Tilbake til hvitt - Det juridiske fakultet - Universitetet i Oslo

jus.uio.no

Tilbake til hvitt - Det juridiske fakultet - Universitetet i Oslo

44 bak fasaden åpent rom nr. 2 2012

Tilbake til hvitt

De gule bygningene rundt Universitetsplassen på Karl johans gate er norske

nasjonalmonumenter. Nå er de snart ikke gule lenger.

Tekst: geir anders rybakken ørslien Illustrasjon: bartosz kosowski

T

eknisk konservator Margrethe Moe løfter opp en

tykk fargevifte og skyver seg gjennom bladene.

Inne i en grå kontorbrakke ved Historisk museum

blar hun seg stadig nærmere de helt lyse tonene.

Snart stopper pekefingeren på et nesten hvitt felt. Det heter

S 1002-Y50R.

– Der, sier hun.

– Der har vi fargen.

– Den opprinnelige fargen fra 1852?

Det er umulig å si helt eksakt. Men vi er ikke langt unna,

ifølge mikroskopet som har analysert de gamle pigmentene.

Husk at Oslo var en hvit by for hundre og femti år siden. Før

kullsot og sur nedbør gjorde den grå.

Margrethe Moe sitter i Statsbyggs prosjekteringsgruppe for

restaureringen av universitetsbygningene på Karl Johans gate

47. Vi møter henne sammen med Statsbyggs assisterende

prosjektleder Lukasz Durlej. I vrimmelen av detaljer er det

én som gjør oss ekstra nysgjerrig:

– Hvorfor får fasadene en ny farge?

De tre mektige bygningene ble reist for å bygge nasjonen Norge

med kunnskap. I dag er de monumenter over en ung nasjon

som ville kjempe for politisk og kulturell uavhengighet. De

ble tegnet av Norges første akademisk utdannede arkitekt,

Christian Heinrich Grosch. Da universitetsbygningene sto

ferdige i 1852, var de skreddersydd for å utdanne eliten som

skulle lede Norge inn i nye tider.

I 2004 ble de tre bygningene – Domus Media, Domus Bibliotheca

og Domus Academica – fredet av Riksantikvaren.

Det samme ble plassen ut mot Karl Johans gate og hagen på

baksiden, inkludert de to bygningene der: Professorboligen

og Gymnastikkbygningen.

Selv om universitetsbygningene ikke er i Statsbyggs eie, er

det likevel Statsbygg som er ansvarlig for de omfattende om-

byggings- og restaureringsarbeidene som pågår. Arbeidene

har pågått i mange år, både innvendig og utvendig. Det svært

omfattende oppdraget kom fra Kunnskapsdepartementet,

som ønsker at de fredede bygningene skal tilbakeføres til sitt

opprinnelige utseende.

En viktig brikke i dette enorme puslespillet handler om

fasadene. Det er derfor vi sitter i prosjektkontoret sammen

med Margrethe Moe og Lukasz Durlej. For mens de forbipasserende

på Karl Johan stopper opp for å studere de heldekkende

presenningene med fasadebilder, vet Margrethe og Lukasz hva

som skjer på innsiden. Fasadene får både ny puss og ny farge.

– Hva var galt med det som var?

– Vårt oppdrag når det gjelder fasadene har vært å bevare det

som kan bevares og gi dem tilbake den fargen de sannsynligvis

hadde da de var nye i 1852. Våre analyser viser at dagens

lys gule farge med grå og rosa detaljer ikke er den opprinnelige,

forklarer Lukasz.

– Er det ingen som vet hvilken farge bygningene opprinne-

lig hadde?

– Vi har ingen dokumentasjon fra byggefasen som fastslår

nøyaktig farge. Vi vet mye om selve materialene og at fasa-

den ble pusset med kalk, men finner lite om fargen som ble

valgt. Det fantes heller ikke fargefilm den gang. Det er derfor

vi har Margrethe med oss på dette prosjektet, sier Statsbyggs

assisterende prosjektleder.

Han smiler og løfter hånden mot Margrethe Moe. Hun er ut-

dannet teknisk konservator med mur og puss som spesialfelt

og er ansatt i Høyer Finseth AS – selskapet som er rådgivende

ingeniører for byggedelen. Det er Margrethe som fikk oppdra-

get med å undersøke hva slags farge bygningene hadde i 1852.

Sammen går vi ned til Domus Bibliotheca og klatrer opp-

over i stillasene. Da ser vi det: Bygningen bak presenningen

er ikke lenger lysegul. Den er blitt hvit. Margrethes forslag

LukasZ

DuRLej

ansatt i statsbygg.

assisterende prosjektleder

bygg på domus media,

domus Bibliotheca og

domus academica.

ingeniør med utdannelse

fra polen, nederland

og norge.

Erfaring fra ulike

byggeprosjekter i ulike

selskaper.

maRgReTHe

moe

Konservator utdannet

ved Konservatorskolen i

København.

arbeider mest med

rehabilitering av murfasader,

som ved Oscarshall,

Bergen museum, Oslo

domkirke og Østbanen.

ansatt i Høyer finseth

as. som konservator har

hun arbeidet i niKu, akershus

fylkesmuseum og ved

vitenskapsmuseet. Hun har

arbeidet med kulturminner

i norsk kraftproduksjon

i nvE, for murbransjen på

mursentret og har flere års

erfaring som saksbehandler

hos riksantikvaren.

assisterende prosjektleder lukasz durlej

fra statsbygg og teknisk konservator

margrethe moe fra Høyer finseth as har

lagt ned flere års arbeid i universitetsbygningene

i Oslo sentrum. resultatet

vil garantert bli lagt merke til.


Byggeår

1841–1852

Universitetsbygningene

Universitetsplassen på Karl Johans gate i Oslo

FunkSjon

Undervisningslokaler, bibliotek og kontorer

for Juridisk fakultet ved Universitetet i Oslo,

samt Gamle festsal og Universitetets aula.

Husk at Oslo var en hvit by for hundre og femti år siden.

Før kullsot og sur nedbør gjorde den grå.

margrethe moe, høyer finseth as

ble lagt fram for et tungt panel fra de antikva-

riske myndighetene.

De så dokumentasjonen, og ga klarsignalet:

Universitetsplassen skal i framtida omgis av

hvite fasader. Med unntak av den grårosa gra-

nitten rundt inngangspartiet til Domus Media

– bygget som rommer aulaen.

– Hvordan kom du fram til at det måtte bli slik?

Det er en oppgave som er både spennende og

krevende, og vi støtter oss på mange kilder. Vi

har flere sort-hvitt-bilder fra ulike epoker, vi

studerer andre tidstypiske bygg og verker av

samme arkitekt, og ikke minst: Vi analyserer

den eksisterende overflaten med avansert gjennomlys-mikroskopi

og pigmentanalyser. Da ser

vi at det er opptil femten ulike fargelag utenpå

hverandre her, forteller Margrethe Moe.

– Hvorfor så mange lag?

– Mye har skjedd på 160 år! De aller fleste lagene

er kalkfarger fra tidligere fasadebehandlinger,

og mikroskopet avdekket også lag av foruren-

sing som har misfarget fasaden.

arkItekt

Christian heinrich

Grosch (1801–1865)

StatSByggS rolle

statsbygg rehabiliterer de fem universitetsbygningene i Oslo sentrum for Kunnskaps-

de-partementet: Domus Media, Domus Bibliotheca, Domus academia, Professorboligen og

Gymnastikkbygningen. som ledd i en omfattende ombygging og restaureringsprosess, tilbakeføres

fargen til den opprinnelige hvite. arbeidene er beregnet å være ferdig våren 2014.

– På hvilken måte?

– Tidlig på 1800-tallet var Oslo en hvit by. Svært

mange sentrale bygg ble hvitkalket, men samti-

dig var luftforurensingen verre enn i dag. Folk

fyrte med kull og koks, og byen fikk mye sur

nedbør full av sulfater. Dette stoffet omdanner

kalkens overflate til gips, og etter en periode

med forgipsing og forurensing var sannsynlig-

vis bygningene mer grågule enn hvite. Da fasa-

dene ble rehabilitert sist på 1980-tallet, fant de

denne gulfargen – og antageligvis ble den tolket

som opprinnelige fargepigmenter.

– Men så var det bare gammel forurensing?

– Nå har vi tatt i bruk andre avanserte teknikker,

som førte til at vi tolket de innerste lagene

annerledes. Vi laget tynnslip av de ytterste mil-

limeterne og analyserte de ulike pigmentene,

mineralene og bindemidlene. Sammen med

de andre opplysningene vi har samlet, ble det

klart at universitetsbygningene med stor sann-

synlighet var kalket i en hvitfarge. Da aulaen

kom som et tilbygg i 1911, vet vi at deler av

fasaden ble reparert og hvittet. Men i tiårene

som fulgte ble fasaden etter hvert gitt andre

farger.

– Hvorfor?

Mange har gledet seg over at presenningene

som dekker universitetsbygningene

under arbeidet, har vært

påtrykket en fullskalategning av

fasaden. Statsbygg er først i norge

med å ta i bruk denne løsningen.

Det kan ikke jeg svare på. Kanskje de ønsket å

fremheve enkelte av formene? Men resultatet

var ikke i samsvar med det opprinnelige form-

språket. Når vi nå tilbakefører fasadene til hvitt,

vil lys og skygge alene løfte fram linjene og

detaljene – slik det opprinnelig var tenkt. Men

for ordens skyld: Selv om vi nå vet hvilke pigmenter

som finnes i overflaten og har mange

tråder som peker mot hvitt, så måtte vi ta det

endelige valget selv.

– Som altså ble S 1002-Y50R?

– Nettopp. Det folk ikke ser, er at vi har hugget

all veggpuss, utbedret skader i konstruksjonen,

bygget opp ny veggpuss, utbedret skader i naturstein

og sementdetaljer, behandlet alle metalldetaljer,

fornyet alt av tak, beslag og nedløp.

Men for de aller fleste som besøker Oslo, er nok

den nye fargen det ene som virkelig vil bli lagt

merke til.

miljø og prosess

Nye miljømål for passivhus

I tråd med Statsbyggs miljøstrategi, utreder nå

Statsbygg passivhusnivå i alle nybyggprosjekter

og på lavenerginivå ved totalrehabilitering (tilsvarer

dagens energikarakter B).

Fra 1. januar 2011 er 8 av 18 prosjekter (dvs. 42 prosent)

prosjektert på passivhusnivå. – Dette lover

bra med tanke på hvor viktig det er å øke kompetansen

i markedet på dette området, sier May Balkøy,

direktør for strategi og utvikling i Statsbygg.

i høst ferdigstiller statsbygg siste byggetrinn av høgskolen i Oslo

og akershus, som ligger i Pilestredet Park der rikshospitalet

tidligere lå. Det er lagt vekt på å følge de samme byøkologiske

prinsipper innenfor økonomisk akseptable rammer som på

resten av området. sykepleierskolen har fått energiklasse a og

energimålet er 86 kW/h per kvm.

Statsbygg er dermed godt i gang med å realisere

passivhusnivå i flest mulig prosjekter. Byggeprosjektene

der oppdragsgiver ønsker passivhusnivå

er blant annet nytt auditorium på Universitetet i

Stavanger, Framsenteret i Tromsø (bildet) og nybygg/rehabilitering

på Folkehelseinstituttet i Oslo.

Det er ikke Statsbygg det skal stå på hvis våre

oppdragsgivere vil bygge passivhus, sier avdelingsdirektør

Bjørne Grimsrud i Seksjon for forskning,

miljø og virksomhetsutvikling i Statsbygg.

Miljøparken i Pilestredet Virtuelt 0-energibygg

statsbygg starter i høst et utviklingsprosjekt som skal vise hvordan nullenergibygg kan gjennomføres. Dette er

bygg som, i tillegg til passivhusløsninger, prosjekteres for lokal fornybar energi generert i eller nær bygget og som

gjennom året balanserer byggets energibehov. Prosjektet vil pågå ut 2014 og skal «bygge» en bygning virtuelt,

det vil si at den vil framtre på en egen nettside. Lavenergiprogrammet skal formidle resultatene til resten av

byggenæringen. hensikten er å styrke kompetansen for prosjektering og gjennomføring av nullenergibygg, både

i statsbygg og byggenæringen.

foto: Jiri havran

More magazines by this user
Similar magazines