KLASSISKE LINJER - Klassisk Treseiler Klubb

Ta 2 cl absint - et anis-brennevin forbudt solgt i Norge fordi det angivelig gjør deg gal – og bland
dette med 8 cl champagne og vips så har du drinken som kalles ”Death in the afternoon”. Dette er
også tittelen på en bok av Ernest Hemingway som handler om tyrefekting – en blodig affære som
finner sted i Spania og lignende land, hvor menn nedkjemper okser med sverd i en arena. Blander du
hovedelementene fra dette sammen – kampen, champagne og galskapen, så får du sommerens
høydepunkt for klassiske treseilere – VM i Flensburg – eller som det for alltid vil hete i mitt hode:
DEATH IN THE AFTERNOON!
Totalt kaos eller bare ser det sånn ut? Foto Jan Helge Grimseid
Fantastisk arrangement!
Det er schwung over det, det kan ikke benektes. Tyskerne er gode på slike
ting. Yachtklubben, stilig tilbaketrukket, litt opp fra sjøen, flaggene som
vaier i vinden, bryggeanlegget hvor alt er på stell, sirlig merket, ingen ting
overlatt til tilfeldighetene, båtene, vakrere enn noen gang, menneskene,
korrekt antrukket i lavmælt passiar om de siste oppgraderingene og værutsiktene.
Det blir ikke mer klassisk enn dette. I alle fall har ikke jeg opplevet
noe lignende noen gang. Nå skal det selvfølgelig sies at jeg er førstereisgutt
i VM i en alder av snart 50, så sammenligningsgrunnlaget er ikke av det
aller største. Og når sjefen for det hele, selveste Oliver Berking hever glasset
og sier: It’s because we love these boats og gjentar det en gang til: It’s
because we love these boats!, da kan jeg ikke annet enn å heve champagneglasset
i solnedgangen, og nikke bekreftende. Og det gjør samtlige av de
300 andre tilstedeværende også. Og så er det hele i gang.
Forberedelser
Før vi har kommet så langt har det vært seilt og trenet på hjemmebane
store deler av våren. Først i ”Apache”, Magnes gamle 8mS fra 1917, før
denne ble ”skrotet” (dvs. solgt til Monaco og adresse Avenue Princesse
Grace, Monte Carlo for en god slump penger), til fordel for ”Wanda”, en
skjønnhet fra Tore Holms tegnebord, bygget i 1937, som ankommer
gamlelandet på bil fra Finland og akkurat rekker å bli rigget og prøveseilt
før båten må av sted med kurs for Tyskland og mesterskapet. Grunnlaget
Havnen i Glücksburg i solnedgang – et vakkert skue, Foto: Odd Syse.
”Wanda” foran ”Sira”, men det varte ikke så lenge… Foto Jan Helge Grimseid.
er med andre ord ikke det aller beste, men båten skal være rask, så håpet
er at vi skal kunne være med og vise oss fram.
Tidlig på våren har noen av oss også vært en tur nedover og besiktiget
fjordarmen hvor det hele skal foregå, ordnet overnatting, besøkt verftet til
Hr. Berking, og sjekket ut avstander til nærmeste båtbutikk i fall noe
skulle ryke. Christian har til overmål fylt opp Caravellen med alt av verktøy
og materialer, så vi skal kunne takle alle utfordringer både på og
utenfor banen.
Mange båter
Vi er ikke alene om å finne fram til Flensburg, eller nærmere bestemt
Glücksburg, disse dagene i juni. Hele 25 andre 8 metere, fordelt på 4
forskjellige klasser har kommet, noen sågar helt fra Canada, på egen
henger og med følgebåt i matchende farger. Båter fra mer enn 12 nasjoner
deltar. Vi stiller med 4. Først og fremst HM Kong Harald med ”Sira” – en
Ankerbåt fra 1938, men også ”Carron”, en Fife båt bygget i 1934 som eies
av Morten Tenvig, foruten Carmen IV, tegnet av Christian Jensen i 1914
- KTKs egen båt - og da ikke minst vakre ”Wanda”, lakkert mahogni, en
skjønnhet for øyet. Og her er enda flere vakre båter, og mange av dem er
Christian tester VM banen under til dels friske forhold! Foto: Odd Syse.
Team ”Wanda” (f.v.): Arild, Fredrik, Erlend, Johan, Christian
og Odd, Foto: Jan Helge Grimseid.
av norsk opphav, signert Johan Anker og Bjarne Aas (If 1930). En tur på
bryggen forteller om at det satses tungt i både 8- og 12-meter klassen.
Ekstrautstyr, seil, tauverk, rigger, bommer ligger linet opp bak båtene, alt
merket med nummer og navn. Båtene er ribbet for unødig utstyr og
optimalisert for regattaseiling. Kun de nødvendige 15 meter slepetau,
køyene i salongen og 2 skap, ellers er det tomt. Mange av båtene er uten
motor, noen har løftet ut for anledningen. Det er tydelig at lommeboken
til enkelte av deltagerne ikke setter noen begrensinger for hva som er
mulig.
Åpningsregattaen
Det er en spent atmosfære over hele anlegget før første regatta. 8-meterne
skal seile inne i fjorden, 12-meterene litt lenger ute. Det blåser greit,
kanskje en 5-6 m/s, med andre ord, perfekte forhold. Sol og blå himmel.
Alle mannskapene er kledd i matchende, også vi selvfølgelig. Stil må man
ha. Det hilses avmålt og snakkes taktikk. En etter en slepes båtene ut av
havnen og setter seil. Det begynner å nærme seg start. Vi er også klare.
Seilene satt, mannskapet skjerpet, utkikken på plass, nedtellingen begynner.
10 minutter. Bang. 5 minutter. Bang. Det tetner til. Båter overalt.
14 KLASSISKE LINJER NR. 20 MARS 2012 KLASSISKE LINJER NR. 20 MARS 2012
15