Hovedoppgaven - Høgskolen i Østfold

prosjektexpo.hiof.no

Hovedoppgaven - Høgskolen i Østfold

Forord

BYGGLOGISTIKK H08B01

Dette prosjektet er ett hovedprosjekt ved Høgskolen i Østfold, avdeling for ingeniørfag.

Prosjektet strekker seg over ett semester våren 2008. Veileder for prosjektet er Tor Jørgensen.

Oppgaven er gitt til oss av Byggmakker Proff, der vår kontaktperson er Kjell Arne Græsdal.

Dette prosjektet blir utført av gruppe H08B01, som består av Trond Sletner, Tor Andreas

Fossum, Thomas Nordenhaug og Jan Inge Nordenhaug.

Problemstillingen i oppgaven dreier seg mye rundt logistikk, noe vi synes er veldig interessant

da dette er noe vi mest sannsynlig vil ha nytte av når vi kommer ut i arbeidslivet. Derfor er

dette en oppgave som vi håper kan være til nytte for begge parter, vi vil utarbeide en rapport

som kan være nyttig for oppdragsgiver, men vi håper også at vi som studenter kan bli bedre

ingeniører av å gjennomføre prosjektet.

Trond Sletner Thomas Nordenhaug

Tor Andreas Fossum Jan Inge Nordenhaug

1


Innholdsfortegnelse

BYGGLOGISTIKK H08B01

1. Innledning 4

2. Byggmakker 6

3. Avfall 7

3.1 Introduksjon 7

3.2 Problemstilling 7

3.3 Referanseprosjekter 7

3.3.1 Nygaard brygge, Veidekke 8

3.3.2 Borg vgs. AF Bygg Glomsrød 8

3.3.3 Onsøy vest, Faktor 8

3.4 Hva har vi funnet ut? 8

3.4.1 Borttransportering av avfallscontainere 8

3.4.2 Emballasje 9

3.4.3 Avfallshåndtering på Nygaard brygge 9

3.4.4 Avfallshåndtering Borg vgs. 11

3.4.5 Avfallshåndtering Onsøy vest 11

3.5 Drøfting 12

3.5.1 Transport av emballasje 12

3.5.2 Avfallshåndtering 12

3.6 Konklusjon 13

3.6.1 Transport av emballasje 13

3.6.2 Avfallshåndtering 13

4. Logistikk 14

4.1 Introduksjon 14

4.2 Problemstilling 15

4.3 Svinn 15

4.4 Kapitalbinding 16

4.5 Akkordtariffen for tømrerfaget 16

4.5.1Transportbestemmelser 17

4.5.1 Tidstariff for tømrere 19

4.6 Referanseprosjekter 20

4.6.1 Nygaard Brygge 20

4.6.2 Kulturhuset i Halden 20

4.6.1 Stortorget Fredrikstad 21

4.7 Generelt om svenske metoder 21

2


BYGGLOGISTIKK H08B01

4.8 Problemer på norske byggeplasser 26

4.9 Mineralull 28

4.9.1 Introduksjon 28

4.9.2 Problemstilling 29

4.9.3 Beregninger 30

4.10 Drøfting 30

4.11 Konklusjon 36

5. Gipsplater 38

5.1 Introduksjon 38

5.2 Problemstilling 38

5.3 Gipsmontasje 39

5.4 Materialkostnadsberegninger 41

5.4.1 Masseberegning vegg 42

5.4.2 Materialkostnadsberegning innervegg 43

5.4.3 Materialkostnadsberegning yttervegg 43

5.5 Tidskostnadsberegninger 44

5.5.1 Tidskostnadsberegninger innervegg 45

5.5.2 Tidskostnadsberegninger yttervegg 46

5.6 Drøfting 47

5.7 Konklusjon 51

6. Kilder og referanser 52

3


1 Innledning

BYGGLOGISTIKK H08B01

Oppgaven blir utført for Byggmakker Proff (heretter BM), og hovedproblemstillingen i

oppgaven dreier seg om logistikk på byggeplass.

BM er leverandør av byggevarer til byggeplasser. De mener det er store økonomiske tap på

grunn av manglende fokus på logistikk på byggeplasser. Kjell Arne Græsdal informerte oss

om hvordan det blir gjort i dag og om problemer med dagens logistikk på byggeplass.

Et problem er at leveranser til byggeplass som regel skjer på dagtid, noe som innebærer mye

venting. På dagtid er det mye folk på en byggeplass og stor aktivitet, noe som medfører at

disse personene og deres aktiviteter er i veien for leveransen, og også at leveransen er i veien

for og medfører problemer for de andre aktivitetene på byggeplassen. På en byggeplass der

det er behov for en kran for å laste på plass, er denne ofte i bruk til flere aktiviteter på dagtid.

Da er det ofte de som kommer med leveransen som må vente. Andre ganger må entreprenøren

vente, noe som medfører tap i andre ledd av byggingen. Er det mulig å finne løsninger som

kan være med på å øke effektiviteten i forbindelse med levering og innlasting?

Et annet problem med dagens ordning er at man som regel heiser leveransen inn før bygget

blir lukket. Dette medfører at man må levere ganske tidlig i byggeprosessen. Denne tidlige

leveringen betyr at de forskjellige varene vil stå lenge på byggeplass før bruk, noe som betyr

at varene ofte vil være i veien for aktiviteten på byggeplassen, og da kanskje må flyttes opptil

flere ganger underveis i byggeprosessen. Lang lagring på byggeplass medfører også

kapitalbinding. Kjell Arne Græsdal hevder at denne kapitalbindingen representerer 7-12%, og

i tillegg bidrar til mer svinn(1).

Når det gjelder flytting av materiell underveis i prosjektet så er bredden på gipsplater noe som

er interessant å se mer på. I Norge benyttes plater som er 1200mm brede, noe som fører til at

de blir både tunge og uhåndterbare. I dagens byggebransje er gipsplater noe som blir brukt

mye. Kan det være lønnsomt å gå over til en annen løsning når det gjelder gipsplater?

Græsdal hevder at svenske undersøkelser har vist oppsiktsvekkende resultater når det kommer

til produktivitet. Det blir hevdet at en fagarbeider på Volvo har en produktivitet på 93%. Uten

sammenligningen forøvrig ligger produktiviteten for en bygningsarbeider på 28-30%, noe

som selvfølgelig ikke er bra for entreprenørene. Det er vanlig på et byggeprosjekt at

arbeidskostnadene utgjør cirka 40% av byggekostnaden, noe som viser klart at en liten økning

i produktiviteten til en arbeider kan gjøre store utslag på byggekostnaden(1).

Det er store sjanser for skader på skjøre byggelementer, som for eksempel gips og

interiørprodukter, både under inntransportering, lagring og ved eventuell flytting underveis.

4


BYGGLOGISTIKK H08B01

Både det å bruke tid på flytting og eventuelle skader, er jo å regne som rent tap og er

selvfølgelig noe man helst vil begrense så mye som mulig. Når det gjelder skader på materiell

er det ikke bare materialkostnaden som blir en ekstra utgift. Transportkostnader,

uttransportering av skadet materiell og avfallsavgifter er kostnader som påløper. Derfor er det

særdeles viktig å finne løsninger slik at skader minimaliseres.

Vårt mål med dette prosjektet er å prøve å finne løsninger som kan øke produktiviteten og

lønnsomheten på byggeplassen. Vi håper at de byggelederne vi intervjuer underveis i

prosessen vil påpeke problemområder rundt logistikk på byggeplass. Disse områdene vil vi se

nærmere på og eventuelt komme med forslag til utbedringer.

Vi tror også at vi etter å ha jobbet med denne problemstillingen vil bli mer bevisst på disse

problemområdene, og at det vil være positivt for fremtidige arbeidsgivere nå som vi snart skal

ut i det virkelige arbeidslivet.

5


2 Byggmakker

BYGGLOGISTIKK H08B01

Byggmakker er Norges største og eneste landsdekkene byggevarekjede. De har ca. 120

utsalgssteder, og 3000 ansatte. De selger til både forbrukermarkedet og proffmarkedet.

Vi er engasjert av Byggmakker Herføllgruppen’s proffavdeling ved Kjell Arne Græsdal(2).

Proffavdelingen har spesialisert seg på salg til de store kundene, og ser nå på muligheten for å

opprette en egen avdeling som spesialiserer seg på logistikk. De vil jobbe opp mot sine

proffkunder, og tilby gode logistikk-løsninger slik at bedriftene kan kutte sine kostnader

maksimalt.

Herføllgruppen har allerede en egen avdeling som selger, leverer og monterer kjøkken i

prosjektmarkedet. I 2007 leverte de 511 kjøkken. Erfaringen fra dette arbeidet kan være

relevant, men er etter ønske fra oppdragsgiver holdt utenfor denne oppgaven(1).

6


3.1 Introduksjon

3 Avfall

BYGGLOGISTIKK H08B01

Fra 1.1.2008 kom det nye forskrifter for behandling av avfall på byggeplasser i Norge. De

omhandler hovedsakelig kildesortering på byggeplass. Forskriftene sier at minimum 60

vektprosent av avfallet skal sorteres på byggeplass, men at kommunen i særlige tilfeller kan

tillate at sorteringen skjer på sentralt sorteringsanlegg. Farlig avfall skal i følge forskriftene

sorteres for seg, og også her skal minimum 60% sorteres(3,s8). Næringens mål er at 80

vektprosent av avfallet skal sorteres innen 2012 og gå til gjenvinning(4,s19).

3.2 Problemstilling

Vi vil i dette studiet se på mulighetene for at BM kan tilby tjenester til sine kunder, som kan

gjøre at de nye forskriftene blir lettere å overholde. Det må selvfølgelig ligge en mulighet for

fortjeneste også på BMs side, i form av økonomisk gevinst. Hovedproblemstillingen for oss

vil være å se på om det er mulig å finne gode og praktiske løsninger, slik at BM på en enkel

måte kan bidra til dette arbeidet.

En mulighet her vil være at BM tar med seg avfallscontainere når de leverer varer til

byggeplass. Mer spesifikt vil vi at BMs biler tar med seg containere tilbake når de har levert

varer til byggeplass, og kjører disse til avfallsmottakene. Utfordringen vil være å organisere

dette i forhold til andre aktiviteter og leveringer.

Vi vil også se litt generelt på hvilke tiltak som gjøres for å overholde de nye forskriftene, og

hvilke utfordringer som finnes på ulike prosjekter.

3.3 Referanseprosjekter

Vi vil i denne delen av prosjektet bruke 3 referanseprosjekter for å sammenligne håndtering

av avfall. Vi har lagt vekt på at de tre prosjektene skal ha forskjellige utfordringer, og

forskjellige entreprenører.

7


3.3.1 Nygaard Brygge, Veidekke

BYGGLOGISTIKK H08B01

På Nygaard brygge i Fredrikstad bygges det to boligblokker. Bygget blir bygd midt i sentrum

av Fredrikstad, og det finnes derfor ikke stor plass til de containere som skal lagres der i

byggetiden. Bygget ligger ved brygga i Fredrikstad, og det er strenge restriksjoner på hvor

mye vekt som kan belaste bryggen på grunn av rasfare.(5)

3.3.2 Borg vgs., AF Bygg Glomsrød

Borg videregående skole, på Borgenhaugen i Sarpsborg, skal påbygges med et 1000m 2 stort

tilbygg med 2400m 2 i bruttoareal. Glomsrød har stort fokus på de nye forskriftene, og er

spesielt nøye med det som handler om ”rent bygg”.(6)

3.3.3 Onsøy Vest, Faktor

Onsøy vest er et hyttefelt med til sammen 25 hytter. Hyttene koster fra 2,1mill og oppover, og

det er allerede solgt 16 hytter. Faktor har på dette prosjektet ikke tatt noe særlig hensyn til de

nye forskriftene om avfallbehandling siden disse er såpass nye og de mener at hensyn til disse

vil komme gradvis.(7)

3.4 Hva har vi funnet ut?

3.4.1 Borttransportering av avfallscontainere

I møte med Kjell Arne Græsdal, vår kontaktperson i BM, har vi fått en del indikasjoner på at

løsningen med borttransportering av avfall er vanskelig å gjennomføre. Disse momentene er

de viktigste:

• BM leverer som oftest til flere byggeplasser samtidig, og det er derfor ikke plass til

avfallscontainerne på lasteplanet.

• Viktigere å overholde tidsfrister med tanke på senere leveringer

• Vanskelig å utkonkurrere eksisterende avtaler

Vi tok deretter kontakt med anleggsleder Tommy Hansen ved Veidekkes anlegg på Nygaard

Brygge. Han var også usikker på om dette forslaget er gjennomførbart. De viktigste

momentene er:

• Noen typer avfall er gratis å bli kvitt, f. eks plast

• Metaller får man faktisk penger når man leverer

8


BYGGLOGISTIKK H08B01

• Tror ikke BM kan utkonkurrere de andre avtalene de har.

• Hansen mener BM bør konsentrere seg om punktlig og riktig levering

• Fokus bør ligge på å minske mengden emballasje BM leverer til byggeplass.

3.4.2 Emballasje

Vi syntes momentet med minsking

av emballasje var interessant og

ville undersøke dette nærmere. Et

nytt møte med Græsdal avdekket i

midlertidig at mindre emballasje

direkte ville føre til større

skadeomfang på materialene. Vi har

også sett med egne øyne hvor lite

emballasje det finnes på for

eksempel en gipspall, og hvordan

lastestroppene ofte skader de 2-3

nederste platene under løft. En

1200*2400mm gipsplate, som for

øvrig veier ca 26kg, koster ca.

130kroner, mens det koster

1473kroner (se tabell 1) for å bli

kvitt et helt tonn med blandet avfall.

Hvis man i tillegg kildesorterer

Figur 1: Gips med emballasje

emballasjen er det faktisk gratis å bli kvitt plast og papir, og et tonn med gips koster ca.

650kroner å bli kvitt(transport kommer i tillegg). Det betyr at det ville koste mer for skadene

på platen enn det ville koste å bli kvitt avfallet. Det er kanskje muligheter for redusering av

emballasje på andre varegrupper, men dette ser vi på som relativt langt utenfor våre

avgrensninger,

og har derfor ikke gjort videre undersøkelser.

3.4.3 Avfallshåndtering på Nygaard brygge (5)

Veidekke, entreprenør, har alltid ligget langt fremme når det gjelder avfallshåndtering på

byggeplass, og som regel foran forskriftene. De har egne ansatte som jobber med miljø, og

har jobbet tett sammen med myndighetene for å utforme de nye forskriftene. De har rutine

med avfallsplan på hvert eneste prosjekt(noe som for øvrig er påbudt mange steder for å få

utstedt byggetillatelse). Avfallsplanen inneholder kartlegging av avfallshåndtering ut fra

estimerte mengder(kg/m 2 bygg). Det blir også utarbeidet grundige dokumenter på

miljøskadelig avfall.

De har på Nygaard brygge delt opp sorteringen i 7 fraksjoner, Tre, Gips, Plast, Metaller,

Restavfall, E-E avfall og Fyllmasser. Veidekke tenker for øvrig på å øke antall fraksjoner i

nærmeste fremtid, blant annet så ønsker de en egen fraksjon med papp/papir pga. store

mengder emballasje.

9


BYGGLOGISTIKK H08B01

Veidekke får inn rapporter på kildesorteringsgrad fra Humlekjær, deres leverandør av

avfallshåndtering, hver måned. Da vi avholdt møte med Veidekke, 28. Mars 2008, var

kildesorteringsgraden på Nygaard brygge 76%, noe som er veldig bra med tanke på at kravet

er 60%. Det er levert 82920kg avfall, fordelt som vist i tabellen under. Gjennomsnittlig pris

på avfallet har beløpt seg til ca. 1000kr/tonn.

Type Avfall Antall tonn levert % av total mengde Kostnader per tonn

Restavfall 20,02t 24,14% 1473kr

Treverk 39,84t 48,05% 465kr

Metaller 8,75t 10,55% Gratis

E-E avfall 0t 0% 967kr

Gips 4,65t 5,61% 650kr

Plast 0,70t 0,84% Gratis

Fyllmasser 8,96t 10,81% 60kr

Sum 82,92t 100%

Tabell 1: Oversikt over mengder og kostnader for avfall ved Nygaard brygge, prisene er hentet fra Kai Arne Humlekjær

AS(5 og 8).

Sorteringen av avfallet begynner allerede inne i bygget, der det blir sortert i søppelvogner.

Disse blir senere heiset ned, og tømt i sine respektive containere. Underleverandører som

kaster avfall i feil container må betale hele containeren som restavfall. Det settes i tillegg krav

til noen leverandører om at varene skal ankomme byggeplass uten noen form for emballasje.

Figur 2: Søppelvogn fra Starke Arvid Figur 3: Kildesorteringscontainere ved Nygaard brygge

Det er satt stort fokus på å ha en ryddig arbeidsplass, og arbeiderne har med rydding i

akkorden på de forskjellige jobbene de utfører. ”Ryddigheten” blir målt ved vernerundene

hver uke, og det blir gitt karakter på en skala fra 1-7 der 1 er best. Dersom karakteren er 4

eller høyere iverksettes tiltak umiddelbart.

10


3.4.4 Avfallshåndtering Borg Vgs.(6)

BYGGLOGISTIKK H08B01

AF Bygg Glomsrød, entreprenør, har laget

en avfallsplan i henhold til forskriftene. For

å kunne regne ut ca. hvor mye avfall som

blir produsert i løpet av byggeperioden, har

de basert seg på erfaringstall fra Statens

Forurensningstilsyn. Disse tallene må

overleveres fylkeskommunen, samt en plan

på hvordan de skal bli kvitt avfallet.

De har på dette prosjektet delt opp

kildesorteringen i 7 fraksjoner. Restavfall,

treverk, fyllmasser, metaller, spesialavfall,

Figur 4: Kildesortering Borg v.g.s.

plast og gips. De vurderer også i likhet med

Veidekke å opprette en egen fraksjon for

papp/papir. De har avtale med Humlekjær angående avfallshåndtering, og prisene er derfor

som beskrevet i tabell 1.

Når det kommer til å ha et rent og ryddig bygg prøver Glomsrød å innføre en generell

holdning blant arbeiderne, som handler om det å rydde etter seg selv. Deres filosofi går ut på

at arbeiderne alltid skal ta med seg det søppelet de selv har produsert i løpet av arbeidsdagen,

og helst også rydde flere ganger om dagen, f. eks. når de går til lunsj. På dette prosjektet har

anleggsleder allikevel innført fredagen som ”ryddedag”, hvor det blir foretatt en skikkelig

ryddesjau. Underleverandører som ikke bidrar til denne ryddingen blir fakturert for rydding.

3.4.5 Avfallshåndtering Onsøy vest(7)

Faktor har på dette prosjektet delt opp

kildesorteringen i 3 fraksjoner, treverk,

impregnert og blandet avfall. På starten av

prosjektet hadde de kun blandet avfall,

men når de gikk i gang med snekringen,

gikk de over til tre fraksjoner. De har

avtale med Veola- Norsk gjenvinning

angående avfallshåndtering.

Figur 5: Kildesortering Onsøy vest

11


3.5 Drøfting

3.5.1 Transport og emballasje

BYGGLOGISTIKK H08B01

Vi så tidlig i prosessen at vårt forslag om at BM skal ta med avfall fra byggeplasser ikke var

noen god løsning. Det største problemet er at bilene ikke er tomme når de leverer varene fordi

de ofte skal videre til andre byggeplasser.

Et annet aspekt er at bilene også måtte ha hatt med seg tomme containere til byggeplassene.

Det går selvfølgelig ikke på grunn av at bilene er fullastede med varer. For at dette skulle

fungert måtte BM hatt egne biler til dette formålet som kun konsentrerte seg om denne

oppgaven. Dette er langt utenfor BMs egentlige felt, og er nok ikke noe de er interessert i å

begynne med. Det blir for vanskelig å konkurrere med de eksisterende bedriftene som har

dette som sitt spesialområde.

Når det gjelder redusering av emballasje fra BMs side ser vi at kostnadene for entreprenøren

øker på for eksempel gips. Gipsplatene blir selvsagt ikke helt ubrukbare selv om de blir litt

skadet under transport og løft, fordi de kan skjæres til og brukes på egnede steder. Her påløper

i midlertidig ekstra tidskostnad for montering. Man må også tenke på de ikke-prissatte

utgiftene som miljøkostnader, og det må her finnes et ”skjæringspunkt” hvor minimal

emballasje kombineres med minimalisering av skadeomfanget. Vi mener for øvrig at man i

dag ligger veldig tett opptil dette skjæringspunktet.

3.5.2 Avfallshåndtering

Hvis vi studerer tabell 1, ser vi tydelig viktigheten av god kildesortering. Kostnadene kan

reduseres kraftig ved kildesorteringen, og det vil være et helt klart mål å redusere blandet

avfall til et absolutt minimum. På Nygaard brygge har det hittil kostet ca 1.000 kr per tonn,

eller 1 kr per kilo, i gjennomsnitt for å bli kvitt avfallet. Dette er som nevnt tidligere etter en

sorteringsgrad på 76%(5), noe som er veldig bra. Sammenligner vi prisen på blandet

avfall(1473kr/tonn), og den gjennomsnittlige prisen på Nygaard brygge(1000kr/tonn), ser vi

at de har spart i overkant av 32%. Når kostnadene begynner å nærme seg 100 000 kr ser vi at

det er store summer å spare.

Hvis vi sammenligner de to store prosjektene med hytteprosjektet på Onsøy Vest, ser vi at det

er andre hensyn som må tas. Antall fraksjoner er mer enn halvert, fordi mengdene av de

forskjellige fraksjoner er små. Arbeidet ved sorteringen ville mest sannsynlig blitt mer

kostnadskrevende enn hva de faktisk ville fått igjen, og spinninga ville gått opp i vinninga.

12


3.6 Konklusjon

3.6.1 Transport og emballasje

BYGGLOGISTIKK H08B01

Vår ide med borttransportering av avfall var ingen god ide. Vi valgte tidlig å legge denne

planen bort, pga dårlig respons fra både BM og Veidekke. Det oppstod mange problemer som

vi ikke fant noen god løsning på, og det var derfor ikke noe grunnlag for å fortsette videre

undersøkelser.

Tommy Hansens ide med redusering av emballasje på materialer levert fra BM, var heller

ikke noe vi fant nødvendig å jobbe videre med. Det er allerede veldig lite emballasje på de

store varegruppene som for eksempel gips, og det vil gå utenfor våre avgrensinger å se

nærmere på de små varegruppene. Vår konklusjon vil i midlertidig være at ytterligere

redusering av emballasjen direkte vil medføre skader på materialene og derfor økte kostnader.

3.6.2 Avfallshåndtering

Vi har sett at store entreprenører som Veidekke og AF-Gruppen har kommer langt med tanke

på de nye forskriftene. Det er blitt innarbeidet gode rutiner på området, og satt stort fokus på

problemet.

Det er mye penger å spare på kildesortering, det beviser vårt beregningseksempel i avsnitt

3.5.2. Dette gjelder for øvrig ikke alle typer byggeplasser, og vurderinger må gjøres i forkant

av byggestart for å finne ut hvor grundig man skal sortere. For grundig sortering er svært

kostnadskrevende, og man kan risikere å bruke mer penger enn man tjener. Miljømessige

hensyn må selvfølgelig også inkluderes i regnestykket.

13


4.1 Introduksjon

4 Bygglogistikk

BYGGLOGISTIKK H08B01

Definisjon: ”Logistikk er kunnskapen om ledelse av utforming og effektiv styring med varer,

informasjon, energi og systemer fra opprinnelsespunkt til sluttpunkt”(9).

Hva er logistikk?: “Logistikkbegrepet har etter hvert fått et nytt innhold fra tidligere å ha vært

oppfattet som transport, lager og innkjøp. … I dag oppfattes logistikk som en strategisk

konkurransefaktor som omfatter hele verdikjeden fra råvarer til endelig forbruker. Logistikk

har blitt et viktig ledelsesområde på grunn av store økonomiske potensialer, som også gir

mulighet for å styrke bedriftens konkurransekraft. Dette gjelder like mye innen helse- og

tjenestelogistikk som for produksjons- og handelsbedrifter.”(10)

Figur 6: Varekjede med mange ledd(11)

14


4.2 Problemstilling

BYGGLOGISTIKK H08B01

Byggebransjen har i den senere tid blitt mer og mer konkurranseutsatt, derfor har det blitt satt

større fokus på å senke byggekostnadene. Det blir hentet inn priser fra mange leverandører og

underentreprenører, for hele tiden å kunne velge den beste tilbyderen.

Om man studerer prisutviklingen for materialkostnader, ser man at den har økt kraftig den

siste tiden. Det kan være mange grunner til denne økningen, men økningen i etterspørsel er

nok den viktigste. En annen grunn kan være at det stadig stilles større krav til de forskjellige

byggematerialene. Høyere krav og mer avanserte byggematerialer medfører også at utførelsen

av montasjearbeidet blir mer avansert og kostnadskrevende. Byggebransjen har dermed en

stor utfordring foran seg i forhold til å få ned den totale byggekostnaden.

Det legges generelt mye tid og penger i transport av varer, men det blir også brukt mye tid på

å flytte varer internt på byggeplass. Dette koster penger og binder opp ressurser. BM har

engasjert oss for å se på hvilke metoder som blir benyttet på byggeplasser, og ut fra dette

finne smarte og kostnadseffektive løsninger de kan benytte på fremtidige prosjekter, med

spesielt fokus på at vareleveransene foretas helt fram til montasjestart.

I dagens marked er anleggsledere, prosjektledere og innkjøpere presset både økonomisk og

tidsmessig. Det er da blitt mer naturlig å velge de leverandørene som leverer raskest og

billigst, uavhengig av materialhåndteringen. Dette er noe som kan være med på å øke de totale

byggekostnadene.

Et annet problem er svinn på byggeplass, dette er store unødvendige kostnader som kunne

vært avverget med god planlegging. Ubrukte byggematerialer som blir liggende lenge er ofte i

veien og har en tendens til å forsvinne eller bli ødelagte. Effektiviseringen av

materialhåndtering og vareflyt kan også her være med på å redusere den totale

byggekostnaden betraktelig.

Hvor og hvor mye kan man spare?

4.3 Svinn

Svinn er et begrep som omhandler kostnader som oppstår

på grunn av:

• Skader, materialer og utstyr som blir ødelagt

• Slurv, arbeid som ikke gjøres godt nok, kan føre

til skader

• Rot, økte tidskostnader på grunn av leting etter

materiell

• Dårlig planlegging, stillestående maskiner og

personell

Figur 7: Skadet gips

• Dårlig logistikk, unødvendige akkordtillegg, personell som blir stående og vente

15


BYGGLOGISTIKK H08B01

Dette er kostnader alle entreprenører vil forsøke å minimalisere, men er allikevel en relativt

stor prosentandel av de totale byggekostnader. Svinnet kan effektivt reduseres ved god

planlegging, og gode løsninger med tanke på logistikk.

4.4 Kapitalbinding

Om man kjøper en vare binder man pengene sine i den varen. Det vil si at man ikke

nødvendigvis får mindre penger, men pengene er plassert på en måte som gjør dem mindre

tilgjengelig. Hovedproblemet med slik kapitalbinding er at man som regel ikke får noe utbytte

av de pengene man har plassert. Om man setter pengene i banken vil man få renter, og om

man kjøper aksjer kan man få utbytte. Hvis man derimot bruker pengene på en pall gips, vil

man ikke få utbytte av de pengene i form av økonomisk gevinst. Gipsen vil holde seg på den

verdien den hadde da den ble kjøpt, og kanskje synke i verdi ved eventuelle skader.

Dette er en ”kostnad” byggeledere vil forsøke å unngå. Det vil på et byggeprosjekt alltid være

store summer som står bundet i materialer og utstyr, men det vil også være mange penger å

spare på reduksjon av kapitalbindingen. Kapitalbindingen representerer 0,5-1% per måned(1).

BM vil bidra til denne reduksjonen ved gjennomføring av sine logistikkløsninger. Ved å laste

inn materialene på et senere tidspunkt, vil tidsrommet kapitalen er bundet opp reduseres og

man vil dermed spare penger.

Her kommer et eksempel:

40 paller 1200*2400 gips koster 112 760 kroner

Om denne står på byggeplass en måned ekstra, vil kostnadene dette medfører bli:

112760*0,005= 563,8 kroner

112760*0,01=1127,6 kroner

Altså vil det koste bedriften opp mot 1100 kroner å ha disse pallene stående en ekstra måned.

4.5 Akkordtariffen for tømrerfaget (12)

Lønningssystemet for tømrere, er i mange bedrifter basert på akkordtillegg. Disse tilleggene

er utregnet fra et oppmålingssystem. Det er skrevet en bok, Akkordtariffen for tømrerfaget,

som inneholder alle de forskjellige tariffene, og som gjerne brukes som oppslagsverk. Denne

boken er svært vanskelig å forstå for uinnvidde, og vi vil derfor i dette avsnittet tydeliggjøre

noen av de viktigste punktene i tariffen.

All lønn beregnes ut fra en såkalt kronefaktor. Denne blir 1. august hevet til 149,86kr, og vi

velger derfor å ta utgangspunkt i denne. Dette er ”grunnlønnen” man regner tilleggene ut fra.

16


4.5.1 Transportbestemmelser

BYGGLOGISTIKK H08B01

Dette kapittelet skiller mellom horisontal- og vertikal håndtransport. Håndtransport vil si

transport av materialer og utstyr uten bruk av maskiner.

Horisontal håndtransport går ut på å frakte byggematerialer for ”hånd” i den etasjen

arbeidet foregår. Dette kan gjøres både utvendig og innvendig.

Utvendig håndtransport går ut på å frakte materialer fra lagringssted til innlastingssted i

bygget. For utvendig håndtransport får man tillegg for transportavstander på over 12,5 meter.

Dette tillegget utgjør 6,5% for hver påbegynte 10 meter. Det vil si at for transport på 14,5

meter gis det 1 tillegg(6,5%), mens for transport på 24 meter gis det 2 tillegg(13%). Se figur 8

og 9. For utvendig arbeider på bestående bygninger blir den horisontale transporten utregnet

som i figur 16.

Figur 8: Utvendig transportavstand 14,5m, 1

tillegg

Figur 9: Utvendig transportavstand 24m, 2 tillegg

Innvendig håndtransport går ut på å frakte materialene fra inntaksstedet til stedet der

materialene skal brukes. Her regnes derimot kun den gjennomsnittlige transportavstanden som

den avstanden man regner tilleggene ut fra. Den gjennomsnittlige transportlengden er den

halve avstanden fra materialenes inntakssted på bygget, til den lengste transportavstanden.

Man får et transporttillegg ved frakt utover 12,5m i gjennomsnittlig transportlengde. For hver

påbegynte 10m utover dette, får man også her et ekstra transporttillegg på 6,5%. Se figur 10-

15 for eksempler.

17


Figur 10: Innvendig transport 12,75m, 1 tillegg

BYGGLOGISTIKK H08B01

Figur 11: Innvendig transport 12,75m, 1 tillegg

Figur 12: Innvendig transport 6,75m, 0 tillegg Figur 13: Innvendig transport 12,5m, 0 tillegg

Figur 14: Innvendig transport 23,75m, 2 tillegg Figur 15: innvendig transport 15m, 1 tillegg

Figur 16: Utvendig arbeid, gjennomsnittlig horisontal transport 25m=2 tillegg.

18


BYGGLOGISTIKK H08B01

Vertikal håndtransport gjelder transport i vertikalplanet. En transportetappe er på 2,6m

(1 etasje). For hver påbegynte transportetappe påløper 1 tillegg på 6,5% av den oppmålte

summen. Dette gjelder fra den etasjen transporten begynner, og til det planet materialene

benyttes.

Transport ved bruk av kran eller andre heisinnretninger, der laget foretar på- og

avlessing av materialer, får man et transporttillegg på 6,5% av den oppmålte summen. Dette

tillegget er uavhengig av høyde og lengde, og gjelder både horisontal og vertikal transport, og

man får derfor kun ett tillegg. Ved bruk av heisstillas der materialene lastes på i annet nivå

enn de skal benyttes, beregnes et tillegg på 1% pr. meter av gjennomsnittlig heisehøyde.

4.5.2 Tidstariff for tømrere

I boken akkordtariff for tømrerfaget er det utarbeidet tider for alle typer tømrerarbeider. Det

gjelder alt fra montering av gips til oppsetting av stillaser. Disse tidene brukes til utregning av

akkordlønn for tømrere. Tømrere som jobber på akkord får kun betalt for det som blir

produsert. Rydding og lignende arbeid er innlagt i grunntidene for tømrerarbeidet.

For å kunne regne ut tidskostnaden for de respektive arbeider tar man utgangspunkt i de tider

som er utarbeidet i akkordtariffen for tømrerfaget. Ser man for eksempel på gipsmontasje vil

man finne en tid som representerer antall timeverk per kvadratmeter montert gips. For gips er

denne tiden 0,065. Med dette tallet forstår man at det tar 0,065 timeverk å montere en

kvadratmeter gips.

Det vil si at for en gipsplate på størrelse 1,2mx2,4m= 2,88m 2

blir antall timeverk 2,88x0,065=0,1872 timeverk per plate.

Noe som igjen tilsvarer i overkant av 11 minutter per gipsplate.

Med en kronefaktor på 149,86, vil tidskostnaden for en gipsplate bli:

0,1872x149,86=28,05 kroner per plate.

Dette er en kostnad som er fast og som det ikke er mulig å spare noe på, prisen per

kvadratmeter er fast uansett hvor hurtig tømrerne jobber. Tømrerne kan derimot øke sin

timelønn ved å montere flere gipsplater per time, enn anslått i akkordtariffen. Av det vi har

erfart, koster en gipsplate av denne størrelse ca. 70 kroner, og vi ser at tidskostnaden utgjør

ca. 16 % av materialkostnaden.

I tillegg til kostnaden, nevnt over, påløper såkalte påslag. Dette er tillegg som legges til

grunntiden for å oppnå en mer rettferdig målesum. Disse tilleggene er for eksempel tillegg for

kortvarige akkorder, tillegg for manglende spesialisering, flatetillegg og transport tillegg som

vi har nevnt tidligere.

19


4.6 Referanseprosjekter

BYGGLOGISTIKK H08B01

Vi vil i denne delen av prosjektet bruke 3 referanseprosjekter for å sammenligne forskjellige

problemer og løsninger knyttet til logistikk på byggeplass.

4.6.1 Nygaard Brygge

Nygaard Brygge består av to leilighetskomplekser med totalt 61 leiligheter fordelt på 5

etasjer, der 1.etasje vil bli brukt til parkeringshus. Kontrakt summen er kostnadsberegnet til

80,4 millioner kr, og Veidekke Entreprenør står for byggingen.

Det brukes en kran på Nygaard Brygge, som hovedsakelig benyttes til inn- og utlossing av

materialer. Provisoriske ramper er blitt laget for å forenkle innlossingen. Veidekke planlegger

på forhånd hvor mye av de forskjellige materialene som skal brukes, og plasseringen av disse,

slik at de kan plasseres så nærme bruksstedet som mulig. Et eksempel på dette er gipslevering

fra BM. BM har før leveringen vært på byggeplass og merket opp de eksakte stedene de skal

plassere paller med gips, slik at de står der de skal brukes og minst mulig i veien for de som

arbeider på byggeplassen.

Det er dårlig plass til lagring av materialer på utsiden av bygget på Nygaard Brygge. Bygget

er plassert helt nede ved elvekanten, det er fare for at grunnen kan skli ut i elva og området er

derfor uegnet som lagringsplass. Det er derfor ønskelig at materialene fortest mulig blir

transportert inn i bygget. Det er derfor veldig viktig med planlegging av leveranser og hvor de

skal plasseres for å minimalisere problemene som oppstår ved lagring.

BM har på dette prosjektet prøvd med innlasting på kveldstid. Dette fører selvfølgelig til

mindre forstyrrelser og venting på byggeplass, men det er også ulemper med dette. Vi vil

drøfte dette senere.

Det brukes på dette bygget 900mm gipsplater istedenfor 1200mm. Vi vil komme tilbake til

hva dette betyr logistikkmessig.

4.6.2 Kulturhuset i Halden (13)

Kulturhuset i Halden er et bygg på 5000m 2 . I tillegg til en kultursal er det 30 leiligheter og 32

forretningslokaler. Det er AF Bygg Glomsrød som er hovedentreprenør og bygget er

kostnadsberegnet til ca 100 mill.

På byggeplassen er det to kraner som brukes til inn- og utlossing av materialer. Det finnes

også utstyr inne i bygget for interntransport. Det er bygd opp ramper i forbindelse med

stillasene, hvor man tar i mot materialene for videre frakt inn i bygget. Det vil si at man laster

inn så mye som mulig av det som skal brukes i de respektive etasjene før man lukker veggen.

Man prøver å plassere byggematerialene der de skal brukes, eller i hvert fall så nært som

20


BYGGLOGISTIKK H08B01

mulig, for å få ned transporttillegg på akkorden. Her kan de bli lagret opptil flere måneder og

blir derfor bestilt med ekstra emballasje, noe som koster litt ekstra, men minsker svinnet.

Når det gjelder den administrative delen av logistikken er mye planlagt på forhånd. Det er

laget en innkjøpsplan som inneholder hva man skal ha og når man skal ha det. Ellers bestiller

anleggslederne etter behov. De har en avtale med den lokale byggevareforhandleren, som her

er Stangeskovene. Denne avtalen går ut på at man bestiller en hel trailer med gips, men at

Stangeskovene oppbevarer for eksempel halvparten av bestillingen for supplement til

byggeplassen eller salg til andre kunder. På den måten får Glomsrød alltid bestilt over 30 tonn

gips og transportkostnadene forsvinner.

4.6.3 Stortorget Fredrikstad (14)

Det bygges et kontorbygg på Stortorget i Fredrikstad. Byggestart var juli 2007 og bygget skal

etter planen stå ferdig 1.november 2008. Betongbygg er utførende entreprenør.

Det er en del logistikkmessige problemer på stortorget i Fredrikstad. På grunn av sin

plassering midt i Fredrikstad sentrum er plassen rundt selve bygget et problem. For det første

har de bestemt seg for at det bare er forsvarlig med en byggekran. Dette kan medføre at

leveringer og annen bruk av kranen som ikke er ordentlig koordinert, bidrar til at arbeidere og

materialer blir stående å vente pågrunn av at de ikke får brukt kranen.

Et annet problem som liten plass skaper er utførelsen av selve leveringen. Det er så liten plass

at det kun er mulig å komme til med lastebil uten tilhenger. Dette fører ved store leveranser til

at lastebilen må leverer flere ganger enn hvis det hadde vært mulig å ha med en tilhenger i

tillegg. Dette fører videre til oftere trafikk på byggeplassen, og viktigheten av at de

forskjellige leveransene ikke kommer samtidig slik at det blir kaos og venting på

byggeplassen øker.

Lagring blir også et problem med liten plass rundt bygget. Varer som kommer til

byggeplassen må stort sett settes rett inn i bygget. Dette betyr at man ved større leveranser må

ha planlagt ordentlig slik at varene blir lagret på egnet sted i bygget. Egnet sted for lagring er

selvfølgelig viktig med tanke på materialer som må lagres slik at de ikke er utsatt for vann

eller andre ugunstige forhold. Det er også viktig at varene ikke er til hinder for arbeidene på

byggeplassen, eller at de blir lagret slik at de blir mye intern flytting før de skal brukes.

4.7 Generelt om svenske metoder (15 og 16)

”Bygg Logistik” er ett logistikk firma i Sverige som har spesialisert seg på logistikk på

byggeplass. De leverer materialer på kveldstid for ikke å forstyrre produksjonen på dagtid. De

har med seg egen truck, kran og plattform for en mer effektiv innlossing. Det var gjennom

Bygg Logistik Herføll gruppen kom på ideen om å levere materialer på kveldstid. Vi tok

kontakt med Magnus Bech for å få et generelt innblikk i deres metoder.

21


Logistikk tegninger

BYGGLOGISTIKK H08B01

Magnus Bech har sendt oss noen forslag til logistikk tegninger fra ett bolig prosjekt hvor de

skal levere materialer. Disse tegningene beskriver avlossingsområder, transportveier,

lagringsplass, tårnkranens plassering, fri inntransport, tårnstillas og heis.

Figur 17: Forslag til transportering av materialer med større kjøretøy

På oversiktstegningen av boligområdet er det utarbeidet et forslag om fremkommelighet og

avlossing til større transporter.

På figur 17 ser man et eksempel på hvor transport kjøretøy kan kjøre inn og laste av bilene. I

dette eksempelet kan man enten kjøre inn på høyere eller venstre side for å losse av

materialene på det grønne avlastingsområdet. Det er de grønne pilene som viser veg inn på

byggeplass.

Det er også utarbeidet forslag til et oversiktskart som omhandler fremkommelighet og

avlossing for transport med mindre kjøretøy.

22


Figur 18: Forslag til transportering av materialer med mindre kjøretøy

BYGGLOGISTIKK H08B01

Her kan man se at mindre kjøretøy kun skal benytte innkjøring på venstre side og laste av

bilen bak bygget på det grønne avlastingsområdet. Det er også her benyttet grønn pil som

vegviser for innkjøring.

Når det gjelder interntransport av materialene inne i bygget, er det også utarbeidet et eksempel

på plantegninger over andre etasje.

23


Figur 19: Forslag på interntransport av materialer i andre etasje

BYGGLOGISTIKK H08B01

Figuren viser at tårnstillaset med stillasheis og tårnkranen står foran bygget. Vi ser også at

innlossing inn i bygget, i andre etasje, skjer via en lasterampe på stillaset ved siden av

tårnkranen. Videre internhåndtering av materialer inn i bygget blir også her vist med grønne

piler.

Det er også utarbeidet forslag til inntransportering gjennom vinduer i fasaden.

Figur 20: Forslag til transportering av materialer gjennom vinduer i fasaden

24


BYGGLOGISTIKK H08B01

Vinduene som er markert med rødt viser de vinduene som er rene hull i fasaden, det vil si uten

karmer og stål innfestninger. Her kan man losse inn materialer som har bredde mindre enn 1

meter.

Et godt planlagt prosjekt med utarbeidede tegninger som viser intern og ekstern transport, kan

være med på å bedre sikkerhet, effektivisering og vareflyt. Det er hele tiden klart hvor

inntransportering og avlossing av materialer skal skje. Rundt vinduer som skal brukes til

innlossing, skal det hele tiden være ryddig og de skal til en hver tid være klare til bruk. Det er

også klart hvor materialer skal mellomlagres og lagres.

Utstyr

Figur 21: Motorisert jekketralle

I Sverige bruker man, i likhet med

Norge, også jekketraller til

interntransportering av materialer. Men i

Sverige har man motoriserte traller, se

figur 21. I motsetning til ikke

motoriserte jekketraller, som trenger

minimum to mann for å frakte tunge

materialer, trenger motoriserte traller

bare en. Dette er med på å effektivisere

inntransportering og interntransportering

av materialer. Det kan også bidra til

mindre slitasje på personell og mindre

svinn og skader på materialer.

Som man ser på figur 22 benytter

svenskene en kran som gjør det mulig å Figur 22: Moderne kran for innlossing

heise pakker/paller, direkte inn via vindu

i den etasjen og det rommet som materialene skal benyttes. Man slipper da og mellomlagre

materialene ute i vær og vind, dermed reduseres eventuelle materielle skader. Det trengs

heller ikke mer enn en mann for å kjøre kranen, og en til å ta imot pallen. Pallen kan dermed

lastes rett på jekketrallen og kjøres til stedet de skal benyttes for så å settes på bukker. Mens

dette skjer kan kranen hente neste pall eller eventuelt være klar for nye oppdrag. Dette bidrar

til en kjappere og mer effektiv innlossing.

25


Figur 23: Plattform

BYGGLOGISTIKK H08B01

For innheising av paller med materialer, som ikke får plass gjennom vinduet eller som skal

brukes på steder der det ikke er vindu, benytter svenskene en slags plattform som heises

direkte til inntakssted. Pallene settes på plattformen, og denne heises så opp med kranen og

forankres i stillaset. Dermed kan arbeiderne enkelt kjøre pallene av plattformen og inn i

bygget.

På figur 23 ser man at plattformen kan brukes til transport av materialer, men også som et

midlertidig stillas eller mellomlagringsplass.

4.8 Problemer på norske byggeplasser

I alle bransjer som omhandler produksjon vil det være utfordringer med tanke på logistikk.

Byggebransjen vil kanskje være spesielt utsatt for dette fordi her er det ofte mange

forskjellige aktører, som skal ha med utstyr og materialer, og dette foregår ofte på små

arealer.

I motsetning til Sverige er man i Norge ikke kommet like langt innenfor logistikk.

Resultatet av for lite fokus på forbedringspotensialet i forhold til bygglogistikk har ført til en

rekke utfordringer. Over tid har dette medført inngrodde vaner, som i visse tilfeller også kan

være dårlige vaner.

Et annet problem er at utstyret som blir brukt på byggeplassen enten er for dårlig eller at det

ikke er tilpasset det formål som det skal brukes til. Skal man for eksempel heise en pall

900mm gips med kran fra en åpen lastebil, bruker man ofte en pallegaffel som blir montert på

kranen. Denne gaffelen er ofte tilpasset 1200mm, siden det er dette som foreløpig er mest

brukt i Norge, og den blir derfor for stor. Dette medfører igjen at kranen først må skyve pallen

lenger ut på bilen for så å ta et nytt tak. Noe som igjen tar tid og kan være skadelig både for

personell og materialer.

26


Figur 24: Lossing av 900mm gips med 1200mm pallegaffel

BYGGLOGISTIKK H08B01

Internhåndtering av materialer er for øvrig et område hvor det er mye og hente. Dårlig

internhåndtering er med på å bidra til økt sløseri på byggeplass og dermed høyere totale

byggekostnader. Sløseri på byggeplass kan være i form av venting, materielle skader,

stillestående maskiner, personskader, forsikringer, kapitalbinding samt kostnader for

rehabilitering.

Et problem som må tas hensyn til i planleggingsfasen er at åpninger i bærevegger som oftest

kun har 1m bredde. Dette medfører problemer når man skal frakte gips og andre store

materialer som har større bredder.

For å få bygglogistikken til å fungere på byggeplass kreves god planlegging i forhold til

leveranser og materialforbruk. Et godt planlagt prosjekt fører blant annet til effektiv lossing

og lagring slik at maskiner og personell ikke blir stående og vente. Her har norske

byggeplasser mye å hente.

27


4.9 Mineralull

4.9.1 Introduksjon

BYGGLOGISTIKK H08B01

Mineralull er en fellesbetegnelse på byggematerialer med mineralfiber. Mineralullens

primæroppgave er varmeisolering, men den er også lydabsorberende. Fiberne i mineralull er

lange og tynne og utgjør en porøs matte. Mineralull deles inn i to hovedtyper, glassull og

steinull(9).

Glassull (17)

Det mest kjente glassullet er Glava, som er et norsk industriselskap med hovedkontor i

Askim. Konsernet har ca. 490 ansatte og omsatte i 2006 for ca. 1.371mill. kr.

Råmaterialet til glassull kan være returglass eller sand. Råmaterialet smeltes og blir til tynne

tråder av glass. Glassullet formes siden til isoleringsplater eller andre materialer. Glassull

brukes til varmeisolering, men har også gode lydabsorberingsegenskaper.

På byggeplass kommer det som regel paller med Glava, ”Glava storkolli”. Den består av fire

moduler med fire pakker i hver modul. ”Glava storkolli” leveres på en engangspall med

størrelse 1200x1200mm og en høyde på ca. 2450mm inklusiv pall. Pallen inneholder 16

pakker med plater eller 24 pakker med ruller. Produksjon av ”Glava storkolli” er

fullautomatisert. Først pakkes og emballeres 4 og 4 enkeltpakker hvor pakkene blir ytterligere

presset sammen, deretter plasseres pakkene på pall og kjøres ut til eventuelle byggeplasser

eller mellomlagring.

Figur 25: Isolasjonstransport fra Glava

28


BYGGLOGISTIKK H08B01

Glava isolasjon har utstyr og kvaliteter som gjør det mulig å redusere isolasjonen ned til 1/5

av bruksvolumet. Noe som bidrar til å minske transport og forurensing. Dessuten bidrar dette

til å effektivisere lossing og internhåndteringen av isolasjonen på byggeplassen. ”Glava

storkolli” er også med på å bedre orden og oversikt, samt å redusere svinn.

Steinull (18)

A/S Rockwool er et heleid norsk datterselskap av Rockwool Internasjonal A/S, som er

verdens største produsent av steinull, med 23 fabrikker i 14 land. A/S Rockwool i Norge har

380 ansatte.

Steinull består av bergarten diabas som smeltes sammen med koks. Fiber dras ut av den

smeltede massen og kan dermed formes til isolasjonsplater. Rockwool er Norges mest

brannsikre isolasjon. Steinullen har meget gode brannhemmende egenskaper og tåler

temperaturer opp til 1000 °C uten å smelte. Steinullen brukes til varmeisolering, men har også

lydabsorberingsegenskaper.

I likhet med Glava komprimerer også

Rockwool sine lettprodukter. Ved

Rockwools fabrikk i Moss er det blitt

tatt i bruk et anlegg for

vakuumkomprimering.

Vakuumkomprimeringen bidrar til at

produktene blir komprimert til 60 % av

bruksvolumet. Disse

vakuumkomprimerte produktene blir

levert på 1200x1200mm paller. Pallene

blir levert med 4-6 bunter, og 4-6

pakker i hver bunt.

Dette er med på å minske transport og forurensing. Dessuten bidrar dette til å effektivisere

lossing og internhåndteringen av isolasjonen på byggeplassen. Rockwools

vakuumkomprimering er også med på å bedre orden og oversikt, samt å redusere svinn.

4.9.2 Problemstilling

Figur 26: Isolasjonstransport fra Rockwool

Vi vil senere i rapporten se på forholdet gips/tyngde, og nå skal vi ta en titt på forholdet

isolasjon/volum. Mineralull er et materiale som blir brukt mye på byggeplasser. På en

byggeplass er det ofte dårlig plass til lagring av materialer og et problem med mineralull er at

det er et materiale som tar relativt stor plass i volum.

Et av problemene vi vil se på her, er nettopp hvordan man kan utnytte plassen i og med at

mineralull tar så stor plass. Mineralullfabrikantene vi har sett på er de to store i Norge,

Rockwool og Glava. Begge bruker pallformat på 1200x1200mm.

29


BYGGLOGISTIKK H08B01

Noen av spørsmålene vi stiller er:

• Hva er best å bruke når man ser på plassbesparelse og logistikkløsninger på

byggeplasser?

• Hvilken av disse to gir mest for pengene?

• Hvilken er mest hendig å bruke?

4.9.3 Beregninger

I tillegg til de fysiske egenskapene isolasjon har, er det to elementer som er viktig, pris og

plass.

Pris for anskaffelse er omtrent den samme for Glava som for Rockwool. Der det i midlertidig

er penger å hente, er på transportsiden. Transportkostnaden for en levering er den samme for

begge leverandører, men det som blir utslagsgivende er hvor mye man får på en levering.

Siden Glava kan komprimere sine pakker helt ned til 1/5 av bruksvolumet og Rockwool kan

komprimere ned til 2/5, vil man da få plass til en del mer Glava. En pall med 150mm Glava

isolasjon inneholder 16 pakker med til sammen 76,64m 2 pr/pall. Ser man på 150mm

Rockwool isolasjon inneholder den 20 pakker med til sammen 55,20m 2 . Ut fra disse tallene

ser man at en pall med Rockwool 150mm isolasjon tar 39% mer plass enn en pall med samme

type Glava. Dette er noe som kan være utslagsgivende for valg av isolasjon.

Plassforbruket ved lagring blir selvfølgelig også 39% større ved bruk av Roockwool enn

Glava. På byggeplasser med liten lagringskapasitet kan dette være utslagsgivende for hvilken

isolasjonstype man velger. På større bygg går det med mye isolasjon og 39% kan utgjøre store

kvantum.

Akkordtariffen for tømrer faget tar for seg montasje av isolasjon. Der står det at det tar 0,043

timeverk for å montere 1m 2 isolasjon. I akkordtariffen benyttes, som nevnt tidligere, en krone

faktor på 149,86.

Det vil si at det tar 0,043tv/m 2 for å montere isolasjon.

Da blir altså antall m 2 /tv 1/0,043=23,26m 2 /t.

Med en kronefaktor på 149,86, vil kostnaden per m 2 bli 149,86/23,26=6,44kr/m 2 .

4.10 Drøfting

I dette avsnittet vil vi fortelle litt om hvilke utfordringer vi har funnet på de byggeplasser vi

har besøkt, med tank på logistikk. Vi vil også komme med forslag til løsninger, og eventuelt

drøfte alternativer. Vi vil også foreta bergninger, for å synliggjøre fordeler og ulemper ved de

forskjellige løsningene.

Våre erfaringer

Våre erfaringer fra de byggeplasser vi har besøkt er, som vi har antatt, at det er svært lite

fokus på alternative logistikk-løsninger. Det kan virke som om gamle løsninger er standard

30


BYGGLOGISTIKK H08B01

prosedyre de fleste steder, og at svært få er opptatt av å finne nye og bedre metoder. Det blir

benyttet gammelt og lite tilpasset utstyr, og metodene for lagring og interntransport virker å

være standardisert.

På spørsmål om det er tenkt mye på logistikk i planlegningsfasen, svarer samtlige byggeledere

vi har vært i kontakt med at de har stort fokus på dette, men ved nærmere utredning forstår vi

fort at det ikke har gått med veldig mye tid til dette.

De løsninger som er blitt benyttet er:

• Innlossing ovenfra før taket tettes, eller inn gjennom fasaden ved hjelp av

provisoriske plattformer før bygget lukkes

• Forsøk på å plassere riktig mengde materialer i hvert rom for å unngå interntransport

• Midlertidig åpning for innlossing

• Ofte mellomlagring før innlossing

De to første punktene er i og for seg gode løsninger, men utstyret som blir benyttet er ikke

godt nok tilpasset. Dette kommer vi tilbake til i et senere avsnitt.

Punkt 3 er en av de beste

logistikkmessige

løsningene vi har sett på

våre befaringer. På

Nygaard brygge i

Fredrikstad, laget

Veidekke en åpning i

veggen slik at de letter

kunne frakte inn

materialer. Denne

åpningen ble tettet igjen

etter at materialene var

på plass. Det var

nødvendig å lage en

forsterket bjelke over

åpningen for at dette

skulle fungere. Måten

dette var gjennomført på

beviser at det var tatt

logistikkmessige hensyn

i planlegningsfasen.

Figur 27: Midlertidig åpning for innlossing av materialer, tettet igjen etter at

materialene var på plass.

Det siste punktet er et problem som oppstår pga. kapasitetsmangel. Hovedproblemet er som

regel at det er så mye trafikk på byggeplassen, at man ikke har tid til å håndtere materialene

idet de ankommer byggeplassen. Bilene som kommer med materialene har ikke mulighet til å

vente mens varene blir losset på rett plass, ettersom dette tar lang tid på en byggeplass med

mye aktivitet.

31


Dette er et av hovedmomentene i

begrunnelsen for at det er behov

for en bedrift som organiserer

dette på kveldstid slik BM har

foreslått. De vil ha mulighet til å

imot varene direkte fra bilen og få

de på plass før neste pall

ankommer, og dermed minske

tidskostnader og eventuelle

ta

akkordtillegg som påløper på

denne typen transport. Det vil også

fjerne risikoen for skader som

kan

oppstå ved utendørs lagring og de

ekstra skadene som kan oppstå ved

en ekstra innlossing med kran.

Tømrernes synspunkter

BYGGLOGISTIKK H08B01

Figur 28: Slik så det ut etter en innlossing foretatt av BM

De tømrerne vi intervjuet var tømrere som allerede hadde vært med på BMs opplegg. De

mente systemet med at gipsen ble lastet inn på kveldstid var et godt tiltak, men at de ikke likte

at transporttilleggene forsvant. De var derimot enige i våre synspunkter om at denne metoden

bedret HMS, og minimaliserte slitasjeskader som kommer som følge av transporten. De hadde

erfart noen innkjøringsproblemer med den første innlossingen, da pallene med gips ble

plassert feil i forhold til behov i de enkelte rom. Da dette var første gang så de ikke på dette

som noe stort problem. Det virket for øvrig som om dette var entreprenørens feil, og at BM

ikke kunne lastes nevneverdig. Tømrerne hadde for øvrig vært mer delaktig i den andre

innlossingen da de hadde merket opp hvor de ville ha gipsen, de kunne dermed ikke laste

andre enn seg selv om noe var feil.

Basen på stedet var svært positiv til det nye systemet, og mente at tømrerne etter hvert ville

innse at det de taper på transporttilleggene enkelt kan bli tatt igjen ved hurtigere montering,

og ved en lengre yrkesaktiv karriere.

Et annet poeng basen påpekte er at innlossingen kan skje etter at bygget er lukket. Vanligvis

ville man losset inn gipsen ovenfra med kran før man støpte etasjeskillerne, og gipsen ville

stått lagret i opp mot 2 måneder før den ble tatt i bruk. Om vi regner kapitalbindingen til ca

1% per måned ser vi at kostnaden ved å ha gipsen lagret er betydelig. Den ville i tillegg vært

utsatt for vær og vind, og svinnet ville økt.

4.10.1 Innlossing av gips ved Nygaard brygge:

Ved den første innlossingen ved Nygaard brygge i Fredrikstad, lastet BM inn 4252,5m 2 gips

og 6 paller stålstendere. Dette ble gjort på kveldstid da det ikke var noen annen aktivitet på

byggeplass. Vi var ikke personlig tilstedet under innlossingen, og har kun fått tall fra Græsdal.

Vi vil nå se litt på kostnadene på denne innlossingen i forhold til hvis tømrerne skulle gjort

dette selv med akkordlønn.

32


BYGGLOGISTIKK H08B01

Som nevnt i avsnittet om akkordtariffen for tømrere, påløper det transporttillegg i tillegg til

den vanlige akkorden for montasjen. Det blir gitt ett tillegg for transport med kran, og et antall

tillegg for håndtransport internt i bygget. Disse tilleggene legger man til den oppmålte

grunntiden. Antall tillegg gitt for håndtransporten avhenger av transportlengden. Vi mener

gjennomsnittlig transportlengde på dette bygget tilsvarer 1 håndtransporttillegg, men vi vil

vise beregninger for både 1 og 2 tillegg (krantransport kommer i tillegg).

Her er et eksempel som viser hvor mye disse transporttilleggene beløper seg til

Ifølge akkorden er lønnen for montering av 1m 2 gips = 8,4kroner

1 transporttillegg er 6,5%, noe som gir 8,4*0,065=0,546kr/m 2

Transport av 4252,5m 2 gir da tillegg på 4252,5*0,546=2321,86kr/tillegg

2 tillegg blir 2*2321,86=4643,74kr

3 tillegg blir 3*2321,86=6965,60kr

Under denne innlossingen benyttet byggmakker 7 mann a 3 timer, et antall BM forøvrig

forventer å kunne redusere. I tillegg går det med et par timer til planlegging. Om vi regner

totalt 23 timer, kan byggmakker fakturere sin kunde for 200kr/t(sammenligner med 2

akkordtillegg).

Under innlossing nummer 2 var vi

selv med på selve innlossingen. Vi

var også her 7 mann som jobbet, men

så at dette kunne vært redusert til 5

mann uten at det hadde gått ut over

effektiviteten. Vi benyttet her en

pallegaffel som var tilpasset 900mm

gips, og målte en vesentlig forskjell i

forhold til målingen vi foretok på

1200mm pallegaffel(se avsnitt om

900mm pallegaffel, 4.10.3). Det ble

losset inn 20 paller 900mm gips, og

det ble brukt totalt 90 min. Om vi

gjør samme regnestykke som i forrige

eksempel får vi:

20 paller gips utgjør 1890m 2

1 transporttillegg utgjør 0,546kr/m 2

Transport av 1890m 2 gir da tillegg på 1890*0,546=1032kr/tillegg

2 tillegg blir 2*1032=2064kr

3 tillegg blir 3*1032=3096kr

Om vi regner 5 mann av 1,5t får vi totalt 7,5t. Sammenligner vi dette med 2 tillegg, kan vi

regne en timelønn på 275kr/t.

I tillegg må man se på såkalte ikke-prissatte kostnader, som:

• Slitasjeskader på tømrerne

Figur 29: Innlossing av gips på Nygaard brygge

33


BYGGLOGISTIKK H08B01

• Arbeidet på byggeplassen blir ikke forstyrret

• Kranen er fri

• Anleggsleder slipper all planlegging og organisering som har med innlessing å gjøre

• Tømrerne kan bruke tiden på andre ting

• Materialene er på plass når tømrerne begynner dagen etter

• Kapitalbinding

Dette er kostnader som man ikke kan sette noen eksakt pris på, men som absolutt må tas med

når man skal bestemme hvilken pris som er riktig. Vi vil anbefale at det utarbeides et

prosentpåslag som kan legges til ethvert anbud, slik at prisen blir riktig. Vi vil ikke gå i detalj

på dette påslaget, men komme med en anbefaling i vår konklusjon.

4.10.2 Innlossing av isolasjon på Rudskogen

Vi var med BM ut til en byggeplass på Rudskogen i Rakkestad, hvor vi lasset inn 16 paller

med isolasjon. 4 paller med rull, og 12 paller plater. Vi var 7 mann til stede under

innlossingen og benyttet 1 teleskoptruck som hjelpemiddel. Innlossingen tok 2 timer.

Vi erfarte noen innkjøringsproblemer:

• På grunn av dårlig planlegging gikk de første 30 minuttene bort til å planlegge

hvordan innlossingen skulle skje, samt finne ut hvordan ting fungerte

• Truckføreren hadde store problemer, da det virket som han aldri hadde kjørt en

teleskoptruck før

Disse problemene er for øvrig noe vi regner med forbedrer seg etter hvert, og noe vi ikke vil

legge noe vekt på i våre beregninger.

Vi tror fremtidige innlossinger vil kunne gjennomføres like effektivt med 4 mann på 90min,

og vil derfor benytte dette under vår utregning.

12 paller plateisolasjon 12*76,64=919,68m 2

4 paller rullisolasjon 4*251,76=1007,04m 2

Sum isolasjon 919,68m 2 +1007,04m 2 =1926,72m 2

Vi regner med 1 håndtransporttillegg i tillegg til krantillegget. Ett akkordlag ville for

inntransportering av denne isolasjonen fått:

Akkordlønn per m 2 isolasjon 6,44kr/m 2

2 transporttillegg a 6,5% = 6,44*0,13=0,8372kr/m 2

Transporttillegg for isolasjon = 0,8372*1926,72= 1613kr

Om vi regner 6 timeverk, kan BM i utgangspunktet ta 269kr/t. Prosenttillegget som er

omhandlet i avsnittet om inntransportering av gips, må også tillegges her for å få en mer

representativ sum.

34


4.10.3 Utstyr

BYGGLOGISTIKK H08B01

Utstyret på byggeplasser i Norge er for lengst gått ut på dato. Det blir benyttet dårlig tilpasset

utstyr, og utstyr som i utgangspunktet ikke er ment for den type arbeid. Utviklingen innen nytt

utstyr til byggebransjen har så godt som stoppet opp, og det er få som ser behovet for nytt og

bedre utstyr.

Vi har absolutt sett dette behovet, og dette er noen av de ideene vi har:

Jekketralle som kan snu gipsplatene 90º:

Gode redskaper for interntransport er som tidligere nevnt nesten fraværende på norske

byggeplasser. Vi har allikevel sett to typer traller vi mener kan kombineres for å få ett nytt og

bedre redskap for interntransport.

Tralle 1 er en jekketralle som er

tilpasset transport av gips. Den

gjør det enkelt å sette fra seg

gipsen på gipsbukkene. Man

plasserer ut bukkene under

gipsen, og kan deretter enkelt

dra trallen ut under bukkene.

Problemet er derimot at denne

ikke kommer gjennom

døråpninger så lenge gipsen er

1200mm bred.

Se Figur 30

Tralle 2 er en tralle som kan

vende gipsen 90º. Dette gjør

det enkelt å passere gjennom

åpninger som er smalere enn

1,2m. Problemet her er at dette

ikke kan gjøres med en hel

pall gips. Den rommer omtrent

10 gipsplater. De må manuelt

pålastes, noe som fører til

slitasje på arbeiderne. Se figur

31

Figur 30: Jekktralle for interntransport av gips

Figur 31: Tralle som kan vende gipsen 90°, slik at den kan passere

gjennom smaler åpninger.

35


BYGGLOGISTIKK H08B01

Vi mener det skal være mulig å kombinere disse to til en ny og meget anvendelig tralle. Det

må være en tralle der man direkte fra kranen kan lesse på gipspallen, og deretter vender den

90º slik at den enkelt kan passere gjennom dører og andre åpninger i et lukket bygg. Deretter

vil de kjekke funksjonene fra tralle 1 gjøre at den kan plassere gips på bukkene. Trallen må

tåle 1 tonns vekt, da dette er vekten på en pall gips. Vi mener at man ved hjelp av en slik tralle

kan minimalisere antall slitasjeskader som er grunnet gipstransport, og ikke minst at tiden

man bruker på interntransport reduseres.

900mm pallegaffel:

Vi fikk med våre egne øyne se hvor farlig det kan være å heise 900mm gips med en

pallegaffel tilpasset 1200mm gipsplater. Pallegaffelen ble ubalansert og gipspallen var ved

flere anledninger skremmende nærme å falle rett i bakken, eller i hodene på de under. I tillegg

måtte kranføreren ta tak flere ganger, noe som tar tid, og kan skade gipsen. Målinger vi

foretok viser 25% økning av tiden det tar å heise gipsen fra bil til avlesningspunktet, på grunn

av dette problemet. Vi mener derfor at det må påses at en 900mm pallegaffel alltid

medbringes når det transporteres 900mm gipsplater.

Svensk utstyr:

Vi har tidligere sett på de metoder som blir benyttet i Sverige, og det utstyret de bruker. Dette

utstyret gjør innlossingen betydelig lettere, og anskaffelseskostnaden kan fort tjenes inn på

høyere effektivitet. Vi mener BM bør skaffe seg slikt utstyr, og få inn den ekspertisen som

trengs for å behandle det.

4.11 Konklusjon

Vi har under prosjektperioden assistert BM i en prøveperiode med deres nye storsatsning på et

eget logistikkfirma. De prosjekter vi har vært med på har båret preg av at firmaet er i

”forsøksfasen”, men vi har allikevel sett at det er et marked for denne type firma i Norge.

Under våre befaringer på byggeplasser har vi observert mange av de utfordringer som finnes

med tanke på logistikk. Mange av entreprenørene har stort fokus på logistikk, men svært få

våger å tenke nytt. Det finnes mange gode standardiserte løsninger, men behovet er stort for

nye og innovative løsninger.

Vi har gjennom våre bergninger sett at BM er konkurransedyktige på pris allerede nå, selv om

de bare er i startfasen, og kanskje ikke har funnet sitt virkelige potensial riktig enda.

Akkordlønnen alene er nok til å holde skuta flytende, og med et prosentpåslag i tillegg til

dette, på grunn av de faktorer vi har nevnt i vår drøfting, ser vi at det også vil bli penger til

overs som kan benyttes til investeringer og på den måten effektivisere bedriften ytterligere.

Når det gjelder den eksakte pris BM kan ta for sine tjenester er dette et svært vanskelig tema.

Vi har sett at man sammenlignet med akkordlønnen kan ta opp mot 275kr/t, og vi mener at

man med påslagene kan ta ca. 400kr/t. Dette er for øvrig kun en formening vi har gjort oss, og

er noe BM bør analysere nærmere.

36


BYGGLOGISTIKK H08B01

BM bør gå til anskaffelse av nytt og bedre utstyr. Vi har i vår drøfting kommet med noen

anbefalinger på hva slags utstyr som bør stå øverst på ønskelisten når BM skal investere.

Dette utstyret vil gjøre arbeidet betydelig lettere, og forbedre både fortjeneste og HMS. Det

vil sikkert også oppstå behov for annet utstyr, og BM bør derfor være offensive i forhold til

nytenkning, og de bør ha som målsetning å være best på området.

BM må ta tiden til hjelp når det gjelder etableringen av sitt nye firma. Byggebransjen er

kanskje den bransjen i Norge som er vanskeligst å omvelte, og man kan ikke forvente at

entreprenørene vil banke på døra fra dag en. BM bør være svært opptatt av gode resultater på

de jobber de får tildelt, ettersom henvisninger til disse nok vil fylle dagboken fremover.

Ettersom innlosingen vil foregå på kveldstid betyr det at man også må ha personale som er

villige til å jobbe kvelden. Vi mener at BM bør satse på studenter, ettersom disse nok er

interessert i jobb på kveldstid. I tillegg vet vi, som byggstudenter i sluttfasen, at erfaring fra

byggeplass er gull verdt for byggstudenter. Det bør ikke nødvendigvis bare være

byggstudenter, men alle som har lyst til å tjene gode penger på noen timers kveldsjobb et par

ganger i uken. Det hadde kanskje vært en mulighet å laget en slags webside hvor studenter

kunne meldt seg på jobber når de kunne, og at BM hadde et par egne ansatte de kunne spe på

med om de ikke klarte å fylle helt opp alle dager.

Vi mener BMs nye foretak kan gjøre det stort i Norge, og at det er svært positivt for hele

bransjen at noen tenker innovativt med tanke på logistikk.

37


5.1 Introduksjon

Figur 32: Den

kjemiske formelen for

gips

5 Gipsplater

Gips, eller kalsiumsulfat er en naturforekomst som

finnes i store mengder over hele kloden. Det anslås

at det finnes mer enn 2.500 milliarder tonn i tillegg

til den gips som finnes oppløst som en naturlig

bestanddel i havvann, ca. 1,6 kg pr. m3.(19)

BYGGLOGISTIKK H08B01

Vi kjenner til bruk av gips allerede i år 6000 f.Kr.f, den ble da blant

annet benyttet i pyramidene i Egypt. Senere spredte denne kunnskapen seg til det antikke

Hellas der de gav den navnet ”den kokte steinen”. Først på 1400-tallet fikk gipsen sitt

gjennombrudd i Europa, den ble da benyttet til utsmykning av kirker og var et materiale som

var forbeholdt overklassen. Gipsen ble først tatt i bruk i Norge på midten av 1800-tallet, som

takkrosetter og lister.(20)

For å bruke gips til avstøpning og for å forme det slik vi kjenner og bruker det i dag, må

mineralet brennes til et hvitt pulver som løses ut i vann. Deretter former man det og lar tørke

slik at den krystalliserer til en størknet masse.(9)

Gips er blitt et av de vanligste byggematerialene. Det brukes i alle typer bygg, og har mange

gode egenskaper. Det benyttes i vegger, tak og gulv. Gips kan fungere som vindsperre,

brannmotstand, lydisolasjon og avstivning av bygg. Dette gjør gips til et av de mest allsidige

byggematerialer som finnes.

5.2 Problemstilling

Figur 33: Gipskrystaller

I byggebransjen benyttes det i dag som regel 1200mm brede gipsplater. BM tror at en

overgang til 900mm brede plater kan være positivt av flere grunner. Gode argumenter for

mindre plater er belastningen på montørene, og fremkommelighet på byggeplass.

Som oftest er det kun en person som behandler hver plate og da kan kanskje belastningen på

denne personen bli stor. Veidekke hevder at de på et stort prosjekt vil spare 2-3

langtidssykemeldte ved å gå fra 1200mm gips til 900mm. Gipsplatene som oftest blir brukt er

38


BYGGLOGISTIKK H08B01

13mm tykke og 2400mm lange. En slik gipsplate med bredde 1200mm veier 26kg, mens

samme platen med bredde på 900mm veier 19,5kg. En forskjell på 6,5kg er selvfølgelig

merkbart og da spesielt merkbart når en montør jobber med slike plater en hel arbeidsdag og

ofte flere dager etter hverandre. Det er ikke bare vekta som er viktig når vi ser på belastningen

på de som jobber med gipsplatene. Når man behandler en plate alene løftes denne med en

hånd på hver langside. Det vil si at man på en 1200mm bred plate da vil ha 1200mm mellom

hendene, mens man på en 900mm bred plate vil ha 900mm. Ut fra ergonomiske hensyn så er

900mm mellom hendene mye bedre.

Et annet problem i dagens situasjon er

framkommeligheten på byggeplass. Det

er i dag vanlig å ha 1m åpninger der det

senere skal settes inn dører. Dette betyr at

en pakke med 1200mm gips ikke kan

trilles gjennom åpningen og rett til stedet

den skal brukes, men må tas fra pakken

og settes på en gipstralle eller i verste fall

bæres manuelt. Dette betyr mer løfting

for montørene. Med 900mm brede plater

finnes det utstyr slik at man kan trille

hele pakker rett igjennom en åpning på

1m, noe som betyr at man lettere kan

transportere platene til stedet de skal

monteres.

Det viktigste motargumentet mot en overgang til 900mm gips vil nok være

materialkostnadene. I dagens marked blir prisene presset nedover, og entreprenørene vil

selvfølgelig ikke bruke materialer som gir en høyere kostnad og dermed fører til dyrere bygg.

900mm gips koster mer per m 2 , og overgangen vil i tillegg føre til en senteravstand mellom

stenderne på 450mm. Dette vil føre til flere stendere og dermed høyere materialkostnad. Kan

de økte kostnadene tjenes inn på andre felt, slik som lavere sykefravær og høyere effektivitet?

Vi vil i dette studiet vurdere de to alternativene opp mot hverandre. Det vil i første rekke

handle om å se på totalkostnadene. Vi vil til slutt sette opp en konklusjon hvor vi også tar

hensyn til ikke-prissatte konsekvenser.

5.3 Gipsmontasje

Figur 34: Gipsplater på gipsbukker

Vi kontaktet et firma som var leid inn for og sette opp innvendige vegger av gips. Der ble vi

med ut på byggeplass for å foreta egne målinger. Disse målingene skal vi sammenligne opp

mot tidene i akkordtariffen for tømrerfaget for å kartlegge om de er representative i forhold til

de faktiske tidene det tar. Montørene vi har studert blir ikke lønnet etter akkorden, men har

fast timelønn.

Tirsdag morgen den 13/5-08 møtte vi opp for å starte målingen. Det skulle kun måles en

etasje. Siden arbeiderne allerede var i gang med og montere, målte vi først det som allerede

var satt opp. Det ble målt 92,5m 2 som allerede var montert, se tabell 2. Vi lot arbeiderne

39


BYGGLOGISTIKK H08B01

montere fram til fredag morgen den 22/5-08, da vi igjen møtte opp for å måle. Vi fant da ut at

det totalt i dette tidsrommet var montert 618, 06m 2 gips.(se tabell 2)

Antall m 2 målt på byggeplass 748,36 m 2

Antall m 2 som var montert før måling ‐92,5 m 2

Åpning dør (18x2,1x1,0) ‐37,8 m 2

=Antall m 2 målt montert på byggeplass 618,06 m 2

Tabell 2: Målinger fra byggeplass

Tidsbruken fikk vi oppgitt av basen på stedet, og er oppsummert i tabell 3.

Dag Mann Timer/dag Timeverk/dag

Tirsdag 13/5‐08 4 7,5 30

Onsdag 14/5‐08 6 7,5 45

Torsdag 15/5‐08 5 7,5 37,5

Fredag 16/5‐08 6 7,5 45

Mandag 19/5‐08 5 7,5 37,5

Tirsdag20/5‐08 5 7,5 37,5

Onsdag 21/5‐08 5 7,5 37,5

Torsdag 22/5‐08 4 7,5 30

=Sum Timeverk 300

Lossing onsdag 21/5‐08 ‐8

=sum montasjetimeverk 292

Tabell 3: Timeverk

Vi har videre regnet ut de forskjellige tilleggene en tømrer ville fått etter akkorden, og trukket

disse fra den opprinnelige tidsbruken. Se tabell 4 og 5.

Tillegg i akkordtariffen Tillegg Antall Enhet sum

Flate tilegg 0,12 110 Stk 13,2

Åpninger over 0,5m2 0,097 18 Stk 1,746

Åpninger t.o.m. 0,5m2 5

= Sum tillegg 19,946

Tabell 4: Tillegg

Sum montasjetimeverk 292

‐Sum tillegg ‐19,946

=Sum timeverk ‐ tillegg 272,054

Tabell 5: Sum timeverk

40


BYGGLOGISTIKK H08B01

Drøfting

Om vi ser på effektiviteten til arbeiderne kan vi se at de har montert gjennomsnittlig 2,3m 2 per

timeverk. Etter akkorden skal en gjennomsnittlig tømrer montere ca 18m 2 gips per time. Vi

ser her at de montørene vi har studert ligger langt under det akkorden sier. Vi må selvsagt

tenke på de tillegg som akkorden omhandler, men vi er allikevel langt i fra akkorden.

Grunnene til dette er ukjente, og vi har ikke fått beskjed om spesielle hendelser eller

problemer underveis som tilsier at arbeidet skulle ta lengre tid. Bygget var riktignok

komplisert fordi alt av ventilasjon og elektriske installasjoner allerede var på plass før

gipsmontasjen begynte. Vi mener allikevel at vi ser en tendens til at arbeidet har gått meget

langsomt og at en grunn til dette kan være at arbeiderne jobbet på timelønn.

Våre observasjoner under den tiden vi var på byggeplassen og målte var at vi sjelden så

arbeidere som faktisk monterte gips. Vi fikk ikke inntrykk av at det antallet arbeidere vi fikk

oppgitt tilsvarte de som faktisk arbeidet der. Dette tyder helt klart på at effektiviteten ikke var

på topp.

Dette prosjektet er ikke nødvendigvis representativt for alle lignende prosjekter, men vi mener

allikevel at vi ser en klar tendens. Vi mener at et akkordlag ville utført denne jobben like bra,

og på mye kortere tid. Vi kan derimot ikke bruke dette prosjektet til noen analyse av

tømrertariffen, ettersom usikkerheten er stor når det gjelder generaliseringen av prosjektet.

5.4 Materialkostnadsberegninger

Når man skal se på forskjellen i kostnadene på henholdsvis 1200mm gipsplater og 900mm, er

den viktigste utgiften materialkostnaden. Men man må også ta med tidskostnad og svinn.

Vi har tatt for oss en 100meter lang og 2,4meter høy innervegg og en like stor yttervegg. Vi

har i begge våre eksempler regnet på veggen uten å ta med dører, vinduer og andre elementer

på veggen som medfører kapp i platene og eventuelt flere stendere. Dette har vi gjort fordi vi

etter nøye vurdering mener det vil være nesten like mye kapp med de to forskjellige breddene

på platene. Den eventuelle kostnadsforskjellen blir antall m 2 kapp multiplisert med

kostnadsforskjellen per m 2 pluss de eventuelle merkostnadene for flere stendere. Med de

prisene vi har fått fra BM, vil dette i våre eksempler i kapittel, 5.4.2 og 5.4.3, medføre en

merkostnad på 1,42kroner per m 2 kapp hvis det blir benyttet 900mm gipsplater, 12,32kroner

per meter med stålstender eller 22,70kroner der det blir benyttet trestendere. Dette kan

selvfølgelig utgjøre litt forskjell hvis det blir mye kapp, men vi klarer ikke å finne noen

tilfeller der det er sannsynlig at dette blir aktuelt. Mer grundig om hvordan vi har tenkt kan

man se i kapittel 5.4.1.

41


Figur 35: Senteravstand 600mm

Figur 36: Senteravstand 450mm

5.4.1 Masseberegning vegg

BYGGLOGISTIKK H08B01

Figur 35 er en vilkårlig vegg med senteravstand på 600mm og 1200mm brede gipsplater,

mens figur 36 er den samme veggen med senteravstand 450mm og 900mm gipsplater.

De vertikale grønne strekene er i begge figurene de opprinnelige stenderne med sine

respektive senteravstander. De røde vertikale strekene er stendere som er satt opp ekstra

pågrunn av innsetting av standard åpning for vindu på 1100*1200mm. De skrå blå strekene

representerer gipsplater. En gipsplate er begrenset av punket der de blå skrå strekene skifter

retning.

Vi ser her på våre tegninger at de i dette tilfellet vil bety litt mer kapp av gips på veggen med

senteravstand på 450mm og 900mm gipsplater. Men mye av kappen man får mener vi at man

med fornuftig bruk kan bruke mye av kappen i forbindelse med andre vinduer, installasjoner,

hjørner eller lignende. Det vil i dette eksempelet bli noen flere stendere i forbindelse med

åpninger for vinduer. I andre eksempler vi har sett på så blir merkostnaden for gips og

stendere lik, mindre eller ikke tilstedeværende i hele tatt.

Det kan selvfølgelig også være forskjeller i forbindelser med hjørner, installasjoner eller andre

hindringer. Men hva som er gunstigst i slike tilfeller varierer veldig fra situasjon til situasjon, i

noen tilfeller så er 900mm gips gunstigst mens i andre tilfeller så er 1200mm gips gunstigst.

Så vi mener at vi har god dekning for våre antagelser når vi i våre

materialkostnadsberegninger går ut fra at vi pågrunn av den minimale forskjellen kan se bort

fra åpninger i veggen og regne på en hel vegg.

42


5.4.2 Materialkostnadsberegning innervegg

BYGGLOGISTIKK H08B01

I vårt regneeksempel på innervegg har vi bygd opp en vegg som er vanlig i bygg, priser er

innhentet fra Byggmakker:

• Stålstendere 35*70*2385: 12.32kr per meter

• Isolasjon 70*575*1200: 23kr per m 2

• 12,5mm gips på begge sider:

o 1200mm: 24,47kr per m 2

o 900mm: 26,39kr per m 2

Vegglengde Vegghøyde Senteravstand

Kostnad

stendere

Kostnad

isolasjon

Kostnad

gips

100m 2,4m 0,60m 4880kr 5200kr 11746kr

Tabell 6: Materialkostnadsberegning innervegg med senteravstand 0,60meter

Dette gir på vår vegg med senteravstand 0,60meter en total materialkostnad på 21826kroner.

Prisen per m 2 på innerveggen blir da 91kroner.

Vegglengde Vegghøyde Senteravstand

Kostnad

stendere

Kostnad

isolasjon

Kostnad

gips

100m 2,4m 0,45m 6527kr 5091kr 12667kr

Tabell 7: Materialkostnadsberegning innervegg med senteravstand 0,45meter

Dette gir på vår vegg med senteravstand 0,45meter en total materialkostnad på 24285kroner.

Prisen per m 2 på vår innervegg blir 101kroner.

• Ser her at en innervegg med senteravstand på 45cm blir 11,3% dyrere enn tilsvarende

vegg med senteravstand på 60cm

5.4.3 Materialkostnadsberegning yttervegg

I vårt eksempel på yttervegg så har vi tatt for oss en type vegg som mange bruker og som

tilfredsstiller dagens krav. Veggen består av:

• trestendere på 36*148mm: 15,19kr per meter

• lekt på 48*48mm: 7,51kr per meter

• Isolasjon 148*575*1200: 42,23kr per m 2

• isolasjon 50*565*1200: 17,47kr per m 2

• 12,5mm gips på begge sider:

o 1200mm: 24,47kr per m 2

o 900mm: 26,39kr per m 2

43


BYGGLOGISTIKK H08B01

Vegglengde Vegghøyde Senteravstand

Kostnad

stendere

Kostnad

isolasjon

Kostnad

gips

100m 2,4m 0,60m 8987kr 13496kr 11746kr

Tabell 8: Materialkostnadsberegning yttervegg med senteravstand 0,60meter

Dette gir på vår vegg med senteravstand 0,60meter en total materialkostnad på 34229kroner.

Prisen per m 2 på ytterveggen blir da 143kroner.

Vegglengde Vegghøyde Senteravstand

Kostnad

stendere

Kostnad

isolasjon

Kostnad

gips

100m 2,4m 0,45m 12019kr 13215kr 12667kr

Tabell 9: Materialkostnadsberegning yttervegg med senteravstand 0,45meter

Dette gir på vår vegg med senteravstand 0,45meter en total materialkostnad på 37901kroner.

Prisen per m 2 innerveggen blir da 158.

• Ser her at en yttervegg med senteravstand 45cm i rene materialkostnader blir 10,7%

dyrere enn tilsvarende vegg med senteravstand på 60cm

5.5 Tidskostnadsberegninger

Når vi skal regne på tidskostnadene med de to forskjellige senteravstandene så tar vi

utgangspunkt i akkordtariffen for tømrerfaget og bruker tidsforbruket på de forskjellige

byggeprosessene som oppgitt der. Selv om disse tidene sjelden vil være eksakt lik den tiden

det faktisk tar så vil dette være tiden en akkord blir regnet på og dermed utgiften som

bedriften har hvis veggen blir satt opp av montører som jobber på akkord. I samtale med

Morten Hagen fra Buer entreprenør så la han fram en påstand om at de i Buer entreprenør

produserte 15% mer vegg på samme tidsrom etter en overgang fra 1200 til 900mm gipsplater.

Buer entreprenør har brukt 900mm gips i flere år og er bombastiske i sine utsagn når de sier at

de absolutt ikke vil gå tilbake til 1200.(21) Vi tar utgangspunkt i Morten Hagens påstand om

produksjon av 15% mer vegg og vil regne på et eksempel der vi bruker dette. Vi vil i våre

tidskostnadsberegninger bruke samme veggen som vi brukte i eksemplene på

materialkostnader, det betyr en 100meter lang og 2,4meter høy vegg.

• Kostnaden for et timeverk ifølge akkordtariffen er 149,86kr

Tidsforbruket på en vegg som er oppgitt i akkordtariffen er:

• Senteravstand 45cm:

o Isolasjon opptil 20cm: 0,043timeverk/m 2 med isolasjon

o Stålstendere : 0,091timeverk/m 2 oppsatt vegg

o Gips : 0,056 timeverk/m 2 oppsatt vegg

o Bindingsverk i tre : 0,120 timeverk/m 2 oppsatt vegg

• Senteravstand 60cm:

44


o Isolasjon opptil 20cm: 0,043timeverk/m 2 med isolasjon

o Stålstendere : 0,064 timeverk/m 2 oppsatt vegg

o Gips : 0,056 timeverk/m 2 oppsatt vegg

o Bindingsverk i tre : 0,103 timeverk/m 2 oppsatt vegg

5.5.1 Tidskostnadsberegninger innervegg

• Senteravstand 45cm

o Isolasjon: 221m 2 : 9,5timeverk

o Stålstendere 240m 2 vegg: 21,8timeverk

o Gips 240m 2 vegg: 13,5timeverk

BYGGLOGISTIKK H08B01

Dette gir et totalt tidsforbruk på 44,8timeverk og tidskostnaden blir 6714kroner. Dette

tilsvarer 0,19timeverk per m 2

• Senteravstand 60cm

o Isolasjon 226m 2 : 9,7timeverk

o Stålstendere 240m 2 vegg: 15,4 timeverk

o Gips 240m 2 vegg: 13,5timeverk

Dette gir et totalt tidsforbruk på 38,5timeverk og tidskostnaden blir 5773kroner. Dette

tilsvarer 0,16timeverk per m 2

• Ser her at en vegg med senteravstand 45cm ifølge akkordtariffen tar 16,4% lenger tid å

sette opp enn tilsvarende vegg med senteravstand 60cm.

• Senteravstand 45cm og produksjon av 15% mer vegg en med senteravstand

60cm

Vi tar utgangspunkt i Morten Hagen fra Buer entreprenør sin påstand om produksjon av 15%

mer vegg ved benyttelse av senteravstand 45cm. For å få utført en beregning på dette så vil vi

benytte beregningene om antall timeverk på en vegg med senteravstand på 60cm ut fra

akkordtariffen

og trekke ifra 15% av antall timeverk som vi har beregnet.

imeverk med senteravstand på 45cm.

Dette tilsvarer 0,14timeverk per m 2

o Antall timeverk på 240m 2 vegg med senteravstand 60cm: 38,5

o 38,52timeverk minus 15% blir 32,7 t

45


5.5.2 Tidskostnadsberegninger

yttervegg

Tidskostnadsforskjeller

yttervegg

• Senteravstand

45cm

o Isolasjon: 221m

,8timeverk

o Gips 240m vegg: 13,5timeverk

2 : 9,5timeverk

o Bindingsverk tre 240m 2 vegg: 28

2

BYGGLOGISTIKK H08B01

å 51,8timeverk og tidskostnaden blir 7757kroner. Dette

lsvarer 0,22timeverk per m 2

Dette gir et totalt tidsforbruk p

ti

• Senteravstand

60cm

o Isolasjon 226m

,7 timeverk

o Gips 240m vegg: 13,5timeverk

2 : 9,7timeverk

o Bindingsverk tre 240m 2 vegg: 24

2

å 47,9timeverk og tidskostnaden blir 7167kroner. Dette

lsvarer 0,20timeverk per m 2

Dette gir et totalt tidsforbruk p

ti

• Senteravstand 45cm og produksjon av 15% mer vegg en med senteravstand

60cm

Vi tar utgangspunkt i Morten Hagen fra Buer entreprenør sin påstand om produksjon av 15%

mer vegg ved benyttelse av senteravstand 45cm. For å få utført en beregning

på dette så vil vi

benytte

beregningene om antall timeverk på en vegg med senteravstand på 60cm ut fra

akkordtariffen

og trekke ifra 15% av antall timeverk som vi har beregnet.

senteravstand 60cm: 47,9

o 38,52timeverk minus 15% blir 40,7 timeverk med senteravstand på 45cm.

Dette tilsvarer 0,17timeverk per m 2

o Antall timeverk på 240m 2 vegg med

46


5.6 Drøfting

BYGGLOGISTIKK H08B01

Vi har i dette kapittelet sett på fordeler og ulemper ved en overgang fra 1200mm til 900mm

brede gipsplater. Det

er særlig tre faktorer som er viktig når dette skal drøftes.

• Kostnader

o Materialkostnader

o Tidskostnader

• HMS

Materialkostnader

5.6.1 Kostnader

Den største kostnaden når man skal sette opp en vegg er materialkostnadene. Når det gjelder

materialkostnadene er det helt klart at en vegg med senteravstand 45cm og 900mm gipsplater

er dyrere enn tilsvarende vegg med senteravstand 60cm og 1200mm plater. Forskjellen i

kostnadene mellom de to alternativene kommer av at det brukes flere stendere med en

enteravstand på 45cm og at 900mm gipsplater er litt dyrere per m 2 s

. De fleste i bransjen tror

at denne forskjellen vil bli mindre hvis 900mm i fremtiden blir mer vanlig å bruke.

Vi ser i tabell 10 og 11 at forskjellen i materialkostnader per m

er

og 11 er

2 er på 10% på både innervegg

og yttervegg. Morten Hagen i Buer Entreprenør hevder at de produserer 15% mer vegg med

900mm i forhold til 1200mm. Materialkostnadene på alternativet med produksjon av 15% m

vegg med senteravstand 45cm enn 60cm, er selvfølgelig lik materialkostnaden for en vanlig

oppsatt

vegg med senteravstand 45cm. Tallene på materialkostnadene i tabell 10

hentet fra kapitlene om materialkostnader tidligere i rapporten.

• 10% høyere materialkostnader for senteravstand 45cm enn senteravstand 60cm

Materialkostnad

per m2

Senteravstand

60cm

Senteravstand

45cm

Senteravstand

45cm - 15%

142,62 157,92 157,92

Timeverk 0,20 0,22 0,17

Tidskostnad

per m2

Totalkostnad

per m2

Tabell

10: Kostnadsforskjeller yttervegg

29,91 32,34 25,41

172,53 190,27 183,33

47


Senteravstand

60cm

Senteravstand

45cm

Senteravstand

45cm - 15%

Materialkostnad

per m2

90,94 101,19 101,19

Timeverk

per m 2 0,16 0,19 0,14

Tidskostnad

per m2

Totalkostnad

per m2

Tabell 11: Kostnadsforskjeller innervegg

Tidskostnad

24,04 27,97 20,42

114,98 129,16 121,61

BYGGLOGISTIKK H08B01

En annen viktig kostnad når det skal bygges vegg er lønnen til de som monterer

veggen. De fleste som monterer vegg i dag jobber med akkordlønn og det er det vi har tatt

utgangspunkt i når vi har gjort våre beregninger. Beregningene kan også brukes når man har

timelønn.

Timelønnen blir i så fall på det som er definert som kronefaktoren i akkordtariffen

nemlig 149,86 kroner per timeverk.

Når vi har beregnet timeverk per m r

t

k

er vanlig regner vi med at akkordtariffen ganske fort vil bli tilpasset dette på

2 , har vi utelukkende brukt akkordtariffen og tidene som e

angitt der. Dette har vi gjort fordi vi mener vi ikke har noen bedre indikasjoner på hvor lang

tid som brukes og vi stoler på at tidene i tariffen er representative. Vi har gjort forsøk på å

sjekke tallene i akkordtariffene opp mot egne målinger. Men som vi har beskrevet grundig i

kapittel 5.3 mener vi at våre målinger der ikke ble særlig representative og vil ikke bruke

disse i våre beregninger. Et problem med akkordtariffen er at den foreløpig ikke er særlig god

tilpasset til en senteravstand på 45cm. For ren montering av gips oppgir akkordtariffen bare

tidsforbruket per m 2 med plater og det blir dermed ingen forskjell på 900 og 1200mm brede

plater. For montering av stendere og isolasjon har akkordtariffen ikke oppgitt noe tidsforbru

for en senteravstand på 45cm. Vi har dermed tatt utgangspunkt i tidene for senteravstand

30cm og senteravstand 60cm og brukt gjennomsnittet av disse. Hvis senteravstand 45cm i

fremtiden

blir m

en bedre måte.

Tidskostnaden for 1m

n innervegg med

2 yttervegg med senteravstand 60cm er 29,91kr, mens for senteravstand

45cm er tidskostnaden 32,34kr. Tidskostnaden blir dermed 7,5% høyere med senteravstand

45cm. De samme tallene for innervegg er for senteravstand 60cm 24,04kr per m 2 og 27,97kr

for

senteravstand 45cm. Dette betyr at tidskostnadene blir 14% dyrere på e

senteravstand på 45cm enn den samme veggen med senteravstand 60cm.

Vi ønsker også å se på forskjellen på de to alternativene når vi tar utgangspunkt i Morten

Hagen i Buer Entreprenør sin påstand om at de produserer 15% mer vegg med samme

tidsbruk etter at de gikk over til senteravstand 45cm på alle sine prosjekter. Vi tar med dette

fordi vi da i utgangspunktet stoler på Buer Entreprenør sine erfaringer. Når vi begynte med

dette prosjektet hadde vi vanskelig for å se hvordan det kunne være mulig å tjene på en

senteravstand på 45cm når vi ser på tidskostnad. Men etter hvert som vi har arbeidet mye med

48


BYGGLOGISTIKK H08B01

temaet ser vi muligheter for at tidskostnad faktisk kan bli lavere. Når det gjelder tidskostnaden

har vi erfart, etter befaringer på byggeplass og i samtaler med montører og byggeplassledere,

at

det er muligheter for å kutte tidskostnaden på flere punkter med senteravstand 45cm.

Med senteravstand 45cm brukes det 900mm gipsplater. Disse er mye lettere å håndtere enn

1200mm både når det gjelder vekt og ergonomi. Det mange av dem vi har pratet med på

byggeplass nevner er at de ser at produktiviteten til arbeiderne synker utover dagen og uka.

Dette er nok mest pågrunn av at slikt fysisk arbeid som de faktisk utfører automatisk tærer på

kroppen etter hvert som timene og dagene skrider frem. De som har erfaringer fra bruk av

900mm gipsplater sier at de helt klart har sett forskjell ved bruk av disse platene istedenfor

de

vanlige på 1200mm, og at produktiviteten blir holdt på et mye høyere nivå under hele

arbeidsperioden. Hvis det er, som det ofte er i de fleste bedrifter, at det er de samme

arbeiderne som montere både stendere, isolasjon og gips, vil dette gjelde alle de tre

prosessene. Det er først og fremst i gipsmontasjen det er mulig å spare tid fordi dette er tyngst

fysisk. Vi har også fått opplyst og erfart at det er mulig å spare både tid, materialer og

irritasjon med gipsplater som er 900mm brede pågrunn av at de er smalere enn platene som er

vanlig å bruke. Dette gjelder der det er trangt å montere eller at man må igjennom åpninger,

for eksempel åpninger til dører, som er smale. Blant annet så er åpningen som er satt av til

dører i et bygg som regel 1m brede og det er da mer

hensiktsmessig å frakte en 900mm bred

plate

igjennom enn en som er 1200mm bred.

Når vi har regnet med utgangspunkt i Morten Hagens påstand, har vi for enkelhets

skyld valgt

å trekke fra 15% på tidsbruken på senteravstand 60cm og regne ut i fra det.

Tidskostnaden for 1m er på

tand 45cm selvfølgelig blir 15% rimeligere. Dette gjelder for både

nervegg og yttervegg

2 yttervegg med senteravstand 45cm og produksjon av 15% mer

25,41kr og for innervegg er tidskostnaden med samme utgangspunkt 20,41kr. Hvis vi

sammenligner dette opp mot tidskostnaden vi har beregnet for senteravstand 60cm, ser vi at

1m 2 vegg med senteravs

in

• 7,5% høyere tidskostnad på yttervegg med senteravstand 45cm enn senteravstand

60cm med utgangspunkt i tidsbruket som er oppgitt i akkordtariffen.

• 14% høyere tidskostnad på innervegg med senteravstand 45cm enn senteravstand

60cm med utgangspunkt i tidsbruket som er oppgitt i akkordtariffen.

• 15% lavere tidskostnad på både innervegg og yttervegg med senteravstand 45cm, og

produksjon av 15% mer vegg, enn med senteravstand 60cm

Totalkostnad

Når vi her sier totalkostnad så mener vi bare totalkostnad som summen av materialkostnad

og

tidskostnad, det vil si prisen det koster å sette opp en vegg. Dette betyr at i denne

sammenheng så har vi ikke tatt med slike faktorer som skader, kapitalbinding og svinn. Dette

vil si at vi bare enkelt og greit

har regnet sammen summen av materialkostnad og tidskostnad

som

vi har regnet ut over.

Hvis vi først ser i tabell 10 som omhandler yttervegg så ser vi at en yttervegg med

senteravstand 60cm har en totalkostnad på 172,53kr per m

and

2 . Samme veggen med

senteravstand 45cm får en totalkostnad på 190,27kr per m 2 . Hvis vi fortsetter å stole på

påstanden fra Morten Hagen fra Buer Entreprenør så vil ytterveggen vår med senteravst

45cm få en totalkostnad på 183,33kr per m 2 . En yttervegg med senteravstand 45cm og

49


BYGGLOGISTIKK H08B01

tidsbruk som oppgitt i akkordtariffen får dermed en totalkostnad som er 10,3% høyere per

enn med senteravstand 60cm. Men hvis vi nok bruker påstanden fra Morten Hagen i Buer

Entreprenør så vil en vegg med senteravstand 45cm være 6,3% dyrere per m 2 enn med

senteravstand

60cm.

Ser vi på tabell 11 som omhandler innervegg så ser vi at en innervegg med senteravstand

60cm får en totalkostnad på 114,98kr per m ostnaden

12,3%

lkostnaden bare være 5,8% høyere per m med

enteravstand 45cm enn senteravstand 60cm.

2 . Med senteravstand 45cm så vil totalk

bli 129,16kr per m 2 . Vårt tredje alternativ der vi trekker fra tidsbruk på 15% med

senteravstand 45cm så vil totalkostnaden være 121,61 per m 2 . Vi ser da at en vegg med

senteravstand 45cm og tidsbruk som oppgitt i akkordtariffen får en totalkostnad som er

høyere per m 2 enn med senteravstand 60cm. Hvis vi derimot ser på vårt alternativ med

2

utgangspunkt i 15% mindre tidsbruk så vil tota

s

• 10,3% høyere totalkostnad på yttervegg med senteravstand 45cm enn senteravstand

60cm med utgangspunkt i tidsbruket som er oppgitt i akkordtariffen.

• 6,3% høyere totalkostnad på yttervegg med senteravstand 45cm enn senteravstand

60cm med utgangspunkt i påstanden om 15% mindre tidsbruk.

• 12,3% høyere totalkostnad på innervegg med senteravstand 45cm enn senteravstand

60cm med utgangspunkt i tidsbruket som er oppgitt i akkordtariffen.

• 5,8% høyere totalkostnad på innervegg med senteravstand 45cm enn senteravstand

60cm med utgangspunkt i påstanden om 15% mindre tidsbruk.

5.6.2 HMS

Når man ser på forholdet mellom 900mm gips kontra 1200mm gips så er det to forhold som er

utslagsgivende når det gjelder

HMS, størrelse og vekt. Dette er helt klart to parametere som

taler

i favør av 900mm.

1200mm gips veier 26kg og er betydelig bredere enn 900mm gips som veier 19 kg. Det vil

si

at 900mm gips veier 25 % mindre enn 1200mm. Dette er helt klart merkbart for de som

monterer platene, siden de setter opp en del plater i løpet av et byggeprosjekt. De montørene

vi har snakket med er alle enige om at det hadde vært positivt med en overgang til 900mm,

men tror at det må en lov til for at 900mm kommer for å bli. Montørene vi har snakket med

tror og håper det kommer en slik lov av ergonomiske hensyn til montørene. De hevder også at

det ville blitt mindre belastning og slitasje skader. Veidekke entreprenør hevder at de sparer to

til tre langtidssykemeldinger

per prosjekt(5), dette er kun en påstand basert på erfaring og ikke

stavfestet.

At 900mm gips er lettere og smalere utgjør også en stor forskjell når det kommer til

håndtering og internhåndtering av platene. På selve monteringen av platene vil gipsen bli

lettere

å manøvrere og montere.

I Norge er dørene som regel 1 meter brede, da byr det på store problemer når man prøver å få

paller med 1200mm gips igjennom døra. Slik det er i dag må arbeiderne enten sjaue en og en

plate igjennom døra, eller løfte noen plater på en tralle som kan vende et visst antall plater

m 2

50


BYGGLOGISTIKK H08B01

90º. Ved bruk av den vendbare trallen må hver gips plate løftes minst to ganger før platen blir

montert.

5.7 Konklusjon

I dette kapittelet har vi sett på forholdet mellom 900mm gips og 1200mm gips. Det er drøftet

forskjeller i forhold til materialkostnader, tidskostnader og totalkostnader. Vi har også sett på

fordeler og ulemper med tanke på ergonomiske hensyn til de som driver med logistikk og

montasje av gipsplatene.

Ut i fra våre beregninger, med utgangspunkt i akkordtariffen, vil totalkostnaden for en

yttervegg med 900mm gips med senteravstand 450mm bli 10,3 % høyere enn 1200mm gips

med senteravstand 600mm. På innervegg vil forskjell i totalkostnad mellom 900mm og

1200mm utgjøre 12,3 %. Vi har også sett på påstanden om at Buer Entreprenør vil produsere

15 % mer ved bruk av 900mm gips. Og ut i fra våre beregninger vil denne påstanden medføre

at totalkostnaden, ved bruk av 900mm gips og senteravstand 450mm, for inne- og yttervegg,

være henholdsvis 5,8 % og 6,3 % høyere enn ved bruk av 1200mm gips. Vi har ikke noe

bakgrunn for å si med sikkerhet at denne påstanden er riktig, men vi tror at dette kan være i

nærheten med tanke på at montørene orker mer igjennom hele arbeidsdager og uker, siden

platene da vil være lettere og mer håndterlig.

At gipsplatene er lettere og bedre å manøvrere er ikke bare viktig for effektivisering og

produksjon på byggeplass. Verdien av å bruke plater som veier mindre og er smalere vil også

medføre færre slitasje og langtidsskader. Dette er noe vi tror vil være med på å minske

forskjellen i materialkostnader.

Med en ny utarbeidet akkordtariff som tar for seg veggmontasje med bruk av 900mm gips

med senteravstand 450mm, tror vi at det vil bli billigere og bedre enn med bruk av 1200mm

gips med senteravstand 600mm. Vi tror absolutt, ut i fra våre beregninger og drøftinger, at

900mm gipsplater har en framtid i byggebransjen.

51


6 Kilder og referanser

1. Kjell Arne Græsdal, Byggmakker Proff

2. www.byggmakker.no

3. Avfallsforskriftene for bygg og anlegg §15-7

4. Nasjonal handlingsplan for bygg og anlegg 4.4.2

5. Tommy Hansen, anleggsleder Veidekke

6. Arne Albinson, anleggsleder AF Bygg Glomsrød

7. Gunnar Sveen, anleggsleder Faktor Gruppen

8. Kai Arne Humlekjær AS, Veidekke gjenvinning

9. www.wikipedia.no

BYGGLOGISTIKK H08B01

10. Logistikk, ledelse og marked 2.utg av Kjell Banken og Rolf Aarland (2003)

11. www.nordnorsk.com

12. Akkordtariffen for tømrerfaget, Byggenæringens Landsforening og Fellesforbundet

13. Olav Stokkeland, anleggsleder AF Bygg Glomsrød

14. Remi Løkke, prosjektleder Betongbygg

15. www.bygglogistik.se

16. Magnus Bech, Marknadsansvarlig Bygg Logistik

17. www.glava.no

18. www.rockwool.no

19. www.norgips.no

20. www.gipsmakeriet.no

52


21. Morten Hagen, Buer Entreprenør

BYGGLOGISTIKK H08B01

53

More magazines by this user
Similar magazines