Juristkontakt 3 • 2008

Magasinet for hele jus-Norge
NR 3 – 2008 42. ÅRGANG
JURISTkontakt
Ingelin Killengreen:
Lovens
lange arm
Rettssikkerhets-
prisen 2008 til
Gatejuristen
www.juristkontakt.no
Helge Ingstad
– jurist og helt
Advokatene
frykter A- og
B-lag innen
rettshjelp

Testamentarisk gave
til hjerteforskningen!
Nasjonalforeningen for folkehelsen er den største humanitære bidragsyteren til norsk
hjerteforskning. Vårt arbeid fi nansieres med innsamlede midler.
Hjerte- og karsykdommer er årsak til fl est dødsfall i Norge. Hver dag dør 47 mennesker
på grunn av hjerte- og karsykdommer.
Dagens behandling er resultatet av tidligere forskning. En testamentarisk gave går direkte
til hjerteforskningen og er en investering for framtidige generasjoner. Gaven er fritatt for
arveavgift og kommer derfor i sin helhet forskningen til gode.
Postboks 7139 Majorstuen, 0307 Oslo Tlf: 23 12 00 00 Faks: 23 12 00 01 www.nasjonalforeningen.no
REISESTIPEND TIL DET 38. NORDISKE JURISTMØTE
KØBENHAVN 21. -23. AUGUST 2008
De nordiske juristmøter ble stiftet i 1872 i København. Bakgrunnen for initiativet var ideen om meningsbrytninger mellom nordiske
dommere, rettsvitenskapsfolk, forvaltningsjurister og advokater. Møtene går på omgang og holdes hvert tredje år i et av de nordiske
hovedsteder. Språket er nordisk. Deltakerantallet på møtene har gjennom de senere tiår vært om lag 1000-1200. Emnene som behandles
spenner over hele det juridiske fagområdet, eller som det heter i vedtektene: ”rätts- och lagstiftningsfrågor, som äro av vikt för de nordiska
rikena”. Hvert av de nordiske land har et eget lokalstyre. Lokalstyret står ansvarlig for gjennomføringen av møtet i sitt land hvert
15. år.
Det norske lokalstyret til De nordiske juristmøter deler ut 30 reisestipender á kr. 9.000 for deltakelse i
årets nordiske juristmøte i København. Deltakere med utreise fra Trondheim og Tromsø vil få tilleggsstipend
på henholdsvis kr. 600 og kr. 2.000. Stipendet er forbeholdt yngre jurister som er ansatt i offentlig
virksomhet. Jurister født i 1973 eller senere kan søke. Informasjon om møtet og møteprogrammet finnes
på
www.njm2008.dk.
I søknaden skal navn, fødselsår, arbeidsgiver og kontaktinfo oppgis. Utbetaling skjer via nettbank slik at
bankkontonummer må oppgis. Det vil ved avgjørelse om tildeling bli lagt vekt på å oppnå spredt representasjon
fra hele landet.
Søknadsfrist 25. april
Søknader må være innkommet til lokalstyret med e-post, faks eller postombæring senest fredag den 25.
april.
Søknader som innkommer senere vil ikke bli behandlet. Behandling av søknader for tildeling vil skje
umiddelbart.
Søknad sendes: bjørg.knutsen@wiersholm.no eller De nordiske Juristmøter, c/o Bjørg Knutsen,
adv. firma Wiersholm, Mellbye & Bech, Postboks 1400 Vika, 0115 Oslo, telefaks 210 210 01

Innhold
5
6
12
16
20
22
26
32
34
40
42
45
46
47
48
56
61
Leder
Ingelin Killengreen
Siden sist
Cathrine Moksness
Nina Walthinsen
Gatejurister i Italia
Debatt om rettshjelp
Rep.møte i Juristforbundet
Norske jurister i Georgia
Min arbeidsplass: NAV
Juristheltene: Helge Ingstad
Erik Graff mener
Månedens tegning
Stein Morten Lier innspill
Fag / Meninger / Debatt
– Tor Langbach
– Magnus Buflod
– Curt A. Lier
– Merethe Sunde
Stilling ledig
Nytt om navn
” Tor
6
16
26
34
40
Ingelin Killengreen
Åremålet går snart ut for
Norges første politidirektør.
Rettssikkerhetsprisen
Gatejuristen mottok årets
rettssikkerhetspris.
Mens vi venter på
rettshjelpsmeldingen
Advokatene frykter rettsrådsmonopol
og varsler kamp.
Norske jurister
i Tblisi
Gunnar Øyhaugen har kurset
dommere og aktorer.
NAV-jurist
Espen Kirste Egge holder
høyt tempo.
Ja – noen diktafonbrukere finnes det jo stadig i domstolene
(stenografigenerasjonen har nå takket av), og jeg håper de
gjenværende får den hjelpen de skal. Men verden er nå
engang slik at teknologien utvikler seg
Langbach, på side 48

NJ forum
NJ Forum i samarbeid med Familiestiftelsen 15. mai:
Er Strasbourg i ferd med å overta
Høyesteretts rolle som samfunnets vokter
for grunnleggende borgerrettigheter?
PROGRAM:
BLIR VÅRE GRUNNLEGGENDE BORGERRETTIGHETER GODT NOK IVARETATT AV NORSKE
DOMSTOLER?
HVA ER EMK OG HVA GJØR MAN I STRASBOURG?
GJENNOMGANG AV NOEN AV EKSEMPLENE
Tid: Fredag 16. mai 2008 - Kl 10.00 - 13.00
Sted: Ingeniørenes Hus, Kronprinsensgate 17
Enkel servering. Arrangementet er gratis.
Begrenset antall plasser, her gjelder førstemann til mølla!
Gratis for medlemmer. 100 kr for andre.
NJ-Forum er Norges Juristforbunds åpne samfunnspolitiske arena. Med ulike typer arrangementer
skal forumet belyse og skape debatt om samfunnsjuridiske problemstillinger. Kontaktperson
er informasjonsrådgiver Knut Natvig kn@jus.no.
Påmelding til nj-forum@jus.no
innen tirsdag 14. mai 2008.
NJ-Forum er Norges Juristforbunds åpne samfunnspolitiske arena. Med ulike typer arrangementer skal forumet belyse og
skape debatt om samfunnsjuridiske problemstillinger. Kontaktperson er informasjonsrådgiver Knut Natvig, kn@jus.not

Juristkontakt
Redaktør:
Ole­Martin Gangnes
omg@jus.no
Design/layout:
Inge Martinsen,
07 Gruppen AS
inge.martinsen@07.no
Annonsesjef:
Dagfrid Hammersvik
dhamme@online.no
MediaFokus AS
Telefon: 64 95 29 11
Telefaks: 64 95 34 50
Abonnement:
Kr 420,- pr. år (9 utgivelser)
Redaksjonen forbeholder seg
retten til å redigere eller
forkorte innlegg.
Innsendt stoff til neste nummer
må være redaksjonen i hende
innen 28. april.
Teknisk produksjon:
07 Gruppen AS, Aurskog
Utgiver:
Norges Juristforbund
Redaksjonen avsluttet
1. april 2008
Forsidefoto:
Erik Sundt
Juristkontakt arbeider
etter redaktørplakaten og
er en del av Fagpressen.
Tips redaksjonen:
omg@jus.no
eller 22 03 50 19
mob. 48 24 83 52
For annonser:
dhamme@online.no
tlf.: 64 95 29 11
Prisvinnende gatejurister
– må være bevisste på ikke å bli «nok et kontor»
Juryen for Juristforbundets rettssikkerhetspris,
tildelte i år prisen til
rettshjelpstiltaket Gatejuristen. Helt fortjent.
Vi gratulerer. Det var Gatejuristens
grunnlegger Cathrine Moksness som
mottok prisen på vegne av organisasjonen.
Hun fortalte at alle de frivillige som
jobber i Gatejuristen var svært stolte
over denne anerkjennelsen fra det juridiske
miljøet.
et intervju i denne utgaven av Jurist­
I kontakt etterlyser Moksness en større
forutsigbarhet for virksomheten. Hvert
år må nemlig Gatejuristen vente spent
på om de er tilgodesett på offentlige
budsjetter. ”Finansieringen må bli fastere.
Dessuten er det behov for å øke den
fast ansatte bemanningen”, sier hun.
Årsaken er at Gatejuristen må bruke
mye tid på å kvalitetssikre de frivillige
juristene, forklarer Moksness.
Det har vi forståelse for. Men dersom
organisasjonen vokser, er det også
en fare for å bli ”nok et byråkratisk kontor”.
Derfor er det bra å høre at frivilligheten
skal være det grunnleggende i
virksomheten også i framtiden. For det
er det, og den oppsøkende virksomheten,
som gjør arbeidet unikt. ”Det er
kjernen av det vi driver med. Poenget
med å bli noe sterkere administrativt, er
nettopp å styrke frivilligheten. Flere ansatte
gir flere frivillige”, sier Moksness.
Det er et prinsipp vi håper det blir holdt
fast ved. Da får Gatejuristen en god
framtid. Det er også viktig at man har
gode vilkår for frivillighet. Potensialet er
langt fra tatt ut, mener Gatejuristen.
Gode tiltak som kan drukne i et stort
byråkratisk sluk, var også oppe i diskusjonen
under Juristforbundets årskonferanse.
Temaet var rettshjelp, og
debatten tok utgangspunkt i Justisdepartementets
varslede rettshjelpsmelding.
Skal fri rettshjelp utføres hovedsakelig
av det offentlige, var blant spørsmålene.
Sivilombudsmann Arne Fliflet
mener det er behov for mer rettshjelp.
Uten å ville mene noe om framtidig organisering,
sier han likevel at ”byråkratiet
har sine gode sider, men det har en
egen evne til å vokse og vokse. Spørsmålet
er om vi skal etablere enda en
byråkratisk ordning.”
Debatten viser at advokatene kommer
til å gå knallhardt ut mot et eventuelt
forslag om offentlig monopol på fritt
rettsråd. De peker på uavhengigheten
og rettssikkerheten. Statssekretær Astri
Aas­Hansen (Ap) i Justisdepartementet,
kunne ikke love at det var utelukket.
”Jeg kan ikke love at det ikke kommer
forslag om monopol på fritt rettsråd. Vi
vil ikke låse oss på noen måte. Ingen i
politisk ledelse i Justisdepartementet
har bestemt seg”, sa hun. Leder av
Advokatforeningen, Anders Ryssdal, sier
at Advokatforeningen er svært spent på
den kommende rettshjelpmeldingen
som er varslet i desember. Det er det all
grunn til å være, og uavhengighet blir et
viktig stikkord.
Nå er det viktig at debatten rundt
fremtiden for fri rettshjelp kommer
i gang. Temaet er viktig. Både Gatejuristen,
advokater og ombud er på banen,
men ikke så mange har fått med seg at
noe er på gang. Som byombud for
Kristiansand Kim Henrik Gronert sa det:
”Jeg vet ikke om særlig mange har fått
med seg at det arbeides med en slik
Stortingsmelding – jeg har jo knapt fått
det med meg selv.”
Ole-Martin Gangnes
redaktør
omg@jus.no
Juristkontakt 3 • 2008 5

Direktøren
med statens
korteste åremål
6 Juristkontakt 3 • 2008

Uten noen tidligere erfaring fra
politiet, kom hun susende inn
fra sidelinja som politimester
i Oslo. Det var i 1994. Over­
raskelsen var mindre da hun
seks år seinere fikk kommando­
posten i det nyopp rettede Politi­
direktoratet. Her skal Ingelin
Christine Killengreen sørge for
koordinering av politidistrik­
tenes bemanning og pengebruk,
uten den politiske føringen som
ligger i en departemental saks­
behandling. Helt uten skjær
i sjøen er ikke en slik navi­
gering, men sett utenfra flyter
skuta fortsatt, og tilsynelatende
uten store skader.
Tekst: Morten E. Mathiesen
Foto: Erik Sundt
Politidirektoratet holder hus i etasjene
over Sentrum politistasjon på tomta til
det gamle Tukthuset. Aller øverst troner
direktøren i et spisst hjørnekontor med
oversikt over gamle Møllergata 19 og bak
der, høyblokka i regjeringskvartalet. Hun
kan vinke til Justisministeren når det passer
seg slik. I første etasje er hun også
representert. Der står mesteruniformen
hennes utstilt i glassmonter tett inntil
Willy Hauglis gamle kledebon. Begge
uniformene er like nøkterne. Ja, selv en
spansk togbetjent har mer gull enn hva
norsk nøkternhet tillater for en politimesters
pontifikalier.
– Du fikk fornyet åremålet med tre
nye år, høsten 2006. Dette må da være
den korteste åremålsperioden i staten?
– Det har du rett i. Det vanlige er seks
pluss seks år, med unntak for enkelte
ombudsstillinger. For mitt vedkommende
er det altså seks pluss tre år, uten mulighet
for forlengelse.
– Hadde departementet så liten tiltro
til dine evner som direktør, at det måtte
innføre den slags begrensninger?
– Opprettelsen av direktoratet var
resultatet av flere tiår med diskusjon. Og
det var viktig for Stortinget at man sikret
en løpende og politisk kontroll med det
nye direktoratet slik at det ikke skulle
utvikle seg til en stat i staten. Det var nok
også grunnen til at man begrenset politidirektørens
tjenestetid i forhold til hva
som ellers er vanlig for denne typen stillinger,
sier Killengreen.
Etterfulgte Jern-Willy
Hun benekter bestemt at hun allerede
har begynt å planlegge livet post
direktoratum:
– Denne jobben krever hundre prosent
konsentrasjon hele tiden. Ofte er
arbeidsdagen tolv timer eller mer, og jeg
er fortsatt veldig opptatt av å lede direktoratet
på en skikkelig måte. Jeg har derfor
ikke tenkt på hva jeg skal finne på når
åremålet går ut. Jeg har en retrettstilling i
departementet, men jeg er ikke moden
for å trekke meg tilbake til en stilling som
rådgiver for å drive med utredning. Jeg
ønsker fortsatt å være i en utfordrende
stilling der det skjer mye, sier hun.
Ingelin Killengreen ble ansatt i justisdepartementet
som nyutdannet jurist.
Bortsett fra det tradisjonelle året som
dommerfullmektig, holdt hun seg da også
i de departementale korridorene i 22 år,
hvorav knapt ett år som departementsråd,
før utnevnelsen til politimester i
Oslo i 1994.
”
Tar man ikke
signalene, får man
heller ikke tillit hos
egen statsråd eller
i regjeringen
Hun etterfulgte Willy Haugli, kalt
Jern-Willy, og som mange mente var et
råskinn. At politikerne ønsket en annen
lederstil ved landets største politidistrikt,
var uttalt. Og en annen lederstil fikk de.
Det var nesten så man ikke trodde sine
egne ører da Blitzere og andre demonstranter
plutselig ble omtalt som folk.
– Hvordan opplevde du å komme
som mester, uten politibakgrunn og
dessuten som kvinne?
– Internt i politiet var det ingen problemer.
Jeg var tydelig på hva jeg selv
kunne, at jeg hadde juridisk bakgrunn og
ikke politifaglig kompetanse. Jeg ga også
uttrykk for at jeg hadde stor respekt for
den politifaglige kunnskapen som fantes i
etaten, og jeg forsøkte å knytte til meg
sterke folk med stor kunnskap. Det er lett
å være verdensmester når man kommer
som nyutnevnt sjef i en organisasjon. Det
var jeg bevisst på at jeg ikke skulle være.
Det er mulig jeg er ufølsom for slikt, men
jeg registrerte altså bare en åpen interesse
for hva jeg kunne, og hva jeg hadde å
bidra med.
– Da det gjaldt mediene var imidlertid
situasjonen en annen. Der ble det veldig
fokusert på at jeg var kvinne. Blant annet
ble det stadig beskrevet hvordan jeg tok
meg ut i uniform, mens andre som var til
stede på de ulike arrangementene ble
referert ut fra hva de mente og sa, forteller
Killengreen.
Instruksene må være omforent
At hun skulle ende opp som den første
direktøren for det nyopprettede politidirektoratet,
slo neppe noen med forbauselse.
Som politimester i Oslo hadde hun
selv hatt en viss innflytelse på utformingen
av det nye direktoratet.
– Riksadvokaten er øverste påtaleansvarlig.
Vi har Politiets sikkerhetstjeneste
(PST) med vide fullmakter. Det er Kripos,
UP og Økokrim. Er direktoratet blitt det
verktøyet man ønsket, eller har det bare
bidratt til enda flere kokker og mer søl?
– Når det gjelder forholdet til PST har
vi veldig klart atskilte områder. Politidirektoratet
har det øverste ansvaret for
«det alminnelige» politiet mens PST har
ansvar for et klart avgrenset område. Sett
fra innsiden er det et ryddig forhold til så
vel PST som riksadvokaten, men jeg kan
se at rollefordelingen fra utsiden kan virke
mindre oversiktelig. Det skal innrømmes
at det finnes noen gråsoner som krever
en ryddig dialog, særlig mellom riksadvokaten
og Politidirektoratet, for at
politimesterne ikke skal få motstridende
signaler, sier Killengreen.
Hun forteller at Justisdepartementet i
utgangspunktet gir noen føringer som det
så er opp til riksadvokaten og politidirektøren
å samordne, og at alle instrukser ut
til politimesterne så langt har vært
omforent. Slik må det også være. Skulle
det oppstå en situasjon der riksadvokaten
Juristkontakt 3 • 2008 7
▲

”
Det som for
minoritetsgrupper
kan oppleves som rasisme
fra politiets side, trenger
ikke være det
og politidirektøren ikke blir enige, må
saken bringes inn for departementet.
– Tyder ikke dette på at selve organisasjonsformen
er personavhengig for å
fungere tilfredsstillende?
– Det kan nok ligge et motsetningsforhold
i selve organiseringen, og det er
heller ingen tvil om at god kjemi mellom
to ledere gjør forholdene mye enklere.
Ikke bare i politiet, men også der, blir det
lagt større vekt på ledelse, samhandling
og at man følger spillereglene. Og tar
man ikke signalene, får man heller ikke
tillit hos egen statsråd eller i regjeringen,
og da er det ikke lett å fortsette som
leder.
Sterkere faglig styring
– Har direktoratet svart til
forventningene?
– Jeg mener det har gjort det. Dette er
en organisasjon som hele tiden er i endring,
men direktoratet som sådan har gitt
en mye sterkere faglig styring av politiet.
– Hva er det et direktorat kan få til
som ikke et departement kan klare?
– Et eksempel er kampen mot organisert
kriminalitet. Der må vi gi helt klare
signaler som det kan være vanskelig å gjø-
8 Juristkontakt 3 • 2008
re i et departement. Metodeutvikling og
strategisk planlegging er også vanskelig å
få til innenfor en departemental struktur.
Et direktorat kan prioritere og mene noe
på et faglig grunnlag, mens et departement
mener noe som sekretariat for den
politiske ledelsen.
– Apropos organisert kriminalitet. To
uttalelser du kom med for noen år siden
om Princ Dobroshi ble av Oslo Tingrett
erklært «døde og maktesløse». Du hadde
kalt vedkommende en leder av tung, organisert
kriminalitet i et fjernsynsprogram.
Og selv om du ble frifunnet for kravet om
erstatning, måtte du betale Dobroshis saksomkostninger
på 25 000 kroner. Hvordan
opplevde du å få en slik dom mot deg?
– Jeg syntes det var urimelig, og det
mener jeg fortsatt. At det ble inngått forlik
før saken kom opp for lagmannsretten,
ble betegnende nok ikke nevnt i
mediene. Forliket innebar at dommen fra
tingretten ble opphevet, og at Dobroshi
betalte sine egne saksomkostninger, sier
Killengreen, og hører jeg kanskje et snev
av triumf i røsten?
– Lommemannen, øst-europeiske
kjeltringer på tyveriraid, hasjplantasjer og
kataloghaier - ville ikke etterforskningen
blitt mer effektiv hvis den hadde vært
sentralisert?
– Nå er det bare riksadvokaten som
kan bestemme en sentralisert etterforskning.
At hvert politidistrikt jobber med
sine egne saker og synes det er vanskelig å
bruke sine begrensede ressurser på grenseoverskridende
saker fra andre distrikter
er forståelig. Dette er en av de problemstillingene
vi ser på. Det skal lønne seg å
jobbe over grensene. Som de fleste blir
også politiet gjerne styrt av mål som kan
tallfestes, og som indikerer effektivitet.
Derfor er parametere som saksbehandlingstid,
oppklaringsprosent og restanser
greie størrelser å forholde seg
Lettvint kritikk av politiet
– BI professor Petter Gottschalk har gjennomført
en studie av politiets etterforskningsmetoder.
Han konkluderer med at
politiet ikke nødvendigvis trenger flere
folk, men at det må utnytte den kunnskapen
som allerede finnes i etaten. Har han
rett i dette?
– Gottschalk vet åpenbart ikke hva
som foregår innen politiet. Han slår inn
åpne dører. Vi har for lengst satt i verk
strategier som er kunnskaps- og problem

orientert. Og i distriktene holder man på
med å analysere behovene til befolkningen.
Vi har også datasystemet Indicia der
vi samkjører de store og tunge straffesakene.
Vi gjør altså mye av det Gottschalk
etterlyser, sier Killengreen.
Hun mener en del av kritikken mot
politiet på dette feltet er for lettvint, men
at politiet i utgangspunktet er åpne for
forskere som kommer utenfra, og som
kan bidra til å avdekke hva som ikke fungerer,
og hva som kan gjøres bedre.
– Vi hilser velkommen så vel metodeforskning
som undersøkelser av kvaliteten
på det arbeidet vi utfører. Ja, mer enn det.
Vi betaler for slik forskning. Dessuten har
vi en egen forskningsavdeling ved Politihøgskolen
som også har et kritisk blikk på
hva vi driver med, sier Killengreen.
Politidirektøren kan fortelle at de har
engasjert forsker Ragnhild Sollund til å
undersøke om politiet opptrer rasistisk i
sitt arbeid. Hun nevner også professor
Liv Finstad som har skrevet boken Politiblikket
– en kritisk gjennomgang av polititjenesten.
Hun understreker at dette er
to av flere eksempler på forsking som er
nødvendig for at politiet skal utvikle seg i
riktig retning. Samme Finstad er for øvrig
”
Det blir fortsatt
forventet at vi skal
trøste gamle damer og
hente katter ned
fra trærne
oppnevnt av justisminister Storberget til
å lede utvalget som skal evaluere Spesialenheten
for politisaker og den administrative
klageordningen i politiet.
– Det som for minoritetsgrupper kan
oppleves som rasisme fra politiets side,
trenger ikke være det. Det er likevel viktig
å ta inn over seg at enkelte metoder
kan oppleves slik. For eksempel vil en
trenet politikvinne eller – mann se når
noe i situasjonen ikke stemmer, og derfor
gå rett på det som er irregulært fordi
erfaringene har vist at dette kan tyde på
kriminalitet. Det må politiet fortsette
med, men vi må bli flinkere til å forklare
hvorfor vi handler som vi gjør. Bare ved å
være åpen om hva vi gjør og ved å erkjenne
feil og gjøre noe med dem, kan vi opprettholde
tilliten i befolkningen.
Kriminelle svarer med
motanmeldelser
– En ting er at anmeldelser av politifolk
etterforskes av Spesialenheten, men hva
gjør politiet selv internt for å rydde opp i
uønskede holdninger og atferd?
– Alle saker som behandles av Spesialenheten
blir sendt over til direktoratet.
Her blir samtlige saker gått igjennom for
å se om det er behov for endringer i
instruksene, eller om de er et resultat av
systemsvikt. Politimesterne får tilbakemelding
om direktoratets vurdering av
sakene, og hver politimester har plikt til å
følge opp de sakene der deres tjenestefolk
er innblandet i kritikkverdige forhold,
sier Killengreen.
Hun gir uttrykk for en viss bekymring
over at enkelte kriminelle miljøer svarer
med motanmeldelser med en gang politiet
begynner å pirke borti disse miljøene.
Dermed må politiet bruke flere tjenestefolk
på slike saker, noe som er
ressurskrevende.
– Her er det imidlertid snakk om å ta
vare på egne tjenestefolk, noe vi selvsagt
også må gjøre, sier Killengreen.
– Hvor ubehagelig er Obiora-saken
for politiet?
– Skal politiet gjør en god jobb er vi
avhengig av tillit i befolkningen. På alle
målinger så langt har politiet ligget øverst
på skalaen. Men tilliten er skjør, og vi må
hele tiden gjøre oss fortjent til den. Vi er
bekymret for virkningen av Obiora-saken,
men jeg vil samtidig understreke at saken
er tatt meget alvorlig, og at det allerede
har ført til endringer i opplæring og ram-
Juristkontakt 3 • 2008 9
▲

mer for pågripelser, sier Killengreen.
Hun mener for øvrig at politiet må
være forberedt på et stadig sterkere kritisk
lys fra befolkningen. Antall anmeldelser
mot politiet må sees i sammenheng
med at publikum er bevisst på sine
rettigheter og anmelder det de mener er
kritikkverdig, eller rett og slett ikke er
godt nok.
Synlig der noe skjer
– Hvordan påvirker kunnskapssamfunnet
politiets arbeid for øvrig?
– Det krever spesialisering. Vi må ha
kompetanse i distriktene, og det innebærer
at de ansatte der må spesialisere seg.
Der vi står overfor kriminelle med store
kunnskaper om datateknologi, avlytting
og hvitvasking av penger, kreves det mer
enn utdanningen som gis ved det treårige
studiet på Politihøgskolen for å kunne
håndtere.
– En annen side ved utviklingen er at
vi har hovedprioriteringene våre på ytterkantene
- hverdagskriminaliteten som
krever generalistene, og den grove og til
dels organiserte kriminaliteten, som krever
spesialistene. Kort sagt kan man spørre
om vi er på vei til å forskreve oss. Det
blir fortsatt forventet at vi skal trøste
gamle damer og hente katter ned fra
trærne. Samtidig krever politikerne spesialteam
som kan drive spesialetterforskning
på stadig flere områder. Det er
utfordring å få til en riktig balanse med
begrensede ressurser, sier Killengreen.
Hun mener det er et dillemma for
politiet at publikum forventer at politiet
skal være til stede over alt.
– I Solund i Sogn og Fjordane ble det
registrert åtte anmeldelser i hele 2007.
Likevel har stedet et fullt bemannet lensmannskontor.
Det er også et problem å
rekruttere polititjenestemenn til lensmannskontorer
der det skjer så lite, og
hvor hovedutfordringen er å være tilstede
hvis noe skjer, snarere enn når noe skjer.
Både publikum og vi ønsker et mer synlig
politi, men det må være et visst tilfang på
oppgaver for at vi skal være til stede.
Målet er at vi skal være synlig der noe
skjer, når det skjer. Jeg skjønner at folk
synes det er trygt og godt å ha et lensmannskontor
som er åpent hele tiden,
men når kontoret får ett besøk på en uke,
og det dessuten er en som har gått feil, da
må vi spørre oss selv om vi har den optimale
organisering og oppgaveløsning.
10 Juristkontakt 3 • 2008
– Hva med å overføre oppgaver til de
kontorene som har lite å gjøre?
– Det er en av de problemstillingene
vi ser på. Vi ønsker at publikum skal få
hjelp når de har behov for det, men det
innebærer ikke nødvendigvis at de skal
kunne søke om pass på natta mellom fredag
og lørdag. Og det er en utfordring at
den reelle trygghet ikke alltid er i samsvar
med den følte trygghet. Det er for
eksempel et tankekors at eldre mennesker
i Oslo er redde for å bli ranet, mens
unge menn, som oftest blir utsatt for ran,
føler seg trygge, slår Killengreen fast.
Gir vitnebeskyttelse
I løpet av samtalen trekker hun flere ganger
fram hensynet til pårørende og ofrene
for kriminalitet som et forholdsvis nytt,
og tidkrevende satsningsområde.
– Å fange tyver er fortsatt en prioritert
oppgave. Ofrene, for eksempel for
menneskehandel, utgjør imidlertid en
sentral del av politiets arbeid med slike
saker.
– Det kan ikke være lett for politiet å
få tillit blant ofrene for menneskehandel,
når disse blir sendt ut av landet og tilbake
til hjemstedet etter å ha stått fram og vitnet
mot bakmennene?
– Jeg ser at det kan være vanskelig når
disse kvinnene har hjulpet til med å oppklare
en slik sak.
– Har ikke norsk politi et system med
vitnebeskyttelse?
– Vi har et eget vitnebeskyttelsesprogram
der vi samarbeider med flere andre
etater. I spørsmål om utvisning fra Norge
er det imidlertid UNE som har det siste
ordet, selv om politiets anbefalinger bør
veie tungt.
– Så her er politiet og UDI/UNE på
kollisjonskurs?
– Dette er vanskelige saker og det er
nok for enkelt å si det slik. Men du sikter
nok til en spesiell sak der enkelte i politiet
skulle ønske at de kunne tilby opphold
for den aktuelle kvinnen.
– Mange advarte mot virkningene av
Schengen-samarbeidet med blant annet
åpne grenser innenfor Schengen-området.
Hvordan ser politiet på at det stadig
utviser utlendinger, som kan snu på flyplassen
i hjemlandet, og så reise uhindret
tilbake til Norge igjen?
– For det første har vi aldri fått så mye
informasjon om norske kriminelle fra
utlandet, som vi gjør i dag. For det andre
er grensen mot Sverige så åpen at alle
som vil, kan ta seg inn i landet. Men det
er klare utfordringer i det å ha åpne grenser
innenfor Europa.
– Schengen-samarbeidet og EU-direktivene
gir også norsk politi overvåkningsmuligheter
de ellers ikke ville hatt?
– Schengen-samarbeidet og Europol
gir oss muligheter for et helt nødvendig
internasjonalt samarbeid i kampen mot
grenseoverskridende kriminalitet. Samtidig
har Stortinget gitt oss adgang til å
benytte nye metoder som kommunikasjonskontroll
– og i enkelte grove tilfeller
– romavlytting. Politiets metoder skal og
må være begrenset av strenge krav til
rettssikkerhet og personvern. De mulighetene
vi nå har fått må derfor brukes
aktivt, men med forstand.
Stiller store krav til medarbeiderne
– Hvordan er forresten forholdet til private
vaktselskaper og vektere?
– Tidligere hadde vi vaktmestere i
leiegårdene og konduktører på buss og
trikk. Disse fungerte på mange måter
også som vektere. At vaktselskapene
kommer inn og fyller dette tomrommet,
er uproblematisk. At de patruljerer i
bybildet med håndjern i beltet, og med
uniformer som til forveksling ligner politiets,
synes jeg derimot er et problem.
Det er dessuten et tankekors at disse vekterne
er til stede til en hver tid, mens uniformert
politi ikke er synlig. Her har både
politikere og politiledere en utfordring.
– Har du som politidirektør selv opplevd
utrygghet ved ikke å ha polititjenestefolk
i nærheten?
– Jeg har jo den fordelen at jeg lettere
får hjelp fra politiet enn folk flest. Med et
synlig ansikt som leder av norsk politi, er
det en del ubehagelige episoder. Det må jeg
leve med så lenge jeg har denne jobben.
– Da har du kanskje andre interesser
enn å oppsøke brune serveringssteder?
– Jeg leser mye.
– Helst kriminalromaner?
– Bare i påsken. Dessuten er jeg svært
glad i musikk.
– Hvordan tror du medarbeiderne ser
på deg som leder?
– Tja,..Killengreen drar på det, før
hun bestemmer seg: – At jeg er en sterk
og tydelig person. At jeg stiller store krav
til medarbeiderne både i direktoratet og i
hele politiet, men jeg tror de vil si at jeg
har respekt og føler stor omsorg for dem.

– Redaktøren av fagbladet til polititjenestemennene
mener du favoriserer dine
egne?
– Det faller på sin egen urimelighet.
Det er Kongen i statsråd som utnevner
politimestere. Og det er offentlig og åpen
kunngjøring av embetene. Det er nok flere
enn meg som har moret seg litt over
den uttalelsen. Han kan tross alt ikke
mene at jeg styrer Kongen og regjeringen.
Jeg har lagt stor vekt på ikke å ha å ha
personlige omgangsvenner i etaten, og jeg
har ingen «egne» å beskytte. Men jeg vil
ha den beste til enhver jobb. Det synspunktet
deler toppledelsen i direktoratet,
og det formidler vi videre til Justisdepartementet
slik det er forventet av oss, sier
Ingelin Killengreen.
Som om halvannet år altså må henge
bort uniformen. Trolig havner den også i
første etasje, men sannsynligvis uten å
måtte dele monter og møll med andre.
Hun er tross alt den første politidirektøren
i moderne tid.
”
Det må være et
visst tilfang på oppgaver
for at vi skal være
til stede
Juristkontakt 3 • 2008 11

Siden sist
NJ-P leder heter
Henry Tengelsen
I forrige utgave av Juristkontakt
ble dessverre
leder av Norges
Juristforbund seksjon
Privat (NJ­P) gitt feil
navn i artikkelen om
overtidsarbeid og advokatfullmektiger
på
side 24. NJ-P lederen
heter Henry Tengelsen. Juristkontakt beklager
feilen.
Også Haugesund
med på Juristdagen
Koordinator for Juristdagen i Haugesund
2008, Ian Christian Burman, gjør oss oppmerksom
på at vestlandsbyen arrangerer Juristdagen
også i år. Haugesund var nemlig
ikke nevnt i Juristkontakts sak om Juristdagen.
– Haugesund skal arrangere Juristdagen
den 6. september og oppfordrer flest
mulig til å slutte opp om dette arrangementet.
Haugesund var med på Juristdagen for
første gang i fjor og vi som var koordinatorer
den gang har gitt klar beskjed at dette er noe
vi vil være med på igjen, sier Burman.
NAV brukte sharialoven
Den norske separasjonen var i full gang, men
den somaliske kvinnen hadde ikke fått islamsk
skilsmisse av ektemannen. Derfor
nektet NAV henne overgangsstønad. I ettertid
har NAV innrømmet feil og ryddet opp i saken.
– Det er første gang jeg har sett norske
myndigheter legge sharialoven til grunn for å
fatte et vedtak, sier kvinnens advokat, Randi
Spydevold til Aftenposten. Hun trodde først
det var snakk om en misforståelse fra NAVs
side, men selv etter at hun tok kontakt, fastholdt
de at kvinnen ikke hadde krav på stønad.
NAV har gjennomgått saken på nytt, og
innrømmer at det har skjedd en feil. – Vi benytter
ikke kriterier knyttet til muslimsk rett.
Når man søker om overgangsstønad så er det
knyttet til folketrygdloven. Den forholder seg
til at man er skilt etter norsk lovgivning og
alene om omsorgen for barnet, sier divisjonsdirektør
for pensjon og ytelser i Arbeids­
og velferdsdirektoratet Hilde Olsen.
Fordi ektemannen ikke har samtykket til
skilsmisse, har kvinnen ikke fått dette fra
imamer i Oslo. Hun har dermed ikke fått en
religiøs skilsmisse.
12 Juristkontakt 3 • 2008
Danske dommere jobber ekstra for 44 millioner
I Danmark tjente 215 av landets dommere i fjor over 44 millioner (42.278.329 danske kroner)
ved siden av sin normale lønn. Sidegjøremålene dreier seg om undervisning, forfattervirksomhet
og voldgiftssaker, skriver Berlingske Tidende. Den gruppen dommere som tjener mest på
ekstrajobber, er Danmarks 18 høyesterettsdommere. De tjente i fjor i gjennomsnitt over
730.000 kroner hver på slikt arbeid. Byrettsdommere tjente i gjennomsnitt rundt 78.000 kroner
på ekstrajobber. Men sammenliknet med året før, er dommernes inntjening på sidegjøremål
redusert. I 2006 var for eksempel høyesterettsdommernes samlede inntjening på sidegjøremål
på over 17 millioner kroner, mens det samme tallet for 2007 er på 13,7 millioner kroner. Dommernes
sidegjøremål har de siste årene blitt debattert i Danmark, og det har kommet utredninger
fra landets riksrevisjon samt blitt nedsatt en arbeidsgruppe i justisdepartementet. Det danske
Folketinget vedtok i fjor et tak på dommeres sidegjøremål, og etter en overgangsperiode
skal dommernes ekstrainntekter i framtiden utgjøre høyst halvparten av den faste lønnen, skriver
Berlingske Tidende.
Vil ha færre uavhengige stillinger
I dag er både ledende stillinger og såkalt særlig uavhengige stillinger
unntatt arbeidsmiljølovens bestemmelse om arbeidstid. I påsken
gikk høringsfristen ut for et nytt lovforslag for de særlig uavhengige
stillingene. Hvis forslaget blir vedtatt, må hver enkelt
stilling vurderes. I tillegg må det inngås skriftlig avtale mellom arbeidstager
og arbeidsgiver om arbeidstid. – Begrepet «særlig uavhengig
stilling» er vagt, og vi vet at det misbrukes mye, sier Tove
Storrødvann (bildet), generalsekretær i Akademikerne til Aftenposten.
– Når man blir ansatt, diskuterer man arbeidsområder og
lønn, men sjelden arbeidstid. Men forskning viser at for mye jobbing over tid fører til sykdom. En
lov vil tvinge frem forhandlinger, så man må diskutere seg frem til den beste løsningen for hver
enkelt arbeidstager, sier hun. NHOs forening for kunnskaps­ og teknologibedrifter, Abelia, har
gått sterkt ut mot det nye lovforslaget, og mener at en innskjerping vil gi mer administrasjon.
Ombud:
– Ambulansefolk
diskriminerte
Helserådet mente det ikke forelå rasisme, men
ifølge Likestillings­ og diskrimineringsombudet
ble Ali Farah likevel diskriminert av ambulansepersonellet
som kom til Sofienbergparken i Oslo
i fjor sommer. – Etnisitet hadde betydning for den
dårlige behandlingen Ali Farah fikk av ambulansepersonellet,
sier fungerende likestillings­ og
diskrimineringsombud Ingeborg Grimsmo.
Mens ambulansepersonellet diskriminerte,
gjorde ikke politiet det, ifølge ombudet.
Ombud:
– Lovbrudd å lønne sykepleiere
lavere enn ingeniører
Harstad kommune bryter likestillingsloven
når de lønner to avdelingssykepleiere lavere
enn kommunens avdelingsingeniører. Det
mener Likestillings­ og diskrimineringsombudet
i en uttalelse. – Dette bør få stor betydning
for andre kommuner og hvordan man
lønner personer i mellomlederstillinger, sier
fungerende Likestillings­ og diskrimineringsombud
Ingeborg Grimsmo.
PST hadde ikke råd spaning
Ifølge Dagbladet måtte PST stanse spaningen på den terrortiltalte mannen samme natt han er
tiltalt for å ha skutt sytten skudd mot et hus i Asker. Det var bestemt at man ikke tok seg råd til å
overvåke mannen denne natten, skriver Dagbladet. – Det er helt utrolig at de skjærer ned på
overvåkingen nattetid. Det er jo da disse menneskene er ute, sier en politikilde til Dagbladet.
En og en halv måned senere, mistet PST nok en gang kontrollen på mannen om natten. Agentene
fikk rett og slett ikke med seg at han forlot huset sitt. Klokka 02.25 smalt det tretten skudd
i veggen til synagogen i Bergstien i Oslo. Mannen er tiltalt for begge disse skyteepisodene
og for å ha planlagt terroraksjoner mot den amerikanske og den israelske ambassaden.

Skattejurister med nytt styre
USAs høyesterett kritiserer
Bush for å ha hørt på Haagdomstolen
ICJ
USAs president George W. Bush skulle ikke ha beordret
delstaten Texas til å rette seg etter en avgjørelse
i Haag­domstolen ICJ. Det mener USAs
høyesterett med seks mot tre stemmer. ICJ ba om
at saken mot dødsdømte Jose Medellin og 50 andre
mexicanere i amerikanske fengsler måtte
gjennomgås på nytt. Bush ba i 2005 alle berørte
delstater om å gjennomgå sakene med tanke på å
finne ut om de dødsdømtes rettigheter var blitt
krenket.
Men Høyesterettsjustitiarius John Roberts sier
i en begrunnelse at Bush ikke kan kreve dette og
på den måten se bort fra delstatenes egne rettsregler
og lovgiving. Medellin ble nektet kontakt med
mexicanske representanter etter at han ble arrestert
i Texas for voldtekt og drap, og ICJ fant at saken
måtte gjenopptas fordi Wien­konvensjonen
fastslår retten til å ha samtale med representanter
for hjemlandet, skriver VG.
Skatteetatens juristforening har
fått nytt styre. I mars var de samlet
til styremøte i Oslo. F.v. Hans
Martin Asheim, Åse Brenden, Aud
Miriam Vestmoen Hemnes, Lars
Lanes Østby, Eline Cecilie Ilner,
Tollef Jahren, Anne Therese Tuft
Lie, Jacob W. Lindegaard, Nina
Haug Johansen og Bjørn Linde.
Roar Thun Wægger og Guro Letnes
var ikke tilstede for bildet.
Jurister i Skatteetaten opp
200.000 kroner i lønn for å slutte
Jurister i det offentlige er ettertraktede
på arbeidsmarkedet. I
2007 kunne skattedirektør Svein
Kristensen notere seg en sluttprosent
i etaten på 7,9 prosent - en
oppgang på rundt halvannet prosentpoeng siden
2006, skriver Dagens Næringsliv. – Selvsagt har
jeg vurdert å begynne i det private, sier Asbjørn
Gjerde Lund (bildet), leder for Norges Juristforbund
Staten og prosjektleder i Skatteetaten. Han
forteller om en voldsom pågang fra advokatfirmaene
for å sikre seg skattejurister. Lønn blir ofte et
avgjørende argument. – Når man går opp rundt
200.000 kroner i lønn ved å skifte jobb så er det
klart at det blir fristende for mange, sier han. Nå
har skatteetaten inngått en avtale med Handelshøyskolen
BI for å kunne tilby sine ansatte et treårig
masterstudium i skatterett ved siden av jobbe.
Samtlige som får et tilbud vil måtte knytte seg til
etaten for en viss periode.
Aasland vil kjønnskvotere
vitenskapelige stillinger
Forskningsminister Tora Aasland (SV) vil kjønnskvotere
kvinnelige professorer og forskere.
Statsråden tror øremerking av vitenskapelige stillinger
for kvinner vil øke kvinneandelen.
Det er snakk om å øremerke midlertidige stillinger, fordi
kjønnskvotering til faste stillinger er forbudt etter EUs regler.
– Menn har fått de stillingene som også kvinner har vært
kvalifisert til og burde hatt, så her er det bare snakk om å gjøre
opp en gammel urett, og en urettferdighet som kvinner har
vært offer for alt for lenge, sier Aasland til NRK. Norsk Studentunion
(NSU) er meget fornøyde med forslaget. – Det er grovt
fravær av kjønnsbalanse ved universiteter og
høyskoler i Norge. Regjeringen følger her
opp sentrale forslag fra studentene, sier
NSU­leder Per Anders Langerød.
Juristkontakt
for bare noen
tiår siden ...
40 år siden
«Avisen Nationen erklærer i en
overskrift at «Juristveldet brer seg i
Landbruksdepartementet». Dette er
helt misvisende. Utviklingen har i
dette departement som i regjeringskontorene
ellers gått i retning av å
avvikle det gamle juristvelde. Nationens
tendens karakteriseres ved
setningen «det får være grenser for
juristterror, og grensen synes for
lengst å være nådd i Landbruksdepartementet».
Det bør også være
grenser for juristhets.»
(Juristforbundet om artikkel
i Nationen)
30 år siden
«Politiske og usaklige oppsigelser
hører til dagens orden. Mot dette
reises det til kamp rundt om på landets
arbeidsplasser. Arbeidsmiljøloven
har måttet gi innrømmelser til
denne motstanden. Forbedringene
er som vi har sett, hovedsaklig av
prosessuell art.»
(Cand. jur. Harald Stabell
oppsummerer om arbeidsmiljø-
loven og oppsigelsesvernet)
20 år siden
«Personen som leder bruket har
mest å si. Han vi har er helt topp.
Viser all mulig respekt og gode
følelser overfor oss. Kaster gjerne
skjorta og blir med oss på f.eks
gulrotplukking. Det er hva jeg vil
kalle en moderne sjef.»
(Innsatte «Ronny» om soning på den
åpne soningsanstalten Leira)
10 år siden
«Verden begynner etter hvert å innse
at årtusenskiftet ikke barer er et
spørsmål om valg av champagne og
om hvordan festen skal organiseres.
Mange av de datasystemer og mikroprosessorer
vi har gjort oss avhengige
av, skjuler tidsinnstilte bomber:
De er ikke i stand til å håndtere overgangen
til et nytt århundre. De fleste
av bombene som man ikke har klart
å uskadeliggjøre, utløses 1. januar
2000.»
(Professor dr. juris Olav Torvund spør
«Hvem har ansvaret for år 2000»)
Juristkontakt 3 • 2008 13

Siden sist
Protest mot statens PR­strategi:
Voksende korrupsjonsproblem, mener redaktør
Nylig stod to spalter tomme i avisen Klassekampen, bortsett fra en forklaring der redaktør
Bjørgulv Braanen protesterte mot at myndighetene målbevisst lekker saker til enkeltmedier.
Bakgrunnen var Mannspanelets innstilling. Braanen mener statlige pr­rådgivere sørget for
at konklusjonene ble servert Aftenposten og NRK på forhånd. – Private bedrifter får gjøre som
de vil, men offentlig myndighet må behandle alle medier og borgere likt, sier Braanen til Journalisten.
Han mener den samme forskjellsbehandlingen foregikk da Voldtektsutvalgets rapport
ble lagt fram i januar. Utvalgsleder Rita Sletner og justisminister Knut Storberget (Ap) stilte opp
i VG dagen før innstillingen skulle presenteres. Nasjonal transportplan ble ifølge fem fagbladredaktører
lekket til NRK samme måned. Redaktørene mener det er et hevdvunnet prinsipp at
offentlig informasjon skal formidles til alle medier. – Hvis godbiter eller nyheter som er egnet til
å profilere statsråden deles ut selektivt, er det rimelig å anta at man velger medier der man
regner med god behandling. I neste omgang vet mediene at hvis de leverer som forventet, får de
mer, sier Braanen.
Varsler mobilisering mot Stjernø-utvalgets forslag
Stjernø­utvalgets forslag om enhetlig ledelse og ekstern styreleder
er illevarslende for akademia, mener jussprofessor Henning
14 Juristkontakt 3 • 2008
Jakhelln (bildet). Han sier det ikke har oppstått nye momenter siden
2005 som skulle tilsi behov for lovendringer på ledelsesområdet.
Det var nemlig i 2005 at et annet utvalg, Ryssdal-utvalget foreslo
å legge om styrings­ og ledelsesmodellen ved universitetene. Den
gang led daværende utdannings­ og forskningsminister Kristin
Clemet (H) nederlag i Stortinget. Stjernøutvalgets rapport, som for
tiden er på høring, foreslår noen av de samme lovendringene på nytt
– blant annet enhetlig ledelse og ekstern styreleder, skriver
Forskerforum. Jakhelln mener at forslagene bærer preg av ren
omkamp. Han varsler at nettverket Vox Academica, som kjempet
mot reformforslaget i 2005, følger utviklingen nøye med tanke på å
mobilisere igjen. Jussprofessor Jan Fridhtjof Bernt er også kritisk
til en strategipreget administrativ ledelse av universitetene.
– En ledelse med hovedfokus på en bedriftspreget institusjonsstrategi
vil lett ha et utenfra­perspektiv på forskningen og utdanningen,
noe som hemmer utviklingen av fagene. Det blir helt galt hvis forskningen styres
ovenfra, ut fra byråkratiske og institusjonspolitiske prioriteringer, og ikke nedenfra, der faglig
kvalitet og nye perspektiver skapes, mener Bernt.
Kriminell gjeng kunne
styre opptøyer i København
Kriminelle gjengledere i ”Black Cobra” ringte rundt for å stoppe opptøyene i København da de
ble lei av påfunnene til yngre innvandrerungdommer. Dermed bidro medlemmene i en av
Danmarks største og mest fryktede kriminelle gjenger til å roe gemyttene da bilbrenning og
hærverk spredte seg som en epidemi i landet tidligere i år, skriver Dagbladet.no. Beskjeden til
innvandrerungdommene var klar: Opptøyene må stanses, de har tiltrukket seg så mye politi at
det ødelegger for narkosalget i flere områder. Ifølge Berlingske Tidende viser politiets telefonavlytting
av banden ”Black Cobra” at sentrale gjengmedlemmer ringte rundt til flere ungdommer
i Kalundborg, Greve og Hundige på Sjælland ­ noen av de hardest rammede stedene.
– De store har respekt i miljøet på grunn av posisjonen deres. Da de unge hadde fått pleiet identiteten
sin i noen dager ved å komme på tv, gadd ikke de voksne gjengmedlemmene å leke
lenger. Det at det var økt fokus fra politiets side gjorde kriminaliteten deres vanskeligere, sier
Kim Kliver ved Rigspolitiets nasjonale etterforskningssenter til Berlingske Tidende.
Vil stenge nettsted
om cannabis
Norsk Narkotikapolitiforening uttaler til
Verdens Gang at de ønsker å stenge norske
nettsteder som har bruksanvisninger for hvordan
cannabis dyrkes frem. Norsk Cannabisforum
driver et slikt nettsted, og ifølge forumet
er det flere enn tre tusen brukere av nettstedet.
– Vi ser med gru på at krefter ønsker å legge
ned et viktig nettsamfunn som bestreber seg
på å formidle sannferdig og nyansert informasjon
om de mangfoldige sidene av Norges mest
brukte ulovlige rusmiddel. Vi fraråder slik
krenking av ytringsfriheten, skriver cannabisorganisasjonen
i en pressemelding.
– Vårt forums eksistens og virke er tatt opp
med kriminologprofessorene Hedda Giertsen,
Helge Hvaal og Nils Christie. De mente det vil
bli et ramaskrik dersom forumet nedlegges
og viste til grunnleggende prinsipper i ytringsfriheten,
heter det i pressemeldingen.
Ikke amerikanske tilstander
Det er flere politianmeldelser per innbygger
i Oslo enn i New York. Dagbladet.no har sett på
anmeldelsesstatistikk per innbygger, og sammenliknet
Oslo med blant annet New York.
Her mottok politiet 22 anmeldelser for vinningsforbrytelser
per 1000 innbyggere i 2006.
I Oslo var tallet på 90 per 1000 i fjor. Det vil si at
nesten en av ti Osloinnbyggere leverte anmeldelse
etter å ha blitt frastjålet noe. Antall grove
tyverier i hovedstaden økte med 20 prosent
fra 2006 til 2007. Økningen i antall tyverier fra
personer på offentlig sted økte fra 8000 til 10
600. Antall bilinnbrudd i Oslo økte med 18 prosent
i Oslo i fjor - til 5200 anmeldte tilfeller.
Vinningsforbrytelser skjer dobbelt så ofte i
Oslo som i det nest verste fylket, som i fjor var
Østfold. I andre enden av skalaen er Sogn og
Fjordane og Møre og Romsdal, med henholdsvis
12 og 15 anmeldelser for vinningsforbrytelser
per 1000 innbyggere. Til tross for økningen
i hovedstaden, går vinningskriminaliteten
ned på landsbasis totalt sett.
– Bare Høyesterett har baller
Borgarting lagmannsrett
ga skattemyndighetene
medhold, og
Odd Reitans sønner
Ole Robert og Kjell
Magnus ble dømt til å
betale 250 millioner
kroner i arveavgift
etter en transaksjon
i 1992, ifølge Dagbladet. Men Odd Reitan
anker arvesaken til Høyesterett. – For å være
ærlig så tror jeg bare det er Høyesterett som
har baller nok til å stå imot statsforvaltningen
i en så stor sak, sier Reitan til adressa.no.

Ventetid på DNA-prøver
– men politiet får ikke bruke privat lab
I fjor omtalte Juristkontakt det private DNA­laboratoriet
Gena, ledet av Ragne Farmen (bildet). Nå
reagerer Solveig Horne (FrP) i justiskomiteen på
Stortinget sterkt på at politiet ikke får sende DNAprøver
til laboratoriet i Stavanger. Det private laboratoriet
kan gi svar innen 48 timer. Men regjeringspartiene
har bestemt at behandling av DNA­prøver
innenfor kriminalsaker skal behandles av det statlige
Rettsmedisinsk institutt i Oslo, samme hvor
lang tid det tar, skriver Stavanger Aftenblad. – De
rødgrønne var uenige i vårt forslag om å tillate private
aktører. Rettsmedisinsk institutt kunne hatt
hovedansvaret og sendt prøver over til Gena, men
det vil de ikke. I stedet sender de prøvene til Sverige
og private aktører i England ­ det er ikke logisk i
det hele tatt, sier Horne. Hun mener det ikke handler om rettssikkerheten. – Det er jo
selvfølgelig bare politiet som skal få tilgang på analyseresultatene, dette handler ikke
om rettssikkerhet i det hele tatt, sier Horne og mener at ”regjeringens prinsippfasthet
år ut over politiets etterforskningsarbeid”.
– Lekkasjer endrer pressens syn på saken
Førstestatsadvokat Walter Wangberg sier presselekkasjer i forbindelse
med en del straffesaker er et stort problem. Førstestatsadvokaten mener
det er riktig å informere pressen i første fase i en kriminalsak, men så bør
foten settes ned, sier Wangberg til Journalisten. Advokat Arvid Sjødin sier
man må definere hva en lekkasje er. – Det er ikke å snakke med pressen,
men avsløre forhold som skal hemmeligholdes. I noen tilfeller kan en
lekkasje føre til at pressen endrer syn på saken. Jeg tror Birgitte­saken
ikke ville vært der den nå er uten lekkasjer, sier Sjødin til Journalisten.
Kommunejuristenes styresekretær slutter
Brit-Toril Lundt i Juristforbundet slutter i forbundet etter nesten 30 år,
for å begynne i Norsk Ergoterapeutforbund som forhandlingssjef. Lundt
har i mange år vært styresekretær for NJ­Kommune, og NJ­K leder
Liselotte Aune Lee skriver til Juristkontakt at Lundt vil bli savnet:
– Hun har i alle år vært den trofaste støtten for våre kommunalansatte
medlemmer på fjell og skjær rundt i landet, skriver Aune Lee. Det er
forhandlingsleder Rikke Ringsrød som overtar som styresekretær for
kommunejuristene etter Lundt.
Anne Marit Bjørnflaten:
– Også sexkjøp i utlandet må forbys
Snart kommer forbudet mot å kjøpe sex i Norge. Nå ønsker leder av
justiskomiteen, Arbeiderpartiets Anne Marit Bjørnflaten, at det også skal
bli forbudt for nordmenn å kjøpe sex i utlandet. – Det er logisk at et forbud
i Norge fører til at det også er forbudt for nordmenn å kjøpe sex i utlandet,
sier hun til NRK. – Jeg ser helt klart at det blir vanskelig å håndheve
denne loven, men norsk politi samarbeider internasjonalt med
menneske handel, og det er derfor naturlig at dette blir en del av det
tette samarbeidet, sier hun. Leder i Politiets Fellesforbund, Arne
Johannessen, er skeptisk. – Før de går inn for slike forslag, burde
de utrede hvor lett det er å håndheve lovene, mener han.
Rekordrask behandling av
straffesaker i domstolene
Saksbehandlingstiden for straffesaker har aldri
vært så kort som nå. Fra en sak kommer inn, til
det foreligger en avgjørelse, tar det nå i gjennomsnitt
under tre måneder. Det er en måned kortere
enn for fire år siden. Landets domstoler behandlet
nærmere 58 tusen straffesaker i løpet av fjoråret.
– Norske domstoler er veldig effektive, mer
effektive enn noen gang. Vi er antagelig de mest
effektive domstoler i Norden, og kanskje også i
Europa, sier direktør Tor Langbach i Domstoladministrasjonen.
Ifølge Domstolsadministrasjonen
skyldes dette bedre samarbeid med advokatene
og intern omstrukturering i domstolene. En
annen viktig årsak er at det er innført strafferabatt
hvis tiltalte tilstår. – Vi fikk regler om dette
for noen år siden, og jeg tror at det har medført at
flere saker enn før går som tilståelsessaker. I
noen tilfeller har vi faktisk pådømt forhold samme
dag som de er begått, forteller Langbach til
NRK. Norske domstoler bruker nå 0,5 måneder
på å behandle enedommersaker og 2,7 måneder
på å behandle medrettsdomsaker, ifølge en oversikt
fra Domstoladministrasjonen.
Juristkontakt 3 • 2008 15

Juristforbundets rettssikkerhetspris til Gatejuristen
Stolt prisvinner med
planer om videre
satsning
16 Juristkontakt 3 • 2008
Rettshjelpstilbudet Gatejuristen i Oslo er vinner av Juristfor bundets
rettssikkerhetspris for 2008. Gatejuristens leder Cathrine Moksness er
stolt og glad for anerkjennelsen, men tar ikke noe hvileskjær. Arbeid med
oppstart i flere byer er i gang. Dessuten ser hun for seg at rettshjelpsmodellen
kan brukes på flere områder. Mye har skjedd siden Gatejuristen
hadde første saksmottak for tre år siden. – Jeg forestilte meg ikke at dette
skulle bli så stort den gangen vi startet opp, sier Moksness.
Av Ole-Martin Gangnes

Juristkontakt 3 • 2008 17
▲

Gatejuristen gir gratis og oppsøkende
rettshjelp til mennesker med rusproblemer.
Siden første saksmottaket i januar
2005, har Gatejuristen tatt imot mer enn
850 klienter og behandlet over 1100
saker. Det hele drives av tre fast ansatte
og rundt 45 frivillige.
Rettsområdene er svært mange. I fjor
hadde Gatejuristen et særlig fokus på
dem som er uten bolig og som mangler et
akutt overnattingstilbud. Felles for alle
sakene det arbeides med, er at disse personene
antakelig ikke vil fått rettshjelp
eller klart å hevde sine rettigheter, uten
Gatejuristen. Rettshjelpstiltaket er et fast
tiltak under Kirkens Bymisjon.
Nå har Gatejuristen fått Rettssikkerhetsprisen
2008, prisen Norges Juristforbund
deler ut til ”personer eller institusjoner
som har styrket rettssikkerheten,
økt forståelsen for lovverket og bidratt til
en mer effektiv saksbehandling og sikrere
beslutninger.”
Dørum delte ut prisen
Det var en stolt leder av Gatejuristen
som mottok prisen av tidligere justisminister
og jurymedlem Odd Einar Dørum
under Juristforbundets årskonferanse i
Oslo.
I begrunnelsen fra prisjuryen heter
det at:
”Gatejuristen sørger for at utsatte
norske borgere får de rettigheter de har
krav på etter loven. Gatejuristen favoriserer
ingen – men bidrar til at medmennesker
som sliter med livets utfordringer,
behandles slik de har krav på som borger
i den norske velferdsstaten.
Og videre:
”Gatejuristen er et lavterskeltiltak
som representerer pionerinnsats og en
unik kombinasjon av juridisk virksomhet
på et høyt etisk nivå og god gammeldags
medmenneskelighet. Det er en innsats
som gir et sterkt bidrag til å sikre samfunnsansvar
og forpliktende fellesskapsetikk,
og som samtidig uttrykker grunnleggende
etiske forpliktelser for juristprofesjonen
som bærere og beskyttere av
sentrale samfunnsverdier.”
Prisen består av et stipend på 50.000
kroner, og i juryen sitter de to tidligere
justisministrene Hanne Harlem og Odd-
Einar Dørum, advokat Ingeborg Moen
Borgerud, professor dr. juris Jan Fridthjof
Bernt og Juristforbundets leder Kari
Østerud.
18 Juristkontakt 3 • 2008
Gatejurister
– Gatejuristen er et lavterskeltiltak som
representerer pionerinnsats og en unik
kombinasjon av juridisk virksomhet på et
høyt etisk nivå og god gammeldags medmenneskelighet,
sa tidligere justisminister
Odd Einar Dørum ved overrekkelsen
av Rettssikkerhetsprisen
På gang flere steder
Cathrine Moksness er leder av Gatejuristen
i Oslo, og var den som dro det hele i
gang i oppstarten.
– En slik pris betyr mye, ikke minst
handler det om å få anerkjennelse i eget
fagmiljø. Dessuten er de frivillige stolte
over prisen og blir bare mer inspirert. En
slik pris synliggjør også det arbeidet og de
problemstillingene vi jobber med, sier
hun til Juristkontakt og understreker at
prisen har gått til Gatejuristen som virksomhet
og ikke henne personlig.
Det er likevel ikke til å komme fra at
hun har vært den sentrale i oppstarten.
Da Juristkontakt første gang omtalte prosjektet
sensommeren 2004 var Gatejuristen
helt i startgropa, og hadde ennå ikke
begynt med saksmottak.
– Jeg jobbet som hjelper på den såkalte
sprøytebussen for narkomane da jeg
var student. Jeg så hele tiden et enormt
behov for rettshjelp hos mange av de
menneskene jeg møtte der. Tanken om å
gjøre noe utviklet seg, og etter hvert tok
jeg kontakt med Kirkens Bymisjon med
en prosjektbeskrivelse i hånden, sa Moksness
til Juristkontakt den gang.
Siden er det mange som har lagt merke
til arbeidet som er gjort. I tillegg til
Juristforbundets rettssikkerhetspris, fikk
Moksness og Gatejuristen tidligere i år
hederspris og penger fra Scheiblers Legat.
Synlige har Gatejuristen også blitt
utenfor Oslo. Nå er det Gatejuristpro-
”
Jeg tror vi trenger
et eget tiltak for barn
og unge. Gatejuristen skal
derfor utrede behovet
for dette
sjekt på gang i Tromsø. Dessuten er man i
dialog med Bergen, Stavanger, Kristiansand
og Hamar.
– Det har jo vokst seg stort. Jeg ante
ikke at dette skulle bli så stort som det
ble og ikke minst så mye arbeid. Hadde
jeg visst det, hadde jeg kanskje ikke turt å
begynne, sier hun med et smil.
Også for andre grupper
Men det virker ikke som alt arbeidet
skremmer. Folk som jobber med Moksness
forteller om pågangsmot og stor
arbeidskapasitet, og hun er full av nye
ideer.
– Jeg tror vi trenger et eget tiltak for
barn og unge. Gatejuristen skal derfor
utrede behovet for dette. Det dreier seg
om barn og unge i risikosonen. Vi treffer
dem i forbindelse med det arbeidet vi
gjør i dag. Det gjelder personer som både
er under barnevernets ansvar og personer
som ikke er det. Mange er i risikosonen
også etter at barnevernets ansvar slutter
ved 18 år, forteller hun.
Også andre grupper kan dra nytte av
modellen, tror hun.
– Vi jobber med de kanskje hardest
rammede, men jeg ser også at denne
modellen kan brukes for andre grupper.
Det vi gjør i Gatejuristen blir lagt merke
til, og er en vekker for også andre om
potensialet som ligger i frivillig arbeid.
Det må legges til rette for å jobbe frivillig.
Jeg tror mange jurister som er for
eksempel pensjonister eller hjemmeværende
kunne tenke seg å jobbe frivillig på
forskjellige felter.
Lite forutsigbart
Hun ser imidlertid en del utfordringer
framover – ikke minst når det gjelder
økonomien.
– Vi er nervøse foran hvert statsbudsjett
eller kommunebudsjett. Det gjør at
prosjektet blir lite forutsigbart. Finansier-

ingen må bli fastere. Vi trenger mer forutsigbarhet.
Det er viktig med tanke på
oppstart også andre steder. Dessuten
trenger vi å se på den faste bemanningen.
Vi er tre som drifter dette i dag.
– Men kan ikke organisasjonen bli for
byråkratisk hvis det vokser til en større
administrasjon?
– Nei, det skal vi unngå. Hvis vi blir
en del at et nettverk at gatejurister, er det
nettverket som bestemmer mandatet.
– Men er du ikke redd for å bare bli
”nok et kontor”, særlig hvis dere får fast
finansiering fra det offentlige?
– Det som er særegent med dette er frivilligheten
og det at vi driver en oppsøkende
virksomhet. Det er kjernen av det vi driver
med. Poenget med å bli noe sterkere
administrativt, er nettopp å styrke frivilligheten.
Flere ansatte gir flere frivillige. Det
kreves nemlig tilrettelegging og administrasjon
for å få det frivillige arbeidet til å fungere.
Vi bruker mye tid på å kvalitetssikre
de juristene som arbeider her. Vi er nødt til
det for å holde kvaliteten oppe. I dag er vi
45 rene frivillige i Gatejuristen i Oslo. Vi er
helt avhengig av å være ute i miljøet.
De gangene Gatejuristen er i media,
får de ekstra stor pågang.
– Det viser hvor viktig det er å være
synlig. Det skal vi også være gjennom det
rettspolitiske arbeidet vi driver.
Gatejuristen arbeider oppsøkende ved
å være ute å gå i sentrum.
– Da deler vi ut løpesedler og snakker
med folk. Vi er synlige på mange møtesteder
og har saksmottak på flere steder.
Dessuten har vi et prøveprosjekt med
Oslo kommune nå, der vi får være med
oppsøkende tjeneste i Rusmiddeletaten
og akutteamet ut. Det er en unik sjanse
for de frivillige, ikke minst når det gjelder
å arbeide tverrfaglig.
Møter klienter
Cathrine Moksness mener det frivillige
arbeidet gir juristene innblikk og erfaringer
de tar med seg videre, uansett hvilke
jobber de har til daglig.
– Også i framtidige jobber, enten det er
Høyesterett, NAV eller noe annet. Det at de
tar med seg disse erfaringene blir en slags
utilsiktet virkning av det frivillige arbeidet.
Hun merker at de frivillige verner om
det som er bygget opp.
– Stoltheten fra de frivillige gjør meg
også stolt. Positiviteten smitter – også
over på klientene våre.
Gatejuristen har gitt
praksis og ny erfaring for
mange jurister.
– Vi har hatt mange
erfarne jurister som har
møtt en klient for første
gang i forbindelse med frivillig
jobbing her. Vi blir også
lagt merke til av andre. Vi får
henvendelser fra næringslivet
osv om rekruttering herfra.
Mange bruker også erfaringen
herfra på CVen sin.
Lokalene til Gatejuristen i
Oslo sentrum er flotte. For flotte,
har noen sagt litt spøkefullt.
– Det ser fint ut her. Det skal
ikke være så nedslitt at man får
på følelsen at man kanskje får
annenrangs hjelp. Men til syvende
og sist handler det selvfølgelig om
menneskene som arbeider her, sier
Cathrine Moksness.
Også København har sin gatejurist.
Det har byen hatt siden 1999.
Rettshjelpsordningen het tidligere
Gadejura, men har nå endret navn
til Gadejuristen. Nå er Gatejuristen
i København tildelt 5,7 millioner
danske kroner for å drive forskning.
Pengene skal brukes til en
stor rettshjelpsundersøkelse blant
særlig utsatte – rusmisbrukere,
hjemløse, sinnslidende, gateprostituerte.
Det er Nanna W. Gotfredsen
som leder den danske
Gatejuristen.
Gatejurister
Danske Gatejuristen
tildelt 5,7 millioner til forskning
Ser på seg selv som en nødløsning:
Gatejurist i en
unntakstilstand
I forrige utgave skrev Juristkontakt om den norske gatejuristen Cathrine Moksness.
I Danmarks hovedstad København har Nanna W. Godtfredsen jobbet som gatejurist i flere år.
– Ofte tenker vi på rettssikkerhet som noe som er interessant for oss selv, men ikke for
andre. Men rettigheter er en forutsetning for menneskelig oppblomstring, sier hun.
Tekst og foto: Ole-Martin Gangnes
Når Juristkontakt treffer Godtfredsen,
har hun nettopp hjulpet en mann som
hadde gått lenge uten noe tilbud om et
bosted. Sosialkontoret ville ikke hjelpe
ham. For hvem har ansvaret for en person
uten adresse?
– Det ordnet seg etter en 11 minutters
samtale på telefonen med en saksbe-
handler. Det er oppholdskommunen som
er ansvarlig uansett. Hvem som til slutt
skal plukke opp regningen, er et internt
offentlig problem. Sover du på denne
benken, ja så bor du der, sier hun.
Fortjent hjelp
Nanna W. Godtfredsen har nok å gjøre.
Hun er tilknyttet foreningen Center for
Narkotika Indsats (CfNI). Fire til seks
tusen små og store saker passerer på ett
år. «Kundene» treffer hun både på gaten
og i behandlingsinstitusjoner for rus -
misbruk.
– Personer som saksbehandlere opplever
som vanskelige, settes ofte lenger ned
på listene. Eller de får ikke hjelp
36 Juristkontakt 7 • 2004
i det hele tatt. For kommunene dreier det
seg om å spare penger, og da er det selvfølgelig
lettest å spare blant de svakeste,
sier hun.
Men spørsmålet er hvilke rettigheter
disse personene har. Gatejuristen foku -
serer på det juridiske aspektet, ikke
tjent til hjelp. Men spørsmålet er om man
ikke har krav på å få anerkjennelse for det
livet man lever. Selv føler jeg at jeg må
være ydmyk. Jeg sitter ikke med oppskriften
på det gode liv, sier hun.
Fallitterklæring
hvilke følelser man har eller hvem som Godtfredsen understreker likevel at det
«fortjener» hjelp.
foregår mye bra saksbehandling.
– Rettigheter er en av forutsetningene – Jeg må bare minne meg selv på at
for en menneskelig oppblomstring, sier denne ser jeg ikke. Det er mange som er
hun.
profesjonelle. Personlige holdninger
Godtfredsen har sett eksempler på hos en saksbehandler skal ikke være av-
dette en rekke ganger.
gjørende for den hjelpen du får.
– Dette handler jo også om mennes- Den danske gatejuristen er opptatt av
kesyn. Ser vi på andre mennesker som at den jobben hun gjør skal betraktes som
«aliens», slik mange betrakter narkomane en midlertidig løsning. Derfor er hun kri-
på gaten, er det også lettere å krenke tisk til å opprette systemer som perma-
dem, mener hun.
nent skal virke parallelt med det offisi-
Gatejuristen har opplevd at saks - elle. Det mener hun ble resultatet av en
behandlere i sosiale saker begrunner av- sosialhjelpsundersøkelse den forrige danslag
på rettigheter med at «det er et spark ske regjeringen utførte.
bak som kan hjelpe ham».
– Det var et prosjekt jeg var veldig
– Det er hele tiden et krav om foran- kritisk til. Man gjorde ikke noe for å anadringsvilje
for at man skal gjøre seg forlysere hvorfor utsatte grupper ikke har
rettssikkerhet i det ordinære systemet.
Man tok utgangspunkt i at de ikke hadde
det og etablerte deretter forsøk med et
parallelt system. Man «skrudde bare sammen»
saksbehandlingen på en annen
måte, sier hun.
Ett eksempel er såkalt «fremskutt
saksbehandling».
– Eller, med mine ord, «saksbehandling
på flisen». Det bli en fallitterklæring,
særlig når det ikke tas skritt for å under-
søke det etablerte systemets begrensninger
og problemer, mener Godtfredsen.
Hun mener at parallelle systemer,
inkludert gatejuristen, rommer overhengende
fare og risiko for i seg selv å være
stigmatiserende – og dermed medvirke til
utstøtelse.
– De må absolutt betraktes som midlertidige
eller som nødløsninger i en unntakstilstand,
sier hun.
Juristkontakt 3 • 2008 19
Suksess med
samlekort
for junkies
I København har forskjellige kort
med påtrykte rettigheter blitt et yndet
samleobjekt blant stoffmisbrukere.
De byttes som de reneste fotballkort.
Kortene er også kommet til Oslo.
Nå kan narkomane slenge et faktakort i bordet
hvis han eller hun mener seg feil behandlet eller
mener de ikke får det de har rett til etter lover og
regler. Det lille papp kortet passer akkurat i lommen
og inneholder et spørsmål på den ene siden
og svaret på den andre.
Det hele minner om Trivial Pursuit for narkomane:
– Kan en politibetjent lete etter stoff
i skjeden eller endetarmen min?
– Nei, undersøkelse av skjede eller endretarm
skal gjøres av en lege.
– Kan jeg få utlevert en kopi av journalen min fra
kommunen eller sykehuset?
– Ja, du har rett til å få en kopi av journalen
din.
– Jeg er hjemløs. Må jeg ha en adresse for å få
metadonbehandling?
– Ja, du må ha fast boligadresse.
Dette er bare noen av spørsmålene kortene svarer
på. Konseptet kommer fra Danmark, og den
danske gate juristen har delt dem ut lenge. Kort -
ene har i tillegg til svar på spørsmål om rettigheter,
også svar innenfor temaene smitterisiko,
stoffene, sprøyte teknikk, kroppen, psyken og
narko tikaens historie.
Det er Rusmiddeletaten i Oslo som har fått
tillatelse til å bruke det danske konseptet utarbeidet
av Center for Narkotika Indsats (CfNI).
Den danske gatejuristen Nanna W. Godtfredsen
opplever at kunnskapshungeren er stor blant
mange på gaten.
– Kortene har vært en stor suksess. De har
også blitt samleobjekter og byttes brukerne imellom,
forteller hun.
Kortene kalles J-Kie Cards og har vist seg å
tilføre sprøytebrukerne kunnskap som bidrar til
skadereduksjon.
I Oslo ble kortene lansert i fjor, da 85 kort ble
laget. Nå skal man dele ut flere. I løpet av 2004
er det utviklet 125 nye norske kort.
Juristkontakt 7 • 2004 37
– Ofte tenker vi på rettssikkerhet som noe som
er interessant for oss selv, men ikke for andre,
sa Københavns gatejurist Nanna W. Godtfredsen
til Juristkontakt i 2004. Nå har hun fått
5,7 millioner til forskning.
▲

Flere byer med gatejurister
Nina Walthinsen blir
Gatejurist i Tromsø
Nå får også Tromsø sin Gate­
jurist ­ Nina Walthinsen. Hun er
overbevist om at behovet for
dette rettshjelptiltaket er stort
i Tromsø. Forprosjektet er
i gang, med sikte på full
oppstart til høsten. Hun tror
situasjonen for bostedsløse
20 Juristkontakt 3 • 2008
Gatejurister
blir et viktig tema.
Av Ole-Martin Gangnes
Forprosjektet for Gatejuristen i Tromsø
startet opp 1.april. Forprosjektet er
beregnet å ta 6 måneder – deretter blir
det oppstart i Tromsø. I forprosjektet skal
det legges til rette for oppstart etter
modell av Gatejuristen i Oslo. Foreløpig
er det hele finansiert av Universitetet i
Tromsø og Tromsø kommune.
Det er juristen Nina Walthinsen som
leder forprosjektet og som skal bli gatejurist
i Tromsø ved oppstart til høsten. Hun
var ferdigutdannet jurist i 1990. Etter det
har hun jobbet hos fylkesmannen og i
kommunens tekniske etat. Siden 1998
har hun vært tilknyttet kommuneadvokaten
som formann i Overformynderiet.
Walthinsen var også med på oppstarten
”
Jeg tror problemer
med å skaffe bolig
blir et tema
av studentrettshjelpstiltaket Jusshjelpa i
Nord-Norge. Underveis har også født fem
barn.
Bolig et stort problem
Gatejuristen i Tromsø har samme målgruppe
som i Oslo.
– Som i Oslo er Kirkens Bymisjon en
naturlig samarbeidspartner, ikke minst
blir de møtestedene som er etablert gjennom
Bymisjonen viktig. Jeg er ikke i tvil
om at det foreligger et stort behov for
juridisk hjelp for denne gruppen, sier
Walthinsen til Juristkontakt.
I forprosjektperioden skal hun være
samlokalisert med Jusshjelpa.

– De har vært veldig positive, og de
ser også at det er et behov for et lavterskeltilbud
for rusmisbrukere og
bostedsløse.
– Hvorfor ville du ha denne jobben?
– Jeg synes det er meningsfylt. Dette
er ikke hvilken som helst jobb. Dessuten
er det interessant å kunne forme et nytt
prosjekt. Jeg tror Gatejuristen i Tromsø
kommer til å gjøre en forskjell. En av
oppgavene blir jo å sette søkelyset på
rettssikkerheten for denne gruppen. Nå
brenner jeg for å starte opp.
– Hva slags saker tror du at dere kommer
til å få?
– Helse- og sosialretten blir nok sentral.
Jeg tror problemer med å skaffe
bolig blir et tema. Som formann i Overformynderiet
har jeg sett at dette kan
være vanskelig. Jeg oppfatter situasjonen
på det området som et stort problem, sier
hun.
Søker frivillige
Som i Oslo er ideen bak Gatejuristen at
et korps av frivillige skal være
grunnmuren.
– Jussmiljøet i Tromsø er stort. Det er
mange advokater og jurister her. Det er
mange idealister i det juridiske miljøet og
jeg tror mange vil være interessert i å drive
med slikt arbeid. Vi har allerede vært i
kontakt med Advokatforeningen lokalt i
Tromsø, og der er man veldig positive.
I tillegg til jurister er hun ute etter
personer som kan bidra med administrativt
arbeid, økonomi osv. Også jusstudenter
er aktuelle.
Walthinsen sier erfaringene som allerede
er gjort i Oslo er nyttig for Tromsø.
Ikke minst gjennom en oppstartsmanual
som er et redskap for nye gatejurister.
– Driften i Oslo er et forbilde. Jeg har
vært en uke Oslo for å se hvordan Gatejuristen
der arbeider og det har vært nyttig.
Oslo vil bidra på flere måter og vi blir
en del av et nettverk vi håper enda flere
kan bli en del av. Dessuten ser vi på en
del felles løsninger når det gjelder det
praktiske.
– Har dere vurdert å utvide dette til å
gjelde også andre grupper enn
rusmisbrukere.
– Vi har vurdert det som hensiktsmessig
å starte på ett område. Kvalitet er den
røde tråden i det arbeidet vi skal gjøre, og
da nytter det ikke å gape over for mye.
Men en utvidelse er noe man kan se på
etter hvert. Jeg tror modellen kan brukes
på også andre områder.
Planer om Gatejurist i Hamar
Går det slik koordinator Anne Berit Nomerstad
på Værested Arbeideren ønsker, skal rusmisbrukere
i Hamar nå få hjelp av en gatejurist.
Nå er det opprettet kontakt mellom
Oslo og Hamar, skriver Hamar Arbeiderblad.
Anne Berit Nomerstad har stor tro på
prosjektet.
– Vi vet at mange av våre brukere ofte
faller utenfor det vanlige rettssystemet.
Både dårlig økonomi og en høy terskel gjør
det vanskelig for mange å oppsøke hjelp. Vi
har vært i dialog med Gatejuristen i Oslo i
en lang tid nå. Men det er mye som må på
plass før vi kan tilby våre brukere dette,
opplyser hun.
Det må blant annet være klart hvem som
skal drifte tjenesten, hvordan den skal organiseres
og hvem som finansierer den. I tillegg
må mange frivillige si ja til å jobbe med
prosjektet.
Målet er at Gatejuristen skal arbeide
med rusmisbrukere både på Hamar, Gjøvik
og Lillehammer.
– Vi rusmisbrukere blir ofte satt i en bås.
Men vi er ulike mennesker med forskjellige
behov. Vi har rett på hjelp vi også. Jeg er
derfor sikker på at Gatejuristen vil gjøre
livet bedre for oss, sier rusmisbrukeren Rune
til avisen.
▲
JUS-ann-41x260-ny.qxp:Layout 1 18-1
Kursoversikt
se
www.
juskurs.no
Juristenes
Utdanningssenter
(JUS)
Kristian
Augustsgt. 9,
0164 OSLO
tlf. 22 03 50 50
juskurs@jus.no
Juristkontakt 3 • 2008 21

De Italienske
Gatejurister i Oslo, Tromsø, København – og i Italia
En gruppe Italienske advokater
i Bologna arbeider gratis for å
hjelpe hjemløse med juridiske
problemer. ”Avvocato di strada”
– Gateadvokaten, har blitt en
suksess, og organisasjonen fin­
nes nå i flere italienske byer, til
tross for motstand fra mange i
22 Juristkontakt 3 • 2008
Gatejurister
Antonio Dercenno er en av de få ansatte og organisasjonens hjørnestein. Han svarer på telefoner 24 timer i døgnet.
advokatstanden.
Tekst: Kristina Wallin
Foto: Riccardo Scardigli
(Bologna/Italia) Det er ikke akkurat et
luksuskontor vi kommer til. I bakgården
utenfor ligger det skrot i store hauger og
utenfor et par campingvogner sitter det
noen hjemløse. Møblene på kontoret er
gamle og slitte. Så langt fra et vanlig
advokatkontor det er mulig å komme
med andre ord.
– Her foregår stort sett den første
kontakten, og hvis det så for fint ut, kom
”kundene” våre til å stikke av. Men skinnet
bedrar. Vi har det aller siste i datautstyr
her, forklarer den juridiske konsulenten
Antonio Dercenno.
– Det er jeg som oftest får den første
kontakten, og derfor kan jeg heller ikke
være for fint kledd, konstaterer han og ler.
Antonio Dercenno er tilgjengelig på
telefon 24 timer i døgnet og utgjør organisasjonens
grunnmur.
Sammen med tre andre jobber han på
heltid med prosjektet “Avvocato di strada”
– Gateadvokaten.
Lang venteliste
Virksomheten finansieres av private
bidragsytere, først og fremst fra store stiftelser,
ettersom Gateadvokaten ikke
aksepterer noen økonomisk hjelp fra statlige
eller kommunale institusjoner. Pengene
brukes på de fire ansatte, pluss løpende
driftsutgifter.
Grunnleggeren, advokaten og arbeidsrettseksperten
Antonio Mumolo, har jobbet
med hjemløse siden 1994, da han
sammen med andre startet organisasjo-

Gatejurister
gatejuristene
nen “Piazza Grande” (Store torget) i byen
Bologna. Den hjelper de hjemløse med å
begynne et nytt liv gjennom hjelp til selvhjelp.
I Italia finnes det ikke noen strukturert
statlig eller kommunal hjelp for
dem som havner i midlertidige vanskeligheter,
og nesten all hjelp baserer seg på
initiativ fra private.
– Men etter noen år innså jeg at vi
trengte en mer strukturert juridisk hjelp
også. I 2001 lyktes en kollega og jeg i å
starte ”Avvocato di strada”, forteller
Antonio Mumolo når vi møter ham på
hans ”vanlige” advokatkontor i sentrum
av Bologna.
I begynnelsen var det tøft. De var bare
to personer, og de skulle både hjelpe de
hjemløse juridisk og holde orden på alle
de administrative oppgavene arbeidet
førte med seg. Det ble jobbing på kvelder,
netter og i helgene.
I dag arbeider det fast 35 advokater
på frivillig basis i Gateadvokaten. Ytterligere
et 30-talls advokater har avtale om å
ta en sak i året gratis. Og det er en lang
venteliste av advokater som vil være med.
Gateadvokaten tar imot klienter ved
fem ulike steder to ganger i uken. Alle
stedene har noe med hjemløse å gjøre,
som for eksempel offentlige herberger.
Kommunen tapte sak
Ingen får betalt for noe av arbeidet.
Hvordan får de det til å gå rundt?
– Det er vel omtrent som å jobbe med
annet organisasjonsarbeid på fritiden. For
meg er det ikke noe problem. Jeg kommer
aldri til å bli rik på jobben min, men
jeg tjener tilstrekkelig for å leve bra. For
meg er det nok, sier Antonio Mumolo.
Selv om Mumolo er sliten etter et
svært tøft møte med familien til en person
som har omkommet i en arbeidsulykke
når vi møter ham, utstråler hele han
entusiasme over prosjektet Gateadvokaten
og den suksessen det har blitt.
”
Sammenliknet
med oppstarten,
synes jeg alt går
kjempegreit nå som
vi er så mange
– Sammenliknet med oppstarten i
begynnelsen, synes jeg alt går kjempegreit
nå som vi er så mange! Det er klart at jeg
som leder legger ned veldig mye arbeid i
dette, men akkurat hvor mye vil jeg ikke
engang tenke på, konstaterer han og ler.
I en av de første sakene Gateadvokaten
tok, og som skulle vise seg å være den
kanskje viktigste for de hjemløse, stevnet
de Bologna kommune for retten fordi de
nektet å registrere en hjemløs mann som
bosatt i kommunen. Det til tross for at
han hadde ”bodd” fast i Bologna i flere år.
Kommunen tapte saken, og nå har alle
som kan bevise at de oppholder seg i
Bologna regelmessig, og sover regelmessig
i noen av de offentlige sovesalene, rett
til å bli registrert som bosatt i
kommunen.
Ingen rettigheter
Dette er et av de største problemene for
hjemløse i Italia. Den som ikke er registrert
i folkeregisteret har ikke rett til noe,
og har ikke engang et ID-kort (som utstedes
av kommunene), hvilket gir politiet
rett til å holde på dem i 24 timer
– Uten å være registrert i manntallet
kan man ikke få en jobb, ikke jobbe på
egen hånd, ikke få en kommunal leilighet,
ikke få helsetjenester, ikke ha bil og
ikke førerkort. Man eksisterer ganske
enkelt ikke, forteller Antonio Dercenno.
Også dem som har penger til å leie
seg en bolig kan ha vansker med å få
registrert seg med adresse, ettersom de
fleste leiligheter er privateid og det kreves
eierens tillatelse for å gjøre det, hvilket
de sjelden gir. Dette er et enormt problem
for de fleste utlendinger og også for
mange separerte italienere.
De fleste saker Gateadvokaten tar er
sivile saker. De fleste av disse handler om
nettopp registrering i folkeregisteret,
skilsmisser og problemer på arbeidsplassen.
Gjerne med arbeidsgivere som nekter
å betale fordi de er overbevist om at
en hjemløs ikke har mulighet til å gjøre
noe for å få ut lønnen sin.
Juristkontakt 3 • 2008 23
▲

24 Juristkontakt 3 • 2008
Gatejurister
For Antonio Dercenno och Antonio Mumolo er Gateadvokaten en stor del av livet.
En tredjedel av arbeidet Gateadvokaten
utfører, handler om å forsvare klienter
som er anklaget for forbrytelser som
tyverier og overfall.
I 16 byer
– Det eksisterer et stort rettssikkerhetsproblem.
En hjemløs på gaten er veldig
synlig, og risikoen for at han fraktes bort
av politiet er stor, til tross for at de egentlig
ikke har lov til å gjøre det. Men hvor
mange hjemløse kan lovene og har selvtillitt
nok til å diskutere med politiet,
spør Antonio Dercenno.
– Når de ringer meg og forteller at de har
politiet foran seg, ber jeg dem alltid å forhol-
Det er Gateadvokat i Ancona, Bari,
Bologna, Bolzano, Ferrara, Foggia, Jesi,
Lecce, Modena, Napoli, Padova, Pescara,
Reggio Emilia, Rovigo, Taranto
og Trieste. Rundt 1000 advokater deltar
i prosjektet.
Alle gruppene inngår i sammenslutningen
Gateadvokat (Avvocato
di strada), som startet opp i februar
2007. Foreningen skal underlette
arbeidet for de ulike gruppene og gjø-
de seg rolig og spørre politiet om eksakt
hvilken forbrytelse de er mistenkt for. Ofte
er det nok til å få politiet til å forsvinne. Hvis
noen tas på fersk gjerning mens de gjør noe
kriminelt, gir jeg dem navnet på en av våre
forsvarsadvokater med en gang. Da behandles
de med en helt annen respekt enn dem
som ikke har noen egen advokat, sier han.
Hver lørdag treffer Antonio Mumolo
och Antonio Dercenno advokater fra
andre byer i Italia som ønsker å starte opp
liknende prosjekter. Nå er det Gateadvokater
i 16 byer, fra nord til sør. Forutsetningen
for å starte, er at det allerede finnes
en fungerende frivillighetsorganisasjon på
stedet som arbeider med hjemløse.
Gateadvokaten i Italia
re utveksling av erfaringer lettere.
Leder av foreningen er Antonio
Mumolo.
Foreningen er politisk og religiøst
uavhengig, men i flere byer samarbeider
Gateadvokat med de katolske hjelpeorganisasjonene,
ettersom disse ofte
er de eneste som gir organisert hjelp til
hjemløse. Forutsetningen for at en
gruppe av gateadvokater skal starte på
et nytt sted, er at det allerede eksisterer
Etter klientmottagelsen snakker Antonio
Dercenno og Antonio Mumolo med dagens
frivillige om problemer som har kommet opp.
F.v. juristen Aurora De Dominicis, advokaten
Lucia Donato og praktikanten Lucia
Boccadamo.
Alle de involverte advokatene arbeider
altså gratis. Akkurat det var et stort
problem i oppstarten, fordi den italienske
advokatforeningen ikke aksepterer at
noen av deres medlemmer arbeider
under de fastsatte minimumssalærene. Å
gjøre det, kan medføre utestengning.
– Når vi startet for syv år siden, fant vi
frem et par dommer fra konstitusjonsdomstolen
som gir advokater rett til å
arbeide gratis når det dreier seg om saker
av stor sosial interesse. De lokale advokatforeningene
er som oftest ganske
organisert hjelpearbeid og derfor
mulighet for å nå ut til de hjemløse
To tredjedeler av de hjelpesøkende
er menn. Størstedelen av sakene dreier
seg om problemer med registrering i
manntall, skilsmisser og bolig.
All juridisk hjelp er helt gratis og
ingen av advokatene som deltar tjener
penger på dette arbeidet. Foreningen
finansieres ved bidrag fra privatpersoner
og donasjoner fra private fond.

negative når vi starter, selv om det skjer
at dets leder eller styremedlemmer stiller
opp som frivillige i organisasjonen. I et
par byer har de sagt et definitivt nei, fordi
de ikke anser det å være en advokat verdig
å møte klienter på herberger og å jobbe
gratis, sier Antonio Mumolo.
Når advokatforeningen sier nei, kan
selvfølgelig advokatene klage på dette.
Men Mumolo vil at slike initiativ skal
komme fra de involverte advokatene i den
aktuelle byen, ikke fra ham i Bologna.
– Det handler ofte om unge advokater
i begynnelsen av sin karriere. Å sette seg
opp mot advokatforeningen kan være
tungt og få negative konsekvenser for karrieren.
For meg som har jobbet som advokat
i 17 år er det annerledes, forklarer han.
Hjemløshet i Italia
I Italia finnes det ikke organisert
offentlig hjelp for dem som havner i
økonomiske vanskeligheter. Derfor er
det relativt lett å bli hjemløs. Blant
hjemløse finnes det for eksempel tidligere
næringslivsledere, høyutdannede
og hele familier.
Mange kommuner har en form for
herberge for hjemløse, der de kan sove
over natten. Klokken 7 om morgenen
må man være ute, uansett om man har
Ikke lei
For de unge juristene er jobben hos
Gateadvokaten både en måte å hjelpe
samfunnets mindre heldige på – og å få
verdifull erfaring. Det er alltid en kollega
innom kontoret som kan gi råd og hjelp.
– Visst tar det mye av tiden min, i
gjennomsnitt en dag i uken. Men jeg
lærer en masse og det gir meg veldig mye,
sier juristen, og blivende advokat, Aurora
familie eller ikke, eller hvordan man
føler seg helsemessig. En del kommuner
har gitt dispensasjon fra denne
regelen til familier. Ofte får ikke familiene
være sammen, fordi menn og
kvinner deles på disse ”Albergo Popolare”
(Folkehotell).
Årsaken til hjemløshet er som
oftest at man er arbeidsledig eller ganske
enkelt en skilsmisse. Det kan da
bli umulig å betale både underhold til
Gatejurister
En kvinne kommer till en av Gateadvokatens mottakelser fordi hun har problemer med
en arbeidsgiver som ikke vill betale ut innestående lønn. Juristen Aurora De Dominicis
og advokaten Lucia Donato prøver å finne en løsning.
De Dominicis
Hun har ingen tanker om å slutte.
Det har heller ikke Antonio Mumulo.
Han har ikke gått lei, og tror neppe han
kommer til å gjøre det i fremtiden heller.
Til tross for alt ekstraarbeidet det
innebærer.
– Nei, jeg kommer til å jobbe med
Gateadvokaten så lenge jeg lever. Riktig
lenge altså!, ler han.
familien og et bosted for seg selv. Det
er få kommunale boliger og de går
sjelden til enslige, selv om man er skilt
med barn og andre bosteder er for
dyre fordi bostøtte ikke eksisterer.
Den som har en familie som kan hjelpe
til på et vis klarer seg, men andre
risikerer å bli hjemløs og utstøtt.
Alle typer av organisert hjelp kommer
fra private organisasjoner, som
oftest tilknyttet den katolske kirken.
Juristkontakt 3 • 2008 25

I forkant av regjeringens rettshjelpsmelding
Skarp debatt om
uavhengighet
26 Juristkontakt 3 • 2008
– Det er rett og slett oppsiktsvekkende
at uavhengigheten ikke vurderes
viktigere enn disse signalene tilsier,
mener advokat Rikke Lassen.

Regjeringen skal legge fram en
rettshjelpsmelding på slutten av
året. Statssekretær Astri
Aas­Hansen (Ap) kunne på
Juristforbundets årskonferanse
ikke love at Justisdepartementet
ikke vil forslå en variant
av ”den finske modellen”, der
offentlige kontorer har monopol
på fritt rettsråd. – Uavhengighet
er grunnleggende, men det er
mulig å grave mer i synet på
hva det er å være uavhengig,
sier Aas Hansen. Advokat Rikke
Lassen sier om signalene i
forkant av rettshjelpsmeldingen
at: – Dette blir jeg kjempe­
skremt av. Du kan selvfølgelig
konstruere deg uavhengig, men
vi er faktisk opptatt av rettssik­
kerheten. Advokatene går nå
knallhardt ut mot offentlig
monopol på fritt rettsråd.
Av Ole-Martin Gangnes
”
Jeg kan ikke love
at det ikke kommer
forslag om monopol
på fritt rettsråd
En stortingsmelding om rettshjelp kommer
i desember, opplyser
Justisdepartementet.
– Det er for mange som ikke får hjelp
i dagens system. Mange elementer kan
gjøres bedre. Sentrale spørsmål blir inntektsgrenser,
dekningsområder og eventuell
egenandeler. Når det gjelder den finske
modellen, har Stortinget bedt oss om
å se på den, sier statssekretær Astri Aas-
Hansen (Ap) i Justisdepartementet.
Ordningen med fri rettshjelp i Finland
ble omtalt i forrige utgave av Juristkontakt.
I Finland går det meste av fri
rettshjelp gjennom offentlige kontorer.
De statlige kontorene har monopol på å
fritt rettsråd – juridisk rådgivning som
betales av det offentlige.
Norske advokater har advart mot
monopol på fritt rettsråd og pekt på det
de mener blir manglende uavhengighet.
Advokatene mener borgerne ikke vil bli
sikret uavhengige råd, fordi staten ofte vil
sitte på begge sider av bordet. Men under
en debatt på Juristforbundets årskonferanse
kunne ikke Aas-Hansen love at den
kommende stortingsmeldingen ikke ville
foreslå dette.
– Jeg kan ikke love at det ikke kommer
forslag om monopol på fritt rettsråd.
Vi vil ikke låse oss på noen måte. Ingen i
politisk ledelse i Justisdepartementet har
bestemt seg. Men det vil jo bli mulig å
velge – man kan se for seg valgmuligheter
innen et offentlig system.
Vi trenger ordninger for dem som trenger
det. Hvordan advokatene har det, er
sekundært. Uavhengighet er grunnleggende,
men det er mulig å grave mer i
synet på hva det vil si å være uavhengig.
Det er viktig å se på hva brukeren mener
om uavhengighet, sier hun.
Oppsiktsvekkende
Advokat Rikke Lassen er ikke glad for det
hun hører.
– Det er rett og slett oppsiktsvekkende
at uavhengigheten ikke vurderes viktigere
enn disse signalene tilsier. Hvor uavhengig
er bra nok?, spør statssekretæren. Jeg
er ikke fornøyd med signalene som kommer
i forkant av rettshjelpsmeldingen.
Noe av dette blir jeg skremt av, ja kjempeskremt
av. Du kommer ikke unna at du
kan konstruere deg til uavhengighet, sier
Lassen.
Hun avviser at advokatene er mest
opptatt av å sikre egne inntekter.
– Dette dreier seg om ikke at advokater
ønsker det offentliges penger, vi overlever
uansett. Vi er opptatt av rettssikkerhet.
Monopol vil påvirke det vi har i dag,
og tar man store grep setter man i gang
noe det er vaskelig å reversere, sier hun.
I Finland har advokatene ved de
offentlige kontorene en lovbestemt uavhengighet,
men Lassen mener et stort
offentlig apparat vil føre til at det tas
andre hensyn.
– Ved et system som det som finnes i
Finland er man helt klart mer avhengig av
budsjetter. Da blir holdningen lett at ”nå
må vi slutte å krangle”. Det fører til at
man må ta hensyn som er helt uhøre i en
advokats virksomhet.
Lovfestet uavhengighet
Statssekretær Astri Aas-Hansen er uenig.
– Man melder seg helt ut av debatten
hvis man bare sier nei til offentlige kontorer.
Når det gjelder dette med å styres
av budsjettrammer: Så sant du har krav
noe etter loven skal du jo få hjelp. Også i
forhold til en offentlig etat. Se på ombudene
– den ordningen trekkes da frem
som positiv, men hvem er det som lønner
dem? Man må spørre seg om ikke advokatenes
oppfatning av uavhengighet er
annerledes og viktigere for jurister enn
andre, sier Aas-Hansen.
– Veiledningsplikten må ligge i forvaltningen.
Det er viktig å vite at ansatte i
offentlig sektor gjør mye og kanskje unngår
å lage de store steile frontene, sier
statssekretæren.
Advokat Rikke Lassen er enig i at
ombudene er fint og at de kan virke bra.
– Men staten ansetter selvfølgelig ikke
for mange som kan bli løse kanoner på
dekk. I Finland registrerer jeg at advokatene
som jobber der sier at uavhengigheten
er lovfestet. Jeg mener at en slik ”lovfeset
uavhengighet” er naivt. Det sies også
at det er få problemer med uavhengigheten
ved de offentlige finske kontorene.
Men hvordan kan man vite det? Dersom
man registrerer få slike saker, så virker det
bra?
Hun tror ikke det offentlige vil ivareta
veiledningsplikten betryggende.
– Problemet med synet om at det
offentliges veiledningsplikt fungerer bra,
Juristkontakt 3 • 2008 27
▲

– Man melder seg helt ut av debatten hvis man bare sier
nei til offentlige kontorer, sier statssekretær Astri
Aas­Hansen (Ap).
er virkeligheten. Dagens virkelighet gir
nemlig ikke rettssikkerhet. Men ved å
føre fritt rettsråd til offentlige kontorer
vil problemene bare gå under jorda. De
vil ikke bli synliggjort når det offentlige
sitter på begge sider av bordet, sier
Lassen.
Ikke økte budsjetter
Statssekretær Astri Aas-Hansen tar
utgangspunkt i at dagens økonomiske
ramme skal ligge til grunn for forslagene
som kommer.
– Når vi skal vurdere rettshjelpen er
det innenfor den økonomiske rammen på
600 millioner som ligger der i dag. Det er
innefor den rammen vi vurderer det. Å
heve inntektsgrensen har et økonomisk
28 Juristkontakt 3 • 2008
– Det har vært svært lite diskusjoner så langt. De færreste har vel i
det hele tatt fått med seg at en rettshjelpsmelding skal legges fram i
løpet av året, sier Høyres André Oktay Dahl.
element, og da må det gås inn før økninger
på budsjettet. Men dette er et regelstyrt
område, og ikke et budsjettstyrt.
Derfor er det lovene som bør være tema
for de gode diskusjonene om dette, sier
hun.
– Det har vært reelle kutt i rettshjelpen
her i landet, sier Lassen.
Aas-Hansen mener man må se på
hvordan pengene brukes i dag.
– Det blir utbetalt salærer i en del
saker som skulle vært avsluttet tidligere,
sier hun.
Rikke Lassen medgir det, men:
– Det er klart at det finnes eksempler
på at advokater har fakturert for mye, og
det finnes utslag av misbruk av ordningen.
Men det er ikke på et nivå som tilsier
at det er et stort argument for å legge om
hele ordningen, mener hun.
Kritiserer ideologi
André Oktay Dahl (H) fra Stortingets
justiskomité, mener advokatene har et
stort poeng når det gjelder uavhengighet.
– Jeg er redd for et offentlig monopol på
juridisk rådgivning. Det at man ønsker at
mer skal gjøres av det offentlige er jo denne
regjeringens politikk. Det meste skal jo ligge
under det offentlige. Men det bryter ned
uavhengigheten. Uavhengigheten er et viktig
prinsipp. Vi har sett nok av skandaler som
har skjedd når bukken passer havresekken.
Vi er nødt til å opprettholde de verdiene
som ligger i dagens system. Dessuten er det
en mistenkeliggjøring av advokatene.

Daglig leder Juss­Buss, Martin Eiebakke, ønsker at
jus studenter kunne fått praksisplasser ved offentlige
rettshjelpskontorer.
Han tror store grep kan få uønskede
konsekvenser.
– Jeg er opptatt av at vi kanskje ødelegger
det vi allerede har. Se på hvordan
ting kan fungere ute i kommune-Norge,
som ofte mangler kompetente jurister.
Det fører gjerne til mye synsing og en
holdning om at ”dette ordner vi på kammerset”.
Man skal ikke drive prosess for
prosessens skyld. Men kontroll krever
uavhengighet.
Han håper der blir en bred diskusjon.
– Nå trenger vi først og fremst en bred
og offentlig diskusjon om hva vi trenger.
Denne diskusjonen kan ikke bare føres
internt i Justisdepartementet. Det har
vært svært lite diskusjoner så langt. De
færreste har vel i det hele tatt fått med
seg at en slik melding skal legges fram i
løpet av året.
Voksende byråkrati
Sivilombudsmann Arne Fliflet mener det
er behov for mer rettshjelp.
– Det må i hvert fall organiseres slik at
det gir reell rettshjelp. Dersom dagens
ordning fungerer bra, synes jeg vi skal
bygge videre fra det vi allerede har.
Ombudene bør også bygges ut. Forvaltningens
evne til å møte borgernes klager
er altfor svak. Der har ombudene en viktig
rolle, sier han.
Han vil ikke si noe om et eventuelt
stort nett av offentlige kontorer, men:
– Byråkratiet har sine gode sider, men
det har en egen evne til å vokse og vokse.
– Byråkratiet har sine gode sider, men det har en egen evne til
å vokse og vokse. Spørsmålet er om vi skal etablere enda en
byråkratisk ordning, sier sivilombudsmann Arne Fliflet.
Spørsmålet er om vi skal etablere enda en
byråkratisk ordning. Jeg kan ikke si noe
om akkurat hva man bør velge, men man
må uansett ha en ordning som gir borgerne
den bistand de trenger.
Han er opptatt av at veiledningsplikten
i det offentlige kan bedres.
– Det kan skje ved å jobbe med kunnskap,
holdninger og innsikt. Politikerne
ser ting ovenfra i et mer overordnet perspektiv,
men vi som ser enkeltsakene ser
andre sider ved den offentlige
forvaltningen.
Men han har også et hjertesukk når
det gjelder advokatene.
– Advokatene må se på om den rettshjelpen
de gir er god nok. Noen ganger må
advokater ikke bare se på det offentlige
Juristkontakt 3 • 2008 29
▲

– Det kan ikke bli slik at enkelte må klare seg med
advokater som har en mindre uavhengig stilling en
andre, sier Advokatforeningens leder Anders Ryssdal.
som om det var motparten i en hovedforhandling.
Noen ganger skal advokaten bidra
til å opplyse saken så godt som mulig.
Kritisk ombud
Juristen Kim Henrik Gronert er offentlig
ansatt Byombud i Kristiansand. Der jobber
han for at den kommunale forvaltningen
ikke gjør utrett mot den enkelte borger
og bistår ved klager og forespørsler.
Hans erfaring, er at han ved å jobbe
på en saklig og systematisk måte også kan
være kritisk. Han er ikke underlagt rådmannen
i kommunen, men ordføreren.
– Det er et stort og sammensatt rettshjelpsbehov.
Min erfaring er at det offentlige
har store utfordringer i forhold til opplysningsplikten.
Det at saker ikke blir opp-
30 Juristkontakt 3 • 2008
Juristen Kim Henrik Gronert er offentlig ansatt Byombud i Kristiansand.
Hans erfaring, er at han ved å jobbe på en saklig og systematisk måte
også kan være kritisk.
lyst, fører til at saker får helt feil resultat.
Det skjer i altfor mange tilfeller, sier han.
Gronert er også kritisk til kvaliteten
på begrunnelser for vedtak.
– Jeg har sett at søknader om midlertidig
husvære ikke en gang bli behandlet.
Mange ganger gis det også så generelle
begrunnelser for et vedtak at det blir
umulig å klage på vedtaket.
Han mener at fragmentering av
offentlig forvaltning også fører til at mange
gir opp.
– Erfaringen viser at man ofte trenger
bistand for å få rettigheter, sier han.
Ønsker praksisplasser
Det er Martin Eiebakke, daglig leder i
rettshjelptiltaket Juss-Buss enig i.
– Vi ser også mange eksempler på at
veiledningsplikten i det offentlige svikter
– som for eksempel i saker om bolig.
Han mener det trenges mer penger til
offentlig betalt rettshjelp.
– Det sies fra Justisdepartementet at
dagens budsjettrammer skal beholdes,
men det er ikke nok.
Når det gjelder flere offentlige rettshjelpskontorer,
sier Juss-Buss ja takk.
– Vi ønsker ikke monopol, men vi
ønsker en utbygging av offentlige kontorer
for fri rettshjelp. På slike kontorer kan
man trekke inn både advokater og studenter,
sier Eiebakke.
Behovet for en mer praktisk tilnærming
til jus blant dagens jusstudenter er
nemlig akutt, mener han.

16 17
I Juristkontakts reportasje fra Finland i forrige nummer, ble landets statlige kontorer
for fri rettshjelp presentert.
– Praksisstudenter utplassert i førstelinjetilbud
vil komme de aller svakeste til
gode. Terskelen for å oppsøke advokat vil
synke, og dessuten er studenter billige i
drift. Ved å få en innlevelse i svake gruppers
livssituasjon vil man bli en bedre
jurist, mener han.
Frykter A- og B-lag
Leder av Advokatforeningen Anders
Ryssdal sier Advokatforeningen er spent
på den kommende rettshjelpmeldingen.
– Vi får håpe det dreier seg om en
reell forbedring og ikke bare et sparetiltak.
Vi sier et helt klart nei til et offentlig
monopol på rettsråd. Samarbeid er nøkkelen.
Men vi ønsker å styrke lavterskeltilbudene,
sier han.
Ryssdal mener uavhengighet er den
viktigste faktoren for folk ved valg av
rådgiver.
– Det kan ikke bli slik at enkelte må
klare seg med advokater som har en mindre
uavhengig stilling en andre. Det er
feil å skape A- og B-lag på den måten.
Advokaten skal være en vaktbikkje.
Han mener det offentliges veiledningsplikt
ikke er nok.
– Det offentlige kommer også i en
dobbeltrolle. Ofte er det nettopp staten
som er motpart i mange av de sakene
som svake grupper trenger hjelp med.
Ryssdal tror et offentlig monopol vil
bli dyrt, og at det blir vanskelig å ivareta
distriktshensyn.
– Og ikke minst tror vi ikke servicen blir
like bra. Advokatene er helt avhengig av å
yte service, men det vil ikke være de samme
incentivene for dette i det offentlige.
Finnene er verdensmestere i offentlig skole og
– satser tungt på
offentlig rettshjelp
Elina Nurmela tar imot klienter på kontoret fra klokken
ni. Kontoret er ett av fire offentlige rettshjelpskontorer
bare i Helsinki.
Advokatforeningens leder mener det
offentlige må bruke mer penger på
rettshjelp.
– Vi mener at budsjettene for rettshjelp
må dobles. I dag bruker man 160
millioner på fritt rettsråd her i landet.
Det er ikke mye. Det offentlige på bruke
penger på dette akkurat som man gjør
med andre velferdsutgifter.
Ryssdal mener inntektsgrensen for fri
rettshjelp i dag er satt for lavt.
– Dessuten må saksområdene utvides,
sosial- og helse området må med. I dag er
det også meningsløse regler om økonomisk
identifikasjon når man beregner inntekten
til den som trenger hjelp. Egenandeler
kan innføres etter inntekt, men de
aller mest ressurssvake må sikres en ordning
uten noen egenandel, mener Ryssdal.
Juristkontakt 3 • 2008 31
▲

Representantskapsmøte i Juristforbundet
Diskusjoner rundt Juristfor
– prinsipp­programmet må behandles på nytt
Juristforbundets såkalte
prinsipp­program, dvs. det
overordnede styringsdoku­
mentet som legger grunnlaget
for Juristforbundets politikk
i neste periode, ble heftig
diskutert under forbundets
representantskapsmøte. Det
endte med at programmet ble
sendt i retur til styret for
ytterligere behandling.
32 Juristkontakt 3 • 2008
Av Ole-Martin Gangnes
Det ble raskt en debatt om flere av punktene
i forslaget til prinsipp-program
under Juristforbundets representantskapsmøte
på Losby i midten av mars.
Representantskapet, som er Juristforbundets
øverste demokratiske organ, endte
med å sende programmet tilbake til styret
for ytterligere behandling.
Prinsipp-programmet er et overordnet
styringsdokument som skal legge
grunnlaget for Juristforbundets handlingsplan
og tiltak den neste perioden.
Både Dommerforeningen, Juristforbundet
seksjon privat (NJ-P) og Juristforbundets
seksjon kommune (NJ-K) hadde synspunkter
og kommentarer på flere punkter.
I et punkt som gjaldt rettssikkerhet,
ble det argumentert for at dokumentet la
skjev vekt på mekling som konfliktløsning.
– Det er ikke alltid mekling er best,
påpekte Gjertrud Synnøve Helland fra
NJ-P.
Bjørn Solbakken i Dommerforeningen
var enig.
– Det blir feil hvis man får det til å
høres ut som om man generelt bør satse
på mekling i stedet for domstolene.
Bjørn Solbakken ønsker flere punkter i
prinsipp­programmet nærmere utredet.
NJ-Ps Gjertrud Synnøve Helland
etterlyste også et mer fokus på landets lovgivningsprosesser
i prinsipp-programmet.
– Det er noe Juristforbundet bør ta
tak i. Det er for lite åpenhet i lovgivningsprosessen
i dag, noe som er et
demokratisk problem. Lobbyvirksomhet
er for eksempel helt uregulert.
Rettferdig samfunn
I forslaget til prinsipp-program var det
også et punkt om skattepolitikk og at
man skulle jobbe for lavere skatt for store
grupper av Juristforbundets medlemmer.
Susanne Eliassen fra NJ-K likte ikke
punktet om lavere skatt.
– Det er synd hvis man tar med et så
lite politisk nøytralt punkt. Vi må være
en forening for alle.
Dommerforeningens Bjørn Solbakken
sa seg mer overordnet enig i at man måtte
være forsiktig med å bli for politisk, og
hadde generelle innvendinger mot punktet
som handlet om et ”mer rettferdig
samfunn” i programmet.
Styreleder Kari Østerud minnet
representantskapet om at dokumentet
var behandlet i styret, der alle de forskjellige
medlemsseksjonene er med, men diskusjonen
endte likevel med at prinsippprogrammet
ble sendt i retur for å arbeides
videre med.
Et nytt forslag til prinsipp-program
skal dermed behandles på et ekstraordinært
representantskapsmøte, eller nærmeste
ordinære gang representantskapet
er samlet.
I mellomtiden skal styret arbeide med
grunnlag i det eksisterende prinsipp-programmet.
Det er sekretariatet i Juristforbundet
som nå skal bidra til å jobbe fram
et nytt program styret og representantskapet
kan ta stilling til.
Kontingenten
Under budsjettbehandlingen ble det fra
flere representanter argumentert for at
de enkelte seksjonene burde tildeles mer
penger. Både Dommerforeningen, Politiembetsmennenes
Landsforening (PEL)
og NJ-K, mente de måtte få mer penger
for å få opp aktivitetsnivået lokalt.
Et forslag fra NJ-K om å flytte
200.000 kroner fra fjorårets overskudd
over til NJ-K og NJ seksjon stat fikk
imidlertid ikke flertall.
Styreleder Kari Østerud mente
dagens fordeling mellom seksjoner og
sekretariat er fornuftig, og at aktiviteten
som skjer i sekretariatet sentralt kommer
alle til gode.
– Men det kommer til å bli en diskusjon
om behov for større inntekter snart.
Vi kommer ikke unna at vi må se på kontingenten,
som nå har stått stille veldig
lenge, sa hun.

undets styringsdokument
Kari Østerud er gjenvalgt som styreleder
i Juristforbundet.
Det ble ikke vedtatt noen økning, men
fra NJ-Ks side ble det uttalt behov for å
øke kontingenten, og Dommerforeningen
ønsket kontingentspørsmålet utredet.
Streikevilje
Leder av Juristforbundets hovedstyre,
Kari Østerud, oppsummerte den foregående
styreperioden som hendelsesrik når
det gjaldt utadrettet aktivitet.
– I 2006 og 2007 arrangerte vi Juristdagen,
og vi skal i gang også i år. Og debattforumet
vårt NJ-Forum trekker folk.
Hun la også vekt på Juristforbundets
rolle som fagforening.
– Det er en viktig pilar å markere oss
som det. Det er en tung og krevende
utfordring å argumentere for vårt syn på
lønnspolitikk nå om dagen, men vi gir
ikke opp. Når det gjelder streik, er det
noe vi må være forberedt på. Vi er klare
på at vi både kan - og vil streike hvis der
er nødvendig. Dessuten er bistand til
medlemmer en viktig del av det vi gjør.
Østerud kom også inn på et pågående
etikkprosjekt for jurister som forbundet
arbeider med.
– Det skal bli et etisk regelverk alle
jurister kan kjenne seg igjen i. Vi ønsker
en stor og bred diskusjon rundt dette
etter hvert.
Valg av nytt hovedstyre i juristforbundet
Thomas Talén valgt inn på benkeforslag
Representantskapet gjenvalgte
Kari Østerud som hovedstyrets
leder for to nye år. Thomas
Talén var ikke innstilt av valgkomiteen,
men ble valgt inn på
benkeforslag.
Det var Thomas Talén og Curt A. Lier
som ble valgt til de to direktevalgte plassene
som styremedlemmer. Ellen Hestenes
ble valgt som felles vara for disse tre.
Styreleder ble Kari Østerud. Hun hadde
ikke noen motkandidat.
De øvrige hovedstyremedlemmer velges
av de enkelte seksjonene i
Juristforbundet.
Det nye hovedstyret i Norges Juristforbund
ser dermed slik ut:
Kari Østerud er leder.
• Curt A. Lier og Thomas Talén
har de to ”frie plassene” med Ellen
Hestenes som felles vara.
• Karianne Løken (NJ-S) med
Asbjørn Gjerde Lund som vara.
Susanne Eliassen er kritisk til
skatteforslag.
• Jens Otto Haugland (NJ-A/Advokatforeningen)
med Anne Cathrine Vogt
som vara.
• Henry Tengelsen (NJ-P) med
Tina Ravn som vara.
• Tone Hostvedt Aarthun (NJ-Stud)
med Tonje Drevland som vara.
• Liselotte Aune Lee (NJ-K) med
Susanne Eliassen som vara.
• Nils Asbjørn Engstad (NJ-D/DnD)
med Astrid Lærdal Frøseth som vara.
Juristkontakt 3 • 2008 33

Lov og rett i Tbilisi
34 Juristkontakt 3 • 2008
Sorenskriver Gunnar Øyhaugen
har hatt ansvaret for kursing av
dommere og aktorer.
«Patriot» er et plussord i Georgia. Nasjonalfølelsen står sterkt her. Likevel vil
landet gjerne være en del av det europeiske, men det er en lang vei å gå.
Mange grep er tatt, nå er det rettssystemet som står for tur. Dommere såvel
som fengselsbetjenter settes på skolebenken, og de som skal veilede
georgierne, er en håndfull entusiastiske nordmenn.
Tekst og foto: B. MiRee Abrahamsen

Georgia, landet som jevnlig blir filleristet
i kraftig politisk turbulens, opplever
pånytt at innbyggerne kommer med sine
mer eller mindre velberettigede mishagsytringer.
Og lederskapet vet å svare; unntakstilstand
og maktbruk påkaller ikke
hevede øyebryn hos noen av dem som
har fulgt landet over tid.
Den lille republikken som engang
avstedkom Stalin, har siden begynnelsen
av nittitallet vært gjennom både borgerkrig
og en fredelig revolusjon. Georgia
var den første selverklærte kristne stat i
verden, og grenser opp mot Armenia og
Aserbadjan i sør, samt Tsjetsjenia i nord,
og selvsagt; den slumrende russiske bjørnen.
I vest ligger Tyrkia og Abkhasia, som
har løsrevet seg fra Georgia, men som
ikke er internasjonalt anerkjent som selvstendig
republikk.
Internasjonal styrkebrønn
Den lille kaukasiske republikken er styrt
av president Mikhail Saakashvili siden
januar 2004. Han tok over roret da Eduard
Sjevarnadse måtte ta sin hatt og forlate
sin post etter den ikke-voldelige såkalte
”Roserevolusjonen”, som oppstod som
følge av temmelig unison misnøye i
befolkningen, utløst av massiv korrupsjon,
generelt vanstyre og dessuten
beskyldninger om valgfusk i 2003. I valget
som nylig var, ble Saakashvili beskyldt
for det samme. Men spørsmålene er så
mye større enn hva som skjedde under
valget. Georgierne er opptatt av å fundere
sin egen identitet, noe som kan bikke i
mange retninger.
Ifølge Verdensbanken (juli 2007), sorterer
Georgia fremdeles blant land i kategorien
”lower middle income” (d.v.s. hvor
BNP ligger på mellom 906 – 3595 am.
dollar per capita). Landet ligger både
fysisk og kulturelt på vippen mellom Asia
og Europa, det er tydelig at de ønsker å
styrke båndene til vesten. Ett eksempel
på en slik forbrødring på høyt plan, er det
omfattende Norwegian Mission of Rule
of Law advisors to Georgia-prosjektet
(NORLAG) som kom til på initiativ fra
de norske myndigheter i 2004. Prosjektet
som er basert på en bilateral avtale har til
hensikt å støtte og hjelpe det lokale retts-
og fengselsvesenet. Georgia svarte positivt
på forespørselen. Tilsvarende prosjekt
finnes per i dag også i Moldavia og
Afghanistan.
Den norske ekspertisen, består av en
liten gruppe eksperter som skal veilede
dommere, advokater og alle ledd i
påtalemyndigheter i Georgia i vestlige
standarder når det gjelder rettsikkerhet
og den europeiske menneskerettighetskonvensjonen.
I revolusjonens kjølvann
NORLAG-kontoret i Georgia som ligger
rett bak fasjonable Mariott i hjertet av
Tblisi, teller nå en stab på seks nordmenn,
siden oktober 2007 ledet av statsadvokat
Per Halsbog, som etterfulgte Eva
Lynghjem som var leder i 2 år og 3
måneder. I tillegg er det ansatt fire georgiere;
to oversettere, en legal assistent og en
praktisk «altmuligmann». For å komme
opp til kontorene, må man forbi en sikkerhetsvakt
med et strengt oppsyn, og ta
heisen opp til man kommer til de lyse
lokalene med balkongutsikt over en av
Tbilisis paradeplasser. En enorm gullforgylt
pilar pryder plassen, nedenfor ligger
gamle Tbilisi, nå nyrenovert og tumleplass
med kafeer og barer for rike lokale
og turister med velfylte lommeboker og
romlende mager. På gatehjørnene sitter
det mang en tigger, og en og annen
internflyktning fra Abkhasia som ingen
orker ta ansvar for.
”
Statistikk er
en vitenskap som
ikke er så veldig
utbygget her
Men man må kunne bemerke at de
ansatte i NORLAG neppe har problemer
med å få tiden til å gå. I Le monde diplomatique,
norsk oktoberutgave, skriver
Vicken Cheterian i
artikkelen”Japperevolusjonen”, inngående
om utviklingen i Georgia etter Roserevolusjonen.
Hun bemerker blant annet
at: ” ...tortur i fengslene har økt siden
roserevolusjonen (...) menneskerettighetsbrudd
har økt, medienes frihet har
blitt innskrenket, det sivile samfunns
oversikt over regjeringens aktiviteter har
minsket, og ikke minst, det finnes få
muligheter for maktbalanse overfor den
utøvende makt.” Videre siterer hun Irakli
Iashvili, et medlem av partiet Nye Høyre:
FAKTA
Georgia: Ligger mellom Tyrkia,
Russland (med Tsjetsjenia),
Armenia og Asebadjan. Abkhasia,
som har løsrevet seg ligger i vest.
Hovedstad: Tblisi
Areal: 69.500 kvm
Innbyggertall: 5.4 millioner
Literacy rate: 100 %
Folk som lever under
fattigdomsgrensen: 54 %
(estimat fra 2001)
Arbeidsløshetsrate: 12,6 %
(estimat fra 2004)
” ...hovedproblemet er dommerstanden.
Rettsapparatet har blitt statsadvokatens
notar”.
Ikke noe kritikkorgan
Sorenskriver Gunnar Øyhaugen, en
mann med usedvanlig høyt tempo og en
upåklagelig optimisme, har vært her i
fjorten måneder, og avsluttet nå sin periode
1.november i fjor. Først ble han tilbudt
en liknende post i Afghanistan, et
tilbud som raskt ble nedstemt av hans
bedre halvdel. Men en sterk blanding av
lyst til å hjelpe, parret med ukuelig eventyrlyst
i hjertet, gjorde at han endte i
Tblisi – noe han ikke angrer på. Her har
han, som dommer, hatt ansvaret for
kursing av dommere og aktorer.
Seminarene har ulike tema, for
eksempel domsskriving i straffesaker, fri
sakførsel, mennskerettspørsmål og samfunnstjeneste.
Øyhaugen forteller om en
hverdag full av utfordringer.
– Delegasjonen vår jobber etter en
tredelingsmodell. Vi er to dommere, to
aktorer og to fra den norske kriminalomsorgen.
Dette opplegget er helt spesielt,
også i internasjonal sammenheng, og
sammensetningen gir oss en spesiell styrke,
i og med at vi dekker hele straffesakskjeden.
Vi er ikke her for å kritisere, men
for å veilede, støtte og hjelpe landets
retts- og fengselsvesen på veien mot et
mer velfungerende system bygget på
vestlige standarder, sier Øyhaugen.
Det var med skrekkblandet fryd han
ankom Tbilisi.
Juristkontakt 3 • 2008 35
▲

– Jeg var usikker på hvilken retning
opplegget ville ta, og i hvilken grad man
ville lytte til oss, utlendingene, men etter
hvert seminar og kurs, blir vi evaluert, og
deltakerne er veldig fornøyde.
Og joda, i en av samarbeidspartnerne,
The High School of Justice (HSoJ) sin
første kvartalsrapport fra 2007, har
NORLAG fått sitt eget avsnitt, hvor aktiviteten
beskrives, samt forventningene
skrus opp: ”After the completion of the
program, NORLAG and the HSoJ believe
that judges and judges´assistants will
learn how to draft concise, yet comprehensive
judgements”, konkluderer man
med.
– Ja, så tilfredse er georgierne at det til
og med kom justisminister Knut Storberget
for øre da han var på besøk, forteller
Øyhaugen med dårlig skjult stolthet.
Statistisk sett er det dog vanskelig å
underbygge resultater av arbeidet.
36 Juristkontakt 3 • 2008
– Statistikk er en vitenskap som ikke
er så veldig utbygget her, kan du si, kommenterer
Øyhaugen lakonisk.
Stappfulle fengsler
Selv om tradisjonene kanskje er ulike, finnes
det naturligvis felles referanser å bygge
videre på, selv om de i praksis er ulikt
aksentuert i de forskjellige kulturelle
kontekstene. For eksempel er det per i
dag, også i Georgia, mulig å avtjene en
straff som samfunnstjeneste.
– Ja, ordningen eksisterer, men det har
vært lite brukt. Mange mindre kriminelle
forhold som nå resulterer i fengselsstraff,
gjør at landets fengsler er fullstendig
overbefolkede. Som resultat av våre kurs,
er det avsagt flere dommer med mulighet
for å avtjene samfunnstjeneste. Dommere
og ansatte i kriminalomsorgen får nå
opplæring i hvordan dette systemet kan
bedre utnyttes.
Morten Aksdal og Sigbjørn Bjerken.
Kollega, fengselsførstebetjent Morten
Aksdal supplerer:
– I Norge er det ca. 3000 innsatte, i
Georgia rundt 16.000. Det betyr også at
de fleste har ett eller annet familiemedlem,
eller en bekjent bak murene.
Øyhaugen trekker pusten, og forteller.
– Det er dessuten ønskelig å få redusert
varetektstiden som ofte er svært lang.
Dessverre finnes det ingen statistikker
over dette, men det er ikke uvanlig at den
varer mer enn ett år. Myndighetene er
klar over problemet, understreker
Øyhaugen.
– Noe det finnes statistikk over, er hva
slags type lovbrudd vi har med å gjøre.
Det begås flere lovbrudd av alvorlig art
som eksempelvis drap og væpnet ran i
Norge enn i Georgia, likevel er fangebefolkningen
nesten fem ganger høyere i
Georgia! Det henger også sammen med
Saakashvilis kamp mot kriminalitet, det er

innført nulltoleranse, og det er svært strenge
straffer for alt. Her er det èn -1 - frifinnelse
per ca. 1300 domsfellelser. I Norge
blir femti prosent av sakene henlagt av
aktor, mens her er prosenten ukjent.
Så i Georgia er fangebefolkningen større,
og de sitter lenger. Tung kriminalitet er
på tilbakegang. For noen år tilbake gjennomlevde
landet en epoke, på folkemunne
kalt ”Den farlige perioden”, da det var farlig
å bevege seg utendørs om kvelden.
Siden den gang er vold og kriminalitet
betydelig redusert, slår Øyhaugen fast.
Fight the cause
Streng lovgiving gjør sitt til det.
– I går leste jeg at den kriminelle lavalderen
når det gjelder alvorlige forbrytelser,
er senket fra fjorten til tolv år. Mindreårige
har dessuten få rettigheter, og vi
i NORLAG hadde helst sett en generell
hjemmel som går på at mindreårige skal
sone i samfunnsstraff, understreker
Øyhaugen.
I en artikkel i den engelskspråklige
avisen ”The messenger” fra 25.05.07,
Tbilsi, skriver David Matsaberidze om
nettopp denne loven. Parlamentets talskvinne
Nino Burjanadze sier her at ”the
government should elaborate a special
strategy ”quickly and immediately” in
order to combat the existing problem of
the increase of criminal activity among
youth “(…) She added that only a legislation
basis and punishment will not be
effective enough to combat the problem,
saying we should fight against the causes,
rather than the consequences of the
problem.
Men alle er ikke like fornøyde med
loven. Tinatin Khidasheli, advokat og
medlem av det opposisjonelle Rebublican
Party, kalte lovendringen for ”shameful
and disreputable”. Han får støtte av
Ucha Nanuashvili, leder av den ikke-statlige
organisasjonen Human Rights Documentation
and Information Centre
(HRDIC) som understreker at en senking
av aldersgrensen kan resulterer i heller
uønskede resultater. – Even one punishment
could totally change a juveniles life
for worse”, sier hun.
Georgiske fengsler ligger heller ikke i
den norske bedagelighetskategorien.
– Alle vet at forholdene er dårlige, sier
Øyhaugen.
En ting er at man sier at det finnes en
vilje til fornyelse, men er det noen reell
bevegelse i systemet?
– Ting tar tid, men de vi kurser har til nå
utelukkende gitt oss positive
tilbakemeldinger.
Øyhaugen tar en tenkepause, en slurk
av det berømte Borjomivannet – en av
det sovjetiske festbords få, obligatoriske
bestanddeler, og tygger litt på sitt eget
utsagn.
– Rettsvesenet sliter med uavhengighet
i forhold til påtalemyndighet og president.
Det finnes en klar sovjetisk arv
med georgiske spesifika i rettssystemet,
jeg kan nevne trekk som en kraftig påta-
lemyndighet, og det at folk er vant til å
bli diktert. Ting i rettsprossessen som i
Norge hadde blitt ansett for skandale, rot
og somling, for eksempel, går helt upåaktet
hen her. Folk er ikke vant til å protestere.
Noe aktorer og dommere kan lære,
er for eksempel at det faktisk er mulig å
gjennomføre hovedforhandlingene i ett
eneste rettsmøte uten avbrudd, og ikke
strekke prossessen over uker og måneder
med stadige avbrudd. Det er en meget
uvant tanke her, man kjører det russiske
systemet der forhandlingene foregår
Juristkontakt 3 • 2008 37
▲

NORLAG­kontoret ligger i hjertet av Tblisi.
skriftlig, og hales ut i tid. Vi har to pilotprosjekt
i henholdsvis Mtskheta og Tblisi
som skal effektivisere denne delen av
rettsgangen. Etterhvert skal praksisen
utvides til nasjonalt plan. Generelt sett
kjenner jeg personlig ikke den tidligere
rettspraksis detaljert, men det foregår en
positiv utvikling; nå er det for eksempel
et bredt råd som står for utvelgelse av
dommere, og ikke presidenten selv.
Sigbjørn Bjerken, politiinspektør i
Nord-Trøndelag politidistrikt supplerer:
– Vi ser spesielt tydelige resultater i
Mtskheta, ettersom forholdene der er
mindre, skjønner folk poengene, de ser at
omleggingene er gunstige, at det blir mer
humant og at kvaliteten på rettssakene
høynes. Vanligvis har folk ikke brydd seg,
de er vant til bare å godta ting som de er.
Øyhaugen er forøvrig svært nøye med
å understreke at de kun er fødselshjelpere
og veiledere. Når det gjelder anliggender
som lovgivingen, og utforming av nye
lover, ligger prosessene i all hovedsak i
georgiernes egne hender.
– Vi er veldig forsiktige med å være
pådrivere, men vi gir likevel signaler
innen spesifikke områder, sier han.
38 Juristkontakt 3 • 2008
Praktisk rettet opplegg
Selve undervisningen er praktisk rettet.
Ved hjelp av en simultantolk, blir det
gode budskap videreformidlet. For ekstra
opptatte dommere kjøres det helgekurs.
”
Mange har faktisk
blitt dømt for
korrupsjon, og folk har
igjen tillit til politiet
– Vi har ikke lange forelesninger, men
legger opp kursingen ved å vise korte og
praktiske eksempler, der vi produserer
fiktive rettssaker. Samtlige av landets
dommere og de fleste dommerfullmektiger
har allerede deltatt på kursene våre,
og de gir uttrykk for at det er svært interessant
og nyttig stoff. Vi er dessuten inne
og assisterer dommeropplæringen på The
High School of Justice, en institusjon der
forøvrig presidentens bror er leder, forklarer
Øyhaugen.
Ett annet NORLAG-initiert prosjekt
med en mer praktisk rettet bunnlinje, er et
samarbeidstiltak i regi av arbeidskontoret.
– Kvinnelige innsatte får tilbud om
opplæring innenfor skjønnhetspleie,
mens menn kan få utdannelse innen skomakeri,
slik er de bedre rustet til å stå på
egne ben når de kommer ut og skal
repatrieres.
Aksdal forteller også om en varetekstmanual
som skal kurse behandling av
varetektsfanger i henhold til internasjonale
standarder. Skrivet er til nå trykket
opp i 3000 eksemplarer, og skal deles ut
til alle fengselsansatte.
Internasjonal isolasjon
Øyhaugen har ikke lang vei hjem. Leiligheten
ligger bare et steinkast fra kontoret
og Rustaveligaten, Tblisis asfalterte aorta.
Han beskriver Tbilisi som et eksotisk
sted.
– Språket og skriften er uvant, mentaliteten
er veldig forskjellig, men det er
mye varme her. Det er en følelse av internasjonal
isolasjon her, mange folk har
aldri vært utenfor fødelandets grenser, og
det heller ikke mange innvandrere her –
bortsett fra armenere og russere. Forresten
er russiskdominansen i ferd med å
glippe, snakker man med folk over tyve,
går det i russisk, mens for de yngre er det
engelsk som gjelder.

Utenom arbeid har det vært høyt prioritert
å mingle med georgiere fra absolutt
alle samfunnslag, for å få en dypere
forståelse av hva denne kulturen egentlig
står for. Gjestfriheten er den samme uansett
hvor han kommer. Landet har gitt
ham mye i form av kulturopplevelser,
maten og den sagnomsuste vinen (det
hevdes at Stalin selv nektet å drikke
annen vin enn den svarte georgiske!),
men Øyhaugen opprøres like fullt over
den ekstreme fattigdommen.
Mange lever under forhold som ikke
engang hunder i vesten hadde stått ut
med - mye skyldes at mellom 220 og 240
000 internt fordrevne flyktningene fra
Abkhasia og Sør-Ossetia*, fremdeles er et
problem uten løsning.
Ifølge Øyhaugen er fattigdommen
heller en normaltilstand enn unntaket.
– Til og med folk med høystatusyrker
som dommere og leger må bo tett, familier
slår seg sammen for å klare seg. Som
nordmann er man priviligert her, det er
billig for oss å bo her, men jeg prøver å
vise forsiktighet for ikke å understreke
forskjellene. Der jeg kan hjelpe, gjør jeg
det gjerne.
På plussiden nevner han en rekke forhold
som har blitt bedre under Saakashvilis
styre.
– Han har lykkes med å renske opp i
korrupsjonen i politivesenet og ulike etater,
statsansattes lønninger er høynet,
mange har faktisk blitt dømt for korrupsjon,
og folk har igjen tillit til politiet.
Ikke overbeviste
Fra kontoret til Øyhaugen, er imidlertid
avstanden enorm til flyktningefamilien
jeg bor hos i en av Tblisis forstad, og da
snakker vi ikke bare om avstand i kilometer.
Jeg forklarer entusiastisk om arbeidet
til den norske delegasjonen, om hvor
grundig de går til verks. Men troen på
politikere og myndigheter er begravet for
lenge siden – og det allmenne mantra i
familien, såvel som i store deler av resten
av befolkningen er: Det er til ingen nytte!
Selv om president Saakashvili har fått
bukt med en del av korrupsjonen, I hvert
fall den åpenbare, synlige, ligger systemtroen
i respirator - ikke bare tror folk at
det er råttent, men når den vanlige mannen
i gaten snakker, er han også hellig
overbeviste om at det ikke lar seg reformere.
Sånn sett blir kanskje de siste protestene
man har sett fra Georgia, mer et
frustrasjonsutbrudd enn en politisk gras-
rotmanøver som tar sikte på å virkelig
endre noe, hva det resulterer i, vil tiden
vise. Optimistene vil selvsagt si at protestene
er et sunnhetstegn i en lang rekke
politiske hendelser på veien til et normalt
samfunn.
”
Ifølge Øyhaugen
er fattigdommen heller
en normaltilstand
enn unntaket
*Tall fra hentet fra CIA, The World Fact
Book, (oppdatert 1 november 2007).
Kilder: Le Monde diplomatique,
The Messenger - The High School of
Justice - Quarterly Report I 2007,
CIA The World Factbook per
1 november 2007.
Juristkontakt 3 • 2008 39

Min arbeidsplass
Juristkontakt besøker en juristarbeidsplass.
NAV­jurist
Lite tid til kaffe
Det er høyt tempo for saksbehandlerne
på Norges største trygdekontor.
Ikke minst for juristene, som får flest
av de vanskeligste saksmappene.
Tekst: Henrik Pryser Libell
Foto: Thomas Haugersveen
40 Juristkontakt 3 • 2008
Ønsker du å fortelle om
din arbeidsplass?
Kontakt omg@jus.no

Hvis du forbinder ordet «trygdefunksjonær»
med strikkevest og hornbriller i snor
rundt halsen, må du tenke om igjen når
du treffer saksbehandler Espen Kirste
Egge i helseavdelingen på NAV Trygd i
Bærum.
– Her er det ikke mange av hornbriller,
nei. Og de fleste på gruppen min er
dessuten unge, sier Egge og setter ned
ståltermoskoppen fra Starbucks.
I mangel av kaffetraktere i denne etasjen
har han medbrakt presskannekaffe
som må tas vare på lengst mulig. Dermed
blir det labert med kaffeslabberas rundt
en mokkamaster i korridoren på dette
NAV-kontoret. Dessuten hadde det ikke
vært noe tid til det heller, om det hadde
vært en mokkamaster der. Espen Kirste
Egge og kollegene har nok med å få
ekspederte sakene før saksmengden
vokser.
Høyt tempo
NAV Bærum er Norges største NAV-kontor,
med vel 106.000 bæringer som nedslagsfelt.
Og mange saker. Saksbehandlerne
på Egges avdeling har ikke en gang tid
til felles lunsj. Det må nemlig alltid være
noen tilstede for å treffe brukere.
Så han pleier å spise på kontoret.
Etter et par minutter med fotografering
under NAV-skiltet i trappeoppgangen er
Espen allerede merkbart stresset over den
tapte arbeidstiden som går med, og ender
med å definere det hele som en
lunsjpause.
Han kom inn i NAV i et midlertidig
engasjement som saksbehandler i februar
i fjor etter ferdig cand. jur. året før.
Bærum er et kontor med mye gjennomtrekk
på grunn av nærheten til Oslo, og
behovet for nye saksbehandlere er stadig
stort. Fast jobb fikk han allerede i november
og i august var han oppgradert til
administrativt tilsatt fagansvarlig.
Ung fagansvarlig
– Det er nok i stor grad takket være jussen
at jeg kan være fagansvarlig her, og bli
det å kjapt, sier han.
Men det skyldes gjennomtrekket også.
Selv om Espen bare hadde vært på NAV i
syv måneder er han alt den lengstsittende
av de fire juristene på avdelingen.
Generelt tror han jussbakgrunn er en
enorm fordel for jobb i forvaltningen.
Hans egen jobb består i å tolke trygdeloven
og foreta vedtak i saker der folk som
har blitt satt ut av arbeidslivet på grunn
av «sykdom, skade eller lyte» søker
uføreytelser.
Unngå kasteballer
NAVs policy for trygd er generelt at folk
helst skal tilbake i arbeid så fremt det er
mulig. Det er derfor folk på siste «trinn»
av uførstigen som havner på Egges bord.
De har gjerne allerede vært et par runder
hos NAV Arbeid, - og det siste kriteriet
for å få en uføre ytelse er at de har prøvd
alle muligheter for tilbakeføring i
arbeidslivet.
Egge arbeider målbevisst for å unngå
at brukere blir kasteballer i systemet. Og
det finnes institusjonaliserte snarveier for
visse situasjoner også. Hvis søkeren for
eksempel nærmer seg pensjonsalder eller
har en ganske klar diagnose, som langtkommet
uhelbredelig kreft, regnes søknaden
som en «kurant sak».
– Slike søknader bankes fort gjennom
systemet; Det er jo både feil og lite hensiktsmessig
at folk som snart skal dø skal
holde på å slåss med byråkratiet om utbetalinger,
sier Espen.
Spesialitetene
Saksbehandlerstaben i uføravdelingen på
NAV Bærum består av 27 personer, hvorav
fire er jurister, og resten en blanding av
statsvitere, sosiologer og sosionomer og
andre administrasjonsrelevante utdanninger.
Når jobber utlyses, etterspør NAV
alltid minst treårig høyere utdanning,
eller tilsvarende realkompetanse.
– Juristene her får ofte de litt tyngre
sakene, som krever mer skjønn enn andre
saker. For eksempel klagesaker, eller saker
om tilbakebetaling.
På denne måten brukes juristene litt
som «elitetropper» eller spesialister i hver
avdeling og også generelt i NAV. I spesialenheter,
som f.eks NAV Utland, er juristtettheten
ofte høyere enn i vanlige NAVavdelinger.
Legekunnskap
Men i Espens jobb hadde det ikke vært
dumt med en lege også. Avdelingen har i
det minste to faste leger de kan konsultere.
For mindre spørsmål har han «Norsk
medisinsk ordbok» og «Boka om funksjonshemninger»
liggende på pulten.
I tillegg kommer et flott arrangert hyllesystem
med saksmapper, et stativ med
søknadsskjemaer og tjue papirbunker
bundet inn med mapper. Det er sakene
som ligger på vent.
”
Juristene her
får ofte de litt tyngre
sakene
Hvordan var dagen din i dag?
I dag har jeg hatt fagmøte med avdelingen
om nye rutiner, blant annet om hvordan
skattekort skal legges inn, og et møte med
en bruker som var usikker på videre fremgang.
Brukeren det er snakk om har hatt to
forskjellige stønader, en 50 % tidsbegrenset
stønad og 50 % sykemeldt. Brukeren,
jeg og en saksbehandler fra rehabiliteringsavdelingen
hadde et møte med brukeren
for å gi kartlegge hva gangen herfra bør
være. Ellers er det svært mange som tar
kontakt med opplysninger i forbindelse
med saken sin og med spørsmål om hvordan
det går med saksbehandlingen. Og
selvfølgelig saksbehandling, post og assistanse
til andre saksbehandlere. Litt tid til å
følge med på faget blir det også.
Fakta om NAV og NAV Bærum Trygd
Antall ansatte: Bærum NAV Trygd ca. 100
(NAV Norge ca 17000)
Arbeidsplassens formål: Forvalte Norges
trygdesystem
Årlig «omsetning»: ca 8500 kr pr sekund
Antall søknader per år: p.a. 62 x 5,5 saker
per behandler.
Trygdeordning for ansatte: Statens
Pensjonskasse
– Forsiktig så du ikke får bilder av
noen personnummer noe sted, sier Espen
til fotografen.
Vi ville ikke klart det om vi så hadde
prøvd. Her er sakspapirer pakket godt
ned, og dermed er «innsikten» like pen
som utsikten, for dette er et av byggets
hjørnekontorer.
– I de fleste «kontorkoder» betyr hjørnet
sjef. Før, da jeg jobbet på lager, spøkte
vi alltid mye med «folka i hjørnekontoret».
Nå sitter jeg visst her selv, ler han, og
klager ikke; han har en flott utsikt til
både Bærum sykehus og Skuibakken.
Juristkontakt 3 • 2008 41

Juristhelter
Juristkontakt finner juristheltene.
På hundreårsdagen kunne juristen Helge Ingstad
se tilbake på at han hadde bevist at Leif Eiriksson
oppdaget Nord­Amerika, han hadde okkupert
Øst­Grønland for Norge, administrert Svalbard
to ganger og utforsket noen av Nord­Amerika­
kartets hviteste flekker (Foto: Terje Bringedal/VG)
42 Juristkontakt 3 • 2008

Pelsjegerjuristen
som fant «Vinland»
Da Helge Ingstad startet sin
advokatpraksis i Levanger
i 1924, etter to år som
dommerfullmektig i Stjørdal,
var det lite som tydet på at han
senere skulle både okkupere
Øst­Grønland og bevise at
vikingene seilte til Amerika.
Av Henrik Pryser Libell
Helge Ingstad er Norges eneste jurist som
har et fjell oppkalt etter seg i Alaska. Ingstad
Mountain ligger i en del av amerikansk
Arktis der ingen hvit mann hadde
satt sin fot da Ingstad kom dit i 1949. Ved
å oppkalle fjellet etter Levanger-advokaten
ga nunamiutt-stammen ham den
største æresbevisning de kan gi. Også i sin
egen stamme ble Ingstad gitt tilsvarende
ære: St Olavs ordenens Storkors.
Pelsjeger-liv
Da Helge Ingstad fylte 100 år den siste
dagen i det 20. århundre hadde den gamle
juristen sammen med sin kone bevist
at Leif Eiriksson oppdaget Nord-Amerika,
han hadde okkupert Øst-Grønland
for Norge, administrert Svalbard to ganger,
utforsket noen av Nord-Amerikakartets
hviteste flekker og avsidesliggende
stammer og utgitt ni bøker om disse
bedriftene.
Lite av alt dette ante vel den unge
Helge Ingstad at ventet ham da han uteksaminerte
seg som cand. jur. fra Universitetet
i Oslo i 1922. Som jurist stod han
da bare i skyggen av sin berømte farfar;
jusprofessor i romerrett, Marcus Pløen
Ingstad ved Universitetet i Christiania.
Etter en periode som dommerfullmektig
ved Stjørdal og Verdal sorenskri-
veri, startet Helge Ingstad en suksessrik
advokatpraksis i Levanger i 1924. Han
fikk mange klienter og sakene opptok
mye av tiden hans. Det var nettopp suksessen
som fikk unge Ingstad til å tvile på
om det greie, borgerlige advokatlivet han
levde var tilstrekkelig for ham.
Villmarkens kall
I motsetning til de fleste andre gjorde
Ingstad noe med det, han kastet loss - og
kom aldri tilbake til jussen.
«For 65 år siden solgte jeg min advokatpraksis
i Levanger og dro ut av landet.
Jeg ville mot nord, mot en del av den arktiske
villmarken som var lite eller slett
ikke kjent, til mennesker som ennå levet
på forfedrenes vis», skrev han i forordet
til sine samlede verker i 1994.
Reisen gikk til Nord-Canada med slede
og hund. Ingstad ble der i fire år, og da
han kom hjem ble han berømt med boka
«Pelsjegerliv blant Nord-Canadas indianere».
Pelsjegerårene dannet stammen i
resten av hans liv, og neste stopp ble
Grønland og Svalbard.
Statusen som polarhelt og forfatter,
kombinert med at Ingstad var jurist, gjorde
at den norske regjering ba Ingstad lede
okkupasjonen av Øst-Grønland i 1932.
Ingstad ble utnevnt til «sysselmann» over
alt norsk land i Øst-Grønland, og oppdraget
bestod i å oppsøke så mange punkter
som mulig i Grønlands ubebodde
terreng.
Kontinent-teorien
Grønland var på den tiden dansk, men
Norge bestred det danske eierskapet.
Grønland var juridisk sett å anse som
kontinent, mente Norges daværende
ekspert på suverenitet i arktiske områder,
Gustav Smedal.
Smedal var hjernen bak Norges
påstand i Haag om at ubebodde områder
på Grønland derfor var «terra nullius»
eller «terra incognito», - herreløst land og
hvite flekker, - som Norge kunne få suverenitet
over ved å være først.
Ingstad og hans mannskap overvintret
vinteren 1932-33 mens de ventet på dom
fra Haag-domstolen. Utpå våren gav
domstolen danskene rett, og Ingstad ble i
stedet utnevnt til sysselmann på
Svalbard.
Krig og oppgjør
Utover på 1930-tallet fortsatte Ingstad
utforskningen av amerikanske indianerstammer
og foretok en ekspedisjon til
apacheindianerne, «Geronimos tapte
stamme», i Sierra Madre fjellene i sør. Da
krigen kom arbeidet Ingstad for Røde
Kors, blant annet under kampene i
Finnmark.
Etter krigen ba den norske regjering
ham å hente de norske fangene ut av
konsentrasjonsleire, men siden tyskerne
nektet å forhandle med nordmenn direkte,
ble det en svensk mellommann, Folke
Bernadotte, som til sist tok oppdraget.
Helge Ingstad
Norsk jurist, forfatter og oppdager.
Født på Meråker i Nord-
Trøndelag. Gift med Anne Stine
Ingstad, doktor i arkeologi.
Karriere: Cand. jur. 1922,
advokat 1924, ekspedisjon til
Nord- Canada 1926-1930, Sysselmann
på Grønland 1932-33,
Sysselmann på Svalbard 1933-35,
Ekspedisjon til apacehene
1936-37, Rådgiver i landsvikoppgjøret
1947-49, Ekspedisjon
til nunamiuttene 1949-50,
Ekspedisjon til Grønland 1953,
Utgravninger i Canada 1960-68.
Juristkontakt 3 • 2008 43
▲

”
44 Juristkontakt 3 • 2008
Juristhelter
Jeg er glad for å være født i en tid
da det var stillhet i villmarken,
unntatt når stormene raste
Helge Ingstad i 1932. Ingstad og hans mannskap
overvintret på Grønland vinteren 1932­33 mens
de ventet på dom fra Haag­domstolen (Foto: Scanpix)
I stedet ble Ingstad juridisk rådgiver i krigsoppgjøret.
Da oppgjøret var over, dro han på den siste
av sine ekspedisjoner til Alaska, - reisen som gav
ham et fjell. Han hadde da allerede en elv i Canada;
Ingstad Creek.
Reisen til «Vinland» gav ham også et navn i
norsk historie.
Instinktet best
I løpet av femtitallet formulerte Ingstad den helt
nye og radikale teorien om at Leiv Eiriksson måtte
ha kommet til New Foundland da han fant ”Vinland”.
Til da hadde man trodd at Eirikssons «Vinland
«måtte være et sted hvor vindruer vokste vilt,
altså langt mot sør, rundt New York. Men der fant
man ingen spor av norske vikinger, og teoriene ble
derfor ansett som rene spekulasjoner.
Da Ingstad besøkte vikingboplasser på Grønland
i 1953, slo det ham hvor han selv ville seilt
hvis han hadde vært Leiv Eiriksson. Ingstad snakket
ofte om dette «instinktet» han hadde tilegnet seg i
villmarken, «noe ingen forsker fra skrivebordet
kunne gjort».
Mynter og sverd
Ingstad tok med datteren og fløy over kysten av
Canada til han fant punktet han lette etter. Dit
ledet Helges kone Anne Stine, som var doktor i
arkeologi, syv ekspedisjoner på 1960-tallet. Ved å
grave ut den norrøne bosettingen i L’Anse aux
Meadows fant ekteparet ugjendrivelige bevis for
norrøne bosettinger fra år 1000.
Funnet endret hele Nord-Amerikas historie.
Ingstad var da 70 år, og fra å være frosset ut i kulda
ble han og Anne Stine plutselig tatt inn i den akademiske
varmen. De ble tildelt æresdoktorat på
æresdoktorat, - blant annet sitt eget universitet der
farfaren hadde vært professor, samt æresmedlemskap
i det norske Videnskabsakademi. Time Magazine
erklærte oppdagelsen deres som en av
1900-tallets viktigste.
Ingenting lenger hellig
Ingstad levde til han var 101 år, og sine siste tiår ble
han en sterk talsmann for naturvern av villmarken.
«Hva slags drømmer og håp kan den nye generasjonen
ha når det ikke lenger finnes uberørt
natur, steder å oppdage, hvite flekker på kartet?»,
skrev han.
Når intet er uberørt er intet lenger hellig, sa
han, og mente menneskene uten de hvite flekkene
mistet respekten for arv og natur. Han så dette
tydelig da han for annen gang hadde sysselmannjobben
på Svalbard på 1970-tallet.
«Polarhundene er erstattet med larmende snøscootere»,
skrev han, «Jeg er glad for å være født i
en tid da det var stillhet i villmarken, unntatt når
stormene raste».

Erik Graff mener
Juristkontakts faste kommentator er generalsekretær i Norges Juristforbund
Likelønn – nok en gang i fokus
Likelønnskommisjonen har avgitt sin innstilling,
og lønnsoppgjøret er i gang. Det gir grunn
til noen refleksjoner.
Kommisjonen har levert et imponerende analysemateriale.
Synsing og antagelser er erstattet med
dokumenterte og presise beskrivelser. Arbeidsgruppen
skal ha ros for bredde, grundighet og systematikk.
Likelønnsarbeidet er ikke uvesentlig for Juristforbundet.
43 prosent av våre yrkesaktive medlemmer
er kvinner. Gjennom vår egen lønnsstatistikk
registrerer vi betydelige lønnsforskjeller mellom
mannlige og kvinnelige jurister. Og tendensen
vedvarer.
Det mest interessante med utredningen er
nettopp virkelighetsbeskrivelsen. Kort oppsummert
viser den store lønnsforskjeller mellom
kvinner og menn. Hovedårsaken er ulikhet i yrkesdeltakelse
og det sterkt segregerte arbeidsmarkedet
i Norge. Kvinner foretrekker offentlig sektor og
omsorgsyrker med tradisjonell lavere avlønning.
Menn trekkes mot privat sektor med høyere evne
og vilje til å lønne. Men det er lyspunkter. Går man
inn på samme stillingsnivå i samme virksomhet,
finner man ikke lønnsulikheter. Strategiene for det
videre arbeidet må ta utgangspunkt i dette viktige
funnet.
Når likelønnskommisjonen presenterer mottiltakene,
blir man mindre imponert. Ett av forslagene
er å øremerke tre milliarder friske lønnskroner
som skal kanaliseres mot typiske kvinneyrker.
Det skal ryddes opp en gang for alle.
Et forslag med gode intensjoner, men der konsekvensene
kanskje ikke er vurdert nok. Det man
reelt foreslår, er å suspendere markedskreftene og
oppheve lønnsskillet mellom privat og offentlig
sektor. Utvalgte kvinnedominerte grupper i offentlig
sektor skal likestilles lønnmessig med referansegrupper
i privat sektor. Men hva med andre offentlig
ansatte som ikke løftes gjennom dette grepet?
Hvordan går det med motivasjonen hos yrkesgruppen
som dessverre «manglet» 3 % kvinner for å bli
med på løftet?
Juristforbundets vil få noen interessante dilemmaer.
Det er en overvekt av kvinnelige jurister i
offentlig sektor. Skal vi kreve vår andel av milliardene
under henvisning til at jurist i offentlig sektor
er et typisk kvinneyrke? Og ønsker våre kvinnelige
medlemmer kjønnsbasert opprykk som ikke er
knyttet til dyktighet, innsats eller måloppnåelse?
Sannsynligvis ikke – selv om en milliard på deling
aldri er å forakte…
Kapasitetsmangel er et sentralt problem i norsk
økonomi. Formidable lønnsmessige engangsoperasjoner
vil kunne få uante konsekvenser. Resultatet
vil fort bli at privat sektor drar ifra enda en gang, ut
fra en ren markedsmessig tilpasning. Og så må det
nye milliarder til. Tilbake står de offentlig ansatte
som aldri fikk lov til å bli med på karusellen.
Likelønnsspørsmålet er vevd sammen med problematikken
privat versus offentlig sektor. Og
hele tiden med frontfagsmodellen vakende i bakgrunnen.
Derfor tror vi ikke på de enkle og tilsynelatende
effektivt virkemiddelene. Vårt forslag,
som også støttes av likelønnskommisjonens
mindretall, er å forsterke vekten på lokale
lønnsforhandlinger. Får man til en ny offensiv
lønnspolitikk i offentlig sektor, vil dette
bedre likelønnsprofilen i virksomhetene.
På lengre sikt er det viktig å få løst opp
det rigide kjønnsdelte arbeidsmarkedet.
Vi må stimulere talentene til å ta den utdanningen
de har forutsetning og interesse
for, og vi må legge til rett for at de
kan få synliggjort sin dyktighet. Menn og
kvinner må bli sett og vurdert likt, uavhengig
av sektor. Rekrutteringen til juriststanden
i Norge er i kjønnsmessig balanse,
og det er vi stolte av. Så må vi også
få til en jevnere kjønnsmessig fordeling
mellom privat og offentlig sektor. Til
slutt er det avgjørende å bedre rekrutteringen
av kvinnelige ledere. Faller dette
på plass, kan målet om lønnsmessig
likhet være innen rekkevidde. Det er
dette vi må jobbe for å få til. Så får
heller milliardene vente.
Juristkontakt 3 • 2008 45

”
På listen står
om ikke landets
mest plettfrie, i hvert
fall de rikeste
og mektigste

Stein Morten Lier – innspill
Juristkontakts faste kommentator er forfatter av flere thriller­, krim­ og dokumentarbøker.
Han er også engasjert i norsk justispolitikk.
Dobbeltmoralens høyborg
Ifølge intendant Nils P. Jacobsen i Norske Selskab er Kjell Inge
Røkkes korrupsjonsdom på tretti dager i fengsel bagatellmessig
og på linje med fyllekjøring, og kan ikke tas hensyn til når
herreklubben vurderer nye medlemmer. Kravene til etikette og
moral er sentrale verdier i selskapets historie, derfor er også kravet
til ulastelig vandel ufravikelig i de ærverdige statuttene. Vel
og merke så lenge kjerneverdiene ikke kommer på kant med
penger og makt. Da må moralen, som på stadig flere områder i
vårt langstrakte land, vike. Jeg lurer på om etterlatte etter sønner
og døtre som har blitt drept av en fyllekjører, ser med like
romslig og overbærende blikk på personen som valgte bilen
etter å ha drukket alkohol, og tok livet av eller lemlestet deres
kjære? Det er derfor fristende å hente fram et sitat fra Ole Paus:
«Man blir ikke børsten av litt sjampis mot tørsten.» Det er godt
mulig denne observasjonen er hentet fra medlemmene av Norske
Selskab når de forlater de ærverdige lokalene i Akersgata, og
at det er grunnen til at fyllekjøring og litt korrupsjon venner i
mellom ikke går på tvers av kjerneverdiene. Du dolker da ikke
din egen våpenbror i ryggen. Det er jo direkte umoralsk.
Norske Selskab ble stiftet i 1772 av norske studenter i
København, og medlemmene så på seg selv som landets
første frihetsbevegelse. Fra 1818 ble aktiviteten drevet fra
Christiania som ren selskapsklubb, med blant annet Henrik
Ibsen og Bjørnstjerne Bjørnson som initiativtakere. I dag står
nye penger, med ambisjoner om å klatre høyest mulig på den
sosiale rangstigen, på årelang venteliste for å få slippe inn i det
noble selskap. Kun tusen personer får til enhver tid inneha medlemskap.
Og på listen står om ikke landets mest plettfrie, i hvert
fall de rikeste og mektigste. Og det nyeste medlemmet er en fisker
fra Molde.
Vladivostok, Russlands ytterste utpost et steinkast fra Japan,
I og Kjell Inge Røkkes gamle fiskefarvann, gjennomførte nylig
en lokal avis en undersøkelse blant ungdom i området, hvor de
spurte hva områdets oppvoksende generasjon drømte om å bli
og utrette når de ble voksne. Nesten uten unntak svarte guttene
at de ønsket å bli leiemordere for mafiaen. Det er en bransje
som ikke blir rammet av konjunktursvingninger, på lik linje med
begravelsesbyråer, den betaler veldig bra og innehar respekt.
Eller frykt. De to er i praksis ganske like, i hvert fall hvis en
velger å se bort fra omverdenens indre motivasjon. Dette understreker
til gangs hvilken innflytelse mafiaen har i området, og
har hatt siden Sovjetunionens fall. Og hvilken betydning rollemodeller
har for den oppvoksende generasjon.
Med Norske Selskab og deres medlemmer
som moralske fyrtårn og
helteskikkelser for vår hjemlige ungdom,
er det kanskje ikke så rart at mange
mennesker kjører i hjel seg selv og
andre i fylla. Og velger en og annen
snarvei når de jakter på pengene. I
dobbeltmoralens høyborg, Norske
Selskab, har jo de rike og mektige
satt standarden.
Stein Morten Lier
post@smlier.no
Juristkontakt 3 • 2008 47

Meninger | Fag | Debatt
Her finner du både de juridiske fagartiklene og meningsytringer / debatt om jus, politikk og samfunn.
Juristkontakt oppfordrer alle lesere til å delta. Enten du ønsker å dele en fagartikkel med andre eller
du har en mening å ytre. Både små og store temaer er interessante. Send gjerne med et foto av deg selv.
Juristkontakt tar forbehold om at svært lange innlegg må forkortes.
Innlegg sendes med e­post til omg@jus.no
Dommerdebatt
Museumsvokter Stensrud
Av Tor Langbach, direktør i Domstoladministrasjonen
Lagdommer Mats Stensrud har
i Juristkontakt nr. 2/2008 et
lengre innlegg om utviklingen i
domstolene. Stensrud skal ha
all ære for å ta opp dette. Jeg er
ikke uenig i at sider ved
utviklingen gjør en mer over­
ordnet diskusjon nødvendig.
Men mye av denne diskusjonen
har foregått og foregår fortsatt.
Ikke minst som en del av de
større prosjektene – f.eks.
i Visjonsprosjektet som Stens­
rud mener var bare tull
– har det vært mange gode
meningsutvekslinger. Det kan
sikkert være sider ved disse
prosjektene som med rette kan
diskuteres og kritiseres, men
prosjektene har nettopp vært
arenaer for gode prinsipielle
48 Juristkontakt 3 • 2008
diskusjoner.
Artikkelen hans favner mye. Hans generelle
problem synes å være at samfunnet
utvikler seg for raskt til at han rekker å
tenke over utviklingen. Og hans konkrete
hovedfiende – utviklingens onde spydspiss
(fram til september 2007 demonisk
personifisert i daværende DA-direktør
Sæther) – er åpenbart Domstoladministrasjonen.
”
I motsetning til da
Stensrud iførte seg
kappe og klubbe i 1989
og vandret inn i en domstol
som var et teknologisk
antikvariat, er domstolene
i dag ganske velutrustet
Stensrud skriver avslutningsvis: ”Vi
må aldri slutte å diskutere dommerrollen.
Og Domstoladministrasjonens rolle.”
Det er lett å være enig i dette. Men
problemet med Stensruds artikkel, når
man trenger gjennom hans lettbente
form, er at han diskuterer lite og foreslår
intet. Tvert i mot: han er misfornøyd, og
da med det aller, aller meste. (1,2)
Den teknologiske utviklingen
I motsetning til da Stensrud iførte seg
kappe og klubbe i 1989 og vandret inn i
en domstol som var et teknologisk antikvariat,
er domstolene i dag ganske
velutrustet. Stensrud sier han er en kløpper
på diktafon men sliter med PC. Ja –
noen diktafonbrukere finnes det jo stadig
i domstolene (stenografigenerasjonen har
nå takket av), og jeg håper de gjenværende
får den hjelpen de skal. Men verden er
nå engang slik at teknologien utvikler seg.
Generelt er det slik i arbeidslivet at
det forventes at folk tar arbeidsplassens
nye redskaper i bruk. I andre bransjer
mister man faktisk jobben, om man så
ikke gjør. De aller fleste dommere ikke
bare behersker sine dataverktøy, men har
faktisk stor nytte og glede ved dem.
Effektivitet og god ressursutnyttelse er,
som Stensrud sier, å få det beste ut av
medarbeiderne.
Men det innebærer også at dommere
må få det beste ut av dagens arbeidsredskaper,
og ikke klamrer seg til utdaterte
diktafoner – med den skjeve ressursbruk
dette også innebærer i forhold til kontorpersonalets
tjenesteyting overfor
dommerne.
Når vi om noen år får innført et talegjenkjenningssystem
i domstolene, vil
imidlertid Stensrudene få en renessanse!
Korte dommer?
Ifølge Stensrud er det slik at ”de mange
kontortekniske gjøremålene krever at vi
fabrikkerer korte dommer”. Dette er feil,
og det på flere måter.

For det første er det ingen tvil om at
dommene i dag er lengre enn for 20 år
siden. Én årsak er at vi ikke lenger skriver
dommer på skrivemaskin med fem gjennomslag,
men bruker tekstbehandling.
Men det er lett å se at en del dommer blir
for lange og for utilgjengelige for mottakerne,
herunder for media.
At man har et fokus på at dommer
bør kortes ned og være pedagogiske og
forståelige, har altså ikke noe med ”kontortekniske
gjøremål” å gjøre – hva nå det
enn måtte være.
Sidegjøremål
DA problematiserer og agiterer stadig
mot sidegjøremål i ”menighetsbladet” (3)
sitt, og DA’s praktisering av sidegjøremålsreglene
har ”avlet rettssaker”, skriver
den misfornøyde lagdommer.
Han glemmer å fortelle at én av de to
rettssaker dette har generert var med
ham selv som saksøker, samt at han trakk
saken før den kom til hovedforhandling.
Den andre ble forlikt umiddelbart etter
at stevning var uttatt.
At adgangen til sidegjøremål har blitt
begrenset, er faktisk ikke noe DA har
funnet på. Dette er vedtatt av våre politikere
og følger av domstolloven. At en god
del dommere har mange og til dels
omfattende sidegjøremål – for det har
dommere stadig – har de siste år vært et
omdiskutert tema, også i media. Fra politisk
hold er det i Stortinget fremhevet at
dette reiser problemstillinger knyttet til
dommernes uavhengighet og upartiskhet,
og til saksbehandlingstid og rettssikkerhet.
Justisministeren uttalte om dette i
Stortinget 24. april 2007:
”Jeg vil imidlertid fortsatt følge utviklingen
med oppmerksomhet, og jeg vil derfor
be Domstoladministrasjonen vurdere om
det bør foretas endringer i regelverket for
bedre å regulere sidegjøremål, ---”
Så det er vel all mulig grunn til å problematisere
dette?
Etiske regler
DA har ifølge Stensrud også ”definert
skikk og bruk for dommere”. Nei, slik er
det heller ikke. En arbeidsgruppe på sju
personer hvorav tre dommere (!) har
utarbeidet et utkast til etiske regler for
dommere. Utkastet har vært på høring,
og skal bearbeides videre.
Hvordan reglene endelig blir, gjenstår å
se. Men Stensrud mener åpenbart det er
tåpelig at dette utkastet berører dommeres
antrekk i retten.
Meninger | Fag | Debatt
– Selvsagt er det mye verneverdig i domstol­Norge. Men det har skjedd svært mye
spennende de siste årene, skriver Tor Langbach, direktør i Domstoladministrasjonen.
(Foto: Olav Olsen/Scanpix)
Tja, tatt i betraktning at vi faktisk får
klager over dommere som møter i retten
i Mikke Mus-trøye med blottet vom, er
det kanskje ikke så dumt å ta dette opp?
Juristkontakt 3 • 2008 49

Meninger | Fag | Debatt
Meninger | Fag | Debatt
Her finner du både de juridiske fagartiklene og meningsytringer / debatt om jus, politikk og samfunn.
Juristkontakt oppfordrer alle lesere til å delta. Enten du ønsker å dele en fagartikkel med andre eller
du har en mening å ytre. Både små og store temaer er interessante. Send gjerne med et foto av deg selv.
Juristkontakt tar forbehold om at svært lange innlegg må forkortes.
Innlegg sendes med e-post til omg@jus.no
Dommerrollen
Dommere i utvikling
Av Mats Stensrud, lagdommer
Vi er i ferd med å utvikle en
gjennomregulert dommerhverdag
som fratar dommerne
tillit og selvstendige tanker.
Direktør Knut Sæther har avmønstret
som leder av Domstoladministrasjonen
(DA). I et avskjedsintervju sier han seg
fornøyd med hva DA har blitt overfor
domstolene (RETT på SAK 4/2007). Han
har en klar følelse av at domstoler, Stortinget
og regjeringen mener det samme.
«Hvis vi skulle lykkes måtte vi ikke bli
for mye et serviceapparat for domstolene,»
uttaler han, og «Mer enn noen gang
er jeg redd for at DA skal bli et redskap
for domstolene.»
Domstolene har han lite til overs for –
systemet er «stivt og bakpå», og forholdet
mellom saksbehandlere og dommere er
som «tjenere og herrer». Sæther så det
ikke som sin viktigste oppgave å få mer
penger til domstolene. Han prioriterte
«nytenking og utviklingsarbeid».
Dette er interessante utsagn fra en
som selv er jurist, har vært kapteinen på
skuta og satt sitt preg på DA i de seks første
årene. For det har skjedd mye siden
tusenårsskiftet.
Dommernes lønn
Lønnen fastsettes av Fornyingsdepartementet
i samråd med DA. Reguleringen
for 2007 lot vente på seg, men omsider
ble mitt årsverk verdsatt til kr 798.405.
Opp 5,4 %.
Man tar seg ikke lenger tid til å løfte hodet og tenke helhetlig på dommerrollen,
mener lagdommer Mats Stensrud (Foto: Morten Holm/Scanipx)
Min første reaksjon var: Kunne det
ikke heller blitt kr 800.000? Eller kr
798.000? Hvorfor hefte seg ved disse
405 kronene? Kanskje det er fordi jeg har
gått på skjønn i over ti år og har sans for
å se litt rundt på det.
Det vesentlige er at arbeidsgiver brøt
protokollen fra 1999. Lønnen vår følger
ikke lenger høyesterettsdommerne (som
gikk opp 23,2 %) og lederne i staten. Vi
er kommet «bakpå», ja. Det mener LO
også.
Kompetanseutvikling
DA utviklet for noen år siden et kompetansetiltak
for saksbehandlere i domstolene,
i stor grad nettbasert, kalt Justina.
Dette har vært et meget vellykket prosjekt,
som har bidratt til å gi en rekke
saksbehandlere større forståelse for sine
og domstolens oppgaver, og som på flere
måter beviselig har hevet kvaliteten på
domstolenes arbeid.
Men Justina er ikke noe for lagdommeren;
dette er i hans forestillingsverden
med på å gjøre saksbehandlerne til dommere.
Nei, ”damene” i domstolene bør vel
nøye seg med å skrive etter diktat?
Når det generelt gjelder kompetansearbeid
i domstolene, vil det nå skje en
organisatorisk omlegging. Grunnleggende
er at dette arbeidet skal komme mer i
fokus enn tidligere. Og jeg kan berolige
Stensrud med at aktiv og omfattende
brukermedvirkning etter DA’s syn er helt
avgjørende for at kompetanseutviklingen
skal bli vellykket.
Men at domstollederne har et lokalt
ansvar for dette, er i mine øyne en helt
naturlig del av lederansvaret, og er ikke å
gi de lokale lederne en rolle som
”innpiskere”.
50 Juristkontakt 3 • 2008
Skriv selv!
«Sekretærarbeid» er nærmest blitt et
skjellsord, også i domstolene. Det å gjøre
noe for andre. Alle har PC og kan lære å
skrive. Jo da, småtteriet mestrer jeg. Men
selv om jeg tok et kurs i touch-metoden,
ville jeg aldri bli en slik racer som Unni
på tastaturet. Derimot er jeg en kløpper
på diktafon. Det lærte jeg i advokattiden
– å diktere rett inn, tenke mens jeg taler,
lage korte og muntlige setninger, få det
skrevet ut og ha et kritisk blikk på det
45
Det var i forrige utgave av Juristkontakt
lagdommer Mats Stensrud kritiserte
utviklingen i domstolene.
Produksjonsbegrepet
Stensrud har rett i at næringslivsterminologi
i noen grad har kommet inn i domstolenes
verden, og jeg er ikke uenig i at
man da bør være på vakt. Likevel – det er
klart vi kan lære noe av andre former for
virksomhet.
Og statistikk (noe som visstnok også
er en vederstyggelighet) over domstolenes
virksomhet er faktisk spennende, og
kan gi et godt utgangspunkt for å sette
inn tiltak. Når andelen tilståelsesdommer
i én tingrett er 25 % av straffedommene
og i en annen 75 %, gir det grunnlag for å
se på interne rutiner og på samhandlingen
med politi og forsvarere. Når parter i
én domstol må vente i ett år på å få en
dom og i en annen fem måneder, er det
grunn til å se på arbeidsmåten i den sene
domstolen, og ikke bare lytte til domstolleders
bønn om mer ressurser.
Når vi har 70 førsteinstansdomstoler,
må DA nesten vite noe om de enkelte
virksomhetene for å kunne fordele ressursene
på en fornuftig måte. Hvis man
da reagerer på at det en domstol gjør av
noen kalles ”produksjon”, blir det kanskje
litt en unødig kamp mot ord? Eller har
Stensrud forslag til andre måter å analysere
domstolenes arbeid på?
”
Tja, tatt i betraktning
at vi faktisk får klager
over dommere som møter
i retten i Mikke Mus-trøye
med blottet vom, er det
kanskje ikke så dumt
å ta dette opp?
Lovisa
Domstolenes saksbehandlingssystem
Lovisa har heller ingen høy stjerne hos
Stensrud. Nå er dette systemet tross alt
utviklet i nært samarbeid med en rekke
domstolsansatte. Jeg kan likevel lettere
forstå hans kritikk her, fordi jeg nok har
savnet en mer prinsipiell diskusjon om
sider ved Lovisa i mange år.
Selvsagt skal en dommer beherske
saksbehandlingssystemet. Men det kan
være en fare for at dommere blir sittende
og knote med unødvendige registrerings-
og kontrolloppgaver i stedet for å bruke
sin tid til å utøve juss og klokskap. Og
trenger vi alle de malene vi har, er dette
systemet brukervennlig nok, hva ligger
det i at en oppgave er en
”dommeroppgave”?
Dette er spørsmål DA nå vil sette i
fokus. Men også her får kritikerne komme
seg på banen på en konstruktiv måte,
og ikke bare sitte på balkongen og komme
med sure tilrop slik som de to misfornøyde
eldre herrene i The Muppet
Show. (4)
Konstruktiv kritikk?
Stensrud skisserer en utvikling som ”fratar
dommerne tillit og selvstendige tanker”.
Det er merkelig å høre. Dommere
og domstoler har høy tillit i dette landet.
Og er ikke Stensruds innlegg i seg selv et
bevis på at det tenkes selvstendige tanker?
Men bedre hadde det nok vært om
han også hadde tenkt konstruktive tanker,
og ikke bare framstått som en
museumsvokter.
Selvsagt er det mye verneverdig i
domstol-Norge. Men det har skjedd svært
mye spennende de siste årene. Nytenkning
er en utfordring; - svært mange i
domstolene evner å se dette, og bruke
energi, kunnskap og klokskap på utviklingsarbeid
– i samarbeid med DA.
(1) En erkjennelse: Det er mulig at min opplevelse av
Stensruds artikkel i noen grad skyldes at NRK
mens jeg leste den spilte ”Alt var mye bedre under
krigen” av Ole Paus.
(2) Litt fornøyelig er det at Stensrud til og med klarer
å være misfornøyd også med at departementet har
satt hans lønn til kr 798 405, og ikke til kr 798
000. Som gammel meklingsmann burde
han kjenne til prosenttillegg.
(3) Det Stensrud her refererer til er DAs ellers meget
populære kvartalsmagasin ”Rett på sak”. Ved en
skjebnens tilskikkelse spilte NRK da jeg leste dette
Knutsen og Ludvigsens ”Kan det være nødvendig å
være så sur?”.
(4) Ifølge nettleksikonet Wikipeda: Statler & Waldorf,
“two old men who occupy the box seat at every
show and heckle the performances.”

Yrkesskade
Det er relativt sjelden en jurist
pådrar seg en yrkesskade under
utførelsen av sitt daglige arbeid.
Likevel kan også jurister bli skadet
i arbeidsrelaterte situasjoner,
og spørsmålet blir da om skaden
kan klassifiseres som en yrkesskade,
noe som gir arbeidstakeren
bedre rettigheter.
Hva er en yrkesskade?
Med yrkesskade menes personskade, sykdom
eller dødsfall som er en følge av en
arbeidsulykke, se folketrygdloven § 13-3.
Hva som skal klassifiseres som en
arbeidsulykke er behandlet i rikholdig
doms- og forvaltningspraksis.
Skal det foreligge en arbeidsulykke må
det for det første foreligge en ulykkeshendelse
med et klart ulykkesmoment. Belastninger
som ligger innenfor arbeidets normale
ramme, kan ikke karakteriseres som
arbeidsulykke, ulykkesmomentet mangler.
Den klassiske yrkesskaden skyldes typisk
at arbeidstaker faller og skader seg under
utførelsen av sitt arbeid eller skader seg på
en maskin han bruker.
Skaden kan også være knyttet til aktiviteter
som typisk faller utenfor den ansattes
normale gjøremål. Det er gjerne i
slike situasjoner, under ballspill, på kickoff,
personalseminar eller julebord, at
juristen pådrar seg skader.
Når arbeidstakeren beveger seg utenfor
sitt normale arbeidsfelt vil hans ferdigheter
ikke nødvendigvis være like gode i
forhold til oppgaven som skal løses. Det
vil være forskjell på hva en profesjonell
og en amatør må akseptere før det foreligger
en ulykke i folketrygdlovens
forstand.
En utrent
person som deltar
i en fotballturnering
eller
rappellerer ned
en skrent vil derfor
ikke bli
bedømt etter
samme standard
som en yrkesutøver
i samme
situasjon. Hvor stort avviket fra det ordinære
må være før vi kan snakke om et
ulykkesmoment, vil derfor variere.
Samtidig vil kravet til ulykkesmoment
innebære at mange skader som oppstår i
forbindelse med trimaktiviteter ikke klassifiseres
som yrkesskade. En normal takling
under en fotballkamp vil ikke føre til
at det foreligger en yrkesskade. Blir spilleren
i stedet taklet i luften og faller ned og
brekker nakken vil skaden lett klassifiseres
som yrkesskade.
Foreligger det tvil om skaden kan klassifiseres
som en yrkesskade vil graden av frivillighet
og eventuelt press være av betydning.
Frivillig deltakelse taler mot yrkesskadedekning.
Som arbeidstaker skal man
derfor være klar over at man løper en egenrisiko
ved deltakelse i aktiviteter utenfor
det normale arbeidsområdet. Dette gjelder
selv om det er i regi av arbeidsgiver.
De såkalte bedriftsvilkårene
Ytterligere tre vilkår må være oppfylt
samtidig for at skaden skal kunne klassifiseres
som en yrkesskade, se ftrl. § 13-6.
For det første må arbeidstakeren ha vært
i arbeid, se ftrl. § 13-6. Ulykker under
arbeid i egen interesse faller utenfor, for
eksempel skader som oppstå mens bilmekanikeren
reparerer sin egen bil.
I arbeid
At aktiviteten er i arbeidsgivers interesse er
imidlertid ikke tilstrekkelig for at arbeidsta-
Meninger | Fag | Debatt
Sklitakling med konsekvenser
Av Magnus Buflod, advokatfullmektig i Norges Juristforbund
keren skal anses å ha vært ”i arbeid”. I en
dom gjengitt i Rt. 2004 s. 487 ble en
arbeidstaker skadet under en sosial utflukt i
arbeidstiden. Utflukten skulle markere en
nedleggelse av en avdeling. Skaden ble ikke
godkjent som yrkesskade fordi utflukten
ikke ble ansett å ha tilstrekkelig tilknytning
og nærhet til det ordinære arbeid. Tilsvarende
vil yrkesskadedekningen normalt
bortfalle når arrangement går over fra en
faglig til en sosial del.
Trening i arbeidstiden er som hovedregel
ansett å være omfattet av ”i arbeid”.
I arbeidstiden
For det andre er det et vilkår at skaden
må ha skjedd i arbeidstiden, se ftrl. §
13-6. Skjer aktivitetene ut over kvelden
vil dette kunne utelukke dekning dersom
det ikke er klart at det dreier seg om
overtid.
På arbeidsstedet
For det tredje må skaden ha skjedd på
arbeidsstedet. For arbeidstakere som har
fast arbeidssted gjelder yrkesskadedekningen
på bedriftens område. Arbeidstaker
er også dekket mens de er på oppdrag
for arbeidsgiver, for eksempel på tjenestereise.
Arbeidstaker er imidlertid ikke dekket
på reisen dersom reisen starter eller
slutter i hjemmet med mindre det foreligger
særegne omstendigheter.
Praktisk betydning
Hvis skaden eller sykdommen blir godkjent
som yrkesskade kan arbeidstakeren
ha krav på trygdeytelser etter gunstigere
regler enn vanlig. For eksempel vil
arbeidstaker ha krav på dekning av utgifter
til fysioterapi, noe det normalt ikke
gis full dekning til.
Hvis du får varig medisinsk mén som
følge av yrkesskade eller yrkessykdom
kan du ha rett til menerstatning.
Juristkontakt 3 • 2008 51

Jubileum
Politiembetsmennenes
Landsforening runder 100 år
Av Curt A. Lier, leder av Politiembetsmennenes Landsforening (PEL)
Som eldste forening under
Norges Juristforbund runder
Politiembetsmennenes Landsforening
(PEL) 100 år. Det var
i 1908 PEL ble stiftet ­ på hotell
Augustin i Kristiania.
Forholdene ligger godt til rette
for at foreningen skal kunne
bestå i nye 100 år. Ikke minst
skyldtes det at PEL i dag orga­
niserer nærmere 95 prosent av
alle jurister som arbeider
innenfor politietaten.
52 Juristkontakt 3 • 2008
I november 1907 sendte politimester
Oscar Heyerdahl i Kragerø et sirkulærbrev
til sine embetskolleger, hvor han
inviterte til et møte med formål å danne
en «Landsforening av Politiembetsmenn».
Bakgrunnen for behovet for opprettelse
av en slik forening oppga han å være at
gruppens høyst berettigede krav på
lønnsforhøyelse skulle få større vekt.
Mandag 13. januar 1908 ble Politiembetsmennenes
Landsforening (PEL) stiftet,
på hotell Augustin i Kristiania. Det
betyr av vi som første forening under
Norges Juristforbund har rundet 100 år.
Samtidig begynte man å utgi et medlemsblad
som i den første tiden het «Nyt
Maanedsskrift», men som etter hvert gikk
over til å hete Politiembetsmennenes

Blad. Dette har med unntak av periodene
fra 1921 til 1926, og 1991 til 1999, vært
gitt ut sammenhengende siden den gang.
Lønnskamp
Hvis man ser på PELs historie er det
tydelig at lønns- og arbeidsvilkår har vært
blant kampsakene til alle tider. PEL ble
dannet for å skaffe større tyngde og kraft
til å få gjennomslag for disse kravene.
Dette er nok mye av bakgrunnen for
at vi så tidlig som i 1920 årene, sammen
med andre, begynte å se på mulighetene
for å danne et forbund for norske jurister
- uansett profesjon. Det ble faktisk gjort
ikke mindre enn tre forsøk på å danne et
slikt forbund, før vi i 1966 gikk sammen
med Departementenes Juristforening,
Juristforeningen ved Universitetet i Oslo,
Norges Kommunale Juristers Landsforening
samt Ligningsjuristenes Landsforening
og dannet Norges Juristforbund. I
tillegg ble det under dannelsen stiftet en
ny forening, Dommerfullmektiggruppen,
som også ble en del av
stiftelsesgrunnlaget.
PEL er dermed ikke bare Norges
Juristforbunds eldste forening, og den
største foreningen under NJ-Stat, men
også mye av årsaken til at vi dag har en
forening som samler alle juridiske profesjoner
i Norge.
Kriminalpolitisk aktør
PEL har imidlertid ikke bare arbeidet
med lønns- og arbeidsvilkår de siste 100
år. Det er særlig innenfor fagfeltet kriminalpolitikk
vi har gjort oss gjeldende, og
det er ingen overdrivelse å hevde at vi i
perioder har vært en av de mest markante
kriminalpolitiske aktører i Norge.
I dag er det imidlertid vanskelig å følge
opp tidligere tiders innsats på dette
området. PEL har som øvrige foreninger i
NJ relativt begrensede økonomiske rammer
sammenlignet med for eksempel
Politiets Fellesforbund.
Vi er likevel godt fornøyde med hva
vi oppnår innenfor disse rammene, og
mener forholdene ligger godt til rette for
at foreningen skal kunne bestå i nye 100
år. Ikke minst skyldtes det at vi i dag faktisk
organiserer nærmere 95 prosent av
alle jurister som arbeider innenfor
politietaten.
Markering i september
Torsdag 18. september i år, på hotell Bristol
i Oslo, vil Norges Juristforbund avholde
en stor konferanse til ære for PEL.
Den vil fokusere på norsk kriminalpolitikk.
Konferansen har ennå ikke fått et
navn, men temaet vil dreie seg om justisminister
Knut Storbergets ønske om oppfølging
av den enkelte kriminelle, slik at
han skal ha mulighet til å komme tilbake
til samfunnet som et nytt og bedre menneske.
Betyr dette at allmennprevensjonen
er i ferd med å forsvinne som
begrunnelse for straff? Skal vi nå tilbake
til en justispolitikk som vi trodde forsvant
med Inger Louise Valle. Eller er dette kun
en mer moderne måte å tenke kriminalpolitikk
på.
En rekke profilerte personer innenfor
justispolitikk og justisforvaltning vil delta
på konferansen, og vi håper at så mange
som mulig av Norges Juristforbunds
medlemmer finner grunn til å delta. I
hvert fall tror vi dette vil bli et verdig
punktum for PELs første 100 år, og en
god start på de neste.
”
Har vært en av
de mest markante
kriminalpolitiske
aktører i Norge
Norskproduserte og
spesialtilpassede
Dommer- og advokatkapper
(Dame og herremodell)
Protokollførerkapper
Kappene lages
i førsteklasses materialer,
og har helforet
forstykke.
Kr. 4 200,inkl.mva.
Juristkontakt 3 • 2008 53

Meninger | Fag | Debatt
Kurs og etterutdaninng
10 gode grunner til å gå på kurs
Av Merethe Sunde, fagkonsulent i Juristenes Utdanningssenter
Et Kinderegg har nærmest blitt et
begrep i vårt vokabular – å få tre
gode ting på en gang. Her kommer
dinosauregget for de virkelig
voksne. I tillegg er det verken
umoralsk, fetende eller ulovlig.
Umulig? Nei! Jeg snakker om ti
gode grunner til å gå på kurs.
1. Ny og ajourført kunnskap
i et kunnskapssamfunn som
krever at du er på topp
I følge Lovdatas årsmeldinger var det ved
tusenårsskifte 710 lover og 11400 forskrifter.
I tillegg kommer relevante internasjonale
lover, traktater eller avtaler. Hvert år
etter tusenårsskiftet har det blitt vedtatt
godt over 100 nye norske lover og 1500
nye forskrifter. De fleste er endringslover
som igjen medførte tusenvis av mindre
endringer i ulike lover og forskrifter. Selv
dette ikke medfører at antallet lover og
forskrifter m.m. nødvendigvis øker, så er
omfanget av de ulike rettsreglene økt
enormt – ikke minst om man ser helt tilbake
til 70-tallet, da produksjonen virkelig
skjøt fart. I tillegg kommer alle dommer
og teorier du forventes å henge med på.
Det forskes mer enn noen gang. 1030 doktorgrader
ble disputert i Norge i 2007, og
det er ny rekord med 125 mer enn året
før, ifølge Kunnskapsdepartementet. Raskeste
og mest effektive måte å henge med
på: Et kurs der spesialistene og praktikerne
gir deg det du trenger.
2. Inspirasjon og nytenkning
Etter dager med nærsynt saksbehandling
og jobbing i trange paragrafer kan det å
komme ut å få oversikt, vidsyn og prinsipper
være temmelig forfriskende – og
kanskje helt nødvendig.
54 Juristkontakt 3 • 2008
3. Utvikling av karrieren
BI nådde overskriftene i sommer da de
fant belegg for å hevde at deres masterprogram
også økte lønnskurven med 36
%. Ingenting er vel bedre. Kurs er som
regel en god investering i egen fremtid,
og selv uten forskningsmessig bakgrunn
høres det logisk ut at jevnlige kurs hever
det faglige nivået som igjen bidrar til en
god karriereutvikling.
4. Bygge nettverk
Kurs er ideelt for å møte likesinnede som
jobber med det samme. Folk du jobbet
med, som du møtte en gang tidligere, alle
du ikke uten videre ringer for å møte til
lunsj eller fikk tid til å møtes med. En
flott måte å ses igjen på, særlig når du får
slått flere fluer i et smekk.
5. Del erfaring med andre
likesinnede
Kurs er også en mulighet til å lufte problemstillinger
du jobber med, enten ved
å snakke direkte med foredragsholder,
eller ved å lufte spørsmålet i pauser eller
plenum.
6. Avbrekk fra arbeidsdagen
Noe annerledes i en krevende uke, en litt
senere start på dagen – det føles fort som
en liten ferie!
7. En uskattbar fordel
Fordelen av jobbrelatert kurs og etterutdanning
som betales av arbeidsgiver er
som hovedregel ikke skattbar. Har du
jobbet mer en ett år kan arbeidsgiver
betale inntil to år og dekke alle utgifter –
også bøker og opphold/reise. For lettfattelig
og oversiktlig informasjon, se http://
www1.vg.no/pub/vgart.php?artid=179743
og forskrift til utfylling og gjennomføring
av skatteloven http://www.lovdata.no/for/
sf/fd/td-19991119-1158-039.html.
Hva med å forhandle
om et
større kurs- eller
etterutdanningsopplegg
i stedet
for lønnspåslag?
Tatt i betraktning
de skattemessigefordelene
kan du få nesten
dobbelt så
mye for pengene som ved direkte lønnsutbetaling.
Og arbeidsgiver får en bedre
ansatt.
8. Holder liv i og utvikler de små grå
Fra omkring 1900 til i dag har gjennomsnittlig
livslengde økt med 30 år. Et langt
liv er medisinsk mulig for de fleste. Det
er god hjernetrim å stadig lære nye ting.
Forskning har vist at hjernen utvikler seg
hele livet – så lenge den får noe nytt å
bryne seg på!
9. Økt trivsel på jobb – et bedre og
lærende arbeidsmiljø
Kurs og etterutdannelse er et godt personalpolitisk
virkemiddel. Mye tyder på at
en god balanse mellom mestring og
utfordring er knyttet til det å være lykkelig,
og at disse godene best lar seg realisere
i arbeidssammenheng.
Dette var ni gode grunner. Den tiende er
mer allmenn: Vi vet at det er forskningsmessig
belegg for å si at det er befolkningens
intellektuelle ressurser som i realiteten
utgjør nasjonens største økonomiske
kapital. Det er en direkte økonomisk
sammenheng mellom et lands utdanningsnivå
og innbyggernes levestandard.

NJ forum
EØS-rett som våpen,
skjold, snubletråd og
røykteppe.
Tromsø
Foredragsholder: Professor dr. juris Finn Arnesen ved Senter for Europarett ved Universitetet i Oslo
Finn Arnesen holdt dette foredraget på Årskonferansen til Norges Juristforbund. Denne gangen ønsker vi juristene i Tromsø velkommen til
faglig påfyll.
PROGRAM:
BRUK AV EØS-RETT SOM VÅPEN MOT NORSKE REGLER
(STIKKORD: STRAFF, SKATT, ALKOHOLREKLAME)
MANGLENDE BRUK AV EØS-RETT VED UTFORMINGEN AV NORSKE REGLER
(STIKKORD: GEVINSTAUTOMATER, HJEMFALL, SNØHVIT, OSV)
EØS-PERSPEKTIVET
EFTA-DOMSTOLEN - TIL MER SKADE ENN GAVN?
Tid: Mandag 21. april 2008, kl. 08.30–11.30
Sted: Rica Ishavshotell, Tromsø
Enkel servering. Arrangementet er gratis.
Begrenset antall plasser, her gjelder førstemann til mølla!
Forumet godkjennes med to timer etterutdanning for
advokater og advokatfullmektiger.
Gratis for medlemmer. 100 kr for andre.
NJ-Forum er Norges Juristforbunds åpne samfunnspolitiske arena. Med ulike typer arrangementer
skal forumet belyse og skape debatt om samfunnsjuridiske problemstillinger. Kontaktperson
er informasjonsrådgiver Knut Natvig kn@jus.no.
Påmelding til nj-forum@jus.no
innen fredag 18. april 2008.
NJ-Forum er Norges Juristforbunds åpne samfunnspolitiske arena. Med ulike typer arrangementer skal forumet belyse og
skape debatt om samfunnsjuridiske problemstillinger. Kontaktperson er informasjonsrådgiver Knut Natvig, kn@jus.not

innafor rederi beskat nings ordninga og kraftregimet. Vår hovudoppgåve er å
fastsette rett skattepliktig inntekt og formue for skattytarane, og førebu vedtak for
fagkyndig nemnd oppnemnd av Kongen. Vi har for tida ca. 55 stillingar fordelt på
tre liknings- og kontrollavdelingar. Kontoret held til i ljuse og trivelege lokal i Moss
sentrum med gangavstand til jernbane/buss.
Skatt øst
Sentralskattekontoret for storbedrifter
Sentralskattekontoret for storbedrifter er eit sentralt likningskontor for skattytarar
med særleg komplisert og samansett likning. Kontoret ligg organisatorisk under
Skatt øst. Skattytarane er norske og utanlandskontrollerte konsernselskap, bl.a.
innafor rederi beskat nings ordninga og kraftregimet. Vår hovudoppgåve er å
fastsette rett skattepliktig inntekt og formue for skattytarane, og førebu vedtak for
fagkyndig nemnd oppnemnd av Kongen. Vi har for tida ca. 55 stillingar fordelt på
tre liknings- og kontrollavdelingar. Kontoret held til i ljuse og trivelege lokal i Moss
sentrum med gangavstand til jernbane/buss.
Juristar
Stillingane er faste. Det kan bli ledig vikariat.
Kvalifikasjonane avgjer stillingskategori:
– Seniorskattejurist, kode 1501
– Skattejurist, kode 1413
Lønssteg 50 – 79 (kr. 367.800 – 653.000). For særleg kvalifiserte
søkarar kan det vurderast høgre løn. Søkarane må ha
juridisk embetseksamen eller ha grada master i rettsvitskap.
Frå løna vert det trekt 2% i innskot til Statens Pensjonskasse.
Kontoret kan tilby:
– Utfordrande og varierte arbeidsoppgåver innanfor
økonomi, rekneskap, skatterett og selskapsrett i eit
utviklande fagmiljø
– Satsing på kompetanseoppbyggjing
– Gunstige arbeidstidsordningar
– Triveleg arbeidsmiljø med ulike aktivitetstilbod
Arbeidsområdet vil i hovudsak omfatte:
Stillinga inneber utstrakt kontakt med Noregs største konsern
og deira representantar.
Arbeidsområdet vil omfatte likning av store konsern, og vil i
tillegg kunne omfatte særbeskatning av reiarlag, norskkontrollerte
selskap i utlandet og kraftproduserande selskap.
Arbeidet skjer i det alt vesentlege i team beståande av øko-
Dommerfullmektig
Ved Aust-Agder tingrett blir det ledig en stilling som
dommerfullmektig fra 15.08.2008.
Tingretten er bemannet med sorenskriver, 4 tingrettsdommere,
3 dommerfullmektiger og 12 saksbehandlere.
Domstolen har full fagkrets.
Vanlige vilkår. Vandelsattest vil bli innhentet.
Nærmere opplysninger kan fås på telefon 37 00 04 00.
Søknader sendes Aust-Agder tingrett, postboks 128,
4801 Arendal, innen 21. april 2008.
56 Juristkontakt 3 • 2008
nomar, juristar og revisorar som under likningshandsaminga
har ansvar for riktig fastsetjing av formue og inntekt, slik
som spørsmål knytte til internasjonale forhold. Juristar vil
ha eit spesielt ansvar for assistanse i retts tvistar, førebu
vedtak for skatteklagenemnda, bindande og rådgjevande
førehandsfråsegner, utgreiingsarbeid m.v.
Søkarar må i tillegg til skattefaglege kvalifikasjonar ha god
skriftleg framstillingsevne. Søkarar må vidare ha gode samarbeidsevner,
kunne arbeide sjølvstendig og ha evne til å ta
initiativ. Det vert lagt vekt på personlege eigenskapar som
evne for teamarbeid og for løysing av tverrfaglige oppgåver.
Arbeidsstyrken i offentlege etatar skal i størst mogleg grad
spegle mangfaldet i samfunnet. Det er difor eit mål å oppnå
ei balansert alders- og kjønnssamansetjing og å rekruttera
personar med fleirkulturell bakgrunn. Vi oppmodar difor
særleg kvinner til å søkje stillinga. Som IA-bedrift vil forholda
kunne leggast til rette for tilsette med redusert funksjonsevne.
Tilsetjing skjer elles på dei vilkåra som følgjer av lov om
offentlege tenestemenn og regelverk som til ei kvar tid gjeld
for stillinga. Det gjeld særskilde reglar for bistilling og deltaking
i næringsverksemd.
Nærare opplysningar om stillinga kan rettast til ein av
avdelingsdirektørane Olav Gram Andersen, Inger Mette
Dahler eller Svein Osvik, tlf. 69 24 42 00.
Sentralskattekontoret for storbedrifter nyttar elektronisk
søknadsbehandling. Vi ber difor søkarane om å registrere
søknaden og CV på www.skatteetaten.no. Vi ber om at vitnemål
og karakterutskrift vedleggas, enten som filvedlegg,
eller ettersendast som papirkopi til Sentralskattekontoret
for storbedrifter, Postboks 1073 Valaskjold, 1705 Sarpsborg.
Søknadsfrist 21. april 2008. Ref.nr. 2008/254075.
Vi gjer merksam på at innsendte papirkopier ikkje vert
returnert.
Dommerfullmektiger
Det er ledig to stillinger som dommerfullmektig ved Nedre Romerike
tingrett, med tiltredelse i august/september.Tingretten har full
fagkrets, fire dommerfullmektiger og åtte embetsdommere.
Dommerfullmektigene tilbys utfordrende oppgaver i et godt arbeidsmiljø.
Tingretten etterspør kandidater med minimum et par års
erfaring med praktisk juridisk arbeid, godt humør og evne til
tidsvis å arbeide under tidspress.
Tingretten har lokaler i Lillestrøm, kun 11 minutters togreise fra
Oslo S. Tilsetting på vanlige vilkår. Vandelsattest vil bli innhentet.
Nærmere opplysninger ved sorenskriver Bernt Bahr, tlf 64 84 29 00.
Søknad sendes innen 21. april 2008 til:
Nedre Romerike tingrett,
Postuttak, 2000 Lillestrøm

Oslo kommune
Kommuneadvokaten
• Kommunal sektor - 70% av sysselsettingen i hele offentlig sektor
• Oslo kommune - både kommune og fylkeskommune
- Norges nest største arbeidsgiver
• Kommuneadvokaten i Oslo - Norges nest største offentlige
advokatkontor
• Variasjon og utfordringer
• Jus og virkelighet
• Prosedyre og rådgivning
• Offentlig rett og privatrett - de fleste rettsområder representert
• Uformelt og hyggelig arbeidsmiljø
Kommuneadvokaten i Oslo er landets nest største offentlige
advokatkontor. Vi har pr. i dag 23 stillinger, herav 18 stillingshjemler
for advokater/advokatfullmektiger. Kontoret har et høyt
faglig nivå. Vi har et hyggelig og uformelt miljø, og holder til i
sentralt beliggende lokaler på Fridtjof Nansens plass 5. Se også
vår hjemmeside: www.kommuneadvokaten.oslo.kommune.no
Advokat/Advokatfullmektig
Utlysningsnr. 0144645.
Vi har ledig 1 fast stilling i 100% for advokat / advokatfullmektig.
Det kan i tillegg bli ledig vikariat med varighet ut
2008. Tiltredelse etter avtale.
For ansettelse kreves solide juridiske kunnskaper og gode
eksamensresultater. Det legges også vekt på evne til å
arbeide selvstendig, interesse for varierte juridiske og
samfunnsmessige problemstillinger og "stå-på-humør". For
advokatstilling kreves dessuten advokatbevilling og relevant
praksis. Også årets kandidater er velkomne til å søke fullmektigstilling.
Kvinner oppfordres til å søke.
Arbeidsoppgavene er juridisk og samfunnsmessig interessante,
og spenner over de fleste rettsområder innenfor både privatrett
og offentlig rett. Oppgavene er jevnt fordelt mellom
prosedyre i domstolene og intern rådgivning. Kontoret er
således et av landets mest varierte sivilrettslige advokatkontorer.
Kontorets "hovedklient" er Oslo kommunes
sentraladministrasjon, etater og virksomheter samt bystyrets
organer. Vi har også oppdrag for kommunaleide aksjeselskaper
m.v. Oslo kommune er inne i en kontinuerlig
omstillingsprosess, som stiller krav til profesjonell og
rask juridisk rådgivning.
Advokat lønnes i ltr. 61-72, p.t. kr 500 200 – 624 500 pr. år.
Advokat med møterett for Høyesterett lønnes i ltr. 74-77,
p.t. kr 648 600 – 687 800 pr. år. Advokatfullmektig lønnes i
ltr. 46-48, p.t. kr. 380 100 – 393 600 pr. år. I tillegg kommer
fast overtidsgodtgjørelse. Pensjonsordning. Fleksitid.
Kontaktperson: Kommuneadvokat Hans Bendiksby,
tlf. 23 46 15 22 eller ass.kommuneadvokat Ola Rømo,
tlf. 23 46 15 26.
Søknad sendes: Kommuneadvokaten, Rådhuset, 0037 Oslo.
Kopier av vitnemål og attester blir ikke returnert.
Søknadsfrist: 2. mai 2008
Kommuneadvokaten
Rådhuset, 0037 Oslo
www.oslo.kommune.no
Juristkontakt 3 • 2008 57

Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-,
overvåkings- og sikkerhetstjeneste (EOS-utvalget)
Jurist
For godt kvalifisert og samfunnsengasjert jurist er det ledig et vikariat med
varighet på ett år som førstekonsulent (ltr. 48-54)/rådgiver (ltr. 55-64) i
EOS-utvalgets sekretariat. Mulighet for forlengelse og senere fast tilsetting.
Årets kandidater oppfordres til å søke. Det er ellers en fordel med juridisk
yrkeserfaring, og/eller praksis fra offentlig forvaltning. Foruten juridiske
kvalifikasjoner vil det bli lagt vekt på søkernes kunnskaper om IKT. Ev.
utdanning innenfor samfunnsvitenskapelige fag vil også være en fordel.
Stillingen byr på varierende og utfordrende oppgaver innenfor et relativt
bredt juridisk fagfelt. Oppgavene omfatter enkeltsaksbehandling,
utredningsarbeid og møteforberedelse. Arbeidet vil innbefatte noe reising.
For stillingen gjelder krav om sikkerhetsklarering. Tilsetting vil derfor skje
med forbehold om klarering. Tiltredelse etter nærmere avtale.
Nærmere opplysninger om stillingen kan fås ved henvendelse til
sekretariatsleder Hakon Huus-Hansen, tlf 23 31 09 30.
For nærmere informasjon om utvalget, se www.eos-utvalget.no
Stillingen søkes elektronisk via www.jobbnorge.no
- her finner du også fullstendig utlysingstekst.
Søknadsfrist: 21. april 2008.
58 Juristkontakt 3 • 2008
Som et ledd i videreutviklingen av vårt firma vil vi styrke kompetansen fortrinnsvis
innen forretningsjuss, arbeidsrett, fast eiendom, personskadeerstatning, familierett og insolvens.
For å oppnå dette ønsker vi å knytte til oss
Advokat/advokatfullmektig
og en eller flere partnere
Vi legger vekt på at de nye medarbeiderne passer inn i vårt gode sosiale miljø og at de er
lagspillere som kan medvirke positivt til at vi når de mål vi har satt oss med hensyn til utvikling
av vårt firma. Vi vil kun ansette jurister, som har arbeidserfaring fortrinnvis som dommer-
eller politifullmektig, fra forvaltningen eller som advokatfullmektig.
Nærmere opplysninger om vårt firma finnes på www.langsethadvokat.no
Vi lover konfidensiell behandling av alle henvendelser.
Disse kan rettes til Gudbrand Østbye eller Karoline Henriksen, telefon 22 42 42 42.
Søknader ønskes mottatt snarest.
Søknadene skal inneholde CV og dokumentasjon.
EOS-utvalget
Stortingets kontrollutvalg
for etterretnings-, overvåkings-
og sikkerhetstjeneste
Langseth Advokatfirma DA
Haakon VII`s gate 2, Postboks 1371 Vika,
0114 Oslo.
loitegard_ann.qxd:Layout 1 27-03-08 14:04 Side 1
www.langsethadvokat.no
Advokatfirmaet
Frøstrup Løitegaard DA
Advokatfirmaet Frøstrup Løitegaard DA har klienter fra næringsliv,
det offentlige og private. Vi har bred kompetanse, lang erfaring,
lokal tilknytning med nasjonalt og internasjonalt nettverk. Vi har mye
prosedyre for alle rettsinstanser. Firmaet har kontor i Porsgrunn.
Se våre hjemmesider på www.lov.as.
Vi søker etter
Advokatfullmektig
Vår oppdragsmengde er økende og vi søker etter advokatfullmektig
med solide faglige kvalifikasjoner, gjerne nyutdannet. Du må
kunne arbeide selvstendig, være serviceinnstilt og trives med et
høyt arbeidstempo. Vi kan tilby interessante arbeidsoppgaver
i et hyggelig miljø i tidsmessige lokaler i sentrum av Porsgrunn.
Tiltredelse snarest.
Nærmere opplysninger om stillingen fås ved henvendelse til
advokat Johan Henrik Frøstrup på telefon 35 93 19 00.
Søknad med CV sendes til:
Advokatfirmaet Frøstrup Løitegaard DA
Postboks 73
3901 Porsgrunn
Søknadsfrist: 1. mai 2008

Dommarfullmektig
Haugesund tingrett og Karmsund tingrett skal slås saman
01.04.08. Navnet på den nye tingretten vert Haugaland
tingrett.
Ved nye Haugaland tingrett vert det ledig stilling som
dommarfullmektig.
Embetet har full fagkrins og vil ha sorenskrivar,
5 tingrettsdommarer og 3 dommarfullmektiger.
Tilsettinga skjer på vanlege vilkår og etter nærare avtale.
Den som vert tilsett må samtykkje i at politiattest kan
hentas inn.
Nærare opplysningar om stillinga kan ein få på telefon
52 70 00 28.
Søknadsfrist: 21.04.2008
Søknad sendes Haugaland tingrett
Postboks 385, 5501 Haugesund.
Magasinet for hele jus-Norge
Sysselmannen på Svalbard
har ledig åremålsstilling som
Juridisk
rådgiver
Sysselmannen på Svalbard har ledig åremålsstilling
som Rådgiver/ seniorrådgiver (jurist).
Åremålsstillingen er for to år med adgang til å søke
tre års – samt ytterligere ett års - forlengelse.
Nærmere opplysninger om stillingen fås ved henvendelse til:
Sysselmann Per Sefl and, tlf. 79 02 43 00 eller ass. sysselmann Elisabeth B. Løvold, tlf. 79 02 43 03.
Søknadsfrist: 5. mai 2008
Se full utlysning av stillingen på:
www.jobbdirekte.no/sysselmannen
ANNONSÉR
I JURISTKONTAKT!
Ring: 64 95 29 11
dhamme@online.no
Jobbdirekte AS
Dommerfullmektig
Det er ledig en stilling som dommerfullmektig ved
Drammen tingrett fra og med 9. juni 2008.
Begynnerlønn for dommerfullmektigene er lønnstrinn
44 + B1. Dette tilsvarer kr. 332.400,- i brutto årslønn.
Fra dette trekkes 2% til Statens Pensjonskasse.
Drammen tingrett er en fullfaglig domstol med 8 dommere
og 4 dommerfullmektiger. Domstolen har lokaler sentralt
i Drammen sentrum.
Opplysninger fra strafferegisteret vil bli innhentet for
aktuelle søkere.
Nærmere opplysninger fås ved henvendelse med sorenskriver
Laila Ingebrigtsen (32 21 16 05) eller
administrasjonssjef Anne Fossan (32 21 16 04).
Søknad med CV og vitnemål/attester sendes til Drammen
tingrett, postboks 1066 Bragernes, 3001 Drammen eller til
Drammen.tingrett@domstol.no innen 21. april 2008.
Advokatfirmaet Kjær & Co DA er en av Sørlandets største
leverandører av juridiske tjenester, med hovedkontor i
Kristiansand og avdelingskontor på Evje. Firmaet sysselsetter
10 personer, hvorav 8 advokater, og holder til i moderne og
velutstyrte lokaler. Firmaet er tilknyttet Advocatia, som er et
landsdekkende advokatsamarbeid med mer enn 120
advokater.
Advokat/Advokatfullmektig
Vi søker med dette advokat/advokatfullmektig,
fortrinnsvis med interesse for firmaets hovedområder,
fast eiendoms rettsforhold og forretningsjuridiske
problemstillinger.
Gode muligheter for prosedyre.
Søknadsfrist: Snarest
For nærmere opplysninger, henvendelse:
Advokat Jens Arne Mosland
(e-mail: mosland@advkjaer.no) eller
Advokat Kim-Robert Danielsen
(e-mail: danielsen@advkjaer.no)
Tlf 380 28500 / telefaks 380 28501
Søknad merket advokat/advokatfullmektig sendes:
Advokatfirmaet Kjær & Co DA
Pb. 153
4662 Kristiansand
E-post: advkjaer@advkjaer.no
www.advkjaer.no
Juristkontakt 3 • 2008 59

Den høgare påtalemakta
Riksadvokatembetet, 10 regionale, eit nasjonalt statsadvokatembete og Økokrim
utgjer til saman Den høgare påtalemakta. Riksadvokaten og statsadvokatane har den
overordna faglege leiinga av straffesaksbehandlinga i politidistrikta og i særorgana.
Den høgare påtalemakta skal gjennom si fagleiing av politiet og eiga straffesaksbehandling
medverke til å redusere kriminaliteten i Noreg.
Statsadvokat ved Møre og Romsdal,
Sogn og Fjordane statsadvokatembeter
Ved Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane statsadvokatembeter er det
frå 1. juli 2008 ledig eit fast embete som statsadvokat.
Embetet vert leia av ein førstestatsadvokat og har i tillegg 3 statsadvokatstillingar
og 2,8 kontorstillingar. Embetskrinsen dekkjer fylka Møre
og Romsdal og Sogn og Fjordane. Kontoret ligg i Molde.
Spørsmål om stillinga kan rettast til førstestatsadvokat Jan Hoel på
telefon 71 25 80 06. Søknaden skal sendast til Møre og Romsdal,
Sogn og Fjordane statsadvokatembeter, Fylkeshuset, 6404 Molde.
Konstitusjon ved Hedmark
og Oppland statsadvokatembeter
Ved Hedmark og Oppland statsadvokatembeter er det ledig ein konstitusjon
som statsadvokat frå 1. august 2008 i tre månader.
Embetet vert leia av ein førstestatsadvokat og har i tillegg 2 statsadvokatstillingar
og 2,5 kontorstillingar. Embetskrinsen dekkjer fylka Hedmark
og Oppland og kontoret ligg i Hamar.
Spørsmål om konstitusjonen kan rettast til førstestatsadvokat Arne
Dymbe på telefon 62 53 42 40. Søknaden skal sendast til Hedmark
og Oppland statsadvokatembeter, Hamar Tinghus, 2326 Hamar.
60 Juristkontakt 3 • 2008
Konstitusjon ved Agder
statsadvokatembeter
Ved Agder statsadvokatembeter er det ledig ein konstitusjon som
statsadvokat i 10 månader frå 1. august 2008.
Agder statsadvokatembeter vert leia av ein førstestatsadvokat og har
i tillegg 4 statsadvokatstillingar og 3,2 kontorstillingar. Embetskrinsen
dekkjer fylka Aust- og Vest-Agder og kontoret ligg i Kristiansand.
Spørsmål om konstitusjonen kan rettast til førstestatsadvokat Erik
Erland Holmen på telefon 38 17 64 40. Søknaden skal sendast til
Agder statsadvokatembeter, Serviceboks 504, 4605 Kristiansand.
•••
For det faste embetet og konstitusjonane gjeld at søkjarar må ha
juridisk embetseksamen og det er høge krav til faglege kvalifikasjonar.
Det vert lagt stor vekt på gode samarbeidsevner, høg integritet og toleranse
for eit høgt arbeidspress i periodar.
CV skal leggjast ved søknaden. Her skal det opplysast om søkjaren
meistrar båe målformer. Ein gjer merksam på at namnet til søkjarane
vert ført opp på offentleg søkjarliste, og at ein krev politiattest.
Stillingane vert løna i lønnssteg 72 – 80 i Statens lønnsregulativ.
Det vert trekt pensjonsinnskot etter nærare reglar.
Det er eit mål at den statlege arbeidsstyrken i størst mogleg grad er
sett saman slik at den samsvarar med befolkninga elles i samfunnet når
det gjeld alder, kjønn og etnisk opphav. Kvinner og personar med innvandrarbakgrunn
vert oppmoda til å søkje. Ved elles omlag like kvalifikasjonar
vil ein velje ei kvinne til stillinga.
Søknadsfristen er 21. april 2008.
Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) har som hovedoppgave å gi våre brukere hjelp, støtte og informasjon med god kvalitet uansett hvor de bor i landet.
Bufetat er organisert i fem regioner og er et direktorat under Barne- og likestillingspartementet. Bufetat har ansvaret for det statlige barnevern, familievern og
adopsjon.
Jurist 2.gangs utlysning ved Bufetat, region nord
Regionadministrasjon for Barne- ungdoms- og familieetaten, region nord ligger i Alta og omfatter de tre nordligste fylkene med totalt ca. 600 ansatte.
Regionadministrasjon har 38 ansatte.
Barne-, ungdoms- og familieetaten, region nord har ledig, fast 100 % stilling som jurist.
Stillingen lønnes i st.kode 1434 Rådgiver i lønnstrinn 42 - 58 evt. 1364 Seniorrådgiver i lønnstrinn 56 - 65, nærmere plassering avhengig av kompetanse og
erfaring.
Region nord
Se fullstendig utlysning og søk stillingen på www.bufetat.no/ledigestillinger.
Søknadsfrist: 15. april 2008

Nytt om navn
Runde år
– vi gratulerer med dagen!
85 år
24.04.1923, Arne Lambertz-Nilssen,
juridisk konsulent
80 år
01.05.1928, Jan Rudolf Peersen,
advokat
11.05.1928, Ole Haugstad,
sorenskriver
75 år
16.04.1933, Per Kruse-Jensen,
kontorsjef
19.04.1933, Gunvald Gussgard,
lagdommer
07.05.1933, Else Harto, rådgiver
11.05.1933, Jan Einar Greve, advokat,
Advokatfirmaet Thommessen
Krefting Greve Lund AS
70 år
17.04.1938, Anders Stilloff,
tingrettsdommer
18.04.1938, Ingeborg Svendsen,
førstekonsulent
19.04.1938, Inger-Lise Wiig,
underdirektør
20.04.1938, Leif Christian Hartsang
Jr., advokat, Hartsang Advokatfirma
DA
23.04.1938, Helge Jakob Kolrud,
høyesterettsadvokat, Advokatfirmaet
Haavind Vislie AS
11.05.1938, Siggen Witt,
herredsrettsdommer
60 år
16.04.1948, Torstein Lauritsen,
underdirektør, Skatt Vest -
Stavanger
19.04.1948, Dag Anton Minsaas,
lagdommer, Borgarting
lagmannsrett
19.04.1948, Bjørn Stoltz, advokat,
Advokat Bjørn Stoltz
24.04.1948, Hroar Kværner,
politiadvokat, Follo politidistrikt
24.04.1948, Ove Særvoll, advokat,
Ringerike kommune -
Kommuneadvokaten
25.04.1948, Tormod Spjøtvold, adm
direktør, Akvaforsk Genetics Center
AS
26.04.1948, Tor Vale, advokat,
Hartsang Advokatfirma DA
29.04.1948, Lars Eivind Bergh-
Jacobsen, advokat, Advokat Lars E.
Bergh-Jacobsen
30.04.1948, Steingrim Bull,
lagdommer, Borgarting
lagmannsrett
03.05.1948, Arne Schanche-Olsen,
advokat, Advokat Schanche-Olsen
AS
04.05.1948, Morten Wishman, advokat,
Bull & Co Advokatfirma AS
09.05.1948, Johan Tønnes
Løchstøer,advokat, Advokat Johan
Tønnes Løchstøer
10.05.1948, Olav Molven,
førsteamanuensis, Diakonhjemmets
høgskole
10.05.1948, Magne Næss,
konserndirektør, Hardanger
Sunnhordalandske
Dampskipsselskap ASA
12.05.1948, Audun Hovland, rådmann,
Tysnes kommune
13.05.1948, Kåre Asbjørn Tjønneland,
direktør, Total E&P Norge AS
15.05.1948, Ola Skanke, advokat,
Advokat Ola Skanke
18.05.1948, Trond William Andersen,
advokat, Advokatene Hjetland og
Andersen
20.05.1948, Jan Erik Myrvold, advokat,
Advokatene Myrvold, Ovlien &
Nøkleby
50 år
16.04.1958, Erik Røsæg, professor,
Universitetet i Oslo, Nordisk institutt
for sjørett
16.04.1958, Roar Mjøen, cand.jur.
17.04.1958, Tonje Meinich, lovrådgiver,
Justis- og politidepartementet
18.04.1958, Jan Grahl-Madsen,
politiadvokat, Hordaland
politidistrikt
20.04.1958, Trine Buttingsrud
Mathiesen, advokat, Advokatene
Buttingsrud & Co DA
21.04.1958, Jan Morten Evertsen,
advokat, Advokatfirmaet
Thommessen Krefting Greve Lund
AS
22.04.1958, Hanne Rasch,
seniorrådgiver, Fiskeridirektoratet
22.04.1958, Else Marie Bernt
Håkonsen, advokat, Advokatene
Molland, Ohldieck, Kristiansen,
Nødtvedt,
22.04.1958, Elizabeth Baumann,
tingrettsdommer, Stavanger tingrett
23.04.1958, Mette Bjørnseth Bye,
rådgiver, NAV
Helsetjenesteforvaltning,
Hovedkontor
24.04.1958, Ragna Lea Runsbech,
advokat, Bærum kommune -
Kommuneadvokaten
25.04.1958, Hilde Margrethe Heltberg
Gaarder, skifterettsdommer, Oslo
skifterett og byfogdembete
27.04.1958, Pål Magne Bakka,
advokat, Advokatfirmaet Harris DA
28.04.1958, Per Lykke, advokat,
Advokat Per Lykke
28.04.1958, Stein Dons Heinfjell,
tingrettsdommer, Bergen tingrett
30.04.1958, Eirik Akerlie, lagdommer,
Borgarting lagmannsrett
05.05.1958, Trude Haugli, professor,
Universitetet i Tromsø, Det juridiske
fakultet
05.05.1958, Finn Bjørnstad, advokat,
Advokatfirma Wikborg, Rein & Co.
06.05.1958, Johan Christian Grevstad,
advokat, Advokatfirmaet
PricewaterhouseCoopers AS
09.05.1958, Leif Inge Håland, advokat,
Advokatfirma Bull ANS
10.05.1958, Hans Haavind, rådgiver,
Arbeidstilsynet Østfold og Akershus
15.05.1958, Karsten Brynildsrud,
høgskolelektor, Høgskolen i Østfold
19.05.1958 Svein Wiiger Olsen,
prosjektleder, Justis- og
politidepartementet
Ansettelser & utnevnelser
Almvik, Nina, rådgiver, Statens
lånekasse for utdanning
Alstad, Kristine, forhandlingsleder,
Widerøes Flyveselskap
Andersen, Ingvild Grindeland,
advokatfullmektig, Advokatfirma
Wikborg, Rein & Co.
Backe, Christian, advokatfullmektig,
Advokatfirmaet Bugge, Arentz-
Hansen & Rasmussen
Barstad, Hilde, prosjektleder, Norges
Fotballforbund
Bergby, Ingeborg Fogt, kst
tingrettsdommer, Aust-Telemark
tingrett
Berggren, Aksel-Bernhard,
lagdommer, Hålogaland
lagmannsrett
Juristkontakt 3 • 2008 61

Brudvik, Jon Tommy, contract
manager, Hewlett Packhard GmbH
Bruun, Hilde Foyn, dommer, Oslo
tingrett
Brøndbo, Kristoffer Dons, advokat,
Advokatene Rekve, Pleym & Co.
Dahle, Grete, advokat, Advokatfirmaet
PricewaterhouseCoopers AS
Ellefsen, Thomas Åtland, legal
adviser, Imatis AS
Evensen, Marit, førstekonsulent,
Utlendingsdirektoratet
Fagerli, Gerd Aaland,
advokatfullmektig, Advokatfirmaet
Harris DA
Fagerli, Liv Marit, advokatfullmektig,
Den Norske Legeforening
Fjeldstad, Lars Chr.,
advokatfullmektig, LOs juridiske
avdeling
Gabrielsen, Pål-Henning, advokat,
Rana kommune -
Kommuneadvokaten
Gabrielsen, Ståle, leder, NAV
Lavangen
Gimnæs, Elen Schmedling, rådgiver,
Kommunal- og
regionaldepartementet
Giske, Gunhild, førstekonsulent,
Patentstyret
Gjennestad, Jo, advokatfullmektig,
TrygVesta Forsikring
Grimstad, Helge Berntzen,
advokatfullmektig, Advokatfirmaet
Økland & Co DA
Gudbrandsen, Susanne Juell,
rådgiver, Utenriksdepartementet
Hammernes, Odd Gunnar Hogstad,
advokat, Advokatfirmaet Bjerkan
Stav Ans
Hartviksen, Heidi, rådgiver,
Fylkesmannen i Troms
Hildrum, Yasmin, journalist, Hegnar
Media
Hoff, Hege Marie, underdirektør,
Utenriksdepartementet
Jacobsen, Anne Taran Tjølsen,
advokatfullmektig, BDO Noraudit
Advokater DA
Jensen, Leif Harald, konsernadvokat,
Lyse Energi AS
Jenssen, Kjell Marius, rådgiver,
Barne-, ungdoms- og familieetaten,
Region sør
Johansen, Inger, advokat,
Advokatfirma Wangensteen,
Wigemyr & Co DA
Johansen, Roy Jarle, advokat, Frende
Skadeforsikring AS
Jungeling, Erik, juridisk rådgiver,
Trysil kommune
62 Juristkontakt 3 • 2008
Karlsen, Ann Gøril, advokat,
Advokatfirmaet Salomon Johansen
AS
Karlsen, Geir Borch, plan- og
utbyggingsleder, Tromsø kommune
- Vann og avløp
Krafft, Siri Johanne, seniorrådgiver,
Samferdselsdepartementet
Kristen-Johanssen D Y, Erik,
seniorrådgiver, NAV Kontroll og
innkreving
Lillebø, Torbjørg, førstekonsulent,
NAV Forvaltning Molde
Lødeng, Anne Karine, skattejurist,
Sentralskattekontoret for
storbedrifter
Malmer-Høvik, Katrine,
advokatfullmektig, Advokatfirmaet
Steenstrup Stordrange DA
Mælan, Benedicte Bergseng,
underdirektør, Forbrukerrådet Oslo
Nes, Martin, jur. dir., Ferncliff TIH AS
Paulsen, Joacim, politifullmektig, Oslo
politidistrikt
Pettersen, Monica Annie,
politifullmektig, Oslo politidistrikt
Rasmussen, Marit Moe,
advokatfullmektig, Advokatfirmaet
Øverbø Standal & Co
Risbakken, Aslaug, førstekons/jurist,
Universitetet i Stavanger
Rosenqvist, Astri Marija, kemner,
Oslo kommune - Kemnerkontoret
Rygh, Inger-Johanne Arildsen,
rådgiver, Finansdepartementet
Sandtrø, Erik, partner, Ro
Sommernes Advokatfirma DA
Saunders, Charlotte Vedø, advokat,
Kluge Advokatfirma DA
Skjelbostad, Tonje Hovde,
førstekonsulent, Forbrukerombudet
Skjelbred, Lars Jøntvedt, rådgiver,
Skien kommune
Skovseth, Øystein, advokatfullmektig,
Advokatfirma Wikborg, Rein & Co.
Skåren, Hilde Wahlstrøm,
skadekonsulent, If Skadeforsikring
Slotsvik, Hanne Margrethe,
kommuneadvokat, Øvre Eiker
kommune
Stavnes, Svein-Harald, rådgiver,
Namsfogden i Oslo
Stenersen, Dag Harlem, advokat,
Advokatfirmaet Grette DA
Strøm-Andresen, Nadja,
advokatfullmektig, KPMG Law
Advokatfirma DA
Staalen, Svein Olav, advokat, Det
Norske Veritas AS
Sundsaasen, Vegard, advokat,
Sparebank 1 Gruppen AS
Sætre, Cathrin, sekretariatssjef,
Utdanningsforbundet
Sørdal, Synnøve, advokatfullmektig,
Visma Services Advokater AS
Sørevik, Liv, gruppeleder, Bergen
kommune - Kemneren i Bergen
Tesdal, Lene, politifullmektig,
Rogaland politidistrikt
Torbal, Heidi, førstekonsulent,
Utlendingsnemnda
Torbjørnson, Kirsti,
forvaltningsrevisor, Telemark
kommunerevisjon IKS
Trondsen, Tom Berger,
advokatfullmektig, Advokatfirma
MNA Kogstad Lunde & Co DA
Tuseth, Gunhild Dalaker, juridisk sjef,
Statens forurensningstilsyn
Vangen, Marie, dommerfullmektig,
Nord-Troms tingrett
Vårdal, Unni Mette, seniorrådgiver,
Arbeids- og
inkluderingsdepartementet
Waag, Trine Birgitte, advokat,
Storebrand ASA
Nye medlemmer
av Juristforbundet
Angermo, Ole Jacob,
advokatfullmektig, Ernst & Young
Tax Advokatfirma AS
Berge, Hanna Nebell, rådgiver,
Forsvarsdepartementet
Berge, Øyvind Høin, fagkonsulent,
Oslo kommune - Helse og
velferdsetaten
Bergem, Terje, advokatfullmektig,
Prétor Advokat AS
Breistein, Gunnveig, konsulent, Oslo
kommune - Kemnerkontoret
Broen, Benedicte Fosaas,
førstekonsulent,
Utlendingsdirektoratet
Duesund, Kaj Marsh,
advokatfullmektig, Ro Sommernes
Advokatfirma DA
Engebretsen, Georg Abusdal,
advokatfullmektig, Wiersholm,
Mellbye & Bech, advokatfirma AS
Faller, Jan, førstekonsulent, Barne-
og likestillingsdepartementet
Flaatin, Silje, advokatfullmektig,
Advokatfirma Wikborg, Rein & Co.
Foss, Anders, advokatfullmektig,
Personskadeadvokaten AS
Frafjord, Bjørn, advokatfullmektig,
Advokatfirma Bull ANS
Grovassbakk, Inger-Johanne,
advokatfullmektig, Adnor Advokat
Gulbrandsen, Cathrine,
førstekonsulent,
Kunnskapsdepartementet

Helland, Vegard, advokatfullmektig,
Din Advokatpartner AS
Häber, Mathias, førstekonsulent, NAV
Forvaltning Bergen
Johannessen, Nina Risvik,
advokatfullmektig, Norwegian
Claims Link AS
Johansen, Stian Wikran,
førstekonsulent,
Brønnøysundregistrene
Johnsen, Martine L.,
advokatfullmektig, Advokatfirmaet
Haavind Vislie AS
Jorkjend, Herman, advokatfullmektig,
Wiersholm, Mellbye & Bech,
advokatfirma AS
Karlsen, Vidar, advokatfullmektig,
Frykman Kramer AS Advokatfirma
Kolmannskog, Vikram Odedra,
rådgiver, Flyktninghjelpen - NRC -
Norwegian Refugee Council
Langeland, Hans Jørgen,
advokatfullmektig, Norwegian
Claims Link AS
Lindsetmo, Sven-Jørgen, kst
lagdommer, Frostating
lagmannsrett
Mathisen, Maria, advokatfullmektig,
Advokatfirmaet Ytterbøl & Co. AS
Michelsen, Terje Nedrebø,
politifullmektig, Oslo politidistrikt
Maana, Joo Arne, førstekonsulent,
Fylkesmannen i Finnmark
Pedersen, Jorun I., stipendiat,
Universitetet i Tromsø, Det juridiske
fakultet
Rugstad, Natalina, førstekonsulent,
Barne-, ungdoms- og
familiedirektoratet (Bufdir)
Sand, Anita Ravlo, politifullmektig,
Nord-Trøndelag politidistrikt
Silseth, Kamilla, advokat, Vestfold
fylkeskommune
Slettebø, Anne Marie,
advokatfullmektig, Wiersholm,
Mellbye & Bech, advokatfirma AS
Sundelin, Christian Rikheim,
førstekonsulent, Høgskolen i Oslo
Svendsen, Justine Cordier,
advokatfullmektig, Wiersholm,
Mellbye & Bech, advokatfirma AS
Thommesen, Nina E.D.,
advokatfullmektig, Grahl-Madsen,
Ingebrigtsen & Co, Advokatfirma AS
Thomsen, Erik, rådgiver,
Fylkesmannen i Rogaland
Vik, Raymond, førstekonsulent, NAV
Lindås trygd
Våkråk, Ann Kristin Solheim,
førstekonsulent, Fylkesmannen i
Oslo og Akershus
Walhovd, Katrine Veslemøy,
advokatfullmektig, Wiersholm,
Mellbye & Bech, advokatfirma AS
Øien, Ellen, politiadvokat, Hedmark
politidistrikt - Kongsvinger
Nye studentmedlemmer
i Juristforbundet
Aliferis, Theodor Dahl, Universitetet i
Oslo
Andersson Lund, Vesla, Universitetet i
Bergen
Arntzen Glad, Erlend, Universitetet i
Bergen
Ashraf, Sanaa, Universitetet i Oslo
Aspen, Øyvind, Universitetet i Oslo
Barsgård, Anne Guri, Universitetet i
Oslo
Bergmål, Astrid, Universitetet i Oslo
Bergseth, Klara Sofie Haga,
Universitetet i Bergen
Berntsen, Tom-Stian, Universitetet i
Tromsø
Christiansen, Beate, Universitetet i
Oslo
Christiansen, Simon, Universitetet i
Tromsø
Dahri, Fadla, Universitetet i Oslo
Egge, Marthe, Universitetet i Bergen
Eide, Ingvild Louise, Universitetet i
Oslo
Eriksson, Nina, Universitetet i Tromsø
Evensen Jorås, Kim, Universitetet i
Oslo
Finbak, Anne Karin, Universitetet i
Bergen
Fjelnseth, Janne, Universitetet i Oslo
Fladvad, Ane, Universitetet i Tromsø
Formo, Birgitte, Universitetet i Oslo
Frøysa, Kathrine, Universitetet i
Tromsø
Grønn Larsen, Simen, Universitetet i
Oslo
Hansen, Erling, Universitetet i Bergen
Hansen, Line Charlott, Universitetet i
Tromsø
Hanto, Maria Moltubakk, Universitetet
i Tromsø
Haugstvedt, Jill, Universitetet i
Tromsø
Haukvik, Åsne Dingsør, Universitetet i
Oslo
Henriksen, Lene, Universitetet i
Tromsø
Huse, Ingvild, Universitetet i Oslo
Hvidsten, Eir Mariann, Universitetet i
Oslo
Hæreid, Runa Nordahl, Universitetet i
Oslo
Jensen, Sissel, Universitetet i Tromsø
Jørgensen, Lise, Universitetet i
Tromsø
Kaspersen, Elisabeth, Universitetet i
Tromsø
Kvalvik, Ingunn, Universitetet i Oslo
Kvarsnes, Lars H., Universitetet i
Tromsø
Lauvset, Eirin Oda, Universitetet i
Tromsø
Leistad, Markus Kyrre, Universitetet i
Tromsø
Mjelle, Silje, Universitetet i Tromsø
Mortensen, Erlann, Universitetet i
Oslo
Olset, Hanne Marte, Universitetet i
Oslo
Overå, Magnus M., Universitetet i Oslo
Pettersen, Steffen, Universitetet i Oslo
Prydz, Martin Beer, Universitetet i
Oslo
Riise, Astrid E. Skogum, Universitetet
i Oslo
Robertsen, Glenn, Universitetet i
Tromsø
Sandbekk, Stein Erik, Universitetet i
Oslo
Sarilla, Kine, Universitetet i Tromsø
Sevaldsen, Marit, Universitetet i
Tromsø
Skagtun, Elaine P., Universitetet i
Tromsø
Skarstad, John Arve, Universitetet i
Tromsø
Skram, Cathrin Myre, Universitetet i
Oslo
Solheim, Stian, Universitetet i Tromsø
Solvang, Hanne-Marie With,
Universitetet i Oslo
Stakkestad, Jone, Universitetet i
Bergen
Staverløkk, Guri O, Universitetet i
Oslo
Stokkereit, Ivar, Universitetet i Oslo
Svendsen, Janita, Universitetet i
Tromsø
Sørum, Hanne Guro W., Universitetet i
Tromsø
Vestrheim, Sigurd, Universitetet i Oslo
Wiik, Ginni, Universitetet i Oslo
Wiik, Linn, Universitetet i Oslo
Wilson, Charlotte Berge, Universitetet
i Oslo
Winterhus Fjeld, Bjarne, Universitetet
i Bergen
Wist, Kristin, Universitetet i Tromsø
Østby, Karianne, Universitetet i
Bergen
Juristkontakt 3 • 2008 63

Kurs for tillitsvalgte
Tjømekonferansen 2008
Norges Juristforbund inviterer sine tillitsvalgte i statlig, kommunal og privat sektor
til den årlige Tjømekonferansen. Årets hovedtema er Det fleksible arbeidsmiljøet.
Fra: Tirsdag 27. mai 2008 kl 10.45
Til: Onsdag 28. mai 2008 kl 14.00
Sted: Rica Havna Hotel, Tjøme
Kursnr.: 2008656
Alle temaer på konferansen er gjennomgående og aktuelle for alle våre tillitsvalgte,
samtidig som det legges vekt på at konferansen skal gi deltakerne anledning til å bli
kjent med andre tillitsvalgte, utveksle erfaringer og bygge nettverk.
I motivasjonstimen vil Trond Viggo Torgersen lære oss å «tenke sjæl».
Målgruppen for konferansen er erfarne tillitsvalgte. Vi tar forbehold om å prioritere deltakelsen
basert på objektive kriterier som en hensiktsmessig representasjon av foreningene,
geografisk fordeling, størrelse på medlemsmassen i virksomheten m.m.
Hotellet har svømmebasseng. Les mer på www.rica.no.
Deltakelse og opphold i enkeltrom er gratis. Det settes opp egen buss fra
Oslo Bussterminal tirsdag kl 09.00 med retur fra hotellet onsdag kl 14.00.
Reiseutgifter dekkes etter billigste reisemåte for dem som ikke kommer
fra eller via Oslo.
Påmelding innen 10. april 2008 på www.juristforbundet.no (under For tillitsvalgte).
• Oppgi om du skal være med fellesbussen.
• Oppgi hvilken seksjon du tilhører.
• Oppgi på hvilket nivå du er tillitsvalgt.
Spørsmål om kursene: Marianne Kringlebotn mk@jus.no
eller Solveig Dahl Kongsvik sdk@jus.no
NJ-Forum er Norges Juristforbunds åpne samfunnspolitiske arena. Med ulike typer arrangementer skal forumet belyse PRIVAT og
skape debatt om samfunnsjuridiske problemstillinger. Kontaktperson er informasjonsrådgiver Knut Natvig, kn@jus.not
NORGES JURISTFORBUND

Program for Tjømekonferansen 2008
Tirsdag 27. mai
10.45 Kaffe og rundstykker
11.15 Åpning
11.30 Skal arbeidstakere med særlig uavhengig
stilling omfattes av arbeidstidsreglene?
Cecilie Roaldsøy Sæther, seniorrådgiver AID
13.00 Lunsj
14.00 Den fleksible medarbeideren
Arve Due Lund, advokat i adv. fa. Beck,
Storeng og Due Lund
14.45 Benstrekk og kaffe
15.00 Det nye arbeidslivet
– utfordringer for offentlig sektor
Frank Aarebrot, professor
ved Universitetet i Bergen
16.30 Pause
16.45 Seksjonsstyrenes time
Seksjonsvise møter med selvvalgt temaer
19.30 Middag
Onsdag 28. mai
09.30 «Hvordan lede seg selv?»
En morsom og dynamisk workshop
med konkrete verktøy hvor ditt individuelle
kart og terreng er utgangspunktet
Øyvind Vada, MEMEtix, www.memetix.eu/vada
10.30 Kaffe og utsjekking
11.00 «Hvordan lede seg selv?» fortsetter
12.00 «Tenke sjæl»
Trond Viggo Torgersen
13.00 Lunsj
14.00 Bussavgang
Vi tar forbehold om endringer i programmet

Norges Juristforbund
er profesjons- og arbeidstagerorganisasjonen
for norske jurister. Forbundet har i overkant
av 17 000 medlemmer.
Hovedstyret
Kari Østerud, leder
Nils Asbjørn Engstad (NJ-D/DnD)
Jens Otto Haugland (NJ-A/Advokatforeningen)
Liselotte Aune Lee (NJ-K)
Curt A. Lier
Karianne Løken (NJ-S)
Thomas Talén
Henry Tengelsen (NJ-P)
Tone Hostvedt Aarthun (NJ-Stud)
Sekretariatet
Generalsekretær/stabsfunksjoner
Erik Graff (generalsekretær) eg@jus.no
Wenche Aulie Skaar (personal- og administrasjonsleder) was@jus.no
Solveig Dahl Kongsvik (sekretær) sdk@jus.no
Oddvar Larsen (kontormedarbeider) ol@jus.no
Anne-Kristine Rønningen (sekretær/sentralbord) akr@jus.no
Anne Wold (sekretær) aw@jus.no
Samfunnspolitikk/utredning
Gry Hellberg Munthe (utredningssjef) gmh@jus.no
Forhandling/rådgivning
Mette-Sofie Kjølsrød (forhandlingssjef) msk@jus.no
Trond Egil Hustad Jacobsen (vikar)
Marianne Kringlebotn (forhandlingsleder) mk@jus.no
Jonas Løvdal (forhandlingsleder) jol@jus.no
Rikke Ringsrød (forhandlingsleder)
Jorunn Nagel Rygge (forhandlingskonsulent) jnr@jus.no
Arbeidsrettslig bistand
Ragnhild Bø Raugland (advokat) rbr@jus.no
Magnus Buflod (konsulent) mb@jus.no
Økonomi/medlemsadministrasjon/IKT
Britt Solstad (økonomisjef) brs@jus.no
Sissel Gisholt (sekretær/medlemsarkiv) sg@jus.no
Hege Falch Irgens (vikar)
Hilde Sandmoe (regnskapskonsulent) hs@jus.no
Tove N. Voll (økonomikonsulent) tnv@jus.no
Informasjon/samfunnskontakt
Jan Lindgren (informasjonssjef) jl@jus.no
Knut Natvig (informasjonsrådgiver) kn@jus.no
Markedsutvikling/nettverk/statistikk
Karen Oppegaard Haavik (avdelingssjef – permisjon) koh@jus.no
Anne May Melsom (markedskonsulent) amm@jus.no
Juristkontakt
Ole-Martin Gangnes (redaktør) omg@jus.no
Kalenderen
• 17.-18. april 2008: Kurs i forhandlingsteknikk for tillitsvalgte.
• 21. april 2008: NJ-Forum om EØS,Tromsø.
• 6.-7. mai 2008: Nettverkskurs i ledelse I,Trondheim.
• 15. mai 2008: NJ-Forum om EMK, Oslo.
• 27.-28. mai 2008:Tjøme-konferansen for erfarne tillitsvalgte.
• 4.-6. juni 2008: Introduksjonskurs for tillitsvalgte.
Mer om arrangementene finner du på www.juristforbundet.no.
Vi tar forbehold om at påmeldingsfristen er ute eller at
arrangementene kan være fulltegnet.
Ny stilling eller adresse?
Meld alltid endring av stilling, arbeidssted eller kontaktinformasjon
til Juristforbundet til medlemsarkiv@jus.no
eller www.juristforbundet.no.
Inn- og utmeldinger må skje skriftlig (se reglene for inn- og utmelding på
www.juristforbundet.no). Du kan velge mellom å betale medlemskapet med
AvtaleGiro eller giroblankett. Det er mulig å reservere seg mot å bli nevnt
i Juristkontakt i forbindelse med ny stilling eller rund fødselsdag, få informasjon
på e-post eller få informasjon om medlemsfordeler fra Juristforbundets
samarbeidspartnere.
Kristian Augusts gate 9, 0164 Oslo. Tel: 22 03 50 50 Faks: 22 03 50 30 Bank: 5081.06.53962 www.juristforbundet.no njpost@jus.no
Adresse- og stillingsendringer: medlemsarkiv@jus.no

Medlemstilbud fra Juristforbundet
Hva får du igjen for kontingenten?
Lønn og arbeidsforhold
Arbeidsrettslig bistand: Juristforbundet
gir deg hjelp dersom du kommer i en vanskelig
situasjon på arbeidsplassen, om nødvendig
helt til rettsapparatet.
Lønn og tariff: Juristforbundet deltar i de
sentrale lønns- og tarifforhandlingene på
fem tariffområder og veileder tillitsvalgte
ved lokale lønnsforhandlinger.
Rådgivning: Sekretariatet gir medlemmene
råd og oppfølging når det gjelder bl.a. ansettelsesforhold,
omstillinger på arbeidsplassen,
konfliktsituasjoner, arbeidsmiljø og gjeldende
lov- og regelverk.
Lønnsstatistikk: Juristforbundet utarbeider
en årlig lønnsstatistikk for alle sektorer
og annen relevant statistikk.
Akademikerne: Juristforbundet er medlem
av hovedorganisasjonen Akademikerne
som er part i lønns- og tariffoppgjørene,
dessuten en sentral aktør på den politiske
arena.
Møteplasser
Justitias Døtre: Kompetanserettet nettverk
for kvinnelige jurister som ønsker
lederstillinger og styreverv. Åpen database
for medlemmer som ønsker slike verv.
Se www.kvinneristyret.no.
Debatt og politikk: Samfunnsjuridiske
og rettspolitiske temaer presenteres og
debatteres på Årskonferansen hver vår og
møteserien NJ-Forum flere ganger årlig, flere
steder i landet.
Din egen bakgård: Flere av Juristforbundets
seksjoner og medlemsforeninger
arrangerer møter og seminarer for medlemmene,
både i Oslo og flere andre byer.
Synlighet
Juristdagen: Jurister av alle slag står én dag
i året på stands over hele landet for å fortelle
om yrket sitt og gi folk råd om hvor de
kan få løst sine juridiske problemer.
Se www.juristdagen.no.
Profilering: Juristforbundet gjennomfører
til enhver tid flere prosjektet og tiltak for å
profilere medlemmene, verdien av juridisk
kompetanse og forbundet overfor spesifikke
målgrupper og blant folk flest.
Mediekontakt: Både sentrale tillitsvalgte
og sekretariatet holder kontakt med media
for å profilere jurister, juridisk kompetanse
og forbundets politiske agenda.
Påvirkning: Juristforbundet driver politisk
påvirkning gjennom Akademikerne og ved
aktiv støtte til sentrale og lokale tillitsvalgte.
Dessuten som høringsinstans i en rekke
saker.
Informasjon
Juristkontakt: Det ledende aktualitetsmagasinet
for landets jurister og juridiske
miljøer – rett i postkassen ni ganger i året.
Se www.juristkontakt.no.
Nettsted: Informasjon om forbundets
tilbud og aktiviteter, tariffinformasjon,
stillingsannonser, verktøy for tillitsvalgte,
jus og jurister og mye mer.
Nyhetsbrev: Oppdaterte nyheter, tilbud
og aktiviteter fra Juristforbundet kommer
jevnlig på e-post.
Kompetanse
Etterutdanning: Juristenes Utdanningssenter,
eid av Juristforbundet og Advokatforeningen,
tilbyr et vidt spekter at fagkurs for
jurister i alle sektorer. Se www.juskurs.no.
Kurs for tillitsvalgte: Tillitsvalgte får
tilbud om en omfattende pakke av kurs som
skal hjelpe dem å utføre sine oppgaver.
Kurs for medlemmer: Forbundet arrangerer
kurs og foredrag for alle eller grupper
av medlemmer rundt om i landet.
Medlemsfordeler
Bank og forsikring: Avtale med DnB
NOR bank, Vital Skade, Postbanken, Vital
forsikring og Cresco Unique om gunstige
betingelser på en rekke produkter og
tjenester.
• Medlemsrågiveren, tlf 04700,
www.medlemsradgiveren.no.
• Juristforsikringen, tlf 815 55 202,
juristforsikringen@vitalskade.no.
Strøm: Avtale med NorgesEnergi AS om
pris på elektrisk energi blant de rimeligste
på markedet i årsgjennomsnitt. Tlf 810 33
700 eller www.norgesenergi.no.
Drivstoff: Kredittkortavtale med Statoil
med rabatt på pumpepris beregnet ut fra
årsforbruk.
Hotell: Rabattavtale med Thon Hotels for
overnatting/frokost og fordelsprogram.
Leiebil: Rabattavtale med Europcar om
rimelig leie av bil i hele Europa.
NJ-Butikk: Nettsalg av reklameprodukter
for Juristforbundet og andre kvalitetsprodukter
med medlemsrabatt.
Nordisk gjestemedlemskap: Medlemmer
som har arbeidsopphold i Sverige,
Danmark eller Finland, kan gjøre seg nytte
av medlemsfordeler hos Juristforbundets
søsterorganisasjoner.
Mer om medlemstilbudene på
www.juristforbundet.no.
Kristian Augusts gate 9, 0164 Oslo. Tel: 22 03 50 50 Faks: 22 03 50 30 Bank: 5081.06.53962 www.juristforbundet.no njpost@jus.no
Adresse- og stillingsendringer: medlemsarkiv@jus.no

NÅ I NY
UTGAVE!
Norges lover
1687–2007
• ISBN 978-82-05-38399-9
• Kr 820,–
www.gyldendal.no/akademisk
Ønsker du kurs i
Gyldendal Rettsdatas søkeverktøy?
Vår kursplan for våren 2008 er klar.
For mer informasjon og påmelding, www.rettsdata.no
B-PostAbonnement
Ettersendes ikke ved varig
adresseendring, men sendes tilbake
til senderen med opplysning om
den nye adressen.
JURISTKONTAKT, Kr. Augusts g. 9, 0164 Oslo
Gyldendal Rettsdata
rettsdata@rettsdata.no
telefon: 22990420