Svalbard inn i nytt årtusen - Sysselmannen

Sysselmannens 

rapportserie nr. 1/2001 

Svalbard 

1998 2001 

Svalbard 

-inn i et nytt årtusen 

Utdrag fra sysselmann 

Morten Ruuds rapport 

til Justisdepartementet 

for åremålsperioden 

1998 - 2001

Inn i et nytt årtusen 

Ser man på de store linjer i Svalbards historie, 

er de preget av store skiftninger omtrent 

ved hvert århundreskifte. Hvalfangsten 

på 1600-tallet ble avløst av russisk overvintringsfangst 

på 1700-tallet og norsk fangstvirksomhet 

på 1800-tallet. 

Det århundre vi nettopp har forlatt, 

var klart dominert av gruvedriften. Hva som 

blir det dominerende i det århundre vi nå 

har gått inn i, er selvsagt vanskelig å forutsi. 

Men Svalbard har alltid vært et sted hvor 

mennesket har kommet for å høste av 

naturens ressurser. Menneskelig virksomhet 

på Svalbard har derfor alltid vært bestemt ut 

fra storsamfunnets behov. 

Her finner vi et av Europas siste store gjenværende 

uberørte villmarksområder. I dette 

forvalter vi en ressurs som er blitt en klar 

mangelvare i resten av verden. Det er nærliggende 

å tro at Svalbards viktigste ressurs i 

årene som kommer vil være den rene og 

uberørte natur, og at mennesker kommer hit 

først og fremst for å oppleve og søke lærdom 

fra naturen, enten de kommer som turister 

eller som forskere. 

Dette betyr likevel ikke at det er slutt 

på gruvedriften. Tvert imot legges det opp 

til økt aktivitet og moderne drift i Svea, og 

russerne planlegger gjenåpning av gruva i 

Coles Bay. Det vil utvilsomt bli stilt strenge 

miljøkrav til fremtidig gruvedrift, men for 

gruveselskapene blir antakelig den største 

utfordring selv å legge opp til en virksomhet 

som skjer på naturens premisser. 

For sysselmannsbestillingen har en 

viktig målsetting vært større åpenhet mot 

befolkningen. Politi og miljøvern vil fortsatt 

være våre hovedoppgaver. Men utfordringene 

her kan ikke bare møtes med pålegg og 

forbud. Et offentlig styringsorgan skal først 

og fremst virke som en serviceinstitusjon til 

befolkningens beste. 

Vi har søkt å gjennomføre dette ved 

å åpne for større grad av innsyn i vår egen 

virksomhet, og ved å søke å involvere og 

engasjere flest mulig i løsningen av våre 

oppgaver. 75 års-markeringen av norsk 

suverenitet ble en folkefest. Åpent hus i 

sysselmannsgården er blitt en tradisjon i 

forbindelse med de årlige TV-innsamlingsaksjonene. 

Ansatte ved sysselmannskontoret 

har vært aktivt med ved de årlige svalbardseminarene 

på UNIS, i jaktopplæring og 

ved oppkjøring av spor til lysløypa i Longyearbyen. 

Våre transportressurser stilles til 

rådighet særlig i forbindelse med kultur- og 

idrettsutvekslingene med Barentsburg. 

Og ikke minst har vi fått til et 

samarbeid med befolkningen for å rydde 

Svalbards strender for søppel. De årlige 

søppelryddingsaksjonene med M/S Polarsyssel 

har vist seg som et populært tiltak 

til glede for både sysselmannsbestillingen 

og befolkningen - og til beste for Svalbards 

miljø. 

Fra 1. januar 2002 innføres lokaldemokrati 

i Longyearbyen. Dette skjer samtidig 

med økt statlig aktivitet i svalbardpolitikken, 

med oppfølgning av stortingsmeldingen, 

ny miljøvernlov og nye verneområder. 

Det kan tydelig merkes en økt interesse for 

Svalbard, både i det politiske miljø, i massemedia 

og i form av økt turisttilstrømming. 

For Longyearbyen lokalstyre blir utfordringen 

å legge til rette for en utvikling til beste 

for både fastboende og tilreisende. For 

sysselmannsbestillingen blir det en viktig 

oppgave å få til et samarbeid med de 

folkevalgte for å nå disse målene. 

Innhold Side 

Sysselmannen på Svalbard 4/5 

Hovedtrekk i peioden 6/9 

Sysselmannens ressurser 10/11 

Polititjeneste 12/13 

Redningstjenesten 14/16 

Felt- og oppsynstjenesten 17 

Miljøvern 18/25 

Andre oppgaver 26/27 

Bosettingene på Svalbard 28/31

Sysselmannen på Svalbard 

Sysselmenn i nyere tid 

Leif T. Eldring 1974 – 78 

Jan S. Grøndahl 1978 – 82 

Carl A. Wendt 1982 – 86 

Leif T. Eldring 1986 – 91 

Odd E. Blomdal 1991 – 95 

Ann-Kristin Olsen 1995 – 98 

Morten Ruud 1998 – 01 

Odd Olsen Ingerø 2001 - 

80° 

79° 

78° 

77° 

9° 

Ny-Ålesund 

PRINS SPITSBERGEN 

KARLS 

FORLAND 

I S F J O R D 

I S F J O R D E N 

Norsk siden 1925 

14. august 2000 feiret Svalbard 75 års-jubileet 

for Norges suverenitet over øygruppen. 

Representanter fra alle bosettingene deltok i 

feiringen, som blant annet ble markert med 

flaggborg fra torvet i Longyearbyen til 

Skjæringa, med flagg fra alle de 39 landene 

som har signert Svalbardtraktaten. 

Svalbardtraktaten av 9. februar 1920 

la grunnlaget for Norges suverenitet over 

Svalbard. Dermed var Svalbard ikke lenger 

ingenmannsland, men en del av Norge. 

Det gikk imidlertid fem år fra traktaten ble 

underskrevet i Versailles og til Norge overtok 

suvereniteten. Mange spørsmål måtte 

løses først. De fleste var knyttet til eiendomsforhold 

på Svalbard. Til slutt kom man 

likevel til enighet, traktaten ble ratifisert av 

ni land og i 1925 kunne Stortinget vedta en 

egen lov for Svalbard. 

Norge og Svalbardtraktaten 

Etter traktaten har Norge "den fulle og 

uinnskrenkede høyhetsrett" over Svalbard. 

15° 21° 27° 33° 

STORFJORDEN 

Longyearbyen 

Barentsburg 

Sveagruva 

HINLOPEN-STRETET 

STORFJORDEN 

Hornsund 

Bjørnøya 

NORDAUSTLANDET 

NORD NORDAUSTLANDET 

USTLANDET 

Barentsøya 

EDGEØYA 

O L G A S T R E T E T 

OOLGASTRETET L G A S T R E T E T 

Hopen 

Kvitøya 

KONG KARLS 

LAND 

15° 21° 27° 33° 

80° 

79° 

78° 

77° 

Men suvereniteten er underlagt klare folkerettslige 

bånd. Borgere fra alle traktatlandene 

skal ha lik rett til adgang og opphold, 

til jakt og fiske, og til maritim-, industri-, 

bergverks- og handelsvirksomhet. 

Norsk virksomhet var dominerende på 

Svalbard da 1. verdenskrig sluttet i 1918. 

Under fredsforhandlingene i Versailles 

arbeidet Norge for å få suverenitet over øygruppen. 

Den endelige avtalen gjenspeiler at 

også flere andre stater ønsket å sikre seg 

rettigheter på Svalbard. Prinsippet om ikkediskriminering 

står sentralt. Det innebærer 

at nordmenn ikke kan gis noen særrettigheter 

fremfor borgere og selskaper fra andre 

traktatland. Alle som oppholder seg på 

Svalbard må imidlertid følge norsk lovgivning 

på Svalbard. 

Lovgivning på Svalbard 

Utgangspunktet for norsk lovgivning på 

Svalbard finner vi i Svalbardloven av 

17. juni 1925. Kort fortalt er prinsippet at 

norsk strafferett, privatrett og rettergangsreglene 

gjelder på samme måte som i landet 

for øvrig. Andre lover gjelder ikke for 

Svalbard uten når dette er særskilt fastsatt. 

Svalbard ligger mellom 74 og 81 grader nordlig bredde 

og mellom 10 og 35 grader østlig lengde. Over halvparten 

av Svalbards areal på 63.000 kvadratkilometer 

er verneområder hvor det er restriksjoner på ferdsel og 

annen virksomhet. Kart: Norsk Polarinstitutt 

Svalbardlovens §4 gir Kongen adgang til å gi 

forskrifter som blant annet regulerer turisme 

og miljøvern på Svalbard. 


Svalbardloven slår fast at en sysselmann skal 

være regjeringens øverste representant på 

øygruppen. Stillingen fyller mange funksjoner 

som på fastlandet er lagt til forskjellige 

etater. Etter Svalbardloven har sysselmannen 

"samme myndighet som en fylkesmann. 

Han er også politimester, notarius publicus 

og hjelpedommer ved underretten, så lenge 

det ikke er særskilte tjenestemenn i disse 

stillinger". 

Et sentralt punkt i Norges forvaltning 

av Svalbard er tilstedeværelse og oppsyn. 

Dette fremgår av sysselmannens instruks og 

har vært gitt økende prioritet siden midten 

av 1970-årene. 

Sysselmannens oppgaver har økt i 

omfang. Samtidig er forvaltningen av 

Svalbard blitt mer sammensatt. Blant annet 

SYSSELMANN 

ASSISTERENDE SYSSELMANN 

STABSENHET* 

Svalbardloven slår fast at Svalbard er en del av kongeriket 

Norge og at en sysselmann skal være regjeringens 

øverste representant på øygruppen. Foto: Kolbein Dahle 

har Regjeringen satt sterkere fokus på 

miljøvernarbeidet, turismen har økt kraftig 

og gruvedriften står foran et nytt oppsving. 

Stortinget har også bestemt at lokaldemokrati 

skal innføres i Longyearbyen. 

Fra 1. januar 1997 har sysselmannsbestillingen 

vært inndelt i tre avdelinger: 

Politi, miljøvern og administrasjon. I tillegg 

er det en egen stabsenhet med tolk, 

informasjonsrådgiver, juridisk rådgiver og 

reiselivskonsulent. 

Grev Wedel Jarlsberg signerer Svalbardtraktaten i 

Versailles 9. februar 1920. Traktaten la grunnlaget for 

at Norge fikk suvereniteten over Svalbard. Arkivfoto 

Administrativt er Sysselmannen underlagt 

Justisdepartementet, men mottar også faglige 

direktiver fra andre departementer. 

Sysselmannens årlige budsjett er på omlag 

65 millioner kroner. Over 40 millioner 

brukes til transport med helikopter og båt i 

et øyrike som er halvannen gang så stort 

som Danmark og som er totalt veiløst utenfor 

de få bosettingene. 

Per 1. november 2001 er 25 personer 

ansatt i åremålsstillinger hos Sysselmannen. 

ADMINISTRASJON POLITIAVDELING MILJØVERNAVDELING 

*Juridisk rådgiver, informasjonsrådgiver,tolk og reiselivskonsulent. 

4/5

”Regjeringen mener det er 

viktig at Longyearbyens 

innbyggere får innflytelse og 

ansvar for lokalsamfunnets 

utvikling. Et lokaldemokrati 

i Longyearbyen må baseres 

på de grunnverdier og de 

overordnede nasjonale rammer 

som også gjelder for 

det kommunale selvstyret 

på fastlandet” 

Stortingsmelding nr. 9 

(1999-2000) Svalbard 

Lokaldemokrati 

Regjeringen Bondevik la fram Stortingsmelding 

nr. 9 (1999-2000) om Svalbard i 

slutten av oktober 1999. Regjeringen gikk 

ikke inn for en gradvis innføring av lokaldemokrati, 

slik Svalbardrådet og de lokale 

Hovedtrekk i perioden 

og sentrale arbeidsgruppene hadde anbefalt. 

I stedet legges det opp til at fullt lokaldemokrati 

for Longyearbyen skal innføres så snart 

som mulig. Stortinget ga sin tilslutning til 

dette i juni 2000. 

I januar 2002 skifter Svalbardrådet 

navn til Longyearbyen lokalstyre og overtar 

som eier av Svalbard Samfunnsdrift A/S 

(SSD). Det nye lokalstyret får i hovedsak 

ansvar for de oppgavene som på fastlandet 

er kommunale. Sysselmannen har hatt 

ansvaret for flere av disse oppgavene, blant 

annet barnevern, helseråd og skjenkesaker. 

Lokalstyrets myndighet er begrenset til 

En flaggborg med flaggene til alle de 39 landene som har signert Svalbardtraktaten gikk 

fra torvet til Skjæringa da 75-årsjubileet for Norges suverenitet ble markert 14. august 2000. 

Foto: Kolbein Dahle 

Longyearbyen arealplanområde. Sysselmannen 

får i hovedsak samme tilsynsfunksjon 

som fylkesmannen har overfor kommunene 

på fastlandet. 

Den nye Svalbardmiljølovens bestemmelser om 

snøscooterferdsel har skapt diskusjon. Forskriftene 

til loven skal sikre fastboende større rettigheter 

enn tilreisende. Foto: Bjørn Frantzen 

Ny miljølov for Svalbard 

Stortinget vedtok Svalbardmiljøloven våren 

2001. Loven samler alle de viktige hovedprinsippene 

om miljøvern på Svalbard og 

gjør regelverket ryddigere og mer oversiktlig. 

Loven blir et viktig virkemiddel for å nå de 

høye miljøambisjonene for øygruppen, og 

understreker at vernet av miljøet på Svalbard 

skal være minst like strengt som på fastlandet. 

Sysselmannen har vært sentral i arbeidet 

med forskrifter som utfyller lovbestemmelsene, 

og som trer i kraft sommeren 2002. 

Loven slår blant annet fast at motorisert 

ferdsel på snødekt og frossen mark skal 

være forbudt. Det åpnes likevel for ferdsel til 

bestemte formål. Ifølge loven skal det lages 

bestemmelser som sikrer lokalbefolkningen 

en mer omfattende adgang til motorferdsel 

enn tilreisende til Svalbard. Lovforslaget 

som regjeringen la fram, bygget i det alt 

vesentlige på en enstemmig innstilling fra 

lovutvalget (NOU 1999:21), som hadde 

representanter fra så vel sentrale instanser, 

miljøvernorganisasjoner, lokalt reiseliv og 

befolkningen på Svalbard. Forslaget til nytt 

regelverk om motorisert ferdsel har engasjert 

befolkningen i Longyearbyen. 

Svea Nord 

Utviklingen har i perioden vært sterkt preget 

av kulldriften. Etter en tid med noe lavere 

aktivitet, har Store Norske Spitsbergen 

Kulkompani (SNSK) sin opptrapping i Svea 

gitt til dels store ringvirkninger og økt vekst 

i longyearsamfunnet. 

I 1999 fikk SNSK grønt lys fra 

Stortinget til undersøkelser og prøvedrift i 

Svea Nord. En arealplan for Svea ble god- 

6/7

Store Norske Spitsbergen 

Kulkompani har anlagt vei 

på Høganesbreen for å frakte 

kullet fra kullfeltet i Svea Nord 

til kaia ved Kapp Amsterdam. 

Foto: Bjørn Frantzen 

kjent samme år. Planen begrenset seg til 

undersøkelsesstollen, og krevde at endelig 

vedtak om permanent drift skulle være 

basert på en fullstendig miljøkonsekvensanalyse. 

Prøvedriften ble forsert sommeren 

2000. Samtidig krevde myndighetene en 

konsekvensutredning etter plan- og bygningsloven. 

Sysselmannen var ansvarlig 

myndighet i prosessen. 

Sentralt i arbeidet med utredningen var 

gruvedriftens virkning på familiesamfunnet 

i Longyearbyen, dyre- og plantelivet og forurensingsfare, 

klimagassutslipp, sikkerhet 

og beredskap under kullskipningen. Utredningen 

ble oversendt Nærings- og handelsdepartementet 

i august 2001. I arbeidet 

har Sysselmannen samarbeidet nært med 

Bergmesteren for Svalbard og Bergvesenet 

i Trondheim. 

Økt aktivitet i Svea har medført økt arbeidspendling 

mellom Longyearbyen og Svea. 

SNSK har også flyttet sin administrasjon 

til Svea. 

Regjeringen Stoltenberg fremmet i 

oktober 2001 en proposisjon for Stortinget, 

der det tilrådes full permanent drift i Svea 

Nord. 

Det har i åremålsperioden også vært 

et nytt kraftig oppsving i reiselivet, noe som 

gir betydelige ringvirkninger for det lokale 

næringslivet. SvalSat sin etablering av en 

bakkestasjon for nedlesing av data fra satellitter 

i polare baner innebærer en ny type 

næringsvirksomhet på Svalbard. 

Åpenhet mot publikum 

Sysselmannen har lagt vekt på å være åpen 

og tilgjengelig for publikum og media. Det 

er utarbeidet en egen serviceerklæring for 

virksomheten. 

Sysselmannen bistår lag og foreninger i 

Longyearbyen med transport og andre 

ressurser ved forskjellige kultur- og idrettsarrangementer. 

Da 75-årsjubileet for Norges suverenitet 

over Svalbard ble feiret i august 2000, 

ble det arrangert en folkefest med opptog 

og fest i sysselmannsbygget på Skjæringa. 

Representanter fra alle bosettingene var 

invitert og deltok i markeringen, som ble 

avsluttet med grillfest på torvet. 

I forbindelse med den årlige TVinnsamlingen 

i oktober har sysselmannen 

invitert byens befolkning til peisestua i 

sysselmannsgården. Der er det solgt vafler 

og kaffe til inntekt for aksjonen. 

Søppelaksjonene 

Selv om Svalbard blir betraktet som et av de 

siste uberørte villmarksområdene i Europa, 

finnes det likevel søppel langs strendene. 

Særlig er avfall fra fiskeflåten et problem. 

Som et tiltak for å rette oppmerksomhet 

mot- og for å øke bevisstheten om de høye 

miljøambisjonene som er satt for øygruppen, 

har Sysselmannen invitert befolkningen 

i Longyearbyen til dugnad for å rydde 

strender. 

Sommeren 2000 ble det ryddet i Isfjorden 

og i Forlandsundet. Sommeren 

etterpå foregikk søppelaksjonen på nordøstsiden 

av Spitsbergen, og i løpet av to helger 

ble over 70 kubikkmeter søppel – først og 

fremst plast, garn og tauverk - plukket opp 

fra ganske små områder. 

Søppel er et synlig miljøproblem langs Svalbards strender. I samarbeid med innbyggerne i Longyearbyen har Sysselmannen 

gått til ryddeaksjoner. Over 70 kubikkmeter søppel ble samlet sammen i løpet av to helger sommeren 2001. 

Foto: Synnøve Lunde 

8/9

Sysselmannens nye administrasjonsbygg 

ble innviet i 1998. 

Foto: Oddveig Windstad 

Bygninger 

Sysselmannsbestillingen holder til i et 

nytt administrasjonsbygg på Skjæringa i 

Longyearbyen. Bygget ble tatt i bruk i 

januar 1998. Foruten kontorlokaler og 

spesialrom inneholder bygget to leiligheter 

og tre hybler. 

Sysselmannen har et nytt, moderne 

lagerbygg og verksted ved sjøområdet. Statens 

forurensingstilsyn disponerer halvparten 

av bygget, som i tillegg disponeres av Statens 

Vegvesen ved tjenesteoppdrag på Svalbard. 

Bygget har blant annet plass til Sysselmannens 

to beltevogner. 

På grunn av oppsyn og redningstjeneste 

har Sysselmannen behov for tjenestehytter 

flere steder på Svalbard. En av dem ligger 

ved Barentsburg. I tillegg har Sysselmannen 

et rom på hotellet i Barentsburg, som brukes 

som kontor av sysselmannsbestillingens 

tolk under besøk i den russiske gruvebyen. 

I sommermånedene bemanner to feltinspektører 

Sysselmannens kontorhytte i 

Ny-Ålesund. I 2001 fikk Sysselmannen i 

tillegg eget kontor i Kings Bays nye servicebygg. 

Sysselmannen har også kontor i Svea. 

M/S Polarsyssel 

Sysselmannen er avhengig av gode transportmidler. 

Siden 1988 har M/S Polarsyssel 

vært innleid inntil sju måneder i året på fast 

kontrakt. Skipet er på 500 bruttotonn. 

Skroget er forsterket slik at M/S Polarsyssel 

kan seile i tykk is. Skipet har helikopterplattform 

og er utrustet med lenser for oppsamling 

av oljesøl. M/S Polarsyssel er viktig 

når det gjelder søk- og redningsoppdrag, 

håndhevelse av suverenitet over Svalbard, 

Sysselmannens ressurser 

oppsynsvirksomhet og en lang rekke transportoppdrag 

på en øygruppe som så å si er 

uten veier. 

Helikoptre 

Sysselmannen har helårig helikoptertjeneste 

med to helikoptre, som foruten transportoppdrag 

for Sysselmannen utgjør en sentral 

ressurs i rednings- og ambulanseberedskapen 

på Svalbard og i Barentshavet. 

Airlift A/S har vært operatør siden 

1996 og har kontrakt frem til 2004. Det 

største helikopteret er et AS 332L Super 

Puma som har lang rekkevidde og er spesialutrustet 

for redningsoppdrag. Det andre 

helikopteret er et Bell 212 som kan utrustes 

med redningsheis. 

M/S Polarsyssel er en av de viktigste transportressursene 

til Sysselmannen. Skipet er isforsterket og har helikopterdekk 

slik at helikoptre kan lande ombord. 

Foto: Erlend Folstad 

Beltevogner 

Våren 2000 fikk Sysselmannen en spesialutrustet 

terrenggående Hägglund beltevogn. 

Vognen erstattet den ene av to eldre vogner. 

Den nye vognen har moderne sambandsutstyr, 

PC med digitalt kartverk som fungerer 

Sysselmannens nyeste beltevogn benyttes blant annet i 

forbindelse med lete- og redningsaksjoner. Foto: Kolbein 

Dahle 

som kartplotter, GPS og radar. Beltevognen 

har stor rekkevidde og er en viktig ressurs, 

bl.a under redningsaksjoner. 

Annet operativt utstyr 

På grunn av svært krevende forhold under 

feltoppdrag på Svalbard har Sysselmannen 

en allsidig utstyrspark for slike operasjoner. 

Alt operativt personell disponerer egen 

snøscooter med sambandsutstyr og GPS. 

Sysselmannen har også flere større og 

mindre båter. 

Sysselmannen har ansvaret for tilsyn 

med materiellet i det statlige oljeverndepotet 

i Longyearbyen. Utstyret eies av Statens 

forurensingstilsyn (SFT) og inngår i beredskapsplanen 

for vern mot akutt oljeforurensing 

på Svalbard. 

I en viss utstrekning leies M/S Polarsyssel 

og det minste helikopteret ut til andre 

etater og virksomheter når det er behov for det. 

Økonomi 

Sysselmannen får i hovedsak sine bevilgninger 

over Svalbardbudsjettet. Det årlige 

budsjettet har i perioden vært cirka 65 

millioner kroner. I underkant av 70 prosent 

av bevilgningene går med til å dekke 

transportkostnader til M/S Polarsyssel og 

de to helikoptrene, som er uunnværlige i 

redningsberedskapen på og rundt Svalbard. 

10/11

Arbeidet med å bygge en ny 

sambandsstasjonen på Skolten 

(1128 m.o.h.) innerst i Adventdalen 

startet i 1999. Bruk av 

helikopter var nødvendig for å 

få utstyret på plass. 


Polititjeneste 

Polititjenesten er en viktig oppgave for 

sysselmannsbestillingen. Norsk lov gjelder 

for alle som oppholder seg på Svalbard, 

uansett nasjonalitet. Kontroll og etterforskning 

er sentrale oppgaver, og gjennomføres 

i alle bosettingene og over hele Svalbard. 

Sysselmannen er også påtalemyndighet på 

øygruppen. 

Politiavdelingen har fem tjenestemenn 

og en mekaniker i åremål. I sommerhalvåret 

blir bemanningen styrket med ytterligere tre 

betjenter. Politiet har vaktberedskap 24 

timer i døgnet. 

Kriminalitet på Svalbard 

Siden 1990 har antallet straffesaker på Svalbard 

vært forholdsvis stabilt. Det er anmeldt 

ca 380 saker i åremålsperioden. Oppklaringsprosenten 

for forbrytelser og forseelser 

er på over 70 prosent og sakene etterforskes 

og avgjøres raskt. 

Vinningskriminalitet utgjør den største 

delen av straffesakene også på Svalbard. De 

fleste sakene dreier seg imidlertid om tyverier 

av jakke eller mobiltelefon og andre 

gjenstander som har liten økonomisk verdi. 

Antagelig er en del av det som meldes som 

tyveri i virkeligheten rene forvekslinger eller 

at man har mistet gjenstanden. 

Anmeldte overtredelser av miljølovgivningen 

på Svalbard er kraftig redusert 

fra 1998 til 2001. Det er satset bevisst på 

økt informasjon om betydningen av kulturminner 

og øygruppens sårbare natur. 

Overtredelser har resultert i kraftige bøter 

og stor medieoppmerksomhet, som igjen 

har økt folks bevissthet om hvilke lover og 

regler som gjelder på dette området. 

Med ca 120 registrerte straffesaker per 

år i et samfunn med ca 2500 innbyggere og 

mange tusen turister og tilreisende hvert år 

er kriminaliteten på Svalbard på et lavt nivå 

sammenlignet med fastlandet. Et gjennomsiktig 

samfunn i bosettingene, tilstrekkelige 

politiressurser og fravær av kriminelt belastede 

personer er de viktigste årsakene til dette. 

De som bor fast på Svalbard er lovlydige 

og sjelden innblandet i straffbare forhold. 

Befolkningen har lav toleranse for kriminalitet 

og melder fra til Sysselmannen om 

ulovligheter og uregelmessigheter. Forventningene 

til at Sysselmannen skal oppklare 

straffbare forhold er høye. Minimal kriminalitet 

fremstår som et betydelig gode for 

befolkningen på Svalbard. 

Oppsynsvirksomhet og 

miljøkriminalitet 

Politiavdelingen og miljøvernavdelingen 

samarbeider om kontroll- og oppsynsvirksomheten 

utenfor bosettingene. Jaktoppsyn, 

kontroll av aktivitet i verneområdene og 

ferdsel med snøscooter osv skal forebygge 

overtredelser og fremme respekt for naturmiljø 

og kulturminner. 

I perioden har Sysselmannen bøtelagt 

en turoperatør som har skadet kulturminner. 

Sysselmannen har også etterforsket og 

bøtelagt personer som har forstyrret isbjørn 

unødig, og en person er bøtelagt for å ha 

skutt en isbjørn. 

Arbeidsulykker 

Det har vært flere tragiske arbeidsulykker i 

perioden. Tre russiske gruvearbeidere har 

omkommet i gruven i Barentsburg. En 

norsk gruvearbeider omkom i Store Norskes 

gruve i Svea Vest. Sysselmannen samarbeider 

med Bergmesteren for Svalbard og Statens 

Arbeidstilsyn under etterforskningen av slike 

saker. Samarbeidet med gruveselskapene har 

vært meget godt. 

Flyplasstjenesten 

Ved flyankomstene i turistsesongen har 

Sysselmannen vakt på flyplassen. Tjenestemannen 

skal veilede reisende om gjeldende 

Mye av Sysselmannens oppsynsvirksomhet foregår 

med snøscooter. Været kan være ekstremt på Svalbard. 

Utstyret må tilpasses slik at det tåler slike forhold. 

Foto: Erik Nygaard 

regler for hvordan man skal opptre når man 

ferdes utenfor bosettingene. Det skal også 

foretas kontroll av melde- og forsikringspapirer. 

Flyplasstjenesten er en viktig førstehåndskontakt 

med turister og synliggjør 

norske myndigheters tilstedeværelse for alle 

reisende til Svalbard. 

Namssaker 

Svalbard har ikke forliksråd. Antallet namssaker 

har vært stabilt på mellom 30 - 40 

saker per år. På Svalbard er det ennå ikke 

blitt behandlet saker etter gjeldsordningsloven. 

Samband og data 

I løpet av perioden er utbyggingen av 

sambandsstasjonen på Skolten på det nærmeste 

fullført. VHF-sambandet er blitt 

vesentlig bedre og telefonforbindelsen til 

Svea er nå optimal. Telenor er ansvarlig for 

all drift av stasjonen. Skoltenutbyggingen 

er et godt eksempel på hvordan samarbeidet 

mellom ulike etater og bedrifter i Longyearbyen 

fungerer. 

Andre oppgaver 

I tillegg til de vanlige politioppgavene har 

avdelingen ansvar for en del fellesfunksjoner. 

Politiavdelingen tar også hånd om: 

• visum- og statsborgersaker 

• brannvernforskrifter 

• forebyggende arbeid blant barn og unge 

• Sysselmannens helikoptre og båt 

• våpensaker 

• registrering av kjøretøy 

• innkjøp og vedlikehold av utstyr 

I april 2001 ble en isbjørn skutt på Bjørnøya. Saken 

ble etterforsket av Sysselmannen, som konkluderte med 

at dette ikke var nødverge. Foto: Arild Lyssand 

12/13

Redningsarbeidet ved breulykken 

på Filchnerfonna i mai 2001 

foregikk under meget vanskelige 

forhold. Breen var full av sprekker 

og været var dårlig. Foto: 

Erlend Folstad 

Sysselmannen leder den lokale redningstjenesten 

(LRS), som er underordnet 

Hovedredningssentralen for Nord-Norge 

(HRS). Bestillingen har betydelige ressurser 

til bruk i forbindelse med redningsarbeid. 

Det frivillige redningsapparatet er 

svært godt utbygd i Longyearbyen. Røde 

Kors hjelpekorps og brannvesenet er ressurser 

som Sysselmannen er avhengig av. 

I 1999 utførte LRS Svalbard totalt 30 

redningsoppdrag. I 2000 ble det utført 

28 oppdrag, og fram til september 2001 

17 redningsoppdrag. 

Større lete- og redningsaksjoner 

I februar 2001 ble to yngre menn fra Longyearbyen 

meldt savnet etter en snøscootertur 

i området mellom Longyearbyen og Colesbukta. 

En storstilt lete- og redningsaksjon 

ble igangsatt, og det ble rekvirert lavinehunder 

fra Tromsø. 

Etter en tid ble det oppdaget et stort 

snøskredområde ved Håbergnuten i Fardalen, 

ikke langt fra Longyearbyen. Det ble 

startet omfattende søk i området. Aksjonen 

pågikk kontinuerlig i tre døgn. Mer enn 

300 personer, de fleste frivillige fra Longyearbyen, 

deltok i redningsarbeidet. Begge 

de savnede ble funnet omkommet under 

store snømengder. 

Til tross for det tragiske utfallet ble det 

gjort pionerarbeid i redningssammenheng 

under aksjonen. En av de omkomne ble 

funnet ved hjelp av en georadar som ble 

modifisert og kalibrert for søk i snøskred av 

ansatte ved UNIS, Universitetsstudiene på 

Svalbard, mens aksjonen pågikk. Den 

samme georadaren og et team fra UNIS ble 

allerede uken etter hentet til Chamonix i 

Frankrike for å bidra under en leteaksjon 

der. En person ble funnet under snøen ved 

hjelp av radaren. 

Redningstjenesten 

I mars 2001 falt tre menn som deltok på en 

guidet scootertur ned i en bresprekk på 

Petermannbreen. Mannskaper fra Longyearbyen 

Røde Kors og Sysselmannen rykket ut 

til stedet. To av mennene ble hentet opp fra 

bresprekken relativt rask. En av dem var 

alvorlig skadet. Tredjemann lå langt nede i 

sprekken og arbeidet med å få ham opp var 

svært vanskelig. Han døde etter at redningsmannskapene 

hadde klart å få ham løs og 

opp av bresprekken. 

Aksjonen på Petermannbreen var langvarig, 

dramatisk og svært krevende for redningsmannskapene. 

Turarrangøren ble bøtelagt etter turistforskriften 

for manglende sikkerhetsopplegg. 

Sysselmannens Super Puma helikopter er et av verdens 

mest avanserte redningshelikoptre. Det spiller en viktig 

rolle i redningsberedskapen på Svalbard og i 

Barentshavet. Foto: Airlift 

I mai 2001 inntraff en ny breulykke. Et 

snøscooterfølge på fire franskmenn var på 

tur på egen hånd da en av dem falt i en 

bresprekk på Filchnerfonna, cirka 80 kilometer 

nord for Longyearbyen. 

På grunn av dårlig vær var det til å 

begynne med ikke mulig å komme fram til 

ulykkesstedet med helikopter. Redningsmannskaper 

fra Longyearbyen Røde Kors 

og Sysselmannen tok seg derfor fram med 

Rasulykken i Fardalen i februar 2001 krevde to menneskeliv. 

Over 300 frivillige fra Longyearbyen deltok i letearbeidet. 


scootere til området, som var fullt av bresprekker. 

Dette gjorde arbeidet vanskelig og 

risikofylt. Franskmannen ble hentet opp 

hardt skadet, men i live. Under svært vanskelige 

vær- og flyforhold ble turistene og 

letemannskapene brakt ut med helikopter 

og fløyet til Longyearbyen. Franskmannen 

overlevde ulykken uten varige mén. 

Branner 

Det har vært en rekke branner på Svalbard i 

perioden. De fleste har imidlertid vært mindre 

branner og branntilløp. Blant større 

branner som Sysselmannen har etterforsket, 

er brannen i TV-link stasjonen på Hiorthfjellet 

i desember 2000. Hele stasjonen var 

overtent da brannen ble oppdaget. Brannårsaken 

er ikke avdekket. 

1. nyttårsdag 2001 brant en rubbhall 

i Svea ned til grunnen. En uke senere oppstod 

det varmeutvikling ved selvantennelse 

i en kullsilo på Longyearbyen Energiverk. 

14/15

Hvert år arrangerer Longyearbyen 

Røde Kors og Sysselmannen 

breredningskurs på Nordenskiøldbreen 

for redningsmannskaper fra 

Longyearbyen. 

Foto: Arne O. Holm, 

Svalbardposten 

Det ble forhindret at det brøt ut full brann, 

noe som kunne fått alvorlige følger for 

varme- og elforsyningen til Longyearbyen. 

Det har årlig vært gjennomført brannsyn 

og branninspeksjoner i Longyearbyen, 

Barentsburg og Ny-Ålesund. Det har også 

vært gjennomført branninspeksjoner på 

Hopen og Bjørnøya. 

Øvelser 

Det er planlagt og gjennomført flere større 

øvelser i perioden. Høsten 1999 ble det 

avholdt to øvelser sammen med politi fra 

fastlandet. Sikkerheten og beredskapen 

rundt energiverket og flyplassen var mål for 

øvelsene. Det er også holdt øvelser sammen 

med Store Norske Spitsbergen Kulkompani 

i Svea og ytterligere en øvelse på flyplassen. 

Hvert år arrangerer Sysselmannen i samarbeid 

med Longyearbyen Røde Kors 

breredningkurs på Nordenskiøldbreen ved 

Billefjorden. På kurset deltar tjenestemenn 

fra Sysselmannen sammen med Longyearbyen 

Røde Kors hjelpekorps, Longyearbyen 

sykehus og Airlift. Blant annet på grunn av 

disse årlige kursene har Svalbard i øyeblikket 

et av landets beste breredningsteam. 

Felt- og oppsynstjenesten 

Sysselmannen er både politi- og miljøvernmyndighet 

på Svalbard. Samspillet mellom 

de to arbeidsoppgavene er svært viktig. 

Samarbeidet kommer særlig til uttrykk 

under feltinspektørtjenesten og det årlige 

inspeksjonstoktet som Sysselmannen foretar 

rundt hele øygruppen. 

Inspeksjonstoktet 

Som et ledd i suverenitetshevdelsen skal 

Sysselmannen inspisere alle områder på 

Svalbard en gang hvert år. Inspeksjonstoktet 

foregår fra slutten av august og går over tre 

uker. Underveis er det ilandstigninger med 

båt og helikopter for å inspisere utvalgte 

deler av øygruppa, kulturminner blir registrert, 

bestemte naturlokaliteter undersøkt og 

drivstoffdepoter til helikoptrene blir sjekket 

og supplert. Sysselmannens tjenestehytter 

blir også besøkt for vedlikehold. En del av 

toktet går med til å rydde strender for 

søppel og til å undersøke steder der det har 

vært ferdsel og aktivitet i løpet av turistsesongen. 

Videre er registrering av røye, 

isbjørn, hvalross og reinsdyr en prioritert 

oppgave. 

Feltinspektørtjenesten 

Hvert år i perioden fra sankthans til midten 

av august er det satt ut tre feltinspektørlag 

som består av en tjenestemann med naturfaglig 

bakgrunn og en tjenestemann med 

politifaglig bakgrunn. 

Feltlagene dekker områdene ved 

Ny-Ålesund, Kongsfjorden, samt deler av 

Prins Karls Forland, nordvest-Spitsbergen, 

og nordsiden av Spitsbergen. Dette er de 

mest besøkte stedene utenfor bosettingene. 

Lagene er godt utstyrt, blant annet med 

solide båter med kraftige motorer. 

Feltinspektørene gjennomfører oppsyn i 

det området de har ansvaret for. Viktige 

oppgaver er kontroll av cruiseskip og turister, 

vedlikehold av Statens hytter, telling 

av fugle- og dyrebestander, oppsyn med og 

vedlikehold av viktige kulturminner, rydding 

av søppel og – ikke minst – informasjon 

til turister. 

Vedlikehold av helikoptrenes fueldepoter er en viktig 

oppgave under Sysselmannens årlige inspeksjonstokt. 

Foto: Morten Ruud 

Sysselmannens feltinspektører har mange oppgaver, blant 

annet oppsyn og kontroll med turister som besøker Svalbard. 

Foto: Arild Lyssand 

16/17

"Regjeringen legger målet om 

bevaring av Svalbards særegne 

villmarksnatur til grunn for 

miljøvernpolitikken på Svalbard. 

Etter regjeringens syn 

skal Svalbard fremstå som et 

av verdens best forvaltede 

villmarksområder. Innenfor de 

rammer traktatmessige og 

suverenitetsmessige hensyn 

setter, skal miljøhensyn veie 

tyngst ved konflikt mellom miljømålene 

og andre interesser" 

St.meld. nr. 9 

(1999-2000) Svalbard 

Om lag 98 prosent av Svalbard blir definert 

som villmark. Øygruppen er en av de største 

gjenværende villmarker i Europa. Stortinget 

har bestemt at Svalbard skal være et av de 

best forvaltede villmarksområdene i verden. 

Sysselmannens miljøvernavdeling ledes 

av en miljøvernsjef og består av fagpersoner 

innen kulturminnevern, naturforvaltning og 

forurensning. 

Miljøvern 

Arbeidet blir styrt gjennom årlige tildelingsbrev 

fra Miljøverndepartementet, som gir 

rammer for virksomheten. Sysselmannen 

samarbeider nært med Direktoratet for 

naturforvaltning, Riksantikvaren, Statens 

forurensingstilsyn og Norsk Polarinstitutt. 

Et helhetlig syn er et sentralt prinsipp 

i miljøvernarbeidet. Hensynet til naturmiljøet, 

kulturminnevernet og behovet for å 

minimalisere forurensningen sees i sammenheng. 

Det er store utfordringer knyttet til 

økningen i turisme og reiseliv. Langtransportert 

forurensing er også en alvorlig trussel 

mot svalbardmiljøet. Det er avdekket 

høye nivåer av enkelte miljøgifter i bl.a røye 

og isbjørn. 

Arbeidet med Miljøovervåkingssystemet 

for Svalbard og Jan Mayen (MOSJ) er en 

prioritert oppgave. Sysselmannen har utviklet 

en metode for overvåkning av kulturmiljøet, 

som overvåker både naturlig erosjon og 

ferdselsskader på utvalgte lokaliteter. 

Forurensningssaker 

Mye er gjort for å kartlegge forurensning 

knyttet til bosettingene på Svalbard. Forurensning 

fra avfallsdeponier, gruveaktivitet 

og oljeboringslokaliteter er undersøkt. Flere 

gamle gruvetipper er et miljøproblem fordi 

sur avrenning skader vegetasjonen. Sysselmannen 

har gitt pålegg om tiltak mot lekkasjer. 

Tiltakene er i stor grad gjennomført. 

Undersøkelser i fjordområdene rundt 

bosettingene viser at bunnen er ubetydelig eller 

moderat forurenset. Selv om det er påvist 

påvirkning fra lokal menneskelig aktivitet i 

Isfjorden, utgjør konsentrasjonene av miljøgifter 

neppe noen risiko for miljø eller mennesker. 

Søppelhåndtering i bosetningene 

Det er etablert kildesortering i både Longyearbyen, 

Ny-Ålesund og Svea. Gjenvinnbart 

avfall blir sendt til fastlandet og resirkulert. 

Spesialavfall og annet miljøfarlig avfall blir 

sortert ut og behandlet på fastlandet. I Barentsburg 

er det generelt mindre avfall og 

større grad av gjenbruk, men også russerne 

sender metallskrot, spesialavfall og annet 

miljøfarlig avfall til fastlandet. 

Det har vært et problem at utrangerte 

kjøretøy er blitt hensatt på tilfeldige steder. 

I 2000 ble Longyearbyen ryddet for ”eierløse” 

bilvrak. Befolkningen fikk tilbud om å 

sende ned bilvrak gratis. Det er nå etablert 

en mottaksordning for utrangerte biler og 

snøscootere. 

Beredskap mot akutt forurensning 

Oljeutslipp kan gi alvorlige skadevirkninger 

for fugle- og dyrelivet. Skipsfarten og 

tankanleggene i bosettingene representerer 

en forurensningsfare. Sysselmannen, Statens 

forurensningstilsyn og Direktoratet for 

brann- og eksplosjonsvern har hatt tilsyn 

med tankanleggene i bosettingene. 

Sammen med Sassendalen og Reindalen er Adventdalen det største og mest produktive dalføret på Svalbard. 

Foto: Carl Erik Kilander 

Forurensningsfare, sikkerhet og beredskap 

står sentralt i forbindelse med Store Norske 

Spitsbergen Kulkompanis skipning av kull 

fra Svea. Som den første bedriften på 

Svalbard har SNSK fått krav om egen bered- 

18/19

skap for sin virksomhet i Svea Nord. Oljevernutstyr 

er stasjonert i Svea. 

Det har ikke vært uhell eller episoder 

med oljeforurensning ved Svalbard i perioden. 

Arealforvaltning 

Sysselmannen er planmyndighet på Svalbard. 

Egen arealplanforskrift for bosetningene 

ble fastsatt ved Kongelig resolusjon 

i 1997. Plansystemet er sterkt forenklet i 

forhold til fastlandets regelverk. 

De siste tre årene har arbeidet med 

areal- og inngrepssaker fått et vesentlig 

større omfang enn tidligere. Longyearbyen, 

Ny-Ålesund og Svea har utarbeidet og fått 

Spor etter menneskelig aktivitet synes lenge i den sårbare 

Svalbardnaturen. De dype kjøresporene på Breinosa over 

Gruve 7 ble satt for flere tiår siden. Foto: Morten Ruud 

godkjent arealplan i perioden. I alle disse 

bosetningene, men særlig i Longyearbyen og 

Svea har byggeaktiviteten vært stor. Sysselmannen 

har behandlet cirka 50 plan- og 

byggesaker i året. Trust Arktikugol har 

påbegynt arbeidet med en arealplan for Barentsburg. 

Sysselmannen har bistått Trusten 

i dette arbeidet. 

Viltforvaltning 

Viltforvaltningen er en viktig del av naturforvaltningen 

på Svalbard. Økning i ferdselen 

til nye og mer utilgjengelige steder på 

øygruppen øker presset på viktige leveområder 

og på enkeltindivider av dyr. Isbjørn 

og hvalross har spesielt stor interesse blant 

publikum. Disse artene krever derfor særlig 

fokus og oppfølging. 

Kartlegging og overvåking 

Det foregår rutinemessige tellinger i sjøfuglreservater, 

utvalgte fuglefjell og områdevis 

telling av reinsdyr, hvalross og trekkende 

gjess. For en del områder og arter er det 

Fiske etter røye er regulert på Svalbard. Under 

Sysselmannens årlige inspeksjonstokt blir det arbeidet 

med å kartlegge bestanden. Foto: Arild Lyssand 

årlige tellinger. Andre telles sjeldnere, avhengig 

av nytteverdi og ressurser. Registreringene 

der Sysselmannen har hovedansvaret, er 

særlig knyttet til feltinspektørordningen og 

den årlige inspeksjonsturen rundt øygruppen. 

Jakt og fiske 

Jakt og fangst har lange tradisjoner på Svalbard, 

og er en viktig sosial faktor og et 

populært rekreasjonstilbud. Interessen er 

økende, også fra jegere fra fastlandet. Forskrift 

om jegerprøve på Svalbard ble vedtatt 

Polarreven er vel tilpasset et liv på Svalbard. Høsten 1999 kom reven i søkelyset på grunn av en adskillig farligere 

skapning, parasitten echinococcus multilocularis. Parasitten bruker rev, hund og mus som vertsdyr i sin livssyklus. 

Parasitten ble oppdaget i mus på Svalbard i 1999. Musene hadde utviklet svulster, og indre organer var skadet. 

Parasitten kan ha samme virkning på mennesker. Foto: Bjørn Frantzen 

28. juli 1999. Alle som jakter har plikt til å 

rapportere om resultatet. Også for fritidsfiske 

er det gjennomført pliktig tilbakemelding. 

Det er lagt vekt på å følge utviklingen 

av jakt og fiske og den mulige påvirkning 

dette har på bestandene. Tilbakemeldingene 

fra jegere og fiskere er nå god. 

Sysselmannen har utviklet et overvåkingsopplegg 

for svalbardrype. På sikt er det 

meningen at opplegget skal drives videre av 

eksterne krefter som UNIS og Longyearbyen 

Jeger og Fiskerforening. 

Etter initiativ fra Sysselmannen og med 

støtte fra forskningshold vedtok Fiskeridepartementet 

i mars 1999 endringer i jakttidene 

på sel. Selen er nå fredet i yngle- og 

dieperiodene. 

Isbjørn 

I åremålsperioden er det avlivet seks isbjørner. 

To av disse er skutt i nødverge og fire av 

humane årsaker eller av sikkerhetshensyn. 

Fra 1999 til våren 2001 har Sysselmannen 

rykket ut 16 ganger for å skremme bort 

nærgående bjørn. 14 av tilfellene var i 

Longyearbyen, de to øvrige i Ny-Ålesund og 

Hornsund. 

I august 2001 gjennomførte Sysselmannen 

en flytting av tre bjørner fra Bellsund til 

Edgeøya. Bjørnene hadde “spesialisert” seg 

på innbrudd i hytter og forårsaket stor skade. 

Norsk Polarinstitutt har et merkeprosjekt 

på isbjørn i området Hopen og 

Søraust-Svalbard naturreservat. Det merkes 

årlig 100-200 bjørner. Cirka 20 binner blir 

utstyrt med satelitthalsbånd. Sysselmannen 

bidrar med støtte til logistikk. 

Verneområder på Svalbard 

Nesten 60 prosent av Svalbard er vernet. 

Eksisterende verneområder består av tre 

nasjonalparker, to store og en rekke andre 

mindre naturreservater. Verneforskriftene 

er foreldet i forhold til dagens utfordringer. 

Arbeidet med nye og mer hensiktsmessige 

regler pågår, men er ikke fullført i påvente 

av den nye miljøloven for Svalbard. Bortsett 

fra turisttrafikk med båt er det lite ferdsel i 

20/21

Kulturminneheftene om Virgohamna 

og Smeerenburg/Gravneset 

er delt ut til befolkningen i Longyearbyen. 

verneområdene. Det pågår en del forskning 

i verneområdene, men dersom det er mulig 

styres forskningsaktivitet til områder utenfor 

disse områdene. 

Nye verneområder 

De produktive – grønne - områdene på 

Svalbard er dårlig representert i de eksisterende 

verneområdene. Stortinget har gitt 

Sysselmannen i oppdrag å utarbeide forslag 

til nye verneområder. Det arbeides med en 

verneplan som omfatter om lag 10 områder, 

vesentlig rundt Isfjorden, og en tilhørende 

konsekvensutredning. 

Et verneforslag for Colesdalen har 

skapt diskusjoner med Trust Arktikugol, 

som planlegger å gjenåpne en kullgruve i 

området. I forhold til Store Norske Spitsbergen 

Kulkompani har forslaget om vern 

av Reindalen vært mest problematisk. 

Selskapet har forlatt planene om vei mellom 

Longyearbyen og Svea. Sysselmannen 

mener at vern og gruvedrift bør kunne 

kombineres i disse to områdene. 

Et eget verneforslag for Bjørnøya venter 

Ferdsel og turisme 

I tråd med de politiske målsettingene er 

reiseliv nå blitt en av de største næringene 

på Svalbard. Økt ferdsel kan føre til skade 

på vegetasjon, slitasje og skader på kulturminner, 

forstyrrelse av dyre- og fuglelivet, 

luftforurensning, forsøpling, støy og forringelse 

av villmarkskarakteren 

Sysselmannen samarbeider nært med 

Svalbard Reiselivsråd. Reiselivsrådet har 

iverksatt en rekke positive tiltak, som for 

eksempel opplæring av guider og turledere 

som skal arbeide på Svalbard. Miljø og 

sikkerhet er en viktig del av opplæringen. 

Sysselmannen bidrar med forelesninger og 

transporttjeneste. 

En stadig større andel av ressursene 

ved Sysselmannsbestillingen rettes mot utfordringer 

knyttet til den økende turismen. 

Det er ansatt en reiselivskonsulent for å 

styrke arbeidet med turismen. 

Cruiseturisme 

Årlig blir Svalbard besøkt av cirka 26.000 

personer som kommer med cruiseskip som 

har Svalbard som ett av flere besøkspunkter 

på en lengre reise. Et mindre antall er gjester 

på båter som seiler på Svalbard hele sesongen 

og som har passasjerskifte i Longyearbyen, 

såkalte kystcruise. Disse besøker stadig 

flere steder på Svalbard, også de fjerntliggende 

naturreservatene i nord og øst. 

De store oversjøiske cruiseskipene besøker 

et fåtall steder utenfor bosettingene, 

først og fremst Magdalenefjorden. Det store 

antallet turister fører til omfattende lokal 

slitasje på terrenget. 

På grunn av den økte belastningen på 

kulturminnene i området, ble det sommeren 

2000 innført ferdselsforbud i Virgohamna. 

Sysselmannen kan gi dispensasjon til besøkende 

med guide. Samtidig er det iverksatt 

miljøovervåking av området. 

Siden sommeren 1998 har Sysselmannen 

bedt større cruiseskip om ikke å seile 

gjennom det utsatte Hinlopenstretet. 

Anmodningen er stort sett blitt fulgt. 

Snøscooterferdsel 

Sammenlignet med fastlands-Norge har 

Svalbard liberale regler for snøscooterkjøring. 

En viktig årsak til dette er at det 

ikke finnes veier utenfor bosettingene. 

Snøscooter er derfor et meget praktisk framkomstmiddel 

om vinteren. 

Sysselmannen er opptatt av at Svalbard 

ikke skal fremstå som et snøscootereldorado. 

Den nye miljøloven for Svalbard 

sikrer lokalbefolkningen mer omfattende 

adgang til motorferdsel enn tilreisende til 

Svalbard. Reglene for motorferdsel utenfor 

vei blir fastlagt i forskrifter til loven. 

Kulturminner på Svalbard 

I den arktiske villmarken skaper permafrosten, 

klimaet og jordsmonnet gode 

bevaringsforhold for kulturminnene og viser 

hvordan landskapet og kulturminnene 

uløselig er knyttet sammen. Kulturminnene 

utsettes for menneskeskapt og naturlig press 

som fører til gradvis forringelse. 

Informasjonstiltak 

For å gi publikum informasjon om viktige 

kulturminner har Sysselmannen laget flere 

informasjonshefter. Et hefte om Virgohamna 

ble utgitt i 1999. Virgohamna har 

kulturminner som spenner fra hvalfangsttida 

på 1600-tallet til norsk overvintringsfangst 

på 1900-tallet, men er mest kjent som base 

på behandling i Regjeringen. Forskriftene til den nye miljøloven legger opp til scooterfrie områder på Svalbard. Foto: Bjørn Frantzen 

Over 15.000 cruiseturister går hver sommer i land på Gravneset i den vakre Magdalenefjorden. 

Det finnes mange graver fra hvalfangsttiden på stedet, og trafikken fører til omfattende 

ferdselsskader. Foto: Arild Lyssand 

for Andrèes ballongferd i 1897 og Wellmans 

flygninger med luftskipet ”America”. 

I Virgohamna ligger store mengder etterlatt 

utstyr og materiell fra disse ekspedisjonene 

samt rester etter bygg og anlegg. 

I 2001 ble heftet ”Smeerenburg – 

Gravneset – Europas første ”oljeeventyr”” 

utgitt. Det tar for seg hvalfangstperioden 

på 1600- og 1700-tallet. Smeerenburg var 

hovedbasen i den nederlandske hvalfangsten 

på Svalbard og ruinene av hvalfangststasjonen 

rommer tufter og spekkovner som 

vitner om fordums storhet. På Gravneset i 

22/23

Kulturminneforskriften for 

Svalbard slår fast at alle spor 

etter mennesker fra 1945 eller 

tidligere er fredete kulturminner. 

Dette gjelder alle typer 

bygg og husrester, anlegg og 

fangstinnretninger, graver, og 

ikke minst alle løse gjenstander 

(skjelettrester og fangstinnretninger 

er fredet uansett alder). 

Løse kulturminner er gjerne 

avfall, men ikke verdiløst. 

Mer enn selve bygningsrestene 

forteller de om folks hverdag 

gjøremål og arbeidsmåter, om 

hvor folk kom fra og hvordan 

de hadde det. 

Omfattende restaureringsarbeider 

er gjort med flere av de gamle 

bygningene i "kullbyen" Hiorthhamn, 

som omfattes av verneplanen 

for teknisk-industrielle 

kulturminner i Longyearbyen. 

Foto: Kolbein Dahle. 

Magdalenefjorden ligger et av de store 

gravfeltene fra hvalfangsttida. Smeerenburg 

og Gravneset er blant de mest kjente og 

besøkte kulturminnene på Svalbard 

Samarbeid om kulturminnevern 

En plan for de teknisk-industrielle kulturminnene 

i Longyearbyen var ferdig i 2000. 

Arbeidet har foregått i nært samarbeid med 

SNSK, og har skapt en felles forståelse for 

verdien av dette kulturmiljøet og hvordan 

det skal forvaltes fremover - også i forhold 

til hva slags miljøproblemer noen av kulturminnene 

representerer. 

Dette aspektet er enda tydeligere i 

gruveområdet i Ny-Ålesund, som lenge har 

vært et miljøproblem. På stedet finnes det 

kulturminner helt fra starten på kulldriften i 

1916. Området er også spesielt på grunn av 

gruveulykkene som skjedde her, den siste i 

1962. En plan for teknisk-industrielle 

kulturminner ble utarbeidet for området i 

1999. Arbeidet med å forvalte miljøverdier 

og løse miljøproblemer er også ført videre i 

samarbeid med Trust Arktikugol etter avviklingen 

av Pyramiden og gruva i Grøndalen. 

Bygningsvern 

Både innenfor og utenfor bosettingene finnes 

det en lang rekke bygninger som er 

fredet. I perioden er det nedlagt mye arbeid 

for å bevare bygninger og bygningsmiljøer 

fra ulike aktiviteter og i ulike perioder av 

Svalbards historie. 

Våren 2000 ble det etablert et eget prosjekt 

i samarbeid med SNSK. En snekkergruppe 

har utført reparasjoner på fredete og 

verneverdige bygninger og anlegg. Om sommeren 

har arbeidslaget vært forsterket med 

folk med antikvarisk spesialkompetanse. 

Den gamle ”kullbyen” Advent City i 

Hiorthhamn er et høyt prioritert kulturmiljø 

som omfattes av verneplanen for det 

teknisk- industrielle kulturmiljøet i Longyearbyen 

og omegn. I 1999 ble det laget en 

oversiktsplan for bevaring av bebyggelsen 

på stedet. Det er gjennomført omfattende 

restaureringsarbeider i Hiorthhamn. 

Sikring av Hilmar Nøis’ hjem og 

fangststasjon Fredheim har også vært en 

høyt prioritert oppgave. Erosjon har ført til 

at Gammelhytta (Danielbua) har kommet 

stadig nærmere strandkanten. Hytta ble flyttet 

innover og restaurert sommeren 2001. 

Prosjekt ”Jernalderspor 

på Svalbard?” 

I 2000 startet Sysselmannen et prosjekt som 

tok utgangspunkt i de mange mytene om 

norrøne ferder til Svalbard. Det er tidligere 

ikke gjort funn som kan bekrefte eller avkrefte 

hypotesen om en tidlig oppdagelse av 

øygruppen. 

Områdene som pekte seg ut seg som 

mest interessante var Edgeøyas sørvestlige 

kyst og Tusenøyane, samt vestkysten av 

Spitsbergen fra Bellsund og nordover, 

inklusive Prins Karls Forland. Sommeren 

2001 ble noe som kunne være en jernaldergrav 

på Tusenøyane undersøkt. Selv om 

resultatet var negativt, er røysa en gåte. Jernalderprosjektet 

vil fortsette i årene framover. 

Gallionsfigur på Prins Karls Forland 

Sommeren 2000 ble det under Sysselmannens 

søppelaksjon funnet en gallionsfigur på 

Prins Karls Forland. Figuren lå inne i en 

lagune og utskjæringene viser en løve med 

krone. Slike gallionsfigurer var utbredt på 

skip fra 15- 16- og ut på 1700-tallet, og den 

stammer etter all sannsynlighet fra et forlist 

hvalfangstskip fra denne perioden. 

Gallionsfiguren ble sendt til konservering 

ved Vitenskapsmuseet i Trondheim, 

og skal være ferdig i løpet av 2002. Figuren 

vil da bli sendt tilbake til Svalbard. 

Svalbardporten 

Sysselmannen har i perioden arbeidet aktivt 

for å realisere planene om et kulturhistorisk 

magasin i tilknytning til utvidelsen av 

UNIS. Svalbard Museum og Sysselmannen 

er enige om å samle et nytt museum og det 

kulturhistoriske magasinet, samt et nytt 

miljøinformasjonssenter under fellesnavnet 

Svalbardporten. Regjeringen vedtok i august 

2001 at Svalbardporten skal inngå i den 

videre planlegging av Forskningsparken på 

UNIS. 

Miljøovervåkingsprosjektet Svalbard, 

Grønland og Island 

I 2000 ga Nordisk Ministerråd Sysselmannen 

ansvaret for å gjennomføre et miljøovervåkningsprosjekt 

for natur- og kulturminner 

innen Grønland, Island og Svalbard. Selv 

om disse øysamfunnene er svært forskjellige, 

står myndighetene overfor mange felles 

problemstillinger. Prosjektet setter fokus på 

hvilke effekter ferdsel har på kulturminner, 

vegetasjon og geologi, og skal munne ut i en 

anbefaling om valg av overvåkingsmetoder 

og andre tiltak for å forebygge eller avbøte 

slitasjeskader. 

Sysselmannen deltar også i andre 

miljøprosjekter under Nordisk ministerråd: 

Integrering av miljøhensyn i reiselivet, Lokal 

Agenda 21 i Arktis og miljøundervisning i 

Arktis. 

Sommeren 2001 ble en steinrøys på en av Tusenøyane 

undersøkt av arkeologer. Teorien var at røysa kunne være 

et gravminne fra jernalderen, men ingen spor ble funnet. 

Foto: Kirsti Moe 

24/25

Andre oppgaver 

I løpet av rekordåret 2000 ble 

47 par viet hos Sysselmannen på 

Svalbard. Her er det sysselmann 

Morten Ruud som er vigselsmann 

i Ny-Ålesund. 


Ansatte hos Sysselmannen på 

Svalbard sommeren 2001. 

Bak fra venstre: Frigg Jørgensen, 

Terje Carlsen, Jon Ove Scheie, 

Erlend Folstad, John Starheimsæter, 

Erik Elvestad, Arild 

Lyssand, Odd Reidar Humlegård, 

Andreas Rødø, Morten Ruud, 

Hege Margrethe Selås, Tor Egil 

Syvertsen, Tor Røislien, Petter 

Braaten, Bodil Myklevoll, Kimmo 

Konttinen, Lisbeth Thomassen. 

Foran fra venstre: 

Kristin Prestvold, Hanne 

Margrethe Ingebrigtsen, Synnøve 

Lunde, Trude Adolfsen, Anne 

Berteig, Kirsti Høgvard, Sissel 

Aarvik, Kolbein Dahle. 

Foto: Synnøve Haga 

I tillegg til å være politi- og miljøvernmyndighet 

utfører Sysselmannen en rekke 

tjenester som på fastlandet er underlagt 

forskjellige etater og instanser. 

Administrasjonsavdelingen har ansvaret 

for fellesfunksjoner som økonomi, personal, 

IKT, arkiv, boligfordeling og renhold, og 

behandler blant annet våpensøknader, søknader 

om pass, alkoholsaker og vigselssaker. 

Avdelingen har ansvar for å organisere 

forhåndstemming til kommune- og fylkes- 

tingsvalget, og valg til Svalbardrådet/Longyearbyen 

lokalstyre samt til sametings- og 

stortingsvalget. Sysselmannen tar imot 

forhåndsstemmer i Longyearbyen og ved 

besøk på Hopen, Bjørnøya, Ny-Ålesund, 

Svea og ved fangststasjonene. 

I desember 1999 ble befolkningsregisteret 

for Svalbard overført fra Sysselmannen 

til Svalbard likningskontor. 

Informasjon og samfunnskontakt 

Innføring av lokaldemokrati, ny miljølov, 

SNSKs satsing i Svea Nord og økende 

turisme og forskning er områder som har 

ført til sterkt fokus på Svalbard fra sentrale 

politikere, offentlige myndigheter, media 

og interessegrupper. Mange har benyttet 

Sysselmannen som informasjonskilde. 

Våren 2001 var preget av flere dramatiske 

ulykker som også førte til stor oppmerksomhet 

fra media. 

Sysselmannen er representert i Forebyggende 

Forum HVA (Holdning-Valg-Atferd), 

som er tverrfaglig forebyggende arbeid for 

barn og ungdom i Longyearbyen. 

Et av de større prosjektene i perioden 

har vært satsing på internett som informasjonskanal. 

Sysselmannen åpnet sine 

hjemmesider med adressen www.sysselmannen. 

svalbard.no i januar 2000. 

Til sesongen 2000 utga Sysselmannen i 

samarbeid med Svalbardrådet og Svalbard 

Samfunnsdrift folderen Snøscootervett i 

Longyearbyen. 

Sammen med Norsk Polarinstitutt og 

Universitetsstudiene på Svalbard har 

Sysselmannen også i denne treårsperioden 

arrangert det såkalte Svalbardseminaret hvert 

år i januar og februar. Seminaret tilbyr innbyggerne 

i Longyearbyen foredrag om populærvitenskapelige 

emner, fortrinnsvis om 

Arktis. 

Det er arrangert åpen dag på Fredheim 

for lokalbefolkningen i 1999 og 2001. 

Kontakt med media 

Sysselmannen har løpende kontakt med 

media, først og fremst Svalbardposten og 

medier som er basert i eller har lokalkontor i 

Tromsø. Men også andre riksdekkende 

medier og internasjonal presse har ofte fokus 

rettet mot Svalbard. I august 2001 arrangerte 

Sysselmannen et presseseminar for medier 

som arbeider løpende med svalbardsaker. 

Rettsmøter på Svalbard 

Nord-Troms herredsrett i Tromsø pådømmer 

straffesaker som blir iretteført av 

Sysselmannen. Domsstolen har i perioden 

avsagt 22 dommer i saker som angår 

Svalbard. 

Sysselmannen har som hjelpedommer 

under Nord-Troms herredsrett gjennomført 

ett bevisopptak i sivilsak og avsagt dom i én 

forhørsrettssak. Fra 1. januar 2002 opphører 

Sysselmannens funksjon som hjelpedommer. 

Trude Adolfsen (til venstre) og Bodil Myklevoll er på 

Bjørnøya for å motta forhåndsstemmer til Stortingsvalget 

2001. Foto: Terje Carlsen 

Sysselmannens tilsynsoppgaver 

Sysselmannen samarbeider med ulike tilsynsmyndigheter, 

og fikk i 1999 oppgaven 

som tilsynsmyndighet for jordstasjoner for 

satellitter (blant annet SvalSat) på Svalbard. 

I mai 2000 kom HKH kronprins Haakon til Svalbard, og 

besøkte blant annet Longyearbyen skole. Sysselmann Morten 

Ruud og hans kone Anne Lise Rønneberg var vertskap for 

kronprinsen. Foto: Kirsti Moe, Svalbardposten 

Representasjon og offisielle besøk 

Sysselmannen har hatt mange offisielle 

besøk og vertskapsoppgaver i treårsperioden. 

Sysselmannen har i tillegg gitt orienteringer 

til en rekke delegasjoner, foreninger, bedrifter 

og organisasjoner fra inn- og utland. 

Dette er en omfattende og viktig del av 

Sysselmannens arbeid. 

I forbindelse med de offisielle besøkene 

har Sysselmannen nært samarbeid med 

andre etater, institusjoner og bedrifter på 

Svalbard. Dette gjelder også ledelsen i 

Barentsburg. 

Sysselmannen har i perioden holdt orienteringer 

om Svalbard i Kiev og Moskva. 

26/27

Ny-Ålesund ligger ved 

Kongsfjorden på vestsiden 

av Spitsbergen. Flere 

land har forskningsstasjoner 

i den tidligere gruvebyen. 


Longyearbyen 

Folketallet i Longyearbyen har økt markert 

i perioden, til drøyt 1600 innbyggere. Dette 

skyldes i første rekke Store Norske Spitsbergen 

Kulkompanis satsing i Svea Nord, men 

også et nytt oppsving i reiselivet og økt 

forskningsaktivitet. 

Våren 2000 ble en ny radarantenne på 

EISCATs anlegg over Gruve 7 tatt i bruk. 

Anlegget har som formål å granske prosesser 

i atmosfæren, som nordlyset og ozonutviklingen. 

Aktiviteten ved Universitetsstudiene 

på Svalbard har vært høy i perioden. 

Studenttallet er økende, og UNIS har utviklet 

seg til å bli en tung forskningsinstitusjon. 

I 2000 startet for alvor planleggingen av en 

forskningspark i tilknytning til UNIS. Etter 

planen skal parken stå ferdig i 2003/04. 

I juni 1999 ble Svalbard Satellittstasjon 

(SvalSat) åpnet på Platåberget. SvalSat er en 

nedlesestasjon for satellitter i polare baner, 

og aktiviteten ved stasjonen er økende. 

Sysselmannen fører kontroll med at virksomheten 

foregår i henhold til Svalbardtrakaten. 

Sysselmannen har i perioden vært 

formann i styret for Longyearbyen sykehus, 

og vært styremedlem i Svalbardposten. 

Sysselmannen har møte- og talerett i Svalbardrådet. 

Bosettingene på Svalbard 

Den 8. mars hvert år feirer innbyggerne i Longyearbyen at sola igjen skinner i dalen. Foto: Bjørn Frantzen 

Ny-Ålesund 

Med sin beliggenhet på 79˚ N er Ny-Ålesund 

den nordligste permanente bosettingen 

i verden. Stortinget har bestemt at Ny- 

Ålesund skal være hovedsenteret for norsk 

og internasjonal naturvitenskapelig forskning 

på Svalbard. For tiden pågår cirka 

100 forskningsprosjekter i regi av om lag 

15 nasjoner. Det statseide aksjeselskapet 

Kings Bay A/S eier de fleste bygningene og 

har ansvaret for infrastrukturen på stedet. 

Antall innbyggere varierer, men i gjennomsnitt 

oppholder mellom 30 og 50 personer 

seg i Ny-Ålesund om vinteren og om lag det 

dobbelte i høysesongen om sommeren. 

I august 1999 ble Norsk Polarinstitutts nye 

forskningsbygg, Sverdrupstasjonen, åpnet 

av miljøvernminister Guro Fjellanger. I mai 

2000 åpnet HKH kronprins Haakon den 

nye luftmålestasjonen på Zeppelinfjellet. 

Samme år ble Kings Bays nye servicebygg 

tatt i bruk, og i 2001 sto det nye havnelageret 

klart. 

Fangst- og forskningsstasjonene 

I perioden har fire fangststasjoner vært i 

drift. Tre av disse, Akseløya, Kapp Wijk og 

Farmhavna er private stasjoner. Austfjordneset 

eies av staten og forvaltes av Sysselmannen. 

Bakgrunnen for statens engasjement 

er først og fremst å bidra til å holde de 

gamle fangstradisjonene på Svalbard i hevd. 

I tillegg til de tradisjonelle overvintringene 

på fangststasjonene overvintret en 

tysk statsborger i en hytte i Petuniabukta 

sesongen 1998-99, og et norsk ektepar 

overvintret i egen hytte på Vindodden 

sesongen 1999-00. Samme år lå et østerriksk 

ektepar innefrosset i sin katamaran 

seilbåt i St. Johnsfjorden og en tysk forsker 

med seilbåt i Mushamna. Ingen av disse er 

definert som fangstfolk. 

Sysselmannen har videreført tradisjonen 

med å reise på julebesøk til alle 

fangststasjonene, samt de meteorologiske 

stasjonene på Hopen og Bjørnøya og den 

polske forskningsstasjonen i Hornsund. 

Svea 

Etter at SNSK startet med prøvedrift i Svea 

Nord i 1999 har aktiviteten økt betraktelig 

på det gamle gruvestedet innerst i Van 

Mijenfjorden. Infrastrukturen er forbedret, 

hybelbyggene er utvidet betraktelig og 

mannskapsstokken har økt. De fleste 

som arbeider i Svea, ukependler til og fra 

Longyearbyen. 

SvalSat på Platåfjellet er en av de nyeste virksomhetene 

som er kommet til Longyearbyen. Antennene ved 

stasjonen tar imot data fra satellitter i polare baner. 


28/29

Sysselmannen og andre representanter 

fra Longyearbyen er faste 

gjester når Russlands uavhengighetsdag 

blir feiret i konsulatet i 

Barentsburg den 12. juni hvert år. 


Barentsburg 

Etter at gruven i Pyramiden ble stengt og 

byen fraflyttet våren 1998, er Barentsburg 

den eneste russiske bosettingen på Svalbard. 

Barentsburg har cirka 950 innbyggere. De 

aller fleste er russiske og ukrainske gruvearbeidere 

som har kontrakt med det russiske 

gruveselskapet Trust Arktikugol. Bedriften 

Barents Tekstil sysselsetter cirka 40 kvinner 

som syr klær på oppdrag for norske firmaer, 

og som selges i Norge. 

Barentsburg har tradisjonelt vært et familiesamfunn, 

men i en periode fra 1997 bodde 

det ikke barn fast i byen. Fra 2000 begynte 

det igjen å komme familier med barn til 

Barentsburg. 

Trust Arktikugol har planer om å gjenåpne 

gruvevirksomhet i den såkalte Grumantforekomsten 

med gruveanlegg ved den 

tidligere russiske bosettingen i Coles Bay. 

Russisk forskningsaktivitet på Svalbard 

har vært lav på hele 90-tallet. De siste to årene 

har det imidlertid vært en økning, særlig 

innen naturvitenskapelige fag og arkeologi. 

Sysselmannen og russerne 

Sysselmannen har i hele perioden hatt god 

og hyppig kontakt med Russlands konsul i 

Barentsburg og ledelsen i Trust Arktikogul. 

Det holdes jevnlig møter der saker av felles 

interesse blir tatt opp. Representanter fra 

bosettingene i Longyearbyen og Barentsburg 

deltar i feiringen av hverandres merkedager. 

For å opprettholde et høyt servicenivå 

overfor de russiske og ukraniske innbyggerne 

har Sysselmannens tolk fast kontordag i 

Barentsburg hver måned. Kontoret blir også 

brukt når medarbeidere fra sysselmannskontoret 

er i tjenesteoppdrag i bosettingen. 

Ordningen med folkemøter for innbyggerne 

i Barentsburg er videreført. Hensikten 

med møtene er å skape kontakt mellom innbyggerne 

i Barentsburg og Sysselmannen. 

På møtene blir det orientert om aktuelle 

lover og regler. Det blir delt ut mapper med 

informasjonsmateriell på russisk. 

Kulturutveksling 

Sysselmannen bidrar til gjennomføringen 

av de tradisjonelle utvekslingene innen kultur 

og idrett mellom Longyearbyen og 

Barentsburg. Idrettsutøvere fra Svalbard 

Turn og de russiske idrettsgruppene møtes 

til vennskapelig dyst. Da konkurreres det i 

alt fra sjakk og volleyball til bordtennis og 

fotball. Det blir også arrangert forestillinger 

der innbyggerne i Barentsburg viser sine 

kunster innen dans, sang og musikk i 

Longyearbyen – og vice versa. Sysselmannen 

stiller ofte med transport til kulturutvekslingene. 

Det er også kontakt og utvekslinger 

mellom gruveselskapene og fagforeningene 

i de to bosettingene. 

Redaktør: Terje Carlsen. Forsidefoto: Bjørn Frantzen. Foto side 2: Synnøve Haga, Store Norske Spitsbergen 

Kulkompani A/S. Foto side 3: Bjørn Frantzen. Grafisk design: Kritthuset. ISBN-nr. 82-91850-21-6. Opplag 4000. 

Longyearbyen november 2001. Sysselmannen på Svalbard. 

Det er nære bånd mellom 

innbyggerne i Longyearbyen og 

Barentsburg. Russerne imponerer 

med dans, sang og fargerike 

kostymer når de kommer til 

Longyearbyen på kulturutveksling. 

Foto: Kolbein Dahle


Postboks 633, 9171 Longyearbyen. Tlf. 79 02 43 00 Faks 79 02 11 66 

firmapost@sysselmannen.svalbard.no 

www.sysselmannen.svalbard.no 

KRITTHUSET

Svalbard inn i nytt årtusen - Sysselmannen

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template ?