Last ned studiekatalogen

S A R P S B O R G | F R E D R I K S T A D | H A L D E N 

www.hiof.n 

START HER. 

STUDIEKATALOG 2005

Sjekkliste for STUDIEVALG 

 

 

 

UNDERSØKE 

Hvilke studietilbud finnes? 

VURDERE 

Hva har du lyst til? 

VELGE 

Hva passer best for deg? 

Redaksjon: Høgskolen i Østfold, studieseksjonen 

Foto: Høgskolen i Østfold/FotoBanken.com/Marit Anne Evanger (Scenekunstutdanning) 

Design/produksjon: Idé & Reklame, Halden

START HER! 

Høgskolen i Østfold tilbyr 60 studier 

Høgskolen i Østfold har 4.000 studenter og 400 ansatte 

fordelt på seks avdelinger i Halden, Sarpsborg og Fredrikstad. 

Studiene ved Høgskolen i Østfold er tilpasset internasjonale grader 

gjennom bachelor- og masterstudier. Det finnes en rekke muligheter 

til å ta deler av studiene utenlands. Flere av våre studier/avdelinger 

befinner seg allerede i et internasjonalt faglig og flerkulturelt miljø. 

Lykke til med ditt studievalg! 

Høgskolen i Østfold 

4 Nytt høgskolesenter – konkurranse 

6 Om Østfold 

8 Studieopphold i utlandet 

9 Kvalitetsreform i høyere utdanning 

10 Studentlivet, hva er det? 

11 Studentenes velferd 

12 Ingeniørutdanning 

20 Datautdanning 

26 Helse- og sosialfagutdanning 

34 Scenekunstutdanning 

36 Lærerutdanning 

I NNHOLD 

44 Økonomi-, samfunnsfag- og språkutdanning 

54 Oversikt over studiene 

55 Slik søker du. Frister

Nytt høgskolesenter 

i 2005–2006 

Høgskolen i Østfold innvier høsten 2005 første 

halvdel av det nye Høgskolesenteret i Halden. 

Tre km fra Halden sentrum vil topp moderne 

lokaler med stort flott bibliotek stå helt klare 

til bruk fra høsten 2006 for datautdanning, 

lærerutdanning, økonomi, samfunnsfag 

og språkutdanning. 

• Høgskolens Avdeling for helse- og 

sosialfag har moderne lokaler på 

Kråkerøy i Fredrikstad. 

• Høgskolens Avdeling for 

ingeniørutdanning holder til på 

Valaskjold i Sarpsborg. 

• Høgskolens Akademi for 

scenekunst er i Gamlebyen 

i Fredrikstad. 

4 

VINN EN iPod! 

Du kan vinne 

iPod photo, 

iPod U2-versjon 

eller iPod mini i 

konkurransen på 

internett, se 

www.hiof.no

UNNSKYLD, 

kan du si meg veien til framtida? 

Hva har du lyst til? 

Utforske? Utvikle? Utforme? Utdanne? Ut av mors rede? Utlandet? 

Hvor langt vil du? Mestre? Master? Mester? 

Hva passer du best til? Skape? Komponere? Visualisere? Finne? 

Kartlegge? Analysere? Formidle? Møte? Kommunisere? 

Behandle? Påvirke? Styrke? Vinne? Kontrollere? Sjefe? 

Hvis ja på bare ett av disse spørsmålene: 

Høgskolen i Østfold gir deg flere muligheter, 

som du finner ved å lese denne studiekatalogen. 

5

Østfold. Akkurat passe! 

Stadig flere velger Østfold. Her er det godt å studere, bo og 

arbeide. 

• Østfold er det fylket i Norge hvor folketallet har økt mest. 

• Østfold ligger sentralt, har flott skjærgård og passe store 

byer. 

• Kjør til nabobyen på en halvtime, Oslo på 1 time, Gøteborg 

på 2 timer. 

Region i spennende utvikling: 

• Ny Svinesundsbru i 2005 og 4-felts E6. 

• Enda kortere reisetid til sentrale strøk og det store utland. 

• I eliteserien (Fredrikstad Fotballklubb) og O-verdenseliten 

(Halden Skiklubb). 

6 

I Østfold 

finner du fine og 

passelig store 

byer. 

Fakta om 

Østfold 

Halden har 27.434 innbyggere 

Sarpsborg 49.044 innbyggere 

Fredrikstad 69.288 innbyggere 

Østfold har 

256.668 innbyggere 

Visste du at 

Norge har 25 

statlige høgskoler? 

Høgskolen i Østfold 

er den 7. største.

Når du 

velger studium, 

velger du også 

studiested. 

7

Studieopphold i utlandet 

Høgskolen i Østfold har avtaler med mange utenlandske 

læresteder. Ved disse institusjonene kan du 

studere i 3–12 måneder. Oppholdet inngår som en 

del av graden din ved Høgskolen i Østfold og fører 

dermed ikke til tap av studietid. 

Alle som er tatt opp på et bachelor- eller masterprogram 

kan søke om et studieopphold i utlandet. 

Høgskolen har flest avtaler i Norden og Europa, 

men også noen avtaler i USA. 

Du kan ta både teoretiske studier og praksis i utlandet. 

Hva som tilbys vil være avhengig av hvilket 

studium du går på og hvilke avtaler som er inngått 

for ditt fag. 

8 

Til alle som tviler på om de tør, 

vil eller skal dra ut dersom muligheten 

byr seg, sier jeg; bare dra ut! Jeg 

hadde selv ”second thoughts” den siste 

uka før avreise, men angrer ikke et sekund 

på at jeg dro likevel. Den spenningen er bare 

sunn, omtrent som foran en utrolig stor og 

viktig eksamen… Det gjorde at jeg innerst inne 

skjerpa meg for å gjøre en god figur ute, både i praksis og i sosiale 

sammenhenger. Praksiserfaringen fra utlandet har også 

kommet godt med i yrket mitt som sykepleier. Ikke minst i forhold 

til å takle situasjoner der jeg ikke kan kommunisere 

verbalt med pasienter/pårørende med utenlandsk bakgrunn. 

Som sagt: Bare dra! 

Bjørn Christensen , utvekslingsstudent i Belgia 

(nå ansatt ved Aker universitetssykehus) 

Begynn god tid i 

forveien! Ting tar veldig 

lang tid. Man bruker alltid 

mer penger enn beregnet. Når 

det gjelder språk, anbefaler jeg 

på det sterkeste språkkurs både 

før man reiser og under oppholdet. 

Bo sammen med noen som 

snakker språket. Hvis man MÅ 

snakke et annet språk, så 

lærer man det mye lettere også. 

Helene Stensvik, utvekslingsstudent 

i Milano 

Når du tar deler av studiet i utlandet får du til 

sammen 8000 kroner i måneden i stipend og lån 

fra Lånekassen. I tillegg får du reisestøtte. Høgskolen 

har også enkelte avtaler som gjør at du kan 

få et ekstra stipend på ca. 1500 kroner i måneden. 

Gjennom studieopphold i utlandet vil du få innsikt 

i andre lands språk og kultur. Du blir kjent med nye 

mennesker, får internasjonal erfaring og nye perspektiv. 

Vi anbefaler også at du som student ved 

høgskolen tar kontakt med våre utenlandske 

studenter for å lære å se ditt eget land med andres 

øyne, forbedre språkkunnskapene dine og få en 

direkte link til noen av våre partnerinstitusjoner i 

utlandet. 

Internasjonal koordinator ved avdelingene eller i 

fellesadministrasjonen hjelper deg med å skrive 

søknad og andre praktiske forhold. Faglærer hjelper 

deg med å velge samt å forhåndsgodkjenne de 

kursene som passer best i ditt studieløp. 

Mer informasjon om studiesteder og stipendordninger 

finner du på våre internettsider 

www.hiof.no (klikk på studier/opptak, deretter 

studier i utlandet).

Kvalitetsreform i høyere utdanning 

Kvalitetsreformen er en omfattende reform av 

høyere utdanning i Norge som nå er gjennomført 

ved alle landets universiteter og høgskoler. 

Sentralt i reformen står ny gradsstruktur, tettere 

oppfølging av studentene, nye eksamens- og 

evalueringsformer, ny studiestøttordning og økt 

internasjonalisering. Her vil vi kort informere deg 

om hva dette innebærer. 

Gradsstruktur. En skiller her mellom lavere grads 

nivå; Bachelorgrad, og høyere grads nivå; Mastergrad. 

Bachelorgrad har en normert studietid på tre år. 

Du som starter på et tre-årig studium høsten 2005, 

vil følge et tre-årig bachelor-program. 

Etter fullført utdanning vil du få graden bachelor, 

og et tillegg til denne tittelen vil angi hvilket fagområde 

bachelorgraden din dekker. 

Nærmere omtale av høgskolens bachelorstudier vil 

du finne under omtalen av studietilbudene i denne 

katalogen. 

Mastergrad har en normert studietid på to år. 

Du må ha fullført et bachelorstudium for å kunne 

starte på et mastergradsstudium. 

Nærmere omtale av høgskolens mastergradsstudier 

vil du også finne under omtalen av studietilbudene 

i denne katalogen. 

Karaktersystem og studiepoeng. Karaktersystemet 

som er innført, har en gradert skala fra A til E for 

bestått og F for ikke bestått. En todelt skala kan 

også benyttes, dvs. Bestått eller Ikke bestått. 

Det tidligere vekttallsystemet er nå erstattet med 

et system der et fullt studieår er normert til 60 

studiepoeng. 

Både den nye karakterskalaen og innføringen av 

studiepoeng er i samsvar med det europeiske 

ECTS-systemet (European Credit Transfer System). 

Bedre studiekvalitet. Et siktemål med kvalitetsreformen 

er at studentene skal lykkes i studiene. 

Dette er noe vi ved Høgskolen i Østfold er sterkt 

opptatt av. I denne sammenheng foretar vi en 

gradvis endring av undervisningsog evaluerings- 

former. Vi legger til rette for tettere oppfølging av 

deg som student, bl.a. gjennom hyppige tilbakemeldinger 

på dine prestasjoner gjennom studieåret. 

Utdanningsplan. I løpet av første semester ved 

studier av mer enn ett års varighet vil det bli 

utarbeidet en utdanningsplan mellom deg som 

student og høgskolen. 

I denne planen vil det komme fram hvilket 

ansvar og hvilke forpliktelser du som student og 

høgskolen har overfor hverandre. 

9

Studentlivet, hva er det? 

Hverdagen din som student ved Høgskolen i Østfold 

kommer til å bli både utfordrende og morsom. 

Men å være student er mye mer enn å bare lese 

fag og gå på forelesninger. 

Å være student er å ta sjanser, og å utvikle seg som 

menneske. Å være student vil si å stille kritiske 

spørsmål, og ta ansvar over sitt eget (studie)liv. Å 

være student er også det å ha det gøy, og å bli 

kjent med mange nye mennesker. 

Ved Høgskolen i Østfold gis det mulighet til innflytelse 

og studentmedvirkning, blant annet gjennom 

å ta verv. Som aktiv student får du mange nye 

venner, noe som gir deg et kontaktnett og gunstige 

fordeler videre i livet og på arbeidsmarkedet. 

Selvfølgelig får du en bekreftelse fra rektor som 

forteller på hvilken måte du har vært med å bidra. I 

10 

tillegg kan man få godskrevet formell kompetanse 

gjennom emnet Styre- og organisasjonsarbeid, 

som er et tilbud kun til studenter med verv. 

Studentparlamentet og studentrådene er høgskolens 

demokratiske studentstyrer som jobber på 

vegne av studentene ved høgskolen. Parlamentet 

jobber tett med høgskolens ledelse, men jobber 

også med lokale saker, som f.eks. fadderordningen. 

I tillegg representerer parlamentet Østfold på 

nasjonale arenaer og konferanser. Parlamentet har 

en heltids studentleder og en ansatt organisasjonskonsulent. 

Studentrådene er på avdelingene, og samarbeider 

med klassetillitsvalgte. De tar for seg lokale saker 

som gjelder avdelingen eller hver enkelt klasse/kull. 

Enkeltstudenter kan også kontakte studentrådet i 

aktuelle saker. 

Men de som det er flest av, og som sitter nærmest 

studentene, er de klassetillitsvalgte. De er kanskje 

de viktigste i studentdemokratiet, som jobber for 

best mulig undervisning og læringsmiljø for studentene 

i klassen/kullet. 

Studentene sitter også i en rekke andre styrer og 

utvalg. Se internettsidene for mer info. 

Studentsamfunn, lag og foreninger finnes i alle tre 

byer. Ved Høgskolen i Østfold er det mange ulike 

foreninger, og nye gror stadig frem. Du kan finne 

mange forskjellige lokale aktiviteter i studiebyene 

Halden, Sarpsborg og Fredrikstad, blant annet egen 

studentavis og egen studentradio. 

Samfundet i Halden er et stort regionalt studenthus 

for alle studentene ved høgskolen, med mange 

aktiviteter som f.eks. UKA hvert år. Det er også andre 

sosiale møteplasser i Fredrikstad og Sarpsborg. 

Fadderordningen «Klekk ut en student». Studentparlamentet 

organiserer i samarbeid med høgskolen 

hvert år Fadderuke for nye studenter. Her får 

nye studenter muligheter til å bli kjent med høgskolen, 

med sine medstudenter, og de kan delta på 

en rekke informasjonsmøter og sosiale arrangementer 

som rebusløp, konserter, fadderfest og 

lignende. Program for Fadderuken blir sendt til alle 

nye studenter. 

Mer informasjon på våre internettsider 

www.hiof.no 

(velg «Studentorganisasjonen» øverst).

Studentenes velferd 

Studentsamskipnaden i Østfold (SiØ) er studentenes velferdsorganisasjon 

og ledes av et styre med studentflertall. 

Studentsamskipnadens administrasjon holder til 

på studenthuset i Halden sentrum fram til nytt 

høgskolesenter tas i bruk. Telefon 69 17 23 50 

E-post: studentsamskipnaden@hiof.no 

Boligformidling. SiØ formidler egne og private 

hybler i studiebyene. Alle studenter som ønsker det 

får tilbud om bolig i sin studieby i Østfold. I Fredrikstad 

har Bjølstad Studentboliger 82 hybler sentralt 

i byen og rett ved skolen. I Halden finnes 130 hybler 

i nye og eldre studentboliger. Boligprisene i Østfold 

er lavere enn i norske storbyer og tilgangen på 

private hybler/leiligheter er svært god. 

Studenthus. Samfundet i Halden – fra 1891– har 

pub/kafé, kro og konsert-/teatersal. Studentenes 

lag og foreninger møtes på Samfundet og huset er 

åpent hele uken. Sjekk programmet på internett! 

I Fredrikstad samarbeider studentene med et ute- 

sted i byen, som arrangerer studentkvelder av 

ulikt slag. Det er også sosiale arrangement på høgskolen. 

I Sarpsborg holder studentene sine 

studentkvelder/ -aktiviteter på høgskolen eller på 

et av byens utesteder. 

Barnehageplasser. 14 barnehageplasser disponeres 

ved Kråkeby barnehage i Fredrikstad. Alle studenter 

ved høgskolen kan søke om disse plassene. 

Kantinedrift. Åpne kantiner ved alle studiesteder, 

sjekk tider og meny på nett. 

Bokhandel. Index bokhandel har utsalg på høgskolens 

avdelinger i Halden, Sarpsborg og Fredrikstad 

– pensumbøker og annet materiell. 

Velferdsordninger. Det finnes ulike velferdsordninger 

som studentene kan benytte seg av. 

52 nye 

studentboliger 

ved Halden 

stadion 

• Helsestøtteordninger 

(refusjon av egenandel ved 

legebesøk og dekning av 

utgifter ved behandling hos 

fysioterapeut og kiropraktor) 

• Ordning for ulykkesrammede 

studenter 

• Studenthytter 

• Kulturstøtte 

• Fadderordning/ulike velkomstarrangementer 

StudentRådgivningen. Trenger du noen å snakke 

med? Føler du deg ensom og alene i studentmiljøet? 

Er det vanskelig å konsentrere seg om fag og lesing? 

Har du økonomiske eller sosiale problemer? 

StudentRådgivningen er til for deg, og har faste 

kontordager i alle studiebyene. 

Mer info om studentvelferd på internett: 

www.siost.hiof.no 

11

I NGENIØRUTDANNING 

12 

Ellen S. Rofeldt lager design til ny type fartsbåt (se resultatet på side 18).

Ingeniørutdanning 

Forkurs for ingeniørutdanning 

Forkurset er et ettårig tilbud som hovedsaklig 

retter seg mot: 

• Søkere som har fagbrev eller grunnkurs og 

VK1–2 fra andre studieretninger enn allmennfaglig, 

eller som har grunnskole og minst 5 års 

praksis (eller en kombinasjon av videregående 

skole og praksis). I forkurset gis undervisning 

i emnene norsk (8 t/uke), (evt. 

norsk som andrespråk med 10 t/uke) 

engelsk (4 t/uke), samfunnsfag (3 

t/uke), kjemi (2 t/uke), matematikk 

(10 t/uke) og fysikk (7 t/uke). 

Totalt 34 (evt. 36) undervisningstimer 

per uke. Bestått forkurs gir 

adgang til opptak til ingeniørutdanning 

i egen kvote. 

• Søkere som har generell studiekompetanse 

uten fordypning i 

matematikk og fysikk. Disse emnene 

undervises i til sammen 17 t/uke. 

TRESS: Tre-semestersordning. 

TRESS er et tilbud om opptak til ingeniørutdanning 

for søkere med generell studiekompetanse/realkompetanse, 

men som mangler særkravene 

til matematikk og/eller fysikk. Gjennom 

sommerundervisning før første studieår, samt 

noe tilleggsundervisning, kommer TRESS-studentene 

i takt med de andre studentene fra og med 

2. studieår. På denne måten sparer studentene et 

helt studieår i forhold til å ta realfagene på forkurset 

først. 

NB: Søkere til forkurs eller tre-semesterordning 

skal benytte søknadsskjema for lokalt opptak ved 

Høgskolen i Østfold. 

Bachelor i ingeniørfag og annen 

teknologisk relatert utdanning 

Innhold: Høgskolen tilbyr 6 programmer innenfor 

bachelorstudier i ingeniørfag: Bygg, Elektro, Kjemi, 

Industriell design, Teknologiledelse og produksjon 

(maskinrelatert) og Data 

(se under datautdanning 

side 

21). BachelorstudietTeknologiskinnovasjon 

og 

entreprenørskap 

(se 

side 18) 

er ikke 

en vanlig 

ingeniørutdanning, 

men har en teknologisk 

plattform for 

innovasjon og virksomhetsutvikling. 

I motsetning til ingeniørutdanning, 

krever dette studiet ikke fordypning i realfag for 

opptak. 

Ingeniørstudiene er bygd opp rundt følgende 

emnetyper: 

• Grunnlagsemner og samfunnsemner: Data, 

matematikk, fysikk, statistikk, kommunikasjon, 

miljø og kjemi, bedriftsutvikling og økonomi m/ 

studentbedrift. 

• Programemner som er grunnleggende innenfor 

hver utdanningsretning. 


• Studieretningsemner som gir en viss 

spesialisering. 

• Valgemner der det gis muligheter for den 

enkelte student til egen fordypning. 

• Hovedprosjekt omkring et spesialemne. 

Høgskolen utvikler ordninger med fadderbedrifter, 

der du har nær kontakt med bedriftene i utdanningstida. 

Gjennom oppgaver utført i bedriftsmiljø 

får du en faglig innsikt som gir deg bedre studieutbytte 

og forberedelse til arbeidslivet. Du får også 

anledning til å skaffe deg erfaring i virksomhetsetablering 

gjennom et spesielt fagopplegg i annet 

studieår. Studiet avsluttes med et tre-måneders 

hovedprosjekt der studentene jobber i grupper i 

samarbeid med bedrifter eller det offentlige i regionen. 

Arbeidet skal være selvstendig, men med 

støtte av veiledere. 

For studenter som ønsker å påbegynne utdanningen 

ved siden av lønnet arbeid, tilbyr høgskolen 

nettbaserte versjoner av enkelte emner. Dette 

gjelder: 

• Ingeniørmatematikk I og II 

• Anleggsteknikk og kalkulasjon 

• Vegplanlegging 

• Produkt- og forretningsutvikling 

Yrker og videreutdanning. Arbeidsmarkedet er for 

tiden meget godt for ingeniører og andre teknologer. 

Prognoser tyder på at arbeidsmarkedet vil 

fortsette slik inn i årene framover. En ingeniørutdanning 

kvalifiserer for varierte oppgaver, og 

bidrar i stor grad til å utvikle samfunnet. Ingeniører 

utformer, tegner, beregner og utprøver tekniske 

løsninger og får realisert dem i form av: veier, biler, 

datamaskiner osv. Behovet er også stort for teknologiske 

innovatører som utvikler nye produkter og 

13


14 

skaper nye virksomheter. Mange arbeider dessuten 

innen salg og markedsføring, og som faglærere i 

videregående skole. 

Mulighetene for videreutdanning er mange. Høgskolen 

i Østfold tilbyr deg videreutdanning i teknologisk 

rettede emner, prosjektledelse og andre 

tverrfaglige emner (se våre nettsider). Vil du kombinere 

ingeniørutdanning med grunnstudier innen 

språkfag, samfunnsfag og økonomi, så er det også 

mulig ved HiØ. Høgskolens avdeling for ingeniørfag 

har utvekslingsavtaler med flere utenlandske 

læresteder i Australia, USA og Tyskland hvor våre 

studenter kan ta hovedprosjekt, og eventuelt 

enkelte fag siste studieår. Dette er også mulig i 

Sverige og Danmark. Du har overgangsmuligheter 

til masterstudier ved universiteter og høgskoler i 

Norge. Det er likeledes anledning til å studere 

videre i utlandet, bl.a. har vi overgangssavtaler 

med South Dakota School of Mines and Technology 

og University of North Dakota i USA, og University 

of New South Wales i Australia hvor du kan gå rett 

på mastergradsstudium etter avsluttet ingeniørutdanning 

hos oss. 

Bachelor i ingeniørfag – bygg 

3 år/180 studiepoeng. 

Studiested: Sarpsborg. 

Opptakskrav: Generell studiekompetanse/ 

realkompetanse og i tillegg matematikk 3MX 

og fysikk 2FY. Bestått forkurs eller teknisk 

fagskole oppfyller opptakskravet. 

Søknadsskjema: Samordna opptak. 

Byggingeniører former omgivelsene sammen med 

andre, og for andre mennesker. De skaper verdier 

og øker livskvaliteten for folk rundt seg. Bygningene, 

broene, veiene, renseanleggene og nesten all 

bruk av arealer planlegges, påvirkes og formes av 

byggingeniører. Med moderne IT og miljøteknologi

tilrettelegger ingeniøren hvordan landet vårt skal 

brukes. I samarbeid med arkitektene er det byggingeniørene 

som gjør oppføring av konstruksjonene 

mulig, ofte ved hjelp av datamaskinassistert 

konstruksjon, DAK. 

Arbeidsdagen for byggingeniører er variert, og du 

kan velge arbeid på kontor eller utendørs, alene 

eller i team med andre. Menneskekunnskap er i 

mange tilfeller like verdifull som teknisk kompetanse 

fordi arbeidet ofte består i prosjektledelse 

eller byggeledelse. Byggingeniører jobber i entreprenørfirmaer 

som leder av byggeprosjekter, hos 

rådgivende ingeniørfirma, i kommunens tekniske 

etat og innenfor offshore-virksomheten. Studiet er 

prosjektorientert og store deler av undervisningen 

foregår i grupper. Foruten tradisjonell byggkompetanse 

får du også en omfattende datakompetanse 

og solid innsikt i moderne informasjonsteknologi. 

Oljeindustrien og andre er på jakt etter ingeniører 

som kan konstruksjonsteknikk. 

Bruk av nye materialer sammen med velkjente 

materialer i spennende konstruksjoner vil kreve 

ingeniører med gode kunnskaper i dimensjonering. 

Kommuner, stat og det private næringsliv har 

økende behov for miljø- og samferdselsplanleggere. 

Samfunnet står framfor store oppgaver i å 

ta vare på eksisterende bygningsmasse. Innenfor 

områder som miljø, samferdsel og rehabilitering 

er aktiviteten stor og stigende. 

Høgskolen i Østfold, med et av landets få godkjente 

prøvelaboratorier for betong og byggprogrammet, 

tilbyr studieretningen allmenn bygg. 

Bachelor i ingeniørfag – elektro 








Elektro er en samlebetegnelse på flere beslektede 

fagområder. Som bachelor i ingeniørfag innen et av 

disse fagområdene vil du eksempelvis arbeide med 

elektronikk, telekommunikasjon, automatisering 

eller elkraftteknikk. Fagområdene har det til felles 

at de er en del av en teknologisk utvikling som har 

påvirket moderne menneskers liv mer enn noen 

hadde kunnet tenke seg. Ingen bedrift, hjem eller 

institusjon kan i dag klare seg uten elektrisitet, datastyring 

eller moderne IKT. Arbeidsoppgavene som 

bachelor i ingeniørfag vil kunne variere fra utvikling 

av tekniske produkter og drift av tekniske systemer 

til salg, markedsføring og ledelsesoppgaver. 

Ved elektrostudiet lærer du: 

• Hvordan elektrisk og elektronisk utstyr virker og 

konstrueres. 


• Hvordan datamaskiner og mikroprosessorer 

konstrueres og programmeres. 

• Hvordan lyd, bilder og video kan omdannes til 

digitale signaler som kan transporteres og 

behandles i moderne datanett som Internett. 

• Hvordan datanett er bygd opp og virker. 

• Hvordan industriprosesser og teknisk utstyr kan 

styres automatisk. 

• Hvordan fornybare energikilder kan utnyttes og 

energien fordeles. 

Studiet innbefatter utstrakt laboratorievirksomhet 

med mange større og mindre prosjektoppgaver. 

Bruk av datamaskin med programvare for konstruksjons-og 

simuleringsoppgaver står sentralt. 

Du vil derfor finne våre laboratorier åpne og 

tilgjengelige etter arbeidstid – til studieformål 

og/eller til din egen hobbyvirksomhet. 

15


Fagområdene har mange ting felles, som kunnskap 

om elektriske fenomener som felter, strøm og spenning, 

men det er også mange ting som skiller dem. 

Derfor finnes det flere retninger man kan studere. 

Ved Høgskolen i Østfold tilbys disse retningene: 

• Elektronikk med spesialisering innen elektronikk, 

styringer og telekommunikasjon. Her vil du 

blant annet lære mer om elektronisk kretskonstruksjon, 

mikroprosessorer, analoge og digitale 

signaler, internetteknologi, mobiltelefoner og 

satellitter. 

• Elkraftteknikk tilbyr spesialisering innenfor og 

drift av kraftsystemer, industrielle styringer og 

prosjektering av elektriske bygningsinstallasjoner. 

Her vil du også lære mer om høyspenningsteknikk, 

elektriske maskiner og utnyttelse 

av alternative og fornybare energiformer. 

Bachelor i ingeniørfag – kjemi 

16 








Vårt kjemistudium gir deg muligheten til å være 

med på å analysere, utvikle og produsere produkter, 

for eksempel innen bioteknologi, materialdesign, 

medisin og prosessteknologi. Studiet er 

næringslivsrettet, og foregår delvis ute i bedrifter. 

Det blir også lagt inn muligheter for utenlandsopphold 

på slutten av studiet. 

Kjemiingeniøren er viktig i en tid der det trengs 

høy kompetanse for å utvikle ny produkt- og prosessteknologi, 

og for å redusere belastningen på 

miljøet. Undervisningen er lagt opp med et aktivt 

læringsmiljø og bruk av moderne laboratorietekno- 

logi og IKT. Studiet legger vekt på integrering med 

næringslivet, og en stor del av studiet foregår ute i 

bedrifter, både offentlige og private. Vi har samarbeidsavtaler 

med bedrifter som dekker ulike felt 

innen kjemi. Samarbeidsavtalene innebærer også 

mulighet for sommerjobb for studenter som 

ønsker dette. 

I første semester er studentene ute i bedrifter med 

brede kjemifaglige miljøer. I andre semester får de 

en fadderbedrift ut fra egne interessefelt. Videre i 

studiet er den enkelte studenten knyttet til sin 

samarbeidsbedrift. I prosjekter her vil studenten 

bruke fagstoffet fra undervisningen og studier i 

bedriften. Prosjektene øker i omfang og vanskelighetsgrad 

etter hvert, og ender opp med hovedprosjekt 

i siste semester i vedkommende bedrift eller 

utenlands i samarbeidsbedrift eller samarbeidshøgskole/-universitet. 

I tredje studieår velger studentene spesialiseringsfag. 

Det er her lagt vekt på personlig påvirkning av 

studieprofil. Studentene har valgmuligheter i 

fagporteføljen ved kjemiseksjonen eller andre seksjoner 

ved avdelingen. Studietilbudet er fleksibelt. 

Fremtidige tilbud vil inkludere fjernundervisning, 

nettbasert undervisning, selvstudier og bruk av 

forelesere fra industrien.

Bachelor i ingeniørfag 

– industriell design 








Ingeniørutdanning i Industriell Design er et 3-årig 

tilbud som bare tilbys av HiØ. Studiet gir en selvstendig 

profesjonsutdanning for ingeniører som vil 

kombinere humanistiske, estetiske og teknologiske 

ferdigheter i arbeidet med å skape funksjonelle 

industriprodukter med appell til brukerne. Studiet 

gir både kunnskap om materialer, dimensjonering 

og produksjon, og ferdigheter innen estetiske fag, 

ergonomi, miljø og økonomi. Det legges særlig vekt 

på: 

• å utvikle kreativitet og skaperkraft, forståelsen 

for estetikk, evnen til kommunikasjon, samarbeid 

og innovasjon, samt å ta sosialt og etisk 

ansvar 

• å gi innsikt og ferdigheter i profesjonelle 

arbeidsmetoder innen utvikling og design av 

nye produkter 

• å utvikle forståelse for de økonomiske, 

økologiske og samfunnsmessige sider ved 

anvendelsen av teknologi 

• å gi en innføring i de grunnleggende matematiske 

og naturvitenskapelige fag for all 

ingeniørvirksomhet. 

En stor del av studiet er viet humanistiske og este- 


tiske fag, behandlet innen en teknologisk ramme. 

Studiet omfatter de grunnleggende ingeniørfag 

som kreves for graden Bachelor i ingeniørfag og er 

godkjent som tilstrekkelig opptakskompetanse til 

fjerde studieår i mastergradsutdanningen ved 

NTNU’s Institutt for Produktdesign. 

Undervisningen forskyves gradvis gjennom de tre 

studieårene fra bruk av tradisjonelle forelesninger 

til problemorientert undervisning. Dette oppnås 

dels ved at felles grunnlags- og samfunnsemner 

sammen med øvrige ingeniørstudenter er plassert 

i første og andre studieår, dels ved at program- og 

studieretningsemnene veksler mellom teori og 

praksis, og dels ved bruk av tverrfaglige prosjekter 

som involverer flere disipliner. Det er et mål for 

studiet at studentene tilbringer minst 50 % av sin 

arbeidstid i verksteder og laboratorier (inklusive 

datalaboratoriet) med selvstendig arbeid enkeltvis 

eller i grupper. 

Studentene skal gjennomføre tre større prosjekter 

av tverrfaglig art i tillegg til hovedprosjektet i 

sjette semester. Prosjektene utføres i stor grad i 

samarbeid med eksterne oppdragsgivere. 

Bachelor i ingeniørfag 

– teknologiledelse og produksjon 

(Nytt, revidert maskinrelatert studium) 








Industrien er i stor omstilling for omlegging til mer 

effektiv produksjon og drift og for å utvikle og forbedre 

sine produkter. Dette har høgskolen tatt kon- 

17


sekvensen av og justert maskiningeniørstudiet i 

tråd med «den nye industriens behov» (de bedriftene 

som skal stå for framtidens verdiskaping). 

Ingeniører med maskinrelatert bakgrunn er ofte 

karakterisert som industriens «alt-mulig-menn» og 

arbeider på et meget bredt område innen de fleste 

virksomhetsområder i små og store bedrifter. De 

konstruerer produktene, utvikler produksjonsprosessene, 

lager og vedlikeholder produksjonsutstyret, 

leder produksjonen og selger produktene. 

Utvikling av ny teknologi gir både utfordringer og 

muligheter for dagens ingeniører, og de har 

18 

dermed en ny og viktig rolle i framtidens industri. 

Produkter og produksjonsutstyr har stadig kortere 

levetid, og bedriftene møter skarpere konkurranse 

på markedene. Bedriftene må bli mer effektive i 

arbeidet med å skape nye produkter. Ny teknologi 

og nye metoder må tas i bruk for å kunne følge 

med. Dette medfører et økt behov for nyutdannete 

og nyskapende ingeniører hva gjelder produkter og 

produksjonsprosesser. 

Vårt nye studium, Teknologiledelse og produksjon, 

gir deg en grunnleggende maskinteknisk utdanning 

med fordypning i teknologiledelse og produksjonsteknikk. 

Du får en solid kompetanse innen 

organisering, styring og ledelse av tverrfaglig utviklingsarbeid 

fra idestadiet til produktlansering, og 

lærer også å lede og drive en virksomhet. Studiet 

vektlegger kvalitetsledelse og samvirkningen 

mellom marked, mennesker, produkter og prosesser. 

Studiet gir også grundig opplæring i bruk av 

datamaskiner til konstruksjon, styrkeberegning, 

visualisering og animasjon. 

Høgskolen samarbeider nært med lokal industri 

om studentprosjekter under utdanningen. Utplassering 

i bedrifter og næringslivssamarbeid gjør deg 

kjent med hvordan det er å arbeide som ingeniør – 

under utdanningen. Studentene kan også ta 

hovedprosjektoppgaver ved samarbeidende studiesteder 

eller bedrifter i utlandet (Skandinavia, Tyskland, 

England, og USA). 

Studiet gir grunnlag for videre studier ved NTNU 

innen fagområdene: 

• Industriell økonomi og teknologiledelse 

• Entreprenørskap 

• Produksjon og produktutvikling. 

Bachelor i teknologisk innovasjon 

og entreprenørskap 




realkompetanse. 


Høgskolen i Østfold er alene i Norge om dette 

studietilbudet. 

Studiet henvender seg til personer med en kombinert 

interesse for teknologi, økonomi og nyskapning. 

Spesielt er studiet rettet mot personer som 

vil starte egen virksomhet eller arbeide med utvikling 

av nye produkter. Studiet er også velegnet for

de som satser på en lederjobb i små og mellomstore 

bedrifter, eller som generelt vil ha en bredere 

plattform for fremtidig arbeid enn den de mer 

spesialiserte studiene innen teknologi eller økonomi 

gir. 

Målet for studiet er å utdanne kandidater som kan 

møte næringslivets behov for personer med omstillingsevne, 

utviklingsevne og evne til å finne innovative 

løsninger. Kandidatene skal kjennetegnes 

ved pågangsmot, kreativitet og gründermentalitet. 

De skal ha sin faglige basis tuftet på teknologi, 

økonomi og entreprenørskap og forstå betydningen 

av bærekraftig utvikling. Den teknologiske kom- 

petansen baseres på fagområdet mekatronikk, en 

kombinasjon av elektronikk og maskin rettet mot 

datastyring og utvikling. Den økonomisk-administrative 

kompetanse baseres på behovet ved oppstart 

av nye bedrifter. 

Studiet har tre hovedkomponenter: 

• en bred innføring (60 studiepoeng) i grunnleggende 

realfagsemner og datateknikk, 

• spesielt utvalgte samfunnsvitenskaplige emner 

(65 studiepoeng) med vekt på entreprenørskap, 

kommunikasjon, bedriftsutvikling, organisasjon 

og ledelse, prosjektøkonomi, finansiering, produktdesign 

og markedsføring, samt en god inn- 


føring (45 studiepoeng) i elektroteknikk, 

styringsteknikk, mikroprosessorer, materialteknikk 

og konstruksjon. 

Studentene skal gjennomføre fire større prosjekter 

i løpet av studiet: 

• Kommunikasjon 

• Studentbedrift 

• Produktutvikling 

• Hovedprosjekt i tredje studieår (10 studiepoeng) 

Studentene gis mulighet til å knytte alle disse prosjektene 

opp til en bestemt bedrift. I disse prosjektene 

skal studentene ha en mentor fra næringslivet. 

19

DATAUTDANNING 

20

Datautdanning 

Bachelor i ingeniørfag – Data 


Studiested: Halden. 






Dataingeniørstudiet er et profesjonsstudium med 

teknologisk profil. Du vil lære om hvordan informasjonsteknologi 

kan benyttes for å lage smarte løsninger 

i et moderne samfunn. Datateknologi anvendes 

innenfor stadig nye områder; tenk bare på 

alle de nye digitale produktene vi omgir oss med, 

og hvordan helsevesenet, næringslivet og landbruket 

har behov for effektive og brukervennlige ITløsninger. 

I dataingeniørstudiet vil du ha mange fag som 

gir deg en solid IT-kompetanse, men studiet inneholder 

også realfag og samfunnsfag som er nyttige 

når du skal gjennomføre tverrfaglige prosjekter. 

Studiet krever spesiell studiekompetanse (3MX og 

2FY), men vi har gode tilpasningsordninger for dem 

med generell studiekompetanse, VK1 yrkesfaglig 

utdanning eller grunnskole og fem år relevant yrkespraksis, 

se side 13 om forkurs og TRESS-ordningen. 

DATAUTDANNING 

Innhold. I første og andre studieår vil du lære om 

sentrale datafag som programmering, datateknikk, 

databaser, datanett og operativsystemer. Det inngår 

også noen realfag og samfunnsfag som er 

viktige for en dataingeniør. Kunnskap om ledelse, 

økonomi og prosjektarbeid er godt å ha i din framtidige 

jobb. 

I tredje studieår fokuseres det på anvendelse og 

utvikling av intelligente systemer og bruk av IT i 

industri. Her lager du programmer som håndterer 

både tekniske og administrative systemer i en 

bedrift. Du vil også utvikle intelligente programmer 

som kan styre roboter i vårt nye robotlaboratorium 

eller som gjør smarte søk på internett. 

I de fleste fag og ikke minst i det avsluttende 

hovedprosjektet vil du jobbe med praktiske problemstillinger 

som er hentet fra industri, næringsliv 

og offentlig forvaltning. 

I dataingeniørstudiet har vi tett oppfølging og 

nært samarbeid mellom student og faglærer. Prosjekter 

og praktisk arbeid på «datalabben» benyttes 

i de fleste fag. 

Yrker og videreutdanning. Det er behov for personer 

som har gode kunnskaper om IT og industrielle 

anvendelser. Dataingeniørutdanningen gir deg en 

solid IT-kompetanse som kan anvendes til å løse 

oppgaver innen mange fagområder. Eksempler på 

oppgaver du kan jobbe med er: 

• programvare- og systemutvikling 

• datateknologi i produkter 

• integrering av tekniske og administrative 

IT-systemer 

• intelligente programmer/systemer 

• drifting av datasystemer 

21

DATAUTDANNING 

• IT-konsulenttjenester 

• prosjektledelse 

• service, salg og undervisning 

Ønsker du å studere videre, kan du velge mellom 

mange universiteter og tekniske høgskoler i inn- og 

utland. Høgskolen har avtaler med flere utenlandske 

universiteter. 

Avdelingen har også et masterstudium som du er 

kvalifisert til å søke på, se side 24. 

Vi har også avtale med NTNU der du kan du bli 

master i teknologi etter to år i Trondheim. 

Bachelor i digital medieproduksjon 

22 


Studiested: Halden og Fredrikstad. 

Opptakskrav: Generell studiekompetanse/realkompetanse. 


Bachelorstudiet i Digital medieproduksjon 

omfatter digital design, konstruksjon, produksjon, 

presentasjon og fremføring av kunnskapsinnhold 

for læring, undervisning og underholdning, i et 

vidt spekter av medier. Det betyr at man må lære 

seg både teknologien som benyttes og metoder og 

teknikker for å presentere innholdet på en effektiv 

måte. Eksempler på digitale medier i denne 

sammenhengen kan være internett, digital TV og 

radio, DVD og mobiltelefoner. 

Innhold: Det er viktig at en fagperson innen digital 

medieproduksjon har dyptgående innsikt i selve 

teknologien. Studiet inneholder derfor flere «rene» 

tekniske emner, hvorav noen er hentet fra informatikkstudiet 

ved avdelingen. I tillegg tilbys emner 

som fokuserer spesielt på design, medieproduksjon, 

prosjektarbeid, dramaturgi m.m, både internt 

ved HiØ og hos samarbeidspartnere. 

NYTT 

STUDIUM 

Yrker og videreutdanning: Studiet skal utdanne 

fagfolk innen design, planlegging, og produksjon 

av systemer for informasjonsformidling i kryssmediale 

digitale omgivelser – for eksempel: 

• Designere av digitale formidlingsomgivelser 

• Digitale formgivere 

• Informasjonsarkitekter 

• Kryssmediaprodusenter 

Med noe arbeidserfaring i bransjen etter endt utdanning, 

skal studentene kunne gå inn i roller som 

prosjektledere, produksjonsledere, multiadministratorer 

eller foretaksledere innen bl.a. TV, mediahus, 

web/IT, dokumentar- og læringsproduksjon. 

Bachelor i informasjonssystemer 

og IT-ledelse 






Innhold. Høsten 2004 startet vi opp ett nytt og 

spennende studium innen Informasjonssystemer 

og IT-ledelse. Studiet tar for seg informasjons- og 

kommunikasjonsteknologi (IKT) i forhold til individer, 

grupper, organisasjoner og samfunn. Med en

achelor i informasjonssystemer og IT-ledelse skal 

du ha gode kunnskaper og ferdigheter innen utvikling 

og evaluering av nye informasjonssystemer. 

Du skal kunne gi opplæring og brukerstøtte, vedlikeholde 

eksisterende systemer, samt planlegging 

og oppfølging av hvordan en virksomhet best kan 

utnytte IKT. 

Studiet fokuserer på forholdet mellom teknologien 

og menneskene som skaper og benytter seg av 

kunnskapen og informasjonen. Studiet inneholder 

derfor «rene» IT-fag og også fag med IT-ledelse. I 

flere av emnene vil du oppdage at kommunikasjon 

er en viktig del av studiet. Det vil bli gitt et eget 

tilbud i forretningskommunikasjon på engelsk for å 

være godt rustet til å arbeide med en teknologi 

som er utpreget i internasjonal karakter. Andre emner 

som er sentrale i studiet, er organisasjonsteori, 

markedsføring og foretaksstrategi. Undervisningsformen 

vil være preget av prosjektarbeid og 

prosjektstyring, og studiet avsluttes med et hovedprosjekt 

som gjerne kan foregå ute på en lokal 

bedrift eller annen ekstern offentlig eller privat 

virksomhet i regionen. 

Yrker og videreutdanning. Med en bachelor i informasjonssystemer 

og IT-ledelse er du kvalifisert 

til å jobbe med bl.a. utvikling og drift i IT-avde- 

DATAUTDANNING 

lingene i privat og offentlig virksomhet. Du skal 

også kunne planlegge, delta og drive prosesser 

som involverer innføring eller endring av IT-systemer 

i virksomheter. Det er også mulighet for å gå 

videre på master studier i datafag/informasjonsvitenskap. 

Bachelor i informatikk 




realkompetanse. I tillegg er det spesielt 

opptakskrav: matematikk 2MX/2MY/3MZ. 


Innhold. Dette studiet forsøker å følge fagets raske 

utvikling samtidig som det tar vare på en del av de 

«tradisjonelle» sidene ved datafag som programmering, 

databaser og datanettverk. Hovedfokuset 

er lagt på fag innen programmering samtidig som 

det støttes opp med fag som matematikk, datakommunikasjon, 

operativsystemer og samfunnsinformatikk 

for å øke forståelsen for hele omgivelsene 

som systemene skal brukes i. Moderne 

bruk av web omhandles også i emner som programmering 

for web og webdesign. 

Hvert studieår inneholder ett valgfag som kan velges 

fra en liste med interessante fag. Denne listen 

kan variere fra år til år, men ser for tiden slik ut: 

• Datasikkerhet 

• Datanett 

• .NET 

• Grafisk databehandling 

• Maskin- og nettverksdrift 

• Teknisk webdesign 

• Innføring i Linux 

Siste semesteret i studiet avsluttes med et 20 studiepoengs 

prosjektarbeid hvor man skal bruke alle 

23

DATAUTDANNING 

kunnskaper og ferdigheter man har lært i studiet. 

Dette prosjektet kan gjerne være utført i 

samarbeid med en bedrift eller en annen 

oppdragsgiver. 

Det tredje året i bachelorstudiet. 

Vi har to typer bachelorgrader i 

vårt studium. Den første varianten 

bygges opp av de to 

årene med IT-studier og 

deretter ett år med et 

studium i et annet fagområde. 

Dette gir en 

faglig bredde på linje 

med den tidligere 

cand.mag graden. Den 

andre varianten er å ta 

en fordypningsbachelor 

gjennom det tredje 

påbyggingsåret i informatikk. 

Dette året inneholder 

mer avanserte 

informatikkemner og en 

prosjektoppgave. 

Yrker og videreutdanning. 

Det er mange muligheter etter 

endt utdanning. Du kan gå rett ut 

i arbeidslivet eller søke opptak ved 

universitet eller teknisk høgskole i 

inn- og utland. Studiene er internasjonalt 

orientert, og høgskolen har avtaler om samarbeid 

med flere utenlandske universiteter. Høgskolens 

informatikkstudier har et godt renommé i 

næringslivet. 

Som kandidat fra HiØ vil du kunne velge mellom 

mange spennende jobber. Våre kandidater arbeider 

for eksempel som programmerere, IT-konsulenter, 

driftsansvarlige, designere og innen 

kundeservice og salg. Uteksaminerte kandidater 

er i dag ansatt i de fleste større IT-bedrifter i 

24 

Norge. Flere har også startet egen virksomhet. 

Antall bedrifter med kandidater fra HiØ viser 

styrken av den næringsrettete undervisning som 

gis ved avdelingen. 

Masterstudium i informatikk 



Opptakskrav: Bachelor i informatikk, 

dataingeniør eller breddebachelor 

med minst 2 år IT. 

Søknadsskjema: Lokalt 

opptak. 

Innhold. Mastergradsstudiet 

ble startet 

høsten 2002 og bygde 

videre på vårt hovedfagstilbud. 

Studiet 

består av 90 studiepoeng 

teoripensum 

og en mastergradsoppgave 

på 30 studiepoeng. 

Teoripensumet 

inneholder en felles del 

på 60 studiepoeng det 

første året. Det andre 

året er det en studieretningsspesifikk 

del på 15 

studiepoeng og 15 studiepoeng 

spesialpensum som er 

knyttet direkte til mastergradsoppgaven 

på 30 studiepoeng. 

Med overgangen til master utvidet vi også 

til fire studieretninger: 

• Intelligente systemer 

• Miljøinformatikk 

• Sikkerhet i programmerbare systemer 

• Design av digitale omgivelser 

Studiet bygger på avdelingens bachelorstudium, 

og opptakskravet er en bredde-, eller fordypningsbachelorgrad 

i informatikk, dataingeniør eller 

tilsvarende utdanning.

Årsstudium i informatikk 




realkompetanse. I tillegg er det spesielt 

opptakskrav: matematikk 2MX/2MY/3MZ. 


Studiet er et ettårig tilbud som egner seg som et 

tilleggsår til en annen utdanning, for eksempel 

som en del av en lærer-, språk- eller økonomiutdanning. 

Innhold. Det ettårige studiet inneholder emner i 

programmering, webdesign, databaser og 2 valgfag. 

I tillegg skal det inneholde emnet samfunnsinformatikk 

som er viktig for å kunne se fagets 

påvirkning og relevans for samfunnet rundt oss. 

Valgfagene er de samme som for bachelorstudiet, 

med unntak av grafisk databehandling som krever 

en del mer programmeringserfaring. 

DATAUTDANNING 

Yrker og videreutdanning. Det ettårige studiet tas 

ofte som del av en lengre utdanning, og kan inngå 

i en bachelorgrad. Studiet er også aktuelt for deg 

som har arbeidserfaring, men mangler datakunnskaper. 

Studiet kan benyttes som etterutdanning 

eller som starten på et lengre IT-studium. 

25

HELSE- OG SOSIALFAGUTDANNING 

26 

Studenter på helse- og sosialfag veiledes her av høgskolelektor og lege Øystein Ringstad.

Helse- og sosialfagutdanning 

Bachelor i bioingeniørfag 


Studiested: Fredrikstad. I siste del av studiet: 

Fredrikstad eller Tønsberg. 


realkompetanse og i tillegg matematikk 

2MX/2MY/3MZ og enten fysikk 2FY eller 

kjemi 2KJ eller biologi 2BI. 

Søknadskjema: Samordna opptak. 

Innhold. Studiet består av tre hovedemner: 

• Naturvitenskapelige emner, som omfatter realfaglige 

og humanbiologiske emner 

• Medisinske laboratorieemner, som omfatter 

laboratoriemedisin, medisinsk laboratorieteknologi, 

kvalitetsutvikling og internkontroll 

• Samfunnsvitenskapelige og humanistiske 

emner, som omfatter kommunikasjon, etikk og 

vitenskapelige arbeidsmåter 

Arbeids- og undervisningsformene varierer med 

tema og tidspunkt i studiet. Det legges økende vekt 

på studentaktive og problembaserte læringsformer 

som integrerer teori og praksis. Laboratoriearbeid er 

sentralt i hele studiet. Praksisstudier foregår både i 

høgskolens laboratorier og i medisinske laboratorier. 

Halvparten av studentene avslutter studiet ved 

Sykehuset i Vestfold, Tønsberg, den andre halvparten 

ved høgskolen i Fredrikstad med tilknytning 

til Sykehuset Østfold. Prosjektarbeid i siste studieår 

har ofte en ekstern oppdragsgiver. 

Bioingeniørutdanningen har et spennende samarbeidet 

med lærerutdanningen og årsstudium i 

idrett, i idrettsmedisinsk testlaboratorium (IMTL) 

som ligger i Fredrikstad. IMTL benyttes i deler av 

undervisningen og til prosjektoppgaver. 

Yrker og videreutdanning. Som bioingeniør har du 

mange ulike jobbmuligheter. Behovet for bioingeniører 

er stort, og arbeidsområdene utvikles og 

endres i takt med samfunnsmessig og vitenskapelig 

utvikling. Arbeidet spenner fra å være sterkt 

håndverkspreget til bruk av avansert teknologisk 

analyseutstyr. 

Bioingeniører er nøkkelpersonell i medisinske 

laboratorier. Arbeidet kan omfatte både å påvise 

og måle mengde av komponenter i kroppsvæsker, 

telle blodceller, påvise og identifisere bakterier, 

sopp, parasitter og virus, fremstille vevs- og cellepreparater 

for mikroskopisk vurdering, ta blodprøver 

og fremstille blodprodukter. Bioingeniørenes 

analysearbeid frembringer resultater som 

er viktige for å stille pasienters diagnose, følge 

forløp av sykdom, kontrollere effekt av behandling 

og gi informasjon som ledd i forebyggende 

helsearbeid. 


Bioingeniører har også en rekke arbeidsmuligheter 

innen laboratorier tilknyttet veterinærmedisin, 

næringsmiddelkontroll, forskningslaboratorier og 

industri som produktspesialister for medisinsk-teknisk 

utstyr, reagenser og farmasøytiske produkter. 

Bachelor i bioingeniørfag gir mulighet for videreutdanning 

og masterstudier innenfor ulike fagområder 

ved forskjellige universiteter og høgskoler. 

Ved Høgskolen i Østfold tilbys videreutdanningen 

Kvalitetsarbeid i laboratorier. 

Ny studiemodell er under utarbeidelse og kan 

medføre forandringer. 

Bachelor i barnevern 


Studiested: Fredrikstad. 




Innhold: Barnevernspedagoger utdannes primært 

for å sikre og forbedre levekårene for vanskeligstilte 

barn og unge. Oppgavene omfatter forebyggende 

og direkte klientrettet arbeid, samt saksbehandling 

og oppfølging av saker innen den 

kommunale barnevernstjenesten. Det sentrale i 

barnevernspedagogutdanningen er oppdragelse og 

læring. Barnevernspedagogens arbeid dreier seg 

om å tilrettelegge for optimale oppvekstvilkår 

gjennom omsorg, oppdragelse og behandling i 

spesielle sammenhenger. 

Barnevernspedagogutdanningen består av fem 

hovedemner: 

27


• Sosialpedagogisk arbeid med barn og unge 

• Pedagogiske emner 

• Psykologiske og helsefaglige emner 

• Juridiske emner 

• Samfunnsvitenskapelige emner 

Utdanningen har flere perioder med praksisstudier, 

fordelt på tre studieår. Barnevernspedagogutdanningen 

har lagt problembaserte læringsmodeller 

(PBL) til grunn for så vel studiemodellen, som for 

undervisningsog arbeidsformene. Undervisningsmetodene 

veksler mellom forelesninger, arbeid i 

seminargrupper, arbeid i basisgrupper og individuell 

ferdighetstrening i de praktiske studiene. Det 

blir gjennom studiet lagt vekt på å stimulere studentenes 

egenaktivitet og å utvikle studentenes 

verdinormer, holdninger, evne til innlevelse og evne 

til samspill. 

Yrker og videreutdanning. Barnevernspedagoger 

28 

arbeider med barn og unge innen kommunalt og 

statlig barnevern, i barne- og ungdomspsykiatrien, 

i barnehager og skoler, i utekontakten, rusomsorgen 

og voksenpsykiatrien. 

Det finnes flere tverrfaglige videreutdanninger 

for barnevernspedagoger ved Høgskolen i Østfold 

og andre læresteder. 

Bachelor i sosialt arbeid 






Innhold. Sosionomer arbeider med mennesker 

som trenger hjelp og støtte i en vanskelig livs- 

situasjon. Utdanningen skal gi grunnlag for å 

forebygge og løse sosiale problemer for familier 

og enkeltpersoner. Sosionomer gir råd og veiledning 

og formidler hjelpetiltak som økonomisk 

bistand eller annen hjelp, avhengig av de aktuelle 

problemene en står overfor. For sosionomer er det 

viktig å sette seg inn i situasjonen til den som 

søker bistand, for å komme fram til hvordan vedkommende 

kan bli i stand til å hjelpe seg selv. 

Hjelp til selvhjelp er målet. 

Sosionomutdanningen består av fem hovedemner: 

• Grunnelementer i sosialt arbeid 

• Arbeidsmåter i sosialt arbeid 

• Samfunsfaglige emner 

• Psykologiske emner 

• Juridiske emner 

Utdanningen har flere perioder med praksis: 

Sosionomutdanningen har lagt problembaserte 

læringsmodeller (PBL) til grunn for så vel studiemodellen, 

som for de pedagogiske undervisningsog 

arbeidsformene. Undervisningsmetodene veksler 

mellom forelesninger, arbeid i seminargrupper, 

arbeid i basisgrupper og individuell veiledning ved 

praktiske studier. Det vil gjennom studiet bli lagt 

vekt på stimuler studentenes egenaktivitet og å 

utvikle studentenes verdinormer, holdninger, evne 

til innlevelse og samspill. 

Yrker og videreutdanning. Sosionomer arbeider 

inne flere felt. Mange sosionomer arbeider innen 

sosial- og barnevernstjenesten. Noen arbeider i 

helseinstitusjoner, i trygdeetaten, rusomsorgen og 

kriminalomsorgen. Andre arbeider innen skoleverket. 

Det finnes flere tverrfaglige videreutdanninger for 

sosionomer ved Høgskolen i Østfold og andre læresteder.

Bachelor i sykepleie 






Innhold. Sykepleierne skal ivareta sykepleietjenesten 

i samfunnets totale helse- og sosialvesen. 

Nyutdannede sykepleiere skal kunne møte 

kommunehelsetjenestens krav om mangfoldighet 

og spesialisthelsetjenestens krav til spesialisering. 

Målet er å fremme, bedre eller gjenopprette helse, 

lindre lidelse og/eller bidra til en verdig død. 

Omsorg for andre er det sentrale i sykepleien. Sykepleieutøvelse 

læres gjennom en kombinasjon av 

praktiske og teoretiske studier. Praktiske studier og 

teoretisk undervisning utgjør henholdsvis 90 studiepoeng 

hver. Teorien underbygger og skaper bedre 

forståelse for praksis. Praksis knyttes nært sammen 

med teoretiske vurderinger. 

Utdanningen består av 4 sentrale hovedemner: 

• Sykepleiens faglige og vitenskapelige grunnlag 

• Sykepleiefaget og yrkesgrunnlaget 

• Medisinske og naturvitenskapelige emner 

• Samfunnsvitenskapelige emner 

Læring er en individuell prosess som forutsetter 

egenaktivitet, der studenten arbeider aktivt med 

ulike typer lærestoff. Sykepleierutdanningen har 

lagt problembaserte læringsmodeller (PBL) til 

grunn for de pedagogiske undervisningsog 

arbeidsformene. Studiet er organisert i blokker. 

Hver blokk har et hovedtema. Undervisningsmetodene 

veksler mellom forelesninger, arbeid i seminargrupper 

og basisgrupper, refleksjon i små grupper, 

og en til en veiledning ved ferdighetstrening 

og i praksisstudiene. Praksis vil foregå i kommunehelsetjenesten 

og i spesialisthelsetjenesten over 

hele Østfold fylke. 

Yrker og videreutdanning. Som sykepleier får du et 

yrke som det er stort behov for. Yrket er utfordrende 

og i stadig endring i takt med samfunnets 

behov for sykepleie. Sykepleie er et 

internasjonalt yrke. Du kan arbeide i ulike 

deler av verden for internasjonale hjelpeorganisasjoner, 

på cruiseskip, på oljeplattformer 

m.m. Som sykepleier kan du 

videreutdanne deg til blant annet: jordmor, 

helsesøster, anestesi-, intensivog 

operasjonssykepleier, psykiatrisk sykepleier 

eller spesialsykepleier innen eldreomsorg 

eller kreftsykepleie. Du kan også 

ta en mastergrad eller doktorgrad ved 

videre studier på enkelte høgskoler/universitetet. 

Bachelor i vernepleie 

3 år heltid eller 4 år deltid/180 studiepoeng. 





Innhold. Vernepleiere er utdannet for å gi tjenester 

til personer med ulike funksjonsvansker. Vernepleiere 

må kunne utføre en del av de praktiske oppgavene 

brukerne ikke mestrer. Samtidig er det et 

mål å øke eller holde vedlike brukerens mestringsnivå 

gjennom ulike former for veiledning og trening. 

Vernepleiere må kunne veksle mellom å gi 

pleie, hjelp, omsorg og legge til rette for trivsel på 

den ene siden og for opplæring og trening på den 

andre. Med bakgrunn i sine kunnskaper i fagområdet 

miljøarbeid skal vernepleiere kunne bidra til 

økt selvstendighet og livskvalitet. 

Vernepleiefaglig arbeid læres gjennom en kombinasjon 

av praktiske og teoretiske studier. I studiet 

er 120 studiepoeng knyttet til teoretisk undervis- 


ning og 48 studiepoeng til praksisstudier, og 

12 studiepoeng til ferdighetstrening. 

Vernepleierutdanningen består av fire hovedemner: 

• Miljøarbeid og habiliterings- og rehabiliteringsarbeid 

• Helsefaglige emner 

• Psykologiske og pedagogiske emner 

• Samfunnsvitenskapelige og juridiske emner 

Utdanningen har fire perioder med praksisstudier, 

fordelt på tre/fire studieår: 

Vernepleierutdanningen har lagt problembaserte 

læringsmodeller (PBL) til grunn for så vel studiemodellen, 

som for de pedagogiske undervisningsog 

arbeidsformene. Undervisningsmetodene veksler 

mellom forelesninger, arbeid i seminargrupper, 

arbeid i basisgrupper og individuell ferdighetstre- 

29


ning i de praktiske studiene. Det blir gjennom 

studiet lagt vekt på å stimulere studentenes 

egenaktivitet og å utvikle studentenes 

verdinormer, holdninger, evne til innlevelse 

og evne til samspill. 

Yrker og videreutdanning. Det er et 

stort behov for vernepleiere. Mange 

vernepleiere arbeider med mennesker 

med utviklingshemming. Vernepleiere 

arbeider også innenfor barne- og ungdomspsykiatrien, 

det oppsøkende ungdomsarbeidet, 

barnevernet, rusomsorgen, 

voksenpsykiatrien og eldreomsorgen. 

Det finnes flere tverrfaglige videreutdanninger 

for vernepleiere ved Høgskolen i Østfold og andre 

læresteder. 

Aldring og eldreomsorg 

30 

2 år deltid/60 studiepoeng. 


Opptakskrav: Se nedenfor. 

Søknadsskjema: Lokalt opptak. 

Studiet skal videreutvikle studentenes kunnskaper 

innen gerontologi og geriatri, der temaer som 

aldersforandringer, eldres levekår, livskvalitet og 

ulike former for funksjonssvikt blir sentrale. 

Studentene skal også kunne anvende sine kunnskaper 

i behandling, omsorg og veiledning av eldre 

og deres pårørende, i tillegg til iverksetting av 

rehabilitering. 

Følgende emner inngår i studiet: 

• Aldring og menneskers livsvilkår (12 studiepoeng) 

• Sykdom, funksjonssvikt og mestring i eldre år 

(18 studiepoeng) 

• Organisering og utøvelse av helse- og sosialtjenester 

til eldre mennesker (30 studiepoeng). 

Opptakskrav: 3-årig helse- eller sosialfaglig utdanning 

fra høgskole eller universitet og minst ett års 

relevant yrkespraksis etter fullført høyere utdanning. 

Det kan dispenseres for søkere med realkompetanse. 

Oppstart vårsemesteret 2006. 

Anestesi-, intensivog 

operasjonssykepleie 

72 uker/90 studiepoeng. 




Videreutdanningen er organisert som oppdragsundervisning, 

med Sykehuset Østfold HF som oppdragsgiver. 

Utdanningen består av teoretiske og 

kliniske studier og har som hovedmål å utdanne 

funksjonsdyktige spesialsykepleiere innen den 

valgte spesialitet. Det pedagogiske grunnsyn 

er bygget på problembasert læring (PBL) og 

tar utgangspunkt i faglige problemstillinger 

fra spesialsykepleierens hverdag. Studentene 

skal etter endt studium kunne 

ivareta akutt og/eller kritisk syke pasienter 

i en kompleks, uforutsigbar og raskt 

skiftende hverdag. Vektleggingen av 

funksjonsdyktighet innebærer at klinisk 

fordypning utgjør 60% av den samlede 

studietid. 

Følgende hovedemner inngår i studiet: 

• Spesialsykepleierens fundament 

• Medisinske og naturvitenskapelige emner 

• Spesialitetens kliniske praksis og yrkesutøvelse. 

Opptakskrav: Offentlig godkjenning som sykepleier 

og minst to års relevant yrkespraksis etter 

godkjenning. 

Oppstart av nytt kull etter avtale med Sykehuset 

Østfold HF. 

Barnevern 





Dette er et nytt studium. Studiets mål er at 

studentene skal ha ferdigheter i å kunne analysere, 

planlegge, gjennomføre, dokumentere og evaluere 

tiltak innen barnevernstjenesten. 

Følgende hovedemner inngår i studiet: 

• Lokalbaserte tiltak 

• Saksbehandling

Opptakskrav: Høgskoleutdanning i helse- og 

sosialfag eller annen relevant universitets- eller 

høgskoleutdanning av minimum to års varighet, 

samt minimum ett års relevant praksis fra fagfeltet. 

Andre med relevant bakgrunn kan tas opp 

etter vurdering av realkompetanse. 

Oppstart er planlagt til høsten 2005 – med forbehold 

om godkjenning. 

Dualproblematikk 

rusavhengighet/psykisk lidelse 

1 år deltid/30 studiepoeng 

Studiested: Fredrikstad 

Opptakskrav: se nedenfor 

Søknadsskjema: Lokalt opptak 

Hovedhensikten med studiet er å utdanne funksjonsdyktige 

helse- og sosialarbeidere som både 

har de nødvendige teoretiske kunnskaper og 

ferdigheter for å kunne intervenere overfor målgruppen. 

Følgende hovedtemaer inngår i studiet: 

• Grunnlagskunnskap 

• Intervensjonsstrategier 

• Organisering 

• Prosjektarbeid 

Opptakskrav: Høgskoleutdanning i helse- og 


høgskoleutdanning av minimum to års varighet. I 

tillegg kreves minimum ett års relevant praksis. 

Andre med relevant bakgrunn kan tas opp etter 

særskilt vurdering. 

Oppstart er planlagt til høsten 2005 – med forbehold 

om godkjenning. 

Helse- og sosialadministrasjon 





Studiets mål er at studentene skal ha ervervet seg 

innsikt i forhold til hensiktsmessige ledelsesprinsipper. 

Studiet fokuserer også på sammenhengen 

mellom etiske prinsipper, offentlige prioriteringer 

og ledelse i helse- og sosialsektoren. Studiet er 

godkjent som del av høgskolens masterstudium i 

organisasjon og ledelse. Sentrale temaer er: 

• Organisasjonsteori (9 studiepoeng) 

• Samarbeid og ledelse i profesjonelle organisasjoner 


• Brukerperspektiv på helse- og sosialsektoren 


• Rammer og prioriteringer i helse- og sosialsektoren 

(9 studiepoeng). 

Opptakskrav: Helse- og sosialfaglig grunnutdanning 

fra universitet eller høgskole og minimum tre 

års yrkeserfaring. Det kan også tas opp andre deltakere 

etter individuell vurdering. 

Oppstart høstsemesteret 2005 


Yrkesfaglig veiledning – trinn 2 





Videreutdanning i yrkesfaglig veiledning, trinn 2 er 

rettet mot en bredt sammensatt målgruppe som 

omfatter høgskoleutdannet personell innenfor 

helse- og sosialtjenesten, innenfor undervisning og 

innenfor annen kommunal og statlig virksomhet. 

Studiet bygger på Videreutdanning i praksisveiledning/yrkesfaglig 

veiledning, trinn 1 og alternerer 

med dette. Mens trinn 1 har fokus på individuell 

veiledning, er trinn 2 primært rettet mot gruppeveiledning 

og organisasjonsutvikling. Studiet har 

følgende hovedemner: 

• Veilednings- og selvutviklingskompetanse 

• Organisasjonsforståelse og samhandlingskompetanse 

Opptakskrav: 3-årig grunnutdanning fra høgskole 

eller universitet. Det kreves også minimum to års 

yrkespraksis etter avsluttet grunnutdanning, samt 

fullført videreutdanning på 30 studiepoeng i praksisveiledning, 

pedagogisk veiledning eller annen 

veilederutdanning. 


31


Psykisk helsearbeid 





Studiet kvalifiserer for forebyggende arbeid og 

for arbeid med mennesker som har psykiske 

problemer. Arbeidet vil kunne foregå innenfor den 

kommunale helse- og sosialtjenesten eller 

spesialisthelsetjenesten. 

I studiet er det lagt problembaserte læringsprinsipper 

(PBL) til grunn for så vel studiemodell 

som pedagogiske undervisningsog arbeidsformer. 

Følgende blokker inngår i studiet: 

• Innføring i ulike perspektiver på psykisk helsearbeid 

• Psykiske lidelser og tilnærmingsmodeller 

• Ulike behandlings- og omsorgsmodeller I 

– innføring 

• Praksis 

• Refleksjon over praksis 

• Samfunnsvitenskaplige perspektiver på psykisk 

helsearbeid 

• Ulike behandlings- og omsorgmodeller II 

– handlingskompetanse 

• Yrkesroller 

Opptakskrav: 3-årig helse- eller sosialfaglig utdanning 

fra høgskole eller universitet. Søkere med 

annen høyere utdanning eller realkompetanse kan 

tas opp etter særskilt vurdering. I tillegg kreves det 

minst ett års relevant yrkespraksis etter fullført 

grunnutdanning. 


32 

Rusproblematikk 

Del I: 1 år deltid/30 studiepoeng. 

Del II: 1 år deltid/30 studiepoeng. 




Studiet er organisert i to enheter, hver på 30 

studiepoeng, hvor den ene enheten bygger på den 

andre. Hver enhet går over ett år som deltidsstudium 

og avsluttes med eksamen. Studiet er rettet 

mot profesjoner som arbeider med rusrelaterte 

problemer i og utenfor institusjon og fokuserer på 

ulike forståelsesformer og behandlingsmodeller. 

Tanken er å fremme et helhetssyn som kan bidra til 

en samlende problemløsning og reflektert praksis. 

Følgende moduler på 15 studiepoeng inngår i studiet: 

• Del I – Grunnleggende ideologi og teori: 

- Modul 1: Psykologisk, somatisk og samfunnsmessig 

grunnlagsforståelse av rus- og 

avhengighetsspørsmål 

- Modul 2: Rusbrukens og rusmisbrukens 

omfang, utbredelse og mønster 

• Del II – Fordypning i teori og metode: 

- Modul 3: Fordypning i teori og metode innen 

ett av tre hovednivåer; primær-, sekundæreller 

tertiærforebyggende arbeid 

- Modul 4: Individuell praktisk og teoretisk fordypning 

med hospitering og prosjektoppgave 

Opptakskrav for Videreutdanning i rusproblematikk 

I: Søkere med 3-årig høgskole-/universitetsutdanning 

innen helse-/sosialfag eller pedagogikk 

prioriteres. Søkere med annen bakgrunn og generell 

studiekompetanse/realkompetanse kan vurderes 

ved opptak. 

For opptak til Videreutdanning i rusproblematikk II 

kreves bestått eksamen fra studiets del I. 

Oppstart vårsemesteret 2005 og 2006. 

Master of community care 




Mastergradsstudium i handlingsorientert, helsefremmende 

arbeid i lokalsamfunnet. 

Høgskolen i Østfold, Avd. for helse- og sosialfag, 

deltar i et samarbeidsprosjekt innen UNISKA 

(Universitetsalliansen i Indre Skandinavia). Som et 

resultat av samarbeidet, er det utviklet et mastergradsstudium 

som har et omfang på 120 studiepoeng 

og tilbys som deltidsstudium over fire år. 

Studiet er tverrprofesjonelt og flervitenskaplig og 

har som mål å gi studentene spesialkompetanse i 

helsefremmende og forebyggende arbeid, samt 

innen sosialt endringsarbeid i relasjon til utsatte 

grupper i lokalsamfunnet. Masterprogrammet 

utgjøres av 4 moduler: 

• Modul 1: Perspektiver og teorier i relasjon til helsefremmende 

og forebyggende arbeid og handlingsorientert 

utviklingsarbeid i lokalsamfunnet 

• Modul 2: Strategier og metoder relatert til 

ressursmobilisering og utviklingsarbeid i lokalsamfunnet 

• Modul 3: Vitenskapsteori, forskningsmetoder og 

forskningsplan 

• Modul 4: Masteravhandling 

Opptakskrav er 3-årig høgskole- eller universitetsutdanning 

innen relevant fagområde/realkompetanse. 

I tillegg kreves det at søker har minimum to 

års yrkeserfaring fra helse-/sosialarbeid/frivillig 

oranisasjonsarbeid. 

Oppstart av nytt kull er planlagt til høsten 2005.

Helserett og saksbehandling 





(betalingsstudium). 

Studiet er organisert som deltidsstudium over to 

semestre. Hovedhensikten med dette studiet er å gi 

studentene en grunnleggende innføring i helserett 

og en innføring i grunnprinsippene for saksbehandling 

i den kommunale helse- og sosialtjenesten. 

Sentrale temaer vil være: 

• Juridisk metode og grunnleggende begreper 

• Helsepersonellets plikter og ansvar 

• Pasientrettigheter 

• Forvaltningsrett 

• Organisering av tjenestene og beslutningsprosessene 

Opptakskrav er høgskoleutdanning i helse- og 


høgskoleutdanning av minimum to års varighet. 

Andre med relevant bakgrunn kan tas opp etter 

særskilt vurdering. I tillegg kreves minimum ett års 

relevant praksis. En mindre del av studieplassene 

kan også reserveres for tillitsvalgte og ansatte i 

pasientorganisasjoner. 

Oppstart vårsemesteret 2005 


Kvalitetsarbeid i laboratorier 

- metodevalidering, kvalitetssikring 

og kvalitetsutvikling 

1 semester deltid/15 studiepoeng. 




(betalingsstudium). 

Hovedformålet med studiet er at det skal bidra til 

økt forståelse for prinsippene og den praktiske 

gjennomføring av kvalitetsarbeid i laboratorier. 

Gjennom studiet skal deltakerne oppnå økt innsikt 

i kvalitetsarbeid og ferdigheter i å bruke kvalitetsverktøy 

i egen virksomhet. 

Sentrale temaer vil være: 

• Kvalitetsutvikling i laboratorier. Aktuelle 

standarder for laboratorievirksomhet 

• Validering og verifisering av analysemetoder 

• Kvalitetsovervåking: preanalytisk, analytisk og 

postanalytisk 

Opptakskrav er utdanning som bioingeniør eller 

annen relevant universitets- eller høgskoleutdanning 

av minimum to års varighet. I tillegg kreves 

minst ett års relevant yrkeserfaring innen laboratorievirksomhet 

og at søker har tilknytning til et 

arbeidsfelt som anses relevant for utdanningen 

og hvor praktiske erfaringer kan benyttes som 

utgangspunkt for prosjektoppgave. 

Oppstart vårsemesteret 2005. 

33

SCENEKUNSTUTDANNING 

Bachelor i scenekunst 

3 år/180 studiepoeng 

Studiested: Gamlebyen, Fredrikstad 

Opptakskrav: Opptaksprøve. 

Neste opptak er våren 2006. 

Innhold. Akademi for scenekunst ved Høgskolen i 

Østfold er Norges nye kunstakademi for fysisk og 

visuell scenekunst. Akademiet tilbyr en treårig 

bachelor utdannelse rettet mot eksperimentell 

performativ kunst. 

Akademiet tilbyr en linje for scenograf/visuell 

iscenesetter rettet mot visuelt teater og romkunst, 

og en linje for skuespill/performance art 

rettet mot fysisk og visuelt teater. 

Undervisningen drives primært av gjestende 

kunstnere fra hele Europa. Akademiet samarbeider 

med en rekke kunstutdannelser internasjonalt, 

og studieopphold i utlandet er en integrert del av 

utdannelsen. 

Scenografutdannelsen 

Utdannelsen har som målsetting å utvikle kunstnere 

til å designe og lede gjennomføringen av 

visuelt teater. Det fokuseres på kunnskaper om 

scenografi, dramaturgi og komposisjon. 

Akademiet søker å utvikle studentenes evner til 

visuell kommunikasjon, ikke bare ved hjelp av 

tegninger og modeller, men også ved å arbeide 

med skuespillere i tid og rom. Studentene trenes i 

å utvikle forestillingskonsepter og i å iscenesette 

visuelt teater. 

34

Foto: Marit Anna Evanger 

Skuespillerutdannelsen 

Linje for skuespill skal utdanne skuespillere 

som kan utøve presise kropp-, stemme- og 

animasjonsbaserte funksjoner, spille roller, 

arbeide med objekter, inngå i iscenesatte 

visuelle komposisjoner, samt video og film. 

Linjen for skuespill utdanner skuespillere til 

både å arbeide selvstendig med scenekunstproduksjon 

og å fortolke roller eller rollefunksjoner 

i produksjoner iscenesatt av instruktører, 

koreografer eller andre scenekunstnere. 

SCENEKUNSTUTDANNING 

35

LÆRERUTDANNING 

36

Lærerutdanning 

Førskolelærer – bachelorstudium 

3 år heltid eller 4 år deltid/180 studiepoeng. 





Innhold. Førskolelærerutdanningen på heltid tilbyr 

både et linje- og breddestudium. Linjestudiet gir 

studentene stor grad av dybde i et fag eller fagområde 

og gir økt mulighet for masterpåbygging. 

Førskolelærerutdanningen på deltid tilbys kun som 

et breddestudium. Førskolelærerutdanningen 

omfatter tre hoveddeler: 

Breddestudiet: 

Pedagogisk teori og praksis – 45 stp 

Faglig pedagogisk studier – 105 stp 

Fordypningsenhet – 30 stp 

Linjestudiet: 

Pedagogisk teori og praksis – 45 stp 

Faglig pedagogiske studier – 75 stp 

Fordypningsenhet – 60 stp 

Pedagogisk teori og praksis danner grunnstammen 

i studiet, og skal binde sammen de ulike delene i 

utdanningen. De faglig-pedagogiske studiene 

består av norsk, samfunnsfag, matematikk, fysisk 

fostring og naturfag m/ miljølære, KRL, forming, 

musikk og drama. Fordypningsfag velges for 3. 

studieår. For studieåret 2005/2006 kan studentene 

velge mellom fordypningsfagene utefag, forming, 

musikk, drama, interkulturelt studium og ledelse. 

Hvert fag avsluttes med eksamen. Praksis i barnehage 

og skole er en vesentlig del av studiet, og har 

et samlet omfang på 20 uker. 

Studiet er temabasert, der fagene samordner sin 

undervisning på en tverrfaglig måte. Nærhet til 

studentene står sentralt i alt undervisningsarbeid. 

Studentene organiseres i seminar- og basisgrupper. 

Studiet bygger på varierte læringsformer, der undervisning 

gis i små og store grupper. Studentenes 

læring foregår i tilknytning til forelesning, veiledning, 

prosjekter, verkstedsarbeid og praksis, der både 

selvstudier og arbeid i basisgrupper står sentralt. IKT 

er et viktig verktøy/hjelpemiddel i utdanningen. 

Yrker og videreutdanning. Førskolelærerutdanningen 

kvalifiserer for pedagogisk arbeid med barn 

i barnehage og det første året i grunnskolen, i 

skolefritidsordninger og med barn på tilsvarende 

alderstrinn i andre institusjoner. 

Etter fullført førskolelærerutdanning er det mange 

videreutdanningsmuligheter. Eksempler på videreutdanning 

kan være pedagogisk arbeid på småskoletrinnet 

(gir kompetanse for arbeid i grunnskolen, 

1.–4. klasse), sosialpedagogikk og/eller spesialpedagogikk 

(relevant for bl.a. arbeid i barnevernet og 

PP-tjenesten). Med 3-årig førskolelærerutdanning 

kan du også ta utdanning med høyere grad. 

Allmennlærer – bachelorstudium 



Opptakskrav: Generell studiekompetanse/realkompetanse. 

I tillegg er det innført spesielt opptakskrav: 

35 skolepoeng og gjennomsnittkarakter 

på minst 3 i fagene norsk og matematikk. 

Søknadsskjema: Samordna opptak 

Innhold. Allmennlærerutdanningen utgjør et fire- 


årig fulltidsstudium og er delt i en obligatorisk 

del på to år og en valgbar del på to år. Den obligatoriske 

delen består av: 

• Norsk (30 studiepoeng) 

• Matematikk (30 studiepoeng) 

• Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap 


• Pedagogikk (30 studiepoeng) 

• Grunnleggende lese-, skrive- og matematikkopplæring 


I tillegg inngår et 30 timers kurs i drama som metode 

i den obligatoriske delen. Obligatoriske deler 

av studiet som har et større omfang enn 10 studiepoeng, 

legges slik at de strekker seg over to eller 

tre semestre. I det tredje og fjerde året i utdanningen 

velger du fordypningsstudier i skolefagene. 

Du skal i løpet av utdanningen ha minst 20 uker 

praksisopplæring, hovedsakelig lagt til grunnskolen. 

Praksisopplæringen inngår som en del av 

de enkelte fagene. Gjennom studiet blir du kjent 

med varierte arbeidsformer – organisert som individuelt 

arbeid og som arbeid i grupper av ulik størrelse. 

IKT er et sentralt element i arbeidsformene i 

utdanningen og allmennlærerutdanningen ved 

Høgskolen i Østfold ligger fremst i Norge når det 

gjelder å bruke IKT som redskap i læringsarbeidet. 

Allmennlærerutdanningen har to hovedmål. For 

det ene skal utdanningen forberede deg på å begynne 

å arbeide som lærer i grunnskolen og for det 

andre skal du, mens du utdanner deg, utvikle deg 

selv og din personlige danning. 

Lærerutdanning på grunnlag av bachelorgrad og 

PPU. Med fullførte tre år med studier i to eller tre 

skolefag med nødvendig dybde og bredde oppnår 

du bachelorgrad. Om du deretter fullfører ettårig 

37


praktisk-pedagogisk utdanning (PPU), kan du søke 

arbeid som lærer på mellomtrinnet og ungdomstrinnet 

i grunnskolen eller som lærer i videregående 

skole. Vi gjør oppmerksom på at det for 

tiden er konkurranse om opptak til høgskolens ettårige 

praktisk-pedagogisk utdanning. 

Yrker og videreutdanning. Allmennlærerutdanningen 

kvalifiserer først og fremst til å arbeide som 

lærer i grunnskolen. Som lærer kan du også arbeide 

på andre områder, for eksempel innenfor skoleadministrasjon, 

på kultursektoren og med informasjon 

og journalistikk. Ganske mange med lærerutdanning 

arbeider med opplæring utenfor skoleverket. 

Det fins et rikt utvalg av videreutdanninger 

som du kan spesialisere deg i. Vi regner med at det 

vil være et stort behov for lærere i de nærmeste 

årene. 

Årsstudier 




realkompetanse. Spesielt opptakskrav til 

studier innen naturfag/realfag: Matematikk 

2MX/2MY/3MZ og enten matematikk 3MX eller 

biologi 3BI eller fysikk 3FY eller kjemi 3KJ. 

Søknadsskjema: Samordna opptak/lokalt 

opptak. 

Avdeling for lærerutdanning tilbyr en rekke årsstudier. 

De kan inngå som 

• del av bachelorgrad 

• valgfag i allmennlærerutdanningen 

• videreutdanning for lærere og andre. 

I flere av fagene tilbyr vi fordypninger slik at du 

kan få til sammen 90 studiepoeng. Dermed kan 

du sette sammen fag til en bachelorgrad. Hvis du 

ønsker kan du etter bachelorgraden ta praktisk 

38 

pedagogisk utdanning for å bli lærer i 5.–10. klasse, 

ungdomsskolen eller i videregående skole. 

Søkere med generell studiekompetanse/realkompetanse 

skal søke årsstudier gjennom samordna 

opptak, mens søkere med fullført lærerutdanning, 

og som søker studiet som en videreutdanning, skal 

søke gjennom lokalt opptak. 

Biologi 

Biologi (60 studiepoeng) er et fag som kan inngå 

som valgfag i allmennlærerutdanningen eller som 

en del av et bachelorstudium. 

Faget består av Biologi 1, 2 og 3. Biologi 3 bygger 

på Biologi 1 og 2. Biologi 1 (20 studiepoeng) som 

har som hovedtema økologi og norske økosystemer, 

samt biologi i skolen. Biologi 2 (10 studiepoeng) 

er om menneskekroppen, organsystemer 

og helse. Biologi 3 (30 studiepoeng) har temaene 

cellebiologi, genetikk, systematikk, evolusjon og 

biologisk mangfold. 

Undervisningen består av feltarbeid, forelesninger 

og laboratoriearbeid. Det er flere obligatoriske feltkurs 

som strekker seg over en uke. 

Drama og teater 

Årsstudiet (30 + 30 studiepoeng) er beregnet for 

alle som sikter mot drama- og teatervirksomhet i 

barnehagen og innen alle fag i grunnskolen, drama/teater 

på videregående skole (inkludert linje for 

dans/musikk/drama), kommunale kulturskoler, teatergrupper, 

teater- og kulturprosjekter. Studiet er 

beregnet for 3.årsstudenter i førskolelærerutdanningen, 

3. eller 4.året i allmennlærerutdanningen, 

videreutdanning for lærere og førskolelærere, eller 

som en årsenhet uten at man har grunnutdanningen 

som basis. De første 30 studiepoengene 

utgjør den gamle betegnelsen «drama 1», så stu- 

denter som har denne enheten fra før, skal kun ta 

de 30 siste studiepoengene i vårsemestret. 

6 emner à 10 studiepoeng utgjør til sammen årsenheten, 

som også kan inngå i en bachelorgrad, 

evt. som grunnlag for en mastergrad. 

• Emne 1: Praktisk grunnlag: Fiksjon, rolle/figur, 

kropp/stemme, improvisasjon, relasjonsutvikling. 

• Emne 2: Europas teaterhistorie fram til 1900. 

Dramafagets historikk og teoretiske forankring. 

• Emne 3: Teatrets virkemidler; 

lys/lyd/sminke/kostymer/scenografi. Figurteater. 

Publikumskunnskap. 

• Emne 4: Skuespillerteknikker. Karakter, teatersport, 

plastikk/mimikk. 

• Emne 5: Teater og samfunn. Europeisk teaterhistorie 

fra 1900 til i dag. Norsk teaterhistorie. 

Teateranalyse. Teater i samfunn. Drama i barnehage 

og skole. 

• Emne 6: Forumteater. Masketeater. Teatrets 

estetikk. 

Engelsk for lærere 

Årsstudiet (30 + 30 studiepoeng) har som mål å 

forberede og dyktiggjøre deg for arbeid som lærer i 

engelsk i grunnskolen (klasse 1–10) og å gi deg 

faglig bakgrunn for videre studier i engelsk. Det 

legges stor vekt på at du skal utvikle dine språklige 

ferdigheter muntlig og skriftlig. Studiet kan inngå 

som valgfag i allmennlærerutdanningen eller som 

del av en bachelorgrad. 

Studiet tilbys som et sammenhengende studium 

over ett studieår, men organiseringen gjør det også 

mulig for deg å ta studiet i enkelte deler (moduler) 

over lengre tid. Studiet skal gi deg forståelse for 

fagets innhold, perspektiver, begreper, teorier og 

arbeidsmåtet både som basisfag og som skolefag. 

Arbeid med fagdidaktiske og fagmetodiske spørsmål 

blir vektlagt. Studiet favner om mange emne-

områder og arbeidsformer. Det blir lagt til rette for 

to ukers studieopphold i England i løpet av året. 

Det er mulig å ta 30 studiepoeng engelsk fordypning 

ved Høgskolen i Østfold. 

Fransk i lærerutdanningen 

Se s. 50 

Friluftsliv og naturlære 

Årsstudium i friluftsliv og naturlære (60 studiepoeng) 

har som mål å dyktiggjøre deg til å drive 

undervisning og annen formidling knyttet til friluftsliv, 

kultur og natur. 

Studiet er organisert som et sammenhengende 

studium over ett studieår. HiØ ønsker også å tilby 

et påbygningsstudium i natur og friluftsliv (30 studiepoeng) 

fra høsten 2005. 

Årsstudiet godkjennes som valgfag i allmennlærerutdanningen 

og kan også inngå som en del av 

bachelorgrad ved HiØ eller andre læresteder. 

Ved HiØ kan man for eksempel ta en bachelorgrad 

som både gir fordypning innenfor kroppsøving og 

friluftsliv, ved å kombinere disse studiene. 

Studiene i friluftsliv og naturlære er brede og 

integrerende og kan sammen med annen utdanning 

gi grunnlag for arbeid innen skoleverket, kursvirksomhet, 

frivillige organisasjoner, reiseliv, helse 

og rehabilitering, samt sosialarbeid. 

Studiene tar utgangspunkt i det tradisjonelle og 

naturvennlige friluftsliv og kombinerer opplevelser 

med kunnskaper om naturen og mennesket som 

en del av denne. Forståelse for betydningen av det 

biologiske mangfoldet og de økologiske sammenhenger 

står sentralt. 

Mye av undervisningen skjer utendørs på dagsturer 

og overnattingsturer og sammenhengende 

feltkurs. 

Interkulturelle studier 

Årsstudiet (60 studiepoeng) har til hensikt å utvikle 

gjensidig kunnskap om – og forståelse 

mellom individer og grupper med forankring i ulike 

kulturer. Kultur i denne forbindelse blir ulike nasjonale 

kulturer og minoritetskulturer. Interkulturelle 

studier handler om møtet mellom ulike kulturer og 

de mulighetene og utfordringene som det flerkulturelle 

samfunnet skaper i barnehage og skole. 

Studiet er tverrfaglig med spesielt fokus på pedagogiske, 

religiøse og antropologiske perspektiver. 

Student med Østfolds største laks 2004. 


Sentrale begreper i studiet er kultur, identitetsdannelse 

og verdimangfold. 

Studiet baserer seg både på teori og praksis, med 

fokus på studier i barnehage og skole og prosjektarbeid. 

Vektlegging av praksis knyttet til flerkulturelt 

arbeid og forståelse. Obligatorisk studietur til 

aktuelle samarbeidsland inngår. 

Årsstudiet har som målgruppe lærere og studenter 

som er interessert i å kvalifisere seg til arbeid med 

dette fagområdet. Studiet kan inngå som linjefag i 

førskolelærerutdanningen, valgfag i allmennlærerutdanningen 

eller som del av en bachelorgrad. 

Kristendomskunnskap med 

religions- og livssynsorientering 

KRL 1, 2 og 3. Studiet i kristendomskunnskap med 

religions- og livssynsorientering (KRL) gir kunnskap 

om religioners og livssyns historie, praksis, lære og 

samfunnsmessige betydning. KRL gir bakgrunn for 

å forstå det flerkulturelle Norge, religiøse konflikter, 

idé- og livssynsmessige strømninger og identitetsdannelse. 

Faget er rettet mot undervisning i 

grunnskolen og i videregående skole, men er også 

relevant som del av eller som supplement til utdanning 

for arbeid innen kultur-, sosial- og helsesektoren. 

Studiet er organisert i tre enheter à 30 

studiepoeng. De første 60 studiepoeng (KRL 1 og 2) 

danner et årsstudium og påbygningen KRL3 kvalifiserer 

for opptak til mastergrad dersom disse emnene 

inngår i en bachelorgrad. KRL 2 og 3 kan inngå 

som valgfag i allmennlærerutdanningen, eller som 

et årsstudium dersom du har KRL 1. Alle enhetene 

kan inngå som deler av en bachelorgrad. 

KRL 1 undervises på dagtid. Undervisningen på KRL 

2 og 3 er lagt til samlinger spredt over ett studieår. 

Underveis i studiene legges det vekt på studentenes 

egenrefleksjon og deltakelse. På KRL 3 skal man fordype 

seg i valgfrie emner i tillegg til et fellespensum. 

39


Kroppsøving 

Årsstudiet i kroppsøving (60 studiepoeng) er organisert 

som et sammenhengende studium over ett 

studieår. Målet for studiet er å forberede og dyktiggjøre 

deg for arbeid som lærer i kroppsøving i 

grunnskolen og å gi deg faglig bakgrunn for videre 

studier i idrett. Studiet kan inngå som valgfag i allmennlærerutdanningen, 

som del av en bachelorgrad 

eller som del av en faglærerutdanning i 

kroppsøving. Du får også kompetanse til videre 

studier ved Norges Idrettshøgskole. Avdelingen 

har godkjent fagplan for 30 studiepoeng påbygning 

i kroppsøving. Studiet kombinerer teoretiske 

basisfag og praktisk-metodisk virksomhet i idrett, 

lek og friluftsliv. Du vil benytte varierte arbeidsformer 

i løpet av studieåret. Det gjelder ikke minst i 

praktisk virksomhet, der du får instruktør- og 

lederoppgaver. Trenerrollen er også vektlagt i studiet. 

Undervisningen ved årsstudiet i kroppsøving 

foregår på Remmen og i høgskolens idrettsmedisinske 

testlaboratorium på Kråkerøy. I tillegg 

er flere studieaktiviteter lagt på steder utenfor 

høgskolen. Etter et fullført årsstudium i kroppsøving 

kan du ta videreutdanning i idrett, arbeide i 

skolesektoren, i lag og organisasjoner eller i 

offentlig virksomhet. 

Kunst og håndverk 

Kunst og håndverk 1, 2 og 3. Årsstudiet (60 studiepoeng) 

har som mål å forberede og dyktiggjøre 

deg for arbeid som lærer i faget kunst og håndverk 

i grunnskolen, utvikle ferdigheter og kompetanse 

innen formidling og estetisk utforming og gi deg 

faglig bakgrunn for videre studier i kunst og håndverk. 

Faget er også relevant som del av eller som 

supplement til utdanning for arbeid i kulturskoler 

og offentlig forvaltning med kultursaker. Studiet 

kan inngå som valgfag i allmennlærerutdanningen 

eller som del av en bachelorgrad. Studiene i kunst 

og håndverk består av tre enheter à 30 studiepoeng, 

som bygger på hverandre. De første 60 stu- 

40 

diepoeng (Kunst og håndverk 1 og 2) danner et 

årsstudium, og påbygningen Kunst og håndverk 3 

(30 studiepoeng) kvalifiserer for opptak til mastergrad, 

dersom disse emnene inngår i en Bachelorgrad. 

Årsstudiet tilbys som et sammenhengende 

studium over ett studieår, men organiseringen 

gjør det også mulig for deg å ta enkelte emner i 

studiet over lengre tid. Studiet skal utvikle din fagforståelse 

gjennom kunstfaglig teori fra antikken 

fram til vår tid, estetisk produktutvikling og fagdidaktisk 

refleksjon, med basis i fagområdene bilde, 

skulptur og bruksform. Det er satt av tid innenfor 

studiet Kunst og håndverk 2 til eget utviklingsarbeid. 

I deler av studiet er det samarbeid med 

kunstnere og kunsthåndverkere. Ekskursjoner og 

undervisning er obligatorisk og inngår som del av 

pensum. Årsstudiet (Kunst og håndverk 1 og 2) 

vektlegger å utvikle bred faglig bakgrunn. Påbyggingsstudiet 

Kunst og håndverk 3, som er delt i to 

emner hver på 15 studiepoeng, konsentrerer seg 

om kunstformidling og estetisk vurdering med 

basis i modernismen/samtidskunsten (emne 301) 

og kulturarvformidling (emne 302). Undervisningen 

på Kunst og håndverk 3 er lagt til samlinger 

spredt over ett studieår. 

Musikk 

Årsstudiet (60 studiepoeng) har som mål å utdanne 

en allsidig musikklærer som er kvalifisert for 

arbeid i grunnskolen, kulturskolen og det frivillige 

musikkliv. 

Studiet er satt sammen av fire emner, hvert med 

omfang på 15 studiepoeng, og kan inngå som 

valgfag i allmennlærerutdanningen som del av en 

faglærerutdanning eller som del av en bachelorgrad. 

Etter bestått årsstudium i musikk eller tilsvarende 

kan studenten gå videre til påbygningsenheten i 

musikk (30 studiepoeng). 

Med en slik fordypning er man kvalifisert for arbeid 

på de ovennevnte områder, samt videregående 

skole. Med årsstudium og påbygning i musikk kan 

man være kvalifisert for opptak til mastergrad, dersom 

disse emnene inngår i en Bachelorgrad 

Innholdet i årsstudiet i musikk baserer seg på 

hovedpunktene i faget i læreplanen for musikk i 

grunnskolen: musisere, danse, komponere og 

lytte. Det blir lagt vekt på praktisk og utøvende 

musikkarbeid, og undervisningen blir gitt i form av

veiledning, forelesninger og konsertvirksomhet. 

Noen av modulene gir muligheter for individuelle 

valg. Det arrangeres en studietur som er en obligatorisk 

del av studiet. 

Norsk 

Norsk 1, 2 og 3. 

Studieenhetene norsk 1, 2 og 3 har alle et omfang 

på 30 studiepoeng og bygger på rammeplan for 4årig 

allmennlærerutdanning. Norsk 1 er det obligatoriske 

norskkurset i allmennlærerutdanninga. Her 

fokuserer man særlig på emner som er relevante for 

barneskolen, slik som begynneropplæring i lesing og 

skriving, arbeid med elevtekster, barns språkutvikling 

og barne- og ungdomslitteratur. På norsk 2 

arbeider man i større grad med emner relevante for 

ungdomstrinnet og den videregående skolen. Her vil 

man møte eldre skjønnlitteratur og språklige emner 

som talemål, språksosiologi, norrønt og språkhistorie. 

En vesentlig del av norsk 2-studiet vil være 

individuelt arbeid med en sjølvalgt fagoppgave. 

Mens man på norsk 1 og 2 legger vekt på å gi studentene 

en brei faglig bakgrunn, vil man på norsk 3 

få mulighet til konsentrere seg om bare to emneområder, 

det ene språklig og det andre litterært. 

Disse emnene vil kunne variere fra år til år, men et 

overordna mål vil være å se norsk i et nordisk og 

internasjonalt perspektiv. På norsk 3 skal studentene 

skrive to oppgaver knytta til hvert av disse 

emneområdene, og arbeidet med disse oppgavene 

er en svært sentral del av studiet. Den som har fullført 

norsk 1, kan ta norsk 2 og 3 som et årsstudium. 

Studenter som tidligere ikke har tatt norsk 1, kan på 

samme måte ta norsk 1 og 2 som et årsstudium. 

Gjennom et slikt årsstudium i norsk får man kompetanse 

for å kunne arbeide som norsklærer i både 

grunnskolen og den videregående skolen. Årsstudium 

og norsk 3 vil dessuten være grunnlag for å 

begynne et masterstudium i nordisk på universitetet, 

dersom disse emnene inngår i en bachelorgrad. 

Samfunnsfag 

Målet for studiet er å forberede og dyktiggjøre deg 

for arbeid som lærer i samfunnsfag i grunnskolen. 

Årsstudiet er organisert som et sammenhengende 

studium over ett studieår. Studiet kan inngå som 

valgfag i allmennlærerutdanningen eller som del 

av en bachelorgrad. I grunnskolen bygger fagområdet 

samfunnsfag på fagene geografi, historie og 

samfunnskunnskap. Årsstudiet er basert på de 

samme fagene. Studiet skal gi deg forståelse for 

fagenes innhold, perspektiver, begreper, teorier og 

arbeidsmåter både som basisfag og som skolefag. 

Arbeid med fagdidaktiske og fagmetodiske spørsmål 

blir vektlagt. I studiets arbeidsformer inngår 

ekskursjoner, obligatorisk oppgavearbeid og obligatorisk 

praksis. 

Teknologi og design 

Teknologi og design blir innført på alle trinn i 

grunnskolen fra 2006 som tema innenfor realfagene 

og Kunst og håndverk. Behovet for kvalifiserte 

lærere vil da bli stort. 

Årsstudiet (60 studiepoeng) har som målgruppe 

lærere og studenter som er interessert i å kvalifisere 

seg til arbeid med dette fagområdet. Studiet 

kan inngå som valgfag i allmennlærerutdanningen 

eller som del av en bachelorgrad. Studiet er bygd 

opp av emner à 10 stp. De to første emnene er 

obligatoriske, mens de etterfølgende kan velges 

fritt fra de påbyggingsemner som er spesifisert i 

studieplanen. Disse emnene er organisert som prosjekter 

og har forskjellige vinklinger til fagområdet. 

Årsstudiet tilbys som et sammenhengende studium 

over ett studieår, men den fleksible organiseringen 

gjør det også mulig å ta enkelte emner i 

studiet over lengre tid. Studiet skal utvikle fagforståelse 

og praktisk dyktighet, estetisk produktutvikling 

og fagdidaktisk refleksjon, ekskursjoner 

og undervisning er obligatorisk og inngår som del 

av pensum. 

Tysk i lærerutdanningen 

Se side 51–52 

30-studiepoengsenheter 





realkompetanse. Enheter innen realfag/ 

naturfag har fra opptaket 2005 spesielt opptakskrav 

2MX/2MY/3MZ og 3MX/3FY/3KJ/3BI. 

Påbyggingsenheter og enkelte andre enheter 

har krav om fullført grunnenhet og/eller fullført 

lærerutdanning. 


Avdeling for lærerutdanning har en rekke fag på 

30 studiepoeng som kan bli tilbudt kommende 

studieår: Drama 1 og 2, Engelsk 1 og 2 Norsk 1, 2 

og 3, Matematikk 1 og 3, Matematikk påbygging, 

KRL 1, 2 og 3, Spesialpedagogikk 1, Kunst og håndverk 

1, 2 og 3, IKT for lærere og Biologi 1,2 og 3. 

Endelig tilbud vil gå frem av lokalt søknadsskjema. 

Undervisningen i de fleste fagene holdes på 

dagtid, og går over 1 år. Noen av enhetene er 

basert på samlinger med konsentrert undervisning. 

Enhetene er uten kursavgifter. 

Praktisk-pedagogisk utdanning 

1 år heltid eller 2 år deltid/fjernundervisning/ 

60 studiepoeng. 


Opptakskrav: Høyere utdanning eller yrkesrettet 

utdanning/fagutdanning og praksis. Se under. 


Innhold. Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) 

utdanner lærere for grunnskolens mellomtrinn og 

41


ungdomstrinn, for videregående opplæring og for 

høgre utdanning. 

Studiet kan søkes av studenter med universitets- 

og høgskolebakgrunn eller med yrkesfaglig bakgrunn. 

Studiet består av 30 studiepoeng pedagogikk 

og 30 studiepoeng fag-/yrkesdidaktikk (undervisningsmetoder 

i faget/yrket). Integrert i studiet er 12 

ukers praksis i skole/opplæring. 

PPU-studiet er en lærerutdanning for kandidater 

med allmenne eller økonomisk-administrative fag 

(for grunnskole/videregående opplæring) eller 

med yrkesfaglig bakgrunn (hovedsakelig lærere ved 

yrkesfaglige studieretninger i videregående opplæring). 

Allmenne- og 

økonomisk-administrative fag 

Denne utdanningen er for dem som har en akademisk 

grad (bachelor, cand.mag, cand.philol, 

cand.polit, siviløkonom, mastergrader e.l.) eller 

som har minst 150 studiepoeng fra høyere utdanning, 

med minimum ett fag på 60 studiepoeng, 

(grunnfag), og ett fag på 90 

studiepoeng, (mellomfag), eller 

for studenter med bachelor 

eller mastergrader med 

fag som er relevante 

undervisningsfag for 

det aktuelle skoleslaget 

en utdanner seg 

til lærer i. 

PPU ved Høgskolen i 

Østfold gir fagdidaktikktilbud 

i de obligatoriske 

fagene i skolen. 

Fagdidaktikk gis normalt 

som 15 studiepoeng i to 

fag. Fagdidaktikktilbudene vil 

42 

variere noe fra år til år: I 2005/2006 tilbys samfunnsfagene, 

fremmedspråk, norsk, KRL, matematikk, 

naturfag, musikk, Kunst og håndverk (formgiving) 

og kroppsøving (idrett). 

Yrkeslærerutdanning 

Denne lærerutdanningen er et tilbud til studenter 

med fagbrev eller tilsvarende yrkesrettet skolegang 

fra videregående opplæring og med minimum 2–4 

års praksis i yrket. Studenter med en slik bakgrunn 

må ha yrkesteoretisk utdanning i tillegg, dvs. fagskoleutdanning 

eller minst 60 studiepoeng relevant 

høgre utdanning. Studiet er også for studenter 

med profesjonsrettet høgskoleutdanning f.eks. 

ingeniører, sykepleiere, vernepleiere, sosionomer 

m.m. Her kreves 2 år praksis etter utdanningen. 

Yrkesdidaktikk (undervisningsmetodikk) tilbys 

innenfor de ulike studieretningsfag i videregående 

opplæring (30 studiepoeng). Pedagogikkopplegget 

er felles med allmenne fag. 

Organisering av studietilbudene – PPU. PPUstudiet 

tilbys både som heltidsutdanning over 1 år 

og som deltidsutdanning over 2 år. Studiet 

blir også tilbudt som nettbasert tilbud 

over 2 år. 

Heltidsutdanningen legges 

opp med fellesaktiviteter 

og samlinger på tirsdag, 

onsdag og torsdag, 

mens mandag og 

fredag brukes til individuelle 

studier. Praksis 

i skolen legges til 5 

uker på høsten og 7 

uker på våren. 

Deltidsutdanningen legges 

opp med 11 ukessamlinger 

+ 2 to-dagers samlinger 

fordelt jevnt over de 4 semestrene studiet varer. 

(Uke 33, en av to dager i uke 36, ukene 42, 50, 3, 13 

eller 14 og 18). Praksis på deltidsutdanningen er 5 

uker på våren 1. året og 7 uker på høsten 2. året. 

Fjernundervisningen kombinerer arbeidsoppgaver, 

forelesningsnotater og kompendier lagt ut på nett 

og veiledning over Internett/e-post. Fra studieåret 

2004–2005 vil vi gå over til å bruke læringsplattform. 

Studenter på dette nettbaserte studiet har 5 

ukessamlinger felles med de øvrige deltidsstudentene 

på PPU (Uke 33, 50 og 13 eller 14 første året 

og uke 42, 3 og 18 andre året). Praksis vil kunne tilbys 

i studentenes nærområde. Studenter fra distrikter 

med lav PPU -dekning og med arbeid i skolen vil 

under ellers gjeldende vilkår for konkurranse om 

opptak prioriteres på fjernundervisningstilbudet. 

Mastergradsstudium 

i spesialpedagogikk. 



Opptakskrav: Bachelorutdanning eller tilsvarende, 

med fordypning i ped/spes.ped. 


Innhold. Mastergradsstudiet i spesialpedagogikk 

skal kvalifisere for ulike typer spesialpedagogisk 

arbeid og for opptak til forskerutdanning i spesialpedagogikk. 

Målet for studiet er at studentene 

gjennom faglig og forskningsmessig fordypning 

skal tilegne seg 

• kritisk-konstruktiv innsikt i teoretiske og praktiske 

problemstillinger i studiets fordypningsområder. 

• kvalifikasjoner for ulike typer spesialpedagogisk 

arbeid innen barnehage, skole og PP-tjeneste. 

• innsikt i vitenskapsteori, forskningsmetode og 

forskningsetikk, og erfaring i å bruke denne i et 

selvstendig forskningsarbeid.

Studiet er satt sammen av emnene 1) lese- og 

skrivevansker (20 studiepoeng), 2) sosiale og emosjonelle 

vansker (20 studiepoeng), 3) overbyggende 

tema innen det spesialpedagogiske arbeidsfelt (20 

studiepoeng), 4) vitenskapsteori, metodelære og 

statistikk (20 studiepoeng), 5) oppgaveforberedende 

kurs og mastergradsoppgave (40 studiepoeng). 

Studiet organiseres som samlinger over 2 dager 

som kombinasjon av kveldstid og dagtid hver 

andre eller tredje uke. Studentene vil bli inndelt i 

basisgrupper som vil være en sentral arbeidsenhet 

i studiet. De faste samlingene vil i hovedsak være 

lagt til emnene lese- og skrivevansker, sosiale og 

emosjonelle vansker, overbyggende tema og 

vitenskapsteori, metodelære og statistikk som vil 

bli gjennomført i løpet av tidsrommet høsten 

2005 –høsten 2007. 

Opptak til studiet bygger på fullført bachelorgrad, 

cand.mag.-grad eller et utdanningsløp av minimum 

tre års omfang der det inngår minst 90 studiepoeng 

i pedagogiske/spesialpedagogiske emner. 

Spesialpedagogikk 1 (2. 10-vekttallsenhet i spesialpedagogikk) 

må inngå i opptaksgrunnlaget. Søkere 

med dokumentert spesialpedagogisk utdanning av 

ulikt omfang kan søke fritak for deler av mastergradsstudiet. 


Etter- og videreutdanning ved SKUT 

– Senter for kompetanseutvikling 

(Dag, ettermiddag og kveld) 

SKUT er forankret i Avdeling for lærerutdanning og 

tilbyr videreutdanning og etterutdanning primært 

rettet mot de som er ansatt i skoleverket, barnehagene 

og offentlig sektor. Tilbudene kan også 

søkes av utdanningssøkende fra privat sektor. 

SKUT-virksomheten har ikke statlig finansiering. 

SKUT tar oppdrag for offentlig sektor og næringslivet 

i forbindelse med FOU-virksomhet, undervisning, 

utredninger og konsulentarbeid. SKUT har en 

omfattende kompetanse klar til å møte svært 

varierte behov. Ved henvendelse kan vi skreddersy 

tilbud ut fra de ønsker dere måtte ha. 

De kompetansegivende videreutdanningene 

(10–30 studiepoeng pr studieår) er som regel organisert 

på deltid med 1 til 2 kvelder pr uke over to 

semestre. Noen av våre studietilbud er delvis nettbasert. 

Det vil si at vi har færre samlinger og at 

mer av undervisning og veiledning foregår via 

internett. Kompetansegivende studier følger de til 

enhver tid gjeldende studieplaner ved høgskolen. 

Informasjon om kursinnhold, tider, kostnader m.m. 

finner du i SKUTs del av HIØs videreutdanningskatalog. 

SKUTs studietilbud 2005/2006 vil også bli 

kunngjort i dagspressen og på 

http://www.hiof.no/lu/skut/ 

Søknadsfrist 1. juni 2005 

Søknadsskjema og mer informasjon kan du få på 

nettsidene våre eller ved å henvende deg til: 

SKUT, Avdeling for lærerutdanning, Remmen, 

1783 Halden. 

Telefon: 69 21 51 00, telefax: 69 21 51 02 

43

ØKONOMI, SAMFUNNSFAG OG SPRÅKUTDANNING 

44

Økonomi, samfunnsfag og språk 

Bachelor i økonomi 

og administrasjon 






Innhold. Det treårige bachelorstudiet i økonomi og 

administrasjon gir deg yrkesrettede kunnskaper 

som kan anvendes innenfor privat næringsliv, organisasjoner 

og offentlig forvaltning. Studiet skal i 

tillegg utvikle dine evner til å bedømme de samfunnsøkonomiske 

konsekvenser av økonomiske 

beslutninger i bedrifter og forvaltning. Studiet gir 

deg grunnleggende kunnskaper, både teoretiske og 

praktiske, i flere viktige fagfelter som: Bedriftsøkonomisk 

analyse, markedsføring og foretaksstrategi, 

organisasjonslære, regnskapsfag, samfunnsøkonomi, 

metodefag, og en rekke valgfrie fag, bl.a. 

skattelære, språk og internasjonal økonomi. Undervisningen 

foregår hovedsakelig i form av forelesninger 

og arbeid i grupper. Det er lagt opp til 

arbeidskrav i mange emner og ulike former for 

evaluering. Det omfatter bl.a. innleveringer, mappeevalueringer 

og skriftlige prøver. 

For å få tildelt bachelorgraden, må du ha bestått 

minst 180 studiepoeng, derav 100 studiepoeng i 

obligatoriske fag og 80 studiepoeng i valgfrie 

emner. I det 3. studieåret kan du velge en faglig 

profilering/spesialisering. Ved avdelingen i Halden 

tilbys i dag følgende profileringer: 

Nyskapning – profilering. Profileringsretningen i 

nyskapning skal gi bachelorstudentene god kompetanse 

til å drive prosesser som fremmer ny- 

ØKONOMI, SAMFUNNSFAG OG SPRÅKUTDANNING XXX 

skaping. Studentene skal lære å drive en strategisk 

entreprenørskapsprosess, å sette opp en god forretningsplanlære 

og lære om prosessene knyttet til 

produktutvikling. Profileringsenheten har som siktemål 

å kunne bidra til regionens næringsutvikling. 

Det gis i 5. og 6. semester fordypningsemner på 

totalt 60 studiepoeng: 

• Strategisk entreprenørskap med forretningsplan 

• Praktisk bedriftsledelse 

• Bedriftsrettet prosjektarbeid med prosjektrapport 

• Produktutvikling 

• Valgfritt videreførings - eller fordypningsemne 

Økonomisk analyse – profilering. Denne profileringsretningen 

skal gi bachelorstudentene en fordypning 

i sentrale fagområder innen bedriftsøkonomisk 

analyse, regnskap, strategi, samfunnsøkonomi 

og metode, og gir et godt faglig grunnlag 

for å kunne fortsette med studier i økonomi og 

administrasjon på mastergradsnivå ved bla. Norges 

Handelshøyskole. 

I 3. til 6. semester gis totalt 90 studiepoeng i 

følgende videreførings- og fordypningsemner: 

• Operasjonsanalyse og logistikk 

• Samfunnsvitenskapelig metode og videreføring 

i statistikk 

• Videregående finansregnskap 

• Verdibasert økonomistyring 

• Internasjonal økonomi og finans 

• Økonomisk fordypningsseminar 

• Valgfritt emne 

Internasjonal økonomi - profilering. Profileringsretningen 

i internasjonal økonomi vektlegger 

kunnskaper om hvordan internasjonal økonomi 

fungerer og om Norges posisjon som liten åpen 

økonomi. Den skal gi studentene en faglig videre- 

føring av kunnskaper med sikte på å kunne arbeide 

med norske bedrifters forretningsforbindelser i 

utlandet og norske bedrifter i fremmede land. Profileringen 

har engelsk som undervisningsspråk, og 

det er et internasjonalt miljø med både norske og 

utenlandske studenter. Den gir et godt grunnlag 

for opptak til masterstudier i andre land. 

Statsvitenskaplige emner – profilering. Offentlig 

sektor er en betydelig del av det norske samfunn. 

Mange av økonomistudentene vil senere få arbeid i 

offentlig sektor – eller komme i nær kontakt med 

offentlig sektor (stat, fylkeskommune, kommune 

og offentlige bedrifter). For å gi studentene forståelse 

for og innblikk i hvordan offentlig sektor 

fungerer, tilbys studentene i økonomi en egen profileringsretning 

med vekt på statsvitenskapelige 

emner. Vi viser til egen presentasjon av studiene i 

statsvitenskap under. 

Språk og internasjonal markedskommunikasjon – 

profilering. Studentene på velger her et av fremmedspråkene 

engelsk, fransk eller tysk og internasjonal 

markedskommunikasjon til sin profilering. 

Foruten fremmedspråkene tilbys studentene 

emner i internasjonal økonomi og internasjonal 

markedsføring, samt et basisemne i kommunikasjon. 

Denne profileringen vektlegger det internasjonale 

aspektet ved økonomi- og markedsføringsfagene, 

samt innføring i de ulike europeiske 

landenes bedriftskultur og næringsliv. Profileringen 

skal gi studentene et grunnlag i skriftlig og muntlig 

kommunikasjon i næringslivet, slik at de kan bli 

kjent med de kulturelle og forretningsmessige særegenheter 

for henholdsvis Frankrike, Storbritannia 

og tysktalende land. Målet er å gi studentene de 

nødvendige faglige redskaper for å kunne fungere i 

et internasjonalt arbeidsmiljø. 

45


Yrker og videreutdanning. Med en bachelorgrad i 

økonomi og administrasjon kan du velge å gå ut i 

yrkeslivet eller å studere videre. Bachelorstudiet 

ved HiØ følger den nasjonale rammeplanen for 

økonomisk/administrative fag og er tilpasset det 

nye internasjonale gradssystemet med 3-årige 

bachelorstudier og 2-årige mastergradstilbud. 

Dermed kan du fortsette med dine studier så vel 

i Norge som i utlandet. Dersom du allerede har 

tatt deler av din økonomisk-administrative 

utdanning ved andre godkjente studiesteder i 

inn- eller utlandet, kan du også fullføre din 

bachelorgrad ved Høgskolen i Østfold. Bachelorstudiet 

gir deg også mulighet til å ta enten ett 

eller to semestre i ditt 3. studieår som utvekslingsstudent 

ved ett av våre partneruniversiteter 

og –høgskoler i utlandet. Har du gode språkkunnskaper 

i tysk eller fransk og velger profilering i 

språk og internasjonal markedskommunikasjon, 

er det også mulig å ta et praksissemester i en 

utenlandsk bedrift. Å ta en del av utdanningen i 

utlandet, gir verdifulle erfaringer, både faglig, 

sosialt og kulturelt. 

Bachelor i revisjonsfag 






Innhold. Bachelorstudiet i revisjon utdanner regnskaps- 

og revisjonsmedarbeidere. Etter fullført studium 

og tre års godkjent praksis kan du bli registrert 

revisor. Revisjonsstudiet følger den til enhver 

tid gjeldende rammeplan for revisjonsutdanning. 

Dermed kan også kandidater som har tatt deler av 

sin økonomisk-administrative utdanning ved andre 

godkjente studiesteder, fullføre og avslutte sitt bachelorstudium 

i revisjon ved HiØ. 

46 

Undervisningen i økonomisk/administrative emner 

er felles for studentene i hhv. revisjon og økonomi/administrasjon. 

Studiet gir grunnleggende 

kunnskaper, både teoretiske og praktiske, i flere 

viktige fagfelter som: Bedriftsøkonomisk analyse, 

markedsføring og foretaksstrategi, organisasjonslære, 

grunnleggende regnskapsfag, samfunnsøkonomi, 

metodefag. Rammeplanen for revisjon forutsetter 

videre at studentene velger bestemte fag 

innen regnskap, rettslære, skatterett og revisjon 

som fordypning og profilering i fagplanen for 2. og 

3. studieår. Dermed er valgmulighetene noe redusert 

for denne studentgruppen i forhold til bachelorstudiet 

i økonomi og administrasjon. 

Undervisningen skjer i form av forelesninger og 

selvorganisert gruppearbeid. 

Yrker og videreutdanning. Studiet utdanner for et 

krevende yrke innen regnskap og revisjon. Våre kandidater 

får godt betalte jobber og er etterspurte. 

Det er også flere gode muligheter for videre utdanning, 

blant annet Høyere revisorstudium ved Norges 

Handelshøgskole og BI, eller studier i utlandet. 

Bachelor i engelsk og internasjonal 

markedskommunikasjon 


Studiested: Halden og ett av følgende 

samarbeidende universiteter i Storbritannia: 

University of Surrey, Guildford eller University 

of Newcastle upon Tyne. 




Innhold. Bachelorstudiet i engelsk og internasjonal 

markedskommunikasjon er et intensivt studium i 

språk, interkulturell kommunikasjon og kulturkunnskap 

i kombinasjon med studier i økonomiske 

fag og 

samfunnsfag. 

Studiet utvikler ferdigheter både i muntlig og 

skriftlig engelsk. Det vektlegger situasjoner og 

funksjoner der gode ferdigheter i engelsk kommunikasjon 

er påkrevd, for eksempel forretningskorrespondanse 

og rapportering, telefonsamtaler, 

forhandlinger og presentasjoner, informasjonsarbeid 

og markedsføring. Det legges stor vekt på at 

studentene skal utvikle gode kommunikasjonsevner 

til bruk i et internasjonalt miljø, noe som 

først og fremst innebærer å utvikle bevissthet om 

forskjeller og ulikheter mellom egen og andre kulturer. 

Det tilbys derfor egne emner i interkulturell 

kommunikasjon og britisk og amerikansk kulturkunnskap. 

Sammen med de grunnleggende studiene 

i økonomi og ledelse og eventuell fordyping i 

samfunnsfag og europeiske studier, vil de nevnte 

emner og disipliner gi studentene et godt grunnlag 

for en fremtidig karriere i bedrifter og organisasjoner 

med internasjonal profil. 

For å få godkjent graden Bachelor i engelsk og 

internasjonal markedskommunikasjon kreves det 

70-80 studiepoeng i engelsk (avhengig av lengden 

på oppholdet i et engelskspråklig land), minst 30 

studiepoeng i økonomiske fag og et innføringskurs 

i kommunikasjon på 5 studiepoeng. Ett eller to

semestre tilbringes ved et universitet i et engelskspråklig 

land. 

Studiet inneholder en valgfri del på 65–75 studiepoeng. 

Minst 30 av disse skal være emner som 

anses som en direkte styrking av studiemodellen, 

for eksempel engelsk, økonomiske fag, et fremmedspråk 

nummer to (i Halden tilbys tysk og 

fransk), kommunikasjon, statsvitenskap eller europeiske 

studier. De resterende studiepoengene kan 

velges helt fritt 

Yrker og videreutdanning. Studiet gir solide kunnskaper 

i engelsk og økonomiske fag/samfunnsfag, 

og forbereder studentene på fremtidige oppgaver i 

bedrifter og organisasjoner med utadrettet virksomhet. 

Studiet er beregnet på kandidater som vil 

få behov for å benytte engelsk, kombinert med 

økonomiske fag, i sitt daglige arbeid i yrker som 

forutsetter god evne til å arbeide internasjonalt. 

Det kan dreie seg om reiseliv, reklame-, markedsførings- 

og informasjonsarbeid, eksportog 

importbedrifter eller andre organisasjoner med 

internasjonal virksomhet. 

Bachelor i fransk og internasjonal 



Studiested: Halden og minst 4 måneders 

praksisopphold i et av de fransktalende land. 


realkompetanse og i tillegg B- eller C-språk i 

fransk eller annen godkjent eksamen. 


Innhold. Bachelorstudiet i fransk og internasjonal 

markedskommunikasjon tilbyr basis i bedriftsøkonomi, 

utdypende markedsføring, samt muntlig og 

skriftlig forretningskommunikasjon på fransk. 

Andre emner er: Internasjonal økonomi, forhand- 

linger på fransk, oversettelse av fagspråklige 

tekster, interkulturell kommunikasjon, fransk samfunnskunnskap 

og internasjonal markedsføring. Du 

kan ta en del av utdanningen i utlandet som Erasmus-student 

ved universiteter vi har avtaler med. 

Undervisningen består av både forelesninger og 

gruppearbeid. All språkundervisning foregår på 

fransk. I noen fag er det prosjektoppgaver, i andre 

fag, eksempelvis i forhandlinger og telefontrening, 

benytter du multimediarom, og flere andre kurs 

er basert på informasjons- og kommunikasjonsteknologi. 

Ett semester tilbringes i en bedrift i et fransktalende 

land. Du får dermed anledning til å jobbe i 

en utenlandsk bedrift og praktisere dine kunnskaper 

i økonomiske fag - og selvsagt perfeksjonere 

språket. Dette gir deg verdifull erfaring for et 

senere yrkesliv. 

I det 3. året kan du velge mellom to profileringer 

på 50 poeng: 

• Du kan fordype deg ytterligere i språk og/eller 

økonomi, ved å velge bispråk (engelsk eller tysk). 

• Du kan velge profilering i samfunnsfag/europeiske 

studier. 

For å få bachelorgraden må du etter endt studietid 

(3 år) ha 90 studiepoeng i fransk samt minst 30 

studiepoeng i økonomiske fag. 

Yrker og videreutdanning. Det 3-årige bachelorstudiet 

i fransk og internasjonal markedskommunikasjon 

skal gi deg solide kunnskaper i fransk og økonomiske 

fag, og dyktiggjøre deg til utadvendte oppgaver 

i bedrifter og organisasjoner, for eksempel ved 

arbeid i eksportog importbedrifter, innenfor reiseliv, 

reklame- og markedsføringsarbeid eller i andre organisasjoner 

med utadrettet virksomhet. Siden internasjonalisering 

ikke lenger er et valg en bedrift kan 

ta, er språk blitt ettertraktet kunnskap i næringslivet. 


Ønsker du å studere videre ? Du kan fortsette dine 

tverrfaglige studier ved et av våre samarbeidsuniversiteter 

i Frankrike og oppnå et fransk vitnemål 

som er godkjent i Norge, bli siviløkonom, eller få en 

“European Masters in Management” (ett år i Paris, 

ett år i Berlin/Madrid, ett år i London). 

Årsstudium i fransk og internasjonal 






fransk eller annen godkjent eksamen. 


Innhold. Årsstudiet i fransk og internasjonal 

markedskommunikasjon skal gi deg gode kunnskaper 

i fransk og en innføring i økonomiske fag. 

Studiet skal dyktiggjøre deg til utadvendte oppgaver 

i bedrifter og organisasjoner, for eksempel 

ved arbeid i eksportog importbedrifter, innenfor 

reiseliv, reklame- og markedsføringsarbeid eller i 

andre organisasjoner med utadrettet virksomhet. 

Siden internasjonalisering ikke lenger er et valg en 

bedrift kan ta, er språk blitt ettertraktet kunnskap 

i næringslivet. 

Årsstudiet i fransk og internasjonal markedskommunikasjon 

tilbyr basis i bedriftsøkonomi og 

markedsføring, samt muntlig og skriftlig forretningskommunikasjon 

på fransk. Andre emner er: 

interkulturell kommunikasjon og fransk samfunnskunnskap. 



fransk. I noen fag brukes multimediarom, og flere 

andre emner er basert på informasjons- og 

kommunikasjonsteknologi. 

47


Yrker og videreutdanning. Jobbmuligheter finnes 

bl.a. innen import og eksport, salg og markedsføring, 

internasjonal transport og i reiselivet. Studiet 

kan inngå i en tverrfaglig bachelorgrad eller 

danne grunnlaget for videre studier i fransk og 

internasjonal markedskommunikasjon ved HiØ. 

Bachelor i tysk og internasjonal 


48 


Studiested: Halden og minst 4 måneders praksisopphold 

i Tyskland, Sveits eller Østerrike. 



tysk eller annen godkjent eksamen. 


Innhold. Bachelorstudiet i tysk og internasjonal 

markedskommunikasjon tilbyr basis i bedriftsøkonomi, 

utdypende markedsføring, samt muntlig og 

skriftlig forretningskommunikasjon på tysk. Andre 

emner er: Internasjonal økonomi, forhandlinger på 

tysk, oversettelse av fagspråklige tekster, interkulturell 

kommunikasjon, tysk samfunnskunnskap 

og internasjonal markedsføring. Du kan ta en del 

av utdanningen i utlandet som Erasmus-student 

ved universiteter og høgskoler vi har avtaler med. 



tysk, og er praktisk rettet med stor vekt på språkets 

kommunikative og kulturelle aspekter. I fag som 

forhandlinger og telefontrening, benytter du 

multimediarom og språklaboratorium, og flere 

andre kurs er basert på informasjons- og kommunikasjonsteknologi. 

Ett semester tilbringes i en bedrift i et tysktalende 

land. Du får dermed anledning til å jobbe i en 

utenlandsk bedrift og praktisere dine kunnskaper i 

økonomiske fag - og selvsagt perfeksjonere språket. 

Dette gir deg verdifull erfaring for et senere 

yrkesliv. 

I det 3. året kan du velge mellom to profileringer 

på 50 poeng: 

• Du kan fordype deg ytterligere i språk og/eller 

økonomi, ved å velge bispråk (engelsk eller 

fransk) og økonomiske fag. 

• Du kan velge profilering i samfunnsfag/europeiske 

studier. 

For å få bachelorgraden må du etter endt studietid 

(3 år) ha 95 studiepoeng i tysk samt minst 35 studiepoeng 

i økonomiske fag. 

Yrker og videreutdanning. Studiet skal gi deg 

solide kunnskaper i tysk og økonomiske fag, og 

dyktiggjøre deg til utadvendte oppgaver i bedrifter 

og organisasjoner, for eksempel ved arbeid i 

eksportog importbedrifter, innenfor reiseliv, 

reklame- og markedsføringsarbeid eller i andre 

organisasjoner med utadrettet virksomhet. Siden 

internasjonalisering i våre dager er en viktig del av 

hverdagen i de fleste bedrifter, er språk blitt ettertraktet 

kunnskap i næringslivet. 

Du kan også studere videre i utlandet. Enkelte 

studenter har for eksempel fullført siviløkonomutdannelse 

i Tyskland.

Årsstudium i tysk og internasjonal 




Forkunnskaper: Generell studiekompetanse/ 


tysk eller annen godkjent eksamen. 


Innhold. Årsstudiet i tysk og internasjonal markedskommunikasjon 

skal gi deg gode kunnskaper i tysk 

og en innføring i økonomiske fag. Studiet skal dyktiggjøre 

deg til utadvendte oppgaver i bedrifter og 

organisasjoner, for eksempel ved arbeid i eksportog 

importbedrifter, innenfor reiseliv, reklame- og 

markedsføringsarbeid eller i andre organisasjoner 

med utadrettet virksomhet. Siden internasjonalisering 

ikke lenger er et valg en bedrift kan ta, er språk 

blitt ettertraktet kunnskap i næringslivet. 

Årsstudiet i tysk og internasjonal markedskommunikasjon 

tilbyr basis i bedriftsøkonomi og 

markedsføring, samt muntlig og skriftlig forretningskommunikasjon 

på tysk. Andre emner er: 

interkulturell kommunikasjon og tysk samfunnskunnskap. 



tysk. I noen fag brukes multimediarom, og flere 

andre emner er basert på informasjons- og kommunikasjonsteknologi. 

Yrker og videreutdanning. Jobbmuligheter finnes 

bl.a. innen import og eksport, salg og markedsføring, 

internasjonal transport og i reiselivet. 

Studiet kan inngå i en tverrfaglig bachelorgrad 

eller danne grunnlaget for videre studier i tysk og 

internasjonal markedskommunikasjon ved HiØ. 

Bachelor i samfunn, språk og kultur 


Studiested: Halden og evt. studieopphold ved 

ett av våre utenlandske partneruniversitet. 




De 3-årige bachelorstudiene i samfunn, språk og 

kultur er bygd opp rundt en fordypningsenhet på 

90 studiepoeng, et breddefag på 60 studiepoeng 

og et valgfritt emne på 30 studiepoeng, fortrinnsvis 

i form av et studiesemester ved en av våre 

utenlandske partnerinstitusjoner. Du kan velge 

mellom tre fagkombinasjoner: 

• Statsvitenskap og engelsk 

• Statsvitenskap og tysk 

• Engelsk og tysk 

Dette valget gjøres i forkant av studiestart. 

Innhold. Bachelorstudier i samfunn, språk og 

kultur innebærer enten en kombinasjon av statsvitenskapelige 

emner med språk og kultur (statsvitenskap 

og engelsk/tysk) eller en ren språkligkulturell 

profilering (engelsk og tysk). Et semester 

ved en utenlandsk utdanningsinstitusjon anbefales 

sterkt. Dette vil gi deg internasjonal studieerfaring 

og styrke språkkunnskapene dine. For 

studenter som ikke har muligheten for et utenlandsopphold, 

tilbyr høgskolen ulike kurskombinasjoner 

som kan inngå i valgfaget. 


Fagkombinasjonen statsvitenskap og et språk- og 

kulturfag skal gi deg en solid bakgrunn i statsvitenskap 

og i det aktuelle språkfaget du velger. Fagkombinasjonen 

engelsk og tysk skal gi solide ferdigheter 

i de to språkene og gode kunnskaper om 

de to språkområdene. Alle kombinasjoner gir deg 

et nyansert perspektiv på generell samfunnsutvikling, 

på kultur og interkulturell kommunikasjon. 

Sentrale emner i statsvitenskap er politisk tenkning, 

offentlig forvaltning, internasjonale forhold 

og relevant forskningsmetode. Engelsk og tysk er 

konsentrert om språk, litteratur og kultur i det 

engelske hhv. det tyske språkområdet. Språket som 

kommunikasjonsmiddel, både muntlig og skriftlig, 

spiller en sentral rolle. 

Statsvitenskap, engelsk og tysk kan også velges 

som enkeltfag. For en nærmere beskrivelse av innholdet 

i de tre fagene, viser vi til egne beskrivelser i 

denne katalogen. 

Yrker og videreutdanning. Studieprogrammet gir 

en utdanning som kan brukes både i offentlig og 

privat sektor. Det er spesielt egnet for kandidater 

som ønsker å arbeide i virksomhet med internasjonal 

kontaktflate, og for kandidater som ønsker å 

arbeide i skoleverket. Kultursektoren, reiselivsbransjen 

og media er andre aktuelle arbeidsfelt. Studiet 

skal dyktiggjøre kandidatene til oppgaver som krever 

solide samfunns-, språk- og kulturkunnskaper 

samt evne til interkulturell kommunikasjon. 

Engelsk 

1 år/60 studiepoeng (årsstudium), fordypning 

til 90 studiepoeng. 





Årsstudiet. Gjennom studiet skal du utvikle: 

• ferdighet i å forstå og bruke moderne engelsk, 

skriftlig og muntlig, samt evne til å oppleve 

gleden ved å bruke språket. 

• kunnskap om det engelske språks struktur og 

innsikt i lingvistiske metoder for analyse og 

beskrivelse av språket. 

• kunnskap om og forståelse for kultur og sam- 

49


funnsforhold i engelsktalende land, med hovedvekt 

på Storbritannia og USA. 

• innsikt i engelskspråklig litteratur, særlig britisk 

og amerikansk, og evne til litterær analyse. 

• evne til kritisk vurdering av lærestoff og undervisningsmetoder 

og ferdighet i systematisk 

tenkning og forståelse. 

Det undervises i tre hoveddisipliner: 

• Språk (grammatikk/lingvistikk). 

• Britiske studier (litteratur og kulturkunnskap). 

• Amerikanske studier (litteratur og kulturkunnskap). 

Undervisningen foregår på engelsk. Unntakene er 

50 

innføringskursene i allmenn lingvistikk og litterær 

analyse. Undervisningen gis i form av forelesninger 

og seminarer. Det forutsettes at studentene deltar 

aktivt. Studiet kan kombineres med andre fag og 

studier ved høgskoler og universiteter. Det kan inngå 

som del av en bachelor- eller mastergrad. 

Fordypning til 90 studiepoeng. Med fordypningsenheten 

vil du styrke dine ferdigheter i å bruke 

engelsk skriftlig og muntlig, styrke dine teoretiske 

og analytiske evner, og øke din innsikt i språk, litteratur 

og kulturell egenart i de engelsktalende land. 

Den økte kompetansen som fordypningen bidrar 

til, vil være en solid bakgrunn i de fleste yrker 

hvor gode engelskkunnskaper er en forutsetning. 

Tar du sikte på en lærerstilling i den videregående 

skolen, vil det være en stor fordel å ha totalt 90 

studiepoeng. Fordypningen søkes gjennom lokalt 

opptak. 

Yrker og videreutdanning. Sammen med praktiskpedagogisk 

utdanning, gir engelsk årsstudium deg 

kompetanse til å undervise i engelsk i grunnskole 

og – med påbygging til 90 studiepoeng – i videregående 

skole. Engelskkunnskaper, gjerne kombinert 

med andre fag og typer utdanning, gir gode 

muligheter for en rekke stillinger i samfunnet. 

Fransk i lærerutdanningen 






Innhold. Studiet skal gi studentene solide kunnskaper 

i fransk språk og språkbruk, samt i franskspråklig 

kultur og litteratur. De skal dermed få et 

profesjonelt grunnlag for å undervise i fransk og 

tilegne seg kunnskaper om fransk didaktikk. 

Studentene skal utvikle evne til å bruke fransk 

aktivt, og i samhandling med mennesker fra ulike 

kulturer. De skal få innsikt i språklæringsprosesser 

og det å ta hånd om egen fransklæring. De skal 

kunne tilrettelegge læringssituasjoner som kan 

gjøre faget tilgjengelig for alle elever. 

Hovedemnene er fransk språk, fransk kultur/litteratur 

og fagdidaktikk. All undervisning foregår på 

fransk, derfor er det anbefalt at studentene har 

kunnskaper tilsvarende B/C-språk i videregående 

skole. Undervisningen består av varierte arbeidsformer 

og stor grad av studentaktivitet. Mange fag 

er IKT-basert. Praksis inngår som en obligatorisk 

del av studiet.

Yrker og videreutdanning. Årsstudiet gir deg kompetanse 

til å undervise i skoleverket. Studiet er 

også svært relevant for andre yrker der språk- og 

kulturkunnskaper står sentralt. Det kan dessuten 

inngå i bachelorstudier. 

Tysk/ Tysk i lærerutdanningen 

1 år/60 studiepoeng (årsstudium), fordypningsenheter 

til 90 og 120 studiepoeng 

Studiested: Halden. Deler av fordypningsenheten 

er lagt til et tyskspråklig universitet. 



Søknadsskjema: Samordna opptak. Det er 

lokalt opptak til fordypningsenhetene. 

Innhold. Å lære å beherske språket, både skriftlig 

og muntlig mest mulig korrekt og differensiert, er 

en grunnpilar i studiet. Studiet skal også gi innsikt 

i og viten om sentrale områder innafor tysk språk, 

litteratur og kulturkunnskap; det skal øke forståelsen 

for de tysktalende land og deres kultur. Evnen 

til interkulturell kommunikasjon skal oppøves. 

Det undervises i følgende tema: muntlig og skriftlig 

språkferdighet, litteratur, kulturkunnskap og 

grammatikk. All undervisning foregår på tysk. 

Undervisningen består av varierte arbeidsformer 

og studentaktivitet. Hvert år flyttes undervisningen 

i to uker til et universitet i Tyskland. Studiet 

kan også tas som deltids- eller fjernstudium. 

Studenter som ønsker å ta tysk som del av sin allmennlærerutdanning, 

velger varianten tysk i lærerutdanningen. 

Dette studiet er organisert i forhold 

til rammeplanens målområder: språklig, kulturell 

og didaktisk kompetanse. Praksis inngår i studiet. 

Fordypning til 90 studiepoeng. Målet er å videreutvikle 

studentenes ferdigheter i å bruke tysk 

skriftlig og muntlig og å øke innsikten i språk, litteratur 

og kultur i de tysktalende land. 

Det undervises i følgende temaer: litteratur og kulturkunnskap, 

grammatikk, språkferdighet og eldre 

språk og middelalderkunnskap. Studiet kan også 

tas som deltids- eller fjernstudium. All undervisning 

foregår på tysk. Undervisningen gis i form av 

seminarer, med varierte arbeidsformer og studentaktiviteter. 

Den økte kompetansen som et fordypningsenheten 

gir, vil være en solid bakgrunn i alle yrker hvor 

gode tyskkunnskaper er en forutsetning. Dersom 

du tar sikte på en lærerstilling i den videregående 

skole, vil det være en stor fordel å ha denne fordypningsenheten. 


Fordypning til 120 studiepoeng. Denne studieenheten 

gir deg en faglig fordypning i enten 

litteratur/kultur eller språk. I kombinasjon med et 

opphold (sommersemester) ved et tyskspråklig 

universitet styrker studiet den praktiske språkferdigheten 

og gir et godt innblikk i tysktalende lands 

kultur- og samfunnsliv. Erfaring fra et internasjonalt 

studiemiljø gjør deg bedre i stand til å møte 

samfunnets krav om internasjonalisering. Høgskolen 

tilbyr ERASMUS-stipend for oppholdet. 

Studieenheten består av to deler: 15 studiepoeng 

i enten litteratur/kultur eller språk (som tas ved 

høgskolen) og oppfølgende kurs (15 studiepoeng) 

ved et tyskskpråklig universitet. Ved det utenlandske 

universitetet skal du følge kurs som på 

forhånd godkjennes av faglærer ved Høgskolen i 

Østfold. 

51


Den økte kompetansen som et toårig studium gir, 

er en solid bakgrunn i alle yrker hvor gode tyskkunnskaper 

og internasjonal erfaring er en forutsetning. 

Dersom du som tar sikte på en lærerstilling 

i den videregående skole, vil det være en 

fordel å ha totalt 120 studiepoeng i tysk. 

Videreutdanning i tysk for lærere. Med L-97 ble 

tysk et allmenndannende fag: Sentralt i planen 

står en bruksorientert, utforskende og skapende 

tilnærming til språklæring. Faget kombinerer 

språklige og kulturelle komponenter, og er derfor 

svært variert, både hva læringsprosess og undervis- 

52 

ning angår. Studiet retter seg spesielt mot dem 

som ønsker å undervise i ungdomsskolen, og det 

gir en solid profilering mot fremmedspråk. Etter 

bestått grunnutdanning i tysk, finnes det ulike 

videreutdanningstilbud ved Høgskolen i Østfold 

(studiested Halden): Fordypningsenheter til 90 og 

120 studiepoeng og praksisrettede videreutdanningsmoduler 

for tysklærere. Det legges til rette 

for fleksible kombinasjonsmuligheter - avhengig av 

studentenes behov og arbeidssituasjon. Videreutdanningsmodulene 

for tysklærere kan tas isolert, 

men også inngå som del av fordypningen til hhv. 

90 og 120 studiepoeng. 

Statsvitenskap 

1 år/60 studiepoeng (årsstudium), 

fordypning til 90 studiepoeng. 




Søknadsskjema: Samordna opptak. Lokalt 

opptak til fordypningen. 

Innhold. Målet er å bygge opp en kompetanse som 

er tilstrekkelig til at du kan nyttiggjøre deg hovedelementene 

i statsvitenskapen i ulike yrkesroller, så 

vel i privat som i offentlig sektor. 

Statsvitenskap årsstudium består av 3 faglige 

kjerneområder: 

• Politisk teori, grunnlagsproblemer og demokratiteori 

• Internasjonal politikk og komparativ politikk 

• Offentlig politikk og administrasjon 

Samlet skal dette gi deg en grunnleggende innsikt 

i statsvitenskapelig teori og praksis. I tillegg omfatter 

statsvitenskap årsstudium et emne i samfunnsvitenskapelig 

forskningsmetode, hvor grunnlagene 

og metodene for samfunnsvitenskapelig forskning 

blir gjennomgått. 

Hvert semester gis det forelesningsrekker i minst 

to av kjerneområdene. Samfunnsvitenskapelig 

forskningsmetode blir det kun undervist i under 

høstsemesteret. Vanligvis gis det undervisning i 

Politisk teori og Komparativ politikk i høstsemesteret. 

Internasjonal politikk, og Offentlig politikk og 

administrasjon er henvist til vårsemesteret. I tilknytning 

til forelesningene holdes det oppgaveseminar. 

Bestått årsstudium forutsetter at du består 

5 deleksamener, leverer en semesteroppgave 

og to obligatoriske innleveringer i samfunnsfaglig 

forskningsmetode.

Fordypning til 90 studiepoeng. Denne studieenheten 

vil gi en fordypning i emner som allerede 

er tatt opp i årsstudiet. Målet er å gi 

studentene dypere innsikt og større muligheter 

til selv å anvende sine kunnskaper gjennom selvstendig 

refleksjon. Det undervises i følgende 

hoveddisipliner: Offentlig politikk og administrasjon, 

Internasjonal politikk, Komparativ politikk 

og Politisk teori. Undervisningen gis i form av 

forelesninger. I tillegg må du skrive en oppgave 

som teller 10 studiepoeng. Studiet kan kombineres 

med andre fag og studier ved universiteter 

og høgskoler. Det kan inngå som en del av en 

akademisk grad (bachelor, master). 

Yrker og videreutdanning. Statsvitenskap er et studium 

med stort anvendelsesområde i samfunnslivet, 

både innenfor privat og offentlig sektor, herunder 

som undervisningsfag i skoleverket. Med en 

30-poengs påbyggingsenhet i statsvitenskap, som 

kan tas om høsten etter fullført årsstudium, oppnår 

en til sammen 90 studiepoeng. Bestått 90 studiepoeng 

statsvitenskap innenfor en bacehlorgrad 

danner grunnlag for opptak til mastergradsstudier 

ved f.eks. Universitetet i Oslo. 

Mastergradsstudium 

i organisasjon og ledelse 



Opptakskrav: Bachelorgrad eller tilsvarende 

utdanning og 3 års yrkeserfaring. 


Innhold. Mastergraden består av 3 selvstendige 

studieenheter á 30 studiepoeng og en avsluttende 

masteravhandling på 30 studiepoeng, samlet 120 

studiepoeng (4 år på deltid). All undervisning er 

basert på at deltakerne kombinerer arbeid og 

studium. Utdanningen er organisert slik at hele 

masterstudiet kan tas over 4 år. Det er mulig å 

gjennomføre utdanningen på kortere tid. 

Mastergradstudiet og de enkelte studieenhetene 

er erfaringsbaserte og deltakerstyrte. 

At det er erfaringsbasert betyr at 

det tas utgangspunkt i den erfaringskompetanse 

deltakerne har, både av 

teoretisk art og yrkesmessig karakter. 

Tanken er at studentene best vil 

utvikle analytiske evner, nødvendig 

forståelse, ferdigheter og holdninger 

ved selv å ta stilling til de 

utfordringer de møter i arbeidslivet. 

Teori og metode vil presenteres 

slik at relevansen i forhold til 

den situasjon deltakerne befinner 

seg i, blir ivaretatt. 

Studiet har en tverrfaglig karakter. På 

den ene siden anvendes teorier og metoder 

fra ulike vitenskapelige fagområder. På 

den andre siden kan også teoriene og metodene 

som er utviklet innen bestemte områder 

anvendes i ulike sektorer, bransjer og virksomhetstyper. 

Studentene kommer til studiet med ulike 

erfaringer både av teoretisk og yrkesmessig art, og 

har mye å tilføre hverandre. Studieenhetene legger 

opp til en arbeidsform der dette mangfoldet brukes 

som en ressurs, slik at studentene kan utnytte 

de muligheter som finnes til å lære av hverandre. 

Studiets organisering 

1. år: Ledelse, 30 studiepoeng 

Alternativt ett av studiene: Kvalitetsarbeid, 

Helse- og sosialadministrasjon ved Avdeling 

for helse- og sosialfag eller Utdanningsledelse 

ved Avdeling for lærerutdanning. 

2. år: Ledelse og styring, 30 studiepoeng 

3. år: Organisasjons og ledelsesutvikling, 30 studiepoeng 

4. år: Masteravhandling, 30 studiepoeng 


Fagområdet organisasjon og ledelse stiller relativt 

store krav til yrkeserfaring for å kunne ha et reelt 

utbytte av deltakelsen. Dette er begrunnelsen for 

at det stilles krav om minimum 3 års erfaring fra 

arbeidslivet, normalt fra tiden etter gjennomført 

høgskole- og/eller universitetsutdannelse. Det 

legges også vekt på at mastergraden skal være et 

tilbud til personer med ulik fag- og yrkesbakgrunn. 

Mastergraden vil derfor være et tilbud til dem som 

har en bachelor (eller tilsvarende) i språk, økonomi, 

samfunnsvitenskapelige fag, sykepleie, vernepleie, 

barnevernspedagogikk, sosionomutdanning, 

ingeniørfag, informasjonsteknologi, forsvarsutdannelser, 

politifag og andre utdannelser på 

bachelornivå. 

53

Oversikt over studiene 

54 

data 21 

dataingeniør – bachelor 21 

digital medieproduksjon – bachelor 22 

informasjonssystemer og IT-ledelse – bachelor 22 

informatikk – bachelor 23 

informatikk – master 24 

informatikk – årsstudium 25 

helse- og sosialfag 27 

aldring og eldreomsorg 30 

anestesi-, intensivog operasjonssykepleie 30 

barnevern – bachelor 27 

barnevern – årsstudium 30 

bioingeniørfag – bachelor 27 

community care – master 32 

dualproblematikk rusavhengighet/psykisk lidelse 31 

helse- og sosialadministrasjon 31 

helserett og saksbehandling 33 

kvalitetsarbeid i laboratorier 33 

psykisk helsearbeid 32 

rusproblematikk 32 

sosialt arbeid – bachelor 28 

sykepleie – bachelor 29 

vernepleie – bachelor 29 

yrkesfaglig veiledning – trinn 2 31 

ingeniør 13 

bachelor i ingeniørfag: 

- bygg 14 

- data 21 

- elektro 15 

- industriell design 17 

- kjemi 16 

- teknologiledelse og produksjon 17 

teknologisk innovasjon og entreprenørskap – bachelor 18 

forkurs for ingeniørutdanning 13 

lærer 37 

allmennlærer – bachelor 37 

førskolelærer – bachelor 37 

biologi 38 

engelsk for lærere 38 

drama og teater 38 

fransk i lærerutdanningen 39 

friluftsliv og naturlære 39 

interkulturelle studier 39 

kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering 39 

kroppsøving 40 

kunst og håndverk 40 

musikk 40 

norsk 41 

samfunnsfag 41 

teknologi og design 41 

tysk i lærerutdanningen 41 

praktisk-pedagogisk utdanning 41 

allmenne- og økonomisk-administrative fag 42 

yrkeslærerutdanning 42 

spesialpedagogikk – master 42 

30-studiepoengsenheter 41 

etter- og videreutdanning ved SKUT 43 

organisasjon og ledelse 53 

organisasjon og ledelse – master 53 

scenekunst 34 

scenografutdannelse – bachelor 34 

skuespillerutdannelse – bachelor 35 

språk 46 

engelsk – årsstudium og fordypning 49 

engelsk og internasjonal markedskommunikasjon – bachelor 46 

fransk i lærerutdanningen – årsstudium 50 

fransk og internasjonal markedskommunikasjon – bachelor 47 

fransk og internasjonal markedskommunikasjon – årsstudium 47 

tysk/tysk i lærerutdanningen – årsstudium og fordypning 51 

tysk og internasjonal markedskommunikasjon – bachelor 48 

tysk og internasjonal markedskommunikasjon – årsstudium 49 

samfunn, språk og kultur – bachelor 49 

videreutdanning (se egen katalog: «Start igjen») 

økonomi, samfunnsfag 45 

økonomi og administrasjon – bachelor 45 

revisjonsfag – bachelor 46 

statsvitenskap – årsstudium og fordypning 52

Slik søker du www.hiof.no 

Samordna opptak 

Høgskolens grunnutdanninger 

(studier som bygger på videregående 

skolegang) i Samordna opptak 

søker du ved å fylle ut et felles, nasjonalt 

søknadsskjema. Søknadsskjemaet 

og «Søkerhandboka 2005» får du gratis 

ved de videregående skoler, høgskoler, universiteter 

og landets arbeidskontorer. Du kan også 

søke opptak til grunnstudier og finne all nødvendig 

opptaksinformasjon på Samordna opptaksweb: 

www.samordnaopptak.no. I 2004 søkte over 80 

prosent av søkerne via web. 

Søknadsfrister i Samordna opptak: 15. april er ordinær 

søknadsfrist for å sende inn det felles, nasjonale 

søknadsskjemaet. 

Hvis du tilhører en av de følgende søkergruppene 

må du søke innen 1. mars: Realkompetanse, 

steinerskole, utenlandsk utdanning og søkere som 

ber om «spesiell vurdering». 1. mars gjelder også 

som søknadsfrist for forhåndsløfte om opptak. Etter 

hovedopptaket ca. 20. juli er det mulig å søke 

på restplasser etter hovedopptaket direkte til høgskolen, 

gjennom Restetorget. 

Opptakskrav til grunnutdanninger. Det vanlige 

opptakskravet til høyere utdanning er generell 

studiekompetanse basert på skolegang/eksamener 

i videregående skole. Mer detaljert informasjon 

om generell studiekompetanse kan du få gjennom 

Søkerhandboka 2005 eller på 

www.samordnaopptak.no. 

Søkere uten generell studiekompetanse kan søke 

opptak på grunnlag av realkompetanse. Ved Høgskolen 

i Østfold er minstekravet for godkjenning av 

realkompetanse 

at søkeren har 

fylt 25 år og kan 

dokumentere 

minst 5 års heltids 

relevant praksis i 

forhold til søkt utdanning. 

Ved konkurranse 

med andre søkere om opptak, 

vektlegges foruten lengden av relevant 

praksis også søkerens øvrige kompetanse 

gjennom skolegang, fagbrev, kurs, tillitsverv, organisasjonsarbeid 

mm. Mer informasjon om realkompetanse 

finner du på www.hiof.no/opptak. 

Følgende studier har spesielle opptakskrav i tillegg 

til generell studiekompetanse/realkompetanse: 

• Ingeniørutdanningene: 

Matematikk 3MX og fysikk 2FY. Søkere med bestått 

2-årig teknisk fagskole eller bestått forkurs 

for ingeniørutdanning er kvalifisert for opptak. 

Mangler du matematikk og fysikk, se side ?? om 

TRESS-ordningen. 

• Bioingeniørutdanning: 

Matematikk 2MX/2MY/3MZ og enten fysikk 2FY 

eller kjemi 2KJ eller biologi 2BI 

• Bachelorstudium i tysk/fransk: 

B/C-språk eller annen godkjent eksamen/realkompetanse 

i språket. 

• Informatikk : 

Matematikk 2MX/2MY/3MZ 

• Allmennlærerutdanning: 

35 skolepoeng, og minst gjennomsnittskarakter 

på 3 i fagene norsk og matematikk. 

• Årsenheter innen realfag og naturfag: 

Matematikk 2MX/2MY/3MZ og enten matematikk 

3MX eller fysikk 3FY eller biologi 3BI eller 

kjemi 2KJ. 

Lokalt opptak 

Flere av høgskolens utdanninger kan ikke søkes 

gjennom Samorda opptak, men må søkes direkte 

til høgskolen gjennom lokale opptak. Dette gjelder 

følgende grupper av studier: 

Videreutdanninger, fordypninger, masterstudier 

og praktisk-pedagogisk utdanning er studier som 

bygger på annen høyere utdanning, fagutdanning 

og evt. relevant yrkespraksis. Flere videreutdanningsenheter 

innen lærerutdanning er også åpne 

for søkere med bare generell studiekompetanse/realkompetanse. 

Høgskolen har felles søknadsskjema 

og opptak til disse studiene, og søknadsfrist er 

15.april. Hovedopptak foretas i første halvdel av 

juni. 

Scenekunstutdanning. Neste opptak er i 2006. 

Andre studietilbud. Det er også lokalt opptak til 

forkurs og tre-semesters ordningen (TRESS) for 

ingeniørutdanning, SKUT-kurs (betalingskurs i lærerutdanningen) 

og til noen andre kurstilbud lokalt 

ved høgskolens avdelinger. Se informasjon under 

de enkelte utdanningstilbud. 

Søknadsskjemaer til lokalt opptak ved HIØ kan fra 

ca. 1. februar 2005 hentes på www.hiof.no/opptak. 

Høgskolen tar forbehold om endringer 

i studietilbudet etter at denne studiekatalogen 

er trykket. Eventuelle endringer 

vil gå frem av søknadsskjema eller ved at 

søkere tilskrives individuelt. 

55

Høgskolen i Østfold | Adresser 

Fellesadministrasjonen/Opptakskontoret 

Os allé 9, 1757 Halden 

Telefon: 69 21 50 00. Telefax: 69 21 50 02 

E-post fellesadm.: postmottak@hiof.no 

E-post opptakskontoret: opptak@hiof.no 

Avdeling for ingeniørfag 

Tuneveien 20, Postboks 1192 - Valaskjold, 

1705 Sarpsborg. 


E-post: post-ir@hiof.no 

Avdeling for informasjonsteknologi 

Os allé 11, 1757 Halden. 


E-post: post-it@hiof.no 

Avdeling for helse- og sosialfag 

K.G. Meldahlsv. 9, Boks 1409, 1602 Fredrikstad. 


E-post: post-hs@hiof.no 

www.hiof.no 

Akademi for scenekunst 

Færgeportgaten 77, Postboks 1433, 

1602 Fredrikstad. 


E-post: scenekunst@hiof.no 

Avdeling for lærerutdanning 

Remmen, 1783 Halden. 


E-post: post-lu@hiof.no 

Avdeling for samfunnsfag og fremmedspråk 

Os allé 9, 1757 Halden. 


E-post: post-sf@hiof.no 

Studentsamskipnaden i Østfold 

Violgaten 3, 1776 Halden. 


E-post: studentsamskipnaden@hiof.no 

www.siost.hiof.no 

Studentparlamentet i Østfold 

Violgata 3, 1776 Halden 

Telefon: 69 17 23 72 

E-post: studentparlament@hiof.no 

www.hiof.no

Last ned studiekatalogen - Høgskolen i Østfold

Transform your PDFs into Flipbooks and boost your revenue!

Last ned studiekatalogen - Høgskolen i Østfold

Transform your PDFs into Flipbooks and boost your revenue!

Delete template?

Save as template ?