Når livet står på vent SIDE 25

STUDENTAVISA I TRONDHEIM 1914 - 2005 NR. 14 91. ÅRGANG 25. OKTOBER - 7. NOVEMBER 

Når livet står på vent SIDE 25 

Juleferien ryker? SIDE 4 En elektronisk sjel SIDE 30 Kritisk til lydnivå SIDE 41

2 

LEDER 

STUDENTAVISA I TRONDHEIM SIDEN 1914 

TELEFON 

73 53 18 13 

TELEFAX 

73 89 96 71 

E-POST 

ud@underdusken.no 

annonse@underdusken.no 

NETTADRESSE 

www.underdusken.no 

ADRESSE 

Under Dusken 

Pb. 6855, Elgeseter 

7433 Trondheim 

KONTORTID 

Hverdager 9-16 

på Samfundet 

BLINK 

Velferdstingsleder 

Edina Ringdal (t.v.) 

tar imot stortingsrepresentant 

Ola 

T. Lånke (KrF) og 

Venstres Guri Melby 

på Lerchendal 

Gård for å diskutere 

statsbudsjettet. 

Prosjektdirektør i 

NTNU/HiST 2020, 

Inge Fottland 

følger nøye med. 

(Foto: Birger Jensen) 

REDAKSJON 

ANSVARLIG REDAKTØR 

Amund Aune Nilsen 

Tlf.: 984 10 376 

DAGLIG LEDER 

Nils Chr. Roscher-Nielsen 

Tlf.: 91 60 15 38 

NYHETSREDAKTØR 

Christian Skare Stendal 

Tlf.: 952 70 464 

REPORTASJEREDAKTØR 

Alf Tore Bergsli 

Tlf.: 48 10 87 92 

KULTURREDAKTØR 

Camilla Kilnes 

Tlf.: 906 91 350 

FOTOREDAKTØR 

Erlend D. Paxal 

Tlf.: 91 87 33 62 

ANNONSEANSVARLIG 

Erik Hersleth 

Tlf.: 99 00 37 11 

GRAFISK ANSVARLIG 

Are Håvard Høien 

DEBATTANSVARLIG 

Bjørn Romestrand 

Ny sjef i stolen 

Med det såkalte kunnskapsdepartementet 

har SV fått oppfylt ønsket sitt fra før valget: 

Ansvaret for utdanning av barn, unge og unge 

voksne - fra barnehage til doktorgrad. Med 

Øystein Djupedal som kunnskapsminister 

har regjeringen også fått en uredd og frisk 

politiker i sjefsstolen. 

Ved at forskning og høyere utdanning tar 

plass i samme departement som barnehager 

og skole, har regjeringspartiene tatt et klart 

standpunkt mot å knytte forskning tettere 

opp mot næring. Det ville vært uheldig 

hvis forskningen hadde blitt plassert i 

næringsdepartementet. 

Store deler av utdannings- og forsknings- 

Norge forventer nå at Djupedal vil bryte 

med den markedstilpasningen av akademia 

som Trond Giske sto for, og som Kristin 

Clemet videreførte. Etter de siste fire årene 

med Kristin Clemet har mange fått nok. 

Pendelen har snudd fra reform til evaluering 

MEDIASTUDANSVARLIG 

Ellen Synnøve Viseth 

ØKONOMIANSVARLIG 

Eivind H. Fiskerud 

DATAANSVARLIG 

Erlend Hamnaberg 

JOURNALISTER 

Anders S. Rydningen 

Andreas Runesson 

Ane Teksum Isbrekken 

Anna Brander 

Arve Rosland 

Bjørn Romestrand 

Elin Grotnes 

Eline Buvarp Aardal 

Ellen Synnøve Viseth 

Eva-Therese Grøttum 

Gøril Furu 

Hans Henrik Moe 

Ingrid R. Krüger 

Jan Are Hansen 

Kristian Rasmussen 

Kristine V. Størkersen 

Magnus B. Drabløs 

Merete Jentoft Sirnes 

Morten Dahlback 

Nina Nygård Sjøholt 

Ole Omejer 

Ole Petter B. Stokke 

Pål Vikesland 

Sian Constance O'Hara 

av reform, gjerne med et kritisk fortegn. 

Såkalte reformkritiske rektorer er valgt 

ved universitetene i Oslo og Bergen. Med 

Djupedal ved roret skal kvalitetsreformen 

evalueres i denne perioden. Det kan bli 

interessant. Djupedal vil få en stor utfordring 

i å velge ut hva som skal beholdes, og hva 

som kan kastes på skraphaugen. 

At Djupedal selv bare har videregående 

skole er et oppbrukt poeng allerede. Det vil 

sannsynligvis bare gi den nybakte ministeren 

blod på tann for å følge opp forskning og 

høyere utdanning tettere. Blod på tann må 

også Djupedal ha, hvis han skal få regjeringen 

med seg på valgkamputspillene fra sine egne 

partifeller. Rolf Reikvam har lovet å jobbe 

for en statlig opptrapping av den offentlig 

forskningen til tre prosent av BNP. Det er 

en enorm oppgave, som potensielt sett kan 

bli en konkurrent til studentene. 

For studentene bør en minister fra 

Stian Svehagen 

Torbjørn Endal 

FOTOGRAFER 

Audun Reinaas 

Birger Jensen 

Espen Høe 

Magnus B. Willumsen 

Marte Lohne 

Mathias Fossum 

Stina Å. Grolid 

Therese M. Tande 

Øystein Ingebrigtsen 

GRAFISKE MEDARBEIDERE 

Maren Fredbo (n) 

Kristian Kalvå(r) 

Ida Mille Hukkelås (k) 

Markus Ackermann 

Nina Bull Eide 

Sylvia Lysgård 

25. oktober - 7. november 2005 

ILLUSTRATØRER 

Ane G. Uleberg 

Ole Chr. Gulbrandsen 

Vegard Stolpnessæter 

ANNONSE OG 

MARKEDSFØRING 

Ingve Løkken 

Trygve L. Haugen 

DATA 

Andreas D. Landmark 

studentpartiet SV i utgangspunktet love 

godt. Noe av det siste Clemet gjorde som 

minister, var å indeksregulere studiestøtten 

i tråd med prisstigningen. Dette vil gi deg 

140 kroner ekstra i måneden, og den nye 

regjeringen har også stadfestet prinsippet 

om en fast årlig indeksregulering. Men det 

er mer å gå på, Djupedal. Gjeninnføring 

av reisestipendet og større bevilgninger til 

bygging av studentboliger bør være neste 

post på lista. 

Vi vil samtidig utfordre Djupedal på SVs 

kunnskapspolitikk. I forrige Stortingsperiode 

har partiet blant annet gått imot strengere 

opptakskrav til lærerutdannningen. Uten 

hell, og godt er det. 

Det er viktig at den nye regjeringen øker 

forskningsinnsatsen, og at den sørger for 

velferdsordninger slik at muligheten til å ta 

høyere utdanning forblir lik for alle. Minst like 

viktig er det å stille krav til kvalitet i systemet. 

Håvard Barkhall 

Safurudin Mahic 

KORREKTUR 

Anniken Eid Kjeserud 

Karen Moe Møllerop 

Erlend L. Haugen 

Karoline H. Flåm 

OMSLAGSFOTO 

Erlend D. Paxal 

TRYKK 

Grytting 

Under Dusken er et 

selvstendig organ for 

studenter, utgitt i Trondheim 

av AS Mediastud. Under 

Dusken blir delt ut gratis 

på læresteder i Trondheim 

med medlemsrett i 

Studentersamfundet. 

Under Dusken kommer ut 

åtte ganger i semesteret. 

Opplaget er 10 000. Storsalen 

i Studentersamfundet 

velger redaktør på politisk 

grunnlag. Redaktøren 

velger selv sin redaksjon. 

Redaktøren plikter å 

arbeide i samsvar med 

den redaksjonelle linje 

redaktøren er valgt på. 

Layout føler at Buenget kan gå 

å få seg en skikkelig torsk.


Illustrasjon: Vegard Stolpnessæter 

Ansvarsvakuumet 

KOMMENTAR 

Reportasjeredaktør i Under Dusken 

ALF TORE BERGSLI 

Stopp opp, og vend tilbake til den gang 

TV2 steg inn i våre liv. Den kvelden i 

1992 da vi alle satt spente og ventet på 

at Dan Børge skulle spinne lykkehjulet. 

Et tilfeldighetens spill som skulle avgjøre 

hvilken reklame som skulle bli kanalens 

første. Den stoppet på Mitsubishi. Så 

rullet nye hjul over skjermen. 

Og videre har de rullet. Tretten 

år senere har brusprodusenter 

monopolavtaler med universitetene, 

reklamebaserte gratisaviser trykkes 

ned i postkassene våre, og under dette 

årets UKA kan du nyte din øl i sofaer 

med prislappene godt synlig – mens 

du med sløret blikk kikker opp på 

møbelbedriftens logo. 

Tall fra 2003 beregner at hver 

nordmann i gjennomsnitt utsettes for 

10 000 kjøpsoppfordringer. Daglig. 

Reklamen krever livsrom. Globalt 

og nasjonalt er selskapene Clear Channel 

og JCDecaux de tyngste aktørene. I Norge 

livnærer disse seg i stor grad av såkalte 

reklameavtaler, som gjør at offentlige 

eller halvoffentlige institusjoner kan 

kompensere for manglende driftsmidler. 

Ansvaret for slike ting som busskur, 

bysykler og offentlige toaletter overføres 

til slike selskaper. I tillegg kommer også 

avtaler om eneretter til framvisning av 

reklame i bybildet, slik Clear Channel 

har i Trondheim. Svært lukrativt for en 

slunken kommunekasse. 

Som følge av liberaliseringen av 

stat og kommuner har private aktører 

fått et stadig større albuerom. Uklare 

ansvarsforhold, samt manglende 

kommunal oppfølging av det eksisterende 

regelverket, har gjort at byrommet har 

blitt et vakuum. Alle slike «hull» sonderes 

av reklameselskapene. For eksempel 

muligheten for alkoholreklame, som 

Clear Channel nylig undersøkte. 

Det er selvsagt fristende å ta parti 

med Adbusters og andres direkte 

kamp for reklamefrie byrom. Men den 

tilspissede situasjonen skyldes langt på 

vei at de bredere diskusjonene rundt 

byutvikling og byregulering har vært for 

fraværende det siste tiåret. Spenstigheten 

har mest strukket seg til symbolsaker, 

slik som motstanden mot forslaget om 

fjerning av soluret på Torvet. Disse 

tendensene er mer til et hinder for 

visjoner enn konstruktiv deltakelse i 

debatten om byens utforming. 

Riktignok har det i Trondheim vært 

tilløp til en bedring de siste fire-fem årene, 

med enkelte arkitekter og kunstnere som 

fanebærere. I 2003 la kommunen fram en 

visjon om at «kunst og kultur» skulle stå 

sentralt i byens videre utvikling. Dette 

har blitt fastlagt som en fast budsjettpost 

i alle kommunale nybyggingsprosjekter. 

Likevel forflates og kommersialiseres 

stadig deler av byrommet. Motstanden 

er ikke sterk nok. 

La oss forflytte oss til Bergen, hvor 

Clear Channel ønsker å etablere seg. Her 

har en bred motstand manifestert seg det 

siste året. I forrige uke ble det til slutt 

klart at bystyret sier nei til Clear Channel. 

Bergenserne har i en viss grad igjen tatt 

kontroll over sitt eget byrom. Men da må 

de danne seg tanker om hva de skal bruke 

det til. Ellers vil igjen ansvarsvakuumet 

vende tilbake. 

Selv om det er tatt opp på flere hold, 

må vi som samfunnsborgere få en mer 

aktiv holdning til våre omgivelser og 

vår by: Hva vil vi med Bakklandet, med 

Nedre Elvehavn, med parkene, gatene 

og byens veggflater? Vagt sagt: Hvordan 

skal omgivelsene våre formes og fylles, 

og med hva? 

Og, underliggende: Hvor mye, og 

hvilke deler av offentligheten vår bør 

være reklamefri? 

Gjennomføringen av disse tankene 

bør selvsagt skje i forståelse, og gjerne 

også i samarbeid med næringslivet. Men 

man må tydeliggjøre grensene. Man må 

sette kriteriene, og selvsagt aksjonere ved 

overtramp. Ellers vil reklame og annen 

støy rulle videre utover, i fri utfoldelse. 

Penger vil det alltid være et behov for. 

15 

4 

7 

8 

11 

12 

1 

18 

27 

0 

4 

7 

40 

42 

44 

46 

47 

49 

5 

55 

56 

KOMMENTAR 

NYHETER 

Beseiret Gløshaugen 

Dragvoll tok knekken på storebror 

i prestisjedyst. 

NTNU vil ta julen fra deg 

Risikerer konsesjonen 

Robber barnehagene 

Dårlige arbeidsvilkår 

Flytting på liksom 

Supermoderne studier 

Godt og kaldt 

REPORTASJE 

Asylsøkerens liv 

I Norge baserer 10300 menneskers 

liv seg på følgende: Å vente. 

Lydmannen 

Mysteriet no. 5 

Ut i naturen 

Barnesykdommer 

KULTUR 

Fare for akutt hørselssvikt 

Akustikkforsker er oppgitt over 

farlige lydnivå på UKA-konserter. 

Tjene penger på kultur 

Plan B bryter loven med 

pokerreklame 

Norsk film til folket 

Krimkongen Nesbø 

Svindyr restaurant 

UKA-anmeldelser 

Åpen programvare

4 

NYHETER 

Forvaltningsutvalget for sivilingeniørutdanningen 

(FUS) ved NTNU har 

sendt et brev til rektor, der de ber om en 

revurdering av ordningen med eksamen 

i desember. Alternativet er å ha eksamen 

etter juleferien. Om en slik avgjørelse 

tas, må det høyst sannsynlig gjelde hele 

universitetet. 

– NTNU er helt ute av takt med 

resten av Europa. Om vi vil internasjonalisere 

oss, må vi legge om dette, 

hevder lederen av FUS, Kjell Malvig. 

Han legger til grunn at det i Europa 

for øvrig ofte er normalt å begynne 

skoleåret senere, for eksempel i oktober, 

og dermed avslutte høstsemesteret i 

slutten av januar. 

– Derfor stiller vi nå spørsmål 

til rektor om han vil sette i gang en 

evaluering om det er grunn til endring, 

sier Malvig. 

– Hvordan tror du det vil påvirke 

juleferien? 

– Det har jeg ingen kommentar til, 

svarer han kort. 

Frykter tapt ferie 

I 2002 ble kvalitetsreformen innført. 

Skoleåret ble da utvidet fra 29 til 40 uker. 

Om semestrene skulle vare 20 uker hver, 

ble det foreslått å legge juleeksamen til 

januar. 

Dette ble det bråk av. Studenter 

landet over engasjerte seg, og tusenvis 

skrev seg på underskriftskampanjer. 

Dette stoppet planene om juleeksamen 

etter jul. 

– Å ta prosessen opp igjen to-tre 

år etter den ble stoppet, er helt utidig. 

Dette er en ren omkamp fra FUS sin 

side, raser Sindre Balas. Han er studenttillitsvalgt 

ved IVT-fakultetet, og frykter 

påvirkningskraften FUS kan ha. 

– I verste fall ryker ferien for alle 

på NTNU. FUS er et mektig organ, sier 

Balas. 

Derfor tar han ingen sjanser. Balas 

kalte mandag 17. oktober inn til allmøte 

for studentene ved IVT-fakultetet. Der 

ble det enstemmig vedtatt å be FUS legge 

saken død. 

Dette har ikke skjedd. 

– Ingenting er hellig 

Studiedirektør Hilde Skeie er positiv til 

å revurdere dagens ordning. 

– Studentene ønsket å ha eksamen 

før jul. Dét skjønner jeg godt, men jeg tror 

vi må se på det igjen. Det er ingen grunn 

til ikke å evaluere det, sier Skeie. 

Hun forstår riktignok protestene. 

– Det er klart at det som nå er en 

periode for å puste ut, vil bli brukt til lesing. 

Selvfølgelig. Man leser jo før eksamen, 

innrømmer studiedirektøren. 

– Men ingenting er hellig. Sett 

bort fra at jula er en religiøs høytid, ler 

hun. 

Kan gjelde alle 

Rektor på NTNU, Torbjørn Digernes, 

har ennå ikke sett brevet fra FUS. Han 

regner imidlertid med at en utredning 

vil finne sted dersom argumentene er 

gode nok. 

– Jeg vet studentene hadde synspunkter 

på det, men jeg er ute etter gode 

løsninger. Personlig er jeg ikke låst på 

at det må være slik eller slik, men vil ta 

det opp i dekanmøtet før en eventuell 

utredning blir startet. Studentene vil 

naturligvis være delaktige i en slik 

utredning, sier han. 

Digernes understreker at om utredningen 

konkluderer med at eksamen 

etter jul er best, vil dette mest sannsynlig 

gjelde alle NTNUs studenter. 

– Studentenes argument var at det 

ikke blir juleferie. Det er et argument 

som fortsatt har vekt, forteller han. 

– Så du unner dine studenter 

juleferie? 

– Ja, det kan jeg si uten forbehold. 

– Hva slags konsekvenser tror du 

flytting av eksamen kan ha for ferien? 

– Det kommer an på når i januar 

den blir og hva slags lesetid studentene 

får.UD 

SKUFFET: Studenttillitsvalgt ved IVTfakultetet, 

Sindre Balas, er skuffet over 

at rektor vil revurdere å flytte eksamen til 

etter jul. Balas mener dette vil være slutten 

på studentenes eneste arbeidsfrie ferie. 


Du kan miste juleferien 

NTNU vurderer å flytte 

juleeksamen til januar. 

Pinnekjøtt og ribbe trues av 

pensum og stress. 

STUDIER 

TEKST: OLE PETTER BAUGERØD STOKKE 

opstokke@underdusken.no 

FOTO: AUDUN REINAAS 

Diskuter saken på: 

www.underdusken.no/meninger 

LATTERLIG: Håvard Skomedal (20), Eirik Rygvold (20) og Mari Røed Hansen (20) begynner å le når

ʻʻ - 


Ingenting er hellig. Sett bort fra at jula er 

en religiøs høytid 

de får høre om forslaget om eksamen etter jul. De mener det vil ødelegge jula totalt. 

O, Jul med 

din glede 

KOMMENTAR 

MAGNUS BRATTSET 

DRABLØS 

NTNU kan komme til å innføre eksamen 

i januar, og det skjer selvsagt ikke uten 

å vekke harme hos studenter. Forslaget 

kommer fra Forvaltningsutvalget for 

sivilingeniørutdanningen (FUS), men 

ordningen vil mest sannsynlig ramme 

alle studiene ved universitetet. FUS 

argumenterer med at NTNU ikke er i takt 

med resten av Europa, og mener vi må 

følge etter om vi skal internasjonalisere oss 

ytterligere. Men hva med studentene? I en 

studiehverdag der det forventes at vi skal 

være fulltidsstudenter, føles det som flere 

og flere av «frynsegodene» forsvinner. 

Misforstå meg riktig når jeg bruker 

ordet frynsegode, for i utgangspunktet 

har studenter som alle andre 

yrkesgrupper behov for ferie, og det 

bør være en selvfølge med pensumfri 

jul. Du kan gi deg selv lesefri fra midten 

Studiedirektør Hilde Skeie 

Studentene er ikke i tvil. 

Eksamen i januar ødelegger 

jula. 

– Etter jul!? 

Eirik Skomedal bryter ut i latter. 

Han står ute og fryser sammen med 

Eirik Rygvold og Mari Røed Hanssen ved 

NTNU Gløshaugen. De studerer til å bli 

sivilingeniører i energi og miljø, og er ikke 

positive til å legge eksamen etter jula. 

– Hvor viktig er juleferien for dere? 

– Fryktelig viktig, sier Eirik. 

– Det er den store tingen man ser 

fram til. Tidsregninga er før og etter juleferien, 

mener Håvard. 

Eirik, Håvard og Mari pleier å bruke 

av desember og ut nyttårsaften, men 

eksamenspøkelset vil henge over deg og 

prege det som alltid har vært en pust i 

bakken mellom høst- og vårsemester. 

Å miste denne velfortjente pausen fra 

pensum kan få alvorlige konsekvenser 

for studentenes mentale helse. 

Å gå direkte fra eksamen og over 

i nytt semester med nytt pensum, blir 

ikke en udelt glede. Rektor uttaler at 

han unner studentene juleferie, men 

utelukker likevel ikke muligheten for 

eksamen i januar. Når får vi så denne 

juleferien? Skal vi sitte på lesesalen fram 

til lille julaften? 

NYHETER 

– Ødelegger jula 

– Mange kommer til oss med depresjoner, 

forteller Lisen Lie. 

Hun har jobbet som sosionom på 

studentenes psykososiale helsesenter i 

13 år. 

Depresjonene hun møter, har 

mange årsaker, deriblant arbeidspress. 

– Det blir rett og slett for mye. 

Mange har veldig store forventninger 

til seg selv. Man skal både jobbe med 

studiene, ha jobb ved siden av og være 

sosial. Så greier man ikke alt på en gang, 

og mange føler seg mislykket, sier Lie. 

juleferien først og fremst til å spise, slappe 

av og møte gamle kjente. Ikke lese. 

– Om eksamen blir etter jula, må vi jo 

lese i juleferien! sier en forskrekket Mari. 

– Og det ødelegger jula totalt, sukker 

Eirik. 

– Vi kommer til å miste et viktig 

pustehull hvor vi ikke behøver å ha dårlig 

samvittighet for noe. Jeg tror samfunnshelsemessig 

det er viktig med et slikt 

pusterom, sier Håvard. 

Da Håvard gikk på videregående, 

hadde de en prøveordning med tentamen 

etter jul. 

– Det ble med det ene året, forteller 

han. 

– Og det var det nok en grunn til. UD 

Frykter for helsa 

Sosionom Lisen Lie tror tap 

av juleferien kan gå utover 

studentenes psykiske helse. 

– Hva synes du om å ha eksamen 

i januar? 

– Forferdelig! Det vil bli vanskelig 

å legge fra seg eksamen i juleferien, man 

vil bære med seg stresset. Det tror jeg 

alle vet. Og det å ha helt fri er veldig 

viktig, mener sosionomen. 

– I tilegg er det mange som jobber 

for å få det til å gå opp økonomisk, og da 

blir det enda mer stressende. 

Hun husker godt hvordan det var da 

gamle NTH hadde eksamen etter jul. 

– Det var veldig mange som syntes 

det var strevsomt. De hadde med seg 

bøkene hjem, men fikk ikke lest, for det 

var så mye annet som skjedde i jula. Det 

var et evig press, sier Lie.UD 

Dette scenariet gjelder nok ikke alle 

studenter. Jeg ser for meg at mesteparten 

vil reise hjem tidligere i desember og rett 

og slett ta seg den ferien de fortjener. Men 

ikke alle klarer å la boka ligge hvis de 

etter planen skal gjennomføre eksamen i 

årets første måned. Studenter på lesesalen 

i romjula, desperate etter å få full oversikt 

på pensum, er neppe et vakkert syn. 

Et eventuelt vedtak vil føye seg i 

rekken med ugunstige studieforhold på 

et universitet med ambisjoner. Før FUS 

tenker internasjonalt, burde de kanskje 

vurdere om NTNU skal være attraktivt 

for norske studenter? 

5

Ja, så må dere huske at det skal 

være ramme rundt annonsene da. 

0,5 tjukk.


NYHETER 

Bussforhandlinger i stampe 

LØSNING: Rune Olsø, kommunalråd og gruppeleder for Arbeiderpartiet i bystyret, tror forhandlingene med Team Trafikk løser seg. -Det er det beste for byen og for kundene, sier Olsø. 

Ett års forhandlinger 

mellom Trondheim 

kommune og Team Trafikk 

har vært resultatløse. Nå 

lover rådmannen avklaring 

innen tre uker. 

BUSSTILBUD 

TEKST: AMUND AUNE NILSEN 

amund@underdusken.no 

FOTO: ANNE-STINE JOHNSBRÅTEN 

I sommer tok rådmannen selv, Inge 

Nordeide, over som kommunens forhandlingsleder 

med Team Trafikk. Det 

har vist seg vanskelig å bli enige om en 

ny driftsavtale for kollektivtilbudet i 

byen. I tillegg strides kommunen og 

busselskapet om økonomiske betingelser 

i den nåværende avtalen. 

– Det er en vanskelig situasjon, 

og absolutt ikke avklart. Jeg vil ikke 

kommentere forhandlingene direkte, 

men kan si at det blir en politisk sak 

om ikke lenge, sier Nordeide. 

I slutten av september uttalte 

rådmannen til Adresseavisen at han 

ville se en løsning innen tre uker. Det 

er snart én måned siden. 

– Jaja, der ser du. Denne gangen 

skal vi ha en avklaring innen tre uker 

har. Da skal vi ihvertfall vite hvor vi står, 

forklarer rådmannen. 

Ifølge kilder Under Dusken har 

vært i kontakt med, skal rådmannen 

nå ha gitt Team Trafikk et siste tilbud 

til avtale. Aksepterer ikke busselskapet 

avtalen, kan kommunen se seg nødt til 

å bryte samarbeidet. 

– Best for kundene og byen 

Arbeiderpartiets gruppeleder i bystyret, 

kommunalråd Rune Olsø, forklarer at 

det er en rekke ting kommunen legger 

vekt på i forhandlingene: 

– Vi ønsker et tilbud til lavest mulig 

pris, med best mulig miljø, hyppigst 

mulig frekvens og stiller også krav til 

kvaliteten på materiellet. 

Noe mer spesifikt vil han ikke gå 

inn på. 

– Mitt håp er at vi skal komme i 

land med en avtale med Team. Det vil 

være best for kundene og best for byen, 

sier han. 

Olsø mener kommunen likevel 

har mange muligheter dersom forhandlingene 

skulle bryte sammen: 

Kjøre videre med Team for en kort 

periode, slik kommunen har rett til etter 

den gjeldende avtalen. 

Kjøpe tilbake hele eller deler av 

selskapet. 

Starte opp et nytt kommunalt 

kollektivselskap. 

Slippe til annet selskap som kan ta over 

tilbudet helt. 

Det rødgrønne regimet i Trondheim 

hadde som et uttalt mål i valgkampen 

for to år siden å kjøpe tilbake det 

tidligere kommunalt eide Team Trafikk. 

Pengene fra salget har kommunen siden 

hatt stående plassert i et fond. 

– Er det aktuelt å kjøpe tilbake Team 

Trafikk? 

– Alle de nevnte alternativene er 

aktuelle. Men vi må se nærmere på hva 

som er realistisk, påpeker Olsø. 

– Tror på enighet 

Formannskapet har det politiske 

ansvaret for forhandlingene med Team 

Trafikk. Leder av byutviklingskomiteen 

Arne Byrkjeflot (RV) står foreløpig på 

sidelinjen. Han tror forhandlingene er 

så vanskelige fordi kommunen bruker 

anbudsprinsipper: 

– Det betyr at kommunen skriver 

nøyaktig hva Team skal levere i et anbudsdokument. 

Selskapet får da ikke noe 

grunnlag for å utvikle tilbudet selv. 

– Jeg tror kommunen og Team 

blir enige. Hvis ikke, frykter jeg at kommunen 

kan komme til å bruke dette som 

en begrunnelse for å sette ut busstilbudet 

på et virkelig anbud. 

De ansvarlige fra Team Trafikk har 

ikke vært tilgjengelige for kommentarer 

i denne saken.UD 

7

8 

NYHETER 

Suzette Paasche, velferdsdirektør i 

Studentsamskipnaden i Trondheim 

(SiT), er svært negativ til kuttet i 

bevilgningene. 

– Selv om studenter har lik rett til 

kommunal barnehageplass som andre, 

så bør de ha egne tilbud. Det er rett 

og rimelig at studenter som lever på 

studielån har billigere barnehageplass 

enn andre, mener hun. 

I fjorårets statsbudsjett var 

tilskuddet til studentbarnehagene 21,8 

millioner kroner på landsbasis. Av 

disse fikk SiT 2,4 millioner. I forslaget 

til statsbudsjett som nå er lagt fram, 

kuttes tilskuddet på landsbasis til 1,8 

millioner. 

Om resultatet til slutt blir kutt i 

tilbudet, er vanskelig å vite. 

– Vi risikerer å måtte øke prisene 

for å opprettholde tilbudet. Før vi vet 

noe sikkert må vi prate med kommunen 

og Velferdstinget. En eventuell økning 

i semesteravgiften er det Velferdstinget 

som må avgjøre, sier Paasche. 

Spesialtilbud for studenter 

SiTs studentbarnehager får, som alle 

andre barnehager, støtte fra kommunen 

til drift. Men samskipnaden gir i dag 

et spesialtilpasset tilbud til studenter 

med barn. Dette omfatter blant annet 

lave priser, fleksibel åpningstid, 

kvelds- og lørdagsåpent, samt såkalt 

eksamensgaranti. For å dekke dette 

tilbudet har studentsamskipnadene 

fått ekstra tilskudd fra Utdannings- og 

forskningsdepartementet (UFD). 

Likevel begrunnes det dramatiske 

tjuemillionerskuttet fra UFD med at 

samskipnadene får kommunal støtte. 

– Det betyr at spesialtilbudene 

hos SiTs barnehager må finansieres av 

kommunen, sier leder Edina Ringdal i 

Velferdstinget. 


Dramatisk barnehage 

Bondevik-regjeringen 

foreslår å kutte støtten til 

studentbarnehager fra 21,8 

til 1,8 millioner kroner. 

STATSBUDSJETTET 

TEKST: OLE ØVERGAARD OMEJER 

OG BJØRN ROMESTRAND 


FOTO: AUDUN REINAAS 

MOR OG SØNN: Eldrid Kvalvik syns det er trist at regjeringen kutter i tilbudet til sønnen Lukas. Hun håper SiT likevel vil klare å opprettholde servicen 

Dette har hun imidlertid liten tro 

på vil skje. 

– Dermed blir vil nødt til å 

bruke penger fra semesteravgiften 

for å finansiere spesialtilbudene ved 

barnehagene. Å kutte i disse tilbudene, 

er nemlig uaktuelt, sier hun. 

Det betyr igjen at Velferdstinget må 

kutte i andre tilbud som i dag blir betalt 

av semesteravgiftspenger. 

– Uansvarlig 

Guri Melby i Venstre synes kuttet fra 

regjeringen virker uansvarlig. 

– Det er merkelig av regjeringen 

å kutte i bevilgningen og automatisk 

forvente at kommunen, som allerede 

har en anstrengt økonomi, skal overta 

disse forpliktelsene, sier hun. 

– Hvis kommunen skal overta 

ansvaret for studentbarnehagene, må 

dette ansvaret overføres på en ordentlig 

måte. 

Hun tar forbehold om at saken er 

riktig framstilt av Velferdstinget. 

I forslaget til statsbudsjettet 

blir kuttet satt i sammenheng med 

barnehagereformen. Etter den reformen 

vil kommunene være forpliktet til å 

finanisere søskenmoderasjon og lavere 

betaling for foreldre med lav inntekt, 

også i studentbarnehagene. Ellers heter 

det at studentsamskipnadene står fritt 

til å prioritere studentbarnehagene fra 

de øvrige inntektene de har. 

Den avgåtte politiske ledelsen i UFD 

har ikke vært tilgjengelig for kommentar 

til Under Dusken.UD Velferdsdirektør i SiT, Suzette Paasche


kutt 

på studentbarnehagene. 

FAKTA 

STUDENTBARNEHAGER 

Studentbarnehager er 

barnehager som er drevet av 

studentsamskipnadene i Norge. 

Utdannings- og 

forskningsdepartementet (UDF) 

bevilget i fjor 21,8 millioner 

nasjonalt til studentbarnehager, 

hvorav SiT fikk 2,3 millioner 

kroner. 

I år er den totale bevilgningen 

redusert til 1,8 millioner kroner på 

landsbasis. 

Setter pris på tilbudet 

Eldrid Kvalvik og sønnen 

Lukas synes det er trist om 

tilbudet forringes. 

Eldrid Kvalvik er godt fornøyd med 

tilbudet som hun og sønnen Lukas 

Kvalvik Göncz får ved Dragvoll 

barnehage. Barnehagen er drevet av SiT 

og kan bli rammet av et eventuelt kutt. 

Kvalvik håper så ikke skjer. 

– Jeg synes selvfølgelig ikke at 

det bør kuttes. Jeg er ikke blant dem 

som benytter meg mest av de spesielle 

studenttilbudene, som natt- og 

lørdagsåpent, men synes det er bra at 

de eksisterer. 

Barnehagesjef i Studentsamskipnaden i 

Bergen (SiB), Rune Fitje, tror at kuttet 

vil få store konsekvenser. 

– Hvis dette blir en realitet er 

tilbudskutt og prisøkninger vanskelig å 

unngå. Den eneste måten å opprettholde 

At barnehagen er tilpasset studenter 

bidrar til å gjøre hverdagen mer 

praktisk. 

– Det er også bra med de fleksible 

åpningstidene. I tillegg har jeg muligheten 

til å levere inn Lukas sent på dagen, 

noe som er praktisk for en student. Og 

skulle Lukas bli syk på eksamensdagen, 

kommer noen fra barnehagen hjem til 

meg for å passe ham. 

– Hva synes du om at prisen kanskje 

vil gå opp? 

– Det går ikke, så enkelt er det. I dag 

er prisene behovsprøvd, så de som kun 

lever på studiestøtte betaler lite. 

Ordningen med studentmedvirkning 

gjør at prisen kan komme 

tilbudet på, er å øke semesteravgiften. 

Han mener studentbarnehagene 

fremdeles bør få tilskudd fra Utdannings- 

og forskningsdepartementet (UFD). 

– Vi oppfatter studentbarnehager 

som et utdanningspolitisk virkemiddel. 

Dette kuttet er altfor stort. Det er et paradoks 

at barnehageprisen skal øke for 

studenter når den synker for andre. 

Siste ord er likevel ikke sagt. 

– Vi setter nå vår lit til den nye 

regjeringen, sier Fitje. 

NYHETER 

helt ned i 480 kroner i måneden. 

– Vi foreldre kan jobbe i barnehagen 

en dag i uka, og få prisen redusert. Det 

tilbudet benyttet jeg meg av i to år. Som 

student har du ofte en ledig ukedag, og 

kan da være i barnehagen i stedet for å 

ta en deltidsjobb. 

Kvalvik setter stor pris på at det 

finnes egne barnehager for barn av 

studenter. 

– En veldig fin ting med studentbarnehager 

er at en møter andre studenter 

med barn. Vi kan utveksle erfaringer 

og sitte barnevakt for hverandre. I en 

vanlig barnehage ville jeg bare følt meg 

utenfor og fattig i forhold til de andre 

foreldrene.UD 

SiB negativ, SiO ubekymret 

Barnehagekuttet får en 

blandet mottagelse hos 

samskipnadene i Oslo og 

Bergen. 

Mette Margrete Lie, barnehagesjef 

i Studentsamskipnaden i Oslo, regner 

ikke med at kuttet vil ha noen store 

konsekvenser. 

– SiO har få dyre spesialtilbud i 

studentbarnehagene. Vi har fleksibel 

åpningstid, men det koster ikke så mye 

ekstra. Dyre tilbud, som nattåpent, har 

vi ikke. Vi regner med å få mer penger 

til barnehagedrift på samme måte 

som kommunene vil få mer penger 

framover.UD 

Meningsstrid om studielån 

NSU jubler over økt basisstøtte 

til studentene. StL er 

mer lunkne. 

Alt i alt er Norsk Studentunion 

(NSU) fornøyd med årets forslag til 

statsbudsjett. 

Organisasjonen mener at det er 

gledelig at regjeringen vil regulere studiestøtten 

etter prisstigningen. 

– Dette vil på lang sikt ha mye å 

si for studentenes økonomi, sier leder 

Jørn Henriksen i NSU. 

NSU har lenge kjempet for en 

såkalt indeksregulering av studiestøtten. 

Det vil si at støtten økes i takt med 

prisstigningen, slik at den reelle støtten 

blir konstant fra år til år. 

Studentenes Landsforbund (StL) er 

derimot ikke fornøyd med en økning i 

basisstøtten på 1400 kroner i året. 

– Altfor lite, sier leder Øyvind 

Bakke. 

StL mener studiefinansieringen ville 

utgjort 85 400 kroner på neste års budsjett 

dersom den hadde vært indeksregulert 

fra 2002-nivå, som er forrige gang 

studiestøtten økte. 

Jørn Henriksen mener på sin side en 

bør være fornøyd med i det hele tatt å få 

vedtatt indeksregulering som prinsipp. 

– Det har sittet langt inne å få vedtatt 

at studiestøtten skal indeksreguleres. 

Vi skal ikke klage når vi har vunnet 

kampen. Den nye regjeringen har lovet å 

indeksregulere studiestøtten, så vi regner 

med at studiestøtten vil øke i årene som 

kommer også. 

– Hvis ikke skal vi lage rabalder.UD 

Les mer om statsbudsjettet på side 11 

9


Elendig budsjett for NTNU 

NTNU får mindre penger å 

rutte med i regjeringens 

forslag til statsbudsjett. 





– Ut fra ambisjonene i Forskningsmeldingen 

om økt satsing på teknologi 

og naturvitenskap, hadde vi ventet at 

det nasjonale universitetet med teknisknaturvitenskapelig 

hovedprofil skulle 

komme styrket ut av statsbudsjettet, ikke 

tvert om, sier rektor Torbjørn Digernes 

ved NTNU i en pressemelding. 

NYHETER 

Trangt om lesesalsplassen 

Før sommeren hadde HiST 

Rotvoll 20 lesesalsplasser 

fordelt på over tusen 

studenter. Det mente HiST 

var 20 for mange. 

ARBEIDSMILJØ 

TEKST: HANS HENRIK MOE 

hanshenr@underdusken.no 

FOTO: STINA ÅSHILDSDATTER GROLID 

– Tidligere hadde vi én lesesal med cirka 

20 plasser. Det er ikke mye å skryte av 

når det går rundt 1 200 studenter på 

Rotvoll. I høst ble dette rommet stengt 

av med kodelås, og nå slipper bare 

mastergradsstudenter inn, sier nestleder 

av Pedagogstudentene HiST, Anne 

Grethe Kjelling. 

Dermed ble kantina eneste utvei 

for leseglade studenter. 

– Der var det ikke spesielt god 

plass fra før, forklarer styremedlem i 

Pedagogstudentene HiST Jørgen Dølvik 

Husbyen. 

Nye tider 

Dekan ved HiST Avdeling for lærer- og 

tolkeutdanning (ALT), Arnulf Omdal, 

ser ikke helt poenget i å anskaffe flere 

lesesalsplasser. 

– Studentenes behov har i de senere 

år blitt arbeidsplasser med datamaskin 

hvor de kan drive med lagarbeid. Den 

aktuelle lesesalen med cirka 20 plasser 

var i praksis ikke i bruk utenom i et par 

uker før eksamen. Det var derfor helt 

naturlig at dette lokalet ble øremerket 

mastergradsstudenter. 

Han kaller regjeringens forslag for 

det dårligste budsjettet NTNU har hatt 

på mange år. 

Den viktigste grunnen til at universitetet 

får reduserte bevilgninger er en ny 

modell for omfordeling av forskningsmidler. 

Denne modellen er resultatorientert, 

og NTNU kommer dårlig ut 

fordi de ikke publiserer nok forskningsresultater 

i vitenskapelige tidsskrift. 

Statssekretær Bjørn Haugstad sier 

til Universitetsavisa at NTNU ikke har 

grunn til å klage over statsbudsjettet. 

Han viser til at universitetet har 1,2 

milliarder kroner på bok. Departementet 

oppfatter dette som at NTNU ikke klarer 

å bruke opp bevilgningene sine.UD 

Forskerne fornøyde 

Forskerforbundet mener 

at regjeringens forslag til 

statsbudsjett er et godt 

utgangspunkt for økt 

satsing i sektoren. 





Forskerforbundet viser til forskningsbevilgningene 

får en samlet vekst på 1,4 

milliarder kroner i statsbudsjettet. 

I tillegg legges det opp til en opptrappingsplan 

for den offentlige forsknings 

innsatsen fram mot 2010. Her er 

det lagt inn en årlig vekst på om lag 1,3 

milliarder kroner. 

Dessuten foreslår regjeringen en 

økning av forskningsfondet med nye 

25 milliarder kroner utover de 14 som 

ble lovet i forskningsmeldingen. 

– Dette er positive signaler, sier leder 

Kolbjørn Hagen i Forskerforbundet i en 

pressemelding. 

Forskerforbundet er også fornøyd 

med forslaget om 350 nye stipendiatstillinger 

og gjennomslaget for øremerking 

av frie doktorgradsstipend. 

Organisasjonen beklager imidlertid 

kuttet i studieplasser. Den er også kritisk 

til påstanden om at kvalitetsreformen er 

fullfinansiert.UD 

FOR DE FÅ: Det måtte en mastergradsstudent til for at Anne Grethe Kjelling og Jørgen D. Husby (i midten) skulle få adgang til Rotvolls 

eneste lesesal. 

Likevel er det mange som ønsker en 

lesesal å gå til. Kjelling er initiativtaker 

bak en underskriftskampanje for opprettelse 

av lesesalsplasser, der over 300 

studenter ved HiST ALT har skrevet 

under. Sammen med underskriftene 

har Pedagogstudentene HiST overlevert 

et skriv til ledelsen, hvor de «krever en 

umiddelbar løsning på dette problemet» 

og understreker at «dette ikke er et ønske, 

men et krav». 

– Vi ønsker ikke å rette kritikk uten 

selv å komme med noe konstruktivt, 

og vi har derfor foreslått å sette opp 

brakker som en midlertidig løsning, 

sier Kjelling. 

Susende alvor 

Dekan Omdal skjønner innvendingene. 

– Jeg tar dette på alvor så det suser! 

utbryter dekanen, som gleder seg over at 

studentene ønsker å jobbe på campus. 

– Hva vil bli gjort nå? 

– Jeg skal jobbe for å finne ut hva 

det reelle behovet er, og har satt i gang 

kartlegging av det vi har av romplass 

på Rotvoll. 

Pedagogstudentenes eget forslag 

synes han imidlertid lite om. 

– Brakkeløsning er nok ikke noe 

reelt alternativ. Rotvoll har et utall rom 

og ganger, så jeg mener vi skal finne 

en løsning. Jeg tror noe handler om å 

få oversikt over hva vi faktisk har av 

muligheter. 

Omdal vil gå i dialog med «folket» 

og skal møte med lederne i Pedagogstudentene 

HiST og Studentutvalget. 

Anne Grethe Kjelling og Jørgen D. 

Husbyen er tilfredse med svaret Omdal gir. 

– Nå gjelder det bare at noe blir 

gjort.UD 

11

12 

NYHETER 

NTNU skal bli blant de ti beste teknisknaturvitenskapelige 

universitetene i 

Europa. Det står i rapporten som det 

såkalte Hestnes II-utvalget oversendte 

rektor Torbjørn Digernes tidligere i høst. 

Dette målet danner strategien bak NTNU/ 

HiST 2020, et prosjekt som skal stake ut 

kursen til de to utdanningsinstitusjonene 

fram mot år 2020. 

Men hva har dette med campusutforming 

å gjøre? 

– Det er en viktig sammenheng 

mellom en institusjons strategier og mål, 

og den fysiske utformingen av campus, 

sier prosjektdirektør Inge Fottland i 

NTNU/HiST 2020. 

For å få hjelp i arbeidet med å 


Akademisk formingstime 

Hvordan kan Trondheim 

bli en attraktiv og 

konkurransedyktig 

kunnskapsby i år 2020? 

Papir, saks og lim gir 

svaret. 

SAMLOKALISERING 

TEKST: BJØRN ROMESTRAND 

OG AMUND AUNE NILSEN 

ud@underdusken.no og 

FOTO: ERLEND DAHLHAUG PAXAL 

FAKTA 

EVENTUELL SAMLOKALISERING 

I den såkalte «samlokalisering 

sprosessen» forsøker NTNU og 

HiST å finne ut om og hvordan de 

bør samlokalisere institusjonene 

sentrumsnært i Trondheim. 

I mars neste år skal NTNU-styret ta 

en endelig avgjørelse på spørsmålet 

om det ønsker å flytte Dragvollmiljøet 

ned mot Gløshaugen eller 

om det skal videreutvikle dagens 

tocampusløsning. 

I forkant av styremøtet, foregår det 

nå et heftig utredningsarbeid. 

Høgskolen i Sør-Trøndelag har 

allerede bestemt at de ønsker 

å samle virksomheten sin i 

sentrum. 

I forrige uke arrangerte NTNU og 

HiST en såkalt «workshop» om 

campusutvikling 

planlegge en eventuell samlet campus på 

Gløshaugen, har prosjektorganisasjonen 

engasjert det Boston-baserte konsulentselskapet 

Sasaki Associates. 

Forrige uke samlet nesten 100 

mennesker seg på en såkalt «workshop» 

på Nova konferansesenter, for å klippe 

og lime papirbiter som symboliserer 

HiST, NTNU Gløshaugen og NTNU 

Dragvoll. Poenget var å få deltakerne 

til å realisere de drømmene de har for 

en eventuell samlokalisering av HiST og 

NTNU – i hvert fall på et papirark. 

Halleluja? 

Ikke alle på workshopen var like 

entusiastiske. 

– Jeg får assosiasjoner til da jeg 

var i Salt Lake City i 1978 og besøkte 

mormonermuseet, sier dekan Bjørn 

Hafskjold ved Fakultet for naturvitenskap 

og teknologiledelse (NT-fakultetet). 

– I de første rommene handlet 

utstillingen om nybyggerne som 

kom over Atlanterhavet og slet seg 

vestover. I de siste rommene av utstillingen 

i museet var jeg omtrent blitt 

mormoner. Utstillingen hadde blitt ren 

misjonering. 

Hafskjold savner de kritiske spørsmålene 

i debatten. 

– Hvor er pulsårene? Hvor er 

nervesystemet? Hvordan kommuniserer 

folk? Overskriften på dette prosjektet har 

hittil vært «Eventuell samlokalisering». 

Jeg frykter at ordet «eventuell» vil stå 

med stadig svakere skrift. 

Flyttekritikk 

NT-dekanen er ikke den eneste som 

er skeptisk til måten prosjektet blir 

gjennomført på. 

– Man må være veldig tunghørt 

dersom man ikke har registrert at det 

finnes kritikere av samlokaliseringspr 

osessen, innrømmer rektor Torbjørn 

Digernes. 

Han fleiper ikke. Ansatte ved NTNU 

har startet to underskriftskampanjer 

for å stoppe utredningene, og utallige 

leserinnlegg er blitt skrevet. 

Men NTNU/HIST 2020 handler 

ikke om flytting, hevder ledelsen. Det 

er en bred strategiprosess som skal 

gjøre utdanningsinstitusjonene mer 

slagkraftige om femten år. 

– Så NTNU 2020 er ikke et digert 

skalkeskjul for flytteprosessen? 

– Nei, dette er en grundig og 

viktig utredning. Vi prøver å få til en 

kombinasjon av fakta og visjon, sier 

prosjektdirektør Fottland.UD 

WORKSHOP: Prosjektet NTNU/HiST 2020 samlet i forrige uke representanter fra styre og stell ved de t 

medvirkning fra de involverte til å forme framtidas campus. Den kan bli liggende i området ved Gløsha 

Ivrige byplanleg 

Deltakerne på workshopen 

blottla store og visjonære 

campusdrømmer. 

Arkitekt Janne Corneil fra planleggingsfirmaet 

Sasaki Associates 

presenterer fire mulige scenarier for 

NTNU i 2020. Alle scenariene er framtidsvisjoner 

av området fra og med 

Midtbyen, via St. Olavs Hospital på 

Øya, Gløshaugen og ned mot Lerkendal, 

hvor forskningsinstitusjonen Sintef og 

Rosenborg Ballklub holder til. 

Nå skal gruppene ta saksene og 

limstiftene i bruk og selv bygge sitt samlokaliserte 

campus på store pappkart, 

med plastbrikker og arealoversikt for 

hånden. 

Det hele minner om en stor bingo, 

med arkitekt Philip Parsons fra Sasaki 

som en avansert bingovert. 

– Fargekodene representerer ulike 

enheter, sier han. 

– Hvis dere vil kutte opp ting, lange 

remser og lignende, bruks saks! 

Salen applauderer. 

Det er tid for campusplanlegging. 

Eventuell campusomveltning 

Studentpolitiker Morten Svendsens 

gruppe har flyttet deler av teknologimiljøene 

sørover i retning Lerkendal 

stadion og Sintef, til det såkalte Sydområdet. 

Hovedbygget på Gløshaugen 

har blitt et læringssenter, med studentservice, 

veiledning og lokaler for studentdemokratiet. 

Økonomimiljøene fra industriell 

økonomi (NTNU Gløshaugen), samfunnsøkonomi 

(NTNU Dragvoll) og 

Trondheim Økonomiske Høgskole 

(del av dagens HiST) har fått plass på 

Gløshaugen.

o utdanningsinstitusjonene til dyst. Målet var 

ugen. 

gere 


Deler av Høgskoleparken samt 

området bak Studentersamfundet benyttes 

til treningssenter og studentboliger. 

Teknobyen ved Dalsenget bygges 

videre ut og rommer forskningshotell 

og konferansesenter. 

I det som i dag er Realfagbygget, 

og i nybygg like ved, bygges et stort 

læringssenter. 

Snur seg i graven 

– Dette er morsomt, men jeg føler det 

er noe som bremser prosessen litt, sier 

IME-student Morten Svendsen, ett av 

gruppemedlemmene. 

– Hvordan? 

– Dette er veldig visjonært, men 

ikke lagt til rette for i virkeligheten. Å 

flytte deler av de tekniske miljøene er 

bra, men egentlig ikke mulig. Folk oppe 

på Gløshaugen vil jo snu seg i gravene, 

kommenterer han tørt.UD 

Hypermoderne 

medisinlokaler 

– Nå får vi undervisningsfasiliteter 

i verdensklassen, 

sier prodekan ved det 

medisinske fakultetet 

Torstein Vik. 

MEDISINBYGG 

TEKST: ANDERS SUND RYDNINGEN 

rydningen@underdusken.no 

FOTO: ERLEND DAHLHAUG PAXAL 

Medisinstudentene i Trondheim 

har lenge hatt dårlig plass og slitte 

lokaler. Nå er det blitt lys i enden av 

tunnelen: Gjennom utbyggingen av 

St. Olavs Hospital kommer tre senter 

som skal brukes i undervisningen av 

medisinstudentene i Trondheim. 

Prodekan ved det medisinske 

fakultetet, Torstein Vik, hadde torsdag 

20. oktober besøk fra de tre andre 

medisinske fakultene i Norge. Da kunne 

han stolt vise fram moderne lokaler 

med undervisningsfasiliteter av nyeste 

NYHETER 

IMPONERTE: Torstein Vik (fra venstre), Kristian Jensen og Andreas Pahle var imponerte over det de ble vist av nye undervisningsfailiteter. 

dato. 

– Det er blitt et flott og funksjonabelt 

bygg som vi ser veldig fram til å bruke 

aktivt i undervisningen. 

Milliardkostnad 

Byggeprosjektet er nå ferdig med første 

fase. Kostnaden for hele prosjektet 

vil løpe over én milliard kroner som 

fullfinansieres av staten. 

Fakultetstillitsrepresentant ved det 

medisinske fakultet ved NTNU, Kristian 

Jensen, er enig med Vik i at bygget er 

flott. Som fjerdeårs medisinstudent 

misunner han studentene som vil kunne 

ta nye lokaler i bruk. 

– Før hadde vi kun ett auditorium 

som var stort nok for et årskull. Endelig 

har vi plass nok til problembasert læring, 

sier han fornøyd. 

Åpningen av de nye lokalene vil 

gjøre medisinstudiet i Trondheim mer 

attraktivt, tror Jensen. 

– Bygget er en fryd for øyet, og 

senteret har alle fasiliteter vi trenger 

for vår studiemodell. I tillegg har det 

tipp-topp og moderne utstyr. 

Han legger vekt på at nærheten til 

St. Olavs Hospital gjør de nye lokalene 

ekstra gode. Når byggefase 2 nærmer 

seg slutten, vil all undervisning være 

veldig integrert i mye av den vanlige 

sykehusdriften. 

– Skal du ha undervisning om 

hjertet, er du der behandling av hjertet 

foregår, smiler han. 

Oslomisunnelse 

Leder for medisinsk studentutvalg i Oslo, 

Andreas Pahle var med på omvisningen 

og ble imponert over det han fikk se. 

– Det ser veldig flott ut og jeg er 

veldig glad på trondheimsstudentenes 

vegne. 

Han understreker at studentene i 

Oslo har mye av det samme utstyret og 

plassen, men at det i Trondheim er litt 

nyere. Han synes spesielt at rommene 

dedikert problembasert læring var 

flotte. 

– Rommene som var satt av til slike 

formål var jo utstyrt med plasmaskjermer 

og datamaskiner. Slikt utstyr skulle jeg 

ønske våre rom også hadde. UD 

1

14 

NYHETER 

Gruppe 8 står med lua i handa foran 

investoren i «Fidelity Invest», og har tre 

minutter til å selge ideen sin. Rollespillet 

er i en kritisk fase. 

Markedsfør planene 

– Har dere noe dere på hjertet? spør 

investoren utålmodig. 

– Ja. Øh. Vi ønsker å starte et nytt 

firma, basert på ny teknologi som skal 

forhindre at det produseres brønner i 

Nordsjøen uten olje. For å kunne starte 

opp trenger vi tjue millioner kroner, sier Mathias Berg. 

Med seg på laget har han Kjersti 

Blytt Tøsdal, Thomas Brigtsen, Eirik Eik 

Svanes og Andreas Gilstad. 

De forklarer og peker på grafer 

som viser fortjeneste i milliardklassen. 

Investoren er enda ikke helt overbevist. 

Han må bruke all sin teft etter suksess 

for å avgjøre. 

– Hmm. Ok, dere får pengene hvis 

vi får en markedsandel på 45 prosent. 

Avtale? 

Hvem som lurte hvem er usikkert, 

men gruppen rusler fornøyd tilbake til 

lokalet der omlag 60 gründerspirer 

konkurrerer om å vinne. 

– Trenger ikke idé selv 

Tilbake ved konkurransebordet i kjelleren 

på Trondheim Spektrum jobber 

gruppen videre med bedriften. Nå har 

de penger til å ansette folk og begynne 

å lage produktet. 

– Rollespillet er spennende og 

gir oss en pekepinn på hvordan det 

er å starte opp ny bedrift, sier Kjersti 

Blytt Tøsdal som til daglig studerer til 

sivilingeniørgrad i kjemi. 


En dag som gründer 

I kjelleren under 

Technoport arrangerte Start 

NTNU gründer-rollespillet 

«Oppstartslabben». 

TECHNOPORT 

TEKST: KRISTIAN RASMUSSEN 

kristras@underdusken.no 

FOTO: MARTE LOHNE 

FAKTA 

TECHNOPORT 

Teknologifestivalen Technoport 

ble for første gang arrangert 

19. til 22. oktober i Trondheim 

Spektrum, og er en utstilling med 

150 utstillere, 53 konferanser og 

en rekke andre arrangement. 

I forbindelse med Technoport 

arrangerte Start NTNU 20. oktober 

«Oppstartslabben», et rollespill 

myntet på studenter som vil lære å 

starte egen bedrift. 

Start NTNU er en 

studentorganisasjon som jobber 

med og for nyskaping. 

UNDER DUSKEN RETTER 

I artikkelen Betenkningstid med tittel 

«Døsing på Gløs» i Under Dusken 

13/2005 står det «Med den nye 

karakterskalaen (...) er grensen for å 

stå så langt ned som 35 av 100 poeng.» 

Dette stemmer ikke. Karakterskalaen er 

ikke ny, og har en nedre grense på 36 

poeng. Det skulle stå «Karakterskalaen 

har en nedre grense på 36 av 100 

poeng.» Under Dusken beklager 

feilen. 

GRÜNDERSPIRER: Gruppen har innhentet frisk kapital og er klar for neste fase. Fra venstre: Kjersti Blytt Tøsdal, Mathias Berg, Thomas 

Brigtsen og Eirik Eik Svanes. Andreas Gilstad var ikke med på bildet. 

– Norge trenger langt flere som vil 

starte opp nye bedrifter. Industrien 

kan ikke konkurrere med utenlandske 

lønninger, men det mange ikke tenker 

på er at norske ingeniører faktisk er 

ganske billige. Det er derfor vi trenger 

kunnskapsindustrien, sier seniorrådgiver 

Olaf Prestvold i Innovasjon Norge. 

– En del ungdomsskoler har forsøksordninger 

med ungdomsbedrifter, og 

statistikken viser at cirka tjue prosent 

senere forsøker å starte egen bedrift. 

Blant dem som aldri har lært dette, er 

det bare fem prosent som starter opp, 

sier Prestvold. 

Leder i Innovasjon Norge, Gunn 

Ovesen, mener dette viser at arrangementet 

har noe for seg. 

– Hvis dine barn skal få interessant 

arbeid i Norge må vi drive med innovasjon 

og nyskaping i dag. 

Ovesen sier at selv om Norge ikke 

er verdensmestre på nye ideer, er vi gode 

til å ta ny teknologi i bruk. 

– Det er viktig å få mye kunnskap 

inn i produktene vi produserer her til 

lands. Bare slik kan vi opprettholde 

dagens velstand.UD 

– Dette var gøy, så hvis jeg kommer 

på en god idé selv har jeg veldig lyst å 

starte bedrift! 

Hun er eneste jente i gruppen, som 

har fått i oppgave å drive en bedrift fra 

fra et tidlig forretningskonsept, via 

bedriftsetablering og finansiering til 

salg og drift. Innimellom får de foredrag 

av eksperter på innovasjon og 

nyskapingsvirksomhet. 

– Norge har nok av ideer, men 

mangler gründere. En trenger derfor 

ikke å ha en idé selv, hvis målet er å starte 

egen bedrift, sier Blytt Tøsdal.UD 

– God på å ta teknologi i bruk 

Innovasjon Norge skryter 

av «Oppstartslabben», og 

mener det i siste instans 

handler om Norges framtid. 

KONKURRANSEDYKTIGE: Norske ingeniører 

er konkurransedyktige, sier Olaf Prestvold i 

Innovasjon Norge.


Senket Gløshaugen 

HIT, MEN IKKE LENGER: NTNUI Gløshaugen kom til mange sjanser, men slet med å omsette dem i mål mot rivalene fra Dragvoll. 

(NTNUI Dragvoll-NTNUI 

Gløshaugen 5-2) Dragvolls 

målvakt Gjermund 

Borgersen reduserte 

Gløshaugens skudd 

til løskrutt i førstedivisjonskampen 

i innebandy 

søndag 2 . oktober. 

INNEBANDY 

TEKST: CHRISTIAN SKARE STENDAL 

skareste@underdusken.no 

FOTO: BIRGER JENSEN 

– Dette er første gang i løpet av mine fire 

år på laget jeg er med på å slå førstelaget 

til Gløshaugen, gliser Borgersen. 

Keeperen stod som en levende vegg og 

holdt samfunnsviterne inne i kampen 

da Gløshaugenpresset var som verst i 

slutten av første og store deler av andre 

periode. 

Sjansesløseri 

– Jeg er godt fornøyd med egen innsats, 

ja, sier han, fremdeles med et smil om 

munnen. 

I det som av begge lags spillere betegnes 

som sesongens viktigste oppgjør, 

kom hjemmelaget best i gang og tok en 

tidlig 2-0-ledelse før Gløshaugen kom 

til hektene. Deretter overtok bortelaget 

både spillet og sjansene, men på grunn 

av et vanvittig sjansesløseri foran nevnte 

Borgersen klarte studentene fra den 

tekniske delen av NTNU aldri å hente 

inn forspranget. 

Lover hevn 

– Vi spiller rundt dem i deler av kampen, 

og har ballen mest, men greier bare ikke 

å score, sier Per Bøhler, som sammen 

med Egil Sørensen trener NTNUI 

Gløshaugen. 

De to hevder det var lite som skilte 

lagene. 

– Dragvoll var effektive, vi var det 

ikke. Dette var en av de tre viktigste kampene 

våre i år, men vi slår dem i de to 

neste, tror Sørensen. 

Begge medgir at ting kunne sett 

annerledes ut dersom ikke Dragvoll 

hadde hatt Gjermund Borgersen mellom 

stengene. 

– Han tok jo det meste, sier Bøhler. 

Det var imidlertid ikke bare Borgersen 

som sørget for det som var 

Dragvolls første seier på mange år i 

prestisjedysten mot Gløshaugen. Offensivt 

stod Per Christian Ulsbøl bak tre av 

lagets fem scoringer. 

NYHETER 

Tremålsscorer for NTNUI Dragvoll Per 

Christian Ulsbøl 

– Det er deilig å slå storebror, sier 

han fornøyd. 

Til tross for en solid 5-2-seier, synes 

Ulsbøl laget hans var ustabile i prestasjonene. 

– Det var veldig opp og ned, både 

for egen og lagets del, men det viktigste 

er uansett at vi slo Gløshaugen.UD 

15

16 

SIDEN SIST 

UNDER DUSKEN FOR 

75 ÅR SIDEN 

Åndsfriskheten 

i fare 

«Hver tid er fylt 

av motsetninger 

mellem gammelt 

og nytt; hver tid 

oplever mer eller 

mindre åpen konflikt 

mellem de gamle stivnede former 

og es ny tids nye krav. Tidens mest 

konservative, mest stivbente institusjon 

er skolen. Det tar alltid lengst tid før 

nye tanker omsider finner veien til 

ungdommens opdragelsesanstalt. 

Det har nok mangen revolusjonerende 

pedagog måttet sanne.» 

25 ÅR SIDEN 

Hei sann! Hopp 

sann! Uff sand – 

Det går ikke an! 

«Den landsomfattendestudentaksjon 

mot regjeringens 

foreslåtte 

s t a t s b u d s j e t t 

samlet på landsbasis vel 200000 

studenter og elever. Tromsø: 1100 var 

samlet på møte i Fokus kino. Bergen: 

3700 i tog. Stavanger: 2000 i tog. Oslo: 

Der ble det holdt en rockekonsert med 

påfølgende fakkeltog hvor politiet 

telte 5000. Lillehammer: 8-900 i tog. 

Folkehøgskolene aksjonerte med ca 

5000. Kristiansand: 1100 i møte i 

kinoen. Elverum: 660 i tog, og hvor 

Sands personlige sekretær Tove Strand 

Gerhardsen ble «kidnappet».» 

10 ÅR SIDEN 

NTNU lukkes 

«Det er grunn til 

å hevde at NTNU 

blir et lukket 

u n i v e r s i t e t , 

når det formelt 

etableres fra januar 

1996, uttaler 

Trond Nygaard og Anne Cath. Meese, 

som er representanter i høgskolestyret 

ved AVH. - I høgskolestyret har vi ikke 

behandlet noen konkret sak som går 

ut på å opprettholde den nasjonale 

åpningen av de almennvitenskapelige 

studiene som skjedde i høst, sier Meese, 

og antyder at det i høgskolemiljøet 

har vært underforstått at når det ble 

tatt opp så mange flere studenter enn 

planlagt i august, ville det ikke bli tatt 

opp nye studenter i det hele tatt våren 

1996.» 

Sykepleien 

flyttes 

HIST Trondheim kommune ønsker 

å flytte sykepleierutdanningen ved 

Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST) 

fra de nåværende lokalene i Ranheimsveien 

til Håkon Jarls gate på Øya. De 

nye lokalene skal stå klare ved årsskiftet 

2007/08 dersom alt går etter planen. 

Bakgrunnen for flyttingen er at 

kommunen har planer om to sammenbundne 

nybygg på Øya, hvor det blant 

annet skal være et sykehjem med 65 

korttidsplasser, skriver Høgskoleavisa. 

Plassene er primært tiltenkt pasienter 

på vei til, eller fra, behandling ved St. 

Olavs Hospital. 

Også NTNUs institutt for samfunnsmedisin 

skal få plass i det nye 

bygget. Universitetet og HiST planlegger 

å samarbeide med sykehjemmet om både 

forskning og undervisning, men av de 

helserelaterte studieretningene ved HiST 

er det kun sykepleien som er tatt med i 

regnestykket så langt. 

– Foreløpig er det sykehjemmet 

som står på dagsorden. Trondheim 

kommune vil uansett komme til å 

bygge, og at HiST meldte seg på og vil 

ha plass til sykepleierutdanningen, ser vi 

bare positivt på, sier kommuneoverlege 

Helge Garåsen til Høgskoleavisa. 

Helserefusjonsordningen 

blir ny 

ØKONOMI Velferdstinget (VT) vedtok 

13. oktober å endre helserefusjonsordningen 

på nytt. Ordningen innebærer 

at Samskipnaden i Trondheim (SiT) 

refunderer studentenes utlegg for 

helserelatert behandling. Den ble sist 

endret 12. mai i år, da egenandelen 

ble senket fra 3 500 kroner til 2 500 

kroner. Refusjonssatsen ble da satt til 

75 prosent av offentlige satser etter betalt 

egenandel. 

De offentlige satsene har imidlertid 

vist seg å være mer som en veiledning å 

regne enn som reell takst. I Trondheim 

ligger mange helsepraksiser så mye som 

15 prosent over de offentlige satsene 

fastsatt av helsedepartementet. 

Den nye ordningen skal derfor gjelde 

alle reelle utgifter etter at egenandelen 

på 2 500 kroner er betalt, ikke bare så 

langt de offentlige satsene rekker. Dette 

vil gi studentene friere spillerom til å 

velge hvor de ønsker behandling, og SiT 

Velferd slipper å bruke så mye tid på 

saksbehandling. Samtidig er den øvre 

grensen for støtte senket fra 50 000 til 

6 000 kroner. 

– Ettersom egenandelen er senket 

vil ordningen nå gå fra å være forbeholdt 

dem med svært store utgifter til å kunne 

benyttes av studenter flest, sier Marit 

Solem i SiT Velferd. 

To kvinnelige 

prorektorer ansatt 

Astrid Lægreid 

Julie Feilberg 

REKTORTEAM NTNU-styret har ansatt 

Astrid Lægreid og Julie Feilberg som 

prorektorer ved universitetet. 

Lægreid er dokter i biokjemi og 

molekylærbiologi. Hun får stillingen som 

prorektor for forskning og nyskaping. 

Feilberg er førsteamanuensis ved 

Institutt for språk- og kommunikasjonsstudier. 

Hun får ansvar for utdanning 

og læringskvalitet. Feilberg var dessuten 

prorektor i tre og et halvt år under Eivind 

Hiis Hauge. 

Dyrt feltstudie 

TELEFONREGNING HF-fakultetet på 

Universitetet i Oslo (UiO) har sperret 

en studenttelefon etter at noen gjennomførte 

inngående studier av sextelefoner. 

Studier som kostet 12 000 kroner. 

- Dette er en litt lei sak. Vi har tatt 

konsekvensen av det, og nå er ingen 

telefoner åpne for studenter, sier Else 

Westre, administrativ leder på Institutt 

for litteratur, områdestudier og europeiske 

språk (ILOS) til Universitas, 

studentavisen i Oslo. 

Instituttet har anmeldt telefonmisbruket, 

men politiet henla fordi 

det «ikke er fremkommet tilstrekkelig 

opplysninger til å identifisere gjerningsmannen». 

Bedre service fra 

Lånekassen 

STUDIELÅN Lånekassen skal bruke 150 

millioner kroner på fornye datasystemet, 


skriver siste.no. Utskiftningen av 

datasystemet vil ifølge direktøren i 

Lånekassen, Bertil Tiusanen, føre til 

betydelig bedre service for kundene. 

Lånekassen holder på med et større 

fornyelsesprosjekt, der utskiftningen 

av datasystemet inngår. 

– Om noen år skal Lånekassen bli 

oppfattet som den mest moderne offentlige 

etat i Norge, sier Bertil Tiusanen. 

I fornyelsesprogrammet ligger 

det også at studentene skal få pengene 

raskere og enklere, og ha mulighet til å 

signere gjeldsbrevet elektronisk. 

Fullstendig gjennomføring av fornyelsesprogrammet 

er avhengig av tilstrekkelige 

bevilgninger fra Stortinget. 

Utreder 

akademisk frihet 

AKADEMIA Regjeringen har oppnevnt 

et utvalg for å utrede spørsmålet om en 

eventuell lovfesting av vitenskapelig 

ansattes akademiske frihet. Utvalget ledes 

av avtroppende rektor ved Universitetet 

i Oslo, Arild Underdal. 

Utvalgets andre medlemmer er: 

Rektor Christina Ullenius, Karlstad 

Professor Johan P. Olsen, Oslo 

Professor Rigmor Austgulen, Trondheim 

Professor Jan-Fridthjof Bernt, Bergen 

Generalsekretær Kari Kjenndalen, Oslo 

Professor Gunhild Hagesæther, Bergen 

Dr. polit. Tanja Storsul, Olso 

Professor Johan Giertsen, Bergen 

Utvalget skal avgi sin innstilling til 

departementet innen 1. oktober 2006. 

1 av 4 jobber 

alene 

STUDENT I følge en ny undersøkelse sier 

én av fire ved Universitet i Oslo at de 

ikke samarbeider med medstudenter, skriver 

aftenposten.no. I den samme undersøkelsen 

kommer det også fram at de som 

samarbeider har stort utbytte av det. 

Forsker Elisabeth Hovdeland ved 

NIFU STEP mener samarbeid skaper 

positive spiraler. 

– Det er med på å skape engasjement. 

Man har noe å diskutere, dette gjør at 

man blir mer nysgjerrig og leser mer, 

sier forsker Elisabeth Hovdeland i NIFU

STEP. 

En mulig årsak til at studenter 

arbeider alene, kan være at de synes 

det er vanskelig å komme i kontakt med 

noen å samarbeide med. 

– Studenter kan vegre seg for å ta sosial 

og faglig kontakt. Hvis dette er tilfelle, har 

vi en jobb å gjøre med å innlemme nye 

studenter, sier studiedirektør Monica 

Bakken ved UiO. 

Endelig bygging 

på Dragvoll 

LESESAL Det har i lang tid vært 

problemer med å få nok leseplasser for 

studentene på Dragvoll. Nå virker det 

imidlertid som at redningen er i vente. 

Arealene der bygg 6B skal oppføres har 

nå begynt å klargjøres for bygging, og 

i løpet av forvinteren skal snekkerne 

være på plass. 

– Dette er et veldig bra gjennomslag 

for studentene, sier Vegard Austmo 

i Brukerutvalget som stod for planleggingen 

av byggingen. 

Ifølge Austmo skal byggeprosessen 

være ferdig til sommeren neste år, slik 

at bygget kan tas i bruk av studentene 

til semesterstart på høsten. 

Utenlandsstudenter 

diskrimineres 

UNDERSØKELSE Hele 16 prosent av 

de spurte utenlandsstudentene ved 

UNDER DUSKEN RETTER 

I artikkelen «– Overgrep mot medisinstudentene» 

i UD 13/2005 står 

det at Kristian Jensen er leder i 

Norske Medisinstudenters Forening 

og Torstein Schrøder Hansen er 

fakultets-tillitsrepresentant (FTR). 

Dette er feil. Kristian Jensen er FTR 

og Torstein Schrøder Hansen er 

studentrepresentant i studieutvalget. 

Jensen er også til høyre i bildet, ikke 

til venstre slik det står i bildeteksten. 

Under Dusken beklager. 

www.underdusken.no SIDEN SIST 

Universitetet i Oslo (UiO), svarte «ja» på 

spørsmålet: «Har du noen gang i løpet av 

din studietid ved UiO blitt diskriminert 

pga din etniske bakgrunn». Det melder 

studentavisa Universitas. 

Torbjørn Grønner, seksjonssjef 

ved UiO er overrasket over at tallene 

er slik. 

– Dette er et uheldig og overraskende 

funn. 

Han understreker at tallene vil bli 

tatt alvorlig og at de nå vurderer å sette 

igang en egen undersøkelse som tar sikte 

på å finne ut hva slags diskriminering de 

utenlandske studentene opplever. 

Arnstad 

fortsetter 

NTNU-STYRET Marit Arnstad takket 

nei til en post i den nye rød-grønne 

regjeringen. Det betyr at hun fortsetter 

som styreleder for NTNU. 

Hensynet til familien var den 

fremste grunnen til at Arnstad ikke ønsket 

å frekventere regjeringskorridorene. 

Senterpartipolitikeren har vært 

styreleder ved NTNU siden august i år. 

Usikker etter 

underskudd 

ØKONOMI Framtiden er usikker for 

Studentsamskipnaden i Hedmark (SiH) 

etter at det ble kjent at SiH gikk med 

et underskudd på 6,8 millioner kroner 

i 2004. 

– Jeg kan ikke svare konkret på 

hva konsekvensen vil bli. Dette er en 

alvorlig situasjon hvor det handler om 

mye penger. Samskipnaden jobber for 

at denne situasjonen skal gå minst mulig 

utover studentene, sier styreleder i SiH, 

Marte Wågen, til Hedmarkstudenten. 

Wågen antyder videre at omstillinger 

vil bli vurdert. 

STATSRÅD Rektor ved NTNU, Torbjørn 

Digernes, ser positivt på at Øystein 

Djupedal fra SV overtar ansvaret for 

universitetene. Selv om Djupedal ikke 

har høyere utdanning, mener Digernes at 

han kan gjøre en god jobb som kunnskapsminister. 

– Han har vist engasjement og forståelse 

for høyere utdanning og forskning, 

og jeg tror Djupedal skal bli spennende å 

samarbeide med, uttaler han. 

I statsbudsjettet legges det opp 

til en realnedgang i bevilgningene til 

KORRESPONDENTBREV 

DJ Alligator, Mister? 

OLA KNUTSON ØSTERDAL 

Bor og studerer i Tehran, Iran 

I dag regnet det i Tehran for første 

gang siden jeg kom hit, og selvfølgelig 

kom den kalde vinden og det piskende 

regnet akkurat da jeg spiste min første 

iskrem siden jeg kom. Dette minner 

meg om Norge, tenkte jeg og følte meg 

bittelittegranne hjemme for første gang 

på lenge. 

Om man fjerner alle de nesten 2 

millionene Paykans, de minst like mange 

Peugeuotene og KIAene samt myriadene 

av lettmotorsykler fra veiene i Iran, vil 

du sitte igjen med en håndfull 2CVer, 

en Datsun og noen få andre biler. Det 

hadde vært noe det! Glem militante 

muslimer, kidnappinger eller overfall, 

den desidert største helserisikoen 

med å være her er trafikken. Samtidig 

sies det at det nærmeste man kommer 

en fornøyelsespark i Tehran er å ta 

motorsykkeltaxi, så det måtte jo selvfølgelig 

prøves. Etter å ha klamret meg 

fast mens føreren kjørte slalom mellom 

møtende biler i 70 km/t, var jeg helt våt av 

svette og bena klarte ikke slutte å skjelve. 

Litt av en opplevelse, men det blir nok 

med den ene gangen. 

Da er det bedre å legge bøkene vekk 

ei stund, og reise til mer avslappende 

deler av landet. Det merkes at verden 

er liten når man møter nordmenn man 

NTNU, noe som gjør at det er vanskelig for 

universitetet å se hvordan statsbudsjettet 

følger opp Forskningsmeldingen. 

– Dette håper vi den nye regjeringen 

og Øystein Djupedal vil rette opp når de 

nå overtar ansvaret, sier Digernes. 

NTNU-rektoren ser også gjerne 

at den nye regjeringen reverserer det 

varslede kuttet i antall studieplasser 

ved NTNU. 

- Norge vil i framtiden trenge flere, 

ikke færre, arbeidstakere med høyere 

utdanning, hevder han. 

har felles kjente med på tehus i Esfahan. 

Reiste sammen med dem til Yazd, en 

over 6000 år gammel by som den dag i 

dag er senteret for en av verdens eldste 

religioner, Zoroastrianismen. Tempoet er 

mer bedagelig, men å krysse hovedgata 

er fortsatt en potensielt halsbrekkende 

opplevelse. Etter en hel dag i stekende 

hete er det deilig å slappe av med ei 

vannpipe og en god samtale på norsk. 

Språket er det desidert vanskeligste 

med å være her. Jeg leser bare til vanlige 

eksamener i Trondheim og har ikke tid 

til språkkurs ved siden av. Det mest 

elementære kommer selvfølgelig fort 

på plass. Men når jeg er så godt som 

den eneste med lys hud, kan det fort bli 

slitsomt med alle de hyggelige som vil 

prate med meg selv om vi ikke forstår 

hverandre. Jeg overlever uansett helt 

greit med engelsk og litt fransk, og 

taxisjåførene kan holde igang en samtale 

på farsi i mange minutter før de endelig 

innser at jeg ikke har forstått noe av det. 

Da skrur de heller opp volumet på cdspilleren, 

som mye oftere enn jeg klarer 

å bli vant med inneholder en brent-cd 

med DJ Alligator. 

En rimelig spesiell opplevelse å se 

guttekompiser holde hender på vei ned 

gata mens den ene nynner «I wanna suck 

on your lollipop!». Det merkelige er at jeg 

ikke får lyst til å le, da jeg har fått stor 

respekt for sosiale normer her nede. De 

eneste frekke menneskene jeg har møtt 

er offentlig ansatte med militæruniform. 

Enkelte har et perverst dårlig kvinnesyn, 

selv om de fleste man treffer er litt mer 

oppmyket i sine religiøse og kulturelle 

normer. 

Djupedal ønskes velkommen av NTNU 

Kunnskapsminister Djupedal 

17

18 

TRANSIT 

Mye har skjedd siden Svalbard på 

1600- og 1700-tallet fungerte som 

internasjonal hvalfangstbase. Nå er det 

kull som står i fokus, og innbyggerne 

er stort sett nordmenn og russere. På 

det lokale plan er forholdet preget av 

samarbeid, mens det på storpolitisk plan 

er et problembarn. 


Idyll mellom barken 

Norge er ikke alene om å 

gjøre hevd på Svalbard. Det 

skaper politiske gnisninger. 

Uberørt av dette eksisterer 

et spennende og 

nyskapende læringsmiljø. 

INTERNASJONAL UTDANNING 

TEKST: KRISTIAN RASMUSSEN 

OG ANDREAS RUNESSON 


FOTO: EIRIK KRYSTAD 

FAKTA 

SVALBARD 

Øygruppe i Nordishavet som består 

av alle øyer, holmer og skjær mellom 

74 og 81 grader nordlig bredde, og 

10 og 35 grader østlig lengde. 

Areal 63 000 km2, hvorav 60 

prosent er isbreer. 

1.september 2004 var befolkningen 

på 1831 i Longyearbyen og 812 i 

Barentsburg. 

Svalbardtraktaten av 9.februar 

1920 fastslår at Norge har suverenitet 

over øygruppen, men alle 

«signatarmakter» har lik rett til å 

utnytte Svalbards naturressurser. 

Etterhvert har cirka 40 land 

undertegnet traktaten. 

En viktig begrensning er at 

suvereniteten bare gjelder ut til 12 

nautiske mil. Områdene utenfor har 

uklar juridisk status. 

For å regulere fisket, opprettet Norge 

15.juni 1977 «fiskevernsonen» 

på 200 nautiske mil. Kvoter 

tildeles på grunnlag av historiske 

rettigheter. 

Problemet ble satt på spissen så 

sent som i forrige uke. Da forsøkte 

kystvakten å gripe inn overfor den 

russiske tråleren «Elektron», som 

myndighetene hevder drev ulovlig 

fiske i vernesonen. Dramaet startet da 

tråleren, med to norske inspektører 

om bord, stakk av og satte kursen mot 

Russland. Tråleren unnslapp til slutt den 

norske forfølgelsen ved å komme seg inn 

i russisk territorialfarvann. 

Ekstrem studiehverdag 

Midt i dette havområdet eksisterer et 

blomstrende forskningsmiljø. Universitet 

på Svalbard (UNIS) tiltrekker seg svært 

fornøyde studenter og forskere, til en 

ekstrem og spennende hverdag. 

Jan Gunnar Brattli er studiekonsulent 

ved UNIS og rapporterer om 

fornøyde studenter. 

– Omtrent ingen som kommer, 

bestemmer seg for å dra igjen. Nå har 

vi i tillegg utvidet byggmassen her, 

og studentene flytter inn i nye og fine 

SVALBARD 

Norge 

Sverige Finland 

Fiskevernsonen er imidlertid svært 

omstridt, og kun Canada og Finland 

har i ulik grad akseptert det norske 

synet. 

Denne uken møtes den norskrussiske 

fiskerikommisjonen i 

Kaliningrad for å fortsette fiskeriforhandlingene 

som har foregått i 

over 30 år. 

Kilde: www.odin.dep.no og 

wikipedia.no 

fasiliteter, sier han. 

UNIS tar i skrivende stund imot 

studenter fra 25 land. Det er en jevn 

strøm av studenter fra de nordiske 

landene, men også fra mer eksotiske 

strøk. Kina, Japan, USA og afrikanske 

land bruker å være representert. Dette 

betyr imidlertid ikke at skolen kan ta 

imot alle som ønsker et opphold der. 

– Det kan være rift om plassene, 

ja. Det er gjerne feltkursene som styrer 

dette. Hvis for eksempel et kurs skal ut 

på båt med bare 18 plasser, tar vi ikke 

opp flere enn det til kurset. Du vet, vi har 

ingen fulle bachelorgrader. Studentene 

som er her, har alltid gradstilhørighet 

til et universitet på fastlandet, sier 

Brattli. 

NTNU-studenten Irene Andreassen 

har studert arktisk biologi på UNIS siden 

slutten av juli http://www.planiglobe.com/map.html 

og må si seg enig med 

Brattli. 

– Jeg stortrives her. Min hovedmotivasjon 

for å dra hit var det faglige og 

at jeg kunne tenke meg en litt annerledes 

opplevelse. Jeg liker naturen og å dra 

på turer og slikt, men mange av dem 

som er her er nok mer den tur- og 

opplevelsestypen enn meg, sier hun. 

Andreassen har allerede sett både 

hval, sel og isbjørn på nært hold, og 

lovpriser feltkursene og turene skolen 

arrangerer. På spørsmål om hvordan det 

vil bli å forlate Svalbard til jul, er hun 

delt i oppfatningen. 

– Det blir litt sånn begge deler. Det 

er mye med Svalbard jeg vil savne, men 

det blir nok også godt å komme hjem. 

– Hva savner du fra Trondheim og 

fastlandet? 

– Skogen, ler hun. 

Menneskene og politikken 

Både Brattli og Andreassen synes 

forholdet med russerne er fint, selv om 

kontakten mellom Longyearbyen og 

Barentsburg ikke er så stor. 

– Vi har russiske studenter her 

på skolen, men når det gjelder de i 

Barentsburg, så er det lite kontakt. På 

idrett og kultur er det imidlertid en del 

samarbeid. For eksempel arrangeres det 

volleyball- og fotballturneringer et par 

ganger i året, sier Andreassen. 

Larisa Aceeva er guide på turistkontoret 

i Barentsburg, som per i dag 

er russernes eneste bosetting. Før bodde 

det også russere i «Pyramiden», som nå 

er en forlatt en spøkelsesby. 

– Vi liker oss her, og vi tjener over 

dobbelt så godt som en vanlig arbeider 

i Russland, sier hun. 

BEINHARD REALPOLITIKK: Er den norske og den rus 

Aceeva forteller om et godt samarbeid 

med nordmennene, og spesielt 

med turistsenteret i Longyearbyen. 

– Vi drar ofte til Longyearbyen for å 

ta oss en øl eller gå i butikkene. Enkelte 

tidspunkt på året går det ofte båter dit, 

og da er det lett. Der har de også frisk 

frukt og grønnsaker, sier hun. 

På storpolitisk plan er ikke alt like 

uproblematisk. Dramaet i Barentshavet 

gikk på at norske myndigheter mener 

«Elektron» drev ulovlig fiske i den 

såkalte vernesonen utenfor Svalbard. 

Det russiske rederiet avviser dette, og 

utenriksminister Sergej Lavrov påpeker 

overfor VG at russerne er i sin fulle rett

www.underdusken.no TRANSIT 

og veden 

siske tilstedeværelsen på Svalbard motivert av suverenitetshensyn? 

til å drive fiske i området. 

«Hendelsen fant sted i en sone som 

nordmennene har definert som en sone 

for begrenset fiske. Vi har aldri gått med 

på betingelsene som den norske siden 

ensidig har satt,» slår han fast. 

Det gikk så langt at minst tre 

marinejegere ble fløyet ut til kystvaktskipet 

«Tromsø» og bording av fartøyet 

ble vurdert. Ifølge Utenriksdepartementet 

ble maktbruk imidlertid 

uaktuelt på grunn av dårlig vær og 

hensynet til mannskapenenes sikkerhet. 

På russisk side spekuleres det i om «den 

norske forfølgelsen» er en bevisst aksjon 

som må ses i lys av den norsk-russiske 

fiskerikommisjonens møte i Kaliningrad 

denne uken. 

ʻʻ - 

Beinhard realpolitikk 

John Kristen Skogan er seniorforsker ved 

Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) 

og har arbeidet mye med nordområdene 

og konflikten rundt Svalbard. 

– Disputten om Svalbard er svært 

komplisert. Kort fortalt berører den 

tre sentrale temaer: Svalbardtrakaten 

fra 1925, vernesonen som gjelder fisk, 

og den såkalte sektorlinjedebatten. 

På alle disse temaene ser Russland og 

Norge svært ulikt på tingenes tilstand, 

forklarer han. 

Omtrent ingen som kommer bestemmer 

seg for å dra igjen 

– Har det ikke skjedd noe nevneverdig 

siden Gorbatsjovs tid? 

– Nei, i grunn ikke. Det dreier 

seg ikke om kommunisme eller ikkekommunisme. 

Disputten har løpt ved 

siden av skiftende politiske regimer, 

sier han. 

– Beinhard realpolitikk? 

– Til en viss grad kan man kanskje si 

det. Men jeg tror også vi kan snakke om 

følelser og tradisjon som medvirkende 

årsaker til hvorfor det gjøres hevd på 

Svalbard. I alle fall fra russisk side - de har 

jo tross alt mistet en del landområder. 

I motsetning til den norske kulldriften, 

som har gjennomgått en vellykket 

Studiekonsulent Jan Gunnar Brattli 

omstilling og nå går i overskudd, sliter 

russerne med driften. 

– Den russiske gruvedriften kan 

umulig være lønnsom. Det er nok mer 

det at de ønsker tilstedeværelse på øya, 

ettersom de mener å ha hevd på den. 

– Kan man si det samme om vår 

tilstedeværelse også? 

– Vanskelig å si noe om. Det er ikke 

utenkelig at dette kan forklare noe av 

Norges ønske om tilstedeværelse også, 

sier han. 

Det som iallefall er sikkert er at 

episoden med «Elektron» antageligvis vil 

få diplomatiske følger. En nytt kapittel i 

konflikten har utvilsomt blitt skrevet.UD 

19

22 

BETENKNINGSTID 

MIN STUDIETID 

KÅRE WILLOCH 

77 ÅR 

Pensjonist og statsmann 

Embetseksamen i samfunnsøkonomi 

ved Universitetet i Oslo 

Hvorfor studerte du akkurat de 

fagene? 

– Vel, jeg var interessert i samfunnsspørsmål 

generelt, og da falt valget 

naturlig nok på samfunnsøkonomi. 

Hvordan var studietiden din? 

– Den var bra. Jeg hadde fremragende 

lærere, blant annet to nobelprisvinnere 

i økonomi. Vi samfunnsøkonomene 

holdt dessuten til i vår 

egen kondemnerte bygning, og det 

var ganske livlig der til tider. Studentforeningene 

var jo i aller høyeste grad 

aktive, så jeg hadde nok å gjøre. 

Hva er ditt beste minne fra studietiden? 

– Et beste minne? Jeg reagerer litt 

på denne tendensen til å trekke fram én 

ting som er så mye bedre enn alt annet. 

Jeg har mange gode minner. 

Enn ett verste minne da? 

– Det går jo for det samme egentlig, 

men når du sier det kan jeg vel huske 

noe som stakk seg ut. Vi hadde nemlig 

en bok av Wicksell på pensum, og den 

synes jeg var så gammeldags at jeg orket 

ikke lese den. Da det viste seg at den 

skulle ligge til grunn for min skriftlige 

eksamen det året, angret jeg voldsomt 

på min noe ukloke avgjørelse. 

Har du mye studielån? 

– Vet du, jeg hadde en deltidsstilling 

på den tiden, i tillegg til at jeg bodde 

hjemme, så det har jeg nok ikke. 

Noen gode råd til dagens studenter? 

– Ja, jeg har to meget gode råd 

jeg selv har fulgt hele livet. Det første 

er: Jobb jevnt aldri for mye og aldri 

for lite. Jeg førte faktisk regnskap 

over arbeidstiden min, noe som var 

veldig effektivt. Det andre er: Ha 

en jevn døgnrytme. Det går straks 

utover arbeidskapasiteten din hvis 

døgnrytmen forskyves. Dessuten, det 

at det er så morsomt å være våken på 

natten er bare innbilning. De fleste 

sover jo bare. 

Av Ingrid Rushfeldt Krüger 

OLGA SCHMEDLING 

38 ÅR 

Doktorgradstipendiat i kunsthistorie, 

Universitetet i Oslo 

Kunsten i gata 

Snakkende lyktestolper, lyskunst i Bodegaen og 

mikroskopbilder av dødelige sykdommer på sykehus. 

Kunsten har for lengst brutt ut av museene. 

TEKST: Alf TORE BERgSli 

alftorb@underdusken.no 

ILL.: OlE CHRiSTiAN gUlBRANDSEN 

– Hva betyr den etter hvert utbredte 

betegnelsen «kunst i det offentlige 

rom»? 

– Vel, all kunst er selvsagt offentlig 

så lenge den befinner seg i et offentlig 

rom. Generelt er jeg imot å bruke 

begrepet om en spesiell sektor. 

– Jeg mente mer noe i betydningen 

«store, fargerike ting i parker ...» 

– Da tenker du mer på «åpen 

ferdsel-kunst», altså kunst som lages 

for å oppleves der man beveger seg 

i hverdagen – som befinner seg et 

annet offentlig sted enn museet eller 

galleriet. For denne kunsttypen er det 

en særdeles spennende tid. Blant annet 

har jeg vært med på å lage en katalog 

over forekomstene av offentlig kunst på 

NTNU, og driver nå på med innspurten 

av doktoravhandlingen min, som tar for 

seg nettopp forholdet mellom kunst og 

offentlighet. 

– Hva er det som har drevet kunstnerne 

fram i en slik retning? 

– Yngre kunstnere har i dag et 

helt annen syn på offentlighet enn 

tidligere. De siste årene har sosialbevisste 

samtidskunstnere vært svært opptatt 

av å henvende seg til omgivelsene på 

utradisjonelle måter. Man kan heller ikke 

lenger forvente at alle går i museer og 

gallerier. Fra seksti-tallet og oppover har 

også mange kritisert det at kunst blir 

«sperret inne» i en institusjon. 

– La oss da si at en kunstner «bryter ut 

av» museene og galleriene på denne 

måten: Hva slags muligheter har han 

eller hun da? 

– Kunstnerne får mulighet til å 

jobbe med store oppdrag, som ikke 

bare innebærer et avgrenset verk. Man 

kan jobbe opp mot, og gå i dialog med, 

arkitektur, design og rom – inklusive 

utforming og utsmykking av gulv, vegger, 

rekkverk og hva det måtte være. Man 

kan jobbe med fysiske materialer, så vel 

som med lyd, tekst og bilder. 

Kunst i det offentlige rom sirkulerer 

ofte med andre medier, men den kan 

også være medier. En vanlig sittebenk, 

med graverte dikt på, en lyktestolpe 

som snakker ... Det er et mangfold 

som ikke lar seg visuelt begrense til de 

tradisjonelle kunstformene – maleri og 

skulptur – eller kunstrammene – museer 

og gallerier. Med dette får menigmann 

større muligheter til å oppleve kunst. 

Men til gjengjeld skaper formen store 

utfordringer for kunstnerne. De er med 

på å forme omgivelsene både sosialt og 

estetisk. 

– Høres ut som noe som er ganske fjernt 

fra et mystisk smil i et museum – kan du 

gi et mer forklarende eksempel? 

– Et fint eksempel er «kunstbruen» i 

Strasbourg, en fransk by på størrelse med 

Oslo. Midt i elva som renner gjennom 

byen, er det en øy hvor det ligger 

mange tett befolkede høyhus, og som 

var sosialt hardt belastet. For å komme 

seg til skolen, måtte ungdommen gå 

langs hele øya for å kunne krysse elva. 

Kunstnere, arkitekter og designere gikk 

derfor sammen for å få oppført en ny bro. 

I tillegg allierte de seg med forfattere og 

diktere som risset inn poesi og tekster 

på brua. Ingen av ungdommen som 

bodde der hadde noensinne vært i et 


galleri eller lest lyrikk, men nå lærte 

mange seg diktene utenat. Bruen ble 

også oppholdsrom; et sted der folk 

kunne møtes. 

Kunstbegrepet blir strukket veldig 

vidt og bredt med slike prosjekter, men 

det er et godt eksempel på hvordan 

man kan bryte med tanken om kunst 

som kunst; som gjenstand. Kunstnerne 

utfordrer oss til å ikke bare se på noe 

kontemplativt; det å se på kunsten som 

en avgrenset størrelse. 

– Det er i dag et sterkt press på det 

offentlige rom, med økende forekomst 

av støy, reklame, informasjonspress, 

grafitti og andre sansemessige 

påvirkningskrefter. Hvordan fungerer

kunsten i et slikt fortettet rom? 

– I byrommets sirkulasjon av 

«tegn», konkurrerer kunst som et tegn 

av mange. Samtidskunst er en svært 

åpen form, som ofte kan finne på å 

bruke reklamespråket, men da med helt 

andre budskap som bryter inn og vekker 

oppsikt. Den følger helt andre regler. 

I Oslo ble vi nylig påtvunget kolonner 

med reklameboards i bybildet. Tenk 

om vi da kunne gjøre som i pionérbyen 

Strasbourg. Stilt ovenfor den samme 

situasjonen, rykket denne byens billedkunstnere, 

tegnere og lyrikere inn. 

Mens folk står og venter på trikken, 

viser de fram tegninger, leser dikt eller 

lignende – for å overskygge og vise et 

alternativ til reklamen. 

www.underdusken.no BETENKNINGSTID 

– Ordet «kunst» er så og si ubegrenset 

positivt ladet, og lett å ty til i en debatt om 

opprusting av offentlige rom. Men kan det 

noen ganger bli for mye av det gode? 

ʻʻ 

– Ja, estetisk overmøblering er en 

negativ tendens. Man ser det overalt. 

For eksempel på skoler, der man kan 

få traumatiske opplevelser i alle de 

utsmykkede oppgangene man må gå 

gjennom. Mange steder er det best å bygge 

uten noen form for kunstintegrering, noe 

kunstnerne i stor grad også er bevisste 

på. Kunst kan heller aldri bli en «sosial 

Kunstnerne utfordrer oss til å ikke bare 

se på noe kontemplativt; det å se på kunsten 

som en avgrenset størrelse 

livbøye». Man må foreta flere grep for 

å skape et godt offentlig miljø. 

– Men i og med at offentligheten implisitt 

er for alle: Hva med de som overhodet ikke 

ønsker å oppleve denne kunsten? 

– Mange kan oppleve den som 

provoserende, og enkelte steder passer 

det overhodet ikke å utplassere kunst. 

Men det at mennesker reagerer, er 

nettopp viktig for å holde debatten i 

gang. Alle bør få komme til orde med sine 

forskjellige estetiske troskoder, og det er 

viktig å ha en åpen debatt om hva kunst 

skal være. På tross av grunnleggende 

forskjeller – i rase, alder, kunnskap, 

sosial bakgrunn og lignende – kan, og 

bør, alle si sin mening. Denne brytningen 

er den siste rest i det offentlige rom som 

foregår mellom jevnbyrdige, siden 

man har åpenhet om å ha en symbolsk 

konsensus. Kunst er ikke evig, men i 

konstant endring.UD 

23

24 

MENINGER 

DEBATT 

BJØRN ROMESTRAND 

KRONIKK OG DEBATTANSVARLIG 

Under Dusken tar gjerne imot leserbrev. 

for å gi rom for alle, begrenses lengden på 

et innlegg til 3000 tegn. Korte kommentarer 

og replikker begrenses til 1800 tegn. 

Vi forbeholder oss retten til å redigere og 

forkorte innlegg. 

innlegg og kronikk kan sendes til: 

meninger@underdusken.no 

Frist: Torsdag 3. november 

UKAS NETTDEBATT 

Er musikkalbumet «Clap 

Your Hands Say Yeah» 

overvurdert? 

Jeg velger å tro at alle de stakkars 

jævlene som skryter denne møkka langt 

opp i skyene er mer opptatt av å være 

trendy og coole og derfor mene at alt 

som lukter indie er bra. 

for de av oss som faktisk lytter til 

musikken, og legger trendpreferanser 

til siden, lukter dette albumet promp 

og smaker møl. 

Jeg oppfordrer Studentradion til å 

være litt mindre opptatt av hva som er 

cred og litt mer opptatt av hva som er 

god musikk. Det er tross alt derfor man 

hører på radio (eventuelt ikke hører i 

studentradioens tilfelle). 

Allmusic 

Jeg skal ikke krangle på Duskens 

anmeldelse, selv om jeg er uenig. 

Opplevelsen av musikk er subjektiv. Men 

innlegg som det ovenfor provoserer 

meg. Kan ikke jeg få like musikken på 

denne plata uten å beskyldes for både 

det ene og detandre? Jeg liker Clap Your 

Hands Say Yeah!, samtidig som jeg 

driter i «cred» og «trendpreferanser». 

Vanskelig å godta? 

Georg 

Hvorfor kan ikke studentradion spille 

vanlig musikk som folk kjenner til og 

liker? Er studenter så forskjellige fra 

andre folk? 

musikkinteressert 

(Innleggene kan være forkortet.) 

Si din mening på: 

www.underdusken.no/meninger 

På tvers – på trass? 

STUDIER EU etterspør det. NTNUledelsen 

hyller det. Men vil egentlig vi 

studentene ha tverrfaglighet? 

Tverrfaglighet har blitt en hype, 

og utgjør for mange intet annet annet 

enn obligatoriske EiT-prosesser, en 

fordomspreget debatt om humsamfagenes 

plass i NTNU, og en glorete 

NTNU-logo med «det skapende universitet» 

som undertittel. 

Tverrfaglighet er samtidig et viktig 

stikkord for å forstå de store forskningstrendene 

rundt om i verden. I EU 

snakkes det høyt om tilretteleggelse for 

konvergerende kunnskap og teknologi. 

Intensjonen er å samle ulike displiner for å 

muliggjøre nye forskningsfelt, i møte med 

nye kunnskapsbehov og konkurranse fra 

andre kompetanseregioner. 

Skal vi NTNU-studenter forbli ved 

vår lest, som læringsoptimaliserte innen 

våre gråhårede veilederes kompetanseområde? 

Eller ønsker vi å ta plass i en 

stadig større (og farligere) forsknings- og 

arbeidsarena, der mer og mer avhenger 

av kompetansemessig fleksibilitet? 

En nylig nedsatt prosjektgruppe 

vil innen kort tid utføre en spørreundersøkelse 

for å kartlegge interessen 

for tverrfaglighet i studiene. Denne 

kommer som del av et større prosjekt, 

der studentpolitikere fra NTNU 

og HiST forsøker avdekke hvor vi 

Trøndelag-studenter har vår lojalitet, 

og hva vi ønsker skal kjennetegne vår 

O, akademika 

O, akademika! Ditt skjønne vesen og fantastiske makt! 

fager du blir, gitt lyset av ussel og grunn forakt 

Synd er det dog, du ignorante, menige mann 

At en verden av sofistikert skjønnhet går deg tapt! 

Med meningers mot, og kraft i mitt synsende skjønn 

Med penn i hånd, jeg analyserer verden, jeg O, store 

vitenskaps sønn! 

Er det higen etter å eie kunnskap som gjør en student? 

Nei! Viljen til lære der vi i årevis lider 

Kaffesterk lesning til vekslende nytte i de sene timer 

Men svaret du finner under, og det er magnifisent! 

forståelse er en langsom og tidig prosess 

utdanning. 

19. oktober vil dessuten 

Studenttinget NTNU bli framlagt et 

vedtaksforslag som ber Studenttingets 

ledelse jobbe aktivt opp mot rektor og 

hans lederteam. Målet er å få satt tverrfaglighet 

på dagsorden, ikke på trass, 

men som potensial for læring, og som 

et ønskelig kjennetegn ved NTNU. 

Arbeidet videre vil ta innover seg resultatene 

fra undersøkelsen, og jobbe videre 

fram for å sette studentenes faglige 


TVERRFAGLIGHET: Ønsker egentlig NTNUstudentene dette, spør innsenderne. 

(Arkivfoto: Mathias Fossum) 

interesser i fokus for videreutviklingen 

av NTNUs utdanningsprofil. 

Jeg og mine med-pamper på Stripa 

(vet du at vi er der?) er glade for alle 

innspill på veien mot et mer samlet 

NTNU i 2020. 

Ronny Sødahl Furunes 

Leder Studenttinget NTNU 2005 

Jens Maseng 

Studentenes mannlige representant i 

NTNU-styret 2005/06 

Du må holde ut og bekjempe tidens test 

Det er ingen raskt og enkelt oppnåelig tilstand 

Det tar nemlig tid å lære knuter på vitenskapens band! 

Salige vi skåler til lyse morgen og nye kalas 

Mens vi minnes tunge skrifter på våres universitas 

Snart kommer mandag og vi tar atter friskt fatt 

På den studerendes hverdag hvor vår viten er vår skatt 

Skålen går til de pompøse ord i Verdenhistoriens annaler 

fantasi uten grenser, annet enn metodiske variabler 

filosofering, fundering, oppstandelse og gamle tenkeres fall 

Å, mor, jeg savner din raspeball! 

Fersk Dragvollstudent

26 

MENINGER 

Repressiv representativitet? 

Det er politikeres jobb 

å formidle politiske 

kontroverser for sin 

velgermasse, skriver 

kronikkforfatteren. 

KRONIKK 

JENS MASENG 

Studentrepresentant i NTNUstyret 2005/2006 

Tenk deg følgende: Jeg stiller til valg 

som studentenes representant på å gi 

Rektor en real omgang juling. Fordi han 

fortjener det. Jeg investerer både kropp 

og sjel i å få deg og andre studenter til å 

overbevises om at dette er det rette, og 

det eneste rette. Jeg vinner valget, jeg 

tømmer mitt seiersbeger, og griper fatt 

på veien mot Rektors kontor. 

På veien møter jeg Universitetsdirektøren. 

Han kunne også fortjent 

litt juling, tenker jeg, men passer meg 

for ikke å gå ut over mitt mandat, og blir 

istedenfor rolig stående. Og jeg forteller 

ham mitt ærend. Universitetsdirektøren 

ser på meg med sine snille øyne, og sier 

«jo, du har gode argumenter for at Rektor 

fortjener en real omgang juling, men er 

du sikker på at juling er den beste måten 

å løse problemet på?». Og han skisserer 

en rekke alternative løsninger. 

Det går et vesentlig skille mellom 

å være politiker og bare å være politisk. 

De fleste av oss tilhører kun den siste 

kategorien. Vi følger mer eller mindre 

med i media, og deltar uregelmessig 

i diskusjoner der vi blotter våre syn, 

og kanskje inntar en kontroversiell 

posisjon. Å være politisk er behagelig, 

fordi det gir deg tilhørighet, og liten grad 

av forpliktelse. Vi er alle politiske, hver 

på vår egen måte – slik sett er vi alle 

deltakere i den offentlige diskurs. 

I tillegg til tilhørighet innebærer 

det å være politiker at man forholder 

seg responsivt til flest mulig av de 

reelle politiske aktører, dvs. både andre 

politikere og aktuelle politiske bevegelser. 

I dette ligger i seg selv en vurdering. Men 

å være politiker er – hvordan enn man 

snur og vender på det – å arbeide for at 

gode beslutninger blir gjort. For det er 

klart; hadde de gode beslutninger blitt 

gjort som ufravikelig regel, hadde ingen 

trengt å bry seg. Videre har velgerne 

tatt innover seg det faktum at en viss 

arbeidsfordeling er best; studenter 

flest får studere i fred og ro, og noen få 

kan arbeide for at universitetsledelsen 

husker studentene. Og dette er greit. 

Det gjør det mulig for meg å henge i 

(nesten) 24/7 i de universitetspolitiske 

korridorer. Og der får jeg vite blant 

annet hvorfor Universitetsdirektøren 

mener jeg ikke bør banke opp Rektor. 

Og at NTNU 2020-prosjektet handler 

om langt mer enn samlokalisering. Og 

at gjentaksregelen er på vei inn i Oslo. 

Eller, i korthet; gode argumenter for å 

skifte det standpunktet jeg hadde da jeg 

ble valgt. Hva gjør jeg? 

Jeg tror på et argumentativt språkfellesskap, 

og en kuliminativ læringsprosess, 

der idealet er at det (til enhver 

tid) beste argument vinner gjennom. Og 

jeg mener at Universitetspolitikken på 

NTNU (når man først har oppnådd deltaker-status) 

er et rimelig godt eksempel 

på en herredømmesløs diskurs. Jeg 

mener at det er politikeres jobb å 

formidle politiske kontroverser for sin 

velgermasse. Og jeg vet at formidling 

er politisk – så det gjelder også å være 

selvkritisk. Dette bør ikke overraske 

noen. 

NTNUs studenter har både mange 

og sterke meninger, men det er ikke alltid 

vi finner behov for å uttrykke dem, 

iallefall ikke offentlig. Å sammenlikne 

dagens studenter med et angivelig 70tallets 

brusende engasjement, er å ikke 

forstå vår tids uttrykksform. I Trondheim 

har vi et unikt spektrum av politiske 

uttrykk. Styret ved Samfundet, ISFiT 

og Studentdemokratiet NTNU utgjør 

på hver sin måte eksempler på arenaer 

for politisk rekruttering, kultivering og 

sosialisering. På Samfundets lørdagsmøter 

kan man lefle med prinsipper 

og idealtyper, under ISFiT dyrkes solidaritet 

og internasjonalitet. Og på denne 

måten spares studentpolitikken i denne 

byen for lister og andre dikotomieringssystem. 

Vi driver kort sagt god butikk 

– gjennomslagskraften er enorm. Ikke 

mange bryr seg med hva vi driver med 

– kanskje nettopp fordi få har grunn 

til det. 

NTNU gjennomgår i disse dager 

en historisk omstrukturering. Våre 

strategier operasjonaliseres, visjoner 

kvantifiseres og voldsomme prioriteringer 

skal forberedes. Dette bringer 

næring til mange både tydelige og 

latente konfliktlinjer. Læringspotensialet 

er enormt. De som står i verv og 

posisjon bærer et enormt ansvar for å 

kommunisere mulighetene. Vi studenter 

står godt i det – et nylig omorganisert 

studentdemokrati gjør beslutnings- og 

informasjonskanalene klare og tydelige. 

Men lite eller intet disponerer våre 

veiledere og forskere for medvirkning 


LØPER: NTNU må springe for å holde seg på beina, mener kronikkforfatteren (illustrasjon: Bjørn Romestrand). 

utover i «linje-saker». NTNU er en 

kjempe på leirføtter – vi så og si springer 

for å holde oss oppe. Skal institusjonen 

finne hvile i de få forestående bindeledd 

mellom ledelse og ansatte må noen tenke 

kreativt – og konstruktivt – gjennom 

hva vi vil, og hvordan vi kan oppnå det. 

Premiss og mål er i et organisatorisk 

øyemed det samme; vi må samle oss. Vi 

har mange utfordringer, beslutninger 

må taes. Vi skal fremad, men ikke i alle 

retninger. 

Vi alle ønsker en velfungerende 

organisasjon, og det finnes mange gode 

ideer om hvordan dette realiseres. Men 

som enhver forsker vet; ideer skapes i 

samspill med omgivelsene. Dette handler 

om eierskap – jo mer vi politikere viser 

tillit til våre velgere (og ønsker dem 

velkommen inn i prosessene) jo mer 

kan og vil de gi oss den samme tillit 

tilbake, slik at beslutningenes rom forblir 

herredømmesløst. 

For å si det litt enkelt; jeg kommer 

neppe til å slå ned Rektor, men det kan 

godt hende jeg skifter standpunkt i store 

saker. I såfall får du høre om det. Det 

lover jeg. 

Send inn kronikkforslag til 

meninger@underdusken.no

Foto: Erlend Dahlhaug Paxal 

REPORTASJE 

Et løft for flyktningene? 

25

REPORTASJE 

[På asylet] 

En verden innenfor 

Heimdal statlige asylmottak oppfattes som en mørk celle og en frisk oase. 

Uansett er det ukjent område for den jevne trønder. 

TEKST: EllEn SynnøvE viSEth OG Elin GROtnES FOTO: ERlEnD DAhlhAUG PAXAl 

Det er høstferie, sola lager t-skjortevær, og 

skolegårdene er tømt for barn. Men det finnes 

ett unntak. På Åsveien skole løper et tyvetalls 

barn omkring. De leker, og noen småkrangler om hvem 

som jukser og hvem som vinner. En gutt står for seg 

selv og forsøker å holde kontroll på en diabolo. 

I fire dager har barn fra Heimdal asylmottak vært 

sammen med norske barn på leir. 

– Vi har lekt boksen går og spilt basketball, og så 

har vi holdt på med sirkus. Jeg prøvde å lære mamma 

litt da jeg kom hjem i går, sier Delman, en av jentene 

fra mottaket. Selv om hun er litt sjenert, går hun med 

på å vise oss noen kunster. 

SIRKUSLEKER: halat er glad hun slipper å være på 

mottaket hele høstferien. På CiSv-leiren har hun fått mange 

nye venner og lært sirkuskunster hun villig viser fram. 

26 

Delman smiler. Hun tar fram poiene hun har laget 

tidligere. Så begynner hun å svinge dem rundt og rundt 

i lufta. Over hodet og foran seg. Det går litt i tull, hun 

blir flau, men begynner på nytt. De flagrer som ildkuler 

rundt hodet hennes. Dagen er reddet. 

CISV (Children’s International Summer Villages) 

er en global internasjonal fredsutdannende organisasjon, 

som blant annet jobber med å gjøre ventetiden mer 

innholdsrik for barna på Heimdal asylmottak. Leiren 

er et ledd i prosjektet Verden i Norge, som er en del 

av CISV Norges lokalarbeid. 

– Intensjonen er at ungene på asylmottaket skal 

bli kjent med lokalmiljøet og med andre norske barn. 

De har kanskje ikke så god råd, eller et sted å være når 

det er ferie, forteller en av lederne på leiren, Anne 

Kristine Amble. Hun er en av fjorten studenter som 

bruker uka på å aktivisere barna. 

– Leiren er viktig for å skape en møteplass som ikke 

finnes ellers. På skolen har det så mye å si hvem som er 

flinke i fag. Her blir man mer likestilt. Man kommer 

på samme premisser. Det er ikke så tydelig at man er 

annerledes på grunn av språket. De er litt «oss-dem» 

nå også, men mindre enn på skolen, sier hun. 

ANNERLEDESBYEN. – Vi kunne jo ikke la Erna Solberg 

pælme folk ut på gata. At det finnes mennesker uten

MED LIVET PÅ VENT: hekmat Ali er av den afghanske minoriteten hazara. han frykter 

for livet om han blir sendt tilbake, men føler ikke han har noe liv i norge heller. 

sosialhjelp, klær og et sted å bo er uakseptabelt i Norge 

i 2005. 

SP-representant i bystyret, Ola Borten Moe, tar 

fem minutter fri fra sin nye jobb på Stortinget, for 

å forklare hvorfor Trondheim er «annerledesbyen» i 

asylsøkerspørsmål. 

Trass i motbør fra staten og UDI, har Trondheim 

gitt penger og tak over hodet til dem som mister retten 

til bosted i Norge. Trondheim kommune har også gitt 

asylsøkerne norskundevisning, selv om regjeringen 

Bondevik og Erna Solberg fjernet denne. 

– Dette er en prinsippsak, og handler ikke om 

økonomi. Vi kan ikke tillate at folk går til grunne, 

sier han. 

Ernas svar til det hele var som kjent at Trondheim 

kommer til å bli Somalias største by, og at byen kom 

til å bli nedrent av ulovlige innvandrere. Kommunen 

tok likevel tak i problemet, selv om de mener det er 

Statens ansvar. 

– Alle som har bodd på asylmottak i Norge vet at 

dette ikke er noe attraktivt, konstaterer han bestemt. 

Kommunen innførte norskundervisningen på 

egen regning fordi de mente det var helseskadelig å 

ta bort den lille aktiviteten beboerne på mottaket faktisk 

hadde å fylle hverdagen med. 

– Samfunnet har en egennytte av å ta vare på asylsøkerne. 

Det får vi igjen for senere. Mange av dem 

blir jo i landet. Erna motargumenterer med at mange 

også skal sendes ut, men det plager ikke meg at det 

går noen mennesker rundt i Afrika og snakker et par 

ord norsk, sier Borten Moe småsarkastisk. 

NY KURS? Et regjeringsskifte vil bety forandringer. 

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet skal sammen 

med UDI gå inn i sosial-departementet, ledet av Bjarne 

Håkon Hansen. Det skal også legges fram en ny utlendingslov. 

Norskundervisningen skal gjeninnføres, og 

ifølge regjeringserklæringen skal det «etableres humane 

ordninger for de som har fått endelig avslag, men 

foreløpig ikke har returnert». 

Det er usikkert om regjeringen vil følge etter 

Trondheim, eller om setningen refererer til bygging 

av utreisesenter, slik Bondevik-regjeringen har foreslått. 

Kanskje vil den nye regjeringen flytte på lista i utlendingssaker, 

men signalene tyder så langt ikke på det 

CAMPINGLIV. Buss nummer 46 har nådd sin endeholdeplass, 

etter en lang melkerute forbi City Syd, 

bedriftshaller og lagerbygg på Tiller. Vi følger skiltene 

til Sandmoen camping. Bak en Bunnpris-butikk, og 

etter at de typiske campingplass-flaggene er passert, 

kommer vi inn på en asfaltert plass mellom brakker 

og små, nedslitte campinghytter. Assosiasjonene til 

en lagerplass er ikke langt unna. 

Her bor 244 mennesker fra store deler av verden 

mens de venter på at søknader skal leses, vurderes, 

og langt om lenge svares på. Gjennomsnittlig behandlingstid 

for første vedtak fattet hos UDI er 372,5 dager. 

Etter det kommer ankerunder og mer venting. Statistisk 

sett vil over halvparten måtte reise hjem. I mellomtiden 

står livet på vent. 

– Vi kom ikke til Norge for maten. Vi har mat i 

Afghanistan også. Vi kom hit for å redde livet, men 

fikk ikke noe liv her heller. 

Hekmat Ali reiser seg og serverer oss te. I den 

bittelille spartanske leiligheten lever fire voksne, 

afghanske menn. Det har de gjort i to år, og tiden 

beskrives som tortur. 

– Vi er ikke en del av samfunnet, og har ingen 

kommunikasjon med nordmenn. Dette er ikke et 

mottak, men en mørk celle. Ingen på utsiden vet hva 

som skjer her. Man føler seg utfrosset og kald. Noen 

ganger tenker jeg at Norge behandler fangene sine 

bedre enn asylsøkerne. 

– Men dere har jo frihet? 

– Vi har muligheten til å dra til sentrum, men når 

vi gjør det føler vi oss bare enda mer utenfor. Uten 

språk har vi ikke sjans. Da jeg kom til landet hadde 

regjeringen fjernet norskundervisningen, og det gjorde 

oss helt isolerte. 

RESSURSER PÅ VENT. Fra før er Hekmat utdannet innen 

engelsk og IT. Drømmen var å fortsette IT-utdanningen 

her i Norge. 

– Vi vil ikke være en byrde for samfunnet, men 

myndighetene tvinger oss til å bli det. Jeg kunne vært 

en ressurs. På disse to årene kunne jeg lært hva som 

helst. To år er lang tid. Jeg hjelper til når det er PCtrøbbel 

i leiren, for datakoder krever ikke språk. Men 

da får jeg jo heller ikke snakket med noen. 

I leiren finnes doktorer, ingeniører, snekkere, 

lærere, malere og mekanikere. Ressurser som ikke 

blir brukt. 

– Mange har arbeidstillatelse, men det er jo bare 

et papir. Vi har hverken referanser eller kontakter ute 

i samfunnet. Jeg har søkt på alt som er, men det første 

spørsmålet er alltid: «Snakker du norsk?». Da er jeg 

sjanseløs. 

Hekmat kom til Norge fra Afghanistan i desember 

2003. Han var en måned i transitmottak i Oslo, før 

han ble overført til Trondheim. I Afghanistan var det 

borgerkrig, og som del av minoriteten Hazara opplevde 

27

Hekmat mye urettferdighet. Til slutt sto det om livet, 

og han ble tvunget til å flykte. 

– Jeg betalte en menneskesmugler, og ble fraktet 

hit i skjul, delvis i karosseriet på biler. Selve reisen 

tok tre måneder. 

ADVOKATFERIENE. Etter åtte måneder fikk han avslag. 

Han søkte på nytt, og venter fortsatt. Advokaten er 

det heller ikke noe hjelp i, mener Hekmat. 

– Siden jeg kom til Norge, har jeg sett advokaten 

min én gang. Hun er bestandig «på ferie» når jeg ringer. 

Sekretæren spør hvem jeg er hver gang jeg ringer. De 

gir blaffen i saken min. 

Hekmat sukker. For første gang ser han litt motløs 

ut. 

– Problemet er bare at saken min er ensbetydende 

med livet mitt. Det sa jeg til advokaten da jeg møtte 

henne. Nå føler jeg at de leker med livet mitt. Det er en 

enorm stabel med sakspapirer hos UDI. Advokatens 

jobb er å trekke min sak fram fra bunken og ut på 

bordet. Noen er heldige, men ofte har asylsaker lav 

prioritet hos advokatene, påstår Hekmat. 

Påstanden bekreftes av Line Evensen, som driver 

eget advokatkontor i Trondheim og selv har mange 

asylsaker. 

– For å få asylsaker må advokaten godkjennes 

av UDI og bli med på ordningen. Det er økonomiske 

fordeler ved dette, og noen gjør det for pengene og er 

deretter umulig å få tak i for klienten. 

Før var det vanlig at Oslo-advokater tok på seg 

mange saker, og ikke håndterte dem skikkelig. Derfor 

28 

REPORTASJE [På asylet] 

har det nå blitt slik at man skal ha advokat i nærområdet, 

men fortsatt tar mange lett på asylsaker. 

– De har samtaler med klientene sine i grupper, 

og sender inn standardklager til UDI. Jeg får mange 

asylsaker fordi andre advokater gjør en slett jobb. 

Men behandlingstiden påvirkes ikke av en god 

eller dårlig advokat. 

– Før purret vi når klagen ble liggende. Nå 

må søkeren selv følge opp saken og mase på UDI. 

Asylsøkeren kan velge advokat selv, men få vet 

dette. 

MENTAL FORVITRING. Tall fra juli i år viser at 10 300 

mennesker sitter i norske asylmottak. De kommer 

hovedsakelig fra Somalia, Russland, Irak og Afghanistan. 

Hekmat tør ikke håpe på verken raskt eller positivt 

svar. 

– I Afghanistan gir sykehusene alle pasienter 

samme medisin, uansett sykdom. Her gir myndighetene 

alle afghanere avslag, uansett folkegruppe eller tidligere 

bosted. Det er fred i Kabul, sier de, men jeg ser jo på 

BBC at det ikke er fred. 

Dessuten er Hekmat fra Jaghori-regionen, og for 

ham er Kabul like fjernt som for enhver nordmann. 

– Ved å sende tilbake en Hazara, presser de oss 

i døden. Lederne i Afghanistan nå er de samme som 

under Mujahedin, sier Hekmat engasjert. 

Men han ser ikke for seg et liv på Heimdal 

heller. 

– I hjemlandet kunne jeg i det minste kjempe. 

Her er jeg forstummet. En stille person i en mørk celle. 

DER DET ER HJERTEROM: Svanhild Kvaal studerer 

barnevernspedagogikk og har praksis på asylmottaket. 

Dalmans familie har ikke mye husrom, men hjertrom er det. 

Dette livet tærer på oss. Sakte, som vanndråper som 

drypper på en stein. Til slutt vil det bli et hull i steinen, 

og til slutt vil vi bli gale. 

PRESSET IDENTITET. På Heimdal bor tjuefem stykker fra 

Afghanistan, men det er likevel ikke noe sosialt liv å 

snakke om. 

– Ingen har mot til å ta kontakt. Hvordan kan 

hundrevis av mentalpasienter være venner? Vi ville 

bare dratt hverandre ned. Vi trenger profesjonelle 

folk å snakke med. Når du har så mange problemer 

selv, kan du ikke være en god samtalepartner for 

andre. 

Grete Ulvesli jobber med å aktivisere asylsøkerne 

i Trondheim. Hun vil forsøke å motvirke noe av den 

hverdagen Hekmat beskriver. 

– Å bo på asylmottak år etter år gjør noe med 

identiteten til et menneske og er en belastning på 

mange måter. De fleste sliter med søvnproblemer. 

Noen snakker om å ta livet av seg. Andre gir opp og 

drar tilbake. 

Ergoterapeuten er overbevist om at hennes jobb 

er til nytte. Hun har satt i gang ulike aktiviteter, blant 

annet et fotballag som har vunnet bedriftsserien, på 

tross av språkproblemer, mangel på trener og ulike 

måter å tenke på. 

Ulvesli er imponert over innsatsen beboerne setter 

inn selv også. Mange har skapt seg nettverk, skaffet seg 

jobber, og lager mange aktiviteter selv. 

– De er flinke til å holde fester. Da spiller de musikk 

og danser i ett kjør.

HÅP PÅ FASTENDE MAGE. En annen som jobber med 

aktivisering på asylmottaket er barnevernspedagogstudent 

Svanhild Kvaal. Hun skal møte oss om noen 

minutter, og vi blir stående på en øde plass blant 

brakkene og vente på henne. 

Plutselig drar vi kjensel på en jente som kommer 

løpende ut av en hytte. Hun er like blid og smilende som 

da vi møtte henne på barneleir uken før. Svanhild jobber 

med å aktivisere Delman og de to søsknene hennes. Nå 

tar hun oss med inn til familien til ungene. 

De er en familie på seks på to små rom. Mor står 

og lager mat når vi kommer. Det er ramadan, og dagens 

første måltid skal snart inntas. Vi får sitte ned på teppene 

på gulvet, de eneste møblene i rommet. 

– Jeg tar ungene med ut på aktiviteter så de skal 

ha litt glede i hverdagen, forteller Svanhild. 

Foreldrene virker glade for at barna har noe å finne 

på etter over tre år på mottaket. Far Hassan Mohamed 

har vært her lenger. 

– Jeg har bodd på mottak i over seks år. Ennå vet 

jeg ikke om vi får bli. Jeg har fått mange avslag, men 

fordi Norge ikke har utleveringsavtale med Irak, kan 

vi ikke sendes ut av landet, sier han, og hjelper til med 

store armbevegelser. 

Likevel øyner de håp. Hassan har jobb, og en ny 

lov sier at en kan søke opphold på nytt dersom en i 

familien tjener nok til å forsørge hele familien. 

INDIVIDFOKUS. Dr. Jur. ved Universitetet i Oslo (UiO) 

Cecilia Bailliet har forsket på behandling av asylsøkere 

i Norge. Hun hevder det mangler en individfokusering 

i behandling av saker, og at nasjonalistiske innvandringsinteresser 

går foran internasjonale plikter. 

– Vi har plikt til å ta imot flyktninger, og er nødt 

til å skille mellom disse og innvandrere. Flyktninger 

har rett til å søke om asyl og beskyttelse. 

På tross av at den nye regjeringen har sagt mye 

om asylspørsmål i sin erklæring, er Bailliet ikke helt 

fornøyd. 

– Det er mye i min rapport som kunne vært tatt 

til etteretning. En kan si så mye en vil at en skal ta vare 

på barns rettigheter. Både det og kursing av ansatte i 

UDI om menneskerettigheter er vel og bra, men det er 

systemet som må forandres. Vi må ha et system som 

fanger det individuelle, forteller Bailliet, og sikter til de 

standardiserte svarene som sendes til asylsøkerne. 

– Det er farlig å bare skifte navnet på papirene uten 

å forklare analysen grundig med tanke på den enkelte 

flyktning, selv om det sparer tid og gjør behandlingen 

effektiv. Praksis bør baseres på individets behov for 

beskyttelse, og ikke på en politikk som karakteriserer 

grupper fra de enkelte nasjonene, sier hun frustrert. 

27 prosent av alle asylsøkere er barn. Den 

påtroppende regjeringen lover å «ha et særlig fokus 

på rettigheter og livssituasjon» til de barna som kommer 

til Norge som asylsøkere. «Å få botiden for barn 

i mottakene ned til et minimum, er en prioritert 

oppgave», heter det i erklæringen. Men også her 

kommer Trondheim regjeringen i forkjøpet. 

BOLTREROM. Forrige uke la oppvekstkomiteen i Trondheim 

også fram et forslag om å stille kommunale leiligheter 

til disposisjon. Disse er særlig tiltenkt de kurdiske 

barnefamiliene som har bodd i Trondheim i årevis. 

Kanskje får Delman og søsknene hennes snart mer 

plass å boltre seg på. I mellomtiden går livet videre på 

Heimdal Statlige Mottak. Litt utenfor Trondheim. Og 

samfunnet for øvrig.UD 

FAKTA 

SØKNADSPROSESSEN 

Det første som skjer når noen flykter til norge, 

er at man blir registrert av politiet, som også tar 

fingeravtrykk. Man avlegger så en egenerklæring, 

om hvorfor og hvordan de kom til norge. På 

dette tidspunktet blir personen plassert i et 

transittmottak. 

neste steg er at Utlendingsdirektoratet (UDi) 

gjennomfører et mer dyptgående intervju for 

å finne ut om personen har rett på beskyttelse 

i norge. Man får kontrollspørsmål for å se om 

historien fortalt til politiet er troverdig. Personen 

flyttes så til et asylmottak. 

UDi kontakter ambassaden i hjemlandet for å 

undersøke om steder og personer i historien 

stemmer overens med virkeligheten. Man tar også 

en språk- og dialekttest for å se om søkeren er fra 

det stedet han sier han er fra. 

Deretter innstiller UDi på et vedtak. vedkommende 

kan ha rett på beskyttelse, eller det kan være sterke 

menneskelige hensyn, som sykdom eller at familien 

bor i norge. Størstedelen (55 prosent) får avslag. 

Forvaltningsloven bestemmer at man kan klage på 

vedtaket. Klagen går tilbake til UDi, som vurderer 

om de kan omgjøre vedtaket. Det skjer sjelden. 

ved andre avslag fra UDi, går saken til 

Utlendingsnemnda (UnE). De har enda lengre 

behandlingstid enn UDi, og her er mye av grunnen 

til at asylsøkere sitter årevis i mottak. UnE ser ut 

til å få mer ressurser i det nye statsbudsjettet, noe 

som kan få ned behandlingstiden. når UnE fatter et 

vedtak er det endelig. 

Man kan be UnE om å gjøre om vedtaket, men ved 

negativt svar fra UnE blir folk normalt bortvist. 

FAKTA 

BEGREPER 

[På asylet] 

REPORTASJE 

Overføringsflyktning (også kalt kvoteflyktning): Fn 

setter krav til hvor mange overføringsflyktninger 

hvert land skal ta imot. norges krav er 1500 

mennesker. Slik det er nå tar vi bare imot 1000, 

men den nye regjeringen kommer til å rette seg 

etter Fns krav. 

48-timerssøkere: Antatt grunnløse søkere, som 

får søknaden behandlet (oftest avslått) innen 48 

timer. Dette gjelder søkere fra bestemte land, der 

situasjonen defineres som ufarlig av UDi. Antallet 

slike søknader har stupt etter at regjeringen 

sendte ut skremselspropaganda til de hyppigste 

søkerlandene. Disse vista fram forholdene i norske 

asylmottak. 

Oppholdstillatelse: Fellesbetegnelse på 

asyl, opphold på humanitært grunnlag og 

arbeidstillatelse. Asyl og opphold gis for ett år av 

gangen, og blir normalt fornyet, med forbehold om 

at situasjonen ikke forandrer seg drastisk til det 

bedre. Etter fire år kan man få bosettingstillatelse. 

Etter fire nye år, kan man søke om statsborgerskap. 

Denne søknaden behandles etter en egen lov. 

Retur-avtaler: Avtale med søkernes hjemland for å 

forenkle utlevering. Den siste avtalen ble inngått 

med Afghanistan. 

Ureturnerbare asylsøkere: Personer som ikke kan 

returneres selv om de ønsker det selv. For eksempel 

kan mangel på papirer gjøre at noen land ikke vil ta 

imot den hjemvendte. 

Etiopia og Eritrea slipper ikke inn folk som ikke vil 

det selv. Altså kan ikke noen returneres dit om de 

nekter, men dette går ikke inn under definisjonen 

ureturnerbar. 

SKAPER AKTIVITET: Ergoterapeut Grete 

Ulvesli er bekymret over at flyktningene 

mangler mening i hverdagen. 

29

TEKST: BiRGittE BERGGREEn FOTO: BiRGER JEnSEn 

PORTRETTET 

Sprellemannen 

Han klipper sin egen stemme i småbiter og fester 

sensorer til kroppen. For å lage musikk. 

–T 

utu, pam, towaiaiawaa, keijee, spytter 

Øyvind Brandtsegg hardt inn i en 

mikrofon. Ordene dukker opp som 

lydbølger på skjermen til den bærbare datamaskinen. 

Lydene han har lest inn blir splittet opp og segmentene 

satt sammen på nye måter. 

– Tupawaiakei, pamtojee, tupam, strømmer det 

ut av to høyttalere. 

Han kaller det musikk. 

INTRO (BEGYNNELSE). Vi har gjort portrett av Øyvind 

før. Den gang var det skuespilleren Øyvind Brandtzæg. 

Nå er det musikeren Øyvind Brandtsegg. De er 

mest sannsynlig blitt forvekslet opp gjennom sine 

trettifire år lange liv. For de er selvfølgelig like gamle. 

De har sikkert mottatt hverandres post med jevne 

mellomrom. For begge bor i Trøndelag. På rom 613 

på Musikkonservatoriet i Olavshallen er det imidlertid 

kun musikeren som får plass. 

Store plassen er det uansett ikke snakk om. Tett 

oppunder skråtaket på et klaustrofobisk kontor i sjette 

etasje, sitter stipendiat Øyvind Brandtsegg og lager 

musikk. Enkelte vil hevde det er kattemusikk. 

– Men hvis ikke all musikk skal bli lik, må noen 

følge fantasien og finne på noe nytt, mener musikeren 

selv. 

– Musikken må aldri stagnere. 

– Har du funnet den ultimate lyden? 

– For tida er jeg på leting 

etter de små nyansene i lyden 

som man ikke hører til vanlig. 

ʻʻ 

Lyden inni lyden, sier han 

kryptisk. 

Å finne lyden inni Brandtsegg 

selv byr på utfordringer. 

Privatpersonen, pappaen eller 

kameraten Brandtsegg havner 

i skyggen av den snakkesalige 

musikeren. Det er denne som 

bestemmer tonearten. Den 

går i dur hver gang musikk 

er samtaletemaet. Musikken 

bruser i blodet hans, og fingrene begynner ubevisst 

å tromme mot armlenet på stolen i lengsel etter et 

slagverk å gå løs på. 

SOSTENUTO (TILBAKEHOLDT). Det trange kontoret minner 

mer om et gutterom enn arbeidsplassen til en 

trettifireåring. Utover skrivebordet ligger penner 

hulter til bulter og en pastilleske, samt en regning 

på restskatt. Om den er adressert til riktig Øyvind, er 

uvisst. Den ene kortveggen er dekt med hyller. I dem 

er det påfallende få bøker, men desto flere miksepulter, 

lydgeneratorer og mikrofoner. Leketøy. Langs den 

andre kortveggen står Don Buchlas forjettede «Marimba 

Lumina»vibrafon, som det kun finnes mellom 

tretti og førti av i verden. 

Brandtsegg sto lenge på venteliste før han fikk 

tak i en for omtrent to år siden. Og den var attpåtil 

brukt. 

– Det første halvåret gikk jeg mest rundt og 

tenkte på hvordan jeg skulle bruke den, smiler han 

med ærefrykt. 

Da instrumentets hemmeligheter endelig 

åpenbarte seg, tilførte han musikken sitt et nytt 

lydbilde. 

– Jeg kunne holdt foredrag om det og konserter 

hele tida hvis jeg ville. Men drivkraften min er å lage 

bra musikk. Jeg fortsetter ikke i et band bare fordi 

det har suksess, forklarer han ivrig mens fingrenes 

tromming flytter seg fra armlenet til det venstre 

låret. 

– Fantasien må få utløp gjennom musikken. 

A CAPELLA (UTEN AKKOMPAGNEMENT). Fantasien til Øyvind 

Brandtsegg har hatt gode livsvilkår. Som åtteåring 

begynte han å spille trommer, og fantasien fikk bryne 

seg i rockeband gjennom ungdomsåra. I tenåra løp 

kompisgjengens fantasi løpsk da de fløy rundt med 

båndopptaker og tok opp alle 

slags lyder. 

– Alt fra klirring med 

Du kan nemlig ikke 

spille noe skikkelig 

slemt på en vanlig 

vibrafon 

flasker eller askebegre til 

dunking på parkerte trailere. 

Eller på skvettlapper, mimrer 

Brandtsegg. 

Interessen for lyder 

og musikk ga ham en plass 

på jazzlinja hos Musikkonservatoriet 

med vibrafon 

som hovedinstrument. Valget 

falt på det xylofonlignende 

instrumentet da fantasien 

mente trommene kom til kort. Tjuefem år gammel 

begynte han å eksperimentere med å blande musikk og 

elektronikk. Han har funnet opp et interaktivt program 

som gjør det mulig å styre innstillingene til vibrafonen 

gjennom bevegelsessensorer festet til kroppen. Innen 

fylte tretti hadde han utviklet dataprogrammet «Impro 

Sculpt» for både opptak og manipulasjon av lyder. Han 

koblet dette til den elektroniske vibrafonen «Marimba 

Lumina». 

31

32 

PORTRETTET 

Et nytt instrument var født. Et skumlere et. 

– Du kan nemlig ikke spille noe skikkelig slemt 

på en vanlig vibrafon, vibrerer Brandtsegg. 

CRESCENDO (ØKENDE). Han ser ikke spesielt slem ut der 

han sitter på kontoret i en bringebærrød snurrestol med 

høy rygg. Øynene har roen til en trettifireåring som 

har funnet en god grunn til å stå opp hver morgen. Og 

samtidig det lekne glimtet til åtteåringen som akkurat 

har rigget opp et flunkende nytt trommesett, og gjør 

seg klar til å hamre løs. 

Han fortsetter å tromme musikalsk med fingrene 

mot det venstre låret mens han forteller hva han leker 

med på gutterommet i Olavskvartalet om dagen. Det 

siste året har han latt konserter, foredrag og en mulig 

tilværelse i rampelyset vike til fordel for å videreutvikle 

sitt eget musikksystem. 

– Men jeg underviste på konservatoriet i vinter, 

inntil jeg fant ut at jeg ikke hadde undervisningsplikt, 

humrer han. 

Uansett gjør programmet «ImproSculpt» sitt til at 

Øyvind Brandtsegg er et kjent navn på stemmeleppene 

til elektroniske musikere verden over. I dag er det 

mellom førti og femti som bruker programmet til å 

komponere musikk. 

– De som bruker det, sender meg opptak fra 

rundt om i verden. Et opptak er av lydene fra et krøttergjerde 

i Australia, og jeg har hatt kontakt med noen 

italienere som har remiksa klassisk musikk ved hjelp 

av programmet, forteller oppfinneren selv. 

Fingrene hans går over til å tromme på stollenet 

igjen, mens han begynner å riste svakt på det venstre 

beinet. 

APPASSIONATA (MED LIDENSKAP). Brandtsegg reiser seg 

og retter på den ribbestrikkede genseren med glidelås 

som de fleste musikere har i klesskapet i en eller annen 

jordfarge. Han begynner å slå på vibrafonen for å vise 

hvordan han spiller musikken sin. 

– Målet er full improvisasjon, forklarer han mens 

han holder en minikonsert. 

– Når jeg forbereder meg til opptredener, øver 

jeg på musikalske situasjoner. 

De fire køllene flyter hastig over vibrafonen. 

– En sånn «situasjon» kan være at jeg vil ha et ekko 

som overstemme til melodien, sier han, og mister seg 

selv stadig mer til køllenes ville men kyndige dans. 

DECRESCENDO (AVTAGENDE). Selv etter at køllene er lagt 

ned på skrivebordet, kribler Brandtseggs fingre etter 

mer. Han blir stående å knipse ivrig. Musikken henger 

igjen i kroppen. Det gjør at han aldri klarer sitte stille; 

at han alltid må la rytmen utfolde seg. 

Denne uforløste energien kan være en av årsakene 

til at han skled ned fra en stige og slo seg helseløs for 

noen år tilbake. I forbindelse med et prosjekt i regi av 

Arne Norheim skulle han klatre opp for å montere 

en høyttaler hos Bækkelaget renseanlegg. Han mistet 

balansen og hadde stø kurs ned mot et av de fire tusen 

kvadratmeter store karene med dritt. Han valgte i siste 

liten å hoppe av stigen og heller la seg falle med et 

klask i betonggulvet. Betonggulv lager tross alt mer 

spennende lyder enn dritt. 

AD LIBIUM (TEMPO BESTEMMES AV UTØVEREN). Som delaktig 

i miljøet rundt Trondheim elektroniske kunstsenter 

(TEKS) har han den siste uka vært engasjert i årets 

Trondheim Matchmaking-festival. Dette er ikke et 

singeltreff, som navnet kanskje tilsier, men landets 

eneste internasjonale årlige festival for kunst og teknologi. 

Her holder han et av sine sjeldne foredrag om sitt 

nyeste prosjekt: «Flyndra», en fiskelignende skulptur 

av Nils Aas som står på Inderøya. 

– Jeg har gått forbi den mange ganger, men en 

dag gikk jeg bort og slo på den. Og da gikk det opp 

for meg at hele skulpturen er en klangmaskin, forteller 

han, og avslører samtidig at han finner en musikalsk 

sjel selv i iskaldt metall. 

Denne oppdagelsen tok han til skulptøren, som 

ble gira på ideen om å montere en spesiallaget høyttaler 

på «Flyndra». Høytaleren overfører lydvibrasjoner 

til metallet. Ved siden av skulpturen vil Brandtsegg 

plassere en skjult datamaskin som skal generere lyder 

i ti år. 

– Lydene vil variere med årstid, temperatur, tid 

på døgnet, ukedag, lys og vær. Den vil synge og puste 

med omgivelsene, drømmer han. 

Han spiller av lydsegmenter som kommer til å bli 

en del av «Flyndra». Lydene svømmer i hverandre og 

høres ut som hvaler i samtale med hverandre. Hvalene 

blir avløst av et skvalp og noe som høres ut som en mynt 

som klirrer på et bord. Bare fantasien setter grenser 

for hva lydene betyr og kommer fra. Til slutt er det 

en dør som knirker, eller en lang snorkelyd. En lyd 

menneskene rundt Brandtsegg for øvrig er vant til. 

Han er nemlig en snorker. 

– Hva syns folk på Inderøya om prosjektet? 

En tenkepause. 

– De er både nysgjerrige og kritiske. 

Ny pause. 

– Men det er naturlig at noen må reagere negativt 

når man kommer med noe helt nytt. «Hva er vitsen?» er 

et veldig sunt spørsmål. Det setter i gang en diskusjon 

og fruktbare refleksjoner. 

– Liker dine egne barn musikken? 

Lang tenkepause. Blikket flakker, og det lekne 

trekket er borte. 

– De er interesserte. 

Tenkepause igjen. 

– Jeg lurer på om det er fordi alle barn er interessert 

i det fedrene driver med. 

Et lite øyeblikk står døra inn til privatpersonen 

Brandtsegg på gløtt, før den knepper igjen med en 

bestemt smell, og pappa Brandtsegg glipper unna som 

en sleip flyndre. 

– Men det trenger vi ikke snakke mer om. 

– Har du et sprøtt minne du vil trekke fram fra 

musikkarrieren? 

Forventningene til svaret fyller rommet. 

– Jeg føler jeg ikke kan sette ord på det så det 

kommer riktig ut på papiret. Så jeg må heller holde 

kjeft om det. 

Den sleipe fisken glapp unna igjen. 

CODA (SISTE DEL). Musikkprat er derimot noe Brandtsegg 

er villig til å gå i garnet for. 

– Jeg vil vise andre det jeg har sett. Omtrent som 

å si: «Hør her, det er sånn det er». 

Han følger oss ut i Musikkonservatoriets korridorer. 

Den nakne røde kontordøra går i slå. Lite avslører 

at bak den skapes eksperimentell og nyskapende 

musikk: Øyvind Brandtseggs livsverk. De oppsplittede 

lydene hans danner en musikalsk helhet når de settes 

sammen på nye måter, på lik linje med at ord blir et 

portrettintervju.UD 

ØYVIND BRANDTSEGG 

han ble født i 1971, og vokste opp på Steinkjer. i 

dag bor han på inderøya. 

i 1993 begynte han på Musikkonservatoriets 

jazzlinje . nå er han stipendiat på samme sted. 

i 2000 fikk han og gruppa «Krøyt» 

Spellemannsprisen for albumet «low». 

Brandtsegg har utviklet dataprogrammet «Follow 

Me» som gjør det mulig å spille inn improviserte 

melodiske forløp og manipulere disse under 

fremføring. han lager også musikk ved hjelp av 

det egenutviklede systemet «improSculpt», som 

muliggjør opptak og manipulasjon av lyder. 

han er knyttet til miljøet rundt trondheim 

elektroniske kunstsenter (tEKS) og meddriver av 

«Soundscape Studios».

34 

REPORTASJE [Bussmysteriet] 

Mysteriet Buenget 

Alle vet hvor femmern først vil gå. Men ingen vet hvor femmern går så. 

Så står jeg der. Alene. På bussholdeplassen på Dragvoll 

og venter, på buss nummer fem. Overraskende nok 

regner det ikke, men jeg kjenner at vinden langt i 

fra er fraværende denne kvelden. Det kommer ei jente mot 

meg fra idrettsenteret. hun kan minne om en av alvene 

i Ringenes herre. hun har røde roser i kinnene, skapt av 

den kalde vinden. 

når hun kommer helt bort til meg, spør jeg: 

– hvor har du tenkt deg? 

hun blir litt forkvaklet over at en fremmed spør om 

noe slikt. Kanskje fordi jeg overrasker henne såpass, svarer 

hun automatisk: 

– til Prinsen Kinosenter. 

hun snakker høyt og tydelig. legger trykk på begge 

ordene. 

– til kinoen? 

– Ja. 

– ikke til Buenget? 

– nei, ikke til Buenget. 

– Det er dit bussen går? 

– Ja, men dit skal ikke jeg, sier hun før hun trekker 

seg litt tilbake. 

Slik er det ofte. Folk skal ikke til Buenget. 

Jeg blir desto sikrere i min sak, der jeg står på 

bussholdeplassen. Dette må jeg finne ut av. 

HELE IDEEN OM Å FINNE ut hva Buenget er, startet med 

at jeg overhørte en diskusjon mellom to studenter som tok 

bussen. Fra Dragvoll. Mot nettopp Buenget. De konkluderte 

med at selv om så å si alle som studerer har tatt denne 

TEKST: AnDERS SUnD RyDninGEn FOTO: AUDUn REinAAS GRAFIKK: KRiStiAn KAlvÅ 

bussen mange ganger, kunne ingen av dem fortelle hva som 

befinner seg på endestasjonen. Problemstillingen angår 

derfor trondheims studenter. 

Man kan gjøre sine tanker om hva dette forjettede 

stedet er. Det er jo naturlig å se for seg en ku eller et annet 

dyr som står idyllisk inne i en bu. Denne ligger selvfølgelig 

på en eng av grønt gress som dette dyret kan spise. Bu 

pluss eng. Man trenger ikke gå på Gløshaugen for å løse 

slike mattestykker. 

Men det passer seg best å være realistisk; denne bua og 

kua er selvfølgelig omgitt av butikker og hus. hvorfor skulle 

bussen ellers gå dit? Selv om studentene ved Gløshaugen tror 

alt kan løses med matematikk, bør man også gjøre en empirisk 

studie. Derfor står jeg her nå. På Dragvolls bussholdeplass. 

Det er på tide å finne ut: hva er Buenget?

5 

JEG STIGER PÅ BUSSEN. 

Jeg passer på å få sitte 

nærmest mulig utgangen. 

i den bakre delen. ved 

en rømningsvei. Be tryggende 

er det også 

å vite at jeg ikke er 

alene på ferden. når 

bus sjåføren starter 

turen fra Drag voll mot 

Buenget, har rundt 

ti-tolv studenter løst 

billett på ferden mot det 

ukjente. 

turen ned mot sentrum 

for løper relativt normalt. like vel 

merker jeg at jeg er mer oppmerksom 

enn ellers. Klar til å parere ved farer 

og unormale hendelser. ved voll 

studentby kommer det på et gammelt 

ektepar som tar de to setene bak meg. 

De ser ikke særskilt onde ut, og samtalen 

deres virker å være av det uskyldige 

slaget. Konen har hørt av ei venninne 

at hun hadde prøvd en ny type te. Med 

pyramideformet pose. Posen inneholdt 

lange te-blader og fruktbiter i posen. 

hun hadde prøvd smaken «blu frut». 

Med blåbær, bjørne bær og en type 

til. hvilken tre dje frukt hadde hun 

glemt. Men den var god. 

veldig god. Det skulle 

den ha. 

imens gjør Alven 

som hun har lovt, og forlater 

bussen ved kinoen. 

hun hadde jo sagt det på 

forhånd, men kanskje sanset 

hun at ondskap ville komme 

BUENGET etter denne stasjonen? Min 

oppmerksomhet blir derfor 

ytterligere skjerpet uten at det 

skjer noe bemerkelsesverdig resten av turen 

ned til sentrum. Der er det en stor sirkulasjon 

av folk. Folk går av og nye kommer på. 

ETTER NOEN STILLESTÅENDE minutter i sentrum be gynner 

bussen igjen å rulle. Også denne delen av turen er vanlig 

Dronningens gate D2 

Hospitalskirka 

Prinsenkrysset 

Ila 

Kalvskinnet 

Skansen 

Nyveibakken 

for meg, 

fordi jeg 

i løpet av 

sommeren 

skaffet meg 

husrom på ila. 

Bussen er litt over 

halvfull. En del må 

dele seter med andre, men heldigvis blir 

ikke jeg offer for dette sosialdemokratiske 

«dele sete»-trikset. Men jeg må innrømme at jeg 

er litt overrasket over hvor likegyldige menneskene på 

bussen virker. ingen av de nye virker preget av at de nå 

har entret bussen som skal til selveste Buenget. 

hvis man skulle legge inn litt drømmer i spekuleringen 

rundt mysteriet Buenget kunne man jo håpe på at det er 

der Wella og l’Oreal spiller inn reklamene sine. Slik at man 

vil møte en smellvakker blondine som vasker håret i en 

foss, med kun noen få fi kenblader til å dekke strategiske 

steder på kroppen. 

JEG VÅKNER IDET bussjåføren annonserer ila over anlegget. 

nervøsiteten stiger. her er stedet jeg vanligvis pleier å 

gå av bussen. Jeg blir sittende, på tross av at jeg på den 

måten krysser en linje jeg aldri før har krysset. Det er tross 

alt femten bussholdeplasser igjen før kjøretøyet ruller inn 

på endestasjonen. Folkene på bussen virker fremdeles ikke 

preget av at dette er en historisk begivenhet: vi er på vei 

mot det ukjente. 

Det ukjente virker ikke altfor skummelt med en gang 

etter vi har passert ila. Det er mange tegn til sivilisasjonen 

og fremdeles hender det at folk kommer på bussen. Selv 

om jeg kjenner meg litt nervøs, klarer jeg å slappe av. 

Fyren rett ved siden av meg sitter rolig og leser på en 

krimbok, mens han spiser på en sjokolade. vi kjører også 

forbi fl ere butikker. Rema 1000. ica. Shell. Så merker jeg 

et stemningskifte. Det går mange av på hvert sted. Det 

blir mindre be byggelse omkring der vi kjører. Det er ikke 

dobbeltfelt på veien lenger. Jeg observerer at vi passerer 

endestasjonen til trikkene. Der er det en stor garasje, og 

jeg skjønner at det er her trikkene pleier å sove. 

Tvetestien 

Johan Falkbergets vei 

Åsveien Skolen 

Havstadsenteret 

Byåsen skole 

Stabells veg 

Munkvoll Gård 

Munkvoll 

[Bussmysteriet] REPORTASJE 

Bussen 

tømmes for folk. 

Mange går av hver gang 

bussen stopper, og det har 

helt sluttet å komme nye på. 

ALENE. ingen er i bussen, utenom sjåføren og 

meg. Jeg legger nå også merke til at lyset på veien 

har sluttet. veien er mørk. Ute ser jeg at vi kjører forbi et 

bilvrak. Og enda ett. Det snurper seg sammen i meg. Det 

må være like før vi er på stedet som alle har hørt om, men 

ingen vet hvor er. Og ingen vet hva er. Buenget. Bussen 

stopper. På noe som virker som en snuplass. 

Sjåføren kikker i bakspeilet. han virker overrasket 

over at noen fremdeles sitter i bussen. Jeg går fram og 

spør ham: 

– Er det her vi ender? 

– Ja, her er det slutt. 

han smiler, og skjønner ikke skuffelsen min. 

– Så det er ikke mer? 

– nei. Det er her sjåførene tar røykepause. 

Akkurat når jeg går ut, legger han til før han lukker 

døren og kjører: 

– Og det er her de som raner bussen gjør det. 

Så står jeg der. helt alene.UD 

Søndre Hallset 

Nordre Hallset 

Selsbakkflata 

Fjøslia 

5 

Rydningen 

DRAGVOLL 

Lillerydningen 

Buenget 

35

søker: 

Programmerere 

Dataavdelingen i Under Dusken søker 

Javaprogrammerere for arbeid opp mot 

web og vårt egetutviklede redaksjonelle 

system (Pegadi, www.pegadi.org). Vi trenger 

deg som har lyst til å lære spennende og 

aktuelle teknologier på Javaplattformen, 

deriblant Spring (www.springframework. 

org). Kjennskap til Java er en fordel, men 

alle som kan å programmere kan søke. 

Erfaring fra databaseprogrammering er en 

stor fordel, da vi bruker MySQL i bunn av alle 

utlyser: 

Redaktørstillinger 

For året 2006 utlyses redaktørstillingene for 

Student-TV, Studentradion og Under Dusken. 

Redaktøren velges for ett år av Storsalen i 

Studentersamfundet. 

Redaktøren har full redaksjonell frihet og velger 

selv sine medarbeidere, men må arbeide etter de 

retningslinjer som blir gitt i sin redaktørsøknad. 

Søknadene vil bli offentliggjort i Under Dusken. 

Økonomisk er medieenhetene underlagt Mediastud 

AS, som eies av Studentersamfundet i Trondhjem og 

Studentsamskipnaden i Trondheim. 

våre prosjekter. Vi tilbyr et godt arbeidsmiljø 

med kompetente medarbeidere. Jenter 

oppfordres til å søke. 

For mer informasjon vedrørende stillingene, 

kontakt ansvarlig redaktør Amund Aune 

Nilsen på amund@underdusken.no 

Søknad sendes til 

opptak@underdusken.no 

innen 15. november. 

Søknadsfrist er mandag 7. november. 

Spørsmål kan rettes til styreleder Bjørn Johan Bye på 

e-post til media@stud.ntnu.no, samt til de sittende 

redaktører i de forskjellige enhetene. 

Søknaden kan sendes til: 

Mediastud AS 

Studentersamfundet 

Elgesetergate 1 

7030 Trondheim

Friluftsfrelse 

Storsalen er stedet der impulsene konsentreres 

i det snurrende, røde, nærmest svimlende 

huset. En søndag i oktober er det Kagge og 

Monsen som gjør inntrykk med sine ekstreme 

villmarkshistorier. UKAs villmarksdag fyller salen 

med folk som egentlig vil være utenfor. Barskingenes 

bilder viser frostskader, slit, ensomhet og blendende 

vakker natur. Trangen til å gå på tvers av, eller til et 

eller annet vokser i den fullsatte salen. Men Monsen 

har et budskap: 

– Vi lever i en bevisstløs tilstand der vi blir sløvet 

av biler, busser, TV... you name it. Mennesket trenger 

naturopplevelser. Vi trenger å slite fysisk. Gleden 

ved det er undervurdert i dagens samfunn. 

Heldigvis er det ikke nødvendig å leve på 

hundemat og å oppholde seg flere måneder i isolasjon 

for å skjerpe sansene. I alle himmelretninger rundt 

Trondheim finnes prektige friluftsområder der 

til sammen 22 koier står oppført til studentenes 

disposisjon. På koia Iglbu ble denne setningen 

[Koietur] 

REPORTASJE 

TEKST: tOnE EllEFSEn lyE FOTO: MARtE lOhnE OG tOnE EllEFSEn lyE 

Slutt er soga enno ikkje 

Fleire fine fjellestrøk finnst 

Hamarslag vert høyrt om hausten 

Bortmed blide Budalsfjelli 

Hu oh Heiar hugen har 

Fram å føre fotefar 

Opp i ukjent fjell og fly 

Bort fra bøker, bil og by 

(L. I. Finborud) 

Det handler om å ta det 

første steget ut i villmarka 

skrevet ned i 1964: «Fattig er den Trondheimsstudent 

som ikke ha vært på koiene.» 

Det er tid for å frelse en fattig student. Vi får med 

koieentusiasten Ragnar Tonjer og klassekompisen 

Christer Høye Hellesø for å gjøre sistnevnte rikere 

på naturopplevelser. 

– JEG HAR VÆRT I BYEN i tre år, men jeg har aldri vært på 

Studenterhytta, innrømmer Christer der han slurper 

ertesuppe med et lass pannekaker foran seg på bordet. 

37

38 

REPORTASJE 

[Koietur] 

Dette serveres på Studenterhytta hver lørdag klokken 

halv fi re. Hytta ble oppført i 1913 og er trondheimsstudentenes 

første koie. Den er dermed et naturlig sted 

for planlegging av morgendagens koie tur. 

Med sine 40 sengeplasser, festsal og romslige 

garde robe er ikke Hytta lenger en koie i ordets rette 

og primitive forstand. Plasseringen i hjertet av Bymarka 

er dog fortsatt den samme. Bymark er første skritt på 

vei til villmark. 

Med knallblå allværsjakke og bakgrunn fra 

militæret virker Christer sporty. Skinnet bedrar. 

– Det blir jo til at man drar på byen i helgene i 

stedet for å dra på tur, sier marinstudenten. 

Men nå skal sansene hans skjerpes. Christer skal 

friluft sfrelses. Øynene hans skal åpnes for noe som 

er større enn ham selv. Under en stjerneklar himmel 

skal han fi nne tilbake til seg selv i kontakt med det 

ville og urørte. I morgen skal koia Lynhøgens idylliske 

beliggenhet gi ham frysninger langt inn i siv.ing.-sjela. 

Å skape en koieentusiast og gjøre en sjel rikere er turens 

underliggende prosjekt. 

– Det er kanskje et dumt spørsmål, men hva er 

en koie egentlig? 

Det er fotografen som spør. Det blir med ett klart 

at det er fl ere som skal frelses. 

Men pakkekurs bør være overfl ødig. Sunn fornuft 

får pakke sekkene. Fotografen må bare få lånt en først. 

Samt en sovepose, slagstøvler og regntøy. 

VI HOPPER NOEN DAGER tilbake i tid for å få med noen 

turtips fra villmennene vi snakket med i Storsalen. 

– Det er ikke nødvendig å ha det nyeste og beste 

utstyret for å dra på tur, avkreft er Kagge. 

– Det viktigste er å holde seg tørr på beina. Romslige 

sko med plass til gode sokker og masse luft hjelper 

deg å holde varmen. 

Selv brukte Kagge fl ere år på å planlegge sin første 

polferd, men hevder at man kan få en fantastisk tur 

med ti minutters forberedelser. Pakketipset til Monsen, 

«mannen som ikke vasker seg»? Kutt ut absolutt alt 

man ikke trenger. 

PÅ AVREISEDAGEN VISER det seg at fotografen således 

er den fl inkeste. Hun stiller med en 30 liters sekk. 

PAKKEt KlARt: ni mil til turstart. lynhøGEn: En passe stor koie en passelig times gange 

fra veien. 

Ragnar Koieentusiast synes det er stas å ha den største 

sekken. 

En liten rød bil frakter oss ut på motorveien i 

retning Stjørdal. Raskt erstattes bybildet med jorder. 

Selbusjøen er blikkstille og grusveien humpete. Den 

fører oss opp en bratt åsside. Det er kjølig i luft a. 

– Dere har med lue og votter? spør Ragnar sånn 

kun for å forsikre seg om noe åpenbart. 

– Jeg har med skjerf, sier fotografen. 

– Jeg går med hendene i lommen, svarer 

Christer. 

– Lue og votter, det er sånt jeg har med uansett. 

Året rundt, nesten, kommenterer Ragnar ut i luft en 

der et hint av oppgitthet merkes. Alt er tydeligvis ikke 

barnelærdom. 

MANGE GLEMMER KART når de skal på koietur. 

Brorparten av koiebokberetningene forteller om 

sirkelstier i bløte trøndermyrer før et torvtak oppdages 

en del rådville timer senere enn antatt. Koiebøkene 

forteller ikke om dem som måtte snu. 

Heldigvis blir det lett å følge Monsens oppfordring 

«Skulle en student i et svakt øyeblikk falle for den fristelse å foretrekke de gullkorn solen strør over 

Rensvik 

Eidsvåg 

Nordsmula 

Leira 

Tingvoll 

Vågland 

Aure 

Sunndalsøra 

Surnadal 

Sistranda 

Eillan 

Kyrksæterøra 

Rindal 

Snillfjord 

Stakkslettbua 

Rindalsøa 

Kamtjønn 

Meldal 

Telin 

Oppdal 

Brekstad 

Bjug 

Agdene 

Lensv 

Bø 

Be

n 

s 

Rissa 

ik 

rsa 

Støren 

Iglbu 

rkåk 

om å starte turen rolig. Å ikke gå mer enn to til tre timer 

den første dagen. Og vi har kart. Etter en times gange 

skimtes Lynhøgen. Utenfor koia erklærer fotografen 

at hun føler seg som et villmarksmenneske. 

Fort gjort. 

Lynhøgen er egentlig kun et torvdekket skråtak, 

men de sparsomme kvadratmeterne rommer madrasser, 

bestikk, asjetter og ellers det man måtte trenge. Dessuten 

er det ikke vanskelig å fylle et slikt sted med hygge og 

tettere vennskapsbånd. 

Etter at vann er hentet og lamper tent, slukkes sola. 

Fullmånen og mørke skygger gjør veien til dohuset 

ekstra stille. Stille på grunn av lydene man ellers ikke 

hører. Den erklærte villmarkens datter tviler med ett 

på sin nye identitet. 

– Jeg er ikke helt komfortabel med all den naturen 

her, jeg, sier hun idet hun kommer inn koiedøra. 

Koie-Ragnar sier at han skjønner hva hun mener, 

men at han likevel ikke helt klarer å forstå det. 

NÅR KOIA ER FUNNET er det én virkelig utfordring som 

gjenstår: Primusen, som er nøkkelen til varm mat og 

trivelig stemning. Klarer man å varme opp apparatet 

fra krigens dager – slik at fl ammen blir blå og eff ektiv 

– blir pasta, bog-skinke, løk, sopp og matfl øte raskt 

til tradisjonsrik og mettende murergryte. Riktignok 

har frelser-teamet glemt skinke og sopp hjemme, 

men frokostbacon sørger for en fullverdig middag. 

Alle koier er utstyrt med hjulvisp. Dermed blir det 

bløtkake med non-stop til dessertmagen. Kvelden 

av sluttes med kokekaff e som ikke hindrer drøye tolv 

timers dyp søvn. 

Morgenen møter oss med frisk fj elluft . Det er 

kjedelig å bruke beskrivende klisjeer om knallblå himmel, 

gulldekte bladkroner og snødekte topper langt 

i det fj erne, men det er faktisk slik denne dagen må 

beskrives. Det er vakkert og været er vår venn. Det er 

åpenbart at vi må gå til noe. En topp med en varde er 

fi nt. Bestigning av Litjreinsfj ellet vil gjøre prosjektet 

komplett. 

– Jeg har ikke dårlig samvittighet for å ikke være på 

forelesning nå, smiler Christer på vei mot toppen. 

Ragnar ville gjerne gått til Reinsfj ellet og ikke bare 

til Litjreinsfj ellet. 

PRiMitiv BløtKAKE: Det er nesten ikke grenser for hva 

du kan lage på koiekjøkkenet. 

[Koietur] REPORTASJE 

Fotografen kommer seg aldri over tregrensa. 

Det viktigste er vel at alle er slitne i bilen på veien 

tilbake. På den gode måten som gir roser i kinnene. 

HVOR SLITEN DU VIL BLI kan bestemmes av koie valget. 

Det fi nnes romantiske tomannskoier fem timers gåtur 

unna nærmeste vei. To meter fra bildøra er det festkoier 

med plass til alle vennene dine. Eller man kan gjøre 

som Monsen og Kagge og sove i et telt eller under åpen 

himmel. Akkurat der man vil. 

Noen dager ut i studenthverdagen etter hjemreise 

sier Christer på telefonen at han skal på koietur 

igjen: 

– Det er mye lettere å dra nå som jeg vet hvordan 

det fungerer og vet at det ikke er noe stress. 

Han er frelst. 

Og fotografen? 

– Dette ble ekstremt for meg, altså, sier hun et 

par timer etter hjemkomst. 

– Men det var forfriskende å komme seg vekk. 

Det var artig å gjøre noe annet. 

Frelst? Det gjenstår å se om det blir fl ere skritt.UD 

Storheia, for dem han kan fi nne i mine forelesninger, så ville jeg se på det med stor forståelse.» 

Trondheim 

Leksvik 

Fosen 

Holvassgamma 

Frosta 

Hommelvik 

Stjørdal 

Saleshaug 

Mosvik 

Heinfjordstua 

Selbu 

Stallen 

Nico 

Lynhøgen 

Flå 

Kråkli 

Taagaabu 

Os 

Ålen 

Røros 

Levanger 

Hognabu 

Mortenskåten 

Kvernmovollen 

Verdal 

Sonvass 

Tydal 

Meråker 

Stabburet 

Holmså 

Professor Holmgren 1933 

vintER PÅ vEi: i høyden har snøen begynt å lagt seg 

39

Diagnose: Verpesyk 

Det finnes en sykdom som får gutta til å blekne og jentene til å stråle. Fordi den blir misforstått. 

Du er verpesyk når du synes en gravid kvinne 

er det vakreste og mest sensuelle som finnes, 

og når du ser på tv bare for å se reklamen med 

ungen som har lært seg å si «fiskepinner». Du burde ta 

hintet når du synes det er artig å strikke babyvotter uten 

å ha noen å gi dem til, og når enhver samtalepartner 

må gi deg opp dersom det innen rekkevidde befinner 

seg et lite nurk med et tannløst smil. 

Det var i en slik situasjon jeg og min bedre halvdel 

befant oss da jeg innså at hannkjønn flest ikke helt 

forstår seg på oss verpesyke. 

– Søte jenta, sier jeg og smiler henført til en toåring 

med rosa lue på bussen. 

– Eh ... joda, søt hun, svarer han, men ansiktsuttrykket 

er langt fra overbevist. 

«Hva i all verden er så søtt med en liten snørrunge 

med parkdress og bleie?» undrer han. Tanken på bleier 

får ham til å lure på om ikke kondom er en bedre 

sikkerhet enn de små hvite pillene han aldri ser meg 

ta, og så er vi i gang. Menn vil ha kvinner og kvinner 

vil ha unger. Vi har et problem. 

40 

TANKESPINN TEKST: EvA-thERESE GRøttUM ILLUSTRASJON: OlE ChRiStiAn GUlBRAnDSEn 

DET ER RART MED DET. I det ene øyeblikket er menns 

naturgitte instinkt til å spre sine gener hele forklaringen 

på deres hang til å skaffe seg så mange sexpartnere som 

mulig. Når det i neste øyeblikk er snakk om å følge 

instinktet hele veien, og faktisk føre slekten videre, er 

ikke mannen like sikker. Den gen-forklaringen var 

kanskje litt gammeldags likevel? 

Om dette ikke er helt logisk fra mennens side, 

er det i hvert fall ikke logisk å være verpesyk. Å være 

verpesyk er en slags selvmotsigelse, for det er ikke det 

samme som å ha lyst på barn. 

DET ER EN MYTE at vi kvinner ønsker oss barn så snart vi har 

kapret en mann, mens gutta på sin side vil ha så lite som 

overhodet mulig å gjøre med disse korte menneskene. 

Når jeg faller i staver over en ung verdensborger som 

fniser sjenert mellom buss-setene, betyr ikke det at 

neste skritt er å «glemme» p-pillen. Jeg setter like stor 

pris på en bekymringsfri studenttilværelse som noen, 

og kunne ikke tenke meg å bytte ut øl og moro med 

våkenetter og bleieskift. Verpesyke handler ikke så mye 

om den konkrete lysten på barn, som om den idylliserte 

framtidsideen om hvitt stakittgjerde og kjernefamilie. 

Det handler om at der enkelte gutter ikke ser annet 

enn en slitsom skrikerunge, ser jeg en framtidsvisjon. 

Jeg ser en lykkelig liten krabat jeg kan bli så heldig å 

kunne ta vare på. Et symptom av verpesyken er rett 

og slett at den idylliserer hele foreldretilværelsen. I 

min lille verden elimineres sjansene for å gi liv til en 

smådjevel som vasker pappas nye bil med grus og maler 

stuemøblene med mammas neglelakk. Morgenkvalme 

og hovne legger er ikke en del av graviditeten i mine 

verpesyke øyne. Men det er det jo egentlig. 

GUTTA HEVER ØYEBRYNET nervøst når det blir snakk om 

verpesyke kvinnfolk. Jentene blir stadig mer drømmende 

ettersom basillen sprer seg. Men problemet 

er kanskje ikke så uløselig som det synes? Så vidt meg 

bekjent enes man til slutt om å skaffe seg en smårolling. 

I mellomtiden trenger vi verpesyke tross alt noen til å 

realitetssjekke idyllen i blant.

Foto: Therese Marie Tande 

KULTUR 

Etter konserten 

kommer smerten

42 

KULTUR 

Vil kultur- 

Norge løftes? 

KULTURKOMMENTAR 

STIAN SVEhAGEN 

Trond Giske hadde sterke meninger om landets 

kulturpolitikk da han var i opposisjon. Nå som han 

har fått reell makt til å gjennomføre løftene, bør vi gå 

spennende tider i møte. 

Den nyinnsatte regjeringen har annonsert et 

kulturløft der én prosent av statsbudsjettet skal gå til 

kulturformål. Målet skal realiseres innen 2014. Det 

virker for meg som om den rødgrønne koalisjonen 

lager seg et sikkerhetsnett. Kan man egentlig i dagens 

politiske klima legge slike langtidsplaner? At den nye 

regjeringen skal sitte i posisjon lenge nok til å holde 

disse løftene finnes det selvsagt ingen garanti for. 

Regjeringen ønsker også å legge forholdene bedre 

til rette for norsk film. Giske og Arbeiderpartiet har 

uttalt at de vil nå målet om å produsere 20 norske 

filmer i året. Det skal bli spennende å se hvor mye støtte 

denne regjeringen er villig til å gi norsk filmproduksjon 

gjennom sitt forslag til statsbudsjett. 

Norsk film har i de siste årene hatt en voldsom 

framgang, men det er viktig at filmmiljøene ikke 

stagnerer. Når det gjelder hvilke filmer som får statsstøtte: 

Hvorfor ikke satse litt mer utenfor boksen? Det 

virker som om «feel-good»-filmene per i dag har mer 

eller mindre monopol på denne støtten. Hvorfor ikke 

gå foran og gi unge eksperimentelle og nyskapende 

filmskapere den støtten de sårt trenger? 

Vi venter også spent på Trøndelags første spillefilm, 

noe Giske lenge har vært en forkjemper for. Trondheim 

og Trøndelag har endelig fått sitt eget filmsenter og ikke 

minst en egen filmfestival som bør generere inspirasjon 

og økonomiske midler. Så Trond Giske, nå har du 

sjansen til å vise at du vil mer enn å gå på fine premierer 

sammen med kultureliten. 

Som beboer i Trondheim er det også interessant å 

få klarhet i hvor det nasjonale senteret for pop og rock 

vil bli lokalisert. Minister Giske har uttalige ganger i 

media uttalt at han mener dette senteret bør ligge i 

Trondheim, noe han er blitt kalt både patriotisk og 

usaklig for. Dette er kanskje den saken vår nye kirke- 

og kulturminister kommer til å få mest pepper for – 

uansett resultat. Giske sa til nrk.no den 17. oktober i år 

at han ønsket fortgang i lokaliseringsdebatten: «Jeg har 

jo vært redd for at dersom den forrige regjeringa fikk 

sitte videre, så hadde aldri dette blitt noe av, uansett 

stedsvalg». 

Sterke ord fra en påtroppende minister. Ord det 

må settes handling bak om Trond Giske skal holde på 

troverdigheten i Kultur-Norge. 

– Uansvarlig lydn 

Konsekvensene av en UKEkonsert kan 

være mer enn bakrus. Eksperter er 

skremt over lydnivået og forventer at 

noen vil få hørselsskader. 

LYDNIVÅ 

TEKST: CAMILLA KILNES 

kilnes@underdusken.no 

FOTO: MARTHE LOHNE 

Med over 40 konserter på tre uker, er muligheten for 

å få hørselsskade med på kjøpet under UKA-05 større 

enn til vanlig. Nå advarer ekspertene mot å ignorere 

bruk av hørselvern. 

– Fare for akutt hørseltap 

Under Dusken registrerte 117 desibel (dB) som høyeste 

resultat under konserten til De La Soul i Storsalen 13. 

oktober. 

– Det er helsefarlig å spille så høyt. Men jeg er 

ikke overrasket, for å si det sånn, kommenterer Truls 

Gjestland tørt. Han er seniorforsker ved akustikkavdelingen 

hos forskningsstiftelsen Sintef. 

– Hvis dere målte 117 desibel, og stod langt bak 

i salen, vil jeg tro at det er godt over 120 desibel ved 

lydkilden. For en person som er følsom for lyd, kunne 

en slik påvirkning gitt akutt hørseltap, forteller Haakon 

Arnesen, lege ved avdeling for øre-nese-hals-, kjeve- 

og øyesykdommer ved St. Olavs hospital. 

Han er rystet over lydeksponeringene som unge 

mennesker utsetter seg for under UKA. 

– Dette er et større problem enn når ungdom går 

med discman eller mp3-spiller. I dette tilfellet kan man 

regulere volum selv, mens på konsert er ikke det en 

mulighet, påpeker Arnesen. 

Å oppdage at man utsetter ørene sine for skadelig 

lyd, trenger nødvendigvis ikke å bli klart under selve 

arrangementet, ifølge Sintef-forsker Gjestland. 

– Dersom man føler ubehag etter en konsert, 

«ringing» i ørene, øresus, nedsatt hørsel eller lignende, 

er det kroppens måte å si fra at nå har den fått for mye 

av det gode. Muligheten for at tilstanden skal gå over 

FAKTA 

LYDEKSPONERING 

Gjennomsnittsstøyen i løpet av en åtte timers 

arbeidsdag kan ikke overstige 85 dB, såfremt du 

ikke har hørselvern. Er det en kortere arbeidsdag vil 

det tilsvare 88 dB i fire timer, og 91 i to timer. 

Selv om det er klare regler for hvor mye 

støypåvirkning man kan bli utsatt for i en 

arbeidssituasjon, er det ingen lover som regulerer 

støy i fritiden. Maksimal støyeksponering kan 

under konserter komme langt over det anbefalte. 

Om lag 50 000 nordmenn er så hardt rammet av 

tinnitus (øresus) at de har problemer med å mestre 

hverdagen. Det er i første rekke unge mennesker 

som er i faresonen. 

til en permanent skade er da svært stor, advarer han. 

Forlanger å få spille høyt 

– Det finnes ingen regler for hva du kan utsette 

konsertpublikummet for. En konsertarrangør kan i 

prinsippet spille så høyt de vil. 

Under UKA måler Gjestland desibelnivået under 

konserter i Dødens Dal. 

– Kommunen stiller krav om at desibelnivået ikke 

skal være mer enn 75 desibel hos nærmeste nabo. Denne 

grensen har de ikke overskridet, forteller Gjestland og 

viser fram en transkripsjon fra Seigmen-konserten. 

– Ja, de ligger så tett inntil grensen som de 

kan, konkluderer seniorforskeren. I teltet har man 

gjennomsnittlig ligget på 100 desibel per halvtime. 

– Et nivå på 100 desibel tåler du konstant i omtrent 

15 minutter. Jeg kommuniserer med lydfolkene 

kontinuerlig, men har ingen autoritet til å be om lavere 

lyd. Under en to timers konsert vil jeg anbefale at man 

ligger rundt 90 dB, påpeker Gjestland. Utskriften fra 

lydmåleren som Gjestland har montert i teltet, viser at 

oppvarmingsbandet JR Ewing og hovedattraksjonen 

Seigmen lå 6-8 dB over hans anbefalinger. 

Ønsker lovgivning for konserter 

– Hvorfor senker man ikke bare volumet? 

– For det første vil bandet protestere. Flere UKAartister 

forlanger i kontrakten at de skal få spille så 

høyt de vil. For det andre er det mange blant publikum 

som vil ha dette trøkket de får på konsert, fastslår 

akustikkspesialisten Gjestland. 

– Hvorfor har det ikke vært diskutert å vedta en 

lov for konsertgjengere? 

– Det er lov å være dum i Norge. Klart denne 

problemstillingen burde ha vært oppe til diskusjon. Men 

nå har det blitt akseptert at en konsert skal gi et sug i 

magen, selv om det er helsefarlig, svarer Gjestland. 

– Det er et kontroversielt tema, men jeg mener 

bestemt at det burde vært et reglement, siden konsekvensene 

er såpass alvorlige. Det er et ubestridelig 

faktum at noen studenter som nå går på konsert, i 

ettertid vil få problemer på sikt. Ringvirkningene av 

slik massiv lydstøy trenger ikke å komme før man blir 

eldre, legger lege Arnesen til. 

GJENNOMSNITTSNIVÅ I dB(A), SEIGMEN UKA-05 

110 

105 

100 

95 

90 

85 

80 

75 

18.30 

19.00 

19.30 

20.00 

20.30 

21.00 

21.30 

22.00 

22.30 

23.00 

Kilde: Desibelmåler til Sintef som står i Dødens Dal. Stiplet 

linje viser lydforsker Truls Gjestlands anbefalte maksgrense.

KULTUR 

ivå under UKA-konserter 

SKEPTISK: Seniorforsker Truls Gjestland ved Sintef gjør målinger under UKA-konserter i Dødens Dal, og synes det er trist lesing å se at de ligger 6-8 dB over anbefalt lydeksponering. 

Under De La Souls nesten to timer lange konsert 

var ikke desibelmåleren til Sintef under 100 dB. 

– Ved to timers lydpåvirkning sier arbeidsmiljøloven 

at desibelnivået skal ligge lavere enn 91 dB, så fremt 

arbeiderne ikke har hørselvern. Samfundet og UKA-05 

burde føle ansvar. De er i praksis arbeidsgivere og burde 

følge arbeidsmiljøloven, kommenterer Arnesen. 

Stort øreproppsalg under Annie 

Flere tilskuere Under Dusken var i kontakt med etter 

Animal Alpha-konserten i Klubben 13. oktober reagerte 

på den høye lyden. Desibelmåleren i form av et øre som 

henger på veggen, lyste ofte rødt. Den utlånte Sintefmåleren 

ble tatt med bak baren, og viste på det meste 

105 dB over lengre perioder. 

– Jeg har lagt merke til at lydnivået i Klubben er 

høyt. Det burde være en myndighetsperson i baren 

som kan si ifra at dette ikke er akseptabelt til bandets 

lydmann, sier Gjestland. 

Barpersonalet ønsker ikke å stå fram men en av 

dem bekrefter at det var «ubehagelig til tider». 

– Det var spesielt høyt under Animal Alpha og 

Annie. På sistnevnte konsert solgte jeg påfallende flere 

ørepropper enn vanlig.UD 

– Vanskelig å kommandere 

bandets lydmann 

UKA-05 mener volumsenking er 

problematisk da artistenes lydmann 

kan true med å stoppe konserten. 

– UKA-05 har en person fra Forsterkerkomiteen som 

følger med artistenes lydmann. Dersom det spilles for 

høyt, kan vedkommende få to valg: Bandets lydmann 

kan fortsette eller stoppe konserten. Det er bare i 

ekstreme tilfeller at vi velger sistnevnte løsning, forteller 

UKEsjef Håkon Kirkeby. 

– Vi ligger nok tett opp til grensa for hva som er 

lov, og lydteknikerne har en tendens til å være rause 

med lyden, innrømmer han. 

I etterkant av den første konserten til oslobandet 

Animal Alpha, har Kirkeby mottatt kommentarer. 

– Både publikum og barpersonale har sagt at lyden 

var for høy, og dette tok vi til oss. Vi har nå justert 

lydnivået, og det var lavere under Art Brut-konsertene. 

Det er selvsagt ikke meningen at desibelmåleren på 

veggen skal lyse mye rødt, konstaterer Kirkeby. 

Å bruke hørselsvern er ikke påbudt blant 

UKEfunkene, men Kirkeby tror de fleste velger å ta 

sine forhåndsregler. 

– Det er opp til hver enkelt å bruke ørepropper, 

men jeg har sett at de aller fleste UKEarbeiderne bruker 

det, uttaler han og kommer med en oppfordring til 

alle konsertgjengere. 

– Man kan kjøpe ørepropper i alle barene under 

UKA. Det løser problemet lett. 

– Gjestland hevder UKEartister har krevd å få 

spille høyt i kontraktene sine. Stemmer dette? 

– Jeg har ikke sett noen lydkrav i kontraktene 

våre, avviser Kirkeby.UD 

43

IdéCultCity på trap 

Det har lenge vært etterspurt et 

innovasjonssenter for kulturbasert 

næring i Trondheim. Nå lover 

kommunen at inkubatoren IdéCultCity 

skal bli en realitet. 

INNOVASJON 

TEKST: CAMILLA KILNES OG MERETE SIRNES 


FOTO: ERLEND DAHLHAUG PAXAL OG BIRGER JENSEN 

Våren 2004 ble det på oppfordring av Trondheim 

kommune skrevet en utredning om IdéCultCity, en 

vekstkilde for den kreative industrien i distriktet. 

Prosjektleder Birger Elvestad avviser at prosjektet 

har blitt lagt på hylla. 

– Nei, det er definitivt mulig å realisere dette 

prosjektet, og jeg tror det vil være en fin tilvekst til 

innovasjonsmiljøet i Trondheim. Det er håp om at 

vi skal ha noe fysisk å vise til i løpet av 2006, sier en 

optimistisk Elvestad. 

Finansiering gjenstår 

I løpet av de neste ukene skal prosjektet gå på frierferd. 

– Vi prøver å spre informasjon gjennom en 

brosjyre. Målsetningen er å gå fra visittkort til VISAkort. 

Om tre til fire uker skal vi ha et møte med 

potensielle finansieringspartnere, og vi trenger rundt 

én million kroner. Kommunen kan ikke bidra med mer 

enn 100-200 000 kroner, fastslår prosjektlederen. 

– Nå er vi på utkikk etter en inkubatorleder som 

kan være en isbryter. Denne personen vil kunne sette 

gründerne i kontakt med de riktige kundene. IdéCultCity 

skal også være et forum for erfaringsutveksling, der 

man kan mingle i faglig relevante omgivelser. 

– Vil utnytte Dragvolls ressurser 

Elvestad påpeker et annet prekært behov: lokaler. 

– For oss er det viktig å kunne få med samarbeidspartnere 

som eier en arena der IdéCultCity fysisk kan 

holde til. NTNU har vært oppe til diskusjon. 

Universitetet i byen har flere fordelaktige sider 

som IdéCultCity ønsker å benytte. Elvestad bekrefter 

at de har vært i dialog med Rune Tranås som sitter i 

utviklingsavdelingen ved NTNU. 

– Historisk-filosofisk fakultet og spesielt faget 

Humanister i praksis er aktuelle samarbeidspartnere. 

Vi håper at disse studentene kan bruke innovasjonssenteret 

som et springbrett videre, sier Elvestad. 

Relevant praksis for humanister 

Anne Line Sleveland Olsen, masterstudent i tverrfaglige 

kulturstudier, deltar i pilotprosjektet Humanister i 

praksis der tretten studenter blir utplassert på relevante 

arbeidsplasser. 

– Kurset består av ei uke med kveldsundervisning 

innen innovasjon og etablering av egen bedrift. Dette 

har vært svært inspirerende og jeg ble mer bevisst på 

44 

KULTUR 

hUMANIST I PRAKSIS: Masterstudent Anne Line Sleveland Olsen håper fylkeskommunens motto «Kreative Trøndelag» 

kan bli realisert med inkubatoren IdéCultCity og pilotprosjeket Humanister i praksis på Dragvoll. . 

hva mine kunnskaper kan brukes til, forklarer Sleveland 

Olsen. 

Nå gjenstår ei uke med praksis ved Sør-Trøndelag 

fylkeskommune, nærmere bestemt hos nærings- og 

kulturkomiteen. 

– Det har vært utfordrende og nyttig. Jeg føler 

at jeg har kunnet bidra med mer enn jeg trodde på 

forhånd, understreker Sleveland Olsen. 

Hun har vært med å lage nye retningslinjer for 

fylkeskunsten og presentert forslag for hvordan de kan 

opprette tittelen Årets fylkeskunstner. 

– Man får mye ansvar og blir tatt seriøst. Jeg har 

ikke fungert som noen kaffekoker, fastslår hun. 

– Kommunen må ta ansvar 

Under arbeidet for komiteen har hun fått innblikk 

i IdéCultCity, noe som satte henne på tanken om å 

skrive masteroppgave om prosjektet. 

– Det er absolutt på tide at Trondheim tar ansvar 

for å gjøre kultur til næring, det er en upløyd mark. Å 

kommersialisere fremadstormende kunst betyr ikke 

nødvendigvis å prostituere det, understreker studenten 

og gir prosjektet gode skussmål: 

– IdéCultCity har et kjempepotensial, og flere 

oppe ved Dragvoll vil sette pris på et slikt tilbud. 

Mange studenter tror de må bli lærere, men de kan 

tilby kunnskapstjenester de ikke er klare over, og som 

det er behov for.UD 

FAKTA 

IDÉCULTCITY 

Navnet stammer fra et tidligere utredningsprosjekt 

utført av Studentkuben vedrørende etableringen av 

et innovasjonshus for unge mennesker i Trondheim. 

Nå har kommunen gjenopptatt navnet, og 

ønsker å lage et innovasjonssenter der kultur og 

enkeltindividers kreative ressurser er i fokus. Man 

vil stimulere til etablering av bedrifter og ideer 

innen kulturbasert næring. 

Det kan også fungere som en motvekt til de 

teknologiske, medisinske og databaserte 

innovasjonsmiljøene som er i Trondheim. 

Møbel- og klesdesign ble framhevet som klare 

forbedringsområder i magasinet Kreativt behov, 

som prosjektgruppa ga ut i 2004. 

Regjeringen ønsker å fremme bruken av design i 

utvikling og markedsføring av norske produkter, og 

2005 har blitt erklært som Designåret. 

Nærings- og handelsdepartementet foreslår 

i budsjettforslaget en kraftig satsing på 

næringsrettet design, og vil øke tilskuddet til Norsk 

Designråd med nesten 100 prosent neste år.

pene 

– Hovedtanken bak foreningen Sukker er at dens 

medlemmer skal kunne ha et møtested for å utveksle 

ideer, samarbeide om prosjekter og få inspirasjon av 

hverandre. Samtidig fungerer møtestedet også som 

butikklokale, sier Oda Midtlyng Klempe. 

Sukkers nisje er i utgangspunktet todelt. Den ene 

retningen strekker seg til klær, vesker og smykker. Den 

andre delen av nisjen retter seg mot bilder, fotografier 

og nymoderne keramikk. 

Midtlyng Klempe er selv klesdesigner, styremedlem 

i Sukker og hjelper til med å kvalitetssikre produktene 

til nye medlemmer. 

– Alle medlemmene har enkeltmannsforetak, og 

vi utfører en engangssjekk på om de nye designernes 

produkter holder mål og havner innunder det Sukker 

står for. Utover det står designerne fritt til å utvikle 

seg i hvilke retninger de ønsker. 

Kunne vært enklere 

Perioden fra planleggingsstadiet til realitet av 

foreningen, gikk overraskende fort. I løpet av et par 

måneder var formalitetene i orden og butikklokalet 

ferdig innredet. 

– Selv om oppstartsprosessen var kort, hadde det 

vært enklere dersom et tiltak som IdéCultCity hadde 

eksistert. Vår raske etablering skyldes at vi hadde flere 

med slik erfaring i foreningen, sier Klempe. 

Hun tror innovasjonssenteret IdéCultCity kan 

være til stor hjelp for noen som skal starte opp egen 

bedrift og trenger noen tips på veien, kanskje til og 

Møbeldesignere flykter fra Trondheim 

Møbeldesign i Trondheim blir 

beskrevet som totalt fraværende 

i IdeCultCitys forprosjekt. hva er 

statusen nå? 

– Det er et paradoks at det er lite ferdigvareindustri 

i dette distriktet til tross for at NTNU ligger her, sier 

doktorgradsstipendiat Kjetil Fallan ved institutt for 

byggekunst, form og farge. 

Ved institutt for produktdesign utdannes 

sivilingeniører med spesialkompetanse innen 

produktdesign, og mange av dem har fått fast jobb 

etter endt studium, hevder Fallan. 

– Men relativt få av dem får ansettelse i Trondheim, 

og kunnskap og arbeidskraft ender på Vest- eller 

Østlandet. 

Dårlig mentalitet blant møbeldesignere 

Det generelle problemet til norsk møbeldesign, er 

mentaliteten hos utøverne. 

– De fleste ser på norsk design som noe som 

må markedsføres som unikt. Av den grunn etablerer 

designtalenter seg i et eksklusivt nisjemarked i Norge, 

og noen vil hevde at det er det eneste markedet. 

KULTUR 

Søtt design søker inspirasjon 

I påvente av en tverrfaglig 

kulturarena, bestemte åtte designere 

seg for å ta nålen i egen hånd. 

Utfordringen er å ikke la seg begrense av en slik 

resignasjon, men ha en mer «folkelig» tilnærming, 

mener designforskeren og utdyper: 

– Det er veldig skadelig for profesjonen at folk 

flest, politikere og industrien, sitter med oppfatningen 

om at norsk møbeldesign handler om å lage kule sofaer 

til 40 000 kroner. Dette inntrykket skyldes i stor grad 

media. Bare se på designduppedittene i søndagsbilaget 

til Dagbladet. 

Myndighetenes satsning på design og 

proklamering av 2005 som et designår, er for Fallan 

bare honnørord. 

– Å stille opp med noen seminar i Oslo og et 

omreisende vekkelsesmøte til distriktene uten fagkritisk 

innhold, holder ikke, sier Fallan. 

Satser heller på digital design 

Etter en ringerunde til flere møbeldesignere, viser det 

seg at flere har skiftet fokus innen designfeltet. En av 

dem, Vegard Bjørlykke, valgte å konsentrere seg om 

digitalt design. 

– Jeg har flere skisser for møbeldesign, men jeg 

føler det er håpløst å lykkes innenfor dette feltet. Her 

mangler både produsenter og rammevilkår, selv om 

Trondheim har ett stort antall talenter. Jeg skulle gjerne 

Klesdesigner Oda Midtlyng Klempe 

med få veiledning om hvor man kan henvende seg 

for økonomisk støtte. 

– Alle vi i Sukker brenner virkelig for foreningen 

vår. Generelt tror jeg alle designere ønsker å få vist fram 

produktene sine og få konstruktiv tilbakemelding. 

Samarbeid mellom kunstnæringer 

Sukkers oppbygging og visjon sammenfaller med 

IdéCultCitys planer. Den unge designeren håper de 

ulike kreative miljøene kan hjelpe hverandre. 

– Det hadde vært et stort pluss om man kunne 

samarbeide på tvers av ulike kunstnæringer. Personlig 

henter jeg mer inspirasjon gjennom uttrykksformer 

som musikk, forestillinger og billedkunst enn gjennom 

andres klesdesign. 

Klesdesigneren ser helt klart potensialet for mer 

kulturnæring i Trondheim. 

– Trønderne er ikke så seige og trege som ryktet 

skal ha det til. Byens nisjebutikker selger som bare det. 

Dersom fylkeskommunen virkelig har lyst til å satse på 

«Kreative Trøndelag», må de vise det på en skikkelig 

måte. Trondheim er langt ifra mettet i markedet.UD 

Møbeldesignforsker Kjetil Fallan 

hatt billig verksted og reisestøtte for å dra rundt i verden 

med mine forslag, sier Bjørlykke. 

Å få økonomiske midler til ideer er ikke vanskelig 

så lenge det handler om teknologi. 

– Jeg har lagt merke til at slike prosjekt gjerne 

får penger slengt etter seg hvis de søker om det. Et 

innovasjonstiltak og en arena som IdeCultCity kan 

bidra på en positiv måte for å få møbeldesign på fote. 

Men det forutsetter forpliktelser og en kommersiell 

tankegang. I Norge er det ofte negativt å tenke slik, 

men alle møbeldesignere vil helst tjene penger på 

arbeidet sitt.UD 

45

46 

KULTUR 

Plan B trykker ulovlig reklame 

ULOVLIG: Pokerreklamen for Centerbet.com på baksiden av gratisavisen Plan B strider imot både lotteri- og pengespilloven ifølge Lotteri- og stiftelsestilsynet. 

Gratisavisen Plan B har annonsert for 

Centrebet.com de siste to numrene. 

– Ulovlig reklame, konstaterer 

Lotteri- og stiftelsestilsynet. 

POKERREKLAME 

TEKST: MAGNUS BRATTSET DRABLØS OG CAMILLA KILNES 


FOTO: THERESE MARIE TANDE 

– Helsideannonsen for Centrebet på baksiden av 

gratisavisen Plan B er i strid med både pengespill- og 

lotteriloven, fastslår Kjartan Møller. Han er rådgiver 

ved Lotteri- og stiftelsestilsynet i Førde. 

– Plan B har ansvaret 

– Selv om Centrebet er et australsk selskap og har 

lisens i Australia, er det likevel lovstridig av Plan B. 

De er ansvarlige for markedsføringstiltaket, og det er 

de som eventuelt vil få en reaksjon fra oss, forteller 

Møller videre. 

Norsk Tipping antar at nordmenn vil spille 

nettpoker for 3,6 milliarder kroner i år. Følger av en 

slik pokermani vil innebære et økende omfang av 

markedsføring av disse lotteriselskapene. 

– Vi har sett lignende tilfeller av ulovlig reklame, og 

har anmeldt flere saker til Oslo politidistrikt. Nå er det en 

eller to saker som er sendt til retten for beramming. 

– Hva er årsaken til at redaksjoner trykker slik 

reklame? 

– Det er ofte uvitenhet det blir henvist til. Jeg har full 

forståelse for at en gratisavis lever av annonsørene sine, 

og Centrebet er nok veldig attraktiv som kunde, men 

behovet for penger gjør ikke saken bedre, sier Møller. 

– Avventer reaksjon 

Han påpeker at reklame for nettpoker er lov på 

norske TV3 siden det er sendelandets regler som 

skal gjelde. I TV3s tilfelle er det derfor Storbritannia 

som regulererer deres reklamepauser. Avslutningsvis 

etterspør konsulent Møller tilsending av Plan B. 

– Plan B har ikke interesse av distribusjon i Førde 

hvor Lotteri- og stiftelsestilsynet ligger, legger han 

humoristisk til. 

– Hva vil være reaksjonen fra deres side i denne 

saken? 

– Når det gjelder Plan B, avventer vi saken inntil 

vi har mottatt avisen fra Under Dusken. Vi kommer 

deretter til å vurdere hvordan saken skal håndteres. 

Vi reagerer vanligvis på slike saker med å pålegge 

den ulovlige markedsføringen stanset, eventuelt med 

tvangsmulkt eller administrativt forelegg dersom 

pålegget ikke etterkommes. 

Kjente ikke til lovgivningen 

Gratisavisen innrømmer at de ikke var klare over 

problemstillingen. 

– Vi visste ikke at denne reklamen var lovstridig. 

Vi vil stoppe alt samarbeid hvis dette er tilfellet. 

Centrebet-reklamen kan ha vært i alle byutgavene 

våre. Vi innrømmer at vi burde ha sjekket bedre, sier 

Duy Dinh, sjefredaktør i Plan B. 

Hos Centrebet Skandinavia sier markedssjef 

Thorvald Bryngård at de sendte annonsen til Plan B 

og fikk klarsignal om at den kunne trykkes. 

– Vi sendte ut reklamen til andre medier, men det 

var bare Plan B som godkjente den som opinionsreklame. 

Det er de som står ansvarlige om det er gjort et lovbrudd. 

Vi har vårt på det tørre, kommenterer Bryngård. 

Centrebet har hatt betydelig større suksess i Norge 

enn i de resterende nordiske landene, og Bryngård 

beskriver fenomenet som et paradoks. 

– Der det er vanskeligst å annonsere, lykkes vi 

best. I Sverige og Danmark er det mer liberalt med 

pokerreklame, og vi håper etter hvert at Norge følger 

i samme fotspor, slik at vi kan konkurrere på lik 

linje med Norsk Tipping, sier markedsjef Bryngård 

avslutningsvis. 

UKA gikk i samme fella 

I sammenheng med en pokerturnering under UKA- 

05, ble det hengt opp bannere for nettsiden BetOnBet. 

com, en internettside som tilbyr gambling. 

– Bannerene i Bodegaen var hengt opp på eget 

initiativ fra BetOnBet.com, men selvsagt er det vårt 

lokale og vårt ansvar, innrømmer UKEsjef Håkon 

Kirkeby. 

Han presiserer at samarbeidet med nettsiden rundt 

pokerturneringen er helt legitimt, og at bedriften kun 

sto for premiene til turneringen. 

– Det ble aldri gjort noen avtale med firmaet om 

reklameplass, forteller Kirkeby. 

UKEsjefen ser i ettertid at bannerene kan ha vært 

lovstridige, og lover at noe slikt ikke skal gjenta seg. 

– Vi må innføre rutiner som sørger for at slike 

ting unngås.UD 

FAKTA 

ULOVLIG REKLAME 

Lotterilovens §11 og pengespillovens § 2 sier at det 

er forbudt å drive markedsføring av lotterier som 

ikke har fått tillatelse eller konsensjon. 

Utenlandske lotterier på internett har ikke tillatelse 

til å annonsere i norske medier. De eneste i Norge 

som har fått lov til å ha reklame for pengespill, er 

foreløpig Norsk Tipping. 

For at spill eller konkurranser skal regnes som 

et lotteri, er det tre kriterier som må oppfylles: 

Innskudd, gevinst og helt eller delvis tilfeldig 

utfall.

KULTUR 

Rødgrønn filmpolitikk: Flesk eller fakta? 

Norsk film kan gå lysere tider i møte 

etter regjeringsskiftet. 

VALGLØFTER 

TEKST: ANNA BRANDER 

brander@underdusken.no 

PROMO: FILMWEB 

Med en målsetning om én prosent av statsbudsjett til 

kultur, og en nyinnsatt kulturminister som har uttalt 

at film er høyt prioritert, er det trønderske filmmiljøet 

optimistisk til framtiden. 

– Det er tydelig at de har en konkret vilje til å 

styrke norsk film. De ønsker å øke kvantum, men da bør 

de rette filmproduksjonen mer mot fjernsynsvisning, 

og ha en mer ekspansiv tankegang. Det er positivt at 

regjeringen tør å binde seg opp mot konkrete tall, 

da har vi noe å arrestere dem på hvis løftene ikke 

oppfylles, sier styreleder Kathrine Skretting i Midt- 

Norsk Filmsenter. 

Cinematekets Svein Inge Sæther deler Skrettings 

syn på vår nye kulturminister. 

– Giske har i opposisjon drevet aktiv 

lobbyvirksomhet overfor kulturdepartementet, og har 

gjort mye godt for filmmiljøet, sier Sæther. 

Minst tjue norske langfilmer 

Under valgkampen lovet de rød-grønne minst tjue 

langfilmer hvert år. 

– Jo flere filmer, jo større er sannsynligheten for 

at vi får noen virkelig gode filmer. Derfor er det et 

riktig trekk å øke volumet. I dag er det mange norske 

regissører som gir seg etter to filmer. Mange av de 

store når toppen etter ti-femten filmer, og dermed kan 

det hende vi går glipp av mange perler, poengterer 

Sæther. 

Kommunaldirektør Gerhard Dalen kan opplyse 

om at man også i kommunen håper på et godt år for 

det trønderske filmmiljøet. Regjeringens løfte om en 

nedre grense for antall langfilmer har han imidlertid 

ikke full forståelse for. 

– Vi ønsker å overlate til ekspertisen å bestemme 

antall og lengde på filmene som produseres. Vi er mer 

interesserte i å bygge opp Midt-Norsk Filmsenter, sier 

Dalen. 

Siste sjanse for TEKS 

Trondheim Elektroniske Kunstsenter 

(TEKS) må legges ned hvis de ikke får 

støtte i det reviderte statsbudsjettet. 

STATSBUDSJETT 

TEKST: TORBJØRN ENDAL 

torbje@underdusken.no 

– Dette er siste mulighet for oss, forteller leder i TEKS, 

Trine Eidsmo. 

I over fire år har TEKS, sammen med Produksjonsnettverk 

for elektronisk kunst (PNEK), mottatt 15 

millioner kroner. Underveis har de opparbeidet seg 

SATSER PÅ FILM: Den nye regjeringen med Trond Giske som kulturminister vil ha tjue norske filmer i året. Elsk meg i morgen 

(øverst) og 37 1/2 ble suksesser i år. Kan 2006 følge opp den fine trenden? 

Egil Akselsen, direktør for Trondheim Kino, håper 

det kommer nok penger inn til Filmfondet, som er et 

spleiselag mellom fylket, kommunen og staten. 

– Såfremt alle holder det de lover, kan det se ut til 

både nasjonale og internasjonale kontakter. 

– Politikerne følger ikke opp sine egne uttalelser 

når de ikke gir oss støtte. De lover én ting, men gjør 

noe annet, sier Eidsmo. 

– Norsk kulturråd og Kulturmeldingen gikk begge 

inn for at vi skulle få permanent støtte på budsjettet, 

men politikerne gikk imot. Får vi ikke støtte er det 

kjørt, hevder Eidsmo. 

– Absurd situasjon 

Også leder i PNEK, Janne Stang Dahl, synes politikerne 

prioriterer merkelig. 

– Over flere år har vi bygget oss opp og etablert 

oss, og når vi endelig begynner å gi ringvirkninger, blir 

vi utradert. Det er helt absurd, uttaler hun. 

å bli et godt år for film i Midt-Norge, tilføyer han. 

Da gjenstår det bare å se hva som er valgflesk, 

og hva som resulterer i midler for det midtnorske 

filmmiljøet.UD 

Eidsmo og Dahl har imidlertid ikke gitt opp 

kampen ennå. 

– Dette er fortsatt bare det foreslåtte statsbudsjettet. 

Vi vil jobbe hardt for å bli tatt med i det reviderte. Det 

forventer jeg faktisk at vi skal klare, fortsetter Dahl. 

Støtteerklæring 

På nettsidene sine har organisasjonene laget en 

underskriftskampanje, der alle kan komme med støtteerklæringer. 

– Gjennom denne kan vi få vist hva vi betyr for 

folk, både nasjonalt og internasjonalt, sier Dahl. 

– Vi skal kjøre en heftig kampanje for TEKS og 

PNEK, så får vi håpe politikerne tar til vettet, avslutter 

Dahl.UD 

47

48 

KULTUR 

Bevis på arrangørkompetanse 

I kjølvannet av festivaloppblomstringen 

kommer arrangørerfaringene. 

Nå blir de satt i system. 

UTDANNING 

TEKST: ELINE BUVARP AARDAL 

elinebuv@underdusken.no 


Som første utdanningsinstitusjon i landet har Høgskolen 

i Telemark startet en arrangørutdanning. I samarbeid 

med Norsk Rockforbund og fagfolk fra ulike musikkmiljø 

tilbyr de en studiepakke for arrangering. 

Lise Wiik, studiekoordinator ved Høgskolen i 

Telemark, forteller at de så behovet for en slik utdanning 

etter en utredning som viste at det var interesse for å 

kunne formalisere den erfaringen mange gjør seg i 

arbeidet med arrangering av ulike kulturtilbud. 

Erfaring blir teori 

– I vårt distrikt er det mange som har opparbeidet seg 

en kompetanse fordi de har vært med på å arrangere 

ulike tilstelninger. I utdanninga vår vil vi altså gå fra 

praksis til teori, forteller Wiik om hovedtanken bak 

utdannelsen. Den går over to år, slik at studiene kan 

kombineres med annet arbeid. 

– De som er interesserte i en slik utdanning er 

jo ofte de som jobber med slikt ellers. Derfor vil vi 

gjøre det mulig for dem å studere samtidig som de kan 

arrangere ulike hendelser, begrunner Wiik. 

Norsk Rockforbund har vært med fra starten. 

– Vi var til dels intiativtakerne til hele studiet, 

forteller Trond Bjørknes i Norsk Rockforbund. 

– Dette er ikke nytt for oss, siden vi lenge har 

holdt kurs i arrangering av konserter, men dette har 

ikke vært på høyskolenivå før, sier Bjørknes. 

Forskjellige jobbmuligheter 

– Det er alltid behov for skolerte folk innenfor et felt, 

selv om bransjens aktører nødvendigvis ikke vil være 

enige, mener Bjørknes. 

Toårsutdanningen vil muligens bli utvidet til en 

bachelorgrad, men akkurat nå tror Bjørknes det er 

bedre at innholdet sprenger rammene, enn at de ikke 

Frisk satsing fra Fresk 

Tre unge elever ved Katta setter 

opp et psykologisk drama på 

Folkebiblioteket. 

TEATER 

TEKST: ANNA BRANDER 

brander@underdusken.no 

Marie Sjåvik, Marina Popovic og Frederica Larsen bestemte 

seg for at de ville gjøre noe annerledes. Gjennom Fresk 

Teater setter de unge initiativtakerne derfor opp stykket 

INTERESSANT: – For de som vil satse på en slikt yrkesvalg er det klart at papirer på kompetansen er en fordel, sier Kim Aasli, 

bookingansvarlig for Trondheim Konsertsceneforening på Blæst. Han synes tanken om en arrangørutdanning er interessant. 

klarer å fylle tre år. 

– Når vi ser på studentene i år er de først og fremst 

fra lokalmiljøet, men vi vil jo ha et nasjonalt tilbud, 

sier Bjørknes. 

– Kanskje kommer vi til å bygge oss gradvis opp, 

men det er jo heller ikke noe poeng å ha arrangørutdanning 

i hvert fylke. Studentene skal ha jobber 

etter endt utdanning, og markedet er ikke så stort, 

forteller Bjørknes. 

– På den andre siden er det jo ikke sånn at alle skal 

jobbe på Rockefeller eller Quartfestivalen heller. Det er 

mange muligheter for arrangering innenfor for eksempel 

det kommunale. Vi satser bredt, avslutter Bjørknes. 

Interessant for Trondheim 

Kim Aasli er bookingansvarlig for Trondheims 

Konsertsceneforening på Blæst, og synes tanken om 

en arrangørutdanning er interessant. 

Heavy Mental. 

– Vi ønsket å gjøre noe nytt, noe fysisk, og noe 

spennende, sier Marie Sjåvik engasjert. 

Et teaterverdenens kinderegg, med andre ord. 

Sammen med Marina Popovic er hun nå ansvarlig for 

regien av stykket, ved siden av skolegang på Trondheim 

Katedralskole. Unge, ja, men når vi snakker teater, er 

de langt fra uerfarne. 

– Vi valgte stykket fordi vi føler at det mentale 

dramaet byr på mye kreativt spillerom. Vi ønsker å 

engasjere, og håper folk sitter igjen med noe når lysene 

slukkes, tilføyer Marina Popovic. 

Teateroppsetningen foregår både i virkeligheten 

– For de som vil satse på dette er det klart at 

papirer på kompetansen er en fordel, og jeg ser for 

meg at dette kan stå sentralt i alle typer sammenhenger, 

mener Aasli. 

Bookingsjefen har sett mye positivt i regionen 

den siste tida. 

– Tendensen i Trondheim er at kreftene slår seg 

sammen. Kompetansen blir samlet og folk hjelper 

hverandre, forteller Aasli. 

Han er i utgangspunktet positiv til det nye studiet 

i Telemark. 

– Dersom arrangørutdanningen vektlegger og er 

god på markedsføring og økonomi, er jo dette kjærkomment 

i vår bransje. 

– Kan dette være aktuelt for Trondheim? 

– Ja, det kunne i alle fall vært interessant å se et 

samarbeid mellom NTNU og folk med denne type 

kompetanse, tror Aasli.UD 

og i hodet til mentalpasienten Peter. Fantasihistorien 

preges av symbolikk, der Peters tankefostre representerer 

følelsesregisteret han går gjennom. For å underbygge 

dette, benytter Katta-elevene også moderne dans, ledet 

an av Frederica Larsen. 

Til tross for fyldige cv-er, er dette likevel første gang de 

står helt på egne ben. I ryggen har de 20 000 kroner i stipendpenger 

fra Frifond, og en god porsjon entusiasme. 

– Vi skulle ønske at det var flere som grep muligheten 

til å gjøre noe lignende. Det finnes så mange stipender og 

ubrukte ressurser der ute, avslutter de tre jentene. 

Heavy Mental kan sees 25. og 26. november i 

Rådmannshallen på Folkebiblioteket.UD

Harry Holes drapsmann 

Kriminalbetjent harry hole går en 

dyster tid i møte. Først blir det jævlig, 

så møter han helvete og til slutt ender 

det med døden. Forfatter Jo Nesbø vet 

nøyaktig hvordan. 

KULTURINTERVJUET 

TEKST: ELINE BUVARP AARDAL 

elinebuv@underdusken.no 


– Jeg vet hvor mange bøker det kommer til å bli, men 

det er hemmelig. Bøkene om Hole har en overbyggende 

fortelling, og den fortellingen ender et sted, røper Jo 

Nesbø om sin folkekjære kriminalbetjent. 

Hittil har han løst fem nervepirrende kriminalgåter 

og holdt lesere på pinepenken hver gang. 

Frelseren er her 

Nylig kom Frelseren, det seneste supplementet i serien, 

og Nesbø kunne motta hyllest fra et så godt som samlet 

norsk pressekorps. Men ifølge Nesbø selv er det ikke 

de panegyriske anmeldelsene han liker best. 

– Det er klart jeg liker skryt. Når jeg har jobbet med 

noe så lenge, ville det vært løgn å si at jeg ikke bryr meg 

om det. Men det er verken når jeg får toppkarakter eller 

helslakt at jeg tar anmeldelsen til meg, tilstår Nesbø. 

Forfatteren har ikke noe særlig erfaring med sistnevnte 

type kritikk, men påstår at det er de anmelderne 

som triller terningskast fire som tiltrekker hans oppmerksomhet. 

– Det er den kritikken man lærer mest av. I slike 

anmeldelser kan jeg lese både det kritikeren mente var 

bra og dårlig med boka, forteller han. 

Filmatisering frister 

Braksuksessen med Harry Hole har ført til tilbud om 

filmatisering, noe Nesbø hittil har takket nei til. 

– Film og tv er sterke medier som i stor grad 

definerer hovedpersonene og miljøet rundt. Til slutt 

kom jeg fram til at så lenge jeg skriver om Harry, er 

det kun jeg som skal bestemme hvordan han skal være, 

begrunner Nesbø. 

Men han vil ikke utelukke at Hole vil gjøre sin 

entré på kinolerretet en gang i framtiden. 

– Selv er jeg kjempeglad i film, og det er jo klart 

det er en liten drøm å kunne få se ham i det formatet, 

men tiden er ikke inne ennå. Da får jeg bare håpe at 

det fortsatt er noen som kunne tenke seg å filmatisere 

bøkene mine når jeg er klar for det selv, sier Nesbø. 

Paralleller mellom sang og roman 

Suksessforfatteren har i disse dager flere baller i lufta, 

og fokuserer blant annet på musikken igjen. 

– Til våren kommer Di Derre ut med ei samleplate 

med noen nye sanger, og til sommeren blir det en kort, 

men nådeløs og intens turne, sier Nesbø. 

Det er dessuten flere likheter enn forskjeller 

mellom det å skrive sangtekster og kriminalromaner, 

forteller han videre. 

– Når du skriver en tekst på tre vers og et refreng må 

du skrive veldig assossiativt. Du må gi noen støt til publikums 

tankerekker, slik at de kan fullføre historien selv. 

– På samme måte er det med romaner. Jeg trodde 

at romanskriving handlet om å få til to hundre sider. 

Men tvert i mot, det viste seg at det er like liten plass 

i en roman som i en sangtekst, og derfor må det være 

like mye undertekst i en kriminalroman som i ei låt. 

Suksess med sjangerregler 

Jo Nesbø er utdannet siviløkonom, men det var litt 

tilfeldig. 

– Folk som er brennende opptatt av økonomi i 

utgangspunktet må ha en skadet sjel, tror Nesbø. 

Men kanskje er det økonomiens regler som har 

KULTUR 

SUKSESS: Jo Nesbø har fått flott kritikk for sin siste bok, Frelseren. Nå avslører han at Harry Hole vil dø en unaturlig dø. 

formet hans skrivestil. 

– Jeg tar veldig hensyn til reglene for sjangrene 

når jeg skriver. Jeg synes det er et mål å få ei låt ned 

på fire minutter, selv om den i utgangspunktet er på 

åtte. Det handler om at når man produserer noe så 

står man på skuldrene til de som har laget noe i denne 

sjangeren fra før, filosoferer forfatteren. 

– Sønnen til Ole Paus har en gang sagt at «hvis det 

ikke er tradisjon, er det plagiat», og selv om jeg trengte 

tid på å skjønne hva han mente, er det et godt sitat. Skal 

man bryte med gamle tradisjoner, må man alltid ha det 

gamle arbeidet i bakhodet, fastslår Nesbø.UD 

49

50 

ANBEFALER 

MIN ANBEFALING 

EVA MOhN 

43 ÅR 

AKTUELL MED EGEN SEXBLOGG 

SOM SAMLIVSTERAPEUT PÅ 

ADRESSAS NETTSIDER 

MUSIKK 

Alt fra opera, til rock, jazz og pop. Sarah 

Brighton er en favoritt, både når hun 

synger pop og har hovedrollen i The 

Phantom of the Opera. 

BOK 

Leter fortsatt etter en bok jeg har lyst 

til å lese to ganger. Det blir helst til at 

det er moderne relasjonsbeskrivelser 

som fenger, men de greier ikke å måle 

seg opp mot den virkeligheten jeg 

daglig opplever i møte med klienter. 

Jeg foretrekker i grunnen å lytte til 

bøker mens jeg gjør noe annet. En 

god fortellerstemme kan skape dette 

ekstra jeg er ute etter. 

FILM 

Jeg er vel en av de få som synes bøker 

kan bli mer spennende på fi lm, noe som 

selvsagt er veldig uakademisk å si. Jeg 

savner Tarzan-fi lmene fra søttitallet, 

men liker alt fra humor og science 

fi ction til krim og grøsser. 

TV-SERIE 

Jeg husker de gamle seriene ga mye 

glede; Lucy Ball, Silkesvarten, Kruttrøyk, 

Pompel og Pilt, og alle de svenske 

seriene. Søttiårene var tv, det! Fjas og 

tull er jeg også svak for, og kan fryde meg 

over Team Antonsen og Tre brødre. 

TEATER 

Britisk samtidsteater i London er en 

opplevelse i særklasse. 

BILLEDKUNST 

Chagall er en av mange favoritter. Han 

får fram leken, gleden og han tegner 

og maler akkurat som han lyster uten 

å følge standardmål. 

TEGNESERIE 

Modesty Blaise. Hun har vært et forbilde 

i alle de år, på så mange måter ... 

KOMIKER 

Anne-Kat. Hærland, fordi hun får det 

frekke smilet fram hos meg ... 

Av Camilla Kilnes 

TV-PROGRAMMET 

KRIG OG RYKTER OM KRIG 

Søndag 30. oktober kl. 10.30 TVNorge 

Reprise av episode fi re av Krig og rykter 

om krig: «Er det tyngre enn luft?» 

Sosialantropolog Gunnar Eriksen drikker 

ved et uhell et glass med det avfallet 

Robot-Roy skiller ut gjennom øret. 

Avfallet sender Gunnar Eriksen inn i en 

syreaktig rus hvor han får vanskeligheter 

med å skille fantasi fra virkelighet. I 

tillegg får han tilgang til en del av den 

dataen som er blitt lagret på Robot-Roys 

hardddisk. Hvor mye av det han opplever 

kan han egentlig stole på? 

MAGASINET 

Søndag 30. oktober kl. 23.15 TVNorge 

På plakaten denne gang er reportasjer 

om de mannlige utstillingsdukkene 

Chippendales, Studentradions prisnominasjon 

til en gjev radiopris og 

utbrente UKEfunker. På kulturfronten får 

vi et nærmere innblikk i sushi av kokken 

Daniel, og vi tas med på UKA og får oppleve 

STUDENTRADIOLISTA 

Antibalas Afrobeat Orchestra - Che Che 

Cole (Daptone) 

I kjølvannet av Fela Kutis død i 1997, 

har Antibalas-kollektivet virkelig greid å 

holde varmen i afrobeatleiren. På Che Che 

Dole hører vi søttitalls soul/funk ispedd 

folkemusikk og sangtradisjon fra Vest- 

Afrika til Cuba, alt snedig smeltet sammen 

i New York City. Knyt danseskoene og get 

jiggy! 

– Studentradioen i Bergen 

Françoiz Breut – La Certitude 

(ukjent) 

Høsten er her, dagene blir kortere og fl ere 

engelske band ligger til sengs med kritisk 

postpunk-feber. Da er det en stor lykke 

at den franske sangerinnen Françoiz 

Breut er frisk og rask og overrasker oss 

MANDAG 

20:00 Pomade 

21:00 Manisk Mandag 

21:30 Studentradion Konsert 

23:00 Lydsjokket (R) 

01:00 Pomade (R) 

TIRSDAG 

20:00 Pomade 

21:00 Katharsis 

22:00 Feber 

23:00 PåTirshda 


Boogie Night. Gigantiske afroer, slengbukse 

og grelle fargesammensetninger. Vi blir 

også kjent med bandet Totom fra Levanger, 

som har utmerket seg ved at alle i bandet 

har en psykisk utviklings hemming. I tillegg 

anbefales musikk i spalten Hør her, og som 

alltid kan seerne vinne kino billetter i STVs 

fi lmkonkurranse. 

KRIG OG RYKTER OM KRIG 

Søndag 6. november kl. 10.30 TVNorge 

Episode fem av Krig og rykter om krig heter 

«Grei ordning, så tidstrøbbel, og en smule 

angst». Den ansvarlige bak det forestående 

ragnarok er identifi sert som den norrøne 

guden Heimdal. Nå gjelder det bare å fi nne 

ham. Taxi! Gunnar Eriksen har begynt å 

tvile på Robot-Roys egentlige hensikter. 

Skal han virkelig redde verden, eller han en 

skumlere, skjult agenda? Før en eventuell 

livet-eller-døden-konfrontasjon må Gunnar 

Eriksen besøke Orakelet for å få noen svar 

på hva som egentlig foregår. 

www.stv.no 

med sitt tredje album «Une Saison Volée». 

Albumet preges av gode arrangementer 

og cinematiske låter med særpreg og 

personlighet, fl ott produksjon og intenst 

nærvær. Nydelige saker ... 

- Radio Nova 

My Midnight Creeps - You Got Love 

(Dead Moose/Tuba) 

Robert Burås (Madrugada) og Alex Kloster- 

Jensen (Ricochets) danner grunnstammen 

i et av Norges store rockenavn i høst. Selv 

om platen er noe ujevn, rommer den mange 

gode rockelåter, og låta «You Got Love» er 

en av platens aller beste. Gutta spiller kjapt 

og rått, og viser at de klarer å løsrive seg 

fra sine vanlige jobber. Det trengs band 

som MMC i Norge! 

-Studentradion i Trondheim 

ONSDAG 

20:00 Pomade 

21:00 Aktualitetsmagasinet 

22:00 Etcetera 

22:30 Studentradiolista 

23:00 Farfi sa Speedster 

00:00 ABC 


TORSDAG 

20:00 Pomade 

21:00 Filmofi l 

22:00 Ctrl+Alt+Del 

23:00 Pling Panzerplong 

00:00 Popstase (R) 


FREDAG 

20:00 Pomade 

21:00 Tivoli 

22:00 Chicks on the Radio 

23:00 Tweekin’ 


LØRDAG 

18:00 Edelt 

19:00 Lørdagsloffen 

20:00 The Rock´n Roll Nurse 

Den norrøne guden, Heimdal 

Sosialantropolog Gunnar Eriksen 

Studentradiolista er satt sammen av de 

tre studentradioene i Trondheim, Bergen 

og Oslo 

Lista: 

Antibalas Afrobeat Orchestra - Che 

Che Cole 

Osunlade feat. KB - El Musica 

The Go!Team - We Won’t Be Defeated 

Jason Forrest - War Photographer 

Laura Veirs - Galaxies 

Françoiz Breut – La Certitude 

My Midnight Creeps - You Got Love 

Broken Social Scene - 7/4 

Embassy - Some Indulgence 

21:00 Ali Akbar & Sheriffen 

23:00 Feber (R) 

00:00 Chicks on the radio (R) 

01:00 Farfi sa Speedster (R) 

SØNDAG 

20:00 Lydsjokket 

22:00 Popstase 

23:00 Revers 

00:00 Filmofi l (R) 

01:00 Studentradiolista (R) 

01:30 Etcetera (R) 

www.studentradion.no

Knauskoret 30 år 

UKA-05 Knauskoret, som så dagens 

lys som kor for UKA i 1975, feirer i 

disse dager trettiårsdag med en rekke 

gratiskonserter på Samfundet. Det blir 

ifølge pressemeldingen a cappella med 

variasjon sunget av ti gutter og ti jenter, 

og jubileet avsluttes med en grandios 

trippelkonsert med medkoristene i 

Pirum og Candiss den 28. oktober. 

Men først skal de spille en egen konsert 

i morgen klokka 2100, selvfølgelig på 

Knaus. Koret lover å ta vokalmusikken 

til nye høyder, så her er det fritt fram 

for både nysgjerrigperer, kritikere og 

skeptikere. 

Arne Næss til 

UKA 

UKA-05 29. oktober besøker den kjente 

filosofen Arne Næss UKA 05. Besøket 

skjer i forbindelse med lanseringen 

av Næss’ barnebok Timotei. Den lille 

filosofen. 

Sammen med forfatteren Petter 

Mejlænder skal Næss diskutere viktige 

tema som angår sin egen oppvekst og 

overgangen til de voksnes rekker. Det 

er i disse sammenhengene Arnes egen 

tøygris, Timotei, kommer på banen. Arne 

Næss er nemlig selv 94 år, og fortsatt i 

besittelse av egen tøygris. Han kommer 

til å fortelle om møtet med Timotei, og 

forholdet dem imellom. Det vil også bli 

åpnet for spørsmål fra salen. 

Tumaini om hiv 

TEATER Tumaini Group gir gatebarn 

i Tanzania et alternativ til gata. De 

består av rundt 30 medlemmer fra 6 

til 32 år som arbeider med akrobatikk, 

trommedans og drama. 

26. og 27. oktober viser Tumaini 

(som betyr «håp» på swahili) 

forestillingen Barabaig på Trøndelag 

Teater. Temaet for Barabaig er hiv og 

aids, men akrobatørene og danserne 

leverer en forestilling som hyller livet. 

Dialogene i Barabaig er på engelsk, mens 

danser og ritualer blir framført på de 

opprinnelige stammespråkene. 

Tumaini Group har vist en ene- 

stående evne til å kommunisere med 

publikum i alle aldre og på tvers av 

språk. Dette er en av grunnene til den 

store suksessen med turneer i Norge og 

Tanzania i fjor, og at de nå er med i den 

kulturelle skolesekken i Sør-Trøndelag 

og Nordland for 2005. 

Videokonkurranse 

FESTIVAL I forbindelse med 

Schlæzfestivalen 2006, som går av 

stabelen 27.–29. januar i Trondheim, 

vil det bli arrangert en konkurranse 

om å lage den beste musikkvideoen. 

Festivalen har fokus på jenter og musikk, 

og det er derfor et krav at minst ei jente 

er delaktig i prosessen. Konkurransen 

vil bli arrangert i samarbeid med 

Femmina Filmfestival (Verdal 28.–29. 

oktober) med en introworkshop for de 

som trenger litt starthjelp til å lage en 

video. Påmeldingsfrist for konkurransen 

er 15. november. 

Vant konsertopptreden 

UKA-05 Med melodiøs pop-rock vant 

trondheimsbandet Monkfish hjertene til 

både jury og menigmann under Plan B 

og UKAs demokonkurranse. Blant seksti 

påmeldte band plukket juryen ut fem 

finalister, og blant disse vant Monkfish 

en overlegen seier etter at alle SMSstemmene 

hadde blitt talt opp. 

Som premie både til vinnerband 

Tverrmedial 

kunst 

LITTERATUR – Trondheimsforfatteren 

Tale Næss er en av dem som vil få realisert 

sin idé i forbindelse med prosjektet 

digitale fortellinger, forteller kurator 

Per Platou i Produksjonsnettverk for 

elektronisk kunst (PNEK) 

Prosjektet er et samarbeid med 

NRK og har som mål å motivere norske 

kunstnere fra ulike kunstretninger til å 

lage digitale fortellinger for publikasjon 

på internett. 

– Jeg lager en narrativ fortelling 

med tre parallelle historier og tilhørende 

animasjoner, forteller Næss. 

Kunstverket skal realiseres ved 

hjelp av flash-teknologi og vil trolig ha 

en varighet på 6 - 7 minutter. 

I løpet av høsten og fram til 

sommeren 2006 vil det bli produsert 20 

enkeltstående kortere verk som bruker 

nettet som viktigste formidlingskanal. 

De digitale fortellingene vil bli lagt 

ut på NRK Ulyd med omtrent to ukers 

mellomrom fram mot sommeren 2006. 

Nominert til årets radioprogram 

Studentradion i 

Trondheim kan med 

programmet Kommunefokus 

stikke av med en 

anerkjent radiopris. 

STUDENTMEDIA 

TEKST: ARVE ROSLAND 

rosland@underdusken.no 

FOTO: NILS CHRISTIAN ROSCHER-NILSEN 

Prix Radio er et samarbeid mellom alle 

landets radiokanaler og deles ut under 

årets Radiodager. For første gang er en 

og tilskuere, fikk Monkfish opptre 

med egen konsert på Knaus-scenen på 

Studentersamfundet 16. oktober. Både 

band og publikum så ut til å kose seg 

stort. 

annen kanal enn NRK nominert i kategorien 

«Årets radioprogram». 

– Vi er overrasket, men selvfølgelig 

svært fornøyde med nominasjonen, sier 

Filip Eidsvåg og Ludvig Løkholm Lewin, 

som står bak Kommunefokus som har 

gått på Studentradion hver onsdag dette 

semesteret. 

Begge jobbet i NRK P3 i sommer, men 

de tror ikke dette har spilt noen avgjørende 

rolle for nominasjonkomiteen. 

– Fokus på kvalitet og det faktum at vi 

krever noe av lytterne våre, er nok viktigere 

faktorer, tror Løkholm Lewin. 

Kommunefokus er et program som tar 

Gi meg en 

knekk 

SIDEN SIST 

LITT PÅ SIDEN 

Klokka nærmer seg mange, og jeg står 

i baren. Helt Viggo Venneløs. Men jeg 

fortviler ikke. Jeg har forvillet meg inn 

på et av byens mange spritserverende 

vannhull, du vet, typen med hvite 

vegger, blazere, trondheimssveis og 

sko som sier klikk-klakk. Fordommene 

vokser i meg i tilnærmet samme tempo 

som den svært så rosa drinken sildrer 

ned gjennom kroppen. Fordømt 

god er den, den søte, rosa spriten. 

Skiveskifteren i hjørnet snurrer den 

ene dancehallplata etter den andre, 

og han kryper stadig oppover på min 

personlige shitlist. 

Plutselig stopper musikken opp, 

og det viser seg at firmafestbandet fra 

helvete skal til å spille på andre siden av 

lokalet. Du kjenner absolutt alle låtene 

fra før, og alle gutta blant publikummet 

gliser bredt til hverandre, gir hverandre 

fem, rister på ræva og mimer teksten 

liksom-ironisk. Dama på vokal radbrekker 

den ene disko-klassikeren 

etter den andre som om vi er tilbake 

på ungdommens kulturmønstring, før 

de bestemmer seg for at norske hits er 

tingen. Girl in Oslo, Splitter pine, til og 

med Levva livet slaktes rett ned. «Have 

mercy», tenker jeg stille fra bardisken. 

Ok, bandet spiller greit, og lyden kunne 

vært verre. Men djiiises, kan det tenkes 

at de spiller på annet enn julebord, 

firmafester eller bryllup? 

Publikum vokser stadig. En 

eller annen gjeng har funnet ut at de 

skal ikle seg surfeshorts, blomstrete 

skjorter og blomsterkranser. Gutter 

med kokosnøtt-bikini. Folk er gærne, 

helt crazy. Tenk deg; shorts i oktober. 

Hva gir du meg? 

Ernst 

Filip Eidsvåg og Ludvig Løkholm Lewin 

kommunen på alvor. 

– Vi tar for oss kommunens vitale 

organer, forklarer Eidsvåg, og avviser ikke 

at det nok ligger litt samfunnskritikk i 

bunnen også. 

Den 28. oktober går Prix Radio 

av stabelen for tredje året på rad på 

Månefisken i Oslo. 

51

52 

ANMELDELSER 

PLATE 

TEKST: STIAN SVEHAGEN 

hollow Earth 

av Wallpaper Silhouettes 

(Record Surgery Products) 

Høstsilhouetter 

Wallpaper Silhouettes fra Trondheim tar 

deg med på en tidsreise tilbake til 1980. 

Ian Curtis har akkurat tatt sitt eget liv 

og The Cure synger sanger som er så 

fantastisk depressive at du kunne tenke 

deg å gjøre det samme. Et sted mellom 

musikken og stemningen til disse ligger 

albumet Hollow Earth. 

Gutta som selv kaller seg kronisk 

pessimistiske har laget et album som 

speiler dette både i tekster og musikk. 

Lydbildet ligner på tidligere nevnte The 

Cure og Joy Division. Dette er trolig 

ingen tilfeldighet. I tillegg er utstyret i 

Brygga Studio analogt og ikke digitalt. 

Lars Lien (Motorpsycho/Tussler) hadde 

lovet bandet en dag i studio med en 

spesiell produsent. Produsenten dukket 

ikke opp og bandet tok spakene selv, 

men den ene dagen i studio ble til to 

uker og andrealbumet Hollow Earth var 

unnfanget. 

På Hollow Earth finnes åtte sanger 

som på samme tid er like og ulike. Det 

betyr at selv om sangene beveger seg i 

samme landskap, er selve låtstrukturen 

til tider svært så forskjellig fra sang til 

sang. Langspillerens perle er låten 

«Urban Runner» som varer i over ti 

minutter og dette føles ikke som ett 

eneste sekund for lenge. Denne sangen 

er verdt prisen på albumet alene og når 

denne i tillegg går over i radiosingelen 

«Exit Now» så har du et virkelig sterkt 

midtparti. Dette er nok de to aller beste 

låtene på et album som holder en jevnt 

god standard. 

Hollow Earth er et sterkt album, 

men skal noe negativt trekkes fram må 

det være at Wallpaper Silhouettes ikke 

er originaliteten selv og mange vil nok 

synes at lydbildet virker litt datert. Når 

det er sagt, høres det både riktig og ekte 

ut for denne anmelderen. 

Åpne ørene og armene for Wallpaper 

Silhouettes, det er nemlig lov å være litt 

pessimistisk nå i høstmørket. 

BOK 

Skikk og bruk 

av Eirik Lundesgaard 

(Cappelen forlag) 

Les og lær 

TEKST: SIAN CONSTANCE O'HARA 

Skikk og bruk bør bli pensum på 

ungdomsskolen, og for hele den 

norske befolkning for øvrig. Forfatter 

Erik Lundesgaard er født i 1980 og er 

trolig ikke tørr bak ørene selv, men har 

servert en fin oppskrift på hvordan man 

blir sivilisert før man rekker å uttale 

«taffelmusikk». 

Skikk og bruk kan leses fra perm 

til perm for den håpefulle, men 

fungerer også som et oppslagsverk. Den 

gjennomgår det meste fra slipsknuter 

til kondolansebrev, i tillegg til hvordan 

te seg på kino eller buss. Forfatteren 

har også avsett et kapittel til uskrevne 

omgangsformer med nyttige anvisninger 

til både mobilbruk, epost og småprat, 

og dette kapittelet kunne gjerne fått 

flere sider. 

Boken er riktignok mer pompøs enn 

en barokk bibel på jålete papirkvalitet, 

men det er også forventet. Litt klumsete 

å holde i, men prektighet har åpenbart 

fått forrang for funksjonalitet, og dét kan 

tåles. Språket er derimot godt og lettlest, 

litt stramt til tider, men har likevel en 

humoristisk undertone som likevel ikke 

tipper over i ironi, selv om det må ha 

vært fristende. 

Livet i Drammensveien 1 er 

en unødvendig kuriositet. Men selv 

om de færreste av oss blir invitert på 

kongelig middag og må bekymre oss 

for hvilket glass det drikkes av, er det 

likevel hendig informasjon i tilfelle man 

havner i situasjoner der man vil unngå 

å framstå som noe som akkurat kom 

labbende ut av en hule. 

«Man later som om talen er 

interessant, selv om den er dørgende 

kjedelig» er ett av bokens mange påbud 

for lyttere til selskapstaler. 

For oss som er oppdratt av en 68generasjon 

uten snev av selvbeherskelse, 

innbyr boken til flere fine anledninger til å 

tenke over hvor mye smidigere hverdagen 

glir dersom man slutter seg til rimelige 

regler med felles forståelse som bunn. 

TEGNESERIEALBUM 

M vol.2 

av Mads Eriksen 

(Bladkompaniet) 

Kaffe, snus og 

elektrosjokk 

TEKST: MORTEN DAHLBACK 

Albumet åpner med en lettbeint parafrase 

over Jarmusch’ Coffee and Cigarettes: 

«Coffee and Snus». Over fem sider i 

svart-hvitt møter vi en travel og oppjaget 

M som sliter med deadlinenerver og hans 

for anledningen psevdointellektuelle* 

kamerat Øystein som legger ut i det vide 

og det brede om sitt nye avantgardistiske 

tegneserieprosjekt. 

Resten av albumet er en samling 

av striper fra Dagbladet. Som forventet 

spretter referanser til assorterte 

nerdefenomener opp som paddehatter 

på hver eneste side, utrolig nok uten at 

det blir slitsomt. Eriksens ledige strek og 

velskrevne replikker har mye av æren for 

dette, og hans uutømmelige repertoar av 

obskure og til dels komplett uforståelige 

referanser blir ofte til et selvironisk 

poeng i kraft av seg selv. 

Ellers tøyser Eriksen med det meste; 

Gud, eksepeditører i dyrebutikker, 

Hårek, Bondevik, Rubiks kube og 

prosentandelen sex, drugs og rock n’ 

roll i stripene får alle gjennomgå på 

hver sin måte. Når Eriksen klarer å bygge 

en av albumets mest elegante striper 

over noe så forslitt som en mannlig 

hovedperson som er så uheldig å se en 

relativt ufyselig bindreklame på TV, er 

det bare å applaudere. 

Alt i alt er det et svært fornøyelig 

album. Det er sjelden en tegneserie har 

evnen til å være like underholdende 

ved både første, andre og tredje 

gjennomlesing. Det er tilnærmet 

umulig å ikke reise seg opp fra stolen 

og utbringe en skål i blå java for Mads 

Eriksen. Hill! 

Morsom, finurlig og veltegnet nerdehumor. 

M anbefales og anbefales. 

*Anmelderen anfører til sitt forsvar at dette 

er et ord Ms kompis ville brukt, og at alle 

som leser tegneserien kommer til å skjønne 

det, selv om det å benytte seg av ordet er 

fremmedordrunking som ikke faller i god 

jord hos maktfigurer i Under Dusken som tror 

leserne ikke kan lese skikkelig. Så Æ BÆ. 

STUDENTRADIOALBUMET 

Tiltrekkende 

anonymt 


Feels 

av Animal Collective 

(Fatcat Records) 

Animal Collective har, etter å ha blitt 

signert på credlabelen Fatcat Records, 

tatt et steg til siden med albumet Feels. 

Der de tidligere syrefolkinspirerte 

komposisjonene utfordret lytteren, 

har de nå gått mer i retning av rocken. 

Likevel beholder de den fengende 

popsensibiliteten, godt pakket inn i sære 

vendinger og overraskende sideblikk. 

Denne kvartetten skrangler, skriker 

og herjer, uten at de lar musikken ta av 

noen gang. Når du endelig tror du ha 

funnet ut av gangen, snur de seg i en helt 

annen retning og tar deg med til et nytt 

ukjent sted. Derfor blir det litt vanskelig 

å finne ut av hvor de vil. Men for all del, 

det er fornøyelig. Ofte klarer man ikke 

å la være å smile av den fengende sære 

humoren de legger i musikken, og det 

er når de ikke tar seg selv så høytidelig 

de klarer å bevise hva de er gode for. 

Sistesangen «Turn into something» er 

en sang en bare må bli i godt humør 

av, en sær blanding av rock, country 

og humor. 

Dette albumet er en berg- og 

dalbane. De to første låtene gjør oss klare 

for en fest, men etter hvert klarer ikke 

bandet å holde på interessen. «Bees» og 

«Daddy Duck» er kjedelige, langdryge 

sanger med lite dynamikk. Musikken 

går ingen steder, den bare står på stedet 

hvil. 

Likevel er dette en godkjent utgivelse 

fra Avey Tare og hans kompanjonger. 

Under platespillingen blir man fanget 

inn i den rare mixen av lyder. Det er 

bare synd at etter endt spilling, sitter 

man igjen med en følelse av tomhet. Den 

52 minutter lange plata underholder, 

men gjør ikke et varig inntrykk. Det 

virker nesten som de gjemmer seg 

bak en produksjon som gjør det hele 

anonymt. 

Den sære humoren i musikken er 

en fornøyelig avkobling til dagens 

melankolske musikkbilde. Bare synd 

låtmaterialet ikke holder helt inn.

Tre retter og rett i dørken 

RESTAURANT 

TEKST: ESTRAGON 

OG SAFRAN 


FOTO: SAFRAN 

To rom og kjøkken 

Carl Johans gate 5 

Studielånet hadde akkurat tikket inn 

på konto. Safran og Estragon tok 

spanderbuksene på, og reserverte et bord 

på den nyåpnede restauranten. 

– Tror du vi vil bli servert uten 

å først måtte gå gjennom en saftig 

kredittvurdering? spurte Safran retorisk 

idet de nærmet seg inngangen. 

Estragons svar begrenset seg til et 

blikk på de nedtråkkede skoene som 

prydet føttene hans. De var framme. 

To rom og en bar 

En hverdagslig brasseristil preger den 

ytterste delen. Passerer man baren 

innover, vil man ankomme matforlystelsens 

tempel. 

Åpne, kvadratiske romløsninger 

og en minimalistisk stil karakteriserer 

lokalet. Gjengående varme farger i 

blomster og malerier varmer opp. 

Straks våre to studentrepresentanter 

fikk bord tildelt, dalte en forholdsvis 

oversiktlig og gjenkjennelig meny ned 

på bordet. Valget var fritt. 

Forretten 

For Estragons del ble kamskjellene en 

enkel, dog velkomponert opplevelse. 

Safran, derimot, hadde blitt blendet av 

ordet «sviskekompott» som tilbehør til 

en rett. Hun skulte mistenksomt på en 

grålig klump på tallerkenen, før hun tok 

en forsøkende bit: 

– Smaker omtrent som en blanding 

av røkt reinsdyrkjøtt og ostekake, 

konkluderte hun, før hun fikk en noe 

mer betenkt mine, og måtte raskt skylle 

ned med en stor dose sviskekompott. 

Det viste seg å være gåselever. 

Et av restaurantens særtrekk, er 

at man kan kjøpe vin i enkeltglass. 

Overbærende og diskré foreslo kelneren 

vin for begge. Med godt hell. 

– Stedet virker populært, kommenterte 

Estragon tørt over hvitvinsglasset. 

Akustikken i rommet tillot ikke 

den store roen. Særlig ikke når en horde 

av kelnere til stadighet svinset mellom 

bordene for å sjekke at alle hadde det 

litt bedre enn utmerket. 

hovedrett og dessert 

Til hovedrett valgte Safran kalvebryst, og 

Estragon reinsdyrkjøtt. Velsmakende, selv 

om Estragon hadde ventet en mer spenstig 

anretning av kjøttet. Men rikelig var det. 

Safran måtte kapitulere halvveis. 

Begge bestemte seg for creme brulée 

til slutt. En overproposjonert skål flørtet 

uimotståelig med de stinne magene. 

Alt i alt føltes det som et besøk hos sju 

bestemødre med forgylte husmorskolediplom, 

alle like bekymret for om man 

fikk i seg nok kalorier. 

Etter tre timer med mat-eufori var 

Safran og Estragon fem kilo rikere – og 

tolv hundre kroner fattigere. 

– Syns du det var det verdt 600 pakker 

med nudler? 

Estragon måtte smake på ligningen, 

og klappet seg på magen. 

– Ikke spør meg den tolvte, sukket 

han salig tilbake. 

ANMELDELSER 

53

Årets gulrot for hip hop-menigheten i 

Trondheim kom i form av én tynn og 

to feite middelaldrende veteraner. De 

La Soul er kjent som glad-hip hopens 

gudfedre, men det var lite faderlig over 

denne konserten. Alderdom trenger 

ikke nødvendigvis gi negative utslag i 

kvaliteten, men er heller den erfaringen 

som skal til for å virkelig gripe og filleriste 

publikum med fete beats og rim. 

Mase innledet kvelden med et 

halvtimes DJ-sett dedikert til kompisene 

i A Tribe Called Quest på vinyl, og 

publikum var med fra første scratch. 

Akkurat idet Mase scratchet seg utover 

i evigheten, kom Posdnuos og Trugoy 

the Dove ut på scenen til rungende 

applaus, og så var festen i gang. Hits 

54 

ANMELDELSER 

De La Sjef 

KONSERT 

Storsalen: 

Da La Soul 

Torsdag 13. oktober 

TEKST: MAGNUS BRATTSET DRABLØS 

OG MORTEN DAHLBACK 


FOTO: MATHIAS FOSSUM 

fra de siste 16 åra ble servert på rekke og 

rad, noe Storsalen visste å sette pris på. 

Et av kveldens største høydepunkt var 

«Me, Myself and I», der lyden endelig 

fant ut at den skulle spille på lag med de 

omfangsrike og glade hip hoperne fra 

den andre siden av dammen. 

Det eneste aberet – til tross for en 

diger brande av en lydmann – var lyden. 

Store deler av publikum kom i håp om å 

få servert de verbale krumspringene De 

La Soul har bygget sin karriere på, men 

ble nok sørgelig skuffet under konsertens 

første del, der lyden var så grøtete at 

det var umulig å få med seg mer enn 

en tredjedel av tekstene. 

Deretter kom bangerene i rask 

rekkefølge: Korte versjoner av «Skate 

Jam Named Saturdays» og «Oooh» 

rocket Storsalen før Trugoy inviterte flere 

titalls «bitches» opp på scenen samtidig 

som han oppfordret gutta i salen til å 

vise respekt for det annet kjønn. Under 

ekstranummeret «Ring Ring Ring (Ha 

Ha Hey)» eksploderte Storsalen i en 

allsang som kan karakteriseres som 

tidenes telefonsvarermelding. 

Til tross for litt dårlig lyd, er De La Soul 

et av UKAs definitive høydepunkter. En 

innertier i Storsalen. 

Intim badeseanse 

LITTERATUR 

Frimurerlogen: 

Bokbadet 





UKA-05 flyttet Bokbadet til den ærverdige 

Frimurerlogen. Røde baldakiner, nydelige 

utsmykninger, elegant takmaleri og 

en gedigen takkrone. Noen vil kanskje 

si at rammene rundt det litterære dypdykket 

passer bedre til høykultur og ikke 

til bestselgere av den populærkulturelle 

sorten, men dette fungerte fint. 

Krimforfatteren Jo Nesbø var førstemann 

ut i badekaret med bademester Eva 

Bratholm. Nesbø framsto som særdeles 

jovial. Han fortalte noen tragikomiske 

anekdoter, avslørte noen hemmeligheter 

om sitt alter ego Harry Hole, og 

hadde generelt beina godt plantet på 

Frimurerlogens scenegulv. 

Jon Hjørnevik sto for underholdningen 

mellom forfatterintervjuene. 

Humordikterens fabelaktige rim, knallgode 

sluttpoeng og en innlevelse og artikulasjon 

gjør sammen med vossamålet 

mannen til et komikerfunn. 

Til slutt kom en av Norges mest 

anerkjente forfattere, Lars Saabye 

Christensen, slentrende opp på scenen. 

Han inntok rollen som den seriøse, 

analytiske og tilbaketrukne forfatteren, 

men ble etter hvert varm i trøya og 

mer personlig. Han ga også publikum 

innblikk i sitt kunstsyn, og beskrev 

opplevelseskunst som en kombinasjon av 

Tusenfryd og teknisk museum, noe som 

i hans øyne er utelukkende negativt. 

Bokbadet som konsept står og faller 

på intervjuobjektene og bademesteren. 

Nesbø og Saabye Christensen er to svært 

ulike personligheter, men begge var 

interessante og morsomme å høre på. 

Publikum fikk vite mer om både handling 

og skriveprosess, og bademester 

Bratholm har lang erfaring, både som 

programleder og journalist. Hun stilte 

forberedt med gode og reflekterte 

spørsmål, men var ikke redd for å vike fra 

manus når oppfølgning var på sin plass. 

Spørsmål som «Er det Odd Nerdrum 

du har basert hovedpersonen på?» viste 

at hun ikke er redd for å konfrontere 

forfatterne. Samtidig har Bratholm 

en lei tendens til å få forfatterne til å 

avsløre for mye, noe som var spesielt 

påfallende i Saabye Christensens tilfelle. 

Han påpekte selv at «nå blir det ikke noen 

overraskelser igjen til leseren». 

UKAs bokbad ble ikke noe mageplask, 

men et bedagelig dampbad med to av 

landets fremste forfattere. Bademester 

Bratholm er flink, men avslørte for mye 

av innholdet i bøkene.

Gåsehud nedover 

ryggen 

KONSERT 


torbje@underdusken.no 

FOTO: MARTE LOHNE 

Dødens dal: 

Seigmen 


Etter nesten syv år var Seigmen tilbake. 

Takk. Jeg husker da jeg første gang 

så Seigmen. Rektor hadde gitt hele 

ungdomsskolen lov til å dra, og den lokale 

kinoen var stappfull av kvisete tryner. 

Da visste jeg ikke helt hva som traff meg. 

Denne gangen gjorde jeg det. 

Fans fra hele Norge hadde tatt turen 

for å oppleve Seigmens gjenfødelse. En 

hadde til og med kommet fra Polen. Han 

ble nok ikke skuffet. Bandet, med sitt 

drømmende maleriske landskap, fanget 

publikum fra første tone og viste at syv 

års pause ikke har satt nevneverdige 

spor. Selv om de til tider slet med to 

lave gitarer, klarte musikerne å dra i 

gang et allerede kåtsprengt publikum. 

Og det var tydelig at folket visste å 

sette pris på begivenheten. På slagerne 

«Slaver av solen», «Hjernen er alene» og 

«Döderlein» hadde ikke vokalist Alex 

Møklebust trengt å synge, publikum sto 

og gaulet det de var gode for. 

Likevel var det noen dødpunkter 

under konserten. Den engelskspråklige 

«Universal» klarte ikke å sjarmere, og 

ble til tider ganske kjedelig. Det samme 

gjaldt de andre engelske sangene. For det 

var sangene fra «Total» og «Metropolis» 

publikum var kommet for å se, og det var 

da Seigmen leverte varene klart best. 

Konserten var langt fra feilfri. Det 

kan man nesten ikke regne med heller. 

Til tider var de litt lite samspilte, og lyden 

kunne med fordel vært bedre, men dette 

velger vi å overse i dag. Seigmen ga det 

de klarte i nesten to timer, og det holdt 

i massevis. Da siste sang ble spilt, må 

det ha vært flere med gåsehud i teltet. 

Det var fantastisk. Det var Seigmen. Det 

var historie som ble skrevet. Må de aldri 

spille live igjen. 

Er du en av dem som valgte bort Seigmen 

denne kvelden, bør du la deg skamklippe. 

hodet ditt fortjener ikke en bra sveis. 

Gøy med sukkertøy 

KONSERT 

Sangerhallen: 

Candiss 

Lørdag 15. oktober 



FOTO: NILS CHRISTIAN ROSCHER-NIELSEN 

Det svarte og rosa koret Candiss kan 

ved første inntrykk virke noe støyende 

og glorete, med intern Samfundethumor. 

Etter halvannen time kvalitetstid 

i Sangerhallen, overbeviste imidlertid de 

nitten jentene om at det er noe mer bak 

snekkerbuksene. 

Sangtekstene satt som kanonkuler 

og høstet velfortjent spontan latter fra 

salen. Jentene skiftet mellom kollektive 

og individuelle teatralske bevegelser. I 

det ene øyeblikket kunne det være nitten 

slengkyss som blir utdelt, mens i det 

neste var det to kordamer som lekte 

med en kartongutklippet fotball. Det var 

publikumsflørting og i noen tilfeller rent 

frieri, men vi lot oss forføre av vakker 

og avansert korsang. På det meste var 

de åtte stemmer, og det ga et svært rikt 

lydbilde. 

Det sier seg selv at en forestilling 

bestående av bare jenter må ha klesskift 

ANMELDELSER 

og mye rekvisita, men dette ble nesten 

plagsomt kreativt. Under «Trondheimssangen» 

var det for eksempel 

kostymer som etterlignet Munkholmen, 

Olav Tryggvason-statuen, Samfundet og 

andre kjente landemerker. Under den 

obligatoriske UKEsangen, falt snekkerbuksene 

ned. Festkledde Candiss steg 

fram med skjørt og rosa glittertopp, og 

skapte kveldens høydepunkt når det 

gjaldt artisteri, koreografi og musikalsk 

og tekstlig kvalitet. 

Koret hadde valgt to filminnslag, 

ett hvor Candiss Ballklubb (CBK) møter 

Rosenborg og et annet der kollektivlivets 

gleder blir påpekt. Førstnevnte var 

adskillig mye bedre enn den andre. 

Disse små filmene fungerte som 

introduksjoner til to sanger, og var for 

så vidt en fin avveksling fra den vanlige 

verbale presentasjonen. 

Candiss viste høy korkvalitet, og 

det er synd at ikke flere hadde mulighet 

til å få med seg dét. Sangerhallen på 

Samfundet er for liten, og flere satt 

i gallakjole helt inntil scenen, mens 

de stakkars korjentene bare hadde 

noen få kvadratmeter å boltre seg på. 

Koreografien kunne nok ha vært enda 

sprekere om de ikke hadde vært nødt 

til å stå oppå hverandre. 

En tilnærmet fullkommen koropplevelse 

med morsomme tekster, teatralsk 

utfoldelse og samstemt korsang. Ikke 

diss Candiss, de vet hva de gjør. 

55

Den åpne programvaren vinner stadig 

terreng. Er Microsofts monopol i ferd 

med å kollapse? 

ÅPEN PROGRAMVARE 

TEKST: MORTEN DAHLBACK 

OG NINA SJØHOLT 


ILLUSTRASJON: OLE CHR. GULBRANDSEN 

Åpen programvare får stadig større nedslagsfelt. Det 

franske politiet har allerede tatt Linux i bruk, og EU 

vurderer å benytte seg av OpenOffice i sine etater. Konkurransen 

mellom den åpne programvaren og storselskaper 

som Microsoft er i ferd med å tilspisse seg. 

Et viktig korrektiv 

– Utviklingen av åpne kildekoder har vært viktig for 

å fremme kreativitet og nyskapning i dataverdenen. 

Uten dette ville vi ikke hatt flere servere og programmeringsspråk 

å velge mellom. Microsofts kildekoder 

kan man ikke studere og videreutvikle, sier Dag 

Elgesem, professor ved institutt for informasjons- og 

medievitenskap ved Universitetet i Bergen. 

Teknologirådet nedsatte våren 2003 en ekspertgruppe 

til å jobbe med programvarepolitikk og 

demokrati. Nå kunngjør den nye regjeringen at 

den ønsker å stimulere til økt offentlig bruk av åpen 

programvare. Christine Hafskjold i Teknologirådet 

applauderer forslaget: 

– Åpne standarder og åpne kildekoder er et viktig 

korrektiv til de store aktørene. Utvikling på dette 

området vil føre til et mer balansert konkurransebilde. 

Ved å anbefale bruk av åpne standarder, ønsker vi 

å gi brukeren mulighet til å velge hvilken standard 

de vil bruke, framfor å bli låst til en bestemt 

prgramvareleverandør, sier Hafskjold. 

– Derfor har vi anbefalt det offentlige å bruke 

åpne standarder. Vi startet prosjektet fordi vi syntes det 

var nødvendig å få dette temaet opp på den politiske 

arenaen. Programvare er en spesiell type vare som må 

settes på den politiske dagsordenen fordi det lett oppstår 

monopolsituasjoner, forklarer hun. 

Mot et åpnere Norge 

Ifølge Knut Yrvin, som var med på å utarbeide forslaget 

gjennom Oslo Ap, fører bruk av åpen programvare 

med seg store fordeler. 

– Ved å bruke OpenOffice kan staten grovt 

regnet spare mellom 10 og 15 millioner kroner i året 

i lisenspenger til Microsoft, sier Yrvin. Han var også 

en av initiativtakerne bak SkoleLinux-prosjektet 

og har siden 2001 jobbet med å innføre det åpne 

operativsystemet Linux i skolen. I dag blir åpen programvare, 

deriblant OpenOffice, benyttet i førti prosent av 

norske kommuner. 

– Jeg engasjerte meg i prosjektet fordi jeg som 

utdannet dataingeniør så at vi ikke fikk gjøre jobben 

vår skikkelig. Programmene og avtalene med leverandørene 

var fulle av begrensninger som gjorde det 

praktisk umulig å forbedre systemene. Bruk av åpen 

programvare handler om fri tilgang på informasjon 

i informasjonssamfunnet. Det skal ikke være opp 

til en produsent å diktere hvordan man skal bruke 

programvaren, sier Yrvin. 

Det har ikke bare vært enkelt å innføre den åpne 

programvaren. Ifølge Yrvin kom den hardeste mot- 

56 

KULTURTEGN 

TUX MOT RØKLA: Linux og åpen koding vinner terreng, og maskoten Tux gjør seg klar til å plante flagget på Microsofts snødekte slette 

standen fra kommunalt ansatt IT-personell som ikke 

var bevandret i andre sfærer av dataverdenen enn 

Microsofts. 

– Uvilligheten hos IT-personellet viser at de ikke 

har kunnskap om data. I stedet har de blitt opplært i et 

enkelt operativsystem: Microsoft Windows. 

Han forteller at stadig flere får øynene opp for 

alternativer: 

– I Kina, Brasil og Australia er det fattet vedtak på 

å bruke åpen kildekode i det offentlige, sier Yrvin. 

Innvendinger og konkurranse 

Ikke alle er like begeistret for de åpne kildekodene. 

Forsøkene på å stoppe utbredelsen av åpne kildekoder 

har vært mangfoldige. I januar betegnet Bill Gates Linux 

som en ny form for kommunisme i et intervju med 

CDNET. I følge www.devarticles.com advarte Microsoft 

CEOen Steve Balmer flere asiatiske regjeringer mot å 

benytte seg av åpen programvare fordi programvaren 

brøt opptil flere patentlover. Advarselen kom kort etter 

at forsvarsdepartementet i Singapore byttet til åpen 

programvare på tjue tusen datamaskiner. 

På Internett verserer det stadig vekk historier om 

at Microsoft kontinuerlig forsøker å stikke kjepper 

i hjulene for spredningen av åpen programvare. 

Ifølge www.opensource.org innebærer dette blant 

annet en voldsom negativ markedsføringskampanje 

rettet mot Linux og OpenOffice. Jannik Lindbæk 

Jr., pressetalsmann for Microsoft Norge, avfeier det 

hele: 

– Dette er det ikke hold i. Vi i Microsoft er opptatt 

av å supplere kundene med fakta, og deretter må de 

foreta sine egne valg. Det er tross alt slik markedet 

fungerer, sier han. 

I et intervju med CIO Computerworld i vår sa 

Brynjar Skauvik, direktør i Microsoft, at konkurranse 

er positivt, men understreket at Microsoft Office er et 

bedre alternativ enn OpenOffice. 

– Vi gir brukeren noe de kan. Det gir minimale 

opplæringskostnader. Vi tilbyr en «state of the art»pakke 

som gjør det mulig å knytte programvaren til 

bedriftens prosesser, og det er det våre kunder betaler 

for. 

Gode erfaringer 

OpenOffice har begynt å bre om seg i fylket. Glenn

. 

Paulsen, IT-sjef i Sør-Trøndelag fylkeskommune, 

forteller at de fleste videregående skolene i fylket i dag 

har mulighet til å benytte seg av OpenOffice. 

– For oss var det viktig å få frem et alternativ til 

Microsoft da vi innførte OpenOffice for om lag fire år 

siden. Selv om de fleste i dag har mulighet til å bruke 

åpen programvare, ser vi at de fleste foretrekker å bruke 

Microsoft. Dette har nok sammenheng med at ansatte 

og elever wer vant med å bruke windowsprogrammene, 

sier Paulsen. 

Brundalen videregående skole har brukt Open- 

Office aktivt de tre siste skoleårene. IT-ansvarlig 

på skolen, Per-Solve Tretli, er svært fornøyd med 

omstillingen: 

– Vi har utelukkende gode erfaringer med 

OpenOffice. Vi har i overkant av åtte hundre pc-er 

på Brundalen, og i dag kjører vi Linux på seks hundre 

av dem, sier Tretli. Han regner med at skolen har spart 

rundt én million kroner på å bruke OpenOffice, og 

forteller at Brundalen ikke kommer til å kjøpe flere 

Microsoft-lisenser. 

– Jeg ser ingen grunn til det når vi kan bruke et 

fullgodt alternativ gratis, sier Tretli.UD 

FAKTA 

hISTORIEN TIL ÅPEN PROGRAMVARE 

Åpen kildekode (open source) vil si at koden 

til et dataprogram er gjort tilgjengelig for alle, 

slik at man kan modifisere programvaren uten 

forpliktelser eller avgifter. 

Ideen om den åpne kildekoden oppsto gjennom 

Richard Stallmans GNU-prosjekt på begynnelsen av 

åttitallet. 

I 1991 ble den første versjonen av Linux publisert 

av den finske studenten Linus Torvalds. Etter 

kort tid integrerte frivillige systemutviklere 

Linux-kildekoden i GNU, og i dag er de to 

operativsystemene uløselig knyttet til hverandre. 

De mest kjente åpne programmene er 

operativsystemet Linux og kontorstøttepakken 

OpenOffice (www.openoffice.org). 

KULTURTEGN 

I denne spalten ser vi på nye trender og 

fenomener innenfor kulturens verden. 

Kildekommunisme 

Åpen programvare blir stadig mer populært, og 

offentlige etater verden over bytter ut Windows 

med Linux for å slippe utgiftene som følger med 

lisensiert programvare. 

OpenOffice inneholder motstykker til samtlige 

programmer som følger med i Microsoft Office, 

som Word og Excel. OpenOffice kan brukes på 

blant annet operativsystemene Windows og Linux, 

og man kan både lese og lagre de filformatene 

Microsoft bruker. Nylig ble en ny og forbedret 

versjon av OpenOffice klar for nedlasting. 

OpenOffice 2.0 inneholder ordlister for 36 språk, og 

dokumentene kan leses av alle tekstbehandlingspr 

ogrammer. Programmet kan per i dag kjøres på alle 

operativsystemer, deriblant Windows, Linux, Mac 

OS X, Linux og Solaris. 

Kilder: Wikipedia, www.openoffice.org 

57

VI VIL 

HA TORSK 

(se min kjole den er torsk som fisken alt hva jeg eier det er torsk som den) 

...at hei og hå, nå er det snart jul igjen 

...at denne formen for glede vil NTNU til 

livs, og vil ha oss til å spise regresjonsanalyser og 

metodikk til julemiddag 

...at Spitposten har sine tvil om at dette er 

like smakfullt som pinnekjøtt, men at vi har som 

mål å stadig prøve nye ting, og derfor ser fram til 

de freske delikate rettene 

...at apropos prøve nye ting - hva om 

den «radikale-og-fylt-opp-med-integritetpamfletten» 

Under Dusken kunne holdt seg unna 

samlokalisering i et nummer eller to? 

...at samme dopapir-substitutt har avslørt at 

det spilles høy musikk på konserter under UKA 

...at mer høy skal det bli når Wyclef entrer 

scenen 

...at Spitposten synes det er gøy å hoppe i 

høyet, men mener videre at den eneste godkjente 

måten å bli høy på er å ta på seg buffalosko 

...at platåsko aksepteres ikke da UKA, som vi 

ikke liker, nettopp har arrangert 70-talls-fest 

...at nok høy. Spitposten er lavpannede 

idioter, og trives med det 

...at «sist-med-det-første-avisa» også kan 

meddele at våre nye barteborgere sliter med 

mangel på mening i hverdagen 

...at det tross alt er verre å slite med mangel 

på humor i hverdagen, noe Spitposten til de grader 

gjør 

...at selv NTNU-logoen løper når Jens Maseng 

skriver kronikk 

...at studentene derimot lener seg likegyldig 

tilbake 

...at hvem Maseng? 

...at løping uansett er for fysisk utfoldende 

for oss 

...at Vålerengens idrætsforening heldigvis 

lider av samme syndromet 

...at rektor Torbjørn Digernes har satset på 

galt fjell som sin høyre hånd 

...at denne er det ingen andre enn en håndfull 

studentpolitikere som skjønner 

...at Spitposten forklarer: Torbjørn Digernes 

har nettopp ansatt nye prorektorer. Den ene heter 

Julie Feilberg. Feil berg - galt fjell. Got it? 

...at Spitposten derimot er glad i høyrehånden 

sin. Den er like trygg og trofast som Spitpostens 

kritikk av UKA, bankkontoen til Per Ivar Maudal 

og eksamensklagesakene i Under Dusken. 

NATIONAL 

SPITOGRAPHIC 

SPITOGRAPHIC registrerer: Fugleinfluensa Hvordan unngå 

en hype? 

B A N G A L U R Z O O 

Helsepolitisk ekspertkommentator 

for NATIONAL SPITOGRAPHIC 

Spitposten er kritiske. Nå igjen. Samfunnskritiske 

besteborgerlige snørrvalper, 

der har du oss. Ofte om UKA. 

Eller studentpolitikere. Velfortjent kritikk, 

sådan. Uten hell. Like ofte som kritikken 

kommer, preller den av. Som regndråper 

på Drygolin. Og det er selvsagt kritikkverdig. 

Ikke Drygolin, må vite. Det er kvalitet. 

Ingen tvil om det. 

Nei, denne gangen er det verken 

studentpolitikere, UKA eller de andre 

sedvanlige hakkekyllingene vi har noe 

imot. Nei, vi tenker større enn som så. 

Større enn kyllinger. Større enn høner 

også, egentlig. Vi må i det minste opp 

til strutsestørrelse. Eller kanskje til og 

med kongeørn. Om studentpolitikere 

er kyllinger, så er fugleinfluensaen 

kongeørnen. Og vi er kritiske til 

kongeørnen. Den er nemlig gjort større 

enn den egentlig er. Av studentpolitikere 

også, uten at det er av relevans. Ikke 

denne gangen. 

Spitposten har nemlig også hatt 

influensa. Og vi har vært døden nær. 

Slitne, hostende og sytende. Ja, og med 

feberfantasier. Vi har sett ting dere ikke 

ville trodd. Busser som går presis. NTNUansatte 

som arbeider. Slike ting. Brann 

vant sågar seriegull. 

Det blir bare ikke sykere enn det. 

Kongeørner eller ei. Og vi får støtte fra 

Folkehelsa. «Bare tøys at fugleinfluensaen 

er så ille som WHO påstår», sier 

Folkehelsa. Og er det noen som har 

peiling på folks helse, så må det vel være 

dem? Det ligger i navnet, det. Litt som 

hva som er størst av kongeørnen og 

havørnen. Konge liksom. Kontra hav. 

Spitposten har imidlertid ikke peiling på 

annet enn vår egen mentale helse. Og 

der står det ikke særlig bra til. 

menneskeinfluensa 

Av: Doktor And 

N R 1 4 ( 2 0 0 5 ) 8 . Å R G A N G 

Kjære Medender av Trondheim Medisinforending, 

Det er høst, og menneskeinfluensaen er over 

oss igjen, dere. Da jeg tok plogen til arbeid i dag, 

var den bare halv. En strek i luften, kun. Det må jeg 

si. Det kom med trekkmennesker som vendte hjem 

fra sexturer fra Thailand, som dere vet. Rett hjem 

til andedammen. Slik blir et menneskehår til 

5000 døde høns. Mange ligger nok i redet 

med feber og høydue og vet ikke sin 

vinge råd akkurat nå. Eller er døde, 

og lurer ei mer. Men for dere andre 

har jeg noen tips for hvordan dere 

kan unnfly smitte. 

Vaksiner deg: Ostetamivirumvarum 

(Tamilflu®) som smuldres til 

smuler funker som hagle 

(åh korsameg) 

Bruk kondom og nebbbind 

ved tilfeldig androgyn 

sex med fremender 

Hold deg unna dammen 

dersom det ligger et dødt 

rød-neset pensjonistmenneske 

like ved – selv om 

det fremdeles har en brødskalk 

i hånda. 

Ikke stikk nebbet oppi enden til ender 

du ikke kjenner 

Ved første mistanke om at du har blitt smittet: 

Kontakt din nærmeste kvakksalver 

spit (frå lågtysk) erting, krenking; spott 

GULLFUGLEN FLØY 

SØROVER Superperfeksjonist 

Arni Gautur Arason 

har trent i timesvis 

på hvordan rote ballen 

inn i eget nett på en 

mest mulig klomsete og 

selvdestruktiv måte.

6 I L U F TA 

F O G L A R N A V E T: 

BJØRN BOKFINK 

– Boken Fuglane av Tarjei Vesaas 

ble først publisert i 1957. Samme år 

ble Osama bin Laden født. Ser dere 

sammenhengen? Hæ? HÆ? 

K R I S T I N E K A L K U N 

– Definisjonen på film er «en rekke 

av levende bilder; kunstverk som 

består av levende bilder». Jeg vet 

mye om film, men av en eller annen 

grunn mener alle andre at filmene 

jeg elsker er helt elendige. 

G Ø R I L G J Ø K : 

– Gå en tur på stien og hør på 

skogens ro. Da hører du fra lien en 

gjøk som sier HA DÆ HEIM. 

U R U D I N U G L E : 

– Moser er planter uten røtter og 

med en tydelig generasjonsveksling 

mellom sporofytter og gametofytter. 

H E N R I K H Ø N E : 

– Skiskytter Halvard Hanevold har 

dopet seg på kraftfôr, vet jeg. Han er 

en kylling, spør du meg. 

S T I N A S T R U T S : 

– Dersom sanden blir for finkornet 

blir den til silt og leire. Da er den 

fryktelig vanskelig å putte hodet i. 

Det er det dumme med silt. 

Hei du, du som klager over at jeg, din nye 

kunnskapsminister Djupedal, aldri kom meg 

lengre enn videregående. Skal dette alene 

liksom gjøre meg ukvalifisert til stillingen? 

Jeg spør dere: Har landbruks- og matminister 

Riis-Johansen spist all maten som finnes 

der ute? Har kommunalkrek Haga vært i alle 

kommunene? Har helseminister Brustad 

hatt alle sykdommene som tenkes kan? Og 

har ikke utenriksminister Støre vitterlig en 

helnorsk ø i navnet sitt, kanskje? 

Tvi vøre, dere ser flisatomet i stakkars 

Djupedals øye, men ikke skogen i deres 

egne (evt. resten av regjeringen)! Jeg 

skal vise dere, jeg, visst kan man velle 

av sin kunnskap uten å være trygt plantet 

i akademia. Først en takk til Spitposten 

for å gi meg sjansen, dernest velkommen 

til min nye spalte «Djupedal deler sin 

kunnskap»! 

Who let the dog out? 

Martin Kellerman tok turen til 

Samfundet for å se glad-hiphop. 

Etterpå tok Spitposten ham med 

til ghettoen. 

S i x p a c k - 

p r a t e n 

Inn døra til Spitpostens lokale, også 

kalt kloakken, kommer en posete 

dongeribukse i følge med Adidas-sko 

og «bling bling». Han ruller seg litt 

rundt i sølen, før han slår halen ned på 

sofaen og markerer territoriet sitt. Rocky 

Kellermann er en av få svensker vi takler 

overdose av. Norges best likte bissevov 

freser blidt at han nettopp har logret til 

sine idoler De La Soul. 

– Riktig bra. Flott publik. 

– Hva med Wyclef 25. oktober? 

– Jeg burde kanskje komme tilbake? 

Men mest for hun Mira Craig. 

Nå snakker den bimbofile tassen 

slik vi kjenner ham fra serien. Rocky 

fråder, og med grunn. Craig er jo en 

skikkelig lekkerbisken, og Rocky bjeffer 

og glefser vulgært om tafsing, grafsing 

og sodomisering. Men har han det bare 

i kjeften? 

– Jeg er jo som tegnere flest, vi 

tegner det livet vi skulle ønske vi hadde, 

mens vi egentlig er innesluttede nerder. 

Ta han norrbaggen Øverli, till exempel, 

vad en förknytt jäkel. 

Vi innser at figuren Rocky er 

festligere enn virkelighetens Rocky, og 

ønsker heller å henge med førstnevnte. 

For å komme inn i stripen, må vi sette 

dype spor som teite journalister, men 

selv etter grusomt håpløse spørsmål 

vippes ikke Rocky av pinnen (han løper 

derimot for å hente den). 

– Synes du ikke at du vranglærer barn 

ved å gi feil inntrykk av dyrs proporsjoner? 

En krokodille er minsanten større enn en 

Innføringen av trykkekunsten tidfestes 

gjerne til 1445 da Johann Gutenberg ga ut 

sitt første skrift, trykket med løse typer. 

Selv om kineserne trykket bøker ved 

hjelp av helsides maler allerede på 1000tallet 

fikk dette ingen stor utbredelse. Det 

skyldes blant annet at teknologien ble 

kontrollert av makthaverne, som kun 

var interessert i å gi ut et svært begrenset 

antall skrifter. 

Gutenbergs oppfinnelse gjorde ham 

i stand til å trykke 300 sider per dag, noe 

som tidligere hadde tatt et år å skrive for 

hånd. At teknikken ble en suksess skyldes 

at den ble lansert på et tidspunkt hvor 

både økonomiske, kulturelle og politiske 

forhold lå til rette. 

ØLHUND: – Fan vad schysst öl. Har ni inte folköl? knurrer Kellermann. 

hund og ikke minst en fugl! 

– Det är coolt med mig. Det är förr 

at dom ska kunne nuppa tilsammans. 

Spitposten ler litt, fordi han snakket 

om sex. Regner vi med. Vi svelger ned 

nye pils, men Lassie ikke engang vil 

røre sin. 

– Fan vad schysst öl. Har ni inte 

folköl? knurrer han. 

Vi klør ham bak øret, og han blir 

Synger om gris 

Synger som gris 

straks mer velvillig. Rocky markerer seg 

igjen på sofaen, klør seg med foten og 

peser. Vi kaster ut en folkøl og trenger 

ikke engang rope apport før tegneren 

er nede på alle fire. Et svelg, et sniff 

i rumperegionen, og vips er Rocky 

borte. Hvor ble han av? Fuglene vet. De 

gigantiske fuglene som er på størrelse 

med alligatorer. 

Snoop Dogg & Baha Men 

Pipeblåser Pipestemme 

Juleferieslakt Radiostemmeprakt 

Bommer på 

ballen 

Bommer på 

sannheten

eturadresse 

Under Dusken 

postboks 6855, Elgeseter 

7433 TRONDHEIM 

Kulturkalender 

UKA går mot slutten, men trondheimskulturen lever 

videre: Trippelkonserten med Dianno, Thunderbolt og 

Triosphere lager liv på Rosendal den 5. november. 

Tirsdag 25. oktober 

UKA: Wyclef Jean roper etter hjelp i Teltet 

klokka 1800. 

Onsdag 26. oktober 

UKA: Storsalen fylles med hylende jenter når 

Chippendales kaster klærne klokka 2230. Gutta 

oppsøker heller UKAs artist; det svenske prog- 

/folkrock-bandet Dungen som styrer showet 

i Klubben til samme tid. Øvrige kan overvære 

Snaustrinda spelemannslag på Knaus klokka 

2300. 

Blæst: Grammy-vinner Moneybrother spiller 

klokka 2300. 


UKA: Trippelkonsert på Knaus med 

Samfundetkorene Pirum, Candiss og 

Knauskoret klokka 2300. Natten videre 

tilhører gamlingene: Gammel-Snaustrinda 

spelemannslag tar over Daglighallen 

klokka 0030, mens Pirum Oldboys fengsler 

knauspublikummet klokka 0100. 

Fredag 28. oktober 

UKA: Og vi gjentar gårsdagens suksess med 

Knauskoret klokka 2300, Gammel-Snaustrinda 

Levangerbandet Totom takker for seg etter en vellykket konsert i Klubben under UKA-05. 

klokka 2330 og 0030, og Pirum Oldboys klokka 

0100. 

Lørdag 29. oktober 

UKA: Endelig er det klart for nasjonalistisk 

trippel i Teltet med Postgirobygget, de Lillos 

og Raga Rockers! Teltduken åpner klokka 

1800. Arne Næss finner du i Storsalen klokka 

1300. 

Bybroen Scene: Trippelkonsert også her, med 

Manifest, Cthon og Witchhammer. 

Søndag 30. oktober 

UKA: Siste dag for UKA og dermed siste 

mulighet til å se UKErevyen i Storsalen klokka 

1830. Tom McRae, med hjelp av Sarah Blasko, 

skaper melankoli samme sted klokka 2330. 

Bang Gang spiller på Knaus 2359 ... og det 

var det. Bare to år til neste gang. 

Kristiansand Stadion: Start snyter 

Vålerengens Idrætsforening for seriegullet. 

Mandag 31. oktober 

3B: Nina og Stine bryter røykeloven på 

bakrommet klokka 0025. 

Onsdag 2. november 

Samfundet: Bokstavelig talt med Jon Bing i 

Biblioteket klokka 1900. 

Blæst: Trondheim Jazzorkester med Geir 

Lysne. 

Torsdag 3. november 

Samfundet: Bijou på Knaus. Få med deg The 

Night of the Hunter klokka 2000. 

Fredag 4. november 

Samfundet: En aften med Ane Brun med 

Magnus Tingsek og Wendy McNeil i Storsalen 

klokka 2200. Sunkissed i Strossa klokka 2300, 

og A Boy Named Sue (hvor sykt er ikke det!?) 

spiller på Knaus ved midnatt. 

Blæst: Konsert med Cato Salsa Experience. 

Lørdag 5. november 

Samfundet: Konsert med Bel Canto i Storsalen 

klokka 2359. Punk the Funk! på Selskapssiden 

klokka 2200, og Seven Feet Four strekker seg 

høyt på Knaus klokka 2359. 

Rosendal Scene: Konsert med Paul Dianno, 

Thunderbolt og Triosphere. 

Blæst: Improkompaniet Ramp - En fjær i 

hatten. 

UFFA: Konsert med Speedergarben og Ana 

Barata 

Olavshallen: DrivHuset og Nama Management 

presenterer Jakob Sande & Jon Eikemo: Trur 

eg..... klokka 2200. 

Søndag 6. november 

Samfundet: Cupfinale i Daglighallen, og 

deretter kino i Storsalen klokka 2000: Få med 

deg Krigeren og keiserinnen. 

Olavshallen: Scala Theatre presenterer 

Operettefestival - en kveld med uforglemmelige 

melodier fra 1800-tallet klokka 2000. 

Mandag 7. november 

Samfundet: Møte i Studenttinget på 

Selskapssiden klokka 1815. 

Blæst: Trondheim Calling 

Tirsdag 8. november 

Samfundet: Bokstavelig talt med Gunnar 

Staalesen i Klubben klokka 1900. Dessuten 

nytt nummer av Under Dusken, så ferskt at 

trykksverta blir til en svart, grumsete masse 

mellom fingrene dine. 

Bare så du vet det: 9 av 10 studenter ignorer 

arrangement og konserter som ikke har stått 

i Kulturkalenderen. Send bidrag på elektrisk 

post til kulturkal@underdusken.no før torsdag 

3. november.

Når livet står på vent SIDE 25

Transform your PDFs into Flipbooks and boost your revenue!

Delete template?

Save as template ?