Evaluering og kvalitet - inter project

samfunnet. Likevel resulterer ulike politiske ideologier i ulike prinsipper om rettferdighet, derfor
finner sosialistene, de liberale, frihetstilhengerne, nye rettigheter (New Right) og de
gammeldagse konservative forslagsstillere for sosial rettferdighet svært sjeldent et felles
grunnlag for å komme til enighet om hva disse prinsippene skal omhandle.
Rettferdighet blir diskutert som en betegnelse på likestilling (både likverdige muligheter og
resultater), fordelingsrettferdighet og prosessuell rettferdighet, likestilling (likhet som relaterer til
individuell innsats), gjengjeldende rettferdighet, rettferd som tilskudd, fortjeneste i tillegg til
andre spørsmål.
Det mest berømte rettferdighetsprinsippet er John Rawls “forskjellsprinsipp”, som hevder at
ulikheter i utdelingen av mangelvarer (strøm, penger, tilgang til helsevesenet..) bare kan
rettferdiggjøres om den øker fordelene til de mest uheldige gruppene i samfunnet¹.
I utdanningen innebærer sosial rettferdighet det å inkludere de vanskeligstilte eller uheldige,
hovedsaklig ved å sikre betingelsene for en helhetlig utvikling av potensialet til alle barna
uansett hvilken sosiokulturell bakgrunn de kommer fra. Skolen må derfor prøve å svare til alle
behovene elevene har uten å kreve at de må tilpasse seg til eurosentriske middelklasseverdier
som hovedstrømmingen av skolene praktiserer.
I følge Paul Gorski (2000), er idealene for sosial rettferdighet grunnlaget for tverrkulturell
utdanning, sammen med likestilling og en lidenskap for å forenkle akademiske erfaringer slik at
alle elevene kan nå sitt fulle potensiale som studenter og som sosialt oppdaterte og aktive
borgere av lokalsamfunnet, landet og verden. Tverrkulturell utdanning erkjenner at skolen er
nødvendig for å ha et grunnlag for forandringene som skjer i samfunnet og elimineringen av
nedtrykthet og urettferdighet.
Referanser:
Rawls, John, A Theory of Justice, 1972
Gorski, Paul, definisjoner på flerkulturell utdanning på: Multicultural Pavilion. Ressurser og
dialoger for rettferdighet i utdanningen.
Arbeidsdefinisjoner på http://www.edchange.org/multicultural/index.html
Gorski, Paul , Multicultural Supersite.
http://www.mhhe.com/socscience/education/multi/index.mhtml
Stereotyper
Stereotyper – som fordommer - er viktige i den menneskelige kommunikasjonen og derfor
anstrenger vi oss veldig for å skape dem. Å stereotypere er å forenkle ved å knytte ideer fra
andre personer (som fordommer) og plassere dem i en bås eller en kategori. Når vi setter noen
i bås ser vi for oss ett sett med ideer som forteller oss hvilken kategori de passer inn i, og med
disse ideene kan vi skape et grovt bilde av merket (eller personene som blir kategorisert i det
merket) som er akkurat godt nok til å sette i gang kommunikasjonen. Stereotyper har, i tillegg
til fordelene, to viktige ulemper. For det første så er de svært enkle og dermed forenkler de det
vi vet om kategorien eller merket. For det andre så er de – som fordommer - svært enkelt å få,
men vanskelig å utfordre. Når vi først har bestemt oss for et sett med stereotyper, bruker vi
ikke mer tid og energi på å endre på dem. Når vi har stereotypert en spesifikk folkegruppe så
fortsetter vi å assosiere de samme enkle ideene med den spesifikke gruppen, og alle andre
13