Evaluering og kvalitet - inter project

å eksperimentere eller utfordre den informasjonen vi samler på denne måten. På grunn av
fordommer sparer vi tid og gir oss mulighet til å samle sammen andre personers ideer og
erfaringer. På denne måten er de verdifulle, men fordi de er så lett tilgjengelige, står de også i
fare for å bli misbrukt, f.eks: når vi ikke endrer mening etter erfaringer som beviser det
motsatte. Da står vi plutselig fast og vi begynner å bruke dem og videreføre dem til andre
personer som frosne ideer som ingen tør å endre på eller diskutere imot.
Den klassiske definisjonen på fordommer er den som ble utformet av den berømte psykologen
fra Harvard, Gordon Allport, som utga ”The nature of Prejudice” i 1954: ”Fordommer er en
antipati som er basert på feilaktig og lite fleksibel generalisering. Det kan føles og uttrykkes.
Det kan være rettet mot en spesiell gruppe eller et individ fra den gruppen”. Nøkkelordet i
denne definisjonen er ”antipati”. Det er et merkelig ord som Websters ordbok ganske enkelt
definerer som en ”negativ følelse”, men psykologer blir hardt presset til å definere det, og
vanligvis definerer de det IKKE som en følelse, men som noe mellom et personlighetstrekk og
en personlig vane.
For lenge siden var det en psykologisk debatt mellom Theodore Adorno og hans medarbeidere
(skaperne av det autoritære personlighetskonseptet) og Gordon Allport/Thomas Pettigrew ( fra
Harvard) angående fordommer og om det var et personlighetstrekk eller ikke. Selv om den
autoritære personlighetsteorien er og var svært populær, kunne den ikke forklare de ulike
mønstrene for rasisme i sørlige USA (selv personer som var viktige tilhengere av
likestillingsprinsippet godtok segregering som en selvfølge). Til slutt var det Harvard sin
definisjon som vant, og det er generelt akseptert i dag at DET ER INGEN TING SOM ER EN
NATURLIG FORDOMSFULL PERSONLIGHETSTYPE. Det ville vært en begrepsmessig feil å
skylde rasisme på de rasistiske personlighetene eller, til en mindre grad, bruke uttrykk som
”fordomsfulle personer” eller ”rasister” for å antyde at slike personlighetstyper eksisterer. Det er
IKKE en del av personligheten og det er IKKE en del av sosialiseringsprosessen heller
(fordommer blir fanget opp, ikke tillært). Fordommer er en feilaktig og lite fleksibel
generalisering nettopp på grunn av at det er totalt egenrådig, ikke kan endres på, og at det
vanligvis utvikles FØR en har opplevd en person eller en situasjon selv (også kalt en
forhåndsdom). Det er altså IKKE en følelse, men heller en intellektuell posisjon som blir tatt
uansett hvor mye saklig informasjon som er tilgjengelig for en person. Det som gjør at det
ligner en vane er det at personen tror at sin egen intellektuelle posisjon er gjennomtenkt, og
det gjennomsyrer hele deres intellektuelle tankegang. Et samfunnsvitenskapelig forskningsord
som har noe av den samme betydningen som ordet ”forutinntatt”. Avslutningsvis vil vi si at
INGEN FORDOMSSAKER ER FULLSTENDIG LIKE på grunn av måten hver person drar det
inn i kjernen av sin egen tankegang.
Referanser:
http://faculty.ncwc.edu/toconnor/soc/355lect01.htm
ALLPORT, G. W. 1958. The Nature of Prejudice. New York: Garden City.
Rasisme
Rasisme kan beskrives som en holdning (ideologi) eller handling (oppførsel) som setter
spesifikke individer eller grupper i et ufordelaktig lys basert på deres “mindreverdige rase”, og
det hovedsakelig ved å begrense tilgangen på knappe ressurser.
11