Evaluering og kvalitet - inter project

educational policies
• Utviklingen av språklig kompetanse og flerspråklige kompetanse som en måte å oppnå
en flerkulturell europeisk identitet.
• Kampen mot rasisme og fremmedhat.
I tillegg til disse to utviklingslinjene av den europeiske polisen, fins det en tredje en, en mer
frembrytende en: utviklingen av tverrkulturell utdanning, hvis egenskap er å søke å konstruere
et nytt kulturkonsept. Dette er ideen bak de aller fleste formelle erklæringene, deriblant den
tidligere nevnte i Aten (2003) eller DICTAMEN av Regionskomiteen i 1997.
Selv om det ikke er direkte knyttet til utdanningsverden, er innvandringspolitikken i de ulike
medlemslandene et svært viktig aspekt i europeisk politikk. Innvandringspolitikken viser seg
ofte å stå i strid med de ulike EU-erklæringene som insisterer på å forsvare
menneskerettighetene, på å utvikle likestillingsprinsippet og når det gjelder å ta forholdsregler
mot diskriminering og sosial ekskludering, tar de fatt i en serie ulike omstendigheter, deriblant
kulturelt mangfold. Når EU jobber for integreringen av innvandrere, som i første omgang er
siktet til innvandrere fra utviklingslandene, for å få dem nærmere språket og kulturen til det
gitte EU-landet, innebærer deg også å vedkjenne spesifikke rettigheter, deriblant retten til å bli
utdannet og til å forsvare sin egen kulturelle identitet og å forfremme kunnskap om morsmålet
sitt. Men de nyeste erklæringene som tar opp den sosiale integreringen av innvandrere, viser
seg å ha behov for ikke-segregert bevissthet, som skal være basert på om bruken av faste
rutiner og tjenester skjer under de samme forholdene som hos resten av befolkningen.
1. Med dette i tankene, kan vi dra en konklusjon ut ifra lokale rapporter at det faktisk er
slik at alle landene har vist en generell omtanke for språklig integrering og alle av
dem har utviklet språkprogram som vanligvis lærer vekk hovedspråket. Det er også en
god del respekt og omtanke rundt morsmålet til innvandrerne; i noen land er dette bare
en overfladisk tanke, men i andre land finner du statsstøttede språkkurs som skal lære
vekk minoritetsspråk (men det er fremdeles alltid lagt vekt på å lære hovedspråket for
å kunne integrere seg).
Nedenfor finner du noen eksempel på motsigelsene mellom respekten for minoritetsspråk som
er nevnt i lovverket og i grunnskolen:
• I Latvia må elever som går ut fra spesielle videregående skoler eller yrkesskoler bestå
en eksamen i det offisielle språket for å kunne ta høyere utdanning.
• I Norge er undervisningsforholdene rundt elever som snakker et minoritetsspråk bare
midlertidig, fram til eleven har fått tilstrekkelige evner til å kunne følge den vanlige
undervisningen.
Finn fram de relaterte hovedkonseptene i lovverket til ditt land, by og lokalsamfunn.
Hvilken realitet reflekterer de?
Tror skolesystemet i ditt land på sortering av elever?
Hvordan blir det gjort?
Tror du alle skolesystem sorterer elever? Hvilke problem kan oppstå som et resultat av
sortering eller fra overdreven sortering?
4