Klimaløftet - Will Steger Foundation

willstegerfoundation.org

Klimaløftet - Will Steger Foundation

FOTO: KRISTIN SVORTE

et utgiverbilag fra Miljøverndepartementet

KLIMALØFTET

Klimatoppmøte

– fra prat til handling

side 12-14

Et utgiverbilag fra Miljøverndepartementet, distribuert sammen med Aftenposten mars 2008


et utgiverbilAg frA MiljøverndepArteMentet

Felles løft for klimaet

ALLE SNAKKER om det. Og noen gjør noe

med det også. Reduserer utslippene av

klimagasser. Utfordringen er grei: Hvordan

kan verden komme ned på et samlet

utslipp av klimagasser som kloden vår kan

tåle?

2007 GÅR inn i historien som året da vi

sluttet å diskutere om klimaendringene

var menneskeskapte, både nasjonalt og internasjonalt.

Ordet klima forekom i en million

ulike sammenhenger i norske medier,

og antallet oppslag i 2007 er mangedoblet.

Tallene er interessante, fordi mediene preger

folks inntrykk av hvor alvorlig klimaproblemet

er. Dermed påvirker de den

politiske oppslutningen om klimatiltak.

NORGE VÅKNET opp av en miljøpolitisk

dvale. Et tiår med total miljøpause er

avløst av full oppmerksomhet og konkret

handling, og jeg vil gjøre alt for å holde

trykket oppe i denne viktige saken.

Meningsmålinger viser et sterkt oppsving i

folks engasjement for klima og miljø. Dette

folkelige engasjementet er en utfordring

til meg om å nå det ambisiøse målet om å

redusere utslippene av klimagasser.

HVIS VI skal klare å begrense klimaendringene,

må utslippene ned – mye ned.

Det krever at alle land bidrar. Norge og

andre rike land har et spesielt ansvar. Rike

land må redusere sine egne utslipp, men

vi må også bidra til reduksjoner i fattige

land. Derfor må vi skape internasjonale

avtaler der i-landene hjelper til og fi nansierer

u-landenes deltakelse.

I DESEMBER 2007 var jeg med på å framforhandle

klimahandlingsplanen på Bali,

en beslutning om en forhandlingsprosess,

fram mot klimatoppmøtet i København i

2009. Målet er en ny klimaavtale, som kan

avløse Kyoto-avtalen.

FORTSATT ligger 2008 der ganske ny og

ubrukt. Nå kommer testen. Makter klimaproblemet

å holde på oppmerksomheten til

politikere, medier og opinion?

Jeg, som politiker, skal gå foran og gi

denne Avisen er utgitt Av MiljøverndepArteMentet

www.markedsmedia.no

tlf.: (+47) 69 20 40 20

prosjektleder: torgeir dahl

tekst:

telefon: 473 95 507

grafi sk form:

e-post: torgeir@markedsmedia.no repro:

trykk:

2

interessert i bilag fra Markedsmedia? Kontakt torgeir dahl på tlf. 473 95 507

de riktige rammebetingelsene for at

folk, bedrifter og kommuner kan handle

klimavennlig. Politiske beslutninger skjer

imidlertid ikke i et vakuum, men i et

vekselspill mellom politikk og samfunn.

Derfor er det så viktig at alle - du, bedrifter

og organisasjoner - er med og stiller

krav til meg, i tillegg til å sette i gang egne

klimatiltak.

HVOR VILLE vi vært i miljøpolitikken om

ikke de brennende engasjerte hadde stått

på barrikadene? Klimaløftet er et forsøk

på å ta dette et skritt videre – å få fl ere til

å brenne for saken og å ta et løft sammen.

Mange organisasjoner, kommuner, bedrifter

og enkeltmennesker er involvert

gjennom kampanjen. Noen er i ferd med

å gjøre gjennomgripende forandringer

i måten de organiserer hverdagen eller

bedriften sin på. Andre jakter etter de små

stegene som kan være med på å endre en

vane eller to, for så å få til banebrytende

handling.

DETTE BILAGET skal vise deg hva som

skjer av gode klimatiltak i Klimaløftet

langt. Jeg er imponert over alle de ulike

måtene å tilnærme seg oppgaven på. Det

forteller meg at det ikke fi nnes ett enkelt

svar på klimautfordringen, men at det er

et mangfold av tiltak og løsninger som

skal føre oss i samme retning.

TILTAKENE KAN kanskje virke små i den

store, globale sammenhengen, og sett i forhold

til den store klimautfordringen som

ligger foran oss. Når vi skal løse klimautfordringen,

er det slik at alle tiltak teller.

Nå må vi bestemme oss for hva vi kan

gjøre på hver vår front – og sammen.

Da blir ikke dette løftet så tungt.

Kjell jørgen Holbye

johnny thoresen

bildrepro stockholm

Media trykk, bergen

Miljø- og utviklingsminister

MILJØMERKET

241

Tr ykksak

599

IN N H O L D

Side 4 Bilpool, Grønn Hverdag

Side 8-9 Klimafamilien

Side 10-11 Klimakvoter

Side 12-14 Klimapraten

Side 18-19 Polarekspedisjon

Side 22-23 Klimakommunen

Side 26-28 Klimabedrifter

Side 30-31 Klimaaktivister

Side 35-37 Miljøbolig

Side 39 Formidling

Klimaløftet er Miljøverndepartementets

klimakampanje som startet opp i mars 2007.

Klimaløftet retter seg mot husholdninger,

bedrifter og kommuner. gjennom konkrete råd,

tiltak og verktøy vil kampanjen informere,

engasjere og stimulere til innsats og vise at

det er mulig å redusere klimagassutslippene.

For spørsmål om innholdet:

elisabet Molander, prosjektleder for Klimaløftet

e-post: elisabet.molander@md.dep.no

www.klimaloftet.no

Foto:tHor rEnSlEMo


Annonse Et utgiverbilag fra Miljøverndepartementet

hvert eneste viDeokonferansesystem tanDBerg selger

reDuserer Behovet for reisevirksomhet.

Det er Bra for klimaet.

reDuserer Co2 hver Dag

tanDBerg lager ikke bare teknologi som sparer atmosfæren for store utslipp.

suksessbedriften har også gått grundig til verks for å redusere utslippene i

egen virksomhet.

Store videoskjermer preger landskapet i

TANDBERGs hovedkontorer på Lysaker

utenfor Oslo. Selskapet er verdensledende

på utstyr til videokonferanser, som gjør

det mulig å kommunisere visuelt over

ubegrenset avstand, uten å forlate kontoret.

Skjønt videokonferanse – den korrekte

termen er visuell kommunikasjon, sier

konserndirektør og ansvarlig for produk-

annicken rød, direktør

for hr og bedriftskultur

og odd Johnny winge,

konserndirektør ansvarlig

for produkter

i tanDBerg.

tar ansvar i eget hus

tanDBerg er opptatt av å utvikle og levere et produkt

som gir miljømessige fordeler. samtidig har de et helhetlig

miljøfokus internt.

– vi arbeider med både holdninger og handlinger,

forteller annicken rød, direktør for hr og bedriftskultur.

ved hjelp av et norsk miljørådgivningsselskap har selskapet

klima-analysert hele verdikjeden. undersøkelsen

har avdekket områder der bedriften og de ansatte kan

bidra ytterligere til å redusere klimautslipp.

– undersøkelsen har medført konkrete tiltak; vi tar

miljøhensyn ved utvikling av produktene våre og stiller

ter i TANDBERG, Odd Johnny Winge. Han

er klar på én ting:

− Den viktigste fordelen med visuell

kommunikasjon er at det er en uhyre effektiv

måte å kommunisere på. Når man

sparer tid, penger og utslipp fordi reising

kan reduseres, er det en bieffekt. En meget

heldig bieffekt, understreker Winge.

staDig viktigere kJøpsargument

For bedrifter med stort behov

for kommunikasjon kan bieffekten

bli betydelig. Besparelsene

i form av reduserte

CO2-utslipp fra fl yreiser kan

for mange kunders vedkommende

regnes i tusenvis av

tonn CO2.

− For mange av våre kunder

er klimafordelen en viktig

faktor i valg av teknologi, konstaterer

Winge.

Tendensen er tydelig. Klimautslipp

er blitt et kjøpsargument,

sammen med bedret

økonomi og konkurranseevne.

Men ikke det eneste. Hvis

du er blant dem som forbinder

videokonferanser med komplisert

oppsett, hakkete lyd og

bilder som faller ut, må du tenke

om igjen. Teknologien har

kommet langt siden starten på

90-tallet. Winge kaller opplevelsen

revolusjonerende.

krav til våre produksjonspartnere, vi sorterer alle typer

avfall og tenker miljømessig ved innkjøp av diverse produkter

og rekvisita. vi har dessuten kjøpt inn to elbiler

som de ansatte kan bruke i tjenesten, forteller rød.

mange tanDBerg-ansatte har videoutstyr på hjemmekontoret.

Dermed kan de spare den miljøbelastningen

reiser til og fra jobb gir, når situasjonen tillater det.

– vi er et levende eksempel på at vår egen teknologi

hjelper oss å bli mer effektive, produktive, kostnadsbesparende

og miljøvennlige, fastslår rød.

− For mange er moderne videokonferanse

en nærmest sjokkartet positiv opplevelse,

forteller han.

Krystallklare bilder og helt klar lyd.

Er anlegget satt opp riktig, er det ingen

ulempe sammenlignet med et møte.

mange størrelser

Tidligere var det en tendens til at utstyret

støvet ned på møterom. Nå fi nnes systemer

i alle størrelser, også de som passer

inn på skrivebordet og koster omtrent det

samme som en PC. I den andre enden av

skalaen befi nner såkalte Telepresencerooms

seg. Her er hele møterom designet

for å gi illusjonen av fysisk tilstedeværelse.

Tendensen går i retning av mindre enheter.

Winge tror på en begynnende kommunikasjonsrevolusjon.

− Vi går fra å være et teknologiselskap

til å bli et selskap som leverer produktivitetsøkende

løsninger. Det er spennende og

utfordrende. Vi endrer kort og godt måten

folk kommuniserer på, sier Odd Johnny

Winge.

www.tandberg.com

3


• Bilpool

4

Et utgiverbilag fra Miljøverndepartementet

Bil på deling

Anita Stenseng disponerer bil når det passer henne – til lavere pris

enn om hun skulle ha sin egen. Dessuten slipper hun å skifte dekk.

Når Anita Stenseng skal på tur, begynner

den på nettet. På Oslo bilpools hjemmesider

legger hun inn bestillingen. Så

henter hun bilen.

– Jeg har ikke behov for egen bil. Men innimellom

passer det bedre å kjøre enn å reise kollektivt,

og da bestiller jeg bil gjennom Oslo bilpool,

forteller 43-åringen, som til daglig pendler

kollektivt mellom hjemmet på Skedsmo og arbeidsplassen

på Fornebu.

Kan Glemme HjulsKift

Som medlem av Oslo bilpool kan Anita Stenseng

glemme både hjulskift og service. Alt er inkludert

i månedsavgiften og en relativt beskjeden

leiepris. Det samme er bensin og bompenger.

– Prisen inkluderer et visst antall kilometer.

Kjører jeg mer, kommer det i tillegg en avgift

per kilometer. Jeg er ikke i tvil om at jeg sparer

penger, konstaterer Stenseng fornøyd.

– Men den største fordelen er at andre tar alt

arbeidet, mener Anita.

HyBrid

I vintersolen på Fornebu blir vi med på en kjøretur

i den velutstyrte Toyotaen. En spesiell

nøkkel må til for å starte bilen. Deretter glir vi

nesten lydløst ut av parkeringsplassen. Bensinmotoren

slår inn en liten stund, så er det igjen

stille. Hybridbilen går på strøm.

– Jeg har aldri opplevd feil på bilene, konstaterer

Anita bak rattet.

Så viser hun hvordan GPS-en fungerer. Kjørecomputeren

viser drivstofforbruk og hvilken

Miljøvennlig hverdag

Grønn Hverdag er klar til å

hjelpe deg og din familie i

kampen for et bedre klima.

– Vår klare misjon er å gjøre det lettere for folk

fl est å leve mer miljøvennlig, sier Tone Granaas,

daglig leder i Grønn Hverdag. Organisasjonen er

en av mange som bidrar i Klimaløftet, og er en

av de som vet mest om hvordan du og jeg kan bidra.

Tipsene ligger bare et museklikk unna. Eller

man kan ringe et av de ti lokalkontorene.

Grønn Hverdag vil ikke moralisere. Det nytter

å begynne i det små. Det viktigste er å komme

i gang.

MiljØMERking. noe av det enkleste du

kan gjøre, er å se etter miljømerking på varer du kjøper,

sier tone Granaas, daglig leder i Grønn Hverdag.

Foto: MArIon HASlIEn

s

FORnØYD. Anita Stenseng

smiler bak rattet på en av

oslo bilpools hybridbiler.

Foto: MArIon HASlIEn

motor som til enhver tid leverer kraften. En god

kjøreopplevelse.

– Jeg er ganske miljøbevisst og har alltid valgt

hybrid. Nå er det bare hybrider i bilpoolen, og

det synes jeg er bra, sier hun.

Fra før av har bilpoolen stasjoner på Majorstuen,

Løren, Tjuvholmen og Nydalen. Stenseng

vil ha den til Fornebu.

– Her på Fornebu skjer det store ting, og begrensning

i bilbruken er en viktig del av planleggingen.

En bilpoolstasjon her ute vil passe utmerket,

mener Stenseng, som oppfordrer alle:

– Trenger du ikke bil hver dag, er dette løsningen!

Les mer på www.oslobilpool.no.

– Når folk kommer i gang med gode miljøvaner,

opplever de at det gir motivasjon, og de får

lyst til å gjøre mer. Handlinger skaper holdninger,

sier Granaas.

– Det er utrolig mye vi kan oppnå dersom vi

planlegger innkjøp, bilbruk og ferie bedre, sier

Granaas. For eksempel kan det være en god idé å

gjøre store matinnkjøp én gang i uken. Ikke bare

kjøper du mindre, du sparer også på transport.

– Bra for lommeboka og bra for miljøet,

understreker hun. Skal du på ferie, hvorfor ikke

ta tog?

– Skal du til Berlin, kan du jo ta tog en av veiene.

Da sparer du nemlig 184 kilo CO2. I tillegg er

det jo veldig deilig å kjøre tog.

Les mer på: www.gronnhverdag.no

q

q


Annonse Et utgiverbilag fra Miljøverndepartementet

Dristig klimasatsing som har lønt seg

i nydalen blir halvparten av energien til oppvarming og kjøling levert fra

nord-europas største jordvarmesentral. en dristig satsing har gitt resultater

for eiendomsselskapet avantor.

Nydalen i Oslo. En moderne og attraktiv

bydel, der moderne arkitektur, spennende

næringsliv og gode boliger omkranser en

ren og glitrende Akerselv. Bydelssentrum

i Nordre Aker inneholder det meste – her

har SAS Radisson åpnet hotell, og Handelshøyskolen

BI har samlet alle studier

på det tidligere industriområdet.

Bydelen syder av energi.

energi i sentrum

Og nettopp energi står i sentrum for en av

90-tallets dristigste klimasatsinger – Energisentralen

i Nydalen. Under boligbygget

Solsiden ligger det som mest av alt kan

sammenlignes med en gigantisk radiator.

– Energisentralen henter opp jordvarme

gjennom 200 brønner som går så dypt som

300 meter under grunnen, forteller Esben

Madsen, arkitekt og viseadministrerende

direktør i Avantor. Energien som hentes

ut benyttes til oppvarming om vinteren

og avkjøling om sommeren. Ved siden

av å være lønnsomt, sparer anlegget i dag

utslipp av CO2 tilsvarende mer enn 1200

biler årlig (3000 tonn CO2).

– Når det er ferdig utbygd, blir besparelsen

enda større, forteller Madsen. Han er

stolt av anlegget.

fra venstre Christian Joys og esben madsen i avantor.

– Vi så tidlig at energiprisene ville gå opp

som følge av liberaliseringen av energimarkedet.

Det var med på å motivere ønsket

om å gå nye veier, sier Madsen, som

også berømmer Enova og Oslo kommune,

som var med på eksperimentet. Framsynt,

mener arkitekten.

kollektivtransport som fungerer

Ikke mindre framsynt var samspillet mellom

Avantor, Oslo kommune og Oslo Sporveier

rundt kollektive transportløsninger.

Utbygging av Nydalen var en viktig forutsetning

for den nye T-baneringen. I dag

er Nydalen den åttende største stasjonen i

Oslos T-banenett, med 3,6 millioner passasjerer

i 2007. Administrerende direktør

Christian Joys er tidligere forsker ved

Transportøkonomisk institutt, og en varm

tilhenger av kollektivtransport.

– T-banen hit til Nydalen er et av de største

miljøgrepene som er gjort her i byen,

mener Joys.

– I dag er det nesten ingen som bruker

bil mellom sentrum og Nydalen, selv

BI-studentene foretrekker T-banen, konstaterer

Joys fornøyd. Klimaeffekten ved

T-banebruk er én ting. En annen effekt av

satsingen er at store bedrifter igjen trekker

nærmere sentrum. Slik utvikles byen.

avantor as

1971 etablert under navnet tor andenæs as

1985 børsnotert

1990 skiftet navn til avantor as

1994 fusjonerte med gjelsten & røkke eiendom as

siden 1994 har avantor utviklet og bygget ca. 450 000 m 2 i nydalen

2004 overtar rasmussengruppen eierskapet

49 ansatte

nyDalspynten fronter utviklingen

avantor hviler ikke på laurbærene. som første eiendomsutvikler vil selskapet søke om å bli miljøsertifisert i

2008. samtidig vil alle nye bygg settes opp etter ny teknisk forskrift, noe som reduserer energibehovet med

opptil 40 %. med kontorbygget nydalspynten planlegger selskapet å gå enda lenger. Bygget, som er tegnet

av arkitekt niels torp, har en helt unik miljøprofil.

– Dette er en lavenergibygning der alle detaljer er designet for å spare energi. passiv klimatisering vil si

at luft føres opp gjennom huset ved hjelp av vifter og termikk. solskjerming og varmeisolerende vindusglass

bidrar til stabil temperatur, forteller esben madsen. han regner med at energiforbruket vil reduseres med

60 % av dagens normale bygg.

– nå trenge vi en eller flere leietakere som vil være med i fronten av klimasatsingen, sier madsen, som ser

frem til å realisere fremtidens byggteknikk.

iDyll

I dag er det lite som minner om Nydalens

fortid som tungt industriområde. Arbeidet

med å rehabilitere området har vært kostbart

og omfattende. Grunnforurensingen

som var forårsaket av metallindustrien i

området er registrert, fjernet eller sikret.

Elveløpet er åpnet opp – til stor glede for

alle som benytter området.

– Folk trives i Nydalen. Satsingen på å

ta utfordringene tidlig har virkelig lønt

seg, fastslår Joys.

www.avantor.no

5


et utgiverbilAg frA MiljøverndepArteMentet Annonse

6

Best i europa på ee-retur

årlig samler elretur as inn 75 000 000 kg elektriske og elektroniske produkter som blir kastet av

norske husholdninger. Det bringer norske forbrukere på topp i europa – ingen andre leverer inn mer

ee-avfall til gjenvinning per innbygger.

Siden 1999 har norske leverandører av

elektriske apparater av alle slag – fra

barbermaskiner til vaskemaskiner – hatt

plikt til å sørge for returordninger for sine

produkter. Non-profittselskapet Elretur

AS fikk oppgaven med å gjennomføre innsamlingen,

og i 2007 samlet selskapet inn

over 16 kilo EE-avfall per innbygger – fire

ganger så mye som EU-direktivet krever.

skaDelige stoffer

Hensikten med ordningen er å spare miljøet

for en rekke miljøskadelige stoffer

som finnes i elektrisk utstyr. Samtidig er

det store miljøgevinster knyttet til gjenvinning

av plast og glass, og metaller som

jern, kobber og aluminium.

– Elektriske artikler inneholder blant

annet tungmetaller som kadmium og

kvikksølv, bly og bromerte flammehemmere,

forteller teknisk sjef i Elretur AS,

Ole Viggo Svendsen. Han har vært med

lever til oppsamlingsplass

Dette er blant produktene du kan levere

gratis til kommunal oppsamlingsplass

eller forhandler:

kjøleskap og frysere

komfyrer og mikrobølgeovner

oppvask- og vaskemaskiner

fjernsynsapparater

radio og stereoanlegg

fotoutstyr og videomaskiner

spill og elektroniske leker

lysstoffrør

støvsugere

kaffetraktere

Brødristere

ur

strykejern

kalkulatorer

Datamaskiner

kopimaskiner

telefoner og mobiltelefoner

Batterier

Barbermaskiner

kabler og ledninger

... og alle andre elektriske og

elektroniske appararater.

siden starten i 1999, og har vært med på å

bygge opp den norske infrastrukturen for

retur og gjenvinning av EE-avfall.

ønsker flere småapparater

Årsaken til at Norge befinner seg på toppen

har kanskje sammenheng med at vi

var først ute i Europa med å innføre krav

om en slik ordning. Dessuten har økningen

i kjøpekraften hatt stor betydning,

tror Svendsen. Vi kjøper mer, og da blir

det mer å kaste. Svendsen tror det er mest

å hente fremover ved å fokusere på småapparatene.

– Det er små apparater som barbermaskiner,

radioer og mobiltelefoner det er

mest fristende å kaste rett i søpla, påpeker

han. Forbrukerne bør heller benytte tilbudet

om gratis mottak av kasserte apparater

ved kommunale gjenvinningsstasjoner

eller i butikker som selger elektriske apparater.

– Småapparater har ofte batterier og

kretskort, som inneholder miljøskadelige

stoffer. Det er viktig at også dette avfallet

kommer inn i retursystemet og blir

uskadeliggjort, sier Svendsen. I dag utgjør

småapparatene 8 % av alt som blir samlet

inn. Potensialet er mye større.

Blir til gull

Apparatene vi leverer inn ender på et av

10 behandlingsanlegg som Elretur har

spredt over hele landet – fra Bodø i nord

til Kristiansand i sør. Her blir det foretatt

en manuell utsortering av miljøfarlige

komponenter før avfallet blir klargjort for

videre mekanisk behandling og gjenvinning

– eller energiutnyttelse ved forbrenning.

– Jern er den største materialgruppen,

og utgjør ca 50 % av avfallet, forteller

Svendsen.

Plast og glass står for 10 % hver, mens

15 % av avfallet er andre metaller.

– Kretskort inneholder faktisk en del

edle metaller, blant annet nok sølv og gull

til at det er lønnsomt å utvinne. Det samme

gjelder kobber. Av avfallet vi samler

inn utvinnes det årlig 2500 tonn kobber,

forteller Ole Viggo Svendsen.

vil ha mer. ole viggo svendsen i elretur vil ha enda flere

småapparater fra norske hjem.

klimavennlig

Elretur er opptatt av at virksomheten har

stor klimaeffekt, og er nå i full gang med å

etablere et samlet klimaregnskap for virksomheten.

Gamle kjøleskap og frysere er

fulle av klimagasser, såkalte KFK-gasser.

Dette er skadelige klimagasser, men fordi

de ikke lenger er i bruk i moderne hvitevarer,

regnes de ikke med i det nasjonale

klimaregnskapet.

– Vi destruerer ca. 100 tonn KFK-gass

årlig, noe som tilsvarer 500 000 tonn CO2ekvivalenter,

sier Svendsen.

Men klimagevinsten stopper ikke der.

Særlig er kobber og aluminium betydelig

mer energikrevende å utvinne fra malm

enn å resirkulere. Svendsen har regnet ut

at Elreturs bidrag til kobber- og aluminiumsproduksjonen

årlig sparer miljøet for

150 000 tonn CO2-utslipp. Jern og stål gir

lavere uttelling per tonn, men representerer

allikevel en innsparing på 50 000

tonn.

– Til sammen skapte vi en CO2-innsparing

på 700 000 tonn i 2007. Det er vi stolte

av, konstaterer Svendsen fornøyd.


Les mer på www.toyota.no

Vårt mål: null utslipp


• Klimafamilien

Kringsjå viser seg fra sin beste side.

Solen står lavt på himmelen, og restene

etter siste snøfall ligger fremdeles og

minner om en årstid som ikke lenger

er like selvfølgelig som før. Utenfor rekkehuset

står skiene oppetter veggen. Familien fi kk seg

noen turer i marka før vinteren tok nok en pause.

Det gir rom for ettertanke. Klimaet er blitt et

samtaleemne i familien Opheim.

– Det er helt klart noe om opptar oss mer enn

før, forteller Cecilie.

– Kanskje er det fordi vi har fått barn. Eller

rett og slett fordi vi er blitt eldre, legger hun til.

Tobarnsmoren jobber som lærer, men er

hjemme i fødselspermisjon.

– Vi er vel, som alle andre, opptatt av å bidra

uten at det snur oppned på hele livet. Det er viktig

at forholdene blir lagt til rette. Jeg har størst

tro på de små tiltakene som blir en vane, som

papirinnsamling og kildesortering.

Familien er også bevisst på gjenbruk av klær,

utstyr og møbler. Møbler kommer og går via

fi nn.no og lokale loppemarkeder.

– Spesielt til barna synes vi det er fl ott med

gjenbruk, små barn rekker jo ofte ikke å slite

8

Et utgiverbilag fra Miljøverndepartementet

Klare for klimaløft

På www.klimaloftet.no kan du sjekke hvor mye CO2 du og husholdningen produserer – og hva du kan gjøre

for å redusere utslippet. Vi var med da Cecilie (39), Ola (43), Olivia (2) og Even (3 md.) sjekket tilbudet.

nevneverdig på klær, utstyr og leker. Vi arver,

og andre arver oss igjen, sier Cecilie.

villiG til å Kutte

Ola Opheim er enig. Han er opprinnelig fra Ål,

og en aktiv idrettsmann som savner ski og vinter.

Også han har tro på at endring av vaner er

veien å gå – iallfall i første omgang.

– Men det er klart, står vi overfor en akutt

situasjon, må det sterkere lut til.

Familiefaren betaler gladelig 30 kroner i bompenger

dersom han vet at det nytter – og at pengene

blir brukt til klimatiltak.

– Men det er viktig at jeg vet hvordan pengene

blir brukt, slår han fast.

dårliG samvittiGHet

Men hva er den dårligste samvittigheten?

Familien Opheim er ikke i tvil. Lang reisevei til

jobb og to små barn har gjort det nødvendig å

investere i bil nummer to. Nå står en Audi og

en Golf parkert utenfor huset. Helst skulle de

klart seg med én. Eller, ideelt sett, ingen. Da de

bodde midt i byen, gikk det fi nt. Også nå bruker

de T-banen så mye som mulig på turer til og fra

sentrum. Det er enklere enn bil.

– T-banen er helt topp, og faktisk enklere enn

bil når man skal ha med to barnevogner, mener

paret. Beslutningen om å kjøpe enda en bil satt

langt inne, men hensynet til tidsbruk vant. Til

og fra barnehage og jobb ble kollektivt for tungvint

og tidkrevende.

enKel KalKulator

Men så er det tid for å se utslippene i hvitøyet.

Væpnet med hver vår kaffekopp fyrer vi opp laptopen

og klikker oss inn på Klimaløftets klimakalkulator.

Å fylle ut feltene er enkelt. Første område

er boligen. Her registrerer vi strømforbruk,

fyring og areal. Den 130 kvadratmeter store boligen

blir varmet opp med strøm, ca. 20 000 kWh

i året. Litt ved om vinteren i tillegg betyr ikke

mye. Neste stopp er bilhold. Kjørelengde og drivstoff

registreres. Paret antar de kjører omkring

20 000 km i året. Begge bilene går på bensin.

reiser

Etter å ha fylt ut sidene for kollektivtransport, er

det fl yreisene som står for tur. Cecilie reiser på

årlig venninnetreff i Stavanger. Ola reiser nesten


ikke innenlands, men noen turer til utlandet

blir det. Familien unner seg en feriereise i året.

Med småbarn er det ikke blitt lange turer, men

Asia står høyt på ønskelisten. Som mange andre

legger de veien til en europeisk storby nå og

da. Sist var det Manchester, Ola var på guttetur

for å se favorittlaget mot Newcastle.

– United vant 6–0, gliser Ola.

Siste punkt er inntekt. Med tallene ferdig registrert

kommer sannhetens øyeblikk.

amBisiøse mål

Målet for utslipp er 3 tonn per person, leser vi

på nettsidene. For Ola og Cecilie er tallet over

det dobbelte – til sammen står husholdingen

for over 14 tonn CO2 i året. Overraskende høyt,

mener de to.

– Særlig synes jeg det er interessant at fl yreiser

står for så mye – nesten 4 tonn, sier Cecilie.

Bilholdet de to har så dårlig samvittighet for,

skaper faktisk mindre utslipp. Når vi leser at

det langsiktige målet er å komme ned på under

ett tonn årlig per person, lurer de to på hvordan

det skal gå til.

spAREDUsj. ola og Cecilie opheim er usikre på om de skal

installere sparedusj. AllE Foto: MArIon HASlIEn

– Da tror jeg nesten vi må fl ytte til en fjellgård

i Ål, spøker Ola.

Gjør tiltaK

Men klimakalkulatoren gir ikke bare tall på

hvor mye du og husholdningen slipper ut. Her

er også råd om hvordan man kan kutte utslippene.

Tiden er inne til å avgi klimaløfte. Hva er

familien Opheim villig til å gjøre for å redusere

sitt CO2-utslipp? Tiltakene som er listet opp vekker

forskjellige reaksjoner. Cecilie og Ola velger

tiltak som de mener er enkle å gjennomføre.

Store omlegginger er de ikke villige til – iallfall

ikke ennå. Rekkehuset er gammelt, og noen av

tiltakene passer ikke nå.

– Å bytte ut elektrisk oppvarming med bioenergi

eller etterisolere taket er for store tiltak i

et eldre hus. Men skulle vi bygge nytt, ville vi

selvsagt gjort det, konstaterer Ola.

Allikevel er det fl ere tiltak familien vil gjennomføre

umiddelbart. Diskusjonen går livlig.

Når kan man la bilen stå – og hva med tetningslister

rundt vinduene? Kanskje bør de skiftes

helt ut? Varmepumpe er også aktuelt.

– Det har vi snakket om, så nå gjør vi det,

slår de fast. Det samme gjelder en ukentlig vegetarmiddag.

– Sparedusj skal vi installere så snart det

kommer litt vann ut av dem, spøker Cecilie.

sparer 1359 KG Co2

Til sammen vil familien Opheim spare klimaet

for 1359 kg CO2 i året ved å gjennomføre sitt

klimaløfte. Etter hvert vil de kanskje innføre

andre og enda mer effektive tiltak, men i mellomtiden

er de med på å bidra til lavere utslipp

av CO2 og derved gi sitt bidrag til å redusere de

menneskeskapte klimaendringene. Enkel hoderegning

forteller at det er mye å spare dersom

alle gjør som dem.

– Dette var virkelig en inspirasjon og en vekker.

Vi skal skrive ut listen og henge den opp på

kjøkkenet. Alle burde gi et klimaløfte, er de to

enige om.

q

Fakta Klimakalkulatoren

• Et Internett-verktøy som beregner

dine C02-utslipp.

• Du får gode råd om hvordan du kan

redusere utslippene.

• Du markerer hvilke tiltak du ønsker

å gjennomføre.

• Ved å registrere deg med e-postadresse

får du en liste over hvilke tiltak du forplikter

deg til å gjennomføre.

• Husk at klimatiltak er gøy

– la hele familien være med!

Test deg selv på: www.klimaloftet.no

Dette lovte de:

• Skru av lyset i rom du ikke bruker,

og skift til sparepærer

– De sparer: 28 kg CO2

• Innstaller varmepumpe

– De sparer: 87 kg CO2

• Innstaller styringssystemer

– De sparer: 48 kg CO2

• Monter gode tetningslister rundt

trekkfulle vinduer og dører

– De sparer: 10 kg CO2

• Ved kjøp, velg energivennlige hvite- og

brunevarer. Velg de som er energimerket A

(velg merke A++ for kjøle- og fryseapparater)

– De sparer: 19 kg CO2

• La bilen stå på turer under 1 km

– De sparer: 100 kg CO2

• Sørg for at du kjører med rett lufttrykk i dekkene.

Sjekk derfor dekktrykket hver tredje gang

du fyller drivstoff

– De sparer: 140 kg CO2

• Sørg for at du kjører energieff ektivt

– De sparer: 337 kg CO2

• Bytt en sydentur med ferie i Norge

– De sparer: 500 kg CO2

• Erstatt en kjøttmiddag i uken med vegetarmat

– De sparer: 90 kg CO2

Totalt sparer de: 1359 kg CO 2

9


• Kvoter Et utgiverbilag fra Miljøverndepartementet

Hva er egentlig klimak

Alle snakker om det – men hvor mange vet hva klimakvoter egentlig er?

Vi har tatt en prat med en som vet hva han snakker om.

A

udun Rosland er leder

for klimagruppa

i SFT og vet mye

om klimakvoter.

Han er den første til å innrømme

at systemet med kvoter

og kvotehandel kan være

komplisert å sette seg inn i.

Men utgangspunktet er enkelt.

En klimakvote er rett og

slett en tillatelse til å slippe ut

ett tonn CO2 i atmosfæren.

Men: Både du og jeg slipper

ut både ett og fl ere tonn

CO2 i atmosfæren hvert eneste

år. Likevel trenger vi foreløpig

ikke å skaffe oss klimakvoter

– dersom vi ikke

vil. Hvordan henger dette

sammen?

– Det er fordi privatpersoner

ikke er kvotepliktige, forklarer

Audun Rosland.

Fra 2005 til 2007 var omtrent

50 norske bedrifter kvotepliktige.

Fra 2008 har dette

endret seg ved at Norge blir

en del av EUs kvotesystem. Det betyr at kvoter

kjøpt i EU-land også vil være gyldige i Norge.

– I Norge er det til sammen ca. 130 bedrifter

som blir kvotepliktige fra 2008. Dette er virksomheter

som har store forbrenningsanlegg,

raffi nerier, treforedlingsbedrifter, oljeplattformer,

gassterminaler og sementprodusenter, for å

nevne noen. Utslippet fra disse bedriftene utgjør

om lag 40 % av Norges totale utslipp. Å være

kvotepliktig innebærer en plikt til å dekke eget

CO2-utslipp med en tilsvarende mengde kvoter.

Altså: Slipper virksomheten ut 1 million tonn

CO2 i året, må den levere inn en million klimakvoter

til staten for at utslippet skal være lovlig.

Staten deler ut en del kvoter gratis, mens andre

Folk i forbifarten

Håvard Windingstad,

kunststudent, Fredrikstad

Jeg er absolutt for å endre

samfunnet i mer miljøvennlig

retning. Da må jo politikerne

ta skikkelig grep, men

de er i lomma på de rike –

kapitalen bestemmer.

La meg si det slik: Jeg er

villig til å bruke de rikes

penger for å berge jorda!

10

blir auksjonert ut. I dag er prisen

for en kvote ca. 160 kroner,

men prisen kan svinge etter som

tilbud og etterspørsel varierer.

For virksomheter som ikke er

kvotepliktige blir det ingen endring.

Så langt er det ikke så vanskelig

å følge med. Men hvor

kommer

fra?

bedriftenes kvoter

AUDUn ROslAnD, sFT. Foto: PrIvAt

Svaret er: Fra staten.

– Gjennom Kyoto-protokollen

har Norge som nasjon fått tildelt

ca. 50 millioner kvoter per år for

perioden 2008–2012. Av disse

Kyoto-kvotene har staten avsatt

15 millioner kvoter årlig til å

dekke deler av utslippene til den

kvotepliktige industrien. Det er

færre kvoter enn hva bedriftene

slipper ut i dag, noe som betyr

at bedriftene enten må redusere

utslippene eller kjøpe kvoter fra

andre. Bedrifter som reduserer

sine utslipp til et lavere nivå enn

tildelt kvotemengde tilsier, kan

selge kvoter. Muligheten til å

tjene penger på kvotesalg gir en ekstra motivasjon

til å redusere utslippene, sier Rosland.

Det er hele poenget.

en ny type penGer

En måte å tenke klimakvoter på, er å se på dem

som en ny type penger. Så snart kvotene er blitt

trykket, kan de kjøpes og selges. Av hvem som

helst – til hvem som helst.

– La oss si at for eksempel StatoilHydro trenger

kvoter for å dekke opp utslipp for 2009. Da kan

StatoilHydro kjøpe disse kvotene av hvem de ønsker

– til en pris partene blir enige om. Men når

StatoilHydro leverer inn kvotene for å dekke opp

sitt utslipp, er de oppbrukt, forklarer Rosland.

Brit skafl e, sykepleier,

Fredrikstad

Jeg sykler og går så mye jeg

kan, også hver dag til og fra

jobb. Byen vår er jo belastet

med stor biltrafi kk. Vi skal på en

lang utenlandsreise i vår, men

det er ikke noe vi «må» gjøre i

årene som kommer. Jeg er for

alle gode miljøtiltak, fra sykkelstier

til kildesortering!

Det er SFT som skal registrere kjøp og salg.

– Vi har opprettet et register over kvoter. Alle

som skal kjøpe og selge kvoter må ha en konto i

dette systemet. Slik kan vi hele tiden ha kontroll

med at antallet kvoter i systemet er riktig.

Hvert år må bedriftene foreta et CO2-oppgjør.

Da må de på den ene siden legge fram nøye

beregninger over sine CO2-utslipp. I tillegg må

de altså skaffe seg kvoter for å dekke utslippet.

Igjen er det SFT som skal administrere ordningen.

I tillegg til å registrere kjøp og salg har SFT

ansvaret for å revidere bedriftenes CO2-oppgjør.

Ikke et eneste tonn skal unnslippe uten at det er

gjort rede for.

Men hva med resten av oss? Hvorfor må ikke

vi kjøpe kvoter?

– Faktisk er det slik at det fi nnes kvoter for alle

oss andre også, sier Rosland.

– De er blitt utdelt etter Kyoto-protokollen.

Her ble Norge tildelt 50 millioner kvoter årlig,

og når staten har brukt 15 millioner av disse på

den kvotepliktige industrien, er det 35 millioner

igjen. De skal dekke resten av utslippene i

Norge.

privatKjøp Bra

Privatpersoner har ikke plikt til å kjøpe kvoter.

Allikevel kan du bidra til reduksjon i klimautslipp

ved kvotekjøp. Rosland mener det er mange

gode grunner til at privatpersoner skal kjøpe

kvoter. Viktigst av alt er at det bidrar til å redusere

utslippene. Rosland er uenig med dem som

mener at privat kvotekjøp er en slags avlat.

– Når en privatperson kjøper en kvote, blir den

kvoten i praksis slettet – den går ut av systemet.

En slettet kvote betyr at det blir sluppet ut 1 tonn

mindre CO2 enn det ellers ville blitt. Det blir en

kvote mindre tilgjengelig for industrien eller andre

utslippskilder, påpeker Rosland. Han er overbevist

om at fremtiden vil kreve mye strengere

tiltak for å begrense utslipp dersom verden skal

unngå en klimakrise.

q

Hva er du villig til å gjøre for klimaet?

Aina langåsdalen,

barista, Fredrikstad

Jeg prøver å tenke mijø i alt

jeg gjør, synes det er kjempeviktig.

Jeg sykler og går og

reiser kollektivt, kjøper gjerne

gjenbruksklær og –møbler og

kildesorterer så godt jeg kan.

Og jeg er villig til å gjøre mer i

framtida, hvis myndighetene

legger opp til det.


voter?

CDM-kvoter

Du har sikkert hørt at vestlige land kan

skaffe seg CO2-kvoter ved å investere

i u-land. CDM står for Clean Development

Mechanism, og kalles på norsk Den

grønne utviklingsmekanismen. Dette er

en måte bedriftene kan skaffe seg kvoter

i tillegg til de kvotene som er avsatt av

staten.

CDM-kvoter etableres ved å gjennomføre

prosjekter som reduserer klima-

gassutslipp i u-land – som ikke har egne

utslippsforpliktelser. Det er etablert

strenge kontrollmekanismer, og prosjektene

blir kontrollert for reell effekt. Den

som gjennomfører prosjektene får deretter

utstedt kvoter fra styret i CDM, forklarer

Rosland.

Disse kvotene kan deretter inngå i

virksomhetenes CO2-oppgjør, men CDMkvotene

kan ikke utgjøre mer enn 13 %

av den kvotepliktige bedriftens samlede

innlevering av kvoter hvert år. Årsaken er

at man ønsker å sikre at bedriftene i Norge

og i resten av Europa skal gjennomføre

mest mulig av tiltakene «hjemme».

Staten kan også kjøpe CDM-kvoter for

å dekke resten av utslippene i Norge,

dvs. de utslippene som ikke dekkes av

kvotepliktige bedrifter. Regjeringen har

imidlertid bestemt at en betydelig del

av reduksjonene skal skje gjennom nasjonale

tiltak.

Hvor kan jeg

kjøpe kvoter?

Det finnes flere tilbydere av kvoter,

både EU-kvoter og CDM-kvoter.

Her er et utvalg:

www.minkvote.no

www.co2focus.no

www.mittklima.no

www.trondheimenergi.no

www.fjordkraft.no

Anders Rognerud,

arkitektstudent, Oslo

Jeg vet ikke om jeg har

så mye å gå på – foreløpig.

Forbruket er lavt,

og jeg kjører kollektivt.

Men om jeg skulle

kjøpe bil de nærmeste

årene, er jeg villig til å

vurdere en el-bil.

Privatpersoner, foretak og organisasjoner kan kjøpe klimakvoter.

I prinsippet har man 2 muligheter:

Kjøpe kvoter fra 1 2

prosjekter i utviklingsland

Kjøpe kvoter som ellers kunne vært brukt av

bedrifter/land i Europa til å øke utslippene sine

Det finnes kun et begrenset antall kvoter. En kvote kan brukes kun én gang.

Ved kjøp av en kvote blir den registrert og slettet og kan ikke lenger brukes.

11


• Klimapraten Et utgiverbilag fra Miljøverndepartementet

Utfordring til miljøvernministeren:

Bruk folks

engasjement!

– Politikerne må gripe sjansen og bruke det handlingsrommet

som klimaengasjementet har skapt. Folk vil gjerne gjøre noe

selv, og det må de få muligheten til. Slik lyder oppfordringen

fra klimaformidler Siri Kalvig og klimakriger Ingeborg Gjærum

når de møter miljø- og utviklingsminister Erik Solheim til en

samtale på Halvorsens Conditori.

– Jeg blir vel en klimapudding i dette selskapet,

smiler Erik Solheim, mens Kalvig kaller ham

«klimamakten».

Verden forandrer seg, men Halvorsens Conditori

består. Her sitter damene med hatten på

når de spiser napoleonskake, uanfektet av den

globale oppvarmingen.

Damene som møter Erik Solheim har begge et

12

brennende engasjement for miljøpolitikk. Ingeborg

Gjærum er nyvalgt leder for landets yngste

miljøaktivister i Natur og Ungdom, meteorolog

Siri Kalvig har reist land og strand rundt med

foredraget Himmel og Hav på vegne av Klimaløftet.

2007 var det store klimaåret. Den ene delrapporten

etter den andre fra FNs klimapanel viste

at klimaendringene allerede er i gang, og at de

er mer dramatiske enn noen hadde forestilt seg.

FNs klimapanel og Al Gore fi kk fredsprisen, og

året sluttet med klimatoppmøtet på Bali.

I Norge vet ethvert skolebarn at bilen pappa

henter dem i på fotballtrening, slipper ut CO2

som kan føre til at skiføret forsvinner. Folk over

hele landet har hørt Siri Kalvig og de tre andre

foredragsholderne på Himmel og Hav-turneen

fortelle om sammenhengen mellom CO2-utslipp

og en global oppvarming som kan true livsgrunnlaget

til millioner av mennesker.

folKeopplysninG

–Folk kom seg opp av sofaen. Jeg har holdt foredrag

for ti i salen, men også for tusen, vi har

vært i kantiner og på revyscener, fra Arendal

til Finnmarksvidda, fra Hadeland til Utsira, sier

Siri Kalvig.

Hun forteller om mange gode lokale tiltak og

mye vilje til handling.

– Men vi mangler en stor klimafanesak som

folk kan slutte opp om. Det kan bli et stort politisk

problem. Hvis det ikke kommer noen tøffe

politiske tiltak nå, kan det føre til stor skuffelse i

opinionen. Jeg merker det på meg selv også – jeg

har lyst til å sette meg på et høyhastighetstog,

men det toget fi nnes ikke, sier Siri Kalvig.

Ingeborg Gjærum er også opptatt av at folk må

oppdage at noe skjer.

– Politikerne må skape muligheter for folk til

kAkER. For et øyeblikk settes kakene i

sentrum. Siri Kalvig og Ingeborg Gjærum

møter Erik Soheim foran en overdådig

kakedisk på Halvorsens Conditori.

å være miljøvennlige. For oss i miljøorganisasjonene

er det viktig å være en kanal for at folk

engasjerer seg, sier hun.

Hun er redd for at det skal bre seg en holdning

om at miljøvennlig teknologi skal løse alt,

og at folk kan ta klimaproblemet med ro.

– Med et sånt perspektiv er det ikke sikkert

folk vil stemme på de politikerne som vil bruke

penger på den miljøvennlige teknologien, sier

hun.

miljøBølGen

Erik Solheim minnes den forrige miljøbølgen

som han var en del av, og som fl atet ut på begynnelsen

av 1990-tallet.

– Da sov politikerne. Jeg er ganske sikker på

at det samme ikke vil skje igjen. Alle bortsett

fra Fremskrittspartiet har sluttet å diskutere om

klimaendringene faktisk fi nner sted, nå diskuterer

vi hva vi skal gjøre med dem. Selv George

Bush sa i 2007 at menneskene har et ansvar


TilTAk. Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim, klimakriger Ingeborg Gjærum og klimaformidler Siri Kalvig diskuterer hva som kan gjøres for klimaet. AllE Foto: KrIStIn SvortE

for klimaendringene. Hvis vi nå får en ny amerikansk

president som tar ledelsen i klimapolitikken,

vil vi komme dramatisk mye lenger, sier

han.

Som politiker ser han det som en viktig oppgave

å inspirere flest mulig til å gjøre noe i sine

egne liv.

– Men enda viktigere er det å inspirere miljøorganisasjonene,

kirken, fagbevegelsen og andre

organisasjoner til å stille krav om en god klimapolitikk,

sier han.

Klimanøytralt

Siri Kalvig sier hun skulle ønske at Norge kunne

bli klimanøytralt fra i dag.

– I fjor sa statsministeren at Norge skulle bli klimanøytralt

i 2050. Alle syntes det var flott og framtidsrettet,

men tre kvart år etter kom klimaforliket

med mål om klimanøytralitet i 2030. Framtiden i

våre hender har regnet ut at det vil koste 8 milliarder

å kjøpe kvoter slik at Norge blir klimanøy-

tralt i dag. Hvorfor gjør vi ikke det? Det ville være

unikt i verdenssammenheng, og bli en økonomisk

pådriver til å redusere våre egne utslipp, slik at vi

fikk raskere investeringer i ny teknologi som vi

har ekspertise på i Norge, sier hun.

Erik Solheim sier Kalvig har et godt poeng,

som viser hvor raskt ting skjer.

– Klimanøytralitet i 2050 ble regnet som et

modig og dristig skritt på Aps landsmøte i april,

men allerede utpå høsten virket det litt utdatert.

Det viser bare hvor dramatiske endringer vi ser i

holdninger og handlinger, sier han.

California

Han ble inspirert av besøket i California nylig,

hvor markedsliberale amerikanere roper på mer

politisk regulering for å drive fram ny teknologi.

– Solenergi, bioenergi, brenselsceller og andre

typer klimavennlig teknologi finnes, men folk

har ikke råd til å ta den i bruk. Og for at prisen på

den nye teknologien skal gå ned, må folk flest be-

gynne å bruke den. Det er ikke noe poeng å ha

hydrogenbil hvis det ikke finnes bensinstasjoner

som leverer hydrogen, og bensinstasjonene

vil ikke levere hydrogen hvis det ikke finnes hydrogenbiler.

Det er ti tusen sånne mekanismer,

og det må politisk styring til for at vi raskere tar

i bruk de teknologiene som nå finnes, sier han.

Solheim snakker med begeistring om såkalte

plug-in hybridbiler.

– Bilen kan gå på strøm de første 50-60 kilometrene.

Da er de fleste daglige bilturer dekket,

og så kan man gå over til diesel når man skal

på hytta.

iKKe ofre

Ingeborg Gjærum mener det er feil å si at alle

klimatiltak bør svi, og at man nødvendigvis må

ofre noe for klimaet.

– Når det gjelder reising, må vi kanskje gi opp

noe. Men bedre buss- og togtilbud vil jo være

en fordel for folk. Det er mange saker som kan u

13


u

• Klimapraten Et utgiverbilag fra Miljøverndepartementet

engasjere folk i dag, og som kan bli en fanesak.

Jeg tror vi kan se et kjempeengasjement for utbygging

av jernbane og mot økt oljeutvinning,

sier hun.

Siri Kalvig etterlyser politisk mot – hun vil ha

politikere som er opptatt av mer enn å bli gjenvalgt,

og som ikke inngår kompromisser på miljøets

vegne for å beholde velgere.

– Politikerne må ta valgene for oss. Det vil alltid

være pressgrupper som protesterer mot miljøtiltak,

sier hun.

Statsråden parerer:

– Det er kompromissene som til syvende

og sist driver verden framover. Men de må hele

tiden dra i riktig retning. Det kan ikke være

fritt å utnytte enhver misnøye med miljøtiltak.

Som miljøvernminister har jeg ikke fått et eneste

spørsmål i Stortinget som dreier seg om økt

vern, de handler bare om lokal misnøye med

vern, sier han.

Han understreker at utviklingen i verden har

vist hvor stor betydning politikken har.

– Det var noen som sa at det ikke betydde

noe om det var Bush eller Gore som ble valgt

til president i USA, men nå vet vi at det betydde

enormt mye. Vi hadde ikke hatt Irak-krigen, og

vi hadde kommet mye lenger i klimapolitikken

hvis Gore ble valgt. Men politikken påvirkes av

stemningen i folket og miljøorganisasjonenes

engasjement. Kravet som må stilles til oss, er at

vi går foran og ikke dilter etter, sier han.

eGen HverdaG

Hva gjør de selv for å begrense klimautslippene?

Ingeborg Gjærum sier det er lett for henne å

leve miljøvennlig, hun bor midt i byen og har

ikke bil.

– Det viktigste jeg gjør i mitt liv, er å være

aktiv i Natur og Ungdom. På sånne lister over «ti

ting du selv kan gjøre for miljøet» står det aldri

at man skal melde seg inn i en miljøorganisasjon,

sier hun.

Det burde stå som nummer 1, er de enige om.

Hun vil at man skal kunne være med i Natur

og Ungdom selv om man synes det er gøy å

shoppe og er interessert i bil.

– Vi må ikke bli en gjeng vegetarianere som

går i loppemarkedklær for å spare miljøet. Vi må

Oppfordring for 2008

14

Siri Kalvig:

Til Erik Solheim:

Finn en klimapolitisk

fanesak.

Til Ingeborg Gjærum:

Fortsett engasjementet

i Natur og Ungdom.

bli en bevegelse som folk har lyst til å være med

i, sier hun, og forteller om kraftig medlemsvekst

det siste året.

BilKolleKtiv

Erik Solheim har aldri hatt egen bil, men er

medlem av bilkollektiv. Som statsråd har han

riktignok tjenestebil med sjåfør.

– Det er fi nt å slå av lyset når man forlater et

rom, slik de gjør i alle andre land enn Norge, og

det er bra å etterspørre miljøvennlige produkter.

Men slike ting kan ikke erstatte politisk handling.

Derfor vil jeg ikke gå rundt med en moralistisk

pekefi nger. Det er lett for meg å klare

meg uten bil i Oslo sentrum, men det er ikke lett

for en person i Gudbrandsdalen som har jobb på

Lillehammer. De fl este foreldre i distriktene er

rene transportbyråer, som kjører barna på dansing

og fotball og trening. Jeg kan sette barna på

trikk og buss når de er 10-12 år, sier han.

Siri Kalvig har laget et helt TV-program om

hva hun har gjort for å leve mer miljøvennlig.

– Den private sfæren er koblet opp til den politiske.

De er uløselig knyttet sammen. Miljøbevisstheten

må komme inn i ryggmargen på oss,

og vi må oppdra barna våre til å tenke miljøvennlig,

sier hun.

Hun har byttet til hybridbil og elbil, hun bruker

hunden som trekkdyr når hun skal på butikken

eller frakte øl til hytta, og hun tar gjerne

nattog fra Stavanger til Oslo hvis det er mulig.

frp til BanGladesH

Flyreiser er det vanskelig å komme utenom, det

mener de alle tre. Erik Solheim har fått kritikk

for at han har oppfordret folk til å reise mer. Men

Ingeborg Gjærum kommer med et forslag som

de kan enes om:

– Man burde sende folk på chartertur til Bangladesh.

Kanskje vi burde ta med oss Fremskrittspartiet

på tur, så de fi kk se de konkrete

eksemplene på klimaendringene, sier hun.

– Når vi målet om at klimagassutslippene må

nå toppen i 2015, om sju år?

– Hvis vi hadde trodd at vi tapte, ville alle vi

tre hatt mye bedre ting å bruke tiden på enn å

kjempe for miljøet, sier Ingeborg Gjærum.

Erik Solheim minner om at for 13 år siden hadde

ingen hørt om Internett. Nå bruker praktisk

Erik Solheim:

Til ingeborg gjærum:

Natur og Ungdom kan bidra

mer til å forstå sammenhengen

mellom miljø

og utvikling. Vi får ikke

verden med oss hvis vi sier at

folk i u-land skal forbli fattige

av hensyn til miljøet.

Til siri kalvig:

Fortsett som du stevner

– la gjerne folk se sammenhengen

mellom det de gjør i

sitt private liv og klimaendringene

på kloden.

OVERBEVisT. Erik Solheim lar seg overbevise på et av oslos

eldste konditorier, som bærer preg av falmet eleganse fra en

svunnen tid. Foto: KrIStIn SvortE

talt alle i Norge under 70 år Internett daglig.

– Det samme kan skje med solenergi og

klimavennlige biler, bare vi har tilstrekkelig

politisk og forskningsmessig trykk, sier han.

q

Ingeborg Gjærum:

Til Siri Kalvig:

Fortsett å holde de foredragene

som bare er for ti

stykker, og få gjerne med enda

fl ere kjendiser i klimakampen.

Til Erik solheim:

Bruk 2008 til for første gang å

si nei til oljeindustrien.

Jeg forstår at folk ikke gidder

å skru ned innetemperaturen

med 1 grad når Helge Lund

kan forurense så mye han

vil på Melkøya.


Annonse Et utgiverbilag fra Miljøverndepartementet

miljøfyrtårn er en nasjonal sertifiseringsordning rettet mot virksomheter

i privat og offentlig sektor. gjennom et nettverk av godkjente konsulenter

hjelper vi deg med å finne frem til miljø- og klimatiltak som er konkrete,

målbare og lønnsomme.

å bli miljøfyrtårn-sertifisert er enklere enn du tror. virksomheten gjennomgår

først en miljøanalyse og tilpasser seg deretter definerte bransjekrav.

miljøfyrtårn bidrar med kompetanse, rutiner og løsninger.

per januar 2008 er over 1200 private og offentlige virksomheter miljøfyrtårnsertifiserte.

med 70 bransjekrav fordelt på de aller fleste virksomhetsområder

har vi ganske sikkert et tilbud som passer for din virksomhet!

ønsker Din virksomhet å Bli et milJøfyrtårn?

mer informasjon finner du på www.miljofyrtarn.no

Miljøfyrtårn hjelper din virksomhet med å skape en miljøvennlig

drift og en tydelig og dokumentert miljøprofil.

vi støtter milJøfyrtårn-sertifiseringer

Bryr Din virksomhet

seg om klimaet?

ingen kan gJøre alt

men alle kan gJøre litt.

Bli milJøfyrtårn i Dag.

www.miljofyrtarn.no

15


Drivhusgasser forårsaker både flom og tørke.


Hvordan kan vi oppnå en bedre balanse?

Det begynner å bli åpenbart at klimaet på jorden er i forandring –

alle de 10 varmeste målte årene gjennom historien har forekommet

de siste 15 årene. I enkelte deler av verden opplever befolkningen store

flomkatastrofer, mens det i andre områder er tørke og vannmangel

store deler av året. Mye av årsaken til disse ekstreme forskjellene kan

spores tilbake til utslipp av klimagasser. Yara har utviklet teknologi som

kan bidra til å redusere verdens klimagassutslipp med 75 millioner tonn

årlig. For å lære mer om Yara og vårt arbeid for å redusere klimagasser,

besøk oss på www.yara.com.

Knowledge grows


Foto: WIll StEGEr FoundAtIon

• polareKspedisjon Et utgiverbilag fra Miljøverndepartementet

Går for klimaet

Verden må få øynene opp for hvor sårbart klimaet er, mener Tobias Thorleifsson (28) og

Sigrid Ekran (27). Derfor skal de tilbakelegge 2000 kilometer i fotsporene til polfareren

Otto Sverdrup – over verdens 10. største øy, Ellesmere Island i arktisk Canada.

Fra 1. april og 70 dager fremover kan

alle bli med på en unik ekspedisjon i

et av verdens mest ugjestmilde strøk.

Med tre hundespann og hundrevis av

kilo med utstyr skal Sigrid, Tobias og fem andre

deltakere fra USA, Canada og Storbritannia

forsere de 2000 kilometrene langs vestkysten

av Ellesmere Island. Målet er å engasjere

unge mennesker i klimaspørsmål, naturvern

og internasjonalt samarbeid, og via nettet vil

ekspedisjonen sende ut daglige oppdateringer

om dyrelivet, naturen og ikke minst effekten

av klimaendringer på den sårbare arktiske naturen.

– Det jeg frykter aller mest nå er apati, forteller

en engasjert Tobias. De siste årene har

han bodd i Canada, men nå er han på snarvisitt

i Oslo, skal en tur til Tromsø før han reiser

tilbake til Canada for å gjennomføre de siste

18

treningsøktene før den strabasiøse ferden.

– Tenk om vi ser oss tilbake om tjue år og

oppdager at vi ikke handlet mens det ennå var

tid! Det må vi for all del unngå, og derfor er

det så viktig å skape en positiv holdning, en

følelse av at det nytter, legger han til. Skoleungdom

er en viktig målgruppe. Dessuten vil

ekspedisjonen nå unge mennesker mellom 18

og 30.

– Dette er en gruppe som tradisjonelt har

vært lite politisk aktiv, men nå begynner det å

skje ting, mener Tobias, som vil være med på

å sette klima og miljø øverst på dagsorden.

i sverdrups fotspor

Det er ikke første gang norske polarforskere

inntar nettopp Ellesmere Island. I 1898–1902

kartla den norske Fram II-ekspedisjonen

vestsiden av den enorme øya. Polfareren

Otto Sverdrup ledet arbeidet, som disponerte

25 % av det totale norske forskningsbudsjettet

de årene de tilbrakte i isen. Resultatet var den

største kartleggingen av landområder som er

foretatt uten fl y og satellitt – og kart som ble

brukt helt til 50-tallet.

Tobias Thorleifsson har tatt mastergrad på

Sverdrup, og gleder seg til endelig å komme

til hans rike.

– Og så gleder jeg meg til å jobbe med hundene,

sier Tobias, som kan fortelle at ekspedisjonen

så vidt han vet blir den første med

hundeslede på 70 år.

Hunder

Da er det godt å ha en ekspert på hundekjøring

på laget. Sigrid Ekran, den andre norske deltakeren,

vet hva det vil si å stå bak et hundespann.

Etter en fullført mastergrad i Northern


MED HUnDEspAnn. Ellesmere Island-ekspedisjonen er den første hundespannekspedisjonen på 70 år. Sigrid Ekran og tobias thorleifsson gleder seg til å jobbe med hundene.

Studies ved universitetet i Fairbanks i Alaska i

2007 har hun viet tiden til å trene med hundene.

Nå står verdens hardeste hundeløp for tur før

ferden ut i det kanadiske isødet. Hun er opptatt

av å stimulere ungdom til å bruke naturen, og

har erfaring med feltet fra jobb på Langedrag,

der hun studerte stedets ulvestamme.

– Alle burde komme seg ut litt mer, ikke

være redd for å legge av sted, mener Sigrid. På

spørsmål om hva hun savner mest når hun går

i villmarka dag etter dag, svarer hun ganske

enkelt:

– Ingenting. Det er der jeg har det aller best.

lunefull natur

Allikevel – den arktiske naturen kan være lunefull.

I begynnelsen av ekspedisjonen vil temperaturen

komme ned mot 40 minusgrader.

Hvis det i tillegg blåser, kan den effektive temperaturen

nå 60 grader minus. I tillegg kan isen

være uforutsigbar, og de tunge sledene utgjør

en fare i seg selv. Marginene blir små.

– Vi kan ikke gjøre feil da, sier Tobias enkelt.

– Det er rett og slett for farlig.

daGliGe sendinGer

For at du og jeg skal kunne følge med har ekspedisjonen

utstyrt seg med satellitt-telefoner,

datamaskiner og solpaneler. Slik kan skoleungdom

og andre interesserte følge hardhausene

fra dag til dag. Gjennom lydbrev, tekst og bilder

skal ekspedisjonen kommunisere med omverdenen.

– For elever i grunn- og ungdomsskolen har

vi laget et undervisningsopplegg om klima

og arktisk natur som er lagt opp slik at våre

sendinger blir relevante innslag underveis, forteller

Tobias, som håper mange skoler vil benytte

tilbudet. Blant de viktigste temaene for

kREVEnDE. deltakerne skal tilbakelegge over 2000 kilometer gjennom canadisk villmark. temperaturer ned mot 60 eff ektive

minusgrader, lumsk is og fl ere hundre kilo i sledene vil gjøre ekspedisjonen krevende. Foto: WIll StEGEr FoundAtIon

Foto: HArAld SÆtErØy

ekspedisjonen er isens tilstand, særlig to store

iskapper som er i ferd med å bryte sammen.

Dessuten vil dyrelivet og de få og spredte lokalsamfunnene

på øya stå i fokus.

Midt i forberedelsene til hundeløpet er det

en bekymring som opptar Sigrid. Og det er

verken is eller faren for forfrysninger.

– Jeg håper bare vi får det tekniske til å fungere,

ler hun.

Det gjør de nok.

q

Reiserute

Følg Ellesmere-ekspedisjonen 2008 på:

www.klimaloftet.no

www.globalwarming101.com

19

Foto: trudE lIvErØd PAulSSon


et utgiverbilAg frA MiljøverndepArteMentet Annonse

20

tilByr karBonregnskap og Co2-kvoter

nå er Det enkelt

å Bli karBonnøytral

nå gjør trondheim energi det enkelt for bedrifter å bli karbonnøytrale. fra 4. desember 2007 tilbyr kraftleverandøren

fn-godkjente klimakvoter – samtidig kan de hjelpe til med Co2-regnskapet.

– Snart blir det å handle CO2-kvoter like

vanlig som å kjøpe bensin eller strøm.

Vi ville være tidlig ute med å gi bedrifter

mulighet til å bli karbonnøytrale gjennom

kvoter godkjent under Kyoto-avtalen. Alle

våre undersøkelser tyder på at kundene

vil vite hvor pengene går hen, og Trondheim

Energi Kraftsalg har derfor valgt å

satse på kvoter fra Kyoto-protokollens

Clean Developement Mechanism. Slike

CDM-kvoter er underlagt strenge krav til

verifisering av utslippsreduksjoner og til

positive bidrag til lokalsammfunnet der

tiltakene gjennomføres.

Det forteller Torkel Rolfseng, markedssjef

i Trondheim Energi Kraftsalg og medlem

av prosjektgruppa som har brukt

mindre enn seks måneder på å etablere

det nye tilbudet. Han tror terskelen for å

kjøpe CO2-kvoter blir lavere når kunden

kan følge pengene helt til mottakerprosjektet.

– Det gir en garanti for at pengene blir

brukt riktig, mener han.

Billigere enn folk tror

Hvor mye koster det å bli karbonnøytral?

Det er spørsmålet mange stiller seg. De

fleste blir overrasket over den lave prisen.

– CO2-utslipp varierer veldig fra bedrift

til bedrift, og har først og fremst sammenheng

med hvor mye medarbeiderne reiser

med fly. Som et gjennomsnitt regner vi 1,5

tonn CO2 per år per ansatt, men her er det

altså store variasjoner, understreker Rolfseng.

Med en pris på kr 160 per tonn CO2

blir regningen langt fra avskrekkende for

de fleste.

– Når vi vet hvor stor oppmerksomhet

det er rundt klima, blir det vel motsatt,

sier Rolfseng.

– Det å kunne fortelle kunder og forbindelser

at bedriften tar miljøet på alvor og

bidrar til noe som virkelig monner, gjør

et positivt inntrykk og er verdifullt i markedsføringen.

tar ikke ekstra Betalt

Trondheim Energi tar kun et lite administrasjonspåslag

på prisen på klimakvoter.

I stedet satser selskapet på å bli tatt

med på råd når kundene skal finne ut hvor

mye de skal betale – og hvordan de skal

kommunisere sin status som karbonnøytrale.

Rolfseng og kollegene hans har jobbet

med å få fram materiell som kan brukes

av kundene.

– Med en slik på møtebordet blir det

fort til at samtalen dreier over til miljø

og klima, sier Rolfseng, og viser fram en

flaske vann med CO2-regnskap trykket på

etiketten.

– Andre tiltak er merking av brosjyrer,

visittkort og brevpapir. Vi jobber kontinuerlig

for å finne kreative løsninger, som

skal være forbeholdt våre klimakunder,

sier Rolfseng.

milJøkalkulatoren

Fremgangsmåten ved kjøp av klimakvoter

er rett fram og enkel. Rolfseng og

hans team har valgt klimakalkulatoren til

GRIP – Grønt i praksis – og kundene fyller

ut et skjema med detaljer fra egen drift.

Ansatte, bruk av transportmidler, bygningsmasse,

oppvarming og mange andre

parametre inngår i regnestykket som forteller

hvor store CO2-utslipp bedriften er

ansvarlig for. Så kjøper man tilsvarende

klimakvoter.

Og blir karbonnøytral.

– En klimakvote er egentlig en utslippstillatelse,

forklarer Rolfseng.

Pengene du betaler inn går inn i prosjekter

som bidrar til tilsvarende reduksjon av

utslipp i u-land. Slik kan fattige land oppnå

velstandsøkning, samtidig som det totale

CO2-utslippet ikke øker – eller iallfall

øker mindre enn det ellers ville gjort.

spår sterkt økenDe etterspørsel

Noen tallfestet målsetting for kvotesalg vil

ikke Rolfseng ut med, bortsett fra at han og

Trondheim Energi ser for seg en svært sterk

økning i salget i løpet av to til tre år.

– Det er rett og slett ikke til å komme

utenom, sier Rolfseng.

– Med det fokuset som er på temaet,

kommer det til å bli en nødvendighet for

bedrifter å ivareta sitt CO2-utslipp, både

gjennom å gjøre tiltak for å redusere sine

utslipp samt kjøpe kvoter for det som man

faktisk slipper ut. Som en ansvarlig og

tydelig aktør tilbyr vi en trygg og sikker

måte å gjøre dette på, avslutter Rolfseng.

Og Trondheim Energi? De blir karbonnøytrale

fra 2008.

www.trondheimenergi.no


Annonse Et utgiverbilag fra Miljøverndepartementet

21


• KlimaKommunen

Fredrikstad tar miljøet på

I

juni 2007 var Fredrikstads andre

klimaplan klar – den første ble laget

i 2002. Kommunen er med i

Klimaløftet, og det er tverrpolitisk

enighet om at klima skal være i fokus. Det

gjelder også den politiske ledelsen, med

FrP-ordfører Eva Kristin Andersen i spissen.

– Det kommer klart til utrykk i både vår

langsiktige kommuneplan og den 4-årige

handlingsplanen at klimaarbeidet er et

prioritert område, som alle må ta et ansvar

for, sier ordføreren.

– Vår kommune har i lang tid hatt fokus

på miljø og utviklingsarbeidet og lagt stor

vekt på å samarbeide med både næringsliv

og befolkningen.

enøK som monner

Steinar Haugsten er leder for kommunens avdeling

for miljørettet helsevern, og sammen med

miljøvernrådgiver Rolf Petter Heidenstrøm er

22

Et utgiverbilag fra Miljøverndepartementet

Helt siden 1994 har Fredrikstad kommune satset på miljøet. Nå skal kommunen varmes

opp med varme fra søppelforbrenning på Øra og allerede kjører fl ere busser rundt på

karbonnøytral metangass.

Fakta Klimakommuner

livskraftige kommuner

Miljøverndepartementet og KS samarbeider

om det 5-årige utviklingsprogrammet

Livskraftige kommuner (2006–2010).

Dette skal styrke miljøkompetansen og gi

klimaarbeidet i kommunene en ny giv.

Programmet er et tilbud til kommunene

om å jobbe systematisk og kreativt med

miljø og samfunnsutvikling i læringsnettverk

med andre kommuner. Mer enn 150

kommuner har allerede fattet vedtak om

å delta. Over 100 kommuner har valgt å

arbeide med klima og energiutfordringer.

grønne energikommuner startet

sommeren 2007, som en tilleggsavtale til

programmet Livskraftige kommuner.

Dette er et samarbeid mellom Kommunal-

og regionaldepartementet, Miljøverndepartementet,

Olje- og energidepartementet

og KS som skal vare ut 2010. Grønne

energikommuner består av

21 kommuner og en fylkeskommune som

skal eff ektivisere energibruken, ta i bruk

fornybar energi og få ned klimautslippene.

les mer på:

www.livskraftigekommuner.no

og www.ks.no.

KILMAGJENG. Fra venstre: Steinar Haugsten, Grete Rasmussen og Rolf Petter

Heidenstrøm jobber med klima i Fredrikstad kommune. Foto: KJEll JØrGEn HolByE

han ansvarlig for kommunens satsing. Hva er han

mest fornøyd med?

– Som enkelttiltak er det innføringen av energiledelse

i alle kommunens eiendommer som kommer

høyest opp på listen, forteller Haugsten.

– Vi har jobbet systematisk i hele organisasjonen,

fra den politiske ledelsen til vaktmesteren på den

enkelte skole.

Resultatet er besparelser på opp mot 20 %. Det

monner.

– Ved siden av å redusere klimautslipp, sparer vi

rett og slett penger, påpeker Haugsten.

Fredrikstad Energi har bistått kommunen i deres

arbeid med å redusere energiforbruket, og dermed

også utslipp av klimagasser.

med søppel som ressurs

Den kommunale bedriften Frevar driver avfallsplassen

Øra utenfor byen. Hit kjøres fredrikstadfolkets

søppel til forbrenningsanlegget – iallfall

det som ikke ender i en av kompostbingene kommunen

har tilbudt dem som vil kompostere eget

avfall mot 25 % reduksjon i renovasjonsavgiften.

Fra slammet fra kloakkrenseanlegget på Øra produseres

også den metangassen som er drivstoff

for to av kommunens renovasjonsbiler og fl ere

fylkeskommunale busser.

– Det er et tiltak vi er stolte av. Ikke bare er metan

som drivstoff mindre forurensende. Motorer

som går på metan er også betydelig mer støysvake,

forklarer Haugsten.

– Vi ønsker at ordningen skal bli mye større, men

da trenger vi drahjelp. Den er dyr å drive.

Utfordringen er distribusjon. Det eneste stedet

det er mulig å fylle opp tanken med metan er ute

på avfallsplassen. Håpet er å etablere minst én stasjon

for metan i tillegg til anlegget på Øra. Da vil

mye være gjort, mener Haugsten.

En av de mest effektive måtene å redusere ut-

slipp av klimagasser på er å erstatte fossilt

brensel med biomasse. CO2-utslippene fra slik

forbrenning øker ikke CO2-nivået i atmosfæren,

siden det er snakk om CO2 som allikevel

er en del av karbonkretsløpet. Og søppel – ja

det er for en stor del biomasse. Søppelforbrenning

er derfor en klimavennlig fyringsmåte.

Fredrikstad er med.

– Fredrikstad Fjernvarme er det største miljøprosjektet

i Fredrikstad akkurat nå. Omkring

400 husstander i Fredrikstad vil få tilbud om

oppvarming gjennom fjernvarmeanlegget, forteller

en tydelig engasjert avdelingssjef. Med

de planene som foreligger innenfor konsesjonsområdet

vil volumet øke til 140 GWh. Det tilsvarer

det totale energiforbruket til ca. 7000

eneboliger.

Nybygg i konsesjonsområdet har plikt til å

knytte seg opp mot anlegget, som fører varmtvann

rett inn i radiatoranlegg i husene. At alle kommunale

bygg skal knytte seg opp mot den nye energikilden,

ser Haugsten som en selvfølge.

Grønn HverdaG er med

I Fredrikstad har Grønn Hverdag kontorer i Rådhuset.

Organisasjonen er en viktig medspiller, særlig i

arbeidet med å gjøre innbyggerne mer klimabevisste

i hverdagen. Sammen har de utviklet en brosjyre

som oppfordrer innbyggerne til å ta klimasteget

– et opplegg for å utvikle bevissthet blant

byens 70 000 innbyggere. Gjennom konkrete råd

og tiltak skal hver enkelt innbygger stimuleres til

klimavennlig handlingsmønster.

– Hvis alle hadde gjennomført enkle tiltak som

å gå korte turer i stedet for å ta bilen, droppe en

eneste fl ytur, slå av stand-by-strømmen og senke

innetemperaturen med én grad, hadde det spart

163 000 tonn CO2 av kommunens totale utslipp på

325 000 tonn. Så lite skal til.

en ressurs for andre

Helt siden Fredrikstad ble storkommune i 1994 har

kommunen sett seg selv som miljøkommune. Miljø-

og klimaplaner er etter hvert blitt en naturlig del av

planarbeidet i kommunen. Nytt og uvanlig er det

at Fredrikstad også har begynt å se på konsekvensene

av klimaendringene. Byen ligger ved utløpet

av Glomma og er fl omutsatt. Haugsten forteller at

kommunen er blitt valgt ut som samarbeidspartner

for CICERO og Vestlandsforskning i et pilotprosjekt

for sårbarhetsstudier.

– Foreløpig er utredningen ikke kommet så langt,

men vi ser at vi er sårbare for økt vannstand og mer

ekstremvær. For oss er det en fjær i hatten, og en

kjærkommen måte å skaffe oss både kompetanse

og analyse på en rimelig måte, avslutter Haugsten.

q


alvor

s

BiOgAss. Fredrikstads ordfører

Eva Kristin Andersen på en

av kommunens søppelbiler

drevet av biogass.

Foto: MArIon HASlIEn

23


et utgiverbilAg frA MiljøverndepArteMentet Annonse

24

froDe hagen, Daglig leDer i as Batteriretur

nye Batterier, nye utforDringer

– vi står foran nye utfordringer i innsamlingen av batterier. mer og mer energi

i mindre og mindre batteriformater, kombinert med at vi aldri bruker batterier

så de er helt tomme, skaper den nye utfordringen. faren for kortslutning i

avfallsstrømmen er større, sier daglig leder frode hagen i as Batteriretur.

Hagen understreker at det arbeides intenst

med å finne nye logistiske løsninger.

– Dette må vi løse før vi starter innsamlingen

av denne typen batterier. Fokuset

på helse, miljø og sikkerhet gjør dette

nødvendig. Vi har etablert et samarbeid

med norske forskningsmiljøer for å finne

rutiner som gir best mulig kontroll med

risikoen.

hvilke Batterier Dreier Det seg om?

– Det er ikke type eller størrelse som er

avgjørende. Med ny teknologi blir batteriene

bedre og bedre. Kraften i kortslutningen

blir stadig sterkere. Det er lagring og

transport som er utfordringen,

sier Frode Hagen.

I stor grad dreier dette seg om portable

batterier, konsumentbatterier; batterier

som finnes i for eksempel PC-er, lommelykter

og mobiltelefoner.

hvor farlig er Dette?

– Om den vanlige forbruker leverer

brukte batterier til leverandørene når de

er utbrukt, så er det ingen fare. Det er

under transport av kasserte batterier som

ikke er helt tomme for energi at risiko for

kortslutning oppstår, og gode løsninger

rundt dette er et viktig bidrag til vellykket

innsamling av kasserte batterier. I løpet

av året vil forhandlerne bli pålagt å ta i

mot batterier. Pålegget er forankret i et

EU-direktiv som Norge er forpliktet til å

følge.

hva meD BlyBatterier?

– Dette problemet er forlengst løst

i Norge. Alle batterier samles inn,

gjenvinnes og kommer igjen som

nye batterier. Vi er faktisk et forbilde

for resten av Europa på dette området.

Det er all grunn til å rose norske myndigheter

for å være i forkant og gi rammevilkår

som gjør at denne gjenvinningen

skjer på en rasjonell måte, sier daglig

leder i AS BATTERIRETUR.

frode hagen, daglig leder i as Batteriretur

www.batteriretur.no


Annonse Et utgiverbilag fra Miljøverndepartementet

verDensleDenDe returhånDtering

næringslivet tar opp milJøkampen

Det er først når næringslivet for alvor bidrar i kampen for et bedre miljø at vi vil se de store resultatene. i norge er

innsamling av kasserte elektriske og elektroniske produkter, såkalt ee-avfall, mer omfattende enn i noe annet land i europa.

og når det kommer til innsamling av denne typen avfall fra næringslivet, er norge i verdenstoppen.

I Norge samles det årlig inn over 50 000

tonn EE-avfall fra næringslivet, mens

man i Sverige kun samler inn ca. 5000

tonn.

– Dette er faktisk mer enn 95 % av alt

EE-avfall næringslivet genererer, og viser

at vi har kommet svært mye lenger enn

land vi vanligvis sammenligner oss med i

miljøspørsmål, sier Gunnar Murvold. Han

er administrerende direktør i RENAS AS,

selskapet som står for nesten all innsamling

av EE-avfall fra næringslivet i Norge.

fokus på milJøgifter

Selv om mesteparten av avfallet som samles

inn er ufarlige resirkulerbare metaller

er RENAS’ viktigste bidrag til miljøet å

sørge for trygg innsamling av giftige stoffer

som kvikksølv, PCB og bly. Bare i en

eneste lysarmatur av eldre årgang finnes

nok kreftfremkallende PCB til å forgifte

små innsjøer. Så når man skal bytte ut

slike i et helt næringsbygg, sier det seg

selv at kyndig avfallshåndtering og høye

ambisjoner er viktig.

– Vår visjon er et næringsliv hvor tilnærmet

ingen miljøgifter havner på avveier.

Og det tror jeg faktisk vi skal klare,

sier Murvold optimistisk.

tilsvarer 80 000 færre Biler

Et godt eksempel på at visjonen er realistisk,

er suksessen med innsamling av klimagassen

SF6, som blant annet brukes i

høyspentkomponenter i kraftindustrien.

– Ett kilo av denne gassen har samme

klimaeffekt som 23 tonn CO2. SF6 er en

innsamling av

milJøgifter

... gjennom renas i 2007

75 tonn kondensatorer med pCB

838 tonn lysrør/lyskilder

11 tonn ioniske røykvarslere

77 tonn blybatterier

171 tonn kretskort

23 tonn nikkel-kadmiumbatterier

6 tonn kvikksølvkomponenter

36 tonn sf6 anlegg og komponenter

vannkraft er en ren og miljøvennlig energikilde, men når kraftverk og elektrisitetsnettet skiftes ut og oppgraderes, produseres det

mye avfall som kan være miljøskadelig. renas tar ansvar for at dette avfallet samles inn og gjenvinnes eller saneres.

av gassene Kyoto-avtalen har som mål å

redusere utslippet av.

Etter at kraftindustrien i 2002 inngikk

en avtale med staten om frivillig innsamling

av kasserte SF6-komponenter, har

RENAS tatt hånd om nesten 10 tonn av

denne gassen og mer enn halvert de totale

utslippene. Dette tilsvarer det årlige CO2utslippet

fra over 80 000 biler.

– Ingen andre land i verden har en slik

innsamlingsordning, så her er både Norge

og RENAS absolutt i verdensklasse, sier

Murvold stolt.

velvillig BransJe

Staten påla i 1999 alle norske produsenter

og importører av elektronikk og elektriske

produkter å håndtere retur av kasserte

produkter.

– Da dette lovverket kom, gikk det mye

lenger enn tilsvarende regler i EU, og det

er fortsatt ingen EU-land som stiller

så strenge krav til retur av EE-avfall

som Norge, sier Murvold.

Bransjen har i tillegg vært

en viktig pådriver for at ordningen

fungerer, ikke minst

gjennom RENAS AS, som ble

opprettet og eies av bransjeforeningene.

– Selv om det fortsatt er

en del bedrifter som er gratispassasjerer

på ordningen,

har vi aldri opplevd noen

gunnar murvold, administrerende

direktør i renas as

motstand mot regelverket.

Tvert imot skryter medlemmene

våre overfor europeis-

Dette er renas as

etablert i 1997 og operativ fra 1999

eid av bransjeforeningene elektroforeningen og elektro

og energi – en bransjeforening i norsk industri.

non-profit, selskapets kostnader dekkes av miljøgebyr

fra medlemsbedriftene.

avtaler med 163 mottak og 16 behandlingsanlegg over

hele landet.

ke kolleger av hvor langt vi har kommet

med avfallshåndtering, smiler Murvold.

effektiv hånDtering

Med bare fire fast ansatte utretter RENAS

svært mye. Selskapet har avtaler med 163

mottakssteder og 16 behandlingsanlegg i

Norge og kjøper sanerings- og resirkuleringstjenester

av disse for over 130 millioner

kroner i året. Disse pengene får

RENAS inn gjennom miljøgebyr fra medlemsbedriftene.

Gebyrene, som kreves inn

av Toll- og avgiftsdirektoratet, ligger på

rundt 2–3 promille av importverdien på

EE-produktene.

– Når du ser på hvor mye avfall vi håndterer

med disse midlene,

er det liten tvil om

at dette er samfunnsøkonomisk

svært lønnsomt.

Det sparer mennesker

og miljø for

store skader hvert år,

avslutter Murvold.

www.renas.no

25


• KlimaBedrifter

Bibbi Engø stråler av energi og pågangsmot.

Siden hun var tyve har 54-åringen

bygd opp en solid frisørbedrift i Tønsberg-distriktet,

sten på sten. I dag bærer

fi re salonger navnet Bibbis frisør – et navn som

er blitt synonymt med kvalitet, trygghet, godt

arbeidsmiljø internt og fokus på miljø eksternt.

Det gjelder å skape en god kultur i bånn, en

plattform å vokse på, mener Bibbi, som er opptatt

av at hele bedriften skal gjennomsyres av de

samme verdiene. Satsingen på miljø sto sentralt

helt fra starten.

– Punktavsug og balansert ventilasjon var

slett ikke noen selvfølge da jeg startet, og det var

mange som så rart på meg. Men resultatet var at

jeg raskt kom meg etter sykdommen. Etter det

har jeg alltid satset på å jobbe med miljøet, forteller

Bibbi.

først ute

Målet i første omgang var å bli den første bedriften

på Nøtterøy og i Tønsberg som ble Miljøfyrtårn-sertifi

sert. Det skjedde i 2002. I 2005

fulgte salongen i Åsgårdstrand som den første i

Horten kommune. Nå er det en nyåpnet salong i

26

Et utgiverbilag fra Miljøverndepartementet

Miljøfrisørene

For tjue år siden fi kk Bibbi Engø konstatert lungesarkoidose, fremkalt av sprayboksgasser hun ble

utsatt for som frisør. Siden da har den aktive gründeren vært en brennende forkjemper for miljø.

Salongene hennes er for lengst sertifi sert som Miljøfyrtårn. Nå har hun avlagt klimaløfte også.

MiljØBEVissT. Bibbi Engø omkranset av trofaste medarbeidere i salongen på nøtterøy. Fra venstre: frisør Janne Kristina Kjær, frisør Anette Erlingsen, gründer og kjedeleder Bibbi Engø, frisør og daglig

leder Anette Simonsen. Foto: KJEll JØrGEn HolByE

handlesenteret Olsøy park som står for tur. Det

handler om systematisk planlegging av tiltak og

rapportering. Sammen med Miljøfyrtårn-konsulent

Magne Hvilen har hun utarbeidet rutiner og

etablert tiltak.

– Vi har oppdaterte miljømål og handlingsplaner,

og måler og rapporterer blant annet energiforbruk.

Vi er utrolig nøye på avfallshåndtering

og materialbruk internt – og selvsagt har vi et

kontinuerlig blikk på HMS og arbeidsmiljø, og er

IA-bedrift. Det som er både spennende og utfordrende,

er at vi alltid er inne i en prosess – vi blir

aldri ferdige, sier en entusiastisk frisørmester.

Hun er av typen som ikke gir seg. Har hun

først bestemt seg for å gjennomføre noe, gjør hun

det.

leder på fulltid

Selv har Bibbi Engø sluttet å klippe, og vier hele

arbeidstiden til å bygge organisasjonen, støtte

og utvikle medarbeidere – kort sagt, ledelse. At

engasjementet stikker dypt, viser det faktum at

bedriften i 2005 ble kåret til demonstrasjonsbedrift

for lærlingeordningen. Sammen med store

virksomheter som Tine, Aker Kværner og Sie-

mens har Bibbi reist land og strand rundt, holdt

foredrag og arbeidet aktivt med utdanningsspørsmål.

Hun er opptatt av verdiene til de yngste

arbeidstakerne. De må være mer opptatt av å

yte og stå på, ikke bare kreve, mener Engø.

Klimaløftet

Nå er tiden kommet for å sette fokus på klima,

og det falt naturlig for Bibbis frisør å avlegge klimaløftet.

Når tidenes største utfordring skal takles,

vil Bibbi Engø være med. Mye var på plass

da hun bestemte seg for å bli Klimaløfte-bedrift,

men noe arbeid gjenstod.

– For det første måtte vi ha en handlingsplan

og klimaregnskap på plass for hvert av arbeidsstedene.

Bibbi har fått hjelp av Stiftelsen Miljøfyrtårn

og Klimaløftets klimakalkulator med å

sette opp regnskapet.

– Dessuten måtte vi øke kunnskapen om klimatiltak.

Det er en utfordring å drive kontinuerlig

forbedringsarbeid, men jeg synes vi klarer

det.

Nå er Klimaløftet på plass. Men forbedringene

kommer ikke av seg selv.

– Vi er dedikerte og setter av både penger og


Dette har de gjort:

• Montert varmepumper som gir mer

varme med mindre forbruk av energi

• Byttet til energisparende spotter

og lyspærer

• Bruker energisparende programmer på

oppvaskmaskin, vaskemaskin og

tørketrommel

• Kryssveksling på ventilasjon

• Luftavsug fra inneluft forvarmer tilluft

• Bevisst forbruk av varmtvann til hårvask

• Rutiner for å slå av lys, og nattsenking

av temperaturen i lokalene

• Månedlig oppfølging / registrering av

energiforbruk

• Bevissthet omkring energiforbruk ved

anskaffelse av nytt elektrisk utstyr

• Vannmåler for å følge med på forbruk

av varmtvann

Samlet har tiltakene redusert energi-

forbruket med 18 % – tilsvarende utslipp

av 1 tonn CO2.

ressurser. Men i det lange løp betaler det seg,

sier hun.

Det siste punktet handler om å påvirke leverandører

og kunder. Her har Engø allerede lang

erfaring. Frisøren gir ut eget kundemagasin,

Hårkultur, som når 20 000 kunder. Klima og

miljø er blant temaene hun satser på. For et par

år siden tok hun initiativ overfor en stor leverandør.

– Tenk at Wellas rapport om miljø bare var tilgjengelig

på tysk! Slik kunne vi ikke ha det, så

jeg fikk den oversatt til norsk, forteller Engø.

Hun mener hun kunne spart penger på å

benytte leverandører med mindre miljøfokus,

men satser på produkter hun kan være trygg

på.

– Vi jobber med kjemi i denne bransjen, så

det er nødvendig å ta dette på alvor, understreker

hun.

q

DAgsORDEn. Konserndirektør Kjerstin Fyllingen og skadedirektør Karsten Kristiansen setter klima på dagsordenen i trygvesta.

Foto: HoGnE HAuGSdAl, tryGvEStA

Trygghetsleverandøren

– TrygVestas rolle er å skape

trygghet for kundene. Vi tar

klimaendringene på alvor og kan

forhåpentligvis bidra til å fore-

bygge noen av konsekvensene for

folk flest. Det er en naturlig del av

vårt samfunnsansvar.

Det sier konserndirektør i TrygVesta, Kjerstin

Fyllingen. Skadeforsikringsselskapet var blant

de første bedriftene som avla klimaløftet. Nå er

klimatenkning i ferd med å gjennomsyre organisasjonen,

særlig ettersom tendensen til våtere

og villere vær slår inn på skadestatistikken – fra

vannfylte kjellere til alvorlige rasulykker.

– Dette er skadetyper som griper dypt inn i

våre kunders liv. Vår oppgave er å levere trygghet.

Målet er å forebygge skader, sier hun.

Grønt sKadeoppGjør

Kunder som får behov for leiebil får nå tilbud

om gratis busskort for hele familien som et alternativ.

De som er så uheldige å komme i en

situasjon der huset må bygges opp igjen etter

brann eller annen totalskade, får inntil 50 000,-

i ekstra skadeoppgjør dersom de investerer i

utslippsreduserende tiltak, for eksempel varmepumpe.

Ordningen er frivillig. Forsikringsselskapet

vil ikke tvinge noen, men legger forholdene

til rette.

I 2008 skal konsernets hovedkontorer i Bergen

og København gjennomgå omfattende modernisering,

og energieffektivisering står høyt

på agendaen. Bruken av flyreiser er blitt kraftig

redusert, og erstattet av videokonferanser.

– I 2007 har vi avholdt ca 2500 videokonferanser.

Vi regner med å ha spart minst 20 millioner

kroner i reisekostnader, og over et halvt tusen

tonn CO2-utslipp, fastslår Fyllingen.

KunnsKap er viKtiG

Men forsikringsdirektøren er ydmyk overfor

oppgaven. Det trengs mer kunnskap, og mange

vaner skal endres. Dialog er viktig. Samtale og

samarbeid øker kompetansen. Forskjellige aktører

har ulik erfaring.

– Vi er involvert i både Klimaløftet og Klimagevinst

2020. Her kan vi både lytte og lære – i

tillegg til at det gir oss en påvirkningsmulighet.

Det å bygge kunnskap er helt sentralt – det er

faktisk det dette dreier seg om, sier Fyllingen.

q

Fakta Klimaløftet for næringslivet

Handlingsprogrammet for næringslivet

er i regi av Miljøverndepartementet og

koordineres av miljøstiftelsen GRIP – grønt

i praksis. For å kunne bli en del av

programmet må virksomhetene forplikte

seg til å etablere systemer for

klimaregnskap og å gjennomføre tiltak.

Handlingsprogrammet retter seg spesielt

mot små og mellomstore bedrifter.

Programmet skal skape klimavennlig handling

blant annen innenfor energi-

effektivisering og transportbruk på

virksomhetenes egne premisser, og koblet

til lønnsomhet, kostnadsreduksjon og

konkurransefortrinn.

Bedrifter som har gitt et klimaløfte:

AkuMed, AVIS, BKK, Coop Norge,

FIN Fashion, Fjordkraft, Flytoget, Gassnova,

Gjensidige, Grøset trykkeri, H. A. Møller

Bil, Hertz bilutleie, Hovefestivalen, HRG

Nordic, ICA Norge, Klimabud, Mesterhus,

NetConnect, NSB, Posten Norge, Scandic,

Storebrand, Sundvolden Hotell, Svalbard

Villmarksenter, Tandberg, Toyota,

Trondheim Energi, TrygVesta Forsikring.

27


• KlimaBedrifter

Hvert år har Coop mange millioner

kundebesøk. Fokus på

klima og miljø kan derfor skape

store effekter, mener miljøsjef

Knut Lutnæs.

Coop har arbeidet aktivt med miljøspørsmål helt

siden den formelle starten i 1990. Da bestemte kooperasjonens

høyeste organ, kongressen, at miljø

skulle stå i fokus – både internt i den daglige driften

og eksternt mot kunder og leverandører. Med

mange titusener forskjellige varer og mer enn

1000 butikker over hele Norge er utfordringene

mange.

– Viktigst av alt er den daglige driften, forteller

Knut Lutnæs.

Det kan handle om enkle ting – som kan være

komplisert å få til i praksis. Transport og emballasje

er områder kjeden jobber med – kontinuerlig.

Målet er redusert transportbehov. Middelet er

blant annet mer effektive emballasjeløsninger.

mer varer på fÆrre Biler

– Vi jobber kort og godt med å få mer varer ut med

færre biler. Ta for eksempel potetgull: Med mer

potetgull i hver pose, fl ere poser per eske og esker

som fyller pallene perfekt, kan vi transportere

mye mer potetgull per bil. Slik kan vi redusere

utslippet, forteller Lutnæs. Mer effektiv transport

er et kostnadsspørsmål, men også et klimaspørs-

28

Et utgiverbilag fra Miljøverndepartementet

Ikke bare har Coop Nord spart klimaet

for 2000 tonn CO2 – ved å redusere energiforbruket

med 2,8 mill kilowattimer strøm

har butikkene også spart betydelige

summer.

MiljØ. Coop har avlagt klimaløfte og jobber systematisk for å redusere utslippene. Miljøsjef Knut lutnæs er fornøyd med resultatene.

Foto: SvErrE lArSEn

– Coop tar klimaansvar

mål, og Coop ønsker å påvirke leverandørene til

å tenke klima. Hvordan er responsen?

– Den store frykten er nok å miste hylleplass,

gjennom å endre dagens løsninger, men her ligger

det like mange muligheter som begrensninger,

mener Lutnæs.

enøK er viKtiG

Som alle dagligvarekjeder er Coop en tung bruker

av kjøle- og fryseanlegg. Energikrevende

maskineri er nødvendig for trygg mat. Nå er

tiden inne til å se nærmere på energibruken. I

samarbeid med Enova setter Coop i disse dager

i gang et stort ENØK-prosjekt. Med støtte på 12,5

millioner kroner skal en rekke butikker og alle

lagrene gjennomgås i løpet av en femårsperiode.

Et stort løft, som til sammen har som mål å redusere

energiforbruket med 38 GWh – tilsvarende

energiforbruket til ca. 1800 norske boliger. For

forbrukere som ønsker å begynne hjemme, tilbyr

Coop nå fast medlemsrabatt på sparepærer, som

til og med er miljømerket.

svanemerKede ButiKKer

Miljøbevisste forbrukere vet å se etter svanemerket.

Nå kan de også se etter merket på til sammen

24 Coop-butikker rundt om i hele landet.

– Dette er butikker som møter ganske omfattende

krav til miljø – inkludert klima, forteller

Lutnæs. Her er kjøle- og fryseanlegg drevet med

isvann/CO 2-anlegg, avfallshåndteringen er spesi-

Coop nord

med CO2-kutt

Med enkle tiltak har seks butikker

i Tromsø spart 2000 tonn utslipp av CO2.

Frittstående kjøle- og frysedisker er blitt

samkjørt, og alle kjølemøbler blir nå

dekket til automatisk når butikkene

stenges og lyset slukkes.

Coop bruker også lyskilder i energiklasse

A og utelukker såkalte plugin-møbler som

krever energi og avgir varme.

Videre er både inne- og utearealer

oppvarmet med vannbåren, egenprodusert

energi – og nye installasjoner for kjøling

bruker CO2 som kuldemedium.

elt omfattende og butikkene drives med energiøkonomisering

for øyet.

– Dessuten gjør vi tilpasninger i vareutvalget,

blant annet ved å fjerne klor fra hyllene og føre et

utvidet sortiment innenfor økologiske varer.

mer i vente

Men hva med varene? Vet Coop hvor mye CO2

som slippes ut i forbindelse med produksjon og

transport av varene? Og hvordan skal forbrukeren

orientere seg?

Lutnæs forteller at det fremdeles er mye arbeid

å gjøre på dette området. Coop ønsker å komme i

gang med et kartleggingsprosjekt, men mener det

må skje i samarbeid med leverandørene. I mellomtiden

deltar kjeden i en ekspertgruppe nedsatt

av Teknologirådet som utreder «matens klimaspor».

Kundene begynner å vise interesse for klima og

klimamerking, og etterspørselen etter miljø- og

klimavennlige varer vil øke i tiden som kommer,

sier Lutnæs. Medlemskapet i Klimaløftet helt fra

begynnelsen av betyr mye, og særlig muligheten

til å inngå i dialog med andre aktører – det politiske

miljøet, miljøorganisasjoner, og andre bedrifter.

– Ingen sitter på all kunnskap alene, sier Lutnæs.

– Sammen er vi bedre rustet til å møte framtidens

klimautfordringer.

q


365° kommunikasjon / Scanpartner Oslo Svanebildet: © Kjell-Erik Moseid / NN / Samfoto

Svanemerket klima

Våre daglige valg påvirker den globale miljøbelastningen. Derfor er det nyttig å vite at alle

produkter og tjenester merket med Svanen krever lite energi – og dermed gir lavere utslipp

av klimagasser. Miljømerking stiller strenge krav til energiforbruk, energieffektivitet og

energikilder. Vi premierer også bruk av fornybare råvarer og gjenbruk.

Det betyr at du ved å velge miljømerkede produkter bidrar til å redusere utslippene av CO 2

og andre klimagasser. I tillegg sender du et tydelig signal til produsentene om at det lønner seg

å ta miljøansvar – nå.

Bra for miljøet – bra for deg www.ecolabel.no

MILJØMERKET


• KlimaaKtivister

30

Et utgiverbilag fra Miljøverndepartementet

Viktig melding til alle barn:

Bli miljøagent og delta i Klim

Vil du være med og jobbe for et

bedre klima og sammen med

andre barn lære mer om miljøproblemer?

Da er det ledig

jobb til deg som miljøagent

– med rett til å si i fra!

I

hovedkvarteret et sted i Oslo sentrum er de i

full sving med å planlegge vårens og

sommerens aksjoner. Miljøagentene er selvsagt

med på Klimaløftet, og de skal bli

lagt merke til!

– Vi har store planer og massevis av oppdrag

som må utføres, så vi trenger mange fl ere miljøagenter,

sier sjefsagent Heidi Neilson. Fra Hovedkvarteret

har hun ansvaret for at over 3000 miljøagenter

rundt i hele i Norge lærer om naturen

og følger med på miljøet rundt seg.

– En av miljøagentenes viktigste oppgaver er å

fortelle voksne og andre barn hva som er bra og

dårlig for miljøet, sier sjefsagenten.

Alle barn har selvsagt rett til å si ifra når voksne

gjør ting som er skadelige for miljøet, men

miljøagenter blir utstyrt med et eget miljøagentkort

som gjør det ganske vanskelig for voksne å

overse dem. For eksempel kan det hende at naboen

lar bilen stå på tomgang. Da kan det være

greit å vise fram miljøagentkortet og fortelle han

at tomgang er dårlig for klimaet, og at mange

barn får pusteproblemer av for mye eksos.

supermiljøaGenter

Om du er en skikkelig aktiv miljøagent, kan du

bli rekruttert som supermiljøagent. Da blir du invitert

til Hovedkvarteret og får være med på store

miljøtreff og møte politikere for å fortelle dem om

hva barn mener de må gjøre i miljøsaker.

– Det er nemlig ikke alltid politikerne får med

seg hva barn synes. Vi kjemper for fl ere gang-

og sykkelstier, fl ere økologiske varer i butikken,

fl ere busser, så bilen kan stå, lavere forbruk og

bedre sortering av søpla, sier sjefsagenten. Hun

sier også at de har miljøagenter på Sri Lanka som

melder fra til Hovedkvarteret hvordan deres hverdag

forandrer seg på grunn av våre klimautslipp.

Miljøagenter fullfi nansierer prosjektene på Sri

Lanka gjennom sitt frivillige arbeid her i Norge.

eGet miljøaGentBlad

Seks ganger i året får alle miljøagenter tilsendt

Miljøagentrapporten. Her kan du fi nne ut hva

andre miljøagenter holder på med, lære mer om

naturen og miljøet og løse morsomme oppgaver.

I hvert nummer er det også spennende oppdrag

miljøagentene blir bedt om å utføre. Om du greier

å løse disse, kan du vinne fl otte premier. Og husk:

Det er bare miljøagentene som får dette bladet,

men det er lov å vise det til, og gjerne verve, både

venner og søsken.

Selv om de fl este miljøagentene jobber selvstendig,

kan også hele klassen din bli miljøagenter.

Du kan få med deg andre elever og

mase på læreren din, så kan hun verve dere.

sjefagent Heidi l. neilson, stortingspresident Thorbjørn

jagland og tidligere statsminister kåre Willoch sammen

med superagentene joakim, sofi e og kristin – alle 12 år.

FOTO: DANIEL SELLEVOLL

Foto: dAnIEl SEllEvoll


aløftet!

Da vil Hovedkvarteret sende en stor pakke

med plakater fulle av tips om hvordan

man verner miljøet, og spennende aktivitetsplaner

for hele klassen. I tillegg har

Hovedkvarteret laget spørsmål på store

ark som dere kan henge opp i en natursti

og konkurrere om hvem som vet mest

om natur og miljø.

Bli miljøaGent nå!

Har du lyst til å bli miljøagent, kan du for

eksempel gå inn på nettsidene til Miljø-

agentene og melde deg på der (er du en

god agentspire, finner du sikkert fram

til nettstedet). Når du blir opptatt som

miljøagent, kan du bruke nettstedet til å

snakke med andre miljøagenter over hele

landet og rapportere om pågående oppdrag.

Og det er nesten helt hemmelig!

Klimaendringene har allerede

gitt store og alvorlige konsekvenser,

men først og fremst for

utviklingsland.

En ny miljøorganisasjon har som mål å øke

oppmerksomheten på de globale konsekvensene

av klimaendringene gjennom å

engasjere minoritetsmiljøer i Norge.

– Det er viktig å huske at de som i Norge

oppfattes som minoriteter faktisk representerer

veldig store befolkningsgrupper globalt,

sier Nina Dessau. Hun er styreleder

i Global Migrants for Climate Action og er

med i Klimaløftet for å få fram minoriteters

perspektiver på globale klimaendringer.

I over 40 år har de satt dagsorden

i norsk miljødebatt. Men

det er fortsatt det lokale engasjementet

blant ungdom som

er bærebjelken i Natur og Ungdoms

virksomhet.

Nyvalgt leder i Natur og Ungdom, Ingeborg

Gjærum, er en dreven miljøforkjemper,

som ikke er redd for å gjøre seg upopulær.

En av sakene 22-åringen skal fronte i år er

motstand mot bygging av firefelts motorvei

fra Gardermoen til hennes egen hjemby

Hamar.

q

Fakta Miljøagentene

• Miljøagentene er barnas miljøvern-

organisasjon og samarbeider med

Norges Naturvernforbund

• Ca. 3000 medlemmer og 20 lokallag

over hele landet

• Alle barn kan bli medlem, men det

er kulest for deg mellom 4 og 12 år

• Foreldrene godkjenner at du blir

miljøagent selv om du får det i gave

• Skoleklasser og barnehager kan

bli gruppemedlemmer

Les mer på www.miljoagentene.no

Minoriteter med fokus på klima

Uredde miljøforkjempere

– Norske medier greier sjelden å presentere

annet enn synlige katastrofer på avstand.

Men innvandrere har gjerne familie

i hjemland som daglig påvirkes av klimaendringer.

Denne nærheten ønsker vi å

utnytte, sier Dessau, og påpeker at alle er

velkomne som medlemmer.

Ideen er å engasjere innvandringsmiljøer

i Norge slik at miljøproblemer

i andre land lettere får oppmerksomhet

i Norge. Samtidig kan disse miljøene

være med og påvirke klimabevissthet i

landene der de har sine etniske opphav.

Les mer på: www.climateact.org

– Natur og Ungdom dreier seg om å vekke

engasjement for miljøet og presse politikere

til handling for at vi i framtiden skal ha

et godt sted å leve. Kamp mot motorveier

er en kamp mot varige økninger i klima-

gassutslipp. At bilister blir sinte skal vi nok

greie å leve med, sier hun, med 5600 unge

medlemmer i ryggen.

– Selv om kamp mot klimagassutslipp fra

petroleumsforbruk er den viktigste miljøsaken

i dag, er den beste sikkerheten vi har

for en levelig framtid et livskraftig naturmangfold,

sier hun.

Les mer på: www.nu.no

Klimabestefaren

Per Kleppe (85) er på kontoret hver dag.

Blant gulnede avisutklipp, ringpermer og

bøker fortsetter den tidligere finansministeren

kampen for kloden som aktivt medlem i

Besteforeldreaksjonen.

Sammen med andre

kjente seniorer,

blant dem Reiulf

Steen, Kåre Willoch

og Ebba Haslund, har

Kleppe bidratt til å sette

klimasaken på dagsordenen.

Aksjonen ble

stiftet i oktober 2006 etter

initiativ av bibliotekar

Halfdan Wiik. Ved

siden av å skape interesse

og engasjement for

klimasaken, er målet å

påvirke regjeringen til

handling i klimasaken.

klEppEs MERiTTlisTE

som politiker er lang.

Sosialøkonomen har

vært handels- og

skipsfartsminister og

minister for nordisk

samarbeid, i tillegg til

finansminister i seks

år på 1970-tallet. Miljøengasjementet

går langt tilbake – som utredningsansvarlig i

Arbeiderpartiet foran valget i 1969 foreslo Kleppe opprettelsen

av et eget departement for miljøvern.

– Vi tapte jo det valget, bemerker Kleppe.

8. mai 1972 opprettet Trygve Bratteli verdens første miljøverndepartement.

Ministeren het Olav Gjærevoll.

– På 80-tallet la Gro Harlem Brundtland fram sin rapport

om bærekraftig utvikling, men i 90-årene ble det stille igjen,

sier Kleppe.

– Men nå er det et større alvor i det hele, slår han fast.

Klimaendringene truer framtidens generasjoner, og er i

ferd med å gi ugjenkallelige skader på livsmiljøet på jorda.

Norge har et særskilt ansvar for å handle.

– Dette er en sak med moralske sider, mener Kleppe.

Foto: MArIon HASlIEn

nORgE HAR TjEnT store penger på årsaken til problemet, og

Besteforeldreaksjonen krever store tiltak her hjemme. Det er

nødvendig for å få med andre land.

I oppropet som ble forfattet i oktober 2006 krever besteforeldrene

handling. Reduksjon av utslippene på sokkelen,

reduksjon av fly- og biltrafikk, satsing på energisparing og

økt innsats innen klimaforskning og teknologiutvikling er

blant de viktigste kravene. Nå, halvannet år senere, har klimafokuset

eksplodert. Det er Kleppe glad for.

– 2007 ble en revolusjon, først med FNs klimapanel og så

Al Gores film En ubehagelig sannhet. Nå er alle opptatt av

klima, og det er bra.

Den åttedobbelte bestefaren tror ikke at de store forbedringene

vil komme før Kina, India og USA går med i et forpliktende

klimasamarbeid.

– USA er nøkkelen. Jeg er glad for at presidenten skal skiftes

ut nå. Det gir større muligheter for å lykkes.

Er Kleppe optimist?

– Ja, det må man være. Men kanskje er jeg mindre optimistisk

enn de største optimistene. Jeg tror dessverre det vil gå

atskillig tid før vi får etablert de virkelig effektive tiltakene.

Les mer på: www.besteforeldreaksjonen.no

31


et utgiverbilAg frA MiljøverndepArteMentet Annonse

32

gJør tog enDa mer klimavennlig

for mantena as er energi- og miljøsparing et sentralt mål. en av norges største industriarbeidsplasser

vedlikeholder mesteparten av landets togmateriell – og har gjennomført store tiltak for å spare miljøet.

– Her avlegger vi miljøregnskap hver eneste

måned. Det er et krav i NSB-konsernet,

og vi har konstant fokus på dette arbeidet.

Tog er en klimavennlig transportmetode.

Stort passasjerantall gjør at utslippene

per reisende blir liten. I tillegg kan moderne

teknologi brukt på riktig måte redusere

utslippene ytterligere. På anlegget i

Lodalen står togene oppstilt side om side.

Inntrykket er rent og ordentlig. Kasser for

kildesortering finnes det mange av.

I Mantena skal vi på best mulig måte

unngå forurensning til luft, vann og

grunn.

Som et eksempel bytter vi ut diesel-

JoBB i mantena?

er du teknisk fagarbeider eller ingeniør med

kompetanse innenfor systematisk vedlikehold,

gjerne med fagekspertise innen vedlikeholdsfag,

mekanikk, elektro, automasjon, pneumatikk eller

hydraulikk? Da er kanskje en jobb i mantena

noe for deg!

vi har behov for både nyutdannede og

erfarne folk til spennende arbeidsoppgaver i

en industribedrift i kontinuerlig utvikling.

hovedoppgavene vil være systemforbedringer

og komponentforbedringer, analyser, engineering

og utvikling av togmateriell samt produksjonsmetodikk.

Mantena har verksteder på disse stedene:

trondheim skien

stavanger Bergen

Drammen oslo

ta kontakt via www.mantena.no, eller send

en søknad til stein-arve.sannerud@nsb.no

drevne skiftelokomotiver – som trekker

togmateriell inne på verkstedområdene –

med elektrisk drevne. I selskapets trondheimsavdeling

har vi noe av det beste

utstyret som finnes for kontinuerlig å finjustere

diesellokomotivene for at de skal

fungere best mulig, både med hensyn til

energiforbruk og utslipp.

energisparing i alle leDD

Tog og jernbane preges av miljøtenkning.

De siste årene har Mantena satset mye i et

ambisiøst prosjekt for å spare energi. Anette

Weideborg har ledet prosjektet. Energi-

spareprosjektet blir støttet av ENOVA, og

har så langt bidratt til å spare hele åtte

GWh. Totalt er målet å oppnå en årlig reduksjon

i energiforbruket på 12 GWh.

– Det tilsvarer det samlede energiforbruket

til opp mot 600 eneboliger, og er

et resultat vi er veldig stolte av, sier Weideborg.

Men hvordan har de fått det til?

Weideborg smiler bredt.

– Det er faktisk ikke så vanskelig å spare

strøm. Bare det å begynne å være bevisst,

skaper resultater. Her hos oss har vi innført

en lang rekke tiltak – alt fra å slå av

lys og lukke dører til å bytte ut materiell

og endre teknologi. Det er gøy å lykkes,

og de ansatte har omfavnet utfordringen

og virkelig levert. I løpet av de neste tre

årene skal vi ytterligere ned, med en årlig

reduksjon på til sammen 4 GWh, og arbeidet

videre blir å holde dette nivået. Det

skal vi klare! sier Weideborg fornøyd.

– Vi ser fram til å lykkes.

veDlikeholDer togmateriell

Det heleide datterselskapet av NSB ble opprettet

den 1. januar 2002, og har ansvaret

for alt løpende vedlikehold av togmateriell

og -komponenter – en viktig oppgave, som

krever medarbeidere med teknisk kompetanse

på en lang rekke områder. Administrerende

direktør Ole S. Edvardsen mener

selskapet er blant de mest spennende industriarbeidsplassene

i Norge:

– Her får vi utfordringer innenfor så godt

som alle tekniske disipliner, og vi jobber

med det mest avanserte utstyret. Stort

rom for personlig og faglig utvikling og

ikke minst det at vi tilbyr utfordringer på

alle nivåer – fra fagarbeider til universitet

– gjør Mantena til et godt sted å jobbe, sier

en entusiastisk Edvardsen, som er stolt av

bedriften han leder.

– Toget er uovertruffent når det gjelder

massetransport av varer og mennesker.

Ingenting kan erstatte tog, særlig ikke i og

omkring de store byene. Selv om motorveiene

blir større og bredere, skal bilene

en eller annen gang spre seg i byenes gatenett.

Edvardsen er sikker i sin sak: Toget

kan vanskelig utkonkurreres.

www.mantena.no


Annonse Et utgiverbilag fra Miljøverndepartementet

www.scandic-hotels.no

i førersetet for Biosatsing

– Det er mange gode grunner til å øke produksjonen

av bioenergi fra skog. Det sier

utviklingsleder i Statskog, Arild Tokle.

Bioenergi er et av regjeringens satsingsområder.

Energiflis er et alternativ til olje

og strøm, og det er karbonnøytralt. Vel så

viktig er det at etableringen skaper nye

arbeidsplasser i distriktene og bedre utnyttelse

av skogen; med andre ord økt verdiskapning.

Miljøgevinsten og regionalt

samarbeid er to andre viktige

faktorer bak Statskogs satsing

på bioenergi.

– Vi har helt klart et miljøperspektiv,

samtidig som det må

bli økonomisk lønnsomt. Våre

beregninger viser at bioenergi

er i fremgang. I dag finnes ikke

tilsvarende selskap i Norge, og

sCanDiCs milJøhoteller

scandic er nordens ledende hotellkjede og har som målsetting å være

et sunt foretak i en sunn verden. Det gir stor miljøgevinst!

scandic tar et økologisk ansvar for miljøet og samfunnet – i norden og ellers.

scandic har begrepet «omtanke» som grunnlag for sin kundebehandling – man skal

bry seg om andre!

som gjest på scandic er du med på å skape en mer bærekraftig verden:

reduksjon av vannforbruk, gjenvinning og avfallsreduksjon, redusert bruk av

kjemikalier ved rengjøring, lavenergi opplysning – alle disse tiltakene og hundrevis av

andre utgjør til sammen en forskjell. scandic-hotellene er svanemerket og oppfyller

de strengeste miljøkrav som finnes i dag. vi deler gjerne stoltheten og velværet dette

gir, med våre gjester.

scandic er nordens ledende hotellkjede, med over 139 hoteller, og med dette en av

de største hotelloperatørene i europa. med et sterkt fokus på vekst, jobber vi aktivt

med nye muligheter for å ekspandere. å bo på scandic er et skritt nærmere en mer

bærekraftig fremtid - både for samfunnet og miljøet.

velkommen til scandic!

nordisk sunn fornuft, ganske enkelt.

statskog øker innsatsen på fornybar energi, og etablerer bioenergiselskap.

energiflis as skal produsere og levere flis til nord-norge og trøndelag.

arild tokle (51) har bred erfaring innen skog- og miljøforvaltning i statskog sf

gjennom 27 år. han arbeider nå med statskogs satsing på fornybar energi, og

har bioenergi som sitt ansvarsområde. kontorsted er mosjøen i nordland.

ENERGI

vi i Statskog ser oss i stand til, og kallet til,

å bidra til at resultatene blir gode.

Det regionale samarbeidet er viktig for

oss, og med i etableringen er fire energiselskaper

og to treforedlingsbedrifter i

Nord-Norge. Disse er: Rognan Bioenergi

AS, Fauske Lysverk AS, Mo Fjernvarme

AS, Arbor-Hattfjelldal AS, Bergene Holm

AS og Dyrøy Bioenergi AS.

staBil leveranse

Det beste med etableringen av

Energiflis AS er at kommuner og

energiselskap får en stabil leveranse

av råstoff. Hittil har problemet

vært at energiflis ikke

har vært en handelsvare på linje

med strøm og olje.

– Et av våre fortrinn vil være å

produsere energiflis av virke fra

skog som tidligere ikke har vært

utnyttet. Det kaller vi «grot», det

www.scandic-hotels.no/betterworld

vil si grener og topper, som i dag blir liggende

igjen når hogstmaskinene har gjort

sitt.

Nå rykker Energiflis inn med sine spesialmaskiner.

Virket komprimeres og buntes

sammen slik at det effektivt kan fraktes

på tømmerbiler til oppmaling.

Det er mange kommuner som ser på bioenergi

og flisfyring som et reelt alternativ.

En jevn tilgang på råstoff vil forhåpentligvis

få flere til å satse. Miljøgevinsten ved å

legge om forbrenning fra olje til flis er

enorm. Både Innovasjon Norge og Enova

støtter omlegging.

– Statskog har flere interessante prosjekter

innenfor fornybar energiproduksjon,

både på vind- og vannkraft. Dette vil gi

positiv næringsaktivitet i flere bygder og

kommuner der Statskog har eiendommer,

avslutter Tokle.

www.statskog.no

33


et utgiverbilAg frA MiljøverndepArteMentet Annonse

34

foto: line venn/norsk skogBruk

lokale løsninger

på klimaproBlemet

Bioenergi gjør det lønnsomt å være med på å løse klimaproblemet. kortreist

biobrensel gir reduserte Co2-utslipp og billig oppvarming – og bidrar samtidig

til økt verdiskapning i kommunen.

• Nesten alle landets kommuner har nok biobrensel

til eget oppvarmingsbehov

• Nesten ingen vet at bioenergi kan være løsningen

på klimaproblemet

Rissa kommune har skjønt det: I dag kjøper

kommunen miljøvennlig biovarme

fra Årnseth gård til skole, barnehage, sykehjem

og idrettshall. Årnseth gård ligger

bare steinkastet unna de kommunale

bygningene. Ved å bytte ut olje og strøm

med bioenergi har kommunen redusert

sine klimautslipp med rundt 1,5 tonn CO2

i året.

Bioenergi er en CO2-nøytral energikilde.

Grunnen til det er at skogsflis som brennes

ikke slipper ut mer CO2 enn det den

samme skogen tar opp mens den vokser.

CO2-utslippet fra biobrensler er dermed i

kretsløp, og bidrar ikke til global oppvarming.

Rissa kommune har redusert klimautslippene

på grunn av to innovative bønder

med tilgang på bioenergi:

– Med støtte fra Innovasjon Norge åpnet

muligheten seg for å reise rundt og høste

erfaringer fra anlegg som allerede var i

drift, sier gårdbruker Arne Olav Dybdahl.

– Andres erfaringer har hjulpet oss til å

bygge et funksjonelt og driftssikkert biovarmeanlegg,

sier broren Tore Dybdahl.

Brødrene har investert 5 millioner kroner

i et flisfyrt varmeanlegg og en flishugger,

flis som brukes i biovarmeanlegget.

med en million kroner i investeringsstøtte

fra Innovasjon Norge og 100 000 kroner

fra det kommunale næringsfondet.

Årnseth Bioenergi kjøper inn biobrensler

fra flere skogeiere i området, som med

dette har fått en god mulighet til å ta ut

mer skogsvirke. Klimatiltaket har dermed

skapt lokale arbeidsplasser uten at kommunen

har fått økte utgifter.

– Vi er svært fornøyd med dette prosjektet,

sier ordfører Per Kristian Skjærvik.

Kommunen er nå i gang med en klimaplan

der bioenergi vil spille en viktig rolle. Dette

er tiltak som flere kommuner bør satse

på. Bruk av biovarme hjelper oss til en

grønnere og mer klimavennlig hverdag.

– Vi er på høgget her i Rissa nå!

arne olav og tore Dybdahl foran låven der flisanlegget er installert. til høyre ligger rissa videregående skole. Bakenfor ligger barneskolen,

sykehjemmet og rissahallen. alle disse bygningene blir nå varmet opp med fornybar og klimanøytral bioenergi.

foto: line venn/norsk skogBruk

ønsker Du Biovarme

i Ditt Bygg?

Bioenergiprogrammet skal bidra til økt verdiskapning

innen bioenergi i landbruket. ved å stimulere til økt

bruk av fornybare energikilder som flis, ved og halm

kan det etableres små biovarmeanlegg som leverer

miljøvennlig varme til lokale institusjoner og bygninger.

Dette er landbruks- og matdepartementet sin

nasjonale strategi, og det er innovasjon norge som

administrerer tilskuddsordningene til varmeanlegg

innen landbruket.

på 35 steder i landet selger nå bønder og skogeiere

varme til offentlige eller private bygninger. overalt

hvor dette er etablert har byggeier fått mer miljøvennlig

varme til samme eller lavere pris enn tidligere.

konseptet går ut på at næringsdrivende i landbruket

bygger, eier og driver en varmesentral, og byggeier

slipper investering og ansvar for drift og vedlikehold.

mange kommuner og store byggeiere vil være tjent

med å kjøpe biovarme istedenfor å kjøpe fyringsolje

eller strøm. Det krever litt vilje og planlegging, men gir

til gjengjeld mindre Co2-utslipp, flere lokale arbeidsplasser

og lavere totale energikostnader.

vi har støttet 100 utredninger av lokale varmeprosjekter.

Byggeiere som ønsker å skifte ut oljefyring

med biovarme fra landbruket kan kontakte våre

distriktskontor for å komme i kontakt med aktuelle

varmeleverandører.

For mer informasjon om Bioenergiprogrammet,

se vår hjemmeside:

www.innovasjonnorge.no/bioenergiprogrammet

Innovasjon Norge

pb 448 sentrum

0104 oslo

tlf.: 22 00 25 00


• miljøBoliG

Mesterhus er første norske

produsent med lisens for oppføring

av svanemerkede boliger.

Dagens husbyggere kan

velge mellom ni typehus som

oppfyller Svanemerkets krav.

God miljøsamvittighet, sunt

inneklima og framtidige innsparinger

lokker.

Lars Myhre i Mesterhus gir entusiastisk informasjon

om fordelene ved å velge et miljømerket

hus:

– Svanemerkingen er først og fremst et

kvalitetsstempel for godt inneklima, og viser

at huset tilfredsstiller strenge energi- og miljøkrav.

Svanemerket viser også at det har vært

en kontrollert byggeprosess. Huseieren trenger

ikke frykte utrivelige overraskelser når håndverkerne

har gjort sitt.

I et svanemerket hus stilles det strenge miljøkrav

til byggematerialene, og avfallet skal

håndteres på en forsvarlig måte. Krav om lavenergiutførelse

gjør at oppvarmingsbehovet

reduseres med 30–50 % sammenliknet med

et hus med vanlig standard. Den som velger et

svanemerket hus kan ha god samvittighet – hu-

Et utgiverbilag fra Miljøverndepartementet

sVAnEMERkEDE BOligER. Mesterhus er først ute. Foto: MEStErHuS.

Miljøbevisste husbyggere

svinger seg med svanene

set bidrar til å minske utslipp av klimagasser!

– Men er ikke et svanemerket hus mye dyrere

å bygge?

– Et svanemerket hus er dyrere enn et vanlig

standardhus, og hovedårsaken til dette er at

merkingen stiller krav om lavenergistandard.

Men i en økonomisk vurdering må vi ta med

framtidige energibesparelser, og også være klar

over at Husbanken gir ekstra gunstige lånebetingelser

for svanemerkede hus. Dette, sammen

med den kvalitetssikrede byggeprosessen, gjør

at svanemerkede hus bør være attraktive for

kundene.

Stiftelsen Miljømerking, ved markedsansvarlig

Randi Barstad Rødseth og informasjonsrådgiver

Jorunn Gran, gir Mesterhus godt skussmål:

– Mesterhus har arbeidet mye for å kunne

bruke miljømerket Svanen på sine hus. Miljømerking

stiller konkrete og målbare krav til

produsentene, som må dokumentere sin satsing

grundig. Mesterhus har oppfylt alle krav og jobber

for å møte framtidens skjerpelser – for de

kommer. Svanemerket skal motivere folk fl est

til å fi nne og velge de bærekraftige mulighetene

i fl ommen av produkter. Og når valget gjelder

noe så omfattende som Norges boliger, ser vi det

som svært positivt at de store aktørene spiller

med på laget.

q

Fakta Stiftelsen Miljømerking

• Stiftelsen Miljømerking håndterer de

to offi sielle miljømerkene Svanen og

Blomsten i Norge.

• Nordisk Ministerråd innførte i 1989 en

felles, offi siell miljømerking i Norden.

• Symbolet Svanen er det best kjente

miljømerket, basert på logoen til

Nordisk råd.

• Nordisk Miljømerking har som mål å

redusere den totale miljøbelastningen,

og Svanen kontrollerer at produkter og

tjenester oppfyller defi nerte miljøkrav,

blant annet gjennom tester fra uavhengige

laboratorier og gjennom

kontrollbesøk.

Miljømerket

Blomsten

Miljømerket

Svanen

35


• miljøBoliG

Energieffektivisering i bygg er blant de

mest kostnadseffektive tiltakene for å

begrense klimagassutslipp, viser en

analyse foretatt av SFT. Det er bagrunnen

for den mobile utstillingen Energifrigjøring

i bygg – Norges største kraftverk, i regi av Naturvernforbundet.

Med en henger full av gode

ENØK-løsninger har organisasjonen reist land

og strand rundt for å mobilisere til handling.

Blant virkemidlene er en aldri så liten språkendring.

fra enøK til friGjørinG

– Energiøkonomisering (ENØK) er et presist nok

uttrykk, men det har vist seg å ha begrenset

evne til å motivere. Folk trenger mer enn økonomiske

argumenter for å foreta seg noe. Derfor

har vi lansert begrepet energifrigjøring, forteller

Dag Arne Høystad, prosjektleder for Norges

største kraftverk.

Målet er å fokusere på energieffektivisering

som et klimatiltak. Ved å frigjøre oss fra energi

kan vi spare atmosfæren for store utslipp. Selv

har Vollen-mannen skaffet seg spisskompetanse

gjennom å pusse opp et gammelt hus i Askerbygda

– med alle de mest moderne løsningene

for å spare på strømmen. Det høyst ubeskjedne

målet er å redusere strømforbruket med 90 %!

Målet med Norges største kraftverk er mer beskjedent,

selv om det er ambisiøst nok: 50 %

reduksjon i strømforbruket til oppvarming, og

fullstendig utfasing av oljefyring, forteller Høystad.

varmeGjenvinninG fra dusjvannet

Ett tonn veier hengeren til Dag Arne. Og her er

noe for enhver smak – fra vinduer som slipper

lyset inn, men ikke varmen ut igjen, via pelletskamin,

isoleringsmaterialer og nye, energisparende

LED-lamper. Her er mye som er nytt for

de fl este. Blant de mest besnærende løsningene

36

Et utgiverbilag fra Miljøverndepartementet

Frigjør energi!

På hengeren til Naturvernforbundet fi nner du spennende løsninger

med ett formål: Å spare klimaet for utslipp – og deg for penger.

han viser fram er et rør som gjenvinner varmen

fra avløpsvannet fra dusjen. Slik reduseres

energiforbruket til den daglige vasken med hele

50 %. Enkelt, rimelig og effektivt.

KunnsKap Gir HandlinG

Erfaringene etter en høst på veien er at det er

mest å hente ved å presentere løsningene der folk

er samlet for å forberede seg til oppussing eller

nybygg – det vil si på byggmesser. Dessuten

har prosjektet brukt tid på å skolere fagfolk

og undervise elever på håndverksfag.

Det handler om å spre kunnskap og

bevissthet om de løsningene som fi nnes.

– Kunder som ønsker seg nye løsninger

blir gjerne hindret av at håndverkerne

ikke kjenner produktene. Det vil

vi gjøre noe med, konstaterer Høystad,

som har hentet teknologi til sitt eget hus

fra Danmark, Sverige, Irland og Nederland.

Dette er land som har kommet mye tidligere

i gang med tenkning rundt

energifrigjøring. Årsaken til at

Norge henger etter, er at energien

har vært billig, og forestillingen

om at kraften vi benytter

er ren, mener han.

– Det handler om å fi nne

fram til løsninger som passer

hver enkelt. Mye kan gjøres med

enkle midler, forsikrer Dag Arne

Høystad. Han opplever at folk er

motivert til å handle dersom det fi nnes

praktiske og tilgjengelige løsninger.

Akkurat det Norges største kraftverk

tilbyr.

I april bærer det ut på veien igjen.

Se opp for en henger full av

energifrigjøring!

q

GASSNOVA SF – statens foretak for CO2-håndtering

I 2008 begynner en ny epoke i Norges CO 2-satsing. Fra 1. januar har vi i Gassnova SF fått

ansvaret for statens interesser knyttet til CO 2-håndtering (teknologiutvikling, fangst,

transport, injeksjon og lagring av CO 2) og vi ser frem til å begynne på dette

spennende arbeidet...

Våre klimatiltak

• Vi bidrar gjennom teknologiutvikling innen CO2-håndtering

• Vi skal bidra til realisering av CO2-håndtering på norske gasskraftverk

• Vi skal minimere klimagass utslipp som følge av vår egen virksomhet

gjennom diverse tiltak

Besøk vår nye hjemmeside med spennende stoff

fra «CO 2-håndterings verdenen» www.gassnova.no

s

lØsningER.

dag Arne Høystad

demonstrerer

isolasjonsmateriale.

Foto: KJEll JØrGEn HolByE


MOnTERing. takelementer med innblåst celluloseisolasjon monteres på passivhuset på Sørumsand.

Bygging av passivhus

er aktiv miljøpolitikk

Ordet passiv vekker ikke de

mest spenstige assosiasjoner.

Men husbyggeren som satser

på et passivhus, er på lag med

framtiden. Et passivhus er den

minst energikrevende hustypen

av dagens aktuelle lavenergiboliger.

I visse fall kan

det produsere overskuddsenergi!

Per i dag fi nnes ingen

sertifiseringsordninger

for passivhus, men

SINTEF Byggforsk og

Husbanken vil ha en

ordning klar i løpet av

2008. Michael Klinski,

overarkitekt i Husbanken

region øst, kan fortelle

mer:

– Det totale energibehovet i et passivhus

er bare 25 % av behovet i et tilsvarende

normalstandardhus. Årlig energiforbruk i

en ny norsk bolig i dag er 80 kWh/m 2 , mens

kriteriet for et passivhus er et forbruk under

15 kWh/m 2 .

– Men passivhuset er vel mye dyrere

å bygge?

– Det koster 400–1100 kr mer per m2 MiCHAEl klinski.

å

bygge med passivhusstandard. Men disse

merkostnadene tjenes inn etter hvert –

ikke minst nå når energiprisene stiger.

Med sparte energikostnader på 10 000

kroner per år, er de ekstra pengene tilbakebetalt

i løpet av 4–11 år.

Samtidig sikrer du deg et trekkfritt hus,

med et betydelig bedre inneklima og høy

termisk komfort basert på kontrollert

tilførsel av frisk og forvarmet luft. Passivhusbeboere

i andre land kommer med

svært positive tilbakemeldinger på hvordan

de har opplevd inneklimaet i husene

sine over tid. Foreløpig har vi ikke rapporter

fra norske forhold; det første sertifi serte

passivhuset her i landet er under bygging

på Sørumsand. Husbanken har også vært

med i planleggingen av et boligfelt ved

Hurdalsjøen, med både eneboliger og fl ermannsboliger.

– Hva er egentlig et passivhus? Hva er

det som gjør det så energisparende?

– Stort varmetap er den viktigste

grunnen til energiforbruket i en vanlig

bolig. Reduksjon av varmetapet

gjennom «passive» tiltak som arealeffektivitet,

ekstra isolasjon og balansert

ventilasjon danner til sammen første

trinn i en serie på fem.

Trinn to er reduksjon av elektrisitetsforbruket

til lys og utstyr, med

energieffektive hvitevarer og belysning.

Trinn tre går ut på å utnytte solenergien

mest mulig, med vinduer mot

sør, og eventuelt benytte solfangeranlegg

til oppvarming av vann. Trinn fi re

innebærer en bevisstgjøring – det å

vise og ta kontroll over energibruken. I

et passivhus skal beboerne få enkel og

lettforståelig tilbakemelding om hvor

mye energi de bruker.

Trinn fem er å velge effektiv energiforsyning

– for eksempel fjernvarme i

byene og biobrensel i distriktene.

– Jeg har tro på at norske husbyggere

og entreprenører kommer til å

satse sterkt på passivhus i årene som

kommer. NTNU har startet etterutdanningskurs

for arkitekter, ingeniører og

boligbyggelag som ønsker å få kompetanse

på dette feltet.

– Nordmenn har lenge vært sløsete

når det gjelder lys og varme, men vi er

faktisk svært bevisste på å bygge solide

og gode hus. Derfor tror jeg «passivhus»

snart er et ord som har en aktiv

og positiv betydning for alle som går i

hustanker, slår Michael Klinski fast.

q

Fakta Passivhus

Foto: HArAld rInGStAd.

• Passivhus er en tysk standard

etablert og defi nert av

Passivhaus Institut i Darmstadt,

Tyskland.

• Et av kriteriene for passivhus er

at oppvarmingsbehovet ikke

overskrider 15 kWh/m 2 per år.

• Husbanken etablerer en

sertifi seringsordning for norske

passivhus i løpet av 2008.

FOTO: GEIR FLØDE

Tankevekker

Av Vera Kvaal

En dag hogget menneskene

det siste treet på Påskeøya.

Stakkars mann.

Han som tok det siste treet.

Han måtte ta det.

For å overleve.

I det han svingte øksa i et siste tak,

forbannet han menneskene før ham.

De som ikke stoppet hogsten mens

det enda var nok trær igjen.

Og med forbannelsen falt det

siste treet på Påskeøya.

Jeg håper mannen brukte

trestammen til båt.

Flere tankevekkere kan leses på www.klimaloftet.no

37


Agder Energi

– ledende i Norge

innen miljøvennlige

energiløsninger

Foto: Anders Martinsen


• formidlinG

Dette utgiverbilaget er en annonse fra Miljøverndepartementet

FOREDRAg. omkring 20 pensjonister hører på at klimaforsker Ketil Isaksen holder foredrag på ullevål hageby seniorsenter.

Grethe Johansen lytter intenst. AllE Foto: MArIon HASlIEn

Klimabevisste seniorer

Opptatt av klima? Etterspørselen

etter klimakompetanse

er sterkt økende, og nå kan

bedrifter, lag, foreninger, skoleklasser

og kommuner bestille

kortreist klimaforedrag.

Klimaløftet har samlet et nettverk av

mer enn 70 forskere fra hele landet.

Felles for dem er at de er spesialister

på klimarelaterte spørsmål. Dessuten

vil de gjerne dele av sin kunnskap.

Ullevål hageby seniorsenter har fått besøk av

forsker Ketil Isaksen fra Meteorologisk institutt.

Budskapet er urovekkende. Det er mer CO2 i atmosfæren

enn på 400 000 år. På lerretet smyger

den animerte grafen seg oppover.

Forsamlingen følger nøye med.

– Vi er usikre på hva slags effekt dette vil ha på

temperaturen, fortsetter forskeren.

– Men antakelig vil temperaturen stige litt mer

i Norge enn det globale gjennomsnittet. Det har

bl.a. sammenheng med at vi har såpass mye is

og snø.

– Var det ikke varmere i Norden for 1000 år

siden, da det ble dyrket korn på Grønland, er det

en som vil vite. Er det mer is på Grønland enn i

Antarktis? Hvor mange meter vil havet stige hvis

all isen smelter? Isaksen svarer, gestikulerer og

forklarer. Isen på Grønland vil skape en havnivåøkning

på 7 meter hvis den smelter helt. Skulle

all is i Antarktis renne ut i havet, ville det stige

60 meter.

– Det er moro å være ute og drive formidling,

og det er viktig å belyse alvoret i situasjonen.

Kunnskap er nødvendig dersom vi skal klare å

gjøre noe med situasjonen, og foredrag som

dette er en del av oppdraget, mener Isaksen.

Han får god respons. Folk er opptatt av at

det har vært variasjoner i temperaturen

også tidligere.

– Min oppgave

er å forklare

at de

endringene

vi ser nå, går

langt utover den

naturlige variasjonen,

forklarer forskeren.

På Ullevål seniorsenter

har spørsmålene stilnet. Folk

begir seg hjemover. Mange ser

tankefulle ut. Noen kjøper en tallerken

fi skesuppe og setter seg ned for å

prate. Om det var et interessant foredrag?

– Ja, det var veldig bra, nå forstår jeg nesten

alt, sier en dame.

– Jeg vet ikke helt om jeg forstod det, ler en

annen.

– Men hva skal vi egentlig gjøre, spør Ellen

Rydningen. Hun synes ikke det er så enkelt å få

gjort de store tingene. Egentlig burde hun skifte

ut oljefyren, det vet hun godt.

– Husk at vi er gamle mennesker og vant til

å snu på skillingen. Nå går visst alt rett ut. Det

betyr vel også litt? spør hun.

q

klimaløftet gir deg forskere som kan

holde klimaforedrag i ditt nærområde.

Over 70 klimaforskere og andre med

klimakompetanse fra hele landet stiller

seg tilgjengelige for å bli direkte kontaktet

for formidlingsoppdrag.

Forskerne er lokalisert i Tromsø, Bergen,

Oslo og omegn, Stavanger, Trondheim,

Longyearbyen.

Finn en klimaforsker på:

www.klimaloftet.no

39


www.mercedes-benz.no/miljo

Hvorfor er det så mange trær i

bilreklame for tiden?

Å plante et tre

er miljøvennlig. Å kjøre bil

er det ikke – uansett hvilken energi-

kilde bilen går på. Derfor er det et poeng å velge

en bil som gir lavt utslipp, både under produksjon, på

veien og under gjenvinning. Nye Mercedes-Benz C-Klasse

er en slik bil. Den er verdens første med ISO 14062 serti-

fi katet “Design for Environment”, som deles ut for reduksjon av

utslipp gjennom hele livssyklusen. Dette gjør ikke C-Klasse til en

”miljøvennlig” eller ”grønn” bil, men til en av de bilene som totalt

sett forurenser minst. For alle trær, og naturen forøvrig,

er dette kun et lite fremskritt, vi er klar over det.

Men det

er et

viktig

sådan.

ET SKRITT VIDERE.

More magazines by this user
Similar magazines