27.07.2013 Views

EVANGELIET TIL HELE SKANDINAVIA - Advent Nytt

EVANGELIET TIL HELE SKANDINAVIA - Advent Nytt

EVANGELIET TIL HELE SKANDINAVIA - Advent Nytt

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

siste nytt | synspunkt | skogli | adra | undervisning | barnas side | tors tanker<br />

adventnytt<br />

nyhets- og informasjonsblad for syvendedags adventistsamfunnet i norge<br />

nr. 6 | 2007<br />

LifestyleTV etter ett år:<br />

<strong>EVANGELIET</strong> <strong>TIL</strong> <strong>HELE</strong><br />

<strong>SKANDINAVIA</strong><br />

også i dette nummer: En møteplass | Sammen om livet | Skogli | Debattstrategi | Vitenesbyrd


edaksjonelt | gunnar jørgensen<br />

Problemet var at det<br />

samme som sodoma<br />

ble dømt for, fant<br />

gud også hos folket i<br />

jerusalem senere<br />

| ad v e n t nytt 6•2007<br />

Sodoma, Roma og<br />

Jerusalem<br />

Hvordan er det mulig at lysten til de grader får overtaket slik at<br />

moralen blir satt til side i en hel gruppe av mennesker samtidig,<br />

slik som i Sodoma? Hva får en organisasjon av mennesker til å<br />

tro at de har rett til å styre hele verden og ha makt over andre<br />

mennesker slik Romerriket gjorde?<br />

Hvorfor dette hatet mot Jesus Kristus?<br />

Opprøret mot Gud, helt fra Lucifers fall<br />

i himmelen til menneskets syndefall og<br />

gjennom hele historien, viser at det uomvendte<br />

hjertet har en sentimental dyrkelse<br />

av sin og andres elendighet, men<br />

har piggene ut mot sin Skaper og Frelser.<br />

Sodoma<br />

Sodoma er i bibelhistorien blitt et symbol<br />

på ustyrlighet, lysten settes over moralen.<br />

Mange tenker nok på at dette dreide<br />

seg om homofili, og det er vel ingen tvil<br />

når man leser i Bibelen, at det var med i<br />

bildet, men det grunnleggende problemet<br />

var at de var blitt så fortrolige med synd<br />

at de ikke en gang brydde seg om å legge<br />

skjul på det (Jes 3,9). De brøt ekteskapet,<br />

fór med løgn, støttet ugjerningsmenn og<br />

levde i unaturlige lyster.<br />

Problemet var at det samme som Sodoma<br />

ble dømt for, fant Gud også hos folket<br />

i Jerusalem senere (Jer 23,14). Og Jesus<br />

sa om sine tilhørere i sin tid at hadde<br />

Sodoma fått høre og oppleve det samme,<br />

ville de endret sin ferd slik at byen ikke<br />

var blitt ødelagt (Matt 11,23). Gud måtte<br />

gå i rette med sitt eget folk flere ganger i<br />

historien, ikke bare mot Sodoma.<br />

Roma<br />

Romerriket la under seg verden med jernhånd.<br />

Det var frykt som drev folk til å innordne<br />

seg, ikke kjærlighet til sine herskere.<br />

Da det militære Roma bukket under,<br />

fortsatte hegemoniet gjennom den åndelige<br />

makten romerkirken hadde over folk<br />

og konger. Men selv om denne åndelige<br />

versjonen av romermakten var ikledd en<br />

kristen drakt utvendig, var den oppfyllelsen<br />

av den gamle profetien i Daniels bok<br />

om det lille horn som skulle sette seg opp<br />

mot den Høyeste.<br />

De samme hersketeknikkene vi finner<br />

blant makthavere på denne jorden, finner<br />

vi igjen også blant dem som bekjenner<br />

seg til å være Guds barn. Man setter Guds<br />

Ord til side og tilpasser det den nye tiden.<br />

Man skviser folk ut på sidelinjen som<br />

er bedre enn seg selv, for å få posisjon.<br />

Jesus var annerledes, han ble korsfestet<br />

i Jerusalem.<br />

Jerusalem<br />

”Dette sier Den Hellige og Sannferdige,<br />

han som har Davids nøkkel, han som<br />

åpner, så ingen kan stenge, og stenger,<br />

så ingen kan åpne: Jeg vet om dine gjerninger.<br />

Se, jeg har satt foran deg en åpnet<br />

dør, som ingen kan stenge. For du har liten<br />

kraft, og likevel har du holdt fast ved mitt<br />

ord og ikke fornektet mitt navn. Se, jeg<br />

skal la noen komme fra Satans synagoge,<br />

av dem som lyver og sier de er jøder og<br />

ikke er det. De skal komme og kaste seg<br />

ned for dine føtter, og de skal forstå at jeg<br />

har elsket deg. Fordi du har tatt vare på<br />

mitt ord om å holde ut, vil jeg bevare deg<br />

gjennom den tid av prøvelser som skal<br />

komme over hele verden for å prøve dem<br />

som bor på jorden. Jeg kommer snart.<br />

Hold fast på det du har, så ingen tar fra<br />

deg din krone! Den som seirer, ham vil jeg<br />

gjøre til en søyle i min Guds tempel, og aldri<br />

mer skal han forlate det. Jeg vil skrive<br />

min Guds navn på ham sammen med navnet<br />

på min Guds by ­ det nye Jerusalem<br />

som kommer ned fra himmelen, fra Gud<br />

­ og også mitt eget nye navn. Den som har<br />

ører, hør hva Ånden sier til menighetene!”<br />

(Åp 3,7­13.)


abonnement/ordrekontor<br />

Vik Senter, Postboks 103, 3529 Røyse<br />

Tlf.: 32 16 15 60 / Faks 32 16 15 51<br />

E­post: salg@norskbokforlag.no<br />

redaktØr<br />

Gunnar Jørgensen<br />

E­post: post@adventnytt.no<br />

Faste medarbeidere<br />

Reimar Vetne, Øyvind Gjengstø, Finn F. Eckoff,<br />

David Havstein, Tor Tjeransen<br />

adventistsamfunnets organisasjoner:<br />

den norske union<br />

Besøksadresse: Vik senter, Vik i Hole<br />

Postadresse: Postboks 124, 3529 Røyse<br />

E­post: post.dnu@adventist.no<br />

Internett: www.adventist.no<br />

www.adventistinfo.no<br />

www.sammenomlivet.no<br />

Tlf.: 32 16 16 70 / Faks 32 16 16 71<br />

Bankgironr.: 3000.30.33100<br />

Leder: Tor Tjeransen<br />

E­post: tor.tjeransen@adventist.no<br />

Sekretær: Finn F. Eckhoff<br />

E­post: finn.f.eckhoff@adventist.no<br />

Økonomisjef: Terje Dahl<br />

E­post: terje.dahl@adventist.no<br />

<strong>Advent</strong>istsamfunnets ressurssenter:<br />

Vik Senter, Postboks 103, 3529 Røyse<br />

Tlf.: 32 16 15 52 / Faks 32 16 15 51<br />

E­post: salg@norskbokforlag.no<br />

nordnorsk distrikt<br />

9100 Kvaløysletta<br />

Tlf.: 77 68 22 15 / Faks 77 61 08 11<br />

E­post: post.nnd@adventist.no<br />

Leder: Reimar Vetne<br />

vestnorsk distrikt<br />

Einerkollen 25, 5172 Loddefjord<br />

Tlf.: 88 00 98 89 / Faks 55 50 98 94<br />

E­post: post.vnd@adventist.no<br />

Leder: Øyvind Gjengstø<br />

Østnorsk distrikt<br />

John G. Mattesonsvei 9, 0687 Oslo<br />

Tlf.: 22 75 50 25 / Faks 22 75 50 26<br />

E­post: post.ond@adventist.no<br />

Leder: David Havstein<br />

norsk helse- og avholdsforbund<br />

Akersgata 74, 0180 Oslo<br />

Tlf.: 22 20 88 89 / Faks 22 20 53 27<br />

E­post: post@norskavholdsforbund.no<br />

adra norge<br />

Pb. 124, 3529 Røyse<br />

Bankgironr.: 3000.30.31035<br />

Tlf.: 32 16 16 90 / Faks: 32 16 16 71<br />

E­post: post@adranorge.no<br />

norsk bibelinstitutt<br />

Vik Senter, Postboks 133, 3529 Røyse<br />

Tlf.: 32 16 16 32 / Faks 32 16 16 31<br />

Bankgironr.: 3000.30.22222<br />

Rektor: Roger Robertsen<br />

E­post: post@norskbibelinstitutt.no<br />

kurbadet<br />

Akersgata 74, 0180 Oslo<br />

Tlf.: 22 20 64 14 / 404 06 418 / Faks 22 20 64 14<br />

E­post: post@kurbadet.oslo.no<br />

norsk bokforlag<br />

Postboks 103, 3529 Røyse<br />

Tlf.: 32 16 15 50 / Faks 32 16 15 51<br />

Bangironr.: 3000.30.32600<br />

E­post: post@norskbokforlag.no<br />

skogli helse- og rehabiliteringssenter<br />

2614 Lillehammer<br />

Resepsjon: 61 24 91 00<br />

Inntaktsktr.: 61 24 92 00 / Faks 61 24 91 99<br />

E­post: skogli@skogli.no<br />

mosserØdhjemmet<br />

Plutosvei 24, 3226 Sandefjord<br />

Tlf.: 33 48 81 00 / Faks 33 48 81 88<br />

tyrifjord videregående skole<br />

3530 Røyse, Tlf.: 32 16 26 00 / Faks 32 16 26 01<br />

E­post: post@tyrifjord.vgs.no<br />

sda-arbeidernes Pensjonistforening<br />

Leder: Rolf H. Kvinge<br />

Tlf.: 69 28 02 22 / Mob: 916 21 047<br />

E­post: rolf.h.kvinge@adventist.no<br />

ADVENT NYTT kommer ut hver måned og kan bestilles<br />

på alle postkontorer og i ekspedisjonen.<br />

Pris kr 225,00 pr. år.<br />

Til utlandet koster bladet kr 275,00 pr. år.<br />

Bankkonto: 3000.30.32600<br />

stoff til bladet må være innlevert senest<br />

den . i hver foregående måned.<br />

Layout: Lars Christian Belous Gamborg/NB Grafisk<br />

Trykk og innbinding: Øko­Tryk, Danmark<br />

Forsidefoto: Redaksjonen<br />

aktivitetskalender<br />

1. - 2. juni Årsmøte ØND, TVS<br />

4. juni Praktikum uordinerte pastorer, DNU, Herrebadet<br />

7. juni Styremøte Mosserødhjemmet, Sandefjord<br />

8. - 9. juni Årsmøte VND, Fana Folkehøgskolen, Bergen<br />

10. juni Styremøte DNU, Bergen<br />

16. juni Borrestevnet, Tønsberg menighet, Borreparken<br />

21. - 29. juni Russlandstur, Drammen menighet<br />

24. juni Skoleavslutning, Tyrifjord videregående skole<br />

1. - 8. juli Speiderleir DNU U­avd., Søgne<br />

1. - 15. juli Sommerkolportasje Mattesonskolen, Kristiansund<br />

9. - 15. juli Familiestevne DNU U­avd., Nisser i Telemark<br />

16. - 21. juli Fredheim inspirasjonsuke, Fredheim<br />

menighetskalender<br />

16. juni Offer: Newbold College<br />

juli Sommerens stevner<br />

14. juli Offer: Unionens evangelismetiltak<br />

16. juni<br />

NEwBOLD COLLEGE<br />

hvordan brukes kollekten?<br />

juni/juli 007<br />

Newbold er vår divisjons ”college/universitet” og tilbyr<br />

utdannelse utover videregående skole. Norske elever<br />

reiser til Newbold for å få pastorutdannelse, så vel som<br />

utdannelse på andre fagfelter, slik som forretningsfag,<br />

historie og språkfag.<br />

hvordan brukes tienden?<br />

Det er klare retningslinjer for hvordan tienden skal brukes. Formålet med tienden er å støtte<br />

det evangeliske arbeidet, og tienden brukes bl.a. til:<br />

Ansattes lønn og utgifter, Unionens administrasjon, Evangelismeprosjekter, Litteratur,<br />

Avdelingsarbeid, Bevilgninger til bl.a. skoler og TV­evangelisme<br />

S D A K V I N N E F O R U M<br />

SDA KviNNefoRUM<br />

Dametreff 21.-23. september<br />

Sted: Hornsjø Høyfjellshotell, Øyer<br />

Tema: ”Skapt i Guds billede” v/ Berit Hogganvik<br />

Gudstjeneste: v/ Sissel Reichelt Sjølander<br />

Mange Andre aktiviteter!<br />

Pris: Kr. 1000,00 dobbeltrom<br />

Kr. 1300,00 enkeltrom<br />

Påmelding innen 13. september<br />

til DNU tlf.32161670<br />

Damer i alle aldre hjertelig velkommen!<br />

a d v e n t nytt 6•2007 |


leserbrev / siste nytt<br />

den kritiske faktor og realt arbeid<br />

Den kritiske faktor er 1,000 i en rekke, om de er multiplisert med<br />

hverandre. Som om dersom to og to i hele menigheten her gikk ut<br />

for å evangelisere og klarte å få en døpt for hvert par i gjennom livet,<br />

egne barn inkludert. Da ville en ha to medlemmer tilbake etter sju<br />

ledd her i Bergen. Fordi aktiviteten er mindre en den kritiske faktor.<br />

Dette gjelder også for evolusjonen for de som tror på den, men her<br />

er effektiviteten og kvaliteten større enn kritisk. Siden antall avkom<br />

fra en populasjon er større enn populasjonen og med tilstrekklig<br />

kvalitet til å få mer avkom osv, i løpet av et individs gjennomsnittlige<br />

levetid.<br />

Ut fra min teknologiske tankegang kunne jeg da lage en robot,<br />

eller simulere noe i et dataprogram for den saks skyld, som produserer<br />

en ny robot som produserer en ny, som dobler seg for hver generasjon<br />

og robot levetid, inntil en tilfeldig forandring skjer i måten<br />

til å reprodusere seg selv på. For det må det jo dersom en utvikling<br />

skal finne sted uten intelligent og god tilfeldighet. Antar at alle delene<br />

blir skaffet til veie. Men nå skulle sjansen for en brukbar robot<br />

minke i den grad avviket fra den originale øker. Da skulle den totale<br />

populasjonen som hadde økt inntil da stoppe opp for så å minke<br />

i følge med en geometrisk rekke. Så skulle de dø ut. I alle fall om<br />

forandringen var så stor som fra fisk til fugl selv om det gikk over<br />

mange ledd. Antall individer uten evne til formering burde ha vært<br />

mye større enn antall med denne evne, nå etter så lang tid målt i<br />

det hØye roP – hvor hØyt er det?<br />

Kjære lesere, jeg tenker mye på det høye rop og undrer meg på<br />

mange ting.<br />

Er det høye rop så høyt at vi kan høre det? Kan andre og alle mennesker<br />

(alle nordmenn) høre det?<br />

Med andre ord; er det hørbart høyt? Er det hørbart høyt også<br />

utenfor sabbatsskolen – i det såkalte offentlige rom i samfunnet?<br />

Hvis det er tilfelle; hva hører alle menneskene da?<br />

Er det høye rop synbart høyt? Jeg mener; kan folk se at vi virkelig<br />

mener det vi roper? Slik var det jo med Noah i gamle dager. Han<br />

forkynte høyt om vannflommen som skulle komme, samtidig som<br />

han bygde den store båten. Byggingen av båten ga troverdighet og<br />

kraft til hans rop om at vannflommen ville komme.<br />

Grunnen til at jeg lurer på alt dette, er at jeg hører mange for­<br />

| ad v e n t nytt 6•2007<br />

levetider.<br />

Menigheten her i landet er designet av den største intelligens,<br />

nemlig Gud selv og ikke oppstått av evolusjonen. Dessuten er den<br />

utrustet med kraft til å motstå alle djevelens angrep i følge Paulus.<br />

Og vi ser at de som arbeider direkte sjelevinnende klarer å få resultater<br />

bedre en den kritiske faktor. Som Norsk Bibelinstitutt for<br />

eksempel. Den kritiske faktor med hensyn til effektivitet og kvalitet<br />

gjelder generelt; innen for økonomi, industriell produksjon, sykdomsbekjempelse<br />

osv. Jeg blir glad hver gang vi viser at vi vil følge<br />

den himmelske designer i noe av det vi gjør. Vi må huske på at det<br />

må bli så mye av det vi gjør at det overstiger den kritiske faktor.<br />

Selv mener jeg at tiden for budskapet om Babylons fall er inne<br />

nå. Siden Babylon er i ferd med å falle nå, det første tegn kom i 1843<br />

–1844 siden kom Babylons tolkning av loven og de siste 50 år konsekvensene,<br />

og til slutt modningen av dette slik vi/ jeg ser det i dag.<br />

J. Madsen, Alfred Lie, Th. Fønnebø og J. Elisenberg skrev tidlig på 70<br />

tallet Beredelse for Senregnet. Som ledere har de allerede da fått et<br />

budskap fra den hellige Ånd som vi kan ta i bruk når tiden er inne.<br />

Det vil si når vi som medlemmer i Norge, Skandinavia og Europa har<br />

gjort et stykke realt arbeid. Noe som overskrider kritisk nivå når det<br />

gjelder evangelisme.<br />

Werner Olsen<br />

skjellige stemmer og rop i vår tid og i vår verden. Det kan være vanskelig<br />

å skille dem fra hverandre.<br />

Men så er det at ikke alle som roper høyt, blir hørt. Noen roper<br />

så høyt at det skjærer i ørene. Og da er vel vitsen med å rope høyt<br />

bortkastet? For det høye rop er vel noe alle skal både høre, vurdere<br />

og ta stilling til – for eller mot?<br />

Hvor høyt roper da du og jeg?<br />

Som du forstår, er det mange ting jeg lurer på. Jeg håper jeg en<br />

dag får svar på alt dette.<br />

Rolf Luneng<br />

tonefylt gjenforening<br />

Korah­sangerne hadde gjenforeningskonsert<br />

i <strong>Advent</strong>kirken i Moss 5 mai, og<br />

en fullsatt kirke kunne glede seg over<br />

sanggleden de viste. Koret ga ut CD­platen<br />

”Du bæres” for 10 år siden, og etter det<br />

har de ikke sunget sammen. Det var 19<br />

korsangere, og de fleste var fra Østfold.<br />

Sangene var fra stemningsfulle ballader<br />

til lettere gospelfeeling. Noen av sangene<br />

var også egenproduserte. Dirigent var<br />

Else Buttedal Haugen, og flere solister<br />

og musikere deltok. Det var imponerende<br />

hva de klarte å prestere når de ikke har<br />

sunget sammen de siste 10 årene. Det var<br />

en veldig god og harmonisk korklang, og<br />

nydelig sopranføring. De smittet publikum<br />

med sin begeistring! Blir det 10 år til neste<br />

konsert? Spør vi.<br />

Rita Halvorsen, Moss


glede i himmelen<br />

og På larkollen<br />

Vi vet det er stor glede i himmelen hver gang noen tar<br />

imot tilbudet om frelse i Jesus Kristus. Den ”synlige”<br />

bekreftelsen på dette er dåpen, som uttrykker overfor<br />

familie, venner og andre som er til stede at vedkommende<br />

vier sitt liv i felleskap med Frelseren. Fredag 08.09.06 ble<br />

et ettertrykkelig bevis for dette.<br />

thor Larsen, adventkirken Moss<br />

Marielle Eileen Kvinge (13 år), Moss<br />

Menighet og Melissa Myklebust (15 år), Fredrikstad<br />

Menighet hadde bestemt seg for å la<br />

seg døpe i Oslofjorden, nærmere bestemt i<br />

nærheten av deres egne hjem på Larkollen.<br />

Denne fredagen ble velsignet med et nydelig<br />

høstvær, som gjorde at ekstra mange fant<br />

veien til stranden for å være disse unge<br />

jentenes vitner.<br />

Familiene Kvinge og Myklebust hadde<br />

pyntet en hel strand. Marielle og Melissa<br />

spilte selv en fløyteduett. Else B. Haugen<br />

akkompagnerte allsang på keyboard, og<br />

flere enn familiens øyne ble fuktige da<br />

fedrene Ove­Kenneth Kvinge og Kjetil Jarl<br />

Myklebust delte bibeltekster og tanker med<br />

sine døtre og alle de frammøtte.<br />

Vannet varmet nok ikke verken Rolf H.<br />

Kvinge, Finn Myklebust eller Marielle og<br />

Melissa. Likevel varmet det alles hjerter å se<br />

disse to velkjente og kjære pastorene døpe<br />

sine barnebarn.<br />

Denne dagen ble til stor velsignelse for<br />

familiene Kvinge og Myklebust. Det ble også<br />

en minnerik stund som menighetene i Moss<br />

og Fredrikstad vil ha stor glede av. Venner,<br />

bekjente og andre som var møtt fram, fikk<br />

oppleve to ungdommers bekreftende ”JA” på<br />

Jesu kall. Dette er det sterkeste vitnesbyrd<br />

noen kan gi.<br />

dåP i meadow vista<br />

Sabbaten 28 April 2007 var en stor dag for<br />

Meadow Vista menigheten nær weimar Institute<br />

og Sacramento, USA. Seks ungdommer<br />

inngikk pakten med sin Frelser, og gikk i<br />

dåpens vann. To av disse var Joel Michael<br />

og Carsten Luke Moutray, sønner av Astrid<br />

(Søgaard) og Loland Moutray. Familien har<br />

vært bosatt i området etter at de flyttet fra<br />

Norge for tre år siden. Guttenes onkel, Kjell<br />

Aune, som sammen med sin kone Marianne<br />

var på besøk fra Midt Østen der de tjener<br />

som misjonærer, forrettet dåpen. Rammen<br />

om det hele var et vakkert utendørs arrangement<br />

med bakgrunn av en klippe som det<br />

fosset vann ut av. De unge dåpskandidatene<br />

og deres venner kom med vidnesbyrd og<br />

appeller som beveget de tilstedeværende.<br />

Familien Moutray sender sine hilsener til alle<br />

venner og kjente hjemme i Norge, som nå<br />

kan glede seg sammen med dem over Joel<br />

og Carstens standpunkt og ønske om å tjene<br />

Jesus resten av deres liv.<br />

toPPtekst<br />

siste nytt<br />

hvorfor inviteres<br />

mattesonskolen<br />

til<br />

kristiansund?<br />

ingard Warvik,<br />

kristiansund Menighet<br />

For andre gang på 3 år, har vi, <strong>Advent</strong>kirken<br />

i Kristiansund, invitert Mattesonskolen til<br />

evangelisk arbeid i byen på Nordmøre. I år<br />

vil vi sammen spre evangeliets frø i Kristiansund<br />

dagene 1. – 15. juli.<br />

Etter vår mening er MATTESONSKOLEN,<br />

nå som fra starten av, en av de viktigste<br />

bærebjelkene i adventistsamfunnets evangeliske<br />

ungdomsbevegelse. Mattesonskolen<br />

gir unge mennesker en kristen utdannelse<br />

og vektlegger teoretiske og praktiske<br />

fag i samme grad slik utdanningsprinsippene<br />

er nedfelt i Bibelen. Ved selvsyn og<br />

erfaring har vi sett at dette betyr at både<br />

ledere og elever med glede og begeistring<br />

har underkastet seg Guds vilje i trofast og<br />

oppofrende tjeneste og at dette har ført til<br />

mange og store velsignelser. Mattesonskolen<br />

er et helt nødvendig ankerfeste i en tid<br />

hvor den moderne evangeliske teologi mer<br />

og mer ser ut til å si nei til løftet om å vinne<br />

seier i Helligåndens kraft. Mattesonskolens<br />

ledere og elever forstår, aksepterer og lever<br />

evangeliet.<br />

Dramaets avslutning nærmer seg dag<br />

for dag, og det er helt nødvendig for Guds<br />

bekjennende folk å løsrive seg fra verdens<br />

holdninger og fornøyelser for å leve etter de<br />

prinsipper Gud har åpenbart, og praktisere<br />

dette gjennom åndelig vekkelse og reform.<br />

Vi erkjenner at dette er vanskelig og at<br />

vi selv ikke er i stand til å sette inn tungt<br />

nok skyts i det evangeliske arbeidet og<br />

den store striden her på Nordmøre. Hva<br />

er da mer naturlig enn å sende bud på<br />

forsterkninger hos disse Guds soldater og<br />

oppofrende ungdommene?<br />

Mattesonskolen, fordi tiden er kort!<br />

Bildetekst: Carsten (t.v.) og Joel (t.h.) Moutray,<br />

med foreldrene Astrid og Loland bak. Pastor<br />

Kjell Aune som forrettet ved dåpen, til høyre.<br />

a d v e n t nytt 6•2007 |


toPPtekst siste nytt<br />

| ad v e n t nytt 6•2007<br />

Bli med på et åpent kurs om den<br />

viktigste relasjonen du har…<br />

sammen om livet<br />

Styrk forholdet til den viktigste personen i ditt liv, og få mer ut<br />

av livet med din livsledsager. Sammen om livet er et kurs som vil<br />

styrke forholdet til de du er glad i.<br />

tor tjeransen<br />

Fayiso deltar like ivrig i gymtimen som i leseopplæringen.<br />

Delissis nullandipit lummodo loreet lor augiamcon ut<br />

autem dolor sustie consecte faci tin henim zzril et ute<br />

dolorerillut alis nullaor adigna autpat. Heniam, qui elent<br />

adit ullaore magniam et nos augiam quat. Ut nonsed del<br />

diam zzrilis ex essi.Um nonse diamconsed…<br />

”Livet er ikke det verste man har” synger en dansk visesanger.<br />

Tvert imot. Livet er det beste vi har. Livet kommer med så mange<br />

muligheter og utfordringer, sorger og gleder. Livet er så intenst<br />

at vi kjenner vi må dele det med noen. Kanskje vi må dele livet<br />

med noen for i det hele tatt å overleve? Helt siden Adam og Eva<br />

har de fleste av oss søkt en ektefelle eller en partner å dele livet<br />

med. Det er åpenbart mange fordeler med å leve livet sammen<br />

med en fortrolig livsledsager. Likevel innebærer det å leve livet<br />

tett innpå et annet menneske et sett egne utfordringer.<br />

Sammen om livet er et samlivskurs der vesentlige sider ved<br />

det å leve sammen blir belyst fra forskjellige sider. Kurset gir<br />

deg ressurser til å skape et bedre samspill med den personen<br />

du elsker. Ved å delta på dette kurset vil du rett og slett stå<br />

bedre rustet til et godt samliv. Enten du har årevis med erfaring<br />

eller er nylig har funnet en å dele livet med vil Sammen om livet<br />

hjelpe deg til å få mer ut av livet med din livsledsager. Faktisk<br />

vil kurset være nyttig også for deg som ennå ikke har funnet<br />

den rette.<br />

Kom sammen med den du deler livet ditt med. Eller kom<br />

alene. Kanskje finner du en å dele livet med? Hvem vet? Uansett<br />

vil vi sammen finne fram til livsvisdom som setter oss i bedre<br />

stand til å glede oss over å være sammen om livet både i gode<br />

og vonde dager.<br />

Smil, tårer, latter, bekymringer, sinne, optimisme, nærhet,<br />

kjærlighet og glede. Livet inneholder så mange fasetter. Delt<br />

glede er dobbel glede. Delt sorg er halv sorg. Gjennom Sammen<br />

om livet får du innsikt som vil hjelpe deg til å mestre samlivets<br />

utfordringer bedre.<br />

Kursopplegg<br />

Sammen om livet inneholder følgende ingredienser:<br />

Sammen om livet består av 8 kurskvelder (du finner tid og sted<br />

for en gruppe nær deg på reklamebrosjyren som blir distribuert<br />

i slutten av september 2007 eller på www.sammenomlivet.no).<br />

Offisiell oppstartsdato for kurset er søndag 7. oktober 2007.<br />

Lokalt kan det være andre datoer for oppstart.<br />

Hver kurskveld består av:<br />

Videopresentasjon av kveldens tema<br />

Studiemateriell med faktastoff og spørsmålsstillinger<br />

Samtale i gruppe<br />

Kurset tilbys for små grupper. Vi vil søke å begrense antall<br />

deltakere til 12 deltakere i hver gruppe.<br />

Delissis nullandipit lummodo loreet lor augiamcon ut autem dolor sustie consecte faci tin<br />

henim zzril et ute dolorerillut alis nullaor adigna autpat. Heniam, qui elent adit ullaore magniam<br />

et nos augiam quat. Ut nonsed del diam zzrilis ex essi.Um nonse diamconsed…Lorem<br />

nit nim il ullandre mod dionum<br />

Møt programlederne<br />

TV presentasjonen av hver kvelds tema blir ledet av et programlederpar.<br />

Gry Beate Marley og Vidar Hovden.<br />

Vidar Hovden (34) er pastor for <strong>Advent</strong>kirken i Bergen. Han<br />

har en bachelor­grad i teologi fra Newbold College, i England.<br />

Vidar har 11 års erfaring som pastor. Han har to gutter på ett og<br />

fire år. Vidar er gift med Astrid. Han er en habil musiker.<br />

Gry Beate Marley (34), er ansatt i Syvendedags <strong>Advent</strong>istsamfunnets<br />

familieavdeling. Hun har en mastergrad i rådgivning<br />

og psykoterapi fra University of East Anglia i England og er<br />

sertifisert PREP instruktør fra Modum Bads Samlivssenter. Gry<br />

Beate er mor til tre barn i alderen 4­8. Hun er gift med Victor.<br />

­ Dette er noe vi virkelig trenger i menighetene våre, sier Gry<br />

Beate Marley. Kurset vil være et viktig tilbud til alle lokalmiljøene<br />

der det arrangeres gruppesamlinger. Mange husker Gry<br />

Beate fra TV­serien Menneskensønnen og har blitt begeistret for<br />

hennes entusiastiske måte å forklare temaene hun presenterte<br />

i den serien.<br />

­ Det er mange gevinster ved å jobbe med sitt parforhold,<br />

minner Vidar Hovden om. Det handler om å investere i forholdet<br />

til sin ektefelle.<br />

Victor Marley, leder for <strong>Advent</strong>istsamfunnets familieavdeling,<br />

sier at det er svært vesentlige tema som dekkes av dette<br />

kurset (se egen boks) som er tilrettelagt fra et kurs utviklet i<br />

Australia.<br />

­ Vi ønsker å møte et behov i samfunnet, sier han. Å styrke<br />

parforholdene er også en prioritert oppgave for staten. Det<br />

arbeidet vil vi gjerne bidra med.<br />

­ Ja, dette er virkelig noe for oss. Det vil vi være med på, sa et<br />

par som ble presentert for opplegget.<br />

Bruk i menigheten<br />

Hvordan kan kurset brukes i din menighet? Hvordan kan jeg<br />

bruke kurset?<br />

Mange lurer på om de har kompetanse nok til å være kursledere.<br />

Det er viktig å presisere at kurslederne ikke forventes<br />

å være eksperter på samlivsspørsmål. Kursledere skal legge<br />

til rette for en god dialog rundt de tema som presenteres i TV<br />

programmene og i kursmateriellet.<br />

­ Husk at materiellet er ferdig, sier Victor Marley. Se etter<br />

hvem som har best forutsetninger for å lede kurset i din menighet.<br />

Bruk gjerne unge par til å lede kurset.<br />

Noen vil arrangere samtalekveldene i private hjem, mens<br />

andre vil kjøre opplegget i en kirke eller offentlig lokale.<br />

­ Gjør samlingen til et godt sosialt arrangement, oppmuntrer<br />

programleder Gry Beate Marley. ­ Ved å legge opp til en god<br />

stemning vil folk føle seg vel og nye vennskap vil bygges.<br />

LOREM IPSU DOLORIM<br />

veliquisi tin eugiat irilisl dolor il delesectet eu feuisl ex enim vel etueraesecte eliquat pratuer<br />

trud ero consequam, quatum adipis alissim zzrilis modolute er ing euis nim nos niatio consent


siste nytt<br />

Sammen om livet -<br />

emner i kurset<br />

1. Kjærlighet, romantiKK og virKelighet<br />

Hva er kjærlighet?<br />

Behov for opplæring i samliv<br />

Stadier i byggingen av parforhold<br />

Hva kjærligheten tillater og ikke tillater<br />

2. Forhold – hva Forventer du?<br />

Forventningene til ekteskapet,<br />

partneren og ytre ting<br />

Når forventningene ikke blir innfridd<br />

Kjønnsforskjeller & behov<br />

Uttrykke forventninger og<br />

justere seg til hverandre<br />

3. hvorFor Kan du iKKe være mer som jeg?<br />

Hvem er du?<br />

Motsetninger tiltrekker hverandre eller like<br />

barn leker best<br />

Hvorfor kan ikke du forandre deg for min<br />

skyld?<br />

Selvinnsikt<br />

Personlighetstest<br />

4. KommuniKasjon: hvordan misForståelser oppstår<br />

Hvordan forstå – og ikke bare anta<br />

Lytter du virkelig?<br />

Kommunikasjons nivåer<br />

<strong>Nytt</strong>ige råd for par kommunikasjon<br />

5. atFerdsmønstre som går igjen i Familier<br />

Nedarvet atferd – familiebakgrunnen farger en<br />

Hvordan kan min bestefars<br />

synder også berøre meg?<br />

Familier med traumatiske bakgrunner<br />

Man har et valg – hva kan gjøres?<br />

6. KonFliKthåndtering<br />

Reaksjoner i konfliktsituasjoner<br />

Konsekvenser<br />

Råd for å takle konflikter<br />

Tilgivelse i virkelighetens verden<br />

7. intimitet og sex<br />

Å forstå kjærlighetens språk<br />

Ulike behov<br />

Hva har kjærlighet med sex å gjøre?<br />

Forståelse & Intimitet<br />

8. For Fattig og For riK: Kjærlighet og penger<br />

Kan overflodsmennesker bruke alt de tjener?<br />

Å forstå sin økonomi<br />

Derfor er ikke pengene meningen med livet<br />

toPPtekst<br />

vox cantica<br />

besØkte<br />

adventsangerne<br />

Å stå i et stort kor og synge lovsanger til Gud for et takknemlig<br />

publikum er en opplevelse som bare kan oppleves og ikke<br />

forklares med ord. Derfor var det til stor og gjensidig inspirasjon<br />

da <strong>Advent</strong>sangerne fikk besøk av Vox Cantica fra Danmark<br />

helgen 20. – 22. april. Vi tilbrakte helgen sammen i Sandefjord<br />

og jobbet fram mot en felles konsert i Sandefjord kirke søndag<br />

ettermiddag.<br />

Vox Cantica tilsvarer <strong>Advent</strong>sangerne her i Norge, og ledes av<br />

sangeren og dirigenten Kirsten Dolberg. Dirigentene våre samarbeidet<br />

om å skape et fyldig program som både startet og endte<br />

med at begge korene sang sammen for et stort og begeistret<br />

publikum.<br />

Vi opplevde at vi vokste både åndelig og musikalsk ved å<br />

møtes denne helgen. Vi får mye igjen når vi øver, synger, ler og<br />

opptrer sammen for å formidle et budskap som virkelig betyr<br />

noe for oss!<br />

jo mere vi er sammen,<br />

jo gladere vi blir...<br />

rita haLvorsen, Moss Menighet<br />

Bruk sabbatsettermiddag til å være sammen med adventfamilien!<br />

Gå tur ­ ta med hunder og barn, mosjon er sundt. Tenn bål<br />

­ når det er lov. Grill mat ­ det er koselig og godt. Skriv tid og sted<br />

på kunngjøringen og innvitér menigheten på tur! Vi har til og<br />

med gått rundt hele Danmark! (En liten øy ved Larkollen!) Slike<br />

ettermiddager ute i Guds natur er alltid vellykkede.<br />

a d v e n t nytt 6•2007 | 7


toPPtekst<br />

siste nytt<br />

lifestyletv etter ett år:<br />

evangeliet i hele<br />

skandinavia<br />

LifeStyleTV har sendt over satellitt til hele Skandinavia i snart halvannet år. De får gjort<br />

det andre bare snakker om: Forkynne evangeliet om Jesus Kristus i hele vårt område.<br />

Nå står de overfor en formidabel oppgave.<br />

gunnar jørgensen<br />

LifeStyleTV når mennesker i Skandinavia<br />

med et variert programtilbud. Her er det<br />

helseprogram, program fra naturen og ikke<br />

minst program som forkynner evangeliet<br />

om Jesus Kristus. LifeStyleTV planlegger nå<br />

et utvidet tilbud.<br />

Økende interesse<br />

Interessen for LifeStyleTV har økt gradvis<br />

helt siden de kom i gang med sendingene<br />

for snart halvannet år siden. Det merkes på<br />

responsen til TV­stasjoen, og det merkes<br />

på antall besøk på deres hjemmeside på<br />

Internett, www.lifestyletv.se. Også Hope<br />

Channel Norge/Kanal 7 TV merker en<br />

øket respons fra folk i Norge som har sett<br />

på LifeStyleTV. Det kommer nesten like<br />

mange henvendelser fra den kanalen som<br />

fra seere som har sett sendingene på TV<br />

Visjon Norge.<br />

Mer skandinaviske programmer<br />

Under ledelse av Claus og Theresa Nybo<br />

er LifeStyleTV i ferd med å utvide sine<br />

Dersom du føler deg tilskyndet til å sende en gave til LifeStyleTV, bruk da denne norske kontoen:<br />

Handelsbanken, kontonummer: 9041.22.86196<br />

| ad v e n t nytt 6•2007<br />

Lederen for LifeStyleTV, Claus Nybo, forklarer byggetegningene for et nytt tilbygg som skal romme studio<br />

og andre produksjonslokaler. Hope Channel Norges Yngvar Børresen og Mai-Britt Kendel følger interessert<br />

med.<br />

aktiviteter: De har allerede kommet i<br />

gang med produksjon av skandinaviske<br />

programmer, men trenger nå et tilbygg<br />

med plass til studio, kontrollrom og andre<br />

nødvendige lokaler. Selv om LifeStyleTV er<br />

en samarbeidende organisasjon i forhold<br />

Her har tv-teamet satt opp et midlertidig studio på gressmarken der det nye studio kommer til å ligge.<br />

Når huset er ferdig blir de ikke så avhengig av været.<br />

til <strong>Advent</strong>istsamfunnet, får de ikke automatisk<br />

noen støtte fra <strong>Advent</strong>istsamfunnet. De<br />

er nødt til å finne midler til driften ved hjelp<br />

av sponsing og gaver fra ulike hold. Den<br />

norske union har gitt en viss støtte til Life­<br />

StyleTV siden oppstarten, men de trenger<br />

stadig mer for å holde det gående.<br />

LifeStyleTV har noen få faste medarbeidere<br />

i tillegg noen frivillige studenter hvert år. I<br />

år kommer de fra Amerika, Norge, Finland<br />

og det fjerne Østen (se bilder på forsiden<br />

av bladet).<br />

Programoversikt på Canal Digital<br />

Claus Nybo er svært glad for at kanalen kan<br />

være med i Canal Digitals familiepakke og<br />

dermed bli markedsført gjennom kanalen.<br />

Dersom du ser på programoversikten på<br />

www.canaldigital.no vil du som kanal<br />

kunne velge LifeStyleTV og få se programoversikten<br />

for flere dager framover.<br />

Den finner du naturligvis også på www.<br />

lifestyletv.se. I den senere tid har imidlertid<br />

Canal Digital øket kostnaden for leie av<br />

satellittkanal betydelig, og det er en utfordring<br />

for et lite selskap som LifeStyleTV.


Pasient jorden og jeg<br />

Stikkord og konklusjoner<br />

i Brundtlandrapporten<br />

gir ettertanke i dag:<br />

”Opprustning hindrer<br />

utvikling. Industri og landbruk<br />

forurenser jord, elver,<br />

grunnvann og hav. Kløften<br />

mellom rike og fattige land<br />

vokser. Gjeldsbyrden skaper miljøproblemer.<br />

Tropeskog brennes og hugges. Avskoging<br />

fører til flom. Ørkenene vokser. Sur nedbør<br />

ødelegger vann og skog. Ozonlaget<br />

svekkes. Forbrenning av kull, olje og gass gir<br />

drivhuseffekt. Det er 800 millioner fattige og<br />

underernærte mennesker i verden. Dette er<br />

en verden hvor industrilandene allerede har<br />

forbrukt mye av klodens økologiske kapital.”<br />

”Vi er gått inn i konsekvensenes tid”,<br />

heter det i den Oscarbelønte filmen ”An<br />

inconvenient truth” (En ubehagelig sannhet)<br />

med Al Gore. Det er på høy tid å begynne å ta<br />

ansvar for vår dårlige forvaltning av jorden,<br />

før hele problemet sendes videre til våre<br />

barn.<br />

Korn, kyr og vann<br />

Allerede i 1995­rapporten fra world watch<br />

Institute tok Lester Brown, instituttets<br />

leder, opp temaet mat som et miljøspørsmål.<br />

Han skrev om Kinas overgang fra matprodusent<br />

til matkonsument, likesom vi i<br />

vesten for lengst har gjort. Gårder legges øde<br />

idet folk flytter til byene for å bygge et moderne<br />

forbrukersamfunn. Innen år 2030 antas<br />

kineserne alene å trenge 200 millioner tonn<br />

korn i året fra det internasjonale markedet,<br />

de som nylig eksporterte korn til andre. Da<br />

blir det svært lite igjen å dele på. Verdens<br />

kornforråd er nemlig kommet under den<br />

kritiske grensen med et lager til 60 dagers<br />

forbruk.<br />

Lester Brown går videre i matdebatten<br />

og viser at 40% av kornet i verden går til<br />

kjøttproduksjon i form av kraftfór, en heller<br />

dårlig utnyttelse av kornet. Det internasjonale<br />

nyhetsmagasinet Time hadde en artikkel<br />

om temaet omtrent samtidig: “Den Rautende<br />

Cadillac”, hvor vestens kjøttforbruk ble<br />

sammenliknet med det å kjøre rundt i en<br />

ressurssløsende Cadillac. Det skal nemlig<br />

16 enheter protein inn i kua for å få 1 enhet<br />

protein ut igjen.<br />

Det store flertallet av verdens befolkning<br />

lever i hovedsak på vegetabilsk mat. Bare<br />

10% av den totale matenergien i verden kommer<br />

fra dyreriket. Korn utgjør halvparten av<br />

verdens matenergi ­ med ris og hvete som de<br />

to viktigste. Den gjennomsnittlige verdensborgeren<br />

er derfor stort sett vegetarianer<br />

­ med vekt på kornprodukter. Belgfruktene<br />

utgjør proteinryggraden i det internasjonale<br />

nesten­vegetariske kostholdet. Mye tyder på<br />

at vi i den rike vesten, den rike minoriteten,<br />

trenger å komme på linje med flertallet av<br />

våre jordiske søsken.<br />

Rent vann er en mangelvare i mange<br />

deler av verden. Industriell kjøttproduksjon,<br />

liksom annen industri benytter forholdsmessig<br />

store mengder vann. Regnestykker<br />

forteller om 100 000 liter vann per kg mat fra<br />

storfe, mens potetene kun krever 500 liter<br />

per kg, og selv ris snaut 2000 liter. Industriell<br />

kjøttproduksjon med sine gjødselberg i<br />

flere vestlige land har dessuten gjort sitt til å<br />

ødelegge grunnvannet og forverre drivhusproblemet<br />

gjennom utslipp av metangass.<br />

Inntil 1980 dreidde sult seg hovedsakelig<br />

om feilaktig fordeling. Vi så en imponerende<br />

vekst i avkastningen både i landbruk og i<br />

fiske. Sceneskiftet kom på 90­tallet. Vekstraten<br />

i matproduksjon stoppet opp, mens<br />

befolkningsveksten antok eksploderende<br />

former.<br />

Konklusjon<br />

Halvparten av oss bekymrer oss over denne<br />

utviklingen, mens den andre halvparten<br />

fortsetter med ‘business­as­usual’. Noen<br />

velger å ignorere stormvarslene, mens andre<br />

ikke klarer å forholde seg til dem. Sikkerhetspolitikken<br />

må omdefineres, sier noen. Den<br />

vil etter hvert måtte dreie seg mindre om<br />

militær makt og mer om mat og økologiske<br />

bæreevner.<br />

I alle fall fire poeng angår spesielt oss<br />

som adventister:<br />

1) Mennesket ble skapt med et ansvar til å<br />

ta vare på hagen. Forvalteransvaret for<br />

Skaperen veier tungt i dag, særlig for den<br />

som tilber Gud som skaper.<br />

2) Vi har dessuten verden til låns fra våre<br />

barn. Forvalteransvaret til det beste for<br />

våre barn er en naturlig konklusjon for alle<br />

som vektlegger familiens guddommelige<br />

opphav og hensikt.<br />

3) Mennesket ble anbefalt et kosthold av alt<br />

toPPtekst<br />

siste nytt<br />

‘Vår Felles Framtid’, het Brundtland-kommisjonens rapport av 1987, FN’s mest omfattende<br />

utredningsrapport til da om pasient Jorden. I forbindelse med miljødagen 5. juni<br />

som Norge skal markere for FN, vil også Brundtland-kommisjonens rapport feires med<br />

20 år. En rekke miljørapporter har siden forsterket budskapet fra 1987, like fra Kyotoavtalen<br />

til de siste ekspertrapportene fra FN. Budskapet er det samme: Mennesket er<br />

den første art som er ved å ødelegge sitt eget livsgrunnlag.<br />

Per de Lange<br />

det som bare vokser, heller enn det som<br />

også beveger på seg. Helsenytten i et<br />

plantebasert kosthold er vel dokumentert.<br />

Den overhengende miljøkatastrofen<br />

understreker den samfunnsetiske siden<br />

ved et plantebasert kosthold.<br />

4) Fremtidsforskerne i FN og i en rekke<br />

frivillige organisasjoner er blitt vår tids<br />

svovelpredikanter. Folk lytter og forferdes.<br />

Halvparten av oss opplever angst.<br />

Miljødebatten har endetidsdimensjoner<br />

over seg: Verden går mot sin dommedag,<br />

og menneskene gripes av redsel. Håpskirken<br />

<strong>Advent</strong>istsamfunnet har et meget<br />

relevant budskap i denne situasjonen:<br />

”Se jeg skaper en ny himmel og en ny<br />

jord”, sier Herren<br />

For mer detaljer kan jeg anbefale artikler i<br />

Sunnhetsbladet første halvår av 2007.<br />

Norsk Helse- og<br />

AvHoldsforbuNd<br />

arrangerer Helsekongress<br />

med Generalforsamling<br />

i tidsrommet 7. – 9.<br />

september 2007.<br />

Vi kommer tilbake til tema<br />

og sted på et senere tids-<br />

punkt. Sett av datoen nå og<br />

planlegg å være sammen<br />

med oss denne helgen.<br />

Kontakt for nærmere<br />

informasjon:<br />

Merethe Berger<br />

Organisasjonssekretær<br />

Tlf. 22 20 88 89<br />

post@norskavholdsforbund.no<br />

a d v e n t nytt 6•2007 |


toPPtekst<br />

siste nytt<br />

vårtreffet i moss adventkirke<br />

Søndag 29. april 2007 ble en begivenhetsrik opplevelse i Moss <strong>Advent</strong>kirke. 88 tilreisende<br />

adventister, hovedsakelig fra Østlandsområdet, satte hverandre stevne i den<br />

vakre og velstelte kirken vår i Moss.<br />

øivind gjertsen<br />

Det var en fryd å oppleve kirkeområdet og<br />

samværet denne strålende aprilsøndagen.<br />

Rolf Kvinge ledet sammenkomsten i velkjent<br />

stil, Generalforsamling i SDA Arbeideres<br />

Pensjonistforening, sosialt treff med foredrag<br />

og kunstnerisk underholdning og en<br />

velsmakende middag fylte dagen.<br />

Generalforsamlingen i pensjonistforeningen<br />

vedtok å innby alle pensjonerte<br />

syvendedags adventister i Norge til å bli<br />

medlemmer. Hittil hadde foreningen vært<br />

forbeholdt pensjonister med pensjonsrett<br />

fra DNU. Fra nå av kan alle norske adventister<br />

bli medlemmer. Beslutningen imøtekommer<br />

et ønske som deles av pensjonerte<br />

misjonsarbeidere og andre menighetsmedlemmer.<br />

Foreningen heter nå: Syvendedags<br />

<strong>Advent</strong>istsamfunnets Pensjonistforening og<br />

vil bli publisert både i Aktiv Pensjonstid og<br />

<strong>Advent</strong>nytt. Foreningen skal være en frivillig<br />

interesseorganisasjon nøye tilknyttet<br />

SDA , og dens virksomhet skjer i harmoni<br />

med kirkesamfunnets prinsipper og retningslinjer.<br />

Vi håper at denne endringen blir<br />

til velsignelse for menighetens medlemmer<br />

og vil styrke vårt misjonsarbeid.<br />

Generalforsamlingen valgte nytt styre<br />

nye norges kristne råd: en mØtePlass<br />

Norges Frikirkeråd var en interesseorganisasjon der frikirkene kunne<br />

samtale og utveksle erfaringer og samarbeide om praktiske spørsmål<br />

i forhold til myndighetene. <strong>Advent</strong>istsamfunnet var medlem i Frikirkerådet.<br />

Da medlemssamfunnene i Frikirkerådet og Norges kristne råd<br />

enstemmig vedtok å fusjonere de to rådene, valgte nesten alle kirker i<br />

Norge medlemskap, men <strong>Advent</strong>istsamfunnet fant ikke å kunne gå inn<br />

i et forpliktende medlemskap i en økumenisk organisasjon og valgte<br />

observatørstatus i det fusjonerte rådet.<br />

gunnar jørgensen<br />

I mars 2006 ble det fattet vedtak om å slå sammen<br />

Norges Frikirkeråd og det gamle Norges<br />

Kristne Råd med virkning fra 1. september<br />

2006. Generalsekretær for det nye Norges<br />

Kristne Råd, Ørnulf Steen, sier til <strong>Advent</strong> <strong>Nytt</strong><br />

at det har vært mye arbeid og noen utfordringer<br />

å smelte sammen to sekretariater og to kulturer,<br />

to personalordninger, lønnssystemer og<br />

regnskaper. Det nye Norges Kristne Råd (NKR)<br />

favner nå de aller fleste kristne trossamfunn i<br />

10 | ad v e n t nytt 6•2007<br />

for de kommende to år. Finn Eckhoff, unionens<br />

sekretær,ledet valget. Styret består nå<br />

av:<br />

Formann: Rolf H. Kvinge<br />

Sekretær Tor Lisle<br />

Kasserer: Knut Heiberg<br />

Redaktør: Øivind Gjertsen<br />

Kåre Kaspersen<br />

Ellen Lenmo<br />

Bjarne Tungodden<br />

Varaperson<br />

for ansatte: Turid Keyn<br />

Varaperson<br />

for medlemmer: Bjørn Kirknes<br />

Revisor: Paul Liseth.<br />

Visjonene for de kommende to år omfatter<br />

bl.a. Bedre kontakt med våre eldre<br />

adventister, særlig de spredtboende, god<br />

kontakt med lederskapet i <strong>Advent</strong>istsamfunnet,<br />

god kontakt med unge adventister,<br />

årlige pensjonisttreff og sommerstevne.<br />

Formannen betonet sterkt vårt behov for å<br />

ta vare på adventistenes historie i Norge.<br />

Rundt om i menighetene finnes det historisk<br />

materiale som vi må prøve å ta vare på. Et<br />

historisk arkiv –museum bør etableres. Vi<br />

Norge, men Syvendedags <strong>Advent</strong>istsamfunnet<br />

er observatører. De frie venner og en del<br />

karismatiske grupperinger er ikke med. Vi spør<br />

Ørnulf Steen om hvilke utfordringer NKR står<br />

overfor:<br />

­ De aller fleste medlemmene i NKR kjenner<br />

hverandre også fra det gamle NKR, sier Ørnulf<br />

Steen. – De klassiske frikirkene, unntatt<br />

pinsebevegelsen, var som kjent medlemmer<br />

i begge råd. Likevel handler mye om å bli mer<br />

norske har her mye å lære av våre danske<br />

kolleger, som har et flott arkiv knyttet til<br />

Vejlefjord Videregående Skole.<br />

Vårtreffet ble en minneverdig opplevelse.<br />

Pastor Odd Henrik Olsen bygde sin<br />

åpningsandakt på Ruth Vetnes og Britt<br />

Grønvolds presentasjon av vårens sanger<br />

med det håp vi kan hente der.<br />

Vi hadde hentet vår foredragsholder fra<br />

staben ved Modum Bad, Per Frich Høydahl<br />

talte gnistrende godt i om lag 45 minutter.<br />

Ingen kunne merke at han var av 1935<br />

årgang og selv pensjonist. Temaet hans:<br />

”Depresjon, en skjult folkesykdom”, bygde<br />

på egne, personlige erfaringer, opplevelser<br />

den tidligere domprosten i Stavanger og<br />

omfattende studier.<br />

Ettermiddagen bød på engasjerende<br />

foredrag av Frøydis Liseth. Heller ikke<br />

Frøydis bar preg av at hun nå er å finne<br />

i pensjonistenes rekker. Den tidligere<br />

lektoren fra TVS formådde å holde gruppen<br />

som nettopp hadde spist middag på tå hev,<br />

og vi fikk mange impulser til å kommunisere<br />

bedre med hverandre i fremtiden.<br />

Vi ser nå fram til sammenkomsten i<br />

Danmark i begynnelsen av august. Les annonsene<br />

i AP og <strong>Advent</strong>nytt og kom.<br />

kjent med hverandre, bli kjent med hverandres<br />

tradisjoner. Et eksempel: Styremøtene i denne<br />

virksomheten, som har representanter fra alle<br />

kirkesamfunn, blir jo en felleskirkelig hendelse<br />

ved at man drøfter konkrete saker med ståsted<br />

i sine ulike tradisjoner og prøver å finne veier<br />

framover. Så det å bli kjent med hverandre<br />

og det å lære å respektere hverandre er viktig<br />

– for det er forskjeller, men også å lære å holde<br />

fast på det som binder oss sammen, troen


på den treenige Gud, at vi har Bibelen som<br />

felles grunnlag, dette er viktig for oss som<br />

felleskrikelig organisasjon å løfte fram.<br />

- Norges Frikirkeråd ivaretok sine medlemmers<br />

interesser overfor myndighetene i mange<br />

praktiske spørsmål, hvordan fungerer det<br />

innenfor Norges Kristne Råd i dag?<br />

­ Jeg er glad for å kunne si at vi har tatt<br />

temaområdet som Frikirkerådet har vært<br />

opptatt av og plassert inn i den nye, fusjonerte<br />

organisasjonen – på samme måte som vi<br />

også har tatt det gamle Norges Kristne Råds<br />

temaområde inn. I praksis betyr dette at i<br />

Norges Kristne Råd nå har vi Dag Nygård som<br />

spesialrådgiver særlig for spørsmål knyttet<br />

til regionspolitikk og religionsfrihet. Det er<br />

jo nettopp det han arbeidet med i det gamle<br />

Frikirkerådet.<br />

- Tidligere virket det som om økumenisk<br />

arbeid gikk ut på å samle trossamfunnene<br />

under en felles trosbekjennelse, men det synes<br />

ikke i samme grad å være tilfelle nå?<br />

­ Vi er et fellesskap av kristne trossamfunn.<br />

Formålet vårt handler om å bygge kjennskap<br />

og respekt og også stimulere til samhandling<br />

mellom kirker i Norge, både lokalt, nasjonalt<br />

og regionalt, inspirert av Jesu bønn: ”Må de<br />

alle være ett.” Vi kommer til det økumeniske<br />

samarbeidet som separate kirkesamfunn, vi<br />

kommer med våre tradisjoner, med våre erfaringer,<br />

og vi lærer oss å respektere forskjellene.<br />

På samme tid påvirkes vi selvfølgelig<br />

gjensidig av hverandre. Og vi søker gjennom<br />

dette arbeidet å vise en synlig enhet mellom<br />

oss. De aller fleste av våre medlemssamfunn<br />

har de oldkirkelige trosbekjennelser som felles<br />

grunnlag, men det betyr ikke at vi arbeider for<br />

ett strukturert kirkesamfunn i Norge, eller i<br />

verden for den saks skyld. Målsettingen er å<br />

kunne gi uttrykk for at vi er gitt en enhet i troen<br />

på Jesus Kristus, gi uttrykk for det synlig gjennom<br />

handlinger og gjennom – ikke minst – å<br />

anerkjenne hverandre som kristne kirker.<br />

- Du nevnte at de ulike kirkene har troen<br />

på den treenige Gud og Bibelen felles, burde<br />

det ikke vært større enighet om trosmessige<br />

spørsmål da? Skal man bare hoppe over de<br />

vanskelige tingene og late som om man har en<br />

enhet i Jesu navn?<br />

­ Nei, det er viktig for oss at man ikke skal<br />

hoppe over de vanskelige tingene. Vi må våge<br />

å nærme oss de vanskelige spørsmålene i<br />

møtet med hverandre som kirker, det er helt<br />

klart. Felleskirkelig eller økumenisk arbeid har<br />

også som målsetting å møte smertepunktene,<br />

og behandle dem sammen. Men når du spør<br />

om det ikke skulle være større enighet går<br />

det an å vise til mye av den enigheten som<br />

allerede er. Vi har Bibelen sammen og arbeidet<br />

i Bibelselskapet, vi kan feire gudstjenester<br />

sammen, vi kan markere ting felles som Den internasjonale<br />

bønnedagen eller fasteaksjonen.<br />

Samtidig tror jeg noe av årsaken til at vi likevel<br />

ser uenighet og motsetninger er så enkelt at<br />

vi er mennesker som leser denne Bibelen. Og i<br />

det øyeblikket vi leser teksten og søker å forstå<br />

den, og å fortolke den som vi alle gjør, så gjør<br />

vi det ut fra vår sammenheng. Jeg bruker mine<br />

briller og du bruker dine. Og i den prosessen<br />

legger vi vekt på forskjellige ting i det vi<br />

leser. Jeg har selv arbeidet blant indianere i<br />

Brasil. Mennesker som har levd nederst på den<br />

sosiale og økonomiske rangstigen og som har<br />

vært utsatt for overgrep på ulike måter, leser<br />

deler av tekstene i Bibelen annerledes enn jeg<br />

som er født og oppvokst i Norge, i et fredelig<br />

samfunn der vi har hatt overflod av det aller<br />

meste, i hvert fall så lenge jeg har levd, og jeg<br />

hører til etterkrigsgenerasjonen. Derfor er et<br />

av våre formål å øke kjennskap til hverandre<br />

for å kunne bygge respekt som et grunnlag for<br />

å muliggjøre samhandling.<br />

- Ja dialog er jo viktig, men hvordan kan<br />

man unngå relativismen i økumenikken hvis<br />

han skuffer under teppet for eksempel menneskeforståelsen,<br />

der noen mener at sjelen går<br />

rett til Gud mens kroppen ligger død, og noen<br />

mener jo at sjelen skal i skjærsilden. Og hva<br />

med spørsmålet om homofili som er in nå, men<br />

for noen få år siden ikke var det. Trenger man<br />

ikke noe mer objektivt enn en slik relativistisk<br />

grøt som kan strekkes i alle retninger?<br />

­ Det er grunnleggende forskjeller på et<br />

kirkesamfunn og en økumenisk organisasjon.<br />

Kirkene er profilerte bærere av sine tradisjoner.<br />

Vår oppgave som økumenisk organisasjon<br />

er å arbeide for at disse ulike tradisjoner<br />

møtes, lytter til hverandre, forsøke å forstå<br />

og dessuten la seg gjensidig påvirke. Jeg har<br />

derfor vanskelig for å se at dette skulle representere<br />

de du kaller en relativistisk grøt, ikke<br />

minst ut fra den grunnleggende tro at vi er gitt<br />

en enhet i troen på den treenige Gud, og ikke<br />

minst Jesu egen bønn ”må de alle være ett”.<br />

Det er betydelig forskjell fra ett kirkesamfunn<br />

til et annet i mange spørsmål, og i hvordan de<br />

håndterer ulike spørsmål og utfordringer. For<br />

meg er det viktig å understreke at kristen kirke<br />

er vi særlig som del av en lokal sammenheng.<br />

På samme måte som Jesus ble inkarnert, må<br />

kirken også inkarneres. Det betyr at den ikler<br />

seg en drakt der hvor den er og eksisterer. For<br />

meg er dette ikke relativisme, men noe som<br />

skjer veiledet av Den hellige ånd. Jeg tenker<br />

derfor at en oppgave for en organisasjon som<br />

vår, er å kalle representanter for kirkesamfunnene<br />

sammen for å snakke sammen om<br />

hva det er å være kirke. Og da skal vi ta fatt<br />

både i bibeltekstene og våre tradisjoner og<br />

arbeide med det, for vi kommer ikke unna at<br />

tradisjonene er mange og ulikhetene er store.<br />

Også temaet menneskers seksualitet er noe vi<br />

setter på dagsorden på den møteplassen vi er<br />

som økumenisk organisasjon. Vår oppgave er<br />

å forsøke å gå inn i det mangfoldet, invitere til<br />

å snakke sammen og til å lytte til hverandre.<br />

På den måten å våge å kjenne også på det vi<br />

er uenig om, og lære ss til å leve med uenighet<br />

samtidig som vi understreker det som er<br />

bærende for hele fellesskapet samlet.<br />

- La oss si at vi vil ha dialogen, og respekt<br />

for hverandre i Jesu kjærlighet, men så er<br />

vi altså uenige. Vi forstår Bibelen på ulike<br />

måter. Når jeg forkynner det utad, og en fra<br />

toPPtekst<br />

siste nytt<br />

din menighet ser lys i det og blir medlem i min<br />

menighet, kan du glede deg over det da, eller<br />

skal man helst ikke gjøre slikt? Hvordan ser<br />

dere på proselyttisme?<br />

­ Jeg kan glede meg over at mennesker<br />

bevisstgjøres i sin tro og at mennesker gjør<br />

valg. Jeg kan godt glede meg over at mennesker<br />

går over fra min kirke til en annen,<br />

for eksempel til <strong>Advent</strong>kirken, men jeg kan<br />

ikke glede meg over det hvis det skyldes at<br />

noen har snakket nedsettende om min kirke<br />

Jeg sier ikke at det ikke går an å være kritisk<br />

til et annet kirkesamfunn, men vi skal ha en<br />

grunnleggende respekt for hverandre som<br />

kristne kirker når vi omtaler hverandre. Selv<br />

er jeg prest i Den norske kirke, identifiserer<br />

meg med den, den er mitt åndelige hjem. Hvis<br />

noen gjennom sine ord eller handlinger gir<br />

uttrykk for at den ikke er en sann kirke, og<br />

det er grunnlaget for at noen forlater den, da<br />

kan jeg ikke glede meg over det. Samtidig er<br />

det rotfestet i meg at mennesker har friheten<br />

til å velge. Dersom en kommer frem til at han<br />

eller hun ikke kjenner seg hjemme i sin kirke,<br />

enten det er den katolske kirke, Den norske<br />

kirke, Metodistkirken, <strong>Advent</strong>kirken eller en<br />

annen, har vedkommende selvsagt friheten<br />

til å velge å gå over til en annen kirke. Jeg sier<br />

altså at vi har frihet til å forkynne evangeliet,<br />

selvfølgelig, men ikke til å polemisere.<br />

- Føler du at dette er en gjengs holdning<br />

blant medlemskirkene i Norges Kristne Råd<br />

eller er du åpnere enn de fleste?<br />

­ Jeg håper jo det er en gjengs holdning. På<br />

vår hjemmeside ligger et dokument som heter<br />

”Takt og tone for samarbeid mellom kirker i<br />

Norges Kristne Råd”. Dette dokumentet som<br />

NKR har vedtatt som retningsgivende utdyper<br />

hvordan vi bør forholde oss til hverandre som<br />

kristne kirkesamfunn.<br />

- Jeg har lest en versjon av det tidligere. Jeg<br />

vet ikke om det er forandret…<br />

­ Det ble litt forandret under det konstituerende<br />

rådsmøte i fjor. Og det var ikke minst<br />

fordi dere ba om endring særlig på ett punkt.<br />

Dokumentet er ikke en lov, men det er uttrykk<br />

for et sett av retningslinjer som medlemssamfunnene<br />

forstår som retningsgivende. Og der<br />

sier vi blant annet at vi respekterer de lederne<br />

som et annet kirkesamfunn har valgt. Når vi<br />

forholder oss til et kirkesamfunn forholder vi<br />

oss også til de lederne det har. Vi kan være<br />

dypt uenige med hverandre og sier derfor at<br />

det å forholde oss til, og å respektere, ikke<br />

er det samme som å være enig med, men det<br />

er å akseptere at det er en medkristen. Ett<br />

av punktene går som sagt på evangelisering<br />

hvor vi sier åpent at alle anerkjenner hverandres<br />

rett til å evangelisere i Norge, men så<br />

sier vi i den neste setningen: ”Vi tar avstand<br />

fra polemisk evangelisering, forkynnelse og<br />

informasjon.” NKRs rådsmøte som består av<br />

representanter fra våre kirkesamfunn, har<br />

vedtatt disse retningslinjene for hvordan vi<br />

skal forholde oss til hverandre, men vi kan jo<br />

aldri garantere at vi alle lever etter det, sier<br />

Ørnulf Steen til slutt.<br />

a d v e n t nytt 6•2007 | 11


toPPtekst<br />

skogli<br />

skogli – visjoner og<br />

muligheter, drØm og<br />

realisme?<br />

Skogli har mange og gode framtidsperspektiver. Faglig stolthet og tradisjon kombinert<br />

med moderne kunnskap og spesialistkompetanse kan fortsette å prege Skogli i<br />

framtiden. Og hvis vi vil, kan vi satse på ytterligere spesialisering innen rehabilitering.<br />

Alternativt kan vi velge å satse på omdisponering av tomme lokaler til ulike nye formål.<br />

edeL krøLL, direktør og tore MoLstad andresen, styreLeder<br />

<strong>Advent</strong> <strong>Nytt</strong>’s lesere har tidligere fått<br />

vite at helsevesenet i dag påvirker<br />

Skogli på måter som gir store endringer<br />

for finansieringsvilkår og driftsforutsetninger.<br />

Den offentlige avtalen med<br />

Helse Øst RHF som i dag er Skoglis<br />

grunnlag for drift, handler om å levere<br />

rehabiliteringstjenester i spesialisthelsetjenesten.<br />

Avtalen har en økonomisk<br />

ramme som gjør at vi har bruk for 65<br />

– 70 sengeplasser i gjennomsnitt for<br />

2007 og 2008. Totalt har Skoglis egentlig<br />

en kapasitet på 120-130 sengeplasser.<br />

Skogli disponerer altså over betydelig<br />

flere rom enn vi nå har bruk for.<br />

1 | ad v e n t nytt 6•2007<br />

Et stort tema for oss er derfor hvordan vi<br />

bruker de ca. 40 ledige pasientrommene<br />

på best mulig måte. Samtidig gjelder det<br />

for oss å arbeide for å sikre kvalitet og<br />

kompetanse i den drift som pågår, slik<br />

at vi fortsetter å ha en naturlig plass i<br />

helsenorge også i årene som kommer.<br />

Hittil vet vi altså hva vi har fram til<br />

31.12.08.<br />

I påskeukens tre første dager hadde<br />

styret sin årlige ”påskesamling”. Det ble<br />

tre hektiske, aktive og kreative dager. I<br />

gode arbeidsprosesser sammen med en<br />

bred representasjon fra de ansatte jobbet<br />

man med utfordrende spørsmål som:<br />

1. Hva er Skogli dyktig til? Hvor ligger<br />

vår kompetanse og styrke?<br />

2. Hva er viktig for oss?<br />

3. Hva er viktig med Skogli for våre<br />

eiere?<br />

Ettersom styret for Skogli er utpekt av<br />

eierne (<strong>Advent</strong>istsamfunnet v/ DNU),<br />

mener vi at nettopp Skogli-styret også<br />

er det beste forum til å gjøre grunnarbeidet<br />

med slike spørsmål. Etterpå blir<br />

det viktig å drøfte de samme temaer<br />

med eierne og deres ledere, altså styret<br />

for DNU. Styreleder og direktør hadde<br />

derfor også møte med DNU’s ledelse


like etter påske og hadde ferske dokumenter<br />

med seg i kofferten. Rapportdokumentene<br />

fra Skoglis styre handlet<br />

om framtidsvisjoner og handlingsplaner<br />

kombinert med viktige og nødvendige<br />

spørsmål.<br />

Skogli har mange og gode framtidsperspektiver.<br />

Faglig stolthet og tradisjon<br />

kombinert med moderne kunnskap<br />

og spesialistkompetanse kan fortsette å<br />

prege Skogli i framtiden. Og hvis vi vil,<br />

kan vi satse på ytterligere spesialisering<br />

innen rehabilitering. Alternativt kan<br />

vi velge å satse på omdisponering av<br />

tomme lokaler til ulike nye formål. Og<br />

et resultat av ”dyktig-viktig-prosessen”<br />

i påskemøtene ga oss følgende interessante<br />

perspektiv:<br />

Ansatte og styre er de som kjenner<br />

forholdene og premissene for Skoglis<br />

framtid best, og de mener at vi kan satse<br />

på at Skogli kan bli:<br />

Kompetansesenter innen revmatisme,<br />

dvs utvikle ytterligere faglig<br />

samarbeid med Revmatismesykehuset<br />

på Lillehammer<br />

Bygge opp et medisinsk senter ved<br />

bl.a. å leie ut til ulike legespesialister,<br />

etablere smerteklinikk el. lign.<br />

Utvikle et nærmere samarbeid med<br />

NAV om tjenester overfor sykmeldte<br />

arbeidstakere<br />

Bygge opp et livsstilssenter for overvektige<br />

barn<br />

Samarbeid med idrettsmiljøer lokalt<br />

Invitere til temauker, mestringskurs<br />

etc<br />

Tilby overgangsplasser for kommunen<br />

(overgang fra sykehus til<br />

sykehjem)<br />

Sykehotell<br />

Og listen er ennå lenger. Men de mest<br />

interessante alternativene er de øverst på<br />

listen. Dette må jo drøftes nærmere før<br />

det fattes beslutninger. Men forslagene<br />

viser muligheter.<br />

Skogli står overfor kritisk viktige<br />

valg. Vi er ved en skillevei nå, og framtiden<br />

vil avhenge av modige valg – fordi<br />

ingenting vil fortsette som før. Vi som<br />

eier Skogli kan ikke unngå å måtte ta<br />

stilling til hvilke visjoner og drømmer<br />

som skal fylle resten av rommene. En<br />

halvtom ”fabrikksbygning” skaper ingen<br />

verdier – tvert imot, eksisterende verdier<br />

tæres bort når halvdelen står ledig.<br />

”Den nåtid<br />

vi bygger er<br />

den framtid<br />

vi ønsker”<br />

– er en uttalelse fra en<br />

klok person, og dette<br />

var utgangspunkt for<br />

Skogli-<br />

styrets påskemøter i år.<br />

Deretter kommer det uunngåelige<br />

spørsmålet til oss selv og til <strong>Advent</strong>istsamfunnet<br />

i Norge: Kjære eiere, skal<br />

vi satse? Vil man at vi satser? Er man<br />

villig til å ta den risiko som følger med<br />

nysatsning? Hva er <strong>Advent</strong>istsamfunnet<br />

sin hovedoppgave? Er noe av dette SDA<br />

sin oppgave?<br />

Slike spørsmål er relevante nå fordi<br />

ingen eier er tjent med at deler av det<br />

man eier ligger stille – og en eier må<br />

også være fullt bevisst hvilken hensikt<br />

hans eiendom har og hvilken misjon<br />

hans eiendommer skal tjene. Derfor har<br />

vi som et styre for Skogli tatt slike alvorlige<br />

ord som ”eie – ikke eie” i vår munn.<br />

Skogli er et aksjeselskap som trenger at<br />

dets eiere er bevisste og våkne. Og en av<br />

toPPtekst skogli<br />

oppgavene som et ansvarlig styre har,<br />

er å presentere den virkeligheten som<br />

angår den virksomhet som man leder.<br />

På dette bakteppet har styret for<br />

Skogli etter nøye debattert og vurdert<br />

følgende tre alternativer til Skoglis eiere,<br />

<strong>Advent</strong>istsamfunnet i Norge:<br />

Alt. 1: Vent og se. Vurder nøye utviklingen<br />

framover. Bruk det kommende<br />

året til denne vurderingen<br />

Alt. 2: Fortsett å la Skogli være et<br />

verktøy for evangelisme. Fortsett å<br />

la Skogli være ”budskapets høyre<br />

hånd”.<br />

I dagens virkelighet betyr det at<br />

en eier samtidig må være en aktiv<br />

og dedikert eier. Og derfor trenger<br />

Skoglis styre full myndighet til å<br />

gjøre disposisjoner, inkl. økonomiske<br />

– også selv om det kan måtte bety<br />

å sette betydelige verdier på spill i<br />

en aktiv satsning og investering for<br />

framtiden. Det handler om å ta et<br />

bevisst valg om å være bevisste eiere!<br />

Gårsdagens metoder gir gårsdagens<br />

resultater, og dette er ikke nok for<br />

Skogli i dag.<br />

Alt. 3: Selge Skogli til nye, aktive og<br />

dedikerte eiere<br />

Styret har følgende kommentarer og anbefalinger<br />

til hver av de ovenfor nevnte<br />

tre alternativer:<br />

Alt. 1 er ikke noe egentlig alternativ.<br />

Velg det bort med det samme! Dette<br />

er ingen overgang – og hvis vi skal<br />

vente og se kan det bli en undergang.<br />

Alt. 2 er vårt foretrukne – på de betingelser<br />

som punktet bærer med seg<br />

Dersom alt. 2 ikke kan gjennomføres<br />

aktivt, bevisst og med entusiasme, da<br />

blir alt. 3 en naturlig konsekvens og<br />

et naturlig valg.<br />

Det er ingen tvil om at vi går spennende<br />

tider i møte! Ved årets generalforsamling<br />

for Skogli ble det besluttet å ha<br />

en ekstraordinær generalforsamling i<br />

september hvor man vil søke å velge et<br />

av disse alternativene.<br />

a d v e n t nytt 6•2007 | 1


toPPtekst<br />

vitnesbyrd<br />

det er fantastisk<br />

at jesus har<br />

gjort meg fri<br />

Det er ikke til å forstå, det som har skjedd med meg i år!<br />

For et år siden var jeg innlagt på<br />

psykiatrisk sykehus med dyp<br />

depresjon. Jeg tok medisin og hadde<br />

fått mange elektrosjokkbehandlinger,<br />

men ingenting av de systemet kunne<br />

gjøre hjalp meg. Min venninne og<br />

jeg hadde i mange år vært sammen<br />

i New Age og det okkulte miljø. Hun<br />

var blitt kristen og begynte å spørre<br />

meg om vi skulle be sammen. Jeg sa<br />

blankt: ”Nei!” Jeg var så redd for alt.<br />

Jeg ville ikke begynne å tro og håpe<br />

på noe som ville ende opp med å være<br />

løgn.<br />

Meget langsomt begynte jeg å si ja<br />

til å be og nå kan jeg se det som Den<br />

hellige ånds ledelse at jeg ble mer og<br />

mer villig. Jeg var i en adventkirke<br />

første gang i mai 2006, jeg fikk noen<br />

dype bibelstudier hos en bibellærer,<br />

og ved å høre sannheten begynte jeg<br />

å tro. Troen førte til sann omvendelse,<br />

synden jeg før elsket, hater jeg i dag,<br />

og noe av det jeg før hatet, elsker jeg<br />

i dag. Slik beskriver Ellen G. White<br />

omvendelsen.<br />

Jeg ble døpt den 16 mars. Jeg har<br />

aldri hatt det bedre i mitt liv, og jeg<br />

kan se min helbredelse utelukkende<br />

som et resultat av at jeg har lært Gud<br />

å kjenne, at jeg vet at Jesus er den<br />

eneste sanne helbreder og lege og<br />

at Den hellige ånd har ledet meg og<br />

virker i meg.<br />

Min var var prest i folkekirken i<br />

Danmark, men da jeg var yngre tok<br />

jeg avstand fra kristendommen fordi<br />

jeg opplevde at ord og handling ikke<br />

hang sammen i mitt hjem. Jeg søkte<br />

etter en høyere mening og etter noe<br />

guddommelig og gjennom kontakt<br />

med psykologien og alternative<br />

behandlinger som soneterapi, akupunktur<br />

og homøpati, ble jeg i løpet<br />

av noen få år innlemmet i det alternative<br />

miljøet. Noen av levereglene her<br />

er blant annet at alt er ok; jeg skal<br />

kunne akseptere alt; jeg skal føle etter<br />

hva som er mitt behov akkurat nå;<br />

1 | ad v e n t nytt 6•2007<br />

hva vil den åndelige verden fortelle<br />

meg? Med slike tankebaner oppbygget<br />

i meg tok jeg noen store beslutninger<br />

i mitt liv og handlet i egen kraft.<br />

I etterkant angret jeg bittert over<br />

mine handlinger og mitt liv begynte<br />

å gå nedover bakke. Jeg mente at jeg<br />

hadde ødelagt mitt liv, det var ingen<br />

framtid, intet håp for meg, og jeg<br />

tenkte på å begå selvmord.<br />

Da min venninne begynte å tale<br />

om Gud med meg, trodde jeg ikke at<br />

jeg kunne få tilgitt mine synder. Jeg<br />

trodde heller ikke at jeg noen gang<br />

ville bli utskrevet av sykehuset. Men<br />

meget langsomt, ved hjelp av forbønn,<br />

bønn og dype studier og være<br />

sammen med kristne mennesker,<br />

begynte jeg å lære Gud å kjenne.<br />

Min tillit vokste og dermed troen<br />

på at Han kunne ta hånd om mitt<br />

liv. Jeg kom nærmere og nærmere<br />

en full og hel overgivelse til Ham.<br />

Jeg ble utskrevet i juni 2006 etter 9<br />

måneders innleggelse, og etter noen<br />

få måneder bestemte jeg meg for å<br />

slutte med å ta medisin. Jeg har, etter<br />

at jeg er blitt frisk, lest Salme 103,3,<br />

og dette er min erfaring. Jeg var fylt<br />

opp av skyld, og jeg har nå forstått<br />

Guds kjærlige frelsesplan. Nå når<br />

jeg er kristen i hjertet, har forstått på<br />

et ennå dypere plan hvilken smerte<br />

og lidelse Jesus har gjennomgått for<br />

min skyld, at Jesus kom til jorden for<br />

å frelse oss fra våre synder, at han<br />

kan rense meg for all synd. Han kan<br />

helbrede meg og gjøre meg hel i min<br />

kropp og mitt sinn.<br />

Før syntes jeg de 10 bud var noen<br />

utmerkede moralske regler, men jeg<br />

tok dem ikke så seriøst og syntes<br />

nok at noen av dem var litt strenge<br />

og gammeldagse, men nå vet jeg at<br />

Gud har gitt alle budene i kjærlighet<br />

til sine barn. Han kjenner oss og vet<br />

hva som vil gjøre oss lykkelige her på<br />

jorden. Satan hevdet at det var umulig<br />

for mennsker å holde Guds bud, og<br />

det kan vi heller ikke i vår egen kraft,<br />

men ”Alt makter jeg i ham som gjør<br />

meg sterk.” (Fil 4,13.) Hans bud er<br />

ikke tunge, for der Herrens Ånd er,<br />

der er frihet. Vi behøver ikke å leve<br />

som Paulus skriver i Rom 7,18-19, vi<br />

har fått en lsøning i Ærom 8,1-4. Det<br />

er fantastisk at Jesus har gjort meg<br />

fri, at når vi angrer blir vi tilgitt.<br />

Jeg er utdannet konsertsangerinne<br />

og har levd av å synge i profesjonelt<br />

kor og som solist. Jeg har sunget i<br />

store og små konsertsaler og kirker,<br />

vært på turné og bodd på luksuriøse<br />

hoteller. Det var en del av mitt liv,<br />

men jeg ser nå som Salomo skriver,<br />

at alt var tomhet! Jeg var avhengig av<br />

å synge, av den ros jeg fikk, av å bli<br />

hedret og elsket for mitt talent. Nå arbeider<br />

jeg på et nystartet helsesenter<br />

i Sverige, Stenshult, og det er meget<br />

meningsfullt for meg. Jeg er jo selv<br />

blitt helbredet gjennom jesus Kristus<br />

og helseprinsippene. Jeg vet, at Gud<br />

elsker meg, at jeg aldrig er alene og<br />

at det avhenger av min villighet til å<br />

velge Gud og i glede å korsfeste mitt<br />

selv. Dette kan jeg ikke gjøre alene,<br />

for jeg vet at det er der vi er sterke,<br />

at jeg er 100% avhengig av Gud, for<br />

alt godt kommer fra Jesus kristus og<br />

derved også sann helbredelse.<br />

Evangeliets høyre hånd er nettopp<br />

helsebudskapet, og gjennom dette vil<br />

mennesker bli dratt til Gud i de siste<br />

tider.


Tuko, lama, sedi betyr en, to, tre<br />

på oromifa, språket som snakkes av<br />

31 millioner Etiopere. Plutselig kommer<br />

en flokk okser luntende mot barna.<br />

Det ser ut som om de har tenkt<br />

å være med i gymtimen! Storoksen<br />

går bakerst og rauter iltert. Han gir<br />

nok kloke formaninger, for plutselig<br />

skifter hele flokken retning. Dyrene<br />

er på vei til elva for å drikke, og<br />

gjeterguttene som kommer løpende<br />

etter dyrene vet at arbeidet med å få<br />

dyrene frem og tilbake vil ta sin tid,<br />

sannsynligvis hele dagen.<br />

Gymtimen er over, og barna er<br />

varme. Sola steiker fra himmelen rett<br />

over hodene deres.<br />

- Hva skal du gjøre når du kommer<br />

hjem i dag? spør jeg en av jentene etter gymtimen. Hun heter Shubule<br />

og er 10 år. – Når jeg kommer hjem<br />

skal jeg hjelpe til med å koste og lage<br />

mat, forteller hun. – Jeg tror kanskje<br />

vi skal lage shalala.<br />

- Shalala? Hva er det? Shubule<br />

forklarer at shalala er en matrett, en<br />

slags ost. Etter at hun har fortalt meg<br />

at favorittfagene hennes på skolen<br />

er språkfagene engelsk og oromifa,<br />

løper hun inn i klasserommet for å<br />

fullføre skoledagen sammen med de<br />

andre barna som er like varme etter<br />

toPPtekst adra<br />

gymtime med okser<br />

En gang i uka har elevene ved skolen i Korme Bojure gymnastikk. Da skal det løpes!<br />

– Tuko, lama, sedi! roper læreren, og barna fra 1. til 3. klasse løper over hele skoleplassen<br />

i fine formasjoner som de har øvd på i ukevis.<br />

gry haugen<br />

Gjeterguttene får ikke vært på skolen, i hvert fall<br />

ikke i dag. De skal følge kyrne frem og tilbake<br />

fra elva.<br />

Hjelpeaksjon 2007:<br />

Hovedkampanjeperiode:<br />

18. august - 29. september<br />

storververkamPanje:<br />

Verv 20 eller flere Venner<br />

for livet som gir<br />

minst 150 kr pr måned<br />

i minst ett år, og bli<br />

med i trekningen av<br />

en meget interessant<br />

prosjektreise til Asia!<br />

Hva er ”Venn for<br />

Livet?” Les mer på:<br />

www.adranorge.no<br />

Shubule synes det er veldig flaut å bli tatt bilde av. Snart skal hun hjem og lage shalala, forteller hun.<br />

gymtimen og sola som Shubule.<br />

Mange timer seinere forlater vi<br />

landsbyen. Langs veien møter vi<br />

flokken med kuer på vei tilbake fra<br />

elva hvor de har<br />

drukket vann og<br />

fått friskt gress å<br />

spise. Jo, etter den<br />

lange marsjen frem<br />

og tilbake fikk de<br />

også sin gymtime<br />

– dog på en annen<br />

måte en barna!<br />

Korme Bujure er en av 14 landsbyer som arbeider sammen med ADRA for et bedre samfunn.<br />

Dette omfatter ca. 36 000 mennesker. Befolkningen i dette området, som ligger ca 170 km sør<br />

for Addis Ababa, er jordbrukere. Størstedelen av målgruppen for arbeidet er analfabeter og<br />

har begrenset tilgang til kunnskap om primærhelsetjenester, miljøfaktorer, sanitære forhold<br />

og hygiene. 90 % av folket i denne delen av Etiopia snakker oromifa og tilhører oromi­folket.<br />

Landsbyene ligger avsides i Adami Tulo­distriktet og får begrenset støtte fra regjeringen og<br />

andre hjelpeorganisasjoner.<br />

ikke like – men likevel: friske barnesanger<br />

med et positivt budskap for barn i alle aldre!<br />

ADRAs arbeid rundt omkring i verden tuftes på verdier som<br />

fellesskap, omsorg, empati og trygghet. CD`en inneholder<br />

7 sanger og 7 historier som på en levende måte fremmer<br />

disse verdiene.<br />

Sang: ADRAkadabra og Gry.<br />

Produsent: Stein Austrud.<br />

a d v e n t nytt 6•2007 | 1


toPPtekst<br />

undervisning<br />

homofili, etikk og<br />

debattstrategi<br />

I denne artikkelen gis kommentarer til hvordan vi argumenter. Dette har anvendelse,<br />

ikke bare i det aktuelle spørsmål om homofili, men også i andre aktuelle spørsmål om<br />

religion og etikk.<br />

edWin torkeLsen<br />

HvA Denne ARTiKKelen HAnDleR oM<br />

Det er vanskelig å skrive om et spørsmål<br />

som berører de mest private, følsomme<br />

og potensielt beste følelser vi mennesker<br />

kan ha. Denne artikkelen handler ikke<br />

primært om fenomenet homofili, men om<br />

noen sider ved debatten om homofili: Debattmiljøet,<br />

etikkforståelsen, argumentasjonsstrategien<br />

og noen av argumentkonstruksjonene<br />

som benyttes for å gi homofil<br />

praksis moralsk og sosial aksept.<br />

Mitt utgangspunkt er at teori må instruere<br />

praksis. Respekten for sak, sannhet og<br />

person krever at argumentasjonen er relevant,<br />

saklig og gyldig. Respekt innebærer<br />

at sak og person holdes atskilt og at retten<br />

til å prøve argumentenes premisser og<br />

konklusjoner ikke fratas noen.<br />

DeBATTMilJØ og ARguMenTASJonSSTRATegi<br />

Debattmiljøet preges til tider av emosjoner,<br />

konfrontasjonsmentalitet, politiske føringer<br />

og stigmatiserende retorikk. Skillet<br />

mellom sak og person viskes ut og debatten<br />

styres kanskje mer av ønsket om et gitt<br />

resultat enn av argumentenes relevans og<br />

logiske holdbarhet.<br />

Dagens politisk korrekte mening er at<br />

homofil praksis skal ha moralsk og sosial<br />

aksept. Et politisk korrekt synspunkt presser<br />

seg allerede i utgangspunktet fram som<br />

den eneste akseptable konklusjon. Debatten<br />

blir da illusorisk.<br />

En strategisk kampretorikk («Jeg vil<br />

kjempe for denne saken ...») monopoliserer<br />

positive ord som kjærlighet, omsorg, frihet,<br />

respekt, toleranse, likestilling og menneskeverd<br />

for eget synspunkt. De som hevder<br />

at homofil praksis bryter med Bibelens<br />

moralbud blir betegnet som konservative,<br />

middelalderske, gammeldagse, utdaterte,<br />

intolerante, ukjærlige, dømmende og diskriminerende.<br />

Slik retorikk blir stigmatiserende<br />

og usaklig fordi den plasserer<br />

synspunkter og personer i positive og negative<br />

båser uten hensyn til argumentenes<br />

saklige relevans.<br />

På 1500-tallet ble lignende retorikk benyttet<br />

med stort hell av språkforskere som<br />

mente de var bærere av nytt lys og overlegen<br />

kunnskap, i kontrast til deres skolastiske<br />

teologmotstandere som ble stemplet<br />

1 | ad v e n t nytt 6•2007<br />

som bakstreverske og kunnskapsløse mørkemenn.<br />

I mars 2007 formidlet lederen av en<br />

nettdebatt om homofili ekkoet fra 1500-tallet<br />

i sin kommentar til en biskop som ikke<br />

vil ansette praktiserende homofile i prestestillinger:<br />

«Jeg tror mange faktisk er lei<br />

for at det blir fordømmelse og mørke som<br />

preger signalene som går fra mennesker i<br />

mektige posisjoner i kirken vår» (uthevet<br />

her). Ved å stemple biskopens syn som fordømmende<br />

og mørkt fordi det avviker fra<br />

hans eget, har vedkommende stigmatisert<br />

sin biskop som en dømmesyk og bakstreversk<br />

mørkemann.<br />

DeT HoMoFile MenneSKeTS PlASS i<br />

ARguMenTASJonen<br />

Noen ganger viser forsvarere av homofil<br />

praksis til frustrasjoner, depresjoner, selvmordstanker<br />

og lidelser som homofile opplever<br />

i møtet med spesielt kristne miljøer.<br />

De advarer mot å legge stein til byrden ved<br />

å sette spørsmålstegn ved homofil praksis.<br />

Slike opplevelser må tas på alvor og<br />

håndteres etter sin egenart. I debatten brukes<br />

imidlertid lidelsen som et pressmiddel<br />

mot dem som hevder at homofil praksis<br />

ikke er moralsk akseptabel. De blir presset<br />

gjennom sine egne følelser til å skifte<br />

mening («Du bør ha skyldfølelse fordi din<br />

mening påfører andre lidelser»). Dette er<br />

et meningspress og en herskerteknikk som<br />

i andre sammenhenger betraktes som utilbørlig.<br />

Argumentet kan imidlertid ramme de<br />

homofile negativt på utilsiktet måte ved<br />

å plasserer dem i en offerrolle. Jeg er blitt<br />

undervist om at homofile sjelden ønsker<br />

«medfølelse». De ønsker prinsipiell aksept<br />

for at legningen i seg selv er tilstrekkelig<br />

grunnlag for moralsk og sosial aksept<br />

av homofil praksis, ikke fordi noen synes<br />

synd på dem.<br />

Skal vi ta dette til følge, kan vi ikke<br />

benytte lidelsen som et sentralt moment i<br />

argumentasjonen. Gjør vi det, risikerer vi<br />

at homofile opplever den som nettopp nedverdigende<br />

og sårende.<br />

Alternativet er imidlertid ikke uproblematisk.<br />

Prøver vi å drøfte homofil praksis<br />

som prinsipp, kan vi bli beskyldt for å intellektualisere<br />

saken. Noen vil da si at vi ikke<br />

«ser» det homofile menneskets situasjon.<br />

Svarer vi at det må være mulig å drøfte<br />

homofil praksis prinsipielt (intellektualisering)<br />

og samtidig ha omtanke for den homofile<br />

person, blir dette ikke nødvendigvis<br />

akseptert. For hvis vi antyder at homofile<br />

trenger spesiell omsorg, har vi plassert dem<br />

i offerrollen de ikke ønsker.<br />

Likegyldig hvordan saken drøftes, kan<br />

noen homofile oppfatte debatten som støtende.<br />

Den eneste tilnærmingsmåten som<br />

kanskje ikke vil støte noen, synes å være<br />

en intellektualisert prosess hvor resultatet<br />

er moralsk og sosial aksept for homofil<br />

praksis. Men godtar vi at en bestemt<br />

konklusjon i utgangspunktet skal avgjøre<br />

hvorvidt prosessen skal anses som akseptabel,<br />

er debatten igjen blitt illusorisk.<br />

eTiKKenS KilDeR og MoRAlenS MåleSToKK<br />

Debatten om moralsk aksept av homofil<br />

praksis blir styrt av svaret på et overordnet<br />

spørsmål: Hvilken målestokk avgjør en<br />

handlings moralske verdi og hvor henter vi<br />

målestokken? Historisk og filosofisk har<br />

etikkens grunnlag vært en kombinasjon<br />

av fornuft, erfaring, tradisjon, følelser og<br />

«åpenbaring».<br />

Ateisten avviser og agnostikeren regner<br />

ikke med eksistensen av en virkelighet<br />

utenfor menneskets erfaring eller noe redskap<br />

til å vurdere erfaringen utenfor menneskets<br />

fornuft og følelser. Den kristne tror<br />

det finnes en Gud som gir svar på moralske<br />

spørsmål ved å si «Du skal ...» og «Du skal<br />

ikke ...». Men kristne må også bruke intellektet<br />

for å tolke åpenbaringen.<br />

Det sekulære og religiøse mennesket<br />

bruker likevel fornuften forskjellig. Humanisten<br />

følger den rasjonalistiske homosentriske<br />

linjen fra Protagoras (ca. 490-420 f.<br />

Kr.) som sa at mennesket er målestokken<br />

for alle ting. Den kristne følger den rasjonelle<br />

teosentriske linjen fra bl.a. apostelen<br />

Jakob som hevdet at «Det er bare én som<br />

er lovgiver og dommer», nemlig Gud (Jak<br />

4,12) og Paulus som tok avstand fra dem<br />

som «bruker seg selv som målestokk og<br />

sammenligner seg med seg selv» (2 Kor<br />

10,12). Humanisten lar menneskets erfaring,<br />

fornuft og følelser skape normen.<br />

Den kristne bruker intellektet til å finne


og forstå en «åpenbart» norm i balansen<br />

mellom påbudet «bruk din forstand og vær<br />

sindig!» (Rom 12,3) og advarslene om ikke<br />

å ha «for store tanker om ... egen forstand»<br />

(Rom 11,25) og ikke sette «lit til ditt vett!»<br />

(Ord 3,4).<br />

Paulus utdyper det slik: «Dere må bli<br />

fylt av kunnskap om Guds vilje og få all<br />

den visdom og innsikt som Ånden gir. Da<br />

kan dere leve et liv som er Herren verdig,<br />

og som fullt ut er etter hans gode vilje» (Kol<br />

1,10-11). Den kristne ber om å få noe han<br />

ikke har for å bruke det til å finne det han<br />

ikke vet og hjelp til å anvende det rett: «Gi<br />

meg forstand, så jeg følger din lov og holder<br />

den av hele mitt hjerte!» (Sal 119,34).<br />

I Vesten har etikken de siste 50-60 år<br />

skiftet fra å være religiøst informert til å<br />

bli overveiende sekulær og humanistisk.<br />

Skiftet er blitt drevet fram av sekulariseringsprosessen,<br />

interessegruppers press og<br />

politiske føringer. Mitt inntrykk er at forsvarerne<br />

av homofil praksis ikke alltid forstår<br />

hvilken betydning deres erkjennelsesteoretiske<br />

utgangspunkt har for svarene de<br />

gir på etiske spørsmål. Noen roper i skogen<br />

uten å være klar over hvilken skog de befinner<br />

seg i, og derfor blir de overrasket og<br />

oppbrakt over at de som roper i en annen<br />

skog får et annet svar.<br />

Er utgangspunktet at<br />

mennesket er sin egen<br />

moralske målestokk, er<br />

spørsmålet om samfunnets<br />

aksept av homofil<br />

praksis i tradisjonell<br />

moralsk forstand egentlig<br />

irrelevant.<br />

MoRAl og SoSiAl AKSePT<br />

Er utgangspunktet at mennesket er sin<br />

egen moralske målestokk, er spørsmålet<br />

om samfunnets aksept av homofil praksis<br />

i tradisjonell moralsk forstand egentlig irrelevant.<br />

Denne tankegangen sier at dersom to<br />

«likeverdige» personer har heterofil eller<br />

homofil seksuell kontakt på gjensidig frivillig<br />

grunnlag uten «å skade» eller «krenke»<br />

hverandre, er dette en «privatsak» og<br />

handlingene er moralsk akseptable hvis de<br />

berørte selv mener de er det («Jeg/Vi kan<br />

ikke se noe galt i ....»; «Dette angår ikke<br />

andre»). Hvis seksualpraksisens moral avgjøres<br />

privat, vil det i den offentlige sfære<br />

bare være et spørsmål om sosial aksept.<br />

Begreper som respekt, toleranse, likestilling<br />

og diskriminering beskriver sosiale<br />

relasjoner, ikke handlingers moralske<br />

status. Hvis moral bringes inn i retorikken,<br />

blir grunnlaget sjelden vurdert. Moralen<br />

blir gjerne redusert til et tids- og kulturbestemt<br />

konsensusfenomen og anvendt strategisk<br />

i et sosialt konformitetspress («I vår<br />

tid kan vi ikke ha slike meninger ...»).<br />

MoRAlSK AKSePT På BiBelSK<br />

gRunnlAg<br />

En kristen som vil gi homofil praksis moralsk<br />

aksept med Bibelen som norm, står<br />

overfor en formidabel utfordring av både<br />

hermeneutisk (tolkningsmessig) og formallogisk<br />

art. Oppgaven blir (a) å fortolke<br />

utsagnet «Du skal ikke ...» slik at resultatet<br />

blir «Du kan godt ...» - og (b) få resultatet til<br />

å framstå som logisk gyldig.<br />

Lærenemnda i Den norske kirke er enig<br />

om at Bibelen sier at homofil praksis er<br />

moralsk uakseptabel uansett ramme. Men<br />

deretter deler nemndas medlemmer seg i<br />

to hovedsyn: 1. Homofil praksis er moralsk<br />

uakseptabel; og 2. Homofil praksis er moralsk<br />

akseptabel.<br />

Det første synet er hermeneutisk og formallogisk<br />

uproblematisk. Konklusjonen er<br />

i samsvar med Bibelens entydige premissutsagn:<br />

«Du skal ikke ...».<br />

Den andre gruppen ønsker nok å holde<br />

fast ved Bibelen som etikkilde. Men samtidig<br />

ønsker de å gi normativ kraft til et tolkningsresultat<br />

som motsier kildens språklig<br />

entydige utsagn. For å nå målet, foretar de<br />

et dypdykk til et angivelig underliggende<br />

prinsippnivå som så overordnes de entydige<br />

forbudsreglene. Dermed gjør de hermeneutikken<br />

til konklusjonens tjener, et<br />

middel til å lese en ønsket norm inn i Ordet<br />

i stedet for at den hjelper oss å forstå hvilken<br />

norm Ordet selv framholder.<br />

Det hevdes at Lærenemnda har gitt oss<br />

to syn som er likeverdige selv om de motsier<br />

hverandre. For noen er dette uttrykk<br />

for mangfoldet og takhøyden i en inkluderende<br />

kirke. Retorikken er interessant<br />

på flere måter. Hvis synet som ikke godtar<br />

homofilt samliv blir borte, må vel det bety<br />

at mangfoldet reduseres, takhøyden blir<br />

lavere og kirken blir mindre tolerant og inkluderende?<br />

HvA eR «KJæRligHeT»?<br />

I nettdebatten jeg har vist til ovenfor, uttalte<br />

lederen følgende om kontrasten mellom<br />

Bibelens utsagn og sitt engasjement for<br />

homofil praksis: «Vi burde aldri bli trette<br />

av å fortelle om barmhjertighet, kjærlighet,<br />

medlidenhet og godhet som de egentlige<br />

kristne idealene. Noen av oss blir aldri<br />

lei av å gjenta det!» (uthevet her). Henvisninger<br />

til kjærligheten brukes hyppig som<br />

begrunnelse for å nøytralisere Bibelens<br />

forbud mot homofil praksis.<br />

Det faller naturlig å tro at vi vet hva<br />

kjærlighet er. I dag setter mange likhetstegn<br />

mellom kjærlighet og behagelige følelser.<br />

Det har resultert i et såkalt femininisert<br />

samfunn og en skole preget av ettergivende<br />

snillisme. Konsekvent grensesetting som<br />

undervisning<br />

oppleves ubehagelig oppfattes som mangel<br />

på kjærlighet, fleksibilitet, medfølelse, omsorg<br />

og forståelse.<br />

Vi skaper problemer når vi legger vår<br />

tids emosjonaliserte oppfatning av “kjærlighet”<br />

inn i ordet når Bibelen bruker det.<br />

Bibelen sier klart at fra naturens hånd<br />

vet mennesket slett ikke hva kjærlighet er.<br />

Det må vi lære (1 Joh 3,16). Overskriften<br />

i Salme 45 er: «En læresalme. En sang om<br />

kjærlighet» (Sal 45,1). Paulus skrev til sine<br />

venner: «Om kjærligheten til brødrene behøver<br />

vi ikke skrive til dere, for dere har<br />

selv lært av Gud å elske hverandre» (1 Tess<br />

4,9). Bibelen har et kjærlighetsbegrep som<br />

åpner for lidelsens mulighet - ja, inntil døden<br />

(Rom 5,7-8; Fil 2,6-11) - fordi den gjør<br />

troskap mot sannheten til det sentrale i<br />

kjærligheten (Ef 4,15). Det burde være<br />

selvinnlysende at i «sann kjærlighet» finnes<br />

ingen løgn.<br />

«HJeRTeT» SoM MoRAlSK DoMMeR<br />

Da en biskop for noen år siden skulle vurdere<br />

ansettelsen av en kvinnelig prest som<br />

levde i et lesbisk forhold, ble resultatet at<br />

hun lot «hjertet seire». I mars 2007 kom det<br />

opp tilsvarende saker hvor et par biskoper<br />

først kom til et annet resultat. Det politisk<br />

korrekte Norge fylket seg i stormløp mot<br />

biskopene og deres «kjærlighetsløse» meninger<br />

og beslutninger og det ble arrangert<br />

en «kjærlighetsmesse» til støtte for de homofile<br />

prestene.<br />

Skal «hjertets tale» ha<br />

verdi som kompass, må<br />

«loven» legges i hjertet<br />

og impulsene renses og<br />

justeres i samsvar med<br />

Guds Ord.<br />

Det er problematisk «å konsultere sitt<br />

eget hjerte» og la det definere hva kjærlighet<br />

er som grunnlag for moralske avgjørelser.<br />

Bibelen antyder at hjertet er svikefullt<br />

og upålitelig (Ord 20,9), at det ikke alltid<br />

bringer fram det som er godt (Sal 73,7),<br />

selv om intensjonene er de beste og ønsket<br />

om det gode og rette er til stede (Ord 16,2;<br />

Matt 7,21-23).<br />

Skal «hjertets tale» ha verdi som kompass,<br />

må «loven» legges i hjertet (Jer 31,33)<br />

og impulsene renses (Sal 26,2; 51,12;<br />

139,23-24) og justeres i samsvar med Guds<br />

Ord (Sal 40,9; 51,8; 119,11). Hvis ikke, bryter<br />

vi det 1. bud likegyldig hvor mye vi tror<br />

at våre handlinger er i samsvar med de to<br />

store kjærlighetsbudene. Salomos bønn gir<br />

oss malen: «Så gi da din tjener et lydhørt<br />

hjerte, så jeg kan styre ditt folk og skille<br />

mellom godt og ondt» (1 Kong 3,9). Vårt<br />

hjerte skal instrueres av Ordet, ikke mot-<br />

a d v e n t nytt 6•2007 | 17


undervisning<br />

satt (Ord 21,2; jfr. 2 Pet 3,16). Kjærlighetens<br />

kilde pålegger oss å undervise på en måte<br />

som skaper ønske om og vilje til å endre<br />

vår livsstil i samsvar med Jesu lære (Matt<br />

28,19).<br />

Bibelen sier at det er bare én lovgiver<br />

og dommer (Jak 4,2) - og det er ikke menneskets<br />

hjerte. I vår protestantiske Sola<br />

scriptura tradisjon står selv ikke hjertet til<br />

sympatiske og velmenende biskoper over<br />

Ordet. Det er et paradoks at i en annen<br />

kristen tradisjon hvor den øverste biskop<br />

hevdes å ha lære- og styringsmyndighet<br />

som tilsynelatende er satt over Ordet, blir<br />

Ordets bud om homofil praksis tolket utvetydig<br />

i logisk samsvar med Ordets utsagn<br />

om saken. Ordet må definere sannheten,<br />

og sannheten, ikke vårt ønske om gode følelser,<br />

må definere kjærligheten.<br />

Den nATuRAliSTiSKe FeilSluTning<br />

Noen hevder at homofil legning er naturbestemt.<br />

Fra dette utledes følgende argument:<br />

Hvis homofil legning er en del av<br />

«skaperverket» som Gud står ansvarlig for,<br />

må homofilt samliv sidestilles med heterofilt<br />

samliv og gis samme moralske anerkjennelse.<br />

Formelen er: Det som er, er rett.<br />

Argumentet forutsetter at naturen kan<br />

veilede oss i moralske spørsmål. Teologene<br />

kaller naturen en «generell åpenbaring»,<br />

mens Bibelen er den «spesielle åpenbaringen».<br />

Dersom homofil legning er naturbestemt<br />

og homofil praksis derfor er moralsk<br />

rettferdiggjort, vil den generelle og spesielle<br />

åpenbaringen motsi hverandre. Naturargumentet<br />

løser problemet ved å stille<br />

naturen over Ordet.<br />

Naturen sender imidlertid tvetydige og<br />

motstridende signaler. Den lærer oss om<br />

skjønnhet, godhet og omsorg, men også om<br />

det motsatte. Rosen er vakker, men den har<br />

torner. Dyrene beskytter sitt avkom, men<br />

de dreper. Det er like naturlig for katten å<br />

ligge fredelig på fanget som å fange, pine<br />

og drepe mus. Gjennom hvilke av disse to<br />

leksene skal jeg la katten gi meg moralsk<br />

instruksjon? Det er intet i naturen selv<br />

(spesielt ikke hvis den tolkes evolusjonistisk)<br />

som tilsier at det ene budskapet har<br />

moralsk forrang framfor det andre.<br />

En sekulær person må bruke egen fornuft<br />

og følelser til å treffe valget. Som del<br />

av naturen lar han da naturen selv vilkårlig<br />

prioritere den ene leksen framfor den andre.<br />

Begrunnes valget ut fra naturen alene,<br />

er og blir det vilkårlig.<br />

Bibelen avviser ikke naturen som veileder.<br />

I Rom 1,19-20 antyder Paulus det som<br />

er blitt kalt «signaturteorien»: Kunnskap<br />

om Guds eksistens og vilje kan i noen grad<br />

erkjennes gjennom sporene han har satt i<br />

naturen. Resten av kapitlet beskriver hva<br />

som skjer med mentalitet, emosjoner selvinnsikt<br />

og adferd hos mennesker som avviser<br />

disse signalene: «Med sine tanker endte<br />

de i tomhet, og det ble mørkt i deres ufor-<br />

1 | ad v e n t nytt 6•2007<br />

standige hjerter. De sier de er kloke, men de<br />

endte i dårskap» (vers 21-22). Paulus nevner<br />

flere eksempler på adferd som følger av<br />

dette, bl.a lesbisk og homofil praksis (vers<br />

26-27).<br />

Den «naturalistiske feilslutningen» inntreffer<br />

når vi ukritisk bruker naturen som<br />

eneste eller viktigste veileder til å avgjøre<br />

moralske spørsmål uten å regne med at<br />

også synden har satt sitt stempel på den<br />

(1 Mos 3,17-18; jfr 4,12; 6,12; 8,20). Paulus<br />

peker nettopp på at «alt som er skapt, stønner<br />

og lider» på grunn av synden (Rom<br />

8,22). Fordi naturen er preget av forfall,<br />

har den begrenset verdi som veileder i moralspørsmål.<br />

Derfor appellerer Paulus til<br />

naturen bare som et bekreftende vitne for<br />

det den spesielle åpenbaringen har definert<br />

som moralsk akseptabelt. Han viser<br />

hvordan naturens generelle åpenbaring<br />

kan lære oss noe om seksuelle handlingers<br />

moralske status («unaturlig kjønnsliv» og<br />

«naturlig samliv», Rom 1,26-27) når dens<br />

vitnesbyrd blir silt og sortert i lys av den<br />

spesielle åpenbaringen.<br />

PRinSiPPeT oM iKKe-KonTRADiKSJon og logiSK<br />

KonSiSTenS<br />

Dette prinsippet sier: Hvis to utsagn motsier<br />

hverandre, for eksempel (a) «Du skal<br />

ikke praktisere homofili» og (b) «Du kan<br />

godt praktisere homofili»; eller (a) «Trafikklyset<br />

viser rødt» og (b) «Trafikklyset<br />

viser grønt», krever ikke-kontradiksjonsprinsippet<br />

at de motstridende utsagnene<br />

behandles ifølge disse reglene:<br />

1. Utsagnene (a) er korrekte og utsagnene<br />

(b) er feil (eller motsatt).<br />

2. Utsagnene (a) og (b) er begge feil.<br />

3. Men man kan ikke si at utsagnene (a) og<br />

(b) begge er gyldige og sanne samtidig<br />

- altså «likeverdige».<br />

Hvis vi i dagliglivet bryter ikke-kontradiksjonsprinsippet,<br />

opphever vi all meningsfylt<br />

kommunikasjon. Konsekvensen<br />

av å bryte regel 3 i det andre eksemplet vil<br />

hurtig bli tydelig for dem som måtte prøve<br />

det - og en advarsel mot å gjøre det viser<br />

ikke mangel på følsomhet for «menneskets<br />

situasjon», tvert imot.<br />

Velger vi å gi avkall på kravet om logisk<br />

og motsigelsesfri kommunikasjon i det<br />

første eksemplet, kan vi da også gjøre det<br />

i andre tilfeller? Vil våre venner akseptere<br />

utsagnene «Kom på besøk” og ”Kom ikke<br />

på besøk” som like sanne og likeverdige<br />

- samtidig? Hvis vi tillater oss å gi avkall<br />

på ikke-kontradiksjonsprinsippet i noen<br />

tilfeller, hvorfor ikke i andre?<br />

Denne artikkelen er et eksempel på en<br />

intellektualisert vurdering av enkelte sider<br />

av homofilidebatten. Analysen omfatter<br />

ikke «de menneskelige forholdene». Kanskje<br />

vil noen mene at det bærer galt av sted<br />

å behandle et tema som griper så dypt inn<br />

i menneskers følelsesliv på en måte hvor<br />

hovedvekten legges på kalde, tørre og følelsesløse<br />

forhold som etikk, logikk og hermeneutikk.<br />

Kanskje sier du: «Dette dreier<br />

seg om mennesker! Teller ikke mennesket<br />

mer enn logikk og hermeneutikk? Må vi<br />

alltid være så logisk konsekvente når vi avgjør<br />

viktige menneskelige spørsmål?»<br />

Da må jeg svare med et motspørsmål:<br />

«Vil du oppfatte og godta mitt svar på<br />

spørsmålet ditt som mer menneskelig,<br />

forståelsesfullt og kjærlig hvis det er følelsesladet,<br />

irrelevant, ulogisk og selvmotsigende?»<br />

Det som er utenkelig for de fleste i dagliglivet,<br />

blir mulig for noen når de skal ta<br />

stilling til teologiske og moralske spørsmål.<br />

I homofilispørsmålet har Lærenemnda<br />

gitt både rødt og grønt lys - samtidig.<br />

Den som hevder at begge syn er «likeverdige»,<br />

bryter åpenbart prinsippet om ikkekontradiksjon.<br />

lex SuPeRioR og lex PoSTeRioR:<br />

HieRARKiSeRing og PRioRiTeRing Av MoRAluTSAgn<br />

I homofilidebatten blir flere hermeneutiske<br />

teknikker benyttet for å få «Du skal ikke<br />

...» til å bety «Du kan godt ...». Noen rangerer<br />

moralutsagnene i Bibelen ut fra deres<br />

angivelige kvantitative og, vil jeg anta,<br />

kvalitative prinsippinnhold: Nederst står<br />

regler om konkrete forhold, i en mellomstilling<br />

kommer regler med et angivelig<br />

tydeligere prinsipielt innhold, og på toppen<br />

står uspesifiserte prinsipputsagn. Deretter<br />

anvendes tolkningsprinsipper som gjør det<br />

mulig å nøytralisere noen regler til fordel<br />

for et motstridende synspunkt som man<br />

ønsker å gi moralsk aksept ved å hevde<br />

at det er i samsvar med det overordnede<br />

uspesifiserte prinsippet.<br />

Metoden er hentet fra jussen og kalles<br />

Lex superior-prinsippet. Det benyttes ved<br />

tolkning av motstridende rettsregler. Rettsreglenes<br />

trinnhøyde avgjør hvilken av dem<br />

som skal følges.<br />

Noen prøver også å benytte et annet<br />

tolkningsprinsipp fra jussen, nemlig Lex<br />

posterior-prinsippet, som sier at dersom to<br />

motstridende rettsregler har samme trinnhøyde,<br />

gjelder den nyere framfor den eldre.<br />

Teologisk anvendes prinsippet når utsagn i<br />

Det nye testamentet (NT) prioriteres foran<br />

Det gamle testamentet (GT).<br />

Det er uproblematisk å klassifisere<br />

kasuistiske regler og abstrakte prinsipputsagn<br />

som språklig forskjellige. Men<br />

forskjell i form betyr ikke nødvendigvis<br />

motsetning i innhold. Prinsipputsagn på et<br />

høyere abstraksjonsnivå kan sammenfatte<br />

de samme moralske prinsippene som uttrykkes<br />

i konkrete regler. Det er dette Jesus<br />

gjør i sitt svar på spørsmålet om hvilket<br />

bud i loven som er det største: Han presiserer<br />

at de to kjærlighetsbudene sammenfatter<br />

prinsippene som er konkretisert i «hele<br />

loven og profetene» (Matt 22,36-40).


Hvis og når slike tolkningsprinsipper<br />

anvendes strategisk på Bibelens moralutsagn<br />

for å nøytralisere konkrete moralbud,<br />

må vi forlate Jesu oppfatning av de to kjærlighetsbudene<br />

som sammenfattende og<br />

i stedet hevde at de er kvalitativt forskjellige<br />

fra og står i motsetning til de konkrete<br />

normene. Sagt enkelt: Vil vi anvende Lex<br />

superior- og Lex posterior-prinsippene<br />

strategisk i nøytraliserende hensikt, må vi<br />

forutsette at Bibelen motsier seg selv. Det<br />

er bare ut fra en slik forutsetning at det gir<br />

mening å bruke disse prinsippene som sorteringsverktøy.<br />

En slik tolkningsstrategi skaper flere<br />

problemer enn den løser. For det første<br />

hevder Jesus at han ikke avskaffer, men<br />

innskjerper og utvider moralbudene i GT<br />

(Matt 5,17-22).<br />

For det andre sier Bibelen at alle moralbudenes<br />

kilde er uforanderlig og logisk<br />

motsigelsesfri - Gud er i går og i dag den<br />

samme, ja til evig tid (jfr. Mal 3,6; Heb 13,8;<br />

Jak 1,17).<br />

For det tredje oppstår utfordringen å<br />

forklare hvordan (a) Bibelens påstand «Gud<br />

forandrer seg ikke» og (b) fortolkerens påstand<br />

«Gud skifter mening» – to påstander<br />

som klart motsier hverandre – begge kan<br />

være sanne og gyldige samtidig.<br />

Derfor, hvis vi hevder at GTs og NTs<br />

syn på homofil praksis, slik det uttrykkes<br />

gjennom konkrete regler, er kvalitativt<br />

forskjellig, og endog kontradiktorisk, i forhold<br />

til de to store kjærlighetsbudene, har<br />

vi et betydelig forklaringsproblem. Det blir<br />

for lettvint å klassifisere bud vi ikke liker<br />

som tids- og kulturbestemte mosebud eller<br />

apostelbud og i stedet vise til et uspesifisert<br />

kjærlighetsbud vi selv velger å definere innholdet<br />

i. I tillegg strider dette mot det hermeneutiske<br />

prinsipp som sier at klare utsagn<br />

skal fortolke de uklare – ikke motsatt.<br />

Prinsippet om ikke-kontradiksjon hindrer<br />

oss i å konkludere at Jesus og fortolkeren<br />

begge har rett når de motsier hverandre.<br />

AnAloge og SyllogiSMelignenDe SluTningeR<br />

Syllogismen er en logisk slutning hvor to<br />

fenomener som deler en egenskap sammenstilles<br />

på en slik måte at ett element<br />

i det ene gjøres gjeldende for det andre. I<br />

en analogi sammenligner vi to situasjoner<br />

som har sentrale likhetstrekk og overfører<br />

gyldigheten av den ene til den andre.<br />

Slike slutninger kan være fruktbare<br />

dersom premissene er sanne og slutningene<br />

logisk korrekte. Det er ikke alltid ubetinget<br />

tilfelle.<br />

I akt 2 i Erasmus Montanus har Ludvig<br />

Holberg på humoristisk måte vist hvordan<br />

den halvstuderte røveren Rasmus Berg på<br />

feilaktig måte forsøker å bruke kategorisk<br />

syllogistisk logikk:<br />

(a) Hovedpremiss: Mor Nille kan ikke fly<br />

(b) Underpremiss: En stein kan ikke fly<br />

(c) Konklusjon: Mor Nille er en stein<br />

Forståelig nok gjorde «beviset» Mor<br />

Nille både forvirret og fortvilet (jeg overlater<br />

til leseren å finne den logiske feilen).<br />

Hvis vi benytter syllogismelignende bevisførsel<br />

som legger tvilsomme premisser<br />

til grunn for slutningen, kan noen oppfatte<br />

konklusjonene som rimelige fordi de ved<br />

første øyekast gir inntrykk av å være «logiske».<br />

For eksempel kan vi stille opp følgende<br />

(feilaktige) syllogismelignende slutning:<br />

(a) Hovedpremiss: For 40 år siden oppfattet<br />

kristne bruk av saks på hviledagen<br />

som moralsk uakseptabelt, men i dag er<br />

dette moralsk akseptert.<br />

(b) Underpremiss: For 40 år siden oppfattet<br />

kristne homofil praksis som moralsk<br />

uakseptabelt.<br />

(c) Konklusjon: I dag kan kristne gi homofil<br />

praksis moralsk aksept.<br />

I dette eksemplet har de to premissene<br />

ett felles element, nemlig at kristne for 40<br />

år siden anså begge fenomener som moralsk<br />

upassende. Så sluttes det fra at det<br />

i den første saken er skjedd en forandring<br />

til at da må den samme forandringen være<br />

ubetinget gyldig også i den andre saken.<br />

Følgende er et eksempel på en analog<br />

feilslutning som benyttes til støtte for homofilt<br />

partnerskap:<br />

(a) I 1 Kor 7 sier Paulus at heterofile ugifte<br />

og enker som «ikke kan være avholdende»<br />

heller bør gifte seg enn «å brenne av<br />

begjær».<br />

(b) Forsvarere av homofilt partnerskap<br />

anvender utsagnet analogt: Homoseksuelle<br />

enslige som «ikke kan være avholdende»<br />

bør heller inngå et ordnet<br />

partnerskap enn «å brenne av begjær».<br />

Skal denne type resonnementer ha noen<br />

vekt, må det (i tillegg til logisk korrekt slutning)<br />

i det minste påvises at de to fenomenene<br />

tilhører samme kategori og/eller har<br />

et saklig relevant fellesskap som gjør dem<br />

sammenlignbare. I det første eksemplet<br />

kan jeg ikke umiddelbart se at saksebruk<br />

og homofil praksis faller i samme kategori<br />

(like lite som Mor Nille og steinen). I det<br />

andre eksemplet er analogien ugyldig fordi<br />

Paulus uttrykkelig sier at det heterofile<br />

ekteskapet er en tillatt løsning på «problemet»<br />

(1 Kor 7,6), mens han like uttrykkelig<br />

sier at alle homofile forhold ikke er det (1<br />

Kor 6,9; Rom 1,26-27). Fordi de to fenomenene<br />

ikke deler den samme «tillatelsen»,<br />

kan vi ikke oppheve forbudet mot homofil<br />

praksis ved å vise til den tillatte heterofile<br />

praksis som et analogt tilfelle.<br />

Det er ikke uten grunn at folkevisdommen<br />

advarer mot å trekke vidtgående slutninger<br />

grunnet på sammenligninger mellom<br />

epler og appelsiner.<br />

DiSKRiMineRing Av SeKSuell legning<br />

Det hevdes at et synspunkt som godtar<br />

undervisning<br />

toPPtekst<br />

heteroseksuell men avviser homoseksuell<br />

aktivitet innenfor tilsvarende rammer, er<br />

diskriminerende. Dersom vi godtar ham<br />

som uttalte de to store kjærlighetsbudene<br />

som en bindende autoritet på anvendelsen<br />

av dem, melder følgende hypotetiske problem<br />

seg:<br />

(a) Jesus ble stilt overfor en heteroseksuell<br />

person som var skyldig i seksuell aktivitet<br />

som GT og NT betegner som moralsk<br />

uakseptabel. Hans reaksjon var: «Heller<br />

ikke jeg fordømmer deg. Gå bort, og<br />

synd ikke mer fra nå av!» (Joh 8,11).<br />

(b) Hvis Jesus den gang (eller i dag) var<br />

blitt stilt overfor en homoseksuell person<br />

som var skyldig i seksuell aktivitet<br />

som GT og NT betegner som moralsk<br />

uakseptabel, ville hans reaksjon da ha<br />

vært: «Heller ikke jeg fordømmer deg.<br />

Gå bort og gjenta gjerne dette!»?<br />

Hvis svaret er «Ja», krever det en begrunnelse<br />

og forklaring på hvorfor Jesus<br />

forskjellsbehandler en heterofil og homofil<br />

person som begge er skyldige i seksuelle<br />

handlinger som GT og NT avviser som moralsk<br />

uakseptable. Er denne forskjellsbehandlingen<br />

diskriminerende overfor den<br />

heterofile? Hvis ikke, hvorfor ikke?<br />

Til SluTT<br />

Debatten om homofil praksis gjelder et moralsk<br />

spørsmål som ikke bør reduseres til<br />

et spørsmål om bare sosial aksept.<br />

Svarene vi gir på moralske spørsmål bestemmes<br />

av kildene vi velger som grunnlag<br />

for våre etiske vurderinger. Menneskets<br />

impulser og naturen er ikke pålitelige veiledere<br />

i etiske spørsmål.<br />

Kjærligheten er størst fordi den ikke<br />

søker sitt eget, men sannheten; men ikke<br />

alt som kalles kjærlighet, er sannhet. Kjærligheten<br />

er alltid sann og sannheten er<br />

alltid logisk; men ikke all logikk er sann<br />

og kjærlig. Sann kjærlighet åpner for lidelsens<br />

mulighet.<br />

Hermeneutikk og logikk er nødvendige<br />

hjelpemidler når vi søker svar på moralske<br />

spørsmål. Prinsippet om ikke-kontradiksjon<br />

blir ikke kompromittert i en korrekt<br />

begrunnet bibelsk etikk: Åpenbaringen<br />

har en konsistent logikk som gjør det mulig<br />

å skille mellom sannhet og villfarelse,<br />

rett og galt, godt og ondt; men ikke all logisk<br />

rasjonalisme leder til et sant, godt og<br />

kjærlig resultat.<br />

Hvis en stigmatiserende retorikk utvisker<br />

skillet mellom sak og person og<br />

en strategisk anvendt hermeneutikk og<br />

logikk bryter med prinsippet om ikkekontradiksjon,<br />

bør det ringe klokker som<br />

varsler at kanskje blir sannheten og kjærligheten<br />

kompromittert. Respekten for sak,<br />

sannhet, kjærlighet og personer krever at<br />

debatten om homofili ikke blir unntatt fra<br />

disse prinsippene.<br />

a d v e n t nytt 6•2007 | 1


vi minnes<br />

trine-lise lien var alltid smilende med en utstrålende<br />

begeistring som fikk alle i hennes nærhet til å føle seg<br />

oppløftet, ja, det var som om vi skimtet himmelen i hennes<br />

smil. Hun elsket barn og barna elsket henne. Derfor<br />

var hun engasjert med barn i menigheten og jobbet på<br />

barneintensiven på Sykehuset Innlandet Lillehammer. Alle<br />

barn opplevde denne livsgnisten enten det var i barnesabbatsskoleklassen<br />

hennes eller på jobben. Det var derfor<br />

med god grunn hun var valgt til å være forstander for barn<br />

og ungdom i <strong>Advent</strong>kirken i Lillehammer. Hennes utstrålende<br />

kvaliteter gledet også menigheten for øvrig når hun<br />

opptrådte på talerstolen som møteleder eller ved annen<br />

deltakelse.<br />

Trine-Lises foreldre, Thor og Aina Lien, fødte henne inn<br />

i verden i Kristiansand den 31. mars 1976. Hun hadde to<br />

brødre, Tormod og Anders, og vokste opp i Kristiansand.<br />

Hun giftet seg med Tuomo Onjukka Lien den 31. desember<br />

1996, og de bosatte seg i Lillehammer. Her hadde de<br />

begge kjempefine forhold til å utøve sin interesse som<br />

snowboard-kjørere. De utviklet seg til å bli blant Norges<br />

beste. Trine-Lise vant 14-15 medaljer blant de 3 første<br />

plassene og av disse gav halvparten henne tittelen Norgesmester.<br />

Samtidig tok hun utdannelse som sykepleier.<br />

Paradoksalt skulle det imidlertid gå hele ti år før hun,<br />

som elsket barn, selv skulle få sitt eget. Når hun endelig<br />

fikk sin prins den 28. februar 2007, skulle Trine-Lise selv<br />

ikke få leve og være engasjert i hans oppvekst og utvikling.<br />

Livets omstendigheter gjennom svangerskapet ble<br />

for overveldende og utmattende for Trine-Lise. Hun hadde<br />

rett og slett ikke krefter igjen til å leve og døde mandag 19.<br />

mars 2007, knapt 31 år gammel. Hennes sønn må nå vokse<br />

opp og leve uten sin fantastiske, biologiske mor. Men han<br />

har likevel et levende håp om å få møte henne i oppstandelsen<br />

når Jesus kommer igjen. Og det blir Tuomo og den<br />

nærmeste familie og menighet sitt ansvar. Vi må huske på<br />

dem alle som lever i tomrommet etter henne, i vår omsorg<br />

og forbønner. Håpet om gjensyn og evig liv kan ingen ta<br />

fra oss selv om livets krefter kan ta slutt. I vår forvissning<br />

etter Bibelens ord hviler hun til Jesus kommer igjen. Cirka<br />

250 mennesker av familie, slekt og ikke minst venner og<br />

kjente fra mange steder i Sør-Norge var til stede ved hennes<br />

gravferd fra Oddernes kapell i Kristiansand.<br />

Jesus var Trine-Lises virkelighet i hverdagen gjennom<br />

hele livet. Slik var hun oppdratt, og fra sin dåpsdag, 23.<br />

mai 1992, tok hun selv ansvar for sin kristne aktivitet og<br />

fremtid. Håpet hennes var at Jesus kommer igjen – det<br />

uttrykte hun ganske kort tid før hun døde. Han som tre<br />

ganger sier ”Se, jeg kommer snart” i Bibelens siste kapittel,<br />

han ”har nøklene til døden og dødsriket” (Åp 1,18), og<br />

disse vil Jesus bruke når han kommer. Derfor skal vi, som<br />

er gjenlevende, ikke sørge ”som de andre, de som er uten<br />

håp” (1Tess 4,13). Håpet i Jesus Kristus ”skuffer ikke, for<br />

Guds kjærlighet er utøst i våre hjerter ved Den Hellige<br />

Ånd som han har gitt oss” (Rom 5,5).<br />

Når Jesus kommer, vil denne verden opphøre; synd,<br />

lidelse og død være over; angst, mørke og depresjon ikke<br />

eksistere lenger; for han kommer for å gi liv, fred og glede<br />

til alle; for å la rettferdighet og kjærlighet regjere i all<br />

fremtid; for å hente alle sine – både levende og døde, og<br />

ikke minst Trine-Lise – hjem til en ny verden som alltid vil<br />

bestå. Vi lyser fred over Trine-Lise Liens fantastiske gode<br />

minne.<br />

Undertegnede som døpte og viet henne, forrettet også<br />

ved gravferden.<br />

0 | ad v e n t nytt 6•2007<br />

ReidaR LaRsen<br />

odny cecilie Petterson døde fra oss, på Haukeland universitetssykehus<br />

sent på kvelden 4.februar. Undertegnede<br />

forrettet bisettelsen fra Håpets kapell 8.februar. Odny var<br />

et sommerbarn, med sommerlig og lyst humør, født i Bergen<br />

26. juni 1917. Oppveksten hennes var i hovedsak på<br />

Damsgård (på Laksevåg-siden av byen), hvor faren hadde<br />

sin base som ”fløttmann”. Oppveksten var en udramatisk<br />

og god oppvekst på mange måter. Midt på 30-tallet traff<br />

hun sin venninnes fetter, Wictor. De ble glade i hverandre<br />

og giftet seg 10.juni 1939. I 1943 kom deres eneste barn,<br />

Wivy, til verden. Godt oppi voksen alder tok Odny sitt formelle<br />

valg å bli adventist etter at hun ble med sin svigersønn<br />

Ragnar som ville gå på en møteserie med Coltheart i<br />

Bergen. Sommeren 1968 ble hun døpt og lagt til adventistmenigheten<br />

hvor hun nok huskes best for sitt engasjement<br />

i Dorkaslaget. Odny var opptatt av at Jesus kommer snart<br />

igjen, og la vinn på å leve sunt. Alder og sykdom innhentet<br />

henne imidlertid til slutt, uten at hun opplevde å se oppfyllelsen<br />

av sitt håp. Sorg og savn til tross, føles det trygt å<br />

etterlate hennes liv i den nådige Guds hender - til oppstandelsens<br />

dag. Vi lyser fred over Odnys lyse minne!<br />

VidaR HoVden<br />

erling nØst var født i Trondheim 12. mai 1912 og sovnet<br />

stille inn på Tønsberg sykehus 25. februar 2007. Erling<br />

var en ”gentelman” som person og i alt han gjorde. Han<br />

hørte til den klassiske stilen for sin generasjon, hvor man<br />

begynte i det små og endte som en av lederne i en trykkeribedrift.<br />

Det var flere tunge opplevelser Erling måtte tåle i<br />

livet. Han mistet sin kone Ruth for fem år siden, men også<br />

det vondeste som kan skje i en familie ble Erling og Ruths<br />

lodd. De mistet sitt eneste barn Ruth Marie i 1967. Livet<br />

ble derfor de tre barnebarna, Bjørn, Terje og Tone. Han<br />

kunne ikke få gjort nok for dem, så det de mistet ved mors<br />

død, prøvde Erling å Ruth på alle måter å kompensere ved<br />

å gi av sin tid og kjærlighet. Erling ble døpt av O. S. Lie i<br />

1930 og gjorde en aktiv tjeneste i menigheten i Trondheim.<br />

På tross av sin høye alder og dype religiøsitet mistet han<br />

aldri bakkekontakten. Helt til det siste fulgte han nøye<br />

med på hva som skjedde i verden, og som Trøndere flest,<br />

visste han hvordan det gikk med ”Rosenborg”. Han ble begravet<br />

fra <strong>Advent</strong>kirken i Sandefjord den 7. mars. Vi lyser<br />

fred over hans minne.<br />

Finn MykLebust<br />

gunvald erling aronsen, Vadsø menighet, ble født 2. juli<br />

1929. Han vokste opp i Vadsø som den eldste av fem søsken,<br />

fire brødre og en søster. 16. september 1961 giftet han<br />

seg med Gudrun. Gunvald var stolt av sin kone og de tre<br />

jentene de fikk. Han var en snill og god ektemann og far.<br />

Å være på tur var livet for Gunvald, ofte med hytta i<br />

Skallelv som utganspunkt. Der koblet han av, og der var<br />

han sammen med familien. Han delte sin kjærlighet til<br />

naturen med barn og barnebarn, slik hans far og bestefar<br />

hadde gjort for ham.<br />

Gunvald var hele sitt yrkesaktive liv i byggebransjen og<br />

overtok et murerfirma etter sin far. Han og firmaet var ansvarlig<br />

og delaktig i byggeprosjekter i hele Øst-Finnmark.<br />

Gunvald vokste ble døpt i 1961 av Pastor Åge Nordvåg<br />

og tatt opp i <strong>Advent</strong>kirken i Vadsø. Der var han aktivt med<br />

i menighetens aktiviteter. Han underviste i Bibelen, talte<br />

ved gudstjenester, han var forstander en periode og ga<br />

store bidrag både av tid og ressurser da <strong>Advent</strong>kirken ble<br />

bygd.<br />

Gunvald Erling Aronsen gikk bort søndag 18. mars<br />

2007. Han har nå fått hvile og hviler til den dagen da Jesus<br />

kommer for å hente oss hjem til en ny himmel og ny jord.<br />

Undertegnede forrettet i begravelsen fra Vadsø kapell 27.<br />

mars 2007.<br />

toM k. angeLsen<br />

halvdan olai johansen ble født 3. oktober 1920 i Ramfjord.<br />

Han sovnet stille inn på Kvaløysletta Sykehjem 14. april<br />

2007. Halvdan var nest eldst i en søskenflokk på ni. Han<br />

måtte tidlig ut i arbeidslivet. Og som så mange unge menn<br />

her nord var det fiske han først prøvde seg på. Under<br />

krigen hadde pastor Torkel Torkelsen møtevirksomhet<br />

i Ramfjord og Halvdan tok imot Jesus som sin frelser.<br />

Han ble døpt 9. juli 1944 og tatt opp i Ramfjord menighet<br />

som nettopp var stiftet. Menigheten hadde en stor plass i<br />

hans hjerte og hans praktiske sans ble til stor velsignelse<br />

og hjelp for menigheten. I over 40 år gikk han trofast i<br />

hjelpeaksjonen. Han ble kjent med Irma på Nyhyttan, og<br />

de giftet seg i 1956. Halvdan arbeidet i mange år på Nord-


Norges kurbad og som vaktmester på Fagernes skole i<br />

Ramfjord. Han etterlater seg hustruen Irma, sønnen Kenneth<br />

og tre barnebarn. Begravelsen fant sted fra et fullsatt<br />

kapell på Kvaløysletta Sykehjem til Leirbakken gravlund<br />

i Ramfjord. Undertegnede forrettet. Vi lyser fred over<br />

Halvdan Olai Johansen gode minne.<br />

WiLLy HugstMyR<br />

johan olaf halvorsen, Strømmen menighet, døde 21. april<br />

nesten 90 år gammel. Han ble født 4. desember 1917 i<br />

Trondheim. I ung alder bestemte Johan seg for å bli adventist,<br />

og 17. mai 1934 ble han døpt i Trondheimsfjorden<br />

av pastor Steene. I Lensvika møtte han sin store kjærlighet,<br />

Jenny, og 13. desember 1941 giftet de seg. Gjennom<br />

livet var det gårdsdrift som opptok hverdagen, Johan var<br />

gårdsbestyrer på Onsrud fra 1947-53, deretter forpaktet<br />

han gårder på Nes og i Rælingen, før han de siste årene<br />

mot pensjonsalderen jobbet som kontrollør for Lillestrøm<br />

Meieri.<br />

Jenny og Johan fikk tre sønner, og med tiden også ni<br />

barnebarn og 13 oldebarn. Da Jenny nærmet seg 90 år, arrangerte<br />

familien nylig en stor fest for jubilanten. Bare én<br />

uke etterpå sovnet Johan stille inn på sykehuset med sønnen<br />

Stein ved sin side. Selv om kroppen var sliten, var syn<br />

og hørsel klar til det siste. De gangene helsen ikke tillot å<br />

dra til kirken, lyttet han til sabbatsgudstjenesten på Kanal<br />

7 fra Betel. Johan var alltid prinsippfast i sitt kristenliv,<br />

nøye og ærlig i sin omgang med andre.<br />

Fra Stalsberghagen Kapell forrettet undertegnede og<br />

talte over adventhåpet og løftet om det evige liv. Vi tenker<br />

spesielt på Jenny i sorgens stund, idet vi lyser fred over<br />

Johans kjære minne til Herren kommer!<br />

CHRistoFFeR daHLseide<br />

lillian johanne jordal var født i Narvik 15.mai 1922, som<br />

den yngste av 7 søsken og døde på Ringerike sykehus<br />

natt til 10. april 2007. Hun ble begravet fra Hole kirke<br />

under stor deltagelse. Lillian var barn i et kristent hjem<br />

og som ung ble hun elev ved adventistenes internatskole,<br />

Onsrud Misjonsskole, i Ullensaker. Her møtte hun Odd<br />

Jordal og 25. september 1943 giftet de seg i Narvik og<br />

flyttet til Skudesneshavn på Karmøy der Odd begynte sitt<br />

lange virke i <strong>Advent</strong>istsamfunnets tjeneste. Odd og Lillian<br />

fikk fire barn, sønnene Per, Jan, Åge og adoptivdatteren<br />

Linda.<br />

Etter et opphold i USA, der Odd fikk videre utdanning,<br />

fortsatte arbeidet her hjemme. Haugesund, Bergen<br />

og Oslo var noen av arbeidsstedene deres. I 1959 flyttet<br />

familien til Edgware utenfor London. Det var et av<br />

høydepunktene i Lillians liv. For første gang fikk hun stort<br />

hus – helt for seg selv – med hage foran og bak. I 1962<br />

fikk de oppdrag i Etiopia, men på grunn av problemer<br />

med å klare høyden i Addis Abeba, måtte Lillian returnere<br />

til Norge etter 3,5 år. Etter det arbeidet familien i 13<br />

år i Sverige, men flyttet til Norge og Røyse i 1980. Odd<br />

arbeidet med å utvikle ADRA i flere europeiske land mens<br />

Lillian var hjemmets trygge herskerinne, gjestfri og snill,<br />

og gjorde mannens arbeid mulig. Hun etterlater seg fire<br />

barn, seks barnebarn og tre oldebarn. Fred over Lillian<br />

Jordals gode minne.<br />

ØiVind gjeRtsen<br />

Takk. Vil med dette rette en takk til alle trossøsken<br />

som har vist oss sin medfølelse i sorgen<br />

over Trine Lise Liens bortgang. Takk for forbønn,<br />

hilsener, mailer, telefoner, kort og blomster.<br />

Dette har varmet oss alle.<br />

Hilsen familien.<br />

åremålsdager<br />

Martha V. S. Johansen<br />

tromsø menighet, 04. juli<br />

0<br />

Solveig Pettersen,<br />

Betel menighet, 24. juni<br />

Odny C. Petterson,<br />

Bergen menighet, 26. juni<br />

Odd Wetrhus,<br />

FlekkeFjord menighet, 15. juli<br />

Olav Engen,<br />

Betel menighet, 14. juli<br />

Ingeborg M. Hatlenes,<br />

Bergen menighet, 30. juni<br />

Ella Johansen,<br />

porsgrunn menighet, 25. juni<br />

Bergit Kvålen,<br />

sauherad menighet, 7. juli<br />

Hans L. Skogen,<br />

notodden menighet, 19. juli<br />

Leikny Myklebust Søholt,<br />

Ålesund menighet, 17. juli<br />

0<br />

Randi Irene Danielsen,<br />

Betel menighet, 11. juli<br />

Dagny V. Søgaard,<br />

sandeFjord menighet, 21. juni<br />

Anna Wirkola,<br />

alta menighet, 1. juli<br />

75<br />

Olav Sverre Hansen,<br />

hadsel menighet, 5. juli<br />

Harriet B. Helgesen,<br />

Bergen menighet, 13. juli<br />

70<br />

Harry Gaarder,<br />

sauherad menighet, 26. juni<br />

Jorunn A. Gaasland,<br />

Bø menighet, 18. juli<br />

Hulda Pfenninger,<br />

kongsBerg menighet, 5. juli<br />

Eilert Gerhard Struksnæs,<br />

Betel menighet, 12. juli<br />

Aina Helene Øynes,<br />

harstad menighet, 25. juni<br />

a d v e n t nytt 6•2007 | 1


annonser & kunngjØringer<br />

SOMMERFRYD<br />

23 – 26 august 2007<br />

Vi Rundt 60 ±<br />

Hjertelig velkommen til:<br />

Oppbyggelige møter<br />

Sosialt samvær<br />

Vi begynner torsdag kveld og<br />

avslutter søndag middag.<br />

Gjester: Ellen May & Kåre Kaspersen<br />

Pris for hele stevnet er kun kr. 750,-<br />

Påmelding til Willy Hugstmyr<br />

Tlf: 77 84 55 09 – Mob: 900 83 105<br />

I år planlegger vi tur til<br />

Målselvfossen<br />

(Norges nasjonalfoss)<br />

Hus nær menighetsskole<br />

til salgs<br />

Frittliggende enebolig fra 1965, bta. 173/ boa. 126 kvm,<br />

tomt 1,131 mål i rolig og koselig byggefelt på Nordagutu i<br />

Sauherad (Telemark) til salgs. Takst 950.000.<br />

Vakkert og solrikt hele året. Fantastisk utsikt. 50 m fra<br />

grendeskole, idrettsanlegg, lysløype, barnehage, skogen.<br />

300 m fra butikk, jernbanestasjonen (Sørlandsbanen og<br />

Bratsbergbanen) og time­bussen til Oslo. 3 km fra adv. krk.<br />

og 1 mil fra adv. skolen i Sauherad.<br />

Flere koselige adv. familier på byggefeltet. Sentralt, men på<br />

landet. Vanlig enkel standard, men det meste av el­anlegg,<br />

rør, kraner, varmtv. tank er nytt. God tilstandsrapport. <strong>Nytt</strong><br />

heltre furu kjøkken. <strong>Nytt</strong> tak. Spennende hage med nær<br />

300 ulike slag planter, trær og busker. Fantastisk utsikt.<br />

Mye sol hele året. Koselige naboer.<br />

Selges gjennom Terra eiendom ved Aud Elin Lio, Bø:<br />

35954111/ 99505481. Toril Knutson, 91753316.<br />

| ad v e n t nytt 6•2007<br />

LEARN ENGLISH IN ENGLAND<br />

General English Language Courses<br />

22 January-18 May 2007<br />

28 August-13 December 2007<br />

Newbold College<br />

Binfield, Bracknell,<br />

Berkshire, RG42 4AN<br />

England, United Kingdom<br />

Telephone: +44 1344 407421<br />

Fax: +44 1344 407405<br />

Website: www.newbold.ac.uk<br />

Email: admissions@newbold.ac.uk<br />

Summer School in English<br />

5-30 July 2007<br />

Come for the complete course or for part of it.<br />

www.newbold.ac.uk<br />

fat ønsker velkommen til<br />

bibelkonferanse<br />

på TVS den 26. ­ 27. oktober 2007 under<br />

tittelen ”Moselovens relevans i dag”<br />

Vi har hørt påstanden ”loven er opphevet”, andre<br />

innvender at ”kun seremonilovene er opphevet”.<br />

Atter andre mener å finne bibelsk grunnlag for at<br />

hele moseloven, eller pakten, slik den ble gitt på<br />

Sinai, fortsatt gjelder i dag. Hva sier Bibelen?<br />

Hvis moseloven gjelder for de som er Guds<br />

paktsfolk i dag, hvordan skal man forholde seg<br />

til de praktiske lovene om renslighet, høytider,<br />

utlån og renter, straffemetoder, tiendebetaling,<br />

frigivelseår, krav om ”ren” og blodfri mat, dyrking<br />

og innhøstingslover, m. m.?<br />

Denne konferansen vil berøre slike emner som<br />

nevn ovenfor, samt flere, og forsøke å gi deg<br />

redskaper for videre studier.<br />

Ønsker du overnatting og måltider, vennligst<br />

kontakt Atle Haugen på<br />

tlf. 976 69 368 eller FAT@freewave.cc<br />

Det kreves ellers ingen påmelding.<br />

Konferansen er åpen for alle.


Du skal ikke stjele<br />

Hentet fra ”Kom og Hør – 94 fortellinger for barn” av Beth Reistad<br />

Mormor klemte Anita godt. ”Nå må du<br />

huske å gi mamma pengene med en<br />

gang du kommer hjem,” sa hun og vinket<br />

farvel. Anita vinket igjen. Mormor<br />

var bare alle tiders, men av og til var<br />

hun kanskje litt masete. Det var klart<br />

hei igjen!<br />

Noen valg er lette å gjøre,<br />

som hva man skal spise.<br />

Men andre avgjørelser<br />

er vanskelige. Skal du<br />

fortelle mamma at du<br />

faktisk knuste den fineste<br />

blomsterpotten hennes?<br />

Vi trenger Guds hjelp til å<br />

velge riktig. Når vi ber om<br />

hans hjelp, så vil han vise<br />

oss hva vi skal gjøre. Og<br />

så vil han gi oss styrke til<br />

å gjøre det som er rett.<br />

Gud kan hjelpe meg å<br />

velge rett. Jeg spør ham<br />

når valget ikke er lett.<br />

Hentet fra ”Velsignelser hver dag –<br />

365 enkle andakter for de aller yngste”<br />

oPPgave!<br />

Kanskje skal du besøke noen av disse landene i sommerferien?<br />

Finner du alle 9 landene? Du må lete frem og<br />

tilbake, opp og ned, men ikke på skrå.<br />

d a n m a r k<br />

n s e g r o n<br />

a t y r k i a<br />

l i t a u e n<br />

t e n a P a j<br />

s v e r i g e<br />

e s P a n i a<br />

at hun ville huske pengene! Det var<br />

nemlig første gangen Anita hadde så<br />

mye penger på seg.<br />

Hun gikk bortover fortauet og tenkte<br />

på pengene. Hun syntes nesten at de<br />

brant litt i lommen. Tenk om det kom<br />

en og stjal dem fra henne! Hun knyttet<br />

hånden rundt pengene og håpet at<br />

det ikke var så mange tyver ute og gikk<br />

midt på dagen.<br />

Hun gikk oppover Storgata. Der var<br />

leketøysbutikken. Å, hun måtte bare<br />

stoppe og ta en titt! Vinduet flommet<br />

over av fristende ting, ­ se der, ­ et helt<br />

nytt Barbiehus! Så flott det var! Men<br />

helt uoppnåelig…… Det var for dyrt selv<br />

for mamma og pappa, det skjønte hun<br />

med en gang. Men kanskje hun kunne<br />

gå inn og se, bare et lite øyeblikk. Og<br />

etterpå skulle hun skynde seg hjem<br />

med pengene.<br />

Pengene ja…… Anita hadde glemt<br />

dem et øyeblikk. Tenk å ha så mye penger!<br />

Hun åpnet hånden med pengene i<br />

og så på dem. Så mange! Hun prøvde å<br />

telle dem, men det ble litt vrient. Hun<br />

visste ikke riktig hvor mye de to sedlene<br />

telte, ­ hun var mest vant til kronestykker<br />

på sparebøssen hjemme.<br />

Anita så på utstillingen igjen. Så<br />

mye fint det var der. Tenk om hun kunne<br />

ha kjøpt et av de små lykketrollene,<br />

de kostet vel ikke så mye? Det med briller<br />

og hatt på, for eksempel. Ekspedi­<br />

tøren i butikken kikket ut av vinduet og<br />

oppdaget Anita. Hun vinket på henne<br />

og smilte. Anita gikk inn. Det kostet jo<br />

ingenting å kikke!<br />

Inni butikken var det enda flere<br />

fristende ting. Og enda flere artige<br />

lykketroll. Anita knyttet hånden rundt<br />

pengene igjen. Det gjorde kanskje ikke<br />

noe om hun lånte litt? Det var jo så<br />

mange kroner. Mamma visste sikkert<br />

ikke hvor mange penger mormor hadde<br />

sendt med henne. Anita kjempet med<br />

seg selv. Å, så lyst hun hadde på et lite<br />

lykketroll. Men det var vel ikke helt rett<br />

å ta penger hun ikke eide? Var ikke det<br />

å stjele? Men om hun betalte tilbake alt<br />

neste gang hun fikk lommepenger……<br />

Så vanskelig det var å gjøre det rette<br />

bestandig! I hvert fall når fristelsen var<br />

så stor!<br />

Anita så på lykketrollene igjen. Ekspeditøren<br />

holdt øye med henne. Kanskje<br />

hun trodde at Anita ville stjele noe?<br />

Stjele…… Var det ikke det hun var i ferd<br />

med å gjøre da? Stjele fra mamma.<br />

Anita bråsnudde og løp ut av butikken.<br />

Det fikk ikke hjelpe at damen bak<br />

kassen trodde hun var rar. Nå gjaldt<br />

det å skynde seg hjem med pengene<br />

før hun hadde ombestemt seg. Mens<br />

hun løp, hvisket hun en liten takk inni<br />

seg. En takk til Jesus som hadde minnet<br />

henne om hva som var rett og galt,<br />

og fått henne til å velge det rette.<br />

Løsningen sendes til Norsk Helse­ og Avholdsforbund,<br />

v/Merethe Berger, Akersgata 74, 0180 OSLO eller bruk<br />

e­post post@norskavholdsforbund.no innen 30. juni 2007.<br />

riktig løsning på oppgave i<br />

advent-nytt nr. var:<br />

1. agurk, . kålrot, . Paprika, . selleri,<br />

. asparges, . brekkbønner, 7. brokkoli,<br />

. blomkål, . gulrot, 10. tomat<br />

Premie sendt til:<br />

bill clemenceau nsenga<br />

177 halden


Tors Tanker<br />

trosfrihet<br />

Vi har nettopp lagt bak oss feiringen av vår nasjonaldag og det<br />

demokratiske grunnlaget for et godt liv i et godt land. Vi nordmenn<br />

er både stolte og glade over å bo i et land med valgfrihet,<br />

trosfrihet, forsamlingsfrihet og organisasjonsfrihet. Mange av<br />

oss tar disse frihetene for gitt. Vi tenker knapt over dem fordi<br />

det er så selvsagt at alle mennesker i vårt land skal nyte godt av<br />

disse frihetene. Men slike friheter må hele tiden hegnes om og<br />

stelles med for at de skal bestå.<br />

Dessverre får ikke alle mennesker nyte<br />

godt av våre friheter like lett. Av den<br />

grunn opprettet Norge, som første<br />

land i verden, et likestillingsombud<br />

i 1978. Likevel opplever fremdeles<br />

noen mennesker diskriminering.<br />

Av og til støter forskjellige frihetsprinsipper<br />

sammen. Da er det viktig at<br />

vi forsøker å tenke rett for å bevare våre<br />

friheter. I midten av april kom likestillingsombudet<br />

med et utspill om at trossamfunn<br />

som ikke respekterte likestillingsloven<br />

måtte fratas statsstøtten. Likestillings­<br />

og diskrimineringsombud Beate Gangås<br />

uttalte til Aftenposten 22. april at ”selv<br />

om det er trosfrihet i Norge og folk står<br />

fritt til å praktisere sin religion som de<br />

ønsker, er det ingen selvfølge at alle<br />

trossamfunn skal få statlig støtte.”<br />

I denne uttalelsen ligger det i beste fall<br />

en misforståelse, i verste fall en oppmuntring<br />

til statlig diskriminering på grunnlag<br />

av synsing. I et moderne samfunn er det<br />

ingen selvfølge at det offentlige skal helt<br />

eller delvis finansiere noe trossamfunn.<br />

I Norge er Den norske kirke i hovedsak<br />

finansiert av det offentlige. Alle borgere<br />

må gjennom skatten bidra til å finansiere<br />

statskirken enten man er medlem<br />

eller ikke. Dette er åpenbart urimelig.<br />

Derfor har vi en ordning der medlemmer<br />

av andre trossamfunn enn Den norske<br />

kirke får en skatterefusjon som utbetales<br />

til det trossamfunn man er medlem av.<br />

Det blir derfor feil å snakke om å frata<br />

enkelte menigheter statsstøtte som et<br />

virkemiddel i arbeidet for likestilling.<br />

<strong>Advent</strong>istsamfunnet er prinsipielt for<br />

en fullstendig avvikling av statlig styring<br />

og finansiering av Den norske kirke.<br />

Men når vi nå først har en statskirke<br />

som finansieres av det offentlige er det<br />

riktig å overføre til de andre trossamfunn<br />

et beløp som tilsvarer det beløp som<br />

brukes pr medlem til statskirken. Denne<br />

ordningen må bestå helt uavhengig av<br />

hva det enkelte trossamfunn mener og<br />

tror. Hvis ikke vil staten selv diskriminere<br />

og i praksis begrense trosfriheten.<br />

Det likestillingsombudet foreslår, er<br />

i realiteten statlig diskriminering. Når<br />

likestillingsombudet vil ta i bruk diskriminering<br />

for å oppnå likebehandling er<br />

det fare på ferde. Diskriminering kan<br />

ikke bekjempes med diskriminering. Et<br />

av kjennetegnene på et fritt samfunn<br />

er at vi gir hverandre frihet, også til å<br />

ha meninger vi anser som forkastelige.<br />

Derfor må vi hegne om prinsippet om at<br />

trossamfunn må likebehandles uavhengig<br />

av hvilke meninger og holdninger<br />

trossamfunnets medlemmer har.<br />

Når det er sagt, har vi kristne historisk<br />

sett ikke alltid vært flinke til å<br />

leve ut i praksis det likeverd mellom<br />

alle mennesker Paulus slår fast: ”Her<br />

er det ikke jøde eller greker, slave eller<br />

fri, mann og kvinne. Dere er alle én, i<br />

Kristus Jesus” (Gal 3,28). Likhet for alle<br />

mennesker var en radikal tanke i det<br />

første århundre. Fremdeles strever vi<br />

med å sette denne tanken ut i praksis<br />

også i deler av vårt eget trossamfunn.<br />

Jesus møtte åpenbart alle mennesker<br />

med et åpent sinn. Han viste alle respekt.<br />

Han møtte alle med kjærlighet. Han er<br />

et flott eksempel å strekke oss etter i<br />

møte med mennesker av forskjellig rase,<br />

religion, kjønn og seksuell legning.<br />

Tor Tjeransen er leder for Syvendedags<br />

<strong>Advent</strong>istsamfunnet i Norge.<br />

“Diskriminering kan<br />

ikke bekjempes med<br />

diskriminering. Et av<br />

kjennetegnene på et<br />

fritt samfunn er at vi gir<br />

hverandre frihet, også<br />

til å ha meninger vi<br />

anser som forkastelige.“

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!