Fagbladet 2011 08 KIR

fbdesken.com

Fagbladet 2011 08 KIR

Forsidefoto: Pål Andreassen < SEKSJON KIRKE, KULTUR OG OPPVEKST

www.fagbladet.no

Verdivalget

Nr. 8 - 2011 < For medlemmer i Fagforbundet

Sa ja til mer skatt

– reddet skolen

Side 8


Kirke, kultur og oppvekst Innhold

Usikker framtid

Når det nye kirkeforliket blir innført, er

det ikke lenger sikkert at de 7500 ansatte

i Den norske kirke er statsansatte.

Det kan få konsekvenser for pensjonsrettigheter

og stillingsvern.

Verdens beste jobb

Årsakene er mange til at vi gjør

de yrkesvalgene vi gjør. Vi har

spurt åtte medlemmer om hva de liker

best ved jobben sin og hvorfor de er

medlemmer i Fagforbundet.

Dagens høydepunkt

Hvitveisen barnehage prioriterer

å ha egen kokk. Barna deltar

aktivt i matlagingen, og appetitten

er det heller ikke noe å si på.

2 < Fagbladet 8/2011

28

Illustrasjonsfoto: Titti Brun

30

32

36

Biblioteket som

formidler

Selv om framtidsbiblioteket er

og skal være en flerbruksinstitusjon, er

kjernefunksjonen entydig: innhold formidlet

til mennesker, mener Liv Sæteren,

biblioteksjef i Oslo.

ISSN 0809-926X

Foto: Pål Andreassen

8 TEMA: Velferd er viktigst

14 Sto opp fra de demente

16 Tre unge stemmer

18 Trygt og trivelig uten Adecco

20 PORTRETTET: Meningenes mann

27–38 KIRKE, KULTUR OG OPPVEKST

40 FOTOREPORTASJEN: Terjes hverdag

46 Mye jobb, lite lønn

FASTE SPALTER

4 Siden sist

4 Jans hjørne

24 Bare spør

28 Aktuelt

36 FOKUS: Nye utfordringer for bibliotekene

38 Seksjonslederen

50 Debatt

52 Gjesteskribent: Ivar Johansen

56 Oss

58 Kryssord

59 Sudoku og Quiz

61 Tilbakeblikk og Petit

62 ETTER JOBB: Lekelyst på alvor

64 EN AV OSS: 22. juli

Foto: Marius Vervik

Skatter av huset og nyter godene

Valgets kavaler

Frank Aarebrot er blottet for forfengelighet,

men stinn av meninger.

Bak en broket framtoning

hersker en sylskarp hjerne. Og han

er ikke redd for å provosere. Skal

venstresida vinne fram, må vi

jobbe mer, sier professoren som

selv er forankret i Arbeiderpartiet.

Ved valget for fire år siden sa Tone Ringsrød og Asgeir Johannessen ja til eiendomsskatt.

Det koster dem 12.000 kroner i året. Vel anvendte penger så lenge de går til å

opprettholde et godt velferdstilbud, mener småbarnsforeldrene fra Jeløya.

20

Bare 16 år – og

stemmerett

Tre unge skal stemme for første gang, hva

tenker de? Vetle, Daniel og Frida i testkommunen

Stavanger svarte før sommeren. Etter

sommeren spurte vi om de brutale terrordrapene

endret holdningene deres til politikk.

Foto: Helge Hansen

8

16


Venstre om

Etter den franske revolusjonen plasserte

Ludvig 16. de liberale og de revolusjonære

partigruppene til venstre for presidentstolen

i parlamentet og sine konservative støtte -

spillere på høyre side.

Plasseringen var nok ikke tilfeldig, for

symbolverdien har en lang historie.

I antikken var høyresida symbol for styrke

og framgang. Jesus satt ved sin faders høyre

hånd, og da han ble korsfestet, hang den

gode røveren til høyre og den onde til

venstre for ham.

Men heldigvis skifter tidene. Da jeg

vokste opp, var det lett å orientere seg i det

politiske landskapet. Høyrefolk var rike

og ofte overlegne. De var grosserere og

fabrikkeiere, med høy sigarføring. De var

for individets frihet og markedsøkonomi.

Og drev alltid med hagearbeid 1. mai.

På venstresida rådde arbeidsfolk og fagbevegelse.

Der var det feminister og miljøforkjempere

som gikk under røde faner

1. mai. De var for velferdsstaten og felles-

Medlemsblad for Fagforbundet

Postboks 7003, St. Olavs plass

0130 OSLO

Telefon 23 06 40 00

BESØKSADRESSE

Keysers gt.15

Inngang Munchs gate

0165 Oslo

www.fagbladet.no

Send tips til tips@fagforbundet.no

ADRESSEENDRING

fane2@fagforbundet.no

Fagbladet redigeres etter

Redaktørplakaten og Vær

Varsom-plakatens regler for

god presseskikk. Den som likevel føler seg

urettmessig rammet, oppfordres til å ta

kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige

Utvalg (PFU) behandler klager mot pressen.

PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Postboks 46

Sentrum, 0101 OSLO. Telefon 22 40 50 40

KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2010: 319.271

skapet og offentlig styring av samfunnsøkonomien.

Landskapet er ikke lenger det samme. Frp

har med overveiende hell framstilt seg som

det nye folkelige partiet, der det er plass til

«Det viktigste er å se

med et kritisk blikk

på resultatene av

høyresidas politikk

alle. Høyre har gjennom en lang PRkampanje

nesten klart å framstå som

den store forsvareren av velferdsstaten.

Det er lett å la seg lure, i alle fall

hvis vi bare tror på valgløfter. Det

viktigste er å se med et kritisk blikk på

resultatene av høyresidas politikk. Hvis

du ikke vil ha enda større forskjeller

mellom fattig og rik. Hvis du ikke

vil at noen skal tjene seg søkkrike på fellesskapets

bekostning. Hvis du vil ha et

samfunn der rettferdig fordeling av godene

er rettesnora. Da bør du definitivt ikke

stemme blått.

I kinesisk tradisjon står høyre side også

for mannlighet og styrke. Her er likevel

venstre hederssida, særlig i fredstid, fordi

styrken kan føre til ødeleggelse og opp -

løsning. Det var vanlig å gi noe med

venstre hånd og ta med høyre.

Jeg holder meg til hederssida. Den

venstre, altså. Der hjertet er. Og

håper at det blir mange av oss

som iler til valgurnene

i september.

Ansvarlig redaktør

Fagbladet 8/2011 < 3

Tegning: Vidar Eriksen


Siden sist

Tar med seg

erfaringene

videre

Når det smeller, er det kompetansen

som styrer folks

handlinger.

Det var på Oslo universitetssykehus

katastrofealarmen gikk

22. juli, det var herifra de fleste

utrykningene til Regjeringskvartalet

og Utøya gikk, og det var

her de skadde ble tatt imot.

2. august møtte Jan Davidsen

ledere og ansatte som jobbet

under terrorangrepene.

Davidsen roste de ansatte for

formidabel innsats i en ekstremt

tøff arbeidssituasjon.

− Er det noe vi kan lære av det

4 < Fagbladet 8/2011

FØRST PÅ STEDET: Ansatte på Sentrum ambulansestasjon i møte med Jan Davidsen etter terrorangrepet. Til venstre

assisterende avdelingssjef Bjørn Bjelland.

dere har vært gjennom, og som

vi kan jobbe mot på nasjonalt

nivå? spurte forbundsleder Jan

Davidsen.

Bjørn Bjelland, assisterende

avdelingssjef på Sentrum ambu -

lansestasjon, var soleklar på hva

Våre verdier lever videre

Den 22. juli 2011 er en svart dag i

norsk historie. Vi er mange nå som

har kjent trangen til å bruke mer

tid på dem som står oss nærmest.

Vi har også møttes til markeringer

i nær sagt hver by og hver grend.

I disse dager kjenner vi virkelig

på kroppen at samhold gir styrke.

Angrepet den 22. juli var et

attentat mot vår fredelige sam -

eksi stens, et attentat mot arbeiderbevegelsen,

AUF og livet på

Utøya. Det var et overlagt masse -

mord på uskyldige ungdommer,

noen fortsatt barn.

VG gjengir en liste terrormistenkte

Anders Behring Breivik

skrev i 2003, som nettdebattant.

Lista er en gjennomgang av de

viktigste tiltakene for «å svekke

venstresiden». Øverst på lista, med

betegnelsen 1. prioritet, står det: «Vi

starter med å svekke Kommuneforbundet

(Som hater FrP fremfor alt).

som må til for å gjøre en god jobb

under slike forhold:

− Vi må ha store og slagkraftige

enheter og ansatte med

høy kompetanse. Det har vi her,

og derfor løste vi også oppgavene

på en god måte.

De vil bli svekket tilstrekkelig i

løpet av 10 år. Kampen har startet».

Fagforbundet hater ikke Frp

framfor alt. Vi ser bare klart at

politikken Frp står for skader med -

lemmene våre. Et eksempel er at

Frp ønsker å privatisere og konkurranseutsette

alle offentlige

tjenester. Det er underlig at det å

Fagforbundet hater ikke Frp

framfor alt. Vi ser bare klart at

politikken Frp står for skader

medlemmene våre.

ivareta lønns- og arbeidsforholdene

til de lavest lønte i landet, det å

jobbe for hele og faste stillinger og

mot sosial dumping, betraktes som

en trussel mot noen.

Vi har flinke tillitsvalgte som daglig

synliggjør det arbeidet vi gjør for

medlemmene våre. Motkreftene

eller høyrekreftene viser oss at det

− Det er kompetanse som

styrer handlingene til folk når de

skal jobbe under en slik aksjon, sa

Bjelland som selv var på jobb da

bomben gikk av.

Tekst og foto: SIDSEL HJELME

ikke bare er i andre land, land som

vi ikke liker å sammenlikne oss

med, at vold og terror er noe vi kan

bli møtt med.

Innlegget til Behring Breivik ble

postet 19. april 2003, under et halvt

år før selv hevder at hans terror -

nettverk var under plan legging. På

dette tidspunktet var sammenslutningen

mellom Kommuneforbundet

og Helse- og sosialforbundet til

Fagforbundet kun noen uker unna.

Ønsket om å svekke Fagforbundet

har ikke gått i oppfyllelse. I de åtte

årene som har gått har forbundet

satt stadige rekorder i antall med -

lemmer. Nå ligger vi over 100.000

høyere enn da Breivik erklærte

at «kampen har startet».

Jan Davidsen, forbundsleder


Åtte av våre ble drept

Massakren på Utøya rammet oss alle. Også Fagforbundet. Åtte engasjerte

medlemmer ble frarøvet livet og framtida. De er borte for alltid, men

engasjementet deres for et bedre samfunn lever videre.

Hanne Kristine Fridtun 19 år

Stryn, Sogn og Fjordane

Hanne var

sykepleier -

student i

Førde, og

student -

medlem i Fagforbundet.

Ved siden av studiene jobbet

hun helgevakter i tjenester for

funksjonshemmede i Stryn

kommune. Denne sommeren

hadde hun også sommerjobb i

hjemmesykepleien.

Lene Maria Bergum 19 år

Namsos, Nord-Trøndelag

Lene fullførte i

vår medie- og

kommunikasjonslinja


Byåsen videre -

gående skole

i Trondheim,

og var student medlem i Fag -

forbundet. Etter Utøya skulle

hun jobbet som journalist i

Nam dalsavisa, og fra høsten

var planen hennes å studere

historie og språk i Barcelona.

Simon Sæbø 18 år

Salangen, Troms

Simon gikk i

vår ut av

Sjøvegan

videregående

skole der han

var elevrådsleder

og

russe president, og student -

medlem i Fagforbundet. Ved

siden av skolen jobbet Simon

blant annet som frivillig med

lekse hjelp for unge asylsøkere.

Syvert Knudsen 16 år

Lyngdal, Vest-Agder

Syvert ville bli

kokk, og gikk i

vår ut av linja

for kokk- og

servitørfag

ved Mandal

videre gående

skole, og han var student med -

lem i Fagforbundet. Fra høsten

var planen å bli lærling i kokke -

faget og deretter ta fagbrev.

Tina Sukuvara 18 år

Vadsø, Finnmark

Tina var lærling

i barneogungdomsarbeiderfaget

i Glimmerstua

barnehage i

Vadsø, og

medlem i Fagforbundet. Nå

skulle hun ta fatt på det siste

året som lærling i barnehagen,

og deretter var planen å skaffe

seg studie kompetanse og

studere videre.

Anders Kristiansen 18 år

Bardu, Troms

Anders gikk

på Bardufoss

Høgtun

videregående

skole der han

også var leder

av elevrådet.

Han var student medlem i Fag-

forbundet. Før han reiste til

Utøya, ble Anders engasjert av

Bardu kommune for å etablere

et ungdomsråd i kommunen.

Hanne Balch Fjalestad 43 år

Lunner, Oppland

Hanne var på

Utøya som

frivillig for

Norsk folke -

hjelp. I

hverdagen

jobbet hun

som hjelpepleier på Lunner omsorgssenter

og som assistent i

Ulvefaret boliger, og var med -

lem i Fagforbundet. Hanne

etterlater seg fire barn fra 11 til

20 år. Den eldste var på Utøya

sammen med moren og overlevde

massakren.

Sverre Flåte Bjørkavåg 22 år

Sula, Møre og Romsdal

Sverre var

ansatt i

hjemmesykepleien

i Sula

kommune, og

hadde nesten

fullført sykepleierutdanningen

som han tok

ved siden av jobben. I tillegg

hadde han en rekke verv. I

februar i år ble Sverre ungdomstillitsvalgt

i Fagforbundet

Møre og Romsdal og var på

Utøya som Fagforbundets offisielle

representant.

Tusen

takk!

22. juli rammet ondskapen

Norge. 77 medmennesker

ble drept, mange ble hardt

skadd og enda flere vil

slite med minner fra

grufulle opplevelser.

Helsepersonell gjorde alt

de kunne fra første stund,

både på Utøya og i Regjeringskvartalet.

Mange av

Fagforbundets

medlemmer har bidratt til

å redusere skadeomfang

og å redde liv. Jeg føler

stor takknemlighet overfor

hver og en av dere.

Helsevesenet slo full

katastrofealarm og ryddet

plass for å behandle

mange, mange hardt

skadde mennesker. Helsearbeidere

av alle profesjoner

avbrøt ferien og

helgefri og stilte på jobb

på rekordtid. Det var

profesjonalitet i alle ledd.

Midt i kaoset bevarte dere

roen og viste varme og

omsorg for hver enkelt av

dem som trengte deres

hjelp.

Etter katastrofen besøkte

jeg sykehus, lege -

vakt, AMK og pårørendesentre.

Alle steder møtte

jeg helsepersonell med

opplevelser fra de uvir -

kelige timene.

Vi kan ikke ta vekk sorg

og forferdelige minner,

men vi kan gjøre alt for å

støtte hverandre og gi en

hjertelig takk til alle som

har bidratt.

Helse- og omsorgsminister

Anne-Grete Strøm-Erichsen

Fagbladet 8/2011 < 5


Siden sist

Ryddet

blomster

Ansatte i Bymiljøetaten i Oslo kommune

har sammen med ansatte i

Riksarkivet ryddet blomsterhavet

foran Oslo domkirke. Blomster, lys,

hilsener og gjenstander som er lagt

ned for å minnes terrorofrene er

tatt vare på for ettertiden.

Alle blomster er lagt i et eget

område for kompostering, lysene

blir smeltet og støpt om, og kort,

hilsener og andre minner arkiveres

som dokumentasjon på folkets

reaksjoner.

På bildet er Joakim Frimann-

Dahl, Aleksander Lino, Jan

Brodersen og Tom Kristiansen fra

Bymiljøetaten i gang med opprydningen.

SH

Utmattet av innsparinger

– De ansatte ved St. Olavs

Hospital i Trondheim opplever

stadige krav om nye innsparinger

som utmattende, sier

Fagforbundets hovedtillitsvalgt

Sigmund Eidem.

– Det føles utmattende aldri å

komme i mål, selv om vi har spart

utgifter i hundremillioners-klassen

i flere år, sier Sigmund Eidem til

NRK.

Styret for St. Olavs Hospital

vedtok tidligere i år at sykehuset

maksimalt kunne spare 125

millioner neste år gjennom omstilling.

Men i sommer har regionforetaket

Helse Midt-Norge lagt

fram et krav om samlet innsparing

på 155 millioner kroner for hele

regionen, der St. Olav må ta

hovedbyrden på 75 millioner

kroner.

De ansatte og tillitsvalgte

forstår ikke hvordan St. Olav skal

klare å spare mer enn de 125

6 < Fagbladet 8/2011

FRUSTRERT: Hovedtillitsvalgt

Sigmund Eidem mener det er utmattende

å spare og spare, men

aldri komme i mål.

millionene som opprinnelig ble

vedtatt.

Selv administrerende direktør

Nils Kvernmo sliter med å skjønne

hvordan sykehuset skal klare de

tøffe innsparingene.

St. Olavs Hospital og de andre

sykehusene i helseregionen skal

ha sparetiltakene ferdig utredet

innen 1. november. PF

Foto: Maria Wathne

RenoNorden fortsetter

å bryte arbeidsmiljøloven

Renovasjonsgiganten Reno-

Norden får igjen påpakning

for flere brudd på arbeidsmiljøloven.

Arbeidstilsynet ga i fjor Reno-

Norden sju pålegg etter tilsyn

ved deres avdelinger i Oslo,

Akershus og Vestfold. Nå har

Arbeidstilsynet gjennomført nye

tilsyn i Drammen, Ålesund og

Oslo.

Firmaet, som er markedsledende

i innsamling av husholdningsavfall,

er nå gitt varsel

på nytt om de samme pålegg

som i fjor.

Etter tilsynet i fjor doku -

menterte RenoNorden at de

hadde rettet seg etter påleg -

gene fra Arbeidstilsynet. Nye

systemer ble skissert, men

det viser seg at de ikke blir

etterlevet i avdelingene.

I fjor ble det blant annet på -

pekt mangelfulle arbeidskontrakter,

at firmaet bryter loven

ved mangelfull kontroll av

arbeidstid og at de har mangel -

fulle rutiner for utbetaling av

overtidstillegg.

Arbeidstilsynet reagerer også

på RenoNordens bonussystem.

De krever i år som i fjor, at

selskapet utarbeider en risiko -

vurdering i forhold til even tuelle

helse- og sikkerhetsmessige

konsekvenser av systemet.

RenoNorden har fått frist til å

svare på varslene om pålegg til

26. august.

Følg saken på www.fagbladet.no

OT

Foto: Espen Gundersen, Bymiljøetaten


Utøya skal

rustes opp

Fagbevegelsen vil bidra til at

Utøya bygges opp igjen etter

tragedien 22. juli.

− Vi har oppfordret alle fagforeninger

til å bidra, men samtidig

ønsker vi at pengene blir

kanalisert gjennom forbundet og

LO, sier Fagforbundets nestleder

Mette Nord.

− På den måten kan vi være

sikre på at alt går uavkortet dit

det skal, og at Utøya gjenoppbygges

på en slik måte at den

gamle identiteten blir bevart,

legger hun til.

− Fagforbundet sentralt

kommer selvsagt til å ta sin del av

det økonomiske ansvaret, og samarbeide

med LO om støtte, opplyser

nestlederen.

Fagforbundet Telemark har gitt

25.000 kroner. En rekke av LOs

lokalorganisasjoner har også gitt

UTØYA-SJEFEN: − Det er rørende, midt oppi alt det tragiske, hvordan

mennesker over hele landet har engasjert seg, sier Martin Henriksen.

penger eller varslet pengestøtte.

Utøya ble i 1950 gitt til AUF

som en gave fra fagbevegelsen.

− Vårt mål er fortsatt å gjøre

øya til et sted der ungdom kan

møtes til politisk engasjement og

diskusjon. Utøya kommer også til

å være et sted for å hedre dem

Mobiliserer innvandrere

– En av fire som kan delta i

lokalvalget i Oslo i høst har

innvandrerbakgrunn. De kan

avgjøre valget – hvis vi får dem

til stemmeurnene, påpeker

Elvis Chi Nwosu.

Forskning viser at tre av fire innvandrere

stemmer med venstre -

siden, så her ligger det et stort

potensial for de rødgrønne.

– Jeg vil ha fokus på første -

gangsvelgere og nye landsmenn,

sier Elvis Chi Nwosu.

Sammen med seks–sju andre

medlemmer i Fagforbundet vil

Elvis stå utenfor lokaler hvor det

er mulig å forhåndsstemme. De vil

også besøke menigheter, moskeer,

fotballturneringer, nasjonaldager,

kirker og kulturarrangementer

MOBILISERER: Elvis Chi Nwosu

jobber aktivt for å få flere innvandrere

til stemmeurnene.

for å informere om retten til å

stemme.

– Dette er god, gammeldags

folkeopplysning, rett og slett

Foto: Per Flakstad

som har gått bort og verdiene de

sto for, sier tidligere AUF-leder

Martin Henriksen som nå er

styreleder for Utøya AS.

Han er rørt over den støtten

som folk har vist. Ikke minst

varmer støtten fra fagbevegelsen.

Tekst: PER FLAKSTAD

informasjon om hvordan man skal

bruke stemmeretten. Han forteller

at det er 120.000 innvandrere i

Oslo som kan stemme ved høstens

valg. De utgjør en firedel av de

stemmeberettigede i hovedstaden.

– Hvis halvparten av dem bruker

stemmeretten, kan det bli utslagsgivende,

mener Elvis.

Ved tidligere valg har kun 25

prosent av ikke-vestlige innvandrere

gått til valgurnene i Oslo.

Ifølge Integrerings- og

mangfoldsdirektoratet kan

400.000 innvandrere stemme i

Norge i høst, en økning på over

100.000 sammenliknet med

valget i 2007.

Tekst: STIG H. CHRISTENSEN/LO-Aktuelt

Foto: Scanpix

100.000 til

arbeidet på

Afrikas horn

Fagforbundet har bevilget

100.000 kroner til Norsk Folke -

hjelps bistandsarbeid på Afrikas

horn.

Sultkatastrofen på Afrikas horn

er den verste på 60 år, og Somalia

er hardest rammet. Over ti

millioner mennesker er berørt, og

behovet for hjelp er enormt. Det

trengs mat og vann og annen livsnødvendig

hjelp, skriver forbundet

på sin nettside.

Norsk Folkehjelp samarbeider

med lokale partnere nord i

Somalia. De har vært til stede i

dette området siden 1993 og er

vurdert av lokalsamfunnet som en

organisasjon som bidrar til utvik -

ling og stabilitet.

Fagforbundet oppfordrer også

andre LO-forbund om å bevilge

penger til nødhjelpsarbeidet.

PF

fra valgkampen

På fagbladet.no vil vi legge ut

bilder fra valgaktiviteter landet

rundt, og trenger hjelp av deg

som leser.

Send oss ditt bidrag på e-post til

tips@fagforbundet.no sammen

med en kort tekst:

• Hvem som er med på bildet.

• Hva som skjer.

• Hvor bildet er tatt.

colourbox.com

Fagbladet 8/2011 < 7


TEMA: Valg

Sytemyter

om skatt

Inntektsskatten i Norge er

lavere enn i mange andre

land, viser OECDs årlige

rapport.

For hver hundrelapp du tjener,

betaler du 37 kroner i skatt. Til

sammenlikning betaler en

belgier i samme situasjon 55

kroner av hver hundrelapp.

Organisasjonen for Økonomisk

samarbeid og utvikling (OECD)

lager hvert år en rapport om

skatt og inntekt. Av 34 land som

er med i rapporten, kommer

Norge på 18. plass når man

sammenlikner skatt på inntekt

for enslige uten barn.

Belgia troner på toppen av

listen over landene med høyest

skatt på inntekt for enslige uten

barn. I Belgia er inntektsskatten

55,4 prosent, deretter følger

Frankrike med 49,3 og Tyskland

med 49,1. Gjennomsnittet i

OECD var på 34,9 prosent.

Norge kommer først på 18. plass

med sine 36,8 prosent.

22 av 34 land har økt inntektsskatten

den siste tida. Mest økte

skattene i Nederland, Spania og

Island. Danmark, Hellas, Tyskland

og Ungarn har redusert inntektsskatten

mest.

8 < Fagbladet 8/2011


Velferd er viktigst

– Vi vil ha et godt velferdstilbud, og da er eiendomsskatt

en nødvendighet, sier det unge paret fra Jeløya.

Tekst: SIDSEL HJELME Foto: PÅL ANDREASSEN

Scenen er som klippet ut av en reklamefilm

for den perfekte familie.

Sommerblond og solbrun viser

Haakon (7) fram sine beste fotballtriks,

og far Asgeir sender påpasselig pasningene

tilbake når ballen kommer på

avveie. Rosakledde Ingrid (9 mnd.) er til -

skuer, og kommer med gurglende gledeslyder

i mor Tones armer. Det er skarp junisol, hvitt

hus og irrgrøn plen – og i bakgrunnen blinker

Oslofjorden.

Etter omfattende ombygging og

modernisering kunne Tone Ringsrød og Asgeir

Johannessen flytte inn i sitt nye hus for

seks år siden. Og det er ikke bare de selv som

setter pris på idyllen. Det gjør også Moss

kommune. Hvert år betaler Tone og Asgeir

12.000 kroner i eiendomsskatt.

− En skatt vi er lett positive til, sier Asgeir,

og Tone fortsetter:

REDDET SKOLEN: Moss kommune økte

eiendomsskatten, og Haakon (7) slapp å

bytte skole. En god løsning, mener Tone

Ringsrød og Asgeir Johannessen som nyter

sommeren utenfor eneboligen på Jeløya.

− Vi roper ikke akkurat hurra for eien -

domsskatten, men godtar at den er der. Vi vil

ha det velferdstilbudet vi har i dag, og derfor

godtar vi også eiendomsskatt slik at

tilbudene kan opprettholdes, sier Tone.

Slapp kutt

Foran kommunevalget i 2003 var Moss kommunes

økonomi i ruiner. Høyre hadde sittet

med ordførerklubba i mange år. Høye

kostnader, men svært lite inntekter hadde

ført kommunen inn i Robek-registeret, og et

kutt på 60 millioner var nødvendig for å få

kommuneøkonomien på fote. Medisinen

som ble foreslått var å legge ned Kambo

skole, Momentum-festivalen og Rosnes boog

behandlingssenter.

Arbeiderpartiet og SV ville det annerledes.

I september 2003 gikk de til valg med det

som mange mente var en tapersak: Om de

Fagbladet 8/2011 < 9


TEMA: Valg

kom til makta, ville de innføre eiendomsskatt

i Moss kommune. (Se også egen sak

om dette). Da stemmene var talt opp, var

velgernes dom klar: Ap fikk 31,8 prosent av

stemmene – to av dem kom fra Tone og Asgeir

på Jeløya.

Reddet skolen

Tobarnsfamilien er mye mer opptatt av at

standarden på velferdsgodene opprettholdes

enn av promillene på eiendomsskatten.

Skole, idrettsbaner, SFO – og fra i høst full

barnehageplass for Ingrid – er goder de

verdsetter høyt.

Eiendomsskatten ble satt opp fra 3,7 til 4,4

promille i 2010. Dette utgjorde i underkant

av 2000 kr i året for Jeløy-familien, og de

nikket igjen «lett positivt» til økningen.

− På det tidspunktet var alternativet en

endring i skolestrukturen slik at Haakon

ville blitt overflyttet til en skole som var i dårlig

forfatning og med usedvanlig dårlige uteområder.

− Vi var villige til å betale mer for å slippe

disse endringene, og heldigvis gikk det slik.

Eiendomsskatten økte, og Haakon fikk fort -

sette på Refsnes skole med gressplener, fotballbane

og skogen som uteområde.

Imponert og stolt

Are Havelin står på trammen i det 120 år

gamle huset sitt på Skarmyra i Moss

sentrum. Her kan han nyte resultatet av 20

års oppussing med en frodig hage i full flor,

lune uteplasser for lange kvelder, trampoline

for familiens tre turbotenåringer og kort vei

til alle byens bekvemmeligheter.

− Jeg kjøpte huset for 430.000 kroner, og

slik så det ut også, smiler Are fornøyd. At

kommunen i dag skatter huset hans med

6800 kroner i året er hans minste bekymring.

− Hvis mine 600 kroner i måneden gjør at

tjenestene vi får tilbake fra kommunen er

bedre, så er det bare positivt, sier Are. I

dagens Dagbladet står det at Moss er ranket

Frp holder ikke

det de lover

Å fjerne eiendomsskatten er en flaggsak for

Fremskrittspartiet. Men når de kommer til makta,

er prioriteringene ofte annerledes. Frp har ordførervervet

i 17 kommuner, og i sju av disse

betaler innbyggerne fortsatt eiendomsskatt.

10 < Fagbladet 8/2011

høyt på listen over kommuner med god

eldreomsorg.

− Da må de ha brukt i hvert fall en del av

pengene riktig. Jeg blir litt imponert, jeg.

Ser forbedring

Are har selv opplevd hvordan kommunens

tjenester er blitt bedre etter at eiendomsskatten

ble økt.

− Eldstemann, som er født i 1993, hadde

nesten ikke lærebøker de første åra på

skolen. Det var bare løse kopier, og de var

nok ikke lovlige kopier heller.

− Etter at eiendomsskatten ble økt, fikk

barna endelig ordentlige lærebøker. Når du

ser at budsjettet går med underskudd år etter

år, må pengene hentes inn et eller annet sted,

og kommunen har ikke noe annet alternativ

enn eiendomsskatten.

Dårlige argumenter

Sosialdemokraten Are diskuterer gjerne eiendomsskatt

med både meningsfeller og

meningsmotstandere.

− Jeg syns mange av dem som er mot eiendomsskatten

har dårlige argumenter. For

eksempel har jeg diskutert med flere Frp-ere

som tror vi betaler sju promille i eiendomsskatt,

mens vi faktisk betaler bare drøyt halvparten.

Argumentet om at eiendomsskatt rammer

skjevt og dermed er en usosial form for skattlegging,

kjøper han heller ikke.

− Minstepensjonister eller andre med liten

inntekt som rammes hardt, kan faktisk søke

om fritak for eiendomsskatten. Vi må alle

bidra med vår skjerv for at kommunen skal

ha gode tjenester for innbyggerne.


BETALER MED GLEDE: Hvis mine 600 kroner

i eiendomsskatt i måneden gir oss bedre kommunale

tjenester, betaler jeg med glede, sier Are

Havelin. Her utenfor huset sitt i Moss sentrum.

Kulturskole

Skrått over gata for Ares hvite byhus ligger

Skarmyra skole. Her gikk barna hans til den

nedslitte skolen ble nedlagt for noen år

siden. Etter 30 millioner kommunale opppussingskroner

er skolen nå blitt bydelens

kulturhus med en fritidsklubb og bandrom i

kjelleren, norskopplæring for innvandrere,

kommunal kafé og konserter hver eneste

lørdag året rundt.

− Svigermor går hit for å spise «mat med

gress på» sammen med venninnene sine. Og

når folk på 80 pluss er fornøyd, kommer det

flere med gåstol. Da får du virkelig igjen for

Lovet økt skatt

– vant valget

Moss 2003: Eiendomsskatten

skal kraftig opp.

Økonomien må på fote.

Tekst: OLA TØMMERÅS Foto: PÅL ANDREASSEN

Slik startet valgkampen i Moss for

åtte år siden. Arbeiderpartiet og

SV gikk til valg med en vågal valgkampsak.

De lovde velgerne en

saftig økning i eiendomsskatten, nær opptil

det dobbelte.

Et mindre salgbart valgløfte skal man

lete lenge etter, mente mange. I Høyre- og

Frp-leiren tok flere seieren lattermildt på

forskudd. Det skulle de ikke ha gjort.

– Ærlighet ga tillit

Da valget var over, het ordføreren Paul-

Erik Krogsvold (Ap). Åtte år med Høyreordfører

og borgerlig flertall i bystyret var

over. Velgerne hadde talt, og

gitt sin tillit til partiene med

den usalg bare valgsaken.

– Vi var dønn ærlige overfor

velgerne. Vi la ikke skjul

på at vi kom til å gå inn for

kraftig økning av eiendomsskatten.

Ærlighet gir tillit,

sier ordfører Krogsvold.

Fagbladet møter Moss-ordføreren

foran årets valgkamp.

Han har vært gjennom to perioder, åtte år,

som har vært preget av økonomisk opprydning.

Arbeiderpartiet og SV overtok ei

skute som var lekk i begge ender.

Et vedtak

med luftpenger

er som å

vedta at månen

er en gul ost.

Overtok underskudd og gjeld

Byen hadde et akkumulert underskudd på

74 millioner kroner. Underskuddet lå an

til å runde 100 millioner i valgåret. Lånegjelda

var tredoblet under det borgerlige

styret, og hadde nådd trekvart milliard

kroner. Moss var solid plassert på Robek-

Moss

• Bykommune ved Oslofjorden,

65 km sør for Oslo.

• Innbyggertall: 30.265

• Kulturelt og næringsmessig

regionsentrum for ca. 60.000 mennesker.

lista (Kommunaldepartementets liste over

kommuner med økonomisk ubalanse), og

hadde ingen mulighet til å ta opp lån eller

å inngå langsiktige leieavtaler uten tillatelse

fra departementet. Før valget gikk det

hissige debatter om skolenedleggelser.

Etter maktskiftet gikk eiendomsskatten

opp fra 3,2 til 5,5 promille av verdigrunnlaget

for boligene, en økning på 73

prosent. Det oppstod en folkeaksjon og

en underskriftskampanje mot skatteøkningen.

Ordføreren ble buet ut på

folkemøtet mot eiendomsskatt. Avisoverskrifter

fra 2004 langer hardt

ut mot Krogsvold & co.

Ordføreren selv mener den

sterke negative kritikken

kom fra ganske få.

– Folk flest foretrakk å

betale noe mer for å redde

skoler og tjenestetilbudene,

mener han.

Og han fikk rett. Tre år

etter maktskiftet var underskuddet

dekket, Moss var ute av Robeklista

og eien doms skatten ble ned justert

igjen. Velgerne kvitterte med å sende

partiet opp fra 31,8 prosent til 40 ved

valget i 2007.

MOSS-ORDFØRER

PAUL-ERIK KROGSVOLD

Vidt forskjellige løsninger

Moss kommune har vært gjennom store

omorganiseringer. I tillegg til økonomisk

opprydning, tok det nye politiske flertallet

sykehjemmene som var blitt konkur ranse -

utsatt, tilbake i kommunal drift.

eiendomsskatten din, fastslår Are Havelin. <

Fagbladet 8/2011 < 11


TEMA: Valg

FIKK TILLIT: Velgerne ga Moss-ordfører Paul-Erik Krogsvold tillit da han lovde økonomisk opprydning og

økt eiendomsskatt.

– Det er ikke bare moro å overta en kommune

med et stort akkumulert underskudd.

Vi har hatt mange tøffe runder. En forutsetning

for å lykkes er å spille på lag med de ansatte

og fagforeningene. Det er tvingende

nødvendig, sier Krogsvold.

Året de overtok sto blant annet to av byens

skoler i fare for å bli nedlagt. Medisinen som

ble foreslått fra borgerlige side, var å selge

kommunale eiendommer.

– Inntekt fra salg kan ikke brukes til drift,

påpeker Krogsvold. Han mener det er innlysende

at tjenestetilbudet ville blitt kraftig

redusert om ikke eiendomsskatten var økt.

I debatten den gang ble det også stilt spørsmål

om hvilke eiendommer de borgerlige

ønsket å selge. Det skal selges mange

borettslagsleiligheter for å dekke ei gjeld på

700 millioner kroner.

– Må unngå sovepute

I dag tar Moss inn 90 millioner kroner i eiendomsskatt,

mot 26 millioner i 2003. Eien -

domsskatten har gått litt opp og ned i

perioden. Ved valgåret 2011

er den på 4,4 promille av

mar kedsverdi med et bunnfradrag

på 40 prosent og med

et oppjustert verdigrunnlag

på ti prosent. De med mini -

mums inntekter er skjermet fra

eien doms skatten. Den utgjør

2623 kroner per inn bygger i

året, og er blant landets

høyeste.

12 < Fagbladet 8/2011

Valgskiftene

1995–2003: Borgerlig

flertall og Høyre-ordfører.

2003–2007: Ap får flertall

sammen med SV og Rødt.

2007–2011: Ap kraftig

fram. SV tilbake. Beholder

flertallet med hjelp fra

Pensjonistpartiet.

Nå går debatten på ny. Venstresida er

splittet. Rødt og SV vil vurdere å øke eien -

domsskatten igjen for å unngå høyere egenandeler

og redusert drift. Argumentet er at

det utgjør svært få kroner per innbygger.

Arbeiderpartiet er imot.

– Eiendomsskatten skal ikke være høyere

enn nødvendig. Vi må unngå å ende med en

drift basert på maksimal sats, mener Krogsvold.

Blir det borgerlig flertall i år, senkes den

tilbake til utgangspunktet, i hvert fall om

løftene skal innfris.

– Jeg kan ikke på noen måte se hvordan

det kan gjøres uten å svekke tjenestetilbudet

kraftig, kommenterer den sittende ordføreren.

Mye luftpenger i omløp

Mosse-ordføreren går av etter valget i år. Det

er 40 år siden han ble valgt inn i Moss

bystyre første gang. I løpet av sin fartstid har

han sett mye kreativ bruk av penger som

ikke finnes. Han kaller det luftpenger.

– Det er mye luftpenger i

omløp. En gjenganger er å

vedta at overføringene til

kommunene øker selv om

det ikke foreligger signaler

om det, eller å vedta økt

skattegrunnlag. Det blir som

å vedta at månen er en gul

ost. Den blir ingen ost, uansett

hvor stort flertall

vedtaket får.

Vanskelig å øke

inntektene

Eiendomsskatt kan lappe på, men ikke

løse problemene i fattige kommuner,

sier økonomiprofessor Bjarne Jensen.

Kommunenes muligheter for å øke inntektene

er svært begrenset, sier Bjarne

Jensen, professor ved Høgskolen i

Hedmark.

− Eiendomsskatt er ikke noe som

monner på de store utgiftspostene i en

kommune, for eksempel skole eller helse.

Bare to prosent av norske kommuners

inntekter kommer fra eiendomsskatt,

sier Jensen.

Staten bestemmer

− Kommunene får i hovedsak de inntekter

som staten har bestemt at de skal

få, påpeker han.

Sett under ett har norske kommuner

inntekter på 320 milliarder, åtte av disse

milliardene kommer fra eiendomsskatt.

Den største potten, 50–60 prosent,

kommer fra det statlige overførings -

systemet der tilskuddet i hovedsak styres

av innbyggertallet.

Brukerbetaling er en annen viktig inntekstkilde

for kommunene. Denne utgjør

i snitt 12 prosent av kommunenes inntekter.

Mange kommuner har også store

inntekter fra salg og utleie, og mange,

men flest store kommuner, har dessuten

store formuesinntekter. Totalt utgjør disse

12–14 milliarder.

De ansatte betaler

Mange kommuner setter ut tjenester til

private aktører. Begrunnelsen er ofte at

det er penger å spare, men økonomi -

professoren sier at det ikke er dokumen -

tert at det er penger å spare på å konkurranseutsette

kommunens tjenester.

− Det som derimot er dokumentert, er

at private aktører som leverer tjenester til

det offentlige, sparer penger fordi de

ansatte der får lavere pensjon, sier

Bjarne Jensen.

Tekst: SIDSEL HJELME


Nyhet

- Comfort stretch

- Friske farger i funksjonell kvalitet

En ny serie, hvor komfort, design og funksjonalitet går sammen

i en behagelig enhet. Serien kombine-rer bomullens

absobergingsevne og stretchen elastisitet med polyesterens

slitestyrke, anti-krøllegenskaper og fargeekthet.

47% bomull/47%polyester/6% EOL-stretch

2-veis stretchkvalitet

- Sporty og funksjonell

Sporty bukse med stretch i

begge retninger og mange

detaljer. Meget funksjonell

både til trening, arbeid og

fritid.

Modell 25130 - Amsterdam

Damesandal i skinn med

innersåle av mikrofiber.

Farge: Sort - Hvit

Størrelse 36 - 42

kr. 299,- inkl. mva

...gjør dagen din behagelig

Modell 99604

Damebukse med strikk

og regulerbare stropper

i livet og ved fot.

Str. XS/36 - 4XL/50

kr. 399,- inkl. mva

Lettstelt

Modell 20213

Dame tunika.

Formsydd

XS - 4XL

kr. 369,- inkl. mva

Modell 25180 - Monaco

Sandaler til damer og herrer

med velcrolukning.

Kvalitet: Imiteret skind med

indersål af ruskind.

Farve: Sort - Hvid

Størrelse: 36 - 46

kr. 329,- inkl. mva

Se hele Praxis-kolleksjonen med klær og fottøy

- til arbeid og fritid på

www.praxis.no eller bestill på 57 69 46 00

Modell 99387

Daame knickers med strikk

i livet og regulerbare

stropper i livet og ved

kneet.

Str. XS/36 - 4XL/50

kr. 349,- inkl. mva

Modell 25090 - Paris

Dame sandal i skinn med

innersåle av ruskinn.

Farge: Sort - Hvit - Blå

Størrelse: 36 - 42

kr. 449,- inkl. mva

“Da denne modellen er liten i størrelsen,

anbefaler vi at du bestiller ett nummer

større enn du normalt bruker.”

Praxis

Sjøtun Næringspark

6899 Balestrand


Sto opp fra

de demente

Legene erklærte henne senil dement, og i ett år var hun

mentalt borte. Da hun var døden nær, ble medisineringen

stoppet. Og Vivi Arntsen frisknet til.

Tekst: VEGARD VELLE Foto: JUNE WITZØE

Jeg var helt utenfor. Jeg greide ikke spise

selv, greide ikke prate og greide ikke å

sitte på do, forteller Vivi (64). På det

verste klarte hun verken å ta til seg

drikke, mat eller medisiner. Da sa

samboeren at nå fikk det være nok. Det var

ingen vits i å putte piller i munnen på en som

var bevisstløs.

Reddet fra døden

Anslagsvis 2000 mennesker dør hvert år av

feilmedisinering – nesten ti ganger så mange

som antallet dødsfall på veiene.

For Vivis del var det paradoksalt nok

samboerens beslutning om å stoppe

medisineringen som reddet henne. Få dager

senere satt Vivi oppreist i senga og pratet.

– Jeg var forberedt på at hun skulle forlate

denne verden. Men da jeg kom på sykehjemmet

sa pleierne til meg: «Gå inn til Vivi.

Du vil ikke tro det du ser.» Hadde ikke Vivi

sluttet å bruke medisiner, ville hun stille og

rolig sovnet inn, forteller samboeren Per

Kristian Småstu.

Feilslått medisinering

– Legevitenskapen er tilpasset yngre folk.

Eldre pasienter tåler ikke medisiner på

samme måte, sier Siri Bøgh, rådgiver i

Fagforbundets Seksjon helse og sosial.

– Eldre mennesker reagerer annerledes på

medisiner enn dem legemiddelindustrien har

14 < Fagbladet 8/2011

En utsatt gruppe

Villberg helsetun ligger i Eidsvoll

kommune. Cirka 40.000

gamle befinner seg på sykehjem

i Norge. Rundt fire

femdeler av dem er senile og

ute av stand til å tale sin egen

sak når det gjelder medisi -

nering.

Etter at hun kom til seg selv

igjen har formkurven til Vivi

pekt rett oppover. Nå løser

hun kryssord, leser bøker og

loser rullatoren rundt i

gangene. Og spiller bingo.

Kjente ikke igjen datteren

Hele livet sitt har Vivi Arntsen slitt med

epilepsi, og hun er avhengig av medisiner for

å demme opp for anfallene. I cirka ti år, fram

til hun var 62, gikk hun på en cocktail som

fungerte bra. Men så fikk hun stadig flere anfall

og følte seg svakere og svakere.

Det siste hun husker før hun ble «dement»

var tiden på rehabilitering. Mot samboerens

testet medisinene på. De er mer sårbare. Det

må helsevesenet i større grad ta hensyn til,

sier Bøgh.

– Dessverre ser vi ofte at sykehjem bruker

piller i stedet for å tilrettelegge miljøet når

de skal roe ned eldre pasienter som lider av

demens. Det er stor mangel på kunnskap om

råd, ble hun satt på nye medisiner. Ti dager

etter fikk Vivi et kraftig epilepsi anfall.

Det neste året husker hun ingenting av.

– Jeg kjente ikke igjen Per. Jeg kjente ikke

datteren min. Jeg ble sengeliggende, og jeg

klarte ikke holde meg tørr om natta.

Etter anfallet tok Ahus over ansvaret for

Vivi. De gjorde lite for henne, mener

samboeren.

alternativ behandling av mennesker med

demens, sier hun.

Bøgh ser likevel positive tegn.

– Det er gledelig at den nye Pasientsikkerhetssikkerhetskampanjen.

har riktigere legemiddelbruk

for eldre pasienter i sykehjem og

hjemmetjenesten som en hovedsatsing.


– Kona di er dement, sa legen på Ahus til

meg. Nei, sa jeg. Du burde besøke henne og

ikke bare lese i papirene dine, sa Per, som

har sett mange syke mennesker gjennom en

lang karriere som ambulansesjåfør.

Blir nusset på igjen

Det skulle gå et halvt år fra hun begynte å

snakke, til Vivi ble seg selv på ordentlig.

Etter et nytt kraftig epilepsianfall sommeren

2010, endte hun nok en gang på nevrologisk

avdeling ved Ahus. Denne gangen tok de

henne på alvor.

Legene revurderte medisinbruken og fant

fram til et annet medikament. Raskt ble hun

mye bedre. I dag sier venninnene i syklubben

at Vivi er mer talefør enn noen sinne.

– Nå får jeg min daglige dose kjeft, så da

tror jeg det går bra, sier Per.

– Ja, men så har jeg jo også begynt å nusse

på deg igjen, ler Vivi.

Fremdeles tar Vivi 13 tabletter om dagen.

Åtte ulike medisiner, én miks om morgenen

og én om kvelden.

Når en person bruker fem medikamenter

daglig, er det 50 prosent risiko for at

medisinene virker inn på hverandre. Ved

bruk av åtte medikamenter, er det 100

prosent risiko for interaksjon.

Undrer seg

– Noen ganger lurer jeg på hva som foregår.

Jeg ser mange mennesker som går på

vanvittige mengder medisiner, sier Per

Kristian Småstu.

Han tror mange har for stor respekt for

legene til å stille spørsmål ved behandlingen.

Vivi kvier seg for å tenke tilbake på den

vanskelige tiden. Hun vil se framover.

– Ingen trodde jeg ville bli frisk igjen. Kan

hende vi kommer på gamlehjemmet sammen

likevel Per, stråler hun.

2000 dør av

feilmedisinering

Cirka 2000 mennesker dør hvert år som

følge av feilmedisinering. Til sammenlikning

dør rundt 200 mennesker hvert år i

trafikken.

Den såkalte Arbeidsgruppa for riktig legemiddelbruk,

nedsatt av Helse- og omsorgsdepartementet

i 2009, oppsummerer

noen av følgene fra feilmedisinering.

De peker på:

• 15.000 invalidiserende skader

• 490.000 ekstra liggedøgn

• 2 milliarder kroner i ekstra utgifter

Rapporten gir flere forklaringer på de

fatale feilmedisineringene:

• Leger som ikke har oversikt: Pasienten

får medisiner av forskjellige leger, for eksempel

både av fastlegen, legevakta, en

spesialist på sykehuset og legen på sykehjemmet.

Ofte setter ikke legene seg inn

i hvilke medisiner andre har gitt, noe

som fører til overdosering, farlige bivirkninger

og uheldige terapivalg.

• Mangelfulle journaler: Ulike leger og

sykehus har hver sine journaler over

pasienten, noe som fører til mangelfullt

kunnskapsgrunnlag.

• Ansvarspulverisering: Fastlegen, som

skal ha en totaloversikt over pasienten,

tør ikke endre på sykehuslegens

(spesialistens) medisinering, selv om

denne virker uheldig inn på andre

medikamenter pasienten tar.

• Mangelfull opplæring av pasienten:

Verken apotek eller leger er flinke nok til

å lære opp pasientr i medisinbruk, noe

som kan bety at behandlingen ikke skjer

som planlagt.

• Arbeidsgruppa foreslår flere tiltak for å

bøte på problemene. Det viktigste er

oppretting av kjernejournal – et elek -

tronisk system som gir helsepersonell en

oversikt over pasientens legemiddelbehandling.

Et annet forslag er mer etter- og

videreutdanning for helsepersonell og

tverrfaglige team, inkludert farmasøyter

som går gjennom sykehjemspasientens

legemiddelbruk.

Fagbladet 8/2011 < 15


Kommunevalget

Tre unge stemmer

9300 par unge føtter skal i høst trampe inn i valglokalene i

20 prøvekommuner. Hva tenker tre ungdommer i Stavanger

om denne stemmeretten? Vil de gjøre sin plikt?

Tekst: TITTI BRUN Foto: MARIUS VERVIK

Stavanger er en av de 20 kommunene i landet

der 16- og 17-åringer for første gang har

stemmerett. Testkanin Frida Fredriksen (15)

er klinkende klar. Hun gleder seg til å

stemme ved kommunevalget.

– Selvfølgelig skal jeg stemme. Valget angår jo oss

og vår framtid.

Så er hun også partipolitisk engasjert. Først ble hun

lokket med på noen møter i AUF, Arbeiderpartiets

ungdomsorganisasjon.

– Men jeg syns ikke jeg fant gode nok svar. Det var

mer åpenhet for mine spørsmål i SVs ungdomsorganisasjon,

SU. Der følte jeg at jeg fikk flere valgmuligheter,

sier Frida.

Musikk og politikk

Kjæresten Vetle Wiik (15) trekker mer på det.

– Jeg vet ikke nok. Jeg er ikke like interessert.

– Men er det ikke noe i samfunnet som du blir

opprørt av?

– Jo, bil og bensinprisene. Det er dyrt. Men jeg er

mer opptatt av musikk, sier Vetle og viser til at Daniel

Eide (15) og han spiller i band. De har øvingsrom i

bydelshuset.

– Det er jo politikk. Det er politikerne som bevilger

penger til ungdom og fritid. Vi skulle hatt mange flere

øvingsrom, skyter Frida inn.

Kryssende interesser

Kollektivtrafikk er et annet tema som engasjerer.

Ungdommene er bekymret for de voksne prisene på

bussen når de om kort tid blir 16 år.

– Buss skulle vært gratis, betalt av skatten.

– Men da øker skatten, og det liker ikke foreldre.

– Og ikke alle tar buss, så det ville blitt urettferdig.

– Men alle har en eller annen i husstanden som tar

fellestransport.

16 < Fagbladet 8/2011

– Det burde vært mye billigere, men hvor skal

pengene tas fra?

– De kunne spart masse penger ved å gjøre Tjensvollkrysset

mye billigere.

Ungdommene sikter til veikrysset til 120 millioner

som åpnet på forsommeren. Det har skapt heftig

debatt i Stavanger, tydeligvis også blant ungdom. De

nikker, enige om at der kunne man ha spart inn, og

fått både flere øvingslokaler og billigere buss.

Påvirker søndagsmiddagen

På Fridas skole startet hver samfunnsfagtime med

diskusjon om et av dagens avisoppslag.

– Det var bra. Vi ble innmari gode til å diskutere;

etter hvert var nesten alle i klassen med.

Frida har tydeligvis også fått trening hjemmefra.

– Vi står på forskjellige sider hjemme. Det kan bli

ganske heftig. Og når høyreonkelen min kommer på

søndagsmiddag, koker det. Det er nesten så vi må

droppe politikk som tema, sier Frida med et smil.

– Er det noe spesielt som dere har lyst til å nevne

til slutt?

De tre ser på hverandre, men kommer ikke på noe.

– Ikke utenom at SV er best, sier Frida før hun farer

av gårde på longboardet.

Etter terror -

handlingene spurte

Fagbladet de tre om

deres forhold til poli -

tikk endret seg.

Vetle: Nei, ikke egentlig.

Det er forferdelig.

Jeg hadde aldri trodd at

noe sånt kunne skje i

Norge. Spesielt ille er det

at uskyldige unge

mennesker ble drept og

skadet.

Daniel: Ja, jeg merket at

jeg fikk åpnet opp

øynene mer. Ikke at det

endret ståstedet mitt i

forhold til poli tikken,

men jeg begynte å forstå

hvor viktig politikk

egentlig er, og hvor mye

det kan bety for folk.

Frida: Både ja og nei.

Selvfølgelig preger det

meg, men jeg har forsatt

samme politiske ståsted.

Men jeg har også innsett

hvor viktig politikk

faktisk kan være for folk.

Meningene mine står

enda hos SV, men hjertet

og tankene er hos AUF.

Foto: Berit Roald/Scanpix


STEMMERETT: Verken Daniel Eide (t.v.) eller Vetle Wiik er spesielt

opptatt av politikk, og vet ikke om de vil bruke stemmeretten.

Frida Fredriksen er derimot ikke i tvil om SV vil få hennes stemme.

Bor DU i en prøvekommune?

• I 20 kommuner kan unge som fyller 16 eller 17 i valgåret, stemme

ved kommunevalget (ikke fylkestinget!) i september. Kommunene

er: Marker, Lørenskog, Hamar, Vågå, Sigdal, Re, Porsgrunn, Grimstad,

Mandal, Gjesdal, Stavanger, Austevoll, Luster, Ålesund, Osen,

Namdalseid, Tysfjord, Kåfjord, Hammerfest, Kautokeino, pluss

Longyearbyen lokalstyre.

• 9300 unge kan stemme ved årets kommunevalg. De vil sannsynligvis

ikke påvirke resultatet i noen spesiell retning, fordi de langt

på vei stemmer tilsvarende fordelingen blant voksne. Likevel viser

skolevalg noen forskjeller. Arbeiderpartiet er den klareste taperen,

SV den klareste vinneren, med Fremskrittspartiet som en god

nummer to.

• Ønsket om at unge skal delta aktivt i lokalsamfunnet er den vik -

tigste begrunnelsen for å prøve ut en 16-årsgrense. Valgdeltakelse

er en vane som dannes tidlig i livet, håpet stemmeandelen vil øke

på lengre sikt.

Viktig å følge opp

– Først og fremst er det viktig å gi unge politikere attraktive

plasser på de lokale listene. Ungdommen trenger kandidater

som brenner for saker de selv identifiserer seg med;

utdan ning og læreplasser, kollektivtrafikk og boligpolitikk

for ungdom, sier Linn Hemmingsen, leder for Fagforbundet

Ungdom.

Hun understreker at det ikke er nok å gi ungdommene

stemmerett, det må følges opp med andre tiltak som

inspirerer til å sette seg inn i lokalpolitikk og valg.

– Få lokalpolitikk inn i samfunnsfagpensum på ungdoms -

skolene, og følg eksemplene fra de skolene som henter inn

unge lokalpolitikere fra ulike partier i undervisningen.

Jeg vil tro at det både skaper engasjement og gir kunnskap,

mener Linn Hemmingsen.

Fagbladet 8/2011 < 17


Trygt og

trivelig

uten

Adecco

18 < Fagbladet 8/2011

Klæbu sykehjem: Sang i korridoren. Latter

og muntre kommentarer. Både ansatte og

beboere er fornøyd med at Adecco-skiltet

er borte fra sykehjemmet.

Tekst og foto: ALBERT H. COLLETT

- Det er «Ole» som synger. Han er

full av humør. Flere av beboerne

er sånn. Det smitter over på oss,

forteller May-Liss Røsberg og

Anita Stai, Fagforbundets tillitsvalgte.

Mediesky

Når sant skal sies, var det ikke lett

å få dem i tale. Lysten på mer

medieomtale er minimal. Å stå i

adeccostormen tok på, selv om

den bare varte i ti måneder. Oppslagene

om hvor ille det sto til,

sitter hardt i. Til slutt får vi

audiens, men de to tillitsvalgte

er de eneste som vil

snakke eller la seg avbilde.

– Hvordan merker dere

best at Adecco er borte?

- Jeg sover om natta,

svarer Anita spontant.

- Vi har fått igjen

rettighetene våre, følger

May-Liss opp: - Pensjonsrettighetene,

lønn

i forhold til kompe -

tanse, betaling for

overtid, og framfor

alt, økt grunnbemanning

både

dag, natt og helg.

Arbeids miljøet har

blitt roligere; folk

er ikke så oppkava.

Trygge smil

Det er ikke bare de ansatte som

nyter godt av rekommunalise -

ringen. Det skjer noe positivt med

beboerne på et sykehjem når de

slipper å møte nye ansikter hele

tiden.

- Oss kjenner de, og vi kjenner

dem. Vi kjenner historiene deres,

vi vet hva de liker og ikke liker. De

smiler når vi kommer på jobb. Vi

ser at de er trygge. Vi blir glad i

dem, og sørger når noen går bort,

forteller Stai og Røsberg.

En av utfordringene under

Adecco, var at de faste ikke fikk

overtid. Det var billigere å bruke

vikarene til slikt.

- Der det ellers ville ha vært

naturlig å be en fast ansatt i 40

prosent stilling arbeide ekstra ved

behov, brukte Adecco vikarene.

Det førte til mindre kontakt mellom

fast ansatte og beboere.

Heldigvis er det ikke sånn lenger.

De tillitsvalgte påpeker at det

også har blitt andre toner i kommuneadministrasjonen:

- Rådmannen har ansikt til ansikt

bedt oss om unnskyldning for

at han ikke tok oss på alvor da vi

skrev de første bekymringsmeldingene.

Det gjorde godt, akkurat

som det gjorde godt da Arbeidstilsynet

og Helsetilsynet sa det

samme som oss.

- Nå har vi frie tøyler til å drive

på best mulig måte. Hele gjengen

er med. Vi ansatte har stått sam -

men hele veien, forteller de to.

Det kan komme godt med, for

enkelte vil ikke gi seg. Både Høyre

og Frp vil privatisere på ny.

- Jeg håper folk vet hva de ikke

skal stemme, sier Stai.

– Hva gjør du hvis Høyre og

Frp vinner?

- Finner meg en annen jobb.

Ingen god erfaring

Rådmann Olaf Løberg syns ikke

det er helt enkelt å oppsummere


kommunens erfaringer med privat

sykehjemsdrift:

- Konkurranseutsettelsen var en

politisk beslutning. Flertallet

ønsket det slik, og vi har ikke erfaring

med andre enn Adecco. Det

bør understrekes for å balansere.

Samtidig er det klart at erfaringen

med Adecco ikke er god. Det som

skuffet mest, var at internkontrollsystemet

som ble presentert under

innsalget overfor Helsetilsynet

viste seg å ikke fungere i praksis.

Vil bli Trøndelags beste

– Tror du det er aktuelt å gjøre et

nytt forsøk med privat drift?

- Hvis vi klarer å få til et av

Trøndelags best drevne sykehjem,

slik min ambisjon er, så ser jeg

ingen grunn til det. Det er ikke til

å stikke under stol at det også var

noen utfordringer før Adecco kom

inn i bildet, men det håper jeg er

historie nå.

– Hvilke utfordringer?

- Det skal jeg være forsiktig med

å si for mye om, for jeg tiltrådte 1.

juni i fjor, samtidig som Adecco

overtok. Min første embedsgjerning

var faktisk å spise bløtkake

med Adecco-ledelsen. Det jeg kan

si, er at sykefraværet var høyt. Det

er symptom på noe. Nå opplever

jeg at samspillet mellom ledelse og

ansatte er veldig god. Jeg tror vi

har fått en tydeligere ledelse. Både

ledelse og tillitsvalgte spiller en

viktig rolle, og jeg tror samspillet

blir dårligere hvis ledelsen er utydelig.

Snørr og bart

- De ansatte satte stor pris på at

du har bedt om unnskyldning for

at du ikke tok de første bekymringsmeldingene

deres alvorlig.

Hva tenker du selv om det i dag?

- Det var helt på sin plass. Da

bekymringsmeldingen kom, sto vi

midt oppe i en ideologisk kamp

om privat sykehjemsdrift der det

var litt vanskelig å skille snørr og

bart. Vi var ikke helt sikre på hva

som var avvik og hva som var

kamp mot konkurranseutsetting.

Vi oppdaget for sent at Adecco

drev kritikkverdig, og da er det

ryddig og rett å be de ansatte om

unnskyldning i etterkant.

Ønsker flere velkommen

Klæbu er en grønn idyll. Trond -

heim ligger 20 minutter unna.

May-Liss Røsberg og Anita Stai vil

gjerne slå et slag for arbeidsplassen

sin:

- Vi trenger flere fagfolk. Selv

om vi ikke lenger har ulovlig overtid,

har vi ikke fått på plass godkjent

turnus ennå. Vi jakter aktivt

på flere kolleger, men selv i Trond -

heim ser enkelte ut til å tro at vi

ligger på Finnmarksvidda et sted.

Det er herved dementert! Kom til

oss! Her er godt miljø og masse

humor. For alle som liker å jobbe

med gamle folk er dette et flott

sted å være, reklamerer Stai og

Røsberg.

GLEDE: May-Liss

Røsberg (t.v) og

Anita Stai konstaterer

at latteren

og humøret er tilbake

på Klæbu

sykehjem.

ADECCOS KORTE EVENTYR

• 25. mars 2010 vedtok de folkevalgte i Klæbu å overlate sykehjemsdriften til

Adecco etter tre års debatt. Senterpartiet har ordføreren, Fremskrittspartiet varaordføreren.

Høyre og Venstre stemte også for.

• Sykehjemmet har 33 plasser, fordelt på to avdelinger.

• Overtakelsen skjedde 1. juni. Allerede 1. okt ober sendte de tillitsvagte den første

bekymringsmeldingen. Ingenting skjedde.

• Etter gjentatte bekymringsmeldinger gjennomførte Arbeidstilsynet og Helsetilsynet

inspeksjon ved sykehjemmet i begynnelsen av mars i år.

Konklusjonen var at både Adecco og Klæbu kommune brøt loven.

• I midten av mars sa kommunen opp avtalen. 1. april tok de over driften selv.

Fagbladet 8/2011 < 19


Portrettet

Tekst: SIDSEL HJELME Foto: HELGE HANSEN

20 < Fagbladet 8/2011

Årets valg er mer uforutsigbart enn

noen gang. Men én ting er sikkert:

Frank Aare brot dukker snart opp på

skjermen i stua di.

Meningenes mann

Frank Aarebrot

Alder: 64 år

Familie: Gift, to voksne barn.

Bakgrunn: Professor i

sammenliknende politikk,

Universitetet i Bergen.

Aktuell: Kommenterer i mediene

året rundt – og akkurat nå

det norske kommune- og

fylkestingsvalget.

Formiddagsfreden råder hos Baker Brun på

Bryggen i Bergen. Ved vinduet et par turister som

har funnet ly for de iskalde vindene som feier

over verdensarven. I et hjørne pensjonisten som

nyter sin daglige skillingsbolle og avis. Så plinger

det i døren.

Når Frank Aarebrot gjør entré, skjer det ikke

ubemerket. Kjendisstemplet er meislet inn i

bergensprofessorens ansikt, men også turistene

løfter blikket når den røslige skikkelsen med det

rotete ganglaget og den rungende bassrøsten ankommer.

For selvsagt er han indignert. Akkurat

nå over drosjens kortterminal som ikke vil vite

av Visa-kortet hans.

For det meste er det imidlertid atskillig større

problemer som påkaller Frank Aarebrots vrede.

Og har han først begynt, er han knapt til å stanse.

Frank Aarebrot kjenner sitt publikum. Det er

derfor ingen tilfeldighet at han starter inter vjuet

med å fyre av en salve mot Fagbladets utgiver:

− Jeg er dypt skuffet over at Fagforbundet ikke

fører en mer aggressiv kamp mot blårussens

tyranni i kommunene.

Jo flere «blåruss», jo mer privatisering og konsulentbruk

er det blitt i det offentlige, og forklaringen

er enkel ifølge Aarebrot:

− Man har hevet ut sivilingeniørene og fått inn

siviløkonomene i stedet. Tonivåmodellen i kommunene

er en idiotidé. Da er du garan tert at

sjefen ikke vet hva han holder på med.

Den erklærte sosialdemokraten og arbeider -

partimedlemmet legger skylda på sine egne.

− Med et enkelt direktiv kunne regjeringen satt

bom for New public management og stoppet galskapen.

Å protestere har Aarebrot aldri kvidd seg for.

For protestere, det burde flere gjøre, syns han:

− Hvorfor er hjelpepleierne i Fagforbundet så

solidariske med lederne sine? Hvorfor prote -

sterer de ikke mer når blårussjefene pålegger dem

turnuskrav som sannsynligvis er lovstridige?

Og om ikke den enkelte ansatte tør å ta til

motmæle, burde i alle fall de tillitsvalgte slå

hardere i bordet, mener Aarebrot.

− Fagbevegelsen har som ryggmarksrefleks å

bevare arbeidsmiljøloven. I prinsippet er det

sunt, men av og til kan det være lurt å trekke

pusten dypt. Noen ganger kan det være fornuftig

med Nordsjøturnus.

Demensomsorgen er ett av mange temaer som

ligger ham på hjertet:

− Vi har alle en gammel mor, og vi vet hvor

viktig det er med trygge og faste rammer for

demente. Men det er ingen fra venstresida som

snakker om mor, verken SV, Ap eller fagbevegelsen

gjør det. I stedet er det en ung og tekkelig

Frp-er som sier at dette ikke går an. Da er det

ikke så irrasjonelt at folk stemmer på henne.

− Det er liberalistene som vinner på at vi ikke

protesterer.

Professoren og pedagogen trenger knapt å

trekke pusten før han er over på neste sak, og

neste igjen. Han spissformulerer gjerne, og sparer

ikke på kritikken mot de rødgrønne, enten det

er strandsonepolitikk, rovdyrforvaltning eller

helsevesen. Så er det da også mange som lytter

til professorens argumenter.

− Jeg jobber mot politikere og partiapparat, og

har stor innflytelse, sier han uten omsvøp.


Portrettet: Frank Aarebrot

Også i Fagforbundet er han en hyppig

brukt foredragsholder. Der benytter han ikke

bare anledningen til å si sin mening fra talerstolen,

men også til å lytte til stemmene

fra grasrota. Her er stemmene nemlig ofte

annerledes enn på toppene, påpeker valgforskeren.

− I organisasjonene er det ofte Ap-folk og

SVere på toppen, mens på klubbnivå er det

mange Frp-ere. Det er mange enkle forestillinger

om Fremskrittspartiet, men stemmene

de får, er ofte en stemme mot en offentlig

tjeneste som ikke virker.

− Hvis bussen er forsinket og vi kommer

for seint i barnehagen, så blir vi forbanna på

offentlige tjenester. Paradokset er at vi blir

like forbanna om bussen er i offentlig eller

privat regi, og om vi er offentlig eller privat

ansatt. En bankansatt blir like forbanna som

en bussjåfør.

− Men det er bare Fremskrittspartiet og

TV2 hjelper deg som taler konsumentenes

sak. Frp er konsumproletariatets parti, og vi

blir i stadig større grad konsumenter.

Medisinen mot Frps frammarsj er slik sett

enkel. Vi må jobbe mer:

− Skal venstresida vinne tilbake hege -

moniet, må vi utvide arbeidstida. Minst ni

timers arbeidsdag må til for at vi skal identi -

fisere oss som offentlig ansatte i stedet for

som konsumenter.

22 < Fagbladet 8/2011

For en arbeidsnarkoman som ham selv, er

ikke dette noe problem. Aarebrot jobber

stort sett alle døgnets våkne timer. Dermed

er han heller ikke rammet av folkesykdommen

han kaller byggmakkeriet.

− Vi har en betydelig rest

av arbeidslyst som vi ikke

får tatt ut i arbeidstida. I

stedet bruker vi vår surt

ervervede lønn og fritid til å

snekre og jobbe i hagen.

Dette byggmak keriet viser

at vi har for lite å gjøre.

Selv solgte Frank Aare -

brot seg vekk fra hus og

hage for flere år siden. Han

rister på hodet bare ved

tanken på tilstanden:

Den største

taperen i det

kommende

valget vil være

Hjemmesitter -

partiet.

− Verken jeg eller kona hadde tid. Etter

hvert ble hagen en biotop stor nok til å kompensere

for urskogen vi hugger i Amazonas.

Som forsker og fagperson har han hele

verden som arbeidsplass, og det internasjo -

nale engasjementet har merket ham for livet.

Også i fysisk forstand. I 1990 var han valgobservatør

i Romania og pådro seg en gjenstridig

skjelettinfeksjon som endte med at

han måtte amputere beinet. En amputasjon

som ble landskjent da han for åpent NRKkamera

lot Kristoffer Schau slikke dip rett fra

beinstumpen.

Nå har en hardnakket infeksjon gjort at

også det friske beinet krangler, og Frank

Aarebrot har nylig kommet hjem etter to

måneder på sykehus, og helseproblemene er

fortsatt gjenstridige.

Ikke noe å gjøre et poeng av, mener han

selv.

− Det fins to typer pasienter. De som er

altfor opptatt av sykdommen, og de som gir

jamt faen. Jeg tilhører definitivt den siste

gruppen.

Om det blir nødvendig, er det ikke noe

problem å kommentere valget fra sykesenga.

Mye har vært sagt og skrevet om at Norge

er forandret for alltid etter 22. juli. Det tror

også Aarebrot, men forandringene vil ikke

bli så store som de første meningsmålingene

har vist, mener han:

− 80 prosent av befolkningen sier de vil

stemme, men det må vi ta med

en klype salt. Under forrige

kommunevalg var valgdeltakelsen

på drøyt 61 prosent, og

vi får helt sikkert en økning

nå. Min «ballpoint guess» er

68–70 prosent.

Hvordan økt valgdeltakelse

vil slå ut på de ulike partiene,

er heller ikke så enkelt som

gallupene kan gi inntrykk av,

ifølge spesia listen som utleder

strømningene i velger massen:

− Nå mobiliserer alle partier sine tvilere.

Men tvilerne fordeler seg ikke jevnt på

partiene. Enkelt sagt betyr det at Ap, som har

hatt mange tvilere, får økt oppslutning.

Høyre, som har en lojal velgermasse, går

relativt tilbake. Frp har derimot ikke like

lojale velgere, så selv om de nå får flere

stemmer fra disse, mister de samtidig enda

flere og går tilbake.

De som for lengst har falt av resonne -

mentet, kan trøste seg med at Aarebrot alltid

oppsummerer sine poenger:

− Den største taperen i det kommende

valget vil være Hjemmesitterpartiet.


POWERTREK II

Effektiv

kaloriforbrenning

gir vektreduksjon

og god kondis!

Nå 1.499,før

1.999,-

Inkl. monitor

og trinnløs

motstandsreg.

JADA

Avtagbar

sykkelkurv

Basic sort

Sandal sort

SALG -50% rabatt

Leveres også

i marmor-grå!

Nå 299,før

599,-

SPORTS-

VITENSKAPELIG

TESTET

Alle våre produkter har 2 års garanti

i henhold til kjøpsloven!

Elektrisk muskelstimulering (EMS)

STRAM OPP KROPPEN

SWING

Sykkel-/

handlekurv

Nå 299,før599,-

Basic hvit Sport hvit/rød Sport hvit/blå

Nå 599,før

999,-

PRODUKT

som vist på TV

Nå 599,før

1.199,-

Aktiverer (+ 30%) og strammer muskulaturen i legger, lår, rumpe.

Fysiologisk bueformede såler reduserer belastning på ledd og rygg.

MAGE-/RYGGTRENER

Flat mage til sommeren!

Plassbesparende

sammenleggbar

JADA

Sykkel-/

skulderveske

Nå 249,før

499,-

FITNESSKO

DYNAMIC POWER

Komplett

Kun 999,-

Mer informasjon og bestilling:

www.powermaxx.no

eller ring 38 26 45 52

DigiDesign as


Bare spør

Fagbladets

ekspertpanel

Fagbladet videreformidler

spørsmål av allmenn interesse

om blant annet tariffavtaler,

juridiske arbeidslivssaker og

-lover, videreutdanning og

spørsmål angående LOfavør og

Sparebank 1 til et ekspertpanel.

Eksperter i dette nummeret:

Claes Arctander-Aronsen

Medlemsregisteret

Spørsmål som angår kontingent

og medlemskap.

Hans Christian Monsen

Juss

Aktuelt lovverk, inkludert

arbeidsmiljøloven og ferieloven.

Magne Gundersen

Forsikring

Spørsmål angående

LOfavør og Sparebank1.

Brev som ikke kommer på

trykk, blir ikke returnert. Vi har

dessverre ikke anledning til å

svare på henvendelser som vi

ikke finner plass til i bladet.

Hvis du får problemer på

arbeidsplassen, ta først kontakt

med din lokale tillitsvalgte. Det

er derfor hun eller han er der.

24 < Fagbladet 8/2011

Får ikke komme med

ønsker på «røde dager»

SPØRSMÅL: Jeg jobber som

hjelpepleier på et sykehjem i

Oslo. Tidligere var det praksis

at vi fikk komme med ønsker

om hvilke «røde» dager vi

ønsket å ha fri (1. mai, 17. mai,

Kristi Himmelfartsdag, osv.) Nå

sier avdelingslederen at hun har

styringsrett, og vi må ta de

fridagene hun bestemmer. Skal

det virkelig være sånn?

Frustrert

SVAR: Bruk av arbeidsgivers

styringsrett er bare aktuelt der

lov, tariffavtale og arbeidsavtale

etterlater rom for ensidig beslutning

fra arbeidsgiver. Vi må

derfor først undersøke om det

etter lov og avtale er rom for

arbeidsgiver ensidig å beslutte

hvilke «røde dager» ansatte på

sykehjemmet skal ha fri.

I arbeidsmiljøloven (aml.)

§10-8 står det at arbeidstaker

skal ha en periode på 35 timer

sammenhengende fri i løpet av

en uke, og at dette om

mulig skal omfatte søndag.

Videre står det at den som

har arbeidet på søn- eller

helgedag skal ha fri det

påfølgende søn- og helgedagsdøgn.

Dessuten kan

det skriftlig avtales en arbeidstidsordning

som i gjennomsnitt

gir arbeidsfri annenhver søn- og

helgedag, men som ellers bare

gir fri hver tredje søn- eller

helgedag. Ut over dette sier

loven intet om hvilke røde

dager den ansatte skal få fri,

eller det å ha noen påvirkningsmulighet

over hvilke dager det

blir.

I tråd med § 10-3 i aml. om

utarbeidelse av arbeidsplan forutsetter

overenskomstene med

Oslo kommune og KS at forlegningen

av fridager fastsettes i en

turnusplan som skal utarbeides

i samråd med de tillitsvalgte

(tilsvarende gjelder etter pleieog

omsorgsoverenskomsten

Kontingent etter 75 år

SPØRSMÅL: I Fagbladet nr. 5 leser jeg en uttalelse fra årskonferansen

for uføre og pensjonister i Østfold at kontingenten

til Fagforbundet skal betales til fylte 75 år. Jeg fylte

75 år i februar i fjor, men betalte likevel 400 kroner i kontingent.

Er dette riktig, eller skulle kontingenten min blitt

stanset i fjor? KL

SVAR: Vedtektene til Fagforbundet sier at pensjonister som

er fylt 75 år, er fritatt for kontingent. Siden pensjonistkontingenten

er en årskontingent, må man fylle 75 år før årsskiftet

for å være fritatt.

Krav om kontingentinnbetaling skjer like etter årsskiftet.

Siden du fyller år i februar, var du ennå ikke blitt 75 år da

kravene for 2010 ble dannet. Det er altså riktig at du betalte

kontingent i fjor. Fra i år skal du være fritatt, og du har forhåpentligvis

ikke fått noe krav for 2011.

Claes Arctander-Aronsen, avdelingsleder medlemsregisteret

med NHO for privatdrevne

sykehjem). Overenskomsten

sier intet om ansattes medinnflytelse

når det gjelder valg av

fri på røde dager. For enkelte

sykehjem er det inngått særavtaler

om inngåelse og endring

av turnusplan, som i prinsippet

kan ha betydning, uten at jeg er

kjent med noen slike tilfeller.

Det samme antar jeg gjelder

arbeidsavtalen –det ville være

oppsiktsvekkende om den sa

noe om dette.

Arbeidsgiver har med andre

ord en i utgangspunktet uinnskrenket

beslutningsrett med

hensyn til hvilke rød dager den

enkelte skal få fri.

Det ovenfor beskrevne kalles

gjerne styringsrettens ytre

grenser. I tillegg kommer en

indre grense – en styringsrettsbeslutning

må også tilfredsstille

allmenne saklighetsnormer. Det

rekker nok i dette tilfelle ikke

lenger enn at arbeidsgiver må

praktisere fordelingen av fri på

røde dager på en rettferdig måte

som sikrer likebehandling av

ansatte over tid. En konsekvens

av dette blir at dersom noen får

egne ønsker innvilget, må også

andre ha samme mulighet. Det

samme resultatet vil anvendelse

av det forvaltningsrettslige

likebehandlingsprinsipp lede til

(forutsatt at sykehjemmet er

kommunalt drevet).

Forbundsadvokat Hans Christian Monsen


SPØRSMÅL: Når det gjelder

LOfavør kollektiv hjemforsikring,

må jeg melde fra hvor mye

vi har av verdier for hjemme?

Hvor mye dekker forsikringen?

Lars-Erik

SVAR: Med kollektiv hjem er

det meste veldig enkelt. Du

trenger ikke opplyse på forhånd

hva du eier, men ta gjerne vare

på kvitteringer og/eller takstpapirer

for verdifulle gjenstander.

En idé kan være å

bruke et kamera og fotografere

rom for rom. Det gjør det

lettere å huske og dokumentere

hva du har i boligen din.

Forsikringen har ingen øvre

grense for samlet erstatning.

Vær likevel oppmerksom på at

Redigering: Per Flakstad Illustrasjoner: www.tonelileng.no Adresse: Fagbladet, Postboks 7003St.Olavs plass, 0130 Oslo E-post: barespor@fagforbundet.no

Forskjellen på

kaskoforsikringer

SPØRSMÅL: Hva er egentlig

forskjellen på toppkasko,

kasko, minikasko og ansvar på

bilforsikringen? Prisforskjellen

er ganske stor!

Helen

SVAR: Forskjell i hva forsikringene

dekker, gjenspeiles helt

riktig i prisen. Her er en kort

oversikt:

ANSVARSFORSIKRING er

lovpålagt og dekker skader på

andre personer samt andres

eiendeler og eiendom. Den

dekker også fører- og passasjerulykke.

MINIKASKO dekker i tillegg

skader som følge av brann,

bruddskade på glassruter, og gir

erstatning ved tyveri og innbrudd

i bilen.

Må jeg melde

verdien av innbo?

KASKO dekker i tillegg skader

på egen bil som følge av kollisjon,

sammenstøt med dyr, utforkjøring,

velt og hærverk.

TOPPKASKO dekker i tillegg

leiebil, flere typer skader og

har høyere beløpsgrenser ved

tyveri eller skade på fast -

montert utstyr, løse gjenstander

og spesiallakk.

Det som påvirker prisen

mest, er merke, modell, kjøre -

lengde, registreringsår på bilen

samt ditt bosted og alder. Jo

nyere og dyrere bil du har,

desto viktigere er det å ha god

dekning. Det er bare kasko og

toppkasko som dekker skade

på egen bil om du har skylden

for skaden.

Magne Gundersen, forbrukerøkonom

Sparebank 1 Gruppen

erstatning av enkeltgjenstander

og samlinger er begrenset

oppad til 200.000 kroner.

Magne Gundersen, forbrukerøkonom

Sparebank 1 Gruppen

Lov og rett på jobben

Thrine Skaga,

leder for forbundsadvokatene

i Fagforbundet

Du overvåkes – enten

du vil eller ikke!

I disse tider hvor så mange snakker om overvåkning på

forskjellige måter, har særlig en problemstilling

aktualisert seg blant de sakene vi har på Forbundsadvokatkontoret.

Saken knytter seg til avfallsbransjen

hvor det var enighet mellom tillitsvalgt og arbeidsgiver

om at det skulle settes GPS inn i søppelbilene slik at

man fikk et effektivt faktureringssystem.

I ettertid valgte arbeidsgiver å bruke informasjon fremkommet

via GPS-overvåkningen til annet formål enn det

som var avtalt. Helt konkret ble overvåkningen brukt

som bevis for feilaktig timeregistrering. Fagforbundet

mener at dette er ulovlig, og vi har prøvd å få såkalt

bevisavskjæring, altså at GPS-overvåkningen ikke kan

legges til grunn som bevis for annet enn det det var

enighet om at dataregistreringen skulle brukes til.

Saken har vært fremlagt for tre instanser, men vi har

dessverre ikke fått medhold. Det betyr at vi som arbeidstakere

i større grad enn tidligere risikerer at dataregi -

strering brukes til langt mer enn trodde var mulig.

Å legge fram datainformasjon fremhentet til annet formål

enn avtalt, er et brudd på personvernlovgivningen.

Det er Datatilsynet enig med oss i, men likevel har retten

kommet til at det er et viktigere prinsipp at partene kan

legge fram de bevis de mener å bygge sine påstander på –

selv om de er fremskaffet på utilbørlig vis.

Dette ser vi på som svært problematisk. Konsekven -

sene er at vi som arbeidstakere må være svært kritisk til

alt som har med elektronisk overvåkning å gjøre. Den

tekniske utviklingen gjør det lettere å overvåke. Et eksempel

er via mobiltelefon. Dette har til nå primært poli -

tiet brukt i spesielle tilfeller, men vi ser for oss at også

dette vil bli langt mer vanlig framover. De fleste moderne

mobiltelefoner har nå innebygget GPS, og posisjonsinnhenting

kan lett innhentes. Andre eksempler vil være

passering av bomringer dersom du har tjenestebil, overvåkningskamera

på jobb, adgangskontrollsystem, etc.

De opplysninger som arbeidsgiver samler inn og lagrer

uavhengig av hva det egentlige formålet var, vil du som

arbeidstaker alltid måtte forvente at blir brukt til andre

formål enn det du opprinnelig trodde de skulle brukes

til. Dette kan være smart å ha i tankene!

Fagbladet 8/2011 < 25


Det gjelder å

følge egløf med m i tiden

ejgteD å redle


igjen

neditidem

Juleshopping

Kommunal Kompetanse nse har byttet navn vn til Fagakademiet.

adem

Vi V

i ønsker deg som jobber bber med me med me med kommunale kommunale muna og og og offentlige of

of offentlig

ffentlige fentlig ffentlige ge

tjenester velkommen på våre vår vååre

kompetansetiltak.

komp mpetansetiltak. anse

Vi

tilbyr tilbyr 700 aktuelle e kurs, kurs, kur rs, konferanser eranser r og studier r

over over hele landet, for r eksempel: eksem empel:

– Ny lov om kommunale ale helse- og og omsorgstjenester omsorgstjenester gstjeneste m.m. m.m. m.m. m

– Medikamenthåndtering Medikamenthåndt dter ring ing i i skole s og bar barnehage nehhage

– Hva gjør jeg når arbeidsmiljøloven arbe a eidsmiljøl øloven bryte brytes? b ytes?

Les om våre

tilbud tilbu på fagakademiet.no

f fagakade

m o

a n.tei

Vi Vi er er LLOfavørs

LOfavørs

fforsikringsselskap.

or orsikring

Hva betyr

etyr det det ffor

f or deg?

Først

og frem

em st

kan

du være

sikk er på å f få

forsikrin

med

gode

de vilk

år.

Du kan

også f øle deg tr trygg

på å få

rask

og god

behandling

hvis

uh ellet er ute, f for

Spar

eBank1

1 For

sikring har Nor ges m mest

es

fornøyde

kunder

etter skade.
























Reis med hjerte,

hjerne og holdning

i Beijing





Les mere på www.albatros-travel.no/fag

Informasjon og bestilling: info@albatros-travel.no


I det uvisse

Kirken skal få mer ansvar for

tilsetting av ansatte. Prester vil

fortsatt være offentlig tjeneste -

menn, i alle fall ut 2012. Etter det

er alt i det blå. Side 28

Mitt yrkesvalg

Vi har spurt åtte medlemmer om

hvorfor de har valgt nettopp sitt

yrke, og hva som er viktigst for

dem i jobben. Side 30

Bibliotekets framtid

Det er sprikende oppfatninger

både utenfor og innenfor

bibliotekvesenet om bibliotekenes

form og funksjon i framtida,

skriver fokusforfatter Liv Sæteren,

biblioteksjef i Oslo. Side 36

Mer enn mat

«Offentlige tilskudd står som

garantist for et best mulig tilbud til

flest mulig, uansett bosted og til overkommelige

priser.» Side 38

Seksjonsleder Mette Henriksen Aas

Kirke, kultur

og oppvekst

Med egen kokk får barna i Hvitveisen barnehage mange gode stunder. De får være

med på å lage sunn mat, og måltidene er dagens høydepunkt. Side 32

Fagbladet 8/2011 < 27

Foto: Ingrid Eide


Illustrasjonsfoto: colourbox.com

Kirke, kultur og oppvekst

Usikker framtid for de ansatte

Ingen vet helt hvordan det

blir for de ansatte etter at det

nye kirkeforliket blir innført.

Reformen er en av de største

organisatoriske endringene på

flere hundre år innenfor kirken.

Kirkeforliket innebærer blant annet

at forholdet mellom kirke og stat

blir endret. Forslaget er så omfattende

at det må gjøres store

endringer i Grunnloven. Regjeringen

skal ikke lenger utnevne

biskoper. I stedet skal kirken selv

utnevne biskoper og proster gjennom

demokratiske valg. Ved bispe -

dømmerådsvalget i 2009 deltok

om lag 13 prosent av kirkens

stemmeberettigede medlemmer.

– Dette er en gjennomgrip ende

reform. Siden kristendommen

kom til Norge, har Kongen i statsråd

hatt ansvaret for prestene og

gudstjenestene, mens kommunene

har hatt ansvaret for å

bygge og vedlike holde kirkene,

sier prest Sindre Stabell Kulø i Bud

menighet i Møre og Romsdal. Han

er også vararepresentant i styret i

Fagforbundets Seksjon kirke,

kultur og oppvekst.

Han forklarer at kirken mer og

mer skal ta ansvar for til setting av

28 < Fagbladet 8/2011

STORE OMVELTNINGER: De 7500 ansatte i Den norske kirke vet lite om hva

som vil skje etter den store organisatoriske endringen som nå er i gang.

ansatte, men prester vil fortsatt

være offentlig tjenestemenn, i alle

fall ut 2012.

– Etter det er alt i det blå. Det er

frustrerende at vi som jobber som

prester, kirkegårdsarbei dere,

kirkeverger, orga nister og andre

Vil ikke ha tepper

Helsedirektoratet setter ned foten for teppetrend i

skoler og barnehager.

Forskning.no skiver at en gammel diskusjon om

helsefarene knyttet til teppegulv er i ferd med

å våkne til igjen. Bakgrunnen er at enkelte firmaer

har markedsført tepper i skoler og barnehager.

I et brev som er sendt til alle kommuner og

fylkeskommuner, forteller Helsedirektoratet at

flere har reagert på dette.

Flere kommuner skal ha fått tilbud om en form

for teppegulv som skal være allergivennlige. Noen

AVGASSER OG SMUSS: Tepper kan dempe støy,

men de veier ikke opp for den helse messige

risikoen, mener myndighetene.

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

oppgaver ikke vet hva som vil skje.

I dag er det rundt 7500 ansatte i

Den norske kirke.

Forliket ble presentert av regjeringen

i april 2008 og vil trå i kraft

i 2012.

Tekst: INGEBORG VIGERUST RANGUL

KIRKEFORLIKET

Bispeutnevnelser: Utnevnelse

av biskoper og proster overføres

fra kirkelig statsråd til et kirkelig

organ som kirkemøtet eller bispe -

dømmeråd. Grunnlovsvedtak blir

gjort i 2012.

Demokrati: En kirkelig demokratireform,

basert på økt bruk

av direktevalg og kirkevalg

samtidig med offentlige valg,

skal være på plass i 2011.

Grunnloven: Grunnlovens paragraf

2, som gjør den evangelisklutherske

lære til statens offisielle

religion, erstattes med følgende

verdiparagraf: «Værdigrundlaget

forbliver vor kristne og humanistiske

Arv. Denne Grundlov skal

sikre Demokrati, Retsstat og

Menneskerettighederne.» I paragraf

4 gjøres det også klart at

Kongen skal bekjenne seg til den

evangelisk-lutherske religion, og i

paragraf 16 at Den norske kirke

forblir en folkekirke som understøttes

av staten.

Egen kirkelov: Kirken skal

reguleres av egen kirkelov, men

blir ikke et eget rettssubjekt.

Prester og biskoper skal fortsatt

være statstjenestemenn, lønnet

av staten.

Kilde: aftenposten.no

skoler og barnehager skal ha lagt slike tepper.

På oppdrag fra Helsedirekto ratet har en arbeidsgruppe

ved Folkehelseinstituttet (FHI) vurdert om

dette kan innebære helsemessige betenkeligheter.

Konklusjonen er at skoler og barnehager bør velge

andre typer gulv enn teppe, med mindre det er

snakk om spesielle behov.

Rundt 1990 var det mange diskusjoner om

helserisikoen knyttet til teppegulv. FHI gjorde en

vurdering den gangen også. Konklusjonen fra

1991 var at teppegulv burde brukes med forsiktighet

der brukere kan ha astma og luftveisallergi,

eller der det var tvil om grundige renholdsrutiner

kunne gjennom føres over lengre tid.

Tekst: INGEBORG VIGERUST RANGUL


kirkesøk.no

Kirkesøk omfatter alle de 1620

kirkebyggene i Den norske

kirke. Blant disse fins Norges

viktigste symbolbygg og mest

verdifulle kulturminner.

Dessuten er det lagt ut

informasjon om kirkenes

åpnings tider, forskjellige tidsepoker

og ulike nettutstillinger.

Her ligger det også nye

bildeserier for inspirasjon og

kunnskap rundt kirkebygg.

Kirkeverger og andre med

tilgang til Kirkebyggdata basen

kan korrigere informasjon i

databasen. Andre som mener

informasjonen om enkeltkirker

ikke er korrekt, bes om å ta

kontakt med det lokale kirkekontor

eller med KAs prosjektleder

for kirkesok.no IVR

colourbox.com

Barnehageplass

til alle

Alle barn med rett til barnehageplass

fra høsten får plass. Det viser

tall kommunesektorens interesseorganisasjon

KS har samlet inn fra

landets mest folkerike kommuner.

For å ha et tilstrekkelig faktagrunnlag,

har KS bedt samtlige

kommuner med mer enn 25.000

innbyggere melde inn hvor mange

barn som vil stå uten barnehageplass

fra høsten.

Dette er de kommunene som

har sterkest befolkningsvekst, og

dermed også størst behov for utvidelse

av barnehagetilbudet. Det

store flertallet av kommunene

rapporter om høyere dekningsgrad

enn i 2010. IVR

Konkurransene starter snart

Nå er det på tide å forberede

seg til neste års Yrkes-NM. Konkurransen

arrangeres annethvert

år og gir unge under

23 år mulighet for å konkurrere

innenfor sine yrkesfag.

– Yrkes-NM synliggjør barne- og

ungdomsarbeideryrket (BUA). Vi

er viktige for barns oppvekst,

mener May-Britt Sundal, styre -

medlem i Seksjon kirke, kultur

og oppvekst (SKKO).

Fagforbundet er arrangør av

Yrkes-NM for barne- og ungdomsarbeiderne.

Sundal mener at

mesterskapet er en god måte å

synliggjøre at Fagforbundet eier

arrangementet og dermed gi yrket

den anerkjennelsen det trenger.

Et viktig fag

I 2008 konkurrerte barne- og ungdomsarbeiderlærlinger

for første

gang.

– Dette er en svært god anledning

for Fagforbundet til å vise at

vi er opptatt av faget og lærlingene,

og det er en god mulig -

het for å verve medlemmer.

Hvert lag består av to lærlinger.

På samme måte som ved en fagprøve,

planlegger, gjennomfører

og evaluerer lagene oppgaver i

forhold til barn og unge.

Hvert fylke oppfordres til å finne

en ansvarlig og til å sette sammen

en arbeidsgruppe for å gjennom -

føre skole- og fylkeskonkurranser

for 1. års lærlinger i faget.

Sundal sier at det er nyttig å få

oversikt over antall lærlinger.

Noen fylker har mange, andre

steder er det veldig få lærlinger i

barne- og ungdomsarbeiderfaget.

Det er også lurt å ta kontakt med

skoler og arbeidsplasser som har

lærlinger.

– Lærere kan delta som dommere

i lokale konkurranser, og

skoler kan være et egnet sted for

å gjennomføre lokale konkurranser.

RUMPEHUMOR: Hanne Larsson og Johanne Førlund Russdal-Hamre fra

Rogaland ble landets beste barne- og ungdomsarbeidere i 2010. De vrikket

på rumpene til stor latter fra ungene.

Hun mener også at fylkeskretsen

bør sette av midler til det

lokale arbeidet med Yrkes-NM. I

tillegg bør arbeidsgivere utfordres

til å dekke kostnader til lokale

konkurranser.

Fylkeslaget skal melde til Fagforbundet/SKKO

hvem som er kontaktperson

i fylket og hvilket lag

som har vunnet og er plukket ut i

fylkeskonkurransen.

Tekst: INGEBORG VIGERUST RANGUL

KURSTILBUD

AFTENSKOLEN Region 1

• Kveldsklasser • Fjernundervisning • Nettforelesninger

KUNNSKAPSKURS

• Helseassistent

• Legemiddelhåndtering

• Pedagogikk

• Sosialpedagogikk

• Spesialpedagogikk

• Krisepedagogikk

• Sorg og sorgreaksjoner

• Utviklingspsykologi

• Kommunikasjon

• Ledelse

VIDEREUTDANNING

• Barsel- og barnepleie

• Psykisk helsearbeid

Se www.aftenskolen.com

Tlf. 73572800

VIDEREGÅENDE SKOLE

• Helse- og sosialfag

• Barne- og ungdomsarbeider

• Helsefagarbeider

• Aktivitør

• Fellesfag (allmenne fag)

FAGSKOLEUTDANNING

• Autismeomsorg

• Eldreomsorg

• Kreftomsorg og lindrende

pleie

• Rehabilitering

• Spesialpedagogikk

• Veiledning

e-mailadresse:

trondheim@aftenskolen.no

www.aftenskolen.com • E-post: trondheim@aftenskolen.no • Telefon: 73 57 28 00

Fagbladet 8/2011 < 29

Foto: Ingeborg Vigerust Rangul


Alltid

tilgjengelig

Navn: May Bente Eriksen

Alder: 29

Utdanning: Allmennlærer med

coaching og ledelse i tillegg

Jobb: Barne- og ungdomsleder

Arbeidsplass: Båtsfjord kommune

i Finnmark

Tidligere jobbet May Bente

Eriksen som lærer. Hun er godt

fornøyd med å ha en pedagogisk

bakgrunn som ballast i sitt møte

med ungdommene i Båtsfjord.

Hun jobber med ungdom og

ulike fritidsprosjekter på fritidsklubben

og med kurs og arrange -

menter.

– Det viktigste for meg er å

Fellesskapet

er viktig

Navn: Sonia Kvam

Alder: 26

Utdanning: Barne- og ungdomsarbeider

Jobb: Ungdomstillitsvalgt for

Fagforbundet i Sør-Trøndelag

Arbeidsplass: Permisjon fra

Åsvang skole i Trondheim

Det er artig å jobbe med barn, og

ingen dager er like.

Sonia Kvam ble ferdig utdannet i

2005. Akkurat nå er det viktigste å

motivere unge til å engasjere seg.

– Det er viktig å få med seg

ungdommene, ellers dør fagbevegelsen

ut.

Kvam visste hva hun gikk til

30 < Fagbladet 8/2011

Foto: Ann Tone Salmela

være tilgjengelig. Jeg vil være til

stede når ungdommene trenger

hjelp og veiledning til ulike prosjekter.

Jeg viser dem at jeg bryr

meg om det de er opptatt av.

May Bente Eriksen jobber i en

liten kommune og er det eneste

på dette fagfeltet. Hun må innrømme

at det blir litt ensomt

innimellom.

– Fagforbundet gjør en viktig

jobb og det er viktig å ha dem i

ryggen for meg som arbeidstaker.

Tekst: INGEBORG VIGERUST RANGUL

etter endt utdannelse, men hun

visste ikke at lønna skulle være så

lav som den var.

– Det er store lønnsforskjeller

mellom privat og offentlig sektor,

sier hun.

For Kvam var det mange grunner

til å engasjere seg i Fagforbundet.

– Jeg er opptatt av at alle skal ha

like muligheter tross størrelsen på

lommeboka. I tillegg til ungdommenes

rettigheter i arbeidslivet.

Tekst: INGEBORG VIGERUST RANGUL

Fra møterom til tundra

Navn: Christina Henriksen

Alder: 28

Utdanning: Bachelor i kultur-

og samfunnsfag

Jobb: Rådgiver med særlig ansvar

for urfolksspørsmål

Arbeidsplass: Barentssekretariatet,

Sør-Varanger kommune i Finnmark

Verdens

beste jobb

Navn: Marie Kristoffersen

Alder: 20

Utdanning: Barne- og ungdomsarbeider

Jobb: Fagarbeider

Arbeidsplass: Begbyenga

barnehage i Fredrikstad, Østfold

– Jeg har alltid hatt lyst å arbeide

med barn. Jeg har verdens beste

jobb, forteller Marie Kristoffersen.

Hun har hatt fast jobb på en avdeling

for ett- og to-åringer siden

hun fikk fagbrev som barne- og

ungdomsarbeider for ett år siden.

Det viktigste for Marie er at

ungene har det bra, og at de

utvikler seg.

– Det beste med jobben er at jeg

får jobbe selvstendig og i et godt

arbeidsmiljø.

Arbeidshverdagen til Henriksen

spenner fra vanlige møter i rom

med variert lufttilførsel, til fine

møter på reinskinn i lavvo på

tundraen i Nordvest-Russland.

Henriksen jobber med saker som

folk er genuint opptatt av, fordi det

angår livsgrunnlaget deres.

– Reindrift versus industriutvikling,

for eksempel. Og fiske -

rettigheter som glipper unna

lokalbefolkningen, fordi turistene

betaler mer.

Henriksen er medlem av Fagforbundet

fordi flere kollegaer er

medlemmer.

Tekst: INGEBORG VIGERUST RANGUL

Åtte medlemmer av Fagforbundet forteller her hvorfor de har valgt å arbeide i kirke, kultur og oppvekst.

Vi har også spurt dem om hva de liker best ved jobben sin, og hvilke utfordringer de møter.

Foto: Privat

Foto: Privat

En av utfordringene er å se alle

ungene på godt og vondt, og å ta

like godt vare på alle.

Før Marie begynte fast i barne -

hagen, hadde hun erfaring som

lærling i barnehage, på barneskole

og et aktivitetshus.

For Marie har det vært en selvfølge

å organisere seg i Fagforbundet.

– Jeg fikk klar beskjed fra beste -

mor som har vært tillitsvalgt i

mange år, ler hun.

Tekst og foto: KARIN E. SVENDSEN


Skjebnetimen

Navn: Oddvar Thorsen

Alder: 27

Utdanning: Bachelor fra

Bibliotekhøgskolen, fransk

språk og litteratur

Jobb: Spesialbibliotekar

Arbeidsplass: Deichmanske

bibliotek, Oslo

Foto: Privat

Oddvar Thorsen havnet i

biblioteksektoren helt tilfeldig.

Han hadde siviltjeneste på Deichmanske

som 19-åring og fortsatte

å jobbe der mens han studerte

språk og litteratur.

– Jeg trivdes godt og tok

Bibliotekhøgskolen etter hvert.

Thorsen mener at bibliotekene

er inne i en skjebnetime.

– Det gjelder å finne en plass i

den digitale verdenen.

– Jeg jobber på et stort

folkebibliotek, og det er ikke alt

jeg lærte på skolen som jeg har

fått bruk for her. Men kanskje

Få fram det beste

i alle kulturer

Navn: Ishfaque Mohammed

Alder: 41

Utdanning: Bachelor førskole -

lærerutdanning

Jobb: Barne- og ungdomsarbeider

og dispensasjon som førskolelærer

Arbeidsplass: Fyrstikkalleen

barnehage, Oslo

Ishfaque Mohammed jobbet i

Oslo kommune som miljøarbeider

da han fikk tilbud om omplassering

og etterutdanning gjennom

arbeidsplassbasert

førskolelærerutdanning.

– Det er en utdanning der

assistenter i barnehagene kan

utdanne seg til førskolelærere

samtidig som de arbeider inntil

70 prosent i barnehagen.

– Utfordringen i yrket mitt er å

ha en forståelse for god og sunn

oppvekst. Mange innvandrerbarn

og -foreldre sliter med den norske

med tida? Det viktigste er

trivselen og de varierte arbeidsoppgavene.

Medlemskapet i Fagforbundet

er også litt tilfeldig. Han ble

vervet.

– Jeg vil gjerne være medlem

i et forbund med flere yrkesgrupper,

ikke bare min egen. Vi er

mange som jobber i sektoren,

ikke bare bibliotekarer.

Tekst: INGEBORG VIGERUST RANGUL

Foto: Privat

kulturen. Da er det godt å kunne

være med og bidra til å få fram

det gode i alle kulturer.

Ishfaque opplever å få være

med og forme barn. I tillegg til at

alle nivåer av ansatte får være

med og bestemme.

– Jeg er medlem av Fagforbundet

fordi det gir en trygghet

som arbeidstaker. Fagforbundet

har hjulpet meg hele veien i omplasseringssaken.

Tekst: INGEBORG VIGERUST RANGUL

En fin dag sammen

Navn: Siri Høsteggen

Alder: 28

Utdanning: Hjelpepleier,

videreutdanning innenfor

rusbehandling

Jobb: Barnehageassistent

Arbeidsplass: Ilhaugen

barnehage i Buvika i Skaun

kommune i Sør-Trøndelag

– Jeg er en veldig åpen person

som gjerne vil jobbe med folk.

Etter utdanningen ville jeg hjelpe

folk til et godt liv, og det viktigste

for Høsteggen er respekt for

andre mennesker.

– Jeg vil at dem jeg jobber med

skal få en fin dag sammen med

meg. De som trenger hjelp, skal få

det. Nå jobber jeg på en

småbarnsavdeling, og der trenger

de hjelp hele tiden, ler hun.

Tross mange tunge løft, tidvis

vonde rygger og perioder med

Betyr noe for andre

Navn: Thore Wiig Andersen

Alder: 30

Utdanning: Teolog

Jobb: Kapellan i Øyestad Sokn

i Arendal prosti, Aust-Agder

– Å kunne bety noe for

mennesker i sorg og glede, i

viktige livssituasjoner, var min

inngang til presteyrket, sier Thore.

– Det beste ved jobben er å få

ta del i mye glede, bekrefte

menneskers verdi, og løfte opp

mennesker som trenger det.

Utfordringer i presteyrket er

usikkerhet rundt arbeidsgiveransvaret,

påpeker han.

– Vi er statsansatte i dag. Men

vi vet ikke hvem som blir vår

arbeidsgiver i framtida.

Det kan få følger for pensjonsrettigheter

og stillingsvern. En

annen utfordring er rekruttering til

yrket, sier Thore, som er ungdomstillitsvalgt

i Fagforbundets

underbemanning, er Høsteggen

godt fornøyd med yrkesvalget.

– Det er så koselig å jobbe med

unger og å lære dem noe.

I sommer har hun vært aktiv i

LOs sommerpatrulje og informert

unge arbeidstakere om rettig -

heter. I tillegg er hun med i Ungdomsutvalget

i Fagforbundet.

– Det er viktig å være medlem.

Da er det hjelp å få hvis vi har

behov for det. I tillegg er det

gode forsikringer.

Tekst: INGEBORG VIGERUST RANGUL

Foto: privat

landsomfattende fagforening

TeoLOgene.

– For meg er det naturlig å

være med i et LO-forbund. Med

hjertet på venstre side, solidaritet

med andre yrkesgrupper i kirken

og internasjonal solidaritet. Fagforbundet

er en mektig kraft, som

det er godt å ha i ryggen.

Tekst: MONICA SCHANCHE

Foto: Stig Marlon Weston


32 < Fagbladet 8/2011

Mat og ernæring står sentralt på dagsorden i Hvitveisen

barnehage. Slik blir det når barnehagen har egen kokk!

Tekst og foto: INGRID EIDE

På kjøkkenet i Hvitveisen barnehage på Hamar er fire

fireåringer i gang med å skjære grønnsaker til dagens

dugnadssuppe sammen med barnehagens egen kokk.

45 foreldre som skal være med på dugnad i barne -

hagen, skal mettes. Mens de andre barna leker, får Matilde,

Marie, Truls og Eirik være med kokken Hege Monica Westerhaug

på kjøkkenet og skjære grønnsaker og pølser til suppa.

Det er stor stas. Med grønnsakskniver i hånda og konsentrasjon

i blikket går de entusiastisk til arbeid under Hege Monicas

oppmerksomme blikk. Det er bare grønnsaker og pølser som

skal kuttes, helst ingen små fingre.

– Jeg elsker grønnsaker, fastslår Eirik.

Det er klubbdag i barnehagen. Fireåringene fra alle tre avdelinger

møtes til felles lek, og alle gleder seg. Femåringene

spiller fotballturnering.

Men det er ikke bare klubben å glede seg til. Dette er dagen

i uka hvor det serveres ordentlig middag, ukas høydepunkt.

Varm mat en gang i uka

En dag i uka får barna i Hvitveisen et varmt måltid. I dag er

det fiskegrateng. Andre dager kan det være ostesmørbrød eller

varm fiskepudding på brødskiva. Det er også populært. Hege

Monica henter fiskegratengen fra det moderne kjølerommet og

putter den inn i stekeovnen.

– Vi kaller det bare grateng, da spiser alle barna. En av

ungene sa en gang at det jammen var bra det ikke var fisk i

gratengene, for det liker jeg ikke!

Samtidig som kokken har et blikk på de fire som kutter

grønnsaker, er hun godt i gang med å forberede hovedmåltidet

som serveres klokka 11. Planlegging og handling til hovedmåltidet

gjøres dagen før.

– Menyen lages for hver uke, og vi er opptatt av at maten

skal være både sunn og rimelig. Her kastes lite mat, forteller

Hege Monica.

Rester av brød fryses ned og blir til gode ostesmørbrød

senere. Hvitostskalker går samme vei. All mat lages fra bunnen.

Her er lite eller ikke noe halvfabrikata å se. Med kunnskap og

stor kreativitet lager kokken i Hvitveisen smart mat.

GODE HJELPERE: Å hjelpe til

på kjøkkenet går på omgang

mellom barna. Truls Johnsen

og Eirik Asmundvaag kutter

grønnsaker under oppsyn av

Hege Westerhaug.


KJØKKENSKRIVERE: Maria Jordet Petersheim

og Matilde Tørudbakken Slettan.

– Saus kan for eksempel være så mangt. Grønnsaker barna

ikke vil spise, blir kokt, most og blandet i sausen. Dermed får

barna i seg viktige mineraler og vitaminer, ingen klager, og

ingen nekter å smake på maten, forteller hun.

– Hadde de sjøl kunnet velge, hadde det nok blitt egg,

tomatsuppe og fiskepinner på menyen hver dag, ler kokken.

Travle foreldre verdsetter kokken

Hvitveisen Barnehage er en privateid barnehage og en av to

barnehager på Hamar med egen kokk. Den andre barnehagen

er Blåveisen som drives etter samme konsept.

– I forbindelse med budsjettrunden og nye økonomiske

rammer, ble spørsmålet om å fortsette med egen kokk grundig

drøftet med foreldrene sist høst. Sjøl med en nødvendig prisstigning

på nærmere 70 prosent i kostpenger, fra 300 til 500

hundre kroner i måneden, gikk foreldrene enstemmig inn for

å fortsette ordningen, forteller styrer Heidi Romskaug.

Beløpet dekker hovedmåltidet hver dag, inkludert et varmt

måltid i uka, frukt, ferskt brød og melk.

– De fleste barna spiser frokost i barnehagen med medbrakt

niste. Travle foreldre setter stor pris på at barna får servert

ernæringsrik og god mat senere på dagen. Alternativet er svette

matpakker hver dag! Vi opplever også at foreldre søker plass

for barna sine i Hvitveisen nettopp fordi vi har egen kokk, sier

styreren.

Mange fordeler

Heidi Romskaug mener fordelene er mange.

– Vi sparer flere timer om dagen ved å ha egen kokk, tid som

vi kan bruke på barna. Mye mer tid. Her gjør vi det vi er gode

på! Førskolelærere og andre ansatte slipper å være kokk når vi

har Hege!

Hege Monica har arbeidet i Hvitveisen barnehage i to år i

80 prosent stilling. Onsdager må andre ansatte ordne mat og

det som kokken til daglig ellers tar seg av, og det merkes godt.

– Vi får mindre tid med barna denne dagen, når det skal

handles og planlegges, ryddes og vaskes. Heidi Romskaug

understreker at det sosiale aspektet i forbindelse med måltidene

også er viktig.

– Måltidet er et høydepunkt på dagen hvor barna og ansatte

er samlet rundt bordet. Kokken tilbereder maten på hovedkjøkkenet

og kjører den på traller til de fire avdelingene. Barna

smører sin egen mat og sitter lenger ved bordet og spiser mer

enn om de har med egen matpakke.

– Det gjør at de også blir mer opplagte og harmoniske, konstaterer

Heidi. Til brødmåltidene serveres masse grønt som

<

Fagbladet 8/2011 < 33


SMAKFULLT:

Barna i

Hvitveisen

får servert et

varmt måltid

en dag i uka.

Kokk Hege

Monicas

fiske grateng

går ned på

høykant.

HVITVEISEN BARNEHAGE

• Privat, foreldreeid barnehage.

• Startet i 1989 som et som et

tilbud til næringslivet og familier

i Hamar og omegn.

• 20 ansatte.

• 63 barn fordelt på fire avdelinger,

tre avdelinger fra 2 til 6 år, en

avdeling for 0–2 åringer.

34 < Fagbladet 8/2011

agurk, paprika, tomater og sylteagurk. Enorme mengder

sylteagurk! Barna tørr å smake på mer i andres nærvær, og

ingen får si at de ikke liker før de har smakt.

Mat skaper læring og identitet

– Det er også mye læring i å være med på å forberede måltidene,

konstaterer styrer Heidi. Barna lærer om kosthold og

bordskikk, rydde på og av bordet og er tidvis med på selve

matlagingen, som denne dagen da fireåringene er med og

kutter grønnsaker.

– Hvor mye barna er med på felleskjøkkenet, har med på

hygiene å gjøre. Regler for hygiene er strammet inn. Derfor

baker vi også kaker og brød på egne avdelinger hvor det blir

færre hender på kjøkkenet. Det har også med oversikt og tid å

gjøre. Vi er flere på avdelingen og kan bruke tida litt som vi sjøl

bestemmer. Felleskjøkkenet skal serve alle fire avdelingene,

forklarer Heidi.

Høsten er den tida på året hvor barna er mest med

kjøkkenet. Da skal høstens grøde foredles og barna er med på

safting og sylting. Til jul lages pølser og annet snadder som

barna også får med seg hjem. Hege Monica påpeker at dermed

får barna både et forhold til å lage mat, skape noe som de får

et eierforhold til og det å

kunne bidra til festmiddager

hjemme.

De lærer at det er ulike

kulturer for mat, avhengig

av religion. De som ikke

kan spise svinekjøtt, får kalkun,

kylling eller annet lyst

kjøtt. Barna får også en forståelse

for at noen ikke kan

spise all mat på grunn av

allergier eller annen matintoleranse.

For kokken

MER ENN MAT: Kokk Hege Monica Westerhaug (t.v.) og styrer Heidi Rom -

skaug i Hvitveisen barnehage er enig om at måltidet er dagens viktigste

sosiale høydepunkt. Barn og voksne koser seg sammen ved bordet.

kan dette være en utfordring enkelte ganger, men fiskegrateng

kan eksempelvis lages uten egg, og melk kan erstattes med

soyamelk.

Del av teamet

– I Hvitveisen er vi er opptatt av at det skal være et sunt,

normalt kosthold med stort mangfold. Ikke sukkerfritt, men

lite sukker. Vi har imidlertid en syltetøydag i uka! Mange foreldre

er oppatt av at barna skal spise lite søtt i barnehagen, men

det er et paradoks at det fins både sjokoladepålegg og syltetøy

på matpakka de har med seg til frokost og mellommåltidet, forteller

Heidi.

Hege Monicas hoveddomene er kjøkkenet, men hun føler

seg absolutt som både omsorgsperson og en del av teamet i

barnehagen. Kjøkkenet er nyrenovert og funksjonelt og ligger

midt i huset hvor det alltid er trafikk og barn i rommet ved

siden av. Kokken har selv vært med på å planlegge romløsningen,

og hun er strålende fornøyd med det store, lyse og

velfungerende kjøkkenet. Barna kommer gjerne inn for å slå

av en liten prat og for å få et glass vann eller to.

– Hva er det til mat i dag, da Hege? er det store spørsmålet

når liflige dufter begynner å spre seg i huset.

La barna lage mat

Som kokk er hun også opptatt av hvordan trender styrer det

som befinner seg på norske middagsbord.

– Vi opplever at unger vet hva sushi er og hvordan det ser ut,

men ikke hva gulrot er! Småbarnsforeldre dropper gulrot fordi

den kan sette seg i halsen. Som foreldre blir vi jo fortalt at alt

er farlig! Men det skyldes nok også at småbarnsforeldre er

travle. De kommer hjem, og maten skal raskt på bordet. Det er

ikke tid til å ta med barna på middagslaging.

Hege Monica Westerhaug oppfordrer alle foreldre til å ta

barn mer med ved kjøkkenbenken, i det ligger mye hygge og

læring!


Nr 1 TVERRFAGLIG SAMARBEID gjennom gjensidig respekt og

interesse for andres fagområder.

Nr 2 YRKESETIKK er et innspill til refleksjon om mellommenneskelige

forhold, makt og avmakt og etiske standarder på arbeidsplassen.

Nr 3 LEDELSE setter søkelys på hva som skal til for at de ansatte skal

lykkes med sine oppgaver. Hva er god og motiverende ledelse?

Nr 4 HYGIENE OG SMITTEVERN kommer med inn spill til

hvordan

vi kan motvirke sykehus infek sjoner og hindre utbrudd av

antibio tika resistente mi krober.

Nr 5 RENHOLD OG HYGIENE viser hvordan ren hold, helse,

miljø og sikkerhet må ses i sammenheng, slik at hele

samfunnet kan dra nytte av renholds kompetansen.

Nr 6 KREATIV OMSORG er en måte å tenke på. Hva har

den andre bruk for? Hva kan jeg bidra med? Det er ikke

så mye som skal til.

Nr 7 LYDEN AV SMÅ SKRITT er en utfordring til alle som

arbeider med barn. Det er fantastisk hva barn kan få til,

men noen må gi dem sjansen!

Nr 8 eFORVALTNING fokuserer på digitaliserte tjenester. Inter aktive

skjema, inter nettsøknader, digitaliserte sykehus og kommune styremøter

direktesendt til egen datamaskin. Blir alt enklere?

Nr 9 KJÆRLIGHETENS LANDSKAP er innspill til ansatte som arbeider

med utviklingshemmede. De har en nøkkelrolle i å bidra

til et seksualvennlig miljø.

Nr 10 VARMERE, VÅTERE, VILLERE utfordrer kommunene til å stille

seg dristige mål for å redusere utslippene av klima gasser.

Nr 11 MODIGE MØTER fokuserer på hva som skal til for å lykkes

i arbeidet med ungdom. Se mulighetene. Mye respekt og ikke minst

kjærlighet.

Nr 12 KAMPEN FOR HELTID presenterer erfaringer fra arbeidsplasser

som har avviklet tvungen deltid. Deltid er mest brukt i helse- og

omsorgs sektoren, men er også omfattende i andre kvinnedominerte

yrker.

FAGBLADETs temahefter gir deg utfordringer, kunnskap, og inspirasjon.

KVALITETSKOMMUNE

Temahefte nr. 15 For medlemmer i F

Nr 13 PERSONALLEDELSE legger vekt på at medarbeideren er den

viktigste ressursen for å få utført kommunens oppgaver. Du får tips om

hvordan virksomheten kan sette personalledelse i sentrum.

Nr 14 KVALITETSKOMMUNER Trepartssamarbeid er et egnet verktøy for

best mulig kommunale tjenester. Her får du gode tips til hvordan man

lykkes.

Nr 15 KVALITETSKOMMUNER – oppdatert versjon. Kvalitetskommune -

programmet kan vise til mange gode resultater siden starten i

2006. Her finner du noen av de gode historiene.

NYTT

TEMAHEFTE!

Nr 16 KLIMAKOMMUNE utforsker ulike tiltak kommunene

og de ansatte kan gå i gang med, som et ledd i den internasjonale

klimadugnaden. Nyttige tips i arbeidet med energiog

klimaplaner.

Nr 17 KONTORFAGET I UTVIKLING Her kan du lese om

digitalisering og superbrukere, om utviklingsmulig -

heter for kontoransatte, om kaffekoking, skjult kunnskap

og møteplasser for sekretærer.

Nr 18 VERDIGHET I ELDREOMSORGEN Inspirerende eksempler,

gode etter utdanninger og tanker om morgen dagens eldreomsorg gir

faglig påfyll til morgen dagens pleiepersonell.

Nr 19 HELHETLIG SKOLEDAG Det foregår en heftig debatt om hvordan

grunnskolen skal se ut. Og ganske sikkert vil skolen endre seg. En

sannsynlig utvikling avtegner seg i Prosjekt helhetlig skoledag.

Nr 20 HELSEFARE Mange arbeidstakere jobber i tilsynelatende trygge

yrker uten å være klar over farene fra helsefarlige stoffer. Disse kan gi

plager og sykdommer, og sette deg ut av yrkeslivet.

NR 21 BARNEHAGEN I ENDRING Barnehagene har opplevd en rask utvikling

de siste årene – både i antall og form – noe basebarnehager og gigantbarnehager

vitner om. Her tar vi opp hva barnehagen kan inneholde.

Bestill Fagbladets temahefter på www.fagforbundet.no.

Gå inn på Nettbutikken, Yrkesfaglige temahefter. Oppgi antall,

og om det gjelder klassesett (25 eks.). Heftene er gratis.


Fokus

Liv Sæteren

Utdannet bibliotekar

med påbygning statsvitenskap

og offentlig

administrasjon og

organisasjon. Hun har

vært biblioteksjef i Oslo

i 25 år.

36 < Fagbladet 8/2011

I og omkring bibliotekvesenet foregår det en diskusjon om framtidsbiblioteket.

Scenarioene er mange og til tider så motstridende at

debatten får oppslag både i dags- og rikspresse.

Nye utfordringer

for bibliotekene

«Biblioteket i krise» var overskriften

i Aftenposten her forleden

på kronikkplass. Teksten var

imidlertid en hyllest til biblioteket

som formidler av det skrevne ord.

Litt senere varslet Fremskrittspartiets

ungdom i Dagbladet en

ønsket privatisering av folkebiblio -

tekene og dermed en avlysning av

gratis bøker til folket.

Noen hevder at bibliotekenes

framtid er digital - nå skal bøkene

vekk, og bibliotekene må konsen -

trere seg om nye medier, spill,

e-bøker og tjenester på nett. Andre

satser på svært så boktunge biblio -

tek, til og med ubetjente bibliotek

med kun bokutlån som tjeneste, der

brukerne ved hjelp av lånekort og

pinkoder kan låse seg inn og låne

med seg bøker hjem.

Demokrativerksted, læringsarena

som støtte for livslang læring, et

sted for offentlig og annen informa -

sjon, er sentrale begreper for biblio -

tekenes oppgaver. Kommune etter

kommune begeistres over Littera -

turhuset i Oslo og vurderer seriøst

å opprette slike framfor å bygge ut

sine etablerte biblioteker til å fylle

litteraturhusfunksjonene.

Forskere og samfunnsvitere peker

på biblioteket som sosial arena,

som møteplass og en potensiell

drivkraft for stedsutvikling,

kul turell identitet, integrasjon og

mangfold. Samtidig scorer biblio -

tekene skyhøyt hvert eneste år på

bruker- og befolkningsundersøkelser

om tilfredshet med offentlige

tjenester. Og bruken øker - men

ikke bevilgningene.

Dette gir et sammensatt bilde med

sprikende oppfatninger både utenfor

og innenfor bibliotekvesenet om

bibliotekenes form og funksjon i

framtida.

Mange mulige framtidsscenarioer

bør ses som muligheter og ikke som

problemer. Det flerdimensjonale

ved biblioteket er likevel en stor

utfordring. Å være mye forskjellig

på én gang er vanskelig å formidle

utad, og biblioteket kan slik bli

utydelig.

Markedsføringskonsulenter gir

som regel råd om å konsentrere seg

om en tjeneste, en målgruppe og ett

budskap for å bli synlige. Er det

mulig å videreutvikle en institusjon

• for litteratur som sådan, ved å

løfte og formidle litteratur som

kunstart – blant annet ved fokus

på den vanskelig tilgjengelige og

krevende litteraturen?

• for styrking av leseferdighet og

leselyst, ved å ta i bruk mange

litteraturtyper for å nå ut til

mennesker med forskjellige interesser,

forutsetninger og lese -

ferdigheter? Lav terskel, populær

og lett tilgjengelig litte ratur hører

med her, og formidlingsaktiviteter

som kanskje ikke forbindes med

litteraturhus.

• for støtte og oppfølging av utdanning

og læring, formidling av

kunnskap og informasjon?

• for kulturformidling og varierte

kulturaktiviteter?

• for funksjonen som møtested,

sosial arena og treffpunkt i lokal -

miljøet?

Svaret er ja – det er mulig og flott.

«Det viktige er nå å ikke la seg skremme

vekk fra den helt nødvendige omstillingen

til en ny medievirkelighet.»

Policyutvikling kan ikke styres av

at flerfold og mangfold er vanskelig

å synliggjøre. Det er god økonomi

og brukervennlig å gi brukeropp -

levelser og tjenester på flere dimensjoner

i en og samme institusjon.

Det er likevel viktig å være tydelig

på hovedformålet med bibliotek,

og hva som er andre effekter av

bibliotekets virksomhet.


Den store utfordringen er da

teknologiutviklingen og mange nye

utgivelsesformer.

Bibliotekets hovedmål og funksjon

er, som jeg ser det, å arrangere

møter mellom mennesker og innhold.

Innhold er tanker, viten,

fakta, drøm og refleksjon som noen

har skapt og publisert – fram til nå

mest som fysiske gjenstander som

bøker, cd-er og liknende.

Det vil fortsatt bli utgitt bøker og

fysiske publikasjoner i årene framover,

men veksten vil være elektro -

nisk. Når både litteratur og kunnskapsstoff

av mange slag kan nås

gjennom lesebrett, mobiltelefon

eller skjerm, er det i utgangspunktet

usynlig.

Digitalt publisert innhold er

utrolig lett tilgjengelig for noen,

mens for andre kan det være ikkeeksisterende

og uoverskuelig.

Biblioteket vil være stedet der

brokker og biter fra et uoversiktlig

informasjonslandskap settes i en

sammenheng og i en helhet,

sammen med de kjente fysiske

gjenstandene som heter bøker.

Biblioteket skal også få det til å

skje noe når mennesker og innhold

møtes. Glede, erkjennelse, læring

og klokskap kan være resultater av

slike møter. Men dette krever

metoder ut over det å ha innhold

på hylla og finne det fram på etterspørsel.

Her må vi i bibliotekene

også hente kompetanse og metoder

fra kuratoren, fortelleren, peda -

gogen og scenografen.

Når mennesker slik kommer

sammen rundt litteraturen som

kunstart, eller faktainformasjon for

læring, eller fortellingen som opplevelse,

eller folkemøtet om kommuneplanen

- blir effekten at

mennesker møtes på tvers av

generasjoner og etnisiteter. Framtidsbiblioteket

er og skal være en

flerbruksinstitusjon. Men kjerne -

funksjonen er entydig: innhold

formidlet til mennesker.

Det viktige er nå å ikke la seg

skremme vekk fra den helt nød -

vendige omstillingen til en ny

medievirkelighet, verken av dem

som ønsker bibliotekene som rene

bokbiblioteker, eller av tekno -

logfantaster som tror enhver kan

være selvforsynte med egne

tastetrykk.

Fagbladet 8/2011 < 37

Illustrasjonsfoto: Kari-Sofie Jenssen


Seksjonsleder

For folk og fiff

Debatten om kultur og offentlig pengebruk er ikke ny. En aprildag

i 1932 argumenterte stortingsrepresentant Johan Petter

Falkberget (Ap) på lyrisk vis for at forfatter Arnulf Øverland

skulle få statens dikterlønn. Han advarte mot å legge sparekniven

altfor nær inn til det som skal vokse og gro – og bære

frukt i vårt åndsliv.

Det er, litt blomstrende uttrykt, noe jeg også

ønsker å advare mot. Med kommune- og

fylkestingsvalget rett for døra, er det på

tide å reflektere litt over kulturlivets verdi

i lokalsamfunnet. Behovet for frukter i

åndslivet har ikke blitt mindre med

årene, og ikke varierer det etter hvor du

bor. Men det gjør tilbudet. Kulturskoler,

kinodrift og bibliotek er

eksempler på kulturelle hjørnesteiner

som understreker viktigheten av et

visst offentlig ansvar for at alle skal ha

tilgang til kulturelle inntrykk – og selv

ha muligheten til å uttrykke seg gjen-

Offentlige tilskudd står som

garantist for et best mulig

tilbud til flest mulig, uansett bosted

og til overkommelige priser.

nom kulturell virksomhet. Stadig flere kommuner

blir bevisste på hvor viktig det er

med et blomstrende kulturliv for å få unge

folk og barnefamilier til å bosette seg nettopp

hos dem – og bli værende.

Kultursynet er et tydelig uttrykk for den

ideologiske forskjellen mellom rødgrønn

og borgerlig politikk. På høyresida vil

man overlate kulturen til markedskreftene,

og bare la de mest lønn -

somme kulturarrangementene få

leve. Jeg velger den gylne middel -

METTE HENRIKSEN AAS

vei. Offentlige tilskudd står som

garantist for et best mulig tilbud til flest mulig, uansett bosted

og til overkommelige priser. Kulturlivet må kunne romme både

private og offentlige initiativ, på samme vis som det rommer

amatører og profesjonelle. Kulturen er for alle, både folk og fiff.

Nå fikk Arnulf Øverland sin dikterlønn, men hadde ingen tatt

det offentlige ansvaret og sørget for at han kunne bruke den

tida han trengte, ville ettertida gått glipp av hans litterære arv.

Inspirert av stortingsrepresentant Falkberget oppfordrer jeg til å

bruke stemmeretten på politikere som vil bevare og bygge opp

de kulturelle kraftsentrene i lokalmiljøet!

38 < Fagbladet 8/2011

– Alle områder er viktige

– Jeg håper fagforeningene arrangerer

møter på hver enkelt

arbeidsplass forut for høstens

tariffkonferanser, sier Mette

Henriksen Aas, leder i forbundets

Seksjon kirke, kultur

og oppvekst (SKKO).

– Slik får vi med oss innspill

fra alle medlemmer, sier SKKOlederen.

Skal bli tydeligere

Sektorpolitisk enhet er siste

skudd på fagforbundsstammen.

Med den nye enheten

får for eksempel etterog

videreutdanning økt oppmerksomhet.

− Hvilken betydning vil den

nye organiseringen få for

medlemmene?

− Jeg håper det bidrar til at

Fagforbundet blir tydeligere

innenfor de områdene som ikke

handler om det enkelte fag,

men er saker som legger

rammebetingelser for jobben

de gjør, sier leder av sektorpolitisk

enhet Bjørn Christiansen.

For Henriksen Aas er det

viktig at medlemmer innen alle

områder blir ivaretatt.

– Vi har mange viktige avtaleområder

også utenom KS,

sier hun og nevner blant annet

private barnehager og kirke.

Alle fylker arrangerer sine

tariffkonferanser i løpet av

høsten, de fleste i oktober. KES

NY KOST: Bjørn Christiansen, leder for den nyopprettede sektorpolitiske

enheten i Fagforbundet.

I tillegg til lederen vil sektorenheten

ha tre rådgivere med

bakgrunn fra de yrkesfaglige

seksjonene i Fagforbundet.

− Det kan for eksempel være

spørsmål omkring kompetanse

og livslang læring, avhjemling

av sykehjemsplasser, helse- og

sosialrettslige spørsmål, helhetlig

skoledag, anbudsordninger

og eierskap i kollektivtransport

og renhold, sier Christiansen.

Sektorpolitisk enhet vil også

jobbe med folkehelseperspektivet

i samhandlingsreformen

og Nav som tjeneste -

område.

Tekst og foto: SIDSEL HJELME


Reis med hjerte,

hjerne og holdning

Cuba - Karibias hjerte

Opplev alle Cubas høydepunkter på en spennende rundreise

- med norsk reiseleder, 11 dager

143

3$

3 143+

2/

3$

4*

123/

12/

3#

3 # 4%

4%

2/

% 3 * 2 % 3 &'3

% 2$

2/

+ 23'

26'3

3$

2+

3+

41#

23

4$

3

&3

3 4$

4/

/ 4 37

16/

13#

37

4'4

2 3 * 3#

3 4/

3 ( # 1#

3

4/

+ 1 13#

3 1#

/ # + 4 3$

4*

123

4'%

2 + 2%

3&

+ 3

Cuba er et enestående bekjentskap med opplevelser i sær- den enestående livsgleden man møter. Ingen rundreise i

klasse! Denne rundreisen gir deg alle Cubas høydepunkter Cuba er fullbyrdet uten et besøk i Trinidad, som ligger vak-

. 030#% 2. 03 406

2. !+ 30# 1030# 3. 203 6. 203 5# .*

historie og karibisk stemning i Santiago de Cuba. Du får kort Her blir det tid til både kultur og til å nyte den fantastiske

og godt Cubas største severdigheter servert på et sølvfat.

Og som noe helt spesielt besøker du her en barneskole i

stranden. Rundreisen avsluttes med en dag i Havanna.

Havannas gamle bydel!


Dag 1 .% 654

Rundreisen starter i Cubas hovedstad, Havanna, som byr på Dag 2 Byrundtur i Havanna, skolebesøk og cubansk dans

Dag 3 I Hemingways fotspor og Revolusjonsplassen

pipler ut av alle bygningene, og gamle amerikanerbiler ruller Dag 4

ned gjennom de sjarmerende gatene. Her får du også se Dag 5 Fly til Santiago de Cuba. Byrundtur

Havannas Universitet og får vite mer om hvordan skolesyste- Dag 6 Besøk i El Cobre-kirken i Bayamo

met fungerer her i Havanna.

Dag 7 +06

2. 0# 06.

gamle bydel.

Herfra går turen vestover til Cubas vakreste natur som du Dag 8 206

+. 35 30# (-3

egen hånd.

Dag 9 Flotte Cienfuegos. Byrundtur og lunsj

hjemland. I Cubas østlige ende stifter du bekjentskap med Dag 10 Havanna. Tid på egen hånd, hjemreise om kvelden

Santiago de Cuba, Cubas tidligere hovedstad som spilte en

spennende rolle i Fidel Castros revolusjon på 50-tallet.

Dag 11 Ankomst til Oslo

Du besøker også de hyggelige mindre byene Bayamo,

Camagüey og Sancti Spiritus, hvor du kommer helt tett

innpå cubanerne og det er vanskelig å ikke la seg smitte av







Kr.


HAVANNA

Viñales

Pinar

del Río




CUBA

Cienfuegos Sancti

Spíritus Camagüey

Trinidad

El Cobre

Santiago

de Cuba

! ! ! # # # ! !

! # # # ! # # " ! ! #


Norsk reiseleder


-


Boligen ligger i Eidsvoll kommune og er en

multihandikapbolig for fem brukere. De er

20 ansatte. To av brukerne har 1:1 bemanning,

og de tre andre deler en av vaktene.


Lærling Trine Julsrud

og hjelpepleier Reidun

Troberg hjelper Terje

med morgenstellet.

Gurglende latter strømmer ut fra badet. Terje Østerud

(42) elsker å dusje, og han elsker å le. Terjes lykkelyder

smitter over på alle. Det er lett å le med.

Fotoreportasjen

Tekst: TITTI BRUN Foto: WERNER JUVIK

>

Fagbladet 8/2011 < 41


Fotoreportasjen

Badet opplærings- og aktivitetssenter

(BOA) tilbyr tilpassede aktivi teter og

opplæring til voksne med en psykisk

utviklingshemning.

De produserer og selger ved, driver

en makuleringsbedrift og håndverksproduksjon,

og har en vaktmestergruppe

og en sanseavdeling.

BOA administrerer også tilrettelagte

arbeidsplasser, og tilbyr arbeid med

stimuleringslønn. Kultur- og fritidsaktiviteter

for mennesker med funksjonshemninger

er også en del av

virksomheten.

42 < Fagbladet 8/2011

Hjelpepleier Reidun Troberg stortrives

i jobben, selv etter 27 år med å gi

pleie og omsorg.

– Hverdag og jul og påske. Glede

og sykehushusbesøk, jeg får være

med på alt. Jeg blir så knyttet til

brukerne, sier hun og ler med Terje

idet armer og hodet hans dukker ut

av genseren.

– Skal vi barbere deg?

Nytt smil fra Terje.

– Ja, for hvis noen vil klemme deg,

så er nok det mye bedre, sier Reidun.

Terje peker på håret sitt.

– Ja, du har vasket håret. Det lukter

godt.


Terje lyser opp når Kristin Hoel Trandum

tar imot på BOA.

– Se her, så gnir du sånn, sier Kristin og

håndleder Terje.

– Er det godt når hånda blir massert

av tovkula?

>

Fagbladet 8/2011 < 43


Fotoreportasjen

– Prøv å gjette hva som skjer fredag, sier Unn Marie Olsen.

– Skal du spise yoghurt med kjæresten, gjetter aktivitør Bente

Handberg.

– Nei.

– Kanskje feire en bursdag?

– Ja. Min!

44 < Fagbladet 8/2011


Kristin Hoel Trandum har bygget opp sanseavdelingen på BOA. Sanseromideen

kommer fra Nederland; Snoezelen betyr å snuse og døse.

Å snuse er å bruke en eller flere sanser aktivt for å få informasjon om

omverdenen.

Å døse er å dempe noe av sansepåvirkningen som hjernen blir utsatt

for i vanlige omgivelser.

Målet med de ulike aktivitetene og fargene i rommene er å:

– vekke nysgjerrighet og oppfordre til å utforske miljøet.

– avslapning både fysisk og psykisk.

– hjelp til å mestre stress og frustrasjon.

– øke tilstedeværelsen og konsentrasjonen.

– læring i trygge omgivelser.

– nærhet mellom bruker og hjelpere.

Fagbladet 8/2011 < 45


KINA: Utdanning uten uttelling

Mange kinesiske universiteter lærer ikke studentene det de

trenger i arbeidslivet. Derfor får de ikke godt betalte jobber.

Likevel er optimismen stor.

Tekst og foto: JONAS KAMBESTAD HÅGENSEN

Denne jobben gir meg ikke høy lønn nå, men jeg

tror at om rundt fem år vil jeg kunne tjene

gode penger, sier 25 år gamle Pan Chang Di.

Hun arbeider i Keystone Real Estate

Agency i Beijing. Etter et glohett bolig marked de siste

årene har myndig hetene sett seg nødt til å lage begrensende

lover for boligkjøp, så det er ikke særlig

hektisk aktivitet i det lille kontoret.

Troen på framtida deler Pan med store deler av befolkningen

i Kina. Ifølge en undersøkelse fra 2010, gjort av

internasjonale Pew Research Center, sier 74 prosent at

de tror det vil bli bedre de neste fem årene. Til sammen -

likning sier 40 prosent av vesteuropeere det samme.

For mange universiteter

Etter fire års universitetsutdannelse tjener Pan 3000

kinesiske yuan (ca. 2600 kroner) i måneden, med tolv

timers arbeidsdag. Gjennomsnittsprisen på en leilighet

KINA

Hovedstad: Beijing

Befolkning: 1,33 milliarder

Valuta: Yuan (100 yuan =

ca. 85 norske kroner)

Ca. 7,3 millioner kinesere

blir uteksaminert fra

universitetene i år.

46 < Fagbladet 8/2011

er 22.310 yuan pr. kvadratmeter. Pan deler en leilighet

med fem andre; hun har ikke råd til å kjøpe selv.

– Det er for mange universiteter i Kina, sier Pan, – de

er ikke gode nok. Selv etter fire år med forretnings -

engelsk som hovedfag kunne jeg ikke snakke med utlen -

dinger. Derfor var det også vanskelig å finne en godt

betalt jobb.

Denne oppfatningen deles av Oscar Berger, arbeidsmarkedsråd

ved den svenske ambassaden i Beijing. Han

sier at myndig hetene har erkjent den manglende kvali -

teten på utdanningen.

– De har innsett problemet, men det er langt igjen. Og

det blir nok en kraftig satsing på yrkesfag framover.

Manglende uttelling?

Migrantarbeiderne er en stor gruppe mennesker, anslått

til mellom 150 og 200 millioner kvinner og menn, som

reiser fra sine hjem på landsbygda for å jobbe i storbyene,

gjerne i produksjon og anleggs bransjen.

I februar i år skrev den kinesiske avisa Southern Weekend

at lønna til migrantarbeiderne var tilnærmet lik

begyn nerlønna til dem som akkurat var ferdig utdannet

ved et universitet.

Dette kan føre til at noen spør seg hva poenget med

utdanning er, ifølge Cai Fang, medlem av Kinas kongress

og leder av Institutt for befolknings- og arbeidsøkonomi

ved det kinesiske akademiet for samfunnsvitenskap.

Men om begynnerlønna gjerne er lav for nyutdannede,

kan den stige raskt. Universitetsutdannede tjener i snitt

«Foreldrene

mine vil at

jeg skal

lykkes. Når

jeg blir rik,

skal jeg

hente dem

til Beijing.»

PAN CHANG DI


ca. 30.000 yuan i året, mens de som har fullført videre -

gående tjener i underkant av 20.000 yuan. De som kun har

ungdomskole eller mindre, tjener i snitt ca. 16.000 yuan i

året.

Lønningene til universitetsutdannede har økt med 91

prosent i forhold til dem som ikke har utdanning. Men

mange av Kinas nyutdannede møter erfaringsparadokset

som på ingen måte er unikt: For å få en jobb, må du ha

erfaring, men for å få erfaring, må du ha hatt en jobb.

I hendene på markedskreftene

Etter at Kina la inn på en kapitalistisk vei i 1992, har

velferdssystemet gjennomgått store forandringer. Før var

kinesere som bodde i byer så å si sikret jobb i et statlig selskap

som ikke bare ga arbeid, men også bolig, sykehus,

barnehage og skolegang for barna. Nå er disse godene i OPTIMIST: Pang

hendene på markedskreftene.

Chang Di er sikker

på at hun vil gjøre

Fortsatt er det de statlige selskapene som oftest gir det

karriere som

beste tilbudet når det gjelder sykeordninger og fri på hel- eiendomsmekler.

ligdager. Nå er det imidlerid opp til hvert enkelt foretak

om de vil forsikre sine arbeidere eller ikke.

Det spiller også en stor rolle hvor du er registrert som

borger. Da kommunistene tok makta i 1949, delte de opp

kineserne i to grupper – urban eller rural. Slik er det fort -

satt. En kineser har enten en urban-hukou (som systemet

heter) eller rural-hukou. Hvor du har din hukou, har

betydning for hvilke velferdsgoder som tilbys. Én by kan

ha gode helsetilbud, men dyr skolegang og dårlig arbeidsløshetstrygd,

mens i en annen kan det være omvendt. Og

det er ikke enkelt å bytte. <

Fagbladet 8/2011 < 47


KINA: Utdanning uten uttelling

TROR PÅ FRAMTIDA:

Kinesiske universiteter

uteksaminerer i år

ca. 7,3 millioner unge.

Mange av dem får ikke

de jobbene og løn -

ningene de forventer.

Til tross for dette, tror

det store flertallet at

de går bedre tider

i møte.

48 < Fagbladet 8/2011

Økende gap mellom fattig og rik

Gapet mellom fattig og rik vokser dag for dag, og det kan

ikke et kommunistparti leve med. Derfor økte også en del

storbyer minstelønna i år, som i fjor. Byer som Shanghai,

Beijing, Tianjin og Guangzhou har satt opp minstelønnen

med 10–20 prosent. Guangdong-pro vinsen har nå Kinas

høyeste minstelønn, på 1300 yuan i måneden.

Selv uten uavhengige fagforeninger, har arbeiderne

klart å presse lønningene kraftig de siste årene. Store

utenlandske selskaper som Honda, Toyota og Foxconn

opplevde opptøyer blant ansatte i fjor, noe som resulterte

i en kraftig lønnsøkning.

Ønsker økt forbruk

Fortsatt er Kinas økonomi i stor grad drevet av produksjon

for eksport, men landets myndigheter jobber hardt

med å drive det nasjonale forbruket opp. Land som

Vietnam, Laos, Malaysia og Thailand har lavere arbeidskraftkostnader,

og blir av noen sett på som naturlige

arvtakere for Kina som verdens fabrikk.

Oscar Berger mener at Kina vil prøve å flytte fokuset

vekk fra produksjon og montering av enkle forbruks -

varer til mer høyteknologiske artikler for hjemme -

markedet.

Økonomisk vekst må sikres, også etter at Kina dreier

om til mindre eksport og mer hjemlig forbruk. Men å få

opp forbruket blant den vanlige kineser krever et etablert

sikkerhetsnett. Folk flest foretrekker å spare penger til

dårligere tider eller til pensjonsalderen.

Ifølge Berger jobber myndighetene med å få på plass

et nasjonalt sosialt sikkerhetssystem som skal dekke 90

prosent av befolkningen innen 2020. Men han legger til

at det kommer til å bli en relativt enkel ordning som kun

tar sikte på å dekke basisbehov.

Urealistiske forventninger

The Conference Board, et amerikansk forskningssenter,

anslår at det vil uteksamineres ca. 7,3 millioner kinesere

fra universitetene i 2011. Mange av dem vil ikke få den

tilværelsen de drømmer om.

Det er flere faktorer som gjør at mange nyutdannede

kan bli skuffet. Universitetsutdanning koster mellom

4000 og 10.000 yuan i året, en ikke ubetydelig sum for

den jevne kineser. Dessuten øker inflasjonen raskt. Både

husleie og matpriser øker mer enn kjøpekraften hvert

eneste år.

Det er også store forskjell på hvilke sosiale ytelser ulike

jobber gir, som arbeidsløshetstrygd og sykepenger. Ettbarnspolitikken

i Kina spiller også en rolle, og gir de

unge et ekstra press for å finne en godt betalt jobb. Det

forventes at de i framtida kan brødfø to foreldre og fire

besteforeldre, i tillegg til sin egen familie.

Vil gjøre suksess

Pan Chang Di har ingen søsken. Hun kommer, som så

mange andre unge i Beijing, fra en fattig innenlandsprovins.

Pan vokste opp i Hunan, og er utdannet ved Hunan

University of Science and Technology. Skolepengene for

en fireårig universitetsutdannelse, 4000 yuan hvert år, ble

betalt av foreldrene.

– Foreldrene mine vil at jeg skal lykkes. Når jeg blir rik,

skal jeg hente dem til Beijing. Det er mye bedre å bo her,

sier hun.

Pan har stor tro på at hun raskt kan stige i gradene i

eien domsmeklingsbransjen.

– Vårt firma er relativt lite ennå, men denne bransjen

er framtida i Beijing. Sjefen for selskapet har egen bil og

bor i et hus, sier hun entusiastisk.


GODE FERIETILBUD VIA FAGBLADET

Inkl. halvpensjon

Inkl. ferge t/r Oslo - Frederikshavn

Foto:Visitaalborg

En weekend med

det gode liv

First Slotshotel Aalborg ligger midt i Aalborg

sentrum, ved Limfjorden. Her er god service

og kulinariske opplevelser satt i høysetet. Aalborg

er kjent for sitt livlige natteliv med over 300 restauranter

og utesteder. Husk å besøke Jomfru

Ane Gade for god mat og drikke. Hotellet ligger

kun 2 minutters gange fra den sjarmerende gamle

bydelen. Her er det dessuten massevis av butikker

og et SPA-senter. Hvis du vil være sikker på godt

shopping-vær, kan du besøke det enorme handlesenteret

CitySyd, 4 km fra sentrum, her ligger det

også en helt ny IKEA-butikk.

Ankomst: Fredager 19.08. - 09.12.2011.

Skinnarbu Høyfjellshotell

First Slotshotel Aalborg

3 dager fra

1 249,per

person i dobbeltrom

Fine høstdager

på fjellet

Skinnarbu Høyfjellshotell

Midt mellom Rjukan og Rauland, ved inngangen til Hardangervidda fi nner

du fl otte og fantastisk beliggende Skinnarbu Høyfjellshotell. Besøk kraftfulle

Rjukanfossen, grunnlaget for et norsk industrieventyr, eller Gaustatoppen,

fjellet med Norges videste utsyn. Du kan også ta Krossobanen,

Nordens eldste og mest originale taubane, utsikten under turen er bare

enestående, og oppe på toppen ligger Hardangervidda foran dine føtter.

Ankomst: Okt., nov., des.

SPAR INNTIL 772,-

2

overnattinger

2

frokoster

Bil

inkl. 5 pers. Oslo-

Frederikshavn t/r med

Stena Line*

Midt

i Aalborg sentrum

2 barn t.o.m. 6 år gratis i foreldrenes seng.

2 barn t.o.m. 15 år kr. 1 349,- per barn i egen seng.

Maks. 3 barn per rom. Ved to betalende voksne eller én voksen som også betaler enkeltromstillegg,

bestilles på tlf. 800 300 98.

Midt i det vakkert bølgende Limfjordslandskapet

ligger feriesentrer Dayz Rønbjerg. Her er det familiemoro

for alle pengene, med mange spennende

aktiviteter. 1300 m² stort subtropisk badeland,

wellnessavdeling med bl.a. utendørs SPA, hvileområde,

dampbad, spabad og fotmassagekanal.

Barna kan more seg med hoppeputer, fotballbaner,

tennisbaner, lekeland, beachvolley, minigolf

og en stor idrettshall med all verdens aktiviteter.

Avstander: Frederikshavn (125 km), Aalborg (55

km) og LEGOLAND ® Billund (147 km).

Ankomst: Fredager frem til 24.12.2011.

Ingen ankomst 14.10 & 21.10.2011.

Strøm- og vannforbruk inngår IKKE og betales ved avreise.

*Lugar er obligatorisk på overfarten Oslo-Frederikshavn, men ikke inkludert i prisen. (Avreise fra Oslo med Stena Line kvelden før.) Inkl. sluttrengjøring. Reise inngår ikke, med mindre andet er spesifisert.

Ekspedisjonsavgift kr 89,-/69,- (ved best. på nett). Med forbehold om utsolgte datoer og trykkfeil. Medlem av Danmarks Rejsegarantifond nr. 1061.


Opplys annonsekoden Fagbladet

Et av Danmarks

beste feriesentre

Subtropisk badeland

6 dager

2 566,per

person i dobbeltrom


5 overnattinger

5 frokoster

5 tre-retters middager/

buffeer inkl. kaffe

Ettermiddagskaffe med

hjemmebakst

Gratis avis i resepsjonen

Gratis internett

Dayz Rønbjerg

3 dager fra

1 949,per

person i dobbeltrom

INKL. FERGE T/R

Bil inkl. 5 pers Oslo -

Frederikshavn t/r med

Stena Line*

2 overnattinger

2 frokostbuffeer

1 to-retters meny

lørdag kveld ekskl.

drikkevarer

Fri adgang til

badeland, wellness

og fitness

Sengtøy

Sluttrengjøring


Debatt

MENIGHETSRÅDSVALG

Det glemte valget

Selv om de fleste av Fagbladets

lesere er godt oppdatert, tror jeg

ikke det er alle som vet at det til

høsten er menighetsrådsvalg.

Dette er et valg som er lite

kjent.

Kirken har på mange måter

blitt en ikke-sak, selv om fort -

satt noen har meninger om

kirken og kirkens arbeid. Ved å

delta i kirkevalget i høst, kan

kirkens medlemmer bruke dette

engasjementet til å prege utvik -

lingen i kirken.

Ved valget 11. og 12. sep -

tember skal det velges medlem -

mer til kirkens menighetsråd og

bispedømmeråd. Disse rådene

skal styre den videre utvik -

lingen av Den norske kirke. De

nærmeste årene skal rammene

for det framtidige forholdet

mellom kirken og staten bestemmes.

En ny kirkeordning

skal vedtas. Nye liturgier skal

gjøres kjent og tas i bruk. Endringene

som skjer i kirken nå,

vil påvirke hvordan kirken

framstår både i lokalsamfunnet,

på det nasjonale plan og inter -

nasjonalt. Dette har betydning

for alle som er berørt og opptatt

av kirkens plass i samfunnet.

Bispedømmerådet er det

regionale leddet mellom kirken

sentralt og lokalt. Å være en del

av bispedømmerådet innebærer

at man er med på å ta mange

viktige avgjørelser. Ansettelse

av prester er en av bispe -

dømmerådets oppgaver som

har stor betydning lokalt.

Medlemmene i landets 11 bispe -

dømmeråd utgjør til sammen

Kirkemøtet, som er det øverste

valgte organet i Den norske

kirke.

I menighetsrådene samles

mennesker med ulik kompe -

tanse for å gjøre kirken tydelig,

synlig og relevant i lokalsam -

funnet. Menighetens arbeid

spenner over mange temaer –

50 < Fagbladet 8/2011

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

blant annet barne- og ungdomsarbeid,

musikk og kultur,

gudstjenester, miljø, forbruk og

rettferdighet, omsorgsarbeid, i

tillegg til juss og økonomiforvaltning.

Norge er som kjent et kristent

folk med «kristenfolket». Men

det kristne folk, der mange av

oss i Fagforbundet føler at vi

hører hjemme, oppleves ikke

som kristne nok. Mange av oss

er ressurspersoner i lokalmil -

jøene og arbeider for et varmere

samfunn, men vi føler at vi ikke

FRAMTIDSVYER

Hvor blir det av

Odd Andreassen

og «Veien fram»?

Jeg leste for omtrent et års tid

siden et lite innlegg av Odd

Andreassen. Han ville komme

med noen tanker rundt emnet

«Veien fram». Ikke som en

regelmessig ordning, men når

han hadde noe på hjertet som

han ville dele med leserne. Nå

har det gått ett år – og hvor

blir det av tankene hans?

Da jeg mottok Fagbladet nr.

6/7 2010, ble jeg så glad for at

Odd Andreassen igjen viste

seg i spaltene. Siden jeg var

så forventningsfull i forhold

passer inn i kirkelige råd og

utvalg. Det store flertallet av

medlemmene i Den norske

kirke regner seg som kirkens

«b-medlemmer».

For de opplever at det er den

aktive bibel- og bekjennelsestro

kjernen som setter dagsorden

og bestemmer kirkens liv. Den

er ofte fjern fra vår hverdag.

Spørsmål kirken er opptatt av

angår oss som oftest ikke. Engasjement

i de nære ting som

utbygging av barnehager, barn

og unges oppvekstvilkår og en

trygg alderdom er liksom ikke

kristent nok.

Det er satt i gang en rekke

kampanjer for å få opp del -

takerprosenten til menighetsrådsvalgene.

Det er viktig å

tenke nytt og utradisjonelt.

La meg være ærlig. Jeg tror

ikke kirkens medlemmer vil

storme valglokalene 11. og 12.

september. For de aller fleste av

kirkens medlemmer er dette et

valg som ikke angår dem.

Skal den norske kirke fortsatt

være en folkekirke, må den

være kreativ og ha evne til

nytenkning. En organisasjon

til Odds filosofering, presterte

jeg å bli skuffet da Fagbladet

kom neste gang, og ingen

Odd viste seg. Jeg er en av

dem som har hatt gleden av å

høre Odd Andreassen utfolde

seg fra talerstoler. Slike innblikk

glemmes ikke, og når

han nå skulle filosofere over

temaet «Veien fram», hadde

vi mye bra i vente, mente jeg.

Og de to gubbene (unnskyld!)

han bygger sin filosofi på, kan

gi en herlig miks om vår

verden i dag.

Tida vi er inne i nå, er som

skapt for grunnleggende tenkning.

Alt løser seg opp, alle

ordninger er i flytmodus,

ingen faste strukturer skal

gjenstå. Hva er mer aktuelt

som stivner og går tilbake, må

ha forandringsevne og forandringsvilje.

Skal den norske kirke fortsatt

være en folkekirke, noe LO

ønsker, må den i sterkere grad

ha støtte i medlemsmassen.

Menigheten er selve bærebjelken

i folkekirken. Hvis bare

et par prosent engasjerer seg i

valg av menighetsråd og heller

ikke på andre måter viser at de

er en del av kirkens fellesskap,

vil Den norske kirke på sikt

opphøre å være folkekirke. Det

er i denne sammenheng vi også

må se høstens menighetsrådsvalg.

Knut S. Bakken, seniorprest

og medlem av TeoLOgene

Terror

De døde ikke

forgjeves

22. juli 2011. Fredagen som på

noen få timer endret nordmenns

litt naive tro på at «slikt

hender ikke her. Ikke på Utøya

i alle fall». Han som vekket oss

opp på en særdeles grufull

enn veien framover i en slik

tid? Det er kommet inn en

bevissthet i massene nå, en

bevissthet som har vært

fraværende i årtusener. En

bevissthet mange av oss har

savnet og som nå flyter fritt!

Er ikke dette interessant for

fagorganiserte mennesker?

Alle står vi foran en omstrukturering

som aldri har

hatt sitt motstykke – kom på

banen – la Odd Andreassen

fylle en spalte i hvert eneste

nummer av Fagbladet.

Jeg forventer å møte Odd

Andreassen i Fagbladet som

lovet!

Turid Sandø

(Innlegget er forkortet)


måte, oppnådde det motsatte av

det han ønsket og planla. Ikke

siden krigen 1940–45 har vel

det norske folk vært mer

samlet. Kongen, dronningen og

statsministeren sto fram og viste

medfølelse, omsorg og ansvar.

Og i sin tale siterte statsministeren

en av de som overlevde

massakren på Utøya: «Om én

person kan vise så mye hat,

tenk hvor mye kjærlighet vi alle

kan vise sammen.»

Det ble sagt mange ganger at

de som ble drept ikke døde

forgjeves. Valgkampen som

allerede er i gang, vil sikkert bli

mer reflektert og fredelig. AUF

vil ta Utøya igjen, og de vil

kjempe videre for de verdier de

tror på. Det sammen gjelder

andre partiers ungdomsorganisasjoner.

Som en parti -

leder sa: «I dag er vi alle

AUFere». Alle vil vi bevare den

norske åpne og frie samfunnsmodellen.

Vi må ikke glemme

at det grusomme som skjedde

22. juli har skjedd andre steder,

og kan skje igjen. Det fins

mange tanker på nettet – fra

mennesker som ønsker et

system som i denne saken noen

omtaler som ekstrem høyrepolitikk

og som våre norske

partier på høyresiden tok sterk

avstand fra.

I et intervju sa en jente at hun

syntes synd på han som hadde

skrevet manifestet og som

hadde klart å gjennomføre

terrorhandlingen. Dersom han

hadde hatt venner med fler -

kulturell bakgrunn, ville han

aldri klart å skrive om og siden

gjennomføre det han gjorde i

Oslo og på Utøya. Det er ubegripelig

for meg at en person –

et menneske av kjøtt og blod –

kan klare å drive «jakt» på

unge mennesker slik han gjorde

på Utøya. Kanskje har vi alle et

ansvar for at slike tanker blir

tatt på alvor og debattert i våre

lokale foreninger?

Jon Åse, Gvarv

MIDTØSTEN

Ingen historisk

rett

Flere innlegg i Fagbladet er

opptatt av Israel og palestinerne.

Rigmor (Fagbladet nr.

5) sammenlikner Jerusalem

med Oslo. Det er en sammen -

likning som ikke holder.

Jerusalem er en okkupert by. I

1947 vedtok FN en delingsplan

for det britiske protektoratet

Palestina som ble delt i en

jødisk og en arabisk del. Israel

ble opprettet i 1948.

FN mente at Jerusalem skulle

være en internasjonal by under

FNs overhøyhet. Etter en kort

krig mellom det nyopprettede

Israel og de muslimske nabostatene,

ble Jerusalem delt mellom

Israel og Jordan. Etter

6-dagerskrigen i 1967

okkuperte Israel hele byen, og

erklærte straks byen som Israels

«evige og udelelige hovedstad».

FN anerkjenner ikke

Israels krav. Israels okkupasjon,

og senere annektering, av

Øst-Jerusalem er illegitim.

Bosetningene i de okkuperte

områdene anses for å være i

strid med folkeretten. Å hevde

en slags gammel historisk rett

på et område, holder ikke. Da

måtte verdenskartet endres

totalt. Hvilke historiske årstall

skal man stoppe ved? Skal

Norge kreve tilbake Jemtland,

Herjedalen og Båhuslen fra

Sverige? Eller hva med Færøyene,

Island og Grønland,

som også har vært norsk land?

Når det gjelder Hamas, så

ble organisasjonen etablert med

israelsk støtte under Intifadaen

som en motvekt til PLO. (Splitt

og hersk?) Uansett syn på

Hamas’ politikk må vi ikke

glemme at Hamas i 2006 tross

alt vant et palestinsk valg på

demokratisk vis.

Man kan ikke bruke mytiske

historier fra Bibelen som bevis

SI DET I FAGBLADET

Dette er lesernes egne sider for korte innlegg om aktuelle temaer – maks

4000 tegn inkludert mellomrom. Vi forbeholder oss retten til å kutte i

manuskriptene. Navn og adresse må oppgis, også når navnet ikke skal

offentliggjøres i bladet.

Send debattinnlegg til debatt@fagforbundet.no eller i posten til

Fagbladet, postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo.

på at jødene «eier» Israel. Skal

vi tro Bibelen, slik Rigmor

tydeligvis vil at vi skal, bodde

det folk der allerede da området

ble invadert av hebraiske

stammer som mente at en

mytisk gud hadde lovet dem

området, og de gikk til krig mot

dem som bodde der. Hvordan

disse ble slaktet på bestialsk vis

av hebreerne, på ordre fra

Rigmors «gode» gud, forteller

Rigmors bibel en hel del om.

Harald Fagerhus

DISKRIMINERING

Klær skaper folk

Beklager, men du muslimske

dame med dekkende klesplagg

som har et debattinnlegg i forrige

nummer av Fagbladet, får

ingen sympati fra meg. Når du i

et land som det kristne Norge

velger å bruke slike plagg som

du beskriver, så må du regne

med reaksjoner.

Jeg skyr kvinner og menn

som ikke kan kle seg vestlig,

kvinner i 40-årene som

kommer med lårkorte skjørt og

mye sminke, de som bruker

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

skinnklær med nagler, de med

hanekamhår, rødt hår, grønt

hår, utfordrende kledde per -

soner av begge kjønn.

Det er nå slik at man hen -

vender seg til personer etter

hvordan man oppfatter utseende.

Slik er det vel for det

store flertall. Spesielt muslimer

er lite villige til å tilpasse seg

kultur, skikk og bruk i Norge,

og da får de ta det som

kommer. Slutt og syt, og slutt å

tenke på andre som rasister/ -

diskriminerende.

Kan jeg velge mellom to

personer hvor den ene har ring

i nesa eller perle på tunga, så vil

jeg velge å henvende meg til

den som ikke har dette. Jeg

unngår også menn med ustelt

langt hår, disse føler seg jo også

diskriminert! Du må bare regne

med reaksjoner på ditt valg. Jeg

(og flere) velger å unngå

personer som kler seg som du

beskriver. Jeg har muslimske

venner som forstår at de bør

tilpasse seg levesettet i Norge.

Hva de gjør hjemme, er en

annen side av saken. Slik det er

for alle andre også, muslimer

eller ei.

Ikke rasist.

Arnhild Westeng, Frei

ELDREOMSORG

Slik skal det være

Det varmet mitt hjerte å lese

om Mariann Lindi sin arbeidsglede

på Oss-sidene i forrige

nummer av Fagbladet. Dette er

eldreomsorg slik det skal være.

Stå på alle dere ved Polmak

eldresenter, og dersom jeg får

behov for det, vil jeg komme til

å søke om å få komme til dere.

Per M. Harviken, 64 år, Oslo

Fagbladet 8/2011 < 51


Gjesteskribent

Ivar Johansen

Bystyremedlem for

SV i Oslo.

< Følg Fagbladets faste

gjesteskribenter:

Hans Olav Lahlum

Historiker og forfatter,

kommentator og

debattant.

Mohammed

Omer

Journalist og fotograf

fra Gaza.

Hanna Wozene

Kvam

Artist, skribent og

slam-poet. Medlem av

gruppa Queendom.

Ingeborg Gjærum

Miljøverner, student

og rådgiver i Burson-

Marsteller.

52 < Fagbladet 8/2011

Jeg ønsker meg kommunalt ansatte som tydelig sier ifra når de har

viktig kunnskap jeg bør kjenne til som bystyremedlem.

Kommune-Norge trenger

en åpenhetskultur

Det er bekymringsfullt når kommunalt

ansatte får repri mande for å

fortelle meg om forhold det er svært

viktig at jeg får vite om for å fatte

korrekte vedtak. Barnevernsansatte

varslet bystyrets helse- og sosialkomite

om utilstrekkelighet i Oslos

barnevern, og fikk tjenestepåtale av

Oslo kommune.

Jeg ønsker meg fagfolk som

deltar i den offentlige samfunnsdebatten

ved å bruke kunnskap fra

sin arbeidsplass for å tilføre disku -

sjonen viktig fakta. Derfor er det

bekymringsfullt når fire av fem

rektorer mener at skoleledere ikke

tør fortelle om kritikkverdige forhold

i skolen. Hver femte grunn -

skole rektor sier de har fått refs etter

å ha uttalt seg offentlig.

Det blir meningsløst at ansatte i

skolen kan delta i offentlig debatt

om alt unntatt det de kan mest om:

skole og utdanning. Det er jo nettopp

her de kan tilføre debatten

viktig faktakunnskap.

Vi trenger profilerte toppledere i

kommunen. En byplansjef som

fronter viktige byutviklingsdebatter,

en kulturetatsdirektør som fronter

nytenkende utspill i offent ligheten,

og en rusetatsdirektør som tør å utfordre

oss på alle de dilem maer som

håndtering av rusav hengige stiller.

Selvsagt skal de følge tjenestevei

i beslutningsprosessene, men jeg

ønsker at de også skal bruke sin

kunnskap til å sette viktige saker på

dagsorden i det offentlige ordskiftet.

For noen uker siden utfordret jeg

kommunale etatssjefer: Når finner

jeg dere med personlige blogger?

En av tilbakemeldingene jeg fikk

var: «Er det ryddig at etatsdirek -

tører underlagt kommunaldirek -

tører/byråd blogger?» Mitt svar

er: «Selvsagt!»

Kommune-Norge skal ha ledere

og ansatte som lojalt gjennomfører

politiske beslutninger. Men før

vedtak er fattet, er det viktig at alle

bidrar med sin kunnskap og sine

innspill. Etter at vedtak er fattet,

kan det også vise seg at vedtaket

har uheldige konsekvenser ingen

kunne forutse. Da har ansatte på

alle plan en plikt til å si ifra.

Ansatte må først og fremst ha en

tydelig lojalitet til fellesskapstenkning

og byens innbyggere, deres

egentlige oppdragsgivere. Det

innebærer også en informasjonsplikt

overfor innbyggerne.

Å feie Høyre og Fremskrittspartiet

ut av rådhusene, og la SV, Arbeider -

partiet og Rødt skape et nytt flertall,

vil bidra til en annen åpenhetskultur.

Men ingenting kommer av

seg sjøl. Noen har en tradisjon som

gjør at de stadig trengs å minnes på

at bøttekottet ikke lenger bør være

stedet hvor beslutninger fattes.

Et nytt flertall skal skape en

kommune som preges av omstilling

og fornyelse. Målet må være å øke

kvaliteten og effektiviteten på det

kommunale tjenestetilbudet gjennom

en konstruktiv samhandling

mellom de folkevalgte, lederne og

de ansatte. Innbyggerne skal merke

forbedringer, slik vi blant annet har

sett det i Kvalitetskommune pro -

grammet.

For oss som ønsker en sterk

offentlig sektor, er sektorens evne til

omstilling, fornyelse og effektivi -

sering helt grunnleggende. Selv

«Jeg konstaterer at den virkeligheten de

beskriver svært ofte avviker fra det jeg leser

i beslutningsdokumentene jeg får som

bystyremedlem.»

borgerlige politikeres klokkertro på

New Public Management, offentlig–

privat samarbeid og konkurranse -

utsetting bør ikke hindre dem i å se

at offentlig sektor trenger den

kraften en omstilling på lag med de

ansatte representerer.

Kommunene må foreta en kritisk

gjennomgang av statistikk- og rap -


Illustrasjonsfoto: colourbox.com

porteringsrutiner, ledernivåer og

ansvar, med tanke på å flytte

myndighet og ansvar nedover i

organisasjonen, og se på møtestrukturer

og alle mulige avbyråkratiserende

eller forenklende

tiltak. Gammelt slagg skal bort, og

vi skal skape den framtidsrettede

kommunen.

Fornyelsesarbeidet skal selvsagt

gjennomføres sammen med kommunens

egne ansatte, blant annet

for å sikre at kompetansen forblir

innenfor virksomheten. Et nytt

flertall må i større grad være i dialog

med interessegrupper og de mange

som berøres av de beslutningene

som fattes. Særlig er det viktig å

lytte til dem som ikke har råd til å

engasjere Bjarne Håkon Hanssen-er

og andre profesjonelle lobbyister.

Like naturlig som å lytte til egen

administrasjon og fagfolk, må vi

lytte til dem som mer enn andre er

avhengig av gode offentlige

tjenester - aleneforsørgeren, TTbrukeren,

den kronisk syke, ungdommen

som strever med å få

lærlingplass, den rusavhengige, eller

barn og ungdom som trenger å bli

sett der de lider under familiens

økonomiske fattigdom.

De nye sosiale mediene, som

Facebook og Twitter, har senket

terskelen for menigmanns mulighet

til å ytre seg. Av mine 3800 Facebook-venner

er det svært mange

som strever med å få ting til å gå i

hop i hverdagen, og de har skarpe

synspunkter på den politikken og

den forvaltningen som møter dem.

Jeg konstaterer at den virkeligheten

de beskriver svært ofte avviker fra

det jeg leser i beslutningsdokumen -

tene jeg får som bystyremedlem.

Ofte får jeg høre at folkevalgte

ikke skal forholde seg til enkelt -

saker, men det er folks konkrete

historier som er lakkmustesten på

om det er samsvar mellom teori og

praksis. Hvorvidt regelverket og

politikken fungerer etter sin

hensikt. Jeg er svært glad for å få

innspill fra enkeltpersoner. De

muliggjør en korrigering av kursen.

Et godt valg!

ÅPENHET: Kommune -

politikere må være

lydhøre både i forhold

til kommunens egne

ansatte og ulike interessegrupper.

Fagbladet 8/2011 < 53


Støtt palestinerne i dag!

Send PALESTINA til 2262 (vanlig SMS-takst) og du vil motta

jevnlige SMS med informasjon om palestinernes situasjon og

Norsk Folkehjelps arbeid.

Vis ditt engasjement

for palestinerne!

FORSIKRINGER MED BEDRE DEKNING

Gjennom LOfavør får du forsikringer som gir deg bedre dekning. Hent dine fordeler på

lofavør.no eller medlemstelefon: 81532600, SMS: Send LOT [Ditt postnr.] til 26250

Foto: Werner Anderson

Palestina har vært okkupert i over 60 år, og lider under blokaden

av Gaza og den folkerettsstridige separasjonsmuren på Vestbredden.

Det er over fi re millioner palestinske fl yktninger i Midtøsten.

Mange lever fremdeles i overbefolkede og kummerlige

fl yktningleirer.

Fagforbundet og Norsk Folkehjelp kjemper for palestinernes

rettigheter. Vi støtter deres kamp for retten til å vende tilbake

og for å bedre forholdene der de bor i dag.

Ønsker du å lære mer?

Bestill det nye studieheftet «Frihetskampen fortsetter», et samarbeid

mellom Fagforbundet og Norsk Folkehjelp. Du kan også

bestille en foredragsholder til å forelese om emnet.

Send en e-post til ingunn.eriksen@fagforbundet.no.


Bruk

stemmeretten

Færre midlertidig ansettelser Ja Nei

Nei til privatisering av offentlig virksomhet Ja Nei

Solidaransvar og innsynsrett for tillitsvalgte i kampen mot sosial dumping Ja Nei

Lovfestet rett til heltid Ja Nei

Økt skattefradrag for fagforeningskontingenten Ja Nei

Si din mening ved kommune- og fylkestingsvalget.

Stem på partier som vil verne om dine faglige

rettigheter og din jobbtrygghet.


Oss

Jubilanter på Toten

Fagforbundet avd. 347 Østre Toten avholdt sitt årsmøte på Torsætra. I tillegg til vanlige

årsmøtesaker ble det også delt ut merker, diplomer og blomster til jubilanter med 25 års

medlemskap. Ingen av 40-årsjubilantene var til stede.

Fra venstre: Fylkesleder Bjørn O. Andreassen i Seksjon samferdsel og teknisk, Jorunn

Engeskaug, Synnøve Skoglund, Kari Ringlund, Birgit Børresen, Gunvor Børresen, Gerd E.

Paulsrud, Helene Bekkelund, Ann Kristin Snare og hovedtillitsvalgt Anita Lajana Ødegård

i Fagforbundet Østre Toten. Tekst: Inger Bakken

Heder i Movar

Fagforbundet Movar avd. 112 har hedret sine jubilanter for langt medlemskap

i forbundet. Fra venstre: Bjørn Ove Pedersen, Rune Kristiansen og

Lars Mikaelsen. Tekst: Andrea Nilsen

56 < Fagbladet 8/2011

Gjorde stas på

jubilantene

25

Årsmøtet i Fagforbundet Aure avd. 316 ble

holdt på Aure Gjestegård i januar. Der ble

lagets 25- og 40-årsjubilanter hedret med gode

ord, gullnåler, sølvmerker, diplomer og vel fortjente

blomster.

25 år i forbundet: Jorunn Småland. Ikke til

stede: Ruth Bjerkelund, Gøril Nedresæter og

Aud Enaasen.

40 år i LO: Guri Hundhammer og Knut Vik.

Tekst: Tove Monsø

40


Gullnål til

veteran

På fylkesmøtet til Fagforbundet Vest Agder

fikk Martha Rondestvedt overrakt gullmerket

med diplom for lang og tro tjeneste

som tillitsvalg i Norsk Kommuneforbund og

nå Fagforbundet. Det var en overrasket og

rørt Martha som fikk overrakt merket av

nestleder Geir Mosti fra forbundet sentralt.

Martha meldte seg inn i 1979, og er

fremdeles en aktiv dame med verv både i

fylkesstyret, det sentrale pensjoniststyret,

Pensjonistforbundet og Norsk Folkehjelp.

Tekst: Anne Grete Reinertsen

Trofaste

medlemmer

På årsmøtet i Fagforbundet Hattfjelldal

hedret vi to jubilanter:

Liz I. Hansen for 25 års medlemskap

i forbundet og Jorunn Gunndesmo

for 40 år i LO. De ble feiret med

blomster, nål og diplom. Styret

gratulerer dem så mye.

Tekst: Bente Sørmo

Kontakt Oss! tips@fagforbundet.no Fagbladet, postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo

25-årsjubilantar

på Ål

På årsmøtet til Fagforbundet

Ål fekk to jubilantar med 25

år i forbundet tildelt merke

og blomster. Frå vestre: Leiar

Magne Fluto, jubilantane

Henny Hallingstad og Terje

A s g r i m p l a s s . A n n e S y n n ø v e

Bjåland var ikkje til stade på

markeringa.

Tekst: Magne Fluto

Foto: Astrid S. Skarsgard.

Jeg har vært medlem i

Fagforbundet i snart 40 år.

I tilegg har jeg 63 års

erfaring som adoptert, og

det ville vært hyggelig om

andre adopterte i Fagforbundet

tok kontakt med

meg på mobil 900 96 088

eller e-post finnern@live.no.

Tekst: Finn Reinhardsen

Fagbladet 8/2011 < 57


Kari-Sofie Jenssen

Kryssord

Instrument

Snekker

redskap

Skjul

Nynorsk

pron.

Enorm

Sport

Har all

makt

Leie

Nedbør

Styring

Byge

58 < Fagbladet 8/2011

Gave

Skorpe

Pike

navn

Idrett

Heller

Ut-

slette

Over

Polit. Hus- Rom-

Omtanke

Tall

parti geråd mål Pluss

Ildsjel

Titte-

skap

Skade

Polit.

parti

Patte

Person.

pron.

Dyr

Så Leven

Dyr

Øve

Ønsker

Spydig

Løsningen på kryssord nr. 8 må være hos oss innen 20. september!

Merk konvolutten med «kryssord nr. 8» og send den til:

Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

OBS! Legg ikke annet enn kryssordet i konvolutten.

NAVN

ADRESSE

POSTNR./STED

NÅR MOTTOK DU BLADET?

Bonde

redskap

Stoppe

Mirakel

Tele

Grønnsak

Patina

Takst

Bønn om

hjelp

Slem

Publisitet

Stoppe


i hi

Nyte

Oppmuntre

Norsk

elv

OppdrettMatemne

Hast

Toneart

Hermod

© 320

05-2011

Prakt Mot

Noen Hulke

Flat

Ør

Klut Enda

Bort

VINNERE av kryssord nr. 4

B O A M C A

F O R B U N D S V I S E A F E L E

R U R E D E L W E I S S O M E N

G L I S S E N O M S T I L L I N G

I L L E K E I E E R O K N E E

R E E L P A L E N N Y H V E M

R E B E L S K T E N T O N O

F R E S R V S A R T R E

O L U S O K L A D D N

A Q U A R I U S Y U R O B L I

U N N T A K S V I S G I N S E N G

M E D G I E S S G N I E R E

F R E D S P R I S E N A S C O T

O E N P A I E N E R Å R

A R T Ø R S K E N M A Y A P R E

T K R I S E S E N T E R L O V E N

Endeløs

Hen-

stille

Ikke

Tall

Nynorsk

art.

Lever

Stilne

Fransk

by

Vi har trukket tre vinnere

som hver får 10 flaxlodd:

Gerd Håseth

6440 Elnesvågen

Wenche Kreken

1349 Rykkinn

Åsbjørn Ueland

4360 Varhaug


ANSVARLIG REDAKTØR

Kirsti Knudsen

kirsti.knudsen@fagforbundet.no

Telefon 23 06 44 49

REDAKSJONSSJEF

Åslaug Rygg

aaslaug.rygg@fagforbundet.no

Telefon 23 06 44 72

JOURNALISTER

Titti Brun

titti.brun@fagforbundet.no

Telefon 23 06 44 29

Per Flakstad

per.flakstad@fagforbundet.no

Telefon 23 06 44 28

Sidsel Hjelme

sidsel.hjelme@fagforbundet.no

Telefon 23 06 44 48

Ingeborg Vigerust Rangul

ingeborg.rangul@fagforbundet.no

Telefon 23 06 44 33

Monica Schanche

monica.schanche@fagforbundet.no

Telefon 23 06 44 31

Karin E. Svendsen

karin.svendsen@fagforbundet.no

Telefon 23 06 44 32

Ola Tømmerås

ola.tommeras@fagforbundet.no

Telefon 23 06 44 50

Vegard Velle

vegard.velle@fagforbundet.no

Telefon 23 06 44 53

TYPOGRAFER

Vidar Eriksen

vidar.eriksen@fagforbundet.no

Telefon 23 06 44 69

Knut Erik Hermansen

knut.hermansen@fagforbundet.no

Telefon 23 06 44 70

ANNONSER

Lillian Lindberg

lillian.lindberg@fagforbundet.no

Telefon 23 06 44 46

Annonsemateriell sendes til

annonser@fagforbundet.no

Faks 23 06 44 07

MILJØMERKET

241 393

Trykksak

REPRO/TRYKK

Aktietrykkeriet AS

LETT MIDDELS

5 8 4

3 1 8 6

8 2 6 7 9

6 8 7

5 9 4 7 6 8

7 6 2

3 6 8 7 4

2 4 3 1

7 2 9

Spørsmålene er hentet fra boka Arbeidslivsquiz og fra 1. mai Fagforeningsspillet,

utgitt av Gyldendal Norsk Forlag i samarbeid med flere forbund.

Verden utenfor Europa

1. Hva heter organisasjonen Nelson Mandela var

en av lederne for i årene han satt fengslet?

2. Hvilket europeisk land var det siste til å

avvikle sitt kolonistyre i Afrika?

3. Nevn ett afrikansk land som aldri var

europeisk koloni.

Kjente personer – fagbevegelse

3 poeng: Hun ble født i 1948 i Korgen, Nordland.

Ble cand.polit. ved Universitetet

i Oslo i 1977.

2 poeng: Hun har vært

nestleder i Norsk Tjene -

stemannslag. I 1997 ble

hun statsråd i Justis- og

politidepartementet

i Thorbjørn Jaglands

regjering.

1 poeng: I studietida var hun aktiv i Kommunistisk

Ungdomslag (KUL). Hun var leder for

Landsorganisasjonen (LO) fra 2001 til hun gikk

av 9. mars 2007.

Organisasjoner rundt fagbevegelsen

1. Hva heter LOs barne- og familieorganisasjon?

2. Hvor ligger Arbeiderbevegelsens Folke -

høgskole?

3. Hva heter LOs humanitære solidaritetsorganisasjon?

Nyere historie

1. I hvilket år ble lov om selvbestemt abort

vedtatt i Stortinget?

2. Hvem fikk LOs kulturpris på LO-kongressen

i 2009?

3. Hvem fikk LOs likestillingspris på

LO-kongressen i 2009?

Kjente personer

1. Han ble valgt til nestleder i LO i 1987 og var

industriminister i en av Brundtlands regjeringer.

Hva heter han?

2. Hvilken russisk revolusjonær ligger fortsatt

balsamert på Den røde plass i Moskva?

3. Hvilken svensk statsminister gikk i demon -

strasjon mot USAs krigføring i Vietnam?

Hjernetrim

7 1 8

3 5 2

4 9 1

1 2 3

5 3

2 8 4

9 3 7

6 4 9

5 8 4

Fyll ut de tomme feltene slik at både de loddrette og vannrette radene, samt hver av boksene

med 3x3 felter, inneholder alle tallene fra 1 til 9. Løsninger sudoku på neste side.

Quiz

?

Kjente personer

1. Ole Knapp

2. Lenin

3. Olof Palme

Nyere historie

1. 1978

2. Åge Aleksandersen

3. Krisesentersekretariatet

Organisasjoner rundt

fagbevegelsen

1. Framfylkingen

2. Ringsaker

3. Norsk Folkehjelp

Kjente personer –

fagbevegelse

Gerd-Liv Valla

Verden utenfor Europa

1. African National Congress

(ANC)

2. Portugal (1974)

3. Liberia og Etiopia (var okkupert

av Italia fra 1935 til 1941).

Svar:

Fagbladet 8/2011 < 59


Organisasjon

Postadresse:

Postboks 7003 St. Olavs plass,

0130 Oslo

Besøksadresse:

Keysers gt. 15

Tlf. 23 06 40 00

Faks 23 06 40 01

Internett:

www.fagforbundet.no

E-post:

post@fagforbundet.no

Medlemsregisteret:

Direkte tlf. 23 06 42 00

Fylkeskontorene

Fagforbundet Østfold

Postboks 107, 1713 Grålum

Besøksadr. Tune senter, Rådmann Siras vei 1

Tlf. 69 97 21 70

E-post: Fylke_Ostfold@fagforbundet.no

www.fagforbundet.no/ostfold

Fagforbundet Akershus

Postadr: Storgata 33 C,0184 Oslo

Tlf. 23 06 44 80

Faks 23 06 44 85

E-post: Fylke_Akershus@fagforbundet.no

www.fagforbundet.no/akershus

Fagforbundet Oslo

Postboks 8714 Youngstorget, 0028 Oslo

Besøksadr. Apotekergata 8

Tlf. 23 06 46 60 • Faks 23 06 46 61

E-post: Fylke_Oslo@fagforbundet.no

www.fagforbundet.no/oslo/

Fagforbundet Hedmark

Grønnegata 11, 2317 Hamar

Tlf. 62 54 20 00

E-post: Fylke_Hedmark@fagforbundet.no

www.fagforbundet.no/hedmark

Fagforbundet Oppland

Serviceboks 55, 2809 Gjøvik

Tlf. 61 18 79 61 • Faks 61 18 79 21

E-post: Fylke_Oppland@fagforbundet.no

www.fagforbundet.no/oppland

Fagforbundet Buskerud

Haugesgate 1, 3019 Drammen

Tlf. 32 89 80 90

E-post: Fylke_Buskerud@fagforbundet.no

www.fagforbundet.no/forsida/Fylkene/

Buskerud/

60 < Fagbladet 8/2011

Arbeidsutvalget

Leder: Jan Davidsen.

Nestleder: Mette Nord

Nestleder: Geir Mosti

Hovedkasserer: Elin Veimo

Jan Helge Gulbrandsen

Odd Haldgeir Larsen

Kjellfrid T. Blakstad, leder SHS

Stein Guldbrandsen, leder SST

Gerd Eva Volden, leder SKA

Mette Henriksen Aas, leder SKKO

Informasjonssjef

Tone Zander, tlf. 23 06 44 21

Servicetorget

Tlf. 815 00 040

E-post: servicetorget@fagforbundet.no

Fagforbundet Vestfold

Farmandsvn.3, 3111 Tønsberg

Tlf. 33 37 95 70 • Faks 33 37 95 71

E-post: Fylke_Vestfold@fagforbundet.no

www.fagforbundet.no/vestfold

Fagforbundet Telemark

Leirvollen 21 A, 3736 Skien

Tlf. 35 59 94 50

E-post: Fylke _Telemark@fagforbundet.no

www.fagforbundet.no/telemark

Fagforbundet Aust-Agder

Strømsbusletta 9 b, 4847 Arendal

Tlf. 37 02 52 53/37 02 58 60

E-post: Fylke _Aust-Agder@fagforbundet.no

www.fagforbundet.no/austagder

Fagforbundet Vest-Agder

Postboks 457, 4664 Kristiansand

Besøksadr. Markensgt. 13–15

Tlf. 38 17 25 90 • Faks 38 02 61 32

E-post: Fylke_Vest-Agder@fagforbundet.no

www.fagforbundet.no/vestagder

Fagforbundet Rogaland

Jens Zetlitzgate 21, 4008 Stavanger

Tlf. 51 84 00 00 • Faks 51 84 00 01

E-post: Fylke_Rogaland@fagforbundet.no

www.fagforbundet-rogaland.no

Fagforbundet Hordaland

Postboks 4064 Dreggen, 5835 Bergen

Besøksadr. Bradbenken 1

Tlf. 55 59 48 30 • Faks 55 59 48 59

E-post: Fylke_Hordaland@fagforbundet.no

www.fagforbundet.no/hordaland

Fagforbundet Sogn og Fjordane

Postboks 574, 6801 Førde

Tlf. 57 72 18 30 • Faks 57 72 18 31

E-post:

Fylke_Sogn-og-Fjordane@fagforbundet.no

www.fagforbundet.no/sognogfjordane/

Kompetansesentrene

Østlandet: (Akershus, Buskerud, Østfold,

Hedmark og Oppland)

Postboks 8819, Youngstorget, 0028 Oslo

Besøksadr. Storgata 33 B

Tlf. 23 06 40 00. Faks 23 06 47 61

Oslo: Apotekergt 8, 0180 Oslo

Postboks 8714, Youngstorget 0028 Oslo

Tlf. 23 06 46 60. Faks 23 06 46 93

Skien: (Vestfold, Telemark og Aust-Agder)

Leirvollen 21 A, 3736 Skien

Tlf. 35 59 94 50. Faks 35 59 94 69

Stavanger: (Rogaland og Vest-Agder)

Jens Zetlitzgt. 21, 4008 Stavanger

Tlf. 51 84 00 00. Faks 51 84 00 01

Fagforbundet Møre og Romsdal

Storgt. 9, 6413 Molde

Tlf. 71 19 17 30 • Faks 71 19 17 31

E-post: postmottak.mr@fagforbundet.no

www.fagforbundet.no/moreogromsdal/

Fagforbundet Sør-Trøndelag

Postboks 806 Sentrum, 7408 Trondheim

Besøksadr. Dronningensgt. 10

Tlf. 73 87 41 20 • Faks 73 87 41 21

E-post:

Fylke_Sor-Trondelag@fagforbundet.no

www.fagforbundet.no/sortrondelag/

Fagforbundet Nord-Trøndelag

Strandveien 20, 7713 Steinkjer

Tlf. 74 13 41 00 • Faks: 74 13 41 10

E-post:

Fylke_Nord-Trondelag@fagforbundet.no

www.fagforbundet.no/nordtrondelag

Fagforbundet Nordland

Nyholmsgt. 15, 8005 Bodø

Tlf. 75 54 96 50 • Faks 75 52 08 00

E-post: Fylke_Nordland@fagforbundet.no

www.fagforbundet.no/nordland

Fagforbundet Troms

Postboks 6222, 9292 Tromsø

Besøksadr. Storgata 142/148

Tlf. 77 66 23 00/302/306/307

E-post: Fylke_Troms@fagforbundet.no

www.fagforbundet.no/troms

Fagforbundet Finnmark

Skoleveien 9, 9510 Alta

Tlf. 78 45 00 90

Kirkenes tlf. 78 99 26 29

E-post: Fylke_Finnmark@fagforbundet.no

www.fagforbundet-finnmark.on.to/

Bergen: (Hordaland og Sogn og Fjordane)

Bradbenken 1, 5003 Bergen

Tlf. 55 59 48 60. Faks 55 59 48 71

Trondheim: (Møre og Romsdal,

Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag)

Dronningens gt. 10,

Postboks 806 Sentrum, 7408 Trondheim

Tlf. 73 87 41 20. Faks 73 87 41 21

Tromsø: (Nordland, Troms og Finnmark)

Postboks 6222, 9292 Tromsø

Tlf. 77 66 23 00. Faks 77 65 84 23

LØSNINGER SUDOKU

Lett

9 5 6 7 3 8 2 4 1

4 3 7 1 9 2 5 8 6

8 1 2 5 6 4 3 7 9

6 2 1 8 5 9 4 3 7

5 9 3 4 2 7 1 6 8

7 8 4 3 1 6 9 5 2

3 6 5 9 8 1 7 2 4

2 4 9 6 7 3 8 1 5

1 7 8 2 4 5 6 9 3

Middels

7 9 3 2 5 1 4 8 6

1 4 6 7 3 8 5 9 2

5 8 2 6 4 9 1 3 7

9 1 5 4 8 7 2 6 3

4 6 7 5 2 3 8 1 9

2 3 8 9 1 6 7 4 5

8 2 9 3 7 4 6 5 1

6 7 4 1 9 5 3 2 8

3 5 1 8 6 2 9 7 4

ANNONSEFRISTER

Blad Ann.frist Utgivelse

NR. 9 6. SEPT 23. SEPT

NR. 10 4. OKT 21. OKT

NR. 11 25. OKT 11. NOV

NR. 12 22. NOV 9. DES


Tilbakeblikk

Tekst: ARNSTEIN HØLMEBAKK

Mektige Svensen

Han ble hedret som hjelpepleiernes første æresmedlem.

For Hjelpepleiernes Landsforening (HFL) var på et vis

Odd Tore Svensens egen baby.

Men organisasjonen vokste fra ham

og løsrev seg da den kom i tenårene.

Det ble en bitter prosess!

I HFL kalte de ham bare Svensen. Eller

herr Svensen når situasjonen krevde mer

respektfull tiltale. I dag har han endret

navnet til Schoultz, sikkert

uten sammenheng med at

hans gamle alias vekker

enkelte såre minner fra et

langt kapittel i forbundets

historie.

Veien fram til mer enn to

tiårs virke som general -

sekretær i et fagforbund, er

like utypisk som den er logisk,

når man ser tilbake. Han var

født til det! Eller i det minste

var han eslet til

organisasjonsarbeid, helt

siden han som gategutt fra

Årvoll stiftet orienterings-

klubb, utga bladet «PIL-nytt»

med lokale sportsnyheter, og

fra konfirmasjonsalderen

redigerte tidsskrift for kristenungdommen

på Tonsen.

MEKTIG: Odd Tore Svensen

ble geniforklart, men var

også sentral i maktkampen

i KFL.

Om han fra før hadde organisasjon i

blodet, ble pasjonen neppe mindre etter

Handelsgym med ditto kveldskurs i

personalforvaltning på BI. Da Kommunale

Funksjonærers Landsforbund (KFL) utlyste

jobb som organisasjonssekretær, ble 19-åringen

ansatt av KFL-leder og Høyre-topp

Berte Rognerud.

Da myndighetene startet en egen hjelpepleierutdanning

for å dekke et økende

behov for kvalifisert arbeidskraft, hev KFL

seg rundt for å komme LO i forkjøpet i å

organisere den nye yrkesgruppa. Svensen

ble satt på saken, og resten er suksess -

historie nesten fram til Norsk Helse- og

Sosialforbund på 1990-tallet. Og ingen bestrider

hans nøkkelrolle i oppbyggingen av

det som senere skulle bli LO-konkurrenten

YS’ desidert største forbund.

I sin storhetstid som ansatt general -

sekretær, mente mange at han hadde gjort

seg uunnværlig og manøvrert

seg fram til en maktposisjon

uforenlig med et moderne

medlemsdemokrati i et forbund

som raskt beveget seg

mot 50.000 medlemmer. På

den andre siden var han

geniforklart og hyllet som

forbundets fødselshjelper,

gudfar, arkitekt, inspirator

og forgrunnsfigur.

Kritikere framholdt at det

var forbundslederens oppgave

å være organisasjonens ansikt

utad, ikke generalsekre -

tærens. Maktkampen som

fulgte i full offentlighet utover

1980-tallet, ble beskrevet som

en skyttergravkrig der split -

telse truet. Det var snarere et

generasjonsskifte som fant

sted, der de eldste lederne slo ring om

Svensen, mens yngre krefter ønsket mer

reelt demokrati.

Under det hele spiret også motsetningene

om hvilken hovedorganisasjon man skulle

slutte seg til, YS eller LO. Det var tilhengerne

av den sistnevnte som ville ha bort Svensen,

ble det sagt. Her forregnet nok noen seg,

for generalsekretæren var ikke landsmøtevalgt,

men ansatt i stillingen. Det ble

rettssak omkring opp si gelsen, og Svensen

vant i fire rettsrunder for sin påstand om

usaklig oppsigelse.

I sommer fylte han 70 og er pensjonist.

Kanskje vi like godt skulle gratulere!

Den tøffeste

straffen

Petiter skal egentlig være morsomme.

Humor er imidlertid ikke akkurat det

første som faller ned i hodet, selv nå

mange uker etter den grusomme

tragedien som rammet landet 22. juli.

Samtidig ville det for gjerningsmannen

kanskje være en hard straff

hvis både han og det såkalte mani -

festet hans blir lattergjort som tanke -

tomt, skrevet av en person uten

empati og med et selvbilde mer oppblåst

enn en luftballong på ville veier...

Men dette handler ikke først og

fremst om ham.

Tragedien som rammet Norge,

handler om 77 mennesker som ikke

lenger er blant oss. De fleste av dem

engasjerte ungdommer med framtidsdrømmer

og en vilje til å gjøre noe

med dem. Foran seg hadde de innholdsrike,

meningsfylte, og – sann -

synligvis – lykkelige liv som de nå

aldri får muligheten til å leve.

I tillegg handler dette om ofrenes

familier, kjærester og venner. Og til

sist handler dette også om alle oss

andre, vi som ikke er direkte berørt,

men som verken kan eller vil være

uberørt av en slik tragedie.

Det føles som om vi kjente ofrene.

Jeg er like sint og til tider hevnlysten

som mange andre sikkert også er. Men

på samme måte som de grusomme

handlingene har fått fram omtanken,

omsorgen og samholdet i oss, må vi

også vise at prinsippene i vår humane

strafferettspleie ligger fast.

Gjerningsmannen er verken noen

kriger eller martyr, men en mann med

grusomme og meningsløse handlinger

på samvittigheten. Kanskje kan han få

hjelp til å skru virkelighetsbildet sitt

såpass på plass at han blir i stand til å

ta inn over seg hvor mye ufattelig sorg

og smerte han har påført andre.

Det kan i så fall bli den aller tøffeste

straffen.

PER FLAKSTAD

Fagbladet 8/2011 < 61


Etter jobb

Tekst: TITTI BRUN Foto: MARIUS VERVIK

62 < Fagbladet 8/2011

Camilla E. Ystanes

Alder: 40 år

Sivilstand: Gift, to barn på 7 og 13 år

Arbeidssted: Hå (kommunes)

kulturtorg

Hobby: Produsere og regissere teater

En barnlig sjel, eller bølla fra Bergen?

Camilla er godt synlig i det jærske

teatermiljøet. Ildtoppen har en finger

med både i «Haugtussa» og «Reisen

til julestjernen».

Lekelyst på alvor

Lidenskapen for å ta styring på scenen

startet for alvor da hun gikk på førskole -

lærerstudiet på Stord. Der begynte hun

etter at en venninne mente at studiet ikke

hadde pensum, og at elevene lekte seg

gjennom tre år. 19-årige Camilla bet på, og

fikk sjokk da hun første skoledag fikk

pensum lista. Men hun fullførte.

Og lekte

og skapte i

teaterlaget på

fritida.

– Jeg fant

ut at jeg

nok er mer

interessert

i resultatet

enn den

pedago -

giske prosessen.

Jeg

liker å skape

sammen med

barn, unge og

ikke minst voksne –

og elsker at det ender

i en produksjon.

Studiet ble en fulltreffer for mer enn målretting

av skapertrang. I teaterlaget traff

hun mannen sin. Sammen flyttet de til sitt

første arbeidssted.

Overgangen for byjenta fra Bergen til

fritidsklubbarbeid på flate Jæren bød på

overraskelser. Som at gutta kom i kjeledress

på traktor til klubbmøtene. Men i Arne

Garborgs rike fant hun også et aktivt teaterog

revymiljø.

I september setter Time kommune opp

Haugtussa. Camilla er leid inn som

produsent. Parallelt med at hun

gjennom sitt teaterlag Fantefølge

også setter opp Reisen til

julestjernen på andre året.

Underveis er Camilla

blitt lærer i kulturskolen

og arrangør av kulturaktiviteter

i Hå kommune.

Ekteparet har

fått to barn. Og plutselig

har de bodd femten år

på flatmark.

– Det er litt skummelt

at tiden går så fort, sier

hun ettertenksomt.

Om hun fortsatt savner

Bergen?

– Jeg savner bladene om høsten.

Jeg lengter etter å sparke i hauger som

virvles opp. Det fins ikke blader på Jæren.

De bare blåser bort.

– Samtidig kan Bergen jo føles trang. Det

er noe med Jæren; himmelen er så høy her.


Fagforbundet har

319.635 medlemmer.

De representerer over

100 yrker, som alle

trengs for å holde

hjulene i gang i store

og små virksomheter

over hele landet.

22. JULI: Hardt skadde,

frosne, våte og livredde

ungdommer myldret mot

Ragnar Eid. Han kjørte en av de

første ambulansene som kom

fram for å ta hånd om de unge

fra Utøya. – I alt det vonde er

det i ettertid en god følelse å

være del av et team som

fungerte godt, sier Ragnar, som

har spesialutdanning som

paramedic. Han er en av

1187 ambulanseansatte

i Fagforbundet.

Foto: Erik M. Sundt

B-Postabonnement

Returadresse:

Fagforbundet

Postboks 7003 St. Olavs plass

0130 Oslo

More magazines by this user
Similar magazines