Evaluering og kvalitet - inter project

"(...)Mennesker lærer ord gjennom dagligdagse samtaler. Denne prosessen er overraskende
effektiv og vellykket(...) Fordi et ord avhenger av situasjonen, kan ordets mening ikke forklares
av definisjonen. Selv når definisjonen er underbygget med eksemplariske setninger. Situert
kognisjon og kultur for læring." (Seely Brown, J.;Collins, A.;Duguid,P.)
Hva er felles i disse to utdragene?
Hvordan er utdragene relevante for denne Guiden?
Bruk konkrete eksempler.
For å kunne undervise og lære fra et tverrkulturellt perspektiv, kan vi trekke ideer fra de
forutsetninger som tilhører to store teorier innenfor utdanningsteori, som står i motsetning til
hovedteoriene. Dewey sin "New Educational Philosophy" (som ofte er inkludert i pensum ved
lærerutdanning, men da rettet mot utdanningsfilosofi fra et historisk perspektiv, og ikke mot
praksis) og "Critical Pedagogy" som er basert på Paulo Freire sine ideer, og som er
videreutviklet av mange kritiske utdannere.
Når det gjelder Dewey (1938) understrekes prinsipper innenfor utdanningsfilosofi som bør
være underforstått i praksisen. Disse sammenlignes med tradisjonell praksis:
• Å uttrykke seg og skape egen identitet kan ikke pålegges ovenifra.
• Fri aktivitet står i motsetning til disiplin utenifra.
• Læring gjennom erfaring står i motsetning til å lære fra tekster og lærere.
• Innhold sees som målrettet. Mål skal nåes ikke erverves.
• Å gripe de fleste muligheter til å forberede seg på en fjern fremtid.
• Å lære seg å kjenne verden i konstant endring, i motsetning til stillestående mål og
materialer.
"Jeg ser det slik at den fundamentale enheten i nyere filosofi kan finnes i at det er en
intim og nødvendig forbindelse mellom faktisk erfaring og utdanning."
(Dewey 1938: 19,20 Experience and Education)
Når det gjelder CP (Kritisk Pedagogikk) finnes det ingen konstatert definisjon, men uttrykket
har typisk vært brukt til å omtale utdanningsteori, undervisnings- og læringspraksis som er
rettet mot å gjøre eleven mer bevisst på undertrykkende sosiale omstendigheter. Ved siden av
teoriens fokus på personlig frigjøring gjennom et kritisk syn på samfunnet, har kritisk
pedagogikk et politisk preg, med tanke på at kritisk bevissthet er det nødvendige første steg
mot et større politisk mål om å utfordre og omforme undertrykkende sosiale omstendigheter,
og skape et samfunn preget av likhetsprinsippet. Slike kritiske utdannere forsøker å trosse
undertrykkende politiske systemer både i klasserommet og i samfunnet.
Bakgrunnen til Kritisk Pedagogikk (CP):
Kritisk pedagogikk har sine røtter i Frankfurt Skolen (Frankfurt School). Skolens innflytelse er
åpenbar i de frigjørende arbeidene til Paulo Freire, som er den mest velkjente tilhenger av slik
teori. Freire mener at 'frigjørende undervisning'(liberatory education) bør fokusere på
utviklingen av en kritisk bevissthet, noe som setter eleven i stand til å se en sammenheng
mellom deres personlige vanskeligheter og opplevelser, og den sosiale konteksten de oppstår
i. Å bli bevisst ("conscientisation") er det første steget mot 'praksis' (praxis), som er formet
som en pågående, selvlysende fremgangsmåte. Praksis innebærer ett kretsløp som går fra
teori, iverksettelse, evaluering, ettertanke og tilbake til teori. Sosial reformasjon er ett produkt
9
theoretical assumptions