Ibsens samlede verk i NRK Radioteatret

Carl Henrik Grøndahl
Vi driver og lever våre liv
Og befinner oss ett eller annet sted
mellom fødsel og død.
Med gode dager og vanskelige. Med
drømmesøvn og smertenetter.
Noen ganger tetter vi igjen livet for
å overleve.
Noen ganger åpner vi det for å
våge.
Vi klarer oss godt uten en mann
som Henrik Ibsen. Han hjelper oss
lite med dagliglivets problemer. Vi
kan gjøre det han skrev, til pen og
ubevegelig kulturarv. Han dikter om
mennesker som var.
Men hvorfor har han så godt tak på
stadig nye generasjoner – uavhengig av
språk og kultur?
Vi løser dem ikke, vi lever dem
Noe i våre liv er problemer. Vi river og
sliter i dem og løser dem eller løser
dem ikke. De kan handle om økonomi,
om jobb, bolig, forhold. I prinsippet
kan de løses. Her er kunnskap samlet,
og den kan overleveres fra et individ til
et annet. Her finnes håndbøker, kurs,
teknologi, regler og lover.
Men det vi virkelig tumler med, er ikke
problemer som kan løses. Kjærligheten
er alltid problematisk, og vi kan ordne
den med juss og kultur. Men hadde
den vært et problem, ville det vært
løst for århundrer siden, så mye tankekraft
og energi som er satt inn gjennom
menneskenes historie. Kjærligheten
løses aldri. Forholdet mellom våre evner
og det vi drømmer om å få til, forholdet
mellom foreldre og barn, mellom
individ og fellesskap, mellom mennesket
og natur er også slike livsområder.
Vi ordner dem med væremåter, livsløgner,
lover og regler, men de er ikke problemer
som kan løses. De må leves.
Kulturen kan hjelpe oss, og den kan
hindre oss. Hvert individ må på sett og
vis begynne på nytt. Hadde ikke ordet
vært så lite tidsriktig, kunne vi kalt disse
livsområdene mysterier. På vår ferd
mellom fødsel og død lever vi i dem.
Den innsikt vi vinner gjennom å tumle
med dem, er kanskje det vi kaller
erkjennelse. Her finnes Henrik Ibsen.
Henrik Ibsen t.v. med venner i Italia.