Utgave 1 - Heimevernet

HV BLADET 

Troms og Nordland: 

COLD RESPONSE 2010 

Filmskytebanen i utvikling 

8: Treffregistreringssystem 

22: Krigshelt byr på kaffi 

24: HV-jurist i Afghanistan 

nr. 1 2010 

FORSVARET

–Vi er unike 

GIHV - GENERALMAJOR KRISTIN LUND 

Heimevernet er unikt. Vi er en integrert del av Forsvaret – men samtidig kanskje mer forskjellig fra 

forsvarsgrenene enn noen gang. Vi kaller ofte denne ”forskjelligheten” for vår egenart. Egenarten 

vår har vi sagt at består av lokalkunnskap, lagring av våpen og personlig bekledning og utrustning 

hjemme, heimevernshus, råd og utvalgsstruktur med mer. Egenarten er både del av vår identitet 

og begrunnelsen for at vi er en egen organisasjon. 

Heimevernet har forandret seg mye de senere år. Likeledes har Forsvaret fått en annen innretning 

- mot et innsatsforsvar. Det kjennetegnes blant annet ved at stadig færre gjennomfører den 

førstegangstjenesten vi i Heimevernet er avhengig av og at fokuset er på dyrt avansert materiell 

og utenlandsoperasjoner. Sammen med bedriftsøkonomiske vurderinger av vår effektivitet og 

urbanisering av samfunnet vårt ser vi at det som tradisjonelt forbindes med Heimevernet er under 

press. 

Hvor går så Heimevernets egenart og følgelig vår eksistensberettigelse hen? Det blir for meg 

tydeligere og tydeligere at det som er den lange linjen i vår egenart ligger i at vi som organisasjon 

klarer å utfylle – komplementere – det øvrige Forsvaret. Det gjelder både operative kapasiteter og 

at vi kan løse oppgaver svært kosteffektivt. Verneplikten fra førstegangstjeneste helt fram til fylte 

44 år - 55 år for vernepliktig befal - og den disposisjonsrett den gir er her sentral. Måten vi bygger 

kompetanse gjennom vernepliktstiden en annen. Lokal forankring får kanskje et annet innhold når 

vi i større grad vil bli tvunget til å sette opp avdelinger der folket bor – i byene – men for Forsvaret 

og samfunnet vil vi fremdeles være svært desentralisert og kunne opprettholde det lokale sivilmilitære 

forholdet bedre og rimeligere enn noen annen organisasjon. 

Heimevernet som egenart lever i beste velgående – men vi må forstå at den er og må være i stadig 

endring i takt med resten av Forsvaret og samfunnet. Vi skal fremdeles Verne-Vokte-Virke, men 

vi må være bevisst på at vi gjør det gjennom å være Forskjellig-Kosteffektiv-Samfunnsnyttig. 

Et godt eksempel på vår utfyllende rolle fikk vi se under CR 2010. Der deployerte vi inn fire innsatsstyrker 

for maritim og territoriell innsats. Vi sikret innseiling, kystnære objekter og ferdselsårer og la 

grunnlaget for vellykkede operasjoner. Takk for innsatsen til alle gode HV-kolleger som deltok. 

Et av Heimevernets mange forskjelligheter er at vi har en lovfestet råds- og utvalgsstruktur. Landsrådet 

for Heimvernet er særdeles viktig for å forankre forsvarssaken i hele Norge og i ulike deler av 

samfunnet vårt. Samtidig tar de jobben med å være en kritisk medspiller for våre sjefer på alvor. 

Nåværende landsråd har gjort en strålende jobb og har sitt siste møte i Bodø 13. og 14. april. Jeg 

vil være der selv og takke for innsatsen og ønske de som blir valgt inn velkommen og lykke til! 

Verner – Vokter – Virker 

2 HV-bladet // Mars 2010 

Generalinspektør for Heimevernet 

HV BLADET 

Heimevernsbladet 

Oslo mil/Myntgata 1, 0032 OSLO 

E-post: redaksjonen@hvbladet.no 

Tlf: 23 09 81 35 

ANSVARLIG REDAKTØR 

Flaggkommandør Ketil Olsen 

REDAKTØR 

Stian B. Støvland 

WEBANSVARLIG 

Geir Bøe 

VPL JOURNALIST 

Anders Veberg 

GRAFIKER 

Tore Ellingsen 

REDAKSJONSKOMITÉ 

Flaggkommandør Ketil Olsen 

Oberst Karl-Henrik Fossmann 

Kommandør Lars Arne Aulie 

Gen. sekr. Svein Haugen 

Major Harald Rist Aamoth 

FASTE BIDRAGSYTERE 

PIO REGION 1 

Lars William Wroldsen 

PIO REGION 2 

Tore Ellingsen 

PIO REGION 3 

Rune Haarstad 

PIO REGION 4 

Rolf Kulseng Ytterstad 

PIO HVSKS 

Trond Setså 

REDAKSJONEN

s8 

s18 

s40 

I uke 47 var det TMSK-kurs hos HV-16. Treningen var ikke minst viktig 

sett i sammenheng med at HV-region 4 skal være med på neste års 

store vinterøvelse Cold Response 2010 (CR-10), med deltakelse fra 

allierte nasjoner. 

Under Øvelse Cold Response 2010 deltok Heimevernet (HV) med 

totalt 775 mannskaper og befal. Disse fikk brynt seg på blant 

annet engelske Royal Marines. 

Fra nå av vil en pensjonert kystvakttraver igjen bli å se langs 

kysten av Norge. «Titran» blir Heimevernets første operative 

fartøy i daglig drift. 

Innhold 

2 Leder 

4 På kryss og tvers 

6 Brann på Terningmoen 

7 HV-ungdom møtte forsvarssjefen 

8 Filmskytebanen i utvikling 

10 USNG Minnesota 

14 Ny sjef HV-16 

15 Ine Marie Eriksen Søreide 

16 GIHV på historisk grunn 

18 Cold Response 2010 

22 Krigshelt byr på kaffi 

24 HV i Afganistan 

26 USNG i Norge 

30 Det Danske Flyverhjemmeværnet 

31 E-læring for Heimevernet 

32 Nye fartøy setter snart kursen hjem 

33 Nytt fra Skandinavia 

34 Landsrådet de neste fire år 

36 Berg-Knudsen takker for seg 

38 Årlig trening Haugalandet 

40 Heiser kommando på ”Titran” 

42 Øvelse ved Lesja 

44 Første kull uteksaminsert fra HVBS 

46 GIHV på Reitan 

47 Gunnarside hedret Vinterobersten 

48 Tilbakeblikk 25 & 50 

50 Nytt og nyttig 

51 Kryssord 

Forsiden 

Hygiene i felt under Cold Response 

2010. 

Foto: Ragnar Bøifot, Opl/k-PIO HV-16 

Opplag 

55 000 

Annonsering 

For priser og betingelser ta kontakt på 

tlf: 22 41 60 41 

Trykk 

John Grieg AS - Bergen 

www.mil.no/hv 

ANSVARLIG 

Ansvarlig for Heimevernsbladets utgivelse og 

redaksjon: Generalinspektøren for 

Heimevernet. 

Redaksjonen påtar seg ikke ansvar for artikler 

og foto som sendes inn uoppfordret. Manus 

til HV-bladet sendes til: 

redaksjonen@hvbladet.no 

Mars 2010 // HV-bladet 3

Berget lekk sjark 

HARSTAD: Øvelse Cold Response 

fikk en annerledes 

slutt for besetningen om 

bord på Sjøheimevernsfartøyet 

«Hekkingen». 

Tirsdag rykket de ut på et 

mayday-oppdrag: En sivil 

sjark tok inn vann. 

– Vi fikk et maydayanrop om at en sivil sjark 

tok inn vann utenfor Harstad, sier løytnant Kai 

Sandnes, skipssjef på «Hekkingen». 

Sjøheimevernets flerbruksfartøy satte umiddelbart 

kurs mot havaristen. 

− Min nestkommanderende, løytnant Hans 

Olav Løseth, rigget klart et nødslep i hekkingen, 

og løytnant Aslak Hustveit kledde seg 

opp i redningsdrakt for å være klar til å berge 

eventuelle personer i havet, sier Sandnes. 

HV voktet F-16 missiler i snøstorm på Saltfjellet 

HV-14 voktet vogntog med 

høyeksplosiv ammunisjon 

etter kjedekollisjonen 

på Saltfjellet 

Etter å ha mottatt oppdraget ble vaktstyrken 

etablert i løpet av en halv times tid. 

- Oppdraget ble utført som bistand til politiet, 

og det ble opprettet kontakt med den lokale 

politistasjonen, sier områdesjef Ole Johnny 

Pettersen fra Mo HV-område. 

Ammunisjonen var på vei fra Bodø til Rygge 

da det smalt under en kolonnekjøring i kraftig 

uvær på Saltfjellet. Hengeren var lastet med 

infrarøde Iris-missiler som brukes på F-16-fly. 

Sjøheimevernsfartøyet «Hekkingen» måtte rykke ut på et maydayoppdrag under øvelse Cold 

Response. 

HV 14209 etablerte vakthold av de “værfaste” missilene på Saltfjellet. 

Trekkvogna ble ødelagt i krasjen, og soldatene 

fra HV-14 holdt vakt rundt hengeren. 

– Det er krav om særskilt vakthold i forbindelse 

med ammunisjon. 

Rune Haarstad, PIO Region 3 

: Lars Petter Kalkenberg, NRK. 

GIHV gav si støtte til kvinnelege befal 

OSLO: 28. januar deltok generalmajor Kristin Lund på 

seminaret for Nettverket for Kvinnelege Befal. Ho tala 

og for forsamlinga, om HV si utvikling, og si eiga 

karriere. 

Dei var samla på Lutvann leir, og salen var 

så godt som full. Kvinnelege befal frå heile 

landet skulle styrke nettverket, og utvide 

kjennskapen til kjønnsfordelinga i Forsvaret. 

Her låg mykje av fokuset på Heimevernet på 

starten av dagen. 

- Me ser her at Heimevernet har større kvinneandel 

enn resten av Forsvaret. Me ser også 

at kvinneandelen i innsatsstyrkene er mindre, 

på 3,6 prosent, men dette er noko me jobbar 

med, fortalte generalmajor Lund. 

Anders Veberg, VPL journalist 

4 HV-bladet // Mars 2010 Mars 2010 // HV-bladet 5 

Anders Veberg 

Generalinspektøren for Heimevernet, 

generalmajor Kristin Lund, talte til en lydhør 

forsamling da Nettverket for Kvinnelig Befal 

møttes på Lutvann i Februar. 

NVIO med veterankompanier 

14. januar 2010 ble Direktiv for etablering og drift av veterankompanier signert av 

sjef FAKT, Brigader Geir Holmenes og President i NVIO, Odd Helge Olsen. 

Det første veterankompaniet ble etablert 

sommeren 2007 i Oslo av Major Kjell E. 

Kalbakk fra NVIO avd. Oslo, og dette ble 

raskt ett populært veteran tiltak. Etter hvert 

som nye veterankompanier har blitt etablert 

rundt omkring i NVIO, har det blitt behov for 

felles retningslinjer om organisering, riktig 

uniformsbruk osv. 

Etter anmodning fra lokalforeningsstyret i 

NVIO avd. Kristiansand satte forbunds- styret 

i gang en arbeidsgruppe, ledet av Visepresident 

Jon Birger Berntsen, for å utarbeide slike 

retningslinjer. Arbeids- gruppen har i nært 

samarbeid med FAKT utarbeidet direktivet 

som ble signert. 

Et av hovedformålene med veterankompaniene 

vil være et godt sosialt samvær med 

kameratstøtte som en fremtredende faktor. 

Veterankompanienes betydning i de enkelte 

foreninger vil derfor være et viktig bidrag i foreningens 

arbeid for å samle veteraner fra internasjonale 

operasjoner. Veterankompaniene 

vil være knyttet opp mot lokale festningsverk 

og skal samarbeide med deres kommandanter, 

der dette er aktuelt. Veterankompanienes 

innsats ved seremonier og offentlige arrangementer 

bidrar til å profilere veteranene og 

øke veteranenes anseelse. 

Stein Martin Lassesen ble offisielt ferdig med 

Heimevernstjenesten sin i fjor, men har søkt 

om videre tjeneste. De siste 15 årene har han 

vært løytnant i Ulsnes HV-område. –Det jeg 

synes var mest interessant i HV var å instruere 

og lede mannskapene. Jeg er med i NVIO 

fordi jeg liker å ha kontakt med det militære 

systemet. 

Lassesen er aktiv i kameratstøttegruppen som 

er en underavdeling til NVIO. I 1989 var han 

vollmesterassistent i Libanon. 

-Jeg angrer ikke på at jeg reiste, det var en 

opplevelse for livet. Ingen kommer tomhendt 

hjem, men noen kommer med større bører. 

Derfor er jeg med i kammeratstøttegruppen 

slik at jeg kan hjelpe de som trenger en likemann 

å snakke med. 

I veterankompaniet Rogaland (Vesterlenske 

Garnisons Compagnie No 1) er Stein Martin 

drillmester. 

-I kompaniet driver vi med drill og har det 

sosialt. Tanken er at vi skal være tilstede under 

forskjellige militære arrangement slik som 

Rememberence day, Norsk Millitary Tattoo 

g være æresvakter. Det er også en fin plass 

der vi kan snakke om opplevelser vi har hatt i 

utenlandstjeneste, ettersom familiene våre er 

lei av å høre om det. 

Drilleder Stein Martin Lassesen

BRANN: Utstyr til 500 soldater brant opp da brann brøt ut i Terningmoen leir ved Elverum. Hovedsaklig var det Garden det gikk utover. 

Storbrann på Terningmoen 

Brannen, med hittil ukjend opphav, slukte tre lagerbygningar med mykje utstyr 

tilhøyrande Forsvaret. 

Lyden av skot som vart avfyrt varsla 

nærståande om brannen. Det var brannen 

som forårsaka ammunisjonen i lagerbygningane 

til å eksplodere. Heldigvis var det ikkje 

snakk om store mengder ammunisjon, så 

faren for store eksplosjonar var aldri til stades. 

– Skot som utløyses som følgje av ein brann 

har inga hastigheit, og er derfor harmlause, 

uttalar innsatsleiar i politiet, Ragnar Øverland 

til NRK.no. 

Dramatisk 

I alt måtte 72 soldatar vekkas brått og evakueras. 

Forlegninga til soldatane låg knappe 30 

meter unda bygningane som brann, og ei 

evakuering var derfor nødvendig. Det var 

lenge usikkert om brannen ville spreie seg til 

øvrige bygningar på leiren, eller nabolaget 

rundt. Takka være rask reaksjon frå brannvesenet, 

vart dette ikkje tilfelle. 

Oberstløytnant Nils Arne Skaret var tidleg ute 

på åstaden, og var letta over at situasjonen 

ikkje vart verre. 

– Eg er glad me ikkje mista nokon, og at ingen 

vart skadd i brannen. Det er veldig viktig, 

seier Skaret til NRK.no. 

Utstyr til 500 mann 

I lagerbygningane som brann opp låg det 

blant anna klede og utstyr til 500 mann som 

gjekk tapt. Skaret deppar ikkje over dette, og 

seier til NRK.no at eit reservelager står klart på 

Rena. 

I tillegg til Gardens utstyr inneholdt ein av 

lagerbygningane 300 våpen som tilhøyrde 


Gladmelding 

I ettertid har det blitt klarare kva som faktisk 

gjekk tapt i brannen. Uniformar og anna 

utstyr for bl.a. Garden gjekk tapt, men våpena 

til Heimevernets innsatsstyrke kom seg heldig 

ut av brannen. Oberstløytnant Skaret var letta 

over den gode nyhenda. 

- Først var det berekna at 150 HK-416 gjekk 

tapt, men etter nærmare etterforsking viste 

det seg at kun 24 rifler gjekk med i brannen. 

Resten av riflene blei oppbevart i vesker, som 

tålte brannen. Tapet var derfor ikkje like ille 

som frykta for Heimevernets del, uttaler ein 

glad Skaret. 

Forutan riflene gjekk noko anna materiell tapt, 

til dømes nokre sko. Dette ser likevel ikkje 

Skaret på som eit veldig stort tap, då riflene 

var det viktigaste å få redda ut frå brannen. 

Anders Veberg 

Saka er referert frå NRK.no 

HAMAR: Forsvarssjefen møtte ungdom fra Elverum HVU da han besøkte Støtteforeningen for Heimevernet på Hedemark 

Heimevernsungdom møtte Forsvarssjefen 

19. januar besøkte forsvarssjef general Harald Sunde Vikingskipet på Hamar, til 

glede for både veteraner og ungdom. 

Støtteforeningen for Heimevernet på Hedemarken 

og Hedemarken Forsvarsforening 

samlet 180 tilhørere i auditoriet i Vikingskipet 

til foredrag av Forsvarssjef, general Harald 

Sunde. 

Forsvarssjefen fra Ringsaker kom til sine 

egne, og møtte en fullsatt sal, med et lydhørt 

publikum. 

Fri fra manus 

Uten manus holdt han et times foredrag om 

Forsvarets omstilling og utvikling etter den 

kalde krigen. 

Omstillingen har ført Forsvaret fra et mobiliseringsforsvar 

til et innsatsforsvar og framtidas 

utfordringer ligger blant annet i naturkatastrofer 

og klimaendringer. 

− Alle sivile faktorer som kan endre trusselbildet 

for norske interesser, påvirker Forsvarets 

oppgaver, sa Sunde. Utfordringene for de 

landene som har minst av alle, blir større i en 

globalisert verden, fordi det er så lett å sammenligne 

med andre. Humanitære katastrofer 

skaper friksjon og konflikt. Skal det skje 

utvikling, må det være stabilitet i landet. 

Nytt fiende-bilde 

Sunde brukte tid på å avlive det gamle 

fiende-bildet, og sa at de er ingen trussel for 

Norge i dag. 

- Vi må hjelpe andre land så de ikke blir 

frihavner for terrorister. Mange synes vi deltar 

for mange steder utenlands, men utenland- 

soperasjonene koster Forsvaret ca 1 milliard 

av forsvarsbudsjettet. Jeg synes ikke det er 

for store utgifter i forhold til vår kollektive 

sikkerhet, sa Sunde. Han berømmet de norske 

soldatene for sin innsats under internasjonale 

operasjoner. 

Han var ikke et øyeblikk i tvil om hvorfor de 

norske soldatene holder så høy kvalitet. Det 

er fordi utdanningen av soldater er tuftet på 

verneplikten. 

Forsvaret må fortsatt bygge på verneplikten, 

la han til. 

Hedret lottene 

Under møte på Vikingskipet fikk Heimevernets 

veteraner hilse på Forsvarssjef general 

Sunde. 

Under kaffen, før general Sundes tale, fikk 

veteranene også slå av en prat med GIHV, 

generalinspektøren Kristin Lund, i tillegg til 

distriktssjef HV-05, oberstløytnant Nils Arne 

Skaret. 

Veteranene fortalte at de ikke hadde noen 

kvinnelige overordnede da de var aktive i 

Forsvaret. De hadde lottene, og de deltok 

under fellesøvelsene på Terningmoen. 

−Lottene fikk ros for at de stelte godt med 

oss, fortalte veteranene. 

FORNØYD UNGDOM 

En av ungdommane som var til stede i 

Vikingskipet sendte et brev til HV-Bladet, 

der han skildret sitt møte med forsvarssjefen: 

«Elverum HVU reiste til Vikingskipet på 

Hamar for å høre Forsvarssjefens foredrag 

om Forsvaret i dag og det nye vi har 

fått. Med et auditorium fullsatt av gamle 

og unge forsvarsvenner, startet Harald 

Sunde med å fortelle om det gamle 

innvasjonsforsvaret vi hadde, mobiliseringen, 

trusselbildet og den gamle kommandostrukturen. 

Hovedtema i foredraget var det nye Forsvaret, 

som er blitt et innsatsforsvar. Lite 

men effektivt. Med en lydhør forsamling 

kunne han også fortelle at Forsvaret 

er i sluttfasen av en enorm omstilling, 

og at Norge vil ha noe av det mest 

moderne Forsvaret i verden når de nye 

kapasitetene til de ulike forsvarsgrenene 

er på plass. På slutten av foredraget fikk 

publikum muligheten til å stille Forsvarssjefen 

noen spørsmål, og en del forsvarsinteresserte 

stilte gode spørsmål. Da 

foredraget var ferdig gikk Elverum HVU 

frem til Harald Sunde for å ta bilder og 

snakke, dette var selvsagt spennende. Vi 

kom også i god samtale med både GIHV 

Kristin Lund og sjefen for HV-05 Nils Arne 

Skaret. Dette var lærerikt og inspirerende 

for oss HV- ungdommer.» 


Anders Veberg 

Anders Veberg

Filmskytebanen i utvikling 

I uke 47 var det TMSK-kurs hos HV-16. Treningen var ikke minst viktig sett i sammenheng 

med at HV-region 4 skal være med på neste års store vinterøvelse Cold 

Response 2010 (CR-10), med deltakelse fra allierte nasjoner. 

I midten av desember fikk generalmajor 

Kristin Lund sitt første møte med Heimevernets 

mye omtalte filmskytebane. Det var en 

svært fornøyd general som kunne konstatere 

at dette er verdifull trening for våre soldater. 

Generalinspektør Lund fikk også innsyn i 

hvordan HVs system for trening i maktanvendelse 

skal videreutvikles, under besøket på 

Jørstadmoen. 

CIS TG (Communication and Information System 

Task Force) forbereder seg på utenlandstjeneste 

og benytter seg av Heimevernets 

filmskytebane i sin trening i maktanvendelse 

(TIM). GIHV overvar treningen for å se filmskytebanen 

i bruk. Hjernen bak TIM i Heimevernet, 

major Øystein Omholt, kunne i tillegg til 

en demonstrasjon også informere om den 

videre utviklingen av utstyret. 

- Vi har til nå trent omtrent 25.000 HV-soldater 

siden starten. I tillegg har vi utdannet over 

250 instruktører, fortalte Omholt. 

For CIS TG var det relevant trening. Omholt 

og hans stab hadde tilrettelagt scenariene for 

utenlandsfarerne. 

- Vi har over 120 scenarier som kan settes inn i 

den kontekst som passer. I dag har vi fokus på 

utenlandsoperasjoner og situasjoner som er 

relevante for soldater som skal på utenlandsoppdrag. 

Det er imidlertid viktig å presisere 

at dette ikke er skytetrening. De aller fleste av 

scenariene vi legger opp til er situasjoner som 

løser seg uten bruk av maktmidler, forteller 

Omholt. 

Sjefsjurist i Heimevernet, oberstløytnant Sten 

Løitegaard, har ansvaret for det juridiske i TIM, 

samt utvikling av scenarier i samarbeid med 

Omholt. Han er overbevist om at treningen 

gir gode resultater. 

- Deltakerne er først igjennom en teoretisk 

del hvor det juridiske er en essensiell del. Når 

de har fått det de trenger av en juridisk pakke 

fortsetter vi med praktisk trening her i teltet. 

Soldatene er veldig mye bedre skikket når de 

går ut enn når de kommer inn, påstår juristen. 

You are my friend 

På lerretet utspiller det seg en scene. En mann 

med to bevæpnede vakter kommer gående. 

Vi er på vaktpost i Afghanistan. Vakten påkaller 

mannens oppmerksomhet. 

- You’re my friend. Can you help me? spør 

mannen. 

Vaktposten beholder roen. Til tross for 

våpnene til livvaktene tar han ikke ladegrep, 

og situasjonen løser seg med en fredelig 

ordveksling. 

- Jeg tror situasjonen fort kunne eskalert hvis 

jeg hadde tatt ladegrep. Dette hadde vært en 

ganske oppsiktsvekkende situasjon å komme 

opp i på vakt i Norge, men i Afghanistan er 

det ikke så uvanlig å bære våpen, forklarer 

vaktposten til anerkjennende nikk fra instruktøren. 

Like bra går det ikke for vaktposten som blir 

skutt da han ber en mistenkelig person fjerne 

et håndvåpen fra bukselinningen. Feilen identifiserte 

han umiddelbart selv, og fordelen 

med TIM var åpenbar. Denne feilen gjør du 

kun en gang i virkeligheten, i teltet får du et 

forsøk til. 

Treffregistreringssystem 

Filmskytebanen er i stadig utvikling. Nå 

jobbes det med å registrere treff på lerretet. 

- Vi kan blant annet bruke det når vi trener 

våre skarpskyttere. Vi setter opp skyttere 150 

meter fra systemet, og så kan de lese av treff 

på en monitor eller laptop tilsvarende de 

elektroniske skivene. Dette er på gang og vil 

videreutvikles i 2010, sier Omholt. 

Det er to kamera i bruk når Omholt og 

gjengen kjører sin trening i maktanvendelse. 

Kameraene viser live bilder for soldaten som 

trenes og for figurantene. Dette er det unike 

med filmskytebanen, men alt blir i tillegg 

også lagret på tape til bruk i undervisningssammenheng. 

- Vi tar opp alt som skjer på begge kameraene. 

Det gjør at vi i ettertid kan evaluerer 

hva som ble gjort, og bruke opptakene til 

å utdanne både instruktører og soldater, 

forteller Omholt. 

Fornøyd generalinspektør 

Dette var generalmajor Kristin Lunds første 

møte med HVs trening i maktanvendelse. 

Konseptet kjente hun jo av omtale, og den 

positive omtalen ble ikke gjort til skamme 

under besøket på Jørstadmoen. 

- Dette ser veldig bra ut. Det er første gang 

jeg ser dette i aksjon og jeg er imponert. Ikke 

minst over dere som står her på utstilling 

og gjennomfører treningen med så mange 

tilskuere. Det kan ikke være lett, sa GIHV til 

soldatene fra CIS TG. 

- Det er også veldig betryggende at det ikke 

er noen nøling i de skarpe situasjonene, 

fortsatte hun. 

Generalinspektøren har bred erfaring fra 

utenlandstjeneste og med bakgrunn i denne 

erfaringen ser hun nytten av TIM. 

- Jeg skulle gjerne hatt denne treningen før 

jeg dro ut første gang. Jeg er overbevist om at 

soldatene har stort utbytte av treningen og i 

tillegg er det ressursbesparende, mener Lund. 

- Treningen i maktanvendelse er kanskje vel 

så viktig for soldatene som er hjemme. Vi er 

ikke vant med å trene så skarpt, og med den 

type trussel vi står ovenfor nå, så er denne 

treningen i å ta de riktige beslutningene alfa 

og omega, avslutter hun. 



Generalmajor fikk sitt første møte med Heimevernets filmskytebane på Jørstadmoen og god innføring av major Øystein Omholt. 

8 HV-bladet // Mars 2010 Mars 2010 // HV-bladet 9

MUSIKALSK: Kulturelt innslag fra norsk gjest 

Buddy weekend 

- innblikk i amerikansk kultur 

Fredagen ble vi hentet og tatt med til Browerville 

High School, hvor vi fikk være med 

litt i en gymtime samt treffe en norsk elev 

som gikk der. Senere på kvelden dro vi tilbake 

dit og så på at sønnen Seth spilte basketballkamp. 

Det var kjekt, selv om jeg ikke har 

peiling på basketball. 

Vi fikk oppleve det samme som vi ser på film; 

cheerleadere, korps som spiller popsanger 

under kampen og skikkelig stemning rundt 

hele arrangementet. Ettersom kampene pågikk 

i flere timer gikk vi også masse rundt og 

hilste på folk. De amerikanske ungdommene 

var veldig ivrige når det kom til å lære norske 

fraser og studere vikinger på nært hold, og 

innen kvelden var omme hadde vi blitt kjent 

med ganske mange. 

Lørdagen dro vi inn til St. Cloud, en passe stor 

by noen timer unna, for å handle. I følge vertsfamilien 

vår var det et veldig lite kjøpesenter 

vi var på, men det tok oss ca fem timer å 

komme oss gjennom. Her støtte vi også på 

andre HV-ungdommer og familiene deres. 

Elektronikk og klær var definitivt mye billigere 

her enn hjemme i Norge, noe vi utnyttet 

til det fulle. En annen ting som hjalp var å 

fortelle at man var norsk, sa du det til riktig 

person kunne man fort få opp til femten dollar 

avslag. 

Et par lapper lettere sa vi oss ferdig med 

shoppingen, og fikk bli med datteren Trinda 

når hun skulle prøve ballkjoler. Amerikanere 

tar virkelig av når det kommer til ”Prom”. Det 

var massive kjoler i alle former og farger, og 

vi fikk prøve vi og. Etter dette stod Walmart 

for tur, før vi dro tilbake til Browerville. Senere 

på kvelden var vi ute og bowlet på skikkelig 

amerikansk vis sammen med to andre ungdommer 

og vertsfamilien deres. 

Ettersom det ble en sen lørdagskveld sov vi 

lenge søndagen, noe som var utrolig deilig 

Fra venstre: Marthe Brendefur, Erika Drecker og 

Henning Holsvik 

Etter noen dager i felten skulle vi endelig få litt sivil fritid sammen med en amerikansk 

familie. Jeg og makkeren min bodde hos familien Christensen i Browerville, 

et lite sted med 800 innbyggere like nord for Camp Ripley. 

etter å ha stått opp mellom 04.30 og 06.00 

i noen uker. Vi fikk servert en typisk frokost 

med toast, pannekaker, eggerøre og masse 

sirup. Senere fikk vi testet ferdighetene våre 

på snøscootere og diverse jaktvåpen. 

En perfekt start på en søndag og definitivt et 

av de største høydepunktene i helgen. Ingen 

av oss hadde kjørt snøscooter alene før, så det 

å få farte rundt på et jorde med frie tøyler ga 

litt av et adrenalinkick, og farten steg stadig. 

Alt i alt en super helg med mye humor og nye 

kulturelle erfaringer. 

Dette var første gangen min i USA, så jeg 

visste ikke helt hva jeg kunne vente meg. Jeg 

hadde hørt veldig mye på forhånd, spesielt 

om maten. Maten var som forventet, alt som 

har ost, e-stoffer, sukker og saus i seg blir beregnet 

som god mat, men hos vertsfamilien 

vår var heldigvis ting bedre enn i leiren. 

Mitt inntrykk av amerikanere så langt er i 

UNIKT: Cheerleaders, et fenomen som ikke er like utbredt i Norge. 

alle fall veldig bra, alle har vært hyggelige 

og imøtekommende. ”Alt er større i USA” sies 

det, noe som for så vidt kan stemme ganske 

greit. Bilene er store, porsjonene er store og 

kjøpesentrene er gigantiske. 

Til hjortejakt foretrekker de bjørneammunisjon. 

Men de veier opp for dette ved å 

produsere mange ting i miniatyr også, jeg har 

aldri sett så mange små brusflasker og kjeks 

før som jeg har her. 

Jeg har vært så heldig å få oppleve kulturen 

i en liten by, hvor alle kjenner hverandre og 

samtlige samles for å se High School- lagene 

konkurrere i diverse idretter. For å si det 

enkelt; det var som å dette rett inn i en typisk 

koselig familiefilm, en film jeg gjerne ville sett 

igjen. 

Marthe Brendefur, HVU 

Lars Wroldsen, PIO Region 1 

BASKETBALL: Populært på andre siden av Atlanterhavet. 


If you don’t want him, I’ll sure take him 

Heimevernet satser på 

ungdommen og er overbevist 

om at satsingen 

i lengden betaler seg. 

Både i form av rekruttering 

og gode relasjoner til 

en viktig aliert. Torsdag 

reiste en gruppe fra HV til 

Minnesota og den årlige 

utvekslingen. 

Etter en lang dags reise og en kort natts 

søvn var 115 HV-ungdom og befal klare for 

to begivenhetsrike uker i Minnesota. Den 37. 

utvekslingen mellom norske og amerikanske 

soldater er i gang. 

Allerede etter tre dager var det tid for knappetelt. 

I tre netter skulle ungdommene 

igjennom et tettpakket program ute i felt. For 

mange kom høydepunktet allerede første dag 

da Minnesota Air National Guard stilte opp 

med det klassiske Chinook helikopteret og 

fløy motiverte ungdommer ut i øvelsesfeltet. 

Gode ambassadører 

I Heimevernet er man overbevist om at satsingen 

på HV-ungdommen skal gi noe tilbake. 

Gjennom ungdommens erfaringer i HVU 

håper man å ”utdanne” gode ambassadører 

for Forsvaret og samtidig rekruttere mange 

av dem til karrierer i Forsvaret. Generalsinspektøren 

for Heimevernet, generalmajor 

Kristin Lund, og tidligere forsvarssjef, general 

Sverre Diesen, startet begge sine karrierer i 

Heimevernsungdommen. 

- Utvekslingen dreier seg ikke bare om å 

rekruttere nye generaler til Forsvaret. Vel så 

viktig er det å pleie et kulturelt og profesjonelt 

bånd til en nær aliert, sier kommunikasjonssjef 

i Heimevernsstaben, major Harald Aamoth. 

Anders Øfstaas (18) fra Koppang i Hedmark 

har planen klar. Han ønsker å bli fallskjermjeger 

og han får gode skussmål fra det 

amerikanske befalet. 

- Med hans innstilling, verdier og lederskapsegenskaper 

kommer han til å oppnå det 

han vil. If you don`t want him, I`ll sure take 

him, sier John Hughes gravalvorlig på sin klassiske 

sørstatsdialekt. 

Sov godt ute 

Vel fremme i leirområdet etter en minnerik 

helikoptertur skulle ungdommene bygge 

improviserte bivuakker for overnatting. Under 

nøye veiledning fra de amerikanske sersjantene 

med kallenavnene Starsky og Hillbilly 

bygde Anders Øfstaas (18) fra Koppang i Hedmark 

sitt lille krypinn av snø, tre og plast. Selv 

om temperaturen krøp under ti minusgrader i 

løpet av natta frøs han ikke. 

- Jeg sov faktisk bedre her enn jeg har gjort 

så langt på turen til USA, sier han fornøyd, og 

han fortsatte med lovprising av de amerikanske 

instruktørene. 

- De er positive og flinke til å motivere oss. 

Det fører til at hele troppen blir samlet og får 

et tett bånd, forteller Anders. 

Det amerikanske befalet var også svært 

fornøyd med de norske ungdommene. 

- Dette er den beste gruppen med ungdommer 

jeg noen gang har hatt gleden av å 

jobbe med, fortalte John, befalingsmannen er 

opprinnelig fra Georgia med lang erfaring fra 

US Marine Corps. 

Flere nordmenn enn i Norge 

Det er neppe tilfeldig at det er Minnesota 

som er åsted for den lengste pågående 

utvekslingen i Forsvaret. Etter sigende bor det 

flere norskættede i dette området enn det 

gjør i fedrelandet. Og selv om det er noen forskjeller 

kommer ungdommene til å oppdage 

at mange av amerikanerne i dette området 

setter pris på sin nordiske arv. 

Men først venter skikjøring og skiskyting for 

Anders og de andre før helgen skal vies til å 

få et innblikk i amerikansk kultur og familieliv 

gjennom den såkalte buddyweekend. Her 

skal ungdommen bo hos en amerikansk 

familie og Anders har tatt med seg en bok 

med bilder fra Norge i tillegg til en CD med 

personlige bilder som han vil gi sin vertsfamilie. 

Han vet enda ikke hvor han skal, men 

har et ønske: 

- Jeg håper det er en jente på min alder i 

familien, smiler han lurt. 

Lars W. Wroldsen/Stian B. Støvland 

Lars W. Wroldsen 

MOTIVERENDE LEDERE: De amerikanse instruktørene får skryt av heimevernsungdommen 

fra Norge. Fra venstre Starsky, Øfstaas, Hillbilly og Corner. 

WASHINGTON: Ketil Olsen (til høyre) møtte brigader Dan Nelan, spesialrådgiver for Army National Guard, under besøket i Minnestoa. 

Toppmøte i Washington 

I forbindelse med Heimevernets årlige utveksling med US National Guard møtte 

stabssjef i Heimevernsstaben, flaggkommandør Ketil Olsen, representanter fra US 

National Guard Readiness Center i Washington DC. 

US Army National Guard Readiness Center er 

en paraplyorganisasjon for det amerikanske 

Heimevernet. Avdelingen med mer enn 

2000 sørger for budsjettering og styring av 

ressurser og standardisering av prosedyrer. 

Den norske delegasjonen ble mottatt av 

brigader Dan Nelan som er spesialrådgiver 

til sjefen for Army National Guard. Under 

møtet ble det lagt vekt på betydningen av 

utvekslingen gjennom de siste 37 år. 

- Den norsk-amerikanske utvekslingen er den 

lengstlevende gjensidige soldatutvekslingen 

det amerikanske forsvaret har. Jeg vet at den 

gjennom disse årene har vært suksessrikt og 

at begge nasjoner har stort utbytte av den, 

åpnet brigaderen. 

Brigader Nelan understreket også 

betydningen av vennskap og allianse. 

- Vennskap som knyttes i fredstid er 

grunnlaget for et fruktbart samarbeid i tøffere 

tider. Derfor er denne typen samarbeid 

viktig for USA og vi har derfor en rekke slike 

utvekslinger med mange ulike land, sa han. 

En av hensiktene med møtet var også å gjøre 

de to flaggoffiserene kjent med de to lands 

heimevern. Nelan kunne fortelle at det er den 

enkelte stat i USA som styrer egne National 

Guard avdelinger og guvernøren i staten er 

øverste sjef. Derfor har ikke Readiness Center 

reell kommandomyndighet over avdelingen 

Norge utveksler soldater med. Men ettersom 

store deler av Minnesota National Guards 

kanaliseres gjennom Washington har brigader 

Nelan og hans stab direkte påvirkning på 

den årlige utvekslingen. Derfor var det viktig 

for den norske delegasjonen å understreke 

betydningen av utvekslingen. 

- Utvekslingen er viktig på flere nivåer. Rent 

militært lærer vi av hverandres forskjeller 

og kan ta med oss det beste fra våre 

to lands erfaringer. Deres erfaringer fra 

operasjoner i utlandet og måten dere tar 

imot deres veteraner gjennom det såkalte 

reintegreringsprogrammet er meget nyttig 

for oss, sa flaggkommandør Olsen. 

- På et politisk nivå viser vi at vi møtes som 

venner og bygger relasjoner og allianser. Selv 

om den geografiske avstanden mellom de 

to landene er stor står vi hverandre nær etter 

så mange år med godt samarbeid, avsluttet 

Olsen. 

Lars W. Wroldsen - Region 1 

Lars W. Wroldsen - Region 1 


Bangstad ny sjef i HV-16 

- Dette er en operativ 

jobb, og det er flere viktig 

ting vi må holde fokus på, 

sa oberst Sturla Bangstad 

under tiltredelsesseremonien 

i Bjerkvik onsdag 10. 

Februar. 

GIHV var også tilstede og ønsket den nye 

sjefen velkommen til Heimevernet. 

Den nye sjefen i Nord-Hålogaland Heimevernsdistrikt 

16 er 48 år gammel og kommer fra 

jobben som sjef for Operational Mentor and 

Liaison Team (OMLT) i Afghanistan. Han har 

tidligere vært sjef for 2. bataljon på Skjold, 

samt at han har hatt stillingen som skolejsef 

ved Befalsskolen for infanteriet i Nord-Norge 

og vært hærliason i Köln i Tyskland i tre år. 

Spennende jobb 

Frem mot 2012 hvor halvparten av mannskapene 

i Heimevernet skal trenes skal 

treningen gradvis økes i 2010 og i 2011. Dette 

stiller krav til sjefene om å effektivisere driften 

av distriktene så godt som mulig. Bangstad er 

av den oppfatning at jobben som distriktssjef 

kommer til å bli veldig spennende. 

– Dette er en operativ jobb, og det er flere 

viktige ting vi må ha fokus på: Vi må bli best 

mulig på å våre oppdrag. Med det utstyret vi 

har og de mannskapene som tilhører distriktet. 

Trenings- og øvingsmulighetene våre må 

utnyttes maksimalt. Er ikke avdelingen trent, 

får man ikke brukt den. Det skal skapes gode 

arenaer for dette innenfor de rammene som 

er, sier han. 

Den nye sjefen er også opptatt av å vedlikeholde 

det gode forholdet HV lokalt har til sin 

sivile kontaktflate. 

– Samarbeidet med fylket, politi og Sivilforsvaret, 

blant annet, er av flere ting som skal 

videreføres. 

Bangstad avløste oberst Odd Skotnes som 

går til ny jobb ved FOH i Bodø hvor han 

blir gjenforent med sin gamle sjef, tidligere 

generalsinspektør for Heimevernet, Bernt Iver 

Ferdinand Brovold. 

Rolf Ytterstad 

Rolf Ytterstad 

GIHV (lengst unna kamera) har bedt nysjefen ved HV-16, oberst Sturla Bangstad (i midten) 

overta kommandoen av distriktet. Stabssjef ved HV-16, oberstløytnant Trond Thomassen, 

med ryggen til kamera. 

IDRETTSLEDELSE – 

SKYTING DELTID 

Ønsker du å jobbe med skyting 

eller fordype deg i skyting som idrett? 

Da er Idrettsledelse – skyting deltid 

midt i blinken for deg. 

Idrettsledelse - skyting deltid, del 1 

(30 studiepoeng): 

• Pedagogikk, didaktikk, trenings- og 

skyteledelse 

• Treningsledelse, treningsformer, metoder og 

militær konkurranseskyting 

• Norsk skyttersports betydning og internasjonale relasjoner 

Idrettsledelse - skyting deltid, del 2 (30 studiepoeng): 

• Utdannelse og trening av konkurranseskyttere 

• Tekniske, miljø- og sikkerhetsmessige krav 

• Prosjektstudier og ledelse av mesterskap 

Søknadsfrist 1. juli 2010 

Søknadsskjema: www.nih/no/skyting eller 

ved henvendelse til NIH 

Kvelds- og helgeundervisning tilpasset deg som 

allerede er i jobb eller studerer ! 

Brosjyre og informasjon: 

Norges idrettshøgskole 

Forsvarets institutt 

P.b. 4014 US., 0806 Oslo. 

Tlf: 23 26 20 00. E-post: fi-studier@nih.no www.nih.no 

Avkreftar skepsis 

I oktober 2009 vart Forsvarskomitéen og Utanrikskomitéen slått 

saman til ein. Ine Marie Eriksen Søreide (H) leiar denne komitéen. 

- Forsvar og utanriks er to tema som er 

vanskeleg å sjå kvar for seg. Til dømes det 

som skjer i Afghanistan har mykje å gjere med 

begge felt, og ei samanslåing gjer det då lettare 

for oss å sjå samanhengane. 

Då forslaget om ei samanslåing av utanrikskomitéen 

og forsvarskomitéen blei lagt fram, 

spreidde det mykje skepsis, spesielt i Forsvaret. 

Mange var bekymra, og såg på dette som 

ei nedprioritering av Forsvarssaker. Eriksen 

Søreide var personleg for samanslåinga, men 

skjønte godt skepsisen som dukka opp. 

-Skeptikarane var kanskje meir opptekne av 

områda kvar for seg enn av samanhengane 

mellom dei . Det er og viktig å legge merke 

til at me er ein veldig stor komité, med 17 

medlem. Her har me og heile fem parlamentariske 

leiarar med oss. 

Spanande arbeid 

Eriksen Søreide fortel vidare at samanslåinginga 

har gjort det meir spanande å jobbe med 

Forsvarssaker, og at temaet har fått stort fokus. 

- Det var viktig for oss å ha fokus på Forsvaret 

ganske tidleg i arbeidet. Derfor var våre to 

første besøk som komité til Forsvarsstaben og 

til Forsvarets Operative Hovudkvarter på Reitan. 

Me ville møte sentrale deler av Forsvaret, 

og det var stor interesse hjå oss for slike saker. 

Forsvaret får og naturleg mykje fokus grunna 

det som skjer i Afghanistan. 

Ein kunne byrje å lure på om det store fokuset 

på Forsvaret i starten var berre ein strategi 

for å stoppe skepsisen. Dette avkrefta Eriksen 

Søreide raskt. 

- Vi vil alltid ha ein god bakgrunn rundt alle 

tema me jobbar med, og Forsvaret er veldig 

aktuelt om dagen. Begge områda blir lagt lik 

vekt på i vårt arbeid. 

Bekymra for Heimevernet 

Eriksen Søreide ser på dagens situasjon i 

Heimevernet som vanskeleg, mykje grunna 

den manglande øvinga. Ho trekk og fram 

budsjettet som ei av dei djupaste røtene til 

problemet. 

- Budsjettet er ei utfordring. Med nylege kutt 

på toppen av eit kutt på 128 millionar er det 

vanskeleg å få utretta mykje. At berre 20-50% 

av styrkane blir øvd er alt for lite. Ein ambisjon 

for Høgre, og som var grunnen til at me og i 

årets budsjett føreslo ei auke, er at minst 75% 

skal øvas. 

Om neste års statsbudsjett kunne ho førebels 

sei lite, men ho hadde gjort seg opp nokre 

tankar. Håpet er å halde fram med styrkeforsvaret 

me jobbar mot i Noreg. Med kutt i 

budsjettet blir den operative evna svekka, 

og ambisjonane må bli lågare. Det håpar 

Eriksen Søreide at Regjeringa og ser, slik at 

dei ikkje presenterar ytterligare kutt. 

- Me følgjer stort sett opp dei tinga 

som allereie er gjort, men situasjonen 

var kanskje verre enn mange trudde. 

Me var tidleg kritiske til langtidsplanen 

som blei lagt fram, og 

stemte mot han, og det kan sjå ut 

til at me får skepsisen bekrefta. Her 

er det mykje å ta tak i. 

Verneplikt for alle? 

Spørsmålet om jenter og verneplikt 

er eit heitt tema, og kom sjølvsagt 

opp under HV-Bladet sitt besøk på 

Stortinget. Naturleg nok såg Eriksen 

Søreide både positive og negative 

sider ved dette. 

- Det er ein spanande moglegheit, og 

vil nok auke rekrutteringa til Forsvaret. 

Likevel er rekrutteringa framleis avhengig 

av ei meiningsfull teneste for soldatane. 

Me i Høgre kom etter kvart fram 

til at me skulle sei førebels nei til kvinneleg 

verneplikt, men dette er ikkje hogga i stein. 

Det blir spanande å sjå resultata av sesjonsplikta 

for kvinner. 

Travel leiar 

Tida går fort under mitt besøk på Stortinget. 

Med ein kopp kaffi framfor seg og engasjert 

prat om viktige tema, har klokka ei 

tendens til å få betre rundetider. Derfor 

måtte praten ta ein slutt. Eriksen Søreide 

hadde mykje viktig på timeplanen sin. 

Eg tek kameraet på skuldra og går ut 

frå Stortinget, me ei trygg kjensle om at 

Forsvaret ikkje blir gløymd i politikken 

med det første. 


Forsvarets institutt Skyting.indd 1 04-02-10 09:43:47 

Anders Veberg 

Arkiv

Nostaligsk dag for GIHV 

Det var duka for nostalgi, gode minner og gamle kjende en dag i desember, då 

generalmajor Kristin Lund vart med HV-Bladet attende til Ekeberg i Oslo, der ho var 

med i Heimevernsungdommen. 

Midt i sin travle kvardag, fann generalmajor 

Kristin Lund heldigvis litt tid ho kunne setje 

av til HV-Bladet sin journalist. Denne tida 

nytta me svært godt, og kasta oss inn i ein bil 

i retning Ekeberg. Der sto hennar gamle områdesjef 

og hennar gamle ungdomsleiar og 

venta, samt det gamle huset der Heimevernsungdommen 

samlas på 70-talet. Generalmajor 

Lund var på gamle trakter 

Over alle forventningar 

– Eg såg for meg ei bortskjemd Nordstrandjente, 

og tenkte at dette ikkje ville gå bra i 

det heile. Dessutan var eg skeptisk til å ta 

inn jenter i det heile på denne tida, då dette 

framleis var noko heilt nytt. Det viste seg at eg 

tok grundig feil. 

Slik beskreiv Jens Pettersen, som var ungdomsleiar 

for området på den tida, tankane 

om Kristin Lund når ho byrja i Heimevernsungdommen. 

Som han sjølv sa, motbeviste 

generalmajor Lund dette med å vise at ho var 

målbevisst allereie som 17-åring. 

– Ho viste mykje tæl under dei lange 

skimarsjane. Det var uvanleg at ei ung jente 

fungerte som førebilete for gutane, men dei 

byrja alltid å klage lenge før ho, held Pettersen 

fram. 

Han legg og til at generalmajor Lund alltid 

hadde ei positiv haldning, og at ho aldri 

skulka eit møte. 

Gode minner 

Generalmajor Lund ser og positivt tilbake på 

tida ho hadde som Heimevernsungdom. Ho 

hugsar godt kva dei gjorde, og korleis det 

føltes på kroppen. 

– Blant dei verste minna er ei øving der me 

vart køyrd vekk i ein lastebil, og sluppe ut 

midt i skogen. Då skulle me finne ut kor me 

var på kartet, og manøvrere oss attende til 

leiren. Det regna noko heilt vannvittig, og då 

var det litt hating. Eg hugsar og det var veldig 

tungt å gå på marsj i nysnøen utan ski. Det 

vart spesielt tungt for meg, med korte bein. 

Til tross for dette var det store fleirtalet av 

minner frå tida i HVU gode, og smilet var 

aldri langt unna. Den første delen av besøket 

foregikk utanfor det gamle undgomshuset 

til HVU, som i dag ikkje er i bruk. Heimevernsungdommen 

flytta frå området i 1994, til 

Ski. I dag er det ikkje Heimevernsungdom i 

området, men minna lev framleis hjå Kristin 

Lund og dei andre som hadde med HVU å 

gjere på denne tida. 

Spesielt dobesøk 

Det var også gode minner som skilde seg ut, 

og det mest markerte kom frå hennar første 

øving med HVU. 

– Under den fyrste øvinga våga me knapt å 

gå på do, då det kunne komme angrep frå 

alle kantar når som helst. Sjølvsagt, når eg 

fyrst sette meg på ramma kom det angrep 

mot min posisjon. Då måtte eg verkeleg kaste 

meg rundt for å komme meg unda. 

Overraska med gåve 

Andre etappe av nostalgi-maratonet gjekk 

føre seg på Ekeberg Kafé, etter ein kort 

spasertur gjennom skogen. Her overraska 

Arne Moen, som var områdesjef i perioden 

då generalmajor Lund var HV-ungdom, med 

ei hyggjeleg overrasking. I ein konvolutt bar 

han med seg den fyrste innkallinga Kristin 

Lund fekk til HVU, samt halvårsprogrammet 

frå den perioden. Til og med konvolutten var 

tidsriktig, og bar området sitt gamle symbol 

og navn. Denne gåva vart, ikkje overraskande, 

godt motteke av generalmajor Lund. 

Den fyrste innkallinga til Kristin Lund var til 

den 10. januar 1977. Etter denne fyrste innkallinga 

haldt ho fram i HVU i tre år til, fram til ho 

rett og slett vart for gammal for HV-ungdommen. 

Etter dette meldte ho seg som frivillig i 

Heimevernet, og var ved fleire anledningar på 

repetisjonsøvingar. 

Noko både Arne Moen og Kristin Lund 

bemerka, var kor tettpakka programmet for 

våren 1977 var. Det var mykje ein skulle gå 

gjennom, og på nesten mirakuløst vis vart 

det gjennomført. Begge to seier seg einige 

i at tidene var anleis då, noko som er både 

positivt og negativt. 

– Me hadde jo eit litt anna bilete av tryggleik 

på den tida. Sånn sett har HVU vorte meir 

organisert sidan mi tid, noko som er bra, fortel 

Kristin Lund. 

Ho bemerkar og at ungdomsleiaren, Pettersen, 

var ein spreking, som tok ungdommane 

med på mykje rart. 

Flaska opp med friluftsliv 

Det kom ikkje som noko stor overrasking at 

Kristin Lund vart med i Heimevernsungdommen, 

sjølv om det var uvanleg på slutten av 

70-talet. Frå ho tråkka sine barnesko var det 

vanleg at foreldra tok ho med ut på tur, og 

friluftsliv og villmark var derfor ganske nærliggande 

for Lund. 

Ho fortel at det var to gutar i klassen hennar 

som fyrst tipsa ho om HVU. Etter det var 

vegen kort til skimarsjar og sjudukstelt, opplevingar 

som seinare inspirerte Kristin Lund 

til å gjennomføre befalsskulen. 

Det var uvekslingsturen til Minnesota som 

gjorde utslaget for dette valet. Også på denne 

turen var ho ei av dei første jentene. 

– Alle ser ut som dasser, bortsett fra 

93 Lund! 

Blant generalmajor Lund sine favorittaktivitar 

som HV-Ungdom, var SLO (Slutta Orden) 

og AD-SAM (åtskiljing og samansetjing av 

våpen). Med møter kvar måndag, samt nokre 

helger, vart ungdommane etter kvart ganske 

drevne på dette, noko generalmajor Lund 

fekk oppleve under befalsskulen. 

Her fekk ho fleire positive kommentarar 

under oppløring i slutta orden, blant anna frå 

ein sersjant som meinte at; «alle ser ut som 

dasser, bortsett fra 93 Lund». Etter slike kommentarar 

såg ho nok ekstra positivt tilbake på 

tida i Heimevernsungdommen. 

Framleis nært 

Mimringa nærmar seg slutten, og generalmajor 

Lund ser ut til å vere nøgd med 

dette avbrekket i kvardagen. Ein kan og sjå 

på Pettersen og Moen at det var godt med 

litt mimring, og at dei er stolte over kva det 

har blitt av Kristin Lund. Moen fortel at han 

alltid har tykt det var ekstra stas å følgje med 

på generalmajor Lund sin veg oppover i 

Forsvaret. 

Eg spør om ambisjonsnivået til Kristin Lund 

som HV-Ungdom gjenspegla dagens situasjon. 

Svaret er lett latter og; «Sjølvsagt ikkje». 

Pettersen og Moen humrar og legg til at dei 

var sikre på karriera heile vegen. 

Etter lunsj, ein spasertur, mykje mimring og 

mykje latter er alle nøgde, og me går kvar til 

vårt. Generalmajor Lund har eit nytt møte, og 

eg må komme meg attende for å oppdatere 

Facebook. 

Anders Veberg 

Stian Støvland 


HUND I FELT: Kine Andreassen og Chakira, HV-16. 

HV som okkupasjonsstyrke 

Under Øvelse Cold Response 2010 deltok Heimevernet (HV) med totalt 775 

mannskaper og befal. Disse fikk brynt seg på blant annet engelske Royal Marines. 

Med 775 personer var antagelig HV den 

største enkeltavdelingen under CR10. Når 

det i tillegg ble transportert innsatsstyrker 

fra både Porsanger og Kirkenes sørover til 

øvingsområdet i Troms og Nordland, sier det 

seg selv at det var mye som skulle holdes 

kontroll på. 

Selv om HV skal øvde sine primæroppdrag og 

ivaretok territorielt ansvar (se faktaboks), så 

spilte disse styrkene, sammen med blant andre 

Panserbataljonen, en del av en okkupasjonsstyrke 

som skulle kastes ut av det fiktive 

landet Helgaland. En multinasjonal styrke, 

herunder Brigade Nord og 3. Commando Bde 

UK, stod på motsatt side. 

I 2009 var det til tider et voldsomt fokus på at 

HV ikke fikk trent den store massen av styrker, 

områdestrukturen. At disse ikke ble trent står 

i kontrast til at personellet i Innsatsstyrkene i 

Heimevernet, aldri har trent så mye som i fjor. 

Innsatsstyrkene som deltok på CR10, burde 

da i teorien vært godt forbredt til å løse sine 

oppdrag. Noe de var, ifølge major Trond 

Magne Hansen, sjef for Innsatsstyrke Claymore 

i HV-16. 

– Det er lenge siden vi har vært med på en 

vinterøvelse av denne typen, i alle fall med en 

slik styrke. Nå fikk vi gjennomført det vi har 

trent på de siste årene. Befal og soldater var 

klare, og så frem til å samøve internt i HV og 

eksternt med andre forsvarsgrener. Det gikk 

utrolig bra, sier han. 

√ FAKTA CR2010: 

• HV bidro totalt med cirka 775 

mannskaper og befal under CR10 

• Av disse var det fire innsatsstyrker, 

HV-16 sitt stabsområde og HVBS 

• Deltagende Innsatsstyrker: Claymore 

og Delfin (HV-16), Ida & Lyra (HV-17), 

Anklet (SHV) 

• Det ble gjennomført strategisk 

transport av innsatsstyrkene fra 

Porsangmoen og Kirkenes til 

øvingsområdet 

• HV-16 ble øvd som territorielt ansvarlig 

distrikt. 

• Å være territorielt ansvarlig vil blant 

annet si at HV sine distriktssjefer er 

teigeiere i eget ansvarsområde. Det 

betyr også et koordineringsansvar 

ovenfor sivile aktører som fylkesmenn, 

politimestere og kommunale bered- 

skapsråd. HV er ovenfor FOH ansvarlig 

for nominering av nøkkelpunkter og 

operativ planlegging 

• Det ble øvd integrerte HV-operasjoner 

(land-sjø) i kystsonen gjennom en 

taktisk mobil samvirkekommando 

(TMSK), 

• Styrkene på bakken etablerte 

situasjonsbilde land/sjø, øvde 

overvåking og kontroll av tildelt teig, 

offensive operasjoner, egensikring, 

kommando og kontroll, samt 

etablering av TMSK, og øvde samvirke 

mellom land- og sjøheimevern 

Anders Veberg 

Anders Veberg 

LØFT FRA BÅT: Det ble gjennomført 

strategisk transport av personell, materiell 

og kjøretøy fra Finnmark og til nordre 

Nordland. Her losses et fartøy ved Natokaia 

i Bogen i Nordland med kjøretøy 

tilhørende Delfin på Kirkenes. 

Luftbefal får god trening i HV 

Under årets Cold Response 

får dei to UB-elevane 

Kristoffer Pedersen og 

Espen Johansen mange 

utfordringar på vegen til 

befals-livet. 

Elevane skal til Luftforsvaret får si UButdanning 

på Heimevernet sin befalsskule 

på Porsangmoen. Deira første vinter-øving 

er Nato-øvinga Cold Response, og her kjem 

utdanninga frå Porsangmoen godt med. 

Generelt er dei svært nøgde med skolen, og 

ser ikkje noko problem med å bli utdanna av 

Heimevernet til teneste i Luftforsvaret. 

- Det er ein god skule med gode folk. Med 

tanke på vakt- og sikringskompetansen i HV, 

er det jo fornuftig å ta utdanninga her. Eg har 

tidlegare berre gode erfaringar med HV-befal, 

og det inntrykket har ikkje blitt endra. 

God avtale 

Forventningane er på plass for ei spanande 

og meiningsfull teneste i Luftforsvaret. 

Oberstløytnant Jan Bendheim er nestkommanderande 

for Luftforsvarets Utdanningsinspektorat 

og sjef for utdanningsavdelinga i 

Luftforsvaret. Han er førebels nøgd avtalen 

med mellom Luftforsvaret og Heimevernet 

sin befalsskule. 

- Heimevenet har ein hensiktmessig utdanningsmodell 

for oss. Likevel er Luftforsvaret si 

vakt-og sikringsteneste noko annleis frå dei 

andre forsvarsgreinene, noko me skal reinske 

opp i snart. Me skal i dialog med HVBS og 

gjere nokre grep for å få UB-kurset meir inn på 

den kompetansen Luftforsvaret treng. 

«Learning by doing» 

Sjølv om årets Cold Response førebels har 

vore ei roleg oppleving for Kristoffer og 

Espen, er dei klare for meir action. 

- Me har det jo veldig luksuriøst no, med lagstelt 

og multi-fuel. Opplevinga blir nok tøffare 

seinare, og me reknar med eit par netter ute i 

knappetelt. 

Begge elevane er nøgde med å få Cold 

Response som si første vinter-øving. Med i 

alt 8500 soldatar frå 14 land blir det ei tøff og 

lærerik oppleving. 

- Det blir litt «learning by doing», sidan me 

framleis er rimeleg ferske på kurset. 

Ikkje «Ludvig» 

Både Kristoffer og Espen nikkar med eit smil 

VINTERTRENING: UB-elever i hard vintertrening 

når eg nemner det gamle «Ludvig»-inntrykket 

Heimevernet ristar av seg. Begge konstaterer 

at dette inntrykket var grundig feil. 

- Inntrykket endra seg kjapt. Utstyret er jo på 

topp, og ingen går rundt med open los-lue. - 

Dei er jo meir opptatt av å sjå proper ut her 

enn me var vand med. 

Dei to elevane får no sin elddåp under Cold 

Response, og er på god veg til å bli kompe- 

tente befal for Luftforsvaret. Der dei står ved 

vaktbommen og myser ut i horisonten, kjem 

dei nærmare og nærmare deira framtid som 

vakt- og sikringsbefal. 


Anders Veberg 

Anders Veberg

Forsyning ut i krigssona 

FORSYNING: Kurt får jobben gjort 

Heimevernssoldatane under Cold Response 2010 er avhengige av forsyningar. 

Jobben gjer Kurt Larsen , sjølv om fienden lurar i skogen. 

Under Cold Response 2010 er påkjenninga 

stor, og noko av det viktigaste for å kunne halde 

innsatsen oppe er forsyningane som blir 

utlevert. Sersjant Kurt Larsen har saman med 

Stabsområdet HV-16001 fått denne viktige 

oppgåva. Dei skal få desse forsyningane ut 

til soldatane som ligg på vakt i skogen, og 

samstundes øve på taktisk kolonne-køyring i 

eit skarpt oppdrag. 

I baksetet på ein Mercedes Geländerwagen 

fekk to journalistar sitte med pakning og kameravesker. 

Stemninga var god, sjølv om alle 

var veldig klar over at me når som helst kan 

bli stoppa av motstandarane og bli tatt til 

fangar. Oppdraget, å levere mat, vann 

og diesel til ei sliten innsatsstyrke, 

måtte likevel bli gjennomført. 

På vegen såg alltid eit 

halvt auge etter 

motstandaren 

som sto 

klare 

til 

å 

angripe. 

Alle er på vakt, 

sjølv om oppdraget 

er godt planlagt på 

førehand. 

Først på skadestad 

Kurt kan fortelje at planlegginga er ein viktig 

del av oppdraget, og tek opp over halvparten 

av arbeidet. Han legg og til at planlegging 

ikkje er alt, og at soldatane som er ute på 

vegen nesten alltid kjem opp i situasjonar 

dei må takle på sparket. Eit eksempel på 

dette involverte ein elg, ein bil og ei handfull 

snartenkte HV-soldatar. 

Ein kveld me var ute for å levere forsyningar, 

oppdaga me ein bilist som hadde køyrt i ein 

elg. Sjåføren var i sjokk, og bilen var temmeleg 

øydelagd i fronten. Me måtte ta kontrollen, 

og dirigere trafikken vidare. Elgen var framleis 

levande når me kom, så den måtte viltnemnda 

avlive. 

Sivilt jobbar Kurt som kundebehandlar i ein 

karosseri-verkstad. Han har derfor ei viss erfaring 

med bilar frå før, og visste godt kva som 

måtte gjeras. Han legg til at kunnskapen han 

har opparbeida seg i si sivile karriere ofte kjem 

til nytte i teneste for Heimevernet. 

Viktige forsyningar 

I kolonna har me stoppa i Bogen, der me finn 

feltrasjonar som skal fraktast. HV-soldatane går 

ut av bilane sine, og får jobben gjort på kort 

tid. Dei stiller seg opp på ei brannmannsrekke, 

og lossar forsyningane raskt og 

effektivt inn i lastebilen. Her fyller me 

og opp drivstoff, før kolonna reiser 

vidare til Skoddebergvannet, der ei 

innsatsstyrke ligg og ventar. Etter nokre 

dagar i kalde omgivnader er forsyningane 

Kurt og dei andre soldatane kjem med 

hjarteleg velkomne. 

God avveksling 

Kurt har vore HV-soldat sidan 1998, og har 

heile tida jobba med forsyning og transport. I 

dag er han sersjant, og troppsjef for troppen 

som driv med forsyning og transport. Som 

soldat i stabsområdet til Heimevernsområde 

16 blir han kalla inn til øving for å gjere jobben 

sin kvar gong området blir øvd. Dette er 

han nøgd med, og han ser på Heimevernet 

som ei veldig fin avløysing på kvardagen. 

Eg ser alltid fram til ei veke med HV-øving, det 

er eit avbrekk eg verkeleg sett pris på. Likevel 

gler eg meg til å komme heim, der kjærasten 

min Mari sit og ventar på meg. Ho har allereie 

kommandert meg heim, fortel han med eit 

smil i munnviken. 

Forvirring 

Når kolonna har komme fram til området 

innsatsstyrken gøymer seg i, har motstandarane 

endå ikkje vist seg. Stemninga i bilen 

er prega av eit letta sukk. Kanskje unngår me 

overfall på denne turen, og kjem oss tilbake til 

leiren utan store problem. Me kjem oss fram 

til Skoddebergvatnet, framleis utan problem, 

og oppdagar at innsatsstyrken har flytta leiren 

sin. 

Forvirring pregar HV-soldatane som fram til 

no har vore rolege og avbalanserte. Forvirringa 

går likevel fort over, etter at Kurt 

har tatt kontakt med sjefane som sit på 

Elvegårdsmoen. Kurt fekk ideen om å droppe 

forsyningane ved eit punkt der innsatsstyrken 

hentar dei seinare. Ei ny brannmanns-rekke 

blir danna, og forsyningane kjem på plass. 

Kolonna vender no snuten attende til basen, 

der nye, viktige oppdrag ventar. I skogen ligg 

ei innsatsstyrke som no er klare til å utføre 

krevjande oppdrag i kalde omgivnader. Dei 

kan oppretthalde presset i nokre dagar til, 

takka vere forsyningane frå Kurt og dei andre 

HV-soldatane. 

Anders Veberg 

Anders Veberg 

TAKKNEMLIG: Løytnant Geir Ove Sørensen sier han har mye å takke Hæren og Forsvaret for. Her på patrulje med tjenestehunden Zepp. 

- Mye å takke Hæren for 

Løytnant Geir Ove Sørensen er sjef for hundetroppen i Heimevernsdistrikt-16. Det 

kan han blant annet takke Hæren for. 

Sørensen fikk sin jegerutdannelse under 

førstegangstjenesten, og han er ikke i den 

minste tvil om at milevis med patruljetjeneste 

på GSV og Skjold har gjort han rik på erfaring 

og kunnskap. Kunnskap som er gull verdt i 

det arbeidet han i dag gjør som hundefører 

og troppssjef i innsatsstyrken Claymore. 

- Det jeg har fått med meg fra Hæren har hatt 

alt å si. Jeg har høstet mye erfaring, spesielt 

på det som har med patruljetjeneste å gjøre. 

Jeg skjønner mer av gamet, og ikke minst har 

jeg lært meg selv å kjenne. Jeg vet mer om 

mine begrensninger, sier Sørensen. 

Videreutviklet i HV Etter at løytnant Sørensen 

begynte i Heimevernet i 1996, har han vært 

opptatt av å ta vare på og utvikle den kompetansen 

han hadde med seg i jegersekken. 

Og det har han også fått lov til - i rikt monn. 

- Jeg har blant annet fått anledning til å ta 

instruktørutdanning ved Forsvarerts hunde- 

tjeneste. Dette fordi jeg har en sjef som har 

gitt meg god støtte og oppmuntring. 

Han er veldig bevisst på hvor viktig hunderessursen 

er, sier Sørensen, og presiserer at dette 

igjen har resultert i at også hundetjenesten er 

satt opp med topp moderne utstyr. 

- Det i seg selv er en enorm motivasjonsfaktor, 

fastslår løytnanten. 

Betaler tilbake Troppssjefen fra Tromsø er 

takknemlig og svært bevisst på hvilken 

drahjelp han har fått fra Forsvaret. Derfor er 

han nå like bevisst på å ”betale” tilbake når 

anledningene byr seg. 

- Blant annet bidrar jeg i forhold til evaluering 

og godkjenning av hunder i Forsvaret. Hundetroppen 

i Claymore bidrar også under ulike 

oppdrag. For eksempel i forbindelse med 

escape-øvelser. 

Takket være Forsvaret har HV16 klart å bygge 

opp en tung kompetanse på utdanning av 

tjenestehunder. Det får Forsvaret igjen for, sier 

Sørensen, og mer enn antyder at dette er en 

vinn vinn-situasjon for begge parter. 

Bidrar sivilt 

Tromsøværingen er klar på at også sivilbefolkningen 

har glede av Forsvarets tjenester. 

- Bare se på hundetjenesten. Vi har masse 

oppdrag i det siviles tjeneste, sier Sørensen, 

og presiserer at det i all vesentlighet er snakk 

om lete- og redningsaksjoner. Men også på 

det personlige plan, og ikke minst i sin rolle 

som driftssjef på Brødrene Dahl i Tromsø, har 

han hatt utbytte av sin erfaring fra Forsvaret. 

- Her er det mye å hente innenfor områder 

som ledelsesfilosofi, strukturer og planarbeid, 

mener Sørensen. 

Kjell Rune Henriksen 

Kjell Rune Henriksen 

Lyst på en militær gapskratt ? 

Sjekk: www.knallskudd.no 


- Han døydde i armane mine 

Rolf Kahrs Baardvik har opplevd veldig mykje som få andre kan fortelje om i dag. 

Ein kald torsdag i februar fekk han besøk av HV-Bladet. 

Sandvika bur ein 90-åring, framleis sprek. 

Han byr på kaffi, og lirer av seg engasjerande 

historiar. På veggen heng diplom frå blant 

andre den svenske og den danske kongen, 

og i nattbordet ligg nokre medaljar få har blitt 

tildelt. I skuffen hans ligg bl.a. britiske «Distinguished 

Service Cross», franske «Croix de 

Guerre», og Heimevernets Fortenestemedalje 

for Sverige og Danmark. I samlinga ligg og 

St.Olavsmedaljen med to eikegreiner. Desse 

viser han gledeleg fram, samstundes som 

minna strøymer på og historiane dukkar opp. 

– Eg hugsar landgangen veldig godt. 

Det byrja med skyttaren på 

båten som barberte vekk 

dei nærmaste stillingane 

til tyskarane. Etter det 

sprang vi det vi makta 

oppover bakken. Det 

var skikkeleg nærkamp, 

og det var heilt 

grusomt. Eg hugsar og 

ein fransk kaptein som 

var skutt i lysken. Blodet 

pumpa ut på uniforma 

min, og eg tok vare på 

han. Han døydde i armane 

mine. 

Hard teneste 

Under andre verdskrig jobba 

Baardvik for 

britane, 

og 

var lenge stasjonert i Noreg. For dei utførte 

han blant anna fleire fallskjermhopp, noko 

som nesten kosta han livet. Under eit hopp 

vart det komplikasjonar med fallskjermen, 

som ikkje slo seg heilt ut. Han styrta mot bakken, 

og enda opp på eit sjukehus i England 

ein periode. 

– Det var det største sjukehuset eg nokon 

gong har sett. Gangane verka endelause, og 

sjukesøstrene brukte noko som likna sparkesyklar 

for å komme seg fram. 

Dette satte spor i Baardvik, 

og ryggen hans vart 

aldri heilt på topp 

igjen. Det var 

likevel ikkje 

dette som 

sette dei sterkaste 

spora. 

– Eg og 

ein annan 

fekk i 

oppdrag å 

overvåke 

maritim 

aktivitet . Me 

fekk proviant 

for seks månader, men vart sitjande i ni. Vinteren 

var iskald, heilt grusom. I tillegg var det 

ofte tyskarar som patruljerte området, me låg 

jo berre 2-3 kilometer unda ein maritim base 

okkupert av tyskarane. Me var alltid klare til å 

bite frå oss. 

Den andre heitte Erling Moe, og han vart ein 

nær ven av Baardvik. Han fortel og om Moe, 

som var kommunist, men patriot først. Han 

fortel om den kalde krigen, og perioden då 

nesten alle vart etterforska. Denne perioden 

knekte karriera til Moe, som og var i Heimevernet. 

Baardvik verkar litt vemodig når han 

tenkjer tilbake på dette. 

– Etter alt styret leverte han tilbake medaljane 

sine i sinne og slutta i Heimevernet. 

Seinare fekk han tilbake desse medaljane, 

men han var ferdig i HV. 

Baardvik fortel om fluktruta dei hadde. Dei 

trengte berre ein time, så skulle dei komme 

seg over svenskegrensa. Om ikkje det skulle 

gå, hadde dei den berømte sjølvmordspilla 

rundt halsen. Cyanid inne i ein liten ampull av 

glas. Knus den med kjeven, og du døyr etter 

10-15 sekundar. Baardvik og venen var klare 

for å ta dette steget. 

Kahrs Baardvik har vore gjest på «Kurér» på 

NRK P2 for å snakke om denne 

opplevinga. Programmet 

kan ein finne på NRK 

sine nettsider. 

Innsats for Heimevernet 

Baardvik sin 

militære innsats 

slutta ikkje 

etter andre 

verdskrig. Etterkrigstida 

var prega 

av mykje 

nyttig 

arbeid 

for 

DEKORERT: Medaljane blir dradd fram som perlar på ei snor 

Heimevernet, blant anna store endringar 

som eksisterar i dag. Han gjennomførte 

Krigsskolen i 1948, og videreutdanna seg på 

Forsvarets Høgskole i 1962. I 1956 fekk han si 

høgaste grad, oberstløytnant. 

Tida i Heimevernet tilbrakte Baardvik som 

områdesjef for HV-02. Tidene var anleis då, og 

han hadde rundt rekna 10 000 soldatar under 

seg, så vidt han kunne hugse. Som områdesjef 

fekk han og utretta mykje, mellom anna 

Heimevernsungdommens fyrste steg. 

– Det heile byrja med at me bygde eit hus for 

slike aktivitetar, utan at det kosta Heimevernet 

ei krone. Det var litt dugnad, men mesteparten 

av pengane kom frå investorar. Me gjorde 

prosjektet om til eit aksjeselskap, og leigde ut 

huset i ettertid. 

Dette vart starten på den fyrste Heimevernsungdommen. 

Baardvik legg og til at fleire 

avdelingar i Heimevernet hadde hatt opplegg 

for ungdom tidlegare, men at 

HV-02 var fyrst ute med organisert 

ungdomsaktivitet, 

Nordisk samarbeid 

Baardvik hadde og fingrane 

med i spelet i fleire store 

prosjekt i HV sine ungdomsdagar. 

Blant anna tevlingane 

mellom norske, svenske og 

danske soldatar var ein av 

hjertesakene hans, og han 

trakk i nokre tråder under 

etableringa av det fyrste HVkorpset. 

– Det var ein dag to karar 

kom inn på kontoret mitt, og 

lurde på om dei kunne starte 

eit korps innan Heimevernet. 

DIPLOM: For å ha vist mot og 

dristihet 

RAK RYGG: Frå tida som adjutant for GIHV 

Eg sa at det var for så vidt greit, men eg lurde 

på korleis dei skulle skaffe instrument. Det var 

visst ikkje noko problem, og etter kvart vart 

fleire og fleire med i dette 

korpset, alle frivillige, fortel 

Baardvik. 

Spreking 

Det er vanskeleg å sjå at 

Baardvik nyleg har fylt 90 år. 

Når han fortel om hjerneslaget 

han fekk rett før jul, blir 

eg enda meir overraska, når 

han utan større problem 

ruslar inn på kjøkenet og 

hentar kaffi og småkaker. Eg 

blir nyfiken, og spør korleis 

han har holdt seg så godt. 

– Krigen var jo ein enorm 

påkjenning for kroppen, men 

eg var jo i utruleg god form, 

både før og etter krigen. 

Eg tek han på ordet, og får beviset seinare, når 

eg får sjå nokre gamle bilete frå han var ung. I 

ein periode var han adjutanten til dåværande 

generalinspektør for Heimevernet, . Han ser 

sprek og stolt ut, rak i ryggen. 

God karriere etter HV 

Baardvik fortel vidare om livet sitt. Frå 1966 

jobba han som leiar for beredskapssekretariatet 

til Noregs Rederiforbund, fram til 1985, då 

han gjekk av med pensjon. Heimevernet var 

han ferdig med i 1964. 

Rolf Kahrs Baardvik har levd eit langt og rikt 

liv, og det ser ikkje ut som om det er heilt over 

enda. Galgenhumoren sitt laust hjå 90-åringen, 

og han spøkar med at han mest truleg 

ikkje har lenge igjen. Eg motseier han på det, 

og begge smiler før eg tek fatt på heimvegen. 


Anders Veberg 

Anders Veberg

KJØKKENTJENESTE: Fanger som oppfører seg pent blir belønnet med tjeneste som nan-brødbaker. 

Besøk til den ”norske” fangen 

I den afghanske byen Shebergan sitter en lokal Mullah på 30 år i fengselet. Han har 

fått en dom på 16 år av en afghansk rett for opprørsvirksomhet mot sin egen stat. 

Han meldte seg selv i porten til de norske styrkene. Norske myndigheter ble dermed 

ansvarlig for å følge opp denne fangen. 

To ganger i året drar derfor en delegasjon fra 

de norske styrkene på fengselsbesøk. Med 

seg har de juridisk rådgiver og lege. 

– Vi skal se til at fangen behandles på en skikkelig 

måte, og at de folkerettslige prinsippene 

følges, forklarer juridisk rådgiver i NCC-staben, 

major Børge Hatlebrekke. Hjemme i Norge er 

han kontraktsjurist i HV-11. Presseoffiseren er 

med for å dokumentere det hele. 

Greie soningsforhold 

Som et lite fort med vakttårn i hvert hjørne 

ligger fengselet i utkanten av byen. De store 

og tunge portene fører de norske besøkende 

inn til et åpent område, der vi finner 

kjøkkenet med to store tandoriovner. Fem 

fanger var opptatt med å steike nan-brød. 

Like ved er fengselssjefens kontor og private 

”leilighet”, der major Børge Hatlebrekke tar en 

prat med fangen. Ingen fra fengselsadministrasjonen 

er til stede. Den unge mullahen sier 

han har greie soningsforhold, men klager litt 

over smerter i magen. NCC-lege, major Niels- 

Erik Hobæk avslutter besøket med en kort 

helseundersøkelse. 

SUKKERTØYFABRIKKEN: – I fengselet mitt lages det sukkertøy som selges på byens marked, 

forteller fengselsdirektøren, oberst Azizi. 

- Den innsatte gir klart uttrykk for at han under 

soningen aldri har blitt utsatt for inhuman 

behandling, sier major Hatlebrekke, og legger 

til, selve fengselet og soningsforholdene så 

også ut til å være rimelig godt organisert og 

veldrevet. 

Heroinproblemer 

Fengselet i Shebergan har over 500 fanger 

som voktes av en stab på 35. I fengselet 

finnes også en egen kvinneavdeling med 31 

innsatte. For et par år siden ble fengselssjefen 

avsatt fordi han hadde misbrukt de kvinnelige 

fangene. Nåværende sjef, oberst Azizi 

fortalte at han hadde tiltrådt i stillingen for 

fire måneder siden. Grunnen til direktørskifte 

var en sterk utvikling av heroinavhengige (58 

fanger var blitt heroinavhengige), og det var 

tilløp til opprør. 

HUMAN BEHANDLING: To ganger i året kommer det besøk fra de norske styrkene. NCC-lege, major Niels-Erik Hobæk og juridisk rådgiver i NCCstaben, 

major Børge Hatlebrekke, kontrollerer at den ”norske” fangen behandles bra. Hatlebrekke er en av mange jurister som hjemme i Norge er 

tilknyttet Heimevernet. 

– Første arbeidsdag var jeg nødt til å tale til 

fangene fra et tak inne i fengselet, forteller 

obersten. I tillegg til de norske besøkene er 

røde kors, og Afghan Independent Human 

Rights Commision (AIHRC) jevnlig innom 

fengselet i Shebergan. 

Oberst Azizi og sukkertøyfabrikken 

Inne på det åpne området beveget mange 

av fangene seg fritt, bærende på bøtter med 

mat eller utførte andre oppgaver. Et par store 

felt var avsatt til ”jordbruk”, og under en rekke 

store trær var mange av fangene samlet til 

undervisning. Det norske besøket ble geleidet 

til noen lave murbygg i utkanten av komplekset. 

– I fengselet mitt lages det sukkertøy som selges 

på byens marked. De innsatte beholder 

18 % av brutto omsetning, forteller oberst 

Azizi. 

Besøket hos fangen er avsluttet. – Den nye 

direktøren ga et særdeles godt inntrykk, og 

fengselsbetjentene virket disiplinerte, oppsummerte 

major Hatlebrekke. Som planlegger 

med å få til et besøk til i neste halvår. 

Kaptein Rune Haarstad, 

informasjonsoffiser, Afghanistan 

FENGSELSBESØK: Major Hatlebrekke og fengselssjefen, oberst Azizi på vei inn til fangene. 


Den 37. utvekslingen 

– et tilbakeblikk 

For 37. gang har utvekslingen mellom det Norske Heimevernet og Minesota National 

Guard funnet sted. Mens Norge i år sender 115 befal og heimevernesungdom 

til Camp Ripley i Minesota, sender USA 103 amerikanere til Norge. Bakgrunnen for 

dette er å knytte vennskapsbånd og samtidig trene på vinterdisipliner. 

Kvart over tre torsdag 11. februar landet flyet 

med de 103 soldatene fra Minesota National 

Guard på Værnes. Selv etter en i utgangspunktet 

ni timer lang flytur, med ytterlige tre 

timer forsinkelse virket passasjerene spente 

og forventingsfulle da de gikk av flyet. Svært 

praktisk var det jo at det samme flyet skulle 

bringe den 115 personer store delegasjonen 

fra Norge tilbake til Minesota. Her skulle 

nordmennene få to opplevelsesrike uker som 

gjester ved Camp Ripley, basen for Minesota 

National Guard. 

Før nordmennene lastet opp og flyet igjen 

skulle ta av, var det en høytidlig flaggseremoni 

hvor både amerikanske og norske 

soldater stod i stram giv akt når de respektive 

nasjonenes flagg ble heist til topps. 

Utdanning i militære ferdigheter og spesielt 

vintertjeneste sto i fokus da soldatene fra 

begge nasjoner avla hverandre visitt. De 

amerikanske soldatene som hadde kommet 

til Norge, skulle blant annet på feltøvelse i 

vinterfjellet. Stabssjef i Heimevernsstaben 

Flaggkommandør Ketil Olsen ønsket både 

de amerikanske soldatene velkommen til en 

opplevelsesrik periode i Norge, og de Norske 

Heimevernsungdommene en spennende tid 

i USA. 

I tiden Amerikanerne var i Norge, skulle de 

benytte norske uniformsartikler. Dette var 

både spennende og utfordrende for våre 

amerikanske gjester. Det er ikke bare enkelt 

å sette seg inn i nye uniformer og nytt utstyr. 

”Nå er både uniformer og utstyr utlevert, 

og det virker som en meget motivert gjeng 

som skal være her” sa 

en smilende major Ole 

Hermod Sandvik. Til vanlig 

her han Sjef for HV12 

sin Innsatsstyrke, men 

under besøket har han 

hatt ansvar for utdanningen 

de amerikanske 

soldatene har fått. ”Nå 

gleder jeg meg virkelig til 

å komme opp i vinterfjellet” 

avsluttet han med en 

svært fornøyd mine da 

alt var pakket og klart for 

feltøvelsen. 

Feltøvelse 

Etter velkomstmiddagen 

fredag kveld fikk alle en 

god natt søvn, før avdelingen 

lørdag morgen 

satt i marsj den om lag 

tre timer lange bussturen 

opp til Haltdalen. 

Amerikanerne skulle 

tilbringe hele seks dager 

på feltøvelse i Haltdalen. 

Heimevernet har et eget 

kurs og øvingssenter 

her, så forholdene ligger 

svært godt til rette for vintertrening. 

De to første dagene ble tilbrakt i nær tilknyt- 

NATURLIG: En amerikaner tar seg tid 

til nødvendige ærend. 

ning til senteret. Her ble de blant annet opplært 

i grunnleggende skiteknikk, primusfyring 

og kneppetelt. - Grunnleggende ferdigheter 

for å kunne overleve i 

vinterfjellet. 

Mandag morgen var det 

tid for å bevege seg opp 

og inn i de trønderske 

skoger. Å forflytte seg på 

ski med pulk og sekk er 

ikke det mest naturlige 

for en som har vokst 

opp i Minesota. Sakte 

men sikkert beveget 

troppene seg oppover 

skisporet og omsider 

kom de frem til området 

de skulle tilbringe tiden 

de to neste dagene. 

Resten av dagen gikk 

med på å sette opp telt 

og gjøre teltplassen lun 

og komfortabel. 

Gjøre sitt fornødende 

må man gjøre enten 

man er på hotell eller 

man er i felt. Feltlatrine, 

også kalt ”Bæsj & 

Carry”, måtte bygges og 

instruksjon i bruk ble 

gitt. Litt unaturlig for 

noen, men et godt og hygienisk alternativ når 

nærmeste vannklosett er milevis unna. 

OPPSTILLING: Amerikanske soldater på norsk grunn 

Hygiene er viktig og selv om vinteren er kald, 

må man holde seg ren. Derfor ble soldatene 

troppsvis kommandert til å snøbade. En 

forfriskende opplevelse, men etter latteren å 

dømme var det nok også temmelig morsomt. 

Tirsdag sto vintertjeneste virkelig i fokus. Det å 

ferdes i vinterfjellet kan være en farlig aktivitet 

om man ikke vet hvordan man skal lese naturens 

tegn og hva man skal gjøre om uhellet 

virkelig er ute. Derfor fikk alle en innføring i 

skred og skredsøk. Det å søke etter personer 

er en møysommelig og tidkrevende jobb, og 

soldatene fikk virkelig forståelse for dette da 

de måtte lete etter en nedgravet sekk. Instruktørene 

fra HV12 Jegertropp hadde til og med 

gravet ned en markør slik at hver og en fikk 

kjenne hvordan søkestanken oppfører seg om 

den skulle treffe et menneske. 

Selv om mange etter hvert utviklet gode 

skiferdigheter var nok snørekjøring etter 

beltevogn en stor opplevelse. Enkelt er det 

ikke, og mang et knall og fall oppstod som 

følge av ustø føtter og krappe svinger. For den 

amerikanske staben ble nok snørekjøringen 

litt mer overraskende enn for de andre. De 

ble nemlig snørekjørt opp til et tjern hvor det 

var hugget hull i isen. Det var nok flere som 

fikk en liten klump i magen når de skjønte 

hva som ventet dem. Med ski, staver og sekk, 

iført vinterkamuflasje skulle hver og en av 

dem gå ut i råken for så å komme seg opp 

på land ved egen hjelp. Men det ligger viktig 

aspekt bak det som kan virke som unødvendig 

isbading. Skulle man være så uheldig å gå 

gjennom isen er det god å vite hvordan kroppen 

reagerer, for så å kunne redde seg opp av 

det iskalde vannet. 

Denne dagen tok også Generalinspektøren 

for Heimevernet Generalmajor Kristin Lund 

og sjefen for Minesota National Guard Generalmajor 

Shellito turen og inspiserte troppene. 

Begge var svært fornøyd med det de så og 

var enige om at både norske instruktører og 

amerikanske soldater gjorde en meget god 

jobb. 

Ingen vinterøvelse uten overnatting på 

snaufjellet. Onsdag morgen skulle avdelingen 

ta seg ytterligere opp på snaufjellet. Området 

de skulle til ligger ikke mindre enn 800 meter 

over havet. Det er 500 meter høyere enn 

slettelandskapet Minesota. Det blåste friskt 

på fjellet og her fikk soldatene velge om de 

vill bygge snøhule og overnatte i eller om de 

ville ligge i kneppetelt. Særlig snøhuler tar 

lang tid å lage, men meget gode snøhuler 

ble soveplass for store deler av avdelingen. 

De som valgte å sove i kneppetelt fikk også 

sine utfordringer. Som kjent er det lite trær på 

snaufjellet så både sko og staver ble benyttet 

for at teltene skulle stå støtt og god i den 

vindfulle vinternatten. 

Etter en natts 

søvn i hule 

eller telt skulle 

avdelingen 

ta seg ned fra 

fjellet og tilbake 

til bussene som 

skulle frakte de 

tilbake til Værnes. 

Om det å gå 

oppover med ski 

er utfordrende 

er det i alle fall 

ikke mindre utfordrende 

å stå 

nedover. Knall 

og fall ble observert 

under hele 

turen, men alle 

kom seg helskinnet 

ned. For øvrig 

var det ingen sure miner, men høylytt latter 

som hørtes hele veien. 

Etter ankomst Værnes skulle utstyr og materiell 

vedlikeholdes. Dette er kanskje ikke like 

spennende som snørekjøring, men en svært 

viktig del av feltøvelsen. Godt vedlikeholdt 

materiell varer lenge. Et mål å se frem til var 

selskapet amerikanerne hadde bedt inn til. 

Amerikansk aften. Utsøkte pølser og burgere 

for ikke å glemme himmelske paier smakte 

fortreffelelig etter dager med tørt brød og 

feltrasjoner. 

Buddyweekend 

En av de viktige ikke-militære aktivitetene 

gjestene fra Amerika skulle få oppleve var 

”Buddyweekend”. Dette var en helg de amerikanske 

soldatene skulle tilbringe hos en norsk 

familie. Her vil de fikk oppleve norsk familieliv, 

norsk kultur og norske matvaner. Like spennende 

for gjestene som for vertsfamiliene. 

Mange har knyttet tette vennskapsbånd i 

løpet denne helgen. 

Norsk historie 

Diskusjonen om hvem som oppdaget 

Amerika har pågått i en årrekke. Hvor vidt 

det var Christopher Columbus eller vikingen 

Leiv Eriksson er 

vel ikke ennå 

avgjort, men noe 

som er sikkert 

er at vikingene 

gjorde seg kjent 

over store deler 

av verden. Også 

i dag vet mange 

hvem vikingene 

var og hvor de 

kom fra. Derfor 

var det ikke mer 

enn rimelig at 

en historisk dag 

med norsk historie 

helt tilbake 

til vikingtiden 

skulle gjennomføres. 

Trøndelag 

har jo virkelig 

bred historie hva gjelder vikingtid. Olav den 

hellige mistet livet under slaget på Stiklestad i 

1030 og det var nettopp på Stiklestad dagen 

startet. Stiklestad kirke som er fra om lag 1080 

ble bygget over det stedet Olav fikk sitt banesår. 

I vikingmuseet fikk soldatene omvisning, 

men det mest storslåtte var nok foredraget og 

lunsjen de fikk i det nye langhuset som der er 

satt opp. Det er en replika av et hus fra vikingtiden 

med utskjæringer og tidsriktig inventar. 

Vel tilbake på Værnes ventet vikingskuespill 

med skuespillere fra HV12. Skuespillet ble 

avsluttet med tvekamp mellom troppene. 

KONGENS KLÆR: De amerikanske soldatene, nå i 

norsk uniform 


Her ble det utkjempet kamp i øksekasting, 

tautrekking og pålekamp. Til slutt innbad vikingkongen 

(Sjef for HV12 Kommandør Lyder 

Karlsen) til et virkelig herremåltid. 

Skytedag 

Ingen soldatutveksling uten skyting. Tirsdag 

morgen var en bitende kald morgen i Trøndelag. 

På skytebanen viste gradestokken hutrende 

minus 28 grader da soldatene ruslet ut 

på skytebanen. Våpnene AG3 og HK416 skulle 

prøves og det var av de norske instruktørene 

klargjort en demonstrasjon som viste hvor 

forskjellig gjennomslagskraft disse to våpnene 

har. Faktisk hadde instruktørene også brakt 

med seg maskingeværet MG3 for å gjøre 

demonstrasjonen virkelig spennende. For 

noen ble nok skyting med AG3 en voldsom 

opplevelse siden denne har større kaliber og 

relativt mye større rekyl enn amerikanernes 

M16. Noen fristet å sammenligne AG3 med et 

haglegevær. 

Alt har en ende 

”Ein skigard varer ikkje evig” og slik var det 

med utvekslingen også. Etter to spennende 

uker var det over for denne gang og 

soldatene måtte vende nesen hjem mot 

Minesota. Men før de forlot landet hadde 

Generalinspektøren for Heimevernet invitert 

alle til ”Farewell Banquet” på Værnes. ”Selv om 

Minesota og Norge ligger langt fra hverandre 

har vi felles røtter. Helt siden utvandringen på 

1800 tallet har Minesota tatt vare på norske 

tradisjoner. Derfor er det naturlig at en slik utveksling 

som dette finner sted. Faktisk er dette 

den eldste militære utvekslingen mellom 

USA og Norge” sa GIHV i sin tale. ”Overlevelse 

handler om å ta vare på seg selv og sine soldater, 

og ut i fra hva jeg har sett i felt, har dere 

det som trengs” fortsetter en tydelig imponert 

general. 

Fornøyd Sjef 

Det har gått et døgn siden de amerikanske 

soldatene forlot Norge og de fleste er trygt 

tilbake til sine kjente og kjære. Hvilke kommentarer 

har Sjef for HV12, Kommandør Lyder 

Karlsen til utvekslingen som har forgått i han 

distrikt de to siste ukene. Karlsen har hatt 

det overordnede ansvaret for utvekslingen i 

Trøndelag. ”Målene vi satte for utvekslingen er 

nådd og soldatene har fått god kjennskap til 

grunnleggende norsk vintertrening, Heimevernet 

og Norge” forteller han. ”Dette er den 

37. utvekslingen og den 7. her på Værnes. Vi 

overtok utvekslingen i sammenheng med at 

HVUV ble lagt ned forrige sommer, og har tatt 

GIHV: Generalmajor Kristin Lund og sjefen for Minnesota National Guard, generalmajor Shellito 

inspiserte troppene 

SNØHULE: Mange av soldatene valgte å overnatte i snøhule i stede for knappetelt. 

med oss erfaringene derfra. Innsatsen fra støttespillere 

både fra HV12 og andre avdelinger 

har vært svært god” fortsetter han. 

”Det var hyggelige og meget motiverte 

soldater som har vært hos oss i to uker. Ingen 

alvorlige skader eller hendelser har oppstått 

og tilbakemeldingene vi har fått fra den 

amerikanske ledelse har kun vært positive. Vi 

har fått gode erfaringer vi kan bygge videre 

på til neste år” avlutter kommandøren meget 

fornøyd. 

René Normann Skistad 


MULIGHETER 

I FORSVARET 

Kunne du tenke deg noe av dette? 

ingeniør yrkessjåfør marinejeger våpentekniker militærpoliti 

systemoperatør maskinoffiser kokk navigatør forvaltningsoffiser 

sykepleier vognkommandør crew chief flytekniker hundefører 

spesialjeger gardist pilot vekter avioniker grensejeger matros 

elektrooffiser anleggsgartner fighter controller sambandsoffiser 

fotograf fallskjermjeger luftvernartillerist børsemaker flytekniker 

sanitetsbefal logistikkoperatør crew chief launcher resepsjonist 

anleggsmaskinfører institusjonskokk dataelektroniker tolk 

Vil du vite mer? 

Send sms med kodeord UIF20 til 1980, 

eller gå inn på www.forsvaret.no 

Husk søknadsfristene: 

Lærling 1.februar og Lederutdanning 15 .april 


Design og foto: Forsvarets mediesenter Ref. nr. 0568

Dansk falkeblikk på gylletanken 

I Lemvig kommune er det 

påkrevd at alle bønder 

dekker til gylletankene 

sine, et krav ikke alle 

følger. Det danske 

luftheimevernet bistår 

kommunen med tilsynet. 

TiII forsvarsforliket for 2010-2014 blir det 

åpnet for at Forsvaret i Danmark skal 

intensivere sin miljøinnsats. I den anledning 

har Flyverhjemmeværnet startet med et nytt 

prosjekt på forsøksbasis. Fokuset på at bønder 

dekker til gylletankene sine i Lemvig er 

ganske stort, og det norske luftheimevernets 

søster, flyverhjemmeværnet bidrar i 

inspeksjonen av dette. 

To avdelinger i luften 

Flyverhjemmeværnet sine to avdelinger i 

Skive og Sindal tok turen opp i luften for å 

forsikre seg om at bøndene oppfyller kravet 

om tildekking av gylletankene. Blant disse var 

observatør Jan Kurt Bay, fotograf Rie Helmer 

Post og pilot Peter Adsen-Larsen. Sistnevnte 

kommenterte at oppgaven ikke var så enkel 

som den kanskje høres ut. 

Det har vært en spennende, men også 

krevende oppgave. Det krever gode 

pilotegenskaper for å fly så lavt at fotografen 

kan ta ordentlige bilder med gode lysforhold. 

Bra team 

Det var Flyverhjemmeværnet selv som 

kom med forslaget om et samarbeid med 

den miljøbevisste kommunen. Forslaget 

kom fra underofficer Søren Kristensen 

som ga kommunen informasjon om 

Flyverhjemmeværnet under et møte. 

Her fortalte han om de forskjellige 

mulighetene for flyvende assistanse som 

Flyverhjemmeværnet kan tilby. 

Fordelen ved å bruke Flyverhjemmeværnet er 

at vi fungerer veldig godt som et team, kunne 

Adser-Larsen fortelle. 

Velegnet metode 

Under den første testflygingen ble ni 

gylletanker kontrollert, og fem var tildekket 

korrekt. Med på turen var miljømedarbeider 

Kristina Brochmann Pedersen. 

LORT: Danskene har et operativt luftheimevern som støtter det sivile samfunn. Bilde er 

tatt fra en luftheimevernavdeling som er ute og sjekker bøndenes gylletanker - eller åpne 

septiktanker. 

Det er lett å se hvilke gylletanker som er 

korrekt tildekket. I tankene som ikke var 

tildekket kunne man se et klart gjenskinn fra 

solen, fastslår hun. 

Noe for Norge? 

Flyene Flyverhjemmeværnet brukte i 

prosjektet var leid, men de håper på å skaffe 

egne fly på sikt. Da håper de også på fly som 

egner seg bedre til spesielle oppgaver. Om 

dette prosjektet kan innføres i Norge, får tiden 

vise. 

Anders Veberg 

Jan Kurt Bay/Hjemmeværnsbladet 

Observatør Jan Kurt Bay, fotograf Rie 

Helmer Post og pilot Peter 

Adsen-Larsen. 

SIGNERING: Generalmajor Kristin Lund og Geir Viktil fra Mintra AS signerte nylig avtale om 

e-læringskurs til HV. Tohr Lysenstuen fra Forsvarets høgskole overvåker det hele. 

E-læring for Heimevernet 

Forrige uke signerte Heimevernet (HV) en avtale om 

nytt e-læringskurs. – Jeg er svært glad for kurset og vil 

følge spent med på utviklingen, sa generalmajor 

Kristin Lund under signeringen. 

General Lund påpekte at dette kurset blir en 

vinn-vinn-situasjon både for soldatene og HV. 

– Soldatene kan være mer hjemme hos 

familien, kurset kan gjennomføres med lavere 

kostnader og kvaliteten på kurset blir minst 

like bra som tidligere. 

Spennende oppdrag 

Forsvarets høgskole har ansvar for opplegget 

og HV har ansvaret for innholdet. Ivar Viktil, 

daglig leder i Mintra som har designet kurset, 

takket for oppdraget som han beskrev som 

spennende. 

– Dette er et spesielt oppdrag, som har utfordret 

oss til nytenkning. 

Ifølge Geir Isaksen ved Forsvarets høgskole er 

målgruppen for kurset i aldersgruppen 24 – 

30 år, og det gjenspeiles i formen på kurset. 

Tester har vist at det er interesse for kurset i 

den aktuelle målgruppen. 

Det nye e-læringskurset er et grunnkurs for 

lagførere og målet med e-kurset er tredelt. 

HV ønsker å få flere til å gjennomføre kurset 

hvert år, det skal redusere antall kursdager og 

deltakerne skal ha samme faglig utbytte som 

tidligere. 


Ole Angell 

Tarald Jansen (

NYE FARTØY: Olav Tryggvason begynner å ta form. De små bildene over er av (fra venstre) lugar med dusj til høyre på bildet, broen og 

kontrollrommet hvor det meste nå er på plass. 

Setter snart kursen hjem 

I mai vender det første av 

de to fartøyene i Reineklassen 

som er under 

bygging i Polen nesa 

hjemover. 

De to fartøyene, Olav Tryggvason og Magnus 

Lagabøte har blitt forsinket fra verftet i Polen, 

men nå ser det endelig ut til at arbeidet skal 

bli sluttført. 

- Ja, vi har nå kontraktfestet at Olav Trygvasson 

skal seile hjem 15. mai, sier prosjektleder 

kommandørkaptein Erik Pettersen i Heimevernsstaben. 

Fortsatt jobb igjen 

At fartøyene blir klare til å seile betyr imidlertid 

ikke at jobben er ferdig. Når de kommer 

hjem er det som et vanlig fartøy og den 

militære spesifikasjonen gjenstår. 

- De vil seile til Haakonsvern i Bergen hvor 

alrbeidet sluttføres. Deretter blir det signingsferd, 

forteller Pettersen. 

Hvor signingsferden skal gå er foreløpig 

usikkert, men flere av HV-distriktene kan nok 

vente seg “kongelig” besøk når fartøyene blir 

operative 


Erik Pettersen 

• Plastic Plastic Training Training Ammunition Ammunition for Realistic Realistic Training Training 

• Focus Focus on Safety-Reliability-Performance-Environment 

Safety-Reliability-Performance-Environment 


P R E C I S I O N P E O P L E T E C H N O L O G Y 

Design: www.kyllingdesign.no 

Danmark: Generalen går av 

Generalmajor Jan S. Norgaard nærmar seg 

pensjonsalder, og går derfor av som sjef for 

det danske Hjemmeværnet. 

”Det særlige er, at man har med frivillige at 

gøre – at de er her, fordi de vil, og fordi de 

brænder for det. Det er unikt og giver hjemmeværnet 

en enorm styrke. Og jeg nyder det 

dagligt.” 

Dette er orda han nytta for å beskrive sitt 

forhold til organisasjonen. Han er så glad i 

det danske Heimevernet at han vil halde fram 

som menig i HV sjølv etter pensjonsdagen i 

april. 

Han konstaterar og at tida i Heimevernet har 

vore hans beste tid i det danske Forsvaret. 

www.nammo.com 

Sverige: HV-sjefen på nett 

Sjefen for det svenske Heimevernet møtte 

opp til nettchat nyleg, og svarde på spørsmål 

frå soldatane. 

Over 150 spørsmål vart besvart av rikshemvärnschefen, 

til fordel for dei som lurer på 

ting og ikkje ynskjer å gå den lange vegen 

til topps. Bakgrunnen for nettmøtet var at 

2010 er spådd å bli eit år med store endringar 

for det svenske Heimevernet. Endringane 

som blir gjennomført i år, på det svenske 

Heimevernets 70-års dag, skal bli dei største i 

organisasjonens historie.

Landsrådet de neste fire år 

Selv om en del av Landrådets medlemmer 

nok tar gjenvalg og stiller for en periode til, vil 

nok det også være mange nye personer som 

kalles til tjeneste i Landsrådet. Vi vil presentere 

Landsrådets medlemmer nærmere på disse 

sidene i HV-bladet i de kommende utgivelsene. 

Nytt Arbeidsutvalg 

Stor takk til Jan Tore Berg-Knutsen som takker 

for seg i dette nummeret av HV-bladet. Det er 

en stor, energisk og raus leder som nå går av. 

Landsrådets valgkomitè er i arbeid og ny 

representant og vararepresentant for HVpersonellet 

vil bli valgt på landsrådsmøtet i 

april. Valgkomiteen vil også fremme forslag til 

landsrådet på hvem rådet bør innstille på som 

leder og nestleder. Leder og nestleder oppnevnes 

som kjent av Forsvarsdepartementet. 

Ny Generalsekretær 

Landsrådet vil med dette å takke Kolbjørn 

Schei som nylig har gått av som fast Gener- 

Svein Haugen har fungert som Generalsekretær 

i snart 3 ½ år. Haugen kom til 

stillingen som nypensjonert Distriktssjef og 

skulle egentlig ha et 3 måneders engasjement. 

Tiden gikk og Haugen har fylt stillingen 

som ankerperson for Landsrådets virksomhet 

på en utmerket måte. I senere tid har han fått 

støtte og medvirkning fra Trond Tollerud som 

vil gå inn i historien som Generalsekretæren 

med stor G etter mer enn 20 års sammenhengende 

tjeneste. 

Landsrådets arbeidsutvalg har i samarbeid 

med HV-Staben gjennomført en rekke 

intervjuer av søkere til stillingen som ny 

Generalsekretær. Innstillingen foreligger og vi 

håper å kunne presentere den nye Generalsekretæren 

på Landsråds møtet i Bodø i 

april. 

Fokus for Landsrådet 

Landsrådet skal komme med forslag, gi råd 

og uttalelser i alle viktige saker som angår 


Måten Landsrådet skal jobbe på vil ha stort 

fokus i år. Landsrådet har stor påvirkningskraft, 

men kjennetegnes også av at dets medlemmer 

har sitt virke utenfor den militære 

organisasjonen. Landsrådets medlemmer har 

stor kunnskap om Forsvaret og Heimevernet 

spesielt. De viser også et engasjement som 

gjør Landsrådet til et unikt forum i forsvarssammenheng. 

Utfordringen for det nye Landsrådet 

vil i stor grad være å få større faglig 

tyngde i de forslag, råd og uttalelser som er 

produktet av Landsrådets arbeid. 

Tillitsmannskurs 

Landsrådet har i samarbeid med Heimevernets 

skole- og kompetansesenter utarbeidet 

er kurs for Områdesjefer og tillitsvalgte i 

Heimevernet. Den store lanseringen av kurset 

er dessverre sterkt forsinket. Kurset skal gjennomføres 

i alle distrikter og det er Landsrådets 

ambisjon om at kursene gjennomføres i 

løpet av høsten. 

Exit Kakebu 

LANDSRÅDET: Landsrådet hadde mange prominente besøk i siste periode. Blant annet besøkte Det skjer fremdeles at Heimevernssoldater gis 

daværende Forsvarsminister Anne Grethe Strøm-Eriksen landsrådsmøte i april 2008. 

refs i form av arrest for overtredelse av militære 

plikter. Det vanligste disiplinærbruddet i 

Nok en fireårsperiode er 

over. Distriktsrådene er 

alsekretær. Han gikk inn i rollen som et friskt 

og dynamisk vindpust. Han hadde et særlig 

engasjement for å undervise råd og nemnder 

Heimevernet er unnlatt fremmøte til trening. 

I Heimevernet er det ingen lik praksis i forhold 

til valg av reaksjon for disiplinærbrudd. 

i ferd med å avslutte valgene 

av nye representan- 

i hele HV-Norge. Dessverre har synsproblemer 

gjort det umulig for ham å fortsette i stillingen 

og vi ønsker ham lykke til videre. 

Samme handling kan gis refs i form av bot 

eller arrest. Ulikhetene skjer ikke bare mellom 

distriktene, men også i betydelig grad innen 

ter for HV-personellet til 

Landsrådet og de sivile 

for samme distrikt. 

Forskjellsbehandlingen som er i dag er ikke 

akseptabel. Bruken av arrest overfor Heimev- 

organisasjonene har fremmet 

forslag på sine medernets 

personell er en straffemetode som er 

utdatert og uakseptabel i dagens samfunn. 

Vi har stor tro på at GIHV i løpet av kort tid 

lemmer. 

utgir nasjonale retningslinjer for hvordan refs 

skal anvendes i Heimevernet. 

Støttefondet for Heimevernet 

Stiftelsen Støttefondet for Heimevernet 

har heldigvis hatt få innmeldte hendelser i 

løpet av de senere år. Stiftelsen forvalter en 

betydelig kapital, som kan komme godt med 

dersom uhellet skulle være ute. 

I løpet av 2010 vil stiftelsen arbeide aktivt for 

å øke sin tilgjengelige kapital. Forhåpentligvis 

kan dette skje ved at soldatene kan velge å gi 

kr. 10,- per treningsdag ved å sette kryss på 

avlønningsskjemaet. 

Dersom Heimevernets 45.000 soldater trener 

6 pliktige dager kan dette gi stiftelsen en 

kapitaløkning på kr. 2,7 millioner. Det er viktig 

å understreke at hver eneste krone som kommer 

inn til fondet går uavkortet til fondets 

formål. Vi er pålagt å ha en registrert revisor, 

dette er den eneste administrative kostnaden 

som blir belastet fondet. 

HV-ungdom - Forsvarsfag 

Heimevernet har siden starten hatt en apell 

i forhold til ungdom som kunne melde seg 

LANDSRÅDET: Daværende Leder av forsvarskomiteen, Jan Pettersen (H) satte også av tid til et besøk under landsrådsmøtet i 2008. 

frivillig til tjeneste. Ungdomsarbeidet ble 

formalisert allerede i 1959 og har fremdeles 

en prioritert plass i Heimevernets struktur. 

Mange av dagens militære toppledere har en 

fortid som Heimevernsungdom (for eksempel 

vår egen generalinspektør). 

Det er vanskelig å rekruttere ungdom til frivillig 

tjeneste i Heimevernet. Det er et spørsmål 

om ikke Heimevernet må tape i konkuransen 

om ungdommens fritidsaktiviteter. 

Landsrådet vil i løpet av året vurdere hvilke 

muligheter det er for å få ”Forsvarsfag” inn 

i videregående skole som prosjekt- og 

fordypningsemne. På sikt vil et slikt fag kunne 

erstatte ungdommens Heimevern og bidra 

til å spre kunnskap og forståelse for forsvaret 

og behovet for et forsvar. Målet må være å få 

til et forsøksopplegg innen rimelig kort tid. 

Selv om faget i stor grad vil være teoretisk 

basert, bør det vektlegges å besøke militære 

avdelinger og installasjoner. 

Økonomiske utfordringer 

Heimevernet vil i løpet av de kommende 

årene være henvist til å finansiere sin virksomhet 

innenfor rammene av ca. 1 milliard kroner. 

Dette betyr at Landsrådets fokus i forhold til 

finansiering av Heimevernet i løpet av denne 

fireårsperioden må rettes mer mot forsvarets 

interne økonomiske beslutninger, mer enn 

mot Stortingets årlige bevilninger. 

Heimevernet har på kort tid nådd langt i 

forhold til å fremstå som en relevant ressurs 

for landets forsvar. Det må være et mål for 

denne fireårsperioden at Heimevernet fremstår 

enda tydligere i forhold til sitt oppdrag, 

enten dette er uvæpnet bistand til samfunnet 

i forbindelse med ulykker eller katastrofer, 

eller om det er væpnet bistand for å bidra til å 

sikre ro, orden og sikkerhet. Samarbeidet med 

Politiet bør i videreutvikles i forhold til alle 

oppdrag som skal løses i fredstid. 

Heimevernet har fått pålegg om å fjerne 

tilsammen 23 årsverk. Dette vil gi en viss 

besparing, men valg av metode for å innfri 

kravet vil utfordre den organiseringen av 

Heimevernet som Stortinget tross alt har bestemt. 

Heimevernet skal være desentralisert 

og det skal være innsatsstyrker og Sjøheimvern. 

Nedbemmaningen vil uten tvil gå på 

bekostning av både den vedtatte organiseringen 

og evnen til oppdragsløsning. 

I løpet av 2010 vil to HV-skip bli innfaset 

i strukturen. Det er viktig at Heimevernet 

faktisk får benytte disse skipene til trening 

og oppdragsløsning, men det forutsetter at 

skipene gis klare oppdrag og får en entydig 

status i styrkeregisteret. 

Kanskje må Heimevernet vurdere å bygge 

opp en nasjonal innsatsstyrke fullt oppsatt på 

kjøl og hjul, slik at den er mobil og gripbar for 

hele landet. I denne forbindelse kan rekvirering 

av luftfartøy også vurderes. Heimevernet 

har en rekke spesialkapasiteter som sjeldent 

brukes i det enkelte distrikt, men som er 

kritisk viktige der hvor behovet plutselig vil 

oppstå. 

Distriktenes hovedfokus skal være lokalt. I 

forhold til viktige samfunnsressurser og – 

innstallasjoner er kanskje en noe mer øvet 1:1 

styrke vel så egnet som en veltrent innsatsstyrke. 

Samfunnsøkonomisk bør det vurderes 

om ikke Heimevernets organisering bør ha et 

tyngdepunkt som er tydeligere i kystsonen 

som er der hvor verdiskapningen først og 

fremst skjer. 

2010 vil bli ett spennende år 

Landsrådet vil følge Heimevernets utvikling. 

Råds- og utvalgsstrukturen i distriktene må 

knyttes tetter sammen for å kunne arbeide i 

samme retning med større tyngde. I løpet av 

2010 må Landsrådet få nye hjemmesider som 

er mer i takt med tiden. Vi vil også vurdere om 

det kan legges opp til diskusjons- og debattsider 

for å holde Heimevernsdialogen i gang. 

Christian Grahl-Madsen 


Arkivfoto

Takk og farvel 

Vi har Landsrådsmøte i Bodø i april, det blir mitt siste Landsrådsmøte. Jeg har en 

del refleksjoner nå da jeg ikke lenger skal være aktivt med i rådsstrukturen. 

Det har vært en ganske formidabel utvikling 

på utstyrsiden siden jeg ble kledd opp i 1967. 

Jeg dimitterte fra Marinen i 1957 og ble 10 år 

sendere overført til HV. På Akershus hvor HV 

02 hadde depot (der hvor nå FD har kantine) 

fikk jeg datidens utstyr, FELTUNIFORM m/54, 

med skjorte og SLIPS, samt GUMMISTØVLER 

og lue. Mauser var våpenet.(Den har jeg 

fortsatt, kjøpt ved omvæpning for kr. 125.-) 

Dagens topp moderne nye utstyr er jo fantastisk 

i forhold til det vi fikk for 43 år siden. 

Her har det skjedd svært mye positivt! 

Størrelse 

HV den gang var på 90 000 soldater, det har 

vært suksessive nedtrekk, til 83.000 så 50.000 

nå 45.000 soldater og befal. Jeg mener vi nå 

har nådd en nedre kritisk masse. Den gang 

hadde man minst et HV-område i hver kommune. 

Nå nøyer vi oss med et ”fotavtrykk” i 

hver kommune, lengre ned kan man ikke gå 

hvis vi fortsatt skal kalle oss et Heimevern. 

Organisering 

Fra en omfattende rimelig homogen områdestruktur 

er man nå annerledes organisert. 

Innsatstyrken på inntil 5.000 soldater er jo 

spesielt godt trenet, med førsteklasses utstyr; 

er en strategisk nyskapning, med topp 

renomè. Inndelingen i Forsterkningsstyrke og 

Oppfølgingsstyrke ser jeg som fortsettelse av 

den gamle områdestrukturen for LAND HV. 

Sjøheimevernet er jo totalt endret og er 

blitt etter min vurdering en mini Marine. 

Med efterhvert topp moderne fartøyer med 

profesjonelt tilsnitt. Men tar SHV etterhvert 

for mye av de knapt tildelte ressurser? Jeg er 

i dag ikke sikker på om man hensyntok dette 

ved den totale endring av SHV. Tiden får vise 

om dette var en korrekt endring. Luftheimevern 

er noe svært forskjellig fra det 

Luftvernheimevern jeg ble overført til i 1967. 

Da hadde man LAV- forsvar som hovedoppgave 

på svært mange av våre store flyplasser. 

Vi hadde på FORNEBU, hvor jeg begynte, 

bra med luftverskyts, årlig skarpskyting mot 

luftmål og holdt et høyt nivå, materiellmessig 

og treningsmessig. Forsvaret har i dag meget 

begrenset med luftvern. Luftheimevernet er 

en del av BASE forsvaret på våre flystasjoner, 

men har altså intet LAV- forsvars ansvar. Som 

avgått batterisjef (samme som områdesjef) i 

LVHV på Fornebu (som HV-Major) synes jeg 

det er en beklagelig utvikling. 

Øvelse - Trening 

Da jeg kom inn i HV 1967 hadde vi 6 dager 

trening for HV soldatene, i tillegg hadde befal 

og spesialister 3 dager, slik at mønsteret var 

6+3 dager. I dag må jeg dessverre konstatere 

at øvingsnivået IKKE er tilfredsstillende. At 

kun 20 % av områdestrukturen skal øves i 

2010 finner jeg sterkt beklagelig. Her risikerer 

man det som ofte hevdes at ”HV råtner på 

rot”. Med en årlig utskifting av om lag 10 % 

av styrken vil man risikere at HV-soldaten ikke 

kjenner sitt befal eller oppgaver, og at befalet 

ikke kjenner sine soldater. Da blir relevansen 

og nytten av et HV-område ganske begrenset 

enten det er militære oppdrag eller såkalte 

§ 13 oppdrag, dvs støtte til det sivile samfunn 

ved kriser eller katastrofer. HV må være 

samøvd for å kunne utføre oppdrag på en 

hensiktsmessig effektiv måte. 

Her mister man mye ved et så lavt øvingsnivå. 

Motivasjonen blant personellet står også i 

fare. Dagens øvingsmønster holder det IKKE 

mål slik jeg ser det! 

Økonomi 

Igjen litt nostalgi. I 1967 fikk ingen høyere 

tjenestetillegg enn det som da var KORPO- 

RALS godtgjøring. Familiegodtgjøring i tillegg 

da som nå!, Men med graden sersjant til 

løytnant hadde samme godtgjøring som korporalene. 

Områdesjefen, som regel løytnant/ 

kaptein, hadde en administrativ godtgjørelse 

pr. mnd. Det var en stor sak da man i sin tid 

fikk lønn etter grad !!! Det var rimligere å 

drifte HV den gang det stort sett var tuftet 

på entusiasme og mye frivillig dugnadsarbeid! 

Som et eksempel av mange; vi bygget 

kanonstillinger på Fornebu av jernbanesviller 

etter mønster fra Luftforsvaret kun på dugnad, 

det var ikke få dugnadstimer som der ble 

nedlagt ! Vi i Landsrådet (LRHV) har i de siste 

årene arbeidet for å få økte bevilgninger til 

øvelser, vi har vært i Stortinget, hos partigruppene, 

møter med Forsvarsministeren, uten å 

få noen økning av betydning. Det har vært 

hevdet at neste år er et ”unntaksår”, men når 

det ene unntaksåret kommer år etter år er 

det vanskelig å holde oppe spiriten !! 

HVST må etter min vurdering få større frihet 

i anvendelse av de midler man får tildelt. Jeg 

mener mer må gå til øvelse, mindre til den 

faste struktur, dette fordi bevilgningen ikke 

dekker et minimums behov for trening og øvelser!! 

LRHV har i flere år hevdet at soldatene 

bør lønnes etter innsats og ikke etter forsørgelsesbyrde. 

Dagens HV soldater hevder 

at rettferdig avlønning er nødvendig, kanskje 

i motsetning til den opprinnelige idealistiske 

innstilling, men tidene er forandret. 

LRHV har gått inn for at en vanlig HV-soldat 

skal ha 80 % av en industriarbeider lønn som 

tjenestegodtgjøring. Ved øving av 80 % av 

styrken ville dette koste om lag 100 mil.kr. 

ekstra pr.år. 

Forslaget er registrert, men økonomien gjør 

det ikke mulig. Det forstår jeg. Denne rettferdige 

godtgjørelse kan ikke komme som 

reduksjon av øvelsestildeling, den er lav nok 

fra før! Men Forsvarsdepartementet bør gi 

større frihet i anvendelsen av de sparsomt 

tildelte midler. 

Råd og utvalg 

Jeg har nå 43 år i HV og det er jo også skjedd 

mye på råd og utvalgsiden fra jeg deltok i mitt 

første områdeutvalgsmøte til jeg nå gir meg 

i Landsrådet etter 14 år som leder. Sakene 

har vært forskjellige og utfordrene. Fra HVU- 

saken i 80 årene hvor hendelser gjorde at det 

spøkte for Heimevernsungdommens fremtid. 

Thorvald Stoltenberg var da forsvarsminister 

og med en del justeringer etter samråd 

med samtlige Distriktsrådsledere berget vi 

HVU fra nedleggelse. Han bevilget for øvrig 

ekstraordinære midler etter LRHV anmodning 

til STÅLHJELMER og VERNEMASKER, noe 

man ikke hadde den gang ! I våre årlige møter 

med Forsvarskomiteen har man også tidligere 

fått økt bevilgninger. At man har hatt en stor 

påvirkning på størrelsen og på Distriktsinndeling 

er det heller ikke tvil om. Men hva 

med størrelsen om det ikke bevilges midler til 

adekvat øving? 

I all min tid i råds- strukturen har jeg alltid 

opplevd kun en altoverskyggende innstilling, 

Å GJØRE ALT MULIG TIL BESTE FOR HEIMEV- 

ERNET. Vårt syn har aldri vært negativt eller 

skadelig for HV slik vi har sett det, alltid positivt 

for HV har vært og er innstillingen. 

I LRHV har vi et Arbeidsutvalg (AU) som nå består 

av nestleder Katarina Sætersdal, direktør 

i NHO, Christian Grahl-Madsen advokat og 

HV-major, som representerer HV-soldatene 

sammen med varamedlem Torben Knudsen, 

kapt.ltn SHV, samt meg jeg selv, som representerer 

LO. Dette har vært et svært aktivt AU 

med stor arbeidskapasitet og innsatsvilje. Jeg 

takker for fantastisk oppslutning, trivsel og stå 

på humør, takk til dere alle! 

Opplevelser - minner 

Gjennom disse årene har jeg vært med på 

tallrike øvelser som LRHV medlem, møter 

med politikere og alle grener i Forsvaret. 

Dette er minner for livet. Jeg har vært med 

to ganger til Camp Ripley i Minnesota med 

US National Guard hvor jeg var med ved 25 

års markeringen i 1998 og 35 årsmarkeringen 

i 2007 for USA’s lengste og vedvarende 

utvekslingsprogram med norsk HV, spesielt 

med HVU, noe som har vært svært motiverende 

for våre unge med 14 dager i USA samtidig 

som US Minesota Nasjonal Guard trener 

hos oss. Tallrike konkurranser har jeg også 

vært med på. 12 år som deltager i Nordisk 

Flyplassforsvars konkurranser alternerende 

mellom Danmark, Sverige og Norge må også 

tas med blant de gode minner. Jeg har også 

flere ganger vært deltager i Landskonkurransen 

for HV. Det har også vært noen av 

høydepunktene. 

Kameratskap 

At man frivillig blir med i HV i en årrekke, at 

man fortsetter i Råd og Utvalg har sin bakgrunn 

i kameratskap som man kun får som 

soldat tror jeg. En unik og bred tillit, kjennskap 

og felles interesse gjør at man trives og 

utvikler et svært godt forhold. Dette gjelder i 

HV hvor jeg fortsatt er med i Veterantroppen 

i HV 02 som skarpskytter, og gjennom den 

oppslutning jeg har følt å ha fått i Landsrådet. 

At Batteristaben i LVHV Fornebu, btt. B 02604 

hvert år samles er også et tegn på varig kameratskap 

selv om området ble nedlagt i 1998. 

Gjennom god innsats fra venner i Vestre Aker 

HV-befalslag har vi greid å bevare HV-huset 

ved Huseby, også en markering av kameratskap 

og oppslutning. Takk gode venner for 

tillit og stå på humør! 

Veien videre 

HV betyr mye for forsvarsviljen, omtrent alle 

har noen som har vært eller er i HV. Uten et 

tilstedeværende godt HV er jeg redd mye av 

motivasjon og forsvarsvilje forsvinner i folket. 

Norge er IKKE innstilt på et 100 % profesjonelt 

forsvar; verneplikten må opprettholdes 

og HV er stedet hvor den vernepliktige finner 

mening med å være med. HV er en styrkebrønn 

for våre utenlandsoperasjoner og er 

limet til folkeopinionen. Dette håper jeg så 

vel forsvarets militære ledelse og politikere 

forstår. Alt kan ikke måles i operativ evne. 

Et oppegående HV er bindeleddet mellom 

FOLKET OG FORSVARET ! 

Lykke til videre, takk for meg og alt det HV har 

betydd og betyr for meg og for samfunnet!! 

Jan Tore Berg-Knutsen 


Arkivfoto

Årlig trening Haugaland 

I uke syv gjennomførte Agder og Rogaland Heimevernsdistrikt 08 sin første årlige 

trening i 2010. Denne gangen var det de fire områdene som har til oppdrag å sikre 

viktig infrastruktur innen olje og gass på Haugalandet som skulle trenes. 

Befalsdager 

Søndag 14. februar stilte befalet i de fire HVområdene 

på Haugalandet klare til dyst for 

årets trening. Etter noen måneders planlegging 

var endelig treningen i gang, og først 

ute var befalet for å koordinere og planlegge 

det siste før mannskapene skulle stille tirsdag 

morgen. 

Områdestabene etablerte seg raskt på sine 

oppsetningssteder, og diskusjonen gikk friskt 

om både faglige og ikke fullt så faglige emner. 

Humøret var godt allerede fra starten og det 

var tydelig at alle var tilfreds med at det ble 

trening for hele området igjen. 

Manglende trening de siste årene samt en del 

utskifting av befal i nøkkelstillinger, gjorde det 

nødvendig å etablere gode rutiner innen stabene 

før områdene kunne ta i mot mannskapene. 

I tillegg var mange av mannskapene 

blitt tilført områdene siden de ble trenet 

sist. Dette sammen med nedleggelsen av 

et HV-område på Haugalandet, gjør at årets 

trening hadde som mål å trene mannskapene 

primært på enkeltmanns- og lagsnivå. 

Innrykk 

D-dag kom. På Haugalandet stod omtrent 

600 soldater opp, tok på seg uniform for første 

gang på flere år, pakket det siste i sekken, tok 

farvel med familien og kjørte til oppmarsjområdet 

for sitt HV-område. For områdestaben 

gikk den siste tiden med til den siste innspurten 

før de første soldatene møtte. 

Vi fulgte Kårstø HV-område i deres oppmarsområde. 

Der ankom de første soldatene allerede 

en halv time før oppmøtetid! Områdets 

organisasjon var på plass og dirigerte bilene 

til klargjorte oppstillingsplasser. Etter hvert 

som soldatene ankom og fikk parkert, ble 

de registrert før området stilte opp for første 

gang på tre år. 

På en tilstøtende fotballbane (kunstgress med 

varmekabler – perfekt nå på vinteren) var en 

annen tropp godt i gang med våpentjeneste. 

De hadde fått utdelt tennstempelet til 

våpenet, og var nå i ferd med våpendriller 

og instruksjoner. Dette var høyst nødvendig 

med tanke på tiden som har gått siden forrige 

gang de var inne til tjeneste. Mye lærdom går 

fort i glemmeboken, men det er betryggende 

å se at den også kommer fort frem igjen ved 

hjelp av driller og gode instruktører. 

Lagførere og troppssjefer fulgte nøye opp 

og tok vare på sikkerheten fra første minutt. 

Gjennomgående og utførlige analyser av 

de ulike aktivitetene har ført befalet frem til 

en risikovurdering for å redusere risikoen for 

uhell og skader til et minimum. Alt må sitte 

fra starten, og da særskilt innen våpentjeneste 

før området skal på skytebanen neste dag. 

Våre trofaste leverandører. 

Under enhver øvelse, trening eller operasjon 

er vi i Heimevernet fullstendig avhengige av 

Forsvarets Logistikkorganisasjon (FLO). De 

har som oppdrag å forsyne våre avdelinger 

med utstyr, utrustning og ammunisjon. Dette 

samarbeidet styres gjennom sentrale og 

lokale avtaler. HV-08 har gjennom de seneste 

årene utviklet et nært og svært godt forhold 

til FLO og deres medarbeidere som betjener 

oss. Til daglig jobber dem vegg i vegg med 

distriktsstaben i Vatneleiren, noe som gjør 

samvirket både lett og trivelig. Når aktiviteten 

foregår utenfor Vatneleiren sånn som under 

disse dagene, stiller FLO opp med et fremskutt 

forsyningspunkt for å gi oss den servicen 

vi sårt trenger. Her re-kvitterer mannskapene 

for å bekrefte at de fortsatt har utstyr de har 

fått tidligere, mannskapene får nytt utstyr 

som er tilført distriktet siden forrige trening, 

og mannskapene kan få byttet ødelagt utstyr. 

Med smil og latter stiller FLO opp og det setter 

vi alle umåtelig stor pris på! 

En god militær dag! 

Snøen lavet ned under andre dag av årlig 

trening Haugaland, men det la ingen demper 

på innsatsen eller humøret. Selv om vinteren 

har vært usedvanlig lang og snørik her på 

Haugalandet, så det ikke ut til at noen lot 

seg påvirke negativt av dette. Andre dag av 

treningen var lagt opp som rulleringstjeneste 

med ulike militære disipliner. For tre av områdene 

var det skyting, og dette er noe alle 

militære liker. 

På Blikshavn skytebane sør på Karmøy, var det 

ikke langt på dag før de første skuddene ble 

rettet mot skivene som så vidt kunne skimtes 

i snødrevet. Mange priste seg nok lykkelig for 

at det var overbygde standplasser å skyte fra, 

og at man nå har elektroniske skiver så man 

slipper anvisertjeneste ute i kulda. 

Skytterne viste lovende takter med gode samlinger 

og etter finjustering av sikter og skytestillinger, 

fikk mange også gode resultater. 

Lukten av korditt lå tett over Blikshavn mot 

slutten av dagen. Våpen er avfyrt! Skiver er 

truffet! Dette var en stor militær dag. 

Samvirke med Politiet. 

I reelle tilfeller vil Heimevernet måtte samarbeide 

med Politiet. Det er derfor viktig å trene 

på dette. Heimevernets primære oppgave 

er å sikre viktig infrastruktur i samfunnet; 

militære så vel som sivile objekter. For de 

sivile objektenes del, er det primært Politiets 

oppgave å sikre disse. Men i en gitt situasjon, 

eller dersom beredskapen i Norge heves, kan 

disse oppdragene bli overført til Forsvaret ved 


Vi ser det derfor som viktig å øve samvirke 

med Politiet. Og under årlig trening Haugaland, 

fikk Kårstø HV-område være med på 

dette. Politiet stilte med sine utrykningsstyrker 

for å klarere, besette og sikre et objekt 

som Kårstø HV-område overtok ansvaret 

for. Dette ble gjennomført i henhold til 

gjeldende prosedyrer og var en kjærkommen 

og påkrevd trening for begge parter. Det var 

lenge siden forrige gang. Troppene fra Kårstø 

fikk demonstrert Politiets bruk av hund. Det 

var helt klart hvilken ressurs dette er. Vi håper 

på mer godt samvirke med Politiet ved kommende 

treninger. 

Feltøvelse 

Tiden er inne for feltøvelse. Nå skal vi løse 

oppdrag! Årets trening ble avsluttet med en 

feltøvelse for å trene mannskapene i bivuakk, 

patruljetjeneste samt vakthold og sikring. Telt 

ble reist, multifuel fyrt opp, soveposer rullet 

ut, vaktposter bemannet og rutiner etablert. 

Det kan høres kort ut med ett døgn i felt. 

Vi skulle gjerne hatt mer, men tiden og ressursene 

strakk dessverre ikke til. Været tatt 

i betraktning, og det at det var lenge siden 

sist for mange gjorde at et døgn var nok for 

denne gangen. 

Med et enkelt markørspill og en del sanitetsmomenter, 

ble øvingsutbyttet godt for de 

fleste. Mange biler ble gjennomsøkt i de ulike 

veikontrollpostene. Rutiner og prosedyrer 

man hadde glemt, ble hentet frem fra glem- 

OPPSTILLING: Oppstilling under årlig trening Haugaland 

selen og snart fungerte troppene igjen som 

militære enheter. 

Betraktninger etter endt trening. 

Årets trening er slutt for fire omrdåer i HV-08 

og vi har gjort oss visse betraktninger i ettertid. 

Etter tre år har det igjen vært trening for 

HV-områdene på Haugalandet. De har blitt 

redusert i antall fra fem til fire, og de er nok 

en gang i ferd med å omstruktureres til 

nye tropper og troppetyper. Dette til tross, 

områdene har klart å gjennomføre en meget 

god trening for alle ledd i organisasjonen. Alle 

troppene innehar masse rutine som kommer 

godt med når ikke alt går som planlagt. 

Noen kunne til tider legge litt vel mye vekt 

på rutinen, for så å oppleve at ting ikke gikk 

slik det pleide å gjøre tidligere. Det kom som 

et sjokk på noen, og de måtte innse at noe 

måtte gjenoppfriskes eller læres på nytt. 

Vi tar alle med oss erfaringer fra denne 

treningen, både distriktsstaben og områdene. 

Dersom det går slik vi håper, vil disse 

områdene på Haugalandet trenes hvert 

år. Deres oppdrag med å sikre den viktige 

infrastrukturen innen petrokjemi, er så viktig 

at dette skal prioriteres. Vi må derfor alle sikre 

at erfaringene vi gjort i år blir videreført, slik at 

vi unngår å gjenta feilene vi gjorde i år, samt 

at vi forbedrer det vi allerede gjør bra ved 

kommende treninger. 

Noen fellesnevnere etter treningen må 

gjentas og understrekes i etterkant. Det var 

gledelig å se den positiviteten, pågangsviljen 

og lagånden som preget treningen. Det var 

en fryd å se hvordan troppene og lagene ble 

etablert og etter kort tid fungerte som en 

enhet. Nå er de siste kassene pakket, våpnene 

er pusset og satt inn med olje, sambandet er 

rigget ned og vi har tatt farvel med gamle og 

nye bekjente. Neste år treffes vi igjen, og da 

kan vi si: ”Husker du i fjor….?” 

Takk for en storartet øvelse! 

Espen Wold 

Orlogskaptein og øvingsleder 

VINTERIDYLL: Flagget vaier over leiren til Karmøy HV-område 

FLO I FELT: Under enhver øvelse, trening 

eller operasjon er vi i Heimevernet fullstendig 

avhengige av Forsvarets Logistikkorganisasjon 

SKYTEBANE: Når HV-soldatene er på skytebanen er alltid stemingen på topp 


TITRAN: Det pensjonerte kystvaktfartøyet «Titran» får et nytt liv hos Sjøheimevernet. Fram til de to nye fartøyene «Olav Tryggvason» og «Magnus 

Lagabøte» blir operative skal «Titran» fungere som et opptreningsfartøy for de nye fartøysbesetningene. 

Heiser kommando på «Titran» 

Fra nå av vil en pensjonert kystvakttraver igjen bli å se langs kysten av Norge. 

«Titran» blir Heimevernets første operative fartøy i daglig drift. 

– Endelig får vi startet med det nye konseptet 

vårt, sier kommandørkaptein Rune Furevik, 

sjef for Sjøheimevernskommandoen. 

I mars heiste Sjøheimevernet kommando 

over «Titran». Fram til de nye fartøyene i 

Reine-klassen blir operative skal «Titran» fylle 

deler av rollene som de nye fartøyene skal ha. 

– «Titran» blir vårt første operative fartøy i 

daglig drift, sier Furevik, og tilføyer: 

– Fra nå av skal Heimevernet være enda mer 

tilstede i kystsonen! 

Mobil kurspakke 

– De nye fartøyene vil utgjøre en mobil 

kurspakke som skal seile rundt til de forskjellige 

sjøheimevernsområdene og bistå under 

trening og øving, sier Furevik. 

Den nye Reine-klassen vil ha undervisningsmateriell, 

militært utstyr og operasjonsrom 

med alt en trenger av sambandsutstyr finnes 

om bord. I tillegg har fartøyet totalt tre mindre 

fartøy om bord, som også vil bli benyttet 

under øvelser og operasjoner. 

– Det viktigste er likevel at den faste militære 

besetningen vil bli brukt som instruktører 

på øvelsene som arrangeres. Dermed vil 

sjøheimevernssoldatene få en svært solid og 

enhetlig utdanning, sier Furevik. 

Den faste fartøysbesetningen består av tre 

militære og fire sivile offiserer, i tillegg til seks 

vernepliktige soldater. Den militære skipssjefen 

vil også være skipets kaptein. Hvert 

fartøy vil ha to skift, slik at fartøyet kan være 

mest mulig ute på patrulje i kystsonen. 

Øvelse i Rogaland 

– Når det gjelder «Titran» vil den første perioden 

bli en intern oppøving av besetningen, 

slik at de kan ivareta sikkerhet og operativ 

drift. Etter hvert vil fartøyet og besetningene 

gå inn i sin normale rolle, som instruktører og 

veiledere på øvelser. 

– Hvilken avdeling får først øve med «Titran»? 

– Vi satser på at Rogaland sjøheimevernsområde 

får bruke «Titran» og besetningen på sin 

øvelse i starten av april. 

Løsningen med å ta i bruk et tidligere kystvaktfartøy 

til å starte treningen på, er ifølge 

Furevik helt nødvendig. 

– Målet er å trene skikkelig på forhånd, slik at 

vi raskere kan komme i gang når de to nye 

fartøyene «Olav Tryggvason» og «Magnus 

Lagabøte» ankommer Norge i løpet av året, 

sier Furevik. 

Første fartøy i daglig drift 

Når Heimevernet får de to nye fartøyene skal 

de også patruljere kysten av Norge. Et fartøy 

i Nord-Norge og et i Sør-Norge. Totalt skal de 

ha rundt 300 årlige seilingsdøgn. 

– Som sagt, «Titran» vil bli vårt første operative 

fartøy i daglig drift. Det er en forsmak på 

det nye Sjøheimevernet vi får med de to nye 

fartøyene, sier Furevik, og fortsetter: 

– «Titran» starter sin patruljering veldig snart. 

Da vil rapportere direkte til Forsvarets operative 

hovedkvarter, og vil inngå i Forsvarets 

beredskap langs kysten. Vi vil kunne assistere 

sivilsamfunnet innenfor en rekke områder, 

blant annet i redningsaksjoner og søk, sier 

han, og tilføyer: 

– Det primære vil imidlertid alltid være 

TITRAN: Arkivfoto fra den tid hun var 

kystvakt fartøy 

NYTT SJØHEIMEVERN: Sjøheimevernet vil 

fornyes kraftig i 2010. Kommandørkaptein 

Rune Furevik er svært fornøyd med å allerede 

kunne starte opptreningen mot det nye 

sjøheimevernskonseptet. 

styrkeproduksjon. Det skal de drive med det 

meste av tiden, men oppdrag som gjelder liv 

og helse går selvsagt alltid først. 

På Cold Response 

– Alle i fartøybesetningen er erfarne offiserer 

som har tjenestegjort mange år i Sjøforsvaret 

og i Kystvakten, sier Furevik. 

De fire besetningene som skal mønstre på 

de nye fartøyene er allerede i full gang med 

opptreningen – og overgangen til det nye 

Sjøheimevernskonseptet. Under øvelse Cold 

Response 2010, som ble avviklet i slutten av 

februar, deltok fire av Sjøheimevernets flerbruksfartøy. 

Da deltok den faste besetningen 

som en del av innsatsstyrke Anklet – og arbeidet 

tett sammen med resten av Heimevernet 

og andre styrker på sjøen. 

– Både på øvelser og under operasjoner er 

det en ting som gjelder, og det er å spille 

hverandre gode. Først når vi blir gode sammen, 

blir vi virkelig gode, avslutter Furevik. 

Kapteinløytnant Lars Magne Hovtun, 

presse- og informasjonsoffiser i 

Sjøheimevernet 

40 HV-bladet // Mars 2010 FLAGG: Akterflagget gåt til topps 

Mars 2010 // HV-bladet 41

Vintertrening på Lesjaskog 

Det var flotte snøforhold 

i området Lesjaskog 

da alle troppene fra Istyrke 

Archery trente 

grunnleggende vinterferdigheter 

den nest siste 

uka av februar. 

Området ved Lesjaskog ser ut som et gammeldags 

julekort. Snøtunge trær og en blåblid 

himmel gir en sakral følelse av at påsken 

ikke er så langt unna. 

Innsatsstyrke Archery fra HV-11 har opprettet 

sitt KO midtveis mellom hovedveien og Lesjaskogsvatnet. 

Vakten forlanger legitimasjon 

før man slipper inn i selve kommandoplassen 

– et ”sentralnervesystem” hvor det hersker 

travel aktivitet. 

Kaptein Bjørn Pinslund (31) er NK I-styrke 

Archery. Han befinner seg akkurat foran 

kartet i kommandoplassen og informerer om 

aktiviteten. 

Hva er hensikten og målsettingen med denne 

øvelsen? 

- Fokuset er å få trent soldatene i 

grunnleggende vinterferdigheter, slik at de 

er i stand til å løse oppdrag om vinteren – 

et grunnlag som også gir effekt for å løse 

oppdrag under alle årstider, understreker 

Pinslund. 

- Grunnen til at vi har valgt å gjennomføre 

øvelsen nettopp i dette området er for å 

lære soldatene å overleve og operere under 

krevende forhold som vinterkulde og store 

snømengder nettopp gir. 

- Dette er videreførbart til kystsonen – ikke 

minst med tanke på de mest elementære 

tingene en soldat må kunne i felten – det å få 

inn rutinene. Her på Lesjaskog har vi i år så absolutt 

eminente treningsforhold - potensialet 

VINTERTRENING: Fjordane Tropp fikk trene i flotte omgivelser på Lesjaskog i slutten av 

februar. Det var ideelle forhold for trening av grunnleggende vinterferdigheter. 

er med andre ord stort, legger han til. 

Hvilke tropper trenes? 

- Alle troppene er inne til trening, påpeker 

Pinslund. - Vi snakker her om Innsatstroppene 

fra Romsdalen, Nord-Møre, Sunnmøre og 

Fjordane. I tillegg til deler av stabstroppen, 

jegertroppen og staben til I-kommandoen. 

- Innsatstroppen/jegertroppen er de som 

i hovedsak er mest ute i terrenget og får 

nevnte type utdannelse, sier Pinslund videre. 

- Men de må i tillegg kunne understøttes 

av stabstroppen med sitt forsynings- og 

sanitetspersonell, samt stab som kan føre 

kommando og kontroll over dem. 

- Akkurat nå er vi 150 mann på denne øvelsen 

– i tillegg har vi en god del veiledere fra 

distriktsstaben som er med ut. 

- Motivasjonen blant soldatene er veldig høy. 

Mannskapene koser seg – de er kjempemotivert 

og det er stort sett bare blide fjes å se, 

presiserer han fornøyd. 

Hvordan er øvelsen bygd opp? 

- Vi har forberedt denne øvelsen lenge og 

som sagt fokusert på de grunnleggende 

tingene, forklarer Pinslund. - Vi vil til slutt ha 

en oppdragsløsning som vi skal kunne sette 

ut i praksis ved å videreføre det man har lært 

gjennom andre øvelser. 

Hvordan går det med fornying av kontraktene? 

- Det er gledelig å registrere at det er veldig 

mange som ønsker å fortsette, understreker 

han. - Det er klart at når mange har vært inne 

i seks år, så er det som regel noen som finner 

ut at det er på tide å tenke litt annerledes. 

- Det er slett ingen tvil om at dette er noe 

som tar sin tid – det å være borte hele tjue 

dager i året kan for noen bli mye med tanke 

på jobb og familie, slår kapteinen fast. 

Trives god på øvelse 

Ved nordenden av Lesjaskogsvatnet har et lag 

fra Fjordane tropp bauket seg til i snøen og 

venter på ordre fra lagføreren. To av karene 

reiser seg og børster av seg snøen. Bård 

Vassli trakterer en MØR (12,7 mm materiell 

ødeleggelsesrifle) og passer vel på at pipa 

ikke blir fylt med snø. 

Fra venstre: Bård Vassli og Kenneth Stubø - godt fornøyd med øvelsen på Lesjaskog. 

Vassli kommer fra Tingvoll og forteller at han 

trives god på øvelse. - Vi trenger trening og 

bedre forhold enn dette skal du lete lenge 

etter, svarer han blidt. - Det er akkurat passe 

kaldt og tørr, fin luft – så absolutt ideelle 

forhold for vintertrening, presiserer han. 

Hva slags forventninger har dere til øvelsen? 

Mannen ved siden av Vassli heter Kenneth 

Stubø. - Jeg savner å få skyte litt, svarer han 

kjapt på spørsmålet. – Det har til nå blitt mest 

skigåing, men det er jo i hovedsak det vintertekniske 

øvelsen dreier seg om, så det er vel 

som forventet. 

- Men det blir selvsagt litt greit med en dag 

på skytebanen også. Få brukt opp litt krutt før 

enn reiser hjem hører med, ler Stubø. 

Er det greit i heimen at dere drar på øvelse? 

- Ja, det går bra det, humrer de to karene i kor. 

- Hva gjelder jobben, så har jeg tatt avspaseringsuke, 

bekrefter Vasslie. – For min del går 

jeg litt i tap, skyter Stubø inn. - Men det er 

greit nok. 

Samkjøring av troppene 

Løytnant Petter Sæther tilhører Sunnmøre 

tropp og kommer fra Ålesund. Han understreker 

at forventningene til øvelsen er 

oppfylt veldig bra. 

- Vi har veldig god stemning blant soldatene 

forteller han. – Det er veldig godt å få med 

seg mannskapene ut å få prøvd vinterforholdene 

- ikke minst få erfaring og samkjørt 

troppene. 

- Det er eksempelvis særlig viktig å få trent 

”klar til strid” (KTS) under vinterforhold, og gjør 

man det riktig, så gjør man det godt. Dette 

her er jo ting som vi har prøvd ut ett titalls år, 

så det fungerer så absolutt, påpeker Sæther. 

Hvordan er utstyret? 

- Jevnt over bra, men det er også ting som 

er mindre bra. Blant annet soveposen vi har 

fått utlevert. Den er slett ikke mye å skryte av, 

konstaterer han. 

Hva med motivasjon? 

- Soldatene er motiverte – det er det slett in- 

gen tvil om. Men jeg tror det er viktig å legge 

forholdene til rette for å sikre at vi får folket 

med oss videre etter endt kontrakt. 

- Ett lite eksempel på det er noe så enkelt som 

at noen har glemt utstyr hjemme. Det må 

tilrettelegges slik at det er mulig å låne det 

utstyret som mangler. Dette er kanskje ikke 

store tingene å snakke om, men å få slikt på 

plass tror jeg likevel er viktig, presiserer han. 

- Det er jo motivasjon vi snakker om i alle 

henseender og da skal det egentlig så lite til 

før folk blir fornøyd. Ikke minst hvis vi som 

“arbeidsgiver” bidrar med vårt og legger 

forholdene til rette, bemerker løytnant Sæther 

avslutningsvis. 


Trond Seteså 

Trond Seteså

Det første kullet uteksaminert 

– et nytt har startet 

Etter at Heimevernets befalskkole flyttet til Porsangmoen sommeren 2009, er det 

første kullet allerede uteksaminert. Jegerlinjen uteksaminerte 17. desember 29 

elever. Etter en god juleferie var det igjen klart for nytt opptak hvor rundt 100 

kandidater skulle kjempe om 30 elevplasser ved skolen. 

Uteksaminering 

Torsdag 17. desember var det høytidelig 

avslutning for til sammen 60 elever ved HVBS. 

Etter seks måneders utdanning var det nå 

klart for praksisperiode. Fra Heimevernet ble 

egen jegerlinje det uteksaminert 29 elever, 

og fra Luftforsvarets Vakt og Sikringslinje (som 

også får sin grunnleggende utdannelse ved 

Heimevernets Befalskole), ble det uteksaminert 

31 elever. 

De fleste av elevene fra jegerlinjen skal 

tjenestegjøre ved et Heimevernsdistrikt, men 

noen skulle også tjenestegjøre i Hæren. 

Det ble delt ut utmerkelser i flere kategorier, 

men det gjeveste var allikevel sabelen som 

ble delt ut til skolens beste elev. For å bli skolens 

beste elev, må man totalt ha best score 

på alle eksamener. Rune Haugan ble den som 

i år trakk det lengste strået. 

Rekordhøyt søkertall 

Heimevernets Befalsskole skulle i januar 

ta opp 30 elever til sin jegerutdanning på 

Porsangmoen. I år har skolen hatt rekordhøyt 

søkertall med 259 søkere. Aldri før har det 

vært så høye søkertall ved et vinteropptak. 

Onsdag 6. Januar møtte 97 håpefulle kandidater 

til grovuttak. Grovuttaket med fysiske 

tester og medisinske undersøkelser ble lagt 

til Sessvollmoen leir. Spenningen var til å 

ta og føle på når kandidatene den bitende 

kalde morgenen stod i kø for å registrere seg 

til opptak. Faktisk var det 27 kuldegrader så 

3000m løp ble av helsemessige årsaker gjennomført 

innendørs. 

Det ble gode testresultater både på 3000m 

og fysisk styrke. 60 av kandidatene konkurrerte 

seg til plass ved aspirantperioden som 

ble gjennomført på Porsangmoen. 

Mildt i nord 

Da elevene landet i Finnmark var det ”kun” 12 

kuldegrader mot 27 på Sessvollmoen. Så de 

som trodde de skulle møte virkelig bitende 

kulde i nord, fikk nok litt av en overraskelse. 

Men været var nok ikke det som stod i hode 

på de fleste. En tre uker lang aspirantperiode 

stod for tur, og det var nok av hinder som 

skulle forseres. 

Aspirantperiode 

HINDERLØYPE: Full fart i hinderløypa. 

9. januar startet aspirantperioden på Garnison 

i Porsanger. Mange utfordringer stod i kø før 

30 heldige elever får tilbud om skoleplass ved 

Heimevernets Befalsskole. 

Utfordringene er mange og ikke minst krevende 

for aspirantene som kjempet om plass 

ved skolen. 

De ble selektert på bakgrunn av sine lederegenskaper, 

hvilket er et møysomlig og tidkrevende 

arbeid. De skal gjennom aspirantøvelse 

og øvelse lederen før de til slutt får vite om de 

har kommet seg gjennom nåløyet. 

For noen er øvelsen første gang de i militær 

regi ligger i telt. Mye skal læres og det ikke 

alltid like lett å henge med etter dager med 

mye slit og lite søvn. Spesielt skiferdighetene 

fikk aspirantene brynet seg på. Materiellet ble 

fraktet både i sekk og pulk, noe som heller 

ikke var dagligdagse aktiviteter for majoriteten 

av kandidatene. 

Fulltallige klasser 

Torsdag 28. april ble det kunngjort hvilke 30 

elever som fikk elevplass ved skolen. Smilene 

lot ikke vente på seg da elevene en etter en 

fikk navet sitt ropt opp og fikk tilbudt elevplass. 

I begynnelsen av februar kom også 32 

elever fra Luftforsvaret på plass og skolen er 

således komplett. 

Skolesjef Major Ola Kviteng er svært fornøyd 

med opptaket og elevene som har blitt 

tatt opp. ”Vi hadde svært gode søkertall, og 

det virker som om mange ønsker seg en 

utdanning ved Heimevernets Befalsskole. 

Desto flere søkere vi har, jo bedre seleksjonsgrunnlag 

har vi. Dessverre er det ikke alle som 

får plass ved skolen, men sil sommeren skal vi 

ta opp omlag 50 elever så da er det igjen mulighet” 

påpeker skolesjefen. ”Det er klart at det 

alltid er spennende med opptak, og denne 

gangen er jo første gangen vi gjennomfører 

på Porsangmoen. Vi har tatt opp 30 gode og 

motiverte søkere og det er vi svært fornøyd 

med” avlutter han. 



PAKNING PÅ: Befalselevene gjør seg klar for utmarsj 


FJELLINNGANGEN: Kontreadmiral Trond Grytting sammen med generalmajor Kristin Lund på vei ut av fjellanlegget på Reitan. 

-Helhet er viktig 

BODØ: Generalmajor Kristin Lund besøkte fredag Forsvarets operative hovedkvarter 

(FOH) på Reitan. Generalinspektøren fikk dermed direkte innsyn i Forsvarets 

operative ledelse. 

Generalmajor Kristin Lund er Generalinspektør 

for Heimevernet (GIHV) og heimevernets 

første kvinnelige general. Hun kombinerte 

fredagens besøk ved FOH med et møte ved 

Sør-Hålogalands heimevernsdistrikt (HV14) 

i Bodø sentrum senere på dagen, sammen 

med andre sjefer for Heimevernet. 

Dette var generalens første besøk etter 

opprettelsen av FOH -Sammenslåingen av 

de to tidligere hovedkvarterene er en veldig 

god kombinasjon. Den gir et mer helhetlig 

bilde av hjerte til forsvaret, og helhet er veldig 

viktig, både for kommunikasjonen og fremdriften 

i Forsvaret, kommenterte Lund. 

-Vi i Heimevernet har et godt og viktig 

samarbeid med FOH. Det er meget interessant 

å være her og se hvordan resultatet 

av sammenslåingen har blitt, dette styrker 

samarbeidet. 

Generalen fikk en omvisning i det massive 

fjellanlegget sammen med NK for FOH, 

kontreadmiral Trond Grytting. Inne i fjellet fikk 

Lund en briefing om hovedkvarteret og fikk 

se hvordan det arbeides her. Grytting påpekte 

spesielt viktigheten for FOH å ha nær kontakt 

med ledelsen i alle av forsvarets avdelinger. 

-Det er veldig fint å kunne vise frem hva vi 

har fått til med FOH. Vi setter stor pris på 

besøk fra heimevernet. Å møtes personlig på 

denne måten bidrar til et godt samarbeid, sa 

Grytting. 

-Dette har gitt meg et solid innblikk i FOH, 

og vi har blant annet tatt opp nasjonale- og 

internasjonale operasjoner samt vinterøvelsen 

Cold Response 10, avsluttet generalmajor 

Kristin Lund. 

Ronny Hammerstad Jensen FOH 

Ronny Hammerstad Jensen FOH 

SORG: Dei oppmøtte samlas i respekt og ettertanke 

Gunnerside heidra Vinterobersten 

Oberst Jens Anton Poulsson var alltid ein mentor for Innsatsstyrke Gunnerside. 15. 

februar vart han gravlagd i Uranienborg Kirke. 

Det var ei følelseslada og respektfull forsamling 

som møtte opp i Uranienborg Kirke for 

å vise oberst Poulsson ei siste ære. Under 

seremonien tok fleire plassen bak talarstolen 

for å gi eit bilete av kva mann oberst Poulsson 

var. Han blei framstilt som ein god far, ein 

erfaren jegar og ein unik soldat. 

Vinterobersten 

Kallenavnet fekk oberst Poulsson med rett. 

Han trivdes alltid best i felt, og arrangerte 

kvart år ein lang skimarsj for gardeskulen, der 

han var sjef i fleire år. Gjennom si nesten 40 år 

lange karriere etablerte han sine eigne metodar 

for vinter og fjell, metodar som framleis 

blir fulgt. 

Også på fritida var han glad i skog og mark. 

Jaktkameratane hans vil hugse han som ein 

dyktig jegar, og måten han slakta rein på blei 

beskrive som direkte vakkert. Det var eit privilegie 

for dei få han tok med seg på jakt, og 

blant dei kunne ein og finne kongefamilien. 

Historisk tilknytning 

Heimevernsområde 03, som omfattar Buskerud 

og Telemark, har navngitt si innsatsstyrke 

etter den kjende tungtvannsoperasjonen 

«Gunnerside», der oberst Poulsson deltok. Dei 

som møtte opp frå Gunnerside var Løytnant 

Bergmann, korporal Løberg-Strand og kaptein 

VINTEROBERSTEN: Oberst Poulsson der han trivdes best, ute i felt. 

Tor Einar Lund, fungerande sjef for I-styrkene i 

HV-03. Dei kunne og fortelje at alle øvingane 

Gunnerside gjennomfører, og er kalla opp 

etter operasjonar oberst Poulsson deltok i. 

Desse blir då kalla «Moonlight», «Sunshine», 

«Lamplight» og «Starlight». 

Oberst Poulsson bidrog med meir enn berre 

navn til Innsatsstyrke Gunnerside. Bøkene 

han skreiv låg alltid lett tilgjengeleg på eit 

nattbord, og vart rimeleg fort slitt ut. I sine 

seinare år budde han og i Kongsberg, og var 

ikkje vanskeleg å be for å halde foredrag for 

Heimevernssoldatane. Likevel var det aldri 

han som 


Anders Veberg 

Anders Veberg

Utdanningsprogram i HV 

TILBAKEBLIKK 

25 

Nr. 3 og Nr. 10 - 1985 

Dansker på besøk i HV-07 

I slutten av august 1985 var en 

delegasjon på 16 mann fra det 

danske Heimevernet på besøk 

til Agder HV-distrikt. Besøket var 

kun vennskapelig, og danskene 

fikk oppleve mye under turen 

sin nordover. På programmet sto 

blant annet deltakelse i militært 

DM (Distriktsmesterskap) i 

skyting, båttur i Blindleia, i tillegg 

til omvisning på Christiansands 

Bryggeri og i Vestre Moland kirke. 

Danskene trivdes under besøket, 

og ville prøve å ordne et nytt 

besøk i 1987. 

Felles utdanningsopplegg 

Representanter fra Landheimevernet, 

Sjøheimevernet og Luftheimevernet 

var for første gang 

samlet på HV-skolen på Dombås 

for å gjennomføre E-kurs. Lokalet 

kurset ble gjennomført var også 

nytt, et svært moderne og nyoppusset 

lokale. Kursleder lt. Nils 

Steinvik ønsket spesielt å få frem 

de inntrykk yrkesbefalet satt igjen 

med etter kurs på HV-skolen. 

Skjer det noe i HV-Norge? 

Kontakt oss! 

Stabsoffiser kommunikasjon 

Harald Rist Aamoth: 40028125 

haaamoth@mil.no 

50 

Nr. 4 og nr.12 - 1960 

Trener spesialsoldater 

I 1960 hadde Heimevernet 

allerede gjennomført trening 

av spesialtrente soldater i flere 

år. Disse soldatene skulle gjøre 

en ekstra innsats i de vanskeligste 

situasjonene, i likhet med 

dagens innsatsstyrker. Det som 

den gang ble kalt Akershus HVdistrikt 

04 hadde kalt inn både 

unge og gamle til årets trening. 

Det var likevel bred enighet om 

høyere alder ikke var et hinder, 

og de eldre HV-soldatene kunne 

bidra med mye erfaring og 

modenhet. 

Norge på fjerdeplass 

Det militære verdensmesterskapet 

i 1960 ble gjennomført 

i Athen, der det norske laget 

kom på den bitre fjerdeplassen. 

Håpet var å ta med sølvpistolene 

tilbake til Norge, etter fjorårets 

triumf. En fjerdeplass av totalt ni 

deltagende nasjoner var skuffende, 

men konkurransen i årets 

tevling var overvelmende. Amerikanarane 

kunne stille med sitt 

aller sterkeste lag, satt sammen 

av olympiafolk og nasjonale 

mestre. I tillegg gjorde grekerne 

en formidabel innsats på hjemmebane. 

Hovedårsaken som ble 

pekt frem av nordmennene var 

likevel et dårlig arrangement, der 

blant annet skiftende lysforhold 

ble dratt frem. 

Region 4 

Rolf Kulseng Ytterstad: 99589510 

rytterstad@mil.no 

Region 3 

Rune Haarstad: 95254010 

rhaarstad@mil.no 

HEIMEVERNSUNGDOMMEN 

Fritidstilbud for deg 

mellom 16 og 21 år 

Feltidrett Skyting 

Redaksjonen 

HVSKS 

Trond Setså: 99097604 

Stian Støvland: 40028135 

redaktor@hvbladet.no 

Region 2 

Tore Ellingsen: 99094646 

tsetsa@mil.no 

desken@hvbladet.no 

tellingsen@mil.no Region 1 

Lars Wroldsen: 48890753 


lawroldsen@mil.no 

www.hvu.no 

Mars 2010 // HV-bladet 49 

Feltliv 

SLO 

K&K 

Samband 

Sanitet 

FORSVARET

Nytt og nyttig 

-Gadgets for den militære 

På nettet kan ein finna det meste av militæreffektar. Så får du ikkje nok av det 

militæret på Heimevernsøvingane finnes deg mange godbitar som du kan ha heime 

i stova. 

Lyspenn til feltarbeidet 

Enten du sitter i teltet på nattevakt eller er under forflytning og må 

lese kart og notere ned koordinater er dette det perfekte hjelpemiddelet. 

Lyspennen benytter to LED-lys som sitter plassert rett over tuppen 

på pennen, på den måte får du lys kun der hvor det er nødvendig 

og ikke alle andre steder. Ved å kunne velge mellom enten rødt eller 

klart lys sikres den optimale lysdisiplinen alt etter forholdene. Pennen 

benytter standard AAA-batteri som sikrer opp mot 20 timer med lys. 

Pennen er amerikansk produsert og ble opprinnelig laget for piloter til 

bruk under nattflyvning. 

Et uunnværlig tilskudd til grunnutrustningen og felthverdagen for 

både soldater og befal. 

Kr 198,- www.enklereliv.no 

Gaffateip – med kamo! 

Kan det ikke fikses med gaffateip, er det ikke verdt å ta vare på. Enkelt 

og greit. 

Nå kan du også finne teipen i hendige kamuflasjefarger. Slitesterk og 

vanntett teip, med matt finish. 

$9.99 www.duct-tape.com/camouflage_ducttape.html 


Reisekopp – unngå søl og 

hold kaffen varm 

Som den første koppen i verden med 

Autosealteknologi er denne ideell til bruk i 

felthverdagen. Denne teknologien gjør at 

koppen er selvlukkende og hindrer alt søl. 

Koppen er i rustfritt stål og har doble vakuumvegger 

som holder væsken varm i fire 

timer og kald drikke kald i tolv timer. 

Så enten man sitter i stridsrommet under 

forflytning, er i teltet og vil ha en kombinert 

termos og kopp eller man vil ha en kopp 

som holder kaffen varm i vaktbua er dette et 

perfekt produkt. 

Kr 279,- www.enklereliv.no 

En toalettmappe for feltforhold! 

Sammenrullet er den like stor som et par ullsokker, eller litt mindre 

enn forsvarets håndkle! Henges opp overalt hvor du kan feste en snor. 

Dugelig speil av 6 mm tykk plexiglass. Tre store lommer til toalettsaker 

og litt medisin? En av lommene er hellaget i vår motstandsdyktige 

plast, egnet for tuber og flasker som kan lekke ut og søle til alt annet 

i mappen. 

Kr. 263,- www.miltrad.no

Navn: 

Adresse: 

Poststed: 

Løsningen sendes innen 15 mai til: 

Heimevernsbladet, Oslo mil/Myntgata 1, 0015 Oslo (merk: «kryssord») 

PROFILERINGSARTIKLER 

Landsrådet for Heimevernet leverer HV-merket som jakkenål beregnet på sivile klær. Merkene 

leveres også flate eller buede slik at de kan monteres på premier. Det finnes også slipsklemmer og 

mansjettknapper. HV-beltet er et smalt dressbelte i kalveskinn. 

Bestilling 

Send inn bank- eller postgiro på beløpet, og skriv 

bestillingen på giroblanketten! Husk tydelig navn 

og adresse! Ved betaling på giro beregnes ikke 

porto og gebyr. 

Bankgirokonto 9001.06.33612. 

Ring eventuelt tlf. 23 09 69 72 eller send telefaks til 

Landsrådet på 23 09 69 98. 

Landsrådet for Heimevernet 

www.landsraadet.no / post.lrhv@mil.no 

Priser 

Jakkenål 50,-/stk. 

Flate og buede merker 50,-/stk. 

Slipsklemme 80,-/stk. 

Mansjettknapper 150,-/stk. 

HV-belte 215,-/stk. 

Norges Regenter 120,-/stk. 

Oslo MIL/Akershus, 0015 Oslo 

Tlf: 23 09 69 72 / Faks: 23 09 69 98 / Mob: 990 96 972 

Løsning x-ord 

forrige nummer 

Heimevernsbladet gratulerer 

Blant mange riktige løsninger på 

x-ordet ble det plukket ut en vinner: 

Karin Stangvik 

Premie på vei i posten. 

HV-bladet gratulerer! 

I dette kryssordet kan du vinne flere 

HV-effekter. Premiene kan avvike fra 

bilde.

B-BLAD 

Returadresse: 

HEIMVERNSBLADET 

-ACTIONCENTER 

POSTBOKS 150 

OPPSAL 

0619 OSLO 

FLYTTE? 

Meld ny adresse til Folkeregisteret. 

Skal du flytte ut av ditt distrikt? 

Husk: Innlevering av våpen og 

ammunisjon før avreise!

Utgave 1 - Heimevernet - Forsvaret

Transform your PDFs into Flipbooks and boost your revenue!

Utgave 1 - Heimevernet - Forsvaret

Transform your PDFs into Flipbooks and boost your revenue!

Delete template?

Save as template ?