EVANGELIET TIL HELE SKANDINAVIA - Advent Nytt
EVANGELIET TIL HELE SKANDINAVIA - Advent Nytt
EVANGELIET TIL HELE SKANDINAVIA - Advent Nytt
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
siste nytt | synspunkt | skogli | adra | undervisning | barnas side | tors tanker<br />
adventnytt<br />
nyhets- og informasjonsblad for syvendedags adventistsamfunnet i norge<br />
nr. 6 | 2007<br />
LifestyleTV etter ett år:<br />
<strong>EVANGELIET</strong> <strong>TIL</strong> <strong>HELE</strong><br />
<strong>SKANDINAVIA</strong><br />
også i dette nummer: En møteplass | Sammen om livet | Skogli | Debattstrategi | Vitenesbyrd
edaksjonelt | gunnar jørgensen<br />
Problemet var at det<br />
samme som sodoma<br />
ble dømt for, fant<br />
gud også hos folket i<br />
jerusalem senere<br />
| ad v e n t nytt 6•2007<br />
Sodoma, Roma og<br />
Jerusalem<br />
Hvordan er det mulig at lysten til de grader får overtaket slik at<br />
moralen blir satt til side i en hel gruppe av mennesker samtidig,<br />
slik som i Sodoma? Hva får en organisasjon av mennesker til å<br />
tro at de har rett til å styre hele verden og ha makt over andre<br />
mennesker slik Romerriket gjorde?<br />
Hvorfor dette hatet mot Jesus Kristus?<br />
Opprøret mot Gud, helt fra Lucifers fall<br />
i himmelen til menneskets syndefall og<br />
gjennom hele historien, viser at det uomvendte<br />
hjertet har en sentimental dyrkelse<br />
av sin og andres elendighet, men<br />
har piggene ut mot sin Skaper og Frelser.<br />
Sodoma<br />
Sodoma er i bibelhistorien blitt et symbol<br />
på ustyrlighet, lysten settes over moralen.<br />
Mange tenker nok på at dette dreide<br />
seg om homofili, og det er vel ingen tvil<br />
når man leser i Bibelen, at det var med i<br />
bildet, men det grunnleggende problemet<br />
var at de var blitt så fortrolige med synd<br />
at de ikke en gang brydde seg om å legge<br />
skjul på det (Jes 3,9). De brøt ekteskapet,<br />
fór med løgn, støttet ugjerningsmenn og<br />
levde i unaturlige lyster.<br />
Problemet var at det samme som Sodoma<br />
ble dømt for, fant Gud også hos folket<br />
i Jerusalem senere (Jer 23,14). Og Jesus<br />
sa om sine tilhørere i sin tid at hadde<br />
Sodoma fått høre og oppleve det samme,<br />
ville de endret sin ferd slik at byen ikke<br />
var blitt ødelagt (Matt 11,23). Gud måtte<br />
gå i rette med sitt eget folk flere ganger i<br />
historien, ikke bare mot Sodoma.<br />
Roma<br />
Romerriket la under seg verden med jernhånd.<br />
Det var frykt som drev folk til å innordne<br />
seg, ikke kjærlighet til sine herskere.<br />
Da det militære Roma bukket under,<br />
fortsatte hegemoniet gjennom den åndelige<br />
makten romerkirken hadde over folk<br />
og konger. Men selv om denne åndelige<br />
versjonen av romermakten var ikledd en<br />
kristen drakt utvendig, var den oppfyllelsen<br />
av den gamle profetien i Daniels bok<br />
om det lille horn som skulle sette seg opp<br />
mot den Høyeste.<br />
De samme hersketeknikkene vi finner<br />
blant makthavere på denne jorden, finner<br />
vi igjen også blant dem som bekjenner<br />
seg til å være Guds barn. Man setter Guds<br />
Ord til side og tilpasser det den nye tiden.<br />
Man skviser folk ut på sidelinjen som<br />
er bedre enn seg selv, for å få posisjon.<br />
Jesus var annerledes, han ble korsfestet<br />
i Jerusalem.<br />
Jerusalem<br />
”Dette sier Den Hellige og Sannferdige,<br />
han som har Davids nøkkel, han som<br />
åpner, så ingen kan stenge, og stenger,<br />
så ingen kan åpne: Jeg vet om dine gjerninger.<br />
Se, jeg har satt foran deg en åpnet<br />
dør, som ingen kan stenge. For du har liten<br />
kraft, og likevel har du holdt fast ved mitt<br />
ord og ikke fornektet mitt navn. Se, jeg<br />
skal la noen komme fra Satans synagoge,<br />
av dem som lyver og sier de er jøder og<br />
ikke er det. De skal komme og kaste seg<br />
ned for dine føtter, og de skal forstå at jeg<br />
har elsket deg. Fordi du har tatt vare på<br />
mitt ord om å holde ut, vil jeg bevare deg<br />
gjennom den tid av prøvelser som skal<br />
komme over hele verden for å prøve dem<br />
som bor på jorden. Jeg kommer snart.<br />
Hold fast på det du har, så ingen tar fra<br />
deg din krone! Den som seirer, ham vil jeg<br />
gjøre til en søyle i min Guds tempel, og aldri<br />
mer skal han forlate det. Jeg vil skrive<br />
min Guds navn på ham sammen med navnet<br />
på min Guds by det nye Jerusalem<br />
som kommer ned fra himmelen, fra Gud<br />
og også mitt eget nye navn. Den som har<br />
ører, hør hva Ånden sier til menighetene!”<br />
(Åp 3,713.)
abonnement/ordrekontor<br />
Vik Senter, Postboks 103, 3529 Røyse<br />
Tlf.: 32 16 15 60 / Faks 32 16 15 51<br />
Epost: salg@norskbokforlag.no<br />
redaktØr<br />
Gunnar Jørgensen<br />
Epost: post@adventnytt.no<br />
Faste medarbeidere<br />
Reimar Vetne, Øyvind Gjengstø, Finn F. Eckoff,<br />
David Havstein, Tor Tjeransen<br />
adventistsamfunnets organisasjoner:<br />
den norske union<br />
Besøksadresse: Vik senter, Vik i Hole<br />
Postadresse: Postboks 124, 3529 Røyse<br />
Epost: post.dnu@adventist.no<br />
Internett: www.adventist.no<br />
www.adventistinfo.no<br />
www.sammenomlivet.no<br />
Tlf.: 32 16 16 70 / Faks 32 16 16 71<br />
Bankgironr.: 3000.30.33100<br />
Leder: Tor Tjeransen<br />
Epost: tor.tjeransen@adventist.no<br />
Sekretær: Finn F. Eckhoff<br />
Epost: finn.f.eckhoff@adventist.no<br />
Økonomisjef: Terje Dahl<br />
Epost: terje.dahl@adventist.no<br />
<strong>Advent</strong>istsamfunnets ressurssenter:<br />
Vik Senter, Postboks 103, 3529 Røyse<br />
Tlf.: 32 16 15 52 / Faks 32 16 15 51<br />
Epost: salg@norskbokforlag.no<br />
nordnorsk distrikt<br />
9100 Kvaløysletta<br />
Tlf.: 77 68 22 15 / Faks 77 61 08 11<br />
Epost: post.nnd@adventist.no<br />
Leder: Reimar Vetne<br />
vestnorsk distrikt<br />
Einerkollen 25, 5172 Loddefjord<br />
Tlf.: 88 00 98 89 / Faks 55 50 98 94<br />
Epost: post.vnd@adventist.no<br />
Leder: Øyvind Gjengstø<br />
Østnorsk distrikt<br />
John G. Mattesonsvei 9, 0687 Oslo<br />
Tlf.: 22 75 50 25 / Faks 22 75 50 26<br />
Epost: post.ond@adventist.no<br />
Leder: David Havstein<br />
norsk helse- og avholdsforbund<br />
Akersgata 74, 0180 Oslo<br />
Tlf.: 22 20 88 89 / Faks 22 20 53 27<br />
Epost: post@norskavholdsforbund.no<br />
adra norge<br />
Pb. 124, 3529 Røyse<br />
Bankgironr.: 3000.30.31035<br />
Tlf.: 32 16 16 90 / Faks: 32 16 16 71<br />
Epost: post@adranorge.no<br />
norsk bibelinstitutt<br />
Vik Senter, Postboks 133, 3529 Røyse<br />
Tlf.: 32 16 16 32 / Faks 32 16 16 31<br />
Bankgironr.: 3000.30.22222<br />
Rektor: Roger Robertsen<br />
Epost: post@norskbibelinstitutt.no<br />
kurbadet<br />
Akersgata 74, 0180 Oslo<br />
Tlf.: 22 20 64 14 / 404 06 418 / Faks 22 20 64 14<br />
Epost: post@kurbadet.oslo.no<br />
norsk bokforlag<br />
Postboks 103, 3529 Røyse<br />
Tlf.: 32 16 15 50 / Faks 32 16 15 51<br />
Bangironr.: 3000.30.32600<br />
Epost: post@norskbokforlag.no<br />
skogli helse- og rehabiliteringssenter<br />
2614 Lillehammer<br />
Resepsjon: 61 24 91 00<br />
Inntaktsktr.: 61 24 92 00 / Faks 61 24 91 99<br />
Epost: skogli@skogli.no<br />
mosserØdhjemmet<br />
Plutosvei 24, 3226 Sandefjord<br />
Tlf.: 33 48 81 00 / Faks 33 48 81 88<br />
tyrifjord videregående skole<br />
3530 Røyse, Tlf.: 32 16 26 00 / Faks 32 16 26 01<br />
Epost: post@tyrifjord.vgs.no<br />
sda-arbeidernes Pensjonistforening<br />
Leder: Rolf H. Kvinge<br />
Tlf.: 69 28 02 22 / Mob: 916 21 047<br />
Epost: rolf.h.kvinge@adventist.no<br />
ADVENT NYTT kommer ut hver måned og kan bestilles<br />
på alle postkontorer og i ekspedisjonen.<br />
Pris kr 225,00 pr. år.<br />
Til utlandet koster bladet kr 275,00 pr. år.<br />
Bankkonto: 3000.30.32600<br />
stoff til bladet må være innlevert senest<br />
den . i hver foregående måned.<br />
Layout: Lars Christian Belous Gamborg/NB Grafisk<br />
Trykk og innbinding: ØkoTryk, Danmark<br />
Forsidefoto: Redaksjonen<br />
aktivitetskalender<br />
1. - 2. juni Årsmøte ØND, TVS<br />
4. juni Praktikum uordinerte pastorer, DNU, Herrebadet<br />
7. juni Styremøte Mosserødhjemmet, Sandefjord<br />
8. - 9. juni Årsmøte VND, Fana Folkehøgskolen, Bergen<br />
10. juni Styremøte DNU, Bergen<br />
16. juni Borrestevnet, Tønsberg menighet, Borreparken<br />
21. - 29. juni Russlandstur, Drammen menighet<br />
24. juni Skoleavslutning, Tyrifjord videregående skole<br />
1. - 8. juli Speiderleir DNU Uavd., Søgne<br />
1. - 15. juli Sommerkolportasje Mattesonskolen, Kristiansund<br />
9. - 15. juli Familiestevne DNU Uavd., Nisser i Telemark<br />
16. - 21. juli Fredheim inspirasjonsuke, Fredheim<br />
menighetskalender<br />
16. juni Offer: Newbold College<br />
juli Sommerens stevner<br />
14. juli Offer: Unionens evangelismetiltak<br />
16. juni<br />
NEwBOLD COLLEGE<br />
hvordan brukes kollekten?<br />
juni/juli 007<br />
Newbold er vår divisjons ”college/universitet” og tilbyr<br />
utdannelse utover videregående skole. Norske elever<br />
reiser til Newbold for å få pastorutdannelse, så vel som<br />
utdannelse på andre fagfelter, slik som forretningsfag,<br />
historie og språkfag.<br />
hvordan brukes tienden?<br />
Det er klare retningslinjer for hvordan tienden skal brukes. Formålet med tienden er å støtte<br />
det evangeliske arbeidet, og tienden brukes bl.a. til:<br />
Ansattes lønn og utgifter, Unionens administrasjon, Evangelismeprosjekter, Litteratur,<br />
Avdelingsarbeid, Bevilgninger til bl.a. skoler og TVevangelisme<br />
S D A K V I N N E F O R U M<br />
SDA KviNNefoRUM<br />
Dametreff 21.-23. september<br />
Sted: Hornsjø Høyfjellshotell, Øyer<br />
Tema: ”Skapt i Guds billede” v/ Berit Hogganvik<br />
Gudstjeneste: v/ Sissel Reichelt Sjølander<br />
Mange Andre aktiviteter!<br />
Pris: Kr. 1000,00 dobbeltrom<br />
Kr. 1300,00 enkeltrom<br />
Påmelding innen 13. september<br />
til DNU tlf.32161670<br />
Damer i alle aldre hjertelig velkommen!<br />
a d v e n t nytt 6•2007 |
leserbrev / siste nytt<br />
den kritiske faktor og realt arbeid<br />
Den kritiske faktor er 1,000 i en rekke, om de er multiplisert med<br />
hverandre. Som om dersom to og to i hele menigheten her gikk ut<br />
for å evangelisere og klarte å få en døpt for hvert par i gjennom livet,<br />
egne barn inkludert. Da ville en ha to medlemmer tilbake etter sju<br />
ledd her i Bergen. Fordi aktiviteten er mindre en den kritiske faktor.<br />
Dette gjelder også for evolusjonen for de som tror på den, men her<br />
er effektiviteten og kvaliteten større enn kritisk. Siden antall avkom<br />
fra en populasjon er større enn populasjonen og med tilstrekklig<br />
kvalitet til å få mer avkom osv, i løpet av et individs gjennomsnittlige<br />
levetid.<br />
Ut fra min teknologiske tankegang kunne jeg da lage en robot,<br />
eller simulere noe i et dataprogram for den saks skyld, som produserer<br />
en ny robot som produserer en ny, som dobler seg for hver generasjon<br />
og robot levetid, inntil en tilfeldig forandring skjer i måten<br />
til å reprodusere seg selv på. For det må det jo dersom en utvikling<br />
skal finne sted uten intelligent og god tilfeldighet. Antar at alle delene<br />
blir skaffet til veie. Men nå skulle sjansen for en brukbar robot<br />
minke i den grad avviket fra den originale øker. Da skulle den totale<br />
populasjonen som hadde økt inntil da stoppe opp for så å minke<br />
i følge med en geometrisk rekke. Så skulle de dø ut. I alle fall om<br />
forandringen var så stor som fra fisk til fugl selv om det gikk over<br />
mange ledd. Antall individer uten evne til formering burde ha vært<br />
mye større enn antall med denne evne, nå etter så lang tid målt i<br />
det hØye roP – hvor hØyt er det?<br />
Kjære lesere, jeg tenker mye på det høye rop og undrer meg på<br />
mange ting.<br />
Er det høye rop så høyt at vi kan høre det? Kan andre og alle mennesker<br />
(alle nordmenn) høre det?<br />
Med andre ord; er det hørbart høyt? Er det hørbart høyt også<br />
utenfor sabbatsskolen – i det såkalte offentlige rom i samfunnet?<br />
Hvis det er tilfelle; hva hører alle menneskene da?<br />
Er det høye rop synbart høyt? Jeg mener; kan folk se at vi virkelig<br />
mener det vi roper? Slik var det jo med Noah i gamle dager. Han<br />
forkynte høyt om vannflommen som skulle komme, samtidig som<br />
han bygde den store båten. Byggingen av båten ga troverdighet og<br />
kraft til hans rop om at vannflommen ville komme.<br />
Grunnen til at jeg lurer på alt dette, er at jeg hører mange for<br />
| ad v e n t nytt 6•2007<br />
levetider.<br />
Menigheten her i landet er designet av den største intelligens,<br />
nemlig Gud selv og ikke oppstått av evolusjonen. Dessuten er den<br />
utrustet med kraft til å motstå alle djevelens angrep i følge Paulus.<br />
Og vi ser at de som arbeider direkte sjelevinnende klarer å få resultater<br />
bedre en den kritiske faktor. Som Norsk Bibelinstitutt for<br />
eksempel. Den kritiske faktor med hensyn til effektivitet og kvalitet<br />
gjelder generelt; innen for økonomi, industriell produksjon, sykdomsbekjempelse<br />
osv. Jeg blir glad hver gang vi viser at vi vil følge<br />
den himmelske designer i noe av det vi gjør. Vi må huske på at det<br />
må bli så mye av det vi gjør at det overstiger den kritiske faktor.<br />
Selv mener jeg at tiden for budskapet om Babylons fall er inne<br />
nå. Siden Babylon er i ferd med å falle nå, det første tegn kom i 1843<br />
–1844 siden kom Babylons tolkning av loven og de siste 50 år konsekvensene,<br />
og til slutt modningen av dette slik vi/ jeg ser det i dag.<br />
J. Madsen, Alfred Lie, Th. Fønnebø og J. Elisenberg skrev tidlig på 70<br />
tallet Beredelse for Senregnet. Som ledere har de allerede da fått et<br />
budskap fra den hellige Ånd som vi kan ta i bruk når tiden er inne.<br />
Det vil si når vi som medlemmer i Norge, Skandinavia og Europa har<br />
gjort et stykke realt arbeid. Noe som overskrider kritisk nivå når det<br />
gjelder evangelisme.<br />
Werner Olsen<br />
skjellige stemmer og rop i vår tid og i vår verden. Det kan være vanskelig<br />
å skille dem fra hverandre.<br />
Men så er det at ikke alle som roper høyt, blir hørt. Noen roper<br />
så høyt at det skjærer i ørene. Og da er vel vitsen med å rope høyt<br />
bortkastet? For det høye rop er vel noe alle skal både høre, vurdere<br />
og ta stilling til – for eller mot?<br />
Hvor høyt roper da du og jeg?<br />
Som du forstår, er det mange ting jeg lurer på. Jeg håper jeg en<br />
dag får svar på alt dette.<br />
Rolf Luneng<br />
tonefylt gjenforening<br />
Korahsangerne hadde gjenforeningskonsert<br />
i <strong>Advent</strong>kirken i Moss 5 mai, og<br />
en fullsatt kirke kunne glede seg over<br />
sanggleden de viste. Koret ga ut CDplaten<br />
”Du bæres” for 10 år siden, og etter det<br />
har de ikke sunget sammen. Det var 19<br />
korsangere, og de fleste var fra Østfold.<br />
Sangene var fra stemningsfulle ballader<br />
til lettere gospelfeeling. Noen av sangene<br />
var også egenproduserte. Dirigent var<br />
Else Buttedal Haugen, og flere solister<br />
og musikere deltok. Det var imponerende<br />
hva de klarte å prestere når de ikke har<br />
sunget sammen de siste 10 årene. Det var<br />
en veldig god og harmonisk korklang, og<br />
nydelig sopranføring. De smittet publikum<br />
med sin begeistring! Blir det 10 år til neste<br />
konsert? Spør vi.<br />
Rita Halvorsen, Moss
glede i himmelen<br />
og På larkollen<br />
Vi vet det er stor glede i himmelen hver gang noen tar<br />
imot tilbudet om frelse i Jesus Kristus. Den ”synlige”<br />
bekreftelsen på dette er dåpen, som uttrykker overfor<br />
familie, venner og andre som er til stede at vedkommende<br />
vier sitt liv i felleskap med Frelseren. Fredag 08.09.06 ble<br />
et ettertrykkelig bevis for dette.<br />
thor Larsen, adventkirken Moss<br />
Marielle Eileen Kvinge (13 år), Moss<br />
Menighet og Melissa Myklebust (15 år), Fredrikstad<br />
Menighet hadde bestemt seg for å la<br />
seg døpe i Oslofjorden, nærmere bestemt i<br />
nærheten av deres egne hjem på Larkollen.<br />
Denne fredagen ble velsignet med et nydelig<br />
høstvær, som gjorde at ekstra mange fant<br />
veien til stranden for å være disse unge<br />
jentenes vitner.<br />
Familiene Kvinge og Myklebust hadde<br />
pyntet en hel strand. Marielle og Melissa<br />
spilte selv en fløyteduett. Else B. Haugen<br />
akkompagnerte allsang på keyboard, og<br />
flere enn familiens øyne ble fuktige da<br />
fedrene OveKenneth Kvinge og Kjetil Jarl<br />
Myklebust delte bibeltekster og tanker med<br />
sine døtre og alle de frammøtte.<br />
Vannet varmet nok ikke verken Rolf H.<br />
Kvinge, Finn Myklebust eller Marielle og<br />
Melissa. Likevel varmet det alles hjerter å se<br />
disse to velkjente og kjære pastorene døpe<br />
sine barnebarn.<br />
Denne dagen ble til stor velsignelse for<br />
familiene Kvinge og Myklebust. Det ble også<br />
en minnerik stund som menighetene i Moss<br />
og Fredrikstad vil ha stor glede av. Venner,<br />
bekjente og andre som var møtt fram, fikk<br />
oppleve to ungdommers bekreftende ”JA” på<br />
Jesu kall. Dette er det sterkeste vitnesbyrd<br />
noen kan gi.<br />
dåP i meadow vista<br />
Sabbaten 28 April 2007 var en stor dag for<br />
Meadow Vista menigheten nær weimar Institute<br />
og Sacramento, USA. Seks ungdommer<br />
inngikk pakten med sin Frelser, og gikk i<br />
dåpens vann. To av disse var Joel Michael<br />
og Carsten Luke Moutray, sønner av Astrid<br />
(Søgaard) og Loland Moutray. Familien har<br />
vært bosatt i området etter at de flyttet fra<br />
Norge for tre år siden. Guttenes onkel, Kjell<br />
Aune, som sammen med sin kone Marianne<br />
var på besøk fra Midt Østen der de tjener<br />
som misjonærer, forrettet dåpen. Rammen<br />
om det hele var et vakkert utendørs arrangement<br />
med bakgrunn av en klippe som det<br />
fosset vann ut av. De unge dåpskandidatene<br />
og deres venner kom med vidnesbyrd og<br />
appeller som beveget de tilstedeværende.<br />
Familien Moutray sender sine hilsener til alle<br />
venner og kjente hjemme i Norge, som nå<br />
kan glede seg sammen med dem over Joel<br />
og Carstens standpunkt og ønske om å tjene<br />
Jesus resten av deres liv.<br />
toPPtekst<br />
siste nytt<br />
hvorfor inviteres<br />
mattesonskolen<br />
til<br />
kristiansund?<br />
ingard Warvik,<br />
kristiansund Menighet<br />
For andre gang på 3 år, har vi, <strong>Advent</strong>kirken<br />
i Kristiansund, invitert Mattesonskolen til<br />
evangelisk arbeid i byen på Nordmøre. I år<br />
vil vi sammen spre evangeliets frø i Kristiansund<br />
dagene 1. – 15. juli.<br />
Etter vår mening er MATTESONSKOLEN,<br />
nå som fra starten av, en av de viktigste<br />
bærebjelkene i adventistsamfunnets evangeliske<br />
ungdomsbevegelse. Mattesonskolen<br />
gir unge mennesker en kristen utdannelse<br />
og vektlegger teoretiske og praktiske<br />
fag i samme grad slik utdanningsprinsippene<br />
er nedfelt i Bibelen. Ved selvsyn og<br />
erfaring har vi sett at dette betyr at både<br />
ledere og elever med glede og begeistring<br />
har underkastet seg Guds vilje i trofast og<br />
oppofrende tjeneste og at dette har ført til<br />
mange og store velsignelser. Mattesonskolen<br />
er et helt nødvendig ankerfeste i en tid<br />
hvor den moderne evangeliske teologi mer<br />
og mer ser ut til å si nei til løftet om å vinne<br />
seier i Helligåndens kraft. Mattesonskolens<br />
ledere og elever forstår, aksepterer og lever<br />
evangeliet.<br />
Dramaets avslutning nærmer seg dag<br />
for dag, og det er helt nødvendig for Guds<br />
bekjennende folk å løsrive seg fra verdens<br />
holdninger og fornøyelser for å leve etter de<br />
prinsipper Gud har åpenbart, og praktisere<br />
dette gjennom åndelig vekkelse og reform.<br />
Vi erkjenner at dette er vanskelig og at<br />
vi selv ikke er i stand til å sette inn tungt<br />
nok skyts i det evangeliske arbeidet og<br />
den store striden her på Nordmøre. Hva<br />
er da mer naturlig enn å sende bud på<br />
forsterkninger hos disse Guds soldater og<br />
oppofrende ungdommene?<br />
Mattesonskolen, fordi tiden er kort!<br />
Bildetekst: Carsten (t.v.) og Joel (t.h.) Moutray,<br />
med foreldrene Astrid og Loland bak. Pastor<br />
Kjell Aune som forrettet ved dåpen, til høyre.<br />
a d v e n t nytt 6•2007 |
toPPtekst siste nytt<br />
| ad v e n t nytt 6•2007<br />
Bli med på et åpent kurs om den<br />
viktigste relasjonen du har…<br />
sammen om livet<br />
Styrk forholdet til den viktigste personen i ditt liv, og få mer ut<br />
av livet med din livsledsager. Sammen om livet er et kurs som vil<br />
styrke forholdet til de du er glad i.<br />
tor tjeransen<br />
Fayiso deltar like ivrig i gymtimen som i leseopplæringen.<br />
Delissis nullandipit lummodo loreet lor augiamcon ut<br />
autem dolor sustie consecte faci tin henim zzril et ute<br />
dolorerillut alis nullaor adigna autpat. Heniam, qui elent<br />
adit ullaore magniam et nos augiam quat. Ut nonsed del<br />
diam zzrilis ex essi.Um nonse diamconsed…<br />
”Livet er ikke det verste man har” synger en dansk visesanger.<br />
Tvert imot. Livet er det beste vi har. Livet kommer med så mange<br />
muligheter og utfordringer, sorger og gleder. Livet er så intenst<br />
at vi kjenner vi må dele det med noen. Kanskje vi må dele livet<br />
med noen for i det hele tatt å overleve? Helt siden Adam og Eva<br />
har de fleste av oss søkt en ektefelle eller en partner å dele livet<br />
med. Det er åpenbart mange fordeler med å leve livet sammen<br />
med en fortrolig livsledsager. Likevel innebærer det å leve livet<br />
tett innpå et annet menneske et sett egne utfordringer.<br />
Sammen om livet er et samlivskurs der vesentlige sider ved<br />
det å leve sammen blir belyst fra forskjellige sider. Kurset gir<br />
deg ressurser til å skape et bedre samspill med den personen<br />
du elsker. Ved å delta på dette kurset vil du rett og slett stå<br />
bedre rustet til et godt samliv. Enten du har årevis med erfaring<br />
eller er nylig har funnet en å dele livet med vil Sammen om livet<br />
hjelpe deg til å få mer ut av livet med din livsledsager. Faktisk<br />
vil kurset være nyttig også for deg som ennå ikke har funnet<br />
den rette.<br />
Kom sammen med den du deler livet ditt med. Eller kom<br />
alene. Kanskje finner du en å dele livet med? Hvem vet? Uansett<br />
vil vi sammen finne fram til livsvisdom som setter oss i bedre<br />
stand til å glede oss over å være sammen om livet både i gode<br />
og vonde dager.<br />
Smil, tårer, latter, bekymringer, sinne, optimisme, nærhet,<br />
kjærlighet og glede. Livet inneholder så mange fasetter. Delt<br />
glede er dobbel glede. Delt sorg er halv sorg. Gjennom Sammen<br />
om livet får du innsikt som vil hjelpe deg til å mestre samlivets<br />
utfordringer bedre.<br />
Kursopplegg<br />
Sammen om livet inneholder følgende ingredienser:<br />
Sammen om livet består av 8 kurskvelder (du finner tid og sted<br />
for en gruppe nær deg på reklamebrosjyren som blir distribuert<br />
i slutten av september 2007 eller på www.sammenomlivet.no).<br />
Offisiell oppstartsdato for kurset er søndag 7. oktober 2007.<br />
Lokalt kan det være andre datoer for oppstart.<br />
Hver kurskveld består av:<br />
Videopresentasjon av kveldens tema<br />
Studiemateriell med faktastoff og spørsmålsstillinger<br />
Samtale i gruppe<br />
Kurset tilbys for små grupper. Vi vil søke å begrense antall<br />
deltakere til 12 deltakere i hver gruppe.<br />
Delissis nullandipit lummodo loreet lor augiamcon ut autem dolor sustie consecte faci tin<br />
henim zzril et ute dolorerillut alis nullaor adigna autpat. Heniam, qui elent adit ullaore magniam<br />
et nos augiam quat. Ut nonsed del diam zzrilis ex essi.Um nonse diamconsed…Lorem<br />
nit nim il ullandre mod dionum<br />
Møt programlederne<br />
TV presentasjonen av hver kvelds tema blir ledet av et programlederpar.<br />
Gry Beate Marley og Vidar Hovden.<br />
Vidar Hovden (34) er pastor for <strong>Advent</strong>kirken i Bergen. Han<br />
har en bachelorgrad i teologi fra Newbold College, i England.<br />
Vidar har 11 års erfaring som pastor. Han har to gutter på ett og<br />
fire år. Vidar er gift med Astrid. Han er en habil musiker.<br />
Gry Beate Marley (34), er ansatt i Syvendedags <strong>Advent</strong>istsamfunnets<br />
familieavdeling. Hun har en mastergrad i rådgivning<br />
og psykoterapi fra University of East Anglia i England og er<br />
sertifisert PREP instruktør fra Modum Bads Samlivssenter. Gry<br />
Beate er mor til tre barn i alderen 48. Hun er gift med Victor.<br />
Dette er noe vi virkelig trenger i menighetene våre, sier Gry<br />
Beate Marley. Kurset vil være et viktig tilbud til alle lokalmiljøene<br />
der det arrangeres gruppesamlinger. Mange husker Gry<br />
Beate fra TVserien Menneskensønnen og har blitt begeistret for<br />
hennes entusiastiske måte å forklare temaene hun presenterte<br />
i den serien.<br />
Det er mange gevinster ved å jobbe med sitt parforhold,<br />
minner Vidar Hovden om. Det handler om å investere i forholdet<br />
til sin ektefelle.<br />
Victor Marley, leder for <strong>Advent</strong>istsamfunnets familieavdeling,<br />
sier at det er svært vesentlige tema som dekkes av dette<br />
kurset (se egen boks) som er tilrettelagt fra et kurs utviklet i<br />
Australia.<br />
Vi ønsker å møte et behov i samfunnet, sier han. Å styrke<br />
parforholdene er også en prioritert oppgave for staten. Det<br />
arbeidet vil vi gjerne bidra med.<br />
Ja, dette er virkelig noe for oss. Det vil vi være med på, sa et<br />
par som ble presentert for opplegget.<br />
Bruk i menigheten<br />
Hvordan kan kurset brukes i din menighet? Hvordan kan jeg<br />
bruke kurset?<br />
Mange lurer på om de har kompetanse nok til å være kursledere.<br />
Det er viktig å presisere at kurslederne ikke forventes<br />
å være eksperter på samlivsspørsmål. Kursledere skal legge<br />
til rette for en god dialog rundt de tema som presenteres i TV<br />
programmene og i kursmateriellet.<br />
Husk at materiellet er ferdig, sier Victor Marley. Se etter<br />
hvem som har best forutsetninger for å lede kurset i din menighet.<br />
Bruk gjerne unge par til å lede kurset.<br />
Noen vil arrangere samtalekveldene i private hjem, mens<br />
andre vil kjøre opplegget i en kirke eller offentlig lokale.<br />
Gjør samlingen til et godt sosialt arrangement, oppmuntrer<br />
programleder Gry Beate Marley. Ved å legge opp til en god<br />
stemning vil folk føle seg vel og nye vennskap vil bygges.<br />
LOREM IPSU DOLORIM<br />
veliquisi tin eugiat irilisl dolor il delesectet eu feuisl ex enim vel etueraesecte eliquat pratuer<br />
trud ero consequam, quatum adipis alissim zzrilis modolute er ing euis nim nos niatio consent
siste nytt<br />
Sammen om livet -<br />
emner i kurset<br />
1. Kjærlighet, romantiKK og virKelighet<br />
Hva er kjærlighet?<br />
Behov for opplæring i samliv<br />
Stadier i byggingen av parforhold<br />
Hva kjærligheten tillater og ikke tillater<br />
2. Forhold – hva Forventer du?<br />
Forventningene til ekteskapet,<br />
partneren og ytre ting<br />
Når forventningene ikke blir innfridd<br />
Kjønnsforskjeller & behov<br />
Uttrykke forventninger og<br />
justere seg til hverandre<br />
3. hvorFor Kan du iKKe være mer som jeg?<br />
Hvem er du?<br />
Motsetninger tiltrekker hverandre eller like<br />
barn leker best<br />
Hvorfor kan ikke du forandre deg for min<br />
skyld?<br />
Selvinnsikt<br />
Personlighetstest<br />
4. KommuniKasjon: hvordan misForståelser oppstår<br />
Hvordan forstå – og ikke bare anta<br />
Lytter du virkelig?<br />
Kommunikasjons nivåer<br />
<strong>Nytt</strong>ige råd for par kommunikasjon<br />
5. atFerdsmønstre som går igjen i Familier<br />
Nedarvet atferd – familiebakgrunnen farger en<br />
Hvordan kan min bestefars<br />
synder også berøre meg?<br />
Familier med traumatiske bakgrunner<br />
Man har et valg – hva kan gjøres?<br />
6. KonFliKthåndtering<br />
Reaksjoner i konfliktsituasjoner<br />
Konsekvenser<br />
Råd for å takle konflikter<br />
Tilgivelse i virkelighetens verden<br />
7. intimitet og sex<br />
Å forstå kjærlighetens språk<br />
Ulike behov<br />
Hva har kjærlighet med sex å gjøre?<br />
Forståelse & Intimitet<br />
8. For Fattig og For riK: Kjærlighet og penger<br />
Kan overflodsmennesker bruke alt de tjener?<br />
Å forstå sin økonomi<br />
Derfor er ikke pengene meningen med livet<br />
toPPtekst<br />
vox cantica<br />
besØkte<br />
adventsangerne<br />
Å stå i et stort kor og synge lovsanger til Gud for et takknemlig<br />
publikum er en opplevelse som bare kan oppleves og ikke<br />
forklares med ord. Derfor var det til stor og gjensidig inspirasjon<br />
da <strong>Advent</strong>sangerne fikk besøk av Vox Cantica fra Danmark<br />
helgen 20. – 22. april. Vi tilbrakte helgen sammen i Sandefjord<br />
og jobbet fram mot en felles konsert i Sandefjord kirke søndag<br />
ettermiddag.<br />
Vox Cantica tilsvarer <strong>Advent</strong>sangerne her i Norge, og ledes av<br />
sangeren og dirigenten Kirsten Dolberg. Dirigentene våre samarbeidet<br />
om å skape et fyldig program som både startet og endte<br />
med at begge korene sang sammen for et stort og begeistret<br />
publikum.<br />
Vi opplevde at vi vokste både åndelig og musikalsk ved å<br />
møtes denne helgen. Vi får mye igjen når vi øver, synger, ler og<br />
opptrer sammen for å formidle et budskap som virkelig betyr<br />
noe for oss!<br />
jo mere vi er sammen,<br />
jo gladere vi blir...<br />
rita haLvorsen, Moss Menighet<br />
Bruk sabbatsettermiddag til å være sammen med adventfamilien!<br />
Gå tur ta med hunder og barn, mosjon er sundt. Tenn bål<br />
når det er lov. Grill mat det er koselig og godt. Skriv tid og sted<br />
på kunngjøringen og innvitér menigheten på tur! Vi har til og<br />
med gått rundt hele Danmark! (En liten øy ved Larkollen!) Slike<br />
ettermiddager ute i Guds natur er alltid vellykkede.<br />
a d v e n t nytt 6•2007 | 7
toPPtekst<br />
siste nytt<br />
lifestyletv etter ett år:<br />
evangeliet i hele<br />
skandinavia<br />
LifeStyleTV har sendt over satellitt til hele Skandinavia i snart halvannet år. De får gjort<br />
det andre bare snakker om: Forkynne evangeliet om Jesus Kristus i hele vårt område.<br />
Nå står de overfor en formidabel oppgave.<br />
gunnar jørgensen<br />
LifeStyleTV når mennesker i Skandinavia<br />
med et variert programtilbud. Her er det<br />
helseprogram, program fra naturen og ikke<br />
minst program som forkynner evangeliet<br />
om Jesus Kristus. LifeStyleTV planlegger nå<br />
et utvidet tilbud.<br />
Økende interesse<br />
Interessen for LifeStyleTV har økt gradvis<br />
helt siden de kom i gang med sendingene<br />
for snart halvannet år siden. Det merkes på<br />
responsen til TVstasjoen, og det merkes<br />
på antall besøk på deres hjemmeside på<br />
Internett, www.lifestyletv.se. Også Hope<br />
Channel Norge/Kanal 7 TV merker en<br />
øket respons fra folk i Norge som har sett<br />
på LifeStyleTV. Det kommer nesten like<br />
mange henvendelser fra den kanalen som<br />
fra seere som har sett sendingene på TV<br />
Visjon Norge.<br />
Mer skandinaviske programmer<br />
Under ledelse av Claus og Theresa Nybo<br />
er LifeStyleTV i ferd med å utvide sine<br />
Dersom du føler deg tilskyndet til å sende en gave til LifeStyleTV, bruk da denne norske kontoen:<br />
Handelsbanken, kontonummer: 9041.22.86196<br />
| ad v e n t nytt 6•2007<br />
Lederen for LifeStyleTV, Claus Nybo, forklarer byggetegningene for et nytt tilbygg som skal romme studio<br />
og andre produksjonslokaler. Hope Channel Norges Yngvar Børresen og Mai-Britt Kendel følger interessert<br />
med.<br />
aktiviteter: De har allerede kommet i<br />
gang med produksjon av skandinaviske<br />
programmer, men trenger nå et tilbygg<br />
med plass til studio, kontrollrom og andre<br />
nødvendige lokaler. Selv om LifeStyleTV er<br />
en samarbeidende organisasjon i forhold<br />
Her har tv-teamet satt opp et midlertidig studio på gressmarken der det nye studio kommer til å ligge.<br />
Når huset er ferdig blir de ikke så avhengig av været.<br />
til <strong>Advent</strong>istsamfunnet, får de ikke automatisk<br />
noen støtte fra <strong>Advent</strong>istsamfunnet. De<br />
er nødt til å finne midler til driften ved hjelp<br />
av sponsing og gaver fra ulike hold. Den<br />
norske union har gitt en viss støtte til Life<br />
StyleTV siden oppstarten, men de trenger<br />
stadig mer for å holde det gående.<br />
LifeStyleTV har noen få faste medarbeidere<br />
i tillegg noen frivillige studenter hvert år. I<br />
år kommer de fra Amerika, Norge, Finland<br />
og det fjerne Østen (se bilder på forsiden<br />
av bladet).<br />
Programoversikt på Canal Digital<br />
Claus Nybo er svært glad for at kanalen kan<br />
være med i Canal Digitals familiepakke og<br />
dermed bli markedsført gjennom kanalen.<br />
Dersom du ser på programoversikten på<br />
www.canaldigital.no vil du som kanal<br />
kunne velge LifeStyleTV og få se programoversikten<br />
for flere dager framover.<br />
Den finner du naturligvis også på www.<br />
lifestyletv.se. I den senere tid har imidlertid<br />
Canal Digital øket kostnaden for leie av<br />
satellittkanal betydelig, og det er en utfordring<br />
for et lite selskap som LifeStyleTV.
Pasient jorden og jeg<br />
Stikkord og konklusjoner<br />
i Brundtlandrapporten<br />
gir ettertanke i dag:<br />
”Opprustning hindrer<br />
utvikling. Industri og landbruk<br />
forurenser jord, elver,<br />
grunnvann og hav. Kløften<br />
mellom rike og fattige land<br />
vokser. Gjeldsbyrden skaper miljøproblemer.<br />
Tropeskog brennes og hugges. Avskoging<br />
fører til flom. Ørkenene vokser. Sur nedbør<br />
ødelegger vann og skog. Ozonlaget<br />
svekkes. Forbrenning av kull, olje og gass gir<br />
drivhuseffekt. Det er 800 millioner fattige og<br />
underernærte mennesker i verden. Dette er<br />
en verden hvor industrilandene allerede har<br />
forbrukt mye av klodens økologiske kapital.”<br />
”Vi er gått inn i konsekvensenes tid”,<br />
heter det i den Oscarbelønte filmen ”An<br />
inconvenient truth” (En ubehagelig sannhet)<br />
med Al Gore. Det er på høy tid å begynne å ta<br />
ansvar for vår dårlige forvaltning av jorden,<br />
før hele problemet sendes videre til våre<br />
barn.<br />
Korn, kyr og vann<br />
Allerede i 1995rapporten fra world watch<br />
Institute tok Lester Brown, instituttets<br />
leder, opp temaet mat som et miljøspørsmål.<br />
Han skrev om Kinas overgang fra matprodusent<br />
til matkonsument, likesom vi i<br />
vesten for lengst har gjort. Gårder legges øde<br />
idet folk flytter til byene for å bygge et moderne<br />
forbrukersamfunn. Innen år 2030 antas<br />
kineserne alene å trenge 200 millioner tonn<br />
korn i året fra det internasjonale markedet,<br />
de som nylig eksporterte korn til andre. Da<br />
blir det svært lite igjen å dele på. Verdens<br />
kornforråd er nemlig kommet under den<br />
kritiske grensen med et lager til 60 dagers<br />
forbruk.<br />
Lester Brown går videre i matdebatten<br />
og viser at 40% av kornet i verden går til<br />
kjøttproduksjon i form av kraftfór, en heller<br />
dårlig utnyttelse av kornet. Det internasjonale<br />
nyhetsmagasinet Time hadde en artikkel<br />
om temaet omtrent samtidig: “Den Rautende<br />
Cadillac”, hvor vestens kjøttforbruk ble<br />
sammenliknet med det å kjøre rundt i en<br />
ressurssløsende Cadillac. Det skal nemlig<br />
16 enheter protein inn i kua for å få 1 enhet<br />
protein ut igjen.<br />
Det store flertallet av verdens befolkning<br />
lever i hovedsak på vegetabilsk mat. Bare<br />
10% av den totale matenergien i verden kommer<br />
fra dyreriket. Korn utgjør halvparten av<br />
verdens matenergi med ris og hvete som de<br />
to viktigste. Den gjennomsnittlige verdensborgeren<br />
er derfor stort sett vegetarianer<br />
med vekt på kornprodukter. Belgfruktene<br />
utgjør proteinryggraden i det internasjonale<br />
nestenvegetariske kostholdet. Mye tyder på<br />
at vi i den rike vesten, den rike minoriteten,<br />
trenger å komme på linje med flertallet av<br />
våre jordiske søsken.<br />
Rent vann er en mangelvare i mange<br />
deler av verden. Industriell kjøttproduksjon,<br />
liksom annen industri benytter forholdsmessig<br />
store mengder vann. Regnestykker<br />
forteller om 100 000 liter vann per kg mat fra<br />
storfe, mens potetene kun krever 500 liter<br />
per kg, og selv ris snaut 2000 liter. Industriell<br />
kjøttproduksjon med sine gjødselberg i<br />
flere vestlige land har dessuten gjort sitt til å<br />
ødelegge grunnvannet og forverre drivhusproblemet<br />
gjennom utslipp av metangass.<br />
Inntil 1980 dreidde sult seg hovedsakelig<br />
om feilaktig fordeling. Vi så en imponerende<br />
vekst i avkastningen både i landbruk og i<br />
fiske. Sceneskiftet kom på 90tallet. Vekstraten<br />
i matproduksjon stoppet opp, mens<br />
befolkningsveksten antok eksploderende<br />
former.<br />
Konklusjon<br />
Halvparten av oss bekymrer oss over denne<br />
utviklingen, mens den andre halvparten<br />
fortsetter med ‘businessasusual’. Noen<br />
velger å ignorere stormvarslene, mens andre<br />
ikke klarer å forholde seg til dem. Sikkerhetspolitikken<br />
må omdefineres, sier noen. Den<br />
vil etter hvert måtte dreie seg mindre om<br />
militær makt og mer om mat og økologiske<br />
bæreevner.<br />
I alle fall fire poeng angår spesielt oss<br />
som adventister:<br />
1) Mennesket ble skapt med et ansvar til å<br />
ta vare på hagen. Forvalteransvaret for<br />
Skaperen veier tungt i dag, særlig for den<br />
som tilber Gud som skaper.<br />
2) Vi har dessuten verden til låns fra våre<br />
barn. Forvalteransvaret til det beste for<br />
våre barn er en naturlig konklusjon for alle<br />
som vektlegger familiens guddommelige<br />
opphav og hensikt.<br />
3) Mennesket ble anbefalt et kosthold av alt<br />
toPPtekst<br />
siste nytt<br />
‘Vår Felles Framtid’, het Brundtland-kommisjonens rapport av 1987, FN’s mest omfattende<br />
utredningsrapport til da om pasient Jorden. I forbindelse med miljødagen 5. juni<br />
som Norge skal markere for FN, vil også Brundtland-kommisjonens rapport feires med<br />
20 år. En rekke miljørapporter har siden forsterket budskapet fra 1987, like fra Kyotoavtalen<br />
til de siste ekspertrapportene fra FN. Budskapet er det samme: Mennesket er<br />
den første art som er ved å ødelegge sitt eget livsgrunnlag.<br />
Per de Lange<br />
det som bare vokser, heller enn det som<br />
også beveger på seg. Helsenytten i et<br />
plantebasert kosthold er vel dokumentert.<br />
Den overhengende miljøkatastrofen<br />
understreker den samfunnsetiske siden<br />
ved et plantebasert kosthold.<br />
4) Fremtidsforskerne i FN og i en rekke<br />
frivillige organisasjoner er blitt vår tids<br />
svovelpredikanter. Folk lytter og forferdes.<br />
Halvparten av oss opplever angst.<br />
Miljødebatten har endetidsdimensjoner<br />
over seg: Verden går mot sin dommedag,<br />
og menneskene gripes av redsel. Håpskirken<br />
<strong>Advent</strong>istsamfunnet har et meget<br />
relevant budskap i denne situasjonen:<br />
”Se jeg skaper en ny himmel og en ny<br />
jord”, sier Herren<br />
For mer detaljer kan jeg anbefale artikler i<br />
Sunnhetsbladet første halvår av 2007.<br />
Norsk Helse- og<br />
AvHoldsforbuNd<br />
arrangerer Helsekongress<br />
med Generalforsamling<br />
i tidsrommet 7. – 9.<br />
september 2007.<br />
Vi kommer tilbake til tema<br />
og sted på et senere tids-<br />
punkt. Sett av datoen nå og<br />
planlegg å være sammen<br />
med oss denne helgen.<br />
Kontakt for nærmere<br />
informasjon:<br />
Merethe Berger<br />
Organisasjonssekretær<br />
Tlf. 22 20 88 89<br />
post@norskavholdsforbund.no<br />
a d v e n t nytt 6•2007 |
toPPtekst<br />
siste nytt<br />
vårtreffet i moss adventkirke<br />
Søndag 29. april 2007 ble en begivenhetsrik opplevelse i Moss <strong>Advent</strong>kirke. 88 tilreisende<br />
adventister, hovedsakelig fra Østlandsområdet, satte hverandre stevne i den<br />
vakre og velstelte kirken vår i Moss.<br />
øivind gjertsen<br />
Det var en fryd å oppleve kirkeområdet og<br />
samværet denne strålende aprilsøndagen.<br />
Rolf Kvinge ledet sammenkomsten i velkjent<br />
stil, Generalforsamling i SDA Arbeideres<br />
Pensjonistforening, sosialt treff med foredrag<br />
og kunstnerisk underholdning og en<br />
velsmakende middag fylte dagen.<br />
Generalforsamlingen i pensjonistforeningen<br />
vedtok å innby alle pensjonerte<br />
syvendedags adventister i Norge til å bli<br />
medlemmer. Hittil hadde foreningen vært<br />
forbeholdt pensjonister med pensjonsrett<br />
fra DNU. Fra nå av kan alle norske adventister<br />
bli medlemmer. Beslutningen imøtekommer<br />
et ønske som deles av pensjonerte<br />
misjonsarbeidere og andre menighetsmedlemmer.<br />
Foreningen heter nå: Syvendedags<br />
<strong>Advent</strong>istsamfunnets Pensjonistforening og<br />
vil bli publisert både i Aktiv Pensjonstid og<br />
<strong>Advent</strong>nytt. Foreningen skal være en frivillig<br />
interesseorganisasjon nøye tilknyttet<br />
SDA , og dens virksomhet skjer i harmoni<br />
med kirkesamfunnets prinsipper og retningslinjer.<br />
Vi håper at denne endringen blir<br />
til velsignelse for menighetens medlemmer<br />
og vil styrke vårt misjonsarbeid.<br />
Generalforsamlingen valgte nytt styre<br />
nye norges kristne råd: en mØtePlass<br />
Norges Frikirkeråd var en interesseorganisasjon der frikirkene kunne<br />
samtale og utveksle erfaringer og samarbeide om praktiske spørsmål<br />
i forhold til myndighetene. <strong>Advent</strong>istsamfunnet var medlem i Frikirkerådet.<br />
Da medlemssamfunnene i Frikirkerådet og Norges kristne råd<br />
enstemmig vedtok å fusjonere de to rådene, valgte nesten alle kirker i<br />
Norge medlemskap, men <strong>Advent</strong>istsamfunnet fant ikke å kunne gå inn<br />
i et forpliktende medlemskap i en økumenisk organisasjon og valgte<br />
observatørstatus i det fusjonerte rådet.<br />
gunnar jørgensen<br />
I mars 2006 ble det fattet vedtak om å slå sammen<br />
Norges Frikirkeråd og det gamle Norges<br />
Kristne Råd med virkning fra 1. september<br />
2006. Generalsekretær for det nye Norges<br />
Kristne Råd, Ørnulf Steen, sier til <strong>Advent</strong> <strong>Nytt</strong><br />
at det har vært mye arbeid og noen utfordringer<br />
å smelte sammen to sekretariater og to kulturer,<br />
to personalordninger, lønnssystemer og<br />
regnskaper. Det nye Norges Kristne Råd (NKR)<br />
favner nå de aller fleste kristne trossamfunn i<br />
10 | ad v e n t nytt 6•2007<br />
for de kommende to år. Finn Eckhoff, unionens<br />
sekretær,ledet valget. Styret består nå<br />
av:<br />
Formann: Rolf H. Kvinge<br />
Sekretær Tor Lisle<br />
Kasserer: Knut Heiberg<br />
Redaktør: Øivind Gjertsen<br />
Kåre Kaspersen<br />
Ellen Lenmo<br />
Bjarne Tungodden<br />
Varaperson<br />
for ansatte: Turid Keyn<br />
Varaperson<br />
for medlemmer: Bjørn Kirknes<br />
Revisor: Paul Liseth.<br />
Visjonene for de kommende to år omfatter<br />
bl.a. Bedre kontakt med våre eldre<br />
adventister, særlig de spredtboende, god<br />
kontakt med lederskapet i <strong>Advent</strong>istsamfunnet,<br />
god kontakt med unge adventister,<br />
årlige pensjonisttreff og sommerstevne.<br />
Formannen betonet sterkt vårt behov for å<br />
ta vare på adventistenes historie i Norge.<br />
Rundt om i menighetene finnes det historisk<br />
materiale som vi må prøve å ta vare på. Et<br />
historisk arkiv –museum bør etableres. Vi<br />
Norge, men Syvendedags <strong>Advent</strong>istsamfunnet<br />
er observatører. De frie venner og en del<br />
karismatiske grupperinger er ikke med. Vi spør<br />
Ørnulf Steen om hvilke utfordringer NKR står<br />
overfor:<br />
De aller fleste medlemmene i NKR kjenner<br />
hverandre også fra det gamle NKR, sier Ørnulf<br />
Steen. – De klassiske frikirkene, unntatt<br />
pinsebevegelsen, var som kjent medlemmer<br />
i begge råd. Likevel handler mye om å bli mer<br />
norske har her mye å lære av våre danske<br />
kolleger, som har et flott arkiv knyttet til<br />
Vejlefjord Videregående Skole.<br />
Vårtreffet ble en minneverdig opplevelse.<br />
Pastor Odd Henrik Olsen bygde sin<br />
åpningsandakt på Ruth Vetnes og Britt<br />
Grønvolds presentasjon av vårens sanger<br />
med det håp vi kan hente der.<br />
Vi hadde hentet vår foredragsholder fra<br />
staben ved Modum Bad, Per Frich Høydahl<br />
talte gnistrende godt i om lag 45 minutter.<br />
Ingen kunne merke at han var av 1935<br />
årgang og selv pensjonist. Temaet hans:<br />
”Depresjon, en skjult folkesykdom”, bygde<br />
på egne, personlige erfaringer, opplevelser<br />
den tidligere domprosten i Stavanger og<br />
omfattende studier.<br />
Ettermiddagen bød på engasjerende<br />
foredrag av Frøydis Liseth. Heller ikke<br />
Frøydis bar preg av at hun nå er å finne<br />
i pensjonistenes rekker. Den tidligere<br />
lektoren fra TVS formådde å holde gruppen<br />
som nettopp hadde spist middag på tå hev,<br />
og vi fikk mange impulser til å kommunisere<br />
bedre med hverandre i fremtiden.<br />
Vi ser nå fram til sammenkomsten i<br />
Danmark i begynnelsen av august. Les annonsene<br />
i AP og <strong>Advent</strong>nytt og kom.<br />
kjent med hverandre, bli kjent med hverandres<br />
tradisjoner. Et eksempel: Styremøtene i denne<br />
virksomheten, som har representanter fra alle<br />
kirkesamfunn, blir jo en felleskirkelig hendelse<br />
ved at man drøfter konkrete saker med ståsted<br />
i sine ulike tradisjoner og prøver å finne veier<br />
framover. Så det å bli kjent med hverandre<br />
og det å lære å respektere hverandre er viktig<br />
– for det er forskjeller, men også å lære å holde<br />
fast på det som binder oss sammen, troen
på den treenige Gud, at vi har Bibelen som<br />
felles grunnlag, dette er viktig for oss som<br />
felleskrikelig organisasjon å løfte fram.<br />
- Norges Frikirkeråd ivaretok sine medlemmers<br />
interesser overfor myndighetene i mange<br />
praktiske spørsmål, hvordan fungerer det<br />
innenfor Norges Kristne Råd i dag?<br />
Jeg er glad for å kunne si at vi har tatt<br />
temaområdet som Frikirkerådet har vært<br />
opptatt av og plassert inn i den nye, fusjonerte<br />
organisasjonen – på samme måte som vi<br />
også har tatt det gamle Norges Kristne Råds<br />
temaområde inn. I praksis betyr dette at i<br />
Norges Kristne Råd nå har vi Dag Nygård som<br />
spesialrådgiver særlig for spørsmål knyttet<br />
til regionspolitikk og religionsfrihet. Det er<br />
jo nettopp det han arbeidet med i det gamle<br />
Frikirkerådet.<br />
- Tidligere virket det som om økumenisk<br />
arbeid gikk ut på å samle trossamfunnene<br />
under en felles trosbekjennelse, men det synes<br />
ikke i samme grad å være tilfelle nå?<br />
Vi er et fellesskap av kristne trossamfunn.<br />
Formålet vårt handler om å bygge kjennskap<br />
og respekt og også stimulere til samhandling<br />
mellom kirker i Norge, både lokalt, nasjonalt<br />
og regionalt, inspirert av Jesu bønn: ”Må de<br />
alle være ett.” Vi kommer til det økumeniske<br />
samarbeidet som separate kirkesamfunn, vi<br />
kommer med våre tradisjoner, med våre erfaringer,<br />
og vi lærer oss å respektere forskjellene.<br />
På samme tid påvirkes vi selvfølgelig<br />
gjensidig av hverandre. Og vi søker gjennom<br />
dette arbeidet å vise en synlig enhet mellom<br />
oss. De aller fleste av våre medlemssamfunn<br />
har de oldkirkelige trosbekjennelser som felles<br />
grunnlag, men det betyr ikke at vi arbeider for<br />
ett strukturert kirkesamfunn i Norge, eller i<br />
verden for den saks skyld. Målsettingen er å<br />
kunne gi uttrykk for at vi er gitt en enhet i troen<br />
på Jesus Kristus, gi uttrykk for det synlig gjennom<br />
handlinger og gjennom – ikke minst – å<br />
anerkjenne hverandre som kristne kirker.<br />
- Du nevnte at de ulike kirkene har troen<br />
på den treenige Gud og Bibelen felles, burde<br />
det ikke vært større enighet om trosmessige<br />
spørsmål da? Skal man bare hoppe over de<br />
vanskelige tingene og late som om man har en<br />
enhet i Jesu navn?<br />
Nei, det er viktig for oss at man ikke skal<br />
hoppe over de vanskelige tingene. Vi må våge<br />
å nærme oss de vanskelige spørsmålene i<br />
møtet med hverandre som kirker, det er helt<br />
klart. Felleskirkelig eller økumenisk arbeid har<br />
også som målsetting å møte smertepunktene,<br />
og behandle dem sammen. Men når du spør<br />
om det ikke skulle være større enighet går<br />
det an å vise til mye av den enigheten som<br />
allerede er. Vi har Bibelen sammen og arbeidet<br />
i Bibelselskapet, vi kan feire gudstjenester<br />
sammen, vi kan markere ting felles som Den internasjonale<br />
bønnedagen eller fasteaksjonen.<br />
Samtidig tror jeg noe av årsaken til at vi likevel<br />
ser uenighet og motsetninger er så enkelt at<br />
vi er mennesker som leser denne Bibelen. Og i<br />
det øyeblikket vi leser teksten og søker å forstå<br />
den, og å fortolke den som vi alle gjør, så gjør<br />
vi det ut fra vår sammenheng. Jeg bruker mine<br />
briller og du bruker dine. Og i den prosessen<br />
legger vi vekt på forskjellige ting i det vi<br />
leser. Jeg har selv arbeidet blant indianere i<br />
Brasil. Mennesker som har levd nederst på den<br />
sosiale og økonomiske rangstigen og som har<br />
vært utsatt for overgrep på ulike måter, leser<br />
deler av tekstene i Bibelen annerledes enn jeg<br />
som er født og oppvokst i Norge, i et fredelig<br />
samfunn der vi har hatt overflod av det aller<br />
meste, i hvert fall så lenge jeg har levd, og jeg<br />
hører til etterkrigsgenerasjonen. Derfor er et<br />
av våre formål å øke kjennskap til hverandre<br />
for å kunne bygge respekt som et grunnlag for<br />
å muliggjøre samhandling.<br />
- Ja dialog er jo viktig, men hvordan kan<br />
man unngå relativismen i økumenikken hvis<br />
han skuffer under teppet for eksempel menneskeforståelsen,<br />
der noen mener at sjelen går<br />
rett til Gud mens kroppen ligger død, og noen<br />
mener jo at sjelen skal i skjærsilden. Og hva<br />
med spørsmålet om homofili som er in nå, men<br />
for noen få år siden ikke var det. Trenger man<br />
ikke noe mer objektivt enn en slik relativistisk<br />
grøt som kan strekkes i alle retninger?<br />
Det er grunnleggende forskjeller på et<br />
kirkesamfunn og en økumenisk organisasjon.<br />
Kirkene er profilerte bærere av sine tradisjoner.<br />
Vår oppgave som økumenisk organisasjon<br />
er å arbeide for at disse ulike tradisjoner<br />
møtes, lytter til hverandre, forsøke å forstå<br />
og dessuten la seg gjensidig påvirke. Jeg har<br />
derfor vanskelig for å se at dette skulle representere<br />
de du kaller en relativistisk grøt, ikke<br />
minst ut fra den grunnleggende tro at vi er gitt<br />
en enhet i troen på den treenige Gud, og ikke<br />
minst Jesu egen bønn ”må de alle være ett”.<br />
Det er betydelig forskjell fra ett kirkesamfunn<br />
til et annet i mange spørsmål, og i hvordan de<br />
håndterer ulike spørsmål og utfordringer. For<br />
meg er det viktig å understreke at kristen kirke<br />
er vi særlig som del av en lokal sammenheng.<br />
På samme måte som Jesus ble inkarnert, må<br />
kirken også inkarneres. Det betyr at den ikler<br />
seg en drakt der hvor den er og eksisterer. For<br />
meg er dette ikke relativisme, men noe som<br />
skjer veiledet av Den hellige ånd. Jeg tenker<br />
derfor at en oppgave for en organisasjon som<br />
vår, er å kalle representanter for kirkesamfunnene<br />
sammen for å snakke sammen om<br />
hva det er å være kirke. Og da skal vi ta fatt<br />
både i bibeltekstene og våre tradisjoner og<br />
arbeide med det, for vi kommer ikke unna at<br />
tradisjonene er mange og ulikhetene er store.<br />
Også temaet menneskers seksualitet er noe vi<br />
setter på dagsorden på den møteplassen vi er<br />
som økumenisk organisasjon. Vår oppgave er<br />
å forsøke å gå inn i det mangfoldet, invitere til<br />
å snakke sammen og til å lytte til hverandre.<br />
På den måten å våge å kjenne også på det vi<br />
er uenig om, og lære ss til å leve med uenighet<br />
samtidig som vi understreker det som er<br />
bærende for hele fellesskapet samlet.<br />
- La oss si at vi vil ha dialogen, og respekt<br />
for hverandre i Jesu kjærlighet, men så er<br />
vi altså uenige. Vi forstår Bibelen på ulike<br />
måter. Når jeg forkynner det utad, og en fra<br />
toPPtekst<br />
siste nytt<br />
din menighet ser lys i det og blir medlem i min<br />
menighet, kan du glede deg over det da, eller<br />
skal man helst ikke gjøre slikt? Hvordan ser<br />
dere på proselyttisme?<br />
Jeg kan glede meg over at mennesker<br />
bevisstgjøres i sin tro og at mennesker gjør<br />
valg. Jeg kan godt glede meg over at mennesker<br />
går over fra min kirke til en annen,<br />
for eksempel til <strong>Advent</strong>kirken, men jeg kan<br />
ikke glede meg over det hvis det skyldes at<br />
noen har snakket nedsettende om min kirke<br />
Jeg sier ikke at det ikke går an å være kritisk<br />
til et annet kirkesamfunn, men vi skal ha en<br />
grunnleggende respekt for hverandre som<br />
kristne kirker når vi omtaler hverandre. Selv<br />
er jeg prest i Den norske kirke, identifiserer<br />
meg med den, den er mitt åndelige hjem. Hvis<br />
noen gjennom sine ord eller handlinger gir<br />
uttrykk for at den ikke er en sann kirke, og<br />
det er grunnlaget for at noen forlater den, da<br />
kan jeg ikke glede meg over det. Samtidig er<br />
det rotfestet i meg at mennesker har friheten<br />
til å velge. Dersom en kommer frem til at han<br />
eller hun ikke kjenner seg hjemme i sin kirke,<br />
enten det er den katolske kirke, Den norske<br />
kirke, Metodistkirken, <strong>Advent</strong>kirken eller en<br />
annen, har vedkommende selvsagt friheten<br />
til å velge å gå over til en annen kirke. Jeg sier<br />
altså at vi har frihet til å forkynne evangeliet,<br />
selvfølgelig, men ikke til å polemisere.<br />
- Føler du at dette er en gjengs holdning<br />
blant medlemskirkene i Norges Kristne Råd<br />
eller er du åpnere enn de fleste?<br />
Jeg håper jo det er en gjengs holdning. På<br />
vår hjemmeside ligger et dokument som heter<br />
”Takt og tone for samarbeid mellom kirker i<br />
Norges Kristne Råd”. Dette dokumentet som<br />
NKR har vedtatt som retningsgivende utdyper<br />
hvordan vi bør forholde oss til hverandre som<br />
kristne kirkesamfunn.<br />
- Jeg har lest en versjon av det tidligere. Jeg<br />
vet ikke om det er forandret…<br />
Det ble litt forandret under det konstituerende<br />
rådsmøte i fjor. Og det var ikke minst<br />
fordi dere ba om endring særlig på ett punkt.<br />
Dokumentet er ikke en lov, men det er uttrykk<br />
for et sett av retningslinjer som medlemssamfunnene<br />
forstår som retningsgivende. Og der<br />
sier vi blant annet at vi respekterer de lederne<br />
som et annet kirkesamfunn har valgt. Når vi<br />
forholder oss til et kirkesamfunn forholder vi<br />
oss også til de lederne det har. Vi kan være<br />
dypt uenige med hverandre og sier derfor at<br />
det å forholde oss til, og å respektere, ikke<br />
er det samme som å være enig med, men det<br />
er å akseptere at det er en medkristen. Ett<br />
av punktene går som sagt på evangelisering<br />
hvor vi sier åpent at alle anerkjenner hverandres<br />
rett til å evangelisere i Norge, men så<br />
sier vi i den neste setningen: ”Vi tar avstand<br />
fra polemisk evangelisering, forkynnelse og<br />
informasjon.” NKRs rådsmøte som består av<br />
representanter fra våre kirkesamfunn, har<br />
vedtatt disse retningslinjene for hvordan vi<br />
skal forholde oss til hverandre, men vi kan jo<br />
aldri garantere at vi alle lever etter det, sier<br />
Ørnulf Steen til slutt.<br />
a d v e n t nytt 6•2007 | 11
toPPtekst<br />
skogli<br />
skogli – visjoner og<br />
muligheter, drØm og<br />
realisme?<br />
Skogli har mange og gode framtidsperspektiver. Faglig stolthet og tradisjon kombinert<br />
med moderne kunnskap og spesialistkompetanse kan fortsette å prege Skogli i<br />
framtiden. Og hvis vi vil, kan vi satse på ytterligere spesialisering innen rehabilitering.<br />
Alternativt kan vi velge å satse på omdisponering av tomme lokaler til ulike nye formål.<br />
edeL krøLL, direktør og tore MoLstad andresen, styreLeder<br />
<strong>Advent</strong> <strong>Nytt</strong>’s lesere har tidligere fått<br />
vite at helsevesenet i dag påvirker<br />
Skogli på måter som gir store endringer<br />
for finansieringsvilkår og driftsforutsetninger.<br />
Den offentlige avtalen med<br />
Helse Øst RHF som i dag er Skoglis<br />
grunnlag for drift, handler om å levere<br />
rehabiliteringstjenester i spesialisthelsetjenesten.<br />
Avtalen har en økonomisk<br />
ramme som gjør at vi har bruk for 65<br />
– 70 sengeplasser i gjennomsnitt for<br />
2007 og 2008. Totalt har Skoglis egentlig<br />
en kapasitet på 120-130 sengeplasser.<br />
Skogli disponerer altså over betydelig<br />
flere rom enn vi nå har bruk for.<br />
1 | ad v e n t nytt 6•2007<br />
Et stort tema for oss er derfor hvordan vi<br />
bruker de ca. 40 ledige pasientrommene<br />
på best mulig måte. Samtidig gjelder det<br />
for oss å arbeide for å sikre kvalitet og<br />
kompetanse i den drift som pågår, slik<br />
at vi fortsetter å ha en naturlig plass i<br />
helsenorge også i årene som kommer.<br />
Hittil vet vi altså hva vi har fram til<br />
31.12.08.<br />
I påskeukens tre første dager hadde<br />
styret sin årlige ”påskesamling”. Det ble<br />
tre hektiske, aktive og kreative dager. I<br />
gode arbeidsprosesser sammen med en<br />
bred representasjon fra de ansatte jobbet<br />
man med utfordrende spørsmål som:<br />
1. Hva er Skogli dyktig til? Hvor ligger<br />
vår kompetanse og styrke?<br />
2. Hva er viktig for oss?<br />
3. Hva er viktig med Skogli for våre<br />
eiere?<br />
Ettersom styret for Skogli er utpekt av<br />
eierne (<strong>Advent</strong>istsamfunnet v/ DNU),<br />
mener vi at nettopp Skogli-styret også<br />
er det beste forum til å gjøre grunnarbeidet<br />
med slike spørsmål. Etterpå blir<br />
det viktig å drøfte de samme temaer<br />
med eierne og deres ledere, altså styret<br />
for DNU. Styreleder og direktør hadde<br />
derfor også møte med DNU’s ledelse
like etter påske og hadde ferske dokumenter<br />
med seg i kofferten. Rapportdokumentene<br />
fra Skoglis styre handlet<br />
om framtidsvisjoner og handlingsplaner<br />
kombinert med viktige og nødvendige<br />
spørsmål.<br />
Skogli har mange og gode framtidsperspektiver.<br />
Faglig stolthet og tradisjon<br />
kombinert med moderne kunnskap<br />
og spesialistkompetanse kan fortsette å<br />
prege Skogli i framtiden. Og hvis vi vil,<br />
kan vi satse på ytterligere spesialisering<br />
innen rehabilitering. Alternativt kan<br />
vi velge å satse på omdisponering av<br />
tomme lokaler til ulike nye formål. Og<br />
et resultat av ”dyktig-viktig-prosessen”<br />
i påskemøtene ga oss følgende interessante<br />
perspektiv:<br />
Ansatte og styre er de som kjenner<br />
forholdene og premissene for Skoglis<br />
framtid best, og de mener at vi kan satse<br />
på at Skogli kan bli:<br />
Kompetansesenter innen revmatisme,<br />
dvs utvikle ytterligere faglig<br />
samarbeid med Revmatismesykehuset<br />
på Lillehammer<br />
Bygge opp et medisinsk senter ved<br />
bl.a. å leie ut til ulike legespesialister,<br />
etablere smerteklinikk el. lign.<br />
Utvikle et nærmere samarbeid med<br />
NAV om tjenester overfor sykmeldte<br />
arbeidstakere<br />
Bygge opp et livsstilssenter for overvektige<br />
barn<br />
Samarbeid med idrettsmiljøer lokalt<br />
Invitere til temauker, mestringskurs<br />
etc<br />
Tilby overgangsplasser for kommunen<br />
(overgang fra sykehus til<br />
sykehjem)<br />
Sykehotell<br />
Og listen er ennå lenger. Men de mest<br />
interessante alternativene er de øverst på<br />
listen. Dette må jo drøftes nærmere før<br />
det fattes beslutninger. Men forslagene<br />
viser muligheter.<br />
Skogli står overfor kritisk viktige<br />
valg. Vi er ved en skillevei nå, og framtiden<br />
vil avhenge av modige valg – fordi<br />
ingenting vil fortsette som før. Vi som<br />
eier Skogli kan ikke unngå å måtte ta<br />
stilling til hvilke visjoner og drømmer<br />
som skal fylle resten av rommene. En<br />
halvtom ”fabrikksbygning” skaper ingen<br />
verdier – tvert imot, eksisterende verdier<br />
tæres bort når halvdelen står ledig.<br />
”Den nåtid<br />
vi bygger er<br />
den framtid<br />
vi ønsker”<br />
– er en uttalelse fra en<br />
klok person, og dette<br />
var utgangspunkt for<br />
Skogli-<br />
styrets påskemøter i år.<br />
Deretter kommer det uunngåelige<br />
spørsmålet til oss selv og til <strong>Advent</strong>istsamfunnet<br />
i Norge: Kjære eiere, skal<br />
vi satse? Vil man at vi satser? Er man<br />
villig til å ta den risiko som følger med<br />
nysatsning? Hva er <strong>Advent</strong>istsamfunnet<br />
sin hovedoppgave? Er noe av dette SDA<br />
sin oppgave?<br />
Slike spørsmål er relevante nå fordi<br />
ingen eier er tjent med at deler av det<br />
man eier ligger stille – og en eier må<br />
også være fullt bevisst hvilken hensikt<br />
hans eiendom har og hvilken misjon<br />
hans eiendommer skal tjene. Derfor har<br />
vi som et styre for Skogli tatt slike alvorlige<br />
ord som ”eie – ikke eie” i vår munn.<br />
Skogli er et aksjeselskap som trenger at<br />
dets eiere er bevisste og våkne. Og en av<br />
toPPtekst skogli<br />
oppgavene som et ansvarlig styre har,<br />
er å presentere den virkeligheten som<br />
angår den virksomhet som man leder.<br />
På dette bakteppet har styret for<br />
Skogli etter nøye debattert og vurdert<br />
følgende tre alternativer til Skoglis eiere,<br />
<strong>Advent</strong>istsamfunnet i Norge:<br />
Alt. 1: Vent og se. Vurder nøye utviklingen<br />
framover. Bruk det kommende<br />
året til denne vurderingen<br />
Alt. 2: Fortsett å la Skogli være et<br />
verktøy for evangelisme. Fortsett å<br />
la Skogli være ”budskapets høyre<br />
hånd”.<br />
I dagens virkelighet betyr det at<br />
en eier samtidig må være en aktiv<br />
og dedikert eier. Og derfor trenger<br />
Skoglis styre full myndighet til å<br />
gjøre disposisjoner, inkl. økonomiske<br />
– også selv om det kan måtte bety<br />
å sette betydelige verdier på spill i<br />
en aktiv satsning og investering for<br />
framtiden. Det handler om å ta et<br />
bevisst valg om å være bevisste eiere!<br />
Gårsdagens metoder gir gårsdagens<br />
resultater, og dette er ikke nok for<br />
Skogli i dag.<br />
Alt. 3: Selge Skogli til nye, aktive og<br />
dedikerte eiere<br />
Styret har følgende kommentarer og anbefalinger<br />
til hver av de ovenfor nevnte<br />
tre alternativer:<br />
Alt. 1 er ikke noe egentlig alternativ.<br />
Velg det bort med det samme! Dette<br />
er ingen overgang – og hvis vi skal<br />
vente og se kan det bli en undergang.<br />
Alt. 2 er vårt foretrukne – på de betingelser<br />
som punktet bærer med seg<br />
Dersom alt. 2 ikke kan gjennomføres<br />
aktivt, bevisst og med entusiasme, da<br />
blir alt. 3 en naturlig konsekvens og<br />
et naturlig valg.<br />
Det er ingen tvil om at vi går spennende<br />
tider i møte! Ved årets generalforsamling<br />
for Skogli ble det besluttet å ha<br />
en ekstraordinær generalforsamling i<br />
september hvor man vil søke å velge et<br />
av disse alternativene.<br />
a d v e n t nytt 6•2007 | 1
toPPtekst<br />
vitnesbyrd<br />
det er fantastisk<br />
at jesus har<br />
gjort meg fri<br />
Det er ikke til å forstå, det som har skjedd med meg i år!<br />
For et år siden var jeg innlagt på<br />
psykiatrisk sykehus med dyp<br />
depresjon. Jeg tok medisin og hadde<br />
fått mange elektrosjokkbehandlinger,<br />
men ingenting av de systemet kunne<br />
gjøre hjalp meg. Min venninne og<br />
jeg hadde i mange år vært sammen<br />
i New Age og det okkulte miljø. Hun<br />
var blitt kristen og begynte å spørre<br />
meg om vi skulle be sammen. Jeg sa<br />
blankt: ”Nei!” Jeg var så redd for alt.<br />
Jeg ville ikke begynne å tro og håpe<br />
på noe som ville ende opp med å være<br />
løgn.<br />
Meget langsomt begynte jeg å si ja<br />
til å be og nå kan jeg se det som Den<br />
hellige ånds ledelse at jeg ble mer og<br />
mer villig. Jeg var i en adventkirke<br />
første gang i mai 2006, jeg fikk noen<br />
dype bibelstudier hos en bibellærer,<br />
og ved å høre sannheten begynte jeg<br />
å tro. Troen førte til sann omvendelse,<br />
synden jeg før elsket, hater jeg i dag,<br />
og noe av det jeg før hatet, elsker jeg<br />
i dag. Slik beskriver Ellen G. White<br />
omvendelsen.<br />
Jeg ble døpt den 16 mars. Jeg har<br />
aldri hatt det bedre i mitt liv, og jeg<br />
kan se min helbredelse utelukkende<br />
som et resultat av at jeg har lært Gud<br />
å kjenne, at jeg vet at Jesus er den<br />
eneste sanne helbreder og lege og<br />
at Den hellige ånd har ledet meg og<br />
virker i meg.<br />
Min var var prest i folkekirken i<br />
Danmark, men da jeg var yngre tok<br />
jeg avstand fra kristendommen fordi<br />
jeg opplevde at ord og handling ikke<br />
hang sammen i mitt hjem. Jeg søkte<br />
etter en høyere mening og etter noe<br />
guddommelig og gjennom kontakt<br />
med psykologien og alternative<br />
behandlinger som soneterapi, akupunktur<br />
og homøpati, ble jeg i løpet<br />
av noen få år innlemmet i det alternative<br />
miljøet. Noen av levereglene her<br />
er blant annet at alt er ok; jeg skal<br />
kunne akseptere alt; jeg skal føle etter<br />
hva som er mitt behov akkurat nå;<br />
1 | ad v e n t nytt 6•2007<br />
hva vil den åndelige verden fortelle<br />
meg? Med slike tankebaner oppbygget<br />
i meg tok jeg noen store beslutninger<br />
i mitt liv og handlet i egen kraft.<br />
I etterkant angret jeg bittert over<br />
mine handlinger og mitt liv begynte<br />
å gå nedover bakke. Jeg mente at jeg<br />
hadde ødelagt mitt liv, det var ingen<br />
framtid, intet håp for meg, og jeg<br />
tenkte på å begå selvmord.<br />
Da min venninne begynte å tale<br />
om Gud med meg, trodde jeg ikke at<br />
jeg kunne få tilgitt mine synder. Jeg<br />
trodde heller ikke at jeg noen gang<br />
ville bli utskrevet av sykehuset. Men<br />
meget langsomt, ved hjelp av forbønn,<br />
bønn og dype studier og være<br />
sammen med kristne mennesker,<br />
begynte jeg å lære Gud å kjenne.<br />
Min tillit vokste og dermed troen<br />
på at Han kunne ta hånd om mitt<br />
liv. Jeg kom nærmere og nærmere<br />
en full og hel overgivelse til Ham.<br />
Jeg ble utskrevet i juni 2006 etter 9<br />
måneders innleggelse, og etter noen<br />
få måneder bestemte jeg meg for å<br />
slutte med å ta medisin. Jeg har, etter<br />
at jeg er blitt frisk, lest Salme 103,3,<br />
og dette er min erfaring. Jeg var fylt<br />
opp av skyld, og jeg har nå forstått<br />
Guds kjærlige frelsesplan. Nå når<br />
jeg er kristen i hjertet, har forstått på<br />
et ennå dypere plan hvilken smerte<br />
og lidelse Jesus har gjennomgått for<br />
min skyld, at Jesus kom til jorden for<br />
å frelse oss fra våre synder, at han<br />
kan rense meg for all synd. Han kan<br />
helbrede meg og gjøre meg hel i min<br />
kropp og mitt sinn.<br />
Før syntes jeg de 10 bud var noen<br />
utmerkede moralske regler, men jeg<br />
tok dem ikke så seriøst og syntes<br />
nok at noen av dem var litt strenge<br />
og gammeldagse, men nå vet jeg at<br />
Gud har gitt alle budene i kjærlighet<br />
til sine barn. Han kjenner oss og vet<br />
hva som vil gjøre oss lykkelige her på<br />
jorden. Satan hevdet at det var umulig<br />
for mennsker å holde Guds bud, og<br />
det kan vi heller ikke i vår egen kraft,<br />
men ”Alt makter jeg i ham som gjør<br />
meg sterk.” (Fil 4,13.) Hans bud er<br />
ikke tunge, for der Herrens Ånd er,<br />
der er frihet. Vi behøver ikke å leve<br />
som Paulus skriver i Rom 7,18-19, vi<br />
har fått en lsøning i Ærom 8,1-4. Det<br />
er fantastisk at Jesus har gjort meg<br />
fri, at når vi angrer blir vi tilgitt.<br />
Jeg er utdannet konsertsangerinne<br />
og har levd av å synge i profesjonelt<br />
kor og som solist. Jeg har sunget i<br />
store og små konsertsaler og kirker,<br />
vært på turné og bodd på luksuriøse<br />
hoteller. Det var en del av mitt liv,<br />
men jeg ser nå som Salomo skriver,<br />
at alt var tomhet! Jeg var avhengig av<br />
å synge, av den ros jeg fikk, av å bli<br />
hedret og elsket for mitt talent. Nå arbeider<br />
jeg på et nystartet helsesenter<br />
i Sverige, Stenshult, og det er meget<br />
meningsfullt for meg. Jeg er jo selv<br />
blitt helbredet gjennom jesus Kristus<br />
og helseprinsippene. Jeg vet, at Gud<br />
elsker meg, at jeg aldrig er alene og<br />
at det avhenger av min villighet til å<br />
velge Gud og i glede å korsfeste mitt<br />
selv. Dette kan jeg ikke gjøre alene,<br />
for jeg vet at det er der vi er sterke,<br />
at jeg er 100% avhengig av Gud, for<br />
alt godt kommer fra Jesus kristus og<br />
derved også sann helbredelse.<br />
Evangeliets høyre hånd er nettopp<br />
helsebudskapet, og gjennom dette vil<br />
mennesker bli dratt til Gud i de siste<br />
tider.
Tuko, lama, sedi betyr en, to, tre<br />
på oromifa, språket som snakkes av<br />
31 millioner Etiopere. Plutselig kommer<br />
en flokk okser luntende mot barna.<br />
Det ser ut som om de har tenkt<br />
å være med i gymtimen! Storoksen<br />
går bakerst og rauter iltert. Han gir<br />
nok kloke formaninger, for plutselig<br />
skifter hele flokken retning. Dyrene<br />
er på vei til elva for å drikke, og<br />
gjeterguttene som kommer løpende<br />
etter dyrene vet at arbeidet med å få<br />
dyrene frem og tilbake vil ta sin tid,<br />
sannsynligvis hele dagen.<br />
Gymtimen er over, og barna er<br />
varme. Sola steiker fra himmelen rett<br />
over hodene deres.<br />
- Hva skal du gjøre når du kommer<br />
hjem i dag? spør jeg en av jentene etter gymtimen. Hun heter Shubule<br />
og er 10 år. – Når jeg kommer hjem<br />
skal jeg hjelpe til med å koste og lage<br />
mat, forteller hun. – Jeg tror kanskje<br />
vi skal lage shalala.<br />
- Shalala? Hva er det? Shubule<br />
forklarer at shalala er en matrett, en<br />
slags ost. Etter at hun har fortalt meg<br />
at favorittfagene hennes på skolen<br />
er språkfagene engelsk og oromifa,<br />
løper hun inn i klasserommet for å<br />
fullføre skoledagen sammen med de<br />
andre barna som er like varme etter<br />
toPPtekst adra<br />
gymtime med okser<br />
En gang i uka har elevene ved skolen i Korme Bojure gymnastikk. Da skal det løpes!<br />
– Tuko, lama, sedi! roper læreren, og barna fra 1. til 3. klasse løper over hele skoleplassen<br />
i fine formasjoner som de har øvd på i ukevis.<br />
gry haugen<br />
Gjeterguttene får ikke vært på skolen, i hvert fall<br />
ikke i dag. De skal følge kyrne frem og tilbake<br />
fra elva.<br />
Hjelpeaksjon 2007:<br />
Hovedkampanjeperiode:<br />
18. august - 29. september<br />
storververkamPanje:<br />
Verv 20 eller flere Venner<br />
for livet som gir<br />
minst 150 kr pr måned<br />
i minst ett år, og bli<br />
med i trekningen av<br />
en meget interessant<br />
prosjektreise til Asia!<br />
Hva er ”Venn for<br />
Livet?” Les mer på:<br />
www.adranorge.no<br />
Shubule synes det er veldig flaut å bli tatt bilde av. Snart skal hun hjem og lage shalala, forteller hun.<br />
gymtimen og sola som Shubule.<br />
Mange timer seinere forlater vi<br />
landsbyen. Langs veien møter vi<br />
flokken med kuer på vei tilbake fra<br />
elva hvor de har<br />
drukket vann og<br />
fått friskt gress å<br />
spise. Jo, etter den<br />
lange marsjen frem<br />
og tilbake fikk de<br />
også sin gymtime<br />
– dog på en annen<br />
måte en barna!<br />
Korme Bujure er en av 14 landsbyer som arbeider sammen med ADRA for et bedre samfunn.<br />
Dette omfatter ca. 36 000 mennesker. Befolkningen i dette området, som ligger ca 170 km sør<br />
for Addis Ababa, er jordbrukere. Størstedelen av målgruppen for arbeidet er analfabeter og<br />
har begrenset tilgang til kunnskap om primærhelsetjenester, miljøfaktorer, sanitære forhold<br />
og hygiene. 90 % av folket i denne delen av Etiopia snakker oromifa og tilhører oromifolket.<br />
Landsbyene ligger avsides i Adami Tulodistriktet og får begrenset støtte fra regjeringen og<br />
andre hjelpeorganisasjoner.<br />
ikke like – men likevel: friske barnesanger<br />
med et positivt budskap for barn i alle aldre!<br />
ADRAs arbeid rundt omkring i verden tuftes på verdier som<br />
fellesskap, omsorg, empati og trygghet. CD`en inneholder<br />
7 sanger og 7 historier som på en levende måte fremmer<br />
disse verdiene.<br />
Sang: ADRAkadabra og Gry.<br />
Produsent: Stein Austrud.<br />
a d v e n t nytt 6•2007 | 1
toPPtekst<br />
undervisning<br />
homofili, etikk og<br />
debattstrategi<br />
I denne artikkelen gis kommentarer til hvordan vi argumenter. Dette har anvendelse,<br />
ikke bare i det aktuelle spørsmål om homofili, men også i andre aktuelle spørsmål om<br />
religion og etikk.<br />
edWin torkeLsen<br />
HvA Denne ARTiKKelen HAnDleR oM<br />
Det er vanskelig å skrive om et spørsmål<br />
som berører de mest private, følsomme<br />
og potensielt beste følelser vi mennesker<br />
kan ha. Denne artikkelen handler ikke<br />
primært om fenomenet homofili, men om<br />
noen sider ved debatten om homofili: Debattmiljøet,<br />
etikkforståelsen, argumentasjonsstrategien<br />
og noen av argumentkonstruksjonene<br />
som benyttes for å gi homofil<br />
praksis moralsk og sosial aksept.<br />
Mitt utgangspunkt er at teori må instruere<br />
praksis. Respekten for sak, sannhet og<br />
person krever at argumentasjonen er relevant,<br />
saklig og gyldig. Respekt innebærer<br />
at sak og person holdes atskilt og at retten<br />
til å prøve argumentenes premisser og<br />
konklusjoner ikke fratas noen.<br />
DeBATTMilJØ og ARguMenTASJonSSTRATegi<br />
Debattmiljøet preges til tider av emosjoner,<br />
konfrontasjonsmentalitet, politiske føringer<br />
og stigmatiserende retorikk. Skillet<br />
mellom sak og person viskes ut og debatten<br />
styres kanskje mer av ønsket om et gitt<br />
resultat enn av argumentenes relevans og<br />
logiske holdbarhet.<br />
Dagens politisk korrekte mening er at<br />
homofil praksis skal ha moralsk og sosial<br />
aksept. Et politisk korrekt synspunkt presser<br />
seg allerede i utgangspunktet fram som<br />
den eneste akseptable konklusjon. Debatten<br />
blir da illusorisk.<br />
En strategisk kampretorikk («Jeg vil<br />
kjempe for denne saken ...») monopoliserer<br />
positive ord som kjærlighet, omsorg, frihet,<br />
respekt, toleranse, likestilling og menneskeverd<br />
for eget synspunkt. De som hevder<br />
at homofil praksis bryter med Bibelens<br />
moralbud blir betegnet som konservative,<br />
middelalderske, gammeldagse, utdaterte,<br />
intolerante, ukjærlige, dømmende og diskriminerende.<br />
Slik retorikk blir stigmatiserende<br />
og usaklig fordi den plasserer<br />
synspunkter og personer i positive og negative<br />
båser uten hensyn til argumentenes<br />
saklige relevans.<br />
På 1500-tallet ble lignende retorikk benyttet<br />
med stort hell av språkforskere som<br />
mente de var bærere av nytt lys og overlegen<br />
kunnskap, i kontrast til deres skolastiske<br />
teologmotstandere som ble stemplet<br />
1 | ad v e n t nytt 6•2007<br />
som bakstreverske og kunnskapsløse mørkemenn.<br />
I mars 2007 formidlet lederen av en<br />
nettdebatt om homofili ekkoet fra 1500-tallet<br />
i sin kommentar til en biskop som ikke<br />
vil ansette praktiserende homofile i prestestillinger:<br />
«Jeg tror mange faktisk er lei<br />
for at det blir fordømmelse og mørke som<br />
preger signalene som går fra mennesker i<br />
mektige posisjoner i kirken vår» (uthevet<br />
her). Ved å stemple biskopens syn som fordømmende<br />
og mørkt fordi det avviker fra<br />
hans eget, har vedkommende stigmatisert<br />
sin biskop som en dømmesyk og bakstreversk<br />
mørkemann.<br />
DeT HoMoFile MenneSKeTS PlASS i<br />
ARguMenTASJonen<br />
Noen ganger viser forsvarere av homofil<br />
praksis til frustrasjoner, depresjoner, selvmordstanker<br />
og lidelser som homofile opplever<br />
i møtet med spesielt kristne miljøer.<br />
De advarer mot å legge stein til byrden ved<br />
å sette spørsmålstegn ved homofil praksis.<br />
Slike opplevelser må tas på alvor og<br />
håndteres etter sin egenart. I debatten brukes<br />
imidlertid lidelsen som et pressmiddel<br />
mot dem som hevder at homofil praksis<br />
ikke er moralsk akseptabel. De blir presset<br />
gjennom sine egne følelser til å skifte<br />
mening («Du bør ha skyldfølelse fordi din<br />
mening påfører andre lidelser»). Dette er<br />
et meningspress og en herskerteknikk som<br />
i andre sammenhenger betraktes som utilbørlig.<br />
Argumentet kan imidlertid ramme de<br />
homofile negativt på utilsiktet måte ved<br />
å plasserer dem i en offerrolle. Jeg er blitt<br />
undervist om at homofile sjelden ønsker<br />
«medfølelse». De ønsker prinsipiell aksept<br />
for at legningen i seg selv er tilstrekkelig<br />
grunnlag for moralsk og sosial aksept<br />
av homofil praksis, ikke fordi noen synes<br />
synd på dem.<br />
Skal vi ta dette til følge, kan vi ikke<br />
benytte lidelsen som et sentralt moment i<br />
argumentasjonen. Gjør vi det, risikerer vi<br />
at homofile opplever den som nettopp nedverdigende<br />
og sårende.<br />
Alternativet er imidlertid ikke uproblematisk.<br />
Prøver vi å drøfte homofil praksis<br />
som prinsipp, kan vi bli beskyldt for å intellektualisere<br />
saken. Noen vil da si at vi ikke<br />
«ser» det homofile menneskets situasjon.<br />
Svarer vi at det må være mulig å drøfte<br />
homofil praksis prinsipielt (intellektualisering)<br />
og samtidig ha omtanke for den homofile<br />
person, blir dette ikke nødvendigvis<br />
akseptert. For hvis vi antyder at homofile<br />
trenger spesiell omsorg, har vi plassert dem<br />
i offerrollen de ikke ønsker.<br />
Likegyldig hvordan saken drøftes, kan<br />
noen homofile oppfatte debatten som støtende.<br />
Den eneste tilnærmingsmåten som<br />
kanskje ikke vil støte noen, synes å være<br />
en intellektualisert prosess hvor resultatet<br />
er moralsk og sosial aksept for homofil<br />
praksis. Men godtar vi at en bestemt<br />
konklusjon i utgangspunktet skal avgjøre<br />
hvorvidt prosessen skal anses som akseptabel,<br />
er debatten igjen blitt illusorisk.<br />
eTiKKenS KilDeR og MoRAlenS MåleSToKK<br />
Debatten om moralsk aksept av homofil<br />
praksis blir styrt av svaret på et overordnet<br />
spørsmål: Hvilken målestokk avgjør en<br />
handlings moralske verdi og hvor henter vi<br />
målestokken? Historisk og filosofisk har<br />
etikkens grunnlag vært en kombinasjon<br />
av fornuft, erfaring, tradisjon, følelser og<br />
«åpenbaring».<br />
Ateisten avviser og agnostikeren regner<br />
ikke med eksistensen av en virkelighet<br />
utenfor menneskets erfaring eller noe redskap<br />
til å vurdere erfaringen utenfor menneskets<br />
fornuft og følelser. Den kristne tror<br />
det finnes en Gud som gir svar på moralske<br />
spørsmål ved å si «Du skal ...» og «Du skal<br />
ikke ...». Men kristne må også bruke intellektet<br />
for å tolke åpenbaringen.<br />
Det sekulære og religiøse mennesket<br />
bruker likevel fornuften forskjellig. Humanisten<br />
følger den rasjonalistiske homosentriske<br />
linjen fra Protagoras (ca. 490-420 f.<br />
Kr.) som sa at mennesket er målestokken<br />
for alle ting. Den kristne følger den rasjonelle<br />
teosentriske linjen fra bl.a. apostelen<br />
Jakob som hevdet at «Det er bare én som<br />
er lovgiver og dommer», nemlig Gud (Jak<br />
4,12) og Paulus som tok avstand fra dem<br />
som «bruker seg selv som målestokk og<br />
sammenligner seg med seg selv» (2 Kor<br />
10,12). Humanisten lar menneskets erfaring,<br />
fornuft og følelser skape normen.<br />
Den kristne bruker intellektet til å finne
og forstå en «åpenbart» norm i balansen<br />
mellom påbudet «bruk din forstand og vær<br />
sindig!» (Rom 12,3) og advarslene om ikke<br />
å ha «for store tanker om ... egen forstand»<br />
(Rom 11,25) og ikke sette «lit til ditt vett!»<br />
(Ord 3,4).<br />
Paulus utdyper det slik: «Dere må bli<br />
fylt av kunnskap om Guds vilje og få all<br />
den visdom og innsikt som Ånden gir. Da<br />
kan dere leve et liv som er Herren verdig,<br />
og som fullt ut er etter hans gode vilje» (Kol<br />
1,10-11). Den kristne ber om å få noe han<br />
ikke har for å bruke det til å finne det han<br />
ikke vet og hjelp til å anvende det rett: «Gi<br />
meg forstand, så jeg følger din lov og holder<br />
den av hele mitt hjerte!» (Sal 119,34).<br />
I Vesten har etikken de siste 50-60 år<br />
skiftet fra å være religiøst informert til å<br />
bli overveiende sekulær og humanistisk.<br />
Skiftet er blitt drevet fram av sekulariseringsprosessen,<br />
interessegruppers press og<br />
politiske føringer. Mitt inntrykk er at forsvarerne<br />
av homofil praksis ikke alltid forstår<br />
hvilken betydning deres erkjennelsesteoretiske<br />
utgangspunkt har for svarene de<br />
gir på etiske spørsmål. Noen roper i skogen<br />
uten å være klar over hvilken skog de befinner<br />
seg i, og derfor blir de overrasket og<br />
oppbrakt over at de som roper i en annen<br />
skog får et annet svar.<br />
Er utgangspunktet at<br />
mennesket er sin egen<br />
moralske målestokk, er<br />
spørsmålet om samfunnets<br />
aksept av homofil<br />
praksis i tradisjonell<br />
moralsk forstand egentlig<br />
irrelevant.<br />
MoRAl og SoSiAl AKSePT<br />
Er utgangspunktet at mennesket er sin<br />
egen moralske målestokk, er spørsmålet<br />
om samfunnets aksept av homofil praksis<br />
i tradisjonell moralsk forstand egentlig irrelevant.<br />
Denne tankegangen sier at dersom to<br />
«likeverdige» personer har heterofil eller<br />
homofil seksuell kontakt på gjensidig frivillig<br />
grunnlag uten «å skade» eller «krenke»<br />
hverandre, er dette en «privatsak» og<br />
handlingene er moralsk akseptable hvis de<br />
berørte selv mener de er det («Jeg/Vi kan<br />
ikke se noe galt i ....»; «Dette angår ikke<br />
andre»). Hvis seksualpraksisens moral avgjøres<br />
privat, vil det i den offentlige sfære<br />
bare være et spørsmål om sosial aksept.<br />
Begreper som respekt, toleranse, likestilling<br />
og diskriminering beskriver sosiale<br />
relasjoner, ikke handlingers moralske<br />
status. Hvis moral bringes inn i retorikken,<br />
blir grunnlaget sjelden vurdert. Moralen<br />
blir gjerne redusert til et tids- og kulturbestemt<br />
konsensusfenomen og anvendt strategisk<br />
i et sosialt konformitetspress («I vår<br />
tid kan vi ikke ha slike meninger ...»).<br />
MoRAlSK AKSePT På BiBelSK<br />
gRunnlAg<br />
En kristen som vil gi homofil praksis moralsk<br />
aksept med Bibelen som norm, står<br />
overfor en formidabel utfordring av både<br />
hermeneutisk (tolkningsmessig) og formallogisk<br />
art. Oppgaven blir (a) å fortolke<br />
utsagnet «Du skal ikke ...» slik at resultatet<br />
blir «Du kan godt ...» - og (b) få resultatet til<br />
å framstå som logisk gyldig.<br />
Lærenemnda i Den norske kirke er enig<br />
om at Bibelen sier at homofil praksis er<br />
moralsk uakseptabel uansett ramme. Men<br />
deretter deler nemndas medlemmer seg i<br />
to hovedsyn: 1. Homofil praksis er moralsk<br />
uakseptabel; og 2. Homofil praksis er moralsk<br />
akseptabel.<br />
Det første synet er hermeneutisk og formallogisk<br />
uproblematisk. Konklusjonen er<br />
i samsvar med Bibelens entydige premissutsagn:<br />
«Du skal ikke ...».<br />
Den andre gruppen ønsker nok å holde<br />
fast ved Bibelen som etikkilde. Men samtidig<br />
ønsker de å gi normativ kraft til et tolkningsresultat<br />
som motsier kildens språklig<br />
entydige utsagn. For å nå målet, foretar de<br />
et dypdykk til et angivelig underliggende<br />
prinsippnivå som så overordnes de entydige<br />
forbudsreglene. Dermed gjør de hermeneutikken<br />
til konklusjonens tjener, et<br />
middel til å lese en ønsket norm inn i Ordet<br />
i stedet for at den hjelper oss å forstå hvilken<br />
norm Ordet selv framholder.<br />
Det hevdes at Lærenemnda har gitt oss<br />
to syn som er likeverdige selv om de motsier<br />
hverandre. For noen er dette uttrykk<br />
for mangfoldet og takhøyden i en inkluderende<br />
kirke. Retorikken er interessant<br />
på flere måter. Hvis synet som ikke godtar<br />
homofilt samliv blir borte, må vel det bety<br />
at mangfoldet reduseres, takhøyden blir<br />
lavere og kirken blir mindre tolerant og inkluderende?<br />
HvA eR «KJæRligHeT»?<br />
I nettdebatten jeg har vist til ovenfor, uttalte<br />
lederen følgende om kontrasten mellom<br />
Bibelens utsagn og sitt engasjement for<br />
homofil praksis: «Vi burde aldri bli trette<br />
av å fortelle om barmhjertighet, kjærlighet,<br />
medlidenhet og godhet som de egentlige<br />
kristne idealene. Noen av oss blir aldri<br />
lei av å gjenta det!» (uthevet her). Henvisninger<br />
til kjærligheten brukes hyppig som<br />
begrunnelse for å nøytralisere Bibelens<br />
forbud mot homofil praksis.<br />
Det faller naturlig å tro at vi vet hva<br />
kjærlighet er. I dag setter mange likhetstegn<br />
mellom kjærlighet og behagelige følelser.<br />
Det har resultert i et såkalt femininisert<br />
samfunn og en skole preget av ettergivende<br />
snillisme. Konsekvent grensesetting som<br />
undervisning<br />
oppleves ubehagelig oppfattes som mangel<br />
på kjærlighet, fleksibilitet, medfølelse, omsorg<br />
og forståelse.<br />
Vi skaper problemer når vi legger vår<br />
tids emosjonaliserte oppfatning av “kjærlighet”<br />
inn i ordet når Bibelen bruker det.<br />
Bibelen sier klart at fra naturens hånd<br />
vet mennesket slett ikke hva kjærlighet er.<br />
Det må vi lære (1 Joh 3,16). Overskriften<br />
i Salme 45 er: «En læresalme. En sang om<br />
kjærlighet» (Sal 45,1). Paulus skrev til sine<br />
venner: «Om kjærligheten til brødrene behøver<br />
vi ikke skrive til dere, for dere har<br />
selv lært av Gud å elske hverandre» (1 Tess<br />
4,9). Bibelen har et kjærlighetsbegrep som<br />
åpner for lidelsens mulighet - ja, inntil døden<br />
(Rom 5,7-8; Fil 2,6-11) - fordi den gjør<br />
troskap mot sannheten til det sentrale i<br />
kjærligheten (Ef 4,15). Det burde være<br />
selvinnlysende at i «sann kjærlighet» finnes<br />
ingen løgn.<br />
«HJeRTeT» SoM MoRAlSK DoMMeR<br />
Da en biskop for noen år siden skulle vurdere<br />
ansettelsen av en kvinnelig prest som<br />
levde i et lesbisk forhold, ble resultatet at<br />
hun lot «hjertet seire». I mars 2007 kom det<br />
opp tilsvarende saker hvor et par biskoper<br />
først kom til et annet resultat. Det politisk<br />
korrekte Norge fylket seg i stormløp mot<br />
biskopene og deres «kjærlighetsløse» meninger<br />
og beslutninger og det ble arrangert<br />
en «kjærlighetsmesse» til støtte for de homofile<br />
prestene.<br />
Skal «hjertets tale» ha<br />
verdi som kompass, må<br />
«loven» legges i hjertet<br />
og impulsene renses og<br />
justeres i samsvar med<br />
Guds Ord.<br />
Det er problematisk «å konsultere sitt<br />
eget hjerte» og la det definere hva kjærlighet<br />
er som grunnlag for moralske avgjørelser.<br />
Bibelen antyder at hjertet er svikefullt<br />
og upålitelig (Ord 20,9), at det ikke alltid<br />
bringer fram det som er godt (Sal 73,7),<br />
selv om intensjonene er de beste og ønsket<br />
om det gode og rette er til stede (Ord 16,2;<br />
Matt 7,21-23).<br />
Skal «hjertets tale» ha verdi som kompass,<br />
må «loven» legges i hjertet (Jer 31,33)<br />
og impulsene renses (Sal 26,2; 51,12;<br />
139,23-24) og justeres i samsvar med Guds<br />
Ord (Sal 40,9; 51,8; 119,11). Hvis ikke, bryter<br />
vi det 1. bud likegyldig hvor mye vi tror<br />
at våre handlinger er i samsvar med de to<br />
store kjærlighetsbudene. Salomos bønn gir<br />
oss malen: «Så gi da din tjener et lydhørt<br />
hjerte, så jeg kan styre ditt folk og skille<br />
mellom godt og ondt» (1 Kong 3,9). Vårt<br />
hjerte skal instrueres av Ordet, ikke mot-<br />
a d v e n t nytt 6•2007 | 17
undervisning<br />
satt (Ord 21,2; jfr. 2 Pet 3,16). Kjærlighetens<br />
kilde pålegger oss å undervise på en måte<br />
som skaper ønske om og vilje til å endre<br />
vår livsstil i samsvar med Jesu lære (Matt<br />
28,19).<br />
Bibelen sier at det er bare én lovgiver<br />
og dommer (Jak 4,2) - og det er ikke menneskets<br />
hjerte. I vår protestantiske Sola<br />
scriptura tradisjon står selv ikke hjertet til<br />
sympatiske og velmenende biskoper over<br />
Ordet. Det er et paradoks at i en annen<br />
kristen tradisjon hvor den øverste biskop<br />
hevdes å ha lære- og styringsmyndighet<br />
som tilsynelatende er satt over Ordet, blir<br />
Ordets bud om homofil praksis tolket utvetydig<br />
i logisk samsvar med Ordets utsagn<br />
om saken. Ordet må definere sannheten,<br />
og sannheten, ikke vårt ønske om gode følelser,<br />
må definere kjærligheten.<br />
Den nATuRAliSTiSKe FeilSluTning<br />
Noen hevder at homofil legning er naturbestemt.<br />
Fra dette utledes følgende argument:<br />
Hvis homofil legning er en del av<br />
«skaperverket» som Gud står ansvarlig for,<br />
må homofilt samliv sidestilles med heterofilt<br />
samliv og gis samme moralske anerkjennelse.<br />
Formelen er: Det som er, er rett.<br />
Argumentet forutsetter at naturen kan<br />
veilede oss i moralske spørsmål. Teologene<br />
kaller naturen en «generell åpenbaring»,<br />
mens Bibelen er den «spesielle åpenbaringen».<br />
Dersom homofil legning er naturbestemt<br />
og homofil praksis derfor er moralsk<br />
rettferdiggjort, vil den generelle og spesielle<br />
åpenbaringen motsi hverandre. Naturargumentet<br />
løser problemet ved å stille<br />
naturen over Ordet.<br />
Naturen sender imidlertid tvetydige og<br />
motstridende signaler. Den lærer oss om<br />
skjønnhet, godhet og omsorg, men også om<br />
det motsatte. Rosen er vakker, men den har<br />
torner. Dyrene beskytter sitt avkom, men<br />
de dreper. Det er like naturlig for katten å<br />
ligge fredelig på fanget som å fange, pine<br />
og drepe mus. Gjennom hvilke av disse to<br />
leksene skal jeg la katten gi meg moralsk<br />
instruksjon? Det er intet i naturen selv<br />
(spesielt ikke hvis den tolkes evolusjonistisk)<br />
som tilsier at det ene budskapet har<br />
moralsk forrang framfor det andre.<br />
En sekulær person må bruke egen fornuft<br />
og følelser til å treffe valget. Som del<br />
av naturen lar han da naturen selv vilkårlig<br />
prioritere den ene leksen framfor den andre.<br />
Begrunnes valget ut fra naturen alene,<br />
er og blir det vilkårlig.<br />
Bibelen avviser ikke naturen som veileder.<br />
I Rom 1,19-20 antyder Paulus det som<br />
er blitt kalt «signaturteorien»: Kunnskap<br />
om Guds eksistens og vilje kan i noen grad<br />
erkjennes gjennom sporene han har satt i<br />
naturen. Resten av kapitlet beskriver hva<br />
som skjer med mentalitet, emosjoner selvinnsikt<br />
og adferd hos mennesker som avviser<br />
disse signalene: «Med sine tanker endte<br />
de i tomhet, og det ble mørkt i deres ufor-<br />
1 | ad v e n t nytt 6•2007<br />
standige hjerter. De sier de er kloke, men de<br />
endte i dårskap» (vers 21-22). Paulus nevner<br />
flere eksempler på adferd som følger av<br />
dette, bl.a lesbisk og homofil praksis (vers<br />
26-27).<br />
Den «naturalistiske feilslutningen» inntreffer<br />
når vi ukritisk bruker naturen som<br />
eneste eller viktigste veileder til å avgjøre<br />
moralske spørsmål uten å regne med at<br />
også synden har satt sitt stempel på den<br />
(1 Mos 3,17-18; jfr 4,12; 6,12; 8,20). Paulus<br />
peker nettopp på at «alt som er skapt, stønner<br />
og lider» på grunn av synden (Rom<br />
8,22). Fordi naturen er preget av forfall,<br />
har den begrenset verdi som veileder i moralspørsmål.<br />
Derfor appellerer Paulus til<br />
naturen bare som et bekreftende vitne for<br />
det den spesielle åpenbaringen har definert<br />
som moralsk akseptabelt. Han viser<br />
hvordan naturens generelle åpenbaring<br />
kan lære oss noe om seksuelle handlingers<br />
moralske status («unaturlig kjønnsliv» og<br />
«naturlig samliv», Rom 1,26-27) når dens<br />
vitnesbyrd blir silt og sortert i lys av den<br />
spesielle åpenbaringen.<br />
PRinSiPPeT oM iKKe-KonTRADiKSJon og logiSK<br />
KonSiSTenS<br />
Dette prinsippet sier: Hvis to utsagn motsier<br />
hverandre, for eksempel (a) «Du skal<br />
ikke praktisere homofili» og (b) «Du kan<br />
godt praktisere homofili»; eller (a) «Trafikklyset<br />
viser rødt» og (b) «Trafikklyset<br />
viser grønt», krever ikke-kontradiksjonsprinsippet<br />
at de motstridende utsagnene<br />
behandles ifølge disse reglene:<br />
1. Utsagnene (a) er korrekte og utsagnene<br />
(b) er feil (eller motsatt).<br />
2. Utsagnene (a) og (b) er begge feil.<br />
3. Men man kan ikke si at utsagnene (a) og<br />
(b) begge er gyldige og sanne samtidig<br />
- altså «likeverdige».<br />
Hvis vi i dagliglivet bryter ikke-kontradiksjonsprinsippet,<br />
opphever vi all meningsfylt<br />
kommunikasjon. Konsekvensen<br />
av å bryte regel 3 i det andre eksemplet vil<br />
hurtig bli tydelig for dem som måtte prøve<br />
det - og en advarsel mot å gjøre det viser<br />
ikke mangel på følsomhet for «menneskets<br />
situasjon», tvert imot.<br />
Velger vi å gi avkall på kravet om logisk<br />
og motsigelsesfri kommunikasjon i det<br />
første eksemplet, kan vi da også gjøre det<br />
i andre tilfeller? Vil våre venner akseptere<br />
utsagnene «Kom på besøk” og ”Kom ikke<br />
på besøk” som like sanne og likeverdige<br />
- samtidig? Hvis vi tillater oss å gi avkall<br />
på ikke-kontradiksjonsprinsippet i noen<br />
tilfeller, hvorfor ikke i andre?<br />
Denne artikkelen er et eksempel på en<br />
intellektualisert vurdering av enkelte sider<br />
av homofilidebatten. Analysen omfatter<br />
ikke «de menneskelige forholdene». Kanskje<br />
vil noen mene at det bærer galt av sted<br />
å behandle et tema som griper så dypt inn<br />
i menneskers følelsesliv på en måte hvor<br />
hovedvekten legges på kalde, tørre og følelsesløse<br />
forhold som etikk, logikk og hermeneutikk.<br />
Kanskje sier du: «Dette dreier<br />
seg om mennesker! Teller ikke mennesket<br />
mer enn logikk og hermeneutikk? Må vi<br />
alltid være så logisk konsekvente når vi avgjør<br />
viktige menneskelige spørsmål?»<br />
Da må jeg svare med et motspørsmål:<br />
«Vil du oppfatte og godta mitt svar på<br />
spørsmålet ditt som mer menneskelig,<br />
forståelsesfullt og kjærlig hvis det er følelsesladet,<br />
irrelevant, ulogisk og selvmotsigende?»<br />
Det som er utenkelig for de fleste i dagliglivet,<br />
blir mulig for noen når de skal ta<br />
stilling til teologiske og moralske spørsmål.<br />
I homofilispørsmålet har Lærenemnda<br />
gitt både rødt og grønt lys - samtidig.<br />
Den som hevder at begge syn er «likeverdige»,<br />
bryter åpenbart prinsippet om ikkekontradiksjon.<br />
lex SuPeRioR og lex PoSTeRioR:<br />
HieRARKiSeRing og PRioRiTeRing Av MoRAluTSAgn<br />
I homofilidebatten blir flere hermeneutiske<br />
teknikker benyttet for å få «Du skal ikke<br />
...» til å bety «Du kan godt ...». Noen rangerer<br />
moralutsagnene i Bibelen ut fra deres<br />
angivelige kvantitative og, vil jeg anta,<br />
kvalitative prinsippinnhold: Nederst står<br />
regler om konkrete forhold, i en mellomstilling<br />
kommer regler med et angivelig<br />
tydeligere prinsipielt innhold, og på toppen<br />
står uspesifiserte prinsipputsagn. Deretter<br />
anvendes tolkningsprinsipper som gjør det<br />
mulig å nøytralisere noen regler til fordel<br />
for et motstridende synspunkt som man<br />
ønsker å gi moralsk aksept ved å hevde<br />
at det er i samsvar med det overordnede<br />
uspesifiserte prinsippet.<br />
Metoden er hentet fra jussen og kalles<br />
Lex superior-prinsippet. Det benyttes ved<br />
tolkning av motstridende rettsregler. Rettsreglenes<br />
trinnhøyde avgjør hvilken av dem<br />
som skal følges.<br />
Noen prøver også å benytte et annet<br />
tolkningsprinsipp fra jussen, nemlig Lex<br />
posterior-prinsippet, som sier at dersom to<br />
motstridende rettsregler har samme trinnhøyde,<br />
gjelder den nyere framfor den eldre.<br />
Teologisk anvendes prinsippet når utsagn i<br />
Det nye testamentet (NT) prioriteres foran<br />
Det gamle testamentet (GT).<br />
Det er uproblematisk å klassifisere<br />
kasuistiske regler og abstrakte prinsipputsagn<br />
som språklig forskjellige. Men<br />
forskjell i form betyr ikke nødvendigvis<br />
motsetning i innhold. Prinsipputsagn på et<br />
høyere abstraksjonsnivå kan sammenfatte<br />
de samme moralske prinsippene som uttrykkes<br />
i konkrete regler. Det er dette Jesus<br />
gjør i sitt svar på spørsmålet om hvilket<br />
bud i loven som er det største: Han presiserer<br />
at de to kjærlighetsbudene sammenfatter<br />
prinsippene som er konkretisert i «hele<br />
loven og profetene» (Matt 22,36-40).
Hvis og når slike tolkningsprinsipper<br />
anvendes strategisk på Bibelens moralutsagn<br />
for å nøytralisere konkrete moralbud,<br />
må vi forlate Jesu oppfatning av de to kjærlighetsbudene<br />
som sammenfattende og<br />
i stedet hevde at de er kvalitativt forskjellige<br />
fra og står i motsetning til de konkrete<br />
normene. Sagt enkelt: Vil vi anvende Lex<br />
superior- og Lex posterior-prinsippene<br />
strategisk i nøytraliserende hensikt, må vi<br />
forutsette at Bibelen motsier seg selv. Det<br />
er bare ut fra en slik forutsetning at det gir<br />
mening å bruke disse prinsippene som sorteringsverktøy.<br />
En slik tolkningsstrategi skaper flere<br />
problemer enn den løser. For det første<br />
hevder Jesus at han ikke avskaffer, men<br />
innskjerper og utvider moralbudene i GT<br />
(Matt 5,17-22).<br />
For det andre sier Bibelen at alle moralbudenes<br />
kilde er uforanderlig og logisk<br />
motsigelsesfri - Gud er i går og i dag den<br />
samme, ja til evig tid (jfr. Mal 3,6; Heb 13,8;<br />
Jak 1,17).<br />
For det tredje oppstår utfordringen å<br />
forklare hvordan (a) Bibelens påstand «Gud<br />
forandrer seg ikke» og (b) fortolkerens påstand<br />
«Gud skifter mening» – to påstander<br />
som klart motsier hverandre – begge kan<br />
være sanne og gyldige samtidig.<br />
Derfor, hvis vi hevder at GTs og NTs<br />
syn på homofil praksis, slik det uttrykkes<br />
gjennom konkrete regler, er kvalitativt<br />
forskjellig, og endog kontradiktorisk, i forhold<br />
til de to store kjærlighetsbudene, har<br />
vi et betydelig forklaringsproblem. Det blir<br />
for lettvint å klassifisere bud vi ikke liker<br />
som tids- og kulturbestemte mosebud eller<br />
apostelbud og i stedet vise til et uspesifisert<br />
kjærlighetsbud vi selv velger å definere innholdet<br />
i. I tillegg strider dette mot det hermeneutiske<br />
prinsipp som sier at klare utsagn<br />
skal fortolke de uklare – ikke motsatt.<br />
Prinsippet om ikke-kontradiksjon hindrer<br />
oss i å konkludere at Jesus og fortolkeren<br />
begge har rett når de motsier hverandre.<br />
AnAloge og SyllogiSMelignenDe SluTningeR<br />
Syllogismen er en logisk slutning hvor to<br />
fenomener som deler en egenskap sammenstilles<br />
på en slik måte at ett element<br />
i det ene gjøres gjeldende for det andre. I<br />
en analogi sammenligner vi to situasjoner<br />
som har sentrale likhetstrekk og overfører<br />
gyldigheten av den ene til den andre.<br />
Slike slutninger kan være fruktbare<br />
dersom premissene er sanne og slutningene<br />
logisk korrekte. Det er ikke alltid ubetinget<br />
tilfelle.<br />
I akt 2 i Erasmus Montanus har Ludvig<br />
Holberg på humoristisk måte vist hvordan<br />
den halvstuderte røveren Rasmus Berg på<br />
feilaktig måte forsøker å bruke kategorisk<br />
syllogistisk logikk:<br />
(a) Hovedpremiss: Mor Nille kan ikke fly<br />
(b) Underpremiss: En stein kan ikke fly<br />
(c) Konklusjon: Mor Nille er en stein<br />
Forståelig nok gjorde «beviset» Mor<br />
Nille både forvirret og fortvilet (jeg overlater<br />
til leseren å finne den logiske feilen).<br />
Hvis vi benytter syllogismelignende bevisførsel<br />
som legger tvilsomme premisser<br />
til grunn for slutningen, kan noen oppfatte<br />
konklusjonene som rimelige fordi de ved<br />
første øyekast gir inntrykk av å være «logiske».<br />
For eksempel kan vi stille opp følgende<br />
(feilaktige) syllogismelignende slutning:<br />
(a) Hovedpremiss: For 40 år siden oppfattet<br />
kristne bruk av saks på hviledagen<br />
som moralsk uakseptabelt, men i dag er<br />
dette moralsk akseptert.<br />
(b) Underpremiss: For 40 år siden oppfattet<br />
kristne homofil praksis som moralsk<br />
uakseptabelt.<br />
(c) Konklusjon: I dag kan kristne gi homofil<br />
praksis moralsk aksept.<br />
I dette eksemplet har de to premissene<br />
ett felles element, nemlig at kristne for 40<br />
år siden anså begge fenomener som moralsk<br />
upassende. Så sluttes det fra at det<br />
i den første saken er skjedd en forandring<br />
til at da må den samme forandringen være<br />
ubetinget gyldig også i den andre saken.<br />
Følgende er et eksempel på en analog<br />
feilslutning som benyttes til støtte for homofilt<br />
partnerskap:<br />
(a) I 1 Kor 7 sier Paulus at heterofile ugifte<br />
og enker som «ikke kan være avholdende»<br />
heller bør gifte seg enn «å brenne av<br />
begjær».<br />
(b) Forsvarere av homofilt partnerskap<br />
anvender utsagnet analogt: Homoseksuelle<br />
enslige som «ikke kan være avholdende»<br />
bør heller inngå et ordnet<br />
partnerskap enn «å brenne av begjær».<br />
Skal denne type resonnementer ha noen<br />
vekt, må det (i tillegg til logisk korrekt slutning)<br />
i det minste påvises at de to fenomenene<br />
tilhører samme kategori og/eller har<br />
et saklig relevant fellesskap som gjør dem<br />
sammenlignbare. I det første eksemplet<br />
kan jeg ikke umiddelbart se at saksebruk<br />
og homofil praksis faller i samme kategori<br />
(like lite som Mor Nille og steinen). I det<br />
andre eksemplet er analogien ugyldig fordi<br />
Paulus uttrykkelig sier at det heterofile<br />
ekteskapet er en tillatt løsning på «problemet»<br />
(1 Kor 7,6), mens han like uttrykkelig<br />
sier at alle homofile forhold ikke er det (1<br />
Kor 6,9; Rom 1,26-27). Fordi de to fenomenene<br />
ikke deler den samme «tillatelsen»,<br />
kan vi ikke oppheve forbudet mot homofil<br />
praksis ved å vise til den tillatte heterofile<br />
praksis som et analogt tilfelle.<br />
Det er ikke uten grunn at folkevisdommen<br />
advarer mot å trekke vidtgående slutninger<br />
grunnet på sammenligninger mellom<br />
epler og appelsiner.<br />
DiSKRiMineRing Av SeKSuell legning<br />
Det hevdes at et synspunkt som godtar<br />
undervisning<br />
toPPtekst<br />
heteroseksuell men avviser homoseksuell<br />
aktivitet innenfor tilsvarende rammer, er<br />
diskriminerende. Dersom vi godtar ham<br />
som uttalte de to store kjærlighetsbudene<br />
som en bindende autoritet på anvendelsen<br />
av dem, melder følgende hypotetiske problem<br />
seg:<br />
(a) Jesus ble stilt overfor en heteroseksuell<br />
person som var skyldig i seksuell aktivitet<br />
som GT og NT betegner som moralsk<br />
uakseptabel. Hans reaksjon var: «Heller<br />
ikke jeg fordømmer deg. Gå bort, og<br />
synd ikke mer fra nå av!» (Joh 8,11).<br />
(b) Hvis Jesus den gang (eller i dag) var<br />
blitt stilt overfor en homoseksuell person<br />
som var skyldig i seksuell aktivitet<br />
som GT og NT betegner som moralsk<br />
uakseptabel, ville hans reaksjon da ha<br />
vært: «Heller ikke jeg fordømmer deg.<br />
Gå bort og gjenta gjerne dette!»?<br />
Hvis svaret er «Ja», krever det en begrunnelse<br />
og forklaring på hvorfor Jesus<br />
forskjellsbehandler en heterofil og homofil<br />
person som begge er skyldige i seksuelle<br />
handlinger som GT og NT avviser som moralsk<br />
uakseptable. Er denne forskjellsbehandlingen<br />
diskriminerende overfor den<br />
heterofile? Hvis ikke, hvorfor ikke?<br />
Til SluTT<br />
Debatten om homofil praksis gjelder et moralsk<br />
spørsmål som ikke bør reduseres til<br />
et spørsmål om bare sosial aksept.<br />
Svarene vi gir på moralske spørsmål bestemmes<br />
av kildene vi velger som grunnlag<br />
for våre etiske vurderinger. Menneskets<br />
impulser og naturen er ikke pålitelige veiledere<br />
i etiske spørsmål.<br />
Kjærligheten er størst fordi den ikke<br />
søker sitt eget, men sannheten; men ikke<br />
alt som kalles kjærlighet, er sannhet. Kjærligheten<br />
er alltid sann og sannheten er<br />
alltid logisk; men ikke all logikk er sann<br />
og kjærlig. Sann kjærlighet åpner for lidelsens<br />
mulighet.<br />
Hermeneutikk og logikk er nødvendige<br />
hjelpemidler når vi søker svar på moralske<br />
spørsmål. Prinsippet om ikke-kontradiksjon<br />
blir ikke kompromittert i en korrekt<br />
begrunnet bibelsk etikk: Åpenbaringen<br />
har en konsistent logikk som gjør det mulig<br />
å skille mellom sannhet og villfarelse,<br />
rett og galt, godt og ondt; men ikke all logisk<br />
rasjonalisme leder til et sant, godt og<br />
kjærlig resultat.<br />
Hvis en stigmatiserende retorikk utvisker<br />
skillet mellom sak og person og<br />
en strategisk anvendt hermeneutikk og<br />
logikk bryter med prinsippet om ikkekontradiksjon,<br />
bør det ringe klokker som<br />
varsler at kanskje blir sannheten og kjærligheten<br />
kompromittert. Respekten for sak,<br />
sannhet, kjærlighet og personer krever at<br />
debatten om homofili ikke blir unntatt fra<br />
disse prinsippene.<br />
a d v e n t nytt 6•2007 | 1
vi minnes<br />
trine-lise lien var alltid smilende med en utstrålende<br />
begeistring som fikk alle i hennes nærhet til å føle seg<br />
oppløftet, ja, det var som om vi skimtet himmelen i hennes<br />
smil. Hun elsket barn og barna elsket henne. Derfor<br />
var hun engasjert med barn i menigheten og jobbet på<br />
barneintensiven på Sykehuset Innlandet Lillehammer. Alle<br />
barn opplevde denne livsgnisten enten det var i barnesabbatsskoleklassen<br />
hennes eller på jobben. Det var derfor<br />
med god grunn hun var valgt til å være forstander for barn<br />
og ungdom i <strong>Advent</strong>kirken i Lillehammer. Hennes utstrålende<br />
kvaliteter gledet også menigheten for øvrig når hun<br />
opptrådte på talerstolen som møteleder eller ved annen<br />
deltakelse.<br />
Trine-Lises foreldre, Thor og Aina Lien, fødte henne inn<br />
i verden i Kristiansand den 31. mars 1976. Hun hadde to<br />
brødre, Tormod og Anders, og vokste opp i Kristiansand.<br />
Hun giftet seg med Tuomo Onjukka Lien den 31. desember<br />
1996, og de bosatte seg i Lillehammer. Her hadde de<br />
begge kjempefine forhold til å utøve sin interesse som<br />
snowboard-kjørere. De utviklet seg til å bli blant Norges<br />
beste. Trine-Lise vant 14-15 medaljer blant de 3 første<br />
plassene og av disse gav halvparten henne tittelen Norgesmester.<br />
Samtidig tok hun utdannelse som sykepleier.<br />
Paradoksalt skulle det imidlertid gå hele ti år før hun,<br />
som elsket barn, selv skulle få sitt eget. Når hun endelig<br />
fikk sin prins den 28. februar 2007, skulle Trine-Lise selv<br />
ikke få leve og være engasjert i hans oppvekst og utvikling.<br />
Livets omstendigheter gjennom svangerskapet ble<br />
for overveldende og utmattende for Trine-Lise. Hun hadde<br />
rett og slett ikke krefter igjen til å leve og døde mandag 19.<br />
mars 2007, knapt 31 år gammel. Hennes sønn må nå vokse<br />
opp og leve uten sin fantastiske, biologiske mor. Men han<br />
har likevel et levende håp om å få møte henne i oppstandelsen<br />
når Jesus kommer igjen. Og det blir Tuomo og den<br />
nærmeste familie og menighet sitt ansvar. Vi må huske på<br />
dem alle som lever i tomrommet etter henne, i vår omsorg<br />
og forbønner. Håpet om gjensyn og evig liv kan ingen ta<br />
fra oss selv om livets krefter kan ta slutt. I vår forvissning<br />
etter Bibelens ord hviler hun til Jesus kommer igjen. Cirka<br />
250 mennesker av familie, slekt og ikke minst venner og<br />
kjente fra mange steder i Sør-Norge var til stede ved hennes<br />
gravferd fra Oddernes kapell i Kristiansand.<br />
Jesus var Trine-Lises virkelighet i hverdagen gjennom<br />
hele livet. Slik var hun oppdratt, og fra sin dåpsdag, 23.<br />
mai 1992, tok hun selv ansvar for sin kristne aktivitet og<br />
fremtid. Håpet hennes var at Jesus kommer igjen – det<br />
uttrykte hun ganske kort tid før hun døde. Han som tre<br />
ganger sier ”Se, jeg kommer snart” i Bibelens siste kapittel,<br />
han ”har nøklene til døden og dødsriket” (Åp 1,18), og<br />
disse vil Jesus bruke når han kommer. Derfor skal vi, som<br />
er gjenlevende, ikke sørge ”som de andre, de som er uten<br />
håp” (1Tess 4,13). Håpet i Jesus Kristus ”skuffer ikke, for<br />
Guds kjærlighet er utøst i våre hjerter ved Den Hellige<br />
Ånd som han har gitt oss” (Rom 5,5).<br />
Når Jesus kommer, vil denne verden opphøre; synd,<br />
lidelse og død være over; angst, mørke og depresjon ikke<br />
eksistere lenger; for han kommer for å gi liv, fred og glede<br />
til alle; for å la rettferdighet og kjærlighet regjere i all<br />
fremtid; for å hente alle sine – både levende og døde, og<br />
ikke minst Trine-Lise – hjem til en ny verden som alltid vil<br />
bestå. Vi lyser fred over Trine-Lise Liens fantastiske gode<br />
minne.<br />
Undertegnede som døpte og viet henne, forrettet også<br />
ved gravferden.<br />
0 | ad v e n t nytt 6•2007<br />
ReidaR LaRsen<br />
odny cecilie Petterson døde fra oss, på Haukeland universitetssykehus<br />
sent på kvelden 4.februar. Undertegnede<br />
forrettet bisettelsen fra Håpets kapell 8.februar. Odny var<br />
et sommerbarn, med sommerlig og lyst humør, født i Bergen<br />
26. juni 1917. Oppveksten hennes var i hovedsak på<br />
Damsgård (på Laksevåg-siden av byen), hvor faren hadde<br />
sin base som ”fløttmann”. Oppveksten var en udramatisk<br />
og god oppvekst på mange måter. Midt på 30-tallet traff<br />
hun sin venninnes fetter, Wictor. De ble glade i hverandre<br />
og giftet seg 10.juni 1939. I 1943 kom deres eneste barn,<br />
Wivy, til verden. Godt oppi voksen alder tok Odny sitt formelle<br />
valg å bli adventist etter at hun ble med sin svigersønn<br />
Ragnar som ville gå på en møteserie med Coltheart i<br />
Bergen. Sommeren 1968 ble hun døpt og lagt til adventistmenigheten<br />
hvor hun nok huskes best for sitt engasjement<br />
i Dorkaslaget. Odny var opptatt av at Jesus kommer snart<br />
igjen, og la vinn på å leve sunt. Alder og sykdom innhentet<br />
henne imidlertid til slutt, uten at hun opplevde å se oppfyllelsen<br />
av sitt håp. Sorg og savn til tross, føles det trygt å<br />
etterlate hennes liv i den nådige Guds hender - til oppstandelsens<br />
dag. Vi lyser fred over Odnys lyse minne!<br />
VidaR HoVden<br />
erling nØst var født i Trondheim 12. mai 1912 og sovnet<br />
stille inn på Tønsberg sykehus 25. februar 2007. Erling<br />
var en ”gentelman” som person og i alt han gjorde. Han<br />
hørte til den klassiske stilen for sin generasjon, hvor man<br />
begynte i det små og endte som en av lederne i en trykkeribedrift.<br />
Det var flere tunge opplevelser Erling måtte tåle i<br />
livet. Han mistet sin kone Ruth for fem år siden, men også<br />
det vondeste som kan skje i en familie ble Erling og Ruths<br />
lodd. De mistet sitt eneste barn Ruth Marie i 1967. Livet<br />
ble derfor de tre barnebarna, Bjørn, Terje og Tone. Han<br />
kunne ikke få gjort nok for dem, så det de mistet ved mors<br />
død, prøvde Erling å Ruth på alle måter å kompensere ved<br />
å gi av sin tid og kjærlighet. Erling ble døpt av O. S. Lie i<br />
1930 og gjorde en aktiv tjeneste i menigheten i Trondheim.<br />
På tross av sin høye alder og dype religiøsitet mistet han<br />
aldri bakkekontakten. Helt til det siste fulgte han nøye<br />
med på hva som skjedde i verden, og som Trøndere flest,<br />
visste han hvordan det gikk med ”Rosenborg”. Han ble begravet<br />
fra <strong>Advent</strong>kirken i Sandefjord den 7. mars. Vi lyser<br />
fred over hans minne.<br />
Finn MykLebust<br />
gunvald erling aronsen, Vadsø menighet, ble født 2. juli<br />
1929. Han vokste opp i Vadsø som den eldste av fem søsken,<br />
fire brødre og en søster. 16. september 1961 giftet han<br />
seg med Gudrun. Gunvald var stolt av sin kone og de tre<br />
jentene de fikk. Han var en snill og god ektemann og far.<br />
Å være på tur var livet for Gunvald, ofte med hytta i<br />
Skallelv som utganspunkt. Der koblet han av, og der var<br />
han sammen med familien. Han delte sin kjærlighet til<br />
naturen med barn og barnebarn, slik hans far og bestefar<br />
hadde gjort for ham.<br />
Gunvald var hele sitt yrkesaktive liv i byggebransjen og<br />
overtok et murerfirma etter sin far. Han og firmaet var ansvarlig<br />
og delaktig i byggeprosjekter i hele Øst-Finnmark.<br />
Gunvald vokste ble døpt i 1961 av Pastor Åge Nordvåg<br />
og tatt opp i <strong>Advent</strong>kirken i Vadsø. Der var han aktivt med<br />
i menighetens aktiviteter. Han underviste i Bibelen, talte<br />
ved gudstjenester, han var forstander en periode og ga<br />
store bidrag både av tid og ressurser da <strong>Advent</strong>kirken ble<br />
bygd.<br />
Gunvald Erling Aronsen gikk bort søndag 18. mars<br />
2007. Han har nå fått hvile og hviler til den dagen da Jesus<br />
kommer for å hente oss hjem til en ny himmel og ny jord.<br />
Undertegnede forrettet i begravelsen fra Vadsø kapell 27.<br />
mars 2007.<br />
toM k. angeLsen<br />
halvdan olai johansen ble født 3. oktober 1920 i Ramfjord.<br />
Han sovnet stille inn på Kvaløysletta Sykehjem 14. april<br />
2007. Halvdan var nest eldst i en søskenflokk på ni. Han<br />
måtte tidlig ut i arbeidslivet. Og som så mange unge menn<br />
her nord var det fiske han først prøvde seg på. Under<br />
krigen hadde pastor Torkel Torkelsen møtevirksomhet<br />
i Ramfjord og Halvdan tok imot Jesus som sin frelser.<br />
Han ble døpt 9. juli 1944 og tatt opp i Ramfjord menighet<br />
som nettopp var stiftet. Menigheten hadde en stor plass i<br />
hans hjerte og hans praktiske sans ble til stor velsignelse<br />
og hjelp for menigheten. I over 40 år gikk han trofast i<br />
hjelpeaksjonen. Han ble kjent med Irma på Nyhyttan, og<br />
de giftet seg i 1956. Halvdan arbeidet i mange år på Nord-
Norges kurbad og som vaktmester på Fagernes skole i<br />
Ramfjord. Han etterlater seg hustruen Irma, sønnen Kenneth<br />
og tre barnebarn. Begravelsen fant sted fra et fullsatt<br />
kapell på Kvaløysletta Sykehjem til Leirbakken gravlund<br />
i Ramfjord. Undertegnede forrettet. Vi lyser fred over<br />
Halvdan Olai Johansen gode minne.<br />
WiLLy HugstMyR<br />
johan olaf halvorsen, Strømmen menighet, døde 21. april<br />
nesten 90 år gammel. Han ble født 4. desember 1917 i<br />
Trondheim. I ung alder bestemte Johan seg for å bli adventist,<br />
og 17. mai 1934 ble han døpt i Trondheimsfjorden<br />
av pastor Steene. I Lensvika møtte han sin store kjærlighet,<br />
Jenny, og 13. desember 1941 giftet de seg. Gjennom<br />
livet var det gårdsdrift som opptok hverdagen, Johan var<br />
gårdsbestyrer på Onsrud fra 1947-53, deretter forpaktet<br />
han gårder på Nes og i Rælingen, før han de siste årene<br />
mot pensjonsalderen jobbet som kontrollør for Lillestrøm<br />
Meieri.<br />
Jenny og Johan fikk tre sønner, og med tiden også ni<br />
barnebarn og 13 oldebarn. Da Jenny nærmet seg 90 år, arrangerte<br />
familien nylig en stor fest for jubilanten. Bare én<br />
uke etterpå sovnet Johan stille inn på sykehuset med sønnen<br />
Stein ved sin side. Selv om kroppen var sliten, var syn<br />
og hørsel klar til det siste. De gangene helsen ikke tillot å<br />
dra til kirken, lyttet han til sabbatsgudstjenesten på Kanal<br />
7 fra Betel. Johan var alltid prinsippfast i sitt kristenliv,<br />
nøye og ærlig i sin omgang med andre.<br />
Fra Stalsberghagen Kapell forrettet undertegnede og<br />
talte over adventhåpet og løftet om det evige liv. Vi tenker<br />
spesielt på Jenny i sorgens stund, idet vi lyser fred over<br />
Johans kjære minne til Herren kommer!<br />
CHRistoFFeR daHLseide<br />
lillian johanne jordal var født i Narvik 15.mai 1922, som<br />
den yngste av 7 søsken og døde på Ringerike sykehus<br />
natt til 10. april 2007. Hun ble begravet fra Hole kirke<br />
under stor deltagelse. Lillian var barn i et kristent hjem<br />
og som ung ble hun elev ved adventistenes internatskole,<br />
Onsrud Misjonsskole, i Ullensaker. Her møtte hun Odd<br />
Jordal og 25. september 1943 giftet de seg i Narvik og<br />
flyttet til Skudesneshavn på Karmøy der Odd begynte sitt<br />
lange virke i <strong>Advent</strong>istsamfunnets tjeneste. Odd og Lillian<br />
fikk fire barn, sønnene Per, Jan, Åge og adoptivdatteren<br />
Linda.<br />
Etter et opphold i USA, der Odd fikk videre utdanning,<br />
fortsatte arbeidet her hjemme. Haugesund, Bergen<br />
og Oslo var noen av arbeidsstedene deres. I 1959 flyttet<br />
familien til Edgware utenfor London. Det var et av<br />
høydepunktene i Lillians liv. For første gang fikk hun stort<br />
hus – helt for seg selv – med hage foran og bak. I 1962<br />
fikk de oppdrag i Etiopia, men på grunn av problemer<br />
med å klare høyden i Addis Abeba, måtte Lillian returnere<br />
til Norge etter 3,5 år. Etter det arbeidet familien i 13<br />
år i Sverige, men flyttet til Norge og Røyse i 1980. Odd<br />
arbeidet med å utvikle ADRA i flere europeiske land mens<br />
Lillian var hjemmets trygge herskerinne, gjestfri og snill,<br />
og gjorde mannens arbeid mulig. Hun etterlater seg fire<br />
barn, seks barnebarn og tre oldebarn. Fred over Lillian<br />
Jordals gode minne.<br />
ØiVind gjeRtsen<br />
Takk. Vil med dette rette en takk til alle trossøsken<br />
som har vist oss sin medfølelse i sorgen<br />
over Trine Lise Liens bortgang. Takk for forbønn,<br />
hilsener, mailer, telefoner, kort og blomster.<br />
Dette har varmet oss alle.<br />
Hilsen familien.<br />
åremålsdager<br />
Martha V. S. Johansen<br />
tromsø menighet, 04. juli<br />
0<br />
Solveig Pettersen,<br />
Betel menighet, 24. juni<br />
Odny C. Petterson,<br />
Bergen menighet, 26. juni<br />
Odd Wetrhus,<br />
FlekkeFjord menighet, 15. juli<br />
Olav Engen,<br />
Betel menighet, 14. juli<br />
Ingeborg M. Hatlenes,<br />
Bergen menighet, 30. juni<br />
Ella Johansen,<br />
porsgrunn menighet, 25. juni<br />
Bergit Kvålen,<br />
sauherad menighet, 7. juli<br />
Hans L. Skogen,<br />
notodden menighet, 19. juli<br />
Leikny Myklebust Søholt,<br />
Ålesund menighet, 17. juli<br />
0<br />
Randi Irene Danielsen,<br />
Betel menighet, 11. juli<br />
Dagny V. Søgaard,<br />
sandeFjord menighet, 21. juni<br />
Anna Wirkola,<br />
alta menighet, 1. juli<br />
75<br />
Olav Sverre Hansen,<br />
hadsel menighet, 5. juli<br />
Harriet B. Helgesen,<br />
Bergen menighet, 13. juli<br />
70<br />
Harry Gaarder,<br />
sauherad menighet, 26. juni<br />
Jorunn A. Gaasland,<br />
Bø menighet, 18. juli<br />
Hulda Pfenninger,<br />
kongsBerg menighet, 5. juli<br />
Eilert Gerhard Struksnæs,<br />
Betel menighet, 12. juli<br />
Aina Helene Øynes,<br />
harstad menighet, 25. juni<br />
a d v e n t nytt 6•2007 | 1
annonser & kunngjØringer<br />
SOMMERFRYD<br />
23 – 26 august 2007<br />
Vi Rundt 60 ±<br />
Hjertelig velkommen til:<br />
Oppbyggelige møter<br />
Sosialt samvær<br />
Vi begynner torsdag kveld og<br />
avslutter søndag middag.<br />
Gjester: Ellen May & Kåre Kaspersen<br />
Pris for hele stevnet er kun kr. 750,-<br />
Påmelding til Willy Hugstmyr<br />
Tlf: 77 84 55 09 – Mob: 900 83 105<br />
I år planlegger vi tur til<br />
Målselvfossen<br />
(Norges nasjonalfoss)<br />
Hus nær menighetsskole<br />
til salgs<br />
Frittliggende enebolig fra 1965, bta. 173/ boa. 126 kvm,<br />
tomt 1,131 mål i rolig og koselig byggefelt på Nordagutu i<br />
Sauherad (Telemark) til salgs. Takst 950.000.<br />
Vakkert og solrikt hele året. Fantastisk utsikt. 50 m fra<br />
grendeskole, idrettsanlegg, lysløype, barnehage, skogen.<br />
300 m fra butikk, jernbanestasjonen (Sørlandsbanen og<br />
Bratsbergbanen) og timebussen til Oslo. 3 km fra adv. krk.<br />
og 1 mil fra adv. skolen i Sauherad.<br />
Flere koselige adv. familier på byggefeltet. Sentralt, men på<br />
landet. Vanlig enkel standard, men det meste av elanlegg,<br />
rør, kraner, varmtv. tank er nytt. God tilstandsrapport. <strong>Nytt</strong><br />
heltre furu kjøkken. <strong>Nytt</strong> tak. Spennende hage med nær<br />
300 ulike slag planter, trær og busker. Fantastisk utsikt.<br />
Mye sol hele året. Koselige naboer.<br />
Selges gjennom Terra eiendom ved Aud Elin Lio, Bø:<br />
35954111/ 99505481. Toril Knutson, 91753316.<br />
| ad v e n t nytt 6•2007<br />
LEARN ENGLISH IN ENGLAND<br />
General English Language Courses<br />
22 January-18 May 2007<br />
28 August-13 December 2007<br />
Newbold College<br />
Binfield, Bracknell,<br />
Berkshire, RG42 4AN<br />
England, United Kingdom<br />
Telephone: +44 1344 407421<br />
Fax: +44 1344 407405<br />
Website: www.newbold.ac.uk<br />
Email: admissions@newbold.ac.uk<br />
Summer School in English<br />
5-30 July 2007<br />
Come for the complete course or for part of it.<br />
www.newbold.ac.uk<br />
fat ønsker velkommen til<br />
bibelkonferanse<br />
på TVS den 26. 27. oktober 2007 under<br />
tittelen ”Moselovens relevans i dag”<br />
Vi har hørt påstanden ”loven er opphevet”, andre<br />
innvender at ”kun seremonilovene er opphevet”.<br />
Atter andre mener å finne bibelsk grunnlag for at<br />
hele moseloven, eller pakten, slik den ble gitt på<br />
Sinai, fortsatt gjelder i dag. Hva sier Bibelen?<br />
Hvis moseloven gjelder for de som er Guds<br />
paktsfolk i dag, hvordan skal man forholde seg<br />
til de praktiske lovene om renslighet, høytider,<br />
utlån og renter, straffemetoder, tiendebetaling,<br />
frigivelseår, krav om ”ren” og blodfri mat, dyrking<br />
og innhøstingslover, m. m.?<br />
Denne konferansen vil berøre slike emner som<br />
nevn ovenfor, samt flere, og forsøke å gi deg<br />
redskaper for videre studier.<br />
Ønsker du overnatting og måltider, vennligst<br />
kontakt Atle Haugen på<br />
tlf. 976 69 368 eller FAT@freewave.cc<br />
Det kreves ellers ingen påmelding.<br />
Konferansen er åpen for alle.
Du skal ikke stjele<br />
Hentet fra ”Kom og Hør – 94 fortellinger for barn” av Beth Reistad<br />
Mormor klemte Anita godt. ”Nå må du<br />
huske å gi mamma pengene med en<br />
gang du kommer hjem,” sa hun og vinket<br />
farvel. Anita vinket igjen. Mormor<br />
var bare alle tiders, men av og til var<br />
hun kanskje litt masete. Det var klart<br />
hei igjen!<br />
Noen valg er lette å gjøre,<br />
som hva man skal spise.<br />
Men andre avgjørelser<br />
er vanskelige. Skal du<br />
fortelle mamma at du<br />
faktisk knuste den fineste<br />
blomsterpotten hennes?<br />
Vi trenger Guds hjelp til å<br />
velge riktig. Når vi ber om<br />
hans hjelp, så vil han vise<br />
oss hva vi skal gjøre. Og<br />
så vil han gi oss styrke til<br />
å gjøre det som er rett.<br />
Gud kan hjelpe meg å<br />
velge rett. Jeg spør ham<br />
når valget ikke er lett.<br />
Hentet fra ”Velsignelser hver dag –<br />
365 enkle andakter for de aller yngste”<br />
oPPgave!<br />
Kanskje skal du besøke noen av disse landene i sommerferien?<br />
Finner du alle 9 landene? Du må lete frem og<br />
tilbake, opp og ned, men ikke på skrå.<br />
d a n m a r k<br />
n s e g r o n<br />
a t y r k i a<br />
l i t a u e n<br />
t e n a P a j<br />
s v e r i g e<br />
e s P a n i a<br />
at hun ville huske pengene! Det var<br />
nemlig første gangen Anita hadde så<br />
mye penger på seg.<br />
Hun gikk bortover fortauet og tenkte<br />
på pengene. Hun syntes nesten at de<br />
brant litt i lommen. Tenk om det kom<br />
en og stjal dem fra henne! Hun knyttet<br />
hånden rundt pengene og håpet at<br />
det ikke var så mange tyver ute og gikk<br />
midt på dagen.<br />
Hun gikk oppover Storgata. Der var<br />
leketøysbutikken. Å, hun måtte bare<br />
stoppe og ta en titt! Vinduet flommet<br />
over av fristende ting, se der, et helt<br />
nytt Barbiehus! Så flott det var! Men<br />
helt uoppnåelig…… Det var for dyrt selv<br />
for mamma og pappa, det skjønte hun<br />
med en gang. Men kanskje hun kunne<br />
gå inn og se, bare et lite øyeblikk. Og<br />
etterpå skulle hun skynde seg hjem<br />
med pengene.<br />
Pengene ja…… Anita hadde glemt<br />
dem et øyeblikk. Tenk å ha så mye penger!<br />
Hun åpnet hånden med pengene i<br />
og så på dem. Så mange! Hun prøvde å<br />
telle dem, men det ble litt vrient. Hun<br />
visste ikke riktig hvor mye de to sedlene<br />
telte, hun var mest vant til kronestykker<br />
på sparebøssen hjemme.<br />
Anita så på utstillingen igjen. Så<br />
mye fint det var der. Tenk om hun kunne<br />
ha kjøpt et av de små lykketrollene,<br />
de kostet vel ikke så mye? Det med briller<br />
og hatt på, for eksempel. Ekspedi<br />
tøren i butikken kikket ut av vinduet og<br />
oppdaget Anita. Hun vinket på henne<br />
og smilte. Anita gikk inn. Det kostet jo<br />
ingenting å kikke!<br />
Inni butikken var det enda flere<br />
fristende ting. Og enda flere artige<br />
lykketroll. Anita knyttet hånden rundt<br />
pengene igjen. Det gjorde kanskje ikke<br />
noe om hun lånte litt? Det var jo så<br />
mange kroner. Mamma visste sikkert<br />
ikke hvor mange penger mormor hadde<br />
sendt med henne. Anita kjempet med<br />
seg selv. Å, så lyst hun hadde på et lite<br />
lykketroll. Men det var vel ikke helt rett<br />
å ta penger hun ikke eide? Var ikke det<br />
å stjele? Men om hun betalte tilbake alt<br />
neste gang hun fikk lommepenger……<br />
Så vanskelig det var å gjøre det rette<br />
bestandig! I hvert fall når fristelsen var<br />
så stor!<br />
Anita så på lykketrollene igjen. Ekspeditøren<br />
holdt øye med henne. Kanskje<br />
hun trodde at Anita ville stjele noe?<br />
Stjele…… Var det ikke det hun var i ferd<br />
med å gjøre da? Stjele fra mamma.<br />
Anita bråsnudde og løp ut av butikken.<br />
Det fikk ikke hjelpe at damen bak<br />
kassen trodde hun var rar. Nå gjaldt<br />
det å skynde seg hjem med pengene<br />
før hun hadde ombestemt seg. Mens<br />
hun løp, hvisket hun en liten takk inni<br />
seg. En takk til Jesus som hadde minnet<br />
henne om hva som var rett og galt,<br />
og fått henne til å velge det rette.<br />
Løsningen sendes til Norsk Helse og Avholdsforbund,<br />
v/Merethe Berger, Akersgata 74, 0180 OSLO eller bruk<br />
epost post@norskavholdsforbund.no innen 30. juni 2007.<br />
riktig løsning på oppgave i<br />
advent-nytt nr. var:<br />
1. agurk, . kålrot, . Paprika, . selleri,<br />
. asparges, . brekkbønner, 7. brokkoli,<br />
. blomkål, . gulrot, 10. tomat<br />
Premie sendt til:<br />
bill clemenceau nsenga<br />
177 halden
Tors Tanker<br />
trosfrihet<br />
Vi har nettopp lagt bak oss feiringen av vår nasjonaldag og det<br />
demokratiske grunnlaget for et godt liv i et godt land. Vi nordmenn<br />
er både stolte og glade over å bo i et land med valgfrihet,<br />
trosfrihet, forsamlingsfrihet og organisasjonsfrihet. Mange av<br />
oss tar disse frihetene for gitt. Vi tenker knapt over dem fordi<br />
det er så selvsagt at alle mennesker i vårt land skal nyte godt av<br />
disse frihetene. Men slike friheter må hele tiden hegnes om og<br />
stelles med for at de skal bestå.<br />
Dessverre får ikke alle mennesker nyte<br />
godt av våre friheter like lett. Av den<br />
grunn opprettet Norge, som første<br />
land i verden, et likestillingsombud<br />
i 1978. Likevel opplever fremdeles<br />
noen mennesker diskriminering.<br />
Av og til støter forskjellige frihetsprinsipper<br />
sammen. Da er det viktig at<br />
vi forsøker å tenke rett for å bevare våre<br />
friheter. I midten av april kom likestillingsombudet<br />
med et utspill om at trossamfunn<br />
som ikke respekterte likestillingsloven<br />
måtte fratas statsstøtten. Likestillings<br />
og diskrimineringsombud Beate Gangås<br />
uttalte til Aftenposten 22. april at ”selv<br />
om det er trosfrihet i Norge og folk står<br />
fritt til å praktisere sin religion som de<br />
ønsker, er det ingen selvfølge at alle<br />
trossamfunn skal få statlig støtte.”<br />
I denne uttalelsen ligger det i beste fall<br />
en misforståelse, i verste fall en oppmuntring<br />
til statlig diskriminering på grunnlag<br />
av synsing. I et moderne samfunn er det<br />
ingen selvfølge at det offentlige skal helt<br />
eller delvis finansiere noe trossamfunn.<br />
I Norge er Den norske kirke i hovedsak<br />
finansiert av det offentlige. Alle borgere<br />
må gjennom skatten bidra til å finansiere<br />
statskirken enten man er medlem<br />
eller ikke. Dette er åpenbart urimelig.<br />
Derfor har vi en ordning der medlemmer<br />
av andre trossamfunn enn Den norske<br />
kirke får en skatterefusjon som utbetales<br />
til det trossamfunn man er medlem av.<br />
Det blir derfor feil å snakke om å frata<br />
enkelte menigheter statsstøtte som et<br />
virkemiddel i arbeidet for likestilling.<br />
<strong>Advent</strong>istsamfunnet er prinsipielt for<br />
en fullstendig avvikling av statlig styring<br />
og finansiering av Den norske kirke.<br />
Men når vi nå først har en statskirke<br />
som finansieres av det offentlige er det<br />
riktig å overføre til de andre trossamfunn<br />
et beløp som tilsvarer det beløp som<br />
brukes pr medlem til statskirken. Denne<br />
ordningen må bestå helt uavhengig av<br />
hva det enkelte trossamfunn mener og<br />
tror. Hvis ikke vil staten selv diskriminere<br />
og i praksis begrense trosfriheten.<br />
Det likestillingsombudet foreslår, er<br />
i realiteten statlig diskriminering. Når<br />
likestillingsombudet vil ta i bruk diskriminering<br />
for å oppnå likebehandling er<br />
det fare på ferde. Diskriminering kan<br />
ikke bekjempes med diskriminering. Et<br />
av kjennetegnene på et fritt samfunn<br />
er at vi gir hverandre frihet, også til å<br />
ha meninger vi anser som forkastelige.<br />
Derfor må vi hegne om prinsippet om at<br />
trossamfunn må likebehandles uavhengig<br />
av hvilke meninger og holdninger<br />
trossamfunnets medlemmer har.<br />
Når det er sagt, har vi kristne historisk<br />
sett ikke alltid vært flinke til å<br />
leve ut i praksis det likeverd mellom<br />
alle mennesker Paulus slår fast: ”Her<br />
er det ikke jøde eller greker, slave eller<br />
fri, mann og kvinne. Dere er alle én, i<br />
Kristus Jesus” (Gal 3,28). Likhet for alle<br />
mennesker var en radikal tanke i det<br />
første århundre. Fremdeles strever vi<br />
med å sette denne tanken ut i praksis<br />
også i deler av vårt eget trossamfunn.<br />
Jesus møtte åpenbart alle mennesker<br />
med et åpent sinn. Han viste alle respekt.<br />
Han møtte alle med kjærlighet. Han er<br />
et flott eksempel å strekke oss etter i<br />
møte med mennesker av forskjellig rase,<br />
religion, kjønn og seksuell legning.<br />
Tor Tjeransen er leder for Syvendedags<br />
<strong>Advent</strong>istsamfunnet i Norge.<br />
“Diskriminering kan<br />
ikke bekjempes med<br />
diskriminering. Et av<br />
kjennetegnene på et<br />
fritt samfunn er at vi gir<br />
hverandre frihet, også<br />
til å ha meninger vi<br />
anser som forkastelige.“