Evaluering og kvalitet - inter project

Det største problemet med det fysiske miljøet på skolen er at det står i sterk kontrast til det vi sier vi prøver å
oppnå i undervisningen. Når skoler ikke blir tatt hånd om, når de heller blir lukkede festninger enn en
integrert del av samfunnet som de prøver å tjene, og når de ”holder igjen skoleplasser” i stedet for å bedre
læringsmiljøet, så blir kløften mellom mål og realitet levende og voksende. Det blir ofte trukket fram likheter
mellom skolen og fabrikker eller fengsel (Oury og Pain, 1972). Dette er naturligvis ikke tilfellet for alle skoler.
Avstanden mellom noen forstadsskoler og noen skoler fra landsbyen er iblant svært synlig. Kan du
visualisere begge skolene? Hva ser du for deg?
I 1979 skrev Oury og Pain:
155
”Hvem definerer skolebygningen? Undervisningsdepartementet etablerer noen generelle retningslinjer,
normer og standardiserte planer. Men hvem har grunnlagt disse normene? Er de tilpasset
forbrukernes krav og behov?.. Men forbrukerne (lærere, elever, foreldre) blir bare synlige når skoleåret
er avsluttet…. Skolebygningen er aldri unik; den representerer den nasjonale og standardiserte
skolen.. Arkitektene følger et bilde av en skole uten forhold til de reelle behovene til forbrukerne..
Hva bygger de? De anvender normen. Resultatet tilfredsstiller byggemesteren fullstendig. Det er alt.”
En skole som blir ansett som en levende organisme, med en hjerne og med mulighet til å forfremme lærdom
ved å forandre seg kontinuerlig, krever tilstrekkelig med organisering av tid og rom. Det er viktig å sette fokus
på hvilke behov lærerne og elevene har. Det må tegnes og bygges som et sted for lærdom. Hvert eneste
sted på skolen må bli sett på som et læringssted: ulike sportslige fasiliteter, muligheter for å engasjere seg i
ulike fritidsaktiviteter, laboratorier, studiehjørner og andre sosiale områder. Hvert øyeblikk og hver eneste
aktivitet gjør deg en erfaring rikere, selv om det kanskje er ubevisst. Timeplanen bør være såpass fleksibel
at en kan ta hensyn til behovene, rutinene eller vanene til elever med ulik bakgrunn. Det er svært viktig at
lærere får nok tid til å planlegge ulike læringsaktiviteter, gjerne gjennom samtaler og møter med andre
kollegaer. Tid er den mest dyrebare ressursen skolen har. Konkrete og regelmessig planlagte tidsenheter er
spesielt viktig for lærere som skal jobbe sammen som en liten gruppe med felles interesser.
Tenk over det kritiske tilfellet som ble nevnt i begynnelsen av denne modulen. Hvilke kommentarer har du til
dem? Hvilket mentalt bilde blir fremmet i disse beskrivelsene i forhold til fysisk og tidsberegnende struktur?
Hvilke endringer ville du foreslått med tanke på organiseringen av tid og rom? Hvorfor akkurat disse?
Disiplinærpolitikk
Disiplinærpolitikk kan ofte diskriminere enkelte elever, spesielt fra ungdomsskolenivå og oppover, da de kan
stride I mot elevens utvikling og gjøre at elevene føler seg mer påtvunget enn villig til å følge disse reglene.
Vi må kunne skjelne mellom de offisielle, tydelige normene og de som er litt mer skjult. Offisielle regler bør
skrives inn i skolereglementet. De skjulte normene kan fastsettes ved å spørre elevene: ”På hvilket grunnlag
ble du tidligere straffet/belønnet av lærerne dine? Hvorfor? Hvordan straffet/belønnet de deg?
For å dra problemet enda lengre; hvordan vi tolker oppførselen til andre elever kommer også an på hvilken
klasse og kultur vi selv kommer fra. For eksempel, elever som har en nagle i håret bruker det ikke
nødvendigvis som en form for opprør. Kanskje det bare er deres form for mote. Andre barn som kanskje
senker blikket når de blir kjeftet på er ikke trossige, det er bare deres måte å vise respekt på. Mangel på
forståelse av disse kulturelle og sosiale faktorene gjør at elever gang på gang blir misforstått og straffet uten
grunn (Nieto, 1992). Et av de største problemene er den vage terminologien som blir brukt når det gjelder
utvisninger. På noen skoler så de at et uforholdsmessig antall elever som ble utvist grunnet dårlig oppførsel
var sigøynere, farget eller fattige.