Fakta om kreft i urinblæren - Photocure
Fakta om kreft i urinblæren - Photocure
Fakta om kreft i urinblæren - Photocure
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Presseinformasjon - Oppdatert september 2010<br />
<strong>Fakta</strong> <strong>om</strong> <strong>kreft</strong> i <strong>urinblæren</strong><br />
● Hver uke får <strong>om</strong>kring 18 norske menn og 6 norske kvinner stilt diagnosen <strong>kreft</strong> i <strong>urinblæren</strong>.<br />
Kreft i <strong>urinblæren</strong> var den sjette vanligste <strong>kreft</strong>formen i 2005 etter prostata<strong>kreft</strong>, bryst<strong>kreft</strong>,<br />
lunge<strong>kreft</strong> og tykktarms<strong>kreft</strong> og endetarms<strong>kreft</strong> (tabell 4).<br />
● Det finnes to hovedvarianter av sykd<strong>om</strong>men, en overfladisk og en dypt voksende type. Den<br />
overfladiske typen er sjelden livstruende, med mindre den vokser dypere inn i slimhinnen og<br />
utvikler en dypt voksende svulst. En dypt voksende svulst har en alvorlig prognose. To<br />
tredjedeler (75-85 %) av all nyoppdaget <strong>kreft</strong> i <strong>urinblæren</strong> er overfladisk, mens ca. en fjerdedel<br />
er dypt voksende.<br />
● Av alle <strong>kreft</strong>typer er blære<strong>kreft</strong> den <strong>kreft</strong>form s<strong>om</strong> har flest tilbakefall. Det er den overfladiske<br />
<strong>kreft</strong>formen s<strong>om</strong> oftest karakteriseres med tilbakefall<br />
● Tilbakefall bør oppdages så tidlig s<strong>om</strong> mulig. Derfor må de fleste pasienter kontrolleres<br />
regelmessig slik at tilbakefall kan behandles før den mer alvorlige <strong>kreft</strong>typen oppstår. Slikt<br />
behandlings- og kontrollopplegg vil vanligvis vare resten av livet.<br />
● Pasienter med overfladisk blæresvulst kontrolleres regelmessig. I den første tiden etter<br />
operasjonen skjer kontrollen hver fjerde måned og deretter noe sjeldnere, gitt at det ikke<br />
oppstår tilbakefall.<br />
● Ingen annen <strong>kreft</strong>form har så stor andel langtidsoverlevende pasienter s<strong>om</strong> må<br />
kontrolleres regelmessig og behandles i ettertid.<br />
● Ved kontrollene titter legen inn i blæren (cystoskopi). De svulster s<strong>om</strong> da oppdages fjernes<br />
ved operasjon gjenn<strong>om</strong> urinrøret. Pasienten gis vanligvis ryggmargsbedøvelse.<br />
● I 2004 ble det registrert over 85.000 sykehuskontakter på grunn av diagnosen blære<strong>kreft</strong>. 85<br />
% av sykehuskontaktene foregikk poliklinisk. (Sykehuskontakt = et sykehusopphold eller en<br />
poliklinisk konsultasjon). 2<br />
● Blære<strong>kreft</strong> blir dermed den dyreste <strong>kreft</strong>formen å behandle. Internasjonale beregninger viser<br />
at blære<strong>kreft</strong> er dobbelt så dyr å behandle sammenlignet med for eksempel prostata<strong>kreft</strong>.<br />
● Angst, lidelse og penger kan spares ders<strong>om</strong> antallet tilbakefall kan reduseres.<br />
Antall pasienter<br />
I 2008 fikk 1218 nordmenn <strong>kreft</strong> i <strong>urinblæren</strong> eller urinrør. Av disse var 907 menn og 311<br />
kvinner (tabell 4).<br />
I 2007 døde 365 nordmenn av <strong>kreft</strong> i <strong>urinblæren</strong> eller urinrør (tabell 22). Hos de fleste av de<br />
s<strong>om</strong> døde av denne sykd<strong>om</strong>men har <strong>kreft</strong>en vært dypt voksende og oppdaget for sent til at<br />
pasienten kunne få helbredende behandling.<br />
31. desember 2008 levde 10 411 norske personer med diagnosen blære<strong>kreft</strong> (tabell 24).<br />
Motsvarende tall i 1998 var 8.475.<br />
Kontakt: Kjetil Hestdal, adm.dir. <strong>Photocure</strong>, tlf: +47 91 31 95 35 1
Henvisninger til tabeller og figurer gjelder ”Cancer in Norway 2008” fra Kreftregisteret.<br />
Hvem får blære<strong>kreft</strong>?<br />
Kreft i <strong>urinblæren</strong> forek<strong>om</strong>mer tre ganger hyppigere blant menn enn blant kvinner. Blant menn<br />
er urinblære<strong>kreft</strong> den fjerde hyppigste <strong>kreft</strong>formen etter <strong>kreft</strong> i prostata, tykktarm/endetarm og<br />
lunge.<br />
Blære<strong>kreft</strong> er uvanlig blant personer s<strong>om</strong> er under 50 år. Den rammer hyppigst personer over<br />
55 år.<br />
Sympt<strong>om</strong>er<br />
Synlig blod i urinen er det vanligste og ofte det eneste tegnet på sykd<strong>om</strong>men. 70-80 % av de<br />
s<strong>om</strong> får blære<strong>kreft</strong> har synlig blod i urinen. Av de s<strong>om</strong> tar kontakt med legen når de selv<br />
oppdager blod i urinen har hver femte (20 %) <strong>kreft</strong> i blæren. Andre mindre vanlige sympt<strong>om</strong>er<br />
kan være smerter, irritasjon eller problemer ved vannlating.<br />
Sympt<strong>om</strong>er ved blære<strong>kreft</strong> kan forveksles med urinveisinfeksjon. Særlig eldre personer med<br />
urinveisinfeksjoner, oftest kvinner, s<strong>om</strong> ikke blir bra ved behandling, bør derfor vurderes av<br />
lege med tanke på blære<strong>kreft</strong>.<br />
Årsaker<br />
Røyking er den vanligste kjente årsaken til blære<strong>kreft</strong> i Norge og i resten av den vestlige<br />
verden. Tobakksrøyk innholder flere forskjellige <strong>kreft</strong>kremkallende substanser s<strong>om</strong> skilles ut<br />
gjenn<strong>om</strong> nyrene og samles opp i <strong>urinblæren</strong>. Røykere får blære<strong>kreft</strong> 2-7 ganger hyppigere enn<br />
ikke-røykere, avhengig av hvor mye den enkelte har røykt. Tidligere røykere har dobbelt så<br />
stor risiko for å få blære<strong>kreft</strong> s<strong>om</strong> ikke-røykere. Omkring 40 % av nyoppdagede tilfeller av<br />
blære<strong>kreft</strong> har en sammenheng med røyking.<br />
Risikoen øker med antallet sigaretter og med antallet år man har røykt. Det kan ta lang tid før<br />
blære<strong>kreft</strong> utvikles, slik at også tidligere røykere kan få sykd<strong>om</strong>men. Likevel vil risikoen<br />
reduseres hos de s<strong>om</strong> slutter å røyke.<br />
Visse substanser s<strong>om</strong> tidligere ble brukt i kjemi- og fargeindustrien, s<strong>om</strong> for eksempel<br />
ar<strong>om</strong>atiske aminosyrer og benzen, kan også være årsak til blære<strong>kreft</strong>.<br />
Det er ikke påvist noen sammenheng mell<strong>om</strong> alkoholinntak og blære<strong>kreft</strong> eller mell<strong>om</strong><br />
kaffedrikking og blære<strong>kreft</strong>. Tidligere trodde man at søtningsmidler s<strong>om</strong> cyklamat kunne gi økt<br />
risiko, men det har vist seg å ikke være korrekt.<br />
Det finnes heller ikke noen sterk sammenheng mell<strong>om</strong> arvelighet og blære<strong>kreft</strong>. I stedet finnes<br />
det en sterk sammenheng mell<strong>om</strong> alder og blære<strong>kreft</strong>; jo eldre – desto større risiko.<br />
I noen utviklingsland, s<strong>om</strong> Egypt, får mennesker en annen form av blære<strong>kreft</strong> på grunn av<br />
parasitten bilharzia s<strong>om</strong> finnes i drikkevannet.<br />
Forskjellige typer blære<strong>kreft</strong><br />
Den vanligste <strong>kreft</strong>formen i blæren og blæreveggen i den vestlige verden er en <strong>kreft</strong> s<strong>om</strong><br />
kalles urothelial cell carcin<strong>om</strong>a, UCC. (Tidligere kalt TCC, transitional cell carcion<strong>om</strong>a).<br />
Hvis <strong>kreft</strong>en<br />
- blir oppdaget i tide, det vil si før den har rukket å vokse dypere enn inn i slimhinnen i<br />
<strong>urinblæren</strong>, er prognosen for langtidsoverlevelse meget god.<br />
- har rukket å vokse inn i muskelveggen eller utenfor <strong>urinblæren</strong>, er prognosen dårlig.<br />
Kontakt: Kjetil Hestdal, adm.dir. <strong>Photocure</strong>, tlf: +47 91 31 95 35 2
- har vokst inn i <strong>om</strong>kringliggende organer i underlivet, har spredt seg til lymfesystemet eller til<br />
mer fjernt liggende organer er prognosen meget dårlig. De fleste dør da innen ett eller to år.<br />
Tidlig oppdagelse av blære<strong>kreft</strong> er derfor meget viktig.<br />
Svulster i <strong>urinblæren</strong> deles inn etter<br />
- stadium (hvor dypt svulsten har vokst inn i blæreveggen (s k lokalt stadium) og <strong>om</strong> svulsten<br />
har spredt seg til lymfekjertlene i nærheten av blæren, eventuelt. til mer fjernt liggende<br />
organer)<br />
- grad (hvor aggressiv og hvor raskt svulsten vokser)<br />
- antall svulster<br />
- størrelsen på svulsten(e)<br />
Stadier<br />
Tis, Ta og T1 regnes s<strong>om</strong> overfladiske svulster, T2, T3 og T4 er dypt voksende.<br />
(T1 er i prinsippet dypt voksende, men har ikke nådd blæremuskelen og regnes i praksis s<strong>om</strong><br />
en overfladisk svulst, selv <strong>om</strong> også denne kan vise aggressiv vekst.)<br />
Illustrasjon: Per-Uno Malmström, Sverige<br />
● Tis (eller Cis)<br />
Forkortelsene står for Tumor in situ eller Cancer/Carcin<strong>om</strong>a in situ.<br />
Tis/Cis er flate svulster i <strong>urinblæren</strong>s slimhinne s<strong>om</strong> kan være vanskelig å se.<br />
Tis/Cis er en høyrisiko <strong>kreft</strong>form,<br />
Uten behandling utvikles Tis/Cis til dypt voksende svulst i løpet av fem år hos 50-60 %<br />
av pasientene.<br />
Legene mistenker at Tis/Cis sannsynligvis er begynnelsen på all dypt voksende <strong>kreft</strong> i<br />
<strong>urinblæren</strong>.<br />
Kontakt: Kjetil Hestdal, adm.dir. <strong>Photocure</strong>, tlf: +47 91 31 95 35 3
Europeisk Urologisk Forening har klassifisert CIS s<strong>om</strong> høymalignt i sine nye<br />
”Retningslinjer for diagnose og behandling av urothelial cell carcin<strong>om</strong>a in situ (CIS)” 1<br />
I retningslinjene, s<strong>om</strong> ble publisert i september 2005 i tidsskriftet ”European Urology,<br />
forklares at betegnelsen ”carcin<strong>om</strong>a in situ” kan tyde på et forstadium til <strong>kreft</strong>. Det er<br />
dog et forstadium til en dypt voksende <strong>kreft</strong>, hvilket gjør CIS både histologisk og<br />
cytologiskt til en meget malign tilstand.”<br />
● Ta<br />
Ta er en overfladisk svulst s<strong>om</strong> ser ut s<strong>om</strong> bl<strong>om</strong>kål inne i blæren. Ta vokser ikke inn i<br />
blæreveggen.<br />
Svulsten kan være en enkelt svulst eller flere svulster spredt rundt i blæren. De kan bli<br />
store og <strong>om</strong>fangsrike, uten å være livstruende så lenge de er overfladiske. Likevel kan<br />
de gi store problemer, særlig i form av blødninger og må alltid fjernes, enten de gir<br />
blødning eller ikke. Pasienter med flere svulster samtidig eller store enkeltsvulster gir<br />
høyere risiko for tilbakefall.<br />
Ta er den vanligste formen av blære<strong>kreft</strong>.<br />
Behandling og kontroller baseres på en risikoprofil. Den utvikles gjenn<strong>om</strong> en analyse<br />
av hvordan svulsten vokser, størrelse og grad.<br />
- Lav risiko er de s<strong>om</strong> kun har en ikke-aggressiv svulst. Disse utvikles i de fleste<br />
tilfeller ikke til dypt voksende <strong>kreft</strong> (ca 95 % ). Meget god langtids overlevelse.<br />
- Høy risiko for de Ta-svulstene s<strong>om</strong> er mer aggressive og s<strong>om</strong> kan utvikles til<br />
dypt voksende <strong>kreft</strong>.<br />
- Resterende er en gruppe svulster med middels risiko.<br />
Hos noen få pasienter med Ta-svulster, vil man ikke bare kunne få tilbakefall s<strong>om</strong><br />
overfladisk svulst, men også tilbakefall med dypt voksende svulster. Blære<strong>kreft</strong>en blir<br />
da en mer alvorlig sykd<strong>om</strong>.<br />
Tilleggsbehandling gis s<strong>om</strong> blæreskylling med cellegifter, eller BCG vaksine hos visse<br />
risikoutsatte pasienter.<br />
Pasienter s<strong>om</strong> kun har hatt en ikke-aggressiv Ta-svulst uten tilbakefall innen fem år<br />
trenger ikke å fortsette med kontroller etter fem år. Det gjelder dessverre et lite<br />
mindretall av pasientene. Flertallet av pasienter med Ta-svulster må regne med<br />
livslang kontroll med varierende hyppighet.<br />
● T1<br />
T1–svulster har vokst fra slimhinnen og ned i det tynne kar- og bindevevslagret rett<br />
under slimhinnen, men ikke så langt ned s<strong>om</strong> til blæreveggens muskulatur.<br />
T1 er høyrisiko <strong>kreft</strong> fordi <strong>kreft</strong>cellene ofte er av det ”sinte” slaget.<br />
Stadiet regnes dog fortsatt s<strong>om</strong> overfladisk <strong>kreft</strong>.<br />
Det er meget viktig med tilleggsbehandling (blæreskylling med cellegift eller BCG<br />
vaksine), tette kontroller og oppfølging.<br />
● T2-T4<br />
T2-T4 er dypt voksende svulster s<strong>om</strong> har vokst inn i eller gjenn<strong>om</strong> blæreveggen, eller<br />
vokst inn i naboorganer:<br />
Kontakt: Kjetil Hestdal, adm.dir. <strong>Photocure</strong>, tlf: +47 91 31 95 35 4
Diagnose<br />
T2 - inn i blæreveggen<br />
T3 - gjenn<strong>om</strong> blæreveggen<br />
T4 - til naboorganer.<br />
Hos 15-20 % av nydiagnostiserte blære<strong>kreft</strong>pasienter oppdages <strong>kreft</strong>en så sent at den<br />
er blitt lokalt avansert.<br />
Omkring halvparten av de s<strong>om</strong> har den dypt voksende <strong>kreft</strong>en uten påvist<br />
fjernspredning dør innen fem år.<br />
Urinprøve<br />
Urinprøver fra pasientene undersøkes for å finne <strong>kreft</strong>celler. Mye blod i urinen kan dog<br />
forhindre at man oppdager <strong>kreft</strong>cellene. I en studie av pasienter s<strong>om</strong> har fått diagnosen<br />
blære<strong>kreft</strong>, hadde 37 % negative urinprøver, dvs. urinprøven påviste ikke noen <strong>kreft</strong>celler. Jo<br />
mer aggressive <strong>kreft</strong>cellene er, jo større er muligheten for at <strong>kreft</strong>cellene oppdages i prøven.<br />
Flere legemiddelselskaper utvikler nå urinsticks og andre tilsvarende metoder s<strong>om</strong> er basert<br />
på forskjellige markører eller substanser s<strong>om</strong> skal gi indikasjon på <strong>kreft</strong>. Det gjenstår<br />
sannsynligvis flere år med forskning før disse gir tilstrekkelig sikker diagnostisering.<br />
Cystoskopi – undersøkelse av blærens innside<br />
Ved en cystoskopi undersøkes blærens innside. Etter at pasienten har fått bedøvelseskrem i<br />
urinrøret, fører legen et tynt rør gjenn<strong>om</strong> urinrøret inn til <strong>urinblæren</strong>. Gjenn<strong>om</strong> dette røret føres<br />
deretter en kikkert med lys, slik at legen kan se <strong>om</strong> det finnes svulster på innsiden av blæren,<br />
hvor de sitter og hvordan de ser ut. Legen kan også ta prøver fra svulstene. Ved denne<br />
undersøkelsen spyles blæren med vann for å spenne den ut, skylle bort blod og få ”klar sikt”.<br />
Cystoskopi er den viktigste undersøkelsen i forhold til blære<strong>kreft</strong>. Undersøkelsen kan utføres<br />
av spesialister, både poliklinisk på legekontor eller sykehus der pasienten kun gis<br />
lokalbedøvelse eller i operasjonssal med ryggmargsbedøvelse.<br />
Hvis pasienten har fått generell eller ryggmargsbedøvelse kan legen samtidig med<br />
cystoskopien også fjerne overfladiske svulster. Behandlingen kalles TURB (TransUrethal<br />
Resection of the Bladder).<br />
Ved cystoskopi brukes hvitt lys inne i blæren. En ny metode for diagnose, med et legemiddel<br />
s<strong>om</strong> gjør at <strong>kreft</strong>cellene i blæren lyser røde når de belyses med blått lytt, er nå tatt i bruk flere<br />
steder i Norge.<br />
Blålysmetoden anbefales i de nye europeiske retningslinjene, etters<strong>om</strong> man da kan oppdage<br />
95 % av all Tis/Cis. Det blå lyset brukes s<strong>om</strong> supplement til det hvite.<br />
Behandling<br />
Det finnes flere behandlingsalternativer ved blære<strong>kreft</strong>. Ved valg av behandlingsform tar legen<br />
hensyn til:<br />
- stadium (hvor mye har svulsten spredt seg)<br />
- grad (hvor aggressiv og hvor raskt svulsten vokser)<br />
- antall svulster<br />
- størrelsen på svulsten<br />
Alle pasienter med nyoppdaget blære<strong>kreft</strong> vil gjenn<strong>om</strong>gå en TURB-operasjon. Ved en slik<br />
operasjon bruker legene en strømførende slynge gjenn<strong>om</strong> et kikkertinstrument og ”høvler” bort<br />
Kontakt: Kjetil Hestdal, adm.dir. <strong>Photocure</strong>, tlf: +47 91 31 95 35 5
svulsten. Overfladiske svulster vil da kunne fjernes fullstendig mens man ved dypt voksende<br />
svulster får materiale s<strong>om</strong> kan brukes til videre undersøkelse av blant annet hvor dypt svulsten<br />
vokser. Hele svulsten vil i et slikt tilfelle ikke bli fjernet. Det må i så fall gjøres ved en<br />
etterfølgende behandling/operasjon.<br />
Pasienter med overfladiske svulster kan i tillegg få en engangsdose cellegift sprøytet inn i<br />
blæren noen timer etter at svulsten har bitt fjernet ved en TURB-operasjon. Dette reduserer<br />
risikoen for tilbakefall de første årene etter operasjonen, men gir ikke varig beskyttelse mot<br />
tilbakefall.<br />
De fleste pasientene med T1 svulst og pasienter med Ta svulst med hyppige tilbakefall og<br />
mange celleforandringer, vil også få en immunstimulerende behandling. Behandlingen<br />
innebærer flere serier innsprøytninger av tuberkelbakterien (BCG) i blæren. Behandlingen<br />
startes noen uker etter TURB-operasjonen, og innsprøytningene gis poliklinisk en gang i uken<br />
i seks uker. Deretter følger vekselvis pause og ny serie innsprøytninger (over 3 uker) etter et<br />
standardskjema. BCG-innsprøytningen følger med urinen ut av blæren på vanlig måte, etter<br />
en til to timer.<br />
Hos pasienter med dypt voksende <strong>kreft</strong>, s<strong>om</strong> ikke involverer andre organer, oppnås best<br />
resultat hvis <strong>urinblæren</strong> fjernes og legen samtidig konstruerer en ny urinvei (urost<strong>om</strong>i) eller<br />
lager en ny urinblære av tarm. (Det er også mulig å kun fjerne deler av blæren.) Dette er en<br />
stor og <strong>om</strong>fattende operasjon og egner seg ikke for alle pasienter. Noen ganger kan <strong>kreft</strong>en ha<br />
spredt seg så mye, eller pasienten kan være så svekket av alder eller andre alvorlige<br />
sykd<strong>om</strong>mer, at de ikke vil tåle en så <strong>om</strong>fattende operasjon. Selv <strong>om</strong> svulsten i slike tilfeller<br />
ikke kan fjernes, er det mulig å fjerne deler av svulsten ved en TURB-operasjon for dermed å<br />
redusere plagene fra svulsten.<br />
Strålebehandling er et alternativ til operasjon men gir dårligere behandlingsresultat.<br />
Strålebehandling i noe reduserte doser kan derimot være nyttig for å lindre særlig blødning fra<br />
en svulst s<strong>om</strong> ikke kan fjernes ved hjelp av operasjon.<br />
Hvis <strong>kreft</strong>en har spredt seg til fjerntliggende steder i kroppen er det ikke mulig å helbrede<br />
sykd<strong>om</strong>men. For pasienter med denne diagnosen vil cellegiftbehandling bli vurdert for å øke<br />
forventet levetid noe.<br />
Tilbakefall og oppfølging<br />
Alle s<strong>om</strong> har gjenn<strong>om</strong>gått en cystoskopi med TURB kalles tilbake for en første kontroll med<br />
cystoskopi tre måneder senere. Risikoen for tilbakefall er aller størst i løpet av de første<br />
månedene etter TURB-operasjonen. Dette kan skyldes at noen svulster er vanskelige å se og<br />
at de av den grunn ikke er blitt fjernet. En annen årsak kan være at TURB operasjonen ikke<br />
fjernet hele svulsten og videre kan løse <strong>kreft</strong>celler fra de fjernede svulstene fått feste et annet<br />
sted i blæren og der begynt å vokse til nye svulster. Vanligvis kontrolleres pasienter deretter<br />
hver fjerde måned, til sammen fire ganger, og deretter mer sjeldent hvis det ikke har vært<br />
tilbakefall.<br />
Høyrisikopasienter kontrolleres oftere enn de med lavere risiko for tilbakefall.<br />
Høyrisikopasienter må kontrolleres resten av livet.<br />
Hos enkelte pasienter med Ta-svulst uten tilbakefall, kan man vurdere å avvikle kontrollopplegget<br />
etter 5-10 år.<br />
Helseøkon<strong>om</strong>i – kostnader<br />
Antall behandlinger og operasjoner<br />
Kontakt: Kjetil Hestdal, adm.dir. <strong>Photocure</strong>, tlf: +47 91 31 95 35 6
Norsk Pasientregister registrerte i 2004 over 85.000 sykehuskontakter på grunn av diagnosen<br />
blære<strong>kreft</strong>. En sykehuskontakt er ikke det samme s<strong>om</strong> antall pasienter; en sykehuskontakt<br />
kan være et sykehusopphold (et eller flere døgn) eller en poliklinisk konsultasjon. Omkring<br />
85 % av sykehuskontaktene skjedde på en poliklinikk.<br />
I 2003 var tilsvarende tall 83.457 sykehuskontakter og i 2002 var det 80.340<br />
sykehuskontakter.<br />
En blære<strong>kreft</strong>pasient representerer vanligvis flere sykehuskontakter i løpet av et år. 2<br />
Det ble registrert over 29.000 sykehuskontakter på grunn av cystoskopiundersøkelser i løpet<br />
av 2004. Omkring 80 % av disse ble registrert på poliklinikk. Tilsvarende tall for 2003 var ca<br />
26.000 og i 2002 ble det registrert ca 25.000 sykehuskontakter.<br />
Mange blære<strong>kreft</strong>pasient gjenn<strong>om</strong>går flere slike undersøkelser i løpet av ett år. 3<br />
Norsk Pasientregister registrerte i 2004 ca 3.000 sykehuskontakter i anledning TURBoperasjoner<br />
(se nedenfor). Nesten alle kontaktene gjaldt innlagte pasienter. 4<br />
Kostnader<br />
Kostnaden for en cystoskopi avhenger av <strong>om</strong> den gjenn<strong>om</strong>føres poliklinisk med<br />
lokalbedøvelse eller <strong>om</strong> pasienten legges in for operasjon.<br />
Hvis man med sikkerhet vet eller mistenker at det finnes svulster i blæren s<strong>om</strong> bør fjernes, er<br />
det enklest både for pasient og helsetjeneste å gjøre det samtidig med den første<br />
operasjonen.<br />
Ved privat sykehus i Norge koster en cystoskopi uten TURB <strong>om</strong>kring NOK 2.100 og en<br />
cystoskopi med TURB ca NOK 30.000. Tilsvarende kostnadsinformasjon for offentlig sykehus<br />
i Norge finnes ikke, men en s k KPP-database (kostnad per pasient) er under utvikling ved<br />
SINTEF Helse.<br />
Beregninger ved offentlige sykehus i Sverige viser at:<br />
Cystoskopi koster ca SEK 1.500.<br />
Cystoskopi med TURB koster ca SEK 18.000-20.000.<br />
En behandling med BCG-immunterapi koster ca SEK 5 000.<br />
Fjerning av urinblære koster ca SEK 187 000.<br />
Cellegiftbehandling koster fra SEK 32.000 til SEK 174.000 for en behandlingsperiode på to år.<br />
Kontakt: Kjetil Hestdal, adm.dir. <strong>Photocure</strong>, tlf: +47 91 31 95 35 7
(1) Retningslinjene har utviklets etter en vurdering av vitenskapelige rapporter. De har blitt diskutert og<br />
godkjente av Europeisk Urologisk Forening og er å betrakte s<strong>om</strong> state-of-the-art innen diagnose og<br />
behandling av CIS.<br />
(2) Datagrunnlag, Norsk pasientregister: Antall sykehuskontakter med diagnoser for blære<strong>kreft</strong>. Hoved-<br />
eller bidiagnoser s<strong>om</strong> har ICD-10-kode C67x, C68x og Z08x.<br />
(3) Datagrunnlag, Norsk pasientregister: Antall sykehuskontakter med operasjonskoder for fjerning av<br />
blære<strong>kreft</strong>. Prosedyrekoder (NCSP) UKC02 – Cystoskopi, UKC05 – Cystoskopi med biopsi, KCD02 –<br />
TURB, KCB01 – Perkutan endoskopisk biopsi av urinblære, KCD10 – Blæreseksjon, KCD11 – Perkutan<br />
endoskopisk blæreseksjon, KCD30-98 – Destruksjon av blæretumor mm<br />
(4) Datagrunnlag, Norsk pasientregister: Antall sykehuskontakter med operasjonskoder for fjerning av<br />
blære<strong>kreft</strong>. Prosedyrekoder (NCSP) KCD02.<br />
<strong>Photocure</strong> ASA<br />
Hoffsveien 4<br />
0275 Oslo<br />
Telefon: 22 06 22 10<br />
E-post: info@photocure.no<br />
Pressekontakt:<br />
Kjetil Hestdal<br />
Adm. Dir.<br />
Telefon: 91 31 95 35<br />
E-post: kh@photocure.no<br />
www.photocure.c<strong>om</strong><br />
Kontakt: Kjetil Hestdal, adm.dir. <strong>Photocure</strong>, tlf: +47 91 31 95 35 8