Veileder Innovasjon Norge og EIC.qxd - Bedrift i EU

bedriftieu.no

Veileder Innovasjon Norge og EIC.qxd - Bedrift i EU

Merverdiavgift i EU

Kort om varer og tjenester

VI GIR LOKALE IDEER GLOBALE MULIGHETER


Brosjyren er utarbeidet av EIC og Innovasjon Norge.

EIC/Innovasjon Norge © 2005

Telefon 22 00 25 00

Telefaks 22 00 25 01

www.innovasjonnorge.no

Telefon 22 00 29 50

Telefaks 22 00 29 00

www.eic.no


Innhold

Merverdiavgift i EU

Generelt om merverdiavgift .......................................... 4

Prinsippene i EUs momssystem .................................................. 4

Land i EU og standard momssats per 01.07.2005 ..................... 4

Nærmere om momsreglene i EU ................................................ 5

Handel internt i et EU-land – hovedregel .................................. 5

Handel mellom EU-land .............................................................. 7

Salg til privatpersoner og

ikke-registreringspliktige virksomheter;

postordresalg/distansesalg ........................................................ 8

Salg til en registreringspliktig

person/virksomhet....................................................................... 9

Import av varer fra tredjeland til en registrert

virksomhet i EU ............................................................................ 10

Trekanthandel / Triangulasjon...................................................... 11

Trekanthandel der en norsk virksomhet er mellomledd............. 12

Hvilke konkurransemessige konsekvenser har

EUs momssystem for norske eksportører? ................................. 13

Registrering for merverdiavgift i EU............................................. 14

Merverdiavgift på tjenester i EU ................................ 15

Opprinnelsesprinsippet ............................................................... 15

Tjenester som gjelder fast eiendom............................................ 16

Tjenester som gjelder kultur, idrett, FoU, transport og

arbeid på løsøre .......................................................................... 16

Tjenester som kan fjernleveres, for eksempel

konsulenttjenester og reklametjenester

(ikke-fysiske/rørlige tjenester)...................................................... 16

Momsrefusjon .............................................................................. 17

Nettadresser til nasjonale merverdiavgiftsmyndigheter ............ 18

VAT VIES (VAT information exchange system).............................. 18

MERVERDIAVGIFT I EU – KORT OM VARER OG TJENESTER 3


4

Merverdiavgift i EU

Generelt om

merverdiavgift

Systemer for merverdiavgift (moms) er i dag utbredt i praktisk talt hele

Europa. Prinsippene for merverdiavgift er stort sett de samme, men avgiftsplikt,

avgiftssatser og registreringsplikt varierer. Merverdiavgift ble innført

både i Norge og i EF rundt 1970. Merverdiavgift inngår ikke som en del av

EØS-avtalen, men de generelle reglene som blant annet gjelder statstøtte

og ikke-diskriminering kan indirekte få betydning for enkelte merverdiavgiftsregler

på samme måte som reglene for direkte skatt.

Merverdiavgift er en indirekte skatt som ilegges alle omsetningsledd, med

det formål å beskatte endelig forbruk. De næringsdrivende er pålagt å

beregne og innkreve avgift av vederlaget ved omsetning av de fleste varer

og tjenester. Fradragsretten medfører at avgiften som hovedregel ikke er

kumulativ. Dermed øker avgiftsbeløpet med merverdien som skapes i hvert

omsetningsledd.

Prinsippene i EUs momssystem

EUs hovedprinsipper for merverdiavgift finnes i det sjette momsdirektiv fra

1977 (77/388/EØF), med senere endringer og tilføyelser. Direktivet er implementert

i medlemslandenes lovgivning. Noen av reglene i direktivet er

obligatoriske mens andre ikke er det. Det finnes derfor en del ulikheter i

medlemslandenes lovgivning på dette området, blant annet vedrørende

avgiftsplikt (hvilke varer og tjenester som skal være avgiftspliktig), avgiftssatser

og registreringsplikt.

Land i EU og standard momssats per 01.07.2005:

Sverige.................. 25 Danmark .............. 25

Storbritannia ........ 17,5 Belgia ................... 21

Nederland............ 19 Luxembourg......... 15

Frankrike............... 19,6 Tyskland................ 16

Østerrike............... 20 Spania .................. 16

Italia...................... 20 Hellas ................... 19

Portugal................ 19 Irland .................... 21

Finland.................. 22 Polen .................... 22

Ungarn ................. 25 Tsjekkia................. 19

Slovenia................ 20 Slovakia................ 19

Malta .................... 18 Kypros .................. 15

Estland.................. 18 Latvia .................... 18

Litauen.................. 18

MERVERDIAVGIFT I EU – KORT OM VARER OG TJENESTER


Nærmere om momsreglene i EU

Det er flere forhold som avgjør om en norsk næringsdrivende må registrere

seg og kreve inn moms i et eller flere EU-land. I sjette momsdirektiv finnes

bestemmelser om hvor en vare eller tjeneste skal anses levert (leveringsstedsregler)

og dermed også hvilket medlemsland som kan beskatte en

vare eller tjeneste. Dersom en vare eller tjeneste på bakgrunn av disse

reglene anses levert i land A, og varen/tjenesten ikke er unntatt avgiftspliktig

i dette landet, må den norske næringsdrivende/selgeren i noen

tilfeller momsregistrere seg i dette landet. Dette forutsetter imidlertid at registreringsgrensen

for moms er overskredet og at det ikke er kjøperen som

skal kreve opp momsen (reverse charge eller snudd avregning), se mer om

dette nedenfor.

Vær oppmerksom på at momsregistrering av utenlandske næringsdrivende

(uten fast forretningssted i et eller flere EU-land) normalt skjer ved at

den næringsdrivende benytter en momsrepresentant. I tillegg bør man

være oppmerksom på at det ikke bare er omsetning som kan utløse registreringsplikt.

Handlinger som uttak, import og mottak av en ytelse i et EUland

som leveres fra et annet EU-land, kan også utløse registreringsplikt.

Handel internt i et EU-land – hovedregel

Når varer selges internt i et EU-land fakturerer selger med merverdiavgift.

Salget innberettes til avgiftsmyndighetene i selgerens avgiftsoppgave og

merverdiavgiften innbetales. Dersom kjøperen er en momsregistrert virksomhet

som videreselger varen, fakturerer han også inklusive merverdiavgift.

I sitt momsoppgjør betaler han inn differansen mellom den merverdiavgift

han har beregnet ved sitt salg og den inngående merverdiavgiften han

betalte til leverandøren. På denne måten nøytraliseres merverdiavgiften.

Den ikke-registrerte forbrukeren vil til slutt betale avgiften. Dette tilsvarer

reglene som gjelder ved omsetning internt i Norge.

MERVERDIAVGIFT I EU – KORT OM VARER OG TJENESTER 5


6

Produsent

Grossist

Detaljist

Moms ved handel internt i EU

De ulike leddene har til sammen innbetalt 253 Euro i merverdiavgift.

Dette beløpet betales av den ikke-registrerte forbrukeren.

MERVERDIAVGIFT I EU – KORT OM VARER OG TJENESTER

Salgspris eks. mva.:

1.000 euro

Salgspris inkl. mva.:

1.200 euro

Produsentens nettopris:

1.000 euro

Salgspris eks. mva.:

1.100 euro

Pris inkl. mva. til detaljist:

1.320 euro

Grossistens nettopris:

1.100 euro

Salgspris eks. mva.:

1.265 euro

Pris inkl. mva. til forbruker:

1.518 euro

Mva. (20%):

200 euro

Verditilførsel:

100 euro

Mva. (20%):

220 euro

Innbetalt mva.:

200 euro

(0 i fradrag)

Innbetalt mva.:

20 euro

(220 euro - 200 euro)

Verditilførsel:

165 euro

Mva. (20%):

253 euro

Innbetalt mva.:

33 euro

(253 euro - 220 euro)


Handel mellom EU-land

Etableringen av Det indre marked 1. januar 1993 innebar at grensekontroller

og tollprosedyrer ble avskaffet ved handel mellom EU-landene. En snakker

derfor ikke lenger om eksport og import i forbindelse med handel over

grensene internt i EU.

Opprinnelig var meningen at varer og tjenester skulle beskattes i opprinnelseslandet,

opprinnelsesprinsippet. Et slikt system ville fått negative konsekvenser

for store importland, samtidig som det ville være gunstig for store

eksportland. Det ville også betinge etablering av et komplisert avregningssystem.

EUs myndigheter besluttet derfor å innføre, for en overgangsperiode,

et system der varer og tjenester som omsettes mellom registrerte virksomheter

blir beskattet i det land hvor varene eller tjenestene konsumeres, destinasjonsprinsippet.

Varehandel mellom EU-medlemsland kan inndeles i to hovedkategorier

(tjenestehandel behandles i et særskilt punkt nedenfor):

• Salg til privatpersoner og ikke-registreringspliktige personer eller virksomheter.

Merverdiavgift beregnes og innkreves i selgers hjemland.

• Salg til registreringspliktige personer/virksomheter. Merverdiavgift innkreves

ikke, men kjøperen beregner ervervsmoms/lokal merverdiavgift

(”acquisition VAT”/ reverse charge) i kjøpers hjemland.

Salg til tredjeland, som for eksempel Norge, innebærer vareeksport som er

fritatt for EU-moms. Kjøp fra tredjeland innebærer tilsvarende en ordinær

vareimport. Merverdiavgiften innkreves da av EUs tollmyndigheter. Dersom

importøren er en registrert virksomhet, er innførselsmomsen fradragsberettiget

i virksomhetens oppgjør med landets skattemyndigheter.

MERVERDIAVGIFT I EU – KORT OM VARER OG TJENESTER 7


8

Salg til privatpersoner og

ikke-registreringspliktige virksomheter;

postordresalg/distansesalg

Destinasjonsprinsippet gjelder først og fremst for den normale kommersielle

handelen mellom EU-land. Privatpersoner forutsettes derimot å kunne

kjøpe varer fritt i det EU-landet de måtte ønske, uten å betale moms når

varene tas med hjem til bostedslandet (her gjelder imidlertid unntak for

kjøretøyer). For postordresalg/distansesalg gjelder det imidlertid visse

begrensninger. En næringsdrivende som sender varer fra et EU-land til forbrukere

(privatpersoner og ikke-registreringspliktige virksomheter) i et annet

EU-land, skal betale destinasjonslandets merverdiavgift. Omsetningen anses

dermed gjort i destinasjonslandet, og selgeren må momsregistreres og

kreve opp moms der. Dette forutsetter imidlertid at omsetningen i dette

landet overskrider visse beløpsgrenser; ellers kan den næringsdrivende

forholde seg til momssatsen i sitt hjemland. Beløpsgrensene varierer noe

mellom EU-landene her, men var for eksempel 280.000 DK i Danmark i

2004.

MERVERDIAVGIFT I EU – KORT OM VARER OG TJENESTER


Salg til en registreringspliktig

person/virksomhet

Ved salg fra et EU-land til en registrert person eller virksomhet i et annet EUland

skal selgeren fakturere uten merverdiavgift. En forutsetning er at selgeren

oppfører kjøperens momsregistreringsnummer på fakturaen. Det forutsettes

også at varen fysisk transporteres ut av selgerens hjemland, og at

selger har den nødvendige dokumentasjon for dette.

Kjøperen forpliktes til å beregne såkalt ervervsmoms i sitt hjemland (”acquisition

VAT” / reverse charge). Dette beløpet vil som hovedregel umiddelbart

være fradragsberettiget, noe som innebærer at avgiften i praksis ikke

innkreves før varen eventuelt videreselges internt i kjøpslandet.

Eksempel 1: En svensk møbelhandler kjøper møbler fra en engelsk

produsent. Den engelske produsenten fakturerer uten engelsk

merverdiavgift, men oppfører møbelhandlerens momsregistreringsnummer

på fakturaen. Den svenske møbelhandleren beregner svensk

merverdiavgift i sin momsoppgave, men fører denne samtidig som

fradrag. Både selger og kjøper innberetter transaksjonen til skattemyndighetene

(EC Sales Lists) og til Intrastat (forutsatt at gitte beløpsgrenser

er nådd).

Salg til en registrert virksomhet i Norge innebærer eksport ut av EU. Selger

kan da fakturere uten merverdiavgift.

Eksempel 2: En norsk møbelhandler kjøper møbler fra en engelsk leverandør.

Den engelske leverandøren fakturerer uten engelsk

merverdiavgift. Den norske kjøperens momsregistreringsnummer

behøver ikke angis på fakturaen, men den engelske leverandøren

må deklarere utførselen av møblene til de engelske tollmyndighetene.

Utførselsdeklarasjonen er leverandørens dokumentasjon for

at varene er utført fra EU, og at han således var berettiget til å selge

uten merverdiavgift. Den norske kjøperen må fortolle møblene og

innbetale norsk innførselsmoms til norske tollmyndigheter. Innførselsmomsen

er fradragsberettiget i kjøperens oppgjør med fylkesskattesjefen.

MERVERDIAVGIFT I EU – KORT OM VARER OG TJENESTER 9


10

Import av varer fra tredjeland til en

registrert virksomhet i EU

Når en registrert virksomhet i EU importerer varer fra tredjeland (som Norge)

må disse fortolles. Importøren leverer da en innførselsdeklarasjon til importlandets

tollmyndigheter. På denne innførselsdeklarasjonen beregnes

merverdiavgiften. Denne innkreves av tollmyndighetene, men vil være fradragsberettiget

i importørens oppgjør med landets skattemyndigheter.

Eksempel 3: En norsk pizzaprodusent eksporterer frossen ferdigpizza

til en dagligvaregrossist i Sverige. Den norske pizzaprodusenten

fakturerer uten norsk merverdiavgift i henhold til norske bestemmelser.

Pizzaprodusenten må imidlertid utekspedere varene gjennom

norske tollmyndigheter. Den norske eksportøren skal arkivere utførselsdeklarasjonen

i sitt regnskap som dokumentasjon for berettigelse

til det avgiftsfrie salget. Ved innførsel i Sverige må den

svenske importøren innfortolle pizzaene. Han må fremlegge en innførselsdeklarasjon

for svenske tollmyndigheter hvor korrekt merverdiavgift

er beregnet. Denne avgiften krever det svenske tollvesenet

inn, men den kommer til fradrag som inngående merverdiavgift i

importørens momsoppgjør med svenske skattemyndigheter.

Det samme prinsippet gjelder også når importøren ikke er en registrert virksomhet,

men for eksempel en privatperson. Den norske eksportøren kan

fakturere uten norsk merverdiavgift, og merverdiavgiften i importlandet

beregnes og innkreves av importlandets tollmyndigheter. Forskjellen er at

kjøperen ikke har mulighet til å fradragsføre den inngående merverdiavgiften.

MERVERDIAVGIFT I EU – KORT OM VARER OG TJENESTER


Trekanthandel / Triangulasjon

Det er ikke uvanlig at en virksomhet i et EU-land kjøper varer i et annet EUland

som selges direkte til et tredje EU-land. Dette kalles triangulasjon, eller

trekanthandel. Dersom hovedregelen skal følges, må virksomheten som er

mellomledd la seg registrere i kjøpslandet eller salgslandet. For å unngå

krav om at den samme virksomhet må være momsregistrert i flere EU-land

har EU innført forenklingsregler (92/111/EØF) som innebærer at sluttkunden

beregner ervervsmoms (lokal merverdiavgift/reverse charge). Forutsetningen

er at alle de tre involverte virksomhetene er momsregistrerte. Leverandøren

oppfører mellomleddets momsregistreringsnummer på sin faktura. Sluttkundens

og mellomleddets momsregistreringsnummer oppføres på

fakturaen fra mellomleddet. I tillegg avgis en erklæring om at sluttkunden

beregner ervervsmoms.

Eksempel 4: Et svensk stålfirma kjøper stålprofiler fra en leverandør

i Tyskland som leveres til en entreprenør i Danmark. Alle er momsregistrerte

i sine hjemland. Stålprofilene transporteres direkte fra

Tyskland til Danmark. Den tyske leverandøren fakturerer det svenske

stålfirmaet uten tysk merverdiavgift, men oppfører stålfirmaets momsregistreringsnummer

på fakturaen. Transaksjonen innberettes til

skattemyndighetene. Det svenske stålfirmaet fakturerer deretter den

danske entreprenøren uten svensk merverdiavgift, men oppfører sitt

eget og kundens momsregistreringsnummer på fakturaen, sammen

med en erklæring om at sluttkunden skal beregne ervervsmoms.

Han må dessuten innrapportere transaksjonen. Den danske sluttkunden

beregner ervervsmoms som han samtidig kan fradragsføre i

sitt momsoppgjør.

Forenklingssystemet kan ikke anvendes dersom en registrert EU-virksomhet

kjøper varer i et tredjeland, for eksempel i Norge, og leverer disse direkte til

en annen virksomhet i et annet EU-land. I et slikt tilfelle vil det være en

ordinær eksport/import fra Norge til EU. Den norske leverandøren fakturerer

uten norsk moms, mens mottakeren må innfortolle varene. Innførselsmoms

vil innkreves av tollmyndighetene i importlandet, men denne vil senere være

fradragsberettiget som inngående avgift.

MERVERDIAVGIFT I EU – KORT OM VARER OG TJENESTER 11


12

Trekanthandel der en norsk virksomhet er

mellomledd

Problemer kan oppstå når en norsk bedrift kjøper en vare i et EU-land og

selger og leverer den samme varen direkte til en kunde i et annet EU-land.

I et slikt tilfelle kan ikke leverandøren fakturere uten merverdiavgift ettersom

han verken eksporterer varen ut av EU, eller selger den til en annen registrert

virksomhet i EU. Den merverdiavgiften som leverandøren fakturerer

kan den norske kjøperen få problemer med å få refundert, og han risikerer

derfor at den blir en ren innkjøpskostnad. Når en norsk virksomhet fremstår

som mellomledd i en varetransaksjon mellom to EU-land driver den norske

virksomheten en aktivitet som kan utløse registreringsplikt i EU. Den norske

virksomheten kan la seg momsregistrere. Dersom den allerede er momsregistrert

i et annet EU-land, kan forenklingsordningen med triangulasjon

anvendes. I noen land trengs det momsrepresentant, i andre land kan den

norske bedriften selv stå for innrapporteringen av moms.

Eksempel 5: En norsk elektronikkbedrift kjøper instrumenter i Danmark

som videreselges til en momsregistrert kunde i Tyskland.

Instrumentene transporteres direkte til Tyskland. Den norske bedriften

driver en virksomhet som utløser avgiftsplikt i EU. Den norske

bedriften registrerer seg derfor for moms i Sverige ved å fyll ut skjemaene

på www.skatteverket.se. Ingen norsk merverdiavgift innkreves

ettersom varen ikke er sendt til Norge. Den danske selgeren

setter sitt momsnummer på fakturaen og den norske bedriftens

svenske momsnummer på fakturaen. Varen kan da selges uten

merverdiavgift. Når den norske elektronikkbedriften videreselger

instrumentene til den tyske kjøperen, er dette også en transaksjon

mellom to virksomheter som er momsregistrert i hvert sitt EU-land.

Den norske selgeren oppfører den tyske kundens momsregistreringsnummer

på fakturaen og sitt svenske momsnummer. Så rapporteres

salget til svenske skattemyndigheter og til Intrastat. Den tyske kunden

beregner tysk ervervsmoms på sin tyske momsoppgave. Denne

kan han umiddelbart fradragsføre. Slik er det i realiteten ingen som

betaler merverdiavgift.

Problemet kan også løses ved at varen fysisk sendes via Norge. I enkelte tilfeller

kan en tredje løsning være at varen selges direkte fra leverandør til

mottaker, og mellomleddet i stedet får provisjon av salget. Dette kan

imidlertid utløse registreringsplikt og må derfor undersøkes nærmere.

MERVERDIAVGIFT I EU – KORT OM VARER OG TJENESTER


Hvilke konkurransemessige konsekvenser har

EUs momssystem for norske eksportører?

Når norske eksportører selger til kunder i EU må kjøperen fortolle varene og

innbetale merverdiavgiften. Den inngående avgiften kan kunden senere

fradragsføre dersom han er momsregistrert. Dersom kunden i stedet kjøper

varene fra en leverandør i et annet EU-land vil han slippe å legge ut

merverdiavgiften, ettersom en leverandør fra et annet EU-land kan fakturere

uten merverdiavgift. Videre er ervervsmomsen som kjøperen er forpliktet til

å beregne fradragsberettiget på den samme momsoppgaven. Dette innebærer

at han i realiteten ikke innbetaler merverdiavgiften før varen eventuelt

senere videreselges. På denne måten oppnår kjøperen en likviditetsfordel

ved å kjøpe varer fra andre EU-land fremfor å kjøpe varer i Norge eller

andre tredjeland.

For å kunne konkurrere på like vilkår kan det være aktuelt for norske

bedrifter å la seg registrere i et EU-land (for eksempel Sverige) og la all

omsetning til kunder i EU skje gjennom denne registreringen. På innførselstidspunktet

(uttak fra tollageret) må varene innfortolles, og EU-merverdiavgift

vil innkreves, og den norske bedriften kan selv betale dette istedenfor

å legge dette på kunden. Den senere håndteringen kan imidlertid bli

enklere. Ved salg til kunder i det samme EU-landet, må merverdiavgift

innkreves i samsvar med reglene i dette EU-landet. Ved salg til kunder i

andre EU-land, vil en imidlertid kunne fakturere uten merverdiavgift.

Kunden vil da beregne ervervsmoms – som kan fradragsføres direkte.

MERVERDIAVGIFT I EU – KORT OM VARER OG TJENESTER 13


14

Registrering for merverdiavgift i EU

Det er forskjellige regler når det gjelder registrering for merverdiavgift i de

ulike EU-land. Å bli registrert for merverdiavgift i EU vil uansett innebære

kostnader, byråkrati og administrative krav. Mange norske bedrifter har

valgt å la seg momsregistrere i EU ved en representant, en såkalt ”fiscal

agent”. 1. januar 2000 kom det regler som forenkler dette slik at den norske

bedriften, i de fleste medlemsland, selv kan stå ansvarlig for merverdiavgiften.

Da registrerer bedriften seg for merverdiavgift med sitt norske

firma. I noen land er det strenge regler for hva en momsrepresentant er

ansvarlig for. I slike tilfeller kan det være vanskelig å få momsrepresentant.

Som regel kan de store internasjonale revisjonsbyråene være behjelpelige

med mer informasjon om dette.

En virksomhet registrert for merverdiavgift har plikt til å oppkreve utgående

merverdiavgift dersom det ikke foreligger fritaksmuligheter. Han kan og

ha plikt til å foreta innrapporteringer til EUs avgiftsmyndigheter og EUs statistikkmyndigheter

(Intrastat), samt rett til å trekke fra inngående merverdiavgift

i samsvar med registreringslandets regler.

Advokater, regnskapsbyråer og spedisjonsfirmaer kan ofte påta seg oppgaven

med å være momsrepresentant, men også andre bedrifter (for

eksempel mor-, datter- eller søsterbedrifter) eller privatpersoner (i noen

land) kan påta seg denne oppgaven. Som regel kreves det at momsrepresentanter

har fast forretningssted eller bopel i vedkommende land.

Innovasjon Norges utekontorer kan være behjelpelig med å knytte kontakt

med momsrepresentanter i EU.

MERVERDIAVGIFT I EU – KORT OM VARER OG TJENESTER


Merverdiavgift på

tjenester i EU

I EU er som hovedregel all omsetning av tjenester avgiftspliktig. I noen tilfeller

finner vi spesielle unntak, slik som for helsetjenester, sosiale tjenester,

finansielle tjenester mm. Unntakene er ikke helt ulike de vi kjenner fra

Norge. Reglene for hvor omsetningen av ulike tjenester kan beskattes (leveringsstedsreglene)

og hvordan avgiften oppkreves, er litt annerledes enn

for varer. Nedenfor gis en oversikt over de viktigste reglene på dette

området.

Innenfor regelverket for merverdiavgift på tjenester skilles det mellom

følgende:

– når tjenesten er merverdiavgiftspliktig i det land hvor selgeren har forretningssted.

Dette følger av sjette momsdirektiv artikkel 9 (1) og omtales

gjerne som hovedregelen for leveringsstedet for tjenester, men i praksis

vil ofte et av unntakene nedenfor få anvendelse

– når tjenesten er merverdiavgiftspliktig i det land hvor kjøper har sitt forretningssted

– når tjenesten er merverdiavgiftspliktig i det land hvor tjenesten faktisk

utføres

– når tjenesten er merverdiavgiftspliktig i det land hvor en fast eiendom er

lokalisert

Hvilke av disse reglene som gjelder vil avhenge av hvilke tjenester som

omsettes. Særlige problemer kan oppstå dersom leveransen er sammensatt

av ulike type tjenester.

Opprinnelsesprinsippet

Som hovedregel anses som nevnt en tjeneste å være levert, og dermed

kunne momsbelegges, der leverandøren har sitt forretningssted. Dette vil

typisk gjelde tjenester som ikke kan leveres over avstand, men hvor tjenesten

må utføres på et bestemt fysisk sted der både tjenesteyter og tjenestemottaker

er til stede. Dette vil for eksempel gjelde tjenester som hotellovernatting,

serveringstjenester og frisørtjenester.

Eksempel 6: Dersom en svensk tjenesteyter leverer en tjeneste til en

norsk næringsdrivende, og den aktuelle tjenesten ikke er opplistet i

noen av de øvrige bestemmelsene i artikkel 9 (2) i EUs sjette direktiv,

anses tjenesten for å være levert i Sverige og svensk moms skal

oppkreves.

En norsk næringsdrivende som leverer slike tjenester til mottakere i EU, vil

typisk ha et forretningssted i EU hvor virksomheten drives.

MERVERDIAVGIFT I EU – KORT OM VARER OG TJENESTER 15


16

Tjenester som gjelder fast eiendom

Tjenester som angår fast eiendom anses levert, og vil dermed være avgiftspliktig

i det landet hvor eiendommen befinner seg.

Eksempel 7: En norsk entreprenør påtar seg et oppdrag med å male

et hus i Tyskland. Dette betyr vanligvis at tjenesten er merverdiavgiftspliktig

i Tyskland. Her vil man måtte se på de tyske reglene

som bestemmer om den norske maleren er registreringspliktig i

Tyskland eller ikke. I noen EU-land er det innført særlige regler om

såkalt ”snudd avregnet avgift” som betyr at kunden kan stå ansvarlig

for innrapportering av merverdiavgift. I så fall vil det kunne være

kunden som innrapporterer merverdiavgift og den norske maleren

kan fakturere uten norsk merverdiavgift.

Blant tjenester som gjelder fast eiendom regnes også tjenester som utføres

av eiendomsmeglere og arkitekter.

Tjenester som gjelder kultur, idrett, FoU,

transport og arbeid på løsøre

Slike tjenester anses for å være levert i det landet hvor tjenesten faktisk blir

utført.

Tjenester som kan fjernleveres, for eksempel

konsulenttjenester og reklametjenester

(ikke-fysiske/rørlige tjenester)

Slike tjenester anses for å være levert i det landet kunden eller kjøperen er

hjemmehørende. Eksempler på slike tjenester er konsulenttjenester, revisjonstjenester,

advokattjenester, markedsføringstjenester, omsetning av

rettigheter som lisenser og varemerker, telekommunikasjonstjenester og

utleie av arbeidskraft. Utleie av varer, med unntak av leie av transportmidler,

kommer også inn under ikke-fysiske tjenester.

Eksempel 8: En norsk rådgiver skal reise på oppdrag til Storbritannia.

Konsulenten jobber en uke hos den engelske kunden. Etter hjemkomst

fakturerer den norske konsulenten uten norsk merverdiavgift. Det er

da opp til kunden i Storbritannia å innrapportere den engelske

avgiften i sitt momsregnskap. Dette kalles snudd avregnet avgift,

reverse charge på engelsk.

MERVERDIAVGIFT I EU – KORT OM VARER OG TJENESTER


Momsrefusjon

Selv om en næringsdrivende har blitt fakturert og betalt moms i et annet

land, vil hun/han på visse vilkår kunne få denne avgiften refundert. Dette

gjelder både næringsdrivende i EU som har betalt i et annet EU-land eller

som har betalt norsk moms og det gjelder også norske næringsdrivende

som har betalt moms i EU. Slik refusjon gjelder både vare- og tjenestekjøp.

Man må i hvert tilfelle søke om refusjon ved å fylle ut skjemaer og legge ved

de relevante bilag som bevis på transaksjonene. Det er ikke alle EU-land

som gir momsrefusjon til norske bedrifter. I tillegg kan dette ta svært lang

tid og det er heller ikke alle momsutgifter kan refunderes. Det må undersøkes

i hvert enkelt land hva man kan få refusjon for.

MERVERDIAVGIFT I EU – KORT OM VARER OG TJENESTER 17


18

Nettadresser til nasjonale

merverdiavgiftsmyndigheter:

Østerrike ............................ www.bmf.gv.at

Belgia ................................. http://minfin.fgov.be

Danmark............................ www.toldskat.dk

Finland ............................... www.vero.fi

Frankrike ............................ www.finances.gouv.fr/DGI

Tyskland ............................. www.bff-online.de

Hellas................................. www.mof-glk.gr

Irland.................................. www.revenue.ie

Italia ................................... www.finanze.it

Luxembourg ...................... www.aed.public.lu

Nederland.......................... www.minfin.nl

Portugal ............................. www.dgci.min-financas.pt

Spania................................ www.aeat.es

Storbritannia ...................... www.hmce.gov.uk

Sverige ............................... www.skatteverket.se

Estland ............................... www.fin.ee

Latvia.................................. www.vid.gov.lv

Litauen ............................... www.vmi.lt

Polen .................................. www.mofnet.gov.pl

Ungarn............................... www.apeh.hu

Tsjekkia............................... www.mfcr.cz

Slovenia ............................. www.gov.si/mf/angl/index.html

Slovakia.............................. www.finance.gov.sk

Malta.................................. www.gov.mt/servicecluster.asp?s=1&l=2#51

Kypros ................................ www.mof.gov.cy

Europakommisjonen har også publisert mye nyttig informasjon om momsreglene

i EU. Nettadresse:

http://www.europa.eu.int/comm/taxation_customs/taxation/vat/traders/

vat_community/index_en.htm

VAT VIES (VAT information exchange system)

Ønsker du å sjekke at et merverdiavgift-nummer til en EU-bedrift faktisk

finnes kan du gjøre det på nettet. VIES er en database der publikum kan

legge inn momsnummeret og hjemlandet til bedriften man undersøker og

få ut bekreftelse på at nummeret finnes. Nettadresse:

http://europa.eu.int/comm/taxation_customs/vies/en/vieshome.htm

MERVERDIAVGIFT I EU – KORT OM VARER OG TJENESTER


– din elektroniske veiviser til verdensmarkedet

Eksporthåndboken er den eneste tjenesten i

Norge som gir deg:

• Eksportfakta til over 190 land

• Faginformasjon om eksport

• Tilgang til Eksporthåndboken på Internett

• Eksporthåndboken årlig i oppdatert bokform

• Online svartjeneste

• Publikasjoner om praktisk eksportarbeid

• Rabatter på kurs i regi av Norges Eksportskole,

Innovasjon Norge

Eksporthåndboken er hjelpemiddelet for eksportøren,

speditøren og transportøren – og for den som tar

seg av finansene.

For mer informasjon: www.eksporthandboken.no

Ingen kan gi deg enklere, raskere og sikrere informasjon

– når du trenger det


Euro Info Centre (EIC) bistår norsk næringsliv med informasjon og kunnskaper om

EUs regler, EUs programmer og EUs næringslivspolitikk. Målet er at norske

bedrifter skal utnytte markedsmuligheter og ivareta sine rettigheter i EUs indre

marked og EØS.

EIC jobber aktivt med å fremme europeisk samarbeid og bidra til økt norsk

deltakelse i EUs programmer. Vi bistår med partnersøk til prosjekter eller

samarbeid mellom bedrifter.

EIC er en del av et europeisk nettverk av rundt 300 informasjons- og rådgivningskontorer

som koordineres av Europakommisjonen i Brussel. Et overordnet mål for

EIC-nettverket er å bidra til at det indre markedet fungerer bedre. Direkte adgang til

Europakommisjonen og et bredt nettverk i Norge og Europa gjør at EIC kan bistå

med nyttig informasjon og verdifulle kontakter i alle spørsmål som omhandler

næringsliv og EØS.

Gjennom vår tilknytning til Innovasjon Norge, med kontorer i alle fylker, er det lett å

komme i kontakt med oss.

Ønsker du mer informasjon om EICs tjenester, se våre nettsider: www.eic.no eller

ta kontakt med oss på tlf. 22 00 29 50 eller eic@innovasjonnorge.no.

Veil. pris NOK 200,-

Euro Info Centre

Innovasjon Norge

Postboks 448 Sentrum | 0104 Oslo

Tel: [+47] 22 00 29 50 | Faks: [+47] 22 00 29 00

eic@innovasjonnorge.no | www.eic.no

VÅR KUNNSKAP – DIN LØNNSOMHET

Design og produksjon: luto.no

More magazines by this user
Similar magazines