Norges industri. Produksjonsstatistikk 1934

2
i 1934), slakterier og tilberedning av fiskemat og bygningsindustri. Videre
nevnes at grubedriften var holdt utenfor i statistikken for 1927, mens den
i de senere år er tatt med.
Byrået har i almindelighet bare innhentet opgaver til produksjonsstatistikken
fra bedrifter hvor det er utført minst ca. 12 000 timeverk i året.
I enkelte industrigrupper med forholdsvis små bedrifter er dog grensen satt
noget lavere, forat representasjonen skal bli tilfredsstillende. For de fleste
industrier omfatter produksjonsstatistikken mellem 90 og 100 pet. av timeverkene
ved alle bedrifter som loven om ulykkestrygd omfatter i vedkommende
grupper: I 1930 var gjennem.snittsprocenten for hele industrien 93.
Procentene for de enkelte gr upper vil finnes i «Norges Industri 1930» side 2.
Da industristatistikken som nevnt ikke er utarbeidet siden, foreligger ikke
nyere tall, men nogen stor forandring er det neppe tale om.
De forskjellige opgaver man har innhentet, er nærmere omtalt i «Norges
Industri 1927» side 3. Fra og med 1930 er følgende spørsmål sløifet: «Betaling
for leie av maskiner» og «Anvendte materialer til reparasjon av egne bygninger
og maskiner utført av egne folk». Disse spørsmål blev nemlig for en stor del
mangelfullt besvart. Av samme grunn har man fra og med 1932 også sloifet
opgavene over kjøpt verktoi.
Oversikt over hovedresultatene.
«Norges Industri» 1933 gav Byrået en oversikt over industriens utvikling
i de 7 år produksjonsstatistikken forelå utarbeidet. De som vil
studere utviklingen mere i detalj i disse år, henvises derfor til nevnte
publikasjon. Følgende oversikt over resultatene for 1934 er mere sum -
marisk og sammenligninger foretas tildels bare med det nærmest foregående
år.
Opgavene for 1934 er fordelt på 2 tabeller, nemlig tabell 1 som inneholder
en hovedoversikt (sidene 24-31) og tabell 2, som gir detaljerte opgaver
over produksjonen av de enkelte artikler, og forbruket av råstoffer, brensel
og hjelpestoffer.
For alle industrigrupper under ett har man i tabell A gitt et sammendrag
av de opgaver man innhenter til produksjonsstatistikken med undtagelse
av mengdeopgaver. De viktigere data er omregnet til relative tall
på basis av 1927, idet opgavene for det hr er satt 100.
Man gjør opmerksom på at produksjonsverdien og råstoffverdien i
tabell A ikke stemmer med de tilsvarende opgaver i tabellverket (tab. 1).
Dette skyldes at tallene for mollene er korrigerte. De store handelsmøller
malte nemlig i årene fra og med 1930 for Statens Kornforretning, og for å