Temahefte - Den kulturelle skolesekken Hordaland

II: TEMAHEFTE OG ARBEIDSOPPGAVER
Målgruppe: Elever på videregående skoler og høgskolestudenter
1. Dramaturgi og formidling
Utarbeidet av Rune Salomonsen.
A. Strukturen i stykket
Store Stemme er en dialog mellom to. Den ene representerer "indianerne", den andre
de såkalt "hvite". De har alle slags figurer til disposisjon akkurat som generaler i et
slag, presidenter eller statsministere i en nasjon. De leker med dem, gir dem liv og
stemmer, men er samtidig også de som bestemmer hva som skal gjøres. På sett og vis
avspeiler formen innholdet. Selve oppbygningen i stykket representerer altså et bilde
på hvordan krigshendelser i virkeligheten er oppbygd. Noen bestemmer og noen andre
tar støyten. Strukturene som ligger her baserer seg på forskjellige skiller mellom de få
og de mange, general og soldat, (eller beslutningstaker og kanonføde), storpolitikk og
nasjon, men også avstand og nærhet.
Oppgaver:
• Kan du finne flere slike motsetninger i stykkets oppbygning?
• Finn konflikter i virkeligheten hvor denne strukturen går igjen.
• Er det slik det foregår? At konsekvensen og erfaringen for "de mange" på sett
og vis aldri blir den samme som for "de få"?
• Eller ser du andre ting?
• Diskuter hva slags perspektiv som blir klarere i stykket sånn som det nå er
oppbygd, til forskjell fra om det var laget som et vanlig skuespill, hvor alle
karakterene var mennesker, og de to fortellerne ikke var med.
B. Fiksjon og virkelighet
Store Stemme er et skuespill. Det har bakgrunn i en sann historie, men må kalles
fiksjon.
Oppgaver:
Ta utgangspunkt i følgende verdensvevs-tekster:
1. Om Store Stemme-legenden i Saskatchewan Indian, august 1973:
http://www.sicc.sk.ca/saskindian/a73aug06.htm
2. Filmanmeldelsen av Alien Thunder frå 1972:
http://collections.ic.gc.ca/Indian/a74mar27.htm
3. Avisreportasje om den lovløse Store Stemme, eller leiar, frå 1897:
http://library.usask.ca/sni/stories/her4.html
• Finn ut hva Geirdis Bjørlo har tatt seg av såkalte "dikteriske friheter" i forhold
til hvordan disse tekstene beskriver historien.
• Diskuter i hvilken grad hun får sagt veldig mye mer med stykket sitt på dette
viset.
1

2. Oppfattelsen av de andre
A. Situasjonspåvirket oppfatning
Cut Nose var en av de unge krigernes leder under
Siouxopprøret. Før krigen blir han beskrevet av en hvit kvinne
som "et av de flotteste mannfolk jeg noensinne har sett, høy og
rakrygget, med tiltalende ansiktstrekk til tross for at et lite
stykke av kanten på det ene neseboret var skåret bort".
Halvblodsindianeren Samuel J. Brown var senere i fangenskap
hos Siouxene. Han beskriver ham slik: "Med sitt svartmalte
ansikt og lange, buskete hår som en zulu og sin halve nese (et
av neseborene manglet) var han uten tvil det styggeste og mest
avskyelige mennesket jeg hadde sett" (Gjengitt fra Karl Jakob
Skarsteins bok Krigen mot Siouxene – nordmenn mot
indianerne 1862-1863, Spartacus 2005, s. 54). Skarstein har
trykket et bilde av ham, hvor nesen kan synes å ha en skramme. Billedteksten sier:
"Cut Nose, en fryktinngytende kriger".
Oppgaver:
• Diskuter hvordan man beskriver utseende avhengig av om det er venner eller
fiender?
• Hadde billedteksten "Cut Nose, en damenes mann" forandret din oppfattelse
av de to versjonene av ham i boka?
B. Innvandrernes kulturelle bagasje
Ole Vaaberg fra Grue Finnskog dro i 1850 med sin familie til Amerika. De hadde
vanskeligheter med å overleve i Norge, som så mange på den tiden da Norge var et
fattig land, og de solgte den lille gården
og alt de hadde for å dra. De hadde ikke
fått alle pengene for salget ennå, så
moren og søsteren måtte komme året
etter. For å ta båten måtte de først til
Kragerø.
Ole: "I Kragerø saa jeg for første gang en
Neger ... det var Kjøbmand Henrik
Bjørns Neger. Negeren stod i Vedskjulet
og kløvede Ved. En Flok af os Emigrantgutter
stod i Døren og nistirrede paa
Negeren. Han blev sint, bandte paa
norsk, greb Øksen, kom mod os med den
som vilde han bruge den paa os. Saa
rædde som vi blev! Vi syntes som den
skinbarlige selv var efter os. Vi løb af alle Livsens Kræfter for at komme bort fra
Uhyret" (Skarstein, 25).
Dette forteller litt om den kulturelle bagasjen til en norsk bondegutt på vei til utlandet.
Det er og interessant å høre hva han sier når han treffer på noen Telemarkinger:
2

"Vi faldt rent i Staver over Udseendet af disse folk. Vi havde aldrig drømt om, at der i
Norge skulde eksistere et saa eiendommeligt udseende Folk, som disse Telebønder
var. ... Mændene var alle ligt klædte, som uniformerede
Soldater. Alle havde sorte knæbukser, Sølvknapper ved
Knæerne, lange hvide Strømper med udsyede Roser
ved Anklerne, lave kunstsyede Sko, en underlig styg
hvid Trøye, dekoreret med rødt og blaat og Vest
ligedan udstaseret med Sølvknapper og udsyet paa en
kunstig Maade med rødt og blaat en Hue som lignede
meget paa den som Jernbane-funktionærerne har i
Amerika med den Forskjel, at der hang en stor Dusk
fra Kronen af Huen ned over det høire Øre." Og
kvinnene var "stygt klædte ... Alle havde et tykt sort
Vadmelsskjørt, der rak lige op under Ærmerne. Rundt
Livet havde de et langt Uldskjærf, som vikledes flere
Gange rundt Livet. De havde en kort Trøie af Vadmel.
Strømperne var umaadelig store Skaft paa, med udsyede Roser ve Anklerne
selvfølgelig, lave kunstsyede Sko. Hovedplaget var vel et Skaut eller Tørklæde"
(Skarstein, 25f.).
Skarstein forteller at Ole ble predikant i Minnesota. Han slo seg ned i Carver, nær et
vann som det senere kom til å hete Norway Lake. Med sin evne til å snakke godt for
seg og for sine språkkunnskaper, blir han snart tatt i bruk for å verve de som ikke
kunne så godt engelsk av nordmennene under borgerkrigen. Til tross for store løfter til
predikantkallet, kom han plutselig i en delikat situasjon. Han måtte støtte sine
kamerater og på en måte stå for sitt oppdrag. Konsekvensen blir at han må dra ut i
krigen med dem uten engang å få gitt beskjed til kona. Han blir sekondløytnant og
kommer senere til å kjempe direkte mot Siouxene.
Siouxene var blitt særdeles dårlig behandlet av myndighetene. Da de hvite kom og
prøvde å verve også indianere til borgerkrigen, trodde noen av dem at det snart ikke
var flere soldater igjen. De så sitt snitt til å ta landet sitt tilbake. Tusen siouxkrigere
samlet seg litt etter litt til opprør i spredte lag, men i stedet for å gå strategisk til verks
og kjempet mot soldater som forskanset seg i byer og fort, gikk de løs på folk som
bodde spredt omkring. De drepte dem og stjal buskapen deres. Etter hvert ble hæren
satt inn for å ta indianerne. Når Ole kommer med sitt kompani, skriver han blant annet
dette:
"Liget af Mrs. White fandt de liggende i Døren paa hendes Hus, skudt og opskaaret
med Knive, og Knivene havde de stukket i Legemet. Mr. White fandt de med
afhugget Hoved mellem Hvedestakkene. Sønnen, en 12 Aars gammel Gut, havde de
kastet levende ned i Brønden, hvor han omkom. Datteren, en 17 Aars gammel Pige,
førte de med sig paa Prairien og tilfredstillede sin sataniske Lyst paa hende, indit hun
døde. Skelettet fandtes paa Prairien Vaaren efter" (Skarstein, 146)
Man kan ikke kalle dette en nøytral beskrivelse, men man kan forstå mye av hatet mot
indianerne i møte med disse uskyldige ofrene. Nybyggerne gikk ganske amok for å
hevne seg på siouxene. Hele reservat ble utslettet. Her gikk det altså også ut over
uskyldige, såkalt sivilbefolkning, men i en målestokk som ikke kunne sammenlignes.
3

Både asymmetrisk krigføring og asymmetrisk angrep mot uskyldige "sivile"
oppsummerer denne konflikten. På slutten av boka si gjengir Skarstein Forsvarets
Forskningsinstitutts rapport fra 2000: "Asymmetri-omgrepet er særleg mynta på å
skildre situasjonar der partane er svært ulike med omsyn til organisasjon, ressursar,
rettsleg status, samt sjølvpålagte restriksjonar for krigføring" (Skarstein, 253). Han
nevner Irak-krigen, Vietnam-krigen og indianerkrigen som eksempler på asymmetrisk
krig. Man kan tilføye Israels krig med palestinerne eller Russlands krig med
Tsjetsjenia. Pga. manglende organisasjon talte amerikanerne antall drepte i Vietnamkrigen,
for å måle framdrift i krigen, såkalt "body-count". Det samme gjorde de med
indianerne hundre år tidligere. Problemet var at man ikke gjorde forskjell på de som
var egentlige fiender og de som bare var uskyldige vietnamesere eller indianere. Det
samme problemet finner du i Irak ennå i dag. Vi kan tilføye at når 200 væpna mann
med flere kanoner beleirer 3 indianere i et skogholdt, så er her også en tydelig
asymmetri.
Predikant og teologistudenten Ole ble med i borgerkrigen fordi situasjonen kom ut av
kontroll. Senere ble han hærefører. Hatet mot indianerne kommer og ut av kontroll og
i krigen tar det helt av. Man kan spørre seg, hva hadde Ole som norsk innvandrer med
å blande seg i disse krigene?
Oppgave:
• Hvordan oppfatter du en nordmann som kommer til et helt nytt kontinent og
deltar i en krig for å beskytte sitt nye land mot et folk som alltid har bodd der?
3. Regler i virkelighet og i spill
En lek har alltid noen regler. Det har også spill. Spiller man sjakk er man enige om
hvordan brikkene går uten at man nødvendigvis snakker om dette på forhånd. Det blir
fort meningsløst å begynne å flytte tårnet på en annen måte midt i et spill. I
forskjellige leker har man også mange ting man bare vet at man kan gjøre og ikke kan
gjøre.
Oppgaver:
• I krig har man i dag et internasjonalt regelverk, men
ikke alle land har sagt seg enige i disse reglene. De to
fortellerne opplever krigen på forskjellig vis. Prøv å
tydeliggjøre denne forskjellen.
• Hva så de hvite i krigen og hva så indianerne i den?
• Hvilke regler fulgte de?
• Var reglene noen ganger forskjellige?
Genevekonvensjonen er blitt til etter forskjellige råe kriger
helt siden 1860-årene. Spesielt Slaget ved Solferino i 1859,
som på samme vis ga opphav til det internasjonale Røde
Kors. Konvensjonen sier blant annet at soldater som blir syke
eller såret på slagmarken har rett til å få behandling, og at
sanitetspersonell og sykebiler skal sees på som nøytrale. Den
gir regler for hvordan en skal behandle krigsfanger, at de
bare trenger å oppgi navn, grad, nummer og fødselsdato, og
selvsagt ikke kan tortureres. Den gir også regler om hensyn
til sivilbefolkning under krig. Mange ting er siden kommet til, som forbud mot
4

kjemisk krigføring. Det sier seg selv at mange av disse reglene ikke blir holdt i krig.
Flere statsledere er satt for krigsforbryterdomstoler, men de land som har vetorett i FN
kan nekte for å godta anklagen om de selv blir satt for en domstol. (For eksempel:
USA anerkjenner ikke krigsforbryterdomstolen i Haag.)
Oppgave:
• Hva tror du om hva disse reglene har for seg og hva tror du kan gjøres for at
de blir holdt og er like for alle?
4. Misforståelser mellom kulturer og vold
Store Stemme ble fengslet fordi han skjøt en ku som han måtte ha løyve for å ta. Han
rømte fordi han ikke forsto ironi og trodde han skulle bli hengt, når noen sa det til
ham for spøk. Det skal ofte ikke mer til for å skape en opprører. For Store Stemme ble
dette blodig alvor. Hendelsen forsterkes dessuten av et større bilde hvor indianerne
ble urettferdig behandlet.
Mange av dem skjulte ham i
de åra han var på flukt.
Stykket nevner flere moment
som beskriver indianerne sin
spesielle form for
kulturregler. Store Stemme
velger å gå i kamp med de
som jager han. Dette er mann
mot mann-kultur. Når han
sniker seg inn i leiren på
krykker i stedet for å rømme,
vitner dette om to ting. Det er
feigt å rømme og det er ærerikt å snike seg inn på fienden og røre ved ham før man
dreper ham eller noen ganger bare lar ham gå. Dette viser overlegenhet.
Indianerkulturene er vidt forskjellige. Noen bodde faktisk i store byer (større enn for
eksempel London på samme tid) når europeerne kom, men kulturen blant de
nomadiske prærieindianerne er det indianerbildet som vi hovedsakelig har fått
formidlet gjennom populærkulturen. Vi vet også at hos prærieindianerne var det slik
at de som var krigere dro ut og stjal hester og drepte krigere i andre stammer. Det var
ærerikt å ha et spyd pyntet med skalper. Dette holdt ikke desto mindre den mannlige
befolkningen nede. Derfor var det også vanlig med flere koner. Det var rett og slett
ikke nok menn. Også de hvite tok skalper av indianerne. Dette forteller Karl Jakob
Skarstein i Krigen mot Siouxene. De tok blant annet skalper for å hindre at de kom til
sin egen himmel. Det gjorde de nemlig ikke uten skalp. Skarstein forteller også noen
interessante ting om samspillet mellom indianer og hvit. En indianerhøvding og en
stor kriger og jeger var ofte fattige. Etter en stor fangst - svartføttene er kjent for å
jakte bison ved å lede dem utfor høye skrenter i store flokker - ga han alt vekk til sin
stamme. Dette ga ære. Indianerne gikk med på dårlige avtaler (se Avtale 7:
http://www.treaty7.org/Article.asp?ArticleID=1 ) med de hvite, som ga dem noen mål
jord hver og minimale årlige utbetalinger. Dette ga statene i Amerika og Canada
retten til å bygge jernbane og gjøre det mulig for de nødstilte europeerne å komme og
bo der i hopetal. I borgerkrigen skar de selvsagt ned på disse årlige utbetalingene.
Dette satt mange indianere på sultegrensa. Prærieindianerne hadde ingen kultur for å
dyrke jorda. De var nomader og levde av dyr. De hadde aldri vært bønder. I stedet
gikk de og ba om mat av de som hadde mye, de hvite. Det er lett å forestille seg å
5

være europeer og se ned på indianerne som kom og tigget mat. For indianerne var det
en selvfølge å be om dette. For de hvite var det tigging.
Oppgave:
• Vet du om noen misforståelser som har ført til konflikter, enten i stor skala
eller i liten, bare mellom enkeltmennesker? Kanskje i din egen familie eller i
nabolaget?
• Tror du disse konfliktene kunne vært forhindret om de to partene hadde
snakket sammen, eller kjent hverandre bedre?
Vi har også urbefolkning i Norge. Når det gjelder vårt tidlige histories forhold til
samene har vi ikke mye å være stolte av før i senere tid. Mange nordmenn
demonstrerte når staten ("de hvite") ville utnytte Altaelva til kraft. Det har kanskje
ikke gått så blodig for seg i Norge som i Statene, men går vi tilbake til 1852, finner vi
det såkalte Kautokeinoopprøret. (Se Kautokeino 1852:
http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=142150 ;
http://www.love.is/roald/kautokeino1852.htm ;
http://www.dagogtid.no/arkiv/1997/16/kauto1.html ) .
Noen samer dreper også her en politimann, nærmere bestemt en lensmann og en
handelsmann. Prestens liv blir spart, for han ville de omvende, men han blir slått
helseløs. Selv var disse samene Læstadianere. De var altså sterkt påvirket utenfor sin
"opprinnelige" kultur. I følge den hollandske antropologen Nellijet Zorgdrager visste
ikke samene om krig, men fikk kunnskap om det når bibelen ble oversatt til samisk
tidlig på 1800-tallet. Flere kristne stridsfortellinger ble spesielt populære. I denne
sekten tolket de å gå til krig for sin tro rent bokstavelig.
(Se: http://www.love.is/roald/kautokeino1852.htm).
Zorgdrager mener angrepet hadde sin grunn i en tidligere rettssak. Disse samene
hadde tatt til orde i en kirke. De hadde diskutert med presten. For dette ble de dømt
for å ha forhindret prekenen. De ble ilagt fengselsstraffer og inndragelse av gård og
grunn. Med denne urettferdige dommen følte de seg forfulgt i sin tro. For angrepet
som de senere gjorde ble noen av dem halshugget, andre fikk flere år i fengsel. Den
norske kolonimakta demonsterte loven, selv om noen prester den gang talte for en
mildere straff pga. den religiøse villfarelsen og presset de var satt under.
Oppgaver:
• Kan man sammenligne den norske statens takling av denne situasjonen med de
Kanadiske styresmaktene sin takling av opprøret til Store Stemme?
• Tror du dette kan ha sammenheng med tiden de levde i, at man ikke anerkjente
minoriteter noen særlige rettigheter, verken i Amerika eller i Norge?
• Hvorfor tror du ikke man gjorde det den gangen?
5. Rollespill
Lange Lanse forteller et annet sted i boka si at indianerne pleide å samles og fortelle
sine heltehistorier, og at de så dramatiserte utvalgte bedrifter. Del i to lag. Tre på det
ene laget, resten av klassen på det andre. Spill slaget ved Store Stemmes Lund i en
time. Kanskje er en time for lite, men det er ikke for mye. Det skal være litt kjedelig
og mye venting i et beleiringsangrep. Utsett matpausen denne dagen, sånn at alle er
sultne. De tre som spiller indianere skal ikke spise før etterpå. Regisser stykket selv.
6

Her kan dere gjøre mye ut av det. Finn f.eks. fram et opptak av "God Save the Queen"
og noen trommer (eventuelt kan man i denne leiren spille Sex Pistols sin versjon av
samme sangen). Den som spiller Store Stemme kan f.eks. snike seg inn i de andres
leir når de ligger og raper etter et godt måltid mat (eller masse godterier) og stjele
hatten av en. Noen andre kan selvsagt også være indianere, drive med dødsritualer i
leiren - det de hvite tror er krigsmaling, Store Stemmes mor, etc. Snakk etterpå
sammen om hva slags tanker rollespillet vakte i forhold til skuespillet.
6. Versjoner av historien
I boka Manufacture of Consent (Fabrikasjon av samtykke) av den amerikanske
filosofen Noam Chomsky, finner man følgende anekdote:
”I Thanksgiving ferien for noen uker siden gikk jeg med noen venner og familie i en
nasjonalpark. Vi kom fobi en gravstein med denne innskriften: "Her ligger en
indiansk kvinne, en Wampanoag, hvis familie ga av seg selv (gave of themselves) og
sitt land sånn at denne store nasjonen kunne fødes og vokse".
Selvsagt er det ikke helt riktig å si at den innfødte befolkningen ga av seg selv
og sitt land for dette noble formål. De ble snarere slaktet, utrensket og etter hvert
spredt i en av de største øvelser i folkemord i menneskets historie... som vi feirer hver
eneste oktober når vi hedrer Colombus - selv en betydningsfull massemorder - på
Columbusdagen (se http://en.wikipedia.org/wiki/Columbus_Day ).
Hundrevis av amerikanske borgere, velmenende og skikkelige folk, vandrer
forbi den gravsteinen jevnlig og leser dette, tilsynelatende uten å reagere, unntagen
kanskje en følelse av at vi endelig gir litt passende anerkjennelse til ofrene blant de
innfødte folk...
De ville muligens ha reagert annerledes hvis de hadde besøkt Auschwitz eller
Dachau og funnet en gravstein hvor det sto: "Her ligger en kvinne, en jøde, hvis
familie og folk ga av seg selv og sine eiendeler sånn at denne nasjonen kunne fødes
og vokse" (oversatt her).”
Jakten på Store Stemme
(Almighty Voice eller Kisse-
Manitou-Wayo) som Lange
Lanse forteller om, har funnet
sted og er godt dokumentert,
men det finnes to versjoner. (På
Canadisk TV viste de i juli 2006
en halv times reportasje om
akkurat disse to versjonene). For
Svartføttene var Store Stemme
en helt, - han er det fremdeles i
dag - for de hvite var han en
lovløs, eller i moderne
språkbruk, kanskje til og med en
terrorist. Avisartikkelen fra 1898 (Se: http://library.usask.ca/sni/stories/her4.html )
representerer den siste versjonen, like som spillefilmen Alien Thunder frå 1973 med
Donald Sutherland i hovudrollen som Kaptein Allan (Se:
http://collections.ic.gc.ca/Indian/a74mar27.htm ). Flere bidrag (Se:
http://www.sicc.sk.ca/saskindian/a73aug06.htm ) på verdensveven og selvsagt Lange
Lanse selv, representerer den første versjonen.
7

Oppgaver:
• Hvilken versjon tror du på?
• Syns du stykket framstiller indianeren som en helt eller en forbryter?
• Hva med de hvite?
• Eller er bildene mer nyanserte her?
• Kan du finne flere eksempler på konflikter med to versjoner, enten før eller
nå?
Det heter seg at de seirende skriver historien. Taperne får ikke redegjøre for seg fordi
de ikke blir trodd, ikke har makt bak ordene sine lenger eller fordi de er døde eller
tvungne inn under et nytt styre. Der europeerne kjempet til seg kolonier rundt om i
verden de siste fem hundre årene er dette en spesielt urettferdig sannhet. Først når
koloniene ble frigjorte kom en annen versjon av historien fram. Andre kolonier er
aldri blitt frigjorte.
Oppgave:
• Diskuter fram noen eksempler på tapere som har fått talerett i senere tid og
tapere som aldri rakk å få det.
6. Fiksjon og virkelighet
A.
Skuespillet er hentet fra Lange Lanse sin selvbiografi. Her er mange vakre historier
fra barndom til voksen kriger. Lanses engelske navn var Buffalo Child Long Lance, et
navn han fikk i voksen alder som de fleste indianere Han var en av høvdingene for
Svartføttene. Men Lanse sin fortelling er ingen selvbiografi, for han var opprinnelig
ingen indianer. Foreldrene hans stammet fra afrikanske slaver. Født inn i et svart
miljø uten framtid, flykter Sylvester Clark Long hjemme fra og slenger seg med et
Wild West Show. Her jobber mange indianere, og han tar til seg deres identitet.
Indianerne hadde fått flere muligheter enn de svarte tidlig på 1900-tallet, så han fikk
gå på en god skole, en indianerskole. Herfra gjorde han karriere som journalist,
filmskuespiller, vanket i de beste kretser og var i flere saker en god talsmann for
indianerne.
Man kan godt forstå hans motiv. Hans samtid var sterkt rasistisk. På 30-tallet i
reiseberetningen Manhattan Babylon, en bok om New York i dag, beskriver den
norske journalisten Teodor Finndal en kveld i selskap med Lange Lanse i Park
Avenue, hjemme hos Irvin J. Cobb - han som skrev forordet til biografien hans.
Finndal skriver følgende: Lange Lanse, en "fullblods rødhud og en ekte aristokrat ...
var på ingen måte på krigsstien, hadde verken maling eller fjærpryd på hodet, men var
kledd i en moteriktig New York smoking (tuxedo), patenterte lærsko, og en hvit vest
... Damene i rouge, glitrende av perler, er overspent (thrilled). "Er det ikke fantastisk,"
hvisker en av dem til meg, "at fargede mennesker kan synes så distingverte? Alle de
indianerne jeg har sett før har sett ut som sigøynere, og denne er en gentleman. Så
selvsikker i sine manerer, uanstrengt overlegen. Jeg kunne nesten fantasere om å
tiltale ham som "your highness", like som ham," og hun så over mot pulten hvor
Mussolinis portrett, med en lang håndskreven innskrift, en suvenir fra Irvin Cobbs
siste besøk i Roma, stirret olmt tilbake på oss. "Og hør hvilket perfekt engelsk han
8

snakker, og hvilke interessante ting han snakker om"" (oversatt fra Slippery
Characters, 128).
Indianerne ble på denne tiden sett på som en utdøende rase, og Lanse levde opp til
den rollen i sin fortelling om et folk som bare måtte nøye seg med å huske tilbake på
sin stolte historie. Utfordringen for minoriteter er å få sin stemme hørt i samfunnet.
For urfolk, som har fått sin opprinnelige kultur ødelagt er det interessant å vite hvem
de egentlig var. Man må vedgå at Lange Lanse har gjort en god innsats tross sin løgn,
og han må ha vært godt integrert i indianerkulturen siden de valgte han til høvding.
Verre er det med han som virkelig gav startskuddet til denne forskingen på uekte
selvbiografier - (det finns mange!) - nemlig Forest Carter. Forest Carter er oversatt til
norsk, for eksempel Du finner meg i fjellene, boka om apachekrigeren Geronimo.
Han har også skrevet den fine fortellingen om Lille Tre, indianernavnet hans, hans
egen såkalte selvbiografi, hvor han skriver at han ble adoptert av indianerne. Det
sjokkerende ved Carter er at han på 50- og 60-tallet var sterkt engasjert i Ku Klux
Klan, og arbeidet for å få rene skoler for hvite. Han var sterkt rasistisk mot negrene og
jøder, og var svært veltalende. Når han skjønner at disse ideene hans blir mer og mer
upopulære, endrer han navn fra Asa Karter og skriver således denne selvbiografien
Lille Tre i 1976. Den blir en fantastisk bestselger, oversett til mange språk.
Nyutgivelsen på 90-tallet lå på bestselgerlistene i USA lenge. Så avslører en historiker
at historien ikke er hans egen, men er oppdiktet. Selv om mange indianere har sagt at
de kjenner seg igjen i hans historie, så har flere argumentert for at boken er en
oppskrift på en bestselger. Den er skrevet for en hvit middelklasse. I dette bilde av en
"autentisk" indianerkultur finns innslag av new age i form av tro på reinkarnasjon og
darwinistisk evolusjonslære.
En tredje kjent indianer som ikke var indianer, er Grey Owl. Han var nesten samtidig
med Lange Lanse og gikk fra å være beverjeger til å bli naturbevaringsforkjemper.
Han skrev mange gode artikler om bevaring av naturområder, men bevegelsen han
skapte fikk store tap da hans egentlige fortid ble kjent. Talene hans er blitt trykt opp
igjen i senere tid og blitt tatt for det de sier mer enn hvem som sa det.
Om Forrest Carter som Lille Tre: På siden
http://www.nativeweb.org/pages/legal/carter.html argumenteres det for at hans såkalte
selvbiografi med samme navn burde hete en fortelling, hvilket også er blitt gjort i de
seneste utgivelsene. Derfra er det meste greit, for fortellingen er god og mange av
indianerne synes selv den er dekkende. Om Archibald Furmage som Grey Owl på
http://collections.ic.gc.ca/canforestry/lowend/greyowl/index.html.
Oppgaver:
• Hvordan reagerer du når du hører at historien ikke er skrevet av en egentlig
indianer?
• Har du tenkt på uttrykket som ofte brukes i innledningen til filmer, "based on a
true story", er svært forførende, og at fortellingen kan være vridd slik at den
ikke har så mye med virkeligheten å gjøre? At den for eksempel tar sterkt parti
i en konflikt.
9

Referanser
• Forest Carter-eksemplet: http://www.nativeweb.org/pages/legal/carter.html
• Grey Owl-eksemplet:
http://collections.ic.gc.ca/canforestry/lowend/greyowl/index.html
• Om Store Stemme-legenden i SASKATCHEWAN INDIAN, AUGUST 1973:
http://www.sicc.sk.ca/saskindian/a73aug06.htm og filmanmeldelsen av Alien
Thunder fra 1972: http://collections.ic.gc.ca/Indian/a74mar27.htm
• Avisreportasje om den lovløse Store Stemme, eller leder, fra 1897:
http://library.usask.ca/sni/stories/her4.html
• Om koloimaktens språk og minoritetenes mangel på det samme, med
eksempel i Store Stemme:
http://www.qub.ac.uk/en/imperial/canada/colonizer.htm
• Avtale 7: http://www.treaty7.org/Article.asp?ArticleID=1
• Om Mount Rushmore (med hodene til Washington, Jefferson, Roosevelt og
Lincoln): http://en.wikipedia.org/wiki/Mount_Rushmore#_note-Native og den
sterkt kritiske:
http://www.coe.missouri.edu/~hans/portfolio/systems/religious_study_cle/case
2/case2.htm
• Holy Cowboy: http://www.samtiden.no/00_5-6/art4.html
• PrøveRommet: http://www.bitteatergarasjen.no/documents/BITHOST2005.pdf
• Den økologiske indianer
http://www.forskning.no/Artikler/2004/april/1081951047.65
• Kautokeino 1852. Nils Gaup sin film:
http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=142150
• og historieforelesning: http://www.love.is/roald/kautokeino1852.htm og Dag
og Tid-artikkel:. http://www.dagogtid.no/arkiv/1997/16/kauto1.html
• Om Colombusdagen: http://en.wikipedia.org/wiki/Columbus_Day
• Boka til Jakob Skarstein: Krigen mot Siouxene - normenn mot indianerne
1862-1863, Spartacus 2005, burde finnast i bokhandlaren og på biblioteket.
• Kapittelet "Indianerhøvdingen i Park avenue" i Theo Findahl (korrespondent
for Aftenposten), Manhattan Babylon, en bok om New York i dag, Gyldendal
Norsk Forlag1928.
Øvrige referanser:
• The Education of Little Tree and Forrest Carter:
http://www.nativeweb.org/pages/legal/carter.html
• Grey Owl: http://collections.ic.gc.ca/canforestry/lowend/greyowl/index.html
• Almighty Voice, Saskatcheman Indian, August 1973
http://www.sicc.sk.ca/saskindian/a73aug06.html
• Top News Stories: Heroes And Outlaws. An Indian Spreads Death. Tragical
Ending Of The Career Of "Almighty Voice", Regina Leader June 3, 1897. p.1
http://library.usask.ca/sni/stories/her4.html
• King of the Beaver People by Grey Owl (Published in January of 1931).
• The Perils of Woods Travel by Grey Owl Published in September of 1931)
• Mess of Pottage by Grey Owl (Published in May of 1931)
• A Philosophy of the Wild by Grey Owl (Published in December of 1931)
• A day in the hidden town by Grey Owl (Published in April of 1931)
• Indian legends and lore by Grey Owl (Published in October of 1931)
10

• Canadian writing and the language of the colonizer:
www.qub.ac.uk/schools/SchoolofEnglish/imperial/canada/colonizer.html
• Treaty #7: http://www.treaty7.org/Article.asp?ArticleID=1
• Mt. Rushmore is a Shrine of Hypocrisy!:
http://www.coe.missouri.edu/~hans/portfolio/systems/religious_study_cle/case
2/case2.html
• Roar Bjønnes: Holy Cow, Holy Cowboy: http://www.samtiden.no/00_5-
6/art4.html
• Kautokeino-opprøret 1852 av Roald E. Kristiansen, Universitetet i Tromsø,
Forelesning ved Høgskolen i Bodø, september 1999, Dag og Tid nr. 16, 17.
april 1997
• Amerikabrev, Norgesglasset NRK P1:
http://www.nrk.no/programmer/radio/norgesglasset/5660261.html
• Norske utvandreres reiseruter. Fritt oversatt fra en artikkel skrevet av Yngve
Nedrebø på engelsk: http://home.online.no/~fndbred/eminor.html
11