“Dere er verdens lys. En by som ligger på et fjell, kan ikke ... - DFEF

dfef.no

“Dere er verdens lys. En by som ligger på et fjell, kan ikke ... - DFEF

De Frie Evangeliske Forsamlinger i Norge

Nr. 7 • august 2009 • Årgang 105

”Deilig!” Slik beskrev mange ungdommer møtene under årets

Sommerstevne. ”Et stevne som gir håp og framtid for De

Frie Evangeliske Forsamlinger” samler kommentarene som

kom fra flere forkynnere og misjonærer. Her ser vi Stephan

Christiansen i aksjon under møtet fredagen.

På leirsted etter leirsted kommer det

rapporter om at juniorer og tenåringer

tar bestemmelser om å følge Jesus. Kall

det gjerne en ”stille vekkelse” som går

sommer etter sommer våre leirsteder. På

bildet ser du deltakere fra tenåringsleiren

Solstrand.

LES MER SIDE 35

Barne- og ungdomsopplegget var eksplosivt

under årets Sommerstevne. Her ser vi noen

av medhjelperne møtene for de minste

barna. Nytt i år: Møter for barn og juniorer

under kveldsmøtene. Supert!

LES MER SIDE 14 - 16

Gabriel og Veronica (Skrøvje) Bazan fra

Argentina har gitt ut cd spansk og norsk.

Les om det unge paret som elsker Jesus og

tjener han aktivt. Allerede første uken solgte

de 1000 eksemplarer av cden i Argentina. SE

MER SIDE 28 og 29

“Dere er verdens lys. En by som ligger et fjell, kan ikke skjules.”

Matteus 5, 14


Sammen i Guds nærhet:

- Er den neste generasjonen den viktigste?

Sommerstevnet 2009

Åpningsmøtet

Tekst og foto: Leif Frode Svendsen

For hver generasjon er

den neste den viktigste!

Under en stafett i

friidrett, 4 x 100 meter, er

overleveringen det mest

kritiske i selve løpet.

BARN OG UNGDOM KOMMER: Her ser

vi Elin Myra (til venstre) i begynnelsen av

åpningsmøtet. Hun har fått besøk av Diana

(i Benedicte Ekebergs skikkelse) med sine

koffertbærere.

DELTE SITT HJERTE: Morten Helland delte

Guds ord en veldig personlig måte med

forsamlingen. Og berørte de 700 fremmøtte...

VIGELAND: ”Vi er et folk, et frigjort

folk. Som hører Herren til. Vi er hans

egen sannhetstolk, antent av hellig ild.

Hans sak er vår, nå fram vi går. Gjennom

fristelser og savn. Og alt hva her vi møte

får. Må tjene oss til gagn.” Tradisjonen tro

begynte møteleder og pastor Kjell Arve

Tolås åpningsmøte med å be forsamlingen

om å synge De Frie Evangeliske

Forsamlingers (DFEF) ”nasjonalsang”,

Scibboleth nr. 297.

Ellers var det flott å se at Sommerstevnet

dette året ble fornyet flere måter. Barna

kom for fullt med i møtene, og de 15

første minuttene ble konsentrert om de

små.

Ordfører Ivar Lindal ble dette året

intervjuet av møteleder Tolås, mens en

reklamefilm fra Lindesnes ble vist

stormskjerm. Han bekjente sin tro og

kunne fortelle at det betydde mye for han

å legge familien og sitt daglige virke fram

for Herren i bønn. Han har forøvrig vært

ordfører gjennom 10 år. Han oppfordret de

kristne til å reise seg i samfunnsdebatten.

Denne sekvensen ble avsluttet med

forbønn for ordføreren.

Pastor Gunnar Standal hadde overtatt

stafettpinnen etter predikant Øystein

Østerhus og minnet de døde:

- Evangelist Charlotte Sandnes (døde

26. Oktober 2008, 83 år gammel, DFEF

Betania Vestre Jakobselv).

- Misjonær Hildur Andaas (døde 31.

januar 2009, 95 år gammel, DFEF Betel

Horten).

- Eldste Andreas Vik (døde 13. April 2009,

90 år gammel, DFEF Betania Liarvåg).

- Eldste Stener Stenersen (5. mai 2009, 93

år gammel, DFEF Sion Mosterhamn).

Mads Pedersen fra Karmøy sang deretter

to flotte sanger før Pastor Morten Helland

fra Sion Mosterhamn talte Guds ord.

Han tok utgangspunkt i 2. Krønikerbok

20, 12-13. Ut fra dette skriftstedet talte

han ut fra hjertet.

Enhet – hvor vi velsigner

hverandre tvers av

generasjoner.

TROFASTE: Arvid Alsaker ledet et husorkester

med sangere fra Karmøy og sang til rik

velsignelse i møte etter møte.

Bibelversene er hentet fra en spesiell

tid i Israels historie hvor vi møter Kong

Josafat i en stor utfordring. Han var en god

konge som gjenåpnet veiene som førte til

Herrens alter, rev ned avgudsdyrkelsen og

gjorde mye som var godt i Herrens øyne.

De hadde vunnet nye landområder, men

møter så en enorm fiende og kommer i

en stor krise. Maktesløs ovenfor denne

fienden satset han ikke strategi eller

krigsmateriell. Derfor kaller han hele

folket innenfor Herrens åsyn, i bønn og

tilbedelse. Han samlet alle generasjoner;

selv deres små barn.

Innenfor Herrens åsyn

Gud har lagt noe mitt hjerte, og jeg

vil overgi et bilde jeg ser foran meg.

Må Gud virkelig tenne en lengsel i våre

hjerter – at vi igjen kan oppleve hele

generasjonsspekteret, sammen innenfor

Herrens åsyn. Se også Joel 2, 15-16. Her

ser vi igjen alle generasjoner stå sammen

om å tjene Herren og innvie sine liv

innenfor Han.

Overleveringen mellom generasjonene

må være tilstede og fungere. I forhold til

dette har jeg et bilde, en alminnelig stafett.

Under en 4 x 100 meters stafett er selve

overleveringen det mest kritiske punktet.

Det nytter ikke hvor godt løperne

de to første etappene løper,

hvis ikke løper nummer tre gjør

alt rett i overleveringen. Herren

taler til oss: Vi må overlevere

evangeliet til nye generasjoner. Vi

må være flinke til å overlevere –

og flinke til å motta. Egil Svartdal

har sagt: ”For hver generasjon er

den neste den viktigste.” Spesielt

småbarnsforeldrene er viktige,

for mister vi dem – mister vi to

generasjoner. Hvor har vi fokus?

Er den neste generasjonen den

viktigste?

Vi kan lese om Josva at de neste

to generasjonene fulgte Herren,

mens den tredje generasjonen

ikke kjente Herren. Hvorfor

vokste det opp en hel generasjon

som ikke kjente Jesus? Kan det

være at generasjonene foran har

levert videre de formelle tingene,

alt som er rundt – utenom det

å kjenne Herren. Det hjelper

ikke om min sønn ser mine

prekenforberedelser, ser jeg er

”vekke” hver kveld – det hjelper

ingenting; om han ikke ser i

meg at jeg elsker Herren. At jeg

kjenner Jesus i mitt hjerte, at Han

er den største i livet mitt.

Gud er alltid nær, og vi kan lese

om Job: ”Selv om du sier at han

ikke ser deg, så ser han nok din

sak. Vi kan lese: ”Ordet er de nær

i din munn og i ditt hjerte.” Vi

kan leve i Hans nærhet, får lov

til å gå innenfor Herrens trone og

finne hjelp i rette tid. Gud er nær

i ditt liv!

Det opplevde gudsnærvær: Det

er nødvendig for meg, men også

for de som kommer etter meg,

at mitt liv er berørt av Herren.

Nå vet vi at Herren er allesteds

nærværende, men det ligger noe i

det å innstille sitt hjerte innenfor

Herren. Det handler om at jeg

stenger ute noen ting, tar mine

tanker til fange, jeg åpner opp og

lengter etter å se Herren. Alene

i ett døgn for en tid tilbake tok

jeg meg selv i å nynne en

sang: ”La meg få se ditt ansikt

kjære Jesus, se meg glad din

herlighet.” Som ledere, tjenere

i Guds rike må vi få lov til å

leve i dette og ha denne stadige

lengselen.

I avslutningen av møtet utfordret

Helland forsamlingen til å søke

Gud og allerede i åpningsmøtet

var det mange som søkte inn i

Herrens nærhet.

KOMMENTAR: Leif Frode Svendsen

Den store rausheten

Stikkord som raushet og forløsning kan

gjerne beskrive årets Sommerstevne

Solstrand. Endelig var ungdommen

synlig i kveldsmøtene igjen og et nytt

opplegg for barna gjorde stor suksess.

KOMMENTAR: Sion Mosterhamn takket ja til ufordringen

om å arrangere Sommerstevnet i november i fjor. Til tross

for liten tid til planlegging kan menigheten se tilbake

en vel utført jobb. Honnør bør også gå til barnekomiteen,

med Hilde Aasebø Reme (Betel Svennevik) og

ungdomskomiteens leder, Hans Martin Skagestad (Betania

Kristiansand) som sammen med gode medarbeidere la ned

et omfattende arbeid. Med 230 barn og opptil 700 unge

ungdomstreffene må dette sies å være en stor suksess.

Foruten alle ungdomene, er det som sitter sterkest igjen,

den store rausheten som rådet i møtene. Her var alle

generasjonene sammen, og til tross for en del ulikheter i

form og stil, merket du en raushet og kjærlighet.

Dette kom spesielt til uttrykk i møtet fredagen hvor

lovsangsteamet fra Betania Kristiansand ledet i allsangen.

Lyden var nok i høyeste laget for noen, men de overgitte og

Jesushengivne ungdommene ble godt mottatt og mange var

med i herlig lovsang. En eldre forkynner snudde seg mot

meg med følgende kommentar: ”Dette liker jeg!”

Nytt var det også med familiemøtet søndagen, som var

et stort festmøte fra begynnelse til slutt. Aldri før har det

vært så mange som over 700 mennesker dette møtet,

som tidligere kun har samlet den ”innerste kjerne” av

vennene i bevegelsen. For en glede å se alle barna!

I forhold til forløsningen i ettermøtene har det også skjedd

et veiskille. Å se hele forsamlingen kne for Gud under

møtet torsdagen var mektig. Tusen takk til predikant Ole

Kristian Iglebæk som modig og utfordrende i sitt budskap.

Og under ungdomstreffet skjedde det samme, hundrevis av

ungdommer bøyde kne for å innvie seg for Herren. I alle

kveldsmøtene var det mennesker som søkte Gud – flere ble

frelst, andre vitnet om helbredelser.

Mange bemerket i etterkant: Dette gir meg igjen tro

at Gud har en plan og framtid med De Frie Evangeliske

Forsamlinger. Andre igjen snakket om et veiskille. La vår

bønn være at denne positive trenden fortsetter i Drammen

neste år.

For alt i alt merket vi dette: Vennene fra Sion hadde ikke

bare gjort en stor jobb i forbindelse med programmet og

praktiske gjøremål. Det var gjort en merkbar innsats i

bønnens verden – noe som gav oss et ”deilig” stevne, ja

kanskje det aller beste i nyere tid.

Alle møtene under Sommerstevnet 2009 er lagt ut Det

Gode Budskap sine hjemmeside: www.detgodebudskap.no

2 3 nr. 7 • august 2009


Leder ved redaktør

Leif Frode Svendsen

Med en større

forventning og tro

til Jesus Kristus i

blant oss, og det

Han er mektig til

å gjøre, tror jeg vi

ville bli overrasket

over hvor mektig

Gud kan virke

gjennom en enkel

predikant.

Hvem har du

forventninger til?

Ved en anledning, slutten av 1800-

tallet var det noen venner som ville gå

noe møter i London. De var først

møtet hos en flott pastor og etter

uttalte de: ”For en fantastisk taler.”

Dagen etter drog de et møte med den

kjente predikanten og forfatteren Charles

Haddon Speurgon(1834-1892). Etter

uttalte de: ”For en fantastisk Frelser vi

har.”

Det er med sorg i hjertet jeg hører

om hvordan enkelte boikotter møter

i menigheten grunn av hvilken

predikant som deltar i møtet. Nå er

det kanskje ikke så ille at vi har noen

favorittpredikanter, vi er mennesker

skapt i Guds bilde, noe som gjør at vi

har vår egen mening og smak. Og vi

skal verdsette enkelte personer med

mektige tjenestegaver. Men du er ”helt

jordet” hvis du ikke går noen

møter i menigheten fordi predikanten gir

deg lite, eller enda verre: Du liker ikke

vedkommende.

Mange menigheter burde egentlig

vurdere annonseringen for møtene, og

kanskje holde møtets predikant hemmelig

til møtet begynner? På den måten ville

folk kanskje få større forventninger til

Jesus Kristus enn til enkelte mennesker.

Litt for ofte har vi en mening om

predikanten – og gir karakter etter

hvordan vi blir tilfredstilt. Det er som vi

kommer til møtene for å bli underholdt

eller matet? Mens Guds ord kaller oss

til å komme til møtet med noe – et

vitnesbyrd, en sang. Vi kommer, ikke

bare for å få, men for å gi.

Jesus stod fram og proklamerte: ”Den

som tørster, komme til meg å drikke.”

Møtene handler mer om Jesus – enn

predikanten. Men til hvem setter du dine

forventninger? Har du tenkt at du

kanskje ikke får en bedre predikant og

preken enn du har bedt om i forkant. Kan

ikke Gud endog tale gjennom de tørre

bein i dalen? Han ser etter behov, etter de

som tørster for å møte dem. Er det ikke

noen som tørster, vil redskapet lide under

dette.

Som nyfrelst var det en spesiell

teltmakerforkynner som skulle tale i

hjemmemenigheten. Mange omtalte han

som tørr og kjedelig og gikk ikke til

møtet. Men jeg hadde et stort problem

og var desperat etter å møte Jesus. Rundt

meg satt folk og gjespet, men jeg slukte

hvert ord som kom fra predikanten. Det

var et budskap direkte til meg og jeg ble

løst! Halleluja!

Hvorfor er de så dødt i møtene? Det

står i hvert fall ikke Gud. Vi kan

lese om en åpen dør, som ingen kan

lukke igjen – og det er en kilde med all

åndelig velsignelse åpen for oss. ”Hele

himmelen er åpen over meg.” Og tenk:

Mer enn du noen gang kommer til å

lengte etter å møte Jesus, lengter han

etter å møte og berøre deg i møtene. Det

kan være enkelt å skylde predikanten.

Men hva med deg? Hvordan kommer

du til møtene? Har du vært i bønn for

predikanten? Du har ikke reflektert over

at du får den predikanten du ber om i ditt

lønnkammer? Kommer du til møtet av

gammel vane, eller kommer du med et

behov etter å møte Jesus. Er du tørst etter

mer, eller er du tilfreds?

Med en større forventning og tro til Jesus

Kristus i blant oss, og det Han er mektig

til å gjøre, tror jeg vi ville bli overrasket

over hvor mektig Gud kan virke gjennom

en enkel predikant.

”Og de så opp til Ham – og strålte av

glede.” Kanskje du skal slutte å studere

møteannonsene og predikantenes navn,

og heller begynne å søke Herren for ditt

eget liv.

Bildet

Oppklaring 1

Bildene i aprilnummeret var ikke fra

gamle Klippen Vedavågen, men

fra Sjånes Leirsted i Finnmark. Mange

har tatt kontakt med redaksjonen

for å oppklare misforståelsen og vi

gjengir informasjon fra Borgny Helset

Persen, Børselv.

“Bildet er så langt tilbake som

1970-tallet, hvor et team sørfra hadde

møter gjennom hele sommeren. “Vår

egen” Henry Eriksen (DFEF Kjøllefjord)

sitter ved bordet og ellers ser du:

Bo-Gøran Bernersson, Olav Dahl, Jan

Erik Pettersen med flere.”

“Vår trøst i dag er at Jesus lever!”

Historiske glimt

104 år siden,

1. aug. 1905

Dissenternes

samlede antall i Norge var 52 714

den første januar 1901 mot 30

685 i 1891. Til sammenligning

kan anføres at her i Danmark

ved samme tid var i alt 33 020

dissentere, skjønt folkemengden

her var 2 449 540 mot Norges 2

221 477. Av romersk-katolske var

her i Norge 1969, i Danmark 5373,

av metodister 10 286 i Norge og i

Danmark 3895; av baptister 5674

i Norge og 5501 i Danmark, av

jøder 642 i Norge og i Danmark

3446 (vesentlig i København), av

mormonere 501 og i Danmark 717,

og av personer, som ikke tilhører

noe trossamfunn, 12298 i Norge

og i Danmark 3628. Ovenstående

så vi et blad, og vi må spørre: Hva

er en dissenter? Bibelen taler ikke

om et sådant folk...

Framgang under forfølgelse

50 år siden,

1. aug. 1959

Framgang under forfølgelse

Den nye samlingsregjeringen

i Colombia går inn for religiøs

toleranse i landet, forteller en

engelsk misjonær, men overgrep

mot protestantene forekommer

fremdeles, når katolske prester

opphisser folkemassene mot dem.

I løpet av 11 års forfølgelse er

115 protestantiske kristne myrdet,

65 kirker stengt eller ødelagt,

200 skoler stengt. Men under

forfølgelsen har protestantenes

antall økt fra 8000 til 100 000.

26 år siden 15. aug. 1983

Bare tro

”Bare tro!” – Ja, det er lett nok å si, vil noen

innvende. – Kanskje det allikevel ikke er

vanskelig? Feilen med oss er at vi skal så

mange ting, i tillegg til troen. Vi skal kjempe

og fortjene, vi skal føle og kjenne. – Jesus

sier: Bare tro! Og mener DET ER NOK! – Når

alt ditt strev, dine gjerninger, opplevelser og

følelser er avskrevet, - da består sinnets hvile i

troens tillit til ham som er trofast gjennom alt.

Har du ingenting annet, - så har du troen

Jesus, at Han er Guds Sønn og din Frelser. La

det være nok for deg. – Du kan være aldeles

sikker; han svikter deg aldri, og han har en

utvei for deg. – Og synes du det tar lang tid

før han gjør noe med din situasjon, der det

ikke fordi han ”blir heftet” underveis. Han har

deg hele tiden for øyet, og han vet nøyaktig

hva han skal foreta seg. Akkurat i dag er dette

hans hilsen til deg: ”Frykt ikke – bare tro!”

(utdrag fra spalten Hjelp underveis, ved

Bjarne Staalstrøm)

4 5 nr. 7 • august 2009


- Barnehjemsgutten som ble

forkynner og familiemann...

Rune Willy Kristiansen begynte å reise som forkynner i DFEF bare

18 år gammel. I dag, 29 år etter, har han fortsatt gnisten etter å

forkynne evangeliet og virke i det kallet Gud har gitt ham.

I FARTA: Rune Willy Kristiansen

utvider virksomheten som

forkynner og vil framover

besøke flere DFEF-menigheter.

Portrettet /

Predikant Rune Willy Kristiansen

Tekst: Leif Frode Svendsen

Foto: Privat

PORTRETTET: I Rune Willy

Kristiansen har De Frie Evangeliske

Forsamlinger en original av de sjeldne

– humørfylt og direkte, men samme

tid med et solid fundament i Guds ord

og med iver etter å tjene i kallet Gud har

gitt ham som forkynner.

I dag lever han det gode liv i Grimstad,

sammen med sin kone Miriam

(Ohldieck) og barna Rebekka (23 år)

og Fredrik (16 år). Barnebarnet Oda (2

år) er også kommet til og bringer mye

glede til stolte besteforeldre. Selv har

Rune Willy en turbulent og skyggefull

barndom bak seg.

- Jeg ble født i 1962 ved Fredrikstad

Sykehus, men ble raskt tatt fra min mor.

Hun og pappa var alkoholikere og som

baby havnet jeg barnehjem. Alle har

kanskje fått med seg hva det innebar

å vokse opp institusjoner i 1960

og -70 tallet, og jeg slapp ikke unna.

Bannet du, ble munnen din vasket med

grønnsåpe.

Med galgenhumor repliserer han raskt,

typisk vis:

- Derfor er jeg kanskje velsignet med

noenlunde bra tenner...

”Lugget og slått...”

Som mange andre opplevde Rune Willy

lugging og slag, og han satt flere timer i

skammekroken når han gjorde noe galt.

- De eldre guttene forbrøt seg mot de

yngre, og jeg slapp dessverre ikke unna.

Verst var det egentlig for jentene, og

min søster opplevde mye vondt. Hun

ble forresten overflyttet til et barnehjem

Toten og jeg fikk ikke møte henne

før mange år etter, sier Rune Willy.

Bare åtte år gammel begynte han å

sniffe lim og bensin.

- Hver eneste dag fra jeg var åtte til

jeg var 16 år sniffet jeg – også

barnehjemmet. Det igjen førte til at man

ble kastet rundt fra den ene psykologen

til den andre og spesialpedagoger

prøvde å hjelpe. Jeg var et problembarn

og ble flyttet fra skole til skole. Ved

en skole streiket lærerne for å bli kvitt

meg. Skolen var kun et sted jeg lagde

kvalm og ingen klarte å styre meg.

Derfor fikk jeg aldri godkjent skolegang

fra grunnskolen. Mye av disse årene

husker jeg heller ikke grunn av

sniffingen.

Ti år gammel kom han i kontakt med

sin mor.

- Jeg skulle besøk til henne for

første gang, og hun delte en halv flaske

Smirnoff med meg. Hun reiste deretter

bort og jeg var alene hjemme fra fredag

til søndag.

Midt i all elendigheten hadde Rune

Willy en farmor som viste han

kjærlighet.

- Hun hadde litt omsorg for meg og

var en person som dekket noe av det

behovet jeg hadde for kjærlighet.

Dømt til fengsel

Tøffe oppvekstvilkår gjorde at Rune

Willy kom inn i feil miljø og allerede

11 år gammel var han med sitt første

innbrudd.

- Ferja i gamlebyen, som gikk fra

vestsiden til østsiden robbet vi for en

del penger, før vi gjorde et raid med

bilinnbrudd. Gjennom mange år ble

dette livet mitt, men 16 år gammel

fikk jeg en dom ett år, med to års

prøvetid.

Redningen for den unge gutten ble

en kamerat fra ungdomsskolen. Owe

Henrik Larsen, kjent predikant og pastor

i De Frie Evangeliske Forsamlinger, ble

kristen 15 år gammel.

- Foreldrene hans ble først frelst,

deretter kom Owe Henrik med. Under

en jaktulykke som ungdom skjøt han

nærmest vekk ”halve” ansiktet. På

sykehuset, hardt skadet fikk han et syn

av Jesus og ble en ivrig kristen. Stadig

vekk vitnet han for meg om Jesus og

vitnesbyrdet hans grep meg. Owe var en

liten ”rappagast”, og fikk min respekt.

I denne tiden fikk Rune Willy begynne

sjømannsskolen og ønsket å få

fartstid. Men etter kun en måned ble han

kastet ut av skolen.

- Owe vitnet stadig for meg, og tok meg

hjem til foreldrene sine. De fortalte

også ivrig om Jesus. Alt jeg hørte traff

meg, for jeg kjente tomheten i livet

mitt og lengtet etter noe annet. Allerede

hadde jeg sett flere av mine venner

av overdoser og selvmord og merket at

Gud begynte å kalle meg.

Steinen ble tatt ut

Hjemme hos sin mor, hvor han hadde et

rom, bøyde han selv kne og ba:

”Jesus, er du til – lever du – kom inn i

mitt hjerte. Her er jeg.”

- Der rommet skjedde forvandlingen!

Det var som en stein ble tatt ut av meg

og ble erstattet med en guddommelig

glede og fred. Som nyfrelst fikk jeg en

ny mor og far. Karin Graf Larsen og

Willy Larsen hadde samme fornavn som

mine biologiske foreldre, og var helt

klart redningen til at jeg ble bevart. De

tok meg inn i hjemmet sitt og med

stevner rundt omkring.

Bestekameraten Owe H. Larsen hadde

dette tidspunktet bestemt seg for å

Smyrna Bibelinstitutt og lokket

kameraten med.

- Jeg kom vel inn nåde, fikk en sjanse

og misbrukte den nesten. Kanskje er

jeg den eneste eleven som har holdt

bli utvist? Det etter en av de mange

guttestrekene vi gjorde gjennom året.

Men alt i alt ser jeg dette skoleåret

som det aller beste året i mitt liv.

Det gjorde at jeg fikk ballasten, ble

som Paulus skriver, ”grunnfestet og

rotfestet” i troen. Kallet til å forkynne

ble også født dette året.

Stadfestelser kallet

Under oppholdet Smyrna fikk han

også en utrolig lengsel etter å lese Guds

ord.

- Jeg leste en tid 30 kapitler til dagen

og fikk lyst til å vitne til alle om Jesus.

Inni meg ble vissheten om at jeg skulle

bli forkynner sterkere og sterkere og jeg

fikk veldig mange stadfestelser det

jeg gikk og kjente .

I 1980 søkte Owe H. Larsen vennene

Klippen Saltnes om anbefaling til å

reise som forkynner. På den måten fikk

Rune Willy en ny bekreftelse.

- Menighetens ledelse tok i samme

slengen kontakt med meg og lurte

om ikke jeg også ønsket en anbefaling.

Det ble en ny bekreftelse for meg, og

18 år gammel begynte jeg å reise som

forkynner i DFEF.

6 7 nr. 7 • august 2009


Sammen med

Owe reiste Rune

Willy først til

en 14 dagers

møteserie

i Betania

Grimstad.

- Det ble en

veldig åpning i

møtene, og fulle

hus. De to ukene

ble utvidet

til å gjelde

hele sommeren og folk la vrak egne

ferieplaner for å være tilstede i møtene. Ja,

folk ble frelst, dåpsvannet var i bevegelse,

men hovedsakelig skjedde det en fornyelse

av ungdommene hvor nådegaver kom i

funksjon og en ny iver ble tent.

Første og siste gang?

Møteserien fortsatte fram mot landsmøtet,

som ble arrangert i Grimstad det året.

Rune Willy ble utfordret til å forkynne.

Med i møtet var et ungdomskor, som også

hadde med flere ufrelste sangere.

- Jeg var denne tiden ultraradikal,

konservativ og så det mesrte som svart/

hvitt. Derfor snudde jeg mot koret og

leste fra Johannes 4, 28: ”Gud er ånd, og

de som tilber Han, må tilbe Han i ånd og

sannhet”. Skal vi kommunisere og prise

Gud, må det skje et åndelig plan. Jeg

husker veldig godt hva jeg talte om – og

du kan tro det ble stor oppstandelse, både i

ungdomsflokken og ellers, sier Rune Willy

og smiler.

- Du kan si det var første og siste gang jeg

talte et landsmøte!

I ettertid tar han selvsagt selvkritikk det

som skjedde.

- Jeg ser jo at jeg nok en måte var

VIGELAND:

Pastor Geir Myra vil fra høsten av virke

som fast forkynner i femti prosent stilling

DFEF Betania Vigeland. Han vil ha

ett års permisjon fra tjenesten ved DFEF

Betania Spangereid, men fortsatt ha

pastoransvar ved Betel Svennevik. Elin

Myra, som har hatt vært engasjert i en 75

prosent stilling ved Betania Spangereid,

vil fortsette sitt arbeid blant barn og

ungdom i forsamlingen.

uviselig og såret en del mennesker, men

jeg var ærlig oppriktig og mente det jeg

forkynte av hele mitt hjerte. Selv om det

jeg forkynte var sannhet, kunne jeg nok

sagt det en annen måte. Det hører

med til historien at vi etter det møtet fikk

innbydelser for et helt år framover. Selv

om det var en del turbulens rundt meg, var

det mange som satte pris meg og det vi

stod for gjennom forkynnelsen.

I hele 12 år reiste han innen DFEF som

fulltidsforkynner før han ble mer engasjert

i bevegelsen Nardus, hvor Torkil Terkilsen

var leder. Etter hvert ble denne bevegelsen

kjent for sin lære om Jesus Only, noe som

Rune Willy tok avstand fra.

- I en periode 6-7 år var jeg borte fra

DFEF, men stod oppført som forkynner

i adresseboken, selv om jeg ikke var

aktiv. I 1989 startet jeg som maler og

var engasjert både i Kristi Menighet

og Klippen Saltnes. I en periode

halvannet år var jeg også pastor for en fri

pinsemenighet i Sandnes, før vi flyttet til

Grimstad i 1997. Her har han siden vært

knyttet til Betania.

Til universitet uten godkjent

grunnskole og gymnas

Maleryrket tok og for fire år siden

måtte han gå gjennom omskolering

grunn av plager i skuldre og nakke.

- Før det hadde jeg arbeidet deltid innen

psykiatrien og ønsket derfor å utdanne

meg til vernepleier. Men jeg hadde ikke

studiekompetanse, ikke ungdomsskole –

eller søndagsskole. Redningen min var å

komme inn gjennom realkompentanse,

noe som gjorde at jeg måtte dokumentere

kunnskaper innen matematikk, engelsk,

norsk skriftlig og muntlig. Det første året

jeg søkte ble jeg nektet plass, og andre året

ville de også nekte meg å begynne. Men

en del telefoner opp i systemet hjalp og for

Formiddagstreff, Mjøndalen

Tekst og foto: Jan Grimnes

På kryss og tvers OSLO:

UKRAINA:

NORDLAND:

Framtiden til Møllergaten 40 er fortsatt

ikke avklart. I det siste menighetsmøtet

før ferien ble det besluttet å gå

videre med en eventuell plan om en

sammenslåing med Pinsemenigheten

Salemkirken og Jesus Church. Husk

lederskapet og menighetens tilhørige i

dine bønner – om at Gud må få sin vei

for forsamlingen videre. Her trengs det

guddommelig visdom og nåde. Ikke må

menneskers vilje skje, men Guds vilje!

tre år siden ble jeg student ved Universitet

i Agder.

Endelig var skolen noe mer enn et

oppbevaringssted – som det var i

ungdommen.

- Jeg har ikke strøket eneste eksamen,

fikk A muntlig eksamen og går ut

med B bachelorgraden min. I dag har

jeg full jobb ved akuttpsykiatrien ved

sykehuset i Arendal.

Hele veien har Rune Willy forkynt – i

mer eller mindre grad. Han har hjerte for

Ukraina og kunne fylt opp kalenderen med

møter i øst. Også i hjemmemenigheten

Betania blir han brukt som forkynner.

- Du kan gjerne si at jeg har vært i en

liten dvale i forhold til tjenesten, vært

litt skuffet over DFEF og har nok vært

litt negativ og motløs. Men nå ønsker

jeg i større grad å være med å forkynne

og har fått ”gnisten” tilbake. Hyggelig

er det at jeg har fått innbydelser til

flere menigheter. Foreløpig reiser jeg

for det meste i helger, men alt er mulig

framover. Jeg ser ikke bort fra at hvis

Gud åpner dører vil jeg igjen gå inn i en

fulltidstjeneste. Jobben innen psykiatrien

er en inntektskilde, men mitt kall er å

forkynne evangeliet, sier Rune Willy

ærlig.

Gjennom arbeidet i psykiatrien får han

også fortelle om hva Jesus har gjort i livet

hans.

- Jeg har samtalt med mange mennesker

om Herren. Jeg er åpen om at jeg selv har

vært rusmisbruker og ofte får jeg spørsmål

om hvordan jeg kom meg ut av det. Finn

Kalvik synger en sang om ӌ finne seg

sjæl”. Jeg fant Jesus og han reddet meg.

Hvor ikke psykiatrien kunne hjelpe, kom

Jesus.

Flere forkynnere og gjester reiser

22. – 23. august til Poljana i Ukraina.

Her feirer menigheten stedet, som i

nesten 20 år har samarbeidet med flere

forsamlinger og enkeltpersoner i DFEF

sitt 90 års jubileum. Fra Norge reiser

blant annet: Rune Willy Kristiansen

(Betania Grimstad), Olav Dahl (Betania

Kristiansand), Helge Nupen (Klippen

Vedavågen) og Bjørn Olsen ( vegne av

DFEFs Misjons- og hjemmeutvalg).

Hyggelig

formiddagstreff

DFEF Salem Mjøndalen

har en gang i måneden

formiddagstreff og

så mange som 60 –

70 dukker opp hver

gang, og mange er

møtefremmede.

MJØNDALEN: På formiddagstreffet

i Salem blir det foruten god mat,

servert utfordrende føde gjennom

sang og andakt. Over halvparten av de

fremmøte går ikke ellers møter, men

i samtaler har flere bekjent troen

Jesus.

SØSTRE: Troen Jesus fører oss inn i Guds

familie og vi blir søsken.

Torill og Steinar Slotten flytter fra Solvoll og 10

års tjeneste ved Smyrna Bibelinstitutt til Fauske

i Nordland. Torill vokste opp her, og paret vil ta

pastoransvar i pinsemenigheten stedet. Fortsatt

vil Steinar være tilknyttet DFEF, blant annet som

en av de faste lærerne ved Kraftskolen SBI.

SOMMERSTEVNET:

Alle talene under stevnet Solstrand er lagt ut

som mp3-filer www.detgodebudskap.no

GJESTER: Folk fra

Geithus, Drammen

og Hurum pleier

også å dukke opp

de populære

formiddagstreffene.

Yngvar Pettersen koser

seg sammen med noen

andre veteraner.

ÅKREHAMN:

DFEF Saron har ansatt

ungdomspastor i 50 prosent

stilling. Bergmann kommer fra

Kristiansand hvor han har vært aktiv

i Pinsemenigheten Filadelfia. Han

har erfaring innen lovsang og har talt

i flere ungdomsmøter, blant annet i

Betania Kristiansand.

GRIMSTAD:

Betania arrangerer menighetstur til

Solstrand 22. – 23. august.

SANGGLEDE:

Intet

formiddagstreff

uten mye sang

og musikk. Her

representert ved

Gutane.

STAVANGER:

Øystein Østerhus avsluttet før

sommeren sin tjeneste som

pastor ved Evangeliehuset

Stavanger. Menigheten vil

framover basere seg

forkynnerbesøk. De søker

forøvrig etter en ressursperson

i forhold til barne- og

ungdomsarbeidet. Som en

”gulerot” frister menigheten

med en moderne leilighet 43

kvadratmeter i kjelleretasjen.

8 9 nr. 7 • august 2009


GOD INNGANG: Stephan Christiansen, som har bakgrunn fra DFEF i Tønsberg, utfordret i sin tale forsamlingen til å være salt og lys i Norge. For å

illustrere et poeng fikk han hjelp av disse tenåringene.

Bønn dirigerer den åndelige trafikken!

Sommerstevnet 2009

Kveldsmøtet fredagen

Tekst og foto: Leif Frode Svendsen

”Hvor ugudelig skal en

stat bli før Guds folk

reiser seg mot dette?

Går ikke en kristens

tro og samfunnsengasjementet

hånd i hånd? Dere

er jordens salt og

verdens lys”, utfordret

Stephan Christiansen i

Sommerstevnet.

VIGELAND: Snakk om festmøte!

Her var alle generasjoner samlet, hvor

endelig ungdommen fikk vise seg fram.

Lovsangsteamet OneEighty fra Betania

Kristiansand ledet i sang og fikk de over

1000 fremmøtte til å sammen prise Gud.

Terje Govertsen var dyktig møteleder som

blant annet intevjuet pastorsønnen Håkon

Tolås. Det ble et muntert, oppmuntrende og

utfordrende intervju. Håkon, sammen med

sin kone Sigrid har bodd i London og vært

knyttet Dennis Greenigde i fem og et halvt

år. De flytter nå til Mosterhamn.

Igjen slapp lovsangsteamet til:

”Jeg vil gi deg alt

jeg vil gi deg alt

Du skal råde kjære Frelser,

jeg vil gi deg alt.

Fra plattformen kom deretter utfordringen:

”Ikke la dette bare bli tomme ord, men la

disse ord bli hele vårt liv. Jeg vil gi deg alt

Herre!”

Mens lovsangen enda lød, slapp Stephan

Christiansen. I den flotte atmosfæren

betjente han flere mennesker gjennom

visdomsord og forbønn.

Med talen til Stephan Christiansen gjorde

stevnet positivt vis en krapp sving.

Gjennom de første møtene var det sterke

utfordringer. Spesielt Ole Kristian Iglebæk

var frimodig og modig i sin preken

torsdagen, noe som endte med at hele

forsamlingen gikk kne.

Christiansen tok utgangspunkt i Matteus

5, 13, hvor vi kan lese at vi, menigheten er

jordens salt. ”Dere er verdens lys.”

Menigheten er en bevarende kraft som

forhindrer forråtnelse i samfunnet, og et

lite lys kan opplyse et stor, mørkt rom.

Vi lever i en tid hvor merkesteiner flyttes

og mørket tiltar i samfunnet. Hvordan

skal vi som kristne forholde oss til det

som skjer i denne tiden? Ta for eksempel

den nye ekteskapsloven som ble vedtatt

av dagens regjering. Farger vår tro våre

overbevisninger? Sterke krefter ønsker

ikke at kristne skal delta og engasjere seg

i samfunnsdebatten. Hvor ugudelig skal

en stat bli før Guds folk reiser seg og går

imot dette? Går ikke en kristens tro og

samfunnsengasjement hånd i hånd? Dere er

jordens salt og verdens lys.

Christiansen pekte kristenfolkets kall til

innflytelse, og trakk fram fem punkter.

1. Det viktigste er bønn. ”Det er de

som ber, som dirigerer den åndelige

trafikken.” 2. Timoteus 2, 1-4 Dette

skriftstedet handler om at vi beveger oss

utover det individuelle planet. Når disse

ordene ble skrevet; hvem var keiser i

romerriket? Keiser Nero – han som satte

sin ære i å utrydde kristendommen. Vi

som er kristne må ikke bare be for de

vi er enige med. Detikke bli slik

at vi for innsnevret i våre bønner, at vi

binder og løser politikere, men at vi

faktisk takker Gud for Jens – ikke uff,

men puff. Ikke ja, men – men AMEN!

For min egen del ble jeg veldig kritisk

når Kronprins Haakon ble samboer

med Mette Marit. Er det mulig? Men

så kom den Hellige Ånd og hvisket til

meg: ”Hvor mye har du bedt for ham?”

”Har du gjort det mitt ord sier?”

Jeg tror vi trenger å fornye kallet til

bønn, for alle folk – alle i høy stilling.

2. Betydningen av politisk bevissthet.

Jeg vil henstille til hver enkelt til å

finne ut: ”Hvem reflekterer politikk

som er mest i takt med det vi står som

kristne?” Det er viktig at det finnes

kristne politikere i alle partier, og det

er viktig at politikerne merker at det

finnes kristne i Norge. Nå vil jeg ikke

legge føringer i forhold til hvilket parti

folk skal stemme, men ønsker å sette

fokus bibelsk ståsted og gjøre det vi

står for synlig i samfunnsdebatten.

3. Engasjerte samfunnsborgere. Mange

kristne vil kun underholdes, i stedet for

å gjøre noe viktigere, nemlig å reagere.

De valgene vi tar i dag former vår

framtid som våre barn skal vokse opp

i. Hva vil våre barnebarn si? Hva holdt

dere med som lot dette passere?

Vi tror kristne som er engasjert,

som viser barmhjertighet, som tar

ansvar og har hjerte for mennesker. Ta

ekteskapsloven; skal vi bare mene at

det skal være like normalt å gifte seg

med en mann, som en kvinne? Skal

vi bare si ”uffa-meg”? Hva om alle

kristne foreldre sier: ”Hør, vi tolerer

ikke at våre barn skal høre dette.”

Som kristne kan vi ikke tillate oss selv

å bli tannløse i samfunnet, men tørre å

si ting vi vet er upopulære.

4. Kall til å gi inn i politikken. Vi

trenger å oppmuntre kristne som går

inn i politikken lokalt, nasjonalt og

internasjonalt. Politikere med kristen

bekjennelse mottar ofte hatmailer – fra

kristne. Vi er for raske til å fordømme, i

stedet skulle vi kanskje oppmuntre dem

litt mer?

5. Aktive brukere av demokratiet.

Det bør ikke være slik at jeg som

hadde mange meninger før jeg ble

kristen, blir frelst og plutselig ikke

har noen meninger. Som borgere i et

demokrati har vi rett og plikt til å forme

samfunnet vi er en del av. Er vi fornøyd

med samfunnet slik det er? Derfor må

vi oppmuntre kristne som kjenner å

engasjere seg innen politikk.

Som kristne er vi kalt til innflytelse og

til å spre ut de gode nyhetene om Jesus

Kristus. Og faktisk, et fåtall kan få til mye.

I avslutningen var dere flere som bekjente

at de ville bli kristne og flere søkte

forbønn.

Dette er et kortfattet referat fra møtet

med Stephan Christiansen. Hele

prekenen kan du høre

www.detgodebudskap.no

HUMOR: Lett og ledig tok møteleder Terje

Govertsen (til venstre) seg en prat med Håkon.

Selv om ”snippen satt løst”, kom det mange

gullkorn gjennom intervjuet.

FLOTT FORSAMLING: Ung og gammel side ved side – her trives vi sammen, selv om lyden til tide

var i høyeste laget...

FULLSATT: Hallen var full under kveldsmøtet fredagen, noe dette bildet skulle illustrere.

10 11 nr. 7 • august 2009


KONKURRANSE: Elin sammen med en

”jørpelending” som vant en liten ballonglek i

møtet. Han fikk entre 1. plass seierspallen.

Sommerstevnet 2009

Tekst og foto: Leif Frode Svendsen

Fantastisk var det å

oppleve familiemøtet

søndagen. Tidligere

har dette samlet

bare noen få hundre

mennesker. I år var cirka

700 voksne og barn

samlet.

BRØDSBRYTELSE: Predikant og menighetsarbeider

Helge Nupen forrettet ved brødsbryelsen. Til venstre

ser vi predikant Øystein Østerhus.

Familiemøte

VIGELAND: Møteleder Hilde Aasebø

Reme ”sydde” møtet sammen en

ypperlig måte. Her var det nemlig noe

for enhver smak. Til og med Different

Color, en hip-hop-gruppe (høy

musikk!), ble godt mottatt, noe som

igjen illustrerer rausheten som preget

årets stevne.

Flott var det å ”møte” misjonær

Turid Dahl Stokland over telefon –

og DFEFs tidligere barneevangelist

sprudlet som vanlig over tjenesten og

arbeidet hun er med om.

Talere i møtet var Elin og Geir Myra.

Elin imponerte med sin kreativitet i sin

tale og hadde forsamlingen i sin ”hule

hånd”. Etter tok Geir over og hadde

mange gode poenger i sin tale. Helge

Nupen ledet deretter brødsbrytelsen,

som var en hellig og verdig avslutning

et fantastisk stevne.

Turid og Hilde: Direkte telefon

fra Brasil fikk Turid Dahl Stokland

hilse til alle familiemøtet. Og leder

TAKK 2: Barne- og ungdomsrådets administrasjons-sekretær Vidar Tjomsland gir her en

spesiell takk til Hilde Aasebø Reme (leder for barnekomiteen) og Hans Martin Skagestad (leder

for ungdomskomiteen).

TAKK 1: Misjons- og hjemmeutvalgets

leder Werner Lidal takker her Rino Jacobsen,

som var leder for hovedkomiteen for årets

Sommerstevne.

av barnekomiteen og møteleder

Hilde Aasebø Reme hadde en liten

overraskelse: På alle barnemøtene

var det samlet inn 2 800 kroner i

kollekt til arbeidet i Brasil.

KOSELIG: Hilde Stenersen og Anne Marie

Lidal tjente ved det ene bordet under

brødsbrytelsen.

TELTHYGGE: Anne Marit, Benedikte, Hanna og Espen utenfor teltet Solstrand.

Familielykke i teltet...

Anne Marit og Espen Pedersen fra Karmøy lå i telt

sammen med sine barn under hele stevnet.

Sommerstevnet Solstrand 7.–12. juli

Møte med teltcampere

Tekst og foto: Leif Frode Svendsen

SOLSTRAND: Anne Marit og Espen

Pedersen, med barna Benedikte (3 år)

og Hanna (2 år) bodde i telt under hele

stevnet. Det hører også med til historien

at Anne Marit venter parets tredje barn –

med termin i oktober. De kom heldigvis en

natt for sent til å oppleve det forferdelige

regnværet med lyn og torden som gjestet

Sørlandet.

Espen, som er leder for speiderarbeidet

Royal Rangers i Betania Kopervik, er hva

du kan kalle ”friluftsmann til beinet”.

- Teltet fikk jeg av Anne Marit og uten

hennes fantastiske innstilling hadde vi aldri

fått det til, sier Espen.

Han innrømmer at de har øvd seg

teltlivet forhånd.

- Den første turen var et lite mareritt,

hvor barna våknet midt natten og ikke

fikk sove før etter flere timer. Men noe av

hemmeligheten er ikke å gi opp, og nå er

barna blitt mer vandt med å ligge i telt.

Sommerstevnet er han godt fornøyd med.

- Vi har fått veldig bra utbytte av stevnet,

møtene med Anne og Stephan Christiansen

var bra, og ikke minst seminaret med Gro

og Hennings Korsmoe som snakket om

”Sammen i familien”.

I en tid hvor de flest ønsker mer og mer

komfort er det flott at noen går imot

strømmen – og faktisk stortrives med det.

SOMMERSTEVNET 2010:

Knoffen Drammen har invitert til Sommerstevnet 2010 og er allerede godt

i gang med forberedelsene. Selve stevnet vil bli arrangert i Drammenshallen

og det går ”rykter” om at ”den himmelske mannen” (fra Kina) kan bli

en av hovedtalerne. Uansett gleder vi oss over å reise til Drammen til neste

år.

12 13 nr. 7 • august 2009


SPENNENDE: Her følger alle barna med det som skjer! Flere foreldre fikk klar beskjed: Vi skal barnemøte hver dag!

Fantastiske barnemøter!

Sommerstevnet 2009

Barnemøtet 3 - 6 år

Tekst og foto: Leif Frode Svendsen

Med klovn og sirkusdirektør

som møteledere var

rammen lagt for fantastiske

barnemøter.

FLOTT SANG: Her ser vi klovnene og

sirkusdirektøren lede gjengen i en flott og frisk

barnesang om Jesus

VIGELAND: Barnemøtene for de

minste var rett og slett et lite eventyr

dette året. Du la merke til at møtene var

veldig godt forberedt og barna koste seg

samling etter samling.

Foruten mye moro fra klovnen, i

Tanja Naglestad sin skikkelse (Betania

Spangereid) og sirkusdirektøren (Elin

Myra) var det mye flott sang. Gunn

Follegg var et hyggelig bekjentskap og

fortalte levende vis om Jesus.

Dagen Det Gode Budskap var

besøk snakket hun om det å være redd.

Hun tok utgangspunkt i bibelhistorien

om Daniel i løvehulen, og illustrerte

budskapet med å få hjelp av noen små

skuespillere.

Nei – dette var utrolig moro for store

og små!

STORE OG SMÅ: Hvem koser seg egentlig mest? Her ser vi både voksne og barn følge godt

med klovnens rare funn.

GLADE BARN: Dette er moro! Til høyre i bildet ser vi predikant Frode

Sundhordvik med sine tvillinger. (øverst til venstre)

DANIEL: Gunn fikk god kontakt med barna, og her får hun hjelp av en liten

tøffing som skulle være Daniel i løvehulen. (over)

KONGEN: Her ser vi en streng konge, som ble lurt til å kaste Daniel i løvehulen.

(øverst til høgre)

RØD KOFFERT: I denne røde, lille kofferten var det mye spennende. Denne

dagen fant de en stor edderkopp og slange oppi kofferten. Og du kan tro

klovnen og sirkusdirektøren ble ”livende redd”. (til høgre)

14 15 nr. 7 • august 2009


HOPPENDE GLAD: Hver dag formiddagen

kunne de større barna (6 – 12 år) forskjellige

aktiviteter formiddagen.

Barna har

det topp!

BAKERE: Denne gjengen bakte en dag og resultatet

ble jo herlig. Uten at fotografen fikk smake...

HOBBYAVDELIGEN: Her ser vi en stor

gjeng med jenter et hobbyrom hvor de

lagde armbånd og fine, små vaser.

TEGNEKONKURRANSE: Hver dag ble det

trukket ut vinnere av tegnekonkurransen.

Vinnerne fikk tegningene sine presentert

storskjerm under møtet kvelden.

HVEM VINNER: Her

ser vi to jenter

spillerommet hvor det

var forskjellige spill du

kunne velge mellom.

MORO MED FOTBALL: Hver dag

var det nærmere 50-60 barn som

spilte fotball – koste seg.

BØNNEROM: Hver dag var

mange barn innom et spesielt

rom, som var innredet med

forskjellige bønnestasjoner. Her

ser vi far og sønn stoppe ved

en stasjon hvor en kunne be for

misjonsland.

SJARMØR: Her ser vi en lykkelig

jente et av hobbyrommene.

- Rydd bjelkene i eget liv, før du

begynner med flisene i andres liv

DFEFsSommerstevnet 2009

Bibeltime med Anne Christiansen

Tekst og foto: Leif Frode Svendsen

Anne Christiansen delte

fra sitt gode hjerte

under Sommerstevnet

Solstrand. Hun

hadde mange gode

poenger, og gikk

blant annet imot

alkoholforbruket blant

kristne.

VIGELAND: Anne Christiansen, leder

for Jesus Kvinner, talte i en veldig bra

bibeltime lørdagen. Opprinnelig skulle

hun talt om ”Sammen i bønn”, men

budskapet hennes ble gitt i kveldsmøtet

fredagen. Derfor snudde hun, og pekte

at vi alle er kalt til å være et medmenneske.

Hva har Gud lagt meg av ansvarlighet

for de rundt meg?

For å bli et bedre medmenneske, gikk

Christiansen inn tre punkter. Og

hun delte av hjertet sitt og brukte gode

eksempler fra eget liv for å illustrere

sannhetene fra Bibelen. Et referat gir ikke

et fullverdig bilde av hennes bibeltime,

men du kan høre den i sin helhet

www.detgodebudskap.no

1. Vi må bedrive selvransakelse

Hun tok her utgangspunkt i 2. Kor 13, 5-6.

Hvis vi ikke ransaker oss selv, dømmer

andre nord og ned, blir alt ”gærent” med de

andre. Vi kan lett komme inn i selvbedrag

også hvis vi ikke tar ansvar for vårt eget

liv. I Matteus 7, 1-5 ser vi at Jesus sier at

vi ikke skal dømme andre, for selv ikke

å bli dømt. Vi ser ut fra teksten at vi først

må begynne med oss selv og våre egne

bjelker, før vi kan hjelpe til med flisene hos

andre. Hvordan står det til med deg? Noen

fariseere kom til Jesus med en kvinne som

var grepet fersk gjerning i hor. Jesus

sier: ”Den som er uten synd kan kaste den

første stein.” Her ser vi de eldste gikk bort

først – noe som er typisk. Unge mennesker

– vi vet alt, vi brenner og kjører . Noen

eldre, som her, har visdom og ser ting i rett

perspektiv.

Punkt 1 handler om at vi må få rett

perspektiv – ransakelsen må starte med oss

selv. Hver morgen må vi ta et bad, drive

selvransakelse: ”Jesus, la meg være en

tjener for deg i dag.”

2. Galaterne 6, 10

Aller mest må troens egne folk gjøre gode

gjerninger. Vi må gå ut, nå hele verden for

Jesus, for at alle mennesker skal få kjenne

Jesus, må vi begynne med troens egne folk.

I det jeg og Stephan stiftet familie samtalte

og ba vi sammen om hvordan vi ville ha

det. Det viktigste av alt var at tjenesten for

Herren måtte komme gjennom ekteskapet

og familien vår. Vi bestemte oss for å ønske

det beste for folk i menigheten. Vi leste:

”Begynn med troens egne folk”, få et nytt

perspektiv. Nå er det ikke lenger jeg som

er i sentrum. Vi kan i Romerne 13 og 14,

9-15 lese om at vi skal jage etter alt som

tjener til fred. Min mann avskyr baktalelse,

og tidlig ba han meg: ”Hvis du ser meg

såre noen andre, baktaler andre gir jeg deg

autoritet til å stoppe meg, gå imot meg,

uansett med hvem og hvordan det skjer.

Christiansen gikk også veldig imot

alkoholforbruket blant kristne. Det må være

en bønn i oss alle, at vi ikke er til anstøt

for noen – at jeg lever til gang for min

neste. 1. Kor 8, 8-12 forstår vi at du kan

være sterk i noe, du kan stå imot det å bli

for full, gå for langt, men noen er svak

dette området og trenger din hjelp for å bli

stående. ”Jesus hjelp meg til ikke å være til

anstøt for noen, hjelp meg til å leve til gagn

for min neste.” I det du bestemmer deg for

å følge Jesus blir du et forbilde – og du

har kanskje ingen anelse om hvordan dine

handlinger virker dine medmennesker.

Det handler om å korsfeste kjøttet, vårt

kjøtt som vil ha fram det elendige, dårlige

som er i andre mennesker (vil opphøye seg

selv). Men Guds sier at vi ikke skal være

selvkloke, men gjerne holde oss til det lave

(Rom 12, 1-9).

Tilslutt pekte hun viktigheten av å takke

Gud for alle mennesker. ”Kjære Jesus –

hjelp oss å varme opp denne byen, la oss

komme til hovedstaden med din godhet.”

Vi kan lese om Jesus at han gikk rundt og

gjorde vel og satte fri de som var underkuet

av djevelen. Vi skal være et vitne for

Jesus, og den Hellige Ånd skaper dette

vitnesbyrdet fra våre liv. Vi er kalt til å

takke Gud for alle mennesker, bussjåfører,

trikkeførere – ja, alle de menneskene vi

møter gjennom dagen.

16 17 nr. 7 • august 2009


DFEFsSommerstevnet 2009

Landsmøtet

Tekst og foto: Leif Frode Svendsen

DFEFs Misjons- og

hjemmeutvalg har

brukt mye tid

se tilbake – ikke

framover. Men nå

ønsker utvalget å

rette blikket framover

– for å bringe DFEF

inn i en ny, rik tid.

MHU ønsker å se framover!

SOLSTRAND: Forhandlingsdelen inneholdt

dette året kun saker til orientering, noe

som la litt lokk de store debattene.

Tradisjonen tro var DFEFs Misjons- og

hjemmeutvalg (MHU) godt forberedt, slik at

ordstyrere og referenter allerede var klar

forhånd. Tore Stray (Betania Kristiansand)

og Ruben Vea (Misjonshuset Moss) ble

applaudert inn som ordstyrere, Arne

Stenersen (Sion Mosterhamn) og Thore

Nilsen (Fløenkirken Bergen) som referenter.

Cirka 100 representanter for DFEF møtte

opp den første dagen.

Pastor Kjell Arve Tolås hadde, som

i fjor en bemerkning til en skrivefeil i

landsmøteprotokollen. Fantastisk nok står

side 5; punkt 3.2.4 bedrag, si stedet for

bidrag. Ellers kom det noen kommentarer

til referatet. Predikant Øystein Østerhus

pekte at det var viktig at det i referatene

fra landsmøtene kom fram hvem som

hadde hatt de forskjellige innleggene under

debattene.

Pastor Bjørn Olsen (Betel Halden), som

også virket som konstituert Misjons- og

hjemmesekretær i sykefraværet til Harald

Elvegaard, presenterte så årsrapporten for

MHU.

MHU behandlet totalt 69 saker i fjor, mens

arbeidsutvalget har hatt 65 saker. En av

sakene var salg av bedehuset i Holmsbu, og

i år blir Betel Vestre Gran også solgt. Nå

har disse bedehusene hatt sin misjon i sin

tid, og Olsen pekte at det er mer alvorlig

at DFEF ikke planter nye menigheter og

bygger nye bedehus.

Ellers har MHU arbeidet større saker som:

Flytting av administrasjonen fra Møllergaten

40 til Kraftskolen SBI; planlegging av nytt

kirkesenter i Swaziland, situasjonen ved

misjonsstasjonen i Karwi, India, ansettelse

av ny kontorsekretær, Tina Celand,

misjonsarbeidet i Argentina, omorganisering

av Det Gode Budskap og Medieutvalget

og organisering av landsmøter og

sommerstevner. MHU har i 2008 besøkt

flere misjonsland, til stor velsignelse for

misjonærene disse stedene. Swaziland,

Mexico, India, Argentina, Thailand (besøkte

misjonær Tore Johannessen) og Sri Lanka

(misjonær Svend Svendsen).

Olsen satte deretter fokuset DFEFs

administrasjon som teller 2, 5 stillinger per

dags dato. Harald Elvegaard har 75 prosent

stilling som Misjons- og hjemmesekretær,

Tina Celand har høsten 2008 hatt 75 prosent

stilling (100 prosent i 2009), Per Arild

Weiby er ansatt i 60 prosent stilling som

misjonsarbeider mens Bjørn Olsen har en

50 prosent stilling som kontormedarbeider,

eller ”alt-mulig-mann”. De periodene

Elvegaard har vært sykemeldt har Olsen

vært konstituert sekretær.

Årsrapporten ble ikke ”slavisk” lest

opp dette året, og Olsen slapp derfor

rektor Reidar Gamst til med en liten

situasjonsrapport fra Kraftskolen SBI.

Han kunne bringe positive meldinger

om at skolen allerede har 18 – 20

søkere til høsten. Han så positivt den

fornyelsesprosessen skolen har vært

igjennom, selv om det har vært krevende.

Det nye skolestyret som ble opprettet i

fjor, med Gamst, Steinar Slotten, Terje

Liverød og Knut Tømmerbakk er lagt ned,

og Stiftelsen Smyrna Bibelinstitutt (med

medlemmer fra DFEF) har nå tatt over

denne funksjonen.

- Det er viktig for oss at DFEF driver

skolen, og vi håper at det skal utvikle

seg mange positive ting for bevegelsen

stedet. Kraftskolen SBI er selve

bibelskolen, men vi håper at selve området

kan bli et ressurssenter for bevegelsen

hvor vi flytter inn flere ting.

På sparket utfordret deretter Olsen DFEFs

Barne- og ungdomssekretær (BUR)

Vidar Tjomsland til å si noe om deres

arbeid. BUR fikk i 2008 inn rapporter

til sammen 1400 barn og ungdom.

Det reelle tallet barn og unge i DFEF

mente Tjomsland var 2500 – 3000. Han

oppmuntret forsamlingen til å satse

barne- og ungdomsarbeid. – De fleste får

plantet inn grunnverdiene i livet før de

er 13 år, noe som burde inspirere oss til å

satse de unge.

Omsorgsrådet ble også trukket fram, hvor

pastor Kjell Arve Tolås er leder. Sammen

med et bra team av ressurspersoner ønsker

de å være med å løse floker og drive

sjelesorg leder- og menighetsnivå i

DFEF. – Kall det gjerne vårt kriseteam, sa

Olsen.

I DFEFs studieråd har Magnus Bjerkeng

gjennom mange år gjort en stor innsats

og hans arbeidsoppgaver vil nå bli

overført til MHU-administrasjonen. Mens

pinsevennene i fjor hentet ut en million

kroner i studiestøtte, fikk DFEF bare

tilført 27 500 kroner. Så her har DFEF

stort potensial.

I forhold til økonomien hadde MHU i

2008 et beskjedent underskudd 36

000 kroner. Noe av grunnen til det lave

underskuddet skyldes tilbakebetalte

sykepenger. Framover er MHU nødt

til å finne alternative inntektskilder.

Håpet er at flere av DFEFs menigheter

vil ta mer ansvar i fellesarbeidet, slik

at landsmøtet ikke trenger å vedta

underskuddsbudsjetter.

Ærlig innrømte Olsen at MHU bruker for

mye tid til å løse konflikter og problemer,

og det hadde vært positivt å komme til et

punkt hvor en kunne se framoverikke

bakover. ”Vi trenger å ta nye trossteg,

få nye visjoner. Nå er det slik at alle

ting vi driver med, vår bevegelse,

var fundamentert en visjon – hvor

Nordquelle fikk en spesiell visjon av

Kristus. Vi er gått fra visjon til tradisjon

og har kanskje tatt mer vare tradisjonen

enn visjonen? Gud må virkelig få fornye

visjonen vår, slik at vi kan se framover.

Akkurat dette er noe vi ønsker å sette

agendaen i MHU”.

Han slapp deretter misjonsarbeider Per

Arild Weiby til talerstolen, som hadde

et positivt fokus misjonsarbeidet i

Swaziland. DFEF startet arbeid i dette

landet allerede i 1914, mens arbeidet ble

nasjonalisert i 1994. Han hedret også

misjonær Borgny Viblemo, som har gjort

en mangeårig innsats i landet, men nå bor

i Kristiansand. For øyeblikket er det 20

levende menigheter i landet, men de tre

siste årene er tre nye menigheter plantet

og det planlegges to nyplantninger i nær

framtid. Nytt møtetelt er også innkjøpt til

kampanjevirksomhet.

I Nhlangano har vennene i mange år

slitt med et alt for lite menighetslokale.

På dette stedet ligger også NATICC,

hovedkontoret for DFEFs engasjement

innen hiv- og aidsproblematikken.

MHU har besluttet å satse å bygge opp

et stort menighetssenter dette stedet.

Dette er kostnadsberegnet til 3 millioner

norske kroner. Takket være en arv en

million kroner som kom inn i fjor er det

allerede et godt grunnlag før en større

innsamlingsaksjon i Norge. (Det vil bli

mer om dette byggeprosjektet i Det Gode

Budskap utover høsten).

Vidar Jenssen, pastor i Saron Åkrehamn

fikk deretter litt tid til å fortelle fra

virksomheten han er med om. Han

informerte om menighetens historikk

før han gikk inn en nysatsing fra

menigheten. ”Gi en hånd, vinn et hjerte”.

”Små ting gjort i kjærlighet til mennesker

rundt oss kan forandre verden.” ”Ved

å argumentere for en tro, vinner du en

debatt, men ved å gi en hånd, vinner du

et hjerte.” Godhet driver mennesker til

omvendelse – og Saron ønsker å være en

godhetssentral Åkrehamn. Allerede har

frivillige fra menigheten malt et hus til en

mann (uten tilknytning til menigheten)

som ble akutt syk. Menigheten driver også

gratis leksehjelp (7 til 16 år).

Årsrapporten ble deretter godkjent.

På onsdag morgen gikk Kjell

Tangen gjennom MHUs regnskap og

revisorberetning. Dette ble deretter

enstemmig vedtatt. Deretter ble revidert

budsjett for 2009 enstemmig godkjent

med 80 000 kroner i underskudd! Også

Stiftelsens rapport og regnskap ble

godkjent.

Fastsettelse av økonomiske bidrag

til fellesarbeidet ble også enstemmig

godkjent, med samme satser som tidligere.

Pastor Frank Søgaard (Betel Ski)

pekte at det til neste år burde skje en

justering av prosentsatsene. Dette spesielt

sett i forhold til de menighetene som ikke

mottar kirkeskatt.

Et budsjettforslag for 2010, som viste et

underskudd 70 000 kroner ble også

enstemmig vedtatt av forsamlingen.

18 19 nr. 7 • august 2009


DFEFsSommerstevnet 2009

Landsmøtet

Tekst og foto: Leif Frode Svendsen

Predikant Øystein

Østerhus, som også er

medlem av Misjons-

og hjemmeutvalget,

presenterte Misjons-

og hjemmeutvalgets

arbeid fram mot ny

misjonsstrategi til

landsmøtet i 2010.

SOLSTRAND: En arbeidsgruppe med

nevnte Østerhus, Werner Lidal, Gunnar

Standal og Harald Elvegaard vil ha klar en

ny misjonsstrategi til landsmøtet i 2010.

Østerhus pekte at det også skjer

forandringer i DFEF misjonsarbeid og

at dette har gjort det nødvendig å fornye

strategien. I dette arbeidet er gruppen

åpen for å vurdere justeringer og hvem

som i framtiden skal ha ansvaret for

oppgavene i misjonen. Hvordan kan

vi også skape bedre og tydeligere

relasjoner mellom misjonskandidatene,

MHU og kontaktmenighet. Kanskje

bør vi også ha en større fleksibilitet

i forhold til misjonsfeltene? Hva

Ny strategi for DFEF

SOLSTRAND: En egen gruppe med

Predikant Roy Wareberg (Fløenkirken,

Bergen), Astrid Verdal (Møllergaten

40, Oslo), Harald Elvegaard (Sion

Mosterhamn), Tore Stray (Betania

Kristiansand), Vidar Tjomsland (Salem

Mandal) og Kjell Tangen (Askim Frie

Misjonsmenighet) vil fram mot neste års

landsmøte arbeide med en fornyelse av en

strategirapport for DFEF fra 1998.

Kjell Tangen, som er medlem av MHU,

presenterte arbeidet som utvalget har

gjort så langt. ”De som lagde rapporten i

1998 har gjort et flott arbeid, en strategi

For DFEF Klippen la Kenneth Dahl

fram et forslag til vedtak, i forhold til

gjenopptagelse av en sak gjeldende

delegatordning fra DFEF. De tok

også saken opp Forkynner- og

lederkonferansen og ønsker at det

skal bli ny avstemning i 2010. Kjell

Tangen (Askim Frie Misjonsmenighet)

takket Klippen som reiste saken om

delegatordning ny. Denne saken kom

i skyggen av andre saker når det ble

behandlet sist og MHU vil forberede

denne saken ny. Pastor Gordon

Tobiassen (Kristi Menighet Fredrikstad)

Ny misjonsstrategi

DFEF i Norge skal være en vekkelsesbevegelse som i

alt sitt arbeid preges av ønsket om å vinne og bevare

mennesker for Jesus Kristus.” Dette er hovedvisjonen i

en ny strategi for DFEFs arbeid.

for alt arbeidet i DFEF. Den var veldig

omfattende og mange ting er gjennomført

av det som ble foreslått, men en del

gjenstår. I revisjonen av planen vil vi

legge listen litt lavere. Men hovedvisjonen

bak vil vi beholde: ”DFEF i Norge skal

være en vekkelsesbevegelse som i alt sitt

arbeid preges av ønsket om å vinne og

bevare mennesker for Jesus Kristus.

I det videre arbeidet til gruppen er det

meningen at menighetene skal få uttale

seg gjennom et dokument med spørsmål

som blir sendt ut vårparten 2010. Før

det vil strategien bli behandlet i ulike

mente bevegelsen var overmoden

for en ordning dette og pekte at

menighetene må ta opp saken i forkant

landsmøtet neste år. Werner Lidal (leder

for Misjons- og hjemmeutvalget) pekte

at sist det ble sendt ut til menighetene,

mottok en 19 positive svar, men kun 1

svarte negativt. Allikevel ble det nedstemt

sist det var oppe. Det blir som en gutt

sa hjemme: ”Alle forstod ingenting...”

Søgaard syntes også det var positivt å

ta opp saken igjen og takket Klippen for

initiativet.

med nye satsingsområder for DFEFs

misjon? Vi vil også gjøre en vurdering

av misjonsøkonomien og vurdere nye

Norad-prosjekter. Det også arbeides med

at Kraftskolen SBI blir en ressurs for

kommende misjonærer.

I arbeidet med strategien vil en ha et tredelt

mål: 1. Fremelske den enkeltes kall og

tjeneste. 2. Forkynne evangeliet til alle og

bidra til sosialt arbeid.

I det videre arbeidet ønsket gruppen

forbønn, slik at de kan sette opp

retningslinjer og skape trygghet til vårt

felles- og misjonsarbeid.

grupper og fora i bevegelsen. Meningen

er at strategien skal bli presentert og

eventuelt bli vedtatt under landsmøtet

i 2010 – i Drammen. Etter en god

gjennomgang av Tangen ble ordet gitt

fritt og flere tok ordet: Eldstebror

Christian Reme (Betel Svennevik)

ønsket at gruppen tok alvor dette med

menighetsplanting. I en replikk lovet

Tangen at dette vil bli et eget punkt

i strategiplanen. Predikant Magnus

Bjerkeng ønsket også at gruppen jobbet

med å sette fokus læregrunnlaget

til DFEF. Rektor Reidar Gamst (SBI

Kraftskolen) mente misjonstanken måtte

være hovedtanken i den nye strategien.

I forhold til pionerarbeid og planting av

nye menigheter mente han at en måtte ha

konkrete målsettinger. ”Hvor skal vi gå

inn?” Han mente også at lederskapene i

menighetene er den viktigste nøkkelen til

fornyelse og forandring.

Nr. 5 mai 2009 • Årgang 105

Tina Celand, her avbildet med sin mann Roar, har tatt over

stafettpinnen etter Berit Johannessen DFEFs Misjons- og

hjemmekontor. Hun er en dyktig administrasjonssekretær

som allerede har en god hånd om alt det administrative rundt

fellesarbeidet i DFEF.

Forsamlinger i Norge

“Tjen Herren med glede, kom fram for Ham med fryd” Salme 100, 2

I England virker misjonær Torleif Sørlie innen

Operasjon Mobilisering, og gjennom sin

administrasjonstjeneste får han være med å

legge tilrette for at 5 300 misjonærer i over

100 land får mulighet til å bruke alle sine

ressurser det Gud har lagt deres hjerte.

SE MER SIDE 28 og 29

Misjonærene Eva og Geirr Standal, som

er hjemme fra Brasil for en periode, har

valgt å være ærlige om barnløsheten og

utfordringene det skaper. – For oss er det

viktigere at folk ikke snakker om oss, men

heller ber for oss.

LES MER SIDE 2 og 3

Misjonærfamilien Bjerkeng tjener Jesus ved

bibeltrykkeriet Nytt Livs Lys i Japan. De er

kanskje ikke de mest framtredende av DFEFs

misjonærer, men gjør en kjempeinnsats for

å spre ut Guds ord over hele verden. Ikke alle

misjonærer står bak talerstoler, noen gjør en

ufattelig innsats bak trykkeripressene.

LES MER SIDE 9 - 11

Organisering

rundt Det Gode

Budskap

Til neste års landsmøte

vil omorganisering

av Det Gode

Budskap bli en egen

sak. Det foreslås

at Medieutvalget

nedlegges og erstattes

av et redaksjonsråd.

SOLSTRAND: Bjørn Olsen tok

utgangspunkt i artikkelen som stod

om omorganiseringen av Det Gode

Budskap (DGB) og Medieutvalget i det

siste nummeret før ferien. Til neste års

landsmøte vil det komme forslag om

at Medieutvalget i sin nåværende form

blir nedlagt. I stedet opprettes det et

redaksjonsråd med spesielt ansvar for

bladdriften. Ekspedisjonen til DGB har

i mange år vært Olav Magne Bjørnsen

(Evangeliehuset Stavanger) sitt ansvar,

og han har gjort en stor innsats. Nå

flyttes denne funksjonen til Solvoll og

tas hånd om av fellesadministrasjonen.

Olsen pekte også revisjonsrapporten,

hvor revisor etterlyser flere måter å

skaffe inntekter til bladdriften. Dette er

en utfordring det nye redaksjonsrådet

vil ta tak i framover.

MAGNUS I SEILBÅTEN:

Helt ute i elvemunningen av Audnaelven hadde Magnus Bjerkeng med familie slått seg til

med flott seilbåt. Foruten at de hadde en liten campinghytte land. På den måten kunne

barn og barnebarn også nyte en natt ute i seilbåten. En familie fra Karmøy hadde også gått

opp med båten fra Karmøy, en tur åtte timer og la båten til Furuholmen. En god ide

for andre i forhold til Sommerstevnet 2010...

MORO MED STRØMLEDNING:

I hallen ble det etter hvert veldig moro med en tykk strømledning som gikk fra

miksepulten for lyd og lys og til baksiden av hallen. Her snublet både den ene og andre,

minst 20-30 personer i hvert møte. Kaffekopper fløy hit og dit... Neste gang vil ledningen

bli lagt i luftlinje, så vi får håpe at det ikke blir for ”luftige møter” i 2011...

”Tusen takk for Sommerstevnet 2009.

Dette gir meg håp for framtiden til De Frie Evangeliske

Forsamlinger.”

Misjonær Jan Bjarne Skrøvje.

BASSTUNG UNGDOMSSAMLING:

Hver natt samlet ungdommen seg i et møtetelt Solstrand Camping fra klokken 02.00

til 04.00. Første natten måtte det noen justeringer til i forhold til basslyden. Spesielt et

par hytter og telt ble vekket midt natten. Men alle tok bråket med godt humør. Som

stevnegeneral Rino Jacobsen så flott sa det familiemøtet. ”Jeg fikk en telefon midt

natten og svarte: Ligger du våken i natt, må du bruke tiden be for ungdommen. Fra jeg

var 13 til 16 år levde jeg borte fra Jesus, og det var de verste årene i mitt liv. Disse barna

har det så bra, be for dem at de slipper å oppleve det jeg opplevde.” Det hører med til

historien at ungdommene oppførte seg eksemplarisk resten av nettene...

VELLYKKET KIOSKSALG:

Solstrand Camping har overtatt kiosksalget i møtehallen Vigeland. Hver kveld omsatte

de for 12-13 000 kroner. Til neste stevne i sør bør kiosken få tak i flere vannflasker.

Kanskje det kan produseres en lokal variant? Kunder i hopetall, varme i toppen, kom en

etter en og etterlyste vann...

PÅMELDING OG LEDIGE SENGER:

Mange som ønsket seg overnattingsplass Solstrand Camping dette året, hadde dårlige

odds til å få tak i noe som helst. Folk kastet seg telefonen for å få seg et rom, en hytte

og leilighet, men opplevde at alt var fullt, og det bare minutter etter at fristen gikk ut.

Dette er noe en må ta tak ved neste stevne Solstrand. De fleste boenhetene var nemlig

denne gangen okkupert av frivillige arbeidere fra Mosterhamn og Karmøy. Ved neste

stevne bør en heller leie et annet sted for disse arbeiderne, slik at campingen kan fylles

med andre besøkende. Hva med å leie leirstedet Audnastrand i 2011? Dette lå ledig flere

dager under stevnet...

20 21 nr. 7 • august 2009


DFEFsSommerstevnet 2009

Landsmøtet

Tekst og foto: Leif Frode Svendsen

Pastor Frank Søgaard

hadde et veldig

interessant, alvorlig og

utfordrende innlegg

under årets landsmøte.

Han spurte: ”Har DFEF i

Norge gått ut dato?”

Har DFEF i Norge gått ut

dato?

SOLSTRAND: Pastor Frank Søgaard

fra Betel Ski spurte i landsmøtet: Har

De Frie Venner (DFEF) i Norge gått ut

dato? I et interessant innlegg kom

han med mange tankevekkende poeng

og en utfordrende avslutning. Dette er

et forkortet referat fra hans innlegg.

Han startet sitt innlegg med et historisk

tilbakeblikk: ”De Frie Venner i

Norge var en gang Norges største

frikirkebevegelse. I Oslo var Norges

største friforsamling, - De Frie Venner i

Torggt. 7. Dersom du tar for deg DGB

fra starten, og frem til ca 1925, vil du

finne mer enn 360 store og små frie

venneflokker som ble ”innrapportert”

til bladet av predikanter som klart og

tydelig sto for ”Nordquelle-linjen”. I

dag har vi ca. 62 forsamlinger. Tallet

taler for seg selv. Forkynnelsen gikk

solid bibelforankring av hva et

renset hjerte fra synd var, og at Jesus

Kristus helt og fullt skulle regjere

gjennom den enkeltes liv og vandel.

Forkynnelsen om rettferdiggjørelse og

helliggjørelse, og ikke minst om Jesus

gjenkomst var også klar, og skarp, og

fylt med velsignelse og store resultater

for evangeliet. I dag er ikke vår

situasjon lik det som var. Nordquelles

– og De Frie Venners forkynnelse

– kom til å prege norsk kristenhet i

flere tiår fremover. Ja, faktisk mer, og

sterkere enn Barratts forkynnelse om

åndsdåpen. I dag preger vi knapt nok

det nabolaget vi har forsamlinger i.

Rent praktisk ønsket De Frie Venner ”å

stå utenfor all verdslig innflytelse” fra

myndigheter og samfunnsvirkning

ellers. I dag er vi skikkelig farget av

samfunnet rundt oss.

Det var også andre, og mindre

bevegelser og frikirkeretninger som

slo seg frem i landet under denne

tiden, men det var helt klart en tid

hvor De Frie Venner ved Nordquelle

markerte seg som et sentrum for en

ny tid for kristenheten i Norge. I dag

er ikke dette lenger tilfelle for De

Frie Venner i Norge. Da Barratt kom

tilbake til Norge fra USA i desember

1906, og begynte å preke blant De Frie

Venner fra januar 1907, var han kun en

predikant blant predikanter i De Frie

Venner. Nordquelle åpnet for ham som

forkynner i bevegelsen, tross av at

han sto for metodistisk barnedåp. I 1909

var Barratt utenlands mesteparten av

året, og da han kom tilbake til Norge,

ble det et markert klimaskifte mellom

Barratt og Nordquelle. Barratt ville da

realisere seg selv som kristen leder, og

ikke være underlagt Nordquelle. Det

skrives om at De Frie Venner i Torvgt.

7 den hadde ca 750 tilhørige. Barratt

startet med egne møter i 1910 i Oslo, og

ca 200 av vennene i Torvgt 7 fulgte med

ham til disse møtene.

Sorgens tid for frikirkefolket

Etter dette ble ikke De Frie Venner

i Norge det samme. Opprivende

situasjoner oppsto i de neste 15-20

årene, da frie venneflokker over hele

landet opplevde splittelse. Valget var;

Nordquelle eller Barratt. På mange

småsteder hvor det ble splittelse, ble

det ikke mulig for noen av retningene å

overleve, og mange steder døde kristen

aktivitet ut. Det var en sorgens tid for

frikirkefolket i Norge. Like etter starten

av DGB i 1904 hadde bladet 9000

abonnenter. Dette sier litt om størrelsen

De Frie Venner i Norge. Predikant

Oskar Karlsen – som var med å starte

DGB i 1904, skriver om dette i DGB

1948. I ca 1920 skrives det at DGB

hadde ca 20 000 abonnenter. Senere

skriver Oskar Karlsen at han ønsker

en innsatts av alle for å få bladet opp

i et opplag 30 000. Dit nådde aldri

abonnementstallet. I dag har Det gode

Budskap ca 1200 abonnenter. Jeg tror vi

må karakterisere dette som en markert

nedgang, og dette sier litt om De Frie

Venners bevegelses tilstand i dag. Tør

vi å se dagens sannhet om oss selv i

øynene, evaluere hele vår virksomhet,

reise oss fra ”støvet”, og være med å

gi Norge en ny vekkelsestid med sterk

og markert Fri Forkynnelse?

Videre gikk Søgaard inn dagens

situasjon i Norge, og stod at 2007

og 2008 ble avkristningens verste år

i Norge. ”Avkristningen kommer fra

toppen, fra en regjering som ble valgt

med et mindretall av stemmene.

Den har ikke noe mandat fra det norske

folk til å tukle med Grunnloven og

de kristne verdiene som har gitt oss

trygghet og velsignelse for Norge.

Denne regjeringen har også forandret

ekteskapsloven uten grundig

høring, flatet ut kristendomsfaget,

neglisjert kirkens egen innflytelse

og bestemmelsesrett. De bruker

økonomiske sanksjoner mot

organisasjoner som ikke har samme

samlivssyn som staten, og er helt

klart ikke nøytrale i Midtøsten

problematikken. osv. Er dette den

retningen vi vil ha for vårt land og folk,

eller...

I 2009 går kampen om de fire siste

kristne verdibestemmelsene i lovverket

vårt videre. Det gjelder den kristne

verdibestemmelsen for skolen, for

barnehagen, for ekteskapet og for staten.

Norge er i dag et skoleeksempel

skikkelig og markert avkristning.

Har DFEF noe å tilby Norge?

Kan vi i De Frie Venner være med

å snu denne nasjonale destruktive

situasjon? Har De Frie Venner

noe å tilby det norske samfunn i

dag? Eller er vi ”ferdige” som en

frikirkebevegelse i Norge, som bare

har fusjonsmuligheter med andre

menigheter og bevegelser for å kunne

overleve?

Apostelen Paulus ser for seg de kristne

som et vinnerlag. Han ser ikke for seg

en gjeng med tapere som går hjem

og gir seg – som om Jesus-navnet

var uten autoritet og kraft. Det er

tide å skrive misjonsbefalingen

veggen med tusj – rett over

hodeputen din. ”Meg er gitt all makt

i himmel og jord”. Norge trenger

ikke passive kristne. Norge trenger en

fri og uavhengig bevegelse av slike

mennesker som Jesus instruerte til å be

i Fadervår: Skje din vilje jorden som

i himmelen.

Skal vi i DFEF kjæle med

motløshet, og fremelske

kraftløshet?

- Jeg er redd mange av svarene som i

dag blir gitt hva kristen fornyelse er,

ikke stemmer med Bibelen. I dag kan vi

høre at ordet fornyelse tolkes i retning

av «å finne noe nytt». Bibelsk

fornyelse er ikke å finne noe nytt,

- men tvert i mot å vende tilbake.

Tilbake til hva? - Tilbake til ”det som

var fra begynnelsen!” Vi skal ikke

tenke oss tilbake til De Frie Venners

første tid 1890-tallet i tredje etasje i

Torggt. 7, med trampeorgel og trebenker

uten rygg, og forbud mot instrumenter

som har vært brukt i våre menigheter

i snart 70-80 år, og dannet begrepet;

strengemusikk.

Tilbake til hva?

Nei, men vi må tilbake til

åndsatmosfæren og Gudsopplevelsen

til folket den tiden, som helt klart

og tydelig var forankret i Det Nye

Testamentets budskap om liv og lære,

med tegn og under som følge av den tro

de hadde Gud. Da, og først da, er

det håp og plass for De Frie Venner i

Norge

Videre hadde Søgaard en sekvens

hvor han tok et blikk kristenhetens

tilstand i Norge. Medlemstallet

synker i samfunn og kirker, barne- og

ungdomsarbeidet viser en vikende trend

og bedehus etter bedehus blir nedlagt og

solgt. Han brukte flere ganger uttrykket

krise om situasjonen. Han spurte

videre: ”Hadde det ikke vært bedre

om vi våget å ta tegnene krisen vi

i ramme oss dypet? La krisen drive

oss inn i bønn, nærmere sentrum i vår

tro, nærmere Kristus og hverandre.

Som Frie Venner har vi selvsagt et

særpreg som omfatter ”Et renset

hjerte, som Jesus regjerer i.” Men vår

forkynnelse og lære omfatter mer, - så

hør nå, vårt særpreg er også: Å hjelpe

hverandre, å trene oss å se det

positive i stedet for å lete etter feil hos

hverandre, å se styrken og ressursen i

våre ulikheter i våre ulike nådegaver,

å bry oss om hverandre, å snakke godt

om, - og til hverandre, å gi ros og

oppmuntre hverandre og samarbeide!

Jeg tror at vi kan få en ny tid i De Frie

Venner og i Norge, som sender kristne

og ufrelste side ved side ned kne for

å omvende seg og bli døpt i vann og

døpt i Den Hellige Ånd. Jeg tror at vi

får se at åndens ild faller med stor kraft

i våre menigheter.

Som kristne er vi ikke kalt til å følge

med tiden, men derimot er vi kalt til å

følge Jesus. Vi trenger fornyelse, og vi

trenger igjen å løfte frem fornyelsens

redskaper: Bibelen, bønnen,

brodersamfunnet og brødsbrytelsen!

Under en tale jeg hørte ble det sagt:

”Det ser ut for at den siste tid skal

preges av at man tilbeder en Gud

man har sluttet å be til”. Dersom vi i

De Frie Venner skal oppleve noe som

vi ikke har opplevd før, må vi kanskje

gjøre noe vi aldri har gjort før. På

forkynner og lederkonferansen her

Solstrand i 1997, spurte en forkynner

meg; ”Hva synes du om situasjonen

i De Frie Venner i dag?” Jeg svarte:

”Hos oss i De Frie Venner i dag lukter

det innestengt, som om vi ikke har luftet

ut mange år! Situasjonen mener jeg

er den samme i dag. La oss åpne oss

for en ny tid, som viser at vi ikke er

gått ut dato!” La oss ta med selve

grunnvollen i vår forkynnelse inn til en

ny tid for De Frie Venner i Norge. La

oss tenke nytt, bli grensesprengende,

offensive innad i bevegelsen, og utad i

det offentlige rom.

Han presiserte viktigheten av å styrke

fellesarbeidet og be for Misjons- og

hjemmeutvalget. Vi bør heller ikke

være redde for å invitere forkynnere

utenfra til våre fellessamlinger,

samme tid som vi verner om våre

egne. ”Vi skal ikke være redd for nye

omgivelser, annerledes tenkende, eller

nye strømninger. Vi vet vel hvor vi står,

og hvor vi går?”

I avslutningen pekte Søgaard at ”vi

er ikke gått ut dato”. ”Vi skal ikke

stå med hatten i hånda og be om

unnskyldning ovenfor land og folk for

hva vi lærer og tror.”

”Vi skal ikke være beskjedene, eller ha

mindreverdighetskomplekser fordi vi

er Frie Venner. La oss gjøre som ”Den

fortapte sønn” i Luk. 15. Han kom til

seg selv, tenkte, bestemte seg, og gikk

deretter inn til en ny tid. La oss si til

hverandre, De Frie Venner i Norge

kommer ikke til å gå ut dato. Vi

skal bli toneangivende i Norge igjen.

Resultatorienterende og inspirerende

for folk og land. Vi vet hva vi tror ,

og tar alle utfordringer ramme alvor,

og i tro og tillit til at det er Gud som gir

vekst.”

22 23 nr. 7 • august 2009


Sommerstevnet 2009

Ungdom - SOMMU

Tekst og foto: Leif Frode Svendsen

Ungdomstreffene har

i mange år vært selve

hjerteslagene i DFEFs

Sommerstevner. Her er

det folk har blitt frelst og

her har det alltid vært en

stor lengsel etter Jesus.

I år var det opp til 700

unge tilstede noen av

ungdomsmøtene.

HERLIG LOVSANG: Her ser vi lovsangere fra Betania Kristiansand lede i herlig

lovsang i ungdomstreffet. Til stor velsignelse deltok de også

i kveldsmøtet fredagen.

Når jeg tilber er du nær ved din Ånd

VIGELAND: Med opptil 700

ungdommer ungdomstreff i

Lindesneshallen var årets SOMMU

en stjernesuksess. Men mer fantastisk:

Gud gjorde mektige gjerninger blant

de unge, hvor folk ble frelst, fornyet og

åndsdøpt. Mer enn noe annet gir dette

håp og framtid for DFEF!

Det er nedtelling i hallen; de fem

siste minuttene telles ned mens

hallen fylles med 450 ungdommer

denne torsdagskvelden. Deretter tar

OneEighty, lovsangsteamet fra Betania

Kristiansand over og leder forsamlingen

inn i herlig lovsang. Innimellom takker

lovsangsleder Leif Christian Stray

Herren for Hans nærvær. Deretter

kommer møteleder Hans Martin

Skagestad plattformen, med en varm

velkomst til alle: ”Gud er her i kveld,

og jeg garanterer at du hvis du åpner

opp for Ham, vil du møte Ham. Dette

med Jesus handler ikke om død religion

– Jesus lever!”

Lovsangsteamet slipper igjen til:

La ditt nærvær

komme ned

Vær opphøyet

dette sted

Når jeg tilber

er du nær

Ved din Ånd

Dennis Greenidge talte i alle

ungdomsmøtene, til veldig stor

velsignelse. Håkon Tolås var dyktig

tolk. I møtet torsdagen pekte Dennis

tre kvaliteter, tre ønsker som Gud

ønsker for våre liv.

Å kjenne Guds ord

Den beste måten å bli kjent med Gud

som din Far, er å lese om Han og bli

kjent med ham gjennom Bibelen. Hvis

vi ikke leser vil vi møte mange farer

i denne verden. Djevelen og ditt eget

kjød vil hindre deg fra å lese i Bibelen

og du må ikke bli overrasket over at

mange ting vil lokke deg bort fra Guds

ord.

Helt uforstyrret kan du se en film

TV, men så snart du tar fram Bibelen vil

djevelen angripe. Han vet at hvis Guds

ord kommer inn i deg, kan ingenting

stoppe deg. I Efeserne 4, 14

Vi skal ikke drives rundt av

lærdomsvinder, som lurer

oss inn i feil ting. Jeg vil

utfordre hver enkelt av dere;

har du snakket med din Far i

dag? Hva fortalte han deg? Alt

Gud gjør i ditt liv kan overføres til

andre. Hvis sinnet ditt er fylt av synd,

vil du overføre synd. Hvis sinnet ditt er

fullt av Gud – av Hans ord, vil du overføre

Gud. Selv har jeg lest Bibelen i 40 år, hver

eneste morgen når jeg har stått opp. Noe

har jeg kanskje lest 100 ganger, men Guds

ord består av flere lag av åpenbaring. Det

blir aldri gammelt! Hele din framtid er

avhengig av det du tar imot av Gud. MEKTIGE BUDSKAP: Dennis Greenigde hadde ungdommene, ved Guds nåde, i sin ”hule hånd” og

brakte konkrete og enkle budskap til ungdommene. Her ser vi han sammen med tolken Håkon Tolås.

Det er heller ikke godt å prise Gud tom

mage. Det går ikke! Hvis du skal prise

Gud, må du prise Ham med Hans ord inni

deg. Skal du vitne, må du ha Hans ord inni

deg. Hans ord er KRAFTEN!

Du må være villig til å holde

Hans bud

Som kristen er du fri fra loven, men en

del av Guds hensikt med ditt liv er at du

skal leve et rettferdig liv – overalt hvor

du er. Du skal ikke bare leve rettferdig

når du er sammen med kristne, men 24

timer i døgnet. I Johannes 14, 15 kan

vi lese: ”Hvis du elsker meg, holder du

mine bud.” Hvis du elsker de ting som er i

verden, er det umulig å holde Guds bud.

Hjemme i England var det en kvinne i

menigheten som falt og slo hodet. Hun

hadde fått slag, ble lammet og måtte

holdes i live ved hjelp av respirator.

Legene mente at hjernen var ødelagt og at

det kun var maskinene som holdt henne i

live. Mens jeg hørte denne spesialisten,

og stod sammen med flere leger, i det

Herren talte til meg: ”Ta hennes hånd og

kall henne tilbake.” Jeg må innrømme jeg

ble skjelven og redd, var litt motvillig,

men hørte: ”Elsker du meg?” ”Elsker du

henne?” Det løste meg og jeg tok hånden

hennes. ”Maggie, uansett hvor du er,

kalle jeg deg tilbake.” Ingenting skjedde!

I det jeg forlot rommet så legene rart

meg, men jeg følte meg ikke dum. Jeg

hadde adlydt Guds stemme – var lydig.

Selve miraklet er det Gud som må gjøre.

To dager etter fikk jeg en telefon, ute

prekenoppdrag i et annet land. Maggie

hadde våknet – helt frisk fra koma. Og

hun fortalte: ”Når jeg var i koma, gikk jeg

ned en mørk tunnel. Men så hørte jeg

Dennis rope meg, og hans røst drog

meg tilbake.”

Altfor mange av oss, innberegnet

ungdommer, blir skuffet over at vi etter å

ha bedt ikke ser noe synlig bønnesvar. Her

kommer troen din inn. Hvis du ser noe

skjer trenger du ikke å tro. Du trenger tro

når det ikke skjer noe. Men det viktigste

er at du bare adlyder det Gud sier. Adlyd

Gud og la Han ta seg av resten.

3. Elsk Gud og automatisk bli et

vitne

I Matteus 22, 37-40 kan vi lese kan vi

lese at vi skal elske vår neste som oss selv.

All undervisning i Bibelen er avhengig

av disse budene. Elsker du Gud av hele

ditt hjerte, av hele din sjel – av hele ditt

sinn – vil du automatisk bli et vitne. Hvis

du er forelsket, kan det fortelles uten

ord – så vet folk. Hvordan har du det i

dag Maria? Det er herlig! Om det regner

”hunder og katter” utenfor, det er torden

og lyn, vil Maria kikke ut og tenke: ”For

en vidunderlig dag!” Når du er forelsket

spiller omstendighetene ingen rolle for

deg – bestemmer ikke over deg. Alle kan

si: Dette er forferdelig. Men Maria kan

”synge i regnet”.

Når du elsker Jesus er enhver prøvelse

en mulighet for et under. Selv om enhver

kristen er kalt til tjeneste betyr ikke det

at alle skal bli fulltidspredikanter og

misjonærer. Ved Den Hellige Ånds ledelse

skal alle troende dele evangeliet, gjennom

dine ord, mest kraftfullt: ”Gjennom din

oppførsel”. Du kan ikke snakke om Jesus,

uten å leve det du vitner.

I Matteus 10, 27 kan vi lese at ”mine får

hører min røst, og de følger meg”. Den

Hellige Ånds ledelse er veldig praktisk og

vi må følge Jesus. Som ung mann arbeidet

jeg i et selskap hvor jeg ikke åpenlyst

kunne prate om Jesus. Men gjennom

at jeg tok tid med Gud, gjennom mine

handlinger, mitt arbeid, måten jeg svarte

, jeg lo ikke av skitne vitser, så folk at

jeg var annerledes. Jeg fortalte aldri om

Jesus, men folk spurte meg stadig vekk:

Hvorfor er du annerledes? Jeg kunne

bringe svaret: ”Jesus er svaret!”

Guds plan fullført i våre liv innebærer:

w1. Du blir så fylt av den Hellige Ånd

at du blir en magnet for folk, du blir så

attraktiv at folk vil være sammen med deg.

Det er moro å være fylt av Ånden, for du

vil dra mennesker til deg forskjellige

måter.

I avslutningen utfordret Dennis

ungdommene til å bli frelst! Frafalne

måtte komme tilbake. Søk Guds plan for

ditt liv! Gud tilbyr oss evig liv men kan

ikke tvinge det oss.

Fantastisk! Synet av over 150 ungdommer

kne for Gud gjør noe med deg! Og slik

fortsatte ungdomsmøtene ut hele uken!

Hver kveld var det ungdommer som søkte

Herren! Halleluja – dette skaper virkelig

håp for DFEFs framtid!

24 25 nr. 7 • august 2009


Misjon:

side 26:

• Misjonskalender

• Nytt fra MHU

side 27:

• Fokus England

side 28:

• Fokus Argentina

side 29:

• Fokus Sri Lanka

side 30:

• Fokus misjonsmøtet

Sommerstevnet

Takk til arrangørene av årets

landsmøte og sommerstevne

I skrivende stund er siste møte i årets

sommerstevne akkurat avsluttet og vi

kan se tilbake et godt gjennomført

sommerstevne. Vi vil denne måten få

takke alle de som det siste året, og ikke

minst gjennom sommerstevneuka, har

brukt mye av sin fritid for å sørge for at vi

andre som deltar har fått gode opplevelser.

Vi vet at det ligger utrolig mye arbeid bak

et godt sommerstevne.

Vi vil takke menigheten i Mosterhamn

som tok seg hovedansvaret for

sommerstevnet. Vi vil takke de

forskjellige underkomiteer som har

arbeidet i det skjulte for at de praktiske

ting skulle komme plass. En stor takk

også til BUR og deres medarbeidere som

har sørget for at både barn og ungdom har

hatt gode tilbud både aktivitetsfronten,

men ikke minst det åndelige planet.

Vi i MHU setter stor pris at det i

årets sommerstevne ble lagt ekstra

vekt å lage samlinger tvers av

generasjonene, både med innslag for barna

kveldsmøtene, men også med et stort

familiemøte avslutningssøndagen. Flott

var det også med teamet av ungdommer

som ledet sangen i et av møtene. Vi tror at

denne måten å tenke bør fremstå som

Misjonskalenderen mai og juni 2009

Denne gangen gjelder

rapporten for to måneder,

hvorav den ene måneden

viser en tilbakegang

fra i fjor og den andre

måneden en fremgang.

I mai 2008 samlet vi inn 35.000,- mot

22.900,- i 2009, altså en dramatisk

nedgang 35 %. Heldigvis fikk vi en

økning i juni som kompenserte noe for

denne nedgangen. Vi fikk inn 33.150,-

i 2009 mot 27.750,- i 2008. Men det

totale tallet for innsamlede midler

gjennom misjonskalenderen hittil i år

viser en nedgang over 10 %, noe vi

ikke hadde forventet ved inngangen til

året. Hittil i året har det kommet inn

158.600,- mot tilsvarende 173.250,-

Nytt fra misjons- og hjemmeutvalget

en mal for kommende arrangører.

Vi vil også takke musikere, teknikere,

betjeningen Solstrand, samt alle

møteledere og forkynnere som har bidratt.

Vi står sammen i et felleskap hvor det

frivillige arbeidet er av uerstattelig verdi.

Gud velsigne dere alle.

På reise

20. august reiser konstituert MHU-

sekretær, Bjørn S. Olsen, sammen med

en delegasjon fra forskjellige menigheter

i DFEF til Ukraina for å delta 80

års jubileum for menigheten i Poljana,

Karpatene.

Per Arild Weiby reiser til Swaziland

medio august og blir borte i 3 uker.

Ny adresse for misjons- og

hjemmekontoret

I forbindelse med den tidligere omtalte

flyttingen av DFEF misjons- og

hjemmekontor til Solvoll, har vi nå fått ny

adresse og nytt telefonnummer.

Vår nye adresse er:

DFEF misjons- og hjemmekontor

Skinneneveien 236

3178 Våle.

Telefonnummeret er 33 06 54 55.

Vi er så takknemlige til alle dere som

trofast står med oss i givertjenesten,

og tror at dere alle gir etter de bibelske

prinsipper om å gi det man har satt seg

fore, og med ett glad hjerte. Samtidig

ønsker vi å utfordre flere av DGB

sine lesere til å bruke bankgiroen

misjonskalenderen og gi en gave til

misjonens felleskasse.

Vi vil samtidig benytte anledningen

til å takke alle dere som var med og

gav en gave til misjonen gjennom

misjonskollekten misjonsdagen

årets sommerstevne. Det ble i år satt

ny innsamlingsrekord med ett beløp

tett opp til 148.000,-

Kontoret er åpent hverdager

fra 09.00 til 16.00

Vi informerer samtidig om at

ekspedisjonen til Det Gode Budskap

har flyttet og har den samme adressen.

Adresseendringer bes sendt eller ring til

denne adressen fra dags dato.

500.000

400.000

300.000

200.000

158.600

100.000

Misjonskonferansen

Vi minner om misjonskonferansen som

arrangeres i Misjonshuset Moss i perioden

30. okt – 1. nov. Nærmere informasjon

om konferansen kommer i neste nummer

av DGB, i tillegg vil det bli sendt ut

invitasjon til våre menigheter.

Neste års landsmøte og

sommerstevne

Vi er takknemlige for at menigheten

Knoffen i Drammen har invitert oss

alle til sommerstevne i deres by i 2010.

Sommerstevnet vil gå av stabelen

i perioden 6.- 11- juli. Vi ønsker

arrangørene lykke til med planleggingen

og håper så mange som mulig av DFEF

sine tilhørige allerede nå krysser av denne

datoen i sine almanakker og legger deler

av neste års ferie til Drammen.

0

UTFORDRENDE: Familien Sørlie har

hatt et utfordrende 2008, men håper

et bedre 2009. Med våre bønner og

gaver kan vi være med å legge tilrette for

akkurat det! På bildet ser vi fra venstre:

Nicole (15 år), Torleif, Santa, Mikael (17

år) og Clarissa (19 år).

Fra rapportene:

Sørlies trenger større underhold

DFEFsSommerstevnet 2009

Landsmøtet

Tekst: Leif Frode Svendsen, foto: Privat

Misjonærene Santa

og Torleif Sørlies har

en utrolig spennende

misjonstjeneste

gjennom Operasjon

Mobilisering. Men

tjenesten er ikke

alltid like lett å

profilere, noe som

har gitt utfordringer

i forhold til

gaveinntektene fra

Norge.

SOLSTRAND: I landsmøtedelen under

årets Sommerstevnet ble det presentert

rapporter og regnskap for DFEFs

fellesarbeid, leirsteder, bibelskole og

misjonærer. De fleste lar kanskje innholdet

i alle disse rapportene ”gå seg hus forbi”?

I rapporten til misjonærene Santa og Torleif

Sørlie, som har en stor misjonstjeneste

gjennom Operasjon Mobilisering, kommer

det et lite nødrop. De har hatt et tøft 2008,

ikke minst grunn av den økonomiske

situasjonen. Ærlig skriver de: ”Den

økonomiske situasjonen har vært ganske

vanskelig. Vi strever med å få inn nok

gaver til å dekke utgiftene, både i Norge

og her. OM har vært villige til å dekke

underskuddet til nå, men den generelle

økonomiske situasjonen i organisasjonen

har også blitt mye vanskeligere. Uten ekstra

inntekter fra Santa´s jobb vil det ikke bli

lett å klare det. Hvis ikke gaveinntektene

går opp, er vi nødt til å finne andre

alternativ.”

Selv om misjonskasserer Kjell Tangen fra

Askim Frie Misjonsmenighet kan melde at

gaveinntektene i det siste har tatt seg opp,

har misjonærene fortsatt behov for flere

faste givere. Kanskje noen menigheter kan

legge seg dette hjertet og gå inn med fast

støtte?

Torleif Sørlie har en spesiell

misjonstjeneste – han er i baktroppen

og legger tilrette for de som arbeider i

frontlinjen. Det gjør det ikke alltid like

enkelt å profilere egen tjeneste, men

likefullt gjør vår bror en stor innsats. Og

fortjener vår støtte!

I et intervju med DGB i 2007 går han litt

inn dette. I forhold til misjon, hvem er

det bruk for? Er det kun behov for folk som

kan forkynne?

- Det hadde kanskje vært enklere å spørre

om hvilke talenter/tjenester det IKKE er

behov for i misjonen! Misjon innebærer

så utrolig mang ting så utrolig mange

områder, at det er vanskelig å si hva som

er mest viktig. Det er stort behov for

opplæring. Hvis vi tenker Afrika, så sier

de at menighetene er som en elv som er en

kilometer bred og bare noen få centimeter

dyp. Mange kaller seg kristne, men de

vet egentlig veldig lite om hva det betyr

å være en kristen. Forkynnelsen er ofte

søndagsskolenivå, og kanskje ikke det

engang. Pastorer og forkynnere kan knapt

nok lese sin egen Bibel, og forkynnelsen

blir ofte blandet med overtro og merkelige

fortolkninger. Så vi trenger bibelskoler og

lærere. Men vi trenger også de som ikke

blir regnet som tradisjonelle forkynnere

og lærere, som f.eks. yrker innen data,

økonomi, mekanikk, helsevesen og tusenvis

av andre! Gud trenger mennesker overalt,

hovedsaken er at vi er villige til å bruke det

Gud har gitt oss.

Ikke GLEM misjonærfamilien Sørlie i dine

bønner og med dine gaver!

26 27 nr. 7 • august 2009


Misjonen i Argentina

Utgivelse av lovsangsplate

Tekst og foto: Leif Frode Svendsen

Veronika Skrøvje

bærer videre

arven fra sine

besteforeldre, Olaug

og Berner Solås, og

arbeider aktivt for

Guds rikes fremme i

Argentina. Nå er hun

og mannen ute med

en fersk lovsangs-

CD.

Vil se vekkelse ved lovsangen

MANDAL: Veronica Skrøvje er misjonær

i tredje generasjon i Argentina. Moren,

Anita Skrøvje, datter av Olaug og Berner

Solås, og Jan Bjarne Skrøvje har virket som

misjonærer i Argentina i mange år. De er

for øyeblikket hjemme, men har fortsatt et

overoppsyn med arbeidet i El Mollar.

I fjor giftet Veronika seg med Gabriel F.

Bazan og sammen tjener de Jesus i Salta

og El Mollar. I midten av juni gav de ut

en lovsangsplate i Argentina, som de to

første ukene ble solgt i 1000 eksemplarer.

Til Sommerstevnet ble samme CD, med

norske tekster, utgitt i Norge. Planen er også

å gi ut CDen med engelske tekster.

- Vi ønsker virkelig å formidle noe fra

Herren gjennom lovsangen. Ønsker virkelig

å se vekkelse gjennom at folk hører og

opplever Jesus ved å lytte til sangene, sier

Veronica Skrøvje.

Sanger gitt ved Ånden

Lovsangene CDen er alle komponert av

Gabriel. Mens han forteller spansk, tolker

Veronika.

- For en tid tilbake hadde vi en konferanse i

menigheten i Salta, Catedral de los milagros

(Underets katedral). Her ble jeg utfordret til

å lage noen lovsanger rundt konferansens

tema: ”Under skyggen av dine vinger”.

Dette var ikke noe jeg hadde erfaring med

fra tidligere og ba Ånden om ledelse og

hjelp. I bønn, bare en time fikk jeg alt jeg

trengte til å lage 10 sanger. Noen vil kanskje

si at det er våre tekster og melodier, men alt

er født av den Hellige Ånd, sier Gabriel.

Flere av sangene er hjertesanger for den

unge lovsangslederen. Og Veronika har

beste vis oversatt tekstene fra spansk til

norsk.

- ”Jeg vil løfte mine hender” omhandler

Guds trofasthet. Mange ganger føler du at

du ikke klarer mer og vil gi opp alt. ”Mange

ganger har jeg følt ensomhet. Og jeg har

ofte bedt om din hjelp. Du har alltid gitt meg

svar. Som en ekte og trofast venn. Herre, ved

din side vil jeg bli.” Min bønn er at når folk

hører sangene vil de kjenne Guds nærvær og

herlighet.

Leder berømt band

Gabriel er sønn av pastorparet Francisco

og Noemi Bazan, som har besøkt flere

menigheter i DFEF. Stolt forteller Veronica

om mannen sin.

- Foruten at Gabriel er lovsangsleder i

menigheten, har også et eget band som er

veldig kjente i Sør Amerika. I fjor spilte

de en stor festival (xto) i hovedstaden

Buenos Aires hvor 800 000 mennesker var

tilstede. Stort sett prioriterer de ikkekristne

festivaler og konserter og opplever

at mange blir så berørt av de evangeliske

tekstene at de blir frelst.

I Salta er de med stort menighetseventyr.

I dag teller menigheten og er nødt til å kjøre

tre møter søndagen. Over hele byen har

de 250 cellegrupper. Og jevnlig har de store

evangeliseringskampanjer, spesielt rettet

mot yngre mennesker.

- Ungdommer i menigheten synger, danser

– vitner om Jesus. I november hadde vi en

festival hvor 700 unge ble frelst. Det er ikke

uvanlig at flere hundre omvender seg ved

disse ”happeningene”, forteller Veronica

ivrig.

De er selv aktive i menigheten, hvor

Gabriel er ansatt som lovsangsleder og

hovedansvarlig for musikk. I praksis er han

hver dag musikkøvelser i lokalet. Foruten

dette har de også ansvaret for juniorarbeidet

og et nystartet arbeid rettet mot ungdom.

- Vi har lenge hatt ungdomsarbeid, men

ønsket å dele opp arbeidet slik at vi fikk en

spesiell fokus 12 – 16 åringene. I mai

hadde vi det første møtet og var veldig

spent hvor mange som ville komme. I

det samlingen skulle begynne var det ikke

kommet noen, men etter en stund var det 73

tenåringer samlet.

Hjerte for fjellbygder

Men ekteparet forlater all virksomhet i Salta

en uke i måneden – for de har også et stort

hjerte for DFEFs misjonsarbeid i fjellbygden

El Mollar.

- Etter to uker i Salta lengter vi tilbake til

arbeidet i fjellene. Her er vi med møtene

i alle de ni cellegruppene, oppmuntrer og

støtter pastorparet Walter (Coucha) og

Laurenna. Bebyggelsen i El Mollar er veldig

spredt så mange har vanskelig for å komme

seg til hovedmøtet i hovedlokalet. Her går

det nemlig aldri buss og folk har ikke egen

bil. Egentlig er derfor cellegruppene mer

som utposter å regne. I hovedmenigheten

har vi i det siste opplevd at flere

ungdommer er kommet til og blitt frelst.

Noe av grunnen til denne veksten er

at flere 14-15 åringer i El Mollar tok

selvmord. For oss ble det naturlig å

fokusere dette, ikke minst i forhold til

bønn og grunnlag av dette har det vært

stor vekst.

For å nå alle som bor i fjellområdene

rundt El Mollar har menigheten også

startet et lokal radiostasjon.

- Med støtte fra Norge kunne vi kjøpe

inn veldig bra utstyr og har den høyeste

antennen i området. Ingen andre

radiostasjoner når så langt som oss!

Foruten at vi har egne programmer

ved pastoren Walter, sender vi kristen

musikk 24 timer i døgnet. På sikt vil

vi også begynne å sende en del andre

programmer.

Responsen dette arbeidet har ikke latt

vente seg.

- Folk overalt sier de hører oss. Et sted

lengst oppi fjellene, 28 kilometer innover

fra El Mollar har vi en cellegrupe. Folk

her ikke mulighet til å komme seg til

menigheten, men er veldig glad over

radioprogrammene.

Veronica og Gabriel har stor nød for

stedet og ser fortsatt muligheter for å

utvikle arbeidet.

- Innover fjellene og utover mot Salta er

det tusenvis av småplasser og landsbyer

som aldri har hørt evangeliet. Folk

her er isolerte og har aldri vært nede i

storbyene. Etter hvert er målet vårt å nå

ut til flere av disse stedene. Målet er også

framover å få plass finansiering til en

nyere firehjulstrekker til arbeidet. Den vi

brukerer sliten og klar for utskiftning.

Alt overskudd fra salget av innspillingen

går til misjonsarbeidet i Argentina.

Menigheten i Salta driver et flott arbeid

mot indianere i et skogområde, hvor 1000

av 4000 indianere har blitt frelst! Her

reiser vennene inn en gang i måneden for

spesielle evangeliseringskampanjer, men

også for å hjelpe med mat og klær. En del

av overskuddet vil også bli brukt mot El

Mollar.

CDen ”Fyll oss” kan bestilles fra:

Tor Arne Lohne

Mobil: 90 51 95 31

Epost: tor.arne.lohne@lohne-bygg.no

Arbeidsmisjonæren

Svend Svendsen

Misjonstjeneste i Sri Lanka

Tekst og foto: Misjonær Svend Svendsen

Misjonær Svend

Svendsen får

gjennom sin

”bakgrunnstjeneste”

som misjonær

være med å tjene

folk under de

vanskeligste forhold.

SRI LANKA: ”Jeg er en av disse

”arbeidsmisjonærene" som fikk kallet fra

Herren, og er blant dem som går i bakgrunnen

og legger tilrette for dem som jobber i

frontlinjen med å forkynne Guds ord. Noen

må gjøre disse jobbene også, som vi lærte ved

Kraftskolen SBI: ”Ingen arbeidsoppgave er

for liten i Guds rike. Alle er like viktige, selv

om du kanskje er den som vasker toaletter.”

Nå gjør jeg ikke så mye av sistnevnte, men

får være med å trykke Ordet til mange

folkegrupper. Et av de nye språkene vi trykker

er ”lisu”, et språk fra Nord Thailand. Som

det står i Salmene: ”Hvor vakkert det lyder av

dem som kommer med Herrens budskap.”

Med glede mottok vi oppdraget å trykke

Bibelen i 5000 eksemplarer dette språket.

På samme tid som vi takket ja til dette lille,

men viktige oppdraget, takket vi også ja

til et oppdrag med å trykke burmesiske

nytestamenter. Disse skal sendes inn i Burma,

også kjent som Myanmar. Noen av dere har

kanskje lest om den store flomkatastrofen

som rammet dette landet i fjor. Vi har sendt

inn to konteinere og de siste av de 90 000

eksemplarene blir sendt til Burma om kort tid.

Burma er opprinnelig et lukket land og få

inn bibeldeler er ikke enkelt. Men gjennom

forskjellige bakveier, esel- og hesterygger.

Militæret håndhever forbudet mot Bibelen

hardt, men i det siste har vi mottatt meldinger

om en mer positiv holdning.

Den første ladningen gikk inn landet via

burmesiske flyktninger som bor nord i

Thailand. Du finner titusener av slike

flyktninger og mye av den første ladningen av

testamenter gikk derfor til dem. Og mange tok

imot Guds ord med stor glede. Spesielt blant

Karenni-folket, som er kjent for sine lange

halser, har vi mottatt mange gode rapporter.

Mange av disse har fått oppleve at militæret

har drept familien, hjemmet deres og jaget de

overlevende bort. Vi fikk rapport om en ung

mann som hadde vandret i fire dager før han

kom til Thailand. Han hadde vært vitne til at

foreldrene ble slått i hjel og slet med traumer

etter dette. Men han nå fått bli kjent med

Herren, ønsker nå å studere Ordet og drømmer

om å bli sykepleier. Alt for å tjene folket sitt.

Dette vitnesbyrdet grep meg og noe brast inni

meg. Tenk så stort: Du kan oppleve ondskap

og vanskeligheter i livet, men Herren kan

gjenopprette det som er ødelagt og vanskelig.

Det er alltid håp og aldri forsent – Herren kan

virkelig hjelpe.

Jeg ønsker leserne av Det Gode Budskap Guds

velsignelse og takker for forbønn og støtte.

28 29 nr. 7 • august 2009


TAKK: I lørdagsmøtet benyttet vikarierende Misjons- og hjemmesekretær Bjørn Olsen muligheten til å takke noen personer som i mange år har gjort

en stor innsats for DFEF: Fra venstre ser vi: Bjørn Olsen, Werner Lidal (leder for MHU), Thore Nilsen, Olav Magne Bjørnsen, Magnus Bjerkeng og Steinar

Slotten.

”Da de hørte lyden samlet de seg!”

Sommerstevnet 2009

Misjonsmøtet

Tekst og foto: Leif Frode Svendsen

Må Gud hjelpe oss at det

er lyd i Guds menighet

når Jesus kommer igjen.

Djevelen er farten

for føre menigheten til

taushet, men han skal ikke

lykkes. Vi leser: ”Da de

hørte lyden, samlet folket

seg”. Lyden hører med til

nytestamentlig, alminnelig

liv. Må Gud hjelpe oss at det

er noen som kan høre oss.

VIGELAND: Per Arild Weiby,

misjonsarbeider i DFEF, kunne ønske

velkommen en fullsatt Lindesneshall

til det tradisjonsrike misjonsmøtet.

Først ut denne kvelden var misjonær

og pastor Gunnar Standal, og han

oppmuntret forsamlingen til å ”løfte

blikket og se markene” (Johannes

4, 32-36). Han brukte flere eksempler

fra egen misjonstjeneste i Brasil. ”Vi

ser ikke alltid høsten og Guds plan,

oppgavene og mulighetene. I forhold til

høstmarkene gir Gud oss muligheten til

nettopp å oppfylle misjonsbefalingen

han gir oss. Mange ting kan hindre

oss i å se, vi ser kun stengte dører og

har vanskelig for å rive oss løs. Jeg er

bekymret for Norge for vårt blikk er

ikke vendt mot høstmarkene den

rette måten. Vår erkefiende, djevelen,

har vendt blikket vårt mot andre ting?”

Videre pekte han vi ikke måtte

la oss stoppe av de stengte dørene,

for Gud vil åpne nye dører for oss.

Kjenner du nøden? Vi trenger igjen

misjonsflammen tent i vår midte, hvor

Jesus blir Herre over mitt liv, koste hva

det koste vil. I min ungdom var jeg

bilmekaniker og hadde godt arbeid ved

Mercedes / Peugot. Arbeidsgiveren min

ønsket å gi meg ingeniørutdannelse i

Tyskland. Jeg hadde misjonsbrannen i

NYDELIG SANG: Misjonær Rose Høiland

sang til stor velsignelse i møtet.

mitt hjerte og måtte ta et vanskelig valg.

Kanskje Gud har kalt deg? Valgte du

feil veien? Løft blikket og se

Jesus, se hva som tilfredstiller deg, gir

fred og glede i hjertet – det er å si JA til

Jesus.

Takk til gode medarbeidere

Konstituert Misjons- og

hjemmesekretær Bjørn Olsen og

Misjons- og hjemmeutvalgets leder

Werner Lidal delte ut gaver til

trofaste tjenere i DFEF. Thore Nilsen

(Fløenkirken Bergen) og Olav Magne

Bjørnsen (Evangeliehuset Stavanger)

ble behørig takket for langvarig tjeneste

innen Medieutvalget. De vil fortsatt ha

et lite frivillig engasjement. Magnus

Bjerkeng har i mange år vært DFEFs

kontaktperson i forhold til Frikirkelig

Studieforbund. Steinar Slotten, som har

vært rektor ved Smyrna Bibelinstitutt,

men å flytter for å bli pastor i Fauske

fikk også gode ord og Bibel i gave.

Etter en utfordrende kollekttale fra

Bjørn Olsen ble det samlet inn 147 000

kroner til misjonens sak. Ny rekord!

Etter at sangere og musikanter fra

Karmøy hadde ledet i lovsang slapp

misjonær Borghild Bakke fra Spania

til med en hilsen og tok utgangspunkt

i Lukas 4, 16-19. Tilslutt utfordret hun

de ”over” ungdomsstadiet til å handle

Guds misjonsbefaling og satse

å reise ut. I Spania trenger de flere

medarbeidere ved sin side – ber om

arbeidere og ser store muligheter for

alle som vil være med å tjene Herren.

Etter henne slapp misjonær Rose

Høiland til med to flotte sanger.

I Ham har vi frimodighet

Predikant Øystein Østerhus slapp

deretter til som kveldens taler og tok

utgangspunkt i Efeserne 3, 8 – 12 –

I Ham har vi frimodighet. Du kan høre

hans tale i sin helhet

www.detgodebudskap.no.

Han la i begynnelsen av sin tale vekt

menighetens betydning i Guds plan ved

å utbre evangeliet blant folkeslagene.

Menigheten er Guds initiativ. Ved

menigheten skulle Guds mangfoldige

visdom bringes ut, og dette oppdraget

står fortsatt ved lag.

Videre gikk Østerhus inn Jesu

gjenkomst – en hendelse som ligger

like rundt hjørnet. Vi kan lese: ”La

deres vennlighet bli kjent blant alle

mennesker, for Herrens komme er nær”

(Fil 4, 5). Dette uttrykket ”Herren er

nær” kan romme to sider av samme sak:

”Hvor vi er, der er Herren. Hvorfor?

Fordi Han har tatt bolig i oss, og

dette er selve kimen i nytestamentlig

frelse; Kristus har tatt bolig ved troen

i mitt hjerte. Vi kan også se det i

endetidsperspektiv: ”Jesus er nær”.

Videre gikk han inn

Emmanusvandrerne – hvordan

Jesus åpnet deres øyne så de kunne

gjenkjenne Han. Det er noe forunderlig

med de som har sett Jesus. Har du sett

Han? Har du problemer med å få utbytte

av bibellesningen? Må Gud hjelpe oss,

at Herren kan komme til oss gjennom

Ordet. Vi leste: ”åpnet deres forstand så

de kunne forstå Skriftene”

Vandrerne sa: ”Brente ikke våre hjerter

i oss”. Må Gud hjelpe oss at vi i denne

endetidens åndskamp kan oppleve Jesus

i oss og ha brennende hjerter. Bønnen

til Paulus gikk at hans etterfølgere

måtte få forstand så de kunne forstå

Skriftene. Og det er ingen tvil i mitt

hjerte: Det kristne vitnesbyrdet er ikke

å fortelle om seg selv, men om Ham.

Det er kraft i vitnesbyrdet, i to enkle

ord: ”Jesus lever!” Det er sterkere

innvirkning i disse bibelversene enn en

lang historie om mitt eget liv.

Nøkkelen er den Hellige Ånd

Tilslutt gikk Østerhus inn det eneste

virkemiddelet som han mente kunne

sette menigheten i bevegelse. Nøkkelen

er den Hellige Ånd.

Vi leser i Ap 1, 8 at vi skal få kraft til

å være vitner i det den Hellige Ånd

kommer over oss. Kraftmeddelelse og

vitnetjeneste hører uløselig sammen.

Må Gud hjelpe oss at det er lyd i

Guds menighet når Jesus kommer

igjen. Djevelen er farten for føre

menigheten til taushet, men han skal

ikke lykkes. Vi leser: ”Da de hørte

lyden, samlet folket seg”. Lyden hører

med til nytestamentlig, alminnelig liv.

Må Gud hjelpe oss at det er noen som

kan høre oss.

Tilslutt ba Østerhus frimodig: ”Kom og

døp med den Hellige Ånd. Kom med

kraft til vitnetjeneste. Kall du noen i

kveld, et særskilt vis.”

Et tungebudskap kom så og ble tydet:

”Jeg har ikke glemt deg, sier Herren.

Jeg kjenner ditt hjertes behov, tanker og

funderinger. Jeg kommer med en hilsen

til deg fra mitt ord: ”Jeg vil deg vel,

for at du skal gjøre et valg som betyr

noe for dit liv. Jeg kaller deg til å følge

meg.”

”Du skal vite, ordet om korset har ikke

tapt sin kraft. Du skal være budbringer

om dette. Jeg kaller deg til å gå mitt

ærend, vil sette deg i brann for mitt rike.

I denne stund setter jeg deg i brann

for mitt rike, legger i denne stund min

hånd deg. Du vil merke det når jeg

berører deg, sier Herren.”

”Jeg legger min hånd deg, bekrefter

at jeg vil gjøre en gjerning gjennom

deg og ditt liv. Jeg kaller deg og

din lydighet, og vil at du skal få erfare

min trofasthet gjennom alle ting. Går

du gjennom ild og vann, vil jeg være

med deg. Fram mot lønningsdagen i

himmelen vil jeg bære deg. Du er satt

i endetidssammenheng til å tjene Meg

den korte bit som er igjen av nådetiden.

Hører du min røst, må du åpne mitt

hjerte for meg, og jeg vil lede deg

mine veier og eie deg helt.”

Under avslutningen var det igjen

forløsning i møtet, som under de fleste

andre møtene og flere søkte forbønn.

BØNN OM MEDARBEIDERE: Misjonær

Borghild Bakke fra Spania utfordret de over

”ungdomsalderen” til å satse misjonstjeneste.

PÅ HOGGET: Øystein Østerhus la vekt

at den Hellige Ånd er nøkkelen i forhold til

misjonsoppdraget.

30 31 nr. 7 • august 2009


HVA VAR VEL LIVET UTEN: Vann! Veldig kjedelig

skulle en tro...

Juniorleir

Haugetun Folkehøyskole

Tekst og foto: Elin Tømmerbakk

Magien ved Ovenleiren

er kjekke ledere og supre

leirdeltakere. Vår

reporter var “leit” etter

Ovenfølelsen Haugetun

Folkehøyskole, og

fant hva hun lette etter.

DELTAKERE: Det Gode Budskaps utsendte

medarbeider fikk med seg Oven Wipe Out...

Ovenleir Haugetun

FREDRIKSTAD: Da jeg ankom

Haugetun folkehøyskole, hvor

2. juniorleir ble holdt dette året, møtte

jeg 85 leirglade unge som var klare til

å ta fatt dagens aktivitet; Oven Wipe

Out.

Dette gikk ut at deltagerne skulle

forflytte seg fra post til post og mestre

ulike oppgaver som f.eks. trikse med

ball, kaste tømmerstokker, rokkeringer

og vannstress, hvor det var om å

gjøre å fylle tre tilitersbøtter med

vann kortest mulig tid med ulike

hjelpemidler.

Engasjementet og energinivået fortalte

meg at Oven ikke er et sted, men det

er menneskene som samles som skaper

”Oven.”

Ute plassen var det glade barn

som fortalte om hvordan leirprestene

formidlet et enkelt og lettfattelig

budskap, som gjorde det morsomt å

være leir og lære mer om Jesus.

Inne i spisesalen vrimlet det av liv

da det var klart for kveldsmat, også

her var det skikkelig god, gammel

”Ovenstemning”!

Senere kvelden ringte det i bjella, og

det var klart for kveldsmøte. Temaet for

kvelden var ”Seiersdag.”

Kveldsmøtet braket løs med et engasjert

lovsangsteam som ledet an i flere livlige

sanger som det var tydelig at leirens

deltagere var godt kjent med.

Viggo begynte å fortelle om at Jesus

ønsker at vi alltid skal ha det godt, og at

Han er der for deg og meg. Noen ganger

føles det som om vi taper, men Jesus er

fortsatt der!

Deretter fulgte en liten oppdatering

det som hadde blitt forkynt tidligere;

”Bli kjent dagen;” handlet om at vi har

alle en ”bli kjent dag,” enten det gjelder

venner, familie eller Jesus - bli med

Jesus laget! Jesus har oss førsteplass,

og vi er utfordret til gjøre det samme

med Han.

”Seiersdagen!” Det er kostbart å være

et lag, vi må alltid betale noe, uansett

om det er blod, svette, tårer, venner

Men, Jesus kjøpte oss fri med Sitt blod

slik at vi skulle slippe å betale straffen

for våre synder!

Dagens Ord fra ”læreboka” var

Joh 3,16.

Kveldens dramatisering handlet om

historien hvor Jesus ville dra over

den andre siden av sjøen. I båten legger

Han seg til å sove, men det blåser opp

til storm og disiplene blir redde.

Viggo snakket så om at ingen liker å

tape, fordi det ofte innebærer at man

mister noe; maska som sier at man er

populær og tøff, motet, venner, livet,

ungdommens skjønnhet (enkelte legger

seg under ”kniven” fordi de ikke

vil tape nettopp dette) og mye mer.

For å gjøre dette litt mer virkelig for

deltagerne, hadde Viggo spurt noen

ledere om de ville fortelle om sine

tap. De hadde sterke ting å fortelle om

hvordan de hadde mistet forskjellige

ting, men tross tapet var Jesus der

sammen med dem for å hjelpe!

Da det var Hannes tur til å forkynne,

sa hun at Jesus aldri sender noe vondt

UTEN MAT OG DRIKKE: Duger helten ikke...

oss, men at Han alltid er med oss

uansett hva vi går igjennom. Verden

kan føre oss mye vondt og vanskelig,

men Jesus er alltid der for å hjelpe oss,

vi må bare holde fokus!

- I alle ting som skjer, så vender Jesus

alt til det gode for den som elsker Han!

Sa hun, før Viggo avsluttet kvelden

med å stille spørsmålet: ”Hva gjør vi

med tapene våre?”

”Jo, Jesus er vår seier!”

Kvelden ble avsluttet med at lovsangsteamet

sang rolige lovsanger, mens

deltagerne sto fritt til enten å bli igjen

eller gå ut.

Inne i møtesalen var det satt opp ulike

stasjoner hvor det var åpent for at de

som ville kunne tenne et lys, være

med brødsbrytelse, be for Norge,

få forbønn, henge bønnemner opp

et kors, skrive navn papirfisker

(mennesker som man ville skulle bli

frelst) og legge i et garn, eller ligge

en madrass som symboliserte Guds

hender.

En sterk kveld hvor det var tydelig at de

unge deltagerne i alderen 12-14 år fikk

en berøring fra himmelen!

KOS: Sjokoladekake gjør susen som

mellommåltid leir. Til venstre skimtes

også Oven-veteran Brynjar Høidebraaten.

Gøy med vannkrig!

Her får du deltakernes egne meninger om juniorleiren

Haugetun Folkehøyskole.

Navn: Christine

Alder: 12 år

Hjemsted: Hurum

Menighet:

Knoffen, Drammen

Hva har vært/er

høydepunktet

leiren?

- Høydepunktene

må være å møte nye

mennesker og få nye venner, ha vann-krig,

flørte med gutta og spille splash-turnering

(stretchlaken brukes til å få vannballonger

over et nett, om å gjøre at ballongene

sprekker motstanderens side). Også var

det morsomt med ”Oven Wipe Out.”

Har du hatt noen opplevelser med Jesus?

- Litt usikkert forteller hun at hun ikke

vet helt, men at det har vært bra møter

leiren. Spesielt kommenterer hun

dramatiseringene som årets leirprester,

Hanne og Viggo, har laget for å illustrere

bibelfortellinger.

Navn: Gina, Marthe og Eline

Alder: 13 og 14 år

Hjemsted: Fredrikstad

KAFFIDRIKKENE TENÅRINGER: Det vites ikke om

deltakerne drakk mye kaffe for å holde seg våkne...

Menighet: Kristi Menighet (Gina og Eline)

og Bless

Hva har vært/er høydepunktet leiren?

- Splash-turneringa var kjempemorsomt!

Ellers så er det veldig ålreit med nye

venner.

- WipeOut var også morsomt, sier de, men

legger til at resultatene kanskje var til å

diskuteres.

De tre jentene, som alle har blitt kjent

tidligere leirer, er også enige om at leiraften

er et av de største høydepunktene.

Har dere hatt noen opplevelser med

Jesus?

Jentene syns det er litt skummelt å svare

, og vet ikke helt hva de skal si, men er

enige om at møtene er veldig fine, samt

at de lærer mye bra! Også disse jentene

peker dramatiseringene som illustrerer

bibelfortellingene.

- Dramatiseringene gjør det mer morsomt

og interessant å høre ! Blir fort kjedelig

når noen bare står og snakker hele tiden.

LUKSUS: På Oven ligger de fleste i telt,

et rom Haugetun må sies å være

luksuriøst...

32 33 nr. 7 • august 2009


Fokus juniorleir

Haugetun Folkehøyskole

Tekst og foto: Elin Tømmerbakk

Hanne Martinsen er

”flaska opp” med Oven og

leirarbeid – og er i voksen

alder med å formidle Jesus

til nye generasjoner av

leirdeltakere.

Sammen

med Jesus leir

FREDRIKSTAD: Hanne Martinsen er

hva du kan kalle en veteran i forhold

til leirene Oven Leirsted. Og

leirarbeidet setter hun stor pris .

- Oven har betydd masse for kristenlivet

mitt, sier Hanne ivrig.

Hun fortsetter med å fortelle hvordan

hun ble ”flaska opp” med kristenlivet

fra hun var et lite barn, og hvor viktig

det var for henne å komme leir å

høre om Jesus. Ikke bare var det leir,

men det var borte fra mamma og pappa,

men sammen med Jesus!

Videre peker hun den flotte

utviklingen Oven har hatt i forhold til

samfunnets utvikling. Hun sier at Oven

har med tiden blitt mer ”proft,” noe

som hun tror kan være med å gjøre

at det er lettere å nå barn og unge som

kommer leir.

- Men, sier hun: - Det er viktig å få

fram at uten alle de flinke lederne, unge

og gamle, ville det ikke blitt noen leir!

De står , setter av både en og to uker

av ferien sin bare for å være med som

ledere leir! Det er helt fantastisk”,

smiler hun stort.

Som en av to leirprester leiren har

Hanne hatt travle, men gode dager.

Og har hatt gode opplevelser med

tenåringene.

- Første kvelden var jeg veldig spent,

men da vi la fram opplegget for lederne

og de gav oss gode tilbakemeldinger,

kunne jeg senke skuldrene og slappe av.

Det er alltid godt å få en tilbakemelding

at ”dette går vi for.” Vi leirprester

planlegger jo temaer og alt sånt i

forkant av leiren, men det er først når

leiren starter at vi får mulighet til å lufte

tankene og ideene for lederne og høre

hva de tenker i forhold til det som er

planlagt.

Så legger hun til, med et stort smil, at

det er veldig godt å være tilbake leir

etter et par års pause!

Hva prøver dere å formidle til

deltagerne leiren?

- Hovedtema for leiren er ”Bli med

laget!” Vi prøver blant annet

å få deltagerne til å forstå at den

begeistringen vi har for et fotballag,

den må vi ha for Jesus. Det er en pris å

betale, men gjennom alt er Jesus med

oss og Han vil føre oss igjennom til

seier! En annen ting som er viktig for

meg, det er å være den ærlige og enkle

Hanne. Prøve å formidle budskapet

en enkel måte som gjør at det er lett å

forstå.

- Første dagen hadde vi om å ”bli

kjent.” Ikke bare med hverandre, men

også med Jesus. Den andre dagen hadde

vi om ”seiersdagen.” Det er en pris å

betale for å komme til en seier. De to

siste dagene skal vi ha om ”jubeldagen”

og ”aldri mer alene dagen.”

Det som egentlig er ganske så fantastisk

med Ovenleiren er akkurat dette. At

Hanne, som selv var leir som liten, i

voksen alder fortsatt brenner for stedet

og ønsker å formidle Jesus videre til

nye generasjoner.

Inntrykk Tenåringsleiren

Solstrand 30. juni – 2. juli

Tekst og foto: Leif Frode Svendsen

Tenåringsleiren

Solstrand samlet 110

tenåringer og ledere.

I det siste møtet

onsdagen reiste alle

tenåringene seg

opp stolene for å

bekjenne troen

Jesus.

FULL INNSATS: Her spares det ikke

kreftene – alt gjøres for å komme til finalen,

noe disse klarte.

LEIRSJEF: Terje Naglestad hadde med seg

dyktige ledere og var vitne til en vellykket leir

alle måter.

Tenåringer gikk vannet...

SOLSTRAND: Terje Naglestad var dyktig

leirsjef under leiren – og kunne ikke

fullrost deltakernes oppførsel under leiren.

I møtene talte Leif Frode Svendsen, og han

hadde som tittel over møtene: ”Jesus lever!

Lever du?”

I åpningsmøtet pekte han alle bevisene

for at Jesus virkelig stod opp fra de døde

– og lever i dag. Mens grunnleggerne av

de fleste andre verdensreligioner er døde,

er kristendommen unik – for Jesus Kristus

lever. I det siste møtet onsdagen talte han

om at Jesus Kristus en dag skal komme igjen

og hente alle dem som tror (og døde i troen)

Han. Han tok utgangspunkt i tegnene

Jesus konkret og enkelt omtaler i Matteus

24 og hvordan mange av disse er gått i

oppfyllelse. Han illustrerte også, sammen

med de fleste lederne skriftordet i Lukas

17, 35-36. Blant annet fikk tenåringene møte

flere mennesker tur i en minibuss. Midt

VINNERE: Dette er fra finalen, hvor guttene fikk hard

kamp fra et jentelag, men dro tilslutt seieren i land.

LYKKELIGE: Her ser vi de fleste deltakerne leiren,

den populære hoppeputen, som forøvrig to uker

etter kollapset for godt...

under turen og sangen om bussjåføren kom

Jesus igjen og halvparten av passasjerene

og sjåføren forsvant. I møte etter møte

lød utfordringen: ”Lever du? Eller bare

eksisterer du?”

Det er et stort privilegium å forkynne

evangeliet til 100 tenåringer gjennom hele

åtte sesjoner. Fantastisk er det å se tenåringer

søke Gud i møte etter møte. Mange tar en

første bestemmelse om å følge Jesus disse

leirene! Andre igjen blir grunnfestet i troen.

Dyktige aktivitetsledere i Svenn Tore

Thorsland og Tobias gjorde stor suksess med

sine funn. En stor flåtekonkurranse, hvor

ni forskjellige lag skulle lage egne flåter

og kappro med disse i etterkant var utrolig

populært. Her ble det dannet minner for

livet! Også leirkvelden er et høydepunkt i

leir etter leir...

IVRIGE: Denne flåten var en av de

raskeste og kjempet seg fram til finalen.

Her var de litt uheldige og litt ”skjeivt” ut,

men humøret er allikevel helt topp.

34 35 nr. 7 • august 2009


MORO: Kristine Midtun (til venstre) og Anne Laila

Jenssen hadde barna i sin hule hånd under møtene

og fikk formidle budskapet om den største helten av

alle – Jesus.

MATKOS: Måltidene er viktige under leirene, ikke

minst sosialt. Her får en raskt nye venner som en

treffer år etter år.

Vestlandsleiren - Miniorleir

Tekst og foto: Leif Frode Svendsen

Miniorleiren i Liarvåg er årets

slager for de minste barna.

Selv om det er litt skummelt

overnatte et fremmed sted,

er det mange kjekke ledere som

passer .

YIPPIE: Her ser vi glade leirdeltakere miniorleiren i Liarvåg. Noen av lederne ser du bakerst.

Jesus – verdens beste superhelt!

NEDSTRAND: Med leirprestene

Kristine Midtun og Anne Laila Jensen

i spissen ble alle miniorene (1. – 4.

klasse) godt kjent med verdens beste

superhelt – Jesus. Hele 45 barn, noe

som betyr at det er stappfullt det

lille leirstedet, hadde meldt seg den

populære leiren. Neste år må en kanskje

arrangere to leirer?

I åpningsmøtet fortalte Anne Laila om

Nahaman, en stolt og mektig soldat

som hadde en grusom hudsykdom kalt

spedalskhet. En liten jente, som arbeidet

som tjenestejente hos soldaten og konen

hans kjente heldigvis Gud og fortalte

herren sin om hvordan han kunne bli

frisk.

Og tenk: Nahaman gjorde som

tjenestejenten fortalte ham, drog til en

mann som trodde Gud og ble helt

frisk etter å ha dyppet seg syv ganger i

en elv.

Egentlig ønsket begge leirprestene å bli

superhelter, men klarte det egentlig ikke

som de ønsket. Men vet du hva: Alle de

som vil tjene Jesus og fortelle om Han,

kan bli superhelter for Jesus!

I de andre møtene fortalte de om den

største superhelten av alle – Jesus. Han

kan du be til, og tenk: Han kan hjelpe

deg.

På miniorleir er det også mye annet

moro: På lørdagen blir det tid til bading,

fanging av krabber, gardsbesøk og

morsom leirkveld.

Til neste år møtes vi igjen til leir i

Liarvåg. Du skal lete lenge etter et sted

hvor du kan ha det like moro!

Jesus er MIN superhelt!

Med hele 45 deltakere

(innmeldingssjefen hadde ikke hjerte

til å si nei til alle som ringte) var det

stappfullt leirstedet i Liarvåg.

Vestlandsleiren - Miniorleir

Tekst: Siren Sivertsen

Foto: Leif Frode Svendsen

1. Hvordan har du hatt det leir?

2. Har du lært noe om Jesus?

3. Skal du leir til neste år?

LIARVÅG: Her svarer fire

deltakere hvordan de har hatt

det leir!

Spørsmål:

Lydia Simonsen 7 år, Moster

1. Jeg har hatt det gøy! Å bade var det

kjekkeste.

2. Ja, at Jesus er superhelten min.

3. Ja!

Tiril Simonsen 6

år, Moster

1. Jeg har hatt det fint. Vi hadde norske

talenter lørdagskvelden, og det syns jeg var

kjekkest.

2. Ja, at det finnes bare en Gud, og det er vår

Gud.

3. Ja!

Ole Morgan Elissen 8 år,

Åkra

1. Jeg har hatt det kjekt. Å gå i

kiosken var det kjekkeste.

2. Ja, at Jesus er min superhelt.

3. Vet ikke. Kanskje.

Gudmund Bakkevig Bjordal 9 år,

Bakkevig

1. Jeg har hatt det kjekt. Det jeg synes var

kjekkest var å gå i kiosken.

2. Ja, jeg visste ikke at Paulus egentlig het

Saulus før.

3. Ja, men det blir juniorleir.

BEKJENTGJØRING

AV BURs

ÅRSMØTE 2009

BURs årsmøte

avholdes fredag

den 25.september 2009 kl. 19.00

Solstrand Camping i Lindesnes

kommune.

Hver gruppe vil også få tilsendt innkallelse og sakspapirer i

posten, i august.

Saksliste:

Valg av

- Møteleder

- 2 referenter

- 2 til å undertegne protokollen

- 2 til tellekorps

Godkjenning av saksliste og forretningsorden

Godkjenning av årsberetning for 2008

Godkjenning av regnskap for 2008

Behandling av forslag til arbeidsprogram for 2010

Valg av

- 3 styremedlemmer for 2 år

- 2 varamedlemmer for 1 år

- 2 medlemmer til valgkomiteen

Orientering om BURs arbeid og planer

36 37 nr. 7 • august 2009

1.

2.

3.

4.

5.

6.

7.

Valg:

Følgende personer i styret er valg:

- Åse Marit Tjomsland, Evje (tar ikke gjenvalg)

- Elin Myra, Spangereid (tar ikke gjenvalg)

- Annikken Lidal, Mosterhamn (tar ikke gjenvalg)

- Benedikte Ekeberg, Svennevik (tar gjenvalg)

- Inger Mæland, Våle (tar gjenvalg)

Nye kandidater:

- Svein Kenneth Sandhåland, Vedavågen

- Snefrid Vikanes, Stord

- Stian Lauvås, Kristiansand

- Sølvi Tømmerbakk, Rygge

Med vennlig hilsen

DFEFs Barne- og ungdomsråd

Vidar Tjomsland

Adm.sekretær

Kontaktinformasjon:

DFEFs Barne- og Ungdomsråd

Omlandsneset 11, 4516 Mandal

Tlf: 38 26 16 86, Mob: 930 22579

E-post: bur@dfef.no

Internett: www.dfef-bur.no


Hobby

Mange kjenner oss som banken for kristne

organisasjoner i Norge. Det du kanskje

ikke vet, er at vi også kan være din bank.

Vi har lang erfaring med oppfølging av

personkunder over hele landet.

Vil du ha

en bank som

kjenner deg?

Janne Larsen

kunderådgiver

Tlf. 38 17 35 96

Ta kontakt telefon 38 17 35 00

eller www.sparebankenpluss.no for

mer informasjon. Det er alltid hyggelig

å prate med kjentfolk.

Hva er din lånerente?

De fleste av oss har hørt om den globale kredittkrisen, men ikke alle

er klar over hvordan dette virker hverdagen. Kort sagt berører

dette alle som har lån, gjennom at lånene har blitt dyrere.

Har du de beste rentebetingelsene?

Aldri har forskjellen mellom den laveste og den høyeste renten i

markedet vært større. De fleste godtar ofte vilkårene som banken

deres tilbyr uten å benytte seg av de store mulighetene som

befinner seg i markedet.

Hva kan vi gjøre?

Gjennom stordriftsfordeler refinansier vi boliglånet ditt til den beste

renten iht. rentebarometeret.

DFEF sitt eget leirsted Sørlandet, har et aktivt leirarbeid

gjennom hele sommeren.

Utenom leirsesongen leies stedet ut til menighetsweekender,

selskaper og konferanser/seminarer.

Det er 50 sesongplasser for campingvogner, men her er det

ventelister.

Det er stort sett alltid ledige plasser for tilfeldig camping.

Postal Address: P. O. Box 23 - N-4291 KOPERVIK

Terminal address: Husøyveien 253 - N-4262 AVALDSNES

Manager/operator for Carten Shipping as

leirsted - camping - leiligheter - hytter - rom kurs/konferanse selskap - kiosk

www.solstrand-camping.no

Dette gjør vi enkelt, raskt og gratis for deg. Vi gjør jobben som både

du og banken ellers ville gjort, men banken betaler oss for deres

tidsbesparelser.

Ta kontakt for et uforpliktende tilbud.

Med vennlig hilsen

Askeladden Finans AS

Mangor Aanensen

Tlf: 52 85 85 30



Besøksadresse:

Hovedgaten 39 ,

4250 Kopervik

Tilknyttet agent av Vaagen Asset Management ASA

Adresse til Solstrand:

Solstrand Camping

Postboks 102

4523 Sør-Audnedal

Telefon: 38 25 64 37

Mobil: 916 18 148

Faks: 38 25 92 21

E-post: solstrand@dfef.no

Stevne

Betania Rygge

Søndag 30. august

kl. 11.00 og 14.30.

Forkynnerne Osvald Instebø og Terje

Berg deltar. Betaniamusikken og

Hege og Oddvar Bordevik synger i

møtene.

Mat og drikke fås kjøpt

Alle er hjertelig velkommen

til Betania Rygge

(adresse: Øvre Vestlia 1)

• Distribusjon av bibler

og kristen litteratur

• Opplæring

• Humanitær hjelp

Kontakt oss for mer informasjon:

Telefon 38 00 80 90

E-post norway@od.org

Internett www.OpenDoors.no

DFEF i Norge

Redaktør:

Leif Frode Svendsen

Kvartnesveien 20

4276 Vedavågen

Mobil: 480 03 520

E-post: dgb@dfef.no

leif.f@dfef.no

DGB nett:

www.detgodebudskap.no

Misjons- og Hjemmeutvalget

Skinneneveien 236

3178 Våle

Tlf. 33 06 54 54

Fax: 33 06 54 55

E-post: mhu@dfef.no

Konto: 8220.02.84050

Misjonskalenderen:

Konto: 8220.02.84123

Mange millioner kristne

blir forfulgt for sin tro.

Åpne Dører har i alt 800

prosjekter i nesten 50 land

der troen koster mest.

Skal du til Stavanger til høsten?

Ekspedisjon:

Det Gode Budskap

Skinneneveien 236

3178 Våle

Kontakt: Tina Celand

Tlf. 33 06 54 54

Fax: 33 06 54 55

E-post: tina.celand@dfef.no

Kontonr: 3000 15 47522

Misjons- og

Hjemmesekretær:

Harald Elvegaard

Øvre Grindheim

5440 Mosterhamn

Telefon: 53 42 58 33

Mobil: 975 83 807

E-post:

harald.elvegaard@dfef.no

Vi trenger hjelp til barne- og

ungdomsarbeidet

Moderne hybelleilighet står klar

Ta kontakt med Grethe tlf: 991 67 128

VELKOMMEN

TIL OSS

ÅKREHAMN

Den Frie Evangeliske Forsamling

Møter hver fredag og søndag

kl. 19.00

Kveldsåpen kafé en fredag

i måneden

Velkommen til møtene

www.saronakra.no

Trykk: Hegland Trykk

Layoutmedarbeider:

Johannes Ådnanes

Det gode budskap kommer ut

11 ganger i året. Abonnementsprisen

er kr. 525,- pr. år.

Portotillegg kr. 50,- til utland.

Alle henvendelser vedrørende

Kontorsekretær:

Tina Celand

Gjelstadveien 16,

3178 Våle

Mobil: 938 22 579

E-post:

tina.celand@dfef.no

Tirsdag kl. 18.30: Bønn

Fredag kl. 20.00: Ungdomsmøte

Søndag kl. 11.00: Møte

kl. 19.00: Møte

Velkommen til

Betania, Kristiansand!

Torsdag kl. 19.30

Søndag kl. 11.00 og 19.00

Velkommen til

Evangeliehuset i Stavanger

abonnement, betaling og

adresseforandring skal rettes til

forretningsfører.

Innsendt stoff til bladet

innkomme den 20. i måneden

før utgivelse (ca. den 15. i hver

måned)

Misjons- og Hjemmeutvalgets

leder:

Werner Lidal

5440 Mosterhamn

Telefon: 53 42 64 42

Mobil: 404 03 562

E-post:

werner@aasenchar.com

38 39 nr. 7 • august 2009


B-BLAD

Returadresse:

DET GODE BUDSKAP

Skinneneveien 236, 3178 Våle

Ettersendes ikke ved varig adresseforandring, men returneres med opplysning om ny adresse

Anna Kristina fant lykken i Finnmark

Anna Kristina Bernersson gikk mot strømmen i 2007

– i det hun valgte å flytte til Finnmark. Hun kjente

et kall til å reise og har fortsatt nød for landsdelen.

Fokus Finnmark

Tekst og foto: Leif Frode Svendsen

HAMMERFEST: Anna Kristina

Bernersson (27 år), opprinnelig fra

Fitjar, har de to siste årene vært bosatt i

Finnmark. Etter to år ved Kraftskolen SBI

fra 2004 var hun usikker hva hun skulle

gjøre.

- Jeg hadde leilighet Østlandet og

fått lovnad om litt jobb Fitjar, og var

usikker hva jeg skulle gjøre. Tankene

begynte å komme om Finnmark og tøyset

med de nærmeste vennene om at jeg ville

flytte. I hjertet kjente jeg imidlertid

kallet. Pappa har vært her oppe mye som

forkynner og jeg har tidligere vært

en teamtur med Birger Wroldsen Junior.

Nå ønsket jeg ikke å være virket av

andre, men ville oppleve en direkte

overbevisning fra Gud om jeg skulle reise.

Denne direkte tiltalen opplevde hun og da

var det bare å reise nordover. Uten jobb,

men med guddommelig fred innsiden

reiste hun i tro.

- De første to ukene hjalp jeg til

med oppussingen av pastorboligen i

Hammerfest og etter det gikk jeg til

nærmeste skole og leverte en søknad.

Dagen etter ringte de og tilbydde meg en

50 prosent stilling og ikke lang tid etter

fikk jeg 100 prosent.

I DFEF Filadelfia har hun vært en

ressursperson som har hjulpet til med

Mandagsklubben, et tilbud fra

5. – 7. klasse.

- Vi har ikke alltid vært like mange

samlingene, men ser de som kommer

som veldig verdifulle. Det er et hardt miljø

her oppe og barna trenger det grunnlaget

fra Guds ord som de kan få. Ellers har jeg

deltatt i møter og bønnemøter i Filadelfia.

Også i Artic Kirken har jeg vært møter

når det har lagt seg tilrette.

Bibelordet ”Søk da først Guds rike, og

du skal få alt det andre i tillegg”, har blitt

virkelighet for Anna Kristina.

31. oktober gifter hun seg nemlig med

Bjørnar Jakobsen fra Alta.

- Bjørnar traff jeg en tur i Israel i regi

av Dennis Greenigde og Birger Wroldsen

Junior. Han er pinsevenn og har som

meg lagt Finnmark sitt hjerte. Derfor

kommer vi til å etablere oss i Alta og

engasjere oss i pinsemenigheten stedet.

Begge trives veldig godt i Finnmark.

- Jeg trives veldig godt, ikke minst

jobbmessig – og trives i jobben som

barne- og ungdomsarbeider. Og jeg vil

gjerne anbefale andre til å reise oppover!

More magazines by this user
Similar magazines