Fakta om kreft i urinblæren - Photocure

Presseinformasjon - Oppdatert september 2010
Fakta om kreft i urinblæren
● Hver uke får omkring 18 norske menn og 6 norske kvinner stilt diagnosen kreft i urinblæren.
Kreft i urinblæren var den sjette vanligste kreftformen i 2005 etter prostatakreft, brystkreft,
lungekreft og tykktarmskreft og endetarmskreft (tabell 4).
● Det finnes to hovedvarianter av sykdommen, en overfladisk og en dypt voksende type. Den
overfladiske typen er sjelden livstruende, med mindre den vokser dypere inn i slimhinnen og
utvikler en dypt voksende svulst. En dypt voksende svulst har en alvorlig prognose. To
tredjedeler (75-85 %) av all nyoppdaget kreft i urinblæren er overfladisk, mens ca. en fjerdedel
er dypt voksende.
● Av alle krefttyper er blærekreft den kreftform som har flest tilbakefall. Det er den overfladiske
kreftformen som oftest karakteriseres med tilbakefall
● Tilbakefall bør oppdages så tidlig som mulig. Derfor må de fleste pasienter kontrolleres
regelmessig slik at tilbakefall kan behandles før den mer alvorlige krefttypen oppstår. Slikt
behandlings- og kontrollopplegg vil vanligvis vare resten av livet.
● Pasienter med overfladisk blæresvulst kontrolleres regelmessig. I den første tiden etter
operasjonen skjer kontrollen hver fjerde måned og deretter noe sjeldnere, gitt at det ikke
oppstår tilbakefall.
● Ingen annen kreftform har så stor andel langtidsoverlevende pasienter som må
kontrolleres regelmessig og behandles i ettertid.
● Ved kontrollene titter legen inn i blæren (cystoskopi). De svulster som da oppdages fjernes
ved operasjon gjennom urinrøret. Pasienten gis vanligvis ryggmargsbedøvelse.
● I 2004 ble det registrert over 85.000 sykehuskontakter på grunn av diagnosen blærekreft. 85
% av sykehuskontaktene foregikk poliklinisk. (Sykehuskontakt = et sykehusopphold eller en
poliklinisk konsultasjon). 2
● Blærekreft blir dermed den dyreste kreftformen å behandle. Internasjonale beregninger viser
at blærekreft er dobbelt så dyr å behandle sammenlignet med for eksempel prostatakreft.
● Angst, lidelse og penger kan spares dersom antallet tilbakefall kan reduseres.
Antall pasienter
I 2008 fikk 1218 nordmenn kreft i urinblæren eller urinrør. Av disse var 907 menn og 311
kvinner (tabell 4).
I 2007 døde 365 nordmenn av kreft i urinblæren eller urinrør (tabell 22). Hos de fleste av de
som døde av denne sykdommen har kreften vært dypt voksende og oppdaget for sent til at
pasienten kunne få helbredende behandling.
31. desember 2008 levde 10 411 norske personer med diagnosen blærekreft (tabell 24).
Motsvarende tall i 1998 var 8.475.
Kontakt: Kjetil Hestdal, adm.dir. Photocure, tlf: +47 91 31 95 35 1

Henvisninger til tabeller og figurer gjelder ”Cancer in Norway 2008” fra Kreftregisteret.
Hvem får blærekreft?
Kreft i urinblæren forekommer tre ganger hyppigere blant menn enn blant kvinner. Blant menn
er urinblærekreft den fjerde hyppigste kreftformen etter kreft i prostata, tykktarm/endetarm og
lunge.
Blærekreft er uvanlig blant personer som er under 50 år. Den rammer hyppigst personer over
55 år.
Symptomer
Synlig blod i urinen er det vanligste og ofte det eneste tegnet på sykdommen. 70-80 % av de
som får blærekreft har synlig blod i urinen. Av de som tar kontakt med legen når de selv
oppdager blod i urinen har hver femte (20 %) kreft i blæren. Andre mindre vanlige symptomer
kan være smerter, irritasjon eller problemer ved vannlating.
Symptomer ved blærekreft kan forveksles med urinveisinfeksjon. Særlig eldre personer med
urinveisinfeksjoner, oftest kvinner, som ikke blir bra ved behandling, bør derfor vurderes av
lege med tanke på blærekreft.
Årsaker
Røyking er den vanligste kjente årsaken til blærekreft i Norge og i resten av den vestlige
verden. Tobakksrøyk innholder flere forskjellige kreftkremkallende substanser som skilles ut
gjennom nyrene og samles opp i urinblæren. Røykere får blærekreft 2-7 ganger hyppigere enn
ikke-røykere, avhengig av hvor mye den enkelte har røykt. Tidligere røykere har dobbelt så
stor risiko for å få blærekreft som ikke-røykere. Omkring 40 % av nyoppdagede tilfeller av
blærekreft har en sammenheng med røyking.
Risikoen øker med antallet sigaretter og med antallet år man har røykt. Det kan ta lang tid før
blærekreft utvikles, slik at også tidligere røykere kan få sykdommen. Likevel vil risikoen
reduseres hos de som slutter å røyke.
Visse substanser som tidligere ble brukt i kjemi- og fargeindustrien, som for eksempel
aromatiske aminosyrer og benzen, kan også være årsak til blærekreft.
Det er ikke påvist noen sammenheng mellom alkoholinntak og blærekreft eller mellom
kaffedrikking og blærekreft. Tidligere trodde man at søtningsmidler som cyklamat kunne gi økt
risiko, men det har vist seg å ikke være korrekt.
Det finnes heller ikke noen sterk sammenheng mellom arvelighet og blærekreft. I stedet finnes
det en sterk sammenheng mellom alder og blærekreft; jo eldre – desto større risiko.
I noen utviklingsland, som Egypt, får mennesker en annen form av blærekreft på grunn av
parasitten bilharzia som finnes i drikkevannet.
Forskjellige typer blærekreft
Den vanligste kreftformen i blæren og blæreveggen i den vestlige verden er en kreft som
kalles urothelial cell carcinoma, UCC. (Tidligere kalt TCC, transitional cell carcionoma).
Hvis kreften
- blir oppdaget i tide, det vil si før den har rukket å vokse dypere enn inn i slimhinnen i
urinblæren, er prognosen for langtidsoverlevelse meget god.
- har rukket å vokse inn i muskelveggen eller utenfor urinblæren, er prognosen dårlig.
Kontakt: Kjetil Hestdal, adm.dir. Photocure, tlf: +47 91 31 95 35 2

- har vokst inn i omkringliggende organer i underlivet, har spredt seg til lymfesystemet eller til
mer fjernt liggende organer er prognosen meget dårlig. De fleste dør da innen ett eller to år.
Tidlig oppdagelse av blærekreft er derfor meget viktig.
Svulster i urinblæren deles inn etter
- stadium (hvor dypt svulsten har vokst inn i blæreveggen (s k lokalt stadium) og om svulsten
har spredt seg til lymfekjertlene i nærheten av blæren, eventuelt. til mer fjernt liggende
organer)
- grad (hvor aggressiv og hvor raskt svulsten vokser)
- antall svulster
- størrelsen på svulsten(e)
Stadier
Tis, Ta og T1 regnes som overfladiske svulster, T2, T3 og T4 er dypt voksende.
(T1 er i prinsippet dypt voksende, men har ikke nådd blæremuskelen og regnes i praksis som
en overfladisk svulst, selv om også denne kan vise aggressiv vekst.)
Illustrasjon: Per-Uno Malmström, Sverige
● Tis (eller Cis)
Forkortelsene står for Tumor in situ eller Cancer/Carcinoma in situ.
Tis/Cis er flate svulster i urinblærens slimhinne som kan være vanskelig å se.
Tis/Cis er en høyrisiko kreftform,
Uten behandling utvikles Tis/Cis til dypt voksende svulst i løpet av fem år hos 50-60 %
av pasientene.
Legene mistenker at Tis/Cis sannsynligvis er begynnelsen på all dypt voksende kreft i
urinblæren.
Kontakt: Kjetil Hestdal, adm.dir. Photocure, tlf: +47 91 31 95 35 3

Europeisk Urologisk Forening har klassifisert CIS som høymalignt i sine nye
”Retningslinjer for diagnose og behandling av urothelial cell carcinoma in situ (CIS)” 1
I retningslinjene, som ble publisert i september 2005 i tidsskriftet ”European Urology,
forklares at betegnelsen ”carcinoma in situ” kan tyde på et forstadium til kreft. Det er
dog et forstadium til en dypt voksende kreft, hvilket gjør CIS både histologisk og
cytologiskt til en meget malign tilstand.”
● Ta
Ta er en overfladisk svulst som ser ut som blomkål inne i blæren. Ta vokser ikke inn i
blæreveggen.
Svulsten kan være en enkelt svulst eller flere svulster spredt rundt i blæren. De kan bli
store og omfangsrike, uten å være livstruende så lenge de er overfladiske. Likevel kan
de gi store problemer, særlig i form av blødninger og må alltid fjernes, enten de gir
blødning eller ikke. Pasienter med flere svulster samtidig eller store enkeltsvulster gir
høyere risiko for tilbakefall.
Ta er den vanligste formen av blærekreft.
Behandling og kontroller baseres på en risikoprofil. Den utvikles gjennom en analyse
av hvordan svulsten vokser, størrelse og grad.
- Lav risiko er de som kun har en ikke-aggressiv svulst. Disse utvikles i de fleste
tilfeller ikke til dypt voksende kreft (ca 95 % ). Meget god langtids overlevelse.
- Høy risiko for de Ta-svulstene som er mer aggressive og som kan utvikles til
dypt voksende kreft.
- Resterende er en gruppe svulster med middels risiko.
Hos noen få pasienter med Ta-svulster, vil man ikke bare kunne få tilbakefall som
overfladisk svulst, men også tilbakefall med dypt voksende svulster. Blærekreften blir
da en mer alvorlig sykdom.
Tilleggsbehandling gis som blæreskylling med cellegifter, eller BCG vaksine hos visse
risikoutsatte pasienter.
Pasienter som kun har hatt en ikke-aggressiv Ta-svulst uten tilbakefall innen fem år
trenger ikke å fortsette med kontroller etter fem år. Det gjelder dessverre et lite
mindretall av pasientene. Flertallet av pasienter med Ta-svulster må regne med
livslang kontroll med varierende hyppighet.
● T1
T1–svulster har vokst fra slimhinnen og ned i det tynne kar- og bindevevslagret rett
under slimhinnen, men ikke så langt ned som til blæreveggens muskulatur.
T1 er høyrisiko kreft fordi kreftcellene ofte er av det ”sinte” slaget.
Stadiet regnes dog fortsatt som overfladisk kreft.
Det er meget viktig med tilleggsbehandling (blæreskylling med cellegift eller BCG
vaksine), tette kontroller og oppfølging.
● T2-T4
T2-T4 er dypt voksende svulster som har vokst inn i eller gjennom blæreveggen, eller
vokst inn i naboorganer:
Kontakt: Kjetil Hestdal, adm.dir. Photocure, tlf: +47 91 31 95 35 4

Diagnose
T2 - inn i blæreveggen
T3 - gjennom blæreveggen
T4 - til naboorganer.
Hos 15-20 % av nydiagnostiserte blærekreftpasienter oppdages kreften så sent at den
er blitt lokalt avansert.
Omkring halvparten av de som har den dypt voksende kreften uten påvist
fjernspredning dør innen fem år.
Urinprøve
Urinprøver fra pasientene undersøkes for å finne kreftceller. Mye blod i urinen kan dog
forhindre at man oppdager kreftcellene. I en studie av pasienter som har fått diagnosen
blærekreft, hadde 37 % negative urinprøver, dvs. urinprøven påviste ikke noen kreftceller. Jo
mer aggressive kreftcellene er, jo større er muligheten for at kreftcellene oppdages i prøven.
Flere legemiddelselskaper utvikler nå urinsticks og andre tilsvarende metoder som er basert
på forskjellige markører eller substanser som skal gi indikasjon på kreft. Det gjenstår
sannsynligvis flere år med forskning før disse gir tilstrekkelig sikker diagnostisering.
Cystoskopi – undersøkelse av blærens innside
Ved en cystoskopi undersøkes blærens innside. Etter at pasienten har fått bedøvelseskrem i
urinrøret, fører legen et tynt rør gjennom urinrøret inn til urinblæren. Gjennom dette røret føres
deretter en kikkert med lys, slik at legen kan se om det finnes svulster på innsiden av blæren,
hvor de sitter og hvordan de ser ut. Legen kan også ta prøver fra svulstene. Ved denne
undersøkelsen spyles blæren med vann for å spenne den ut, skylle bort blod og få ”klar sikt”.
Cystoskopi er den viktigste undersøkelsen i forhold til blærekreft. Undersøkelsen kan utføres
av spesialister, både poliklinisk på legekontor eller sykehus der pasienten kun gis
lokalbedøvelse eller i operasjonssal med ryggmargsbedøvelse.
Hvis pasienten har fått generell eller ryggmargsbedøvelse kan legen samtidig med
cystoskopien også fjerne overfladiske svulster. Behandlingen kalles TURB (TransUrethal
Resection of the Bladder).
Ved cystoskopi brukes hvitt lys inne i blæren. En ny metode for diagnose, med et legemiddel
som gjør at kreftcellene i blæren lyser røde når de belyses med blått lytt, er nå tatt i bruk flere
steder i Norge.
Blålysmetoden anbefales i de nye europeiske retningslinjene, ettersom man da kan oppdage
95 % av all Tis/Cis. Det blå lyset brukes som supplement til det hvite.
Behandling
Det finnes flere behandlingsalternativer ved blærekreft. Ved valg av behandlingsform tar legen
hensyn til:
- stadium (hvor mye har svulsten spredt seg)
- grad (hvor aggressiv og hvor raskt svulsten vokser)
- antall svulster
- størrelsen på svulsten
Alle pasienter med nyoppdaget blærekreft vil gjennomgå en TURB-operasjon. Ved en slik
operasjon bruker legene en strømførende slynge gjennom et kikkertinstrument og ”høvler” bort
Kontakt: Kjetil Hestdal, adm.dir. Photocure, tlf: +47 91 31 95 35 5

svulsten. Overfladiske svulster vil da kunne fjernes fullstendig mens man ved dypt voksende
svulster får materiale som kan brukes til videre undersøkelse av blant annet hvor dypt svulsten
vokser. Hele svulsten vil i et slikt tilfelle ikke bli fjernet. Det må i så fall gjøres ved en
etterfølgende behandling/operasjon.
Pasienter med overfladiske svulster kan i tillegg få en engangsdose cellegift sprøytet inn i
blæren noen timer etter at svulsten har bitt fjernet ved en TURB-operasjon. Dette reduserer
risikoen for tilbakefall de første årene etter operasjonen, men gir ikke varig beskyttelse mot
tilbakefall.
De fleste pasientene med T1 svulst og pasienter med Ta svulst med hyppige tilbakefall og
mange celleforandringer, vil også få en immunstimulerende behandling. Behandlingen
innebærer flere serier innsprøytninger av tuberkelbakterien (BCG) i blæren. Behandlingen
startes noen uker etter TURB-operasjonen, og innsprøytningene gis poliklinisk en gang i uken
i seks uker. Deretter følger vekselvis pause og ny serie innsprøytninger (over 3 uker) etter et
standardskjema. BCG-innsprøytningen følger med urinen ut av blæren på vanlig måte, etter
en til to timer.
Hos pasienter med dypt voksende kreft, som ikke involverer andre organer, oppnås best
resultat hvis urinblæren fjernes og legen samtidig konstruerer en ny urinvei (urostomi) eller
lager en ny urinblære av tarm. (Det er også mulig å kun fjerne deler av blæren.) Dette er en
stor og omfattende operasjon og egner seg ikke for alle pasienter. Noen ganger kan kreften ha
spredt seg så mye, eller pasienten kan være så svekket av alder eller andre alvorlige
sykdommer, at de ikke vil tåle en så omfattende operasjon. Selv om svulsten i slike tilfeller
ikke kan fjernes, er det mulig å fjerne deler av svulsten ved en TURB-operasjon for dermed å
redusere plagene fra svulsten.
Strålebehandling er et alternativ til operasjon men gir dårligere behandlingsresultat.
Strålebehandling i noe reduserte doser kan derimot være nyttig for å lindre særlig blødning fra
en svulst som ikke kan fjernes ved hjelp av operasjon.
Hvis kreften har spredt seg til fjerntliggende steder i kroppen er det ikke mulig å helbrede
sykdommen. For pasienter med denne diagnosen vil cellegiftbehandling bli vurdert for å øke
forventet levetid noe.
Tilbakefall og oppfølging
Alle som har gjennomgått en cystoskopi med TURB kalles tilbake for en første kontroll med
cystoskopi tre måneder senere. Risikoen for tilbakefall er aller størst i løpet av de første
månedene etter TURB-operasjonen. Dette kan skyldes at noen svulster er vanskelige å se og
at de av den grunn ikke er blitt fjernet. En annen årsak kan være at TURB operasjonen ikke
fjernet hele svulsten og videre kan løse kreftceller fra de fjernede svulstene fått feste et annet
sted i blæren og der begynt å vokse til nye svulster. Vanligvis kontrolleres pasienter deretter
hver fjerde måned, til sammen fire ganger, og deretter mer sjeldent hvis det ikke har vært
tilbakefall.
Høyrisikopasienter kontrolleres oftere enn de med lavere risiko for tilbakefall.
Høyrisikopasienter må kontrolleres resten av livet.
Hos enkelte pasienter med Ta-svulst uten tilbakefall, kan man vurdere å avvikle kontrollopplegget
etter 5-10 år.
Helseøkonomi – kostnader
Antall behandlinger og operasjoner
Kontakt: Kjetil Hestdal, adm.dir. Photocure, tlf: +47 91 31 95 35 6

Norsk Pasientregister registrerte i 2004 over 85.000 sykehuskontakter på grunn av diagnosen
blærekreft. En sykehuskontakt er ikke det samme som antall pasienter; en sykehuskontakt
kan være et sykehusopphold (et eller flere døgn) eller en poliklinisk konsultasjon. Omkring
85 % av sykehuskontaktene skjedde på en poliklinikk.
I 2003 var tilsvarende tall 83.457 sykehuskontakter og i 2002 var det 80.340
sykehuskontakter.
En blærekreftpasient representerer vanligvis flere sykehuskontakter i løpet av et år. 2
Det ble registrert over 29.000 sykehuskontakter på grunn av cystoskopiundersøkelser i løpet
av 2004. Omkring 80 % av disse ble registrert på poliklinikk. Tilsvarende tall for 2003 var ca
26.000 og i 2002 ble det registrert ca 25.000 sykehuskontakter.
Mange blærekreftpasient gjennomgår flere slike undersøkelser i løpet av ett år. 3
Norsk Pasientregister registrerte i 2004 ca 3.000 sykehuskontakter i anledning TURBoperasjoner
(se nedenfor). Nesten alle kontaktene gjaldt innlagte pasienter. 4
Kostnader
Kostnaden for en cystoskopi avhenger av om den gjennomføres poliklinisk med
lokalbedøvelse eller om pasienten legges in for operasjon.
Hvis man med sikkerhet vet eller mistenker at det finnes svulster i blæren som bør fjernes, er
det enklest både for pasient og helsetjeneste å gjøre det samtidig med den første
operasjonen.
Ved privat sykehus i Norge koster en cystoskopi uten TURB omkring NOK 2.100 og en
cystoskopi med TURB ca NOK 30.000. Tilsvarende kostnadsinformasjon for offentlig sykehus
i Norge finnes ikke, men en s k KPP-database (kostnad per pasient) er under utvikling ved
SINTEF Helse.
Beregninger ved offentlige sykehus i Sverige viser at:
Cystoskopi koster ca SEK 1.500.
Cystoskopi med TURB koster ca SEK 18.000-20.000.
En behandling med BCG-immunterapi koster ca SEK 5 000.
Fjerning av urinblære koster ca SEK 187 000.
Cellegiftbehandling koster fra SEK 32.000 til SEK 174.000 for en behandlingsperiode på to år.
Kontakt: Kjetil Hestdal, adm.dir. Photocure, tlf: +47 91 31 95 35 7

(1) Retningslinjene har utviklets etter en vurdering av vitenskapelige rapporter. De har blitt diskutert og
godkjente av Europeisk Urologisk Forening og er å betrakte som state-of-the-art innen diagnose og
behandling av CIS.
(2) Datagrunnlag, Norsk pasientregister: Antall sykehuskontakter med diagnoser for blærekreft. Hoved-
eller bidiagnoser som har ICD-10-kode C67x, C68x og Z08x.
(3) Datagrunnlag, Norsk pasientregister: Antall sykehuskontakter med operasjonskoder for fjerning av
blærekreft. Prosedyrekoder (NCSP) UKC02 – Cystoskopi, UKC05 – Cystoskopi med biopsi, KCD02 –
TURB, KCB01 – Perkutan endoskopisk biopsi av urinblære, KCD10 – Blæreseksjon, KCD11 – Perkutan
endoskopisk blæreseksjon, KCD30-98 – Destruksjon av blæretumor mm
(4) Datagrunnlag, Norsk pasientregister: Antall sykehuskontakter med operasjonskoder for fjerning av
blærekreft. Prosedyrekoder (NCSP) KCD02.
Photocure ASA
Hoffsveien 4
0275 Oslo
Telefon: 22 06 22 10
E-post: info@photocure.no
Pressekontakt:
Kjetil Hestdal
Adm. Dir.
Telefon: 91 31 95 35
E-post: kh@photocure.no
www.photocure.com
Kontakt: Kjetil Hestdal, adm.dir. Photocure, tlf: +47 91 31 95 35 8