Evaluering og kvalitet - inter project

educational policies
å begynne å tenke
Den politiske utdanningsdebatten i dagens samfunn fortsetter å nedtone kampen om
mer myndighet for lærere og elever; den fungerer generelt som en diskusjon for å
fornye de teknokratiske, korporative og kapitalistiske ideologiene som karakteriserer
dominerende samfunn (…) Undervisning blir ofte ansett som nærmest entydig med
”utførelse” av gammeldagse metoder og ”levering” av forhåndsbestemt pensum (…)
Det blir lagt overdrevet vekt på å gi lærerne trening i ledelse og administrasjon ved å
sende dem på metodekurs som sjeldent gir elevene mulighet til å analysere de
ideologiske antagelsene og de underliggende interessene som strukturerer hvordan
undervisningen blir lagt opp.
(MacLaren, 1998:1)
Utdanning er egentlig et rent politisk tema. Måten alle borgere blir utdannet på kan knyttes
sterkt opp mot samfunnet vi ønsker å ha og det vi jobber for. Hvilken type skole vi vil ha, og i
hvilket miljø, er hovedspørsmålene som underligger hver eneste avgjørelse innen utdanning.
Det er svært viktig å gjenkjenne de politiske dimensjonene av utdanning, selv om de ofte blir
skjult bak den falske nøytraliteten til ”vitenskapelig” pedagogikk.
Utdanning blir alltid knyttet til et politisk prosjekt for den individuelle eller samfunnet. Hva vi skal
lære og hvem som skal styre undervisningen er hovedelementene av utdanningsagendaen til
politikerne. Pensuminnholdet og lærerutdanningen er naturligvis også svært viktige faktorer i
utviklingen av utdanningsprosessen. Men utdanning er ikke er teknisk tema som kan løses
med en gruppe eksperter. Det er en menneskelig prosess hvor lærere er den viktigste kjernen.
Hvilken rolle spiller utdanningsnormer for lærere og elever?
Blir lover skapt på et demokratisk grunnlag?
Er de et resultat av sosiale drøftinger?
Er demokrati kilden til kunngjøringen og realiseringen av utdanningslovene?
4