grafisk design claudia c. sandor foto kjell ove storvik eirik ona liv ...

claudia.as

grafisk design claudia c. sandor foto kjell ove storvik eirik ona liv ...

grafisk design

claudia c. sandor

foto

kjell ove storvik

eirik ona

liv Brita malnes


5 6


7 8


En art var blit væbnet for sterkt,

– aanden gjorde den ikke bare

almægtig utad, den var like farlig

for sin egen velfærd

– Peter Wessel ZaPffe (1933)

STILLE BEN –

UNAUTHORIZED ZONE

av kunsthistoriker Janeke Meyer utne

I essayet Den sidste Messias (1933) sammenligner den norske filosofen

Peter Wessel Zapffe (1899–1990) mennesket og vår skjebne med den

prehistoriske kronhjortens, som bukket under fordi den utviklet altfor

store horn. Menneskets tragedie er at vi er intellektuelt overutrustet,

og dermed dømt til en fruktesløs søken etter mening. Det har oppstått

en splittelse mellom materie og ånd, kropp og sjel, noe som har satt

oss i stand til å se på stoffet som noe fremmed og gjort oss selv til

objekt for iakttagelse. Denne teksten, som har fulgt billedkunstner Liv

Brita Malnes gjennom en årrekke, er blitt en poetisk klangbunn for en

installasjon som utgjør en meget sammensatt visuell erfaring.

I Malnes’ installasjon Stille ben – Unauthorized zone befinner

betrakteren seg i omgivelser som på en underlig måte er både

fremmedartete og gjenkjennelige: Vi trer inn i et vitenskapelig miljø, der

studieobjektene fremstår som organiske byggemoduler med uendelige

muligheter for nye konstruksjoner. De er plassert blant forskningsutstyr,

i form av stålbenker, montere, en kuvøse, et trillebord og ulike

instrumenter. Helhetsinntrykket er klinisk og vitenskapelig. Men den

trygge opplevelsen av noe kjent forstyrres, for objektene som befinner

seg i dette kliniske miljøet, er vakre, men urovekkende. De deler

rommets rene og stringente uttrykk, men sår tvil om sitt opphav. Er det

10


egg, beinrester eller maskinelt produserte moduler? Malnes’ objekter

er gåtefulle og ladet. Under den stille og kontemplative overflaten er

installasjonen sterkt foruroligende.

Rommet fremstår som en sammenhengende installasjon bygget

på et helhetlig konsept, hvor hver del har sin nødvendige plass. De

keramiske objektene har sterke skulpturale kvaliteter med referanser

til modernistisk skulpturtradisjon, minimalismen og objektets

autonomi. Men i denne sammenhengen gir det ingen mening å tolke de

skulpturale objektene uavhengig av den overordnete konteksten: Eggene

og de knokkelaktige objektene er satt inn i en fortellende kontekst, noe

som understreker deres tvetydige karakter. De er støpt i porselen og

fremstår med sin myke, nærmest fløyelsaktige overflate som både skjøre

og sårbare samtidig som de uttrykker en kjølig, mekanisk presisjon;

– en motsetning mellom det standardiserte masseproduserte og det

organisk individuelle. Hvordan kan vi så forstå denne sammenstillingen

av vitenskapelige gjenstander og tilsynelatende organiske objekter?

STILLEBEN SOm INSTALLASjONSkUNST

Kunstneren har gitt oss en ledetråd gjennom tittelen Stille ben. I likhet

med 1600-tallets, nederlandske stillebenmaleri har Malnes foretatt

en sammenstilling av hverdagsgjenstander, men i tillegg tilført et

uromoment i form av egg, hår og knokkellignende, objekter. I det

historiske stillebenmaleriet ble gjenstandene gitt symbolsk verdi. De

viste utover det helt prosaiske til et betydningsinnhold av moralsk

eller religiøs art, som i Vanitasmotivenes påminnelse; memento mori

– husk du skal dø. I motsetning til stillebenmalerienes mer entydige

og allmenngyldige allegorier, er Malnes’ tredimensjonale stilleben

flertydig og gir mening kun gjennom den enkelte betrakters subjektive

referanser. Med den sekulariserte, vestlige verden som bakteppe er

det ikke lenger mulig for kunstneren å vise til en absolutt sannhet

bakenforliggende den ytre virkeligheten, en verden «hinsides» eller et

religiøst eller moralsk immanent innhold. Vår tids allegorier gjenspeiler

slik sett en fragmentert virkelighet.

Malnes endrer stillebenet ved å forene elementer fra to tilsynelatende

uforenelige kunstformer. På den ene siden det todimensjonale

stillebenet med dets opphopning av organiske og anorganiske

gjenstander, og på den andre den tredimensjonale installasjonskunsten,

som er satt sammen av ulike objekter i et avgrenset rom. Installasjonens

siktemål er en totalopplevelse, og den har i like stor grad paralleller til

scenografi, som til maleri eller skulptur. Malnes spiller altså ikke bare

på stillebenets allegoriske side, men ved å skape en altomsluttende

installasjon har hun gjort Stille ben – Unauthorized zone til et

handlingsrom. Man får en sterk følelse av at noen nettopp har forlatt

rommet – fraværet er påtagelig.

Kunstneren har foruten gallerirommet tatt i bruk resepsjon og

garderobe. I resepsjonen henger det en plansje over det periodiske

system og i en monter ved en vegg er objekter omhyggelig katalogisert

og kategorisert. Gallerivaktene bærer hvite frakker, de inkluderes

i installasjonen. Også publikum gjøres til deltagere, noe som

understreker handlingsrommet: I garderoben finner man både

hvite frakker og blå plastsokker til fri benyttelse for de besøkende.

Installasjonen inkluderer forskningsbenk med laboratorieutstyr

og hyller fylt med knokkelliknende objekter, der vi inviteres til å

konstruere egne sammenstillinger. Kunstneren har gjort oss til

delaktige – installasjonen skal ikke bare betraktes. Det urovekkende

er hvilke handlinger vi kan finne på å utføre her. Tankene ledes hen til

Mary Shelleys (1797–1851) debutroman, Frankenstein; or, The Modern

Prometheus (1818). Doktor Viktor Frankenstein er, som den greske

mytologiens Prometevs, en som skaper liv, men som samtidig utfordrer

universets grunnleggende lover. Det får tragiske konsekvenser.

Romanen kan tolkes som en kritikk av den overdrevne troen på

naturvitenskapens muligheter, og en advarsel mot å tukle for mye med

naturen. En problemstilling som stadig er like aktuell, og som finner

gjenklang i Malnes’ installasjon.

kROppEN SOm pOLITISk fELT

På tross av den meditative roen som hviler over rommet, kan

Malnes’ installasjon åpne for en rekke kritiske spørsmål, blant

annet til menneskets ønske om kontroll og perfeksjon. Til alle tider

og i alle kulturer, har det eksistert en streben etter å forskjønne

menneskekroppen, og som tittelen på verket Experiment ii: Constant

gardening antyder, er vår higen etter den perfekte kropp et stadig

pågående og uavsluttet prosjekt. På avstand ser verket ut som en

abstrakt, minimalistisk collage satt sammen av duse rektangler, men de

viser seg ved nærmere ettersyn å være voksstrips for hårfjerning. I seg

selv en helt uskyldig aktivitet, men hår er avfall, intimt og uhyre tvetydig

i den konteksten det her inngår i. Vår forventning om å oppnå feilfrie

kropper, kropper som kan forandres og repareres, har akselerert i takt

med den vitenskapelige utvikling. Denne streben er ikke bare et uttrykk

for forfengelighet, men kan kanskje dypest sett sees som et uttrykk for

vår redsel for døden.

Installasjonen som sådan er uttrykk for noe langt mer enn å oppnå

skjønnhet. I Experiment iv: Incubation, som består av en kuvøse

med støpte strutseegg, er Priors stempel byttet ut med Det norske

Arbeiderpartis røde rose. Den kan blant annet oppfattes som en ironisk

kommentar til standardisering og likhetsideologi, et tema som også

utdypes og problematiseres i et annet av utstillingens «eksperimenter».

Experiment v: Illegal nesting består av et varmeskap i stål, der hvite,

perfekt formede egg hviler i små reder av hår fra menn av ulik etnisk

11 12


avstamning. Nasjonaliteten er oppgitt på små skilt. Sammenstillingen

oppleves som surrealistisk og litt obskøn, en merkelig blanding av

det feminine og det maskuline, et arbeid som kan minne om til

Meret Oppenheims berømte surrealistiske, pelsdekkede verk Object

(Le Déjeuner en fourrure) fra 1936. Fornemmelsen av noe uhørt

forsterkes fordi verket vekker tanker om fremmedrykt, ensretting og

raseforskning.

Ved å rette oppmerksomheten mot kroppen som forskningsfelt

beveger kunstneren seg inn i et politisk felt. De ulike verkene som

utgjør installasjonen synes å åpne for spørsmål vedrørende menneskets

råderett over kropp og eget liv, med assosiasjoner til temaer som

bioteknologi og abortlovgivning.

UNAUTHORIZED ZONE

Til grunn for installasjonen fornemmer man en forestilling om en

dyptgripende splittelse mellom mennesket og naturen, som vi finner

den beskrevet hos Zapffe. Den dypt smertefulle innsikten om livets

grunnleggende meningsløshet har ifølge filosofen bidratt til en rekke

fortrengningsstrategier, som gjør det mulig for oss å leve med denne

innsikten. Malnes synes å reise spørsmål om ikke jakten på skjønnhet

og vårt forsøk på å kurere lidelser med mål om å forynge, forlenge og

til sist gjøre oss usårbare for livet, nettopp er en slik strategi. Og Zapffe

beskriver ironisk nok også selve den kunstneriske virksomhet som

et forsøk på å bearbeide livssmerten: For ved sublimasjon, det vil si å

opphøye livssmerten til kunstnerisk uttrykk, kan smerten fortrenges.

Vår søken etter mening, vitenskapelig eller kunstnerisk, synes altså

dømt til å mislykkes?

Umiddelbart kan det se ut som Malnes er sterkt kritisk til den

moderne vitenskap, men da overser vi skjønnheten, den kontemplative

stillheten og poesien som preger installasjonen. Men hun lar oss

ikke hvile i et interesseløst velbehag, en entydig nytelse av de

vakre objektene og rommets stringens. Gjennom å la kunsten og

vitenskapen gå i dialog med hverandre belyser Malnes premissene

for dem begge. Kunst og vitenskap oppfattes vanligvis som to klart

atskilte felt, hvor vitenskapens mål er avgrensning, rasjonalitet og

objektivitet i motsetning til tvetydighet, følelser og subjektivitet. Men

også parallellene er mange. Det er en kreativ og en forskende side

ved både kunstnerens og vitenskapsmannens arbeid. Både kunst og

vitenskap søker kunnskap om verden, om det å være menneske, og om

de grunnleggende spørsmål som også religion og filosofi søker svar

på. Liv Brita Malnes’ installasjon er et tredimensjonalt stilleben som

maner til ettertanke og refleksjon. Utstillingen bærer preg av en objektiv

distansert og instrumentell tilnærming til livet og livets mysterier,

men for den observante betrakter er der forstyrrende elementer som

bryter den tilsynelatende orden. Vi utfordres til å reflektere over vår

rolle i dette rommet og over vår egen eksistens. Vi befinner oss i det

«uautoriserte felt»: for er det ikke nettopp i skjæringsfeltet der rasjonell

forståelse støter sammen med sanselig opplevelse og intuisjon at det

åpnes for ny innsikt og nye sammenhenger? Installasjonen er nærmere

kunstnerens atelier enn forskerens laboratorium, og som en moderne

Prometevs skaper Malnes det vi ennå ikke har sett.

kilder

Peter Wessel Zapffe: Den sidste Messias, 1933

www.forskning.no:

Foss, Arild S.: «Forskning er en kunst»

Løwhaug, Johannes W.: «Vitenskap med kunstnerens blikk»

Spilde, Ingrid: «Hva nå, stamcelleforskning?»

Tunstad, Erik: «Klonenes rettigheter må sikres»

13 14


«Punktert» PorselensobJekt, anestesiaPParat, gassflaske 20l

151 x 80 x 61 cM 15

EXPERIMENT I – ANAESTHESIS


WaxstriPs, Menneskehår, instruMentbord

360 x 380 cM, 86 x 111 x 45 cM

EXPERIMENT II – CONSTANT GARDENING


19 20

EXPERIMENT 2


21 22


23 24


27 28

Porselensegg Med ulike innstøPte obJekter,

instruMentbord i stål, MåleinstruMent

102 x 65 x 28 cM

EXPERIMENT III – INTEGRITY


29

strutseegg i støPt Porselen steMPlet

Med arbeiderPartiets rose, kuvøse

137 x 118 x 58 cM

EXPERIMENT Iv – INCUBATION


31 32

reder av Mannshår fra ulike etnisiteter, Porselensegg, varMeskaP i stål

172 x 60 x 39,5 cM

EXPERIMENT v – ILLEGAL NESTING


obJekt i støPt Porselen, stålraMMer Med glass

30 x 222 x 50 cM

EXPERIMENT vI – PERfECT DISfUNCTION

EXPERIMENT vII – SPINE IN SPINE

obJekt i støPt Porselen, stålraMMer Med glass

65 x 118 x 53 cM 3536

obJekter i støPt Porselen, bord i stål og Plexi

125 x 190 x 61 cM

EXPERIMENT vIII – 1 + 2 +3 = 1


obJekter i støPt Porselen, lysskaP, røntgenbilder, stålbord

133 x 310 x 32 cM

EXPERIMENT IX – SACRIfICE


39 40

obJekter i støPt Porselen, Monter stål/glass

176 x 122 x 62,5 cM

COLLECTION I


41 42


43 44

obJekter i støPt Porselen, Monter i stål/glass

Med skrivePlater i tre for notater

182 x 209 x 65 cM

COLLECTION II


45 46


obJekter i støPt Porselen, Monter i stål/glass

194 x 202 x 43 cM

COLLECTION III

50


obJekter i Porselen, forskningsbenker, stålhyller, ulike instruMenter

340 x 360 x 340 cM

EXPERIMENT X – UNAUTHORIzED zONE


57 58


59 60


«Punktert» obJekt i støPt Porselen, MåleinstruMent i stål

116 x 39 x 39 cM 63

EXPERIMENT XI – PUNCTURE


EXPERIMENT XII – TRINITY BALANCE

egg i støPt Porselen, MåleinstruMent glass

19 x 32 x 23 cM 6566

More magazines by this user