– Min barndom lukter vafler - Mediamannen

mediamannen.no

– Min barndom lukter vafler - Mediamannen

nr 62011 · julen · 91. årgang

side 11

Vi slår et

slag for

julebukken

side 67

Min barndom

lukter vafler

Høytidsstemt

og vakkert

side 3 side 45

Julekrybben

ga meg troen tilbake


2

Nordstrand menighet

Åpent hverdager kl. 1014

Lunsj 12.0012.30.

tlf. 23 62 98 00

Besøksadresse Ekebergveien 238

Postadresse Postboks 12 Nordstrand,

1112 Oslo

epost post.nordstrand@oslo.kirken.no

Gavekonto til menigheten 5063 63 33767

Hvis spesielt formål, angi hvilket

Sokneprest Espen Feilberg Jacobsen

Espen.Feilberg.Jacobsen@oslo.kirken.no

tlf. 23 62 98 03

Menighetsforvalter: Jan Einar Hals,

Jan.Einar.Hals@oslo.kirken.no tlf. 23 62 98 02

Vik. Kapellan Eivind Oftebro

tlf. 23 62 98 04,

Eivind.Oftebro@oslo.kirken.no

Diakon Ingun Yri Øystese tlf. 23 62 98 08/

468 46 878 (mob),

Ingun.Yri.Oystese@oslo.kirken.no

Diakon Kari Wisløff tlf. 23 62 98 09,

tlf. 952 21 992, Kari.Wisloff@oslo.kirken.no

Menighetssekretær Magnar Haugeli

Halvorsen tlf. 23 62 98 06,

Magnar.Haugeli.Halvorsen@oslo.kirken.no

Husøkonom Marit Nystedt (bestilling av

minne samvær), tlf. 48 22 14 15 / 23 62 98 11

Kantor Karen Haugom Olsen, Karen.Haugom.

Olsen@oslo.kirken.no tlf. 23 62 98 07

Sykehjemsprest Nordseterhjemmet

Jostein Vist tlf.: 907 43 156

Prest Midtåsenhjemmet Torleiv Reitan

tlf.: 22 28 76 89

Gravferdskontoret øst tlf.: 21 93 78 60

Nordstrand menighetsbarnehage 22 29 56 40,

post@nordstrandmbf.no

Barne- og ungdomsprest Åse Maria Haugstad

Ase.Maria.Haugstad@oslo.kirken.no

23 62 98 05

Menighetspedagog Linda Kronen Sømme

tlf. 23 62 98 10,

Linda.Kronen.Somme@oslo.kirken.no

Medarbeider Onsdagsåpent:

Markus Sand markussand@mail.com

Medarbeider ledertrening, ungdom:

Sara A. Utnem, s.utnem@gmail.com

Ljan menighet

epost: post.ljan@oslo.kirken.no

Adr. Furumoen 18D, 1168 Oslo,

Tlf. 23 62 98 20

Åpent tirsdager og torsdager kl. 1012

og torsdager kl. 1718. Utover disse tidene

kan Nordstrand menighet kontaktes

Gavekonto til menigheten

7877 08 02198

Sokneprest Per Olav Vangen tlf 23 62

98 23, per.olav.vangen@oslo.kirken.no,

fridag: fredag. kontortid: torsdag 1012

Menighetsforvalter: Jan Einar Hals,

Deltid, se Nordstrand

Menighetssektretær Monica Holm

tlf 23 62 98 22,

Monica.Holm@oslo.kirken.no,

kontortid torsdag 1718

Diakon Ingun Yri Øystese (deltid) se

Nordsstrand

Trosopplæringsmedarbeider

Linda Kronen Sømme Deltid, se

Nordstrand

Vikarkantor Magnus Køhn

e-post: Magnus.Kohn@oslo.kirken.no

Diakoniarbeider Sandra Liljedal

tlf 93 26 28 23, liljeda@online.no

Styrer Ljan menighetsbarnehage

Christine Olavesen tlf 22 75 01 40,

eagles@online.no,

http://www.ljanmenighetsbarnehage.no/

Vaktmester menighetshuset Eirik Off

tlf 22 61 24 66, eirik.j.off@hotmail.com

Søndre aker prosti

Prost Tore Kopperud tlf.22 28 30 15

(priv.), Tore.Kopperud@oslo.kirken.no,

Fridag fredag

Prostekonsulent Sigrid Schjander-Larsen

tlf. 23 62 97 94,

Sigrid.Schjander.Larsen@oslo.kirken.no

Kirkeforvalter Anders Backer-Grøndahl

Eide, Anders.Eide@oslo.kirken.no,

tlf. 404 19 052

nr 62011 · julen · 91. årgang

side 11

Vi slår et

slag for

julebukken

side 67

Min barndom

lukter vafler

Høytidsstemt

og vakkert

side 3 side 45

Julekrybben

ga meg troen tilbake

Vik. redaktør Morten Golimo

Mobil: 913 45 776

golimo@online.no

Forsidefoto Morten Golimo

Annonsekontakt Øyvind Wisløff

Mobil: 906 98 934

oyvind.wisloff@getmail.no

Adventstid

Jeg husker godt følelsen av å sitte rundt

middags bordet. Mett og småtrøtt med

ribbe duft i rommet og en halvspist skål med

riskrem foran meg. Tiden gikk helt utrolig

sakte ved dette bordet i min barndoms julefeiring.

Skulle vi aldri komme i gang med å

pakke opp gavene? Tikk, takk sneglefart!

Men, som apostelen sier, da jeg ble mann,

la jeg av det barnslige. Nå er jeg voksen,

og gavene er ikke like spennende lenger.

Jeg har begynt å nyte tiden og stemningen

rundt bordet på julaften. Jeg har fått del i

de voksnes julefeiring. Men kanskje har jeg

mistet noe også? Det er lenge siden sist jeg

opplevde at tiden gikk sakte.

Som nyansatt kapellanvikar i Nordstrand

menighet får man være med på mye

spennende. Faktisk er det så mange

spennende ting som skjer i denne menigheten

at det krever litt innsats å få oversikt

over alt, og å rekke over alt av planlegging

og gjennomføring. Heldigvis er det mange

som bidrar i Nordstrand; frivillige medarbeidere

legger ned utallige timers innsats som

gjør det mulig å gjennomføre alt som skjer

her.

Noen perioder på året er travlere enn andre.

Adventstida er blant de travleste for mange

av oss, og det er også merkbart i kirken og

på menighetssenteret at tempoet høynes på

oppløpssiden mot jul. Egentlig er dette litt

På menighetskontoret vil det alltid

være en til å møte deg eller formidle

kontakt til en av prest ene,

dia konene eller en annen av de ansatte.

Du kan også ringe:

tlf. 23 62 98 00 / 00, kl. 1014.

Utgis av Nordstrand og Ljan menighetsråd med seks utgaver i året.

Neste nummer har materiellfrist 12. januar

Elektronisk materiell leveres til redaktøren eller Menighetssenteret,

Ekebergvn. 238, postboks 12, Nordstrand 1112 0slo.

Bilder som leveres digitalt, bør ha følgende spesifikasjoner:

størrelse: minst 10x15cm med oppløsning: 300ppi filformat: jpg

e-post: nordstrand@menighetsblad.no

Menighetsbladet kan lastes ned gratis

i pdf-format på www.nordstrand.menighetsblad.no

Bladet finansieres med gaver og annonser.

Send din gave til bankgiro 1609 10 04546

Design Erling@Smemo.no

e-post: erling@smemo.no

Trykk Litografia, Oslo

post@litografia.no

På den annen side

Eivind Oftebro, kapellan i Nordstrand

ironisk, når en tar i betraktning hva adventstiden

egentlig er. Advent betyr «komme».

Fra 1. Søndag i advent og til julenatt venter

vi på Ham som skal komme. Det er en tid

for forventning og håp. I det hebraiske

språk, og i Det gamle testamente, har vi

minst åtte forskjellige ord for håp. Over

halvparten av disse kan oversettes i retning

av «å vente» og «forventning». Jeg håper

at adventstiden i år kan bli en tid der vi tar

oss tid til å vente. Saktegående tid som gir

rom til å kjenne på forventningen. Tid nok

til håp.

Jeg har nå forstått at de voksne gjorde en

helt bevisst innsats for å skape forventning

hos oss barna i julen. Jeg skjønner nå at de

med vilje trakk ut tiden rundt middagsbordet

for at vi skulle rekke å glede oss. Uansett

hvilket forhold du som leser dette har til

julehøytiden, håper jeg at du setter av tid til

å vente til forventning. Ikke nødvendigvis

til feiringen i seg selv, men til hendelsen som

skal feires: Gud kom som et barn, i en stall.

Den første og største julegaven hadde Han

med seg i krybben: budskapet om at vi er

elsket. Den gaven er verdt å vente på!

Et forslag til en bønn gjennom adventstiden

kan være: Herre, tiden går så fort. Hjelp oss

til å hvile i dine løfter, slik at våre hjerter kan

få kjenne din fred og vanke i ditt føderom.

Kom til oss, Gud. Amen.

Har du behov for en samtale?

Gi ikke opp når livet trues: Kirkens

SOS har krise telefon tjeneste

hele døgnet. Tlf. 815 333 00

Familiekontoret Oslo Sør tilknyttet

kirken:

Tlf. 23 38 44 80. Ta direkte kon-

takt mellom kl. 08.0015.00. Kontoret

søker å hjelpe når det gjelder

familie problematikk, men også ulike

spørsmål knyttet til kriser for barn

og unge. Enslige er også velkomne.

Menighetsbladet 611


Høytidsstemt

og vakkert

Ikke alle kirker har stappfulle hus

1. juledag. Men i flere tiår har

benkene i Nordstrand kirke vært

fylt til randen dagen etter den

store dagen. Det er tid for ettertanke

og stor musikk.

Tekst og foto: Morten golimo

Organist og kantor Karen Haugom Olsen

har det travelt om dagen. Det stunder mot

advent og jul. Og det betyr musikk. Mye musikk.

Vakker musikk. Nordstrand kirke har lang

tradisjon med aktiv bruk av musikk under gudstjenesten

1. juledag. Det begynte på 1970-tallet

med Terje Kvam som nå er domorganist i Oslo.

Et kjennetegn er at vi i tillegg til orgelet

og kirkekor har med en messingkvartett slik

at det blir ordentlig høytidsstemning. Det gjør

at menigheten synger med for full hals. Det er

fantastisk, sier Karen.

Verdifull tradisjon

Spesielt åpningen av gudstjenesten synes jeg

er så flott. Det er viktig at det hele ikke starter

for pompøst. Derfor begynner vi stille med en

rolig prosesjon med korset først, så presten og

tekstlesere og til slutt kommer kirkekoret som

synger «I kong Davids by det hende» a cappella.

Når prosesjonen er fremme ved alteret,

begynner vi å synge «Høyr kor englar syng frå

sky» («Hark the angels sing»). Det er vakkert

med en rolig og verdig inngang. Julen handler

jo om noe vart om at et barn ble født.

Er det det samme som skjer år etter år?

På mange måter, ja. Folk kommer for å

oppleve det som er kjent. Dette er noe vakkert

som folk setter pris på. Never change a winning

team, heter det. Noen ganger har vi riktig

nok byttet ut noen salmer, og brukt andre arrangementer

på orgelmusikken, men nettopp

gjenkjennelsen fra år til år er en verdi i seg selv.

Men jeg går selvsagt gjennom tekstene som skal

leses, og det påvirker mitt musikalske arbeid.

Noen ganger velger jeg kanskje et litt «lavmælt»

arrangement, eller registrerer orgelet

litt annerledes for at folk skal kunne oppdage

tekstene på en annen måte. Musikken er jo der

for å underbygge og forsterke budskapet i tekstene.

Det finnes mange fine arrangementer,

men jeg skriver en del selv også, sier hun.

Menighetsbladet 611

La jul være jul

Vil det som skjedde 22. juli påvirke salmevalget

i år?

Den tragedien vil alltid prege oss. Men

samtidig synes jeg også det er noe fint ved å la

jul være jul. Det skal være lov å kunne glede

seg over Jesu fødsel.

Det er mange som ikke kan det.

Ja, og derfor har vi for eksempel byttet

ut «Glade Jul» med «Stille natt» på gudstjenesten

julaften. 1. juledag er en gudstjeneste

hvor vi går litt mer i dybden på og snakker mer

om konsekvensene av julebudskapet. Vi går ett

skritt videre, så å si, enn på julaften hvor det er

fortellingen om det glade budskap som står i

fokus, sier Karen.

For organist Karin

Haugum Olsen er

advent og jul en

strevsom, men

fantastisk tid.

Synger jula inn

Lille julaften er det også en liten gudstjeneste

for store og små. Da spilles et julespill av Egil

Hovland som heter Gutten som englene sang om.

Det er Nordstrand barne- og ungdomskantori

som synger, og det er så utrolig vakkert.

En fin, halvtimes kveldssamling for å roe

ned til julaften. Du kan kalle det Nordstrands

svar på Sølvguttene som synger jula inn. Det er

ikke noen preken. Bare sang, musikk og dans.

En vakker og stillferdig start på jula. Mange

av barna og ungdommene i koret gleder seg

vel så mye til dette enn til selvs julaften, sier

Karen Haugom Olsen.

3


4

Julekrybben

ga meg troen tilbake

Det var jul, og Mette Heiland hadde ikke vært i kirken på mange

år. Hun hadde meldt seg ut. Men denne julen for 14 år siden ble et

vendepunkt. Nå er hun klokker i Ljan kirke.

av Morten golimo

Foto: Morten golimo

Mette vokste opp i en kirkefremmed familie,

men ble kristen i konfirmasjonstiden. Hun

holdt på troen i mange år, men så bleknet den

etter hvert som hennes politiske engasjement

vokste. Og til slutt tok politikken over og kvelte

troen. Nesten. Hun meldte seg ut av kirken

på 80-tallet på grunn av Palestina-spørsmålet.

Jeg følte kirken var en forsvarer av alt Israel

sto for og så på palestinere bare som en samlet

gjeng terrorister. Det provoserte meg så mye

at jeg ikke ønsket å stå innenfor, forteller hun.

Selv om hun forlot kirken, forsvant egentlig

ikke troen fullstendig.

Den ble nok bare overdøvet av en travel

hverdag med jobb og familie, pluss politiske

spørsmål og overbevisninger som jeg for så

vidt fremdeles har i behold. Men lengselen etter

å komme tilbake til troen har ligget inni meg

et sted hele tiden.

Langt der inne. Og det var nettopp julen og julekrybben

som åpnet veien inn dit igjen, sier Mette

som gjennom årene har samlet flere titalls julekrybber

fra både inn- og utland. Hun har kjøpt

krybber på et loppe marked i Budapest, i en bakgate

i Akaba og i en salgsbod på Kreta. Den er

for øvrig laget i Betlehem og er laget av oliventre.

Disse og mange andre julekrybber blir stilt ut i

Ljan menighetshus til advent.

Vakre og varierte

Jeg synes julekrybber er helt fantastiske. Jeg har

hatt én favorittjulekrybbe i alle år. Den ble kjøpt

i Danmark for 31 kroner for over 20 år siden.

Hva fascinerer deg med dem?

De er på en måte så burleske. Og så er de

så vakre og varierte fra de aller enkleste fjøler

med utskjæringer på til svære, forseggjorte bygg

med massevis av detaljerte og kunst ferdige

deler, og forteller på ulike måter historien om

Jesu fødsel. Det er jo ikke hvor fin den er som

avgjør hvor mye den betyr for oss. Det er mer

hvordan vi skaffet den, omstendighetene rundt

første gang vi så den, eller kanskje at vi har

overtatt den fra barndomshjemmet som betyr

noe. Men jeg tror også mange kan få et varmt

forhold til en tilfeldig ikea-krybbe. Det er hva

vi personlig legger i det som betyr noe. Jesu

fødsel og julekrybben er på sett og vis symbolet

på selve kjernefamilien. Idyllisk.

Så vidt jeg kjenner til er det få kjernefamilier

i Norge i dag som forøker sine familier i omkringliggende

fjøs?

Jo, jo, men jeg er blitt så glad i dette sym-

Det er ikke hvor fin julekrybben er som avgjør hvor

mye den betyr for oss. Det er mer hvordan vi skaffet

den og omstendighetene rundt første gang vi så den

som betyr noe, sier Mette Heiland.

bolet på hva en kjernefamilie er, og hvordan

den kan bli til en god, varm og trygg havn

stappfull av kjærlighet. Og Julekrybben er et

symbol på det som skal komme; jul, lys, varme

familieliv, sang, godhet, Jesu fødsel og Guds

sønns komme til jorden. Jeg tror det er grunnen

til at julekrybben betyr mye for folk. Det må jo

være en grunn til at så mange pakker den forsiktig

ned og tar den andektig opp hver eneste

jul gjennom mange år og plasserer den på nøyaktig

samme sted og på samme vis. Julekrybben

har en verdi i seg selv. Ikke pengemessig, nødvendigvis,

men den har en indre, varmende

verdi. Det synes jeg er så fint å tenke på.

Julekrybben åpnet veien tilbake

Julekrybben ble inngangen tilbake til troen for

Mette. Hun meldte seg ut av kirken av politiske

årsaker, men jeg har likevel alltid hatt en

lengsel i seg til å komme tilbake.

Siden jeg hadde den oppfatning at når man

ikke var troende, så kan man ikke gå i kirken selv

om en bitte liten del av meg gjerne ville. Kirken

Menighetsbladet 611


er for troende kristne, tenkte jeg, og siden jeg har

meldt meg ut, får jeg holde meg unna. Men så

en dag skulle barnehagen til sønnen min synge

i kirken. I Ljan kirke. Jeg måtte jo være med og

høre og se på sønnen min synge troende eller

ikke. Så kom julaften. Og selvfølgelig skulle de

synge på juleguds tjenesten. Og jeg måte jo like

selvfølgelig komme og høre på ham da også.

Og hvordan opplevde du det?

Godt, egentlig, men i begynnelsen kanskje

litt motvillig godt. Jeg hadde jo bestemt

meg for at jeg ikke hørte til i kirken, og måtte

stadig minne meg på at «jeg tror jo egentlig

ikke på det de forkynner her.» Men godt var

det å være der likevel, sier Mette.

Klokker i Ljan kirke

Nå er Mette klokker i Ljan menighet, og

trives svært godt med sin kirkelige tilhørighet.

Hvordan snudde det igjen?

Tsunamien! Jeg kjenner noen som mistet en

datter for noen år siden. Da så jeg hvor godt de

opplevde alt kirken gjorde for

dem. Dermed begynte det å

rulle. Jeg fikk behov for å gå

inn i noe frivillighetsarbeid

i kirken. Være med å gjøre

noe godt for andre. Og jeg

ville jobbe lokalt. Dermed

tok jeg kontakt med menigheten

her i Ljan for å høre

om det var noe jeg kunne

bidra med. Jeg var veldig

tydelig på at jeg ikke var

troende, men det gjorde

ingen ting, mente de. Hvis

noen hadde lyst til å gjøre

noe godt for andre, skulle

iallfall ikke kirken stå i

veien for det. Etter hvert

som jeg ble mer involvert,

syntes presten det

bare var moro å fortelle

at han hadde en medarbeider

på kontoret som

Menighetsbladet 611

ikke var medlem av kirken.

Men det skjedde ting med Mette etter

hvert som hun ble mer og mer varm i

trøya.

Jeg hadde så mange fine samtaler med

mange av de jeg møtte i denne tiden. Men

ingen presset noe på meg. Hvis jeg begynte å

prate om tankene mine, var det alltid noen som

lyttet. Alt ble så naturlig. Og godt.

Krybbe fra Krakow brakte troen tilbake

Så kommer det store paradokset: Det var Israel/

Palestina-spørsmålet som gjorde at hun brøt med

og fjernet seg fra kirken. Og så var det nettopp

Betlehem og en krybbe som brakte henne tilbake.

Jeg var på reise i Polen, og så en fantastisk

julekrybbe på et marked i Krakow. Men

den var for dyr, syntes jeg, så jeg kjøpte den

ikke. Og det angret jeg på senere. Jeg fikk ikke

tanken på den praktfulle krybben, som var laget

av en kjent polsk kunstner, ut av hodet. Men

litt senere skulle en venninne av meg også til

Polen og Krakow.

Jeg ba henne dra

innom markedet

og se om krybben

fortsatt var der. Jeg

beskrev den i detalj

for henne, og

forklarte hvor den

sto. Og «jammen

meg» fant hun den!

Hun tok bilder av

den med mobilen

og sendte meg, og

jeg kunne med én

gang bekrefte at det

var den samme jeg

hadde sett. «Kjøp

den!» sa jeg bare.

Det kjente jeg som en

slags stadfestelse på at

jeg hadde fått tilbake

min tro, sier Mette

Heiland.

Julekrybbens historie

Selv om det er Frans av Assisi som har fått

æren for å ha oppfunnet den tredimensjonale

betlehemsscene i 1223, viser eldre

tegninger og malerier at dette likevel ikke

var første gang. Men Frans’ krybbespill i

Greccio i Italia i 1223 gjorde et særlig inntrykk

blant annet ved sin bruk av levende

dyr.

Deretter fulgte en tilsynelatende kontinuerlig

videreutvikling og videreutbredelse

av jule krybben. Men denne ble avbrutt

ved reformasjonen for protestantenes del;

julekrybben ble da et rent katolsk fenomen,

og ble ikke fullt akseptert eller godt kjent

i ikke-katolske land som f.eks. Norge før

godt ut på 1900-tallet.

Styrket av Tridentinerkonsilet (15451563)

forsøkte fremfor alt jesuittene, men også

servittene og fransiskanerne å gi de bibelske

fortellinger en mer levende form med

skuespill og plastiske fremstillinger. Den

europavide utbredelse av julekrybben tok

ikke til for alvor før fra ca 1560, det året

da jesuittene satte opp sin første julekrybbe

i en kirke i Portugal. Julekrybber av

den utforming som vi er fortrolig med på

2000-tallet så man ikke før i 1562 da en

slik ble oppsatt i en jesuitterkirke i Praha.

Siden jesuittene var en av den katolske

kirkes fremste misjonsordener, spredte

skikken seg raskt til andre verdensdeler

også. Men også andre katolske ordener,

mannlige og kvinnelige, har vært med på

utbredelsen av denne juleskikken.

Kilde: Wikipedia

5


6

Min barndom

Kirken er min venn. Jeg er egentlig med i et

fellesskap, men må bli flinkere til å stille opp

for kirken, snakke varmt om hvor fint det er å

være i et slikt fellesskap. Det er jo bare vi som

er med i kirken som kan fortelle om hvor fint

det er. Ingen andre gjør det.

Vi som er glade i kirken må bli

flinkere til å snakke om den og

hvor mye troen har å si for oss,

sier Venke Knutson.

Tekst og foto: Morten golimo

Omtrent som nærmeste nabo til Nordstrand kirke

bor sangartisten og låtskriveren Venke Knutson.

Hun har utgitt fire cd-plater, vært aktiv som artist

siden 2003, men er egentlig utdannet lærer.

I lange perioder i hennes oppvekst bodde hun i

forskjellige sjømannskirker i USA. Og det har betydd

mye for henne.

Alltid åpent

Lyden av klinkende biljardkuler, klirrende

kaffekopper, og lukten av vafler gir meg deilige

barndomsminner. Min barndom lukter kaffe, så

å si. Men noe av det som gjorde mest inntrykk på

meg disse årene, var at det alltid var noen til stede

og som hadde tid til å prate med de som kom på

besøk. Det var alltid åpne dører. Refrenget var;

«det er klart du skal inn og få deg en kopp kaffe.»

For mange nordmenn er terskel inn til Sjømannskirken

lavere enn til kirken hjemme

i Norge. Du føler med én gang at presten og de

andre ansatte er der for deg. «Kom inn. Føl deg

fri til å sette deg ned. Hvem er du? Fortell!» Det

var tonen. Varm og imøtekommende, men ikke

påtrengende på noen måte. Det syntes jeg var så

fint. Jobber man i Sjømannskirken, skal man ha

store ører og liten munn. Det skal man vel ha uansett,

men spesielt i kirken. Alle kirker, sier Venke

og varmer hendene på kaffekoppen.

Alltid dekket til én ekstra»

I jula var det alltid fullt hus. Dagene før jul var

alle i «kolonien» med på forberedelsene til den

store julebasaren. Det var veldig samlende for alle,

og før selve julefeiringen på kirken, var alle barna

med på å skrelle poteter, rydde, vaske, stelle i stand

bord og stoler. Og så lagde vi sweet potatoe pai.

Det ble alltid dekket på til én ekstra. «Det er ikke

til Jesus, for Han klarer seg alltid,» fikk vi høre.»

Nei, det skulle alltid være plass hvis det dukket

opp noen som trengte den. Det er veldig mange

ensomme mennesker ute i verden. Pappa syntes

det var vanskelig å ikke være på jobb. Det kunne

dukke opp noen som trengte ham, følte han.

Slik er det vel ikke mulig å få til i kirken her

hjemme?

jo! Kanskje ikke over alt, men her i Oslo er det

flere møteplasser hvor folk bare kan komme og hvor

det er noen som vil og kan snakke med deg. Pauluskirken,

for eksempel. Den er ofte åpen for alle som

vil. Av og til hele døgnet. Og så finnes det en gate-

Menighetsbladet 611


lukter vafler

prest eller flere som går rundt og

tilbyr en prat. Kirken har mange

arenaer hvor folk kan samles til

ulike tider og med ulike behov

både folk som sliter med livet

eller som har andre behov for

samtale. Men du må jo oppsøke

dem, formaner hun.

Har du fått tannverk, oppsøker

du tannlege. Tannlegen

vet jo ikke om det uten at du

sier ifra!

Hva synes du om at de fleste

bare bruker kirken ved de store

begivenhetene som bryllup, dåp og

ikke minst jul?

Men det er jo helt fint!

Det er bedre at man kommer

én gang i året enn ingen. Det

er ingen som spør hvorfor du

kommer. Du er velkommen

uansett, sier hun.

Må bli flinkere til å stille opp

De siste tre årene har Venke

vært så opptatt med barn,

familie og sin artistkarriere at

hun ikke har fått deltatt i det

kirkelige fellesskapet så mye

som hun egentlig ønsker.

Kirken er min venn. Jeg er

egentlig med i et fellesskap, men

følger ikke opp. Jeg må bli flinkere

til å stille opp for kirken,

snakke varmt om hvor fint det

er å være i et slikt fellesskap. Det

er jo bare vi som er med i kirken

som kan fortelle om hvor fint det

er. Ingen andre gjør det. Jeg vil

så gjerne være en del av menigheten

og fellesskapet. Barn, familie

og mange syngejobber

har krevd så mye tid. Men nå er

datteren min blitt så stor at hun

kan begynne å synge i koret, sier

Venke.

Harer som legger egg

Venke er bekymret for at kjennskap

til den kristne tro og kunnskapen

om kirken generelt får

stadig mindre plass i skolen, og

at kristne i så liten grad forteller

om den.

Det er jo ille at vi i 2011

kan oppleve at barn tror påsken

handler om en hare som legger

egg. Hvis ikke vi og skolen

Menighetsbladet 611

lærer barna at julen og andre

viktige høytider er en viktig del

av vår kristne kulturarv og kulturhistorie,

vil den jo forsvinne.

Det skal ikke være misjonering.

Det blir feil. Jeg mener kristendommen

er en viktig del av

vår identitet og landet vi bor i.

Det blir visket ut om alt skal

være så veldig nøytralt. Det er

mange som søker kirken når

livet stormer. Men neste generasjon

vet kanskje så lite om

kirken og kirkens budskap at

de ikke vet at den er åpen for

alle som trenger den.

Vi har selv et ansvar

Hvorfor er det blitt slik?

Jeg tror én av grunnene til

det er at vi kristne i alt for liten

grad fronter troen vår. Det er

liksom politisk ukorrekt å si

at man er kristen i våre dager.

Det er noe privat som man ikke

snakker om. Og når jeg sier

det, blir jeg gjerne spurt om

hvorfor. Jeg må på en måte forsvare

det. Ingen spør en muslim

om hvorfor han eller hun er

det. Vi vet det, nettopp fordi de

er så flinke til å si at de er muslimer,

være muslimer og vise

Islam. Vi kristne synes nesten

det er vanskelig å erkjenne

det. Og det er det bare vi selv

som kan endre på. Vi burde jo

være mer stolte av kirken vår,

troen vår og historien vår. Vi

går imot en høytid som feires

i store deler av verden og vi

tror på selve grunnen til den

høytiden! Det er stort!

Det er mange som søker til

en Gud. Det er én av grunnene

til at kirken fylles til randen

til jul. Så må vi kirkegjengere

gjøre vårt til å få kirken på

banen igjen ved å snakke om

den. Vise at den er levende.

Spesielt nå i adventstiden. Det

skjer masse både for store og

små. Og det er åpent for alle.

Så til alle som har et ønske om

å nærme seg kirken: Bruk adventstiden

til å fornemme høytiden

og Gud. Det gjør noe

med deg, sier Venke Knutson.

Julehilsen fra Madagaskar

«Mango og ferske henger på trærne.

Når de blir modne så faller de ned. En,

to, tre!» Slik lyder vår tropiske variant

av «Epler og pærer…» når vi en gang

i blant tar turen til nærmeste badebasseng

for å kose oss med barna. Og

her er det unektelig et tegn på at julen

nærmer seg, når fruktselgerne byr på

stadig mer herlig frukt.

Vi er fortsatt på Madagaskar, men

ikke lenger i Shalom-arbeidet

i Mahajanga. I juni flyttet vi til

Antsirabe, en fin by som ligger 1500

m.o.h. Byen som ble grunnlagt av

misjonsprest Rossås i 1872 er en

perle på mange måter. Klimaet er

herlig, folk er vennlige, atmosfæren

er avslappet og jorden byr på alt

godt man kan tenke seg. Selv gasserne

drømmer gjerne om å få reise

på ferie til Antsirabe!

Siden november i fjor har Guro hatt

morspermisjon. 11. desember 2010

ble lille Helene født på et sykehus i

Antananarivo. Litt arbeid har det likevel

blitt. I sommer ble manuset til en bok

om evangelieforkynnelse for barn

levert til trykking. Vi håper og tror at

boken kan bli til glede og velsignelse

for lærere og prester som jobber med

barn. Nå er Guro rådgiver på kirkens

døveskole her på Antsirabe. Skolen har

200 elever, og de bor alle på skolens

internat. Lærerne er veldig dyktige,

og vi har mye å lære av deres

helhjertete innsats og kjærlighet

til barna. Likevel ser vi

at man fortsatt kan gjøre

mer for å møte barnas

behov for omsorg, trygghet,

sosial utvikling og

integrasjon. Derfor

konsentrerer Guro

seg om å være en

medvandrer med de

som jobber på skolens

internat, i håp om

å få satt mer fokus på

internatproblematikken

og omsorgen for barna.

Jeg, Per Ørjan, er rådgiver for to Noradfinansierte

prosjekter. Det ene prosjektet

er et nasjonalt lederutviklingsprogram

for ledere på alle nivå i kirken.

Vi holder nå på med et prøveprosjekt i

et avgrenset geografisk område, og så

håper vi å kunne presentere en søknad

om et utvidet prosjekt for hele landet i

april 2012. Den andre halve stillingen

min er knyttet til kirkens skoleprogram.

Kirken har nesten 300 privatskoler

på Madagaskar, og da snakker vi om

grunnskoler, ungdomsskoler, videregående

skoler, spesialskoler og yrkesskoler

av ulikt slag. Alfabetisering og

utdannelse er noe av det viktigste for

å komme ut av fattigdommen. Derfor

er det stort å være med på dette. Min

oppgave er å hjelpe ProVert med å

synliggjøre resultatene av skolearbeidet.

Vi vil ikke bare vite hvor mange elever

vi har. Vi vil vite hva skolene betyr for

lokalsamfunnet, for landsbyen og for

barnas oppvekstvilkår. Om det ikke er

en lett oppgave, så er det likevel spennende.

Vi gleder oss veldig til jul, spesielt Elias

(6) og Trina (3). Sammen med de andre

norske misjonærfamiliene blir det juleverksted

lille julaften, og julaften feirer

vi omtrent som i Norge, hjemme hos

oss selv. I år blir vi alene, og vi skulle

gjerne hatt familien litt nærmere!

Men når vi bor i et fattig land, kommer

julens budskap på mange måter

nærmere enn i Norge. Derfor er det

heller ikke rart at julen feires i kirken på

Madagaskar, for det er jo Jesus

det hele handler om; Han

som kom med frelse til hvert

menneske!

Med ønske om en fredfull

julehøytid til dere

alle,hilsen Per Ørjan,

Guro, Elias, Trina

Marie og Helene

Aaslid

Antsirabe,

Madagaskar

Fotpleie tilbake på Ljan

F.O.M. januar 2011

Vi har også aromaterapi, voksing m.m.

Gavekort selges før jul per. telefon.

De første 10 nye kundene som

bestiller behandling får

på første behandlingen.

Bestill på tlf. allerede nå!

Velkommen!

Telefon 990 11 383

Herregårdsveien 1, 11 68 Oslo

-25%

7


8

... og alle hjerter glede

Julen fremstilles idyllisk, men kan oppleves brutal

for mange. Julen forsterker våre følelser. De som har

det godt, får det enda bedre, mens de som sliter og

har det vondt, ofte får det verre.

av Morten golimo

Fotomontasje: Morten golimo

Dette sier Torborg Aalen

Leenderts som er sosionom med

videre utdanning i familieterapi, og

første lektor ved Diakonova. Hun

har skrevet to bøker om brytningen

mellom liv og tro. Hun vet

bedre enn de fleste hvor tøff julen

er for svært mange mennesker og

at dette kan være et vanskelig tema

å snakke om (for).

Julaften kan være den mest betente

dagen i året. Presset på privat

lykke er størst 24. desember. Og

det gjelder mange flere enn vi

synes å tro. Vi sier julen er barnas

høytid. Men det er dessverre også

terapeutenes høytid. Juleevangeliet

handler om at Jesus kom som et

lys i mørket. Jeg tror det er viktig

å oppmuntre folk til å komme til

kirken i julen og adventstiden for

å få lys inn i livet sitt. Selv om man

ikke er troende. Alle trenger lys

når det er mørkt, sier hun.

For få møtearenaer

Norske kirker er som oftest stengt.

Har man behov for et møte med det

hellige rom, er man henvist til «åpningstiden».

Kan du forstå at mange

føler kirken ikke er tilstrekkelig tilgjengelig?

Ja, det kan jeg forstå. Som

kirke lager vi for få arenaer der

folk med ulike behov kan treffes

slik som for eksempel Sjømannskirken,

Frelsesarmeen og Kirkens

bymisjonen er flinke til å skape.

Her har vi en utfordring.

«Kom til meg alle dere som

strever og har tungt å bære...» står

det vel skrevet?

Ja, og det er selvsagt riktig at

alle kan komme til kirken. Men vi

må likevel tåle å bli utfordret på at

vi ikke er gode nok til å fange opp

og gjøre noe for de som strever og

trenger husrom, for å si det slik.

Selv om det finnes noen steder

i Oslo som er åpne for alle hele

døgnet, er viktig at vi tør være

ærlige på at vi har et forbedringspotensial,

sier Aalen Leenderts.

Årsrapport eller julebrev?

Det er blitt mer og mer vanlig å

sende ut en glasur-versjon av sitt

og familiens liv, en slags årsrapport,

istedenfor en håndskrevet

julehilsen. «I våres begynte Frederic

å spille tuba...» «I sommer

var familien på en herlig tur til

Florida...» «Tenk at lille Amanda

har vunnet sin første dansekonkurranse...»

osv. Aalen Leenderts

er ikke så begeistret for slike

masseproduserte rundskriv.

Hva med å skrive et personlig

julebrev til hver enkelt.

Ikke bruke kopimaskinen eller

masse utsendelse med epost. Eller

enda verre; med sms på mobiltelefonen.

Det forteller jo bare at

man ikke har tatt seg tid til, og

dermed nedprioritert, å skrive en

personlig hilsen til hver enkelt.

Men har folk tid?

Selvfølgelig! Hvis man prioriterer

det. Kanskje man må nedprioritere

andre ting, ja vel. Men

tenk gjennom hvor viktig og betydningsfull

en slik helt personlig

hilsen vil kunne være for mange

for eksempel mennesker i sorg.

Et menneske som sliter i mørke

setter ikke nødvendigvis så stor

pris på en upersonlig hilsen. Det

kan være med på å forsterke

det man selv strever med,

sier hun.

For stort press på

lykke

Aalen Lenderts

mener presset på

lykke kan være for

sterkt i kirken

Jesus kom fordi

vi trengte lys og håp

nettopp fordi

vi ikke er

perfekte. Da blir det på sett og vis

et paradoks at julen er blitt en tid

hvor mange dyrker lykken og det

perfekte uten at hensikten nødvendigvis

er å prale og vise hvor

vellykket man er. Å lese om

andres lykke kan frembringe

tristhet hos

mange. Det kan

skape avstand og

være skampåførende.

Julen er

en test på hvor

sanne vi klarer å

være. Jeg kunne

ønske vi kunne være

mer ekte og ærlige

mot hverandre.

Det

er vel

ikke noe galt i å ha det godt?

Nei selvfølgelig ikke. Vi skal

ikke ha dårlig samvittighet for at vi

har det godt. Og det er selvfølgelig

lov å kunne gi uttrykk for det.

Men hva kan man gjøre?

Det går for eksempel an å

spørre seg selv slik mange allerede

gjør; «kan jeg invitere noen inn

i den varmen jeg har?» Eller «er

det noen der ute som ikke har

det jeg har?» Da finner vi kanskje

ut at det er noen vi kan dele

vår glede og velstand med. Kanskje

gi noe til dem som vet hvem

som trenger det eller kanskje til og

med invitere noen som selv «sitter

i mørket». Jesus kom til oss med

lys. Vi kan gjøre det samme med

andre som trenger lys. Se hva som

Menighetsbladet 611


seg eller...?

skjedde etter 22. juli. Folk strømmet til

kirkene og det var lys over alt. Hele tiden.

Julen er en appell til godhet. Ikke selvgodhet.

Terapeutenes jul

Hva med oss som gruer oss til jul fordi livet

er tungt og smertefullt?

Jeg synes det er et underskudd av trøst

i kirken. Den er for aktivitetsfokusert. For

lite fokus på hvordan vi har det inni oss. Når

folk har det vondt, går de som regel til terapeuter.

Ikke til kirken. Kirken har for mange

ord og for få fellesskapsarenaer. Trøst er å

bli sett og å kunne få dele hvordan man har

det med andre. Paulus snakker mye om trøst.

Hans budskap er jo at vi ikke er alene.

Men jeg føler meg alene selv om jeg går

i kirken?

Når du sier det, kjenner jeg meg ut-

Menighetsbladet 611

fordret. Vi er nok ikke tilstrekkelig flinke

til å fange opp slike signaler. Jeg mener at

det også må kunne være lov å hente fram

det triste selv om det er jul. Man må ikke

føle det som en forpliktelse å sitte og smile

og le dersom man egentlig er trist innvendig.

Samtidig kan vi også bruke julaften

til å gi oss selv en sjanse til å få øye

på hva som faktisk er godt i livet. Du kan

prøve å summere opp og se at selv om mye

er mørkt, kan det også er noe som er fint

å kunne se fram til og bygge videre på i

livet. Du kan prøve å finne fram det som

er godt og bruke det for hva det er verdt

både for deg selv og andre, sier Torborg

Aalen Leenderts.

Og så gikk alle, nesten, hjem og koste seg med

ribbe og surkål...

God Jul?

Jeg er et adventsmenneske. Advent

betyr at noe skal komme. En tid

hvor man gjør seg rede til noe som

skal komme, nemlig julen. Jeg

elsker å pynte til jul. Jeg baker sju

sorter og pynter juletreet gjerne

to uker før julaften. Da kan jeg se

på glitter og lys og inhalere herlige

juledufter som fyller meg med

deilige fornemmelser og sjelsbalsamerende

minner fra barndommen.

Hver jul har det vært slik.

Men ikke i år.

Jeg er inne i en vond tid. Jeg rives

nesten i filler av smerte og sorg over

et samliv som har falt i grus. Jeg

klarer ikke glede meg til jul. Jul er

tid for lys, glede og sang. Men for

meg går alle sanger i moll nå. Og

det er bare så vidt lysene blafrer.

Så møter jeg Torborg Aalen Leenderts

som snakker om at julen for

mange er brutal. At julen idylliseres

og at presset på privat lykke

er størst julaften. Men hun sier også

at det skal være lov å kunne vise

tristhet selv om det er jul.

Jeg går ikke så ofte i kirken. Men

jeg har gjort det nå for å se om

jeg kunne hente krefter der. Sorgen

ligger tykt utenpå meg, innbiller

jeg meg. Men jeg var ensom da jeg

gikk inn, og følte meg på sett og

vis enda mer ensom da jeg gikk ut.

Synet av alle de smilende og glade

menneskene som sto i små grupper

og pratet forsterket min følelse av

ensomhet og tristhet.

Så møter jeg Venke Knutson. Hun

er tydelig og klar. Hvis du får tannpine,

går du til tannlegen. Tannlegen

vet ikke at du har smerter.

Det er mange møteplasser hvor

folk i sorg kan treffe andre og prate

eller være stille om man vil. Men

du må oppsøke dem selv, formaner

hun.

Jeg var ikke tøff nok til å gå til

presten for å spørre om en samtale.

Jeg kan ikke klandre kirken for det.

Nå vet jeg iallfall hva jeg skal gjøre

til jul. Jeg reiser til Sjømannskirken

i New York. Der vet jeg at jeg er velkommen

både med mitt smil og

mine tårer.

God Jul

Morten Golimo

redaktør

N o t a b e n e

9


10

Har vi har fått et

kaldere samfunn?

Turid Bull har ivret og glødet for

eldreomsorg, hjelpearbeid og besøkstjeneste

helt siden 1965. Nå er

hun 89 år, men har ennå ikke gitt

seg helt. Fremdeles ivrer hun etter

å få folk til å være med i det frivillige

hjelpearbeidet.

av Morten golimo

Jeg kan selvsagt ikke lenger farte rundt over

alt som jeg gjorde, men engasjementet er like

sterkt inni meg ennå. Og det er mye man kan få

gjort over telefon, sier Turid Bull som har holdt

på med eldreomsorg siden 1965, den gang det

het Nordstrand sogns diakoniforening.

Det er ikke så lett å få med seg folk til slikt

arbeid lenger. Det er baksiden av medaljen på

at kommunene har tatt over det meste av det

omsorgsarbeidet og besøkstjenester som ble

utøvd av tusenvis av frivillige rundt om i landet

i tidligere tider.

Hobbyen min er å hjelpe andre

I 1972 var Turid Bull med å opprette Besøkstjenesten.

Det var mer nød og flere trengende

og folk som hadde det vanskelig på 60- og

70-tallet.

Du kan si at hobbyen min har vært å hjelpe

andre mennesker, som for eksempel å gi julepakker

til beboerne på et hjem med menn som

hadde falt ut av samfunnet. Mitt arbeid med å

gjøre noe for andre, har også gitt meg så mange

gleder. Jeg har fått så mye igjen for den lille

innsatsen jeg har gjort, sier hun og forteller

om en gang hun opplevde jeg noe som gjorde

sterkt inntrykk på henne.

For noen år tilbake ringte jeg til en mann

angående besøkstjenesten. Da sa han: «Jøss, er

det noen som har tid til å snakke med meg?

Jeg har ikke snakket med noen på en uke.»

Det forteller at det finnes nød og ensomhet

på Nordstrand også selv om det er mye velstand

her, sier hun med et vemodig smil i sitt

vakre, gamle ansikt.

Kø på julemessene

Turid Bull var også med på stiftelsen av Nordstrand

Kontakt- og Hjelpetjeneste i 1986. Dette

har vært hennes «baby» i 25 år både som

leder og som aktiv medhjelper. I 1992 ble det

opprettet et fond av innsamlede midler og jule-

messesalg på tilsammen 250.000 kroner. Julemessene

var svært populære. Folk sto ofte i kø

for å komme inn.

Vi averterte i menighetsbladet og inviterte

folk som hadde spesielt vanskelig til å sende

inn en søknad om å få litt pengestøtte til jul.

De fleste som søkte fikk litt penger.

Vanskelig å få tak i frivillige

Turid hadde 100-vis av damer som sydde og

strikket og lagde ting, fine ting som ble solgt på

julemessene. Og de var med på å legge bankgiroblanketter

i postkassene for å få inn penger

til fondet. Men slik er det ikke lenger:

Det var mye lettere å få folk til å være med

og bidra. De fleste i dag har nok med seg selv

og sin familie, ser det ut til.

I 2004 arrangerte Nordstrand kontakt- og

hjelpetjeneste en mimrefest for alle sine gamle

og gode hjelpere. Invitasjon til over hundre ble

sendt ut og ca 80 møtte til samvær og hyggelig

underholdning på Eldresenteret i Poppelstien

hvor ost og vin sto på menyen. Dette sier noe

om hvor stor hjelpeviljen har vært.

Nærheten er borte

Før besøkstjenesten ble lagt inn under kommunen,

var det litt enklere å ha oversikt over

hvem som trengte hjelp. Da kunne vi damene

som ivret for dette samles og snakke åpent om

hvem vi mente trengte hjelp og ikke.

Vi var jo så mange, og kjente tilsammen et

stort antall mennesker. Gjennom hjemmesykepleien,

menighetspleien, diakoner og prester

Det har vært hobbyen min å

hjelpe andre, sier Turid Bull.

Foto: Morten Golimo

fikk vi så mye større nærhet til de som hadde

behov for hjelp. På den måten fanget vi opp

hvem som var i nød og trengte ekstra hjelp.

Det er jo ikke mulig i dag.

Hun synes kommunen gjør mye fint arbeid,

men synes likevel har det kanskje han ført et

kaldere samfunn.

Det er ikke så lett å få folk til å være med på

frivillig eldreomsorg og besøkstjeneste lenger.

Vi kan jo ikke lenger sitte rundt et bord og si

«stakkars fru Fransen trenger litt ekstra hjelp

nå». Man er jo bundet av taushetsplikten. En

annen ting er at de fleste ser ut til å være opptatt

med sitt. Nå skal folk reise og bruke tiden

sin på seg selv når de blir pensjonister. Jeg

kjenner så mange mennesker og forsøker å formidle

kontakt, men er skuffet over at det skal

være så vanskelig å få folk til å gi litt av sin tid,

sier Turid som nå spesielt ivrer for å få folk til

å engasjere seg i Fransiskushjelpen.

De gjør en fantastisk innsats. Mange får et

bedre liv takket være dem, sier hun.

«Nordstrand Kontakt- og Hjelpetjeneste

har som formål å yte støtte og økonomisk

hjelp til eldre i en vanskelig situasjon samt til

foreninger/grupper som arbeider for eldre på

Nordstrand og Ljan. Vi disponerer et fond hvor

det kan søkes om midler fra. Annonsering

om søknader skjer i menighetsbladet for

Nordstrand og Ljan.»

Menighetsbladet 611


Vi slår et slag for julebukken

Det har blitt mer og mer alminnelig

å feire Halloween i Norge,

og særlig har skikken med å gå

«trick or treat» eller «knask eller

knep» blitt innarbeidet. Tradisjonen

kommer fra USA og har

sterk utbredelse der. Det er relativt

nytt at dette feires i Norge,

men feiringen synes å bre mer om

seg fra år til år. Det kunne være

fristende å polemisere mot denne

amerikanske skikken i Norge, men

Menighetsbladet har neppe noen

innflytelse på dette uansett hva vi

måtte mene om saken.

Tanzanianske eventyr på norsk

av reidar Huseby

I hele høst har Kirsti Birkalend

vært hektisk opptatt av å

få ferdig en bok med spennende

eventyr fra Tanzania. Tidligere

har hun blant annet gitt ut en

samling samiske eventyr. Boka

er også trykket på swahili og

engelsk ved hjelp av NORADmidler

slik at skolebarn i Tanzania

har kunnet få sin aller

første eventyrbok.

Under tittelen «Vår eventyrlige

verden», innbys nå

norske lesere i alle aldre! til

å åpne for impulser av mange

slag, sier Kirsti.

Menighetsbladet 611

Derimot kan det være fristende å

slå et slag for å revitalisere julebukktradisjonen.

Når sant skal sies, har

dette en hedensk bakgrunn og går

tilbake til den norrøne guden Tor

og bukken hans, men slik mange

av oss husker denne tradisjonen

fra barnsben av var det en hyggelig

tradisjon som var med på å sette et

fint preg på romjula. Barna gikk

fra hus til hus og sang julesanger

og fikk julekaker, knask eller godteri

som belønning. Når vi gjerne

ser at denne tradisjonen blir forsterket,

så er det både fordi den bidrar

til å ta vare på romjula, slik at

Tenk over at de fleste av

oss er så heldige å ha fem

sanser; syn, hørsel, lukt, smak

og følelse. Men det spørs om

vi ikke også skal regne «dikteevnen»,

eller fantasien, som en

sans. Det at vi kan se slikt som

ikke er der, bare ved å fortelle

med ord? Det som bare er inne

i oss, som den 6. sans, er kanskje

like viktig som de fem andre

om vi skal vokse som mennesker.

Det er den gaven som

gjør at folk over hele kloden utvikler

evnen til å dikte og tolke

eventyr. Det som gjør eventyr

til noe helt for seg selv, at de

popper opp i alle land og kul-

julehøytiden ikke

er «oppbrukt» når

vi kommer til julaften,

og det er en god

måte å motivere barna

til å lære seg de tradisjonelle

julesangene. Til sist

må det også være lov til å

si at denne tradisjonen også

er langt mindre kommersiell

enn slik Halloween tradisjonen

oppleves. Så altså, vi

slår et slag for god gammeldags

julebukkvandring.

Espen Feilberg-Jacobsen

turer, og at de likner helt på

eventyr langt borte fra, med

hav og verdensdeler i mellom,

sier Kirsti.

Foto: Guro Kulset Merakerås

Fakta om

jule bukk tradisjonen

Før i tiden var en julebukk rett og

slett en bukk som ble slaktet til jul

for godt år. Senere ble julebukk

brukt om en person som gikk omkring

i julen med en bukkemaske

og lodden fell på seg.

Tradisjonen med å gå julebukk har

eksistert lenge, og det gjøres av

ulike grunner i forskjellige land.

I Mexico kler folk seg ut

og går rundt på besøk

fra hus til hus til minne

om Maria og Josef som

måtte gå fra sted til sted

og ikke fikk herberge i

Betlehem.

I Tyskland og Østerrike

går barna rundt siste

torsdag før jul og lager

så mye bråk de kan

med bjeller, fløyter

og trommer. Noen

har på seg uhyggelige

masker og

flyr etter folk.

Dette gjorde de

fordi en i gamle

dager trodde at

de mørke vinternettene

var fulle av

onde ånder,

demoner

og troll.

All larmen

og de fæle

maskene skulle

skremme de onde

åndene bort.

I England kaller

de som regel

julebukkene for

«wassail”-sangere

fordi de pleide hilse med

ordet «wassail», som betyr «god

helse”. De blir bedt inn i husene og

får kaker og varme drikker av en

wassail-bolle. En av disse drikkene

ble kalt lammeull, og var laget av

krydret øl med stekte epler.

I dag får julebukkene vanligvis

godter, frukt og kaker med tilbake.

Før i tiden da de fleste arbeidet på

gårder, hadde de mindre inntekt

om vinteren, og familiene var ofte

sultne og frøs. Når de gikk julebukk

til de som var mer velstående, ble

de både varme og mette, og kunne

samtidig ønske gårdeieren god jul.

Ett sted i Tyskland stikker sangerne

en høygaffel inn gjennom døren,

og på tinnene ble det satt fast mat

som de kunne ta med seg hjem.

Kilde: Nettsiden Aktiv i Oslo

11


12

Nordstrand Normisjon

Møtene finner sted i nordstrand bedehus,

Tyslevveien 79, kl.19.30

Torsdag 1. desember: Misjonsfest. Besøk av anne

Helene og Hans Thore løvås.

Torsdag 8. desember: leif gunnar gjerdi taler. Sang v/

Tor Holtan Hartwig

Torsdag 5. januar 2012: juleFeST: Øystein larsen taler.

Torsdag 12. januar: Diakon Ingun Yri Øystese taler

Torsdag 19. januar: Dag Kjær Smemo. emne: Bli kjent

med bibel 2011

Torsdag 26. januar: Sverre Stoltenberg taler

Torsdag 2.februar: Møte.

Torsdag 9.februar: Møte.

Det skjer på Ljan

Lørdag 3.desember: juleverksted på ljan Menighetshus

kl.1113

Lørdag 26tirsdag 29. november: julekrybbeutstilling

ljan Menighetshus. Se eget oppslag.

Onsdag 4.januar: juletrefest for voksne kl.19 på ljan

Menighetshus

Torsdag 5.januar: juletrefest for barn kl. 17 på ljan

Menighetshus

Onsdag 18.januar: Kafè på ljan menighetshus kl.11,30

Onsdag 1.februar kl. 11,30: Hyggetreff på ljan menighetshus:

anne Fjeldstad: «glimt fra romania - og barna der»

Torsdag 9.februar: oppstart for Barnekoret.

Søndag 12. februar kl.1921: SuS-kveld i ljan

Menighetshus. Tema om misjon, solidaritet og menneskerettigheter.

Onsdag 15.februar: Kafè på ljan menighetshus kl.

11.3013.30

Det skjer på Nordstrand

Søndag 5. desember kl.18,00: ug (ungdomsgudstjeneste)

i nordstrand Kirke. av ungdom og for alle.

Mandag 12.desember kl.11.30: Mandagscafè på

nordstrand Menighetssenter: Førjulssamling. Barnehagen

deltar.

Fredag 16.desember kl.10.3011.30 på Poppelstien:

åpen samtale om søndagens tekst

Mandag 9.januar kl.11.3013.15: Mandagscafé på

nordstrand Menighetssenter. Ingunn Yri Øystese: «glimt fra

etiopia». Bilder og musikk.

Fredag 20.januar kl.10.3011.30: åpen samtale om

søndagens tekst på Poppelstien,

Søndag 22. januar kl.18.30: MCu. Messe. Cafè.

undervisning.

Torsdag 26. januar kl. 11.30: Kirkens hyggetreff på

Skovheim. Program kommer senere

Mandag 13.februar kl.11.3013.15: Mandagscafé.

Program kommer senere

Fredag 17.februar kl.10.3011.30: åpen samtale om

søndagens tekst på Poppelstien.

Torsdag 23.februar kl.11.30: Kirkens hyggetreff på

Skovheim: egil Ofstad: «Og størst av alt er kjærligheten»

JULESANGGUDSTJENESTE

Siste søndag i advent er det felles gudstjeneste for

Nordstrand og Ljan. Vi synger da av gamle og kjente,

samt nye og ukjente i skjønn forening. Prost Tore

Kopperud binder det hele sammen godt hjulpet av

kantor Karen Haugom Olsen og en korgruppe.

Menighetsinfo på mail

Ønsker du motta menighetens ukentlige nyhetsbrev

på mail?

Ta kontakt med post.nordstrand@oslo.kirken.no

Vil du være med

å sove i kirken?

Nordstrands og Ljans 11-åringer

inviteres til spennende overnatting i

Nordstrand kirke

Natt til 1. søndag i advent er 11-åringer

over hele landet invitert til å være med på

en spennende og historisk adventsnatt i sin

lokale kirke. Allerede har flere tusen meldt

seg på til den kirkelige nyttårsfeiringen, og

flere vil komme etter.

Nordstrand og Ljan menighet arrangerer

«Lys Våken adventsnatt i kirken» sammen

med mange menigheter i Den norske kirke.

Vi har invitert alle våre 11-åringer til å feire

at kirken går inn i et nytt år og at adventstiden

er i gang. 11-åringene samles sammen

med voksne til fest og felles overnatting

i kirken vår. Vi ser dette som en ypperlig

anledning til å styrke samarbeidet mellom

Ljan og Nordstrand. Derfor samles vi i år i

Nordstrand kirke og gjennomfører arrangementet

der. Neste år blir det Nordstrands tur

til å være vertskap.

Nyttårsforberedelsene starter lørdag kveld

med et mangfold av aktiviteter. I kirkerommet

vil blant annet store og små i fellesskap

Flere hundre barn og unge samles regelmessig

til de forskjellige aktivitetene menigheten

inviterer til. Mye er ledet av frivillige,

mens noe er drevet av ansatte, som igjen

er betalt av menighetens givertjeneste.

I Nordstrand menighet har 134 husstander

for 2011 lovet å gi totalt kr 1.003.996 til

menighetens givertjeneste.

Vil du være med å investere i barn

og ungdom i Nordstrand menighet?

Meld deg som giver du også. Kontakt

Menighetssenteret eller bruk e-post:

givertjenesten@nordstrand-menighet.no

Bli med i Givertjenesten!

forberede søndagens gudstjeneste før alle

kryper inn i soveposene i selve kirkerommet.

Lys Våken åpner kirken og kirkerommet på

en ny og spennende måte. Gjennom lek,

læring og feiring får våre 11-åringer en unik

mulighet til å styrke sitt eieforhold til kirken,

sier Linda Kronen Sømme, menighetspedagog

i Ljan og Nordstrand menigheter.

Lys Våken venter at så mange som 10 000

vil delta på adventsnatten.

Dette blir en helt uforglemmelig overnatting.

Tenk å få utforske kirken, høre spennende

fortellinger bli fortalt i en mørklagt

kirkerom med bare levende lys, for så

å våkne opp til orgelbrus! Vi ønsker at

11-åringene skal bli nysgjerrige på kirken,

lære mer om advent og erfare at dette rommet

tilhører dem.

Vil du vite mer om arrangementet i

Nordstrand kirke?

Ta kontakt med Linda Kronen Sømme,

telefon: 23629810 e-post: lindakronen.

somme@oslo.kirken.no

Mer informasjon om Lys Våken finner du

også på www.lysvaken.org

I Ljan menighet ønsker vi nå å satse på

å utvide giver tjenesten. Vi har noen

trofaste givere, men tror at mange flere

kan være med i denne viktige tjenesten.

Menighetens dåpsopplærings medarbeider

lønnes nå delvis av inn samlede midler.

Klarer vi å utvide givertjenesten, kan

vi satse enda mer på barnearbeidet

i menigheten.

Vil du bli fast giver, ta kontakt med

menighets forvalteren. Tlf. 23 62 98 02

eller e-post post.ljan@oslo.kirken.no.

Menighetsbladet 611


DÅPSSKOLE

Alle 1. klassinger i Nordstrand inviteres

til dåpsskole i Nordstrand menighet.

Dåpsskolen arrangeres i feb- mars.

Endelig datoer kommer med invitasjon

i posten. Hvis du ikke får noe brev i

posten som forventet er det feil i våre

lister ta da kontakt med Linda menighetspedagog,

tlf. 23 62 98 10/

linda.kronen.somme@oslo.kirken.no

Se også oppslag på menighetssenteret

og hjemmesiden.

PROSTIGUDSTJENESTE

1.Nyttårsdag kl. 11 er det som vanlig

hele Prostiets Nyttårsgudstjeneste i

Lambertseter Kirke. Tore Kopperud

og Fredrik Ulseth (sokne prest) forretter.

Direktør i kirkerådet Jens

Petter Johnsen preker, og det er nattverd.

Kirke kaffe etter gudstjenesten.

Det anmodes om at alle møter senest

kl.10.45 p.g.a. opptak til NRK.

Stille kvelder i Nordstrand

med Jesusmeditasjon i Nordstrand kirke kl

19.0020.30 en onsdag i måneden

14 desember: «Forventning»

På Stille kveld er det felles start kl 19 og

felles avslutning kl 2030. Den enkelte

mediterer over kveldens bibeltekst og

vandrer i kirkerommet der det er bilder,

symboler og tekster som gir hjelp til oppmerksomhet

og bønn.

Arrangør: Nordstrand menighet

Vi bringer gjerne varene

hjem til deg.

Velkommen til oss!

Sæter Helsekost

og Bandagistforretning

Ekebergveien 230

1166 Oslo tlf. 22 28 28 66

saeter@banda.no • www.banda.no

Datoer for Ungdomsfellesskapet

Viktige datoer for NMUF

Nordstrand menighets

ungdomsfellesskap

vinter/vår 2012

Onsdagsåpent klubb

for alle fra 8. klasse og

oppover hver onsdag

kl19ca.21.15 på menighetssenteret

Onsdagsmesse

kveldsavslutning

med nattverd en gang

i måneden onsdagene

18.jan, 15.feb, 14. mars

og 25. april

Ungdoms gudstjeneste

kl. 18 i Nordstrand kirke

5. februar, 4. mars, 15.

april og 13. mai

Vinterleir på Mesnali

Ungdomssenter første

del av vinterferien:

lørdag 18.onsdag 22.

februar.

Sommerleir til Strand

leirsted i uke 32

Gruppelederkurs

for 18+ følg med

informasjon om

oppstart og påmelding

kommer!

Bruker du facebook?

Bli venn med NMUFbrukeren«nmufnordstrand»

så får du fortløpende

info. Sjekk også

nettsiden nmuf.net

ÅPEN JULELUNSJ I NORDSTRAND

MENIGHETSHUS:

Onsdag 14. desember kl. 12 vil det være

åpen julelunsj i Nordstrand menighetssenter.

Stabens «husorkester» spiller og synger og

det blir en liten jule betraktning.

Velkommen til god mat og godt fellesskap.

Da det blir servert lunsj ønsker vi påmelding

til Nordstrand menighetssenter;

tlf 23 62 98 00 eller e-post til

ingun.yri.oystese@oslo.kirken.no

innen 12. desember.

Livskvalitet,

er hva det

handler om!

Vi har spesialisert

kompetanse

og god tid til deg!

z Ortoser/støttebandasjer

z Kompresjon/støttestrømper

z Hudpleie

z Sko/helsesko

z Sårbehandling

z Søvn og velvære

z Inkontinens

z Urinretensjon

z Stomi

z Klinisk ernæring

z Diabetes

Godkjent for utlevering av

utstyr på BLÅ resept

Juleminner:

Kirkegårdsveiene

På denne tiden av året

er det vanligvis frost, og

da er det greit å gå inne

på kirkegården. Men slik

som det er i år med mye

regn og mildt vær er det

våt leire å gå i. Den setter

seg fast på skoene og

en trekker leira med inn

i kirken og hjem igjen.

Dette bør det gjøres noe

med straks, for slik bør

det ikke fortsette. Det

er allerede alt for lenge

siden disse veiene er blitt

utbedret. Wollert Rud

Slekters gang

Vigde:

Merethe Mørk og Ole Anders Narvesen,

Camilla Stolp og Lars Helge Bye, Line Tunang

og Ståle Leigland Nybakk, Marte Aaslund og

Lars Erik Bartnes

dØPTe

Viktoria Marie Jakobsen, Hermine Heimli

Johnsen, Marthe Fossen Brustad, Elise

Hellerud Øverby, Lars Muusse Hjelleset,

Tarjei August Ringstad, William Løchstøer

skarnæs, Oliver Nilsen, Åsmund Barreth Wegge, Alexander

Fredh Giske, William Letnes Bredvold, Bastian Damodar

Wharton, Vår Robertsdatter Asbjørnsen, Jonas Brunstad

Bjørkerot, Peder Skoli Sørum, Martin Jensen, Håkon

Nordengen Christensen, Linnea Watle, James Schjenken

Scorr, Wilma Aamodt Vårbo, Lisa Mæhlum Modal,

Olav Alexander Røed Kirkeby, Linea Helene Møllerplass

Bertelsen, Kasper Fjeldstad Christophersen, Jonathan

Sæterhagen Steinhagen

dØde

Nils Peder Olafsson Buverud, Jon Per

Rambæk, Per Bjørn Haraldsen, Leif Murstad,

Ella Margrethe Stendal, Gerda Elisabeth

Holthe, Reidar Hansen Rørkoll, Arne

Grimstad, Martha Solvang, Øivind Holstad,

Sven Kristiansen, Mildrid Johanna Flaten, Ingeborg

Alfhild Fagerlund, Arne Olsby, Inger Granan, Svein Petter

Christensen, Klaus Piltvedt, Zdenka Krajci, Pernille Karoline

Viken, Egil Nilsen, Svein Erik Lauritsen, Grete Else Synnøve

Sundene, Hermod Arvid Slemdal, Vidar Johan Halvorsen,

Eva Karoline Hafslund

JULEKRYBBEUTSTILLING

Det er julekrybbeutstilling i Ljan

Menighetshus dagene rundt første

helg i advent. Lørdag 26.11.

kl.1216. Søndag 27.11.kl. 1219.

Da er det også SUS-kveld med tema

«Den hellige Josef av jorden»

v/Gisle Hollekim.

Mandag og tirsdag er det åpen utstilling

kl. 1719. Noen skoleklasser

og barnehager kommer dagtid.

Tro og Lys

gruppe.

Samlinger for utviklingshemmede,

deres familier og venner. Møtes

for å dele livs- og troserfaringer, be

sammen og ha felles måltid og festlig

samvær. Drar på turer og besøker

andre Tro og lys-grupper. Møtes

i Ungdomslokalet i underetasjen

i menighets senteret i tidsrommet

kl.1619,

Tro&Lys-samlingene høsten 2011:

søndag 11. desember (julegrøt).

Søndag 4. desember er det Tro

& Lys gudstjeneste i Nordstrand

kirke kl.11.00

Kontaktperson: Ellen Agøy Sand:

tlf.: 22 74 09 70/90 69 81 04.

13


14

Rørleggertjenesten as

Nordstrandvn. 34

1163 Oslo

Tlf.: 22 28 90 98

roerl@online.no

Det meste i byggevarer!

Orring Byggsenter

Slimevn. 4, Bjørndal

Tlf.: 22 62 98 00

8 - 19 9 - 15

Lambertseter Legesenter

Legene

Øyvind Bjerve, Parveen Chopra, Josiane Cunen

Maida Ilic, Satish Arora og Charlotte Widerøe

Vi har ledig kapasitet på våre lister.

God tilgjengelighet og kort ventetid.

God kapasitet på Ø-hjelp.

Tlf. 22 74 90 50

Mellombølgen 47, 1157 Oslo

www.lambertseterlegesenter.no

KJØP OG SALG AV EIENDOM

HANDLER OM TILLIT!

Vi håper at du ved valg av eiendomsmegler

vil vektlegge at

BEKKELAGET & NORDSTRAND

EIENDOM står for:

• Eiendomsmegleren med best lokal

kunnskap om ditt distrikt

• Gratis verdivurdering når du tenker

på å selge din bolig

• Bred markedsføring av boligen

• Personlig medvirkning av megler

på visning

• Profesjonell gjennomføring av

salget

• Råd og bistand i forbindelse med

finansieringen

•Konkurransedyktig salgsprovisjon

ALLE VÅRE MEGLERE ER STATSAUTORISERTE

EIENDOMSMEGLERE DIN TRYGGHET!

+ Unn

Sikringsskap

NORDSTRAND

BEGRAVELSESBYRÅ

I NY DRAKT

AVD NORDSTRAND: TLF 23 16 83 30

AVD MAJORSTUEN: TLF 23 19 61 50

WWW.WANGBEGRAVELSE.NO

nordstrand

tannlegesenter

Nordstrandveien 62 1164 oslo Tlf: 22 29 59 39

Åpningstider: hverdager 0820

Almenntannleger,

spesialisterog

tannpleiere tilbyr

alle typer

tannbehandling

eventuelt i samarbeid med andre spesialister

Tannleger mntf:

Bård Andresen

Per Hagen

Arash Sanjabi (spesialist i

endodonti)

Janicke Liaaen Jensen

(kirurgi og oral medisin)

Akutt hjelp

Ekebergvn.237, 1166 Oslo, tlf:22299228

Tannpleier ntpf:

Elin Antonisen og

Merita Ismailovska

www.nordstrandtannlegesenter.no

deg et sikrere hjem!

Fire av ti branner i hjemmet starter pga

feil i det elektriske anlegget eller feil

bruk av elektrisk utstyr.

Vi skifter ut dine gamle sikringer med moderne

jordfeil automater, som passer på det

elektriske anlegget i hjemmet ditt.

Gratis el-sjekk til en verdi av kr. 1.490,-

om du bestiller oppgradering eller nytt

sikringsskap.

Elektropluss avd. EKEBERG, Kongsveien 81C, 1177 OSLO

E-mail: post@elektropluss.no

Telefon 23 38 30 00 - www.elektropluss.no

+Reduser CO2 utslipp

tilsvarende 6 biler

Skift ut oljefyren med

VARMEPUMPE, spar 50-80% av

fyringsutgiftene.

Nøkkelferdig anlegg, med elektriker, rørlegger

og kjølemontør fra Elektropluss.

Finansierings- og støtteordning fra

Enøk!

Markedets beste produkter for radiatoranlegg,

vannbåren gulvvarme og luft til luft.

Gratis veiledning og befaring.

Elektropluss avd. EKEBERG, Kongsveien 81C, 1177 OSLO

E-mail: post@elektropluss.no

Telefon 23 38 30 00 - www.elektropluss.no

Menighetsbladet 611


ØRE-, NESE-, HALSLEGE

BØRGE TRYVING

Nylænde 5, Lambertseter

Tlf. 22 28 05 01

HØRSELSUNDERSØKELSER OG

HØREAPPARAT-TILPASSNING

Velkommen til din

lokalbokhandel!

Ekebergvn. 228 c, p.b. 93

Nordstrandshøgda 1112 Oslo

Tlf. tid: 0813

Timeavtale

Takstmann medlem av NTF

VÅTROMSVURDERING SKADETAKSERING VERDITAKSERING

tlf. 91 58 49 30 og 22 29 55 65

Annonse Telefon 22 100 28 x 80 60 10 03-04-08 15:50 Side 1

Vis hva du føler

-send blomster

Buketter

Dekorasjoner

Alt til bruden

Bårebuketter

Kranser

Ekebergveien 232 1166 Oslo

Telefon: 22 28 57 33 • Telefax: 22 28 40 59 • E-mail: bestill@kobro-blomster.no

Matkarusellen A/S

Von Øtkensvei 1

1169 Oslo

Tlf. 22 61 29 10

inviterer til leie av

hyggelige, velutstyrte

selskaps- og møtelokaler i

Nordstrandhuset

Nordstrandveien 30.

Ledig? priser reservèr på

www.nordstrandvel.no

tlf: 22 28 13 49 (man-fre kl. 09-18)

Menighetsbladet 611

Husk Kneippens

kneipbrød!

sunnhet i hver skive

Fåes i de fleste

dagligvareforretninger.

Tlf. 22 28 82 95

Gravsteiner Inskripsjoner -

Omarbeiding

Utstilling vis à vis Østre Aker

kirkegård

Ulvenvn. 102, 0581 Oslo

Tlf. 22 65 60 50

Fax. 22 65 60 31

www.gravstein.com

ADVOKAT

Roy Mosnesset

Saker om fast eiendom, bolig, kjøpstvister,

skadeerstatning, trafikksaker, testament,

arv, skifte, arbeidsrett m.m.

Advokatene i Håndverkeren,

Rosenkrantz’ gt. 7,

0159 Oslo

tlf. 22 70 89 94

fax 22 70 89 91

epost: roy.mosnesset@

advokateneihandverkeren.com

www. advokateneihandverkeren.com

ADVOKATENE

PÅ NORDSTRAND

Bennin, Brataas & Fjeldheim mna.

Familie arv skifte skatt

Ektepakt testament samboeravtale

Fast eiendoms rettsforhold

Bygg og entrepriserett mangler ved boligkjøp

Alm. praksis

Tlf. 23 38 64 00 Faks 23 38 64 01

Ekebergvn. 228 C / Sæterkrysset Nordstrand

www.advokatnor.no

STEINAR BAREID

Lege

SPESIALIST I ØYESYKDOMMER

Kongsveien 104, 1177 Oslo (BestHelse)

Tlf 02359 / 22 28 63 64

Kontortid: 08.3014.30 alle hverdager

•Selskapslokaler •Møter •Catering

Åpningstider: Man.-tors. 11.0016.00,

fredager kun selskaper og møter, lør.søn. 11.0015.00

Olaf Helsets vei 2 0621 Oslo, Tlf. 22 29 82 82 fax: 22 29 82 95

Tove og Stig Klemetsen epost: post@skullerudstua.no

Nordstrand

Sport A/S

Nordstrandvn. 42

Tlf. 22 28 63 59

Godt utvalg i sportsartikler

Tannlege TROND TELJE

Spesialist i periodonti

(tannkjøttsykdommer)

Von Øtkensvei 1

Over Matkarussellen

Tlf. 22 61 32 01

15


16

Det er lett å glemme at Gud

er med oss. Selv gjør jeg det

støtt og stadig. Derfor er det

ingenting jeg setter mer pris på

enn når Han minner meg på det.

Jeg husker engang jeg hadde

bestemt meg for å flytte fra

studenterhjemmet jeg tidligere

bodde på . Sammen med tre

venner trålet vi finn.no, hybel.

no og Vårt land etter passende

krypinn. Vi dro på visninger flere

ganger til dagen, men endte til

slutt opp uten noe sted å bo.

Dagen hvor jeg måtte flytte ut

fra hybelen min stod jeg der

uten tak over hodet og visste

rett og slett ikke hvor jeg skulle

gjøre av meg. Denne varme

sommerdagen var den eneste

tanken jeg hadde i hodet: Jesus,

hva gjør jeg nå? Det tok

ikke lange tiden før Husfar

på studenterhjemmet kom

å spurte hvor jeg skulle

flytte. «Vet ikke!» var alt

jeg kunne si. Da sa han

at en av de som skulle

flytte inn akkurat hadde

ringt og fortalt han ikke

Jan Einar

Hals

TANKER

OM

RO

jan einar Hals

Menighetsforvalter i

nordstrand og ljan

kom til å komme, og jeg

kunne bli hvis jeg ønsket.

Dette er noen år siden,

merksnodig nok skjedde

det samme sist vinter.

Bygården jeg bodde i

skulle pusses opp og kontrakten

ble sagt opp. Frykten bet i meg

etter erfaringene fra forrige

gang og samme historien

gjentok seg. Ingen leiligheter var

ledig denne gangen heller. Før

det virkelig nærmet seg krisen

og igjen spurte jeg: «Jesus,

hva gjør jeg nå». Dagen etter

kom jeg over en boligannonse

på MF, ringte og fikk svar. Det

var en tidligere medstudent

som svarte og for å gjøre

historien kort var leieavtalen

gjort noen dager etter.

En av mine nærmeste er inne i

en vanskelig tid. Da alt ser ut

til å bare bli verre kommer det

en uventet og spesiell beskjed.

En bekjent som det ikke hadde

vært kontakt med på flere år

hadde våknet mitt på natten og

fått budskap om å overbringe

en beskjed til den som har det

vanskelig. «Husk at Jeg alltid er

med deg» lød den. Dette skulle

hun overbringe og si kom fra

Gud. Det er noe spesielt når

slikt skjer. Skeptikeren i meg

begynner å tenke at dette må

være tilfeldig. Men i dette tilfelle

klarer jeg ikke å forstå hvordan

det er mulig og den troende tar

over. Jesus lever og er her for

oss i dag. Og på merksnodig vis

lar han oss ikke glemme det.

Jeg er en av det som så heldige

at jeg kan jobbe i kirka. Her får

jeg høre historier og beretninger

som denne jevnlig. Ingenting

er sterkere for meg og min tro

enn det. Herren opererer i det

store og det små. Han kan gi

støtte i tunge tider og minne

oss på at Han alltid er med oss.

Noen ganger helt uventet,

andre ganger må man be.

Perioden

desfeb

(Rett til forandringer

forbeholdes.

Se dagspressen.)

DATO:

4. desember

2. s. i advent

luk.21,2736

11. desember

3. s. i advent

luk. 3,718

18. desember

4. s. i advent

luk.1,3945

NORDSTRAND KIRKE: LJAN KIRKE:

kl.11: Høymesse v/e. Feilberg

jacobsen. nattverd. Offer: egen

menighet. Tro og lys deltar.

Kirkekaffe

kl.18: ug v/åse M Haugstad

kl.11: Gudstjeneste. Dåp. v/eivind

Oftebro Offer: Kirkens Bymisjon.

Kirkekaffe.

kl.11: Julesanggudstjeneste

v/Tore Kopperud. Offer: egen

menighet. Kirkekaffe.

18: Solidaritetskonsert

23. desember kl.18: «Gutten som englene

sang om». nordstrand Barne- og

ungd.-kantori. å.M. Haugstad

24. desember

julaften

luk.2,120

25. desember

juledag

joh.1,114

26. desember

2.juledag

Matt.10,1622

31. desember

nyttårsaften

joh.14,27

1.1.2012:

nyttårsdag

8. januar

Kristi åbenb.d

luk.2,4052

15. januar

2.s.i åpenb.t.

Mark.1,311

22. januar

3.s.i åpenb.t.

joh.4,426

29. januar

4.s.i åpenb.t.

joh.9,17,35b38

5. februar

Såmannssønd.

Mark.4,2634

Familiegudstjenester m/ofring til

Kirkens nødhjelp. eivind Oftebro.

kl.13: Ungdomskantori.

kl.14: Barne- og ungd.-kantori

kl.15 og 16: e. Feilberg jacobsen.

Sang: Hannah eline norenes (kl.15)

og Venke Knutson (kl.16)

kl.11: Høytidsgudstjeneste.

Per Olav Vangen. Kirkekoret.

Blåsegruppe. Offer: Det norske

Misjonsselskap

kl.11: Fellesgudstjeneste. Dåp.

eivind Oftebro. Offer.

kl.23.15: Midnattsgudstjeneste

espen Feilberg jacobsen

kl.11: Prostigudstjeneste felles

i lambertseter se egen info.

kl.11: Høymesse. espen Feilberg

jacobsen. nattverd. Offer: egen

menighet Kirkekaffe

kl.16: Familiegudstjeneste og

påfølgende juletrefest.

kl.11: Høymesse. Tore Kopperud.

nattverd. Offer: Israelsmisjonen.

Kirkekaffe.

kl.11: Høymesse. e. Oftebro.

nattverd. Offer: nMS. Kirkaffe

Kl 13:30 Dåpsgudstjeneste

e. Oftebro Offer: egen menighet.

18.30: mcu

kl.11: Gudstjeneste. Dåp. eivind

Oftebro Ofring: normisjon.

Kirkekaffe

kl.11: Høymesse. Tore Kopperud.

nattverd. Offer:Bibelselskapet.

Kirkekaffe.

18: UG. åse M. Haugstad

kl.11: Familie-gudstjeneste

v/P. O. Vangen.

Menighetsbarnehagen synger. Dåp.

Kirkekaffe.

kl.11: Gudstjeneste v/Per Olav

Vangen. Barnekoret synger.

kl.11: Se Nordstrand

Familiegudstjenester m/ofring til

Kirkens nødhjelp P. O. Vangen

kl.14.30: Store-Ljan deltar. Helga

Botnen synger.

kl.16: Blåsere.

11: Høytidsgudstjeneste Tore

Kopperud. Offer:

kl.11: Se Nordstrand

kl.16: Nyttårsmeditasjon v/Tore

Kopperud.

kl.11: Gudstjeneste. Dåp. Per Olav

Vangen. Offer: egen menighet

kl.11: Høymesse. nattverd. espen

Feilberg jacobsen. Offer: norsk

Mijson i Øst

11: Høymesse. med konfirmanter.

Dåp. Per Olav Vangen. Offer: egen

menighet.

kl.11: Høymesse. Per Olav Vangen.

nattverd. Offer: Menighetens

misjonsprosjekt

11: Familiegudstjeneste. Per Olav

Vangen. Dåp. Offer.

ØSTMARKS-

KAPELLET

Sportsgudstjenester

kl.12: Sportsgudstjeneste

eivind Oftebro

kl.17: Sportsgudstjeneste

Fakkeltog kl.16 fra

grønmo. grøt.

kl.12: Sportsgudstjeneste.

gunleik Seierstad

kl.12: Sportsgudstjeneste.

Silje Sørebø.

kl.12: Sportsgudstjeneste.

Torleiv austad.

kl.12: Sportsgudstjeneste.

Karl Olav Sandnes

kl.12: Sportsgudstjeneste.

asle rossavik

More magazines by this user
Similar magazines