Forberede elektrodene - Netthandelen.no

Bruksanvisning
Lemon Clock – eksperimenter med elektrisitet

Deleliste
Eksperimentkonsoll
Elektroder – magnesium
Elektroder – aluminium
Elektroder – messing
Elektroder – kobber
Elektroder – sink
Elektroder – karbon
Klokkemodul
LED
Ledninger
Gummirør
Plastrør
Stålull
PH-papir
Trakt
Bruksanvisning
Måleskje
Papirklemme
Styrenplast
1 ½ V batterier er nødvendig og ikke
vedlagt
Enkelte husholdningsprodukter
Advarsel!!
Magnesiumremsen i utstyrspakken er
svært brannfarlig. Ikke bruk materialet
på noen annen måte enn oppgitt i
bruksanvisningen! Hold den borte fra
alle varmekilder. Dersom materialet
skulle ta fyr, må du IKKE inhalere
røyken!
Introduksjon til produktet
Utstyrspakken kalles naturens elektrisitet fordi man ser hvordan elektrisitet kan
produseres av ulike materialer som reagerer når de kommer i kontakt med metaller,
akkurat som batterier.
Batterier er laget av sink og en karbonstang som plasseres mellom kjemisk masse.
Når du lager ditt eget batteri, skjer samme prosessen som i de batteriene vi er vant
til. Den elektriske strømmen strømmer fordi en kjemisk reaksjon finner sted mellom
metallene og syrene i grønnsakene, fruktene, såpene osv.
I noen eksperimenter finner du ut at noen frukter, som sitron, kan produsere mye
elektrisitet, nok til å lyse opp en lampe eller klokke. I andre situasjoner kan det være
du trenger 3, 4 eller kanskje enda flere frukter for å få gode resultater. Dette er på
mange måter likt som ved batterier. I noen tilfeller kan det være at ett batteri holder,
mens i andre tilfeller kan det være du trenger 2, 3 eller kanskje 4 batterier.
Forklaringer er skrevet i skråskrift.

Eksperimentkonsollen
Gjør deg kjent med konsollen. Vær svært forsiktig når du behandler denne og
klokkemodulen. Tildekk den slik at den ikke blir våt.

Forberede elektrodene
Du vil bruke elektroder laget av forskjellig materiale. Kjemikere bruker ofte
forkortelser på disse:
Aluminium Al
Jern Fe
Karbon C
Testrør TT
Magnesium Mg
Sink Zn
Kobber Cu
Merk: Karbonelektrodene er svarte, aluminium er sølvaktig og sinkelektrodene er
matt sølvgrå. Magnesium er lik i farge som sinkelektrodene, men er tynnere og har
ingen hull.
Advarsel! Denne aktiviteten må bare utføres med tilsyn fra voksne. Vær svært
forsiktig når du deler gummi- og plastrørene.
Utstyrspakken din inneholder gummi- og plastrør. Disse må kuttes i deler på omtrent
6-7 mm. Hver del bør ser slik ut:
Kutt rørene svært forsiktig med en skarp saks. Disse delene med gummi og plast er
nødvendige til å feste ledningene til elektrodene.
Forberede karbonelektrodene
Trinn 1: Ta en del av gummirøret og ha det over karbonelektroden.
Trinn 2: Ta en ledning og dytt den ene enden inn i gummirøret slik at den berører
karbonet.
Trinn 3: Bøy enden av ledningen oppover for å unngå at ledningen faller ut.
Forberede magnesiumelektrodene
Advarsel! Magnesiumremsen i utstyrsboksen er svært brannfarlig! Ikke bruk
materialet på noen annen måte enn oppgitt i bruksanvisningen! Hold den borte fra
alle varmekilder. Dersom materialet skulle ta fyr, må du IKKE inhalere røyken!
Del magnesiumremsen i tre deler, klipp forsiktig med en saks. Hver del bør være ca.
3,33 cm lang.
På den ene enden av remsen lager du
to hull som vist på tegningen. Bruk en
tegnestift og vær svært forsiktig.

Tre den ene enden av ledningen gjennom begge hullene som vist. Tildekk ledningen
og remsen med gummirøret. Nå er elektroden klar til bruk.
Forberede alle andre elektroder
For sink og alle andre elektroder, bruker du plastrøret. Bruk det på samme måte som
beskrevet og illustrert over.
Merk: De to ulike rørene har tre viktige funksjoner:
a) Som et elastisk bånd, holder røret ledningen til elektroden og sørger for god
elektrisk kontakt.
b) Beskytter kontakten fra unødvendig sammenblanding.
c) Forhindrer at en elektrode berører en annen.
Tegningen viser hvordan du bruker lampen koplet til elektrodene:

Eksperiment 1
Smake på elektrisitet
Utstyr:
Tomt, rent glass
Bordsalt
Sinkelektrode
Karbonelektrode
Magnesiumremse
PH-papir
Måleskje
Brannfarlig!
Fyll et glass med vann, og ha i en teskje salt. La det løses opp.
Forbered en sink- og en karbonelektrode som forklart i de generelle anvisningene i
begynnelsen av bruksanvisningen. Dypp de to elektrodene i saltvannet, og sørg for
at de ikke berører hverandre.
Før de to endene av elektrodene som ikke er i vannet mot tunga di og smak på dem.
De smaker surt. Jo nærmere de to elektrodene er, desto surere smaker det. Den
sure smaken er på grunn av strømmen elektrisitet.
Se på elektrodene i saltvannsoppløsningen. Merk boblene som formes på
sinkelektroden.
Hvis du vil kan du bytte ut sinkelektroden med magnesiumremsen og merke
forskjellen.

Eksperiment 2
Farging av oppløsning
Utstyr:
Samme utstyr som forrige eksperiment
Eksperimentkonsollen
Fyll en av de lengste testrørene fra
eksperimentkonsollen med saltvann og
ha i tre remser PH-papir. PH-papiret er
det oransje papiret som ser slik ut:
Brannfarlig!
Når saltvannet blir farget av disse tre remsene, fjerner du dem og gjentar
eksperiment 1 i denne fargede væsken.
Sett magnesium- og karbonelektrodene ned i det lange testrøret med den gule
væsken og kople sammen de to elektrodene.
Langt testrør fylt med saltvann
PH-papir
Etter et par minutter vil den gule væsken bli lilla rundt magnesiumelektroden.
Løsningen ved karbonelektroden skifter også farge, men dette går mye saktere.
Hva skjer, og hvorfor?
Hva ville skjedd dersom du ikke koplet sammen elektrodene?
Hva ville skje dersom du istedenfor magnesium hadde brukt sink eller aluminium?
Hva har alt dette å gjøre med elektrisitet?
Svarene står bakerst i heftet.

Eksperiment 3
Indikatorpapiret
Utstyr:
2 deler PH-papir
AA-størrelse 1 1/2 V batteri
Liten del styrenplast
Eksperimentkonsoll
Dypp to remser PH-papir i saltvannsoppløsning, bare slik at de blir våte. Merk fargen
på PH-papiret.
Legg de to remsene over hverandre slik at de overlapper på den ene enden. Legg
remsene ved siden av et AA-batteri og bøy de to endene slik at de dekker toppen og
bunnen av batteriet.
Toppen av eksperimentkonsollen har en hul, rektangulær fordypning, som kalles en
rektangulær seksjon (R.C.). Plasser batteriet med PH-papirene ned i denne
fordypningen og hold systemet opp ved hjelp av styrenplasten som vist på tegningen.
Vent to-tre timer, og hold papiret vått ved å dryppe en dråpe saltvann på papiret om
nødvendig.
På slutten av eksperimentet vil du se at papiret nederst på batteriet nå er lilla (med
blått rundt) og på toppen er det rødt (med gult rundt). Hvorfor?
Se forklaringer bakerst i heftet.
Den samme kjemiske reaksjonen fant sted i eksperiment 2.

Eksperiment 4
Elektromagneten
Utstyr:
AA-batteri
Binderser
Åpne bindersen som vist på tegningen. Snurr en av trådene rundt den rette enden av
bindersen. Du bør snurre omtrent 18-20 omganger og fremdeles ha omtrent 3 cm
som stikker ut på enden.
Dersom berører disse to endene på batteriet, får du en elektromagnet. Enden av
bindersen vil kunne løfte en eller flere nåler.
Dersom bindersen er laget av stål, vil den være magnetisk selv etter at du har fjernet
batteriet. Dersom den derimot er laget av mykt jern, vil den slutte å være magnetisk
umiddelbart etter at du kopler fra batteriet.
Eksperiment 5
Teste ditt eget batteri
Utstyr fra eksperiment 1
Utstyr fra eksperiment 4
Vil resultatet fra eksperiment 1 gi nok elektrisitet til å holde i gang magneten din?
Prøv!
Eksperiment 6
LED-lampen
Utstyr:
LED
AA-batteri
Blant alle komponentene i pakken din vil du finne en liten rød komponent, som ser ut
som en fyrstikk med et stort hode. Du har kanskje lurt på hva dette er? Dette er en
LED-lampe, en liten lampe med et sterkt lys.

LED-lampen er svært skjør og må behandles forsiktig. Elektrisitet som strømmer
gjennom går bare i en retning. Lampen vil ikke lyse dersom kilden er koplet feil, den
kan til og med bli ødelagt. Lampen har to ledninger. Se nøye på lampen, og du vil se
at det ene ”beinet” er lengre enn det andre. Den lengste delen er positiv.
Når du bruker lampen, bøyer du ledningene til riktige vinkler som vist på tegningen.
For å teste lampen, bruker vi et batteri. Plasser en ende av lampeledningen på
toppen (+) av 1 1/2 V batteriet og den andre på bunnen (-) som vist på tegningen.
Dersom ingenting skjer, snur du lampen rundt og forsøker igjen. Dersom batteriet er
helt nytt, kan det være at du ser et lite glimt.
Av dette eksperimentet har vi lært to viktige ting:
1. Vi trenger mer enn 1 1/2 V for å lyse opp lampen
2. Lampen lyses opp i bare en retning. Hvilken retning var det i ditt tilfelle?
Eksperiment 7
LED og alkalisk løsning
Utstyr:
4 ledninger
Gummideler
2 karbonelektroder
2 aluminiumelektroder
LED
Blekemiddel eller vaskemiddel – ikke vedlagt
Eksperimentkonsollen
Fyll begge testrørene med alkalisk løsning, som enten blekemiddel eller vaskemiddel
(sodiumkarbonat Na2CO3) og sett deretter opp eksperimentet som vist på tegningen.
Hvert testrør inneholder en karbonelektrode og en aluminiumselektrode. En av
karbonelektrodene er koplet til aluminiumselektroden i det andre testrøret. Den andre
karbonelektroden er koplet til den lengre (positive) delen av LED-lampen. Den andre
aluminiumselektroden er koplet til den korteste (negative) delen av LED-lampen.
Gummidelene på hver ende av
elektrodene forhindrer at disse berører
hverandre, samtidig som ledningen
koples sammen.

Lampen skal lyse. Dersom den ikke
gjør dette, er det dårlig kontakt langs
kretsen, eller LED-lampen er koplet
feil.
Eksperiment 8
Gulrotlampen
Utstyr:
3 elektrodepar (kobber+sink;+messing+aluminium)
LED-lampe
Gulrøtter
Vaskemiddel eller blekemiddel
Dersom du ikke har blekemiddel eller vaskemiddel kan du forsøke dette
eksperimentet. Se på tegningen under.
Sett elektrodene loddrett inn i gulrøttene og sørg for at de ikke berører hverandre på
innsiden. Kople dem som vist på tegningen.
Siden du trenger 3 celler (en gulrot med elektroder er det en vitenskapsmann vil kalle
en celle) og bare har to kobber- og to sinkelektroder, vil du måtte bruke en

messingelektrode istedenfor sink. Seinere vil du kunne bruke blandinger av disse, for
andre eksperimenter.
Ikke glemt at alle koplinger må være rene og plettfrie! Dersom ikke LED-lampen
lyser, dreier du den rundt for å gi lys. Lyset vil ikke være spesielt lyst.
Kan du bruke poteter eller andre grønnsaker eller frukter? Dette vil du lære seinere!
Eksperiment 9
Rust
Utstyr:
Te
Sinkelektroder
Stålull (brukes som jernelektroder)
Jern og stål ruster spesielt når metallet blir fuktig. Derfor maler vi metallartikler, for å
unngå oksidasjon (rust), men noen ganger er ikke dette praktisk. Er det noe annet vi
kan gjøre? La oss finne ut. Lag litt svak te (uten melk eller sukker). Fyll i to tekopper,
og plasser litt stålull i den ene.
Tre litt stålull gjennom hullene på sinkelektroden, og plasser dette i den andre
koppen. Etter omtrent en halvtime vil du se at teen i koppen har blitt mørk lilla, nesten
svart, mens teen i kopp to er uforandret.
Forklaring
Te inneholder en syre som kalles garvesyre. Denne reagerer med rust, og gir en
mørk farge. Når stål og jern kommer i kontakt med sink, oppstår rusten. Ingen rust,
ingen mørk farge. Denne rusten er en kjemisk reaksjon med elektrisitet. Det var
elektrisiteten som var produsert når sinken berørte jernet som gjorde at jernet ikke
rustet. Isteden oksiderte jernet, men det kunne du ikke se.

Eksperiment 10
Tebatteriet
Utstyr:
Te
Magnesiumstrimler
Karbonelektroder
Sinkelektroder
Appelsinjuice
Eksperimentkonsollen
Brannfarlig!
Du kan lage din egen nattbordslampe ved å sette opp apparatet som vist på
tegningen. Du bør bruke tre koplinger ideelt sett, men siden du har bare to, kan du
bruke kobber/sink istedenfor magnesium/karbon, eller som vist på tegningen. Det vi
lærer av dette eksperimentet, er at noen ganger fungerer til og med blandede
koplinger.
Bruk vanlig te i elektrolytten. Dersom du ønsker å lage sitronte, kan du ha sitronjuice i
elektrolytten (elektrolytt er væsken du dypper elektrodene i). Du vil se at lampen gir
mer lys, men vil lyse i en kortere periode.

Eksperiment 11
Fe/Zn nattlys
Utstyr:
Samme som i forrige eksperiment
Stålull (brukes som jernelektroder)
I det forrige eksperimentet dannet du oksidasjon ved hjelp av en jern/sink-kopling.
Kan du lyse opp lampen ved hjelp av jern/sink-koplinger? Forsøk dette og tvinn en
liten del stålull rundt den tilgjengelige delen av en tråd.
Eksperiment 12
Forberede en kobberoppløsning
Utstyr:
Eksperimentkonsollen
Eddik
Kobberelektroder
Konsollen din har flere rom, to lange testrør (TT), 1 kort testrør og et rektangulært
rom (RC). Vi har allerede brukt de to lange testrørene og det rektangulære rommet,
nå skal vi bruke det korte testrøret.
Fyll både det korte testrøret og det rektangulære rommet nesten fullt med eddik. Ha
en av kobberelektrodene i det korte TT og den andre elektroden i RC som vist på
bildet.
Vinegar = eddik
Merk: Det er absolutt ikke nødvendig å bruke elektroder i dette eksperimentet. En
kobbermynt, kobbertråd eller noe annet av kobber fungerer fint, så lenge du er sikker
på at det er laget av kobber, og ikke kobberbelagt jern.
La oppsettet stå uforstyrret gjennom natten eller lenger. Dette er råmateriale for flere
av de andre eksperimentene.

Eksperiment 13
Det rødbrune avfallet
Utstyr:
Samme som forrige eksperiment
Tom plastbeholder
Jern- eller stålspiker
Omtrent 24 timer etter at du plasserte kobberelektrodene i eddiken, vil du se at det er
en blågrønn væske i både RC og TT. Begge kobberelektrodene er dekket av avfall i
samme farge. Dette avfallet kan tilsettes den blågrønne væsken.
Fjern omtrent halvparten av væsken fra den korte TT og plasser det i en liten
plastbeholder som kan kastes etter bruk. Du kan også bruke et plastlokk eller en
plastbeholder du har hatt mat i osv.
Advarsel! Den blå væsken er giftig! Du må derfor ikke bruke noe som kan komme i
kontakt med mat.
Finn et par jern- eller stålspikre hjemme, og plasser dem i beholderen med blå
væske.
Etter omtrent en time vil væsken i beholderen være omtrent uten farge, og spikeren
er dekket av et rødt/brunt lag. Hvorfor?
Vi vil se nærmere på dette seinere. Da vil vi også bruke den fargeløse væsken…
Obs! Den blå væsken er svært giftig og må kastes etter bruk!

Eksperiment 14
Lage ”gull” av sink
Utstyr
Samme som forrige eksperiment
Sinkelektrode
Etter at du har fjernet noe av væsken i det korte testrøret. Det skal fremdeles være
halvfullt av blågrønn væske. Ta en av sinkelektrodene, rengjør den godt og dypp den
deretter i væsken i 10 sekunder. Ta den ut og undersøk. Sinken har blitt til ”gull”!
I middelalderen var det ingen vitenskapsmenn. Ingen visste noe om kjemi. Det var
personer som utførte eksperimenter, og disse ble kalt alkymister. De brukte tiden sin
på å forvandle vanlig metall til gull.
Alkymistene hadde sink og kobber, og de visste hvordan de lagde eddik. Kanskje en
av dem utførte dette samme eksperimentet og trodde han hadde lagd gull?
Dessverre har verken du eller alkymisten laget dette verdifulle metallet…
Den blå væsken i den korte TT utskiller kobber på sinkelektroden din.
Kobber + sink = messing
Messing ser ut som gull!
Plasser sinkelektroden i den blå væsken over lengre tid. Elektroden blir dekket av en
svart overflate som består av kobberpulver.
Eksperiment 15
Forklaringer og usynlig blekk
Utstyr:
Samme som i forrige eksperiment
En brukt fyrstikk
Skrivepapir
Sinkelektroden i eksperiment 14 ble dekket av et svart pulver som var finmalt kobber.
Jernspikeren som du plasserte i samme væske (i eksperiment 13) som
sinkelektroden er nå dekket av et rødbrunt materiale som ser ut som kobber og er
kobber. Her er forklaringen:
Opprinnelig reagerte kobberelektroden med eddik og resultatet var en
kobberforbindelse (giftig). Når denne kjemiske forbindelsen kommer i kontakt med et
metall som jern eller sink, brytes forbindelsen og du får en sinkforbindelse eller
jernforbindelse isteden. I begge tilfeller forlates kobberet.
Så når spikeren din har kobberpulver og den blåaktige løsningen ikke lenger er blå,
er det fordi det ikke lenger er en kobberforbindelse, men en jernforbindelse.

Du kan bruke denne jernforbindelsen som usynlig blekk. Bruk en brukt fyrstikk til å
dyppe i væsken (jernforbindelsen) og tegn eller skriv noe på arket. Når det tørker blir
det usynlig. Nå kan du gjøre skriften synlig ved å gå over med en brukt tepose.
Nå kan du skrive hemmelige beskjeder til vennene dine. Siden alle kan få tak i en
brukt tepose, vil alle vennene dine kunne lese hva du har skrevet.
Eksperiment 16
Elektrisk overføring
Utstyr:
Utstyr fra eksperiment 11
Jern- eller stålskrue eller spiker
Vi har fremdeles ikke berørt kobberelektroden som ligger i eddik i det rektangulære
rommet. Nå er tiden inne!
Vi vet allerede hva som vil skje dersom vi dypper en jernskrue ned i den blåaktige
væsken i RC. I dette eksperimentet trenger du en jernspiker, eller enda bedre, en
jern- eller stålskrue. Spikeren må være skinnende ren. Plasser kobberelektroden og
spikeren ned i den blåaktige væsken i RC som vist på tegningen. Vent ½ time, en
dag, ei uke, 100 år… Hva tror du vil skje? Hva skjer?

Jernskruen og kobberelektroden lager sammen et elektrisk par. Elektrisitet
produseres. Et brunt lag kobberpulver produseres på toppen av skruen (dette var
som forventet). Mer og mer formes. Hvor kommer dette fra?
Den blå væsken fortsetter å være blå. Hvorfor? Her er en forenklet forklaring:
Kobberet forlater løsningen og setter seg rundt hodet på skruen. På grunn av
elektrisiteten som produseres av Cu/Fe, kommer mer og mer av kobberet fra
elektroden inn i løsningen og havner nær skruen. Dette foregår helt til alt kobberet er
brukt opp, eller væsken tørker ut, eller laget berører kobberelektroden.
Eksperiment 17
Den digitale elektriske klokken
Utstyr:
Eksperimentkonsollen
LCD-klokkemodul
Oppløsning (saltvann eller fruktjuice eller grønnsaksjuice)
Begynn å arbeide med klokkemodulen som allerede er satt inn i petriskålen. Vær
forsiktig når du håndterer modulen. Dersom du trekker ut noen av ledningene, vil
klokken bli koplet fra.
Plasser ledningene gjennom åpningen og lukk forsiktig petriskålen med dette
dekselet. Etter at du har gjort det, er du klar til å begynne eksperimentet. Det er viktig
at petriskålen er lukket slik at ikke klokken blir våt.
Forbered strømkilden din fra ønsket naturlig kilde. Du kan velge saltvannsoppløsning,
grønnsaks- eller fruktjuice etc. Bruk et skjema som det under til å skrive ned
resultatene. Du kan ha med kategorier som elektroder, materialer, løsning, starttid,
dato, stopptid, dato.

Eksempel:
Den beste måten å finne ut om du har nok elektrisitet er å sjekke om lampen lyser.
Dersom den lyser, vil klokken fungere. Husk at lampen bare fungerer når den er
koplet korrekt. Den samme regelen gjelder også for klokken.
Vær veldig forsiktig med en gang du har fått klokken til å fungere. Dersom du flytter
på den med en feiltakelse, kan det være nok til at elektrisiteten koples fra.
Med en gang du har klart å få klokken
til å fungere, åpner du petriskålen. Du
vil se to små metallplater på baksiden
av klokkemodulen. Disse platene
brukes til å justere tiden, på samme
måte som andre klokker.
Se på klokkemodulen fra baksiden.
Kontakten på høyre side er
moduskontakten. Trykk på denne for å
vise modus. Trykk to ganger for å vise
12:A. Trykk på venstre for å justere
time, deretter på modus og deretter på
venstre for å stille minutter. Klokken
inneholder også dato, men det
anbefales å ikke bruke den.
Når du har fullført innstillingen av tid,
lukker du forsiktig dekselet.
Husk! Dersom det er et brudd i elektrisitetsflyten, vil klokka slutte å fungere og må
stilles inn på nytt når flyten begynner igjen.

Eksperiment 18
Sitronlampe eller klokke
Utstyr:
Aluminiumselektrode
Messingelektrode
Kobberelektroder
Sinkelektroder
3-4 sitroner
Fortsett eksperimentet med ulike typer lamper og klokker. Du kan lage en
sitronlampe som vist på tegningen.
Sitronklokke
Dette eksperimentet, som de andre, vil bare fungere hvis alle ledningene har
PERFEKT kontakt med alle elektrodene. Dersom det bare er en kontakt som ikke er
god, vil ikke lampen lyse. Sørg for at ledningene og elektrodene er helt rene. Om
nødvendig kan du legge til enda en sitron og enda et elektrodepar. Sørg for at
sitronene er saftige. Om nødvendig kan du tilføre vann.

Eksperiment 19
Potetlampe eller klokke
Utstyr:
3 sett elektrodepar fra utstyrsboksen din
3 poteter
Du kan lage en potetlampe eller klokke på samme måte som du lagde sitronlampen,
ved å bruke poteter istedenfor sitroner. Forsøk ulike kombinasjoner av elektrodepar.
Se hvilken kombinasjon som fungerer best.
Eksperiment 20
Ulike koplinger og ulike grønnsaker
Utstyr:
Samme som i forrige eksperiment
Et utvalg grønnsaker
Du har allerede sett at du kan, faktisk, at du må bruke blandede elektrodepar for
noen av eksperimentene. Kan du også bruke ulike grønnsaker?
Ved å forsøke ulike elektrodekombinasjoner, sammen med ulike
grønnsakskombinasjoner, kan du lage 100, ja, til og med 1000 ulike eksperimenter.
Kanskje det til og med er eksperimenter ingen forskere har prøvd før! Det er
spennende! Mange oppfinnelser oppsto på denne måten, og selv om du kanskje ikke
finner opp noe nytt, lærer du av hvert eneste eksperiment.

Svar på spørsmål fra eksperiment 2
Fargen på PH-papiret indikerer en syre eller base ved å skifte farge. En syre er en
sur substans. Mange frukter inneholder syrer, som appelsin og sitron. En sterk syre
vil vanligvis korrodere metall. En base er det motsatte av syre. Substanser som er
basiske kalles også alkalier. En base vil nøytralisere syren og lage salt. Lillafargen
rundt magnesiumelektroden indikerer at du har laget en base i nærheten av
elektroden. Til slutt vil du også få en rødfarge i nærheten av karbonelektroden.
Væsken her blir til syre.
Dersom du ikke kopler elektrodeledningene vil ingenting skje. Du produserer
antakeligvis sammen reaksjon ved de andre elektrodene, men du vil nok få en
mindre basisk løsning og fargen rundt elektrodene av sink og aluminium vil først bli
blå istedenfor lilla.
Forklaring på eksperiment 3
Den elektriske strømmen som går gjennom saltvannet har gitt en kjemisk endring i
saltet og har endret fargen på papiret. Lillafargen er basisk og indikerer negativ,
mens rødfargen er syrlig og indikerer positiv. Strømmen går fra negativ side av
batteriet, og rødfargen indikerer den positive siden av batteriet.
Strømmens retning kalles polaritet.