DEL 2 - Norsk filminstitutt

Cinematekene 

Bergen – Kristiansand – LiLLehammer - OsLO – stavanger – trOmsø - trOndheim 

Cinematekene satte høsten 2008 i gang forsøk med felles visninger av filmklassikere. Hver 

torsdag kl. 18.00 kan du se ukas film, enten du er i Bergen, Kristiansand, Lillehammer, Oslo, 

Stavanger, Tromsø eller Trondheim. Alle filmene vises digitalt i 2K-oppløsning. 

Cinematekene i sju norske byer er resultatet av Norsk filminstitutts prosjekt Nasjonalt 

digitalt cinematek. Målet har vært å benytte overgangen fra 35mm-film til digitale visninger 

på de vanlige kinoene som et utgangspunkt for også å gjøre klassisk film tilgjengelig i kinosalen 

mange steder i landet. Visningene vil også omfatte nyere filmer. 

Tidligere har mangelen på 35mm-kopier ført til at bare Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø 

har hatt cinematekdrift. Nå er det kommet digitale cinematek også i Stavanger, Kristiansand 

og Lillehammer. Nettverket kan senere bli utvidet til andre steder der publikum ønsker å se 

filmhistoriske mesterverk i kinosalen. Det er opprettet et system for at innledninger og liknende 

foran filmene skal sendes på bredbånd mellom Cinematekene. 

Som første landet i verden har Norge skapt en digital cinematekkjede. I samband med 

behandlingen av statsbudsjettet i Stortinget er det vedtatt at Cinematekene i 2009 skal få 

støtte fra FILM&KINO. 

lou reed’s berlin 

usa 2007, Regi: Julian schnabel 

med: lOu Reed 

engelsk tale, utekstet, FaRgeR, 1t 21min 

tor 7. mai kl. 18.00, fre 8. mai kl. 19.00 

Lou Reeds konseptuelle album ”Berlin” fra 1973 ble på ingen som helst 

måte en kommersiell suksess. De neste 33 årene ville ikke Lou Reed framføre 

materialet live og albumet fikk dermed en myteomspunnet status. 

Først i 2006 fremførte Reed ”Berlin” i en scenografisk konsert som ble avholdt 

i St. Ann’s Warehouse i Brooklyn, New York, og filmet i løpet av fem 

forestillinger. Av dette har Julian Schnabel, som også sto for konsertens 

scenografi, som inkluderte en kortfilm laget av hans datter Lola Schnabel 

projisert på scenen, laget denne konsertdokumentaren. Bakteppet for 

historiene i Reeds mesterverk er den delte byen Berlin. Vi følger kvinnen 

Caroline på hennes destruktive vandring gjennom tilværelsen. Det handler 

om hennes elskere, kjærlighetens smerte, vrede, sjalusi, tap – og til slutt 

undergang. ”Berlin” sies å være et av de mest depressive album som noen 

gang har vært laget, men denne konserten er en opplevelse du ikke bør gå 

glipp av. afv 

Piken fra fyrstikkfabrikken 

tulitikkutehtaan tyttö, Finland 1990 

Regi: aki kauRismäki 

med: kati Outinen, elina salO, eskO nikkaRi, Vesa VieRikkO 

Finsk tale, engelsk tekst, FaRgeR, 1t 10min 

tor 14. mai kl. 21.00, tor 21. mai kl. 19.00 

digitale klassikere 

Iris jobber på fyrstikkfabrikk. Hun bor hos moren og stefaren i en snusbrun 

leilighet i en bakgård ved havnen. Der har Iris sitt eget soverom 

med sovesofa og en haug med Angelique-romaner. Lønningspengene 

tar moren og stefaren. For det lille som blir igjen går Iris på dans, der 

hun sitter og pryder veggen med sin appelsinbrus. Så møter Iris Mannen. 

Han har kredittkort, Mercedes og ultramoderne toppleilighet. I 

hans store seng blir Iris gravid den ene gangen de er sammen. Da hun 

forteller Mannen om barnet, får hun en lapp i posten påheftet en sjekk: 

”Få det vekk!” 

Siste og absolutt beste kapittel i Finlandstrilogien. Sterkt stilisert og 

strengt oppbygget skildrer Kaurismäki med en rolig, nesten meditativ 

rytme skjebnen til en naiv og uskyldig proletarpike. red. 

cinemateket 3 | 2009 31

lillebil liten og stor 

lillebil 

filmklubb 

FOR baRn Og unge FRa Fem til 14 åR 

Lillebil filmklubb er et visningstilbud til barn og unge i Oslo-området. 

Filmklubben viser film på utvalgte lørdager kl. 13.00 og kl. 15.00. 

Lillebil liten passer for barn mellom fem og ti år og har visninger kl. 13.00. 

Lillebil stor passer for eldre barn mellom ti og 14 år og har visninger 

kl. 15.00. 

Salg av medlemskap og billetter fra kl. 12.00 samme dag. Medlemskap 

koster kr. 50 per semester. Billetter koster kr. 10 per film. Ledsager går 

gratis. Kommer du uten barn er du like velkommen, men da gjelder 

Cinematekets ordinære billettordninger. 

32 cinemateket 3 | 2009 

Hugo og josefin 

hugO Och JOseFin, sVeRige 1967, Regi: kJell gRede 

med: maRie öhman, FRedRik becklén, beppe wOlgeRs 

35mm, FaRgeR, 1t 22min, sVensk tale, nORsk tekst, passeR FRa 7 åR 

lør 9. mai kl. 13.00 

Josefin er enebarn og seks år gammel. Hun bor på en stor prestegård 

på landet og har ingen å leke med. Men så møter hun Hugo, en spesiell 

gutt som bor på et lite småbruk og kjenner skogen ut og inn. I 

vare, stemningsmettede bilder skildres deres spennende, nifse og gode 

opplevelser gjennom en sommer. Kjell Grede har med utgangspunkt i 

flere av Maria Gripes barnebøker laget en vakker og poetisk film som 

barn kan kjenne seg igjen i, og voksne kan finne gjenklang fra sin egen 

barndom i. En sjelden sjanse til å oppleve en av de store svenske barnefilmklassikerne. 

eaa 

ti kniVer i Hjertet 

nORge 1994 

Regi: maRius hOlst 

med: maRtin dahl gaRFalk, Jan ”deVO” kOmstad, kJeRsti hOlmen, ReidaR søRensen, bJøRn 

sundquist, bJøRn FlObeRg 

35mm, FaRgeR, 1t 35min, nORsk tale, utekstet, passeR FRa 10 åR 

lør 9. mai kl. 15.00 

Otto sitter på reservebenken på fotballaget, 20 viktige centimeter for 

kort. Han er en fåmælt, venneløs gutt som drømmer om å være en 

av gutta. Plutselig dukker den mystiske Frank opp fra ingensteds og 

får Otto til å kaste stein mot dommer’n, og dermed utløses en kjede 

av hendelser. Det som så ut til å bli en lang og kjedelig sommer, blir 

raskt det motsatte for Otto. Dessuten blir Ottos mor raskt betatt av 

sønnens nye og eldre venn mens Ottos far ligger på sykehus etter en 

arbeidsulykke. Både Ottos familie og menneskene rundt dem opplever 

en turbulent og begivenhetsrik tid. Filmen bygger på boka ”Gutten 

som ville være en av gutta” av Lars Saabye Christensen. hk 

STUM søndag 

I Cinematekets serie av klassisk stumfilm er det nå på tide å bevege 

seg litt mot livets lysere sider. Chaplin har vel de fleste et forhold til, 

men det er nok få som tåler et gjensyn bedre enn den lille, rare mannen 

med spaserstokk og for store sko. Vi henter frem den udødelige 

Byens lys hvor Chaplin viser hvordan man skal kombinere slapstick, 

romantikk, tragedie og alvorlig samfunnskritikk i et sømløst hele. Den 

byens lys 

city lights 

usa 1931 

Regi: chaRles chaplin 

med: chaRles chaplin, ViRginia cheRill, FlORence lee, haRRy myeRs 

stum, nORske mellOmteksteR 

35mm, s/hV, 1t 26min 

søn 24. mai kl. 18.30 

Byens lys kom på et tidspunkt hvor lydfilmen var i ferd med å etablere 

seg, og mange spådde stumfilmkomedien en brå død. Chaplin selv var 

ikke spesielt begeistret for at kinoen nå ble fylt av en masse babbel: 

“They are spoiling the oldest art in the world – the art of pantomime,” 

sa Chaplin til Motion Picture Magazine i 1929. Men lyd eller ikke lyd: 

Byens lys fikk en strålende mottagelse, og har siden blitt hyllet som et 

av Chaplins definitive mesterverker. 

I Byens lys spiller Chaplin rollen som “the Little Tramp”. Filmen 

åpner med en høytidelig avduking av en statue hvor Chaplin blir funnet 

sovende i fanget til statuefiguren. Han jages bort av iltre besteborgere, 

og får se en vakker blind pike som selger blomster på fortauet. 

Betatt bruker han sin siste mynt på å kjøpe en blomst til knapphullet 

sitt. Den samme kvelden redder han livet til en millionær som er full 

og i ferd med å kaste seg selv i elva. I sin takknemlighet lar millionæren 

uteliggeren få låne limousinen sin… jl 

robin Hood 

usa 1922 

Regi: allan dwan 

med: dOuglas FaiRbanks, wallace beeRy, alan hale 

stum, engelske mellOmteksteR 


søn 14. juni kl. 20.00 

stum søndag 

andre filmen er denne gang en av Douglas Fairbanks storproduksjoner, 

om adelsmannen og tyven Robin Hood. Selv om filmen er fra 1922, 

står den ikke noe tilbake for en hvilken som helst moderne actionfilm 

– kanskje heller tvert i mot. Få moderne filmer kan skilte med en 

mer akrobatisk frontfigur som gjør alle sine stunts selv. Pianist: Kjetil 

Schjander-Larsen. 

Vi kjenner vel alle til historien om Robin Hood, om adelsmannen som 

kommer hjem fra korstogene bare for å oppdage at kongens onde bror 

har innført et terrorregime og blant annet drept hans far og brent familiegodset. 

Han treffer på en gjeng røvere inne i skogene rundt Nottingham, 

og bestemmer seg for å vie sitt liv i kamp mot ondskapen 

– gjennom å ta fra de rike og gi til de fattige. 

Fairbanks versjon er den første filmatiseringen om sagnet, og han 

bearbeidet selv historien til slik vi kjenner den i dag – også gjennom 

alle etterfølgerne. Fairbanks er sannsynligvis også den best trente og 

mest atletiske skuespilleren som har hoppet rundt i trærne og klatret 

opp høye borgmurer i rollen som den populære røveren – selvfølgelig 

uten stuntmann, filmtriks og sikkerhetsnett. Selv om filmen er stum, er 

dette faktisk god action fra første til siste minutt! red. 


månedens film 

Dette er et nytt konsept på Cinemateket. Vanligvis viser vi en film bare 

to ganger (på grunn av regler for bruk av arkiv-kopier), og det kan ofte 

være vanskelig å få med seg enkelte filmer dersom du er bortreist eller 

har andre planer de to dagene den aktuelle filmen vises. Med "Månedens 

film" gir vi deg litt større frihet. Her skal vi trekke fram nyere 

og eldre filmer av spesiell interesse, og vi skal vise dem mange ganger. 

Som en alternativ kinooppsetning. På utenlandske cinemateker kaller 

man det "extended run" (London) eller "limited release" (Toronto), 

og filmene som vises er alt fra restaurerte utgaver av klassikere til nye 

kvalitetsfilmer som ellers ikke blir vist på kino. 


Denne gangen viser vi en strålende dokumentar om bandet Sonic 

Youth og Luchino Viscontis De fordømte (1969) i en nyinnkjøpt 

35mm-kopi. ”De fordømte er kanskje selve chef d’oeuvre fra den store 

italienske regissøren – en oppvisning i så grådige lidenskaper, så kompromissløse 

sensasjoner, og så obskøne sjokk at den får de fleste andre 

filmer til å virke små, trygge og ordinære.” (New York Times) jl 

de fordømte – ny kOpi 

la caduta degli dei 

italia / sVeits / Vest-tyskland 1969 

Regi: luchinO ViscOnti 

med: diRk bOgaRde, ingRid thulin, chaRlOtte Rampling 

engelsk tale, utekstet 

35mm, FaRgeR, 2t 33min 

ons 17. juni kl. 21.00, tor 18. juni kl. 21.00, tir 23. juni kl. 21.00, ons 24. juni 

kl. 20.30, tor 25. juni kl. 20.30, fre 26. juni kl. 20.30, søn 28. juni kl. 16.00, 

tir 30. juni kl. 20.30 

De fordømte er voldsom, kontroversiell og barokk i sin karikatur av 

Tyskland i 1930-årene. Filmen omhandler en kapitalistfamilies sammenbrudd 

med paralleller til nazismen som undergangsfenomen. Filmen 

huskes best for Helmut Bergers glimrende tolkning av Martin, 

en ung transvestitt med Dietrich-imitasjon som sin spesialitet, og et 

enormt ødipuskompleks. «Muligens den største filmen gjennom tidene, 

den jeg mener betyr like mye for filmhistorien som Shakespeare 

betyr for teaterhistorien» (Rainer Werner Fassbinder). CiOnt / red. 

sonic youtH: sleePing nigHts awake 

usa 2008, Regi: michael albRight 

med: thuRstOn mOORe, lee RanaldO, kim gORdOn, steVe shelly, maRk ibOld 

engelsk tale, utekstet, dV, s/hV, 1t 24min 

fre 8. mai kl. 20.30, fre 15. mai kl. 20.30, tir 19. mai kl. 18.30, ons 20. mai kl. 

20.30, tor 21. mai kl. 18.30, tir 26. mai kl. 20.30, ons 27. mai kl. 20.30 

Project Moonshine er en organisasjon som Michael Albright har opprettet 

for å utvikle filmtalenter blant ungdom i og rundt Reno, Nevada. Deltakerne 

skal dokumentere viktige hendelser i nærmiljøet, og i 2006 fikk 

Project Moonshine lov til å filme Sonic Youth i to hele dager da de besøkte 

Reno på turnéen med sitt forrige album ”Rather Ripped”. 

La det være sagt: Sonic Youth: Sleeping Nights Awake verken ser eller 

høres ut som noen amatør- eller skolefilmproduksjon. Dette er helprofft, 

og selve konsertdokumentasjonen står ikke tilbake for noe undertegnede 

har sett. De korte intervjuene med band og crew er informative, humoristiske 

og upretensiøse, og en kan godt mistenke at ringrevene i dette vår 

tids kanskje mest innflytelsesrike rocke-bandet gir mer av seg selv til disse 

uredde 18-åringene enn de ville ha gjort til mer garvede og selvhøytidelige 

musikkjournalister. 

For tilskuere med spesiell interesse for Sonic Youth er dette materialet gull, 

men filmen fungerer også utmerket som musikkdokumentar for dem uten noen 

som helst forkunnskap. Dette er dog ikke en dyptpløyende biografisk film, men 

et øyeblikksbilde fra livet og musikken til en gruppe mennesker som har en helt 

unik posisjon i dagens alternative populærkultur. Her får vi oppleve bandet i et 

relativt intimt lokale, og når fotografene i praksis står oppå scenen er vi så tett på 

som det går. Lyden er fantastisk – ettermiksen er gjort av Sonic Youth-gitarist 

Lee Ranaldo og lydtekniker Aaron Mullan – og bildene kommer i gnistende 

høykontrastert svart/hvitt. Morsomt er det også å se og høre gruppas ferskeste 

medlem Mark Ibold (tidligere Pavement) i intens konsentrasjon, mens Sonic 

Youth spiller de beste låtene fra ”Rather Ripped” sammen med klassikere som 

”Tom Violence”, ”Kool Thing”, ”Mote” og ”100%”. 

Sonic Youth: Sleeping Nights Awake vises i samarbeid med Project 

Moonshine, med spesiell takk til Tromsø Internasjonale Filmfestival og 

Cinemateket i Trondheim. sis 


Velkommen til skeiVe filmer og minifestiVal! 

skeiV sPesial 

Skeive Filmer, Oslo Gay and Lesbian Festival, har flyttet til september. 

Men juni blir ikke det samme uten en dose skeiv film, derfor har 

vi satt sammen et program av nye filmer og klassikere man bør få 

med seg. Nå i juni er det 30 år siden Stonewall-opprøret, så i denne 

utgaven av Skeive Filmer tar vi et historisk tilbakeblikk på hva som 

ledet opp til opprøret, og hva som skjedde i etterkant – og hvordan 

homofile og lesbiske ble fremstilt på tv og film. 

Vi har dokumentarer om både Harvey Milk og Jack Wrangler: to 

svært forskjellige menn, men kanskje ikke så ulike likevel. Ellers blir det 

latter og tårer i noen av de nyere titlene, for ikke å glemme at dere kan 

benke dere og synge sammen med evigunge Maria von Trapp & co! 

Og ikke glem at vi er tilbake for fullt 25. – 30. september! 

Ha en god festival! 

Festivalstyret 

tHe celluloid closet 

usa 1995 

Regi: ROb epstein & JeFFRey FRiedman 

med: lily tOmlin, tOny cuRtis, haRVey FieRstein, tOm hanks, shiRley mclaine, susan saRandOn 


35mm, FaRgeR Og s/hV, 1t 42min 

lør 20. juni kl. 17.00, søn 21. juni kl. 21.15 

The Celluloid Closet er en fascinerende, tankevekkende og veldig underholdende film om hvordan 

Hollywood har fremstilt homoseksualitet opp gjennom tidene. Fra klassiske pyser til lesbiske 

vampyrer, fra patetiske transer til sadistiske overgripere, gode og onde, rare og normale – de 

skeive karakterene har figurert i Hollywood-filmen helt siden begynnelsen. I denne tettpakkede 

dokumentaren får vi klipp fra over 100 ulike filmer, kommentert av en lang rekke skuespillere, 

regissører og forfattere. Vi får høre hvordan Gore Vidal tenkte da han helt bevisst ga Charlton 

Hestons karakter i Ben-Hur homoerotiske trekk (uten at Heston visste det). Vi møter Tony 

Curtis, som snakker om rollene han spilte i filmene Spartacus og Some Like it Hot, og Susan 

Sarandon, som snakker om filmene The Hunger og Thelma & Louise. Og vi får se en fantastisk 

kavalkade av filmklipp hvor skeive karakterer opptrer på en mer eller mindre fordekt måte. Det 

begynner så tidlig som i 1895, i en film av Thomas Edison, hvor to menn danser kinn-til-kinn. 

Deretter får vi se Chaplin og en lang rekke klassikere, som Bringing Up Baby, Rebecca, Malteserfalken, 

Gilda, Repet, Gentlemen Prefer Blondes, Ben-Hur, Fame, Hairspray, Wild at Heart, Basic 

Instinct etc. Det handler både om karakterer som er åpenbart homoseksuelle, men også om de 

uttallige mer eller mindre subtilt fordekte måtene homoerotiske trekk blir tillagt karakterer på, 

uten at det er eksplisitt uttalt at de er det. Som de to gutta i Hitchcock-filmen Repet. Som Sal 

Mineos karakter i Rotløs ungdom, for å ta et par av de mest kjente eksemplene. 

The Celluloid Closet bør ses av alle som er det minste interessert i film – ikke bare av homofile. 

Det er et strålende stykke kulturhistorie som vil åpne øynene dine for ting du kanskje ikke 

har lagt merke til før. Anbefales! ”Thoroughly enjoyable … funny and informative .. a colourful 

overview with the popular appeal of a “That’s Entertainment” … Sheer fun!” (The New York 

Times) “Spectacular!” (Playboy) jl 

19.06 – 21.06 skeiVe dager 

between loVe and goodbye 

usa 2008, Regi: caspeR andReas 

med: simOn milleR, ROb haRmOn, Ryan tuRneR 

engelsk tale, utekstet, digibeta, FaRgeR, 1t 37min 

lør 20. juni kl. 19.00, søn 21. juni kl. 19.00 

Da den franske studenten Marcel møter Kyle er 

det kjærlighet ved første blikk. Den overskygger 

alt, inntil Marcels studentvisum går ut og han 

trues med hjemsendelse. 

For å få bli i USA gifter han seg med Kyles 

lesbiske venninne Sarah, og alt er rosenrødt 

frem til Kyles søster April dukker opp, skaper 

spittelse mellom de to og kaster dem ut i en virvelvind 

av følelser. 

Et drama om forelskelse, oppbrudd og alle 

følelser imellom fra regissøren av bl.a. Slutty 

Summer og A Four Letter Word. by 

beautiful tHing 

stORbRitannia 1996, Regi: hettie macdOnald 

med: linda henRy, glen beRRy, scOtt neal, ben daniels, 

36 cinemateket 3 | 2009 cinemateket 3 | 2009 37 

tameka empsOn 

engelsk tale, nORsk tekst, 35mm, FaRgeR, 1t 31min 

lør 20. juni kl. 13.oo 

Det er en lang og varm sommer i betong-blokkene i 

det sørlige London. De to tenåringer Jamie og Ste 

er naboer og skolekamerater, men bortsett fra 

det, har de ikke mye til felles. Ste bor sammen 

med sin alkoholiserte far og brutale storebror. 

En kveld, hvor han har blitt mishandlet av dem 

begge, søker han tilflukt hos Jamie. På grunn av 

plassmangel må de dele seng, og dette blir begynnelsen 

på en gjensidig tiltrekning. ”En flott, 

velspilt varmhjertet hyllest til den første store 

kjærligheten.” (VG) red.

skeiVe dager 19.06 – 21.06 

wrangler: anatomy of an icon 

usa 2008 

Regi: JeFFRey schwaRtz 

engelsk tale, utekstet, beta sp, FaRgeR, 1t 22min 

fre 19. juni kl. 22.15, lør 20. juni kl. 21.00 

Dette er den utrolige historien om Jack Wrangler, 

som gikk fra en priviligert oppvekst i Beverly 

Hills til å bli et ikon i homsepornoindustrien 

på 1970-tallet i USA. 

Fra den seksuelle revolusjonens spede begynnelse 

vokste Jack til å bli en merkevare innen 

voksenindustrien og til heltestatus i homseverdenen, 

før han krysset over til heteroporno og 

“ordinært” teater – og møtte kjærligheten i den 

kjente sangerinnen Margaret Whiting. 

Jack Wrangler døde 7. april i år og angret 

aldri på verken karriere- eller personlige valg. by 

tHe baby formula 

usa 2009 

Regi: alisOn Reid 


hdcam, FaRgeR, 1t 21min 

fre 19. juni kl. 22.00, søn 21. juni kl. 17.00 

To eventyrlystne kvinner, oppslukt av kjærligheten, 

ønsker seg desperat et eget barn. De 

tar sjansen og satser alt på en vitenskapelig 

eksperimentell metode som gjør det mulig å 

lage sperm fra deres egne stamceller. 

Denne “mockumentaren” er ladet, eller 

svanger om du vil, med humor og uventede 

vendinger ettersom vi er vitne til at deres opplevelser 

og verden spinner ut av kontroll når 

deres egne familier oppdager at det ikke er en 

far med i bildet… 

En film som bekrefter at livet er en gave 

og at alle familier er gale. by 

before stonewall 

usa 1984 

Regi: JOhn scagliOtti, gReta schilleR 

med: Rita mae bROwn, ann bannOn, lisa ben, allen ginsbeRg 


35mm, FaRgeR Og s/hV, 1t 27min 

fre 19. juni kl. 18.30, lør 20. juni kl. 17.30 

Utestedet Stonewall i New York har en spesiell status i det skeive miljøet. Her var det at de 

store slagene sto sommeren 1969, da dragartistene endelig slo tilbake mot politiet og deres 

trakassering. En helt ny bevissthet spredte seg i kjølvannet av disse opptøyene og bevegelsen 

for de homofiles rettigheter tok form. I dokumentaren Before Stonewall blir vi tatt med tilbake 

til tiden før disse opptøyene – hvordan var livet da for dem som skilte seg ut med sin seksuelle 

legning? Hvordan fant de hverandre, hvilke strategier brukte de og hvordan var deres kultur 

da? I unike filmklipp og intervjuer med personer som var aktive i den tiden, formes et bilde av 

en helt annen verden… krj 

tHe times of HarVey milk 

usa 1984 

Regi: ROb epstein 

med: haRVey milk, haRVey FieRstein, anne kROnenbeRg, Jim elliOt 


dVd, FaRgeR Og s/hV, 1t 30min 

fredag 19. juni kl. 20.30, søn 21. juni kl. 21.00 

Gus van Sants film om den legendariske forkjemperen for de homofiles rettigheter, Milk, endte 

opp med to Oscar-statuetter i år etter å ha blitt nominert i åtte kategorier. Rob Epsteins briljante 

dokumentar fra 1984 ble også Oscar-vinner og forteller den samme historien, denne gang 

med den virkelige Harvey Milk i fokus. I klipp, reklamer og intervjuer blir vi kjent med den første 

åpent homofile som ble valgt til en offentlig stilling i USA. Den betydningen Harvey Milk 

har hatt for de homofile i USA kan nesten ikke overvurderes. Ikke bare fordi han ble valgt og 

ble en rollemodell, men hvordan han overbeviste store grupper av amerikanere om den politiske 

betydning av å anerkjenne de homofiles rettigheter. Drapet på Milk var nok en skamplett i den 

amerikanske historien. krj 

19.06 – 21.06 skeiVe dager 

kjÆrligHet På Pinne 

kjÆrligHetens Valg 


nORge 2009 

Regi: kRistine kleVen 

nORsk tale, utekstet 

50min 

lør 20. juni kl. 12.00 

To kamerater inngår et veddemål om å våge å 

kysse en gutt. Kysset utvikler seg til et hemmelig 

kjæresteforhold, inntil den ene guttens lillebror 

tar dem på “fersken”. En film av Herøy Ungdomsklubb. 

by 

nORge 2009 

Regi: eiRik andReas sandakeR 


FaRgeR, 35min 

lør 20. juni kl. 15.30 

Gjennom personlige møter med homoaktivisten 

Kaltham Alexander Lie inviteres publikum 

inn i aktivistens pågående kunst og bokprosjekt 

som har som målsetting å synliggjøre muslimske 

homofile og lesbiskes eksistens. Og gjennom et 

nært, anonymt intervju med en muslimsk homofil 

gutt får filmskaperen en livshistorie fra 

et individ preget av dyp frustrasjon og frykt for 

eget liv. Denne filmen beskriver filmskaperens 

reise for å forstå hva det vil si å ikke ha friheten 

til å være den man er. by

skeiVe dager 19.06 - 21.06 

klassisk tV: golden girls / cHarlie’s angels 

pROgRam 1: ca. 80 min 


lør 20. juni kl. 19.30 

GOLDEN GIRLS / PANTERTANTER “Isn’t It Romantic?” 

Denne serien var banebrytende i det at den stadig hadde homofile og 

lesbiske karakterer og temaer, og brukte bitende satire i sin kritikk av 

homofobi. 

I denne episoden får Dorothy besøk av en lesbisk venninne som 

faller hardt for en intetanende Rose. Episoden ble første gang vist i 

november 1986. 

CHARLIE’S ANGELS “Angels in Chains” 

Hva er vel bedre enn tre av Charlies feiende flotte engler innesperret i 

et kvinnefengsel? 

I denne episoden lar Farrah, Jaclyn og Kate seg sperre inne for å 

etterforske en ung fanges mystiske dødsfall. Der inne møter de “Maxine”, 

en svært så butch fangevokter, som gir de lekre engler sin fulle 

oppmerksomhet… Og se opp for en svært ung Kim Basinger. Episoden 

ble første gang vist i oktober 1976. by 

tHe sound of music – sing-a-long 

sOund OF music, usa 1965 

Regi: RObeRt wise 

med: Julie andRews, chRistOpheR plummeR, RichaRd haydn, peggy wOOd 

engelsk tale, utekstet (sangene tekstes) 

tOdd-aO, FaRgeR, 2t 56min 

fre 19. juni kl. 19.00, søn 21. juni kl. 18.00 

Den femdoble Oscarvinneren The Sound of Music handler om familien 

von Trapp, bosatt i de østerrikske alpene. Kaptein von Trapp er enkemann 

og far til sju rakkerunger som har slitt ut den ene guvernanten 

etter den andre. Nå står Maria ( Julie Andrews) for tur. Hun er egentlig 

i ferd med å bli nonne, men er ikke fullt og helt overbevist om sitt kall. 

Hun møter barna med åpne armer, og lar dem utfolde seg på en måte 

som de tidligere ikke har fått lov til. Hun tar dem med opp i fjellene 

og lærer dem å synge. Og dermed er det ”Edelweiss”, ”Do-re-mi” og 

”The Sound of Music” for full hals. Etter hvert oppstår det også andre 

toner, av den søtere sorten, mellom Maria og Kaptein von Trapp. Og 

på toppen av det hele starter andre verdenskrig. ts 

klassisk tV: all in tHe family / family 

pROgRam 2: ca. 80 min. 


lør 20. juni kl. 21.00 

ALL IN THE FAMILY “Judging Books by Covers” 

Denne serien, som var Amerikas mest populære komiserie fra 1971 til 

1976, var banebrytende ved at den tok opp temaer som bl.a. homofobi, 

rasisme, abort, brystkreft og impotens, som på den tiden ble sett på som 

upassende. I denne episoden forbereder Mike og Gloria en bedre lunsj 

for sin venn Roger, som Archie insisterer på er homofil. Ironisk nok 

er det Archie som får seg en overraskelse av sin macho drikkekompis 

Steve. Episoden ble først vist i 1971. 

FAMILY “Rites of Friendship” 

Denne serien var vel så banebrytende som “All in the Family” og tok opp 

mange av de samme temaene, men på en ærligere og alvorligere måte. Den 

fikk dessverre kort levetid på skjermen, men har fortsatt en stor fanskare. I 

denne episoden får Willie et dilemma når en kompis kommer ut av skapet, 

mens tomboyen Buddy, i Kristy McNichols skikkelse, motvillig ber om 

dansetimer etter å ha blitt bedt på dans. Episoden ble først vist i 1976. by 

skeiV søndag 

Skeiv Søndag denne gangen tar en litt annen retning enn vanlig. Her 

beveger vi oss litt bort i fra de opplagte skeive filmene og ser litt nærmere 

på hva som befinner seg i den såkalte streite filmen. Filmhistorien 

er full av skjulte antydninger for den som vet å dechiffrere de 

interne koder mange filmskapere la inn. I en tid hvor det var kommersiell 

ruin å utfordre sensurorganer og det gjengse publikum med 

toP gun –70mm 

usa 1986, Regi: tOny scOtt 

med: tOm cRuise, kelly mcgillis, Val kilmeR, anthOny edwaRds, tOm skeRRitt, meg Ryan 

engelsk tale, nORsk tekst 


søn 10. mai kl. 21.00 

“Top Gun is fucking great. What is Top Gun? You think it’s a story 

about a bunch of fighter pilots? It is a story about a man’s struggle 

with his own homosexuality. It is! That is what Top Gun is about, man. 

You’ve got Maverick, all right? He’s on the edge, man. He’s right on the 

fucking line, all right? And you’ve got Iceman, and all his crew. They’re 

gay, they represent the gay man, all right? And they’re saying, go, go the 

gay way, go the gay way. He could go both ways. 

(…) 

And what is the last fucking line that they have together? They’re all 

hugging and kissing and happy with each other, and Ice comes up 

to Maverick, and he says, ”Man, you can ride my tail, anytime!” And 

what does Maverick say? ”You can ride mine!” Swordfight! Swordfight! 

Fuckin’ A, man!” – Quentin Tarantino i Sleep With Me (1994) red. 

skeiV søndag 

uttalte homse-referanser, ble man eksperter på den dulgte antydnings 

kunst. I ettertid kan man ta på seg de skeive brillene og lese mye spennende 

i selv de største publikums-suksesser. Bare ta en titt på våre to 

utvalgte filmer, Top Gun og Alt om Eva – er det noe rart at Tom Cruise 

og Bette Davies har en egen status i skeive miljøer? "Fasten your seatbelts. 

It's going to be a bumpy night.” 


alt om eVa 

all abOut eVe, usa 1950 

Regi: JOseph l. mankiewicz 

med: bette daVis, anne baxteR, geORge sandeRs, gaRy meRRill, maRilyn mOnROe 

engelsk tale, nORsk tekst, 35mm, s/hV, 2t 18min 

søn 10. mai kl. 18.00 

I 1950 ble Hollywood slått i bakken av to filmer med ytterst sterke 

kommentarer til den glorifiserte amerikanske underholdningsindustrien. 

En av dem var Alt om Eva, som utspiller seg i miljøet rundt en av 

New Yorks teaterscener (den andre var Sunset Boulevard). Anne Baxter 

spiller Eve, en vakker, men intrigant, ambisiøs og slu ung skuespillerinne. 

Hun har som prosjekt å frarøve Margo Channing (Bette Davis) 

hennes status ved teateret. Eve gir seg ut for å være en stor beundrer 

av Margo, teaterets aldrende stjerne. Margo finner Eves smiger flatterende, 

og ansetter henne som sin personlige sekretær. Eve suger til seg 

den store stjernens erfaring, og overtar omsider hennes domene. Den 

unge må ødelegge den eldres liv og anseelse for å nå de store høyder. 

Filmen viste seg også å appellere til et skeivt publikum, ikke bare 

på grunn av den tvetydelige seksuelle identiteten til Anne Baxters Eve 

og teaterkritikeren Addison De Witt, men også den glamorøse Davis’ 

karakter, ikke minst hennes mot og hennes nådeløse humor. Bfk / red.

søndagsmatiné 

VinterHjerte 

un cOeuR en hiVeR, FRankRike 1994 

Regi: claude sautet 

med: daniel auteuil, emmanuelle béaRt, andRé dussOllieR 

FRansk tale, nORsk tekst 


søn 24. mai kl. 16.00, tor 28. mai kl. 18.30 

Vinterhjerte handler om det grunnleggende 

uforståelige ved oss mennesker. Stephane og 

Maxime driver et fiolinverksted sammen. Når 

Maxime møter den vakre unge Camille, blir 

Stephane svært sjalu. Men Camille faller snart 

for Stephane, som både kjenner glede og redsel. 

Harald Kolstad i Dagsavisen mente at: ”Det 

finnes ikke én falsk tone i denne fengslende, 

subtile, utsøkt fint formede studien av de intrikate 

og mangetydige relasjonene mellom to 

menn og en kvinne...” hj 


i januar startet cinemateket med søndagsmatinéer kl. 16.00. Ordet 

matiné kommer av det franske matin som egentlig betyr morgen, 

men matinéforestillinger foregår som regel på ettermiddagen. dette 

er et tilbud til dem som ikke ønsker å komme sent hjem eller som 

kanskje blir for trette til å se film sent på kvelden (noen av disse 

kan være svært lange), eller til dem som vil ha med seg en dose 

filmkultur etter for eksempel en museumsrunde. 

denne gang har vi plukket ut lina wertmüllers mye etterspurte syv 

skjønnheter, en filmatisering av Verdis ”la traviata”, den vidunderlige 

polske adaptasjonen av Vesaas’ ”Fuglane” og flere andre udødelige 

klassikere. Velkommen! 

en mann og en kVinne 

un hOmme et une Femme, FRankRike 1966 

Regi: claude lelOuch 

med: anOuk aimée, Jean-lOuis tRintignant, pieRRe baROuh, 

ValéRie lagRange, simOne paRis 

FRansk tale, nORsk tekst, 35mm, FaRgeR/s/hV, 1t 42min 

søn 10. mai kl 16.00, tir 12. mai kl. 18.30 

Vi blir presentert for racerbilkjøreren og enkemannen 

som skal besøke sitt barn. Han møter 

filmarbeideren og enken som også besøker sitt 

barn. De forelsker seg. Men får de hverandre? 

Dette er det noe tynne plottet i en film som etterpåkloke 

kritikere har elsket å hate, men som 

publikum i sin tid gikk mann av huse for å se. 

Filmen spiller uhemmet på våre romantiske 

følelser knyttet til varmt sensommerlys, foreldre 

og barn i uskyldig lek, skye blikk mellom mann 

og kvinne, og lette, diskrete berøringer som ingen 

andre får med seg. red. 

damen med Hunden 

dama s sObatsJkOJ, sOVJetuniOnen 1959 

Regi: JOseF heiFits 

med: ya saVVing, alekseJ batalOV, ala chOstakOVa 

Russisk tale, nORsk tekst, 35mm, s/hV, 1t 30min 

søn 3. mai kl. 16.00, ons 6. mai kl. 18.30 

Damen med hunden, hyppig omtalt som “et 

mesterverk av fortettet atmosfære” og “en 

russisk genistrek”, er basert på en novelle av 

Anton Tsjekov og regnes som en av de mest 

finstemte adaptasjoner noen sinne. Filmen 

forteller historien om den store og umulige 

kjærligheten mellom Dmitri og Anna, en tjenestemann 

fra Moskva og en vakker ung småbykvinne 

som møtes på et russisk feriested og 

innleder et lidenskapelig forhold. Begge er 

ulykkelig gift på hver sin kant, men de får seg 

ikke til å bryte ut av sine etablerte livsmønstre 

for å fullbyrde kjærligheten. jl 

syV skjønnHeter 

seVen beauties / pasqualinO settebellezze 

italia 1975 

Regi: lina weRtmülleR 

med: giancaRlO giannini, FeRnandO Rey, shiRley stOleR, pieRO di iORiO 

italiensk tale, nORsk tekst 


søn 14. juni kl. 16.00, tir 16. juni kl. 18.30 

Syv skjønnheter er en frodig, burlesk og original svart komedie om en ung opportunist under andre 

verdenskrig. En svartere, mer fandenivoldsk og mindre bittersøt utgave av Livet er herlig, kanskje, 

og en italiensk klassiker som tidvis kan minne om Fellini. 

Pasqualino, en tredjeklasses småforbryter og kvinnebedårer, bor i Napoli med sin mor og sine syv 

fete søstre. For å forsvare den eldstes ære dreper han en hallik, sperres inne på asyl der han voldtar en 

medpasient før han går inn i Mussolinis hær, rømmer, blir fanget av tyskerne og sendt i konsentrasjonsleir 

der han overlever ved å forføre et særdeles sadistisk kjøttberg av en kvinnelig fangevokter. 

”Have you seen any of Lina Wertmüller’s films? Lina, in my opinion, is a better director than 

any man.” (Henry Miller) red. 

la traViata 

nedeRland 1982, Regi: FRancO zeFFiRelli 

med: teResa stRatas, placidO dOmingO, cORnell macneil 

italiensk tale, nORsk tekst, 35mm, FaRgeR, 1t 49min 

søn 31. mai kl. 16.00, ons 3. juni kl. 20.30 

Dette er historien om den vakre kurtisanen 

Violetta som innleder et forhold til den unge 

Alfredo. De gjennomlever en intens og het tid 

sammen, før Alfredos far overtaler Violetta å 

bryte med Alfredo. Det er ikke så rart at Zefferelli 

ville lage film av Verdis opera. Den har 

alle de nødvendige ingrediensene: Ulykkelig 

kjærlighet, misforståelser og en tragisk heltinne. 

Det overdådige fortoner seg her som en 

skinnende gullramme rundt en fryktelig vakker 

og rørende historie. red. 


fuglane 

zywOt mateusza, pOlen 1968 

Regi: witOld leszczynski 

med: FRanciszek pieczka, anna milewska, wiRgiliusz gRyn, 

aleksandeR FOgiel 


pOlsk tale, nORsk tekst, 35mm, s/hV, 1t 20min 

søn 7. juni kl. 16.00, tir 9. juni kl. 18.30 

Det måtte en polakk til for å filmatisere Vesaas’ 

mesterverk om den hypersensitive outsideren 

Mattis som bor med sin søster Olga. Vesaas 

selv godkjente manuset etter å ha forkastet 

svenske og amerikanske forslag. Godt hjulpet 

av fotograf Kostenkos vakre, stillferdige bilder, 

har Leszczynski med sin debutfilm lykkes 

i å gi Mattis’ indre drama en visuell form som 

tar vare på romanen, samtidig som filmen definitivt 

står på egne ben. Leszczynski har også 

senere vendt seg til norsk litteratur, når han i 

1993 filmatiserte Finn Alnæss’ ”Koloss”. red.

sPesialVisninger 11.06 + 24.06 

HøgdePunkt frå kortfilmfestiValen 

ons 24. juni kl. 19.00 & 21.00 (to ulike Program) 

direkte importert 

kortfilm 

onsdag 24. juni 

kl. 19.00 & 21.00 

Nok ein gong – direkteimport frå Grimstad! 

Kortfilmfestivalen er på mange måter eit barometer på kva som røyrer 

seg i norsk film til sida for langfilmane som går på kino. Gamle veteranar 

kjem ned til den lille sørlandsbyen for å presentere sine ting side 

om side med nye talentar. Film blir sett og diskutert, regissørar må svare 

for seg, filmfolket drikk øl og så stikk eit lite fåtal av med ein pris. 

Onsdag 24. juni kl. 19.00 og kl. 21.00 (NB! to ulike program) summerar 

vi opp festivalens kortfilmprogram og viser nokre av prisvinnarane, 

samt andre av godbitane frå det norske hovedprogrammet. Vi inviterer og 

filmskaparane til å være til stades for ein kort presentasjon. 

Her finn du programmet til og informasjon om festivalen: 

http://www.kortfilmfestivalen.no/ 

Detaljert oversikt over program leggast ut på Cinemateket sine 

nettsider når det nærmar seg framsyninga. 

das boot – directors cut 

ubåtvåpenet 

100 år: 

film + samtale 

torsdag 11. juni 

kl. 18.00 

ubåten 

tyskland 1981 

Regi: wOlFgang peteRsen 

med: JüRgen pROchnOw, heRbeRt gRönemeyeR, klaus wennemann, 

hubeRtus bengsch, maRtin semmelROgge 

tysk tale, engelsk tekst 


tor 11. juni kl. 18.00 (med Panelsamtale), søn 14. juni kl. 19.00 

I forbindelse med det norske ubåtvåpenets 100-årsjubileum viser Cinemateket, 

Norsk filminstitutt, i samarbeid med Forsvarets avdeling for 

kultur og tradisjon, Wolfgang Petersens klassiker Das Boot fra 1981 i 

den nyrestaurerte director’s cut-versjonen. I forkant av visningen vil det 

være en panelsamtale omkring det tyske ubåtvåpenets rolle under 2. verdenskrig 

og om Wolfgang Petersens filmatisering av Lothar-Günther 

Buchheims roman, basert på hans egne opplevelser som krigskorrespondent 

på u-båter i Atlanterhavet. 

Det er ikke laget mange tyske filmer med handling fra 2. verdenskrig, 

og Das Boot var på mange måter skjellsettende - en stor produksjon 

hvor handlingen utspiller seg i et klaustrofobisk univers og der vi følger 

ubåten og soldatene, de fleste ganske sympatisk framstilt, gjennom to 

måneders kamp fram til en desillusjonert slutt. red. 

la ragaZZa del lago 

italia 2007 

Regi: andRea mOlaiOli 

med: tOni seRVillO, anna bOnaiutO, OmeRO antOnutti, FabRiziO giFuni, ValeRia gOlinO 

italiensk tale, engelsk tekst 


tir 9. juni kl. 18.00 (møt regissøren), ons 10. juni kl. 19.00 

På samme måte som Slumdog Millionaire gjorde rent bord under 

årets Oscar-utdeling, tok den italienske filmen La ragazza del lago en 

skikkelig storeslem under fjorårets italienske David-show ved å stikke 

av med hele ti av prisene: Beste film, beste regissør, beste debutfilm, 

beste foto, beste manus, og – ikke minst – beste mannlige hovedrolle 

til det nye stjerneskuddet i italiensk film, Toni Servillo. Den nå 49 år 

gamle Servillo har gjennom rollene i filmene til Paolo Sorrentino (One 

Man Up, The Consequences of Love, Il divo – alle vist på Cinemateket i 

mars), samt mafiafilmen Gomorra, utmerket seg som en av de sterkeste 

karakterskuespillerne i europeisk film de siste åra. 

I La ragazza del lago, som er en filmatisering av Karin Fossums 

roman ”Se deg ikke tilbake!”, møter vi Servillo i rollen som etterforsker 

Giovanni Sanzio (den italienske utgaven av Fossums kriminalhelt 

Konrad Sejer). Handlingen utspiller seg i en idyllisk italiensk landsby 

der det nakne liket av en ung og vakker kvinne blir funnet ved en innsjø. 

Det er ingen tegn til seksuelle overgrep eller overfall, og det hele virker 

like mystisk som mistenkelig. Kriminalinspektør Sanzio blir brakt inn fra 

storbyen for å etterforske dødsfallet, og det er mange mulige mistenkte. 

Kan det være landsbyidioten Mario? Annas kjæreste Roberto? Hva med 

sPesialVisninger 09.06 

tirsdag 9. juni 

kl. 18.00: 

mØt 

andrea molaioli 

og 

karin fossum 

faren Davide, og hans hjemmevideoer som fokuserer mer på datterens 

fysiske attributter enn det som er naturlig? 

La ragazza del lago er en glimrende, stemningsfull thriller 

anført av en briljant Toni Servillo. ”Som forventet går Servillo helt 

under huden på kriminalinspektøren, og formidler dybde samtidig 

som han holder en hard ytre maske.” (Variety). Filmatisk er filmen 

mesterlig gjort, noe alle de tekniske prisene den har fått (foto, klipp, lyd, 

spesialeffekter) understreker. 

”En fengslende thriller og en tiltalende debutfilm for regissør 

Andrea Molaioli (…) blant de beste filmene i sjangeren.” (Variety). 

La ragazza del lago er den imponerende debutfilmen til 

regissør Andrea Molaioli. Molaioli vil selv være til stede på visningen 

tirsdag 9. juni kl. 18.00. Det samme vil Karin Fossum. jl 

44 cinemateket 3 | 2009 cinemateket 3 | 2009 45

28.05 sPesialVisninger 

batHory 

slOVakia/ungaRn 2008, Regi: JuRaJ JakubiskO 

med: anna FRiel, Vincent Regan, FRancO neRO, kaRel ROden 

engelsk tale, utekstet, 35mm, FaRgeR, 2t 18min 

tor 28. mai kl. 19.00 (møt regissøren), fre 29. mai kl. 20.00 

Legenden om Erzebéth Báthory er for lengst blitt en del av den dype europeiske 

fasinasjonen for adelskapets mørke, bloddryppende sider. Vi har 

Ridder Blåskjegg (Gilles de Rais) og Vlad Dracul på herresiden, mens hos 

damene er det ingen som kan måle seg med Erzebéth Báthory. Var hun 

virkelig den blodige grevinnen med mer enn 650 drap på samvittigheten? 

Hva som er fiksjon og hva som er virkelighet i denne 400 år gamle 

historien er svært vanskelig å si, kildene er få og delvis upålitelige, men en 

del rettsdokumenter har overlevd og kan gi noen svar. At hun var født inn i 

en av Ungarns nobleste familier og levde et liv i utsvevende luksus er et faktum. 

Likeså hennes veldokumenterte giftemål med Grev Ferenc Nádasdy i 

1572, med 4500 bryllupsgjester til stede. Greven var også Ungarns militære 

øverstkommanderende i en lang periode preget av krig og opprør. Etter 

hans død ble grevinne Báthory og fire av hennes tjenere arrestert, mistenkt 

for de mest groteske ugjerninger. Vitnemål fra soldatene som pågrep henne, 

naboer og tidligere tjenere underbygget mistankene, men avgjørende ble 

nok tilståelsene fra tjenerne. De havnet på bålet, mens grevinnen ble innemurt 

i et av sine slott, hvor hun endte sitt liv fire år senere. 

Var dette en politisk prosess, en maktkamp om hennes enorme rikdommer? 

Badet hun virkelig i jomfrublod for å holde seg ung og vakker? Var 

ektemannen en utspekulert sadist som lærte henne opp i denne kunsten? 

Var hun vampyr? Lesbisk? Djeveldyrker? Slike spørsmål har fyrt opp fan- 

torsdag 28. mai 

kl. 19.00 

mØt 

juraj jakubisko! 

tasien til utallige forfattere og filmskapere, hvor de fleste har boltret seg i de 

bisarre detaljene legenden inneholder. Fra Leopold von Sacher-Masoch til 

Marvel-serien ”The Secret Six” på litteratursiden, et utall vampyrfilmer som 

Peter Sasdys Countess Dracula og Harry Kümels Daughters of Darkness, men 

også filmer som Miklós Jancsós Tyrant’s Heart og Julie Delpys kommende 

The Countess. På musikksiden er det i stor grad tre genrer som florerer med 

referanser til Erzebéth; i opera, i goth og i den mørkeste metallen. Venom 

hyllet henne, Bathory er naturligvis oppkalt etter henne, Cradle of Filth 

dedikerte et helt album til henne, Siouxsie and the Banshees, Sun O))) og 

Tormentor har alle skrevet låter om henne. Hun lever i populærkulturen i 

beste velgående… 

Nå har den store slovakiske regissøren Juraj Jakubisko grepet fatt i historien 

i den påkostede Bathory fra 2008. Som en av de aktive filmskaperne fra 

den tsjekkoslovakiske bølgen på 60-tallet, har han en lang og brokete karriere 

bak seg. Som oftest med en absurd og surrealistisk tilnærming, men i Bathory 

var myten absurd nok i seg selv – slik at Jakubisko hadde nok med å finne 

frem til den historiske skikkelsen bak legenden om ”The Blood Lady of Csejte”. 

Til visningen 28. mai av Bathory kommer Jakubisko personlig! krj 

12.05 sPesialVisninger 

I 2009 er det 50 år siden Aksjon Soningtegn Fredstjeneneste (ASF) etablerte 

seg i Norge. ASF er en internasjonal organisasjon for ungdomsutveksling mellom 

Tyskland og land som var okkupert under den annen verdenskrig, i tillegg 

til Israel og USA. Ungdommene i utvekslingsprogrammet deltar i praktisk sosialt 

arbeid og veiledende kulturdannende seminarer. Målet er å bidra til dialog og 

erindringskultur om nasjonalsosialisme, den annen verdenskrig og holocaust. 

Den første ASF-gruppen i Norge kom for å bygge en bedriftsbygning 

ved Harstad i Troms og en kirke i Kokelv i Finnmark. Etter de to 

første prosjektene har arbeidet utviklet seg til å fokusere på ungdomsutveksling 

og ungdom fra Norge ble raskt med i fredsarbeidet. Hvert år er 

12-15 volontører for en frivillig sosial fredstjeneste i Norge, mens en til to 

volontører fra Norge gjør tilsvarende i Berlin. 

Denne kvelden markeres 50-jubileet med en visning av Leidulv Risans 

Pakten fra 1995, en norsk-tysk-dansk coproduksjon. Etter filmen åpner vi 

for en diskusjon, der blant andre Jan Erik Holst fra NFI, samt filmskaper 

Jens Uwe Korten og produsentene Aage Aaberge og Axel Helgeland deltar, 

om filmsamarbeid mellom Norge og Tyskland. For i 2009 vil Norsk 

filminstitutt satse spesielt på tiltak som kan bidra til å øke samarbeidet 

med den tyske filmbransjen. 


Pakten 

nORge/tyskland/danmaRk 1995 

Regi: leidulV Risan 

med: RObeRt mitchum, cliFF RObeRtsOn, eRland JOsephsOn, espen skJønbeRg 

engelsk tale, nORsk tekst 


tir 12. mai kl. 18.00 

I en bankboks i Heidelberg ligger det en forseglet pakke fra 1937. Fire eldre 

leger er på vei til den tyske universitetsbyen. August Lind fra Sverige, Ted 

Roth og Ernest Bogan fra USA som har smuglet ut sin dødssyke venn, 

nordmannen Carl Berner fra et sykehus i Oslo. Nå skal de gamle kameratene 

til Heidelberg for å oppfylle pakten fra studietiden. Utslitte etter den 

lange reisen kommer de omsider frem til den gamle byen. Pakten blir åpnet, 

og den innholder Berners siste ønske her i livet; å møte sin store kjærlighet 

fra studiedagene. Men hvor er hun? En strabasiøs jakt settes i gang etter 

Berners gamle flamme. red. 

filmvisning + 

diskusjon 

norsk – tysk 

filmsamarbeid 

12. mai kl. 18.00 

gratis!

100 norske filmer 

100 norske filmer du må se 

Det første spørsmålet mange stiller seg når de hører om boka ”100 norske 

filmer du må se” er: Finnes det virkelig hundre norske filmer du bør 

se før du dør? Finnes det i det hele tatt tjue? Eller ti? De mest skeptiske 

vil si at det knapt er laget en skikkelig god norsk film overhodet, med 

noen få hederlige unntak i ting som Flåklypa Grand Prix og Veiviseren. 

Men den norske filmhistorien er mer spennende enn som så. Mange 

lever nok i den villfarelsen at dagens norske filmer er uendelig mye bedre 

enn de som ble laget for femti år siden. At den norske filmhistorien 

følger en konstant oppadgående kurve, og at filmene bare blir bedre 

og bedre, eller – som enkelte vil hevde – mindre og mindre dårlige. 

Dette stemmer overhodet ikke. En av de første tingene som slår deg 

når du beveger deg bakover i den norske filmhistorien, er at det finnes 

glimrende ting i nesten hvert tiår. Strålende stumfilmer som Cafe X 

og Laila på 20-tallet. De fremdeles frekke og morsomme filmene Den 

gjest baardsen 

nORge 1939, Regi: tancRed ibsen 

med: alFRed mauRstad, Vibeke Falk, JOachim hOlst-Jensen, kaRl beRgmann, laRs tVinde 

nORsk tale, utekstet, 35mm, s/hV, 1t 39min 

tir 23. juni kl. 18.30 

Filmen om den norske gentlemanstyven Gjest Baardsen (som visstnok 

i virkeligheten var en skinnhellig slyngel) ble en av norsk films 

store klassikere, og suksesskombinasjonen Tancred Ibsen og Alfred 

Maurstad ble bekreftet etter deres forrige samarbeid, Fant, fra 1937. 

Filmen ga seg ut for å bygge på den autentiske Gjest Baardsens egen 

selvbiografi, men fikk både komedie-, action- og romantikk-elementer 

som var forholdsvis fritt tolket etter forelegget. Det legges egentlig 

ikke skjul på at filmen lener seg på den store amerikanske filmsuksessen 

Robin Hood med Erroll Flynn, fra året før. Alfred Maurstad gjør 

uansett et av sitt livs største sjarmoffensiver i tittelrollen, og filmens 

gjennomgangssang, ”Fjellsangen”, en bearbeidelse av en gammel skillingsvise 

om Gjest Baardsen, ble en signaturslager for Maurstad resten 

av livet. bk 

store barnedåpen og Syndere i sommersol fra 30-tallet. Edith Carlmars 

stilfulle film noir Døden er et kjærtegn fra 1949. Og 50-tallet, hvor det 

for alvor begynner å komme interessante filmer, som Arne Skouens 

neorealistiske Gategutter, den stemningsfulle grøsseren De dødes tjern, 

drabantbykomediene, krigsfilmene og den modernistiske klassikeren 

Jakten, som kom som et friskt lite skvulp i 1959. Og mye mer. Den norske 

filmhistorien er full av skjulte skatter og positive overraskelser. 

På Cinemateket gir vi deg nå muligheten til å se ALLE filmene i boka 

”100 norske filmer du må se”. Ikke alle på en gang, og ikke i kronologisk 

rekkefølge. Men én film i uka, i over to år...! 

tørres snørteVold 

nORge 1940, Regi: tancRed ibsen 

med: alFRed mauRstad, FOlkman schaanning, wenche FOss, eRna schøyen, thOmas 

thOmassen, ingebORg cOOk 


fre 29. mai kl. 18.30 

Jan Langlo 

Denne filmen var den tredje og siste i samarbeidstrilogien mellom 

Tancred Ibsen og Alfred Maurstad. Bygget på Alexander Kiellands 

satiriske roman” Jacob”, om streberi og svindel i forretningslivet, hadde 

den et giftigere trøkk enn Fant og Gjest Baardsen, og Alfred Maurstads 

tvetydige sjarm – godgutt, men luring – ble her tydeligere enn i noen 

annen filmrolle. Likevel la manuskriptet et vennligere komediepreg 

over historien enn Kielland hadde gjort, og filmen fikk et elskelig persongalleri 

og en bred folkelig appell. Wenche Foss fikk sin filmdebut 

som butikkjomfruen Kaja Thorsen, en av Tørres’ mange erobringer. 

Både dansk og svensk film ble inspirert av Tørres Snørtevold til egne 

filmatiseringer av Kiellands roman, og slik kom i 1942 filmfortellingen 

til Danmark som Søren Søndervold og til Sverige som Jacobs stege. bk 

stomPa & co. 



nORge 1962 

Regi: nils-ReinhaRdt chRistensen. 

med: ROlF kiRkVaag JR., knut eide, gisle stRaume, aRne lie, caRsten wingeR, thORkild stRay, Ragnhild michelsen. 



tir 30. juni kl. 18.30 

Altmuligmannen Nils-Reinhardt Christensen (1919-1990) gjorde seg gjeldende i norsk kulturliv 

alt tidlig på 1940-tallet. Han var skuespiller/forfatter/regissør, laget i alt ni spillefilmer og 

skrev en rekke skuespill. Det store trylleslaget i karrieren hans var utvilsomt Stompa-sujettet, 

en opprinnelig britisk guttebokserie fra kostskolemiljø, som Christensen omplantet til norsk 

miljø. Christensen oversatte både bøkene og laget hørespillene (fra 1957 til 1963), der voksne 

skuespillere spilte guttene. Den første filmen om Stompa bygget på gjenkjennelig materiale fra 

bøkene og hørespillene, men med 14-åringer i rollene fikk den en mer realistisk valør enn de 

elleville hørespillene. Gisle Straume var imidlertid på plass som den temperamentsfulle lektor 

Tørrdal og gjorde like uimotståelig suksess som i radioen. Stompa gikk til filmen – og ble klassisk 

også på lerretet! bk 

den forsVundne Pølsemaker 

nORge 1941 

Regi: tORalF sandø 

med: leiF JusteR, eRnst diesen, leiF engeR, eVa lunde 


tir 2. juni kl. 18.30 

Denne filmkomedien ble det definitive gjennombruddet 

for Leif Juster som komiker, i 

rollen som den egentlig helt udugelige privatdetektiven 

Stein Rask. Filmen hadde en tydelig 

aktualitetsvinkling: Det var krig i Norge og 

stor mangel på kjøtt. En forsvunnet pølsemaker 

var derfor en katastrofe i seg selv. Filmen gikk 

kontinuerlig på norske kinoer i over 25 år, men 

ca. 1970 ble den kjøpt opp av et nytt distribusjonsselskap 

og gjenutsendt i en kortere versjon. 

Cinemateket viser en nyrestaurert versjon av 

filmen i sin opprinnelige form. bk 

Vi gifter oss 

nORge 1951, Regi: nils R. mülleR 

med: henki kOlstad, ingeR maRie andeRsen 


tor 18. juni kl. 18.30 

Det er begynnelsen av 1950-tallet, og det nygifte 

paret Petter og Kari skal etablere familie. Ekteskapskomedien 

tar opp et viktig samtidsproblem 

– bolignøden – som angikk mange unge 

par i gjenoppbyggingens Norge. Petter og Kari 

plages av økonomiske problemer og byråkratisk 

rot, og etter hvert begynner det hele å tære på 

forholdet mellom de to. Alt løser seg imidlertid 

når komponisten Petter finner en melodi i notene 

som dannes av svalene på strømledningene 

utenfor vinduet hans. Vi gifter oss var Müllers 

gjennombrudd som filmskaper, og regnes som 

en av de store norske filmklassikerne. red.


den siste fleksnes 

nORge 1974, Regi: bO heRmanssOn 

med: ROlV wesenlund, aud schønemann, bRitt langlie, Finn 

mehlum, peR chRistensen 

nORsk tale, utekstet, 35mm, FaRgeR, 1t 26min 

tor 25. juni kl. 18.30 

Rolv Wesenlund fikk sin første filmhovedrolle 

i den lett surrealistiske Mannen som ikke kunne 

le i 1967. Fra 1972 av fikk Wesenlund & regissør 

Hermansson en formidabel tv-suksess med 

sitcom-figuren Marve Fleksnes, bygget på det 

britiske komikonseptet ”Hancock’s Half Hour”. 

En spillefilm tuftet på tv-suksessen kom i 1974, 

episodisk i formen som på tv, men med en rød 

tråd der det dreiet seg om Fleksnes’ jakt etter 

kvinnen i sitt liv. bk 

skjÆr i sjøen 

nORge 1965, Regi: knut andeRsen 

med: henki kOlstad, sOlFRid heieR, tOne danielsen, 

wenche sandnæs 

nORsk tale, utekstet, 35mm, FaRgeR, 1t 38min 

fre 26. juni kl. 18.30 

Skjær i sjøen er en freidig komedie om sol, sørland 

og farlige forelskelser. Basert på Arthur 

Omres novelle ”Sensommer”, som Tancred 

Ibsen allerede hadde omarbeidet til filmmanus, 

fikk Skjær i sjøen mye oppmerksomhet allerede 

før den var ferdig innspilt. Pastor Nils 

Meidell Møll hisset seg mye opp på grunn av 

norsk naken hud og hevdet at politimyndighetene 

”har plikt til å hindre at (skuespillerne) 

skal utsettes for en slik usømmelighet”. Filmen 

vakte også oppsikt på grunn av de mange 

unge og ukjente fjesene – seks av skuespillerne 

var debutanter. red. 

dis – en Historie om kjÆrligHet - ny kOpi 

nORge 1995, Regi: aune sand 

med: siV stubsVeen, aune sand, anJa bORges, beate halkJelsVik, chaRlOtte thiis eVensen 

nORsk tale, utekstet, 35mm, FaRgeR 

ons 20. mai kl. 19.00 

spesial: norgesPremiere 

mØt 

regissØren! 

Av og til blir vi truffet av noe som er mer et fenomen enn en film i den norske filmhistorien. Dis - en 

historie om kjærlighet er en slik film. Man kan elske den eller hate den, le av den eller sverme med den 

– men det er umulig å stille seg likegyldige til Aune Sands første spillefilm. 300 000 kroner skal Dis ha 

kostet, og til dags dato har den spilt inn det femdoble beløp. Det er ikke vanlig kost innen norsk film, 

men så er heller ikke Dis noen ordinær film. Allerede før premieren skapte den rabalder, ved at noen av 

de største norske kinoene (blant andre i Bergen og Tromsø) nektet å sette den opp av kvalitetsgrunner. 

Filmen var for dårlig! Media kom på banen og med noen få unntak sablet kritikerkorpset ned Sands 

romantiske epos. Men så skjedde noe som vi vel knapt har opplevd maken til her hjemme, publikum 

strømmet til kinoene – ikke i solidarisk støtte til en misforstått kunstner, men for å gapskratte over 

Sands indre monologer. Bildene var så sin sak, de var tross alt skutt på 35mm og utsnittene var ikke 

uefne. Monologene derimot, de skapte stor oppstandelse. Folk lærte seg utenat sine favorittlinjer og 

brølte dem ut i salen. Interaktiv filmopplevelse. Klisjeer kalte kritikerne det, men ville publikum reagert 

slik hvis det ikke hadde vært en viss originalitet i de tekstlige bildene? Modig var også måten Sand 

ofte fulgte opp teksten med en direkte visualisering. Tunnelscenene akkompagnert av ordene “Synne 

hadde en sterk dragning mot tunneler. Hun kalte dem sine hemmelige rom.”, burde fremkalle den 

dypeste beundring. Ikke latter, for hvem andre enn Aune Sand ville hatt mot til å si noe slikt, stikke 

hodet så langt frem for sin visjon? 

Rundt i verden hadde Sand dratt med sitt kamera og noen få skuespillere. Fra Kairo i morgendisen, 

til Paris, Normandie-kysten, New York og Oslo. Kjærlighet og lengsel binder de forskjellige 

episodene sammen, i tillegg til de allerede omtalte monologene. Egentlig er det vel poet Sand er, eller 

gjerne vil være. Filmen og mye av hans virke utenom den preges av et ektefølt ønske om å hylle kvinnen, 

vise henne frem i all sin prakt. Rope ut sin beundring i blomstrende vendinger som knapt kan 

skjule den bristeferdige brunsten. Som en ektefødt bygutt er det urbaniteten og reklameestetikken 

som er utgangspunktet, referansepunktet for hva som er hipt og nyskapende. Det er kombinasjonen 

av den urbane estetikken og et fullstendig fravær av den ironi som vanligvis forbindes med denne, at 

Sands overraskende originalitet kommer til syne. 

Dessverre er det ikke så lett å få sett Dis i våre dager, den ene filmkopien som Sand selv fikk bekostet, 

trakk han ut av distribusjon på et tidspunkt han mente nok fikk være nok. Nå er kanskje tiden inne 

for en re-lansering for en ny generasjon, overfôret på godt håndverk, men sultefôret på vågemot? 

Cinemateket kan nå presentere en flunkende ny 35mm kopi av Dis og Aune Sand vil personlig 

være til stede for en liten samtale etter visningen. krj 

ny nORsk 

dOkumentaR 

I 2009 har Cinemateket en ny satsning, der 

vi håper å kunne ha flere premierevisninger 

på dokumentarer eller kortfilmer som ikke får 

kommersiell kinodistribusjon. Er du dokumentar- 

eller kortfilmskaper, eller produsent, 

ta gjerne kontakt med oss for å diskutere mulig 

visning av filmen din. 

spesial: ny norsk film 


søsken 

nORge 2008 

Regi: tRine VOllan 

dV cam, FaRgeR, 57min 

ons 13. mai kl. 21.00 

Søsken er en historie om en familie, nærmere bestemt historien om regissørens far og hans fem 

søsken. De vokste opp på en gård ved Jonsvannet i Trondheim i mellomkrigstiden. Filmen forsøker 

å finne ut hva det vil si å ha og være søsken. I faglitteraturen tar man ofte utgangspunkt i barn, men 

Trine Vollan syntes det var mer interessant å bruke folk som har levd et liv. I filmen møter vi de fire 

gjenlevende søsknene, Kjellrun, Håkon, Olav og Per Terje, om sitt forhold til hverandre. Selv om de 

har hatt samme utgangspunkt, har de funnet sine egne veier og blitt fire ulike personligheter. En lun 

og personlig dokumentar om et tema de fleste har et nært og sterkt forhold til! red. 

gled deg til Høsten 2009! 

vi mottar konstant oppfordringer om å vise filmene til ungarske regissøren béla tarr, og har gleden av å 

avsløre at i september 2009 kommer han til Cinemateket i anledning vår retrospektive serie. detaljene om 

serien finner du etter hvert på våre nettsider og i september/oktober-katalogen som er klar i august. 

sett aV tid i kalenderen!

datO oscar braaten 

oskar braaten På film 

Oskar Braaten (1881-1939) var i norsk litteratur den første betydelige 

skildreren av arbeiderlivet og industraliseringen. Han kom også 

til å bli en viktig fornyer av den folkelige norske scenedramatikken, og 

ikke minst – filmversjonene av verkene hans ga den unge norske spillefilmen 

en autensitet og en personlig varme. Det var ikke for ingenting 

at den første norske lydfilmen, Den store barnedåpen, bygget på et 

Oskar Braaten-stykke. Lydfilmen krevde en større realismefaktor enn 

stumfilmen hadde hatt. Og Braaten hadde en bred appell. En lang 

rekke romaner, noveller og skuespill kom fra Oskar Braatens hånd. 

De to titlene som har levd lengst i publikums bevissthet er ”Den store 

barnedåpen” og ”Ungen”, men også andre titler har vært stadig gjenstand 

for fornyet interesse, også på film. Fra forskjellige synsvinkler 

skildrer historiene – og filmene – det lille mennesket som gjerne føler 

seg fremmedgjort i en kald omverden, enten som nyinnflyttet byg- 

deungdom, hardt arbeidende alenemor eller arbeidsløs med ”tvilsom” 

bakgrunn. Noen av filmversjonene setter et forsonende romantisk 

skjær over Braaten-universet, mens andre spisser den underliggende 

sosiale harmen hans. Blandingen av ironi og medfølelse finnes i det 

meste av det han skrev, og det er i stor grad denne kombinasjonen som 

også gir filmene en tidløs direkthet. 

Bent Kvalvik 

utstilling 

se også vår flunkende nye oskar braaten-utstilling 

i galleriet i filmens Hus i mai og juni! 

den store barnedåPen 

godVakker-maren 


nORge 1931 

Regi: tancRed ibsen Og einaR sisseneR 

med: einaR sisseneR, aase bye, hauk aabel, tORe segelcke 

nORsk tale, utekstet, digital kOpi, s/hV, 1t 39min 

tor 4. mai kl. 18.30 

”Den store barnedåpen” fra 1925 var et naturlig valg da den første norske 

lydfilmen skulle produseres. Oskar Braatens varme folkekomedie 

fra det Oslo som den gangen var nær fortid, hadde vært en stor suksess 

på teater. Annen juledag 1931 fikk den kinopremiere, og fikk strålende 

mottakelse. Alvilde har fått et barn uten å være gift, og filmen følger 

hennes gjenvordigheter med ekle kapellaner og andre problemer fram 

til hun kan gifte seg med skikkelige Harald og sørge for barnedåp både 

for egen og andres ”løsunger”. Filmen er vel verdt et gjensyn og vises 

i en digitalt nyrestaurert kopi som også er komplettert med en scene 

som har vært tapt tidligere. ej 

nORge 1940 

Regi: knut heRgel 

med: eVa slettO, åsta VOss, pehR qVæRnstRøm, dagmaR myhRVOld, haRald heide-steen 



fre 22. mai kl. 18.30 

Den fjerde norske spillefilmen etter et Oskar Braaten-sujett bygget faktisk 

på to forelegg: Braaten skapte historien og persongalleriet først i romanen 

”Bak høkerens disk” (1918). To år etter dramatiserte han selv romanen 

under tittelen ”Godvakker-Maren”. Da stykket ble filmet i 1940, var det 

praktisk talt, som med Ungen i 1938, et prosjekt levert fra Det Norske 

Teatret i ett og alt. Teatermannen Knut Hergel (1899-1982), daværende 

sjef på Det Norske, laget faktisk bare den ene filmen i sitt liv. 

Denne fortellingen foregår ikke i fabrikkmiljøet, men fokuserer på de 

nyinnflyttede Oslo-borgerne, som er kommet for å søke lykken i hovedstaden. 

Maren og venninnen Inga drar til byen for å arbeide i butikk. Da 

nyinnspillingen av denne historien ble laget i 1976, Kjære Maren, gikk man 

tilbake til den opprinnelige romanen og baserte filmen på den. bk 

bra mennesker 

nORge 1937 

Regi: leiF sinding 

med: sOnJa wigeRt, geORg løkkebeRg, haRald steen, laRs tVinde 



søn 28. juni kl. 18.30 

Oskar Braatens forfatterskap var allerede etablert som salgbart filmatisk 

stoff da Leif Sinding laget denne filmatiseringen av skuespillet Bra 

mennesker, om dobbeltmoral og hykleri, i 1937. Den ble godt mottatt 

av publikum og kritikere. To unge mennesker, en tidligere tyv og en 

tidligere prostituert, drar ut på landet for å starte et nytt liv, men møtet 

med de ”bra menneskene” blir ikke helt slik de hadde tenkt seg det. 

Denne filmversjonen er mer trofast mot Oskar Braatens originaltekst 

enn Ingmar Bergmans mer fabulerende filmatisering i 1946. red./bk 

det regnar På Vår kÄrlek 

04.04 – 28.06 oskar braaten 

sVeRige 1946 

Regi: ingmaR beRgman 

med: baRbRO kOllbeRg, biRgeR malmsten, gösta cedeRlund, ludde gentzel 

sVensk tale, utekstet 


ons 3. juni kl. 19.00, fre 5. juni kl. 18.30 

Etter at Oskar Braatens skuespill hadde inspirert til fire norske spillefilmer 

på 30-tallet, kom Ingmar Bergman med sin annen film (etter 

regidebuten Kris samme år), som bygget nettopp på Oskar Braatens 

”Bra mennesker”. Plotet og persongalleriet er svært gjenkjennelig fra 

Braatens originalopplegg, men folkekomedieelementene er tonet ned, 

og fortellerteknikken er til dels gjort med en bevisst krysning av realisme 

og fantasi. Filmen er, til tross for lånt motiv, en svært karakteristisk 

tidlig Bergman. hj/bk

På oPPfordringen 

FRedag 5. Juni kl. 19.00 

Filmquizen taR ikke 

sOmmeRFeRie ennå! 

Fredag 5. juni kl. 19.00 blir det en ny sjanse til å ta i bruk filmkunnskapene, de 

små grå og konkurranse-instiktet når vi arrangerer filmquiz i bens café. som 

alltid er det bare å møte opp i tide, danne et lag (bestående av 2-6 personer) 

og briljere! 

Vi lover bra premier og god stemning! 


tROll i eske 

søn 3. mai kl. 21.00, søn 7. juni kl. 21.00 

Suksessen fortsetter: Nok en gang inviterer 

vi til våre månedlige møter med det ukjente. 

Under tittelen «Troll i eske» presenterer vi 

en rykende fersk kinofilm, som om et par 

dager, uker eller måneder vil få kinopremiere 

i Norge. Hvilken film dette er, får du ikke 

vite før lyset går ned og filmen begynner. En 

god gammeldags blind date, med andre ord. 

Tidligere vist som Troll i eske (utvalg): Adaptation, 

Dogville, Swimming Pool, Fire nyanser 

av brunt, 2046, Brokeback Mountain, Capote, 

Lys i skumringen, Sønner, Stranger than Fiction, 

Den frie vilje, Knocked up, Control, Du 

levande, Rovdyr, No Country for Old Men, 

Forgetting Sarah Marshall, Mongol, Burn After 

Reading, The Wrestler. 

Programkatalog 70 – 3/09 

gratis for alle cinematekets medlemmar 

redaktørar 

Jan langlo (jan.langlo@nfi.no), hege Jaer (hege.jaer@nfi.no), kjell Runar Jenssen 

(kjellrunar.jenssen@nfi.no), kjell billing (kjell.billing@nfi.no) og 

tito pannaggi (tito.pannaggi@nfi.no) 

skribentar 

Frederik langfeldt andersen (fla), ann-sophie wolden birkenes (aswb), hege Jaer 

(hj), kjell Runar Jenssen (krj), erlend Jonassen (ej), Jan langlo (jl), hilde kjos (hk), 

bent kvalvik (bk), tito pannaggi (tp), svein inge sæther (sis), anita Flåt Vestøl (afv), 

bård yden (by), elsabeth aalmo (eaa). 

takk til 

takk for gjenbruk av omtalar frå cinemateket i bergen (cib), cinemateket i Ontario, 

canada (ciOnt), bergen filmklubb (bfk) og trondheim filmklubb (tfk). 

arild Jørgensen – nasjonalbiblioteket 

Johan ericsson – svenska Filminstitutet 

Judith aisen, morten tang – det danske Filminstitut 

Juha kindberg – kansallinen audiovisuaalinen arkisto, Finland 

melanie tebb - hollywood classics 

aune sand 

sergio scapin, erle wold – istituto italiano di cultura 

karin Fossum 

ambassadør dusan Rozbora, eugen Ruzicky – slovakias ambassade 

Fredrik Færden 

gunnar kvaran, hanne beate ueland, grethe aarbu – astrup Fearnley museet for 

moderne kunst 

amar kanwar 

aradhana seth 

John nadai – Films transit 

greta schiller, sydney neter – Jezebel Films 

Veline backofen – aktion sühnezeichen Friedensdienste 

Jens uwe korten 

aage aaberge 

axel helgeland 

trine Vollan 

Jan erik Raanes – Forsvarets avdeling for kultur og tradisjon 

svein inge sæther – cinemateket i trondheim 

Ole petter bakken – cinemateket i bergen 

svend b. Jensen, øistein s. Refseth – arthaus 

anne marte nygård – norsk Filmklubbforbund 

bård yden – skeive filmer 

annonser 

Vigleik Johannesen (cinemateket@gmail.com.) 

illustrasjon katalogomslag 

kim hiorthøy 

grafisk design 

mari hovden (mari.hovden@nfi.no) 

trykk 

zoom grafisk, 6.500 eksemplarer 

direktør, norsk filminstitutt 

nina Refseth 

cinematek-leiar 

Jan langlo 

dagleg drift / Programarbeid 

kjell billing, hege Jaer, kjell Runar Jenssen, tito pannaggi, anita Flåt Vestøl 

andre medarbeidarar 

anna bjørknes (billettør), stine braseth-ellingsen (maskinist), ellen m. ceeberg (billettør), 

knut evensen (vakt), kristian Faldbakken (vakt), geir Friestad (maskinist), ioannis 

galanákis (maskinist), Frank krogh kongshavn (vakt), Rune van leeuwen (maskinist), 

david løite (maskinist), Jo Refseth (vakt), thomas hansen (vakt), merethe løvstad 

(billettør), Roy Olsen (maskinist), Ragnhild m. pedersen (billettør), greg pope (maskinst), 

lars inge spydslaug (billettør). 

kino-koordinator 

nikolai Fuglerud 

kinoinsPektør 

Jan eberholst Olsen 

s. 11 aan – det røde skjerfet mehboob khan 

s. 41 alt om eVa Joseph l. mankiewicz 

s. 40 all in tHe family 

s. 8 aParajito satyajit Ray 

s. 8 aPus Verden satyajit Ray 

s. 38 baby formula, tHe alison Reid 

s. 10 bandittenes dronning shekhar kapur 

s. 46 batHory Juraj Jakubisko 

s. 9 battu's bioscoPe andrzej Fidyk 

s. 37 beautiful tHing hettie macdonald 

s. 38 before stonewall John scagliotti & greta schiller 

s. 37 between loVe and goodbye casper andreas 

s. 53 bra mennesker leif sinding 

s. 33 byens lys charles chaplin 

s. 37 celluloid closet, tHe Rob epstein & Jeffrey Friedman 

s. 40 cHarlie's angels 

s. 18 cleo fra 5 til 7 agnes Varda 

s. 25 dagen gryr marcel carné 

s. 11 dam/age: a film witH arundHati roy aradhana seth 

s. 42 damen med Hunden Josef heifits 

s. 12 darjeeling limited, tHe wes anderson 

s. 44 das boot – director's cut wolfgang peterson 

s. 35 de fordømte luchino Visconti 

s. 49 den forsVundne Pølsemaker toralf sandø 

s. 50 den siste fleksnes bo hermansson 

s. 53 den store barnedåPen tancred ibsen 

s. 53 det regnar På Vår kÄrlek ingmar bergman 

s. 21 din myke Hud François truffaut 

s. 50 dis – en Historie om kjÆrligHet aune sand 

s. 25 djeVelens sendebud marcel carné 

s. 9 eartH deepa mehta 

s. 20 en kVinne er en kVinne Jean-luc godard 

s. 42 en mann og en kVinne claude lelouch 

s. 40 family 

s. 12 filmer aV amar kanwar amar kanwar 

s. 9 fire deepa mehta 

s. 43 fuglane witold leszczynski 

s. 48 gjest baardsen tancred ibsen 

s. 53 godVakker-maren knut hergel 

s. 40 golden girls 

s. 18 Heisen til skafottet louis malle 

s. 19 HirosHima, min elskede alain Resnais 

s. 24 Hotel du nord marcel carné 

s. 32 Hugo og josefin kjell grede 

s. 44 HøgdePunkt frå kortfilmfestiValen diverse 

s. 20 i fjor i marienbad alain Resnais 

s. 17 i løVens tegn eric Rohmer 

s. 39 kjÆrligHet På Pinne kristine kleven & herøy ungdomsklubb 

s. 39 kjÆrligHetens Valg eirik andreas sandaker 

s. 45 la ragaZZa del lago andrea molaioli 

s. 43 la traViata Franco zeffirelli 

s. 10 lagaan: once uPon a time in india ashutosh gowariker 

s. 31 lou reed's berlin Julian schnabel 

s. 21 lykken agnes Varda 

s. 20 min natt Hos maud eric Rohmer 

s. 19 min Venn serge claude chabrol 

s. 11 monsoon wedding mira nair 

s. 19 outsiderbanden Jean-luc godard 

s. 47 Pakten leidulv Risan 

s. 24 Paradisets barn marcel carné 

s. 21 Paris tilHører oss Jacques Rivette 

s. 25 Pariserluft marcel carné 

s. 8 Pater PancHali satyajit Ray 

s. 31 Piken fra fyrstikkfabrikken aki kaurismäki 

s. 17 På Vei mot liVet François truffaut 

s. 33 robin Hood allan dwan 

s. 11 salaam bombay mira nair 

s. 50 skjÆr i sjøen knut andersen 

s. 19 skyt På Pianisten François truffaut 

s. 12 slumdog millionaire danny boyle 

s. 35 sonic youtH: sleePing nigHts awake michael albright 

s. 40 sound of music, tHe sing-a-long! Robert wise 

s. 49 stomPa & co. nils-Reinhardt christensen 

s. 43 syV skjønnHeter lina wertmüller 

s. 51 søsken trine Vollan 

s. 20 ta mitt liV louis malle 

s. 32 ti kniVer i Hjertet marius holst 

s. 17 til siste åndedrag Jean-luc godard 

s. 39 times of HarVey milk, tHe Rob esptein 

s. 41 toP gun tony scott 

s. 54 troll i eske Overraskelse! 

s. 48 tørres snørteVold tancred ibsen 

s. 24 tåkekaien marcel carné 

s. 25 unge Hyklere marcel carné 

s. 18 Venninnene claude chabrol 

s. 49 Vi gifter oss nils R. müller 

s. 10 Vindens dans Rajan khosa 

s. 42 VinterHjerte claude sautet 

s. 9 warrior, tHe – den som leVer Ved sVerd asif kapadia 

s. 9 water deepa mehta 

s. 38 wrangler: anatomy of an icon Jeffrey schwartz

dokumentarfilm fra britisk mafiamiljØ 

med gangsterfilmens plot og spenning 

På dVd i filmbutikken 

møt dominic noonan gudfaren 

av manchesters underverden og 

den hensynsløse lederen av en av 

englands farligste forbryterfamilier. 

han har tilbrakt halve livet sitt i 

fengsel for væpnet ran, vold og 

kidnapping. som enhver mafialeder 

elsker han sine sønner og sin 

familie, men er farlig og brutal mot 

sine fiender. 

dette er en dokumentarfilm, men 

det er også en gangsterfilm om 

sterke familiebånd, blodig hevn og 

brutal død. men det er ikke mye 

glamour og rikdom. Filmen er en rå 

skildring av en underklasse fanget i 

fattigdom, vold og kriminalitet. 

filmbutikken filmens Hus 

filmbutikken.no 


B 

avtale nr. 

911000/354 

returadresse: 

norsk Filminstitutt 

dronningens gt. 16 

postboks 482 sentrum 

0105 Oslo 

look after tHose tHat look after you. 

fuck off tHose tHat fuck off you.

DEL 2 - Norsk filminstitutt

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template ?