Samenes Venn - Norges Samemisjon

samemisjonen.no

Samenes Venn - Norges Samemisjon

Samenes Venn

Organ for Norges Samemisjon nr. 11 - November 2005 Årgang 80

1


2



Lørdag 1. oktober var vi samlet på

Nordlys Misjonssenter til det tradisjonsrike

høstmøtet. Kretsformann

Lars Nessa ledet møtet og hilste

misjonsfolket med ordene i Ef. 3, 8-

9. Han påpekte at Paulus med disse

ordene minner oss om den ufattelige

rikdommen vi kristne har. Evangeliet

er en rikdom som er uransakelig,

mye større enn vi noen ganger forstår.

Tenk, Gud har gitt oss den nåde at vi

skal få være med å forkynne evangeliet

om Kristi uransakelige rikdom.

Vi i Stavanger krets er så heldige at

vi har fått mange gode sangere med i

kretsstyret vårt. På høstmøtet gledet

de oss - Sven Viste, Steinar Trefjord

og Lars Nessa - med gode evangeliske

sanger. Kretssekretær Helge Krosli

i Den Indre Sjømannsmisjon talte

til oss. Temaet hans var om hverdagskristendom.

Han hadde erfart at

det er utrolig mange i Norge som går

og lengter etter å se Jesus. Flere av

dem er ikke langt borte fra Guds rike.

Det var en som ringte og gråt en dag

og sa: ”Helge, når vi sitter på restauranten

med ølglasset, hva tror du vi

snakker om? Jo, det er Jesus.” Det

var en lengt og en nød hos vedkommende.

Hvordan er det med deg og

meg? Sitter vi og venter på at naboene

skal komme? Jeg snakker like

Ingfrid og Willy Jess holder øye med medlemsutlodningen.

mye til meg selv nå. Tenk så mange

du og jeg har å vitne for. Vi må nytte

anledningene til å vitne om Jesus for

ung og gammel. Måtte vi få være levende

vitner om Jesus i hverdagen.


smørbrød, kaker og kaffe. Den livlige

praten rundt bordene bekreftet trivselen

ved å møtes. Før og etter matpausen

kunne de som ville, ta lodder på

medlemsutlodningen og kjøpe årer.

Mange var spente da trekningen ble

foretatt. Men om ikke alle vant og

Sven Viste (f.v.), Steinar Trefjord og Lars Nessa forente sine røster i malmfull

sang.

Tekst og foto:

Stein Ingvar Kalviknes


blide ansikter over alt. Gjennom


godt og vel kr.60.000,- til misjonen.


kollekt og åresalg. Det er imponerende

å se hvor mange som er villige til

å selge lodder, ta lodder og sende oss

gevinster til medlemsutlodningen. I

år har vi bare kjøpt en eneste gevinst.

Vi vil gjennom Samenes Venn takke

hver eneste som har støttet misjonen

på denne måten også i år. Midlene

kommer godt med og betyr mye for

misjonsarbeidet Gud har kalt oss til

å fullføre.

Å ha et så trivelig og godt misjonssenter

som vi har på Nordlys, betyr

mye i vår krets. Det gir mot og inspirasjon

å se hvor trofast mange

misjonsvenner slutter opp om arrangementene.

Det kommer stadig noen

nye som ikke har vært der før. Det å

få se både søstre og brødre i Herren

samles om Guds ord, gir nytt mot og

inspirasjon i tjenesten.


Noen smakebiter fra

INNHOLDET


høydepunkt.

HØSTMØTET PÅ

NORDLYS

var et av dem 2

FLEKKERØYGUTTENE

er fremdeles på Kola i dette

nummeret 6

FULL STORM VED STADT!

Ikke da

Odd Eivind Høyvik var der! 9

Hei, damer! Hva tror dere

MANNFOLK gjør når de

har HELGa for seg selv

på Nordlys? 10

FORSØSTRING PÅ BRYNE

Hva har felles høstmøte for

Frelsesarmeen og Det Hvite

Bånd med Samemisjonen

å gjøre? 11

BESØK PÅ SØMNA 16

FORSIDEBILDET

er tatt av Bjørg Hernes.

Vinteren begynner å krafse med sin

kalde klo.

På lederplass

Legemet brød og

sjælen salighet

”Du giver vort legeme brød, og sjælen

frelse og salighed”. Slik bad menighetene

i Norge ved begynnelsen

av Samemisjonens historie. Menneskers

behov både for kropp og

sjel ligger den allmektige Gud tungt

på hjertet. Og dette dobbelte behov

har formet vårt arbeid i snart 120 år.

Det er åpenbart at kroppens behov

er lettest å se. I vår bildehungrige

tid er de også lettest å formidle til

dem som kan gi. Kroppens behov

er også lettest å forstå og ta til seg.

For Samemisjonens suppekjøkken

i det østsamiske området på

Kola har dette gode følger: mange

innser at det er nødvendig å hjelpe

mennesker som ofte går sultne til

sengs. Ikke bare enkeltmennesker

lar seg bevege, med glede konstaterer

vi et håndfast engasjement også

på samisk kommunalt nivå i Norge.

At dette engasjementet ikke er fremmed

for kristen tenkning, kan en se

tydelig allerede i evangeliene: Mesteren

selv så det nødvendig å gi mat

til tilhørerskaren som hadde samlet

seg om ham langt fra folk. Ellers

ville de få problemer på hjemveien.

For den som gir seg tid til å se nøyere

etter, er det åpenbart at mennesker

som ikke styrer sin rusbruk, også

trenger hjelp. Det samme er tilfelle

for dem som har behov for medisinsk

hjelp, men er uten muligheter

til å betale utgiftene som følger med.

Vi ser med glede at familier i Norge

støtter vanskeligstilte familier i de

østsamiske områdene på Kola gjennom

nabohjelpen, og at studenter lar

seg engasjere til å betale studentstipend

for ungdom på den andre siden

av grensen. Visst ser vi behovet


og behov! Samtidig er det grunn til

å glede seg over dem som gjør det.

For å se folks åndelige behov, skal

en imidlertid ha blikk for det åndelige.

Forståelsen for de åndelige

behov drev de to unge samene som

inspirerte biskop Skaar til å starte

Samemisjonen i 1888. Mens det ikke

er vanskelig å se at vi som bor vest

og sør for den norsk-russiske grensen

lett kan hjelpe det østlige Sápmi på

grunn av vår materielle velstand, er

forskjellen mellom oss på hver side

av grensen ikke så tydelig når det

gjelder det åndelige. Det blir tydelig

illustrert av en rik reindriftsutøver.

Da han ble beundret for sin rikdom,

svarte han: Det kan hende jeg er blitt

ganske rik, men hvor fattig hadde jeg

ikke vært uten syndenes forlatelse.

Mangel på syndenes forlatelse er

et fattigdomsproblem både øst og

vest for russegrensen. Tilgivelse for

syndene gis til dem som tror på Jesus

Kristus og hans soningsdød for

våre synder. Bare til dem. Derfor

er det tvingende nødvendig å rekke

fram evangeliet om Jesus Kristus,

i alle deler av Sápmi så vel som

i resten av Skandinavia og Russland.

Hos mennesker som ikke tror

evangeliet, rår en dyp, åndelig fattigdom.

En nød som i sin konsekvens

knapt kan beskrives med ord.

Det er ikke så lett å beskrive dette

behovet gjennom bilder og fortellinger

som har umiddelbar appell.

Derfor kan den åndelige fattigdommen

fort forsvinne i bakgrunnen for

vår bevissthet. Det ville være til stor

skade for dem Samemisjonen ser sin

oppgave blant, og også for oss selv.

Han som har gitt oss oppdraget, sa jo:

Hva gagner det er menneske om det

vinner hele verden, men taper sin sjel?

Derfor skal Samemisjonen, og alle

som på forskjellig vis utgjør dette arbeidsfellesskapet,

likne vår Far i himmelen,

og arbeide som hans jordiske

medarbeidere – han ”som gir legemet

brød og sjælen frelse og salighet”.

Thor Henrik With

ass. generalsekretær

3


4

Rohkos


Andakt


”Guds rike kommer ikke på en slik

måte at en kan se det med øynene.”

Dette var Jesus svar til fariseerne.

I vår verden blir det ofte satt likhetstegn

mellom det som er synlig og

det som er virkelig, mens usynlig ofte

er det samme som uvirkelig. Mange

mennesker synes derfor de er svært

realistiske når de forkaster kristendommen

og evigheten og innretter livet

sitt på de jordiske ting. Men sann

kristendom bygger på en usynlig virkelighet.

En evig virkelighet som en

gang skal bli tydelig for alle. Det jordiske

er en innbilt virkelighet som en

gang skal forsvinne, og smelte bort

som snø en varm sommerdag.

En kristen har troen på den sanne


oss. Det er Guds verden, den virkelige

verden, himmelriket, Guds

rike, der Gud selv bor – i et

lys hvor vi ikke kan komme

(1.Tim.6,16). Sanne kristne

har gjennomskuet dette jordiske og

innsett at alt i denne verden skal bli

borte.

Når verdens mennesker innser verdens

forgjengelighet, blir man enten

fortvilet eller man tyr til galgenhumor

av typen: ”La oss spise og drikke, for

i morgen dør vi.” (1.Kor.15,32) Livet

mangler en dypere mening. Livet føles

tomt. La oss derfor gjøre det best

mulige ut av det.

De har ikke sett den sanne virkeligheten,

som er Guds rike.

En kristen tror uten å se dette som

verden synes er så urealistisk og tåpelig.

En kristen ser en fallen verden,

en verden som på grunn av synden

ligger under forgjengeligheten. Gud

gir oss på mange måter vitnesbyrd

om seg selv i denne verden, og han

gjør det både i det ytre og det indre,

men aldri slik at det ikke kan bortforklares.

Gudsfornekteren kan alltid


Ateisten gir aldri opp sin motstand

og peker på ondskap og lidelsen

i verden: ”Kan Gud virkelig

tillate alt dette

om han virkelig

er til?”

Når Gud griper

inn i enkeltmenneskers

liv,

skaper tro og gir

syndenes forlatelse

for Jesu skyld, når

Gud forandrer, forvandler

og fornyer

synderes liv og det

er synlig og tydelig

for all verden hva som

kevel

alltid bortforklaringer

for den som ikke vil tro.

Gud vitner også om sin

virkelighet ved

at det bærer

i seg konsekvenser

å sette seg

Tekst: Carl Johan Johnsen

Ill.: Frode Kalleland


opp mot hans bud og ordninger. Vi

kan se i vårt land og i hele verden

følgene av avkristning og av å snu

Gud ryggen. Vi ser hvordan samfunn

oppløses, hvordan lover som tillater

fosterdrap og all slags umoral aksepteres

og alminneliggjøres, hvordan

enkeltmennesker, familier og ekteskap

ødelegges som en konsekvens

av at man har vendt Gud og hans bud

og ordninger ryggen.

Men vantroen lar seg ikke overbevise.

Det uomvendte mennesket

hører uten å høre, og ser uten å se.

Enten Gud taler gjennom sitt ord eller

gjennom mektige gjerninger, så

står den uomvendte imot med alle

sine argument. Han er åndelig blind

og døv.

Men på denne verdens siste dag


kan kalle seg ateister, gudsfornektere

eller tvilere. Ingen skal den dagen

være i tvil om Guds virkelighet. Når

Jesus kommer tilbake i fullt synlig

skikkelse, skal ingen kunne bortforklare

eller fornekte at han er Kristus,

Herren. Hans gjenkomst skal være

som et lyn som lyser i mørke natten,

fra den ene siden av himmelen

til den andre. Da skal det bli tydelig

at kristendommen ikke er drømmer

og fantasier, men svært virkelig. Da

skal alle sanne kristne med øynene se

det de trodde på. Da skal ”tro uten å

se” gå over i et fantastisk syn av den

guddommelige virkelighet. Da skal

vi skue Herren ansikt til ansikt.

Carl Johan Johnsen er kretssekretær

i Oslo og Romerike krets.

5


6

Fortsettelse fra forrige nummer

Reisen slik jeg opplevde den

Av Harald Nilsen

Mandag 12.9.

Det var tid for enda en herlig frokost

i hotellets ærverdige frokostsal. Vi

nøt både maten og musikken, ja hele

atmosfæren. At Geir setter pris på bananer

er hevet over tvil. På vei ut ble

han kontant stoppet av den kvinnelige

frokostvakten og bedt om å legge

en klase tilbake igjen.

Kl.11 forlot vi Murmansk med

kurs for Lovozero hvor vi tok inn på

Samemisjonens nyinnkjøpte hotellsenter.

Denne tundrabyen er hovedbasen

for Samemisjonens arbeid på

Kola.

Vi ble ønsket varmt velkommen


Vi nøt suppe og brød fra suppekjøkkenet.

Det var fantastisk å være tilstede

her på suppekjøkkenet som vi

fra Flekkerøya støtter gjennom det

årlige Skalldyrtreffet på Geiderøya.

Ved selvsyn ser vi at pengene kommer

godt med.

Vi møtte engasjerte medarbeidere

på senteret som, foruten suppekjøk-

Markedet i Lovozero var ikke stort. Foto: Otto Hansen.

kenet, også driver systue og sosialt

arbeid overfor rusmisbrukere og

deres familier. Her er og ukentlige

kristne møter for barn og ungdom.

Etter måltidet dro vi en tur rundt i

byen. Den sosiale nøden er stor. Bygningene

i en miserabel forfatning,

Det var en spesiell opplevelse å spise på det suppekjøkkenet vi selv har vært

med å støtte. Foto: Otto Hansen

reell arbeidsledighet på 40-50 %, lav

levealder blant menn og mye rusproblematikk.

De materielle og menneskelige

forfall er med andre ord store.

Massevis av løsbikkjer. Midt oppe

i dette observerte vi noen få boder

som viste seg å være stedets frukt

og grønnsakmarked. Vi så også noen

små falleferdige hytter inne mellom

boligblokkene. Rundt hyttene var der

åkerlapper hvor folk dyrket poteter.

Vi sang og vitnet i Det samisk kulturhuset.

Et rundt rom, men svært

god akustikk. Rundt 45 tilhørere.

Igjen et godt møte hvor vi merket

Åndens nærvær.

Kl. 19 var det møte på salen i 2. etasje

på senteret. Her var det stappende

fullt. Vi sang med barna – ”Om du

er så stor, eller så stor, eller så stor,

får du komme til Jesus, min venn.”

Barna tok imot små gaver med ivrige

hender og smil rundt munnen.

Igjen en opplevelse som gjør noe

med oss velfødde fedre fra Norge.

Senere på kvelden dukket Ove,

Reidar F., Trygve Skoge og Odd Berg

opp. De hadde hatt en lang og selsom


”Om du er så stor, eller så stor, eller så stor, får du komme til Jesus, min

venn”. Foto: Roald Endresen.

kjøretur fra Murmansk og fattet nytt

mot da de så brødrene (håper jeg).

Vi køyet etter hvert på våre fellesrom.

Tundramørket falt på, inntryk-


øyne. Ute lusket løsbikkjene.

Tirsdag 13.

Frokost i Lorozovo. Natten forløp rimelig

bra. Lite snorking - i hvert fall

på mitt rom, hvor jeg hadde selskap

av Birger, Geir, Oddvar og Willy.

Utpå natten våknet jeg brått av ”…

hva i svarte natta er dette-sang?” ”Vi

stemmer i en frydesang om frelsen

full og fri..” En eller annen på rommet

lå og sang! Da vi la oss, gav jeg

utrykk for at dette minnet om en sovesal

på asylets lukkede mannsavdeling.

Jeg sa det selvfølgelig i en spø-


fornemmelse om at kanskje det er

sant allikevel! Tenk, så var det Willy

som sang – rene Nattergalen!

Frokosten, ja. Sigurd og Rolf A. var


i sin karakteristiske stil. Flott dekket

koldtbord. Damene her kan mer enn

å koke suppe! Jeg befant meg atter

en gang midt i en tradisjonell morgenstund

med ”guttane”, som kjennetegnes

av gemyttlig prat rundt bordene,

om enn til tider noe høylydt.

Fargerike historier fra et røft liv på

sjøen og gamle soger om tidligere tiders

originaler.

Den dagen gikk vi på husbesøk,

inndelt i tre lag. Var først på en butikk

og kjøpte bæreposer med matvarer til

hvert lag. Inngangen til butikken var

aldeles redselsfull. Her stod en mann

sterkt tilredt. Noe så ille tilredt må


Minnet meg om beretningen om ”han

som falt blant røvere”.

Så dro vi til gruvebyen Revda hvor

Samemisjonen også driver humanitært

og evangelisk arbeid. Besøket

på et rehabiliteringssenter ble også

en uforglemmelig opplevelse. Kontakten

med bestyrerinnen Marina og

legen Alexander var opprettet i ett nu.

Betjeningen tok imot budskapet. Der


Betjeningen så langt etter oss da vi

dro. Stoppet ved en sjappe, bunkret

drikkevann og kjøpte deilig russisk,

mørk sjokolade. En sjokolade som vi

synes er mye bedre enn vår egen ko-


Foto: Roald Endresen.

kesjokolade og Bocca. Innkjøpet av


å sende oss undrende øyekast.

Deretter dro vi på omvisning i gruvebyen.

Var innom utsalgsstedet til

byens fengsel. Her ble det handlet

håndverksarbeid som fangene hadde

laget.

Natalie og Aleksander hadde

invitert oss hjem på kveldsmat.

Maken til gjestfrihet! Leiligheten

var så liten at vi måtte fordele oss


Endresen.

7


8

Det er spennende å få en utenlandsk

autograf! Foto: Roald Endresen.

Fjellene rundt Revda inneholder

-



Mineralene herfra sendes til Uralfjellene

hvor de blir videreforedlet.

Omvisning i Samemisjonens senter

i Revda. Deretter invitert hjem

til Natalie og hennes familie. Natalie

arbeider i misjonen. Vi ble servert i



brød, syltetøy, hvitost og massevis

av deilig russisk pølse. Gjestfriheten

var en av slik art vi i vesten sjelden

eller aldri opplever. Denne opplevelsen,

hvor vi opplevde et hjem på nært

hold, var en av turens høydepunk-


Skriften. Denne gang 2.Kor.8.2-3:

”De har vært hårdt prøvet i trengsler,

men likevel er det av deres overveldende

glede og deres dype fattigdom

strømmet fram en rikdom på oppriktig

godhet. For de gav etter evne, det


drift.”

Siste møte på Kola var denne kvelden

i Revda Musikkskole kl.19.00.

Nesten fullt lokale. TV-opptak. Vi

vitnet og sang. Peder talte og innbad

til forbønn. En liten jente kom fram

og ønsket at vi skulle be for hennes

søster Elvira, som var syk. Vi ba inntrengende

til Gud om at Han måtte

helbrede Elvira.

Det er tirsdag kveld kl.21.15, vi

kjører nordover mot solnedgangen.

Herren er ute med sin pensel og ”maler”

himmelhvelvingen slik bare Han

kan. I hodet mitt toner en russisk

lovsang og i hjertet en takk til HAM

som gav oss så mange uforglemmelige

opplevelser.

Vi har møtt representanter fra et

stolt folk som, tross mange år med

forfølgelse og autoritært, sentralstyrt

regime, har Gud i sitt hjerte. ”I mitt

hjerte ringer det en sang, en sang som

skaper fred, gir livet kvalitet….”

Den kvelden tok vi avskjedsklemmen

med tolken vår Svetlana og sa

på gjensyn!

Onsdag 14.9.

Siste frokost på hotellet i Murmansk

før turen mot norskegrensen. Ny om-


Koret synger på musikkskolen i Revda. Foto: Roald Endresen.

toner, trekkspillmusikk, elegant oppvartning

og søte lapper med sukker.

Kan vi ha det bedre? Denne siste

natta i Russland overnattet vi på opppussede

rom. Sigurd satt igjen først i

frokostsalen, nydusjet og ”vakker”.

Etter måltidet sjekket vi ut og gikk

om bord i bussen. Så tok vi vår siste

opptelling og et varmt farvel med

Sigfred. Han utfordret oss til å be

!

for arbeidet på Kola og folket her og

minnet oss om Pontoppidans ord om

at ”en kristen på kne, ser lenger enn


Nå venter Astrid og kamerat Alf

Kristian på oss i Kirkenes. Vi skal

sammen ha møter i Nesseby, Masi,


å igjen møte folket her. Det er faktisk

gått 25 år siden første gang Flekkerøyguttene

gjestet disse stedene. Flere

av møtene skal Alf K. sende ut på eteren

over Radio DSF. Vi gleder oss.

Vi har nå ved selvsyn sett behovet

for humanitært og evangelisk virke

på Kola og at pengene blir vel anvendt.

Med ønske om Guds kraft og

velsignelse til arbeiderne her.


anledningen til å besøke dere. Håper

vi får anledning også senere.

”FROM RUSSIA WITH LOVE …”

Harald Nilsen


I Samenes Venn nr.1 i år presenterte


som hadde tatt fatt i Troms krets.



virke lenger sørover. Fra 1. septem-

het

mellom 50 % for Stavanger krets,

30 % for Bergen krets og 20 % for

hovedkontoret, siste del med virke i

Finnmark.

I januarnummeret nevnte vi at han

ikke hadde noen kone. Det vi ikke vis-


var at Amor hadde vært ute med sin


Linda Silje Kvalvik fra Hitra var elev

-


var det ingen vei utenom. Lørdag 10.


han kone-mor.


sin virksomhet på sitt nye virkefelt:

Tur til Stadtlandet!

Eg har fått spørsmål om å kome med

litt stoff til Samenes Venn. Og det vil

eg svært gjerne vere med på. Eg skal

ta dykk med på ei reise til nord i Sogn

og Fjordane, nærare bestemt Stadt-

Juovllat 2005

Julen 2005

Samenes

Venn

Odd Eivind Høyvik

har skiftet beite

landet. Eg fekk vere med ein som

kjenner Samemisjonen særs godt, og

som dei ti siste åra har vore på besøk

leg

saman med Magnus Oen. Det var

Sverre Vågen. Me skulle ha åtte møte

og eit par institusjonsbesøk desse da-



kveldar i Ervik.

Mange reknar med at Stadtlandet

er ein svært forblåst og forholdsvis

våt plass. Men eg fekk nok erfare

at værmeldinga på NRK radio ikkje

heilt stemmer overeins med dei ”harde

fakta”. Me fekk nok oppleve begge

deler, men Stadt var ikkje berre

blåst.

Me hadde møter i to sokn; i Leikanger

og i Ervik. Og det som var

svært gildt for min del å sjå, var korleis

dei kristne støtta opp om møtene

hjå kvarandre. Var me i Leikanger,

kom nokre frå Ervik, og var me i

Ervik, kom det besøk frå Leikanger.

Godt for Sverre og meg å få ha


om dette var noko som kunne spre

seg rundt i landet, at ein kunne støtte

opp om kvarandres møter og kanskje

samarbeide om møtene? Det ville bli

ein styrke for den enkelte og for for-

Foto:

Ronny Heimli

last

til møte.

Ellers gjorde det inntrykk når me

kom til ytre Stadtlandet, og kunne sjå

utover havet. Tenk, ikkje land å sjå!

For ein landkrabbe var det spesielt

å sitje slik å sjå endelaust utover. Eg

kom til å tenkje på nådens hav. Ingen

grenser, ingen breidd å sjå, eit djup

me ikkje kan ane. Og som ein sa:


forbode” i det havet. I Mika 7, 19

les me: ”Han skal atter forbarma seg

over oss, han skal trø misgjerningane

våre under fot. Du skal kasta alle syndene

deira i havsens djup”. Det som

Herren har sagt at Han har gløymt,

ja, kasta i havsens djup, må ikkje me

prøve å få fatt i igjen. Det blir på ny

å synda, å ikkje ta Gud på Ordet. Jo,

Satan minner oss nok om det, det fatale

med synda, dei mange feiltrinn i

tanke, ord og gjerning. Men me skal

og få hugse på at det stopper ikkje her.

Me må vidare til Golgata, og tar me

Satan med til grava, blir han nøydd

til å tusle av garde med halen mellom

beina i trygg forvissning om at han

er og blir Guds lenkehund. Jesu siger

for oss gjeld enno i dag. Og det har

opna vår adgang til Himlen.

Odd Eivind Høyvik

Juleheftet 2005

kan bestilles enten på ditt kretskontor eller direkte fra hovedkontoret (tlf. 73 87 62 50). Hjelp oss å få heftet ut!


Av innholdet nevner vi: * Vekkelsen – hvordan oppleves den av den vakte, omgivelsene og den som står som

forkynner? * Andakt av Geir Magnus Nyborg * Enkeltskjebner på Kola * Portrett av hverdagskristne Signe

Osen og statssekretær Gunnar Husan * Fjellstuene på Finnmarksvidda * Eventyr til spenning og ettertanke *

Vakre bilder tatt av Bjørg Hernes og Lars Krempig

DET GÅR FINT AN Å BRUKE JULEHEFTET SOM EN JULEGAVE!

Vi tror også at det er ganske lettsolgt. Bare prøv!

________________________________________________________________

Til Norges Samemisjon, Kongens gt. 14 B, 7011 Trondheim

Send meg ________ stk av Samenes Venns Julehefte 2005. Navn: _______________________________________________

Adresse: _____________________________________________ Postnr. og sted: _________________________________

9


10



på Nordlys Misjonssenter 7. – 9. oktober.

Samemisjonen skulle arrangere

sin første mannshelg. Det var med

både spenning og forventning. Oppslutningen

ble bedre enn vi hadde

våget å håpe på - tjue faste deltakere

og noen som kom på enkelte møter.

Det ble noen rike og gode dager for

mannfolkgjengen.

Vi hadde med pastor og forkynner

Per Braaten som taler. Han har vært

pastor i Metodistkirken i Sandnes og

blitt brukt som forkynner i mange

lutherske organisasjoner rundt om på

bedehusene. Han er også engasjert i

”Ordet og Israel”.

Tema for mannshelga var: ”Nyttige

lærdommer fra profeten Elias sitt liv


nåde formidlet Guds ord til oppbyggelse

i vår høyhellige tro på Kristus,

til inspirasjon i Guds rikes tjeneste

og til ransakelse.

Han stanset for beretningene i 1.

Kongebok 17. Det må ha vært en stor

prøvelse for Elias å få høre at en fat-



enke der å gi deg mat”. Så langt vi

Staute karer. F.v. Erling Berland, taleren Per Braaten og Steinar Evje.

vet hadde ikke Gud talt til henne.

Gud kunne helt sikkert funnet et rikt


ifra Guds ord ser det ut som enka

ikke hadde gjort noen erfaringer med

Gud. Dette er interessant. Et eksem-



Jesus sier til disiplene i Johs. 5, 16:


-


vekkelse og fremgang for Guds rike.

-

-



Tekst og foto:

Stein Ingvar Kalviknes


ulike måter. Han driver et møysom-

ker

på rett vei. Når timen kommer og

Gud får makt, frelser han vedkom-





ge

ærlige kristne spør: Nytter det å




stor kraft og virkning. Elias var et

menneske under samme kår som vi.


måtte regne. I tre år og seks måneder

regnet det ikke på jorden. Han




Lørdag innledet Per Braaten til

samtale over temaet: ”Vårt åndelige

ansvar i forsamlingen”. Dette var et

tema som engasjerte forsamlingen.

Det ble en rik åndelig samtale.

Kretssekretær Stein Ingvar Kalviknes

fortalte og gav forsamlingen


innblikk i det rike misjonsarbeidet på

Kola og i Finnmark som vi i Samemisjonen

får stå i. Søndag ledet han

nattverdmøtet. Mange av deltakerne

deltok med vitnesbyrd og bønn både

på nattverdmøtet og ellers på samlingen.

Det var sterkt å få høre de

mange vitnesbyrdene om hvordan

den enkelte hadde blitt frelst og bevart

i livssamfunnet med Jesus.

Eivind Strand og Steinar Trefjord


måte. Steinar brukte sin gode sangrøst

og oppbygde oss med mange

gode evangeliske sanger.

Den sosiale biten var det heller ikke

noe å utsette på. Vi hadde mye moro

sammen og humøret var på topp. Det

ble mye latter og glede under mannshelga.delig

mat. Gina og Ragnhild server-



te oss både rikelig og god mat hver

eneste dag. Til deg som ikke var med

på mannshelg i år: Nå planlegger vi

Felles høstmøte på Bryne


en stor forsamling møtt frem inne i de


på Bryne tirsdag 18. oktober. Det var

et felles høstmøte for hjemforbundet

i Frelsesarmeen og Det Hvite Bånd

i Stavanger krets. Dette er kvinner

som arbeider og brenner for at både

kvinner og menn som har det tøft i

livet og ligger under for alkoholens

forbannelse, skal bli frelst og fri

fra rusen. Misjonskvinnene hadde

pyntet med blomster og stelt i stand

rikelig med god mat og kaffe. Soldat

og Hvite Bånd-søster Signe Håland

hadde gleden av å ønske velkommen


gode evangeliske vekkelsessanger

ved Johan og Marton. De vitnet om

hvordan ”alt ble forvandlet da Jesus

kom inn i deres liv ” og løste dem

i fra synden, alkoholen og et liv i

trelldom.

sjonen

er kjent med, har Hvite Bånd

bevilget mange tusen kroner til vårt

arbeid innen rusomsorgen på Kola.

Nå var kretssekretær Stein Ingvar

Kalviknes invitert til høstmøtet for å

fortelle om arbeidet på Kola. Gjennom

ord og bilder fortalte han en

lyttende forsamling om både det


arbeidet og det diakonale arbeidet vi

står i på Kola.

Han fortalte spesielt om det om-

allerede ny mannshelg til neste høst.

Den må du ikke gå glipp av!

Tekst og foto:

Stein Ingvar Kalviknes

fattende og rike arbeidet vi i Samemisjonen

får stå i gjennom ”Ny begynnelse”.

I dag er alt arbeidet som

Samemisjonen driver innen rusarbeidet,

organisert gjennom denne bevegelsen

- både det forebyggende arbeidet

blant barn og unge og de vernede


Håland (soldat og D.H.B.-søster), Solveig Vatland (kretsleder i D.H.B.) og


11


12

venner

(nr.2 og 3) Ingfrid Jess og Astrid Pedersen.

bedriftene og celle- og terapigruppene

for rusmisbrukere. Kalviknes

nevnte at noen av dem som tidligere

hadde vært bundne i synd og av rusmidler,

hadde fått et nytt liv, en ny

begynnelse og en ny familiesituasjon

ved troen på Jesus. Alt var blitt forandret

i deres liv da Jesus kom inn.

Livet hadde fått en ny mening og et

nytt mål.

Han nevnte også at mange på Kola


som fattigdomsgrensa. Fattigdommen

fører ofte til depresjon, som

igjen fører mange mennesker inn i

en vond sirkel med mye nød og fortvilelse.

Mange både barn og unge

trenger hjelp på grunn av alkoholmisbruk.

Det er derfor et stort behov

for forebyggende arbeid, avrusningstilbud

og forkynnelse av Guds ord

slik at de kan bli frelst. Det er et kall

til oss som er så privilegert at vi er


våre søstre og brødre rett over grensa

i nord. Han oppfordret forsamlingen

til forbønn for arbeidet på Kola og

takket for støtten.

Kretsleder Solveig Vatland i Hvite

Bånd hadde en hilsen der hun fortalte

at Hvite Bånds arbeid begynte

i USA. Hun oppfordret alle kristne

til å leve i bønn og være tydelige på

holdning til alkohol ved å vise at vi

er totalavholdsmennesker i en tid der



med å hjelpe mennesker ut av rusproblemer

og gi dem Guds ord, slik at

de kan bli frelst, både her i Norge og

på Kola.

Ester Salte avsluttet det rike høstmøtet

med andakt. Hun sa bl.a.:


ikke engstelig om”. Da tenkte jeg

at det var et godt ord å få gå med.

Da jeg kom inn her i kveld og så den


disse ordene selv: ”Se deg ikke engstelig

om”. Den teksten jeg vil dele


var mange ting som stanset meg i

denne teksten.

Jesus var hjemme. Han var tilgjengelig

til enhver tid.

Han talte ord til dem; Ord til frelse

og nytt liv.

løse

til Jesus. Når de nådde fram,

stengte folkemengden veien for

dem til Jesus. Det er mye også i

dag som vil hindre oss i Guds ri-







ner

i dag som før”. Derfor skal vi


Det viktigste av alt for Jesus var å

få tilgi den lamme hans synd. Den

-


”Vær frimodig, sønn! Dine synder

er deg forlatt!”

Du - ingenting er umulig for Jesus.

Ingenting. Han er alltid tilgjenge-

geme

og sjel.

Tanken på hvor privilegert en er den

som er frelst, motiverer disse kvinnene

sterkt til å hjelpe andre kvinner

som ikke har samme utgangspunkt

som dem. Vi ønsker dem Guds velsignelse

over liv og tjeneste videre.

Glimt fra den store forsamlingen på høstmøtet. Våre trofaste misjonsvenner


Sangen min

Av Ann Kristin Gamlemshaug

Bønn om vern

Jesus, gjør meg stille,

la meg hvile i din trøst.

Når meg Satan vil forville,


Tal du til mitt trette hjerte,

skjenk det, Herre, salig ro,

og fordriv all nød og smerte,

styrk mitt håp og øk min tro.

Vokt du meg for hver en fare

når jeg tankeløs går frem.

Fra den onde, skjulte snare

frels meg du, min Gud og venn.

Jesus, dann min egen vilje

så den helt går opp i din,

at ei noe oss må skille,


Jesus gjør meg stille.

Dette er min sang. Det vil si, det er

ikke min sang, men den betyr mye

for meg! Jeg har sunget den mange

ganger, både for meg selv og for andre.

Verden er, slik den framstår for

oss, full av snarer for den som har

valgt å følge Jesus. ”Jeg sender dere

”, sier Jesus

(Mt.10,16), og i Efeserbrevet leser

vi at ”vi har ikke en kamp mot kjøtt

heter,

mot verdens herskere i dette

mørke, mot ondskapens åndehær i

himmelrommet” (Ef.6,12). Denne

kampen står vi i hver eneste dag, og

vi merker den godt, mer og mindre


”Jeg er med dere alle dager”, sier

Skaff nye abonnenter!

Jesus til oss i Mt.28,20, og for å ta

fatt i bildet ovenfor: ”Jeg er den gode

hyrde. Den gode hyrde gir sitt liv for

sauene. Men den som er leiekar og

ikke hyrde, og som selv ikke eier sau-


han ser ulven komme, og ulven kas-


(Joh 10,11).

Tenk deg nå at du er et lam, at Jesus

er din hyrde og at bønnen i sangen

er din. Det lille lammet som ikke

vet bedre, spretter omkring og er

nysgjerrig, men utenfor står ulven.


være tilbake og leter etter det. Han


hans røst når han kaller. Ulven var

nær, men hyrden var villig til å gi sitt

liv for at lammet skulle bli berget.

Jesus er vår hyrde. Han går med

oss, passer oss, gir oss vern. Ved

Hans føtter får vi slå oss ned og ta

imot av det han gir, og han har omsorg

for oss, hele oss! Derfor ber jeg

om at Jesus må gjøre meg stille. At

verdens ondskap og egoisme ikke må

få gripe meg verken med frykt eller

engstelse, men at Jesus min hyrde vil

omslutte meg helt med sin trygghet.

Han har allerede vist at han vil og

kan. Han HAR gitt sitt liv for meg

for at jeg skal få være trygg hos ham,

«Ulven» kan ikke skremme meg, for

han har ingen makt over meg når Jesus

går foran! Han har seiret en gang

for alle!

Slik var det. Seieren er din!

Ann Kristin Gamlemshaug er lærer

ved Val videregående skole,

Kolvereid.

Det skjer…

… i Sørlandet krets

Grimstad, Bygdheim bedehus:

Torsdag 10.11. kl.19.30. Taler:

Arne Arnesen.

Flekkerøy bedehus: Torsdag

17.11. kl.19: Torsdagsmøte

med Kristiansand bedehuskor,

Arne Arnesen, Sølvi Endresen.

Suppekjøkkenmeny á la Lovozero.

Kollekt til Kolaarbeidet.

Eiken bedehus: Onsdag 30.11.



Birkeland bedehus: Torsdag 01.12.


Reddal bedehus: Torsdag 08.12.


Flekkerøyguttene deltar.

… i Stavanger krets

Nordlys misjonssenter: 11.-13.

nov.: Bibel- og inspirasjonshelg.

Talere: Magne Gamlemshaug,

Willy Mæland og Stein Ingvar

Kalviknes.

Kvernaland forsamlingshus:

Lørdag 10.12. kl.19: ”Julegave til

Kola”-kveld. S. I. Kalviknes deltar.

… i Trøndelag krets

Laberget leirsted, Skogn: 25.-27.

november: Adventsleir for 9-13åringer.

Trondheim: Lørdag 3. desember

fra kl.11: Julesalg i Sommerveiten.

Kl.13: Sang: Rennebu musikklag.

Kl.16: Sang: Te Deum. Tale: Thor

Henrik With.

Kretslotteriet: Trekkes 3.

desember. Vil du kjøpe eller selge

lodd? Ring 73 87 62 50.

Er du fornøyd med Samenes Venn? Det håper iallfall redaktøren at du er. Kan du da gjøre Samemisjonen

den tjenesten å reklamere for bladet til dine kjente? Vi trenger veldig mange nye abonnenter. Du kan

lokke dem med følgende tilbud: Fra nå + år 2006 for kr.250,- (= gratis resten av år 2005!!) Tilbudet

gjelder også nye gaveabonnement. Et abonnement er forresten et veldig godt julegavetips! Ta en


13


14

Den nærmer seg med stormskritt, tiden for Julegavetips


til folk som har alt. Og mange av oss

har ikke plass til mer i skuffer og

skap.

Hvorfor ikke la julegaven dette

året bli litt annerledes? Gi en julegave

som hjelper mennesker i store

vansker! Gi et julegavekort til beste

for Samemisjonens arbeid på

Kola!


som du kjøper hos oss. Hvert

kort må lyde på minst 100

kroner. Pengene går til å avhjelpe

akutt nød blant mennesker

på Kola. Gavekortet

sendes ikke til Kola, men til

din slektning eller venn som

”har alt fra før”. Gavekortet

erstatter altså gaven han ellers

ville ha fått. Samtidig sparer


Misjonsspillet ”Oppdrag misjon” er

et strategispill. Kan minne om Settlers

for de som kjenner til det.

Her gjelder det å samle ressurser

nok til å bygge opp misjonsbaser

rundt på kartet, disse basene kan

videre oppgraderes til menighet og

eng).

Vinneren er den som først samler

5000 misjonspoeng og samtidig

klarer å svare på spørsmål fra tre av

sine misjonsbaser. Ressursene heter

mat, materiale, gull og bibler. + Troskort.

Disse kortene må du skaffe et

visst antall av for å kunne bygge og

-


tilgang på.

Dette er et informativt, spennende

og engasjerende spill der alt kan skje.

Du kan havne opp i tørkekatastrofer,

gresshoppeinvasjoner, brann og alt

hva en misjonær kan komme ut for.

Så her er ingenting avgjort på forhånd.

Vi har med 37 misjonsorga-


som representerer

hvert sitt land, der du

får en kort beskrivelse

av hvem de

forskjellige

er

og hva

de jobber med. (Samemisjonen er

også med). Vi har og laget 165 spørsmål

om organisasjonene, så dette er


Spillet vil koste ca. kr.498,- i utsalg.

Får du ikke tak i det hos din

bokhandel, kan du sikkert få nærmere

opplysninger om forhandlere hos

wenche@sennepsfroet.no

(tlf. 40 24 64 69) eller gunnvor@sennepsfroet.no

(tlf. 90 76 84 05). Dette

kan jo også være en julegaveidé!

du ditt hode for påkjenningene det er


Altså: Du gir julegaven ”Til onkel

Elling” fra ”Grete og Hans” på føl-


sokker o.l.: Bestill gjennom hovedkontoret.

Adresse og telefonnummer


konto 3000.15.18530. Husk å fylle

ut ditt navn, hvor mange kort du vil

ha og hvilket beløp det skal være

på hvert kort. Så fyller vi inn beløp,

kvitterer og sender kortene til deg. Så

fyller du selv inn ”Til onkel Elling”

og fra ”Grete og Hans”. Da har du

løst to gave-”problemer” i én operasjon!

Genialt – ikke sant!?

MITT

BØNNESVAR

Gi ikke opp!

Av John Sørensen Moe

Går det an å be til Gud om en bestemt

ting? I 10 år, i 20 år, i 30 år? Ja, det

går an. Men i løpet av disse ca. 30

årene blir ofte spørsmålet: ”Gud, hva

mener du? Når skal du svare?”

Slik var det for meg. Mitt bønnesvar

var min mor. Hun kjente ikke Jesus

som sin personlige frelser. Så min

bønn i alle disse årene var: ”Jesus, du

må vise deg for mor som den du er;

frelseren fra Golgata.”

Hva er det som skjer? Jo, på sine


bolig for eldre mennesker. Rett over

gangen der mor bor, bor en eldre

dame, en tidligere misjonær i Afrika.


mellom disse to startet med at denne

misjonæren og hennes venninne tok

med seg noe godt å spise og besøkte



menneske kan få.


75 år

Sigmund Hauge

Vi iler langsomt i Samenes Venn. Derfor er det på høy tid

å gratulere Sigmund Hauge med de 75 år som han hadde

levd den 31. oktober!

Sigmund er spesielt kjent i Stavanger krets, der han var

forkynner og kretssekretær i en årrekke. Men han er heller

ikke ukjent for dem i nord, der han også har forkynt


Nordlys misjonssenter i Sandnes kommune har vært et

velsignet sted for alle generasjoner. Det er takket være

Sigmunds visjoner at dette leirstedet ble bygget. Han og

kona Ruth har lagt ned et stort arbeid ved stedet i alle

år.

Sigmund har vært og er en av støttene i misjonsarbeidet

i Stavanger krets. Han har en villig ånd til å tjene Herren

og misjonen, tar fremdeles en del møter for kretsen og er

aktivt med i Nordlysforeningen. Både Ruth og Sigmund

har et smittende og godt humør, derfor er det alltid både

skjemt og alvor der de er.

Vi ønsker Guds rike velsignelse over dagene som ligger

foran, og hilser med ordene i Fil.1,6: ”Jeg er viss på


den, helt til Jesu Kristi dag.”

Red.

Sigmund og Ruth sammen med barnebarn.

Foto: Stein Ingvar Kalviknes

Samenes Venn Norges Samemisjon

Ansvarlig redaktør:

Generalsekretær

Magne Gamlemshaug

Redaktør: Rigmor Hølmo

Redaksjonskomité:

De ansatte ved

Hovedkontoret

ADRESSE:

Samenes Venn

Norges Samemisjon

Kongens gt. 14 B

7011 Trondheim

Tlf. 73 87 62 50

Fax: 73 87 62 60

e-post:

hovedkontoret@samemisjonen.

no

Web:

http://www.samemisjonen.no

ABONNEMENT:

12 nr. pr. år

Ordinær årspris: kr. 250,-

Til utlandet: kr. 300,-

For kontingent:

Konto nr.: 3000.15.18565

For offer og gaver til

misjonsarbeidet (også skattefrie):

Konto nr.: 3000.15.18530

70 år

Einar Hagalid

Vi skulle selvfølgelig vært i forkant i stedet for etterkant

med denne omtalen. Post festum vil vi iallfall gratulere

med milepælen!

Alderen ser ikke ut til å

tynge ham nevneverdig.

Han er for tiden fullt

opptatt med husbygging

for sønnen.

Men han avsluttet

iallfall arbeidsdagen

kl.12 på selve

åremålsdagen

denne gang, som

var den 13. oktober.

På 60-årsdagen

hadde han nemlig

glemt at han hadde

bursdag, så gjestene

fant ham på taket! Det

var noe arbeid som skulle

gjøres, den gangen også.

Han påstår selv at han ikke er noen fester, det vil si at

bursdager ikke er noe å gjøre noe nummer av. Men denne

gang ble han gjort stas på i 10-12 dager. Han hadde

besøk av barn og barnebarn uka før. Og på selve dagen



fra Sørlandet var på møteturné i Finnmark. De bidro

med sang og musikk, taler og vitnesbyrd.

Selv om Einar fratrådte som landsstyreformann i

sommer, er han opptatt av det som foregår i organisasjonen.

Men som han selv og Bibelens ”prediker”

sier: Alt har sin tid. Han påstår at han nå er mer

pensjonist. Om han har gyngestol, vet jeg ikke. Han

sitter iallfall ikke i den! Og det er bra, for nå har vi

tenkt å sende ham en stor bunke med julehefter!

er en uavhengig organisasjon med samme bekjennelsesgrunn som Den norske

kirke. Samemisjonens mål er: På bibelsk og evangelisk-luthersk grunn å

utføre indremisjonsarbeid blant den samiske befolkning.

Siden 1993 har Samemisjonen også startet opp arbeid blant samer på Kolahalvøya.

Samemisjonen ser det som en oppgave å støtte samisk språk og

kulturarv. Støttevirksomheten omfatter 7 kretser.

Landsstyrets formann:

Arvid Nilssen

Hillerenvn. 60

5174 Mathopen

Tlf. 95 77 37 75 Trykk: Wennbergs Trykkeri AS

Red.

15


16

RETUR: NORGES SAMEMISJON, KONGENSGT. 14B, 7011 TRONDHEIM

Besøk på Sømna

Av Magne Gamlemshaug

Norges Samemisjon foresto en samisk/norsk gudstjeneste på Sømna søndag 2. oktober.

Den første lørdagen i oktober var

nokså våt i Midt-Norge. Selv var jeg


ved en ekstra mellomlanding i Mosjøen

lå skydekket meget lavt, og det


nærmet oss Brønnøysund, kunne vi

se en bred lysstripe mot vest. Det ga

håp om lettere og lysere vær, og ei


keri

Fallås og hennes lille datter Áile

Máret for å ta imot meg og kjøre meg

til Hjelmeset i Sømna. Der ble jeg

ønsket hjertelig velkommen av Marit

og Bjørn Fallås, og Elen Sara og Nils

Moen. Elen Sara hadde kommet

den lange veien fra Kautokeino for å

være tolk på søndagens gudstjeneste,

og Nils hadde også tanker om å feire

sin 80-års dag på Sømna tirsdag 4.

oktober.


sets

folk, og dem som var på besøk.

Gudstjeneste i Sømna kirke

Søndag 2. oktober var det berammet


kirke kl. 11. Da jeg kom til kirka,

møtte jeg en meget spent organist på

galleriet. Det var Vera Kalmykova

fra St. Petersburg, og jeg visste at


norsk gudstjeneste tidligere. Men

hun hadde 1920-liturgien med dens

melodier foran seg, og hun stilte opp

med positiv vilje og friskt mot. Vi

gikk gjennom de ulike ledd i gudstje-

nesten, og det viste seg at hun greidde

sine saker på en god måte denne

søndags formiddag.

Vi var ikke så mange samlet da

klokkene kalte til samling litt før kl.

11, men vi hadde Herrens gode løfte

om at Han ville være til stede med

sin velsignelse, nåde og fred. Magne

Gamlemshaug forrettet altertjenesten

vekselvis på samisk og norsk, og

Elen Sara S. Moen og Marit Fallås

fungerte som klokkere og skriftle-


prekte over søndagens tekst.

signede

teksten fra Mark. 2,1-12, der


mann til Jesus. De bar den lamme

mannen til Jesus i tro, og de ble ikke



veldige ord: ”Dine synder er deg forlatt”,

- og ”stå opp, ta båren din og

gå hjem”.

I dag kan du og jeg bringe medmennesker

til Jesus på bønnens armer,

- i tro og tillit. Når noe står på i vår

nære krets, eller lenger ute i kretsen,

kan vi få folde våre hender og bære

brødre og søstre til Jesus, han som er

hjelpeløses hjelper også i dag.

Men vi kan også få bære småbarna

våre til Jesus i tro, i tillit til at han vil

ta imot dem, gi dem frelse og nytt liv,

og lys over hele livsreisen.

Det var også skrifte og nattverd

under gudstjenesten, og forsamlin-


arbeid.

Kirkekaffe og informasjon

Familien Fallås hadde ordnet med

rundstykker og formkaker til kirkekaffen,

og kirketjeneren hadde ordnet


en hyggelig stund i den bakre del av

den store Sømna kirke, som rommer

ca. 800 mennesker.

Gamlemshaug informerte om

Samemisjonens arbeid på Kola og

i Finnmark, og han formidlet noen

glimt fra sin siste tur til Kola sammen

med misjonens arbeidsutvalg i midten

av september. Og før dagen var

omme, hadde to meldt seg som nabohjelpere

til Kola, og en person ville

abonnere på Samenes Venn.

Hvorfor driver vi dette arbeidet?

Hvorfor drar vi nesten 40 mil ei helg

for å holde en gudstjeneste på samisk

og norsk? Vi gjør det fordi Samemisjonen

er kalt til å dele Guds ord

sammen med og blant det samiske

folk, og fordi spredtboende samer i

Midt-Norge også er en del av målgruppen.

Vi reiser lange veier fordi

vi ønsker å dele Livets Ord på hjertespråket,

slik at vi på den måten kan

være med å ”vise vei til himmelhavn,

til Gud Faders åpne favn, til det gledens

vell det rike, som på jord ei har

sin like”. (Sangboken nr. 719, v.4)

Og så var det godt å høre de av-


”Dere må komme tilbake neste år

også. Det er så godt at dere kommer!”

B-BLAD

More magazines by this user
Similar magazines