FORM nr 5 - 2011, Temanummer om arkitektur - Kunst og design i ...

kunstogdesign.no

FORM nr 5 - 2011, Temanummer om arkitektur - Kunst og design i ...

form

www.kunstogdesign.no

tidsskrift

for kunst og

design

5 - 2011 | 45. årgang | pris 80 kr

til lærere i formgivingsfag

kunst og håndverk

FORM 5 - 2011 1


Utgiver av Form 5-2011:

Kunst og design i skolen

www.kunstogdesign.no

Adresse:

Postboks 4703 Sofienberg, 0506 Oslo

Besøksadresse:

Trondheimsvn. 2

Telefon: 24 14 11 90

E-post: kontor@kunstogdesign.no

Bankgiro 6079.05.15881

Abonnement: 400 kr

Annonser:

Kunst og design i skolen

Telefon: 24 14 11 90

1/1 side sh 5600 kr/frg 6000 kr

1/2 side 3800/4100

1/4 side 2800/3100

Design: Kristin Aasgaard

Trykk: Haugesund Bok og Offset as

Opplag: 4 300

I redaksjonen:

Kristin Aasgaard (redaktør)

Hilde Degerud Jahr

Organisasjonens styre

E-post til redaksjonen:

kontor@kunstogdesign.no

ISSN: 0805-9144

I styret:

Eivind Moe, styreleder

Ingvild Digranes, nestleder

Errol Fyrileiv, styremedlem

Rolf Øidvin, styremedlem

Lone Strand Randal, styremedlem

Else Margrethe Lefdal, varamedlem

Iselin Bjelland, varamedlem

Agnar Olsen, varamedlem

Kari Doseth Opstad, varamedlem

Innhold

Elevtegning av Skulpturpaviljongen på Midtåsen i Sandefjord.

Studentarbeid fra Høgskolen i

Sør-Trøndelag

Elevarbeid fra Disen skole.

Kunst og design i skolen på

Facebook! Forsiden viser elevarbeid fra Vågen vgs. Foto: Brita Bjørnsson

2 FORM 5 - 2011

Europallarkitektur - mobil lekehytte

| Av Errol Fyrileiv 4

Arkitektur - et utvidet klasserom

| Av Laila Belinda Fauske 6

LMN har ordet 7

På tur med skisseblokk

| Av Lene Sverdstad Bruun 8

Royal utedo | Av Kristin Aasgaard 10

Det er kroppen som er klok | Av Alf Howlid 12

Forms idésamling 18

Tverrfaglig arkitektur | Av Stine Raumli 20

Nærmiljø i leire | Av Kristin Aasgaard 21

Arkitekturoppgaver fra Vågen vgs

| Av Brita Bjørnsson 22

Å bygge modeller | Av Rolf Øidvin 24

Busskur. Oppgave fra Manglerud vgs 25

Rommet som rammefaktor for barns læring

| Av Kari Doseth Opstad 26

Forskning på skoleanlegg

| Av Else Margrethe Lefdal 28

Signalbygg i forandring | FORMs redaksjon 30


Tema arkitektur

Denne utgaven av FORM sendes til alle

grunnskoler og til videregående skoler

som tilbyr studiespesialisering med

formgivingsfag og design og håndverk.

I anledning arkitekturåret 2011 sender vi

temanummeret om undervisning i arkitektur

fordi vi ønsker å inspirere og engasjere

til gode lokale prosjekter. Vi ønsker og

at nye lesere skal bli kjent med tidsskriftet

og oppleve det som nyttig for undervisningen.

Det er ikke vanskelig å finne argumenter

for at skolen skal abonnere på FORM. Når

lærebøker i et fag er omtrent fraværende,

bør et fagblad som FORM prioriteres. Hvis

du er interessert i formgivingsfag, kunst og

håndverk, er det en god idé å abonnere på

tidsskriftet FORM. Bladet gis ut av Kunst

Tegning av Alf Howlid

og design i skolen som er en interesse-

organisasjon. Kunst og design i skolen

arbeider for å ivareta fagområdet. Ved å

abonnere på tidsskriftet får man tilgang på

aktuelt stoff og ideer til undervisningen.

FORMs redaksjon har til hensikt å lage et

inspirerende tidsskrift som kan bidra til å

utvikle fagområdet.

Arkitektur, forstått som våre menneskeskapte

fysiske omgivelser, kan være et utforskningsfag.

I et tidligere intervju med

FORM uttalte Åse Kleveland at enten det

gjelder utforming av gjenstander eller tunnelåpninger

eller vår egen kjøkkenbenk,

så handler det om å lære seg å se, og ha

et bevisst forhold til omverdenen. -Ved å

få dette inn som grunnleggende kunnskap

i skolen, vil noen bli arkitekter og desig-

nere, men de fleste av oss vil bli mer årvåkne

mennesker som utvikler et bevisst

forhold til stedet der vi bor. Vi lever alle i

menneskeskapte omgivelser. Derfor er det

bare å gå ut og bruke omgivelsene som lærebok

og diskusjonsunderlag. Nærmiljøet

er der tilgjengelig for alle. Men vi trenger

kunnskapen, at noen er med og utvikler

verktøyene og tar tak i det som kan brukes

i lokalmiljøet.

En arkitekturpedagogikk for ungdom har

behov for et pedagogisk rom mellom den

uoversiktlige arkitekturen ute i verden og

de vanskelig tilgjengelige arkitekttegningene

og prosjektmodellene, skriver Alf

Howlid. Vi håper at artiklene vi presenterer

til sammen kan være med på å utvikle

det pedagogiske rommet!

pedagogisk rom

Kristin Aasgaard

FORM 5 - 2011 3


Europallarkitektur -

mobil lekehytte

Tekst og foto: Errol Fyrileiv, høgskolelektor, Høgskolen i Sør-Trøndlag

Ved HiST, Alt har studenter ved

KH1, 1-7 emne 2 arbeidet knallhardt

i 3 uker med å planlegge,

konstruere og dekorere lekehytter

for målgruppen 1. og 2. trinn

i grunnskolen.

Avgrensningene har vært at alt materialet

var hentet fra en avfallsstasjon, og at en

europall var fundament for lekehytten. Det

har vært utfordrende og lærerikt både for

studenter og faglærer. Nå kan studentene

teknologien med å sette opp grunnleggende

arkitektur til bruk for barn. En morsom

side ved saken er at alle studentene er jenter

eller kvinner.

I år har denne studentgruppen praksis i 1. og 2.

trinn i grunnskolen, og dette motiverte faglæreren

til å lage en oppgave der studentene

fikk erfare anvendt arkitektur der de

i praksisgruppene skulle lage en lekehytte

med nettopp 1. og 2. trinn i grunnskolen

som målgruppe.

Studentene har bygd bindingsverk med en

europall som fundament, bygd takstoler,

kledd konstruksjonen, dekorert og malt lekehyttens

interiør og eksteriør i henhold til

et tema de mente ville fenge målgruppen.

Konstruksjonen skulle være solid sammenføyd

og sikker uten spisse utstikk og

lignende som kunne skade barn som leker

i hytten. Åpninger kunne være mindre enn

9 cm og større enn 23 cm til dør/vindu og

lignende. Barn skulle kunne stå oppreist

inne i hytten. For det meste var det tradisjonelt

håndverktøy som ble benyttet.

Studentene arbeidet i to uker utendørs,

men pga. mye regn ble hyttene fraktet inn

med jekketralle slik at det skulle være mulig

å tørke materialet for maling.

Etter at lekehyttene var ferdige, ble de

trukket med jekketralle ut og fraktet til

eplehagen foran HiST, Alt med traktor.

En del av oppgaven var at gruppene fikk

ansvar for å legge opp en presentasjon av

lekehytten med aktiviteter og lek didaktisk

vinklet mot 1. og 2. trinn. Etter tre ukers

intensiv jobbing fikk praksisgruppene presentere

lekehyttene sine for 30 elever fra

målgruppen. Skal si det ble aktivitet og lek.

Siden har lekehyttene fått mange besøk fra

barnehager, skoler og familier med barn.

Et siste ledd i oppgaven var at alle studentene

på bakgrunn av skisser og mål skulle

tegne lekehyttenes konstruksjon og ferdig

utgave i programmet Google SketchUp.

4 FORM 5 - 2011

Studentene har bygd bindingsverk med en europall

som fundament.

Åpninger kunne være mindre enn 9 cm og større

enn 23 cm til dør/vindu og lignende.

De har bygd takstoler og kledd konstruksjonen.

Studentene har dekorert og malt lekehytten.


Alt materialet er hentet fra en avfallsstasjon.

Tema for denne hytten er drømmer.

Tema for hytten er Hans og Grete. Skal si det ble aktivitet og lek da 1. og 2. trinn i grunnskolen slapp til!

Vurderingskriterier:

Ideutvikling: Kan dokumentere ideutvikling

av en eller flere av ideene i form av

skisser i to og/eller tre dimensjoner (fotografi

av prosess kan også brukes).

Håndverk: Kan vise håndverksmessig kvalitet

ved å konstruere og sammenføye hyttens

deler på en solid og presis måte.

Visuelle virkemidler: Hytten viser bevisst

bruk av visuelle virkemidler (form, farge

og komposisjon), som henviser til valgt

tema.

Presentasjon: Gruppen kan forberede, presentere

og legge til rette for aktiviteter og

lek didaktisk vinklet mot 1. og 2. trinn.

Se alle studentenes hytter:

www.kunstogdesign.no

Studentarbeid av Elise Haug Tokheim. Et siste ledd i oppgaven var at alle studentene på bakgrunn av

skisser og mål skulle tegne lekehyttenes konstruksjon og ferdig utgave i programmet Google SketchUp.

FORM 5 - 2011 5


Arkitektur -

et utvidet klasserom

Hva lærer vi elevene og hvordan?

Tekst: Laila B. Fauske

Førsteamanuensis i Formgiving, kunst og håndverk

Høgskolen i Telemark

Med Kunnskapsløftet fikk arkitektur en styrket posisjon innenfor

grunnskolefaget Kunst og håndverk. Utviklingen for faget bringer inn

nye perspektiver på undervisningen og danner grunnlag for fagdidaktiske

refleksjoner omkring undervisningens mål og de veier vi velger

frem mot målet. Et raskt blikk i hyllene hos Narvesen viser et bredt

spekter av tidsskrifter som tar opp design, interiør og arkitektur. Interessen

for disse emnene er stor og for den som vil følge med på

det siste, er det mye inspirasjon å hente. Den tyngden arkitektur har

fått i læreplanen, reflekterer på mange måter en aktuell tendens i

samfunnet. Viktige spørsmål for oss å stille fremover er hvilken rolle

arkitektur skal ha i Kunst og håndverk, og hvordan vi nyttiggjør oss

arkitekturområdets særegenhet i undervisningssammenheng.

Arkitektur indikerer en dreining

for Kunst og håndverk

I avhandlingen Arkitektur for grunnskolefaget

Kunst og håndverk (Fauske 2010a)

har jeg belyst hvordan arkitektur har

vokst frem som et hovedområde innenfor

Kunst og håndverk. Avhandlingen bygger

på analyse av hovedområdet arkitektur i

Kunnskapsløftet (Kunnskapsdepartementet

2006) og tekster om arkitektur og arkitekturundervisning,

publisert i tidsskriftet

FORM, fra perioden 2003-2007. Et sentralt

moment som kom frem i arbeidet

med avhandlingen, er det samfunnsmandat

som arkitektur i Kunst og håndverk

har fått. En overordnet intensjon synes å

være å kvalifisere elevene for dialog og

samhandling knyttet til utforming av omgivelser.

Et viktig moment for å nå dette

målet er at elevene tilegner seg et faglig

fundert lærestoff. Økte kunnskaper om arkitektur

skal komme fellesskapet til gode.

Utviklingen for faget må sees i sammenheng

med den utdanningspolitiske og

kulturpolitiske interessen som faget ble

gjenstand for på 1990-tallet. Skolen som

helhet ble avkrevd et tydeligere kunnskapsfokus,

også det gamle formingsfaget.

Daværende utdanningsminister Gudmund

Hernes var svært kritisk til Forming

og mente elevene ikke lærte nok (Hernes

1992). Hernes ønsket å styrke undervisningen

ved å vektlegge mer kulturstoff,

kunsthistorisk stoff, teknikk og materialer

(Kjosavik 2001). Også daværende kulturminister

Åse Kleveland etterlyste økte

6 FORM 5 - 2011

kunnskaper innenfor det estetiske området

,og stortingsmeldingen Kultur i tiden

(Kulturdepartementet 1992) fremhevet

design og arkitektur som viktige kulturpolitiske

områder. En hadde intensjoner om

å styrke allmennhetens forståelse for kvalitet

og for at befolkningen skulle se den

betydningen god design og arkitektur har

i et moderne samfunn. Fra kulturpolitisk

hold ble skolen fremhevet som en viktig

arena når denne type kunnskap skulle formidles.

Den dreiningen for faget som arkitektur i

Kunst og håndverk indikerer, kan forklares

gjennom et bredere utdanningsbilde

som betegnes som en restaurativ skoletenkning

(Fauske 2010a). Denne tenkningen

kom først til syne i England før den på

1990-tallet spredde seg videre i den vestlige

verden (Telhaug 2006; Aasen 1999).

Restaurasjonstenkningen handler blant

annet om å heve kunnskapsnivået i samfunnet

for derved å fremme den nasjonale

økonomien. Et annet mål er å knytte folket

tettere sammen ved å styrke et felles kunnskaps-

og kulturgrunnlag. Utviklingen for

Kunst og håndverk synliggjør hvordan

faget inngår i gjennomgripende tendenser

i skoleverket. Når arkitektur vektlegges

i grunnskolen, løfter en frem en del

av Kunst og håndverk som har en tydelig

relevans for samfunnet. Utviklingen bør

kunne gi faget en viktig posisjon i skolen.

Samtidig utfordrer restaurasjonstenkningen

oss som lærere når vi planlegger og

tilrettelegger vår undervisning.

Fagområdets forankring i praksis

Stortingsmeldingen Motivasjon – Mestring

– Muligheter (Kunnskapsdepartementet

2011) belyser frafallsproblematikken på

ungdomstrinnet. Både den store vekten

på teori som er i skolen og lite variasjon

i arbeidsmåter drøftes når en søker svar på

problemet. De praktiske og estetiske fagene

har tradisjon for en praktisk tilnærming

til fagstoffet, og stortingsmeldingen løfter

frem denne tradisjonen som et eksempel

for andre fag når disse skal utforme sin undervisning.

Stortingsmeldingen peker for

øvrig på en tendens vi må være oppmerksomme

på. I de siste år kan en se en tydeligere

sammenheng enn tidligere mellom

det elevene presterer innenfor de praktiske

og estetiske fagene i skolen, og foreldrenes

utdanningsbakgrunn. Vi må se nærmere på

hvordan det økte kravet til teori i skolen

påvirker undervisningspraksisen i Kunst

og håndverk. Det er metodefrihet i skolen,

og arkitektur i Kunst og håndverk er i støpeskjeen.

Vi skal ikke dit at pugging av årstall

og begreper erstatter læring gjennom

praktisk skapende arbeid.

Å sanse, bygge og reflektere

I læreplanens beskrivelse av hovedområdet

Arkitektur knyttes arkitektur til elevens

nærmiljø. Arkitektur i Kunst og håndverk

forankres på mange måter i elevenes hverdagsliv.

Jeg mener læreplanen her har lagt

opp til en ramme for undervisningen som

gir mulighet for en konkret og praktisk

forankring av fagområdet. Barn og unge

møter arkitekturen gjennom huset de bor

i, skolebygningen og omgivelsene de ferdes

i. Læreplanen gir mulighet for å bruke

elevenes nære referanser som springbrett

for både faglige problemstillinger og overbyggende

samfunnsspørsmål. Elevene

tilegner seg førstehåndskunnskap når de

arbeider praktisk med ulike konstruksjoner

og prøver ut ulike materialer. Erfaringene

kan brukes til å drøfte hvorfor vi formgir

omgivelsene slik vi gjør og hvordan levesett

og boform henger sammen med for

eksempel klima og kultur. Arkitektur inviterer

på mange måter til å være i bevegelse


og til å bruke kroppen (Fauske 2010b). Vi

kan klatre gjennom et vindu, titte inn eller

ut, berøre ulike overflater, strekke oss

opp på tå osv. Å bruke kroppen aktivt kan

gjøre oss oppmerksom på rommets muligheter

og begrensninger. Erfaringer kan

videreføres i samtaler om hvordan arkitekturen

legger premisser for hvordan vi

opptrer, for eksempel knyttet til spørsmål

om universell utforming. De konkrete og

fysiske erfaringer elevene har i møte med

arkitektur, er verdifulle når en skal drøfte

brukervennlige løsninger. Hvordan oppleves

akustikken i gymsalen, og er det lett å

komme frem med rullestol på vår skole?

Visjonære lærere

Arkitektur som tema tilbyr et utvidet klasserom.

Dette er på mange måter hovedområdets

særegenhet. Klassen kan bevege seg

gjennom skolebygget, ut på skoleplassen

og på vandring gjennom sine nære omgivelser.

Arkitektur forteller også historie

og visualiserer både hverdagsliv og store

samfunnsendringer (Fauske 2010b). Tar

en med elevene på en byvandring i Oslo,

har en mulighet til å se eksempler på arkitektur

fra ulike stilperioder. Historiefortellingene

som arkitekturen muliggjør, kan gi

impulser til å forstå hvordan menneskene

har levd før, og hvordan fortiden preger

nåtiden. Men det er viktig at arkitekturundervisningen

blir noe mer enn overfladisk

kjennskap til historien. Det utvidede klasserommet

gir mulighet til aktivt å bruke

sansene og til å stoppe opp, undre seg og

lure på. En kan bli oppmerksom på ulike

detaljer og kjenne på ulike overflater. En

betongvegg kjennes annerledes ut enn

trevirke. Å gå på brostein gir enn annen

opplevelse enn en grusvei. Ved å bygge og

reflektere over hvordan vi formgir de fysiske

rammene omkring våre liv, får elevene

mulighet til å se seg selv og det livet de

lever i en større sammenheng. Arkitektur

gir mulighet til å utfordre elevene og deres

oppfatninger om hva som er mulig å

få til. En forutsetning er at vi har modige

og visjonære lærere som har en sterk forankring

i faget og som ser den naturlige

lenken mellom praksis og teori.

Litteratur

Fauske, Laila B. (2010a). Arkitektur

for grunnskolefaget Kunst og håndverk

– fagdidaktiske refleksjoner i

kontekst. CON-TEXT. Avhandling 43.

Oslo: Arkitektur- og designhøgskolen

i Oslo

Fauske, Laila B. (2010b). Hvilke pedagogiske

muligheter ser kandidaten

med fagområdet arkitektur innenfor

fagfeltet kunst og håndverk? (Prøveforelesning

ved disputas, ikke publisert)

Hernes, Gudmund (1992). Første

time. Grunnskolenytt(2), 5-16

Kjosavik, Steinar (2001). Fra tegning,

sløyd og håndarbeid til kunst

og håndverk: En faghistorie gjennom

150 år. Volen: Tell

Kulturdepartementet (1992). Kultur i

tiden. Oslo: Departementet

Kunnskapsdepartementet (2006).

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

(Midlertidig utg. juni 2006). Oslo:

Utdanningsdirektoratet

Kunnskapsdepartementet (2011).

Motivasjon – Mestring – Muligheter:

Ungdomstrinnet. Oslo: Departementet

Telhaug, Alfred Oftedal (2006).

Kunnskapsløftet – ny eller gammel

skole? Beskrivelse og analyse av

Kristin Clemets reformer i grunnopplæringen.

Oslo: Cappelen

Aasen, Petter (1999). Det sosialdemokratiske

prosjektet: Utdanningsreformer

i Sverige og Norge i etterkrigstiden.

I Alfred Oftedal Telhaug

& Petter Aasen (Red.), Både – og:

90-tallets utdanningsreformer i historisk

perspektiv (s.13-64). Oslo: Cappelen.

Foto: Steinar Aabakken

Tegning og frafall

i yrkesfag

LMN har ordet

Under overskriften Tegnekunnskaper får

stryk-karakter skriver Ole D. Lysø i oktoberutgaven

av tidsskriftet YRKE at det

står dårlig til med tegnekunnskapene til

lærlinger innen byggfag. Artikkelen viser

til en undersøkelse som dokumenterer at

6 av 10 lærlinger kan lite eller ingenting

om tegninger eller beskrivelser. Det er

urovekkende. En snekker som ikke forstår

byggtegninger og beskrivelser kan føre til

feilkonstruksjoner av bygg og i verste fall

utsette mennesker for fare. Men det reiser

også spørsmål ved hvordan det kan ha seg

at så mange lærlinger kan lite eller ingenting

om tegning, når de først har gått gjennom

10 år i grunnskolen med faget Kunst

og håndverk og deretter 2 år på Byggfag.

Artikkelen i YRKE aktualiserer en problematikk

om faglig progresjon og sammenheng

mellom utdanningsnivåene.

Det barn og unge har lært om tegning i

grunnskolen danner grunnlag for startnivået

i den videregående opplæringen –

enten elevene starter på yrkesfag eller på

Studiespesialiserende utdanningsprogram

med Formgiving. Av de yrkesfaglige utdanningsprogrammene

er det få som ikke

på en eller annen måte bygger på praktisk

arbeid med hendene.

Nå har Høgskolen i Oslo og Akershus

startet et forskningsprosjekt sammen med

fire andre utdanningsinstitusjoner. Prosjektet

heter DESIGN LITERACY – design

education from primary education to

university level, og handler om å beskrive

og problematisere progresjon og forventninger

til kompetanse og ferdighet ved

overgang mellom de ulike utdanningsnivåene.

De innsikter som prosjektet gir, vil

kunne bidra til å forbedre praksis.

Det er dessverre altfor få som er opptatt

av sammenhengen mellom god kvalitet

på grunnskolefaget Kunst og håndverk og

elevers frafall på de yrkesfaglige studieretningene.

Det er kanskje ikke vanskeligere

enn at de elever som føler mestring innen

et praktisk felt drar dette med seg til neste.

Mestring fører ofte til glede – og dermed

kanskje også til en yrkesutdanning.

Nok en gang til dere grunnskolerektorer –

sats på kvalitet og god lærerkompetanse i

Kunst og håndverk i grunnskolen. Det er

en god investering.

Liv Merete Nielsen

Professor, Høgskolen i Oslo og Akershus

FORM 5 - 2011 7


På tur med

skisseblokk

Tekst og foto: Lene Sverdstad Bruun, Unneberg skole i Sandefjord

Le Corbusiers Villa Savoye bygget i 1929 utenfor

Paris. Tegning: Birgit Cold

FORM anbefaler boken

Skissen som samtale av Birgit Cold

Tapir Akademiske Forlag

ISBN 978-82-519-2292-0

Birgit Cold viser hvordan skissene har

vært et verktøy for å oppleve omgivelsene.

Sitater fra boken:

- Skissens uovertrufne styrke i forhold til

et fotografi, er at den tar med vesentlige

og utvalgte trekk, og utelater dem som ikke

er viktige.

- Interessen for skissen er økende, kanskje

fordi man er blitt mer og mer opptatt av

kreative prosesser; av hvor, når, hvorfor og

hvordan et verk skapes.

8 FORM 5 - 2011

Ved Unneberg skole i Sandefjord

får elevene tegneoppgaver når vi

er ute på tur. Arbeid med tegning

fører til at elevene gjør skarpe

observasjoner som nærmest

brenner seg fast i hukommelsen.

De får muligheten til å øve sine

tegneferdigheter og gjør erfaringer

om form og proporsjoner.

I år har elevene i 7. klasse tegnet Knut

Steen-paviljongen. Skulpturpaviljongen

på Midtåsen, tegnet av Lund Hagem arkitekter,

fikk prisen “Betongtavlen” 2011

for sin fremragende byggekunst i betong.

Tolv marmorskulpturer er plassert inne i

paviljongen, og fire skulpturer i bronse i

landskapet utenfor. Paviljongen er oppført

i lys, støpt betong, og kunsten omhylles

av lys betong i både vegger og gulv. En

spenstig takkonstruksjon av glassdragere

og glassplater slipper sollyset til. Det lyse

rommet fremhever formene og gir ekstra

liv til Knut Steens marmorskulpturer. Den

levende naturen rundt myker opp glass,

betong og skarpe linjer og kanter. En viktig

observasjon som elevene gjør, er at

betongen er upusset, slik at forskalingens

Elever i 7. klasse ved Unneberg skole i Sandefjord tegner skisser av Knut Steen-paviljongen.

trestruktur kommer tydelig frem. Veggene

”speiler” eller hermer skogen der bygget

ligger.

Bildet under viser hvordan vi arbeider når

vi er på tur med skisseblokk. Obsevere,

reflektere, tegne, stille spørsmål og svare

er viktige stikkord. Læreren veileder og

hjelper til med tilegning av terminologi

med hensyn til arkitektur. Det er en ekstra

utfordring for elevene å tegne minimalistiske

bygg. Her må de bevege seg bort fra

”ideen hus” og konsentrere seg om former

og flater, lys og struktur.

Oppgave: Midtåsen skulpturpaviljong

Besvar så mange oppgaver som mulig

med stikkord. Oppgavene bearbeides

siden på skolen, der du skriver pent inn i

kunstboka med hele setninger.

Arkitektur

Hvem har tegnet skulpturpaviljongen?

Hva kalles en som tegner ulike hus og

bygninger?

Hvilke materialer er brukt for å bygge

skulpturpaviljongen?

Hva kjennetegner dette bygget?

Hva er en drager?

Hva er en forskaling?

Beskriv hvordan bygget ligger i naturen.

Lag en skisse av paviljongen i naturen.

Valgfri side.

Skulptur

Hva heter kunstneren som har laget skulpturene

i og utenfor paviljongen? Hvor

mange skulpturer er det inne, og hva er de

laget av? Hvorfor har kunstneren brukt et

annet materiale på de skulpturene som står

ute? Hva er disse laget av? Hva forestiller

skulpturene? Hva kan man kalle en kunstner

som lager skulpturer i stein og hva

slags verktøy må til? Hva menes med draperi?

Velg deg en skulptur og beskriv den

ekstra nøye. Lag skisser av noen skulpturer,

og velg en som du tegner ekstra fint

med lys og skygge.


Skulpturpaviljongen på Midtåsen, tegnet av Lund Hagem arkitekter,

Elever i 7. klasse ved Unneberg skole i Sandefjord har tegnet skissene av Knut Steen-paviljongen.

FORM 5 - 2011 9


Royal utedo

Bygge på

”årntli”

Av Kristin Aasgaard

Gitte Skjønneberg er en entusiastisk høgskolelektor som underviser

ved Yrkesfaglærerutdanningen ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Elevene ved Jaer skole på Nesodden fikk gleden av å delta i et av

hennes prosjekter da hun lyste ut en arkitekturkonkurranse for elevene

på mellomtrinnet.

Arkitekturkonkurransen gikk ut på å tegne

forslag til en utedo som hun skulle bygge

på eiendommen sin i forbindelse med et

atelier. Elevene fikk i oppgave å tegne forslag

til hvordan en royal utedo skulle se ut.

Tegningene skulle videreføres til modeller,

og en av dem skulle bygges ”på ordentlig”.

FORM var til stede under den offisielle

åpningen av Nesoddens fineste og muligens

eneste utedo. Ikledd selvlagde kroner

og kapper kom elevene i flokk og følge

gjennom skogen til høytideligheten. Det

var en stor begivenhet for elevene å se et

ferdig byggverk oppført på grunnlag av

deres eget arbeid. Hver og en elev kunne

kjenne igjen minst en detalj på byggverket:

Lysekrone i taket, hyller med puter til presentasjon

av kronjuvelene, overlys, krone

på toppen av taket, rød løper, rødmalt avtrede

formet som en tronstol, snakkehull,

royale tøfler, landgang og ellers fantasifull

dekor. Elevene stod ca. en halv time i kø

for å kunne være alene i rommet iført tøfler,

skrive i gjesteboka og nyte det ferdige

resultatet. Å se at ideene deres faktisk ble

benyttet, gjorde at elevene fikk et helt spesielt

eie-forhold til det ferdige bygget.

10 FORM 5 - 2011

Bildet over viser vinnermodellen til Joachim

Hines. Jyryens begrunnelse var: En meget

kreativ og flott modell, og en idé som er

helst spesiell. Helhetstenkningen skiller

seg ut. Modellen er bygget som en edelsten

med krone på toppen. Egen modell for

innerom. Meget flotte tegninger som tydelig

viser dekor og detaljer. Dette er en god

og verdig vinner.

FORM snakket med ledelsen og lærere ved

Jaer skole. De var veldig fornøyde over at

opplegget passet inn i Kunnskapsløftet.

Samarbeid med lokal kunstner, lokal forankring,

tegning av skisser og bygging av

modeller......-.

Bildet viser utstillingen av elevenes modeller. En rask metode for å sammenføye kartong til tredimensjonal

form var bruk av rød tape.

Elevene fra Jaer skole samarbeidet i grupper

men kunnne også velge å jobbe individuelt.

Royal UTEDO

For ikke så veldig lenge siden ble det laget

8 kongelig kronjuveler til en utstilling.

De hadde hver sin plass og sto så vakre

på hvert sitt opphøyde stativ på hvite

fløyelsputer. De fikk mye skryt over hvor

vakre de var, og de trivdes godt i hverandres

selskap. Da utstillingen var ferdig,

ble de pakket bort i esker. Her ligger de

fremdeles, ……de er ganske ensomme og

de ønsker å komme frem i lyset igjen. De

trenger et nytt HJEM.

I skogen på Blylaget,….. ikke så veldig

langt inn i skogen,…. skal det bygges

en ROYAL utedo. Her skal kronjuvelene

komme til heder og verdighet igjen.

Alt er klart for å starte med byggearbeidet,

men hvordan kan en royal kongelig do se

ut?

Konkurransen handler om:

Tegne idé til hvordan en Royal utedo skal

se ut.

Hva er viktig å tenke på når du skal bygge

en utedo?

Du kan velge om du vil tegne utvendig eller

innvendig, og det skal ende opp med

en modell i hvit papp som settes sammen

med rød tape.

Konkurransens bidrag leveres og er ferdig

til 31. mai.

Det vil bli utpekt en vinner av selve bygget,

og eventuelt andre ideer som vil bli

med.

Alle som er med på konkurransen, blir invitert

til ROYAL ÅPNING til høsten med

snor-klipping, Royal-is og ”kongelige fortjenestemedaljer”

for dem som har vært

med.

Hvordan kan en Royal utedo se ut?

Teksten ovenfor er oppgaven som Gitte Skjønneberg

ga elevene på Jaer skole våren 2011.

Bildet til høyre viser spente elever i kø for å

oppleve bygget de har fått et spesielt eieforhold

til. Foreldre fortalte FORM at elevene hadde

gledet seg hele sommeren i gjennom.


Gitte Skjønneberg har vist de tekstile arbeidene

av kronjuvelene i flere sammenhenger, blant annet

i Oslo Rådhus.

Vinneren Joachim Hines fikk æren av å avduke

utedoen på kongelig vis. Snoren i forgrunnen er

en innretning for å kunne heve fall-lemmen, noe

som inndikerer at det er opptatt på do.

Bildet til venstre viser den praktfulle tronen; avtredet

som er bygget etter elevenes tegninger.

FORM 5 - 2011 11


Det er kroppen som

er klok

Verkstedspedagogikk i arkitekturformidling for ungdom

Av Alf Howlid, seniorrådgiver Arkitektur, Norsk Form

I ungdomstiden bygges kroppen om, og muskler og skjelett vokser i

rykk og napp. Samtidig våkner et nytt blikk på omgivelsene, og det

unge mennesket begynner å gripe inn i verden. Kan det være behov

for en arkitekturpedagogikk for denne alderen, en ny runde med heimstadlære,

et studium som spesielt tar for seg sammenhenger i de menneskeskapte

fysiske omgivelsene? I så fall, hva i arkitekturen skal det

undervises i, og hvordan kan det gjøres? I denne overgangstiden kan

bygging i arkitekturverkstedet treffe ungdommen hjemme. Der bygges

det store former, med konstruksjoner hvor stokker, tau og seil, men

også deltagernes kropper med armer og ben er nødvendige elementer.

Det er en her-og-nå-hendelse, og forløpet i formidlingen er fortelling,

fenomen, forståelse.

Omgivelseserobring

Etter endt skole er man klar for medborgerskap

og samfunnsdeltagelse. Dette fordrer

interesse, initiativkraft og ansvarsfølelse.

Men før skolealder skal man inn i verden,

og de første omgivelsene som erobres er

ens egen kropp. Så, når skoleløpet begynner,

skal verden omkring utforskes, sirkel

utenfor sirkel. Arkitektur, forstått som våre

menneskeskapte fysiske omgivelser, kan

være et utforskningsfag.

I dette perspektivet kan arkitektur betraktes

som et modningsfag som kan ha tre faser

i skoleløpet. En første fase i barnetrinnet,

hvor oppvekst i et lokalt miljø sammen med

den voksnes fortelling skal gi tilhørighet.

Dette er tiden da arkitekturen inkorporeres

sterkest, og utspiller seg i ulike rom. Barndommen

finner sted og står i en spesifikk

tredimensjonal sammenheng, i omgivelser

som vi blir hjemmekjent i. Kroppen er bevegelig

og lett, og umiddelbart deltagende,

i hyttebygging, på sykkel foran oppgangen,

i gjemmestedet ved søppelkassene. Kroppen

og sansene har utviklet seg i samspill

med de fysiske omgivelsene der vi vokste

opp. Boligen, oppgangen, lekeplassen og

skolebygningen blir en del av vår identitet,

og er våre inkorporerte referanser om rom

som vi alltid bærer med oss i møte med

nye omgivelser. Denne første fasens miljøerobring

har mye til felles med den gamle

folkeskolens tradisjonsrike heimstadlære.

I tredje fase, fra vi er unge voksne, oppsøker

vi nye steder, men det er forsvinnende

lite av verdens bebyggede landskaper som

det er mulig å erfare. Det store bildet av

12 FORM 5 - 2011

hvordan menneskene bor og arbeider, den

raske urbaniseringen som sivilisasjonens

altoverskyggende fenomen, kan vi ikke

iaktta direkte, dette kan vi bare forestille

oss. Hvordan omgivelsene utformes, og

hvilke etiske og politiske utfordringer som

blir aktuelle, hører hjemme i siste del av

skoletiden. Men den urbane virkelighet,

som da er et aktuelt tema, er overveldende

og påtrengende, ofte forvirrende, og det

er lett å bli værende i en ren overflatebetraktning.

Derfor kan det være behov for

konkret kunnskap om hva hus, broer, tårn,

alle byens konstruksjoner faktisk er, en

kunnskap som kan gi et fundament for et

fordypet omgivelsesstudium. En helhetlig

forståelse for de menneskeskapte fysiske

omgivelsene forutsetter sannsynligvis

først en omgivelseskunnskap fase to, med

undervisning som er erfaringsbasert og

handlingsorientert. En slik undervisning

kan med fordel legges til ungdomstrinnet,

i en ny runde med heimstadlære. Deretter,

på det videregående trinn, kommer fase

tre, med en arkitekturundervisning som

kan konsentreres om et forstandsmessig

og kontekstuelt studium.

Stedets, tidens, og handlingens enhet –

en tilgangsnøkkel

I ungdomstiden er det hendelsene her og

nå som har betydning. Det hjelper sjelden

å si - dette er viktig, dere får bruk for det

siden, så det er best å lære det nå. Nei,

stoffet må gripe dem, de må umiddelbart

oppleve at det angår dem. Dømmekraften

som skal gi dem individuell retningskraft,

er foreløpig ikke en sikker ledsager, men

kommer etter hvert, som en frukt av utviklingen

i puberteten. Men midt i puberteten

må hendelsen være der først, kraftfullt og

interessevekkende. Og elevene må være

til stede i hendelsen, med hele sin oppmerksomhet.

Hvordan får man dem til å

glemme seg selv? De må få anledning til å

hengi seg til opplevelsen av fenomenene,

slik de kommer dem i møte, uten analyser

og definisjoner. Om den enkelte elev får la

seg fascinere av fenomenene, så vil ikke de

andre elevene lenger først og fremst være

klassekamerater, med alle relasjoner som

bølger i hverdagen, de er deltagere i en

stor konstruksjon, elementer i en arkitektonisk

helhet, hvor det er behov for mange

som samhandler. Selve konstellasjonen av

kropper, krefter og materialer, i en form og

konstruksjon som er muliggjort av denne

samhandlingen, vil nettopp kunne være

betagende, og samtidig være en fundamental

arkitekturopplevelse. Arkitektur er

helhet som er større enn summen av delene,

og det må være mange med om det

skal lykkes.

Sammen i en levende arkitektur

Når vi står i en krets, opplever vi rommet

vi har mellom oss. Ved å bevege oss, kan

vi gjøre rommet mindre og større, og vi

kan lage tak ved å strekke armene inn mot

midten.

Men kan vi oppleve eller erfare konstruksjoner?

Kan vi komme i kontakt med de

kreftene som spenner ut teltduken eller

holder en katedral oppe? I alle bygninger

virker strekk- og trykk-krefter i ulike sammenstillinger.

I den gamle, tunge steinarkitekturen

er det nesten bare trykkrefter,

og i moderne, lette strukturer spennes det

opp komplekse sammensatte konstruksjoner

med innslag av avanserte strekksystemer.

De statiske kreftene, som står oppspent

omkring oss til daglig, kan vi ikke

se direkte. Om man vil undersøke dette

nøyere, og tar fra hverandre konstruksjonene,

så forsvinner kreftene. Men vi kan

iaktta fenomenene i vår egen kropp, hvor

de samme konstruksjonsfenomenene er

virksomme. I bena kan vi kjenne tyngden

som vi må bære, og vi merker trykket fra


”En enkel tegning gir ofte vel så gode prinsippforklaringer som fotografier og film”.

gulvet mot fotsålene. Vi er i balanse i vår

oppreiste stilling, kjenner hvordan vi retter

oss opp og er i en mobilisert aktivitet, en

aktiv beredskap. Så lenge vi ikke blir ”slått

ut” av en eller annen grunn, eller sovner,

så vil ikke kroppskonstruksjonen klappe

sammen. Skjelettet tar seg av trykk-kreftene,

og musklene tar strekk-kreftene. Det

er her, i vår egen kropp, at vi kan erfare

konstruksjonenes verden. I ben og armer

opplever vi statikken, det varierte samspill

mellom strekk og trykk. Også formene i

skjelettet og muskelapparatet setter oss på

sporet. For eksempel lårbenet, som tar opp

trykk som i en søyle. Denne lange og slanke

knokkelen vider seg ut når den møter

kneleddet, som søylen utvider seg i søylefoten.

Trykkreftene presser materialet ut i

retning av en flateform. Heldigvis er vi tilstrekkelig

stenaktige i knoklene slik at vi

motstår sammenstyrtning eller formendring.

Muskler og sener holder knoklene

i posisjon ved å motsette seg strekk. Tar

man tak i et materiale og strekker det, tenderer

det til å ta form som en streng, som

en wire, eller et strekkstag om man vil, og

i muskelapparatet ser vi en slik bevegelig

mestring av strekk-krefter i utallige variasjoner.

I statikkens usynlige verden er det

kroppen som er klok.

De historiske epokenes relevans

Arkitekturens verden er stor og uoversiktlig.

Hva er egnede emner i undervisning

for ungdom?

De arkitekturfenomenene som fremtrer i

klare former er mest tilgjengelige. Samtidens

arkitektur er kompleks og ofte kompromissfylt,

mens tidligere epokers bygningskunst

har mer entydige fortellinger.

Arkitekturverkstedet i Norsk Form tar utgangspunkt

i eksempler fra arkitekturhistorien

som er typiske for sivilisasjonshistoriske

sprang, dvs. de byggeoppgavene

som representerer en etablering av nye

samfunnsforhold og ny teknologi. Et studium

av dette begrunner seg selv, som relevant

historie og samfunnskunnskap, men

i pedagogisk sammenheng blir dette og

et studium av aktuelle fenomener som gir

fundamenter for forståelse av moderne

arkitektur. Den enkelte epokes innovative

arkitektur har alltid gitt ettertiden stadig

større muligheter for å løse mer mangfoldige

byggeoppgaver. Samtidens bygningskultur

kan anvende en utvidet palett som

er tilført tidligere epokers erobringer.

For eksempel kan pyramidene og deres karakter

av massivitet og stabilitet sees som

en utforskning av bygningsfundamentet

som fenomen. I alle senere konstruksjoner

av store byggeoppgaver er fundamentering

et eget avansert tema. I fundamentene

er alle store bygninger “egyptiske”. Selv

om bygningene i jernets tidsalder er en

utforskning av rammekonstruksjoner, så

er fundamenteringen, teknologien under

bakken, usedvanlig spennende. Eiffeltårnet,

som ble bygget på myrlendt grunn

ved Seinens bredd, er fundamentert etter

casson-metoden, hvor fundamenteringsarbeidene

ble foretatt inne i fire enorme

nedsenkede luftbobler.

Tilsvarende som fundamenteringen er

egyptisk, er alle senere ramme- og fagverkskonstruksjoner

litt Eiffeltårn-aktige.

Teknologien er utforsket i jernkonstruksjonenes

barndom og har blitt en del av det

fremtidige konstruksjonsmangfoldet.

Romerne utforsket buens og hvelvets

muligheter og avdekket prinsippene for

steinens evne til å dekke over store rom.

Denne grunnleggende forståelsen for

håndtering av trykkoverføring er blitt benyttet

i stort omfang i all mur-arkitektur

helt frem til den armerte betongen overtok

stafettpinnen.

Det pedagogiske momentet her er sammenhengen

mellom relativt enkle fysiske

lover, statikken, og ungdommens situasjon

i sin egen vekstprosess.

I ungdommen skal en aktiv iaktakelse

av omverden gjenerobres, nå som en

reflektert sansning. Når man gjennomskuer

fenomenene, iakttar man omgivelsene

mer aktivt. Det gir bokstavelig

talt innsikt: Now I see! Dette er i seg

selv et pedagogisk mål i ungdomstiden,

hvor en fornyet interesse for verden kan

være avgjørende for den enkelte unge.

Kropp og arkitektur - ungdom i arkitekturverkstedet

Elever på niende trinn er på besøk i Arkitekturverkstedet

i Norsk Form. På skolen

er de godt i gang med naturfagene, de gjør

elevøvelser i fysikk og kjemi, iakttar fenomenene

og finner frem til sammenhenger

og naturlover. Et stort emne i samfunnsfag

og historie er den industrielle revolusjon

og tilsynekomsten av det moderne samfunn

slik vi kjenner det i dag.

I arkitekturverkstedet er temaet nettopp

bruddet i bygningsteknologien, når stenen

ikke lenger har en førende rolle. Det

er ikke lenger den subtile utnyttelsen av

stenens evne til å motstå trykk som fanger

oppmerksomheten, men de nye jern- og

stålkonstruksjonene. Jern- og stålrammer

som kobles sammen til sammenhengende

smekre strekk- og trykksystemer.

Det er også her konstruksjonen, selve bæresystemet

i bygningene, begynner å skille

seg fra veggen, fra de bygningselementene

som skal holde vær og vind ute. Tak og

vegger kan lages av glass, og vi ser nå tydeligere

at bygningen har fått et skjelett.

Det var også noe skjelett-aktig i de smekreste

av gotikkens katedraler, med slanke

søyler og svære blyglassfelter imellom.

Likevel hadde bygningen ennå ikke fått en

værhud utenpå og over et innvendig konstruksjonssystem.

I de store bygningene

hadde alltid konstruksjonen vært en del

av veggen, og selve det bærende veggsystemet

har en inneside og en uteside. Med

jernkonstruksjoner og glasstak er skjelett

og hud blitt et tema, også i store bygninger.

Denne industrielle revolusjonstidens

jernarkitektur er forløper for den kommende

utviklingen i arkitekturen frem mot

nittenhundretallets funksjonalisme, hvor

plan og fasade skal gjøre seg fri fra konstruksjonen.

Også puberteten er en tid for oppbrudd.

Veksten i skjelettet akselererer, og det er

veksten i hender og føtter som først skyter

fart, deretter innover fra periferien. Knoklene

vokser fortere enn sener og muskler

og fører til en forbigående klumsethet.

Elevene har ikke lenger den lettheten i bevegelsene

som de hadde i det alderstrinnet

FORM 5 - 2011 13


de nettopp har forlatt. Nå opplever de en

uvant tyngde og stivhet som må tas i betraktning

i undervisningen. Det må nå mer

innsats til for å sette kroppen i bevegelse.

Et gjenopprettet og harmonisk samarbeid

mellom knokler og sene-muskelapparat,

mellom kroppsarkitekturens trykk- og

strekksystemer, kommer først når puberteten

er gjennomlevd.

Rytme og forløp i arkitekturverkstedet

- fortelling, fenomen, forståelse

En bærende idé med Arkitekturverkstedet

er at man beskjeftiger seg med grunnleggende

konstruksjonsfenomener og med

sentrale verk i arkitekturen samtidig som

hendelsene er reelle romeksperimenter i

full størrelse. Dette blir også fellesskapshendelser

med en selvstendig pedagogisk

verdi. Det er behov for stor gulvflate og

god takhøyde, for eksempel halvparten av

en gymsal.

I det følgende blir hendelsene i arkitekturverkstedet

beskrevet konkret og ganske

inngående, og det blir et takt- og karakterskifte

i teksten. Fortellingen, fagstoffet

og beskrivelsen av arkitekturverket som

er tatt frem, i dette tilfellet Eiffeltårnet, er

her naturlig nok kort. Det finnes mye godt

stoff å fortelle, blant annet den fascinerende

biografien til Eiffel. Men selve forløpet

av hendelsene i arkitekturverkstedet er, så

langt som plassen her tillater det, relativt

detaljert beskrevet.

En annen bærende idé er at fortellingen og

hendelsen kommer først, deretter samtalene

og refleksjonene. Hvordan dette konkret

gjøres, dimensjonering og eventuell

oppstykking av forløpet fortelling – fenomen

– forståelse, avhenger av hvor mye

tid som er til rådighet, alderstrinn, gruppestørrelse

osv.

Tiden og byggerne - verdens høyeste tårn

Til verdensutstillingen i Paris i 1889 ble

Eiffeltårnet, dobbelt så høyt som noen

bygning til da, reist på mindre enn to år.

Eiffel hadde lang erfaring med dristige

brokonstruksjoner over hele verden. De

fire store betongfundamentene til tårnet,

130 meter fra ytterhjørne til ytterhjørne,

ble støpt dypt ned i sumpmarken ved Seinen,

den gang i utkanten av den gamle bykjernen

i Paris. Alle konstruksjonselementene,

som er i sveisejern, en forløper for

det første stålet, ble etter hvert fraktet inn

og lagt utover den enorme byggeplassen.

Til Eiffeltårnet ble det tegnet nesten 700

konstruksjonstegninger og 3600 detaljtegninger

for 18000 konstruksjonselementer.

Elementene i tårnet er satt sammen med

2,3 millioner nagler, og det trengtes fire

mann for å sette en nagle. En bar et kullbekken

hvor den naglen som sto for tur lå

og ble rødglødende, den andre drev naglen

inn, og med en svær tang holdt han den

fast i ”hodet”. Den tredje slo naglen fast på

baksiden, og sistemann hamret naglen flat

på begge sider av hullet. Når så naglen etter

hvert kjølnet, så trakk den seg sammen

14 FORM 5 - 2011

Når elevene holder stokkene i ro i denne posisjonen, er strekk- og trykk-kreftene i balanse.

Foto: Niklas Lello/ Norsk Form

og strammet til sammenføyningen med en

veldig kraft. Det var seks slike firemannsgrupper

på hver av de fire hovedsøylene

som skulle møtes høyt oppe. Om kvelden,

mot den mørke himmelen, kunne pariserne

se naglene som glødet en kort tid, som ildfluer

som blusset opp og sluknet, der oppe

hvor tårnet skjøt nye skudd. Byggingen

ble gjennomført i tide og under budsjett,

og uten en eneste feil. For eksempel var

alle de 2,3 millioner naglehullene laget

på forhånd, og det skulle vise seg at hver

eneste nagle fant sin planlagte plass.

Kroppen som iakttakelsesinstrument

Hendelsene i arkitekturverkstedet

To elever holder en av de lange rundstokkene

horisontalt mellom seg. En annen

stokk legges på tvers over. Når den stokken

ligger i ro og balanserer på den andre,

en labil konstruksjon i likevekt, kommer

to andre elever frem og griper i hver sin

ende av den øverste, og presser sakte ned.

De første to, som holder den underste

stokken, holder igjen med strake armer.

Stokkene blir bøyd og får bueform. Når

elevene holder stokkene i ro i denne posisjonen,

er strekk- og trykk-kreftene i balanse.

Som i et hus.

Men vi kan ikke uten videre se at det nå

er ganske kraftige spenninger i konstruksjonen.

Det kan se ut som det er to bøyde

stokker som berører hverandre lett. Men

vi vet at det er store krefter i virksomhet:

Strekk- og trykk-krefter i stokkene, og

strekk- og trykk-krefter i de åtte armene.

I de armene som holder den underste

stokken oppe, er det muskler og sener

som holder igjen. Musklene er festet til

en knokkel og går over et ledd til en annen

knokkel. Det er disse som gjør jobben,

uten dem ville knoklene bare falle fra

hverandre. I de strake armene som presser

endene på den øverste stokken nedover, er

det knoklene som står i mot, med sin evne

til å tåle trykkbelastninger. I disse armene

skal muskler og sener først og fremst stabilisere,

og de blir lite belastet.

De elevene som holder den underste stok-

ken oppe, og som får kraftig strekk i armene,

kjenner øket trykk mot gulvet i føttene.

De andre to kjenner at om de presser sterkt

nok ned med armene, så vil føttene løfte

seg fra underlaget.

Ser vi på oversiden av den stokken som

presses nedover og som er bøyd i en bue,

så kan vi se, om ikke direkte, så formelig

fornemme at trevirket der blir strukket. På

undersiden er det motsatt, der blir materialet

trykket sammen.

Materialer i samspill

Jeg holder en stokk mellom meg og en elev.

Når jeg skyver på eleven med stokken, så

er det åpenbart trykkrefter i virksomhet.

Når jeg trekker i stokken og eleven holder

igjen, så er det åpenbart strekk. Så holder

jeg et tau mellom en annen elev og meg, og

da kan jeg trekke denne eleven, men ikke

skyve. Når jeg holder stokken sammen

med den første eleven og tauet sammen

med den andre, så kan jeg skyve den første

og trekke den andre. Altså strekk i det

stramme tauet, men trykk i stokken. I tauet

kan vi uten videre se når det er strekkrefter

i sving, men ikke i stokken. Stokken ser lik

ut enten den brukes til å skyve med eller

å trekke med. Som jernstengene i Eiffeltårnet.

Inn i konstruksjonen

Når man står og ser opp i Eiffeltårnet, på

alle jernstengene som er koblet sammen,

hva slags former danner de? Rektangler

og trekanter. Overalt hvor det er firkanter,

så er det trekanter i nærheten. I firkantene

er det montert jernstenger diagonalt, slik

at det blir to trekanter. Er trekantene og

firkantene like gode her? Gjør de samme

innsats i konstruksjonen? Kunne Eiffeltårnet

like gjerne vært sammensatt av bare

firkanter? Vi gjør noen eksperimenter for

å finne ut av dette:

Fire elever tar hver sin stokk og legger ut

et kvadrat på gulvet. De kobler hjørnene

med slangekryss. Så løfter de fire elevene

kvadratet opp, og mens de holder hjørnet

sitt fast mot magen, så skal de skyve på


hverandre. Ganske fort får kvadratet problemer,

det klarer ikke å holde formen.

Deretter gjøres samme øvelse med trekanten.

Nå ser vi: Samme hvor mye elevene

skyver hverandre rundt i rommet, så

forblir trekanten stabil. Den holder suverent

på formen. Med samme materiale og

samme hjørnekonstruksjon som firkanten,

er den likevel en helt annen verden av stabilitet.

I alle rammekonstruksjoner, hvor

man opererer med hjørnekonstruksjoner

som i prinsippet er ledd, må det alltid være

trekanter i umiddelbar nærhet.

Fagverksbygging

Vi kobler tre stokker i et slangekryss og

løfter dem opp så de står som et telt. Nå

har vi et rom, en trekantet pyramide. Tre

plan pluss gulvet, det fjerde planet, må til

for å få et rom. Tre elever kommer frem og

setter en fot bak hver stokk, slik at teltkonstruksjonen

står. Er det trygt å heise seg

opp i toppen inne i “teltet”? En elev kommer

frem, går inn i pyramiden, holder fast

i slangekrysset i toppen og heiser seg opp.

Bak hver stokk er en fot, og de tre elevene

legger vekten på den foten som er bak

stokken. Konstruksjonen holder. Men hva

kan vi gjøre for å erstatte de tre føttene?

Vi kan legge tau rundt stokkene nede, eller

feste stokkene på en trekantet duk. Nå kan

man også heise seg opp i toppen. Vi ser at

nede langs gulvet er det strekkrefter som

holdes på plass, og i stokkene fra toppen

er det trykkrefter i virksomhet.

Så bygger vi ferdig et stort tetraeder med

seks stokker og fire slangekryss. Vi tester

tetraederet på ulike måter og ser at stokkene

glir ut av slangene når konstruksjonen

blir belastet. Hvordan kan dette løses?

Vi presser tre-kiler inn i slangene inntil

stokkene, og da strammer gummislangene

godt rundt stokkene. Tetraederet er blitt

stabilt i alle retninger, og vi kan vippe og

sende tetraederet mellom oss. Så bygger

vi tre tetraedre til, og eksperimenterer

med ulike måter å bygge dem sammen på.

Interessante former oppstår når vi kobler

tetraedre på ulike måter. Men om vi setter

sammen tre tetraedre slik at det dannes en

trekant på gulvet i midten, og så monterer

det siste tetraederet oppå de tre andre, så

oppstår et nytt stort tetraeder. Tre elever

tar hvert sitt hjørne i det store tetraederet

og løfter opp. Toppen i konstruksjonen er

nå over fem meter over gulvplanet.

Platonske legemer

I det store tetraederet, sammensatt av fire

mindre tetraedre, kan vi få øye på noen

kvadratformer? Inne i tetraederet er det

tre kvadrater, som alle er plan som skjærer

gjennom et oktaeder inne i det store tetraedret:

Midt inne i tetraederet er det stort

volum, mellom de fire tetraedrene. Dette

volumet har åtte likesidete trekanter som

ytterflater, og inne i denne formen finner

vi kvadratene. Tetraederet og oktaederet,

i likhet med kuben, er såkalte platonske

legemer. De er sammensatt av regulære

Samme hvor mye elevene skyver hverandre rundt i rommet, så forblir trekanten stabil. Foto Norsk Form

Nede langs gulvet er det strekkkrefter som holdes

på plass, og i stokkene fra toppen er det trykkkrefter

i virksomhet. Foto Norsk Form

sideflater og kan innskrives i en kule.

Elevene sprer seg rundt tetraederet og kan

sammen lett løfte det opp med hver sin

strake lillefinger.

Kan vi uten videre se hvilke stokker som

det er trykk i og hvilke det er strekk i?

“Se en gang til nøye på koblingene, på alle

hjørnene i konstruksjonen. Hva er det som

slår oss her? Alle forbindelsene mellom to

stokker er satt sammen i gummislanger, et

mykt materiale. Disse slangekryssene, som

FORM 5 - 2011 15


holder stokkene sammen i endene, hjelper

i seg selv ikke til å holde konstruksjonen

stiv, de er nettopp bevegelige ledd. Det er

først når stokkene inngår i et trekantmønster

at bygningen blir en stiv konstruksjon.”

Vi husker forsøket med belastning

på firkanten.

I punktene hvor Eiffeltårnets tusener av

jernstenger møtes, er det tilsvarende. Selv

om det er flere nagler for hver festeflate, så

er dette i prinsippet også ledd, men de blir

ikke utsatt for bevegelse, takket være alle

trekantene som er i betryggende nærhet.

Når tre elever står i hvert sitt hjørne og holder

det store tetraederet oppe, er det strekk

eller tykk i stokkene parallelt med gulvet?

Kan vi bytte ut disse stokkene med tau?

Hva med stokkene i sidekantene opp mot

toppen? Kan vi bytte ut disse med tau

nå?

De tre elevene legger fra seg konstruksjonen

på hendene til tre andre elever som står

ved slangekryssene midt på sidekantene.

Tetraederet er like formstabilt, men hvordan

er det nå, kan vi nå bytte ut stokkene

parallelt med gulvet med tau? Vi tester

dette ut og ser at trykk- og strekkreftene i

konstruksjonen kan skifte uten at vi kan se

det på selve konstruksjonen.

Erfaring og betraktning – sammenheng

og ettertanke

En grunnleggende erfaring er at konstruksjonen

er overraskende lett. Også Eiffeltårnet

er lett. Alle høye tårn fra tidligere

tider var bygget så tunge som mulig, for at

de skulle tåle vindbelastningen i høyden.

I Eiffeltårnet derimot, strømmet mesteparten

av vinden igjennom, slik at vindtrykket

på selve tårnet ble lite. Det ble under

planleggingen beregnet at selv ved orkans

vindstyrke ville toppen av tårnet bevege

seg bare 22 cm.

Tårnet veide totalt bare 10 000 tonn. En

slik vekt er vanskelig å få et forhold til,

men om vi forestiller oss at alle de 18000

konstruksjonselementene ble hamret

sammen til en jevn plate på bakken mellom

tårnets fire hjørnepunkter, så ville den

ikke bli tykkere enn 7 cm. Om man tenker

seg en sylinder rundt tårnet, og som berører

ytterpunktene på bakken, så vil luften

inne i en slik sylinder veie det samme som

tårnet. Faktisk er ikke trykket fra jernet

ned på fundamentene per kvadratcentimeter

større enn det en vanlig kjøkkenstol

trykker mot gulvet når noen setter seg på

den.

Eiffeltårnet er ikke satt sammen av tetraedre,

men grunnprinsippene er like. Fellesnevneren

er rammen, fagverket, med

diagonalstag som gir tilstrekkelig mange

trekantforbindelser. Treets egenskaper, evnen

til å tåle både trykk og strekk, er de

samme som jernets egenskaper. Det er den

gamle treteknologien som anvendes i den

nye måten å bruke jern på. Slik man sammenføyde

trestokker til takstoler, stillaser

og midlertidige støttekonstruksjoner for

steinbuer og hvelv helt fra romertiden, slik

16 FORM 5 - 2011

gir ulike rammekonstruksjoner av jern

og stål muligheter for bygge tak og broer

over hittil uoppnåelige spenn. Vi ser her at

arkitekturen har tatt et stort skritt videre

på vei mot stadig lettere bygninger.

Refleksjoner om formidling

Dette temaet, slik det er beskrevet her, hører

hjemme på 9. trinn, hvor det kan gis

stor plass. Om man velger å ta dette temaet

på 10. trinn eller senere, kan temaet

utvides, og de tverrfaglige mulighetene er

flere. Men jeg tror ikke det er tilrådelig å

bringe inn dette temaet på et lavere trinn.

Fortellingene kan nok finne gjenklang,

men gjennomføring av byggingen er for

krevende, og de tankemessige momentene

vil være premature.

På dette alderstrinnet bør opplevelsen

vektlegges. Den kroppslige sansningen

kan for enkelte elever være spesielt avgjørende

for at de skal føle at stoffet angår

dem. Og fortellingene bør være så konkrete

som mulig. Fortellingene kan komme

underveis, det kan være en hjelp til å

samle elevgruppen etter så vidt kraftfulle

hendelser i rommet, og som kan være

preget av stor aktivitet. Fortellingene kan

hente den konsentrerte oppmerksomheten

inn igjen.

De grunnleggende øvelsene med strekk

og trykk, som er beskrevet først, er enkle,

men faktisk ganske viktige, og de

bør komme tidlig i forløpet. Om dette

ikke er gjennomgått når man skal betrakte

en ramme-fagverkskonstruksjon, er det

mange på 9. trinn som ikke vil forstå konstruksjonen.

Om strekk- og trykk-krefter

omtales først når den store konstruksjonen

er ferdig, blir betraktningen abstrakt

og påstandsaktig for mange.

Innsikter underveis

Det er mange innganger til samtale. Underveis

i byggingen, i sammenheng med

hva vi gjør eller hva som fortelles, kan nye

spørsmål hjelpe alle til en indre aktivitet.

Før et byggetrinn skal settes ut i livet,

kan elevene først bes om å forestille seg

hva som vil hende: Hva vil komme til å

skje når en elev heiser seg opp i toppen

av tetraederet? Elevene skal se for seg

en handling som ligger i fremtiden. Her

dreier det seg ikke om å være flink, vite

noe, men være aktiv i sin iakttakelse. Her

kan alle være med, uten tilegnede faktakunnskaper.

Om stemningen tillater det,

kan en slik refleksjon få litt tid. Dette kan

endre en dynamikk som mange klasser

har: Når spørsmål stilles, er det ofte en,

eller noen få, som alltid rekker opp hånden.

De andre inntar, som en utilsiktet

konsekvens, en passiv holdning til spørsmålet.

I arkitekturverkstedet er det er ofte

overraskende hvem som har en konkret

forestillingsevne, og som kan se for seg

hendelsen som kommer. Læringsforløpet

her veksler mellom auditivt, visuelt og

kognitivt arbeid. Elevene hører en fortelling,

og de danner seg egne indre bilder og

Det bygges med konstruksjoner hvor deltagernes

kropper med armer og ben er nødvendige

elementer. Det er en her-og-nå-hendelse.

Foto: Niklas Lello/ Norsk Form

deltar fysisk i konstruksjonene. Kvaliteten

på fortellingen, at den er konkret nok, er

avgjørende.

Fortelling og tegning

I arkitekturverkstedet har jeg god erfaring

med ikke å bruke foto eller film direkte

som elementer i hendelsene. Men underveis

kan det være behov for en enkel,

skissemessig tavletegning, i tilknytning til

fortelling, instruksjoner og samtaler. Tegningen

er en handling som foregår i fellesskapet,

og som gir mulighet til å være med

på en betraktning som tegneren gjør seg

mens han tegner. Om tegningen er rask

og skissemessig, brytes ikke flyten og tilstedeværelsen

i formidlingen, og en enkel

tegning gir ofte vel så gode prinsippforklaringer

som fotografier og film. Tegningen

er i slekt med fortellingen. Også tegningen


krever en indre billeddannende aktivitet,

og den skissemessige enkelheten innbyr

til en aktivt medskapende og tenkende

iakttakelse.

Hva skal med, og hvor langt skal man

komme på ungdomstrinnet?

De store bygningenes utvikling er en rød

tråd i arkitekturhistorien. Sivilisasjonshistoriens

store sprang fortelles av egyptiske

pyramider, greske templer, romerske buer,

gotikkens katedraler, renessansens kupler,

den industrielle revolusjonens jernkonstruksjoner

og den moderne arkitekturens

konstruksjonsmangfold. Underveis i de

tre årene på ungdomstrinnet kan denne

utviklingslinjen bearbeides med byggehendelser

i arkitekturverkstedet. Hele, eller

deler av stoffet, kan gjøres i slutten av

ungdomstrinnet. Men hvor langt inn i det

moderne skal man ta sikte på å nå? Den

helt moderne arkitekturen er sammensatt

og mangetydig og et uhåndterlig tema for

ungdomstrinnet. Undervisningen kan ta

med den perioden i det 20. århundret da

friheten ble et sentralt tema i arkitekturen.

Det vil her føre for langt å gå detaljert inn

i dette, men antydningsvis er stikkordene

funksjonalismens frihet i plan og fasade,

armert betong og le Corbusiers verk og

innflytelse. Et annet tema er korridoren,

en nyvinning i renessansens oppbrudd fra

gamle faste strukturer. Med korridoren

ble den nødvendige frihet i adkomst etablert,

og den er siden aldri forlatt. I arkitekturverkstedet

kan man, på våren i 10.

trinn, hvor et gryende medarbeiderskap er

i emning, eksperimentere med opplevelser

av korridorbredder, ulike innganger

osv. Denne nyetablerte evnen til velvillig

samarbeid åpner for eksperimentering

med sammensatte konstruksjoner som for

eksempel kan anskueliggjøre moderne

brobygging. I modernismens frembrudd,

i begynnelsen av vår tids raske urbanisering,

blir boligen for første gang et tema i

den store arkitekturen, og sammenligning

med folkearkitekturens stedstilpassede og

økologiske mangfold, både i konstruksjon

og materialbruk, kan være godt undervisningsstoff.

Samhandling i rommet – en tverrfaglig

ungdomspedagogikk

Det pedagogiske moment er at den enkelte

elev kjenner at det er en sammenheng

mellom min kropp og verden der

ute. Øvelsene er her-og-nå-opplevelser,

som ofte er en forutsetning for at elever i

den alderen skal bli interesserte. Selve temaet

arkitektur er viktig nok, og er et eget

hovedemne i faget kunst og håndverk,

men en vesentlig gevinst er at elevgruppen

samtidig har engasjert seg i grunnleggende

fenomener som har forbindelser til

andre undervisningsområder. Hendelsene

i arkitekturverkstedet, fortellingene og

byggingen, blir en felles opplevelsesreferanse

som andre fag kan spinne videre

på. Eiffeltårnopplevelsen har forbindelser

til matematikk, blant annet til trekantgeometri

og romberegning. I naturfag kan man

forfølge kull- og jernmalm, varmelære og

egenvekt. Eiffel er en foregangsmann i den

moderne aerodynamikk og meteorologi,

og han lager vindtunnel ved foten av tårnet

sitt. Tårnet blir det første mottakspunkt for

telegrafi-signaler over Atlanteren, senere

for radio og fjernsyn. Samfunnet endrer

seg radikalt i jernets tidsalder. Var det

veier i Europa før den industrielle revolusjon?

Nei, det ble ikke bygget veier i middelalderen,

man brukte dem som romerne

hadde bygget. Men all transport av betydning

gikk med båter. Nye kull- og jernbyer

og transport til kull- og jernforekomstene

førte til storstilt kanalbygging i England,

Tyskland og Frankrike, de kommende industrinasjonene.

Neste skritt ble jernbanebygging,

transport på vei får først betydning

i annen halvdel av det 20. århundre.

Et pedagogisk rom

Arkitektur er et estetisk, samfunnsmessig

og teknologisk anliggende. Hva man ser

som det vesentligste, avhenger av hvem

man er og hvor man befinner seg. I dette

mangfoldige arkitekturfeltet må man imidlertid

velge ut det man lar ungdommen

arbeide med og hvordan dette skal behandles.

Arkitektur studeres vanligvis enten ved

at man oppsøker den, The real thing, eller

man blir informert ved hjelp av representasjoner:

bilder, tegninger og modeller. Uten

forhåndskunnskaper og referanser er det

imidlertid vanskelig å få et grep om den

eksisterende arkitekturen, med all dens

kompleksitet og ofte kompromissfylte tilblivelseshistorie.

Men heller ikke arkitektens tegninger og

modeller er helt enkle å få utbytte av. Det

er krevende å danne seg konkrete forestillinger

om det fysiske miljøet ut fra arkitekturens

formidlingsformer.

En arkitekturpedagogikk for ungdom har

behov for et pedagogisk rom mellom den

uoversiktlige arkitekturen ute i verden og

de vanskelig tilgjengelige arkitekttegningene

og prosjektmodellene.

I et pedagogisk arkitekturverksted kan det

legges til rette for en byggende, konstruerende

aktivitet, og dette gir en arkitekturopplevelse

i seg selv, med materialer,

konstruksjoner og romdannelser i stor

målestokk. De formene og konstruksjonene

som arbeides frem, kan samtidig

være reelle representasjoner av grunnfenomener

i arkitekturen og av viktige

verk i bygningskunsten. Verkstedet blir

en slags innendørs byggeleir, med byggeleder,

og har som pedagogisk kjerne at

deltagerne inngår i konstruksjonene med

sine egne kropper. ”Jeg forstår den store

arkitekturen fordi jeg har vært med på å

bygge den selv, og min kropp har erfart

trykk- og strekkrefter, grunnkreftene i all

konstruksjon.”

Denne handlingsbaserte pedagogikken er

relevant i ungdomstiden, de store kroppslige

forvandlingenes tid. Den unge tenåringen

oppleves ofte som vanskelig tilgjengelig,

og da kan nettopp konstruksjonenes

verden være en arena for en mer dramatisk

deltagelse. Som innfallsport til arkitekturtemaet

i denne livsfasen har teknologien

vist seg pedagogisk mer fruktbar enn estetikken.

Estetisk erfaring blir her en frukt

av handlingen. Som funksjonalistene sa

det: det som er funksjonelt er vakkert.

Formlab er Norsk Forms undervisningstilbud

for barn og unge

og et møtested for læring og innovasjon.

Formlab legger til rette

for innovativ læring i arkitektur

og design gjennom praktiske og

handlingsbaserte erfaringer.

www.norskform.no

Foto Norsk Form

I et pedagogisk arkitekturverksted kan det legges til rette for en byggende, konstruerende aktivitet.

Dette gir en arkitekturopplevelse med materialer, konstruksjoner og romdannelser i stor målestokk.

FORM 5 - 2011 17


FORMs idésamling

Abonnement på tidsskriftet FORM gir tilgang til

stoff som kan gi ideer til undervisningen. Redaksjonen

i tidsskriftet reiser gjerne på skolebesøk.

Lærerne formidler erfaringer fra prosjekter som er

gjennomført. Et viktig mål for tidsskriftet FORM er å

videreformidle prosjekter til inspirasjon for leserne.

Artiklene er lagt ut på www.kunstogdesign.no

Å bli kjent via fotografering

Arild Skimmeland som underviser ved

Smeaheia skole i Sandnes, har gjennomført

prosjektet med tittel: Hus i Sandnes

fra 1808 til 2008. Fra pixel til lerret.

Målgruppen var elever på 5.-7. trinn.

Prosjektets idé og hensikt var at elevene

skulle bli kjent med ulike hus og stilarter.

”Mitt moderne kulturminne”

HiOA, Avd EST gjennomførte våren 2008

skoleopplæringsprosjektet Mitt moderne

kulturminne. Elevene ble utstyrt med digitale

kameraer og skulle dokumentere

egne kulturminner med fotografi som uttrykksform.

Stolthet, identitetsfølelse og

tilknytning til nærområder.

Å male arkitektur

Liv Siri Nøvik ga elevene i Vg2 oppgaven

”Fra foto med fokus på arkitektur over

til akryl på lerret”. Elevene jobbet med

foto som utgangspunkt til en komposisjon

utført i akryl. Arkitekturen skulle stå

i sentrum, og hovedlinjene skulle ha et

geometrisk uttrykk.

Stemningsanalyse av arkitektur

I sin masteroppgave sier Eivor Hagerup

at ulike typer arkitektur tilknyttet ulike

steder kan gi opplevelser som kan påvirke

sinnsstemningen. Om man i en undervisningssammenheng

i arkitektur benytter

seg av fotografering og filming som

verktøy for å se og å oppleve arkitektur i

nærmiljøet, så vil elevene muligens få et

mer lekent og nysgjerrig forhold til bygninger

i sine omgivelser.

18 FORM 5 - 2011

Lokal forankring er viktig når arbeidet i skolen skal

handle om våre bygde omgivelser. Vi presenterer

her et knippe artikler om undervisning i arkitektur

som tidligere har vært presentert i FORM. Vår

hensikt er at lærerne skal kunne plukke fra ulike

prosjekter og utvikle egne opplegg.

Arkitektur - presentasjon.

Ved Høgskolen i Sør-Tøndelag HiST, er

alle kompetansemål i arkitektur nøye

gjennomgått og drøftet, og på bakgrunn

av dette har en oppgave vokst frem for å

favne om store deler av bredden av hovedområdet

arkitektur. Samtidig får studenter

uttrykke sine egne erfaringer med

omgivelsene som omgir og påvirker.

Stedstilpasset Amfi

Denne oppgaven; ”Utvikling av AMFI

for Nes videregående skole – en utescene

for informasjon, underholdning og rekreasjon”

er gjennomført i tett samarbeid

med elevene etter hvert som de jobbet

med den.

Gotikk med passer og linjal

Lene Sverdstad Bruun og elevene ved

Unneberg skole i Sandefjord brukte passer

og linjal og konstruerte tolvdeling

av sirkelen da de jobbet med gotikken.

Konstruksjonen ble overflørt til svart

kartong og silkepapir. Einar Jahr viser en

konstruksjon som kan være aktuell for

lignende opplegg.

Halmbygging på DogA

Norsk Form utprøver økologisk bygging

som aktuell arkitekturpedagogikk for

ungdom. Med halmbygging er det behov

for mange hender, og derfor er byggemetoden

så velegnet når det gjelder å få med

mange elever, forteller Alf Howlid fra

Norsk Form. Dessuten er bygging med

halm en unik mulighet til å kunne jobbe i

størrelse 1:1 og til å lære om bærekraftig

utvikling.


Om det nye Nasjonalmuseet – Arkitektur og om Sverre Fehn

I 2008 åpnet H.M. Kong Harald Nasjonalmuseet

– Arkitektur i Oslo. Bygningen

er tegnet av Norges viktigste arkitekt

fra det 19. århundre, Christian Heinrich

Grosch. Norges betydeligste arkitekt fra

det 20. århundre, Sverre Fehn, har tegnet

ombyggingen og den nye utstillingspaviljongen.

Signalbygg

Anne Marit Mellum jobbet under masterstudiet

med fotografering av ”signalbygg”,

og med spørsmål som: Hva er

fotografen opptatt av, hvilket uttrykk er

han på jakt etter? Bildets bruksområde

vil også ha innvirkning på hvor fokus er

til enhver tid.

ArkitekTUR med Kirsten Røvig Håberg

At barn som vokser opp i Oslo, lærer å

bli godt kjent med sin egen by, er med

på å skape identitet og stolthet over

hjemstedet. Dette er noe førstelektor ved

Høgskolen i Oslo Kirsten Røvig Håberg

brenner for. Derfor har hun gått inn i et

samarbeid med læreren Lene Henriksen

på Tiurleiken skole om arkitektur.

Arkitekturfotografering

FORM møter arkitekturfotografen Jiri

Havran. Arkitektur er med i fagplanene

både for grunnskolen og den videregående

skolen. Vi spør hva vi bør være

spesielt oppmerksom på ved arkitekturfotografering.

Modellbygging og perspektivtegning

Studenter ved HiØ arbeidet i fire dager

med Kunnskapsløftet LK06 innen arkitektur

og design. Fagansvarlig, høgskolelektor

Bodil Gusgaard, samarbeidet

med FORM. Et hovedmoment var å gi

forståelse for modellbygging og perspektivtegning

gjennom et samarbeid mellom

matematikk og kunst og håndverk.

Modeller og perspektivtegning, 8. trinn, Bjøråsen skole

Modeller av ulike rom (1:20) er hvitmalte

og lages av kryssfiner. Løse benker

og skap lages av trelister, dimensjoneres

med avretter og kappes på gjærsag. Elevene

i grupper på 3-4 møblerer i henhold

til kriterier for et godt kjøkken. Benker

og skap festes med ”tack-it”. Modellene

fotograferes. Fotografiene bearbeides

ved hjelp av perspektivtegning.

Stilepoker

Våre bygde omgivelser bærer med seg spor fra arkitekturarven.

Redaksjonen i FORM tror at kunnskap om arkitektur i ulike perioder

kan gi innsikt og grunnlg for samtale og refleksjon omkring

våre egne bygde omgivelser. Artikler hvor stilepokene står sentralt,

er lagt ut på Kunst og design i skolens nettsider med disse

overskriftene:

Antikken, noen hovedtrekk

Romansk arkitektur

Stavkirker

Gotikk

Katedralen som billedbok

Arkitekt Arne Gunnarsjaa og Nidarosdomen

Støping av små hus

Bildebehandling og arkitektur

Ungrenessansen

Høyrenessansen

Barokken

Empire i Oslo og på Fredriksten Festning

Det kongelige slott – Empire

Jugendstilarkitektur i Trondheim

Byen som læremiddel

Funksjonalisme

Se: www.kunstogdesign.no

Samfunnshuset i Oslo, tegnet av Ove Bang.

FORM 5 - 2011 19


Tverrfaglig arkitektur

Et opplegg for 4.trinn, gjennomført på Heer skole i Drøbak

Tekst: Stine Raumli

Foto: Unni Røkkum

På Heer skole i Frogn har elevene

i 4. klasse vært på byvandring

og sett på hus. De skulle velge

sitt favorritthus og tegne dette.

Det er tydelig ut fra resultatet at

de gamle trehusene i denne koselige

byen faller i smak. FORM

tror byens verneforening vil få

mange aktive medlemmer i fremtiden!

Byvandring

Temaet var lokalhistorie. Klassen hadde

bladd i bøker og sett på hus fra Drøbak.

De valgte ett hus hver. Nå var tiden inne

til byvandring. En dobbeltklasse med 40

barn vandret gjennom Drøbaks gater med

læreren som guide. Mange kjente igjen

”sitt” hus.

Leirfat

Papirstrimler ble lagt over et fat slik at det

dekket overflatan. En leireklump ble lagt

oppå. Denne ble klemt utover til en jevn

form som dekket fatet så nøyaktig som mulig.

Dermed var elevens leirfat ferdig modellert.

Elevarbeidene ble satt til tørking,

papirstrimlene fjernet og fatene brent.

Skisser etter foto

Elevene laget skisser etter foto av huset de

hadde valgt. De leste litt om huset i billedteksten.

Det ble tatt fotokopi av skissen.

Denne ble forminsket slik at motivet passet

til de ferdig brente fatene.

Overføring av motivet

Elevene klippet ut en passe stor firkant

rundt kopien av huset. På baksiden av kopien

tok de sort fettfarge. Kopien ble lagt

oppå leirfatet, og med en kulepenn ble det

tegnet oppå konturene, slik at motivet ble

overført. Dette ble et bra resultat. Men de

hadde bestemt seg for å male motivet. De

brukte vanlige vannfarger. Etter at dette

var tørt, lakkerte de leirfatene. (En annen

gang vil de benytte sterkere farger og droppe

lakkeringen i tilsvarende oppgave. Lakkeringen

sammen med denne typen farge

førte til at noen farger ble blasse.)

20 FORM 5 - 2011

Elever ved Heer skole har laget fat med motiv fra trehusbebyggelsen i Drøbak.


Nærmiljø i leire

Et opplegg for 5.trinn, gjennomført på Disen skole i Oslo

Tekst og foto: Kristin Aasgaard

Solveig Sæter og Liv Hegerstrøm

jobber sammen i team på mellomtrinnet

på Disen skole. De er

bevisst på å bruke lokalmiljøet i

undervisningen. Disen skole er

bygget i eplehagen til Grefsen

Sanatorium. I likhet med mange

institusjoner fra tidligere tider

har sanatoriet en interessant

arkitektur. Bygningen er i sveitserstil.

Karakteristiske kjennetegn ved sveitserstilen

er blant annet utenpålagt listverk og

detaljert dekor med utskjæringer. Ofte er

det spir og tårn, glassverandaer, altaner,

gavlkvister og et rikt dekorativt utvendig

listverk som understrekes med kontrasterende

farger. Det var vanlig med store takutstikk

som skulle beskytte de kunstferdige

utskårne detaljene mot vær og vind.

Elevene på 5. trinn blir godt kjent med

denne stilen når de studerer nærmeste nabobygning.

Lærerne formidler bygningens

historie, og deretter er det fram med skissebok.

Skissene blir bearbeidet i tegning.

I det videre arbeidet velger de ut detaljer

som en dør eller et vidu. Detaljene blir

benyttet som grunnlag for arbeid i ulike

teknikker som for eksempel i linotrykk og

relieffer i leire.

Denne typen oppgave kan benyttes i mange

ulike materialer og teknikker.

Bildene viser at når barn bearbeider arkitekturinntrykk,

kan forestillinger om koselige vinduer

komme til uttrykk. Arbeid med dekor og mønster

er lystbetont og ligger i kompetansemålene for

Kunnskapsløftet. Oppgaver der elevene blir utfordret

til å lete etter detaljer i husfasader, passer

godt på de lavere trinnene i grunnskolen.

FORM 5 - 2011 21


Vakkert signalbygg

Arkitekturoppgave, studiespesialisering med

formgiving Vg1, Vågen vgs

Oppgave gitt av Brita Bjørnsson

Elevene i vg1 fikk våren 2011

følgende oppgave: Dere er en

nyskapende arkitektgruppe som

skal bygge en modell til et kunstmuseum.

Bygg den som en flott

skulptur !

Materialer

Bruk hvit kartong og papir pluss evt. ett

annet valgfritt rent materiale f.eks tråd,

ståltråd, plast, tre, sparkel. Bygg ”dummies”

(små modeller) og prøv ut ideene

visuelt! Eksperimenter med struktur,

sammenføyning og den ytre formen.

Synliggjør struktur/mønster direkte i

flatenes dekor og i måten ”byggeklossen”

settes sammen på og danner rytme og mønster.

Den utvendige formen skal signalisere

byggets funksjon ved et tydelig bevisst

formspråk skapt av rytme og kontraster.

Lag et prosesshefte med skisseforslag og

faglige begrunnelser. Hva er inspirasjonskilden

til byggets form og dekor? Hvordan

er formen/rytmen i bygget? Er den åpen/

lukket, statisk/dynamisk, organisk/mekanisk?

Beskriv kort arbeidsprosessen og

struktur/sammenføyningsmåter. Skriv en

kort egenvurdering.

Vurdering

Det ferdige produktet: formspråk, struktur,

sammenføyninger, nøyaktighet. Prosesshefte:

idérikdom, skissetegninger, faglig

begrunnelse, forside.

Kompetansemål

Tegne rom i plan, oppriss og perspektiv.

Lage skisser og utarbeide arbeidstegninger.

Bygge modeller i målestokk. Planlegge

og dokumentere arbeidsprosessen

fra idé til ferdig produkt. Presentere og

vurdere form, farge, funksjon og materiale

i eget arbeid. Bruke harde, plastiske

og tekstile materialer i produktutvikling.

Fra forordet til en elevgruppe

(bildet til høyre)

- I denne oppgaven skulle vi sette oss inn

i det å være en nyskapende arkitektgruppe.

Oppdraget var å lage en modell til et

nytt kunstmuseum. Bygningen skulle være

hvit, og vi skulle lage den som en skulptur.

I løpet av arbeidsprosesssen skulle vi

ha eksperimentert med struktur og nye

formuttrykk til bygningsdesign. Den ferdige

utformingen skulle signalisere byggets

22 FORM 5 - 2011

funksjon med et tydelig bevisst formspråk

skapt av rytme og kontrast. Modellen

skulle lages ved hjelp av materialer som

kartong og papir. Vi brukte plastelina. nåler,

tape og lim som bindemiddel. Vi løste

denne oppgaven ved å bruke den spesielle

formen til trekanten som utgangspunkt. Vi

har plassert to trekanter oppå hverandre.

Trekantene har ulik størrelse, og den stør-

ste er plassert nederst. Vi har bevisst brukt

kontraster mellom myke og harde former,

det vil si geometriske og organiske

former. For eksempel har bygget et ”levende”

organisk seilduksformet tak mens

resten av bygget har en enkel geometrisk

struktur. Den store grønne flaten skal ikke

ta oppmerksomheten fra bygget, men understreke

det hvite og reine.


Linotrykk og tekstil

Inspirasjon fra skoletur til Praha

Oppgave gitt ved Vågen videregående skole

Elevene ved Vågen vgs hadde sist skoleår en reise til Praha som de

sent vil glemme. Opplevelser, inntrykk, skisser og fotografier ble

benyttet i ulike oppgaver da de kom hjem. FORM gjengir en av dem.

Du har fotografert og samlet småting, suvenirer

og postkort, tegnet skisser og samlet

inntrykk fra Praha. Med utgangspunkt i

inntrykkene og opplevelsene fra turen skal

du nå jobbe med å gi dette et bildeutrykk.

Lag en komposisjon i linotrykk. Bruk

samme teknikk som vi så i Stavanger

kunstforening på vår siste utstilling. Ta utgangspunkt

i noe av den arkitekturen som

du så i Praha. Det kan være en enkel byg-

ning eller et flott byperspektiv. Tegn en

forenkling av dette. Tegningen skal ha ca

A-4 format. Del tegningen i 6 forskjellige

deler og overfør disse på 6 linoplater.

Trykk de ulike delene på tekstil. Du kan

bruke forskjelligfarget tekstil, med eller

uten mønster. Når du er ferdig med trykkearbeidet,

skal du sy dem sammen på en

enkel måte.

FORM 5 - 2011 23


Å bygge modeller

Tekst: Rolf Øidvin

De som arbeider med arkitektur,

design, skulptur eller scenografi,

er ofte i utgangspunktet nødt til

å lage modeller i liten størrelse

av det som i neste omgang skal

lages i stort. En modell kan være

mer konkret og enklere å forholde

seg til enn en tegning.

For mange vil det være fint å begynne

med en modellskisse før de arbeider videre

med tegninger. Det er ikke alltid så

lett ved hjelp av en tegning å gjøre rede

for tredimensjonale form- og romsammenhenger.

En tredimensjonal modell kan

gi informasjon og kommunisere på en helt

annen måte enn en tegning. Den kan for

eksempel gi en opplevelse av størrelse og

proporsjoner, av lys og skygge, av farger,

av volum og vekt, og av modellen i forhold

til omgivelsene. Til det siste kan og

ulike programmer på datamaskinen være

behjelpelig (for eksempel Adobe Photoshop).

Både gode og presise modeller

og tegninger er viktige i arbeidsprosesser

der flere er involvert og er nødt til å kommunisere

med hverandre. I skoleoppgaver

der elever arbeider med modeller, kan det

være nettopp denne kommunikasjonen det

kan være viktig å fokusere på; at elevene

skal lære å gi fra seg og å kunne lese innformasjon

ut fra gode modeller. For at en

modell skal kunne gi fra seg den informasjon

som er ønskelig, må materialene til

modellen være egnet. I skolesammenheng

er det også en forutsetning at materialene

er slik at elevene kan beherske dem, at de

ikke er miljøfarlige, og at de er raske å arbeide

med. Ut over det er det vel bare fantasien

som setter grenser for våre valg av

materialer. Jeg skal forsøke å nevne noen:

Ulike typer papp og papir er vel egnet.

Det finnes mange typer kvaliteter og dimensjoner.

Om man er litt om seg og vil

spare penger, kan det være fint å spørre i

butikker etter papp som har vært brukt til

emballasje. Vanlig er en type med en kjerne

av bølget papp og glatt papp på begge

sider. Ellers er vanlig hvit kartong bra,

og ikke minst er såkalt bokpapp et sterkt

og godt materiale som er presis og godt å

arbeide med. Disse vil koste litt mer, og

må ofte bestilles fra butikker som selger

materialer for kunstnere. Også hylser av

papp kan være fine å ta vare på i tilfelle

24 FORM 5 - 2011

man har behov for buede former. Om en

stikker innom fotobutikker, grafiske verksteder

etc, så kan det være man får slike

gratis eller for en billig penge.

Foam Board er en type kartong med en

kjerne av skumplast. Den er i ulike tykkelser,

og den er veldig presis og god for å

lage fine modeller. Profesjonelle arkitekter

og scenografer bruker ofte dette materialet

i sine modeller. Det er jo relativ dyrt, men

bruker man det forsiktig, og ikke lager altfor

store modeller, er det overkommelig å

bruke i skolesammenheng. Det kan kjøpes

hos blant annet KEM i Oslo.

Pappmasjé er et materiale som kan være

fint å bruke, for eksempel for å lage til

terreng omkring arkitekturmodeller, eller

til skulpturmodeller. Da gjerne i sammenheng

med andre stivere materialer som

netting, tre og papp, som kan fungere som

armering.

Gips er et materiale som er egnet til å lage

modeller til for eksempel skulpturer eller

til design produkter. Blander man til gips

og vann i et 50/50 forhold, og pisker dette

sammen med en visp, får man en fin og

porøs gips å skjære i. Under arbeidet gjelder

det å holde gipsformen fuktig og myk

ved å ha den i plastposer, ellers kan den

lett bli for hard å arbeide i. Gips er og

et bra materiale å lage avstøpninger og

støpeformer i, men da er det et annet blandingsforhold

mellom gips og vann. Gips

fylles i vannet (uten at det røres i det!) til

vannet er mettet av gips, og det ikke flyter

verken vann eller gips på overflaten. Da

kan det røres sammen til slutt, og helles i

eller legges på støpeformen.

Leire av ulike slag kan være fint til modellarbeid,

under den forutsetning at den

bearbeides godt. Den kan brennes, men

kan også være bra i tørket tilstand om den

håndteres forsiktig. Det kan lages avstøpninger

av leiren, over til gips for eksempel.

Isopor (polystyren) er et materiale det er

lett å arbeide i, men det kan også være

plagsomt med det avfallet som følger med.

Man kan skjære i isopor med en skarp

kniv, eller skjære i den med varme metalltråder,

men bruker man varme kan det bli

ubehagelige og giftige gasser som følger

med. Har man avsug går det bra. Også

andre typer ekspanderende skumplast kan

være aktuelt som modellmateriale.

Plast i ulike tykkelser er et materiale det

fint går an å arbeide med. Det finnes både

som folier, som plater og som rør, eller i

andre fasonger og størrelser. Det kan skjæres

med kniv, på en båndsag eller lignende,

og det kan formes med varmepistoler.

Tre i ulike sorter, former og størrelser er

vanlig i all slags modellarbeid. Balsatre

er mye brukt, både som plater, pinner og

i tykkere størrelser. Det er en lett tresort,

lett å bearbeide med både kniv og sag, og

gir fine og presise resultater.

Metall i form av tynne folier, ståltråd og

netting kan anvendes.

Naturmaterialer som svamp, mose, kongler,

pinner, og mye annet fra naturen, er

spennende materialer til modellarbeid, og

det kan være billige og gode løsninger, for

eksempel der man arbeider med arkitektur

og omgivelser.

Alle sidene av huset tegnes som en plantegning

ned på papp i en sammenhengende form.

Deretter skjæres huset ut, brettes sammen og

limes med limpistol. Husene blir malt: grå tak

og hvite vegger. Bildet viser hus i forskjellig

målestokk.


Bildene under og til venstre er hentet fra et opplegg

som Rolf Øidvin har gjennomført med elever i vgs.

Se: www.kunstogdesign.no/form206/husklynger.html

Busskur

Tekst: Guri Thorbergsen og Kirsti Ween

Følgende oppgave er gitt i faget

Design og arkitektur 3 ved Manglerud

vgs. Elevene fikk bruke alle

hjelpemidler med unntak av internett

og kommunikasjon med

andre.

Mens vi venter på bussen

Du skal utforme en venteplass til bussen. La

deg inspirere av en modernistisk uttrykksform,

tenk utradisjonelt. Begynn med en

behovsanalyse over hvilke funksjoner og

behov som er viktige å ha med. Ta stilling

til hvilke materialer og farger du vil bruke,

ta hensyn til at dette skal være ute. Du skal

lage et designkonsept hvor alle funksjoner

og behov er i et helhetlig uttrykk.

Lag en enkel arbeidstegning i målestokk

hvor du tegner designet ditt forfra og fra

siden, eventuelt en projeksjonstegning.

Velg målestokk 1:10 eller 1:20, slik at du

får utnyttet hele arket. Her kan du sette på

hovedmål, skrive på materialer, antyde farger

etc. Skriv dato, målestokk og signatur

nederst i høyre hjørne. Her kan du bruke

linjal.

Tegn forslaget ditt i topunktsperspektiv.

Om du vil, kan du antyde deler av miljøet

rundt. Vær nøye med proporsjoner. Legg

på valører for å få fram form og volum, du

kan bruke en transparent fargeleggingsteknikk.

Det skal være en frihåndstegning,

linjal er kun til kontroll. Utnytt formatet.

Dato og signatur nederst i høyre hjørne.

Tegningene skal være lesbare og forklarende.

Redskap: Valgfritt, gjerne kombinasjonsteknikker.

Format: Liggende A-3 med

rammekant. Du skal levere: Perspektivtegning

og enkel arbeidstegning.

Vurderingskriterier: Helhetlig utrykk, kreativitet,

funksjonalitet, perspektiv/proporsjoner,

teknisk utførelse.

Kompetansemål (fra læreplanen): Eleven

skal kunne designe gjenstander for uterom,

presentere designprodukt, beskrive og vurdere

uterom i nærmiljøet.

FORM 5 - 2011 25


Rommet som rammefaktor

for barns læring

Tekst og foto: Kari Doseth Opstad, førstelelektor, Universitetet i Trom

Artikkelen tar utgangspunkt i et aksjonsforskningsprosjekt i to

barnehager i Tromsø kommune. Utgangspunktet for prosjektet var de

utfordringene personalet i kommunens nybygde modellbarnehager

sto overfor i møte med nye arkitektoniske prinsipper.

Artikkelen er bygd på rapporten Rommet

som rammefaktor for barns læring og utvikling

(Bårdsen, Å.,Lervik, M., Opstad,

K.,2008). I rapporten redegjør vi grundigere

for prosessen og de ulike problemstillingene

vi arbeidet med. Fylkesmannen i

Troms ga høsten 2007 Høgskolen i Tromsø,

avdeling for lærerutdanning, i oppdrag

å gjennomføre prosjektet. Hensikten var å

fokusere på hvordan arkitekturen i de nybygde

modellbarnehagene fungerte i forhold

til intensjonene. Rammene for oppdraget

var relativt åpne. Vi arbeidet med

flere problemstillinger parallelt. Jeg vil her

presentere noe av arbeidprosessen og resultatene

fra en av barnehagene. De valgte

problemstillingene har en allmenngyldig

karakter, i den forstand at de ikke er unike

for denne barnehagen. De er utfordringer

mange barnehager (uansett organiseringsmodell)

i liten grad fokuserer på. Mitt faglige

ståsted er som førstelektor i kunst og

håndverk ved Universitetet i Tromsø, avdeling

for lærerutdanning og pedagogikk

(tidligere Høgskolen i Tromsø). Med meg i

prosjektet fikk jeg to kollegaer, Mia Lervik

(førstelektor i kunst og håndverk) og Åse

Bårdsen (universitetslektor i fysioterapi,

spesialist på barn). Når jeg bruker betegnelsen

“vi” henviser jeg til oss tre som utgjorde

prosjektledelsen for dette prosjektet,

som hadde en varighet på ca. ett år.

I en basebarnehage er barna organisert i

baser i stedet for avdelinger. Basen består

oftest av ett baserom hvor barna skal føle

tilhørighet og trygghet. I tillegg kommer

tilhørende garderobe og egen garderobeplass

for hvert enkelt barn. Øvrige areal

disponeres i fellesskap av hele barnehagen.

Dette er ment å gi muligheter for en flesibel

og åpen stuktur. Barna skal i prinsippet

kunne bevege seg mer fritt, velge aktiviteter

og dermed ha større medbestemmelse over

egen hverdag. For at dette skal fungere etter

intensjonene, kreves det at personalet

har felles mål og visjoner og samarbeider

godt om organisering og bruk av barnehagens

fellesareal på tvers av basetilhørighet.

Tromsø kommune ønsket å komme bort fra

den” hjemlige sfæren” som lenge har vært

26 FORM 5 - 2011

et ideal for barnehagene. Modellbarnehagene

skal ha et mer preg av yrkesbygg og

fremstå som en institusjon og arbeidsplass

med et viktig samfunnsmandat. Et av de

arkitektoniske grunnprinsippene er at det

skal være en klar kommunikasjonsåre

gjennom barnehagen for å gjøre bygget

oversiktlig og lett å orientere seg i. Samtidig

skal det lette barnas tilgang til de felles

lekerommene med ulike typer aktiviteter

(Tromsø kommune 2004).

Vårt første inntrykk av barnehagen var at

den hadde en krevende arkitektur preget

av mange flater. Blant annet små og store

vindusflater, både mot uterommet og mellom

innerommene. Meningen er å gi en

opplevelse av lys, luft og åpenhet og gjøre

det lett å orientere seg. Slik barnehagen

framsto, virket det omvendt.

Mange vinduer begrenset møbleringsalternativene

og lagringsplassene for leker

og utstyr. Mange av glassflatene var delvis

sperret av møbler og ulike ting som ble lagret

inntil glassflatene. Vinduene ble og

brukt til å henge opp bilder, barnearbeider,

plakater og ulike informasjonsskriv. De

fleste veggflatene er kledd med trepanel.

Den levende overflatestrukturen i treverket

forsterket det urolige inntrykk og fungerte

dårlig som bakgrunn for alle ”oppslagene”

og tingene som var hengt på veggene.

Konkurransen om oppmerksomheten var

stor og bidro til å skape et rotete, urolig og

lite estetisk uttrykk.

De felles lekerommene virket nakne, lite

innbydende og med få signaler om hvilken

type aktiviteter som kunne foregå der.

Leker, materialer og utstyr var dårlig systematisert

og lite tilgjengelig for barna.

Intervju med barna bekreftet at de hadde

lite formening om hva rommene kunne

brukes til, eller hvor de kunne finne leker

og utstyr. Ei 5-årig jente kom med denne

treffende kommentaren, mens hun ivrig

pekte rundt i rommet: ”Jammen, se dokker

no rundt. Det e jo ingen ting å finne på i

detta rommet”.

En ansatt beskrev situasjonen slik: ”Det

ligger slengt ei halv dukke her og fire duploklosser

der.” Mangelen på systematikk

for bruk av rom og lagring av leker, mate-

riell og utstyr var et hinder for å skape gode

leke- og læringssituasjoner. Flere i personalgruppa

påpekte disse forholdene. Det var

likevel tydelig at det hadde vært vanskelig å

prioritere dette som viktig i forhold til andre

oppgaver.

Et av grunnprinsippene i aksjonsforskning

er at læring og endring skal være en gjensidig

prosess mellom alle deltagerne. Alle

skal oppleve eierforhold og innflytelse på

prosjektet. I vårt første møte med hele personalgruppa

presenterte vi prosjektets åpne

rammer og den kompetansen vi kunne bidra

med. Hele personalet ble bedt om å skrive

ned sine forventninger, og hvilke problemstillinger

de ønsket å arbeide med. Resultatet

av personalets ønsker kunne sammenfattes

til følgende utfordringer:

Skape bedre utnyttelse og mer aktiv bruk av

fellesrommene. Gjøre barnehagen mer innbydende

og inspirerende for lek og aktivitet

både for barn og voksne.

Vi opplevde dette som gode og relevante

Et av de arkitektoniske grunnprinsippene er at

det skal være en klar kommunikasjonsåre gjennom

barnehagen for å gjøre bygget oversiktlig og

lett å orientere seg i.

De felles lekerommene virket nakne.


Materialene ligger framme, er ryddig sortert, synlig og tilgjengelig for barna.

utfordringer. For oss som kom med “utenfrablikket”

var det første viktige skrittet

mot målet å få hele personalet til å ville

arbeide med orden, struktur, rommenes

funksjonalitet og det estetiske miljøet. Det

var ikke nok å ha enkelte ”ryddepiker”. I

Rammeplan for barnehagen heter det at

personalet skal ”sørge for en estetisk dimensjon

i fysisk miljø og innhold” (2006,

s.39). Det er et kjent fenomen at man

lett blir ”blind” overfor egne omgivelser.

Hvordan skulle vi få personalet til å se på

sitt eget miljø med nye ”briller”?

Som faglærere i kunst og håndverk vet

vi hvor effektivt det kan være å fokusere

gjennom kameralinsen. Løsningen ble at

vi tok utgangspunkt i oss selv og svakheter

/mangler på egen arbeidsplass. Med hele

personalgruppa til stede viste vi en egenprodusert

billedpresentasjon med selvironiske

kommentarer fra egne omgivelser og

arbeidsmiljø. Presentasjonen viste eksempler

på planløshet, rot og mangel på estetikk.

Dette utløste mye latter og skapte et

godt utgangspunkt for å be personalet om

å gjøre det samme i barnehagen. Personalet

ble delt i grupper på tvers av baser og

kompetanse. Hver gruppe fikk i oppgave å

sende oss 7 bilder med korte kommentarer.

Personalet tok positivt imot utfordringen,

og etter noen dager hadde vi mottatt bilder

fra alle gruppene. Alle hadde sett de samme

utfordringene som oss. Her er noen representative

kommentarer fra personalet:

• Det har vært en liten vekker å gå slik

rundt med kamera. Vi ”så” plutselig ting,

som man ellers bare har ignorert.

• Etter en runde med kameraet har vi innsett

at det er det en del rot rundt omkring i

barnehagen...

• Rot og rot.

• Vi ble sjokkert av det vi oppdaget, og vi

ser at her er det mye som må tas tak i. Vi

gleder oss til å være med i dette prosjektet.

Fint å få noen utenfra.

• Vil at det skal bli ryddig, estetisk vakkert,

bort med “visuell støy”.

Dette utløste umiddelbart et strukturerings-

og oppryddingsarbeid igangsatt av

barnehagepersonalet, før vi i det hele tatt

hadde fått tenkt gjennom neste skritt. Hele

personalet hadde innsett at mangelen på

orden og struktur rammet både pesonalets

tilretteleggingsoppgaver og arbeidslyst, og

ikke minst barnas muligheter til skapende

og utforskende aktiviteter/lek.

Den videre prosessen i prosjektet besto av

ulike arbeidformer og tilnærmingsmåter

som arbeidsmøter, workshops, forelesninger

med mer. Et av temaene vi fokuserte

på var presentasjonsteknikk. Bruken av

bilder, illustrasjoner og dekorasjoner i barnehagen

virket tilfeldig og ureflektert. I

noen tilfeller virket utsmykkingene direkte

påtrengende og forstyrrende for de aktiviteter

rommene var tiltenkt. Vi arbeidet

med å skape en felles og kritisk holdning

til hva man skulle henge opp, og hvordan

det kan gjøres på en estetisk måte. Et eksempel

var hvordan man kunne presentere

barnas egne uttrykk.

Personalet viste stor kreativitet, entusiasme,

endringsvilje og arbeidskapasitet gjen-

nom hele prosjektperioden. Alle rommene

fikk en tydeligere funksjon. Bildene fra

“formingsrommet” er et godt eksempel på

noen av endringene. Fra å være et nakent

og lite inspirerende rom framstår rommet

nå som et funksjonelt og innbydende

verksted/atelier med muligheter for mange

typer skapende aktiviteter, deriblant

arbeid med harde materialer/”snekring”.

Materialene ligger framme, er ryddig

sortert, synlig og tilgjengelig for barna.

Alle voksne har ansvar for opprydding

etter bruk, men en har hovedansvaret for

å bygge opp gode systemer og sørge for

at rommet er komplett og i orden. Mye

av det som har skjedd i prosjektperioden

,kunne ha skjedd uten vår innflytelse.

Men vi tror at gjennom prosjektet har

problemstillinger og prioriteringer blitt

satt på dagsorden på en annen måte enn

de ellers ville blitt. Barnehagepersonalet

sier at prosjektet har vært en vekker for

dem. Gjennom prosjektet har de forstått

hvor stor betydning det fysiske og estetiske

miljøet har for læringsmiljøet og

trivselen for både voksne og barn.

LITTERATUR:

Bårdsen, Å., Lervik, M., Opstad,

K.D.(2008): Rommet som rammefaktor

for barns læring og utvikling. Erfaringer

fra et FoU-prosjekt i to modellbarnehager.

Tromsø: Eureka Digital

Kunnskapsdepartementet (2006) Forskrift

om rammeplan for barnehagens innhold

og oppgaver.

Tromsø kommune (2004) Modellbarnehage.

FORM 5 - 2011 27


Forskning

på skoleanlegg

Tekst: Else Margrethe Lefdal, stipendiat ved Institutt for estetiske fag, Fakultet for teknologi,

design og kunst (TDK), Høgskolen i Oslo og Akershus. Ph.D-student ved Institutt for

landskapsplanlegging, Universitetet for miljø- og biovitenskap, UMB.

Siden masterstudiet ved HiO/EST i 2004-06 har jeg deltatt i forskernettverket

DesignDialog. Her har jeg fått innblikk i forskning innen

designdidaktikk, design- og arkitekturfag. Professor Liv Merete

Nielsen, som leder forskernettverket, er opptatt av faglig utvikling og

verdien av å bygge et fagfelt. Deltagelsen i forskernettverket inspirerte

meg til å søke en stipendiatstilling innenfor ett av satsningsområdene

ved Høgskolen i Oslo: “Det gode skolebygg”. Gjennom mange

år som lærer i videregående skole kjenner jeg skolebygg «fra innsiden».

I en tid med nedgang i søkertallene til formgivingsfagene, da flere

tidligere kolleger måtte “omskoleres” til andre fagområder, fikk jeg

mulighet for å forske innenfor fagfeltet.

I august 2010 ble jeg tilsatt i en 3-årig

stipendiatstilling ved Høgskolen i Oslo,

Avdeling for estetiske fag (HiO/EST).

Stillingen er knyttet til fagmiljøet innen

designdidaktikk ved EST og til Storbyprogrammet.

Før endelig tilsetting i en

stipendiatstilling må man være tatt opp

på en PhD-utdanning (doktorgrad). Jeg er

PhD-student ved Institutt for landskapsplanlegging

(ILP) ved UMB, Universitetet

for miljø- og biovitenskap på Ås. ”Det

gode skolebygg” omfatter ikke bare selve

bygget, men også uteområdene. Det innebærer

problemstillinger som inkluderer

hele skoleanlegget. På et overordna nivå

handler prosjektet om design, arkitektur,

utforming av våre fysiske omgivelser og

elevers læring og trivsel.

Glass gir visuell åpenhet og synlighet

Nye skoleanlegg oppføres med fleksible

romløsninger, utstrakt bruk av glassfasader

og interne glassvegger. Den transparensen

som glass muliggjør, gir en visuell åpenhet

som i tillegg til å ha innvirkning på den

estetiske dimensjonen ved skoleanleggene,

også kan ha innvirkning på elevers trivsel

og læring.

I det siste tiåret har det pågått en heftig

debatt i norske medier om skolebygg. Det

kan ikke sies at hovedvekten i debatten har

ligget på betydning av den estetiske utformingen.

Diskusjonene har for det meste

omhandlet fordeler og ulemper ved baseskoler

med åpne løsninger kontra skoler

med klasseromløsninger. I denne debatten

er det ofte trukket frem at åpenheten fører

28 FORM 5 - 2011

til forstyrrelser og konsentrasjonsproblemer.

Lærere og foreldre er stort sett skeptiske

til baseskoler, mens skoleeiere og ledere

fremstår mer positive (Vinje, 2011).

Men hva slags åpenhet knyttet til skoleanlegg

kan det være snakk om? Det kan bety

at korridorene er fjernet, at undervisningsrommene

brukes til gjennomgang, og at

ingen grupper har sitt faste rom. Åpenhet

kan også bety at dagslys er trukket inn i

skoleanlegget, at åpenheten gir gode arbeidsforhold

samt gode opplevelser av

rom og lys (Berg, 2007).

Videre kan åpenhet knyttes til demokrati,

og det prinsipielle ved ikke å holde tilbake

informasjon, resultater, etc. I skolen kan

det omhandle en «åpenhetskultur»: Åpenhet

rundt nasjonale prøver, åpenhet om

frafall eller åpenhet om innholdet i skolen.

Arkitektur kan gjenspeile en institusjons

visjoner og bidra til å underbygge hvordan

man vil bli oppfattet. Ønske om transparens

og åpenhet i skolen kan slik sett gjenspeiles

med interne glassvegger og store

panoramavinduer i fasaden. Åpenhet eller

transparens kan ha stor innflytelse på det

arkitektoniske, og det kan ha betydning for

brukernes oppfatning av en bygning (Şen,

2011:223). Ahnfeldt-Mollerup hevder at

arkitekter kan levere åpen arkitektur, for

eksempel med mye glass, i den hensikt at

bygget skal invitere brukerne inn (Ebdrup,

2010). Tett kontakt med landskapet utenfor

er også noe som verdsettes i omtale av

åpen arkitektur (Berg, 2007).

Ifølge Prudon (2008) er det spesielt tre forhold

som har virket inn på økt transparens

i arkitekturen: 1) et ønske om «å viske ut»

skillet mellom ute og inne, 2) utviklingen

innen konstruksjonsteknologi ga mulighet

til utvidet bruk av glass i moderne bygninger

og 3) ”oppdagelsen” av dagslysets

funksjonelle og helsebringende betydning.

Transparens kom inn på arkitekturarenaen

etter den industrielle revolusjon, og fikk

fotfeste innen moderne arkitektur. Fra

1980-tallet var det særlig kontorbygninger

som først fikk helt transparente løsninger,

men de ble straks etterfulgt av andre typer

bygg (Şen, 2011:223).

Relatert til utforming av skolebygg kan det

stilles spørsmål ved intensjonene bak høy

grad av åpenhet eller transparens. Glassvegger

kan bidra til at dagslys kommer inn

til dypereliggende rom, noe som er aktuelt

for kompakte skolebygg. Glassvegger gir

åpenhet samtidig som det hindrer støy, men

hva med visuell støy? Jeg tenker at glassvegger

er positivt fordi det gir en synlighet

både av ulike fagområder og elevers aktiviteter.

Denne tankegangen er for eksempel

tydelig i Trondheim der realfag er et

satsningsområde. Naturfagrom med store

glassvegger er sentralt plassert ut mot fellesarealer,

og fungerer på den måten som

utstillingsvindu for et fagområde. Motsatt

kan det tolkes som manglende vektlegging

og gi signal om mindre verdi når kunst- og

håndverk må disponere avsidesliggende

arealer. Fra egen skolegang husker jeg godt

keramikkrom nede i mørke kjellerlokaler

og tekstilrom bortgjemt på et trangt loft!

Hvem ønsker seg vel tilbake dit?


Fasade, Eid videregående skole i Nordfjordeid, sambruk med Opera Nordfjord.

Kilder:

Berg, Helle Benedicte. (2007). Forbilder:

statens arkitektur-, bymiljø- og byggeskikkpriser

25 år. Oslo: Husbanken.

Ebdrup, Niels. (2010) Arkitektur støtter

demokratiet. forskning.no. 25.09. Retrieved

from http://www.forskning.no/artikler/2010/august/257555

Prudon, Theodore H.M. (2008). Transparency

in Preservation. In Theodore H.M.

Prudon (Ed.), Preservation of Modern

Architecture. New Jersey: John Wiley &

Sons.

Şen, Derya Elmalı & İlkay Maşat Özdemir,

Nimet Candaş Kahya, Reyhan Midilli

Sarı, Ayşe Sağsöz. (2011). The effect of

Transparency-Opacity Conseps in Building

on the Perception of Facades International

Journal of Academic Research,

3(1), 223-242.

Vinje, Erlend. (2011). Baseskoledebatten

i media – hvem mener hva og hvorfor?

FORMakademisk, Vol.4 (Nr.1), 24-47.

For mer informasjon om DesignDialog;

http://www.designdialog.no/

Bildet til venstre: Fasade, Nydalen vgs. Oslo.

Bildet til høyre: Grupperom, Byåsen vgs. Trondheim.

Gode romforhold med lys som kommer

inn og gir stemning.

FORM 5 - 2011 29


Signalbygg i forandring

Tekst: FORMs redaksjon

Kunst og design i skolen arrangerte tidligere et

kurs for lærere i Ålesund med tema arkitektur og

design i utdanningen. Byen med sin unike jugendarkitektur

var en perfekt arena for kurset der bevistgjøring

om våre bygde omgivelser var et viktig

tema. Bygningen som skilte seg markant ut fra

husene i jugendstil, var det omdiskuterte rådhuset.

En gruppe deltakere jobbet kreativt med bildebehandlingsprogram

og tilføyde nye elementer til

husets fasade for å finne ut om det kunne gi bygningen

et tiltalende uttrykk. Sju år etter forandres

fasaden til Ålesund rådhus.....

En tilnærmingsmåte til arbeid med våre bygde omgivelser i skolen

er å jobbe digitalt med bilder av hus i et bildebehandlingsprogram.

Hvordan kan en ny form få til en ”samtale” med en som er der fra

før, enten ved å tilpasse, dominere, provosere eller dekonstruere er

spørsmål som kan undersøkes.

Trestammen markeres, dras over i ”bakgrunnsbildet” og plasses

i et nytt lag. Laget med trestammen er duplisert i seks lag.

Å sette inn nye elementer i et eksisterende miljø - utprøving

ved hjelp av lag i bildebehandlingsprogram

Elementet som skal tilføres kan f. eks. være en modell, et element

fra et fotografi eller en tegning som vist i bildene her. Tegningen

fotograferes eller skannes og åpnes deretter sammen med bakgrunnsbildet

i Photoshop (eventuelt andre bildebehandlingsprogram).

Motivet (her en stamme med greiner) markeres. Velg flytteverktøyet

og dra det markerte motivet over i bakgrunnsbildet.

I bildet ovenfor er det satt inn flere elementer. Bølgemotivene er

”dratt” inn i bakgrunnsbildet, og ligger i hvert sitt lag. Trestammen

er dupliert ved å velge ”Dupliser lag” i lagmenyen. Motivene som

befinner seg i de ulike lagene, kan flyttes rundt i bakgrunnsbildet.

Slik er bildebehandlingsprogrammet velegnet for utprøving

av komposisjon.

30 FORM 5 - 2011

Rådhuset i Ålesund, 21. september 2011.

Foto: Annar Ruud-Johansen

Rådhuset i Ålesund, fotografert av kursdeltaker 2004.


Sett av mandag 13. februar 2012

FORMGIVINGSFAG 2012

- en konferanse til inspirasjon for

lærere og ledere i formgivingsfag

og andre interesserte.

På programmet:

• Peter Butenchøn, Arkitekt MNAL

• Mia Porko-Hudd, forskningsleder Åbo

Akademiet, Finland

• Polarsirkelen vgs, Ildsjelvinner 2011

• Kirsten Røvig Håberg, førstelektor HiOA

• Eivind Lentz, fotograf

• Ali Mawle, Head of Schools, National

Gallery of London

• Rekruttering til Formgivingsfag

• Liv Merete Nielsen, professor, HiOA

• Utdeling av Ildsjelprisen 2012

Sted: Lærernes Hus,

Osterhaus’ gate 4A, Oslo

Tid: 13. februar 2012 kl. 10.00 – 16.00

Invitasjon kommer til skolene

Mer informasjon og påmelding:

www.utdanningsforbundet.no/kurs

post@utdanningsakademiet.no

Arrangører:

Utdanningsforbundet, Gyldendal

Kompetanse, Høgskolen i Oslo og

Akershus, Avdeling for estetiske fag og

Kunst og design i skolen.

Abonner på

FORM eller gi

det som gave!

Send e-post til

kontor@kunstogdesign.no

og bestill !

Er du interessert Kunst og

håndverk?

Da bør du lese FORM.

Det er lett å finne argumenter

for at skolen skal abonnere.

Læremidlene i faget er

begrenset. Et fagblad som

FORM bør prioriteres!

FORM 5 - 2011 31


Glass

GlassForum

- en glassklar partner for norske skoler

Nordens største lager av utstyr og materiell

for glass, smykker, Metal Clay og emaljering

Bred erfaring og høy kompetanse

Gratis prosjektbeskrivelser

Skreddersydde kursopplegg for lærere

Skolepakker på utstyr og materiell

Kontakt oss for tilbud tlf. 71 51 41 00

Høsttilbud

Paragon Janus 24

Kombinasjonsovn glass/keramikk

En stor og allsidig kombinasjonsovn for glass og

keramikk som passer ypperlig for bruk i skoler

og institusjoner. Ovnen leveres med brennplate

og stableklosser og er utstyrt med datastyring,

S-type temperaturføler og Mercury relèer.

Tekniske spesifikasjoner:

Innvendig mål: 61 x 58 cm, høyde 38 cm

Strømtilslutning: 230V 3-fas, 28 amper

Effekt: 10800W

Max. temperatur: 1290ºC for keramikk og 970ºC

for glass.

Ovnen kan og

leveres som 3-fas

400V eller 1-fas 240V

Spesialtilbud

til skoler

kr. 29900,- ekskl. mva.

ved bestilling

innen 31.12.2011

(Normalpris kr. 33500,- ekskl. mva.)

Kvernes, 6530 Averøy u Tlf. 71 51 41 00 – Fax 71 51 40 72 u e-mail post@glassforum.no u www.glassforum.no

32 FORM 5 - 2011

i skolen

Startpakke Fusing

for skoler

Komplett startpakke tilpasset grupper på 8 elever.

Inneholder Paragon ovn, skjæreverktøy, slipemaskin, massevis

av glass, former og mye, mye mer, bl.a.

Paragon Fusion 16 fusingovn

Glastar Superstar II slipemaskin

8 fusingformer

Brennfolie/keramisk fiber

Glasskjærere, tenger og skjærevinkler

Stringer og frit

Limeplater og reimer for smykker

Glasrens og lim

Masse glass

Omfattende instruksjonshefte på norsk

For detaljert beskrivelse av pakken,

ring oss på 71514100.

Startpakke Fusing for skoler

kr. 17900,- ekskl. mva.

(Normalpris kr. 22700,- ekskl. mva.)

N O R S K K O M P E T A N S E S E N T E R F O R B E A R B E I D I N G A V K U N S T G L A S S


BIRTA NORÐURSINS - NORDENS LYS

Nordisk kurs 2.-7. juli 2012 Laugar i Sælingsdal Island

Birtan - listin - sögurnar Lyset – kunsten - sagaene

Temaet er Nordens lys, folkeeventyr, sagaene og hvordan disse

elementene har påvirket kunsten. Kurset omfatter forelesninger,

workshops, reise omkring Snæfellsnes og seiling på Breiðafjordur. Det

blir i Laugar i Sælingsdalur http://www.hoteledda.is/hotels/hotel-eddalaugar-i-saelingsdal

hvor det er gode fasiliteter og vakker natur.

Nærmere opplysninger på http://www.ki.is/fimk

Innbydelse til konkurransen

Tre i

samferdsel

Konkurransen i videregående

skole arrangeres annet

hvert år og denne gang med

tittel ”Tre i samferdsel”. Tittelen

er meget vid og vi setter

ingen begrensning. Umiddelbart

vil man tenke på:

Stasjoner, flyplasser, jernbaner,

veianlegg, broer, serviceanlegg,

kunst, utsiktspunkter, rasteplasser,

leskur, støyskjermer.

Men det finnes masse andre

spennende valgmuligheter. Vi

oppfordrer til kreativ bygging

med tre!

Konkurransen støttes av

Innovasjon Norge og

Norsk Treteknisk Institutt.

Frist for innlevering av

forslag: 10. februar 2012

Premieutdeling under egnet

arrangement: Mars/april 2012

Ta gjerne kontakt med

Per Skogstad, tel. 951 00 348,

per.skogstad@treteknisk.no

for nærmere informasjon.

”Statfyll”, laget av elever i faget Design

og arkitektur ved Sandnes vgs, vant konkurransen

i 2010. Med utgangspunkt i Statoils

dråpelogo har de planlagt transportflyten

av biler i stasjonen.

FORM 5 - 2011 33


UNIVERSITETET I TROMSØ UiT

34 FORM 5 - 2011

Kunst og håndverk i Trom

Eneste i landet med:

Master i lærerutdanning 5. – 10. trinn

med kunst og håndverk som fordypningsfag.

Alle typer skinn og lær!

Søknadsfrist er 15. april 2012

Mer informasjon, se

uit.no/larer

facebook.com/UiTLarer

UNIVERSITETET I TROMSØ

Institutt for lærerutdanning og pedagogikk

9037 TROMSØ

Mulighetene med skinn og lær er ubegrensede!

Hos oss kan du få råmaterialer, verktøy, bøker og inspirasjon til blant annet

lærfletting og lærsøm, pregning, punsling og skjæring i lær, knivmaking, hesteutstyr,

gyllenlær og farging - enten du er nybegynner eller dreven i faget.

STORT

utvalg i

verktøy!

Vi fører også mange ferdige produkter,

f.eks. belter, sekker og dokumentmapper.

Skinn • Lær • Verktøy • Knivmakerutstyr • Spenner • Bøker

Skinnlåven, Smith & Bull A/S, Norderhov, 3512 HØNEFOSS

Tel: 32 10 31 90 / Fax: 32 13 56 25 • E-post: skinnlaaven@ringnett.no

Besøk vår nettbutikk på: www.skinnlaaven.no

Eksperten på

SKINN

& LÆR

• Flat skinnsnor – kenguru

• Lintråd – mange tykkelser

• Skinnnåler

Forhandlere: La Luna, Tordenskioldsgt 12, (inng. Rosenkrantzgt) 0160 Oslo.

Tromsø Skomakerverksted, Strandgt. 34, 9008 Tromsø.

Hilroy Skorep, Storgt 78, 2609 Lillehammer.

jobbnorge.no


FORM 5 - 2011 35


36 FORM 5 - 2011

Avs: Kunst og design i skolen, PB 4703 Sofienberg, 0506 Oslo

More magazines by this user
Similar magazines