En 60 år gammel femåring - Pedagogstudentene

More documents

Recommendations

Info

skal høyere utdanning være 4 under utdanning 3 • 2007 statlige høyere utdanningsinstitusjoner kan ikke kreve egenbetaling for ordinære utdanninger. det slår universitet og høgskoleloven fast. dette gjør at alle som studerer i norge er vernet av det vi kaller for gratisprinsippet. Hvis man løfter øynene og ser utover europa, ser man at gratisprinsippet som før var gjeldende i mange vestlige land ikke lengre er en realitet. tekst: trine Berg Jacobsen og Malin Krosby Bruland Som student i Norge betaler du ikke for å ta høyere utdanning. Noen vil kanskje være uenig i dette siden vi betaler semesteravgift. men for å få det klart med en gang så er ikke semesteravgiften vi betaler en del av finansieringen til institusjonene vi studerer ved, men til studentsamskipnadene ved studiestedet. Lov om studentsamskipnader sier: ”en studentsamskipnad har til oppgave å ta seg av interesser som knytter seg til studentenes velferdsbehov ved det enkelte lærested.” Det vil si at pengene går til velferdstiltak som barnehage, studentavis, legeordning og lignende, samt til studentdemokratiet og solidaritetsarbeid. altså, vi har ingen brukerbetaling for selve utdanningen vi tar, for staten betaler regningen. For noen år siden var det ingen land i Norden som hadde noen form for brukerbetaling av høyere utdanning. Nå har Island innført brukerbetaling for alle studenter, mens Danmark har innført at alle de som ikke kommer fra eU- eller eØS-land skal betale for å ta utdanning. Vi ser også at det er stor politisk vilje til å innføre det samme i Sverige og Finland. Hva vil dette ha å si for situasjonen i Norge? De fleste land i europa har nå en eller annen form for brukerbetaling i høyere utdanning, og en kan da spørre seg om hvorfor det er så stor politisk vilje til dette. sosiale forskjeller Norge har alltid hevdet at siden vi har gratis utdanning for alle, så er det med på å skape like rettigheter for alle, og dermed utjevne sosiale forskjeller. Dette er nødvendigvis ingen sannhet. Da Tony Blair innførte brukerbetaling for studenter i england, så begrunnet han det med at det ville utjevne sosiale forskjeller. Der ble det også innført støtteordninger for de som ikke hadde råd til å ta høyere utdanning. I Canada har stigningen i brukerbetalingen 1990 årene økt ulikheten på hvem som tar høyere utdanning. Vi ser også at for en familie med lav inntekt i USa så blir det vanskeligere og vanskeligere for barna deres å få høyere utdanning da støtteordningene snevres inn og gebyrene stiger. Det er også en debatt om a og B institusjoner. Der de med penger har mulighet til å gå på eliteskoler, og man vil få B-institusjoner som enten er offentlige eller har lav brukerbetaling. Dette kan igjen føre til at statusen ikke ligger i selve utdanningen du tar, men er knyttet opp til hvilken skole du har gått på. Denne trenden ser vi i stor grad i USa, der alle kjenner Yale og Harvard som de beste universitetene på kontinentet. Det er også en debatt om det er barnehagen eller høyere utdanning som er med på å best utjevne sosiale forskjeller. På det grunnlaget kan man reise spørsmålet om hvorfor man må betale for barnehageplass, mens det er gratis å ta høyere utdanning. I Norge har man nå plassert barnehagen inn i utdanningssystemet, og det fører til en anerkjennelse av den læring og utvikling barna har i barnehagen. Verken barnehage eller høyere utdanning er obligatorisk. Hvis det er slik at den utviklingen som skjer i barnehagen er viktig og har mye å si for videre læring og utvikling, hvorfor er ikke den gratis når høyere utdanning er det? Det er flere land som har trukket frem denne problemstillingen når de har innført brukerbetaling i sine respektive land. er en gratis utdanning en god utdanning? Siden all statlig høyere utdanning i Norge er fullfinansiert av staten vil det da tilsi at alle får samme kvalitet på utdanningen sin? Høyere utdanning koster. Det er en stor sum penger som blir avsatt til dette på hvert statsbudsjett. I Norge bruker vi mye penger på høyere ut danning, men en kan spørre seg om det er nok. Denne regjeringen har gjort store kutt i høyere utdanningssektoren, og det fører til at mange institusjoner sliter veldig med å opprettholde et godt tilbud til sine studenter. Vi som tar ulike lærerutdanninger opplever ofte
gratis for alle? dette i løpet av utdanningen vår. Det har vært flere studier som før var et fulltidsstudium som nå er blitt samlingsbasert, og med det blir muligheten til å være fulltidsstudent en ytterligere prøve. Små høgskoler med mange profesjonsutdanninger sliter med å kunne opprettholde et godt fagtilbud, og vi som fagforening for studenter opplever å få flere henvendelser fra studenter som er misfornøyde med kvaliteten de får i utdanningen sin. Det skal også nevnes at i slutten av oktober demonstrerte over 2000 studenter i Oslo mot den økonomiske situasjonen høyere utdanning er i. I forkant av at denne artikkelen skulle skrives ringte PS rundt til alle de politiske partiene for å høre hvilket synspunkt de hadde om gratisprinsippet i Norge. alle var skjønt enige om at dette var et prinsipp som var vik tig i Norge, og dette skulle ingen røre. Det var heller ingen som hadde noen politikk på om hvorvidt dette prinsippet bare skulle gjelde for de studenter som kom fra eU- eller eØS-land. Gledelige nyheter for oss, men det vil ikke si at kampen om gratis utdanning i Norge er over. Norge liker å fremme seg selv som en kunnskapsnasjon, og høyere utdanning har vært igjennom en kvalitetsreform for å øke prestasjonene til institusjonene og studentene. men som nevnt tidligere sliter mange av institusjonene økonomisk, og fagmiljøene murrer over den dårlige finansieringsordningen de er underlagt. Hva skjer den dagen institusjonene selv begynner å utøve press om brukerbetaling av studentene. Det er som sagt liten politisk vilje til å bryte med gratisprinsippet, men det har heller ikke vært noen krav fra samfunnet om å gjøre det. men fortsetter regjeringen med dagens finansiering er jeg redd for at det ikke varer lenge før den debatten blir reist. Skjer dette så blir det spennende å se hvilke partier som begynner å sammenligne Norge med resten av europa og finne en eller annen form for brukerbetaling som de mener bør bli innført i Norge. veien videre? en ting er sikkert, det er på tide å reise debatten om gratisprinsippet, for vi kan ikke sitte på sidelinjen og se på at nettet snører seg sammen i europa uten å tro at dette ikke vil få konsekvenser for Norge og norske studenter. Det er også på tide å diskutere om det er rettferdig at det er gratis for en fra australia tar utdanning i Norge, mens norske studenter må betale for å studere der? men i den debatten er det viktig å tenke på at da er det alle land utenfor eU og eØS det er snakk om. PS mener at høyere utdanning skal være gratis, og det er det mange fagforeninger i europa som mener. Det holder ikke å bare tenke på seg selv, men også se på hva som skjer rundt. Studenter over hele europa jobber mot å få innført eller å senke brukerbetalingen som finnes i så mange land. Da er det også viktig at vi som fagforening for studenter markerer oss og viser vår støtte i den kampen som foregår. Vi har et lovfestet gratisprinsipp, og det er vi glade for. Studentorganisasjoner i Danmark leverte ut en informasjonsbrosjyre til alle studentene om nettopp sitasjonen rundt brukerbetaling for studenter. I den ene artikkelen der ber dem sine politikere om å se til Norge. Det at vi har et lovfestet gratisprinsipp er en viktig seier for oss som er studenter. men det er ingen hvilestol for verken oss eller staten. Vi skal ha gode utdanninger i Norge, og det koster. Nå må staten prioritere riktig, og ikke kutte mer i sektoren, og heller lage gode finansieringsmodeller som fungerer både for høgskolene og universitetene. Vi regner med at debatten om gratisprinsippet vil bli løftet frem igjen, men det skal være sagt at de som ønsker å rokke ved dette prinsippet kan vente seg en hard kamp mot fagforeninger og andre politiske interesseorganisasjoner. Høyere utdanning skal være gratis for alle. n under utdanning 3 • 2007 5
Page 1 and 2: P e d a g o g s t u d e n t e n e s
Page 3: Kjære medlemmer Nå er det ikke le
Page 7 and 8: Vi måler som aldri før i skolen.
Page 9 and 10: Fagforeningene i Norge har en histo
Page 11 and 12: utvikling og forbedring av vår ege
Page 13 and 14: Initiativet til å starte en egen l
Page 15 and 16: under utdanning 3 • 2007 13
Page 17 and 18: menneskene vi skal ta tak i, og for
Page 19 and 20: deltakerne følger godt med Pedagog
Page 21 and 22: Jeg tok meg en tur rundt i klassero
Page 23 and 24: ent! Det er helt feil! er det noe v
Page 25 and 26: LIVSLINJEN Denne tyder på at du ko

En 60 år gammel femåring - Pedagogstudentene

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?