Kors:vei 2/2013

2 2013
Lek

nr 2 - 2013
Tema: «Lek»
Tidsskriftet kors:vei utgis av Stiftelsen
Korsvei. Utkommer 4 ganger årlig.
Redaktør:
Hildegunn M. T. Schuff
tidsskriftet@korsvei.no
Redaksjonsgruppe:
Tone S. Kaufmann (Korsveiprest)
Hilda Kristine Hanssen (styreleder)
Lars Verket
Stian K. Aarebrot
Lasse Bengtsson
Ingrid Kvamme
Dina Willemse
Eldrid Oftestad
Kjetil Lillesæter
Grafisk form:
dragefjellet.no
Forsidefoto:
Amy Schuff -
www.amyschuffphotography.com
Adresser:
Tidsskriftet kors:vei,
Postboks 6763
St. Olavs Plass, 0130 Oslo
tidsskriftet@korsvei.no
www.korsvei.no
Bankkonto:
7874 06 67644
Trykkes på resirkulert papir
hos Nr1Trykk, Mysen.
Styret for Stiftelsen Korsvei
Hilda Kristine Hanssen, Tromsø, leder
Lars B. Hellerdal, Oslo, nestleder
Eldrid Oftestad, Oslo, referent
Inger Maren Tveit, Bergen, økonomikont.
Stig Lemvik, Sannidal, nettverkskont.
Dina Willemse, Oslo, informasjonskont.
Inge Westly, Asker, teologisk kont.
Hildegunn M. T. Schuff, Nodeland, kont.
for miljø, forbruk og rettferd og Veigrep
Hølje Haugsjaa, Treungen, 1. vara
Solveig Tveitereid, Bergen (i permisjon)
2
Vi får bli med i leken som
startet helt i begynnelsen.
Kan Gud
leke?
Av Sindre Skeie,
prest i Søreide kirke,
Bergen
Hvor mye tror du det står i Bibelen
om å leke? Ikke så mye, faktisk. I
hvert fall ikke direkte. Det står mye
om å spille, synge, danse og juble.
Men akkurat å leke nevnes ikke så
ofte. Men ett sted antydes det at
Gud er en lekende Gud.
Ordspråkene 8,22-31 er blant de
vakreste bibelstedene jeg vet om.
De dreier seg om Guds visdom.
Underlig nok er Visdommen her blitt
en person, et jeg, attpåtil med stor
forbokstav, og det er Visdommen
selv som fører ordet i versene. Her
finner vi også noen av de tydeligste
bibelordene om lek. Vi får høre at
mens Gud skaper himmelen og
jorden og alt som er, så leker
Visdommen uten stans:
Jeg var der da Gud grunnfestet
himmelen, satte grense for havet
og risset opp jordens grunnvoller.
Jeg var byggmester hos ham. Jeg var
til glede for ham dag etter dag og
lekte stadig for hans ansikt. Jeg lekte
på hele hans vide jord og hadde min
fryd i menneskebarna.
I den kristne tradisjon er denne
Visdommen blitt identifisert blant
annet med Guds Sønn, Jesus Kristus.
Det er en tanke som gir mening.
Den himmelske Visdommen lekte
da jorden ble skapt.
Å leke er å skape. Jeg har to
gutter på fire og seks år. Og det
de har aller mest lyst til å drive
på med, er å leke. Da skaper de
en annen virkelighet. I leken blir
en verdiløs ting til en skatt, som
det heter i en svensk vise. En
seng blir til et romskip og drar
til månen. En liten sølepytt blir
til et stort hav, og blader som
har falt ned i sølepytten, blir til
båter som reiser fra kyst til kyst.
Sånn er det i leken: Noe nytt blir
skapt. Og den aller første som
lekte, var Visdommen, som var
byggmester hos Gud i begynnelsen.
Derfor – når vi mennesker leker,
står vi i en lang og ærerik tradisjon
som begynte den gangen Gud
skapte alt som finnes. Akkurat
sånn som mine to sønner skaper
noe nytt når de leker, så lekte Guds
Sønn i begynnelsen, og skapte noe
nytt, en hel verden.

tros
Og så står det noen underlige og utfordrende
ord: Gud så at alt var godt. Men
så vidt vår vitenskap kan fortelle, har det
aldri vært slik at alt var bare godt. Derfor
tenker jeg at det kanskje var Jesus som så
det slik – mens han lekte. I leken så han
for seg hvordan han ville at alt skulle bli.
Han lekte og drømte en verden som ennå
ikke finnes, en god og ny verden – og det
kristne håpet er at Jesus ikke har sluttet
å leke og å skape, men at han fortsatt
leker frem nye vidunderlige ting.
Derfor er vi på vei mot en jord som er
akkurat så god og deilig som den jorden
Gud så en gang, i leken – og vi er også
med på å skape den nye jorden når vi
leker her med hverandre.
Da Jesus ble født som et menneskebarn,
til lek og arbeid, kom han til verden fra
det stedet som jeg liker å kalle paradiset.
Det er det stedet all vår lek kommer fra.
Alt som finnes av sang og dans, har sitt
opphav der, hos Gud, i paradiset. Og der
har Jesus gjort i stand et sted med plass
til alle menneskebarn.
Der skal vi møte leken og bli med i den.
Der skal menneskebarna samles igjen og
være til glede for Gud og for hverandre,
dag etter dag, i dager uten tall. ●
Helt levende
Guds rike er kommet nær. Vil du være med og leke?
av kors:vei-redaktør Hildegunn
Marie Tønnessen Schuff
Det er fælt å si det, men jeg må
innrømme at jeg ofte kjenner at
det rykker i effektivitetsfoten
mens jeg leker med barna og de vil
vise meg det ene og det andre uten
tilsynelatende nytteverdi. Vi lever i
et samfunn der vi hele tida skal få
ting gjort og bruke tida effektivt.
Med det i kroppen kan det nesten
gjøre litt vondt å bare sitte der
med sølevann i lekekoppen og
ikke, liksom, komme noen vei.
Men samtidig vet jeg så godt jeg
ikke skal noe sted. Jeg skal bare
være helt her og nå, til stede, og ta
imot dette øyeblikket som en gave.
Veigrepene som lever i Korsveibevegelsen
anbefaler et tilbakeblikk
på dagen hver kveld. Det
innebærer at man i stillhet hos
Jesus ser tilbake på dagen som er
gått. På en liste av hjelpespørsmål
for tilbakeblikket er det ett som
særlig har festet seg hos meg: Når
i dag følte jeg meg mest levende?
Ikke sjelden er svaret: Mens jeg
lekte. Mens jeg lekte med barna, lo
sammen med venner, eller danset,
sang, fikk skape noe, på jobb eller
i en annen sammenheng.
For å leke er å la seg bevege av
livet. Å la seg rive med, helhjertet.
Det er ikke rart det er et friskt
pust å lese i Bibelen om kong
David som lekte og danset av all
sin kraft for Guds åsyn sammen
med sitt glade folk. Kan man
tenke seg noen bedre måte å bli
som barn igjen – å ta imot Guds
rike liksom et lite barn?
Vi trenger å leke. Selv i mørket,
som vi ser i filmen Livet er herlig
(La vita è bella), der Guido leker
seg fri midt i konsentrasjonsleirens
håpløshet. Vi trenger å le
når sykdom og konflikter herjer.
Papirløse barn leker for
livet på asylmottak rundt i
landet. Leken kan kanskje være
dagdrøm og flukt – men vel så ofte
er vel leken et livstegn.
Så er det fristende å analysere og
begrunne. Å si at lek er bra fordi
det bygger fellesskap, fordi glede
er helsebringende, fordi leken hjelper
oss til hengivelse og tilstedeværelse,
til læring og refleksjon.
Og jo da, det er vel og bra alt sammen.
Men så er det jo lekens skatt
nettopp dette at den ikke er til for
å oppnå noe annet. Eller for å si
det med den svenske forfatteren
Tomas Sjödin, som skal snakke om
dette på Korsveifestivalen i sommer:
Det handler om «den velsignede
unyttigheten». For livet er så
mye mer enn det nyttige, effektive
og lønnsomme.
Derfor er det grønne timer på
Korsveifestival. Derfor er Baluba
nettopp baluba, og ikke bare
bøssebæring. Derfor er det dans
om kveldene, labyrint i hagen,
volleyball på tunet, og kunstferdig
utsmykning som gjør sirkusteltet
til et hellig rom.
Side om side med alvoret, rettferdighetskampen
og de dype
samtalene skal vi få lov til å leke
og le. De fleste Korsveifolk jeg
kjenner er gode på livets alvor.
Det vidunderlige er at det også er
så velsigna mye liv, lek og latter
der vi kommer sammen. Bli med
og leke i Seljord i sommer, da vel!
Kristus har gitt oss liv i overflod.
Da er det klart livet skal lekes! ●
Redaktøren i et hengekøyeøyeblikk.
3
LEDER

LEKNE PERSPEKTIVER
Filosofen:
Om lek og blodig alvor
Hva er lek, og hva har det med
sivilisasjonens opprinnelse å gjøre?
Jo nå skal du høre. Historien begynner
med en katt ved navn Muki. Muki bor
i Tartu, Estland, og liker som mange
katter å leke med maten, i hvert fall
når det er mus som står på menyen.
For Muki var leken storartet – men for
musen var det ingen lek. Musen lekte
ikke, for ham eller henne (hva vet jeg?)
var det blodig alvor, et drama på liv og
død. Grusomhetslek, kaller jeg sånt –
det er det som finner sted når én leker
på en annens bekostning.
Men det var dette med sivilisasjonens
opprinnelse. Etologen Marc Bekoff er
meget glad i dyr og framhever gjerne
det samfunnsbyggende med lek. Den
som er med på leken må nemlig stole på
de andre lekende – det handler om tillit.
Tillit til at alle holder seg til spillets regler.
Ta for eksempel lekeslåssing, som
Psykologen:
En genväg till kreativitet
Varför är lek viktigt för oss männsikor?
Lek är mer ett mentalt tillstånd är
någon specifik aktivitet. Lekteoretiker
(ja det finns sådana) menar att lek är en
till synes meningslös inre-motiverad och
absorberande aktivitet som tillför glädje.
Trots att lek är icke-seriös har leken
oftast regler av något slag. Till skillnad
från arbete där slutresultatet är målet är
det själva aktiviteten som är målet när
man leker. En aktivitet som exempelvis
att spela golf kan vara mer eller mindre
lekfullt beroende på omständigheter och
på spelarens inställning till aktiviteten.
Tycker spelaren att det är kul, njuter av
golfrundan och tycker att tiden bara
rinner iväg och bryr sig mer om att ha
roligt än att få bra poäng så är det mera
lekfullt. Är golfrundans främsta syfte att
4
forekommer blant både mennesker og
dyr: Der handler det om å ha tillit til at
man ikke skader andre bare fordi man
kan. Under lekeslåssing er det helt
avgjørende at den som er stor og sterk
bedriver det som på forskerspråk kalles
selv-handikapping – og altså holder seg
tilbake – for at leken skal være moro for
alle parter. Lek handler med andre ord
om et nøye tilstrebet likeverd.
Men si det til Muki, du, midt i kampens
for henne lattermilde hete. Jeg har sett
henne leke seg med å torturere en
forkommen liten mus, og jeg har sett
henne leke med en tøymus ved først å
kaste sistnevnte veggimellom. Men det
er ikke så moro, i lengden, med en
tøymus som ikke vil noen steder på
egen hånd. Så Muki gikk lei. Den
levende musen derimot gikk hun ikke
fort lei av, der bidro Mukis selv-handikapping
bare til å forlenge seigpiningen,
og altså leken.
Det er vel bare katter som er så yndige
vesener at de kan komme unna med å
være så borti natta grusomme folk.
underhålla kunder och därmed säkra ett
avtal och spelaren hela tiden tittar på
klockan eller kollar sin e-post på mobilen
så är rundan varken rolig eller särskilt
lekfull.
Organisationspsykologer ser lekfullhet
som en mycket viktig aspekt av en frisk
arbetsplats och nödvändig för ett kreativt
arbetsklimat. Leken kan ses som en
genväg till kreativitet. Genom lek skapas
en miljö där nya beteenden kan utformas
och testas utan att hotas av
kritikens hinder. Du har säkert sett
bilder eller reportage från något coolt
företag där medarbetarna spelar basket
eller pingis på arbetstid eller där kontoren
ser ut som en lekplats. Syftet med
att föra in leken är först och främst för
att släppa loss medarbetarnas kreativitet,
att få dem att experimentera och
tänka i nya banor. Min forskning om
lek visar att lekfulla arbetslag är mer
kreativa
Men, men: Det var Muki som fikk meg
til å forstå at om leken er tillitens og
spillereglenes og likeverdets og altså
sivilisasjonens opphav, så er den også
opphav til en hel rekke usmakelige
fenomener – tortur og annet grums som
vi finner i sivilisasjonens skyggedaler.
Det gjelder å ha en lekepartner – å more
andre, ikke bare seg selv. ●
Morten Tønnessen er førsteamanuensis
i filosofi ved Universitetet i Stavanger.
Han driver ellers bedriften «Spør
Filosofen» (www.sporfilosofen.no),
og skal på Korsveifestival i sommer. q
och bättre på att samarbeta än mindre
lekfulla arbetslag/team. Leken skapar
också större grupptrygghet och bryter
ner hierarkiska barriärer.
Människor är en av de få djurarter som
fortsätter att leka i vuxen ålder. De allra
flesta djurarter slutar leka när de blir
könsmogna. Forskare som studerat lekens
betydelse för hjärnans utveckling menar
att leken är nödvändig för ett livslångt
lärande. Leken hjälper oss att få tillgång
till ny information, nya perspektiv samt
experimentera och prova nya beteende.
Ett underbart citat av författaren George
Bernard Shaw sammanfattar lekens
viktiga roll för vår mentala utveckling:
«Människor slutar inte leka för att
de blir gamla, de blir gamla för att
de slutar att leka.» ●
Samuel West är psykolog og kreativitetsforskare
vid Lunds universitet, og driver
www.thecreativitycompany.se u

Bibelen:
Lek, dans, håp
David og hele Israel danset og lekte av all kraft for
Guds ansikt, og de sang til toner fra lyrer og harper,
trommer, symbaler og trompeter. 1. KRØN. 13,8
En kvist skal skyte opp fra Isais stubbe,
og et skudd skal spire fram fra hans røtter.
Herrens ånd skal hvile over ham,
en Ånd med visdom og forstand,
en Ånd med råd og styrke,
en Ånd som gir kunnskap og frykt for Herren.
Han skal ha sin glede i frykten for Herren.
Han skal ikke dømme etter det øynene ser,
og ikke skifte rett etter det ørene hører.
Han skal dømme fattige rettferdig,
i rettferd skal han skifte rett for de hjelpeløse i landet.
Han skal slå landet med sin munns ris
og drepe de urettferdige med pusten fra sine lepper.
Rettferd skal være beltet om livet
og troskap beltet om hoftene hans.
Da skal ulven bo sammen med lammet
og leoparden legge seg hos kjeet.
Kalv og ungløve skal beite sammen
mens en smågutt gjeter dem.
Ku og bjørn skal beite,
ungene deres legge seg sammen,
og løven skal ete halm som oksen.
Spedbarnet skal leke ved slangens hule
og barnet strekke hånden ut mot ormebolet.
Ingen skal skade eller ødelegge noe
på hele mitt hellige fjell.
For landet er fylt av kjennskap til Herren
slik vannet dekker havbunnen ● FRA JESAJA 11
ALLE BIBELVERS ER HENTET FRA BIBEL 2011, BIBELSELSKAPET
5

FOTO: AMY SCHUFF (SIDE 6) OG HILDEGUNN SCHUFF (SIDE 7)
Hverdagslykke
6
Hverdagslykke er de små,
enkle tingene vi kan gjøre i
vår egen hverdag for å oppleve
mestring og glede.
Rådet for psykisk helse fokuserer
på hverdagslykke fordi de er opptatt
av å bygge god psykisk helse
i hverdagen hos alle. Om vi hygger
oss med venner en sommerkveld,
er på skitur i påskesol,
eller sitter fast i trafikken med
dårlig tid, påvirker det livskvaliteten.
Forskning viser at
hva vi gjør, hva vi vier tid og
oppmerksomhet til er av stor
betydning for hvordan vi har det.
Her viderebringer vi hverdagslykketipsene
fra Rådet for psykisk
helse:
1. Knytt bånd: Med menneskene
omkring deg. Med familie, venner,
kollegaer og naboer.
Hjemme, på jobb, i treningsstudioet,
i lokalsamfunnet. Tenk
på disse båndene som hjørne-
stenene i livet ditt og invester
tid og omtanke i å utvikle dem.
Sosiale bånd gir støtte, hygge,
glede og beriker hverdagen.
2. Vær aktiv: Gå en tur eller
finn fram sykkelen. Ta en tur
ut i hagen eller parken. Spill et
spill. Dans. Trening gir gode
følelser, men viktigere er det å
finne en fysisk aktivitet som du
har glede av og som passer ditt
nivå av form, utholdenhet og
bevegelighet.
3. Vær oppmerksom: Vær
nysgjerrig. Legg merke til noe
vakkert. Ta notis av det uvanlige.
Legg merke til hvordan
årstidene skifter, hvordan vinden
rusker i håret. Vær i øyeblikket –
enten du spaserer, spiser lunsj
eller snakker med venner. Vær
bevisst på verden omkring deg
og på hva du føler her og nå,
reflekter over erfaringene dine.
4. Fortsett å lære: Prøv noe
nytt! Gjenoppdag en gammel
hobby eller interesse. Meld deg
på et kurs. Ta en ny ansvarsoppgave
i klubben eller hjemme.
Reparer en sykkel eller lær å
spille et instrument, oppdag en
ny forfatter eller musikksjanger.
Prøv en ny oppskrift. Sett deg et
mål du ønsker å oppnå. Å lære
nye ting gir en følelse av mestring,
men kan også være morsomt
i seg selv.
5. Gi: Gjør noe for en venn eller
en fremmed. Vis noen takknemlighet.
Smil. Bidra med tiden
og iveren din. Gi en hjelpende
hånd. Ta del i en felles oppgave,
eller meld deg inn i en gruppe.
Å se hvordan en selv og ens
egen livskvalitet er forbundet
med en større sammenheng og
med menneskene omkring er
viktig og kan utløse en rekke
gode sosiale møter.
Hverdagslykkeprosjektet har
nå funnet veien inn i barnehager
og på arbeidsplasser. Les
mer på www.psykiskhelse.no ●

Leketips
Med enkle midler:
- Potetløp
- Vannkrig
- Kle seg ut
- Tegne, male, forme
- Tegne hver sin del
av en person på
sammenbrettet ark
- Gå med et bein
knyttet sammen
med en venns bein
- Bade
- Spise eple ut av en
vannbalje med
hendene på ryggen
- Hinderløype i
- Mamma, vet du hvorfor jeg er
skapt? Jeg er skapt for å bade!
KLISSVÅT 7-ÅRING I JULI
- Hvorfor gå når man kan danse?
17-ÅRING
- Kjære Gud, takk for at du ville
leke med oss i dag. Det var snilt
av deg. Amen. EN 4-ÅRINGS KVELDSBØNN
skogen, parken
eller hagen
- Skattejakt
- Romferd, hytte
under bordet eller
teselskap oppå –
bruk fantasien!
Helt uten utstyr:
- Gjemsel og sisten
- Kappløp
BARNEperspektiver
Takk, min Gud, for leken!
Leker også du iblant,
du som skapte struts og løve og
sjiraff og elefant?
De kan leke, selv om de er store,
skumle, rare dyr.
Takk for søvnen etter leken og
for hver ny dag som gryr.
Jeg vil ofte leke. Ikke alle andre
vil. Det er kjedelig iblant å være
barn og bare snill.
- Se etter figurer i
skyene
- Insektsafari
- Finne på nye ord
- Danse
- Synge gamle sanger
om igjen
- Klatre i trær
- Balansere på gjerder
eller streker
- Hinke
Jeg vil hoppe, jeg vil springe,
jeg vil synge, være glad, men så blir
jeg bare hysjet på, og det er ikke bra!
Jeg vil si til alle som har glemt
hvor fint det er
når vi springer, spretter –
leker, rett og slett!
– i all slags vær:
Jesus selv var barn og
lekte, og han glemte
aldri det.
Takk for
leken, Gud,
for lekestunder
får
meg til
å le! ●
SINDRE SKEIE
- Musikal – hvor man
synger alt man vil si
7

FAMILIERETREAT:
Lek for Guds ans
I stedet for å hysje på barna,
kan vi se lekenheten som
en ressurs? En møteplass
mellom Gud og mennesker?
Tekst og foto: Hildegunn M. T. Schuff
Retreat og familie, stillhet og
barn – man skulle kanskje tro at
det var en umulig kombinasjon.
Men ingenting er umulig for
Gud… heller ikke Guds nærvær
midt i leken.
På Lia gård, et retreatsted i
Østerdalen, begynte Ingeborg
og Sigmund Bø med familieretreater
allerede på 1970-tallet.
– Grunntanken er å inkludere
hele familien, å bruke retreatelementer
og samtidig åpne for
helheten, forteller Ingeborg fra
Lia.
– Lek kan jo være utrolig mye,
og nærvær av barn kan gi også
voksne mot til lek. For meg har
lek å gjøre med ekthet, enkelhet,
bilder og symboler som taler mer
enn ord. Glede og alvor. Kreativitet,
fortsetter den erfarne
retreatlederen.
Med dette utgangspunktet er
barna ikke lenger en hindring –
som må flyttes ut av kirkerommet
og aktiviseres – for at foreldrene
skal få erfare Gud.
Riktignok har barna gruppesamlinger
og aktiviteter mens
de voksne har stille tid, men
store deler av dagene brukes til
samvær og lek.
Fellesskapet og leken er en
ressurs på familieretreat, og også
en møteplass mellom mennesker
og Gud. Kanskje fordi vi, når vi
har kommet avsides fra hverdagens
mas, får kjenne at vi er
helt tilstede i leken, og for Guds
ansikt – samtidig? ●
8

ikt
Anne Margrethe Mandt-Anfindsen:
Den HELLIGE
LEKENS voktere
En mamma fortalte at barna hennes skjønte at dette med Gud og gøy
hører sammen på Lia. Barna lever oppslukt – av leken, maten,
godteriet, hverandre, stillheten og spennende symboler. De går ikke
fra andakt til lek, men leker i andakten. Har andakt i livsnærværet.
Barna er den hellige lekens voktere.
Og disse livets forbilder har både funnet
gode rom å være i, og opplevd høydepunkter
i tilværelsen når de har besøkt
det åpne klosteret og den store låvens
mange mysterier. Når de skal fortelle hva
som gjør inntrykk, er de enkle og klare:
Pannekakehytta
Kjærlighetstreet
Stallen
Juletreet
Trampolinen
Lammene
Bordtennisrommet
Grisene
Sigmund på kontrabass
Stabburskapellet
Kaninene
Norarommet
Mafia
«Alle er vennene dine»
Forklaring:
Stallen er ingen vanlig stall. Det var en
vanlig stall. Men nå er det langbord i båsene,
hyller og skap som rommer bøker,
spill og leker. Det er dukkevogner og
bilbane. Det er et sted for ren, skjær og
høylytt lek.
Mafia er ikke forbundet med et skummelt
besøk fra Sicilia. Det er en stille
detektivlek.
Et juletre er ikke så spesielt. Men dette
juletreet settes fram til påske. Det
trekkes fram fra åpningen bak det store
nattverdbordet i kirken. Og barna får lov
til å tenke at hun som sleper på juletre
ved påsketider, er «spinn gæren». Så får
de høre at dette er et påsketre. At Jesus
er det grønne tre. Og dette for voksenverdenen
uvanlige med juletre til påske,
matcher mange barns ubegrensede sinn.
Den sanselige Gud
Gud er ubegripelig, derfor må han sanses.
Derfor ler og leker elver og fosser
skaper mennesker musikk og glemmer
tunge tanker i hodene
kan hud ta imot berøring
slukker vann tørst
finnes dag og natt
er naturen grønn, sprudlende, grå,
hvilende.
Gud er ubegripelig, derfor må han sanses.
Derfor er gården oppe i lia bygd av tre
og stein
har hvert rom din blomst og sin
farge
finnes kaffe og sjokolade for de som
våkner først
huser stabburet et trebåt-alter hvor
årene er lagt inn for en tid
finnes en utsikt som tar pusten fra
folk
finnes en lukket kirke som gir
mennesker pusten tilbake
er et vakkert bibliotek fylt med
bøker
knitrer ilden i hallens store peis.
Derfor flyr det sommerfugler overalt
– og derfor er de støpt, malt og murt
inn på de utenkeligste steder
Derfor baker noen brød, boller, kaker og
kjeks i sitt ansikts svette.
Derfor leker noen så alvorlig og intenst
at himlenes rike blir synlig i skjønnheten.
Derfor løper barn over tunet.
Derfor går voksne andektig i arkitektens
designvakre ganger.
Derfor spiser man brød og drikker vin.
Gud er ubegripelig.
Derfor må han sanses. ●
TEKSTENE ER HENTET FRA ANNE MARGRETHE MANDTS
BOK «RAUS RASTEPLASS: LIA GÅRD», KOM FORLAG 2006.
9
FOTO: MISJONSFORBUNDET

LOKALE
godsaker
Hvis vi bare skal spise kortreist
mat – hva skal vi ha til
middag da?
Av Marte Rostvåg Ulltveit-Moe
Dette enkle spørsmålet var utgangspunktet
for eksperimentet
Spis Sørlandet. Undertegnede
spiste utelukkende mat fra Agderfylkene
og Skagerrak en måned
høsten 2011, og hele mai i 2012.
Resultatet var overraskende mye
god mat, og mange viktige samtaler
om sammenhengene mellom
mat og miljø.
Hjemmelagede fiskekaker smaker helt annerledes enn
de billige fiskekakene i butikken. De smaker nemlig
av fisk. Fiskekaker kan lages hele året og uten dyrt
spesialutstyr. FOTO: JON ANDERS SKAU
Mat er ikke spiker.
Mat er for viktig til å bli redusert
til «handelsvare» eller «CO2-ekvivalenter».
Vi skal ikke være naive.
Lokal mat er ikke noe trylleord for
miljøvennlig matproduksjon.
Energi-forbruket og dermed klimabelastningen
ved produksjon av
maten kan være mye større enn
energiforbruket ved mattransporten.
På den annen side så skaper
10
Gratis mat: Ramsløken er Norges svar på hvitløk. Bladene ligner litt på liljekonvallblader,
men knekk dem og du er ikke i tvil, for da lukter det intenst av hvitløk, sier Marte
Rostvåg Ulltveit-Moe. FOTO: ØIVINN BRUCE
vi ikke en bedre verden ved å transportere
all mulig mat lengst mulig.
Jeg oppfordrer folk til å spise Sørlandet,
eller Sørumsand, eller Sørreisa
hvis det er der de bor, av
følgende tre grunner:
Lokalmat gir
sesongkunnskap.
Å overskride sesongene og
produsere norske agurker
om vinteren i oljefyrte
drivhus, eller jordbær til
jul i Belgia, krever betydelige
mengder energi. Derfor
oppfordrer mange
miljøorganisasjoner folk til
å spise sesongens råvarer.
Lokalmat er den beste
måten å lære seg noe om
sesonger: Det er svært få
mennesker som orker å
pugge grønnsakenes
sesongtabell. Men alle kan
ta seg en titt ut av vinduet
og sjekke om det er tid for epler
eller rabarbra – akkurat her og akkurat
nå.
Lokalmat skaper engasjement.
Skal vi kunne spise blåskjell fra vår
lokale fjord, så må fjorden være rein.
Kortreist mat kan derfor bidra til
større forståelse for sammenhengen
mellom mat og miljø. Og mulighet til å
engasjere seg i alt fra arealforvaltning
(matproduksjon eller rundkjøring?) til
landbrukspolitikk. Hvis all maten vi
spiser har reist langt og gjennom
veldig mange ledd, blir det omtrent
umulig for vanlige folk å forstå og
påvirke hvordan maten produseres.
Lokalmat fremmer fellesskap.
Den som ønsker å spise mer kortreist
mat, har lavere terskel for å ta ansvar
sjøl for en bit av sin egen matproduksjon.
Det skal ikke mye innsats til før
man har for mye makrell, eller overskudd
av plommer eller tyttebær. Og
dette er ikke et problem, men en fin
anledning til å dele eller bytte med
andre.
Marte Rostvåg Ulltveit-Moe er leder
av Naturvernforbundet i Kristiansand.
Hun kommer på Korsveifestivalen i
sommer og holder verksted om ville
matvekster: «Kortreist mat fra grøftekanten».
Den som vil spise mer lokalt
kan hente inspirasjon i kokeboka Spis
Sørlandet (Portal Forlag 2013). Oppskriftene
i kokeboka er inndelt etter
de FEM årstidene vår, sommer, høst,
frost og vinter. ●
Irrgrønn neslesuppe symboliserer at
vinteren er over.
FOTO: JON ANDERS SKAU

Sommerens
høydepunkt
Det nærmer seg festival! 16. juli braker det løs i Seljord.
Mange er nå i sving for å gjøre
Korsvei 2013 til en uforglemmelig
opplevelse med lang ettervarme.
Festivalkomiteen, styret og andre
festivalmakere var på Dyrskuplassen
den siste helga i mai og forberedte
seg i strålende forsommersol.
De har en god magefølelse for
solskinnsfestival i år!
Smakebiter fra
programmet:
På Korsvei 2013 holder Åsa Molin
bibeltimer om «Hva ligger i dine
hender» og «Det hele hjertes retning».
Hun samarbeider
med Jon
Henrik Gulbrandsen,
som også
taler ut fra
festivaltemaet
«Alt
vi eier».
«Å hvile er å ta
ansvar», lyder temaet
for den svenske forfatteren
Tomas Sjödin på et hovedseminar
onsdag 17. juli. På den keltiske
kveldsmessen dagen etter preker
han over «Den velsignede unyttigheten».
På seminarmenyen står ellers
temaer som
- Enklere og rikere liv – om å
redde verden i nabolaget
- Slavehandler,
jeg? Om
moderne
slaveri
- Rom for
Rom? Om våre
tilreisende fattige
og hvordan vi hjelper best
- Hjertebank. Innføring i mikrofinans
- Når vi realiserer oss selv og
markedstilpasser våre bønner
- «Som liljene på marken».
Om å leve enklere
Grønne timer
Midt på dagen er det grønne timer,
et viktig stykke fri tid. Det blir
fellesaktiviteter som verksteder og
vandringer. Vakre Seljord innbyr til
fjellturer og bading. Og krokett,
kubbespill og volleyball ligger klart
i leiren.
Fargerikdom og fordypning
Ellers blir det masse meningsfull
moro for barna og tenåringene,
daglige Alle rundt alteret-gudstjenester,
Baluba, musikal, intime
konserter, engasjerende folkemøte,
kvelds- og morgenbønn, matlaging
og dans, stille hage og høylytt
glede. Bli med – og ta gjerne med
deg noen du tror vil ha glede av
festivalen!
På www.korsvei.no finner du
programoppdateringer, praktisk
informasjon og påmelding. Meld
deg på i dag, så ses vi i Seljord! ●
«Love that seeks justice is the
counterpoint of structural evil.»
CYNTHIA MOE-LOBEDA
Et VI i kampen
mot det onde
Av Hilda Kristine Hanssen,
styreleder i Korsvei
Vi vet mye om at
strukturer vi er en del
av bidrar til å holde
andre folk nede og påfører andre
mennesker og naturen lidelse. Det
kan virke så vanskelig for oss å
gjøre noe eller påvirke, for bare det
å vite om disse sammenhengene
gjør ikke så stor forskjell. Styret
samtalte nylig om ondskap i strukturer,
strukturell synd og hva VI
kan gjøre – blant annet inspirert
av teologen Cynthia Moe-Lobeda.
I stedet for kun å ha fokus på
mine egne valg, må vi finne et VI
som kan gjøre noe med disse sakene.
For mange oppleves Korsvei
som et slikt VI der vi tar tak i noen
ting sammen, på møtepunkter og i
lokalnettverk. Korsvei er også med
i ulike nettverk der vårt VI kobles
sammen med andre i kamp mot
u-landsgjeld, kamp for rettferdig
skatt og for bedre klimapolitikk,
og vi har vært med å starte en
kampanje som fokuserer på hvordan
oljeformuen vår kan brukes på en
måte som tar hensyn til verdens
fattigste og Guds skaperverk.
Nå i sommer skal vi sammen se på
hvordan vi kan utfordre Mammons
kraft i våre liv og samfunn. Vi får
også delta i kampanje som har som
mål å få en klimapolitikk etter årets
valg som tar hensyn til de som rammes
hardest. Dette er noen av våre
forsøk på å gjøre noe med de store
sakene.
Hvor ligger håpet i møte med
disse store problemene? Hva kan
gi oss kraft i dette arbeidet? Vi har
et fellesskap i Kristus, med andre
kristne over hele verden, og det er
en stor gave. Gjennom dette fellesskapet
kan vi finne den kjærligheten
som søker rettferdighet, en
kjærlighet som er gitt oss, og som
hele tiden hjelper oss til å overvinne
det onde. ●
11
STYRET HAR ORDET

ak
Liv,
lek og
latter
Korsvei,
Postboks 6763
St. Olavs Plass
0130 Oslo
Han er her når vi synger
Han gir liv, lek og latter,
himmelrikets skjulte skatter.
Og vi ser: Gud er god.
Fra «Guds dyrebare ord»
Melodi: Irsk folketone
Tekst: John Bell/Graham Maule,
«Sanger fra vest»
B