grafisk design claudia c. sandor foto kjell ove storvik eirik ona liv ...

claudia.as

grafisk design claudia c. sandor foto kjell ove storvik eirik ona liv ...

avstamning. Nasjonaliteten er oppgitt på små skilt. Sammenstillingen

oppleves som surrealistisk og litt obskøn, en merkelig blanding av

det feminine og det maskuline, et arbeid som kan minne om til

Meret Oppenheims berømte surrealistiske, pelsdekkede verk Object

(Le Déjeuner en fourrure) fra 1936. Fornemmelsen av noe uhørt

forsterkes fordi verket vekker tanker om fremmedrykt, ensretting og

raseforskning.

Ved å rette oppmerksomheten mot kroppen som forskningsfelt

beveger kunstneren seg inn i et politisk felt. De ulike verkene som

utgjør installasjonen synes å åpne for spørsmål vedrørende menneskets

råderett over kropp og eget liv, med assosiasjoner til temaer som

bioteknologi og abortlovgivning.

UNAUTHORIZED ZONE

Til grunn for installasjonen fornemmer man en forestilling om en

dyptgripende splittelse mellom mennesket og naturen, som vi finner

den beskrevet hos Zapffe. Den dypt smertefulle innsikten om livets

grunnleggende meningsløshet har ifølge filosofen bidratt til en rekke

fortrengningsstrategier, som gjør det mulig for oss å leve med denne

innsikten. Malnes synes å reise spørsmål om ikke jakten på skjønnhet

og vårt forsøk på å kurere lidelser med mål om å forynge, forlenge og

til sist gjøre oss usårbare for livet, nettopp er en slik strategi. Og Zapffe

beskriver ironisk nok også selve den kunstneriske virksomhet som

et forsøk på å bearbeide livssmerten: For ved sublimasjon, det vil si å

opphøye livssmerten til kunstnerisk uttrykk, kan smerten fortrenges.

Vår søken etter mening, vitenskapelig eller kunstnerisk, synes altså

dømt til å mislykkes?

Umiddelbart kan det se ut som Malnes er sterkt kritisk til den

moderne vitenskap, men da overser vi skjønnheten, den kontemplative

stillheten og poesien som preger installasjonen. Men hun lar oss

ikke hvile i et interesseløst velbehag, en entydig nytelse av de

vakre objektene og rommets stringens. Gjennom å la kunsten og

vitenskapen gå i dialog med hverandre belyser Malnes premissene

for dem begge. Kunst og vitenskap oppfattes vanligvis som to klart

atskilte felt, hvor vitenskapens mål er avgrensning, rasjonalitet og

objektivitet i motsetning til tvetydighet, følelser og subjektivitet. Men

også parallellene er mange. Det er en kreativ og en forskende side

ved både kunstnerens og vitenskapsmannens arbeid. Både kunst og

vitenskap søker kunnskap om verden, om det å være menneske, og om

de grunnleggende spørsmål som også religion og filosofi søker svar

på. Liv Brita Malnes’ installasjon er et tredimensjonalt stilleben som

maner til ettertanke og refleksjon. Utstillingen bærer preg av en objektiv

distansert og instrumentell tilnærming til livet og livets mysterier,

men for den observante betrakter er der forstyrrende elementer som

bryter den tilsynelatende orden. Vi utfordres til å reflektere over vår

rolle i dette rommet og over vår egen eksistens. Vi befinner oss i det

«uautoriserte felt»: for er det ikke nettopp i skjæringsfeltet der rasjonell

forståelse støter sammen med sanselig opplevelse og intuisjon at det

åpnes for ny innsikt og nye sammenhenger? Installasjonen er nærmere

kunstnerens atelier enn forskerens laboratorium, og som en moderne

Prometevs skaper Malnes det vi ennå ikke har sett.

kilder

Peter Wessel Zapffe: Den sidste Messias, 1933

www.forskning.no:

Foss, Arild S.: «Forskning er en kunst»

Løwhaug, Johannes W.: «Vitenskap med kunstnerens blikk»

Spilde, Ingrid: «Hva nå, stamcelleforskning?»

Tunstad, Erik: «Klonenes rettigheter må sikres»

13 14

More magazines by this user