Energi Fjernvarme 1104 01-17.indd - Norsk fjernvarme

fjernvarme.no

Energi Fjernvarme 1104 01-17.indd - Norsk fjernvarme

UTGAVE 4 | NOVEMBER 2011 | 5. ÅRGANG

Slukes norsk søppel

til evig tid?

■ ■ Svensk avfallsforbrenning underbyr

fremdeles norske forbrenningsanlegg.

■ ■ Større kapasitet og bedre energiutnyttelse

holder svenske priser nede.

■ ■ En ny avgjørelse i Klagenemnda for

off entlige anskaff elser (Kofa) kan endre

situasjonen.

Sidene 4, 6–7 og 14

Svak miljøprofi l

Side 6

Felles rør er god

forretning Side 16

LEVERANDØRTORGET Side 33–35

Avviser TPA-

utredningen Side 20

– Selveide nett gir

kunden trygghet Side 18


Energi Fjernvarme er et bilag

til bransjebladet Energi utgave 10 – 2011

Ansvarlig redaktør

Ola N. Nedrelid

ola.nedrelid@energi-nett.no

Redaksjonssjef

Øystein Meland

oystein.meland@energi-nett.no

Teknikkjournalist

Monica Bjermeland

monica.bjermeland@energi-nett.no

Redaksjonelle bidrag

Hugo Ryvik

Morten Valestrand

Jan Dahlmann

Sissel Graver

Design

Therese Breang Hansen

Hege Blix Bernhardsen

design@energi-nett.no

Annonser

Fredrik Kveen

fredrik.kveen@energi-nett.no

Tlf: + 47 22 00 11 50

Faks: + 47 22 00 10 83

Jonny Wedde

jonny.wedde@energi-nett.no

Tlf: + 47 22 00 11 50

Faks: + 47 22 00 10 83

Abonnement Energi

energi@energi-nett.no

Tlf: + 47 22 00 11 50

Faks: + 47 22 00 10 83

Kontakt med redaksjonen

redaksjon@energi-nett.no

Nettadresse

www.energi-nett.no

Kundeservice

energi@energi-nett.no

Tlf: +47 22 00 11 50

11 utgaver pr år fra 2011:

kr 1960,– for enkelteksemplar

kr 1764,– for flereksemplar

Utgiver

Europower AS

Christian Krohgs gate 16

Postboks 1182 Sentrum

NO-0107 OSLO

Tlf: +47 22 00 11 50

Faks: +47 22 00 10 83

ISSN 1891-8263

Kundeservice

energi@energi-nett.no

Tlf: +47 22 00 11 50

11 utgaver pr år fra 2011:

kr 1960,– for enkelteksemplar

kr 1764,– for flereksemplar

Eier

Energi eies av Europower AS, som

igjen eies av NHST Media Group.

NHST utgir også Dagens Næringsliv,

Europower, Upstream, Recharge

og en rekke andre publikasjoner

Trykk

HA Grafisk AS

MILJØMERKET

241 577

Forsidefoto

Trykksak

Foto: Johan Gunseus/Umeå Energi

Energi Fjernvarme

04 Sluker norsk søppel til evig tid

06 Svak miljøprofil

08 Siden sist

10 Vil synliggjøre varmepotensialet

12 Meieri selger 18 gigawatt overskuddsvarme

14 Miljøkrav i offentlige anskaffelser

16 Felles rør er god forretning

18 – Selveide nett gir kunden trygghet

Sluker norsk søppel

04 06

til evig tid

10

Svak

miljøprofil

Vil synliggjøre varmepotensialet

Mest til ergrelse

Ola N. Nedrelid

er ansvarlig

redaktør i

bransje bladet

Energi.

Når statsbudsjettet for neste år vedtas i desember,

vil rammebetingelsene være mer til ergrelse enn

til glede for fjernvarmemiljøet.

Heidi Juhler har latt seg begeistre av forslaget

om 1 926 millioner kroner til fornybar varme,

energieffektivisering og ny teknologi, som

dessuten ikke belaster statsbudsjettet.

Men mest er hun kritisk, og særlig til signalene fra

OED om kutt i Energifondets inntekter tilsvarende

vindkraftstøtten, samtidig som det første «snikkuttet»

allerede er tatt. Hun registrerer kutt

i Energifondets finansiering ved at fem nye

milliarder ikke er lagt til fondet, slik det ble vedtatt

i Soria Moria-erklæringen. Dermed er heller ikke

finansieringen med inntil 30 milliarder kroner i

2012 endelig.

Hun har likevel forventninger til att klimameldingen

kan gi en helhetlig styring av klimapolitikken

hvor målet er å redusere utslipp. Men

da må det følges opp med tiltak og midler i alle

aktuelle sektorer.

20 Avviser TPA- utredningen

22 Stærk medvind for dansk fjernvarmeeksport

24 Vil blæse støvet af den danske fjernvarme

26 Dansk eksportforening for fjernvarme splittet

28 Biobrændsler giver problemer

30 Kina med sterkest vekst i klassen

31 Veileder antyder uhjemlet tilknytningsplikt

32 Siden sist

33 Leverandørtorget

12

Meieri selger 18 gigawatt

overskuddsvarme

Derimot er hun skeptisk til om Miljøverndepartementet

vil være i stand til å få til den

nødvendige dialogen med alle departementene

som er berørt. Hun peker også på at satsingen

på fornybar kraft og lave miljøavgifter gir

konkurranse vridning mellom kraft og varme.

Derfor er det viktig å opprettholde finansieringen

i Enova for å oppnå likeverdige vilkår med fornybar

kraft.

Fjernvarmeforeningens leder mener at det

gjenstår å få forbedret rammebetingelsene

en god del før varmebransjen kan oppnå et

tilfredsstillende økonomisk resultat. Hun mener

det ville vært kritisk for mange norske anlegg

dersom ikke forbrenningsavgiften var blitt fjernet.

Likevel er det dalende optimisme i næringen: I en

rapport fra i vår er det vist at dagens markedspriser

på restavfall til energiutnyttelse gir et negativt

resultat for et standard norsk anlegg som tilvarer

200 kroner per tonn restavfall. Uten fjerning av

forbrenningsavgiften ville forskjellen vært hele

300 kroner per tonn!

Her har politikerne fortsatt mye å ta fatt i!

www.energi-nett.no 04|2011 3


Søppel

Sluker norsk søppel

til evig tid

Svensk avfallsforbrenning vil fortsette å underby norske

forbrennings anlegg i lang tid fremover. Større kapasitet, nasjonale

tiltak i utakt og bedre energiutnyttelse holder svenskeprisene

nede. Forskning viser at avgifts nivået har mindre å si.

AV MORTEN VALESTRAND, GØTEBORG

redaksjon@energi-nett.no

Svenske forbrenningsanlegg fyrer med

norsk avfall som aldri før.

Og slik vil det være til evig tid?

– Så langt inn i fremtiden kan vi kanskje

ikke planlegge, men vi har importert norsk

avfall i over ti år og ser ingen grunn til å

slutte, sier Jan Ridfeldt, varmesjef i Umeå

Energi.

Umeå Energi Värme kjøper avfall fra

blant annet Mo i Rana. Hvert år kjøres

nærmere 30 000 tonn østover langs E12

for å brennes opp i kraftvarmeverket ved

Dåvamyra, som i tillegg til avfall brenner

torv og fl is. Man hadde også «ufl aks» med

å fordoble kapasiteten med Dåva 2 like før

den industrielle nedgangen slo til og resulterte

i mindre svensk avfall.

– Ufl aks, for Norge kanskje, men for oss

går dette veldig greit, sier Ridfeldt.

Uten hensyn. Umeå Energi vil ikke

ut med hvor mye man betaler for det

norske avfallet, men ifølge lokalavisen

Västerbotten-Kurirens beregninger får

selskapet «et par hundrelapper» per tonn.

4 04|2011 www.energi-nett.no

Dertil kommer transportkostnadene og

miljøspørsmålet, som ikke lar seg påvirke

av landegrensen.

– Når vi går tom for eget avfall vil det

alltid være bedre å ta i mot norsk avfall fra

Nord-Norge enn å frakte avfall lange veier

fra Sør-Sverige, sier Jan Ridfeldt.

Det finnes ingen empati for norske

forbrenningsanlegg som lider av

overkapasitet?

– Ha-ha, markedet tar ikke slike hensyn.

Det blir kanskje et spørsmål for norske

kommuner som vil betale så lite som mulig

for sin avfallsforbrenning, sier Jan Ridfeldt.

Gir mer energi. Norge og Sverige har lenge

ligget i utakt når det gjelder avfallshåndtering.

Omvekslende deponiforbud og forbrenningsavgifter

har skapt et marked hvor

norske anlegg er taperne.

Svenske kraftvarmeanlegg har generelt

større inntektsgrunnlag og lavere enhetskostnader

enn de norske, fant Sigrid

Hendriks Moe ved Universitetet for miljø

og biovitenskap ut i sin masteroppgave i

fjor.

Dette bidrar til at svenskene kan

sette mottakergebyret lavere enn

man kan i Norge, og likevel få dekket

produksjonskostnadene.

På grunn av høyere forbruksavgift på

elektrisitet kan svenske anlegg også ta

ut høyere pris for levert varme. I tillegg

kommer en større grad av energiutnyttelse,

blant annet på grunn av mer el og

fjernkjøling.

Lang fremtid. Jan Ridfeldt kan derfor ikke

se at Umeå Energi kommer til å brenne

mindre norsk avfall fremover. Snarere tvert

i mot.

– Etter at den svenske forbrenningsavgiften

ble fjernet i fjor høst, vil norske

anlegg også fremover ha høyere marginalkostnader,

sier han.

I bransjeorganisasjonen Avfall Sverige

kan man konstatere at importen av avfall

for energibruk gikk opp også i 2010.

Eventuelt fl ater trenden ut for 2011, tror

daglig leder Weine Wiqvist, men uten at det

påvirker interessen for Norge særlig mye.

– Om ikke annet så vil svensk fjernvarme

alltid sluke store mengder norsk avfall på

grunn av sin størrelse, mener han.

I Norge må man altså belage seg på at

Sverige vil fortsette å underby det norske

forbrenningsmarkedet?

– Som det ser ut i dag, vil svenske forbrenningsanlegg

for lang tid fremover

kunne tilby forbrenning til lavere pris enn

det norske anlegg kan, tror Weine Wiqvist.

ENERGI FJERNVARME

NORSK MOTTAK: Det svenske

kraftvarmeverket Dåva i Umeå

har tatt i mot avfall fra Norge i

over ti år. Markedet er og forblir

på svenskenes side.

Foto: UMEÅ ENERGI

BRANSJEN:

Wiqvist ser

ingen endring.

MARKEDET:

Ridfeldt

fortsetter

å brenne.

Foto: UMEÅ ENERGI Foto: AVFALL SVERIGE


Kommunikasjonshuset Renommé renomme.no

Fjernvarmerørene som skåner

miljøet og reduserer utgiftene

Logstor kontirør har innebygget diffusjonssperre av aluminium. Den moderne

produksjonsmetoden medfører at man får en kontrollert og garantert jevn densitet i

isoleringsskummet i hele røret. Resultatet er lavere kostnader, betydelig reduksjon

i CO2 utslipp samt at isolasjonsverdien vil være like god i hele rørets levetid.

IQHeat er den mest avanserte kundesentralen i Alfa Lavals produktprogram.

IQHeat kombinerer den siste utviklingen innen fjernvarme og IT-teknikk i én og

samme kundesentral. IQHeat er utstyrt med TCP/IP kommunikasjon som muliggjør

full fjernstyring og overvåking via blant annet Internett eller telenettet.

Kontakt oss for informasjon og tilbud.

Tlf:67 52 21 21 www.sgp.no


Intervju

Svak miljøprofil

Det er svakt av regjeringen at den må kutte mer

nasjonalt, mens den profilerer utslippskutt borte med

milliarder til regnskog og kvotehandel.

av ola n. nedrelid

ola.nedrelid@energi-nett.no

Det siste fungerer dårlig som klimatiltak,

mener Heidi Juhler, som

også er kritisk til bruk av 2,9 milliarder

til CCS­teknologi, som på

grunn av rensingen gir lavt utbytte

til en for høy kostnad:

– Nasjonale kutt kommer

gjennom sertifikatmarkedet, hvor

brukerne bærer alle kostnader,

så velger regjeringen å kutte i de

eneste tiltakene de har innenlands

som kan gi omlegging, energieffektivisering

i bygg og fornybar

varme! Det er veldig svakt.

6 04|2011 www.energi-nett.no

– Men størst nedtur var pressemeldingen

fra OED med signaler

om kutt i Energifondets inntekter

Heidi Juhler, Norsk Fjernvarme

Svak miljøprofil. Juhler mener budsjettet

har svak miljøprofil; det er

noen gode tiltak, men de er uten

sammenheng. Det er ingen reell

økning i miljøavgifter kombinert

med varsel om økte utslipp.

Deretter kutt i Energifondets

finansiering ved at fem nye milliarder

ikke er lagt til Energifondet,

slik det ble vedtatt i Soria Moriaerklæringen.

Dette skulle være siste

ledd i finansieringen inntil 30 milliarder

kroner i 2012.

– Men størst nedtur var pressemeldingen

fra OED med signaler

om kutt i Energifondets inntekter

tilsvarende vindkraftstøtten,

samtidig som de allerede hadde

«sneket inn» det første kuttet,

mener Juhler.

Til gjengjeld lot hun seg

begeistre over forslaget om 1 926

millioner kroner til fornybar

varme, energieffektivisering og

ny teknologi, som i tillegg ikke

belaster statsbudsjettet.

Helhetlig politikk. Forventningene

til klimameldingen er at den kan

gi en helhetlig styring av klimapolitikken.

Målet er å redusere

utslipp. Det fordrer en sammenheng

mellom tiltak og midler i alle

sektorer: energi, bygg, industri og

transport.

– Dette har Norsk Fjernvarme og

mange andre sagt i årevis, men jeg er

i tvil om Miljøverndepartementet,

med overordnet ansvar, greier å få

til den nødvendige dialogen med

alle departementene som er berørt.

Kanskje på politisk nivå, men

samtidig er det er for mye revirtenkning

i byråkratiet.

– Hvordan forbereder foreningen

ordningen med elsertifikater

neste år?

– Både satsingen på fornybar

kraft og lave miljøavgifter

gir en uheldig konkurransevridning

mellom kraft og varme.

Sammenliknet med svenske sertifikatpriser

får fornybar kraft en

støtte – som er fire ganger Enovastøtten

– til fornybar varme,

referert engrosmarkedet. Dette

vil gir store mengder kraft som

også krever nettutbygging for å nå

fram til kundene, og alle kostnader

belastes forbrukerne. Norge er forpliktet

til, og trenger mer fornybar

kraft, men vi trenger også fornybar

varme. Investeringer i fjernvarme


Foto: Øystein Meland

inkluderer distribusjon og er et

rimelig tiltak for energiomlegging.

Juhler mener at det derfor er

viktig å opprettholde finansieringen

i Enova for å oppnå likeverdige

vilkår med fornybar kraft. Tiltakene

er mer intensivert støtte til infrastruktur

for fjernvarme, utbygging

av fornybar varme og støtte til

energi omlegging i bygg og boliger.

Flaskehalser bekymrer. Når det

gjelder elsertifikatordningen,

som er på høring, er Fjernvarmeforeningen

bekymret over usikkerhetsmomenter

og mulige flaskehalser,

som forsinkelser i NVEs

behandling av søknader og godkjenning

av anlegg og den praktiske

håndteringen hos nettselskapene:

– Myndighetene må komme

med informasjon om systemet

til bransjen og til sluttbrukere

nå, for de er allerede for sent

ute. Forskriften har dessuten et

ensidig vannkraftfokus, hvor

beskrivelsen ikke alltid passer for

kraftvarmeanlegg.

– Hvordan vil foreningen synliggjøre

sammenhengen mellom utslippsreduksjoner

og klimatiltak?

Fjernvarme er et klimatiltak

som reduserer utslipp dersom man

bruker spillvarme eller fornybar

energi, og erstatter mindre oljekjeler.

All norsk fjernvarme har

fornybar energi som grunnlast,

men mange har det også som

spisslast, målet er en fornybar

bransje.

– I bransjen er det signalisert en

dalende optimisme til videre fjernvarmeutbygging

så lenge søppelet

flyter videre til Sverige, slik det er

beskrevet i siste utgave av Energi

Fjernvarme?

– I en rapport fra i vår er det

vist at dagens markedspriser på

restavfall til energiutnyttelse gir

et negativt resultat for et standard

norsk anlegg, tilsvarende 200

kroner per tonn restavfall. Fordi

markedsprisen på avfall i Norge

bestemmes av svenske marginalpriser,

ville forskjellen vært 300

kroner per tonn dersom ikke forbrenningsavgiften

ble fjernet. Dette

ville vært kritisk for flere anlegg!

Bedre avfallsflyt. Juhler mener at

det gjenstår å forbedre rammebetingelsene

en god del før

bransjen kan oppnå et tilfredsstillende

økonomisk resultat.

– De nordiske avfallsforeningene

samarbeider om regler som

kan gi bedre avfallsflyt i Europa,

og dermed lettere tilgang på avfall

i Norden. Hovedproblemet i dag er

at Sverige har, og fortsatt investerer

i overkapasitet på forbrenning,

samtidig som finanskrisen førte til

reduserte avfallsmengder. Dette

reduserer igjen markedsprisene,

og fører til at flere avfallsprosjekter

i Norge er stoppet med redusert

tilgang på fornybar energiproduksjon

til fjernvarme og industridamp,

sier Heidi Juhler.

Ultralyd varme-, kjøle- og flowmålere

for deg som er opptatt av

nøyaktighet, driftssikkerhet og en

leverandør som yter support når du

trenger det!

Målerne leveres i alle størrelser opp til DN100.

Med solid fagmiljø i Trondheim og Oslo har vi

levert målere, montasje og kurs til blant andre

Statkraft Varme i over 10 år.

Nå utvider vi produktsortimentet med ultralyd

målere produsert hos Landis+Gyr. Måleren

benyttes av svært mange fjernvarmeverk over

hele Europa og tilfredsstiller de krav man har til

en moderne måler i dag.

Ta kontakt med oss for en gjennomgang av ditt

målebehov!

Trondheim:

Frank Molander – 72 88 22 00 – fm@ista.no

Oslo:

Espen Karlsholmen – 22 88 59 00 – ek@ista.no

www.ista.no


EU

Fjernvarmen i fokus når

EU vil eff ektivisere

EU-kommisjonens forslag til energieffektiviseringsdirektiv

blir godt

mottatt av ernvarmebransjen. Selv

om detaljestyringen oppleves som

overdrevet er det viktigere med økt

energisparing og mindre bruk av

primærenergi.

AV MORTEN VALESTRAND, GØTEBORG

redaksjon@energi-nett.no

I Stockholm utroper Svensk Fjärrvärme at «ballen

er vår»! For første gang tar EU tak i «roten på

problemet med primærenergien», mener den

svenske bransjeforeningen.

Også Norsk Fjernvarme er positiv til

EU-kommisjonens forslag til et nytt energieffektiviseringsdirektiv,

selv om man er kritisk

til deler av reguleringen. Direktivforslaget er fullt

av detaljerte instrukser for effektivisering på alle

nivåer, alt fra husholdninger til industrien og

energibransjen.

– For eksempel blir individuell måling av romoppvarming

lite hensiktsmessig i nye bygg med

lavt varmebehov, sier Heidi Juhler, daglig leder i

Norsk Fjernvarme.

Sikrer målene. I sitt høringssvar til OED peker

bransjeforeningen likevel på at EU-forslaget

langt på vei vil bidrar til et nødvendig helhetsgrep

på energieffektivisering.

Norsk Fjernvarme mener at direktivet vil gi

investorene «bedre sikkerhet for at EU-målene

oppnås».

EU har hittil hatt store problemer med

tempoet for sine oppsatte klimamål. Hvis dette

fortsetter i samme takt, kommer man kun opp

til halvparten av målet på 20 prosent klimakutt

i 2020, som er en av bærebjelkene i EUs

energistrategi.

– Derfor må EU sette fart på energieffektiviseringen,

meddelte EUs energikommissær

Günther Oettinger da han i juni

presenterte forslaget til nytt direktiv.

Kraftvarmen. I forslaget fordobles renoveringskravet

på offentlige bygninger til tre prosent/

8 04|2011 www.energi-nett.no

EFFEKTIV: Energikommissær Günther Oettinger krever et nytt energidirektiv.

areal per år, et forslag som kan fremme fjernvarmen.

EU-kommisjonen krever også at det

opprettes kraftvarme ved all nybygging av

el produksjon, og at alle anlegg med mer enn

20 MW installert effekt skal legge om til kraftvarme

ved større renoveringer.

Nye industribedrifter med varme i

produksjons prosessen får ikke konsesjon hvis de

ikke kopler inn seg på et fjernvarmenett – som da

kanskje må bygges.

Gulrot og pisk. EU-kommisjonen foreslår att

direktivet iverksettes allerede neste høst. Ifølge

Oettinger er mangelen på bindende ordninger en

stor årsak til energieffektiviseringens fallitt i EU,

samtidig som medlemslandenes frivillighet er

torpedert av «politisk uvilje til å enes».

Derfor inneholder kommisjonens forslag

også et ultimatum: Hvis ikke energisparingen er

effektiv senest i 2014, vil EU også ta kontrollen

over de nasjonale målene fram til 2020. I juni

hadde Oettinger få illusjoner om at det ikke

skulle bli slik.

– Alle prognoser viser at uten bindende krav

og større innsats så vil vi ikke nå målet, sa han.

Møter motstand. Kommisjonens forslag møter

motstand fra både regjeringer og energibransjen.

Også Norsk Fjernvarme mener at nasjonale mål

ENERGI FJERNVARME

Foto: EUROPAKOMMISJONEN

for energieffektivisering kan være mer effektivt

enn for eksempel et kvotesystem for å redusere

energibruk.

Ifølge EU-forslaget skal alle energileverandører

spare 1,5 prosent av fjorårets

solgte energivolum, noe som fremst skal oppnås

gjennom tiltak ute hos kunden.

Hvor relevant et eventuelt energieffektiviserings

direktiv blir for EØS-avtalen,

er foreløpig ikke klarlagt. Nå setter Günther

Oettinger først håpet til Europaparlamentets og

Europarådet velvilje, en prosess som kan ta hele

vinteren.

Omfattende varmedirektiv

EU-Kommisjonens la i juni fram et forslag til

nytt direktiv om energieff ektivitet fra høsten

2012. I direktivet pålegges medlemslandene

å fremme kombinert varme- og kraftproduksjon,

og opprette nasjonale varme- og

kjøleplaner. Via tiltak hos sluttbrukerne skal

energileverandørene spare 1,5 prosent av

forrige års energisalg. Direktivet vil kreve en

rekke nye oversikter, planer og ordninger

for industri, infrastruktur, boligsektor og

offentlige bygninger. Det gjeldende kraftvarmedirektivet

skal avvikles.


STOR

For oss er enhver kunde stor og viktig, samme

hvor stor eller liten bestillingen er. Har vi lovet

å levere, gjør vi det til avtalt dato. Vi holder det

vi lover.

STØRRE

Vi har klart å vokse og bli større, til tross for

lavkonjunktur og mange konkurrenter. De siste

fire årene har vi mer enn fordoblet omsetningen

vår. Rørene våre inngår nå i fjernvarmenettene

i Norge, Sverige og flere andre land.

STØRST

Til det store norske markedet vårt har vi valgt

vår største selger, Peder Gillerborn. Han er ikke

bare høy (205 cm på strømpelesten), men også

veldig hyggelig. Han har den største erfaringen

med fjernvarmerør som du kan tenke deg.

Ta gjerne kontakt med ham:

+46 31 57 78 03 peder.gillerborn@powerpipe.se

Powerpipe produserer og lagerfører produkter

for distribusjon av fjernvarme og fjernkjøling.

Hemmeligheten bak suksessen vår er – foruten

kvaliteten på produktene våre – menneskene i selskapet

vårt, som driver virksomheten frem med sin

vilje og sitt engasjement. Hos oss får du klare svar

og en leveringsdato som overholdes.

Vi har alltid de samme sjåførene som kjører til

Norge. De er hyggelige og imøtekommende, alltid

klare til å hjelpe. Rørene får du i tide, den personlige

varmen får du på kjøpet.

Vi holder det vi lover

Ellesbovägen 101, 425 02 Hisings Kärra. Tel. +46 31-57 78 00. Fax +46 31-57 78 99

E-post powerpipe@powerpipe.se www.powerpipe.se

www.boxinformation.com Foto: Mats Udde Jonsson


Overskuddsvarme

Vil synliggjøre varme

Rundt 20 TWh overskuddvarme fra industrien blir hvert år brukt til ingen

verdens ting. Det vil flere store industribedrifter med Hydro i spissen forsøke

å gjøre noe med.

av hugo ryvik

redaksjon@energi-nett.no

Industrien taper varme fra flere energistrømmer,

slik som røykgass, hetvann og damp. Dette er

varme som i flere tilfeller kan utveksles med

annen industri i nærheten. Problemet er at det

er vanskelig å gjøre potensialet for utnyttelse

synlig. Dermed nøler industrien med å sette i

gang investeringer.

Hydro, Borregaard, Elkem, Eramet,

NHP, Norske Skog, Sintef Energi og Sintef

Samfunnsforskning ønsker nå å utvikle

kunnskap, metoder og verktøy for utnyttelse av

overskuddsvarmen fra industrien. En søknad om

åtte millioner kroner i støtte til prosjektet IPN

Industripark ble sendt til Renergi-programmet i

forskningsrådet i september.

Verktøy mangler. Initiativet til prosjektet

kommer fra CREATIV, en forskningssatsing

som går fra 2009 til 2013 under ledelse av Sintef

Energiforskning.

– Målet med IPN Industripark er å kunne

kvantifisere energieffekter, kostnadseffekter

og miljøeffekter i eksisterende og nye energieffektive

industriparker med et skreddersydd,

10 04|2011 www.energi-nett.no

pålitelig verktøy, sier Tom Ståle Nordtvedt fra

Sintef Energiforskning.

Med et slikt verktøy, som mangler helt i dag,

kan industrien få en bedre oversikt og et bedre

beslutningsunderlag for å realisere industriparker,

og få inn nye bedrifter som er avhengig av termisk

varme i parkene. Det vil også kunne synliggjøre en

rekke nye anvendelsesområder for spillvarme.

Gevinsten kvantifiseres. Planen er å utvikle et

beregningsverktøy i prosjektet som kan kvantifisere

gevinsten man kan få ut av samspill i en

industripark gjennom modellering, simulering

og optimalisering.

Barrierer, rammer og regler for industriparker

skal identifiseres og analyseres. I tillegg skal det

utformes og beskrives teknologiske løsninger for

gjenvinning, transport og lagring av energi som

gjør det mulig å dele overskuddsvarme med lav

temperatur.

Dette skal munne ut i både beregningsverktøy

og konkrete anbefalinger for teknologiske

løsninger og infrastruktur for spillvarmeutnyttelsen

i norske industriparker

Følger opp Energi21. Denne planen er helt i tråd

med den siste, oppdaterte strategien til Energi21.

ENERGI FJERNVARME

Der blir det anbefalt å øke satsingen på effektiv

utnyttelse av lavtemperatur overskuddsvarme

fra industrien.

I tillegg til de åtte millioner kronene det er

søkt om fra Renergi, skal bedriftene selv skyte inn

8,2 millioner kroner i IPN Industripark-prosjektet.

Kontantbidraget er 1,5 millioner kroner.

– Vi synes vi har et godt prosjekt som er

viktig for å få til en bedre utnyttelse av overskuddsvarme

fra industrien. Nå håper vi at

Forskningsrådet ser det på samme måte, og

innfrir søknaden, sier Nordtvedt.

Kreativ fjernvarme. Målet med CREATIVprogrammet

er å bygge opp ny kunnskap og

utvikle innovativ teknologi for utnyttelse av spillvarme

og effektive varme- og kulde prosesser.

Utnyttelse av varmeenergi til industriell bruk

er et av flere forskningsfelt på området. Nye

konsepter for kjøling og varmepumper med

naturlige kuldemedier er et annet.

De mest lovende teknologiene som det dannes

grunnlag for gjennom forskningen i CREATIV,

skal utvikles videre fram til demonstrasjon i

samarbeid med industripartnere. Kunnskap og

teknologi fra prosjektet skal også danne grunnlag

for å utvikle strategier og beslutte investeringer

knyttet til industriell energieffektivisering.

Budsjettet til CREATIV er på 51 millioner

kroner over fire år. 32 millioner kroner kommer

fra Renergi. Industripartnerne bidrar med resten

i form av egeninnsats og kontanter


ENERGI FJERNVARME

potensialet

9061 _NE_fjernvarme:220X145 27-07-09 23:23 Side 1

Norsk Energi

Hoffsveien 13, 0275 Oslo

Tlf.: 22 06 18 00

kontakt@energi.no

www.energi.no

Effektiv, miljøvennlig og sikker utnyttelse av energi

Norsk Energi

- ledende innen alle ledd i

utbygging av fjernvarme

Kontakt oss!

SPILLVARME: Industrien mangler

verktøy som kan synliggjøre

potensialet som ligger i en utnyttelse av

overskuddsvarme til ernvarme og andre

formål. Hydro er en av deltakerne i et nytt

forskningsprogram rundt industriell spillvarme.

Bildet er fra selskapets fabrikk på Høyanger.

Foto: GUNNAR LIER

www.energi.no


Industri

Meieri selger 18 gigaw

OVERSKUDD:Tines nye stormeieri på Jæren har

budsjettert med å selge 18 GWh ernvarme til bygda

Nærbø og til Miljøgartneriet i 2012. Meieriet er delvis

i drift, og nærmer seg ferdigstilling.

Overskuddsvarme fra Tines nye stormeieri på Jæren brukes til ernvarme i

Nærbø, og til å varme opp Miljøgartneriet vegg i vegg.

AV HUGO RYVIK

redaksjon@energi-nett.no

I disse dager testkjører Tines nye og største

meieri i Hå på Jæren et gasskraftanlegg som skal

produsere varme og elektrisitet. Varmen skal gå

både til eget bruk i meieriet, og til fjernvarme.

Fra før er det satt i gang et kjøleanlegg som også

brukes til å levere fjernvarme.

– I stedet for å slippe overskuddsvarmen

ut til luft eller vann, selger vi den. Vi har med

andre ord gjort om det som vanligvis er en form

for utslipp til et salgbart produkt. Hovedsakelig

er det varmt vatn fra kjølekompressorene og

kogenereringsanlegget som selges, sier Torbjørn

Kvia, teknisk sjef på Tine meierier.

Meieriet regner med å selge cirka 18 gigawattimer

varmeenergi til Miljøgartneriet og

Jæren Fjernvarme i 2012. En fjernvarmeledning

12 04|2011 www.energi-nett.no

er nå i ferd med å legges til Nærbø, og skal være

klar til drift før årsskiftet.

Kjøler og varmer. Det nye meieriet er delvis satt i

drift. 21. november kom den første melken inn.

Siden 10. desember er fjernvarme fra kjøleanlegget

levert til Miljøgartneriet, som ligger rett

ved siden av meieriet.

Kjøleanlegget kjøler glykolsystemet på

meieriet ned til 2 minusgrader. På varmesiden

kan det produsere varme i området 35 til 72

grader. Vannet fra kjøleanlegget har i utgangspunktet

en temperatur på om lag 35 grader. Med

hjelp av kjølekompressorer blir temperaturen

hevet før vannet overføres til Miljøgartneriet og

Jæren Fjernvarme.

– Kompressorene fungerer i praksis også som

varmepumper, og produserer både isvann og

ENERGI FJERNVARME

Begge foto: TINE

varmt vann. Det betyr at produksjonen av varmt

vann blir svært billig, forteller Kvia.

Produksjonsprisen per energienhet er lavere

dess lavere temperaturen er. Prisen på varmtvannet

som selges avhenger derfor av temperaturen

på vannet. Tine har delt det inn i tre

prisområder: 55 grader, 70 grader, og over 70

grader.

– Vi deler godene etter innsats. Dermed blir vi

en foretrukket leverandør, hevder Kvia.

Trengte nødstrøm. Utgangspunktet for å installere

naturgassanlegget, et kogenereringsanlegg

som produserer både elektrisitet og varme, var

at meieriet trengte et nødstrømanlegg. Dette

måtte være av en slik størrelse at de fant ut at

de like gjerne kunne bruke det til mer enn bare

nødstrøm.

– Kogenereringsanlegget skal ha en virkningsgrad

som er minst like høy som de ordinære

dampkjelene. Vi vil derfor kjøre dette anlegget

mest mulig. På den måten kan vi også redusere


ENERGI FJERNVARME

att overskuddsvarme

kjøp av elektrisk energi, særlig i perioder med

stor belastning, sier Kvia.

Meieriet betaler etter maksimalbelastning, det

vil si når strømforbruket er på topp, ikke etter

totalforbruk. Derfor er det mye penger å spare

ved redusere maksimalbelastningen på elkraften

som kjøpes.

Gasskraften lages av en stempelgassmotor

med 20 sylindre. Anlegget er på 1450 kilowatt

elektrisk effekt og 1800 kilowatt varmeeffekt.

Med tiden skal en del av gassvarmen erstattes

med fjernvarme med høy temperatur fra et forbrenningsanlegg

for treavfall. Gassforbruket vil

da gå ned en hel del.

1200 kvm energisentral. Tine har bygd en egen

energisentral på 1200 kvadratmeter ved siden av

meieriet. Der står det åtte transformatorer med

en effekt på 1200–1600 kilowatt, to gassdrevne

NYHED

2011

varmekjeler på 10 megawatt hver, fem kjølemaskiner

og kogenereringsanlegget.

Meieriet har invitert Prior, Nordtura og

Gjærkylling, som holder til i nærheten, til å

levere overskuddsvarme til meieriet for videredistribusjon

via energisentralen. Men hittil har

interessen vært laber.

– I dag bruker disse bedriftene

luftkjølte kondensatorer,

og slike bruker mye energi for å

lage energi. Jeg ser det slik at de

kjører med full gass og justerer

farten med bremsen i stedet for

gasspedalen. Investeringen de må

gjøre kan være tilbakebetalt på ni

måneder, så det er vanvittig god

økonomi i det, mener Kvia.

Gir plantene vekstgass. Til

Miljøgartneriet leverer Tine, i

ANSVARLIG:Torbjørn Kvia

er teknisk sjef på Tine.

tillegg til fjernvarme, også røykgass fra dampkjelene,

kogenereringsanlegget og kjelene som

varmer opp luften til mysetørkene. CO -en i 2

røykgassen brukes som gjødsel for plantene i

meieriet. Returvannet fra gartneriet kjøler ned

CO -en hos Tine.

2

Uten CO til plantegjødsel

2

og varmt vann til oppvarming

av veksthuset fra Tines gassbaserte

energisental, måtte

Miljøgartneriet ha etablert sin

egen energisentral eller kjøpt

ekstern gass.

– Det oppnås en miljøeffekt av

at det er ett utslippspunkt for CO2 i stedet for to. Vi har beregnet at

CO -utslippet reduseres med 4000

2

tonn i året, sier Torbjørn Kvia.

Nu også dobbeltrør

med aluspærre

• Lambda 0,024 W/mK

Isoplus tilbyder komplette systemer til fjernvarme samt faglig rådgivning på alle projektstadier.

Vi er leveringsdygtige i i kundetilpassede løsninger samt special produkter. Vores serviceafdeling

bistår bl.a. med montage og renovering af muffer samt montage eller renovering af alarmsystem.

Vi er certificerede i henhold til ISO 9001, ISO 14001 og vores produkter er EHP certificerede.

Isoplus Fjernvarmeteknik A/S Korsholm Alle 20 DK-5500 Middelfart

Tel.: +45 6441 6109 www.isoplus.dk iso@isoplus.dk

iso@isoplus.dk


Juss

Miljøkrav i off entlige

anskaff elser

Espen Bakken

(øverst) og

Ingrid Lund er

henholdsvis

senior advokat

og advokat

i advokatfi

rmaet

Arntzen de

Besche.

14 04|2011 www.energi-nett.no

Klagenemnda for off entlige anskaff elser (KOFA) behandlet nylig

spørsmål om utslipp av klimagasser i transport og verdi av CO 2 -

reduksjon er lovlige tildelingskriterier i en off entlig anskaff else.

Dette innebærer etter vårt syn at det alltid kan legges vekt på

utslipp der hvor kontrakten har et transportelement i seg.

ANSKAFFELSER

AV ESPEN BAKKEN OG INGRID LUND

meninger@energi-nett.no

For brenselsleverandører kan dette

innebære at lokal tilknytning vil kunne

gi en miljømessig fordel i offentlige

anbudskonkurranser.

KOFAs vurdering bekrefter viktigheten

av miljøkrav – som er fordelaktig for leverandører

av miljøvennlig varme. Saken belyser

dessuten oppdragsgiverens frie skjønn i valg

av beregningsmodell for utslipp.

Miljøforhold. Saken for KOFA gjaldt

innkjøp av transport og behandling

av restavfall for energiutnyttelse fra

Renholdsverket AS i Trondheim, hvor ett

av tildelingskriteriene var «Miljøforhold».

En forbigått leverandør mente at miljøkravene

var ulovlige, og klaget saken inn for

KOFA.

KOFA slår innledningsvis fast at

miljøkrav har en særlig status i anskaffelsesreglene.

Dette samsvarer både

med Europa-kommisjonens satsing på

Green Procurement og den nasjonale

satsingen på grønnere innkjøp fra

offentlige enheter, som også uttrykkes i

anskaffelsesregelverket.

Det er utvilsomt adgang til å sette

miljøkrav i anskaffelser, for eksempel krav

til bruk av energikilde for varmeproduksjon.

Dette forutsetter likevel at miljøkravet

har en tilstrekkelig tilknytning til

kontraktsgjenstanden, slik at ikke irrelevante

forhold premieres, men at kravene

faktisk «påvirker» leveransens miljømessige

egenskaper. For leverandører av

miljøvennlig varme kan dette være fordelaktig

i konkurransen om kontrakter.

Utgangspunktet for KOFAs vurdering

var om miljøkravene som var satt av

Renholdsverket, hadde tilstrekkelig tilknytning

til behandlingen av restavfallet.

Transport. Miljøforholdene som skulle

vektlegges, var for det første utslipp av

klimagass ved transport. Tatt i betraktning

tidligere praksis fra EU-domstolen kom

KOFA ikke overraskende til at dette var

relevant når kontrakten nettopp gjelder

transport. KOFA kom også til at miljøkravet,

hvor lave utslipp ble premiert, var

egnet til å fi nne det økonomisk mest fordelaktige

tilbudet.

Dette innebærer etter vårt syn at det

alltid kan legges vekt på utslipp der hvor

kontrakten har et transportelement i

seg. For brenselsleverandører kan dette

innebære at lokal tilknytning vil kunne

BESLUTNING: Klagenemnda for off entlige anskaff elser,

her ved sekretariatsleder Anneline Vingsård, kom

nylig med en beslutning som fastslår at miljøkrav har

en særlig status i anskaff elsesreglene. Det vil kunne

få betydning for anbudskonkurranser vedrørende

forbrenning av avfall.

Foto: EIVIND SENNESET/DN

gi en miljømessig fordel i offentlige

anbudskonkurranser.

Energiutnyttelse. Videre hadde

Renholdsverket satt som underkriterium

verdien av CO 2 -reduksjon gjennom energiutnyttelse

av avfallet i tilbyderens anlegg,

og verdien av CO 2 -reduksjon gjennom

gjenvinning av metall fra avfallet.

Selv om kravet var knyttet til anlegget

som sådan, kom KOFA til at også dette

hadde en relevant tilknytning til gjenvinningen

av avfallet fra oppdragsgiver, og at

kriteriene derfor var lovlige.

Et annet interessant tema er klagerens

anførsel om at Renholdsverket ikke har

brukt verdier for miljøskadelige partikler

som er egnet for å vurdere de miljømessige

konsekvensene.

Vidt skjønn. Spørsmålet om relevante standarder

for ulike brenselstyper, så vel som

beregningsmodeller for utslipp av klimagasser

og partikler ved forbrenning dukker

stadig opp, ikke bare i saker om avfall,

men i mange fjernvarmesaker. KOFA, som

mangler kunnskap til å vurdere egnetheten

av modellen, valgte klokt nok å avstå fra

å behandle anførselen. Valg av modell blir

således en del av oppdragsgiverens frie

skjønn.

Manglende standardisering av beregningsmodeller

gir altså oppdragsgiver

et relativt vidt skjønn for hvordan disse

miljø kriteriene skal evalueres og premieres

i tildelingsevalueringen. Faren er at dette –

til tross for gode intensjoner – ikke gir den

korrekte miljømessige vurderingen.


FJERNVARME

Infratek den komplette entreprenøren

Infratek utfører vedlikeholdsarbeid og feilretting på eksisterende fjernvarmeanlegg. I

tillegg utfører Infratek totalentrepriser for bygging av distribusjonsnett inklusiv

montering av kundesentraler for fjernvarme.

Kundene er energiselskap, industri med varmeproduksjon og sluttbrukere av

fjernvarme

Totalentrepriser

Infratek er en betydlig aktør av

totalentrpriser innen fjernvarme. Vi har

egne ressurser innen for alle fagområder.

• Prosjektledelse

• Prosjektering

• Anlegg- og byggteknisk

• Sveising, muffing og rørteknisk

Leverer til avtalt tid og riktig kvalitet er

viktig for oss og våre kunder

Er du eier eller bruker av fjernvarme, ta

kontakt med:

Avdelingsleder Jan Torstensen

e-post: jan.torstensen@infratek.no

VI BYGGER, DRIFTER OG SIKRER KRITISK INFRASTRUKTUR

Vedlikehold og beredskap

Infratek har 30 års erfaring med

vedlikehold og beredskap av

fjernvarmeanlegg. Vi kan levere:

• Beredskapsavtaler

• Serviceavtaler

• Driftsavtaler

• Alle typer vedlikeholdsoppdrag

Infratek kan gi deg en sikker

varmeleveranse

INFRATEK ENTREPRENØR AS

POSTADRESSE 0247 OSLO BESØKSADRESSE BREIVOLLVEIEN 31, 0668 OSLO

SENTRALBORD 23 12 88 00 INTERNETT INFRATEK.NO


Regionale nett

16 04|2011 www.energi-nett.no

Foto: JOHAN GUNSEUS/UMEÅ ENERGI

ENERGI FJERNVARME

Felles r

Sammenkoplete ernvarmenett er

best for både kunder og bokføring.

Stadig flere svenske lokale fjernvarmenett

slår seg sammen til

større regionale distribusjonsnett.

AV MORTEN VALESTRAND, GØTEBORG

redaksjon@energi-nett.no

Den nesten tre mil lange kulverten mellom

Linköping og Mjölby nordøst for Jönköping er

nå nedbetalt. Den ble bygget i 2001, og de neste

40 årene skal den bare ligge der, vedlikeholdes

og gjøre nytte i det skjulte. Den syns nesten ikke

en gang i regnskapene.

– Ved å bygge våre fjernvarmenett sammen

oppnår begge fjernvarmeselskapene mye mer

enn hvis vi skulle løst våre varmebehov hver for

oss, sier Klas Gustavsson, daglig leder i Mjölby-

Svartådalen Energi.

Kompletterer hverandre. De to nabobyenes energikonkurrenter

Tekniska Verken i Linköping

og Mjölby-Svartådalen Energi eier ledningen

sammen. De hovedsaklig kommunalt eide selskapene

har hvert sitt fjernvarmenett, hver sin

kundegruppe og hver sin varmesentral.

Linköping fyrer med avfall mens Mjölby

bruker skogsfl is. Avfallet brennes året rundt,

med kjelen i Mjölby som ekstra høst- og vinterbackup.

Dermed kompletterer systemene

hverandre og kostnadene synker.

Lange rør øker. Over hele Sverige holder fjernvarmeselskaper

på å fl ette sammen sine nett, og det

handler om mer enn å sy sammen et knippe egne

nærvarmenett.

En fjernvarmeledning med moderne

isolasjon beregnes å kunne holde god varme

over avstander på opptil fem mil. I de tettbygde

SYNERGISME: Når nettene er lange, kan kulda

sette inn. Svenske ernvarmenett blir stadig

større, noe som gir gode forutsetninger for

smarte avtaler mellom ulike aktører.


ENERGI FJERNVARME

ør er god forretning

delene av Sverige gir det en relativt god

operasjonsradius.

Stadig flere fjernvarmeselskaper som er

uavhengig av hverandre, kobler derfor sammen

sine produksjons- og distribusjonsanlegg.

Gass mot avfall. – Det er mange fordeler med å

koble sammen fjernvarmenettene, sier Jesper

Baaring i Öresundskraft til Energi.

– Produksjonen optimeres, vi deler hverandres

varmekilder og sikrer dermed driften mot

avbrudd og spisslast.

For noen år siden trakk Öresundskraft i

Helsingborg en ledning ned til Landskrona

Energi, som siden den gang har byttet ut

600 GWh fossil varme fra dansk naturgass med

nabobyens avfallsforbrenning.

Landskrona Energi vurderer varmetapet i den

17 kilometer lange ledningen til cirka 6 prosent.

Deler broderlig. Prosjektet har likevel vært så

vellykket at linjen nå skal trekkes videre til universitetsbyen

Lund.

Kostnadene for fellesledningene deles mellom

selskapene, som bekoster hver sin del fram til

neste kommunegrense. Også gevinstene blir likt

fordelt, så etter fem år var investeringen mellom

Helsingborg og Landskrona betalt.

En lignende utvikling skjer i Blekinge

nærmere Öland på sydøstkysten. Der, på det

Alt teller

• Når kranen drypper

• Når vannet renner

• Når forbruket skal avregnes

• Når en rørskade skal gjøres opp

• Når regnskapet fremlegges

• Når det installeres i målerbrønn

• Når årsavlesningen utføres

• Når omtanke og miljøhensyn tas med

Når alt regnes med – ultrapresist og til minste

detalj.

Ny MULTICAL ® 21 ultralydsvannmåler med

trådløs avlesning.

svenske Sørlandet, har seks småbyer startet et

prosjekt for å koble sammen sine lokale fjernvarmenett.

Her ligger mye av motivasjonen i den

lokale spillvarmen.

Inspirerende samarbeid. Tilbake i Linköping

og Mjölby har samarbeidet vært så inspirerende

at de to energikonkurrentene, som hovedsaklig

selger og distribuerer el, nå vil bygge et nytt felles

kraftvarmeverk «midt på grensen».

Fjernvarmen har også forenklet samarbeidet

på andre områder, som bredbånd og elhandel.

– Økt samarbeid mellom energiaktørene

i en region er i dag en forutsetning for at hele

regionen skal utvikles, sier Klas Gustavsson.

Kamstrup AS · Grenseveien 88 · 0663 Oslo · Tel: 23 37 18 80 · info@kamstrup.no · www.kamstrup.no


Göteborg har et av Sveriges best fungerende regionale

distribusjonsnett. Likevel forkaster Göteborg Energi

TPA-utredningens forslag. Tredjepartstilgang

forvansker distribusjonen, mener man.

AV MORTEN VALESTRAND, GØTEBORG

redaksjon@energi-nett.no

– Vi trives godt på et fjernvarmemarked

med mange forskjellige

aktører, sier Lars Holmquist i

Göteborg Energi.

Likevel er han en av dem som

har satt sitt navn på energiselskapets

avvisende TPA-svar til det

Effektiv

Pålitelig

For fjernvarme applikasjoner

og annen industriell bruk

Høy nøyaktighet, lang levetid

og stabilitet

svenske Næringsdepartementet.

Utredningen foreslår åpnere nett

for nye aktører, men også obligatorisk

oppdeling i nett- og

produksjonsselskap.

– Utredningen klarer ikke å

overbevise oss om at tredjepartstilgang

kan forbedre fjernvarmedistribusjonen,

sier Lars Holmquist.

JUMO vi har erfaring, innovasjon og kvalitet

velkommen til Jumo

www.jumo.no

Regionale nett

– Selveide nett gir

kunden trygghet

– Den påstår jo dette, men den

kan ikke vise hvordan.

Fem kommuner. Göteborgregionens

fjernvarmenett strekker

seg milevis inn i fl ere nabokommuner

med egne energiselskaper og

produksjonssystemer, fra Kungälv i

nord til Mölndal i sør og Partille og

Ale i øst.

Til tross for stor variasjon i eierandeler

og avtaleformer mellom de

fem lokale fjernvarmeselskapene

har man klart å bygge opp et av

Europas største og best utbygde

regionale fjernvarmenett.

Deler broderlig. Hovedmotivet

for å bygge ut og holde sammen

et stort fellesnett har vært å

senke produksjonskostnadene,

«eller i hvert fall unngå

kostnadsøkning».

– Dette har gitt oss muligheten

til å operere med konkurransekraftige

priser, sier Lars

Holmquist.

Samtlige investeringer

regnes hjem på kommersielle

vilkår. Når det gjelder

utformingen av leveranseavtaler

har partene brukt prinsippet

«delt gevinst og delte

kostnader», noe som har vist

seg å være fremgangsrikt.

Unødvendig TPA. – Sammenkobling

av fjernvarmenett er

meget smart, og vi arbeider

kontinuerlig med å styrke

nettet og samarbeidet med de

andre selskapene, sier Lars

Holmquist.

– Og vi har aldri sagt nei til

den som vil levere spillvarme.

Spillvarmeleveransene

på cirka 1 TWh skjer på

18 04|2011 www.energi-nett.no

Foto: GÖTEBORGS OPERA

ENERGI FJERNVARME

markeds messige vilkår fra to store

raffi nerier påpeker Holmquist.

– Tilgangen på ny spillvarme

er et av TPA-utredningens hovedargumenter,

men det trenger man

ikke en hel deregulering for å få til.

Kan selv. Lars Holmquist mener

at en av de store utfordringene

med et deregulert fjernvarmemarked

vil være å sikre kunden

en konkurranse kraftig pris. Kan

man ikke det, blir det vanskelig å

motivere investeringer.

– Hvem vil investere i en ledning

som ikke kan sikre leveransene?

Når ledningseier og leverandør

tilhører samme organisasjon, oppstår

kontroll over hele forretningen, sier

han.


ENERGI FJERNVARME

– Man kan på forhånd forsikre

seg om prisen, og derfor blir leveransene

sikrere og risikoen lavere.

Velter logikken. Med TPA kan

motivet for sammenkobling av

lokale fjernvarmenett forsvinne,

tror Holmquist.

– I et oppdelt marked med

netteiere og varmeselgere øker

sjansen for at konkurransen

mellom netteierne vil øke. Lokale

netteiere blir seg selv nok og kan

like gjerne stikke kjepper i hjulene

for regionale nett, sier han.

– Utredningens forslag underminerer

derfor den forretningslogikken

vi i dag har på fjernvarmemarkedet.

UVIRKELIG: Göteborg Energi mener at drømmen

om et deregulert fjernvarmemarked gir et falsk

bilde av virkeligheten. Göteborgs Opera har både

fjernvarme og fjernkjøling.

Så vi ser vel mest ulemper med

utredningens forslag.

Best nå. Lars Holmquist tviler på

at Göteborg Energi hadde kunnet

få til en like bra utvikling av

regionens distribusjonsnett hvis

man allerede befant seg på et deregulert

tredjepartsmarked.

– Nei, det hadde ikke gått like

bra. TPA kan like gjerne resultere

i interessekonflikter mellom

netteiere som ikke er det minste

interessert i å bidra til felles nett for

kundens beste.

Så dagens regelverk er godt nok?

– Ikke bare godt nok, men

faktisk bedre enn hvis nettene

skulle eies av egne selskaper.

www.energi-nett.no 04|2011 19

Norsk Kulde AS har historie tilbake til 1976.

Selskapet har vokst til å bli en av Norges

ledende entreprenører innen industriell

kjøleteknologi, spesialisert innen design,

produksjon, installasjon og service.

NH3 HØYTEMPERATUR

VARMEPUMPER FOR

FJERNVARMEANLEGG

OG PROSESSINDUSTRI

› Naturlig kuldemedium

› Miljøvennlig kuldemedium

› Høy virkningsgrad/COP

› Effekt fra 0,5 MW til 200 MW

› Max temperatur 100 ºC

› Min temperatur - 40 ºC

› Lave driftskostnader

› Lave vedlikeholdskostnader

www.norskkulde.com


Tredjepartsadgang

Avviser TPA- utredningen

Den svenske Energimyndigheten kapper hodet av utredningen om

tredjeparts tilgang. Slurvete arbeid, dårlig konsekvensanalyse og

umotiverte konklusjoner.

AV MORTEN VALESTRAND, GØTEBORG

redaksjon@energi-nett.no

På en nærmest oppsiktsvekkende måte forkaster

Statens Energimyndighet forslaget til deregulering

av det svenske fjernvarmenettet. I sitt

høringssvar kritiserer den både regjeringens

oppdrag og måten utredningen er utført på.

Energimyndigheten peker på to hovedmangler:

Delvis har oppdraget vært for smalt og

upresist, og delvis er ikke utredningen profesjonelt

nok utført.

– Ja, dette blir for lettvint, sier Tobias Persson,

enhetssjef på Energimyndigheten.

Forhåndsgitt resultat. Tobias Persson stiller

spørsmål ved at regjeringen fremlegger

tredjeparts tilgang (TPA) som eneste løsning for

økt konkurranse i fjernvarmenettene. Oppdraget

har vært for begrensende.

– Utrederne har ikke kunnet utrede alt som

reelt kan beskytte kundene og fremme effektive

20 04|2011 www.energi-nett.no

varmemarkeder med konkurranse nøytralitet,

sier han til Energi.

– Vi vil se en utredning som ikke på forhånd

angir TPA som eneste løsning. Her fi nnes ingen

alternativer fordi man på forhånd har bestemt at

TPA kun er positivt.

Lekser opp. I sitt svar til rapporten lister

Energimyndigheten opp en rekke punkter som

høvler den over 500 sider store utredningen ned

til et tynt dokument. Kritikken går på selve rapportens

kvalitet som regjeringsdokument.

Ifølge Tobias Persson bruker utredningen

mye plass på historiske og generelle beskrivelser.

Istedenfor har man hoppet over alt som ikke

bidrar til den forutinntatte konklusjonen.

– Man unnlater å gå inn i det lovtekniske og

kommenterer ikke forholdet til viktige paragrafer.

Helt umotivert har man også fjernet deler

av dagens fjernvarmelov i sine konklusjoner, sier

han.

ENERGI FJERNVARME

Manglende sikkerhet. Utredningens forslag

risikerer å forverre leveransesikkerheten, skriver

Energimyndigheten i sitt høringssvar, men også

det unnlater man å gå nærmere inn på.

– Selv om varmeleveranser selvsagt er like

viktige som el. Det er utenkelig at en utredning

om el ikke skulle medføre en grundig gjennomgang

av leveransesikkerheten, sier Tobias

Persson.

Til dette kommer en ufullstendig gransking

av markedsprognoser, priser, miljøspørsmål og

insitamenter for investeringer.

Krever omstart. Energimyndigheten krever istedenfor

en utredning som gir forslag til bedre

direktiver og reguleringsmuligheter, og hvordan

innføringen av TPA skal kompletteres av

styremidler.

Det ender med at utredningen til slutt

sparker beina bort under seg selv: «TPAutredningen

mangler det underlaget som skulle

kunne motivere til at TPA innføres», skriver

Energimyndigheten.

– Vi kan ikke bifalle en utredning som ikke

gjør det den skal. Vi krever en ny utredning med

en skikkelig konsekvensanalyse, sier Tobias

Persson.


ENERGI FJERNVARME

GRAVERENDE:

Energimyndigheten

mener at TPAutredningen

ikke

graver dypt nok.

– Vi krever derfor en

ny utredning, sier

enhetssjef Tobias

Persson (innfelt).

Foto: ENERGIMYNDIGHETEN

Foto: ÖRESUNDSKRAFT

TERMIS Temperaturoptimering

Oppnå store besparelser i produksjonen

La realtidsinformasjon og forbruk styre din produksjon til nytte for både din økonomi og miljøet.

For mer informasjon ta kontakt med:

Sivilingeniør Kjell Olav Wittersø, COWI

': 930 51 438 • *: kow@cowi.no

Bransjen bifaller ikke

Skepsisen mot TPA øker jo

nærmere fjernvarmebransjen

diskusjonen kommer.

Følgelig bifalles utredningen av

huseiere og spillvarmelobbyister,

mens store deler av fjernvarmebransjen

er avvisende i sine høringssvar.

Både Svensk Fjärrvärme og fl ere

tonean givende fjernvarmeselskaper

er skeptiske til dereguleringsforslaget

fra Fjärrvärme i konkurrens

(SOU 2011:44).

Fortum Värme, som varmer store

deler av stockholmsregionen, mener

det er tvilsomt om TPA overhodet

kan gi bedre produksjonssamarbeid

Direkte fordeler:

Area Sales Manager Claus Nilsson, 7-Technologies

': +45 45 900 700 • *: cni@7T.dk

Dokumentert kort tilbakebetalingstid for

fjernvarmeanlegg av alle størrelser

Store energibesparelser

CO reduksjon

2

Foto: WIKIMEDIA

og kundenytte enn det dagens

system allerede tillater.

I Malmö bifalles derimot utredningens

forslag av EON. Man går

imidlertid ikke inn i detaljene og

konsentrerer sitt høringssvar til

visjonære begreper som «valgfrihet»

og «tillit i markedet».

PÅLITELIG VARME TIL MER ENN 100 MILLIONER HJEM


Leverandører

Stærk medvind for dansk

KINA: I Wuxi i Kina har Logstor

oprettet sin første kinesiske rørfabrik.

Nu følger en ny fabrik i Harbin.

Det er de brede skuldre, der trækker den danske eksport af knowhow og

udstyr til ernvarmesektoren verden over i vejret – fi rmaer som Danfoss,

målerproducenten Kamstrup og Grundfos, der alle har leveret rekordresultater

i 2010.

AV JAN DAHLMANN, KØBENHAVN

redaksjon@energi-nett.no

22 04|2011 www.energi-nett.no

Og for rørproducenten Logstor, der er ejet af den

britisk-franske kapitalfond Montagu, er 2011 en

milepæl. I januar offentliggjorde man en ny ordre

ENERGI FJERNVARME

i den kinesiske storby Harbin på tre milliarder

kroner og levering af hundredvis af kilometer rør

over fem år. Det kræver en ny fabrik på stedet.

Logstors anden i Kina.

Med 10 millioner indbyggere er Harbin Kinas

10. største by og hovedstad i Heilongjiangprovinsen.

Byen arbejder aktivt på at kunne

kalde sig Kinas førende, hvad angår miljøvenlig

opvarmning, da opvarmning og køling


ENERGI FJERNVARME

fjernvarmeeksport

af bygninger udgør en stor del af byens energiforbrug.

Bystyret har derfor besluttet at renovere

og udbygge store dele af fjernvarmenettet, så det

kommer op på højest mulige standard.

Planen er et resultat af Kinas seneste femårsplan,

ifølge hvilken landet skal forbedre den

generelle energieffektivitet betragteligt.

Potentialet er kæmpestort. – Med denne åbning

af det kinesiske fjernvarme­ og fjernkølemarked

udvider vi vores markeds område meget betydeligt.

Potentialet for vores produkter og teknologier

i Kina er kæmpe stort, sagde Logstors CEO

Preben Tolstrup i forbindelse med aftalen.

Han forventer, at aftalen på få år vil fordoble

Logstors omsætning til omkring fire milliarder

kroner om året. Logstor satser kæmpestort

på Kina. Og resten af den danske fjernvarmebranche

kigger med i samme retning.

En anden af de danske «kæmper», Danfoss,

vokser også på fjernvarmen. Koncernens få

år gamle district energy division har haft stor

vækst, og også for Danfoss er Kina et centralt

Akkumuleringstanker

Stasjonære tankanlegg og prefabrikkerte lagertanker

Akkumuleringstanker til fjernvarme

4.000 m3 varmeakkumuleringstank

for lagring av varmt vann.

vækstmarked. Det taler sit eget sprog, at det var

umuligt at vride en ledig stund til en kommentar

ud ad af kalenderen for divisionsdirektøren i

flere uger op til denne deadline, så meget arbejder

manden, oplyser hans sekretær.

Nye job i udlandet. Den danske eksport på

området nåede i 2010 næsten 6 milliarder kroner

eller en milliard mere end året før. Og branchen

forventer en

eksport i 2020 på

omkring ti milliarder

kroner Det

viser en undersøgelse

fra eksport organisationen Danish Board

of District Heating fra i år.

I foreningen Dansk Fjernvarme er

vurderingen , at ganske vist stiger omsætningen,

men de fleste nye job bliver oprettet i udlandet.

Flere og flere virksomheder tvinges til at etablere

arbejds pladserne tæt på de store projekter i

udlandet.

Trykkakkumuleringstanker

200 m3 varmeakkumuleringstank

for lagring av varmt vann.

Trykk 10 bar. Temp: 140 °C.

Beskæftigelsen i den samlede branche var

i 2010 på 9 176 mand, og det tal ventes steget

til 11 013 i 2020. De samlede omsætningstal i

samme perioder er 22,6 milliarder kroner og

27,7 milliarder kroner.

Verdens centrum. – Branchen vokser både i

Danmark og uden for landets grænser. Den en

stigende efterspørgsel. kan forklares med, at

Danmark inter­

«Branchen forventer en eksport i

2020 på omkring ti milliarder kroner»

national set

anerkendes for

som verdens

centrum inden­

for fjernvarme. Det Internationale Energiagentur,

IEA anbefaler kraftvarme og fjernvarme

til G8 topmøderne og generelt, og EU

sætter øget fokus på fjernvarme og fjernkøling

som teknologier, der skal udbygges i blandt

andet VE­direktivet, siger informationschef i

Dansk Fjernvarme, Torben Sørensen.

Trykkakkumuleringstanker til fjernvarme bygget på eget verksted

To stykk 20 meter høye og 4,5 meter i diameter trykkakkumuleringstanker

bygget på verksted og transportert til fjernvarmeverket.

Trykk 4,5 bar. Nettovolum: 300 m3 per stykk.

F.W. RØRTEKNIK A/S • Roustvej 175 • Roust • DK-6818 Årre • Denmark • Tel: +45 75 19 22 77 • www.fw.dk

mmarketing


Danmark

Vil blæse støvet af den

Ny, tung direktør i Dansk Fjernvarme forening som vil

blæse støvet af den danske fjernvarmes image.

av jan dahlmann, københavn

redaksjon@energi-nett.no

Fjernvarmen er Danmarks største

miljø bevægelse, og den har været

med til at give Danmark et godt

24 04|2011 www.energi-nett.no

image. Men bevægelsen nyder ikke

rigtig den opmærksomhed, som den

fortjener.

Sådan lyder det fra Dansk

Fjernvarmes nye direktør

Kim Mortensen, der siden den

– Det er simpelt hen et

ønskejob, jeg har fået

Foto: Dansk Fjernvarme

1. september har siddet for

bordenden i foreningen. Han ser det

som en af sine væsentlige opgaver at

få poleret foreningens profil lidt op.

– Det er ikke rimeligt, at der er

knyttet sådan et lidt støvet image

til fjernvarme, og jeg tænker, at

vi må finde ud af at indlede en

slags offensiv og få markedsført

ENERGI FJERNVARME

fjernvarme som noget, man kan

være rigtig stolt af og glad for.

Det fortjener det nemlig, siger den

47-årige Kim Mortensen,

I fjernvarmeforeningen afløser

han direktøren igennem otte år,

Jørgen G. Jørgensen, der ganske

udramatisk ikke ønskede at

fortsætte.

Kim Mortensen selv kommer fra

Folketinget, hvor han i seks år har

repræsenteret Socialdemokraterne,

valgt i den eneste «røde valgkreds»

på den jyske vestkyst, den stensikre

Esbjergkreds, der med garanti

havde givet genvalg.

Alligevel valgte Kim Mortensen

fjernvarmen til fordel for

Folketinget.

Ønskejob. Han siger, at energipolitik

er super og noget af det mest

spændende på det politiske område,

og at fjernvarmen er rygraden i det

danske energisystem.

– Det er simpelt hen et ønskejob,

jeg har fået. Selv om jobbet på

Christiansborg var spændende,

så har jeg alligevel savnet at lave

politik på en anden måde end

«oppefra og ned», som det foregår

i Folketinget. Jeg kan også godt

lide, at Dansk Fjernvarme har

en mission, en vision, nemlig at

udbrede fjernvarmen endnu mere

i Danmark og i Europa, siger han.

Erfaring & ideologi. På

Christiansborg sad han i alle seks år

i Energipolitisk Udvalg, hvorfra han

har sikret sig en solid energi politisk

indsigt. Og et netværk blandt politikerne,

som Dansk Fjernvarme

naturligvis er interesseret i.

Og med Kim Mortensen i spidsen

er Dansk Fjernvarme sikker på,

at foreningens synspunkter bliver

præsenteret for politikerne, så de

forstår den og hører efter.

Endelig hører det med til

mandens kvalifikationer, at han

er en type politiker, der ikke


ENERGI FJERNVARME

danske ernvarme

har skaffet sig mange fjender.

Tværtimod beskrives han som «en

glad mand», der endda har sit ydre

med sig.

Han har tidligere været forstander

på Esbjerg Højskole

og været forretningsfører for

Arbejdernes Oplysnings Forbund,

AOF, i Odense, der er hovedstaden

på Fyn.

Øge andelen. Selv om 62 procent

af Danmarks husstande i dag

modtager fjernvarme, ønsker Kim

Mortensen at øge den andel til

75 procent. Det skal ske i områder

omkring de større byer, men hvor

store villa- og erhvervsområder i

dag er forsynet med naturgas.

– Disse områder skal have fjernvarme,

og i den forbindelse skal vi

være forberedt på at møde en del

modstand imod den kollektive forsyningsform,

som fjernvarme jo er.

Jeg tror, vi skal være forberedt på at

møde ideologisk modstand fra dem,

der ønsker individuelle løsninger,

siger han.

Men Kim Mortensen er klar til

kamp for den kollektive forsyning,

hvis fordele han kan aflevere i

søvne. Der er ingen slinger i valsen

der.

– Vi har et produkt, der er driftsikkert,

miljøvenligt og prisbilligt,

og det skal vi markedsføre mere

offensivt, end vi har gjort hidtil.

Han ser også en opgave i at

eksponere det potentialet for større

eksport, der efter hans mening er i

fjernvarmen.

Nyt energipolitisk forlig. Af

kommende store opgaver bliver

også det nye energipolitiske forlig,

som hele den danske energisektor

har ventet på i årevis, og som det

nye folketing vil tage fat på.

– Når Dansk Fjernvarme holder

sit landsmøde sidst i oktober, vil

forhandlingerne om et nyt energipolitisk

forlig sikkert være indledt,

og så skal vi sørge for at få sat vores

fi ngeraftryk.

Af særlig interesse bliver det

ifølge Kim Mortensen at sikre, at

priserne ikke stiger i de store byer

i de kommende år. Efter alt at

COWI er et av Norges ledende flerfaglige rådgivende ingeniørselskap. Vi er ca 830 medarbeidere

innen teknikk, miljø og samfunnsplanlegging. Forretningsområdene har vi delt inn i

bygninger, industri og energi, miljø- og samfunn, samferdsel og vann. Vi satser sterkt på å bli

en foretrukken klimarådgiver, samt å videreutvikle vår posisjon som Norges ledende rådgiver

innen helsebygg. COWI-gruppen totalt teller ca 6 000 medarbeidere.

COWI tilbyr flerfaglig rådgiving gjennom hele verdikjeden

• varmeplaner

• varmeproduksjon

fjernvarmenett

• kundesentraler

www.cowi.no

dømme vil der ske en omstilling fra

kul til biomasse.

– Det er der bred politisk

opbakning til, men det må ikke

betyde, at varmepriserne stiger.

Hvis biobrændslet er dyrere end

kul, hvorfor må priserne så ikke

stige?

– Fordi varmen på de centrale

kraft varmeværker egentlig er et

spildprodukt fra el produktionen,

som vi i Danmark bare er blevet verdensmestre

i at udnytte. Fjernvarme

er i bund og grund varmt vand i

rør, hvordan vandet bliver varmt

er ikke afgørende. Det kan gøres

ved at udnytte spildvarmen fra elproduktion.

Det gør faktisk elproduktionen

grønnere, siger den nye

direktør i Dansk Fjernvarme.


Danmark

Dansk eksportforening

for fjernvarme splittet

De store leverandørbedrifterne siger farvel til eksportforeningen

DBDH. Nu skal en annerledes branchestruktur

for de danske fjernvarmeorganitioner utredes.

af jan dahlmann, københavn

redaksjon@energi-nett.no

Professor Birkelandsvei 24b B4, 1081 Oslo - Tlf 23 14 18 80, Fax 23 14 18 89

26 04|2011 www.energi-nett.no

Danish Board of District Heating,

DBDH, har eksisteret som eksportforening

for den danske fjernvarmeindustri

siden 1978, og i

den tid har foreningen været det

ledende center for eksport af dansk

teknologi og løsninger inden for

fjernvarme – og fjernkøling – selv

om «cooling» ikke er en del af

navnet.

Koryfeer. Blandt de cirka 40

medlemmer findes både råd givende

ingeniører og entreprenører og

blandt andre også Danmarks tre

største koryfæer inden for fjernvarmeområdet,

nemlig pumpefabrikken

Grundfos, Danfoss og rørfabrikanten

Logstor. Men nu har

koryfæerne meldt sig ud af DBDH.

– De har meddelt, at de ikke

vil være medlemmer mere, og

det vil ske fra udgangen af 2012,

oplyser bestyrelsesformanden i

DBDH Hans Bjørn, der til daglig

er direktør i distributionsselskabet

TVIS.

Ekstraordinært. Udmeldelsen

kommer efter en ekstraordinær

– Vi skal nu i gang med en proces, hvor vi

skal søge at skabe en ny retning for DBDH

– Bestyrelsesformand Hans Bjørn, DBDH

ENERGI FJERNVARME

DBDH-generalforsamling i august i

år, hvor de tre virksomheder havde

stillet et forslag om, at DBDH

skulle knytte sig tættere til den

store industriorganisation Dansk

Industri, der har en brancheforening

for «energiindustrien». Her

har Logstor, Grundfos, Danfoss

været medlemmer i mange år, og

det samme har hovedparten af

DBDH’s andre medlemmer også.

Også sådan vil det fortsætte.

Mindretal. På generalforsamlingen

stemte kun 23 procent af DBDH’s

medlemmer for en tættere tilknytning


Foto: DANSK INDUSTRI

INVITATION

NYE TIDER

I FJERNVARMEBRANCHEN

KOLDING, 10. NOVEMBER 2011

Der er nye tider i fjernvarmebranchen og i energibranchen. Dansk Fjernvarme har fået ny direktør og DBDH er ved

at finde en ny. Samtidig har DBDH ændret kurs ved sin udmelding af Dansk Industri, og der arbejdes på et tættere

samarbejde mellem de danske fjernvarmeorganisationer.

På den politiske scene har regeringen skiftet farve, og en ny energipolitik er på vej.

Endeligt er der nye teknologier og løsninger på vej i fjernvarmebranchen.

På efterårsmødet i DBDH kredsen vil vi forsøge at finde summen af disse nye tendenser. Vi inviterer medlemmer,

kommende nye medlemmer og samarbejdspartnere til efterårsmøde den 10. november kl. 12.30. Mødet finder denne

gang sted i Fjernvarmens hus i Kolding, og vi har efterfølgende reserveret middag og indkvartering på det nærliggende

Hotel Koldingfjord.

www.dbdh.dk DBDH - part of the solution

til Dansk Industri. Forslaget ville

indebære, at DI overtog sekretariatsfunktion

i DBDH, og at DBDH i det

hele taget ville blive en del af et meget

stort apparat.

– DBDH’s medlemmer har i

dag via bestyrelsen indflydelse

på, hvem der skal være direktør i

DBDH, og den indfl ydelse ville de

også miste i DI. Man kan godt sige,

at afstemningen viste stor loyalitet

og tilfredshed med DBDH, når så

mange medlemmer afviste tilknytningen

til Dansk Industri, siger

Hans Bjørn.

Dansk Industri stærkere. Men han

er også ked af at konstatere, at

Grundfos, Danfoss og Logstor

ikke længere vil være med på de

store eksportfremstød i Rusland,

Kina, USA, Canada og andre store

markeder, hvor den danske fjernvarmesektor

i disse år fi nder vækst.

– Jeg ved, at Danfoss, Logstor og

Grundfos tillægger det betydning,

at Dansk Industri er en meget

stærkere lobbyistorganisation for

eksempel i Bruxelles, end vi er.

Men jeg håber, at de når at skifte

mening inden udgangen af 2012,

DBDH · Stæhr Johansens Vej 38 · 2000 Frederiksberg · Tlf.: 3818 5440

DANSK INDUSTRI: Flere av DBDHs medlemmer vil hellere være medlem i Dansk

Industri, end i DBDH. På den baggrund har DBDH inviteret til et møde for at

diskutere organisationens fremtid. På bildet til venstre ser vi Dansk Industris nye

hovedkvarter, lige ved Tivoli midt i København sentrum.

og at de fortsat vil være med hos os,

siger Hans Bjørn.

Ny struktur. I mellemtiden skal

resterne af DBDH finde en ny

foreningsstruktur i samarbejde

med brancheforeningen Dansk

Fjernvarme og FIF Marketing

der har medlemmer fra 300

virksomheder, der blandt andet

arbejder inden for fjernvarmeområdet,

men uden at være producenter

af udstyr.

– Vi skal nu i gang med en

proces, hvor vi skal søge at skabe

en ny retning for DBDH, og vi skal

i den forbindelse også have ansat en

ny direktør, siger Hans Bjørn.

Han ser for sig tre områder, som

det nye DBDH skal bæres af.

► Være den førende danske

eksportforening for fjernvarme-

og fjernkølingsteknologi (vandbaseret

teknologi).

► Udbrede viden om det danske

energi koncept og især

fjernvarmen.

► Bidrage til at fjernkølingsteknologi

inden for de næste

ti år bliver Danmarks hurtigst

voksende eksportsucces.

www.energi-nett.no 04|2011 27

för en bättre miljö och

långsiktig ekonomi

Biobränsleeldade kraft- och värmeverk kan på

många sätt bidra till en hållbar utveckling, och

det med bibehållen kostnadseffektiv drift.

KMW energi aB erbjuder kundanpassade

turn-key anläggningar, egenutvecklade produkter

samt separata tjänster – från ritningar och

underhåll till om- och utbyggnad.

Vi har erfarna montörer och egen verkstad.

fråga oss när det gäller:

• Hetvatten

• Kraftvärme

• Ånga

• Uppgraderingar av befintliga anläggningar

• eftermarknad och service

Passion for heat & power

Box 34, 761 21 Norrtälje

Telefon 0176-20 56 00 ❘ fax 0176-193 50

info@kmwenergi.se ❘ www.kmwenergi.se


Danmark

Biobrændsler

giver problemer

28 04|2011 www.energi-nett.no

ENERGI FJERNVARME

Foto: Camilla Wyrna Hansen

Minister: Danmarks nye og grønne klima- og energiminister

Martin Lidegaard skal stikke ud linjerne i den

danske energipolitikk. Dansk Fjernvarme vænter spændt.


ENERGI FJERNVARME

Inden jul er de store linjer i et nyt dansk energipolitisk forlig lagt fast af det

nye folketing efter det netop overståede valg. Hvordan linjerne skal udstikkes,

bliver ledet af Danmarks nye og meget grønne klima- og energiminister

Martin Lidegaard.

af jan dahlmann, københavn

redaksjon@energi-nett.no

Samtidig med forhandlingerne i Folketinget

holdt brancheforeningen Dansk Fjernvarme

landsmøde i slutningen af oktober. Her nævnte

formanden, advokat Uffe Bro, fire områder, af

særlig betydning for fjernvarmen.

Biomasse. I de kommende år skal de centrale

kraft varmeværker skifte fra kul til biomasse, og

det er en stor økonomisk udfordring.

Biomasse er dyrere end kul, som til gengæld er

afgiftsbelagt. Afgiften kan væltes over på varmeforbrugerne,

men det kan merprisen for biomassen

ikke. Derfor har værkerne ifølge Dansk Fjernvarme

udsigt til at stå dårligere i konkurrencen på elmarkedet.

Udfordringen er, at værkerne ikke umiddelbart

kan sætte prisen på el i vejret af hensyn til

konkurrencen. Hele denne problematik er fjernvarmeforeningen

heftigt optaget af.

– Vi skal have en politisk løsning, der

forhind rer, at varmeforbrugerne kommer til at

betale hele gildet for omstillingen af elproduktion

til biomasse, sagde Uffe Bro.

«Barmarks-værker». Et andet punkt er den

særlige problemstilling for nogle små naturgasfyrede

fjernvarmeværker, såkaldte «barmarksværker»

fra omkring 1990. Her hænger

8 000–9 000 kunder på fejlslagne anlæg, der

alle har en superdårlig økonomi.

– Sådan har situationen været i årevis, men

nu er der udsigt til en løsning, som Dansk

Fjernvarme kan støtte, sagde Uffe Bro med henvisning

til en ny rapport.

Kalkulationsrente. Det tredje punkt handler om

den såkaldte kalkulationsrente. Den bruges til at

udarbejde samfundsøkonomiske beregninger af

om eksempelvis vedvarende energiprojekter som

solvarmeanlæg er en god ide samfundsøkonomisk.

En høj rente svækker vedvarende energi i

den sammenhæng. Renten blev i sommer sænket

fra seks til fem procent, men dermed er Dansk

Fjernvarme ikke tilfreds.

www.ildfast.no

• Vedlikehold av ildfast murverk

• Salg av feieutstyr for røykrør

• Feiing av røykrør

• Kjelesjauing

Besøksadresse: Verpetveien 33, 1540 Vestby

Postadresse: Postboks 190, 1541 Vestby

tlf.: 64 95 57 00, fax: 64 95 57 10

– Vi ser gerne, at renten sænkes til tre procent.

Det vil sikre bedre vilkår for den store omstilling

i de kommende år i energisektoren, Regeringens

ambition er, at vi bliver fossilfri i el- og varmesektoren

senest i 2035, derfor er vi nødt til at fjernet

forhindringerne for omstillingen, sagde Uffe Bro.

«Tidsånden».Og for det fjerde er der «tidsånden»

i Danmark.

– Det der med kollektive løsninger strider lidt

imod tidsånden nogle steder, hvor man tror, at

jo mere individuel en energiløsning, man kan

lave for sig selv i sit lavenergihus, jo bedre. Der er

massevis af eksempler på, hvordan folk fravælger

de kollektive muligheder.

Sådan sagde direktør i Dansk Fjernvarme

indtil i sommer, Jørgen G. Jørgensen, til Energi i

januar. Situationen er ikke ændret siden da.

– Store områder nær ved byerne, der i dag

får naturgas, skal overgå til fjernvarme, og for

at det skal lykkes, skal det sikres, at de individuelle

løsninger i sådanne områder ikke bliver gjort

mere attraktive end fjernvarmen, sagde Uffe Bro.

I forliget ventes fjernvarmen at spille en

afgørende rolle, da regeringens mål om et el- og

varmesystem i 2035, baseret 100 procent på vedvarende

energi, ellers ikke kan realiseres, mener

Dansk Fjernvarme.


Kina

Sterkest vekst i klassen

Utbyggingen av fjernvarme og kraftvarme i Kina øker med mer enn ti

prosent i året. Det viser forskningsrapporten «Politikk og barrierer for fjernvarme

og kjøling i land utenfor EU», som er utført av IEA.

av sissel graver

redaksjon@energi-nett.no

Undersøkelsen omfatter 13 land og identifiserer

barrierer som kan hindre utbygging av fjernvarme

og fjernkjøling.

Kina tar grep. Kina er landet i undersøkelsen som

har hatt sterkest vekst av fjernvarme og kraftvarme

de siste årene. Landet har i dag det nest

største kraftvarmemarkedet (etter Russland), og

fjernvarmeproduksjonen øker med mer enn ti

prosent i året.

Bakgrunnen er at den kinesiske regjeringen

ønsker å fjerne de små, sterkt forurensende

kullfyrte kjelene i eksisterende bygg, som lenge

har vært eneste energikilde. Med piper på ti–tjue

meter har de i realiteten ikke røykgass anlegg, og

de betjenes manuelt med spade. Videre skyldes

veksten behovet for å etablere nye boligområder

for befolkningen som i stor grad flytter fra

landsbygda til byer. Bybefolkningen forventes å

øke fra 572 millioner mennesker (2005) til 926

millioner i 2025. Fra 1997 til 2007 økte varmearealet

med 14 prosent i året, og nådde 3 milliarder

kvadratmeter i 2007.

30 04|2011 www.energi-nett.no

Regionalt. Den sterke utbyggingen har spesielt

funnet sted i de nordlige og nordøstre regionene,

hvor om lag 40 prosent av forretningsbygg og

boliger varmes med fjernvarme i dag. På landsbasis

står boligblokker for om lag 70 prosent av

det totale fjernvarmearealet, og forretningsbygg

for om lag 30 prosent. Det totale fjernvarmenettet

var i 2007 på 89 000 kilometer. De fleste

store kraftvarmeanleggene over 200 MW er eid

av de fem mest sentrale kraftselskapene, mens de

fleste av de mellomstore og små selskapene eies

av kommuner eller industrielle sluttbrukere.

Utfordringer. Men til tross for sterk vekst, har

Kina en vei å gå for å utnytte potensialet av fjernvarme

og kraftvarme, og ikke minst for å øke

bruken av fornybare energikilder.

Dr. ing Arto Nuorkivi, som har deltatt i

utarbeidelsen av rapporten, nevner fem viktige

barrierer for større utbygging:

► De finansielle støttemidlene er ikke

tilstrekkelige i fattige regioner, 100–200 kilometer

fra vestkysten.

► Kinesiske eksperter forstår ikke godt nok

behovet for moderne fjernvarme, og mener at

de gamle installasjonene er bra nok.

ENERGI FJERNVARME

vekstmarked: Kina opplever sterk

vekst av fjernvarme. Men på flere

punkt driver kineserne ikke optimalt.

Foto: pressebilde

► Prisen på fjernvarme er lav. Den private

sektoren er derfor ikke interessert i å investere.

► Varmt tappevann blir ikke levert fra fjernvarmen

som i Norden. Om de ble det, ville

økonomien vært bedre

Fjernvarmeselskapene leverer varme gjennom

hovednett til varmeveksler stasjoner som

dekker et kvartal med bygninger samt til boligbyggelag

og næringsbygg.

I samme by er det ofte flere fjernvarmeleverandører

og enda flere driftssentraler.

Kraftvarmen som er i byen, tilhører nasjonale

kraftselskaper. Derfor er det altfor mange kokker

i fjernvarmekjøkkenet, lister Arto Nuorkivi opp.

Kull fortsatt dominerende. – En viktig årsak til

bruken av fjernvarme og kraftvarme, er at kull

praktisk talt er det eneste brenselet. Ifølge loven

bør ikke skog utnyttes til energi produksjon.

Halm benyttes til en viss grad, men er ikke

tilstrekkelig for å utnyttes til høy kapasitet.

Geotermisk energi finnes bare i noen få byer.

I framtiden må kineserne maksimere bruken

av solenergi og varmepumper for å begrense

bruken av fossile brensler. Samtidig må energieffektiviteten

av bygg forbedres kraftig, sier Arto

Nuorkivi.


ENERGI FJERNVARME

Veileder antyder uhjemlet

tilknytningsplikt

Frode Støle

(øverst) og

Marco Lilli er

henholdsvis

assosiert

partner og

partner i

advokatfi

rmaet Kluge

NVE forsøker i sin nye ernvarmeveileder å innføre forsyningsplikt

for ernvarmekonsesjonær til alle bygg som pålegges tilknytningsplikt

gjennom planvedtak. En slik plikt kan potensielt

medføre store kostnader for konsesjonærene. Det fi nnes ikke

lovhjemmel for plikten, og NVEs veileder kan derfor ikke tas på

ordet.

TILKNYTNINGSPLIKT

AV FRODE STØLE OG MARCO LILLI

meninger@energi-nett.no

I NVEs ernvarmeveileder fra 2009 kunne

man lese dette: «Tilknytningsplikten

gjelder kun for byggeier og ikke for konsesjonær.

Det vil si at energiloven ikke

gir konsesjonær plikt til å forsyne alle

enkeltbygg i konsesjonsområdet med

fjernvarme

Dette er helt presist. Etter plan- og bygningsloven

kan kunder pålegges tilknytningsplikt

til fjernvarmeanlegg med

konsesjon. Derimot inneholder loven

ingen bestemmelse som medfører plikt for

konsesjonæren til å inngå leveranseavtale

med alle bygg som er pålagt tilknytningsplikt.

Energiloven har en bestemmelse om

leveringsplikt, men den gjelder først etter

at det er inngått avtale om tilknytning og

levering av varme. Slik avtale er frivillig

– for konsesjonæren.

2011: Tilknytningsplikt er «toveis». I NVEs

nye fjernvarmeveileder (nr 2/2011, side

9) gjentas det samme utgangspunktet

om at konsesjonæren ikke har plikt til å

forsyne alle enkeltbygg innenfor konsesjonsområdet.

Så tilføyes: «men hvis et

bygg gjennom planvedtak er pålagt tilknytningsplikt,

må konsesjonær sørge

for at dette bygget får fjernvarme innen

et rimelig tidsrom». Loven har ikke blitt

endret i mellomtiden. Det er ikke spor av

noen slik regel i forskriftene til energiloven.

Regelen har ikke støtte i lovens forarbeider.

Med andre ord: Regelen mangler

lovhjemmel. Under NVEs presentasjon av

veilederen på Fjernvarmedagene i år kom

det frem at også NVE synes det er «litt

vanskelig å fi nne lovhjemmelen for dette».

Konsekvenser. NVE skriver at den nye

«forsyningsplikten» kan medføre økonomiske

ulemper for både byggeiere og

konsesjonær, særlig i utbyggingsfasen

av fjernvarmeanlegg og der det er stor

avstand mellom bygget og varmesentralen

i anlegget.

En annen måte å si det på er at regelen

kan tvinge konsesjonærene til å inngå

tapsbringende avtaler. Høye investeringskostnader

pluss maksprisregulert tjeneste

pluss kontraheringsplikt for konsesjonær

er lik oppskrift på ulønnsom virksomhet.

Reiser spørsmål. NVEs nye regel gjelder

bare der tilknytningsplikt er pålagt i plan

(etter ny plan- og bygningslov), ikke der

tilknytningsplikt følger av vedtekt. Det

er bra fordi det reduserer nedslagsfeltet

til den uhjemlede regelen, men hva er

begrunnelsen for skillet?

Hvis en konsesjonær ser at forsyningsplikt

medfører fare for ulønnsomme

leveranser, kan en løsning være å søke

NVE om redusert konsesjonsområde.

Innskrenket konsesjon fører til innskrenket

område med tilknytningsplikt.

Byggeiere som har tilrettelagt bygg for

fjernvarme som følge av plikten – som

så bortfaller – har kanskje tapt penger.

Hvem skal dekke tapet? Kommunen?

Konsesjonæren? NVE? Byggeieren selv?

Spørsmålene illustrerer hvorfor denne

type regler i norsk rett blir til etter en

grundig lovbehandling, og ikke kan

«vedtas» gjennom en innskutt bisetning i

en veileder.

Foto: NVE

Juss

VILLEDER: NVEs nye veileder inneholder et

forsøk på å innføre en tilknytningsplikt som det

ikke fi nnes lovhjemmel for, mener Frode Støle

og Marco Lilli i Advokatfi rmaet Kluge.

www.energi-nett.no 04|2011 31


Siden sist

Vil flisvarme Lister

l l l Innen utgangen av 2013 kan det

stå ferdig minst et nytt biobrenselanlegg

i hver av de seks kommunene i Lister. Det

arbeides også for å få etablert et regionalt

varmeselskap.

– Regionen har et betydelig overskudd av

råstoff både fra flere treforedlingsbedrifter

og mye uutnyttet uproduktiv krattskog.

Kommunene har gjennom vedtatte klima-

og energiplaner forpliktet seg til å få ned

sine CO 2 -utslipp, og det er politisk vilje til å gå

videre med biovarmeprosjektet, sier Grethe

Hindersland.

Norsk Fjernvarme

Fjernvarme billigst

l l l Den årlige Nils Holgersson-rapporten

viser at fjernvarmen beholder sin førsteplass

som rimelig oppvarming i Sverige.

Rapporten sammenligner fjernvarmepriser

i ulike kommuner. I årets rapport er fjernvarme

den billigste oppvarmingen i de fleste

av Sveriges kommuner. 77,05 øre/kWh er

den gjennomsnittlige prisen i kommunene.

Fjernvarmeprisene økte i år 3 prosent i

gjenomsnitt for Sveriges kommuner, en

økning som er mindre enn året før. Det er i

kommuner med lave priser de fleste større

økningene kommer. Gjennomsnittlig prisøkning

for alternativ oppvarming, pellets og

varmepumper, var 4 prosent.

Svensk Fjärrvarme






Fredrikstad snur avfallsstrømmen

l l l FREVAR KF i Fredrikstad ble foretrukket

som tjenesteyter i konkurranse med syv svenske

anbudsgivere. Dals-Eds kommun, sammen med

FREVAR KF, snur nå avfallstrømmen. Svenske

energi gjenvinningsanlegg mottar årlig ca 850 000

Kofa stoppet

anbudsrunde

Kofa (Klagenemnda for offentlige anskaffelser) har for tredje gang stoppet

anbudsrunden for håndteringen av husholdningsavfallet i Trondheim.

av ola n. nedrelid

ola.nedrelid@energi-nett.no









I denne siste runden har ikke Kofa stoppet

prosessen, men kun foreslått å underkjenne den

tilbyderen som ble innstilt på første plass.

Ny runde? Om Trondheim kommune/

Renholdsverket nå velger å gjennomføre en ny

anbudsrunde eller velge foretaket som ble innstilt

på andre plass, er ikke bestemt. Inntil videre fortsetter

Renholdsverket å levere avfallet til Statkraft

Varmes forbrenningsanlegg på Heimdal.

Prosessen viser mer enn noe annet behovet for

en standard nasjonal mal for slike anbud.


ENERGI FJERNVARME

tonn med søppel fra Norge. Avtalen omfatter ca

2000 tonn/år i en toårsperiode.

– Jeg er stolt av å lede en organisasjon som har

kunnskap og kompetanse, samt viser seg konkurransedyktig,

sier FREVAR-direktør Fredrik Hellstrøm.

Norsk Avfall

Investeringer. Statkraft Varme har investert

750 millioner kroner i varmesentralen på Heimdal.

Selskapet fant det merkelig at det skulle være bra

for miljøet å kjøre avfallet til Sverige, og klaget derfor

anbudskonkurransen inn for Klagenemnda for

offentlige anskaffelse (Kofa).

– Vi undrer oss over at de miljøberegningene

som er gjort betyr at vi ikke får betalt for de miljømessige

tiltak vi har gjort i våre anlegg i Trondheim,

sa selskapets direktør Bjørn Hølås, da Vattenfall

Värme vant anbudet om avfallet for en periode på

to år med mulighet for to års forlengelse.


AS

us

00

varmeteknikk A/S

0

4416109

4416159

k

pe Ab, Thermopipe

SA

820-778 -778 - 7111

820-778 -778 - 7913

opipe.se

e Systems Ab

SINGS KARRA

4631577800

rpipe.se

eteknikk AS

06

NDVIKA

67522121

.no

ne Dahl AS

veien 5,

tterstad, 0602 Oslo

5500

58765

hl.no

givning

verige AB

rvägen 8

ÄSTERÅS

e

n: + 4621818050

.fvb.se

e, Kjøle, Kraftvarme, Prosess

sk Energi

boks 27, 27, 27 Skøyen Skøyen

212 Oslo

fon: 22061800

s: 22061890

w.energi.no

Rambøll Rambøll Energi Energi

Postboks 427

0213 Oslo

Telefon: 22518000

Firmapost@ramboll.no

www.ramboll.no/energi

Fornybar Energi: teknologivalg, tidligfaserådgivning,

design/detaljprosjektering bioenergianlegg,

avfallsforbrenningsanlegg, fjernvarmenett,

prosjektledelse.

Arntzen de Besche Advokatfirma A/S

Bygdøy allé 2, 0204 Oslo

Telefon: 23894000

Faks: 23894001

Kontorer: Oslo, Trondheim, Stavanger

oslo@adeb.no

www.adeb.no

Forretningsjuridisk advokatfirma

med over 100 advokater.

Multiconsult

Nedre Skøyen vei 2

0213 Oslo

Telefon: 21585000

Faks: 21585001

www.multiconsult.no

Tidligfaserådgivning, Tidligfaserådgivning, Tidligfaserådgivning, forprosjekter, forprosjekter, forprosjekter, detaljprosjek-

detaljprosjek-

detaljprosjek

tering, byggeledelse, konsesjons-/støttesøknader,

risikoanalyser. Energisentraler, fjernvarmenett,

kundesentraler.

Norsk Enøk og Energi AS

Postboks 4101 Gulskogen

3005 Drammen

Telefon: 48301600

www.nee.no

Utredninger, forprosjekter og prosjektering.

Varmesentraler, fjernvarmenett, kundesentraler og

VVS-anlegg.

Norsk fjernvarme

Postboks 7184

Majorstuen

N-0307 Oslo

Telefon: 23088909

www.fjernvarme.no

Energima Varme AS

Leverandørtorget

Cowi

Pb 665 Skøyen, 0214 Oslo

Hoffsveien 10, 0212 Oslo

Telefon: 22511020

post@energima.no

www.energima.no ENERGIMA VARME AS

Ingeniørfirma innen fornybar energi

for varme- og fjernvarmesystemer.

Grenseveien 88

N-0605 Oslo

Telefon: +4702694

firmapost@cowi.no

www.cowi.no

Energigården AS – Senter for bioenergi

Røykenviklinna 617

2760 Brandbu

Telefon: 61336090

www.energigarden.no

Ressursanalyser og planlegging av biobrenselleveranser.

Små- og mellomstore biobaserte varmesentraler

og nærvarmenett. Kurs- og opplæring.

Instrumenter, målere

ISTA Norge AS

Trondheim

Vestre Rosten 85

7075 Tiller

Telefon: 72882200

www.ista.no

Kamstrup AS

Grenseveien 88

N-0663 OSLO

Telefon: 23371880

www.kamstrup.no

KROHNE Instrumentation

Ekholtveien 114, 1526 Moss

Postboks 2178 Høyden

1521 Moss

Telefon: 69264860

Faks: 69267333

www.krohne.no

Totalleverandør med 30 års erfaring innen instrumentering.

Alt fra komplette energimålinger til

enkeltstående mengde-, nivå-, temperatur- og

trykkmålinger.

FVL Sweden AB

Skolgatan 27

50333 BORÅS

Sverige

Telefon: + 46705-833999

www.fvlab.se

Hjelper dere med fjernvarmelekkasjer.

Hasvold a.s

Postboks 71 Årvoll, N-0515 OSLO

Lofthus veien 65

N-0590 OSLO

Telefon: 22725950

Faks: 22659654

salg@hasvold.no

www.hasvold.no

Måleinstrumenter Måleinstrumenter Måleinstrumenter Måleinstrumenter Måleinstrumenter Måleinstrumenter Måleinstrumenter Måleinstrumenter Måleinstrumenter Måleinstrumenter for for for for for for for for for for trykk-temperatur-nivå-fukt.

trykk-temperatur-nivå-fukt.

trykk-temperatur-nivå-fukt.

trykk-temperatur-nivå-fukt.

trykk-temperatur-nivå-fukt.

trykk-temperatur-nivå-fukt.

trykk-temperatur-nivå-fukt.

trykk-temperatur-nivå-fukt.

trykk-temperatur-nivå-fukt.

trykk-temperatur-nivå-fukt.

Leverer du varer og tjenester til fjernvarme sektoren, og ønsker å være en del av leverandørtorget?

Send en epost til fjernvarme@energi-nett.no eller ring 22 00 11 50

Anlegg, Anlegg, Sentraler, Sentraler, Kjeler Kjeler

Ildfast AS

PB 190

N-1541 VESTBY

Telefon: 64955700

Faks: 64955710

www.ildfast.no

KMW Energi AB

Box 34

S-761 S-761 S- 21 NORRTÄLJE

Sverige

Telefon: + 46176-205600

www.kmwenergi.se

Hollensen

Finsensvej 3

DK-7430 DK-7430 DK- Ikast

Telefon: 97142022

Faks: 97142686

Mobil: 61615031

www.hollensen.dk

Vi leverer energisentraler baseret på flis, halm,

pellets eller bio-olje

KLm Energi & Mekanik AB

Box 29

76121 NORRTÄLJE

Sverige

Telefon: + 46176-19330

Faks: + 46176-224207

www.klmenergi.se

KVM-CONHEAT A/S

Industrivej 6

DK-5492 Vissenbjerg

Danmark

Telefon: + 4564473100

www.kvm-conheat.dk

Produksjon av skreddersydde fjernvarmestasjoner

og biogassløsninger

Osby Parca / Enertech AB

Box 93, SE-28322 Osby

+46 (0) 47917717

gert.johannesson@osbyparca.se

www.osbyparca.se

Kjeler og sentraler for alle typer brensel.

Ta kontakt for personlig møte!

Entreprenører

Infratek Entreprenør AS

N-0247 Oslo

Telefon: 23128800

Faks: 21036001

www.infratek.no

ÅF ÅF ÅF ÅF Norge Norge Norge Norge AS AS AS AS

Avdeling Industry

Årvollskogen 90, 1529 Mos

Telefon: 24101010

Faks: + 46176-224207

www.afconsult.com/no .com/no .com

Total leverandør av autom

elektro innenfor fjernvarm

Varmeteknikk AS

Postboks 6, Alnabru

Telefon: 23375500

Faks: 23375510

www.varmeteknikk.no

Heat-Con Varmete

Professor Birkelands ve

N-1081 Oslo

Telefon: 23141880

Faks: 23141889

www.heat-con.no con.no c

Sveising, mo

Pro-Pipe Suppor

Strandpromenaden

DK-6710 EISBJERG V

Danmark

Telefon: + 4527265

www.pro-pipe.no

Enwa PMI AS

Postboks 1241

3205 Sandefjord

Telefon: 3348805

Telefon: 9524051

www.enwa.no

Leverandør av pros

ging, sveisearbeid

distribusjonsnett

Moss Isolasjo

Pb 2104, 1521 Mos

Årvollskogen 46

1529 Moss

Telefon: 99522

Faks: 69267

www.isolasjon.n

Vi utfører alle ty

Muffearbeid og

Øland Mon

Skippergaten 9

0152 Oslo

Telefon: 2210

Faks: 2210

www.www.oe

www.www.oe

www.www

Montering av

ledningstrekk

muffearbeid


Rør

Leverandørtorg

Ahlsell Norge AS

Postboks 184 Forus

Telefon: 51 81 85 00

Faks: 51 81 86 00

www.ahlsell.no

Isoplus Fjrenvarmeteknikk A/S

Korsholm Allè 20

Telefon: +45 64 41 61 09

Faks: +45 64 41 61 59

www.isoplus.dk

Oy KWH Pipe Ab, Thermopipe

PB 383

FIN-65101 VAASA

Finland

Telefon: + 358 20-778 7111

Faks: + 358 20-778 7913

www.thermopipe.se

Powerpipe Systems Ab

Box 44

S-425 02 HISSINGS KARRA

Sverige

Telefon: +46 31 57 78 00

www.powerpipe.se

SGP Varmeteknikk AS

Postboks 506

N-1302 SANDVIKA

Telefon: 67 52 21 21

www.sgp.no

Brødrene Dahl AS

Brynsengveien 5,

PB 6146 Etterstad, 0602 Oslo

Tel:22 72 55 00

Fax 22 65 87 65

www.dahl.no

Rådgivning

FVB Sverige AB

Isolatorvägen 8

72137 VÄSTERÅS

Sverige

Telefon: + 46 21 81 80 50

www.fvb.se

Varme, Kjøle, Kraftvarme, Prosess

Norsk Energi

Postboks 27, Skøyen

N-0212 Oslo

Telefon: 22 06 18 00

Faks: 22 06 18 90

www.energi.no

Rambøll Energi

Postboks 427

0213 Oslo

Telefon: 22 51 80 00

Firmapost@ramboll.no

www.ramboll.no/energi

Fornybar Energi: teknologivalg, tidligfaserådgivning,

design/detaljprosjektering bioenergianlegg,

avfallsforbrenningsanlegg, fjernvarmenett,

prosjektledelse.

Arntzen de Besche Advokatfirma A/S

Bygdøy allé 2, 0204 Oslo

Telefon: 23 89 40 00

Faks: 23 89 40 01

Kontorer: Oslo, Trondheim, Stavanger

oslo@adeb.no

www.adeb.no

Forretningsjuridisk advokatfirma

med over 100 advokater.

Multiconsult

Nedre Skøyen vei 2

0213 Oslo

Telefon: 21 58 50 00

Faks: 21 58 50 01

www.multiconsult.no

Tidligfaserådgivning, forprosjekter, detaljprosjektering,

byggeledelse, konsesjons-/støttesøknader,

risikoanalyser. Energisentraler, fjernvarmenett,

kundesentraler.

Norsk Enøk og Energi AS

Postboks 4101 Gulskogen

3005 Drammen

Telefon: 48 30 16 00

www.nee.no

Utredninger, forprosjekter og prosjektering.

Varmesentraler, fjernvarmenett, kundesentraler og

VVS-anlegg.

Norsk fjernvarme

Postboks 7184

Majorstuen

N-0307 Oslo

Telefon: 23 08 89 09

www.fjernvarme.no

Energima Varme AS

Pb 665 Skøyen, 0214 Oslo

Hoffsveien 10, 0212 Oslo

Telefon: 22 51 10 20

post@energima.no

www.energima.no ENERGIMA VARME AS

Ingeniørfirma innen fornybar energi

for varme- og fjernvarmesystemer.

Cowi

Grenseveien 88

N-0605 Oslo

Telefon: +47 02694

firmapost@cowi.no

www.cowi.no

Energigården AS – Senter for bioenergi

Røykenviklinna 617

2760 Brandbu

Telefon: 61336090

www.energigarden.no

Ressursanalyser og planlegging av biobrenselleveranser.

Små- og mellomstore biobaserte varmesentraler

og nærvarmenett. Kurs- og opplæring.

Instrumenter, målere

ISTA Norge AS

Trondheim

Vestre Rosten 85

7075 Tiller

Telefon: 72 88 22 00

www.ista.no

Kamstrup AS

Grenseveien 88

N-0663 OSLO

Telefon: 23 37 18 80

www.kamstrup.no

KROHNE Instrumentation

Ekholtveien 114, 1526 Moss

Postboks 2178 Høyden

1521 Moss

Telefon: 69 26 48 60

Faks: 69 26 73 33

www.krohne.no

Totalleverandør med 30 års erfaring innen instrumentering.

Alt fra komplette energimålinger til

enkeltstående mengde-, nivå-, temperatur- og

trykkmålinger.

FVL Sweden AB

Skolgatan 27

503 33 BORÅS

Sverige

Telefon: + 46 705-833999

www.fvlab.se

Hjelper dere med fjernvarmelekkasjer.

ENERGI FJERNVARME

Hasvold a.s

Postboks 71 Årvoll, N-0515 OSLO

Lofthus veien 65

N-0590 OSLO

Telefon: 22 72 59 50

Faks: 22 65 96 54

salg@hasvold.no

www.hasvold.no

Måleinstrumenter for trykk-temperatur-nivå-fukt.


ENERGI FJERNVARME

Anlegg, Sentraler, Kjeler

Ildfast AS

PB 190

N-1541 VESTBY

Telefon: 64 95 57 00

Faks: 64 95 57 10

www.ildfast.no

KMW Energi AB

Box 34

S-761 21 NORRTÄLJE

Sverige

Telefon: + 46 176-20 56 00

www.kmwenergi.se

Hollensen

Finsensvej 3

DK-7430 Ikast

Telefon: 97 14 20 22

Faks: 97 14 26 86

Mobil: 61 61 50 31

www.hollensen.dk

Vi leverer energisentraler baseret på fl is, halm,

pellets eller bio-olje

KLm Energi & Mekanik AB

Box 29

761 21 NORRTÄLJE

Sverige

Telefon: + 46 176-193 30

Faks: + 46 176-22 4207

www.klmenergi.se

KVM-CONHEAT A/S

Industrivej 6

DK-5492 Vissenbjerg

Danmark

Telefon: + 45 6447 3100

www.kvm-conheat.dk

Produksjon av skreddersydde ernvarmestasjoner

og biogassløsninger

Osby Parca / Enertech AB

Box 93, SE-283 22 Osby

+46 (0) 479 177 17

gert.johannesson@osbyparca.se

www.osbyparca.se

Kjeler og sentraler for alle typer brensel.

Ta kontakt for personlig møte!

Entreprenører

Infratek Entreprenør AS

N-0247 Oslo

Telefon: 23 12 88 00

Faks: 21 03 60 01

www.infratek.no

ÅF Norge AS

Avdeling Industry

Årvollskogen 90, 1529 Moss

Telefon: 24 10 10 10

Faks: + 46 176-22 4207

www.afconsult.com/no

Total leverandør av automasjon , industriell IT og

elektro innenfor ernvarme.

Varmeteknikk AS

Postboks 6, Alnabru

Telefon: 23 37 55 00

Faks: 23 37 55 10

www.varmeteknikk.no

Heat-Con Varmeteknikk

Professor Birkelands vei 24b B4

N-1081 Oslo

Telefon: 23 14 18 80

Faks: 23 14 18 89

www.heat-con.no

Sveising, montering, muffi ng

Pro-Pipe Support

Strandpromenaden 27

DK-6710 EISBJERG V

Danmark

Telefon: + 45 27 26 53 93

www.pro-pipe.no Pro-Pipe Norway A/S

Enwa PMI AS

Postboks 1241

3205 Sande ord

Telefon: 33 48 80 50

Telefon: 95 24 05 11

www.enwa.no

Leverandør av prosjektledelse, utstyr, graving, rørlegging,

sveisearbeid og prosjektering ved bygging av

distribusjonsnett for ernvarme og energisentraler.

Moss Isolasjonsservice AS

Pb 2104, 1521 Moss

Årvollskogen 46

1529 Moss

Telefon: 995 22 732

Faks: 69 26 75 74

www.isolasjon.no

Vi utfører alle typer isolering på FV.

Muff earbeid og feilsøking.

Øland Montage AS

Skippergaten 9

0152 Oslo

Telefon: 22 10 56 00

Faks: 22 10 56 01

www.oelandmontage.com

Montering av ernvarmerør i grøfter, innendørs

ledningstrekk, montering av vekslere, kjøleanlegg og

muff earbeid.

Andre leverandører

Norsk Kulde AS

N-9305 FINNSNES

Telefon: 90 17 77 00

www.norskkulde.no

Grundfos Pumper AS

Strømsveien 344, 1081 Oslo

Postboks 235, 1011 Oslo

Telefon: 22 90 47 00

www.grundfos.no

Salg&Service. Ring meg!

Hantech System AB

Florettgatan 39

254 67 Helsingborg

Sverige

Telefon: + 46 42 15 20 50

Telefon: +46 42 15 21 11

www.hantech.se

Vi levererer krympmateriale for alle formål innen

ernvarme, ernkulde, gass, samt brenselsystem.

Industrikjemikalier AS MITCO

Ulvenveien 92

Postboks 98 Økern

0509 Oslo

Telefon: 23 24 62 00

Faks: 23 24 62 18

www.mitco.no

Vi er miljøsertifi sert og en Miljøfyrtårnbedrift på 5 året.

Siemens

Østre Aker vei 90

0596 Oslo

Postboks 1

0613 Oslo

Telefon: 22 63 30 00

Faks 22 63 38 05

www.siemens.no

7-Technologies A/S

Bistruphave 3

DK-3460 Birkerød

Denmark

Telephone(+45) 45 900 700

Fax(+45) 45 900

701E-mailsales@7T.dk

www.7t.dk

Programvare for lønnsom drift av ernvarmeverk.

F.W RØRTEKNIKK A/S

Roustvej 175

Roust

DK-6818 Årre

Telefon: +45 75 19 22 77

Faks: +45 75 19 25 38

www.fw.dk

Leverandørtorg


ALARMOVERVÅKING

KUNDESENTRAL

KUNDESENTRAL

KULEVENTIL

Varmeteknikk ser helheten ved valg av varmeprodukter. Et komplett leveringsprogram

av produkter fra Europas ledende produsenter. Dette, sammen med vår kompetanse

og erfaring, sikrer våre kunder gode tekniske og økonomiske løsninger.

VILLASENTRAL

DUO CASAFLEX

VILLASENTRAL

MUFFE

ANBORING

RETTE RØR

FEILFINNER

VILLASENTRAL

www.varmeteknikk.no

More magazines by this user
Similar magazines