27.07.2013 Views

bolig? - Lillehammer Byavis

bolig? - Lillehammer Byavis

bolig? - Lillehammer Byavis

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

LITTERATURSIDER Torsdag 7. februar 2013<br />

ANMELDTBØKER<br />

Kommer til litteraturfestivalen<br />

STEINSAMLERE<br />

(1996/2010)<br />

MERETHE LINDSTRØM<br />

H. ASCHEHOUG & CO<br />

ROMANENS 220 sider er ordnet<br />

i 14 deler (kapitler), selve handlingen<br />

inkluderer to hovedpersoner<br />

som også samtidig er fortellerne. Av<br />

sine egne liv. De to er filosofi- professoren<br />

Hammer og hans sekretær,<br />

Dagmar Grüner. Handlingen forløper<br />

på to tidsplan, et nåtidig som er<br />

en bilreise de to gjør fra øst og vestover<br />

til Skjolden der filosofen Wittgenstein<br />

skal ha holdt til en periode.<br />

Mer interessant enn denne konkrete<br />

turen er alle retrospektive scenene<br />

– fortidige hendelser, eller rettere<br />

sagt fragment av minner. Med dette<br />

bakteppet kan boka høres prosaisk<br />

ut; nøktern, hverdagslig og i beste<br />

fall ”litt” interessant. Men ikke noe<br />

av dette stemmer, for nærmere stor,<br />

stor diktning kommer en ikke. En<br />

bok full av undring, og en bok til å<br />

undre seg over. Og – merk – boka<br />

regnes som forfatterens gjennombrudd.<br />

DET SOM preger boka er spesielt<br />

to ting, for det første: det de to<br />

– Hammer og sekretæren – faktisk<br />

forteller utgjør bare en mikroskopisk<br />

del av alt som må ha skjedd<br />

dem og skjedd dem imellom gjennom<br />

deres livsløp. Boka lever opp<br />

til slik sekretæren siterer sin<br />

arbeidsgiver: Når man likevel ikke<br />

kan få sagt det man har å si, må man<br />

ganske enkelt la det være. Alt det<br />

som boka eksplisitt ikke sier inspirerer,<br />

utfordrer eller endog tvinger<br />

leserne å dikte videre der det usagte<br />

slutter. Denne såkalte antydningens<br />

kunst er fortellingens fascinasjon og<br />

for leserne inspirasjon, kanskje en<br />

psykologisk roman vi har mellom<br />

hendene?<br />

ET ANNET kjennetegn er den<br />

impresjonistiske stilen, alt som fortelles<br />

siles gjennom de to fortellernes<br />

sinn, alt de sier farges av deres<br />

levde liv – eller rettere sagt gjennom<br />

deres ulevde liv. Begge deler,<br />

både den implisitte og den impresjonistiske<br />

fortellestilen, inviterer<br />

leserne til sterkt engasjement; grubling,<br />

refleksjon, undring. En er ikke<br />

ferdig med boka etter punktum på<br />

s. 224.<br />

PROFESSOR HAMMER og<br />

sekretæren Grüner lever som i en<br />

uforløst symbiose, uforløst seg<br />

imellom, men virker også utilpass<br />

(kan hende ulykkelig) hver for seg<br />

i forhold til andre. Hva er det som<br />

har gått galt – går galt? For noe galt<br />

er det. Noe kan kanskje spores tilbake<br />

til barndommen, for eksempel<br />

forkludret foreldre – barnforhold?<br />

Så er det dette 40 år lange arbeidsforholdet<br />

mellom Hammer og<br />

sekretæren Grüner? Om sin venn<br />

Bengtson, senere gift med Hammers<br />

niese, sier Hammer selv etter<br />

deres skilsmisse at de er ”to mennesker<br />

som begge hadde glidd av<br />

sporet”. Om Hammer og hans<br />

sekretær kan vi si at de aldri har<br />

vært og aldri kom på sporet, slik<br />

synes det, men hva vet vi? Dette er,<br />

som alt nevnt, bokas fascinasjon,<br />

dette: Hva vet vi? Det hviler mystikk,<br />

så mye usagt om disse 40<br />

årene Grüner var Hammers sekretær,<br />

og det at hun var tilsynelatende<br />

bare det! Frigid er verken Hammer<br />

eller Grüner. Hammer har sitt, og<br />

fortellingen avdekker også et kjærlighetsforhold<br />

mellom Grüner og<br />

tidligere nevnte Bengtson, tilsynelatende<br />

et ekte forhold, men uforløst.<br />

I KJÆRLIGHETSKUNSTEN<br />

er Grüner upriviligert, det er hennes<br />

egen fasit etter en samtale med en<br />

kvinne som ytrer slik: – Men har du<br />

noen gang, begynte hun – var det<br />

noen gang noen? Så du på én og<br />

tenkte at det var ham.” Hun fortsetter<br />

ikke. Og det pussige er at hun<br />

ikke trenger gjøre det, likevel vet<br />

jeg akkurat hva hun mener. Privilegiet<br />

til dem som en gang har<br />

elsket.” Men det er ikke Grüner,<br />

hun er den tafatte, sympatiske,<br />

”stakkars deg”- sekretæren, pliktoppfyllende,<br />

også kan hende litt<br />

redd (men for hva), og hva er det<br />

hun ikke forteller? Og forstår vi at<br />

slik kunne det gå? Med henne. For<br />

tilfreds med livet er hun ikke, enn<br />

Pionerer og foregangskvinner<br />

si lykkelig. I en mannsalder som<br />

sekretær hos mega-egoisten Hammer,<br />

sykelig selvopptatt, selvgod,<br />

manipulerende, svak, ja, særlig<br />

svak, hvorfor skulle han ellers<br />

behøve å vise nedlatenhet, arroganse<br />

i mange situasjoner – demonstrere<br />

makt? Om dette siste<br />

erkjenner han selv i en bestemt<br />

situasjon med en kvinne han har<br />

holdt et forhold til: ”Du må kvitte<br />

deg med det, vet du” (da hun forteller<br />

hun skal ha barn med ham).<br />

Gresset i hagen var så grønt, og<br />

stillheten som etterfulgte ordene,<br />

var så perfekt. Var det makten ved<br />

det hele? Jeg kan ikke helt utelukke<br />

at det var det.” Men som innbilsk<br />

idiot overfor studiner og andre unge<br />

kvinner får Hammer tid om annen<br />

sin dårlig skjulte selvopptatthet og<br />

selvhøytidelighet satt på prøve.<br />

Usårbar er han ikke. Hammer har<br />

ordet i bokas siste kapittel, men heller<br />

ikke her tror vi på at det bor noe<br />

ærlig og uselvisk i han når han<br />

snakker om skjønnheten i naturen,<br />

fjellene, himmelen, drømmen om<br />

morens blomsterhage, og – legger<br />

han til helt sist, ”alt det Grüner<br />

kjenner av stein”. Stein. Her er vi<br />

ved bokas tittel.<br />

STEINSAMLERE – .Å<br />

SAMLE STEIN er sekretærens<br />

livslange hobby. Det sies ikke mye<br />

konkret om dette, så vi må dikte<br />

med også her. Er dette Dagmar Grüners<br />

genuine interesse, eller et vikarierende<br />

motiv – for eksempel strev<br />

etter det å bli synlig? verdsatt? være<br />

menneske mer enn Hammers<br />

”ting”? Det overlates til leserne å<br />

gjette. Også her. Steinsamlere er<br />

boka vi ikke raskt blir ferdig med.<br />

CAMILLA COLLETT FERNANDA NISSEN FREDRIKKE MARIE QVAM GINA KROGH SIGRID UNDSET<br />

LILLEHAMMER: I 2013 blir<br />

pionerene innen norsk<br />

kvinnesak og kulturpolitikk<br />

feiret. Særlig gjelder<br />

dette Camilla Collett, Fredrikke<br />

Marie Qvam, Gina<br />

Krog og Fernanda Nissen,<br />

som er utropt til de fire<br />

store i årets stemmerettsjubileum.<br />

REDAKSJONEN<br />

redaksjon@byavis.no<br />

Under Norsk Litteraturfestival<br />

– Sigrid Undset-dagene føyes det<br />

til en femte kvinne, Sigrid Undset,<br />

som hadde en mer ambivalent<br />

holdning til kvinnesak, men som<br />

gjennom sitt liv og kunstneriske<br />

virke har brøytet vei for kvinners<br />

stemmer i offentligheten, forteller<br />

festivalsjef for Norsk Litteraturfestival,<br />

Marit Borkenhagen.<br />

Onsdag 29 mai kan du møte<br />

Ebba Witt-Brattström som foredrar<br />

om Sigrid Undset. Ebba Witt-<br />

Brattström er svensk<br />

litteraturviter, professor og feminist<br />

og en av kreftene bak nettstedet<br />

nordicwomensliterature.net.<br />

Så går det slag i slag dagene<br />

framover, Kristin Brandsegg<br />

Johansen forteller om Fernanda<br />

Nissen, Brandsegg Johansen er<br />

idéhistoriker og forfatter. Hun har<br />

blant annet gitt ut Hvis kvinner<br />

ville være kvinner: Sigrid Undset,<br />

hennes samtid og kvinnespørsmålet<br />

og Gi meg en grunn til å være<br />

kvinne. Kristin Ørjasæter og Tone<br />

Selboe er ikke snauere enn at de<br />

tar for seg selveste riksikonet<br />

Camilla Collett . Kristin Ørjasæter<br />

er direktør for Norsk barnebokinstitutt<br />

og har blant annet gitt ut<br />

biografien Camilla. Norges første<br />

feminist og boka Selvskreven.<br />

Om litterær selvfremstilling. Tone<br />

Selboe er professor i litteratur og<br />

er i vår aktuell med utgivelsen<br />

Camilla Collett. Engasjerte<br />

essays. Ørjasæter og Selboe vil<br />

med sine rike kunnskap om emnet<br />

presentere to ulike perspektiver på<br />

Camilla Colletts liv og forfatterskap.<br />

Bjerkebæk<br />

Hilde Hagerup om Gina Krogh<br />

kan du høre på lørdag. Hilde<br />

Hagerup er prisbelønt ungdomsbokforfatter.<br />

Hun har blant annet<br />

utgitt romanen Alt som er galt<br />

med Georg og faktaboka Virginia<br />

Woolf.<br />

Det hele avsluttes så søndag, da<br />

holder Anne-Karin Nygård foredrag<br />

om Fredrikke Marie Qvam.<br />

– Alt dette foregår selvsagt på<br />

Bjerkebæk, kan Marit Borkenhagen<br />

fortelle. – Husk at det fort kan<br />

bli trangt om plassen, de som allerede<br />

nå vil sikre seg plass har<br />

mulighet til å kjøpe billetter på<br />

eBillett, avslutter hun.<br />

21<br />

ET SPRANG INN I<br />

SCIENCE FICTION-POE-<br />

SIEN<br />

TERJE DRAGSETH:<br />

BELLA BLU–HÅNDBOK FOR<br />

VERDENSROMMET<br />

SJANGER: DIKT<br />

SIDEANTALL: 271<br />

FORLAG: CAPPELEN DAMM<br />

ANMELDT AV HENRIK A. SVE<br />

NANSENSKOLEN<br />

Bella Blu er en spesielt interessant<br />

diktsamling. Et slikt verk<br />

burde skapt debatt i landets<br />

aviser, av typen «er science fiction<br />

forenelig med poesi?» Det<br />

ser nemlig ut at det, til en viss<br />

grad, er det Dragseth har prøvd<br />

å sette under debatt.<br />

Men det er virkelig ikke bare<br />

litteraturspørsmål Dragseth<br />

belyser i samlingen. Han benytter<br />

seg av et velprøvd grep,<br />

nemlig å fjerne hovedpersonene<br />

fra jorden, for å så la de betrakte<br />

jorden fra utsiden. Dette kan<br />

fort bli en moralpreken, men<br />

han holder det vagt nok til ikke<br />

å bare slippe unna med det, men<br />

klare det med glans.<br />

I Bella Blu følger vi romsonden<br />

med samme navn, og dens passasjerer,<br />

som inkluderer fortellerstemmene<br />

VO 0011 og 0012,<br />

det mørke Nattbudet, og Hunden<br />

med den selvlysende pelsen.<br />

Felles for alle disse er at de<br />

holdes mystiske, og at vi sjeldent<br />

blir noe særlig kjent med<br />

dem, noe som passer til Bella<br />

Blus jevnt over usikre stemning.<br />

Grusomme hendelser blir<br />

så vidt antydet, som i Dag 1116:<br />

«Kaffe til de etterlatte.» Jo flere<br />

dager som går, jo lengre unna<br />

jorden Bella Blu kommer, jo<br />

lenger farer vi inn i en verden<br />

der språket er meningsbærende<br />

på en dypere måte. «Forklaringer<br />

er intetsigende,» påstås det<br />

på Dag 1253.<br />

Boken er bygd opp av veldig<br />

korte dikt, med «Dag [nummer]»<br />

som tittel, med noen<br />

lengre av VO 0011 og 0012.<br />

Resten av diktene er «skrevet<br />

av» Loggføreren, som da har<br />

fått jobben å skrive ned det som<br />

skjer, noe han gjør på en måte<br />

som åpner for tolkning i veldig<br />

stor grad. Loggføreren ser noen<br />

ganger ut til å være klar over at<br />

han er en figur, og at de alle er<br />

metaforer. «Ubemannede metaforer,»<br />

sådan. Også VO 0012,<br />

etter å ha kommet med en rekke<br />

nesten-bibelske bemerkninger<br />

om universet, konkluderer:<br />

«VIKTIG: SKAPELSESBE-<br />

RETNINGER I DIKT».<br />

Dette er ikke en bok som vil stå<br />

som et skinnende tårn innen<br />

norsk dikthistorie. Til det er den<br />

for ujevn, og de virkelig gode<br />

diktene er litt for langt fra hverandre.<br />

Bella Blu kunne nytt<br />

godt av å kutte ned sine 271<br />

sider til et mer beskjedent<br />

antall. Dragseth er ofte overkryptisk<br />

(Dag 429: «Forbauset<br />

sand. / Og med hverandre:<br />

molo.»), men glimtene av<br />

umiddelbart talent er noe man<br />

vil huske lenge.

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!