneste,

og det i et marked hvor det ikke er

vanskelig å få tak i alternativ tonnasje.

Ikke nok med at avtalene er

gunstige rent økonomisk, tidsperspektivet

er også betydningsfullt.

For Fjord Norway har kontrakten

en varighet til april 2013, og

for Atlantic Traveller er varigheten

til i 2011. Trolig er det disse

avtalene som har blokkert for

en løsning med salg til Smyril.

Nå måtte TFDS gi bort Fjord

Line – og presset til slutt kommandittistene

til å overta rederiet.

Alternativet var rett og slett en konkurs,

som hadde satt kommandittselskapene

sjakk matt. Ved en konkurs

ville de lukrative avtalene med

Fjord Line rett og slett blitt nullet.

Derfor hadde de intet annet valg

enn å overta. Nå må de selv overta

det operative ansvaret for Fjord

Line, og få rederiet i pluss igjen,

men da klarer de neppe 16 prosent

avkastning på innskutt kapital.

Og vårt spørsmål er enkelt:

Hvem inngikk avtalen på vegne av

Fjord Line? Uansett er det vel en

viss Tor Lægreid, som i november

i fjor fortsatt satt som toppsjef i

Vår visjon er:

TFDS-gruppen som sitter med det

egentlige ansvaret. Er ikke det en

mann som fortsatt gjør arbeids-

‹‹ledende innen sikkerhet

og punktlighet i europeisk luftfart››

Ved Alta lufthavn tilbyr vi følgende tjenester:

Døgnkontinuerlig åpen flyplass

Kafévirksomhet

Bilparkering med overvåking

Vi har ledig reklameplass på flyplassen!

Kontakt Avinor:

Telefon: 78 48 25 00

Telefaks: 78 48 25 80

Adresse: Avinor, Alta Lufthavn, 9509 Alta

www.avinor.no

35

oppgaver for TFDS, for en halv million

eller så i året? ■

Finn Bjørnar Hansen

NæringsRapport Nr. 5-2005 - 35


36

En temmelig selvbestaltet

gruppe nordlendinger

har satt i verk en kampanje

for å få IKEA-konsernet

til å legge et varehus til

Nord-Norge. Foreløpig er

de blitt møtt med velvillig,

men temmelig tåkete

svar fra møbelgiganten,

som vanligvis krever et

ganske annet befolkningsunderlag

for sine gigantiske

varehus, enn det

den nordlige landsdelen

kan by på. Initiativet har

derfor foreløpig kun en

forbrukermessig og delvis

en folkloristisk side.

Med ett unntak:

Da initiativet fikk vind i seilene

kom den ene nordnorske ordføreren

etter den andre på banen med

mer eller mindre velfunderte begrunnelser

for at et slikt varehus

36 - NæringsRapport Nr. 5-2005

burde plasseres i nettopp hans, eller

hennes kommune. Drømmen

om arbeidsplasser slutter aldri å

engasjere nordnorske ordførere,

selv om drømmen er aldri så tåpelig

fundert.

La oss derfor se på noen realiteter

og foreta noen resonnementer

knyttet til en mulig IKEA-etablering

i Nord-Norge:

For det første er IKEA etablert

i Norge gjennom fem varehus, med

en samlet omsetning siste år, frem

til 31. august i år (avvikende regnskapsår)

på 3, 3 milliarder kroner.

Kjeden hadde 1700 ansatte i

Norge, noe som gir en omsetning

pr. ansatt på nærmere 2,0 millioner

kroner.

Det innebærer at kjeden hadde

mellom 8 og 10 prosent av den

totale norske omsetningen i markedssegmentet,

møbler og innbo.

Disse tallene forteller oss også

at den nordnorske andelen av

dette markedssegmentet trolig

ligger på et sted mellom 3 og 4

millioner kroner, eller ca 10-11

prosent av det nasjonale markedet.

Lokalisering

i Sør-Troms?

Et nordnorsk IKEA vil måtte lokaliseres

slik at det hadde en reell mulighet

til å bli en så landsdelsomfattende

butikk som mulig. Sannsynligvis

betyr det en etablering i

Sør-Troms, men det skal ikke vi ta

stilling til, heldigvis. Derimot antar

vi at IKEAs interne terskler for

etablering innebærer at hvert varehus

skal kunne nå 250 000 - 300

000 mennesker, og at IKEA raskt

skal kunne klare å ta 10-15 prosent

av markedet. Et omsetningsmål

for et slikt varehus vil dermed ligge

på mellom 230 og 300 millioner

kroner, og vil gi mellom

115 og 150 arbeidsplasser, om vi

legger IKEAs egne effektivitets-

SISTESIDEN

Drømmen om IKEA:

Når ordførerne går amok

Bør knapt bli noe folkekrav:

Hvorfor skal nordlendinger bidra

til å gjøre en søkkrik, svensk olding,

som er skatteflyktning i

Sveits, enda rikere?

Bløff om IKEA?

kriterier til grunn.

Der er vi ved noe av sakens

kjerne, for etablering av en slik bedrift

er noe nordnorske ordførere

bare kan drømme om, og de er fullt

villig til både å spise kameler og å

gå over lik for å få noe slikt til sin

kommune.

Nå er det imidlertid fortsatt slik

at det er grenser for hvor mange sofaer

og spisebord også nordlendinger

er i stand til å stappe inn i

boligene sine. Derfor er det liten

grunn til at en IKEA-etablering

vil generere vilje til økt møbelhandling,

men derimot vil kutte

rett inn i omsetningen til den allerede

etablerte delen av næringen.

Med andre ord. IKEA-etableringen

vil rent næringsøkonomisk

si nøyaktig det samme som å

skjære av den øverste del av skinnfellen,

for deretter å sy den sammen

med den nederste, i den tro at

skinnfellen da blir større. Det blir

den ikke. Derimot vil alle andre deler

av næringen oppleve et fall i omsetningen,

som trolig vil måtte ha

som konsekvens at de må redusere

tallet på ansatte. Samfunnsøkonomisk

vil det dermed ikke være

noe å vinne på en slik etablering.

Derimot vil næringslivet i en liten

kommune i Sør-Troms kunne få et

kraftig oppsving. Muligens. For

heller ikke det er helt entydig.

Fortjenesten sørover

Derimot kan vi garantere at en nyetablering

vil sende overskuddet av

virksomheten sørover, først til et

hovedkontor i Oslo, deretter til et

ditto i Nederland, der IKEAs formelle

eier, stiftelsen Stichting Ingka

Foundation befinner seg. Og endelig

til eieren, Ingvar Kamprad, som

bor som skatteflyktning i Sveits.

Der later han som om han og familien

lever et nøkternt liv, mens

de altså visstnok henter seg ut ca

3,5 milliarder kroner i årlig utbytte,

ifølge Aftenposten.

Kampen om en nordnorsk IKEA-etablering har unektelig sine mer komiske sider. Ultimo oktober brakte

avisen Saltenposten, som har hjemstavn på Fauske et intervju med lederen for det stedlige Næringsforum,

Nils-Ole Steinbakk. Av intervjuet fremgikk at Steinbakk hadde vært i Oslo, og der oppsøkt det stedlige

IKEA-varehus for å knytte kontakter. Av intervjuet fremgikk også at Steinbakk syntes å være forhåpningsfull

når det gjaldt en mulig IKEA-etablering på Fauske. Disse sensasjonelle opplysningene ble

øyeblikkelig tatt opp av media-storebror i Salten, Avisa Nordland, som raskt fikk beskjed fra IKEAledelsen

i Oslo, som benektet enhver form for forbindelse med omtalte Steinsvik. Sistnevnte innrømmer

overfor Avisa Nordland at han ikke hadde snakket med noen i ledelsen i IKEA, ”men at han snakket

med noen folk der.” Videre innrømmer han at intervjuet i Saltenposten muligens kan virke noe villedende.

Videre presiserer han at det ”ikke var butikkfolk” han hadde snakket med. Akkurat det finner

vi betryggende. Kanskje det var parkeringsvakter?

Fauskes ordfører, Kjell Eilertsen vil nå undersøke saken nærmere. Det er hans rett, ikke minst fordi

kommunen årlig betaler 300 000 kroner til Fauske Næringsforum. Selv har ordføreren for lengst tilbudt

IKEA gratis tomt på Fauske, dersom konsernet skulle være interessert. Det synes vi er interessant.

På Fauske finns faktisk en ypperlig butikk, som heter Fridahls Møbelhus. Fikk det også tilbud om gratis

tomt?

Sannheten er vel at Fauske har en tradisjon på næringsfiendtlighet, som har mer enn 50 år gamle

tradisjoner. Kommunens mest kjente suksessbedrift, Fauske Hotell, er der på tross av Fauske

kommune, ikke på grunn av den. Da hotellet skulle gjenoppbygges etter krigen, ville kommunen tvinge

hotelleieren til å bygge så lite at det ville vært umulig å få lønnsomhet i bedriften. ■

Med løsprat om IKEA: Daglig leder i Fauske Næringsforum, Nils-Ole

Steinbakk har vært ute i den store verden. Nærmere bestemt på IKEA på

Slependen utenfor Oslo, der han har snakket med ”folk” som verken satt i

ledelsen, eller var butikkfolk. Uansett skapte samtalene store forventninger

om IKEA-etablering på Fauske. I lokalavisen.

Og som vanlig må nordmenn

betale dyrere for IKEAs møbler i

de foreløpig 5 norske varehusene,

enn man må i de øvrige 216 IKEAsentrene

i 34 andre land. For i

Norge var driftsmarginen på ca

14,4 prosent, mens den for konsernet

som helhet var på 11,1 prosent.

Av de 35 IKEA-landene var

Systembygger

av aluminiums

profiler

Dører, vinduer, fasader,

tak i aluminium og glass

Beisfjordvn. 80 • Postboks 510 • 8507 Narvik

Tlf.: 76 96 50 60 • Fax: 76 96 50 65

Mob.: 90 94 69 20

Norge og Finland de desidert

lønnsomste.

Da synes vi faktisk det er like

greit at vi fortsetter å handle lokalt,

og kan i hvert fall håpe på at pengene

blir i landet, om ikke i landsdelen.


Finn Bjørnar Hansen

Besøk oss på:

www.narvikglass.no

More magazines by this user
Similar magazines