DEL 1 - Norsk filminstitutt
DEL 1 - Norsk filminstitutt
DEL 1 - Norsk filminstitutt
Transform your PDFs into Flipbooks and boost your revenue!
Leverage SEO-optimized Flipbooks, powerful backlinks, and multimedia content to professionally showcase your products and significantly increase your reach.
sTEd: udEfINErT sTEd I EuropA<br />
HAvET sTIgEr<br />
TORE BØE<br />
HaVet stiger, norge 1990, regi oDDVar einarson<br />
meD: garD B. eiDsVolD, petronella Barker, Dorota stalinska, jerzY krYszak,<br />
norsk, polsk tale, norske tekster, 35mm, Farger, 1t 28min<br />
frE 10. JulI Kl. 1830, oNs 15. JulI Kl. 1830<br />
musiker meD sVært mange plateutgiVelser<br />
på samVittigHeten og eDDerkoppen<br />
som organiserer origami repuBlika-nettVerket.<br />
et internasjonalt lappeteppe<br />
aV musikere/BanD som opererer i grenselanDet<br />
mellom musikk og kunst.<br />
Da jeg ble spurt om å velge en film var mitt impulsive svar det ultimate<br />
nonsense-eposet Police Academy: Mission To Moscow (1994), helst vist direkte<br />
etter bonus-featurette’n Underneath the Mission (2004). Begredelighet<br />
begeistrer meg sjelden. Å skritte over junkiene utenfor Saga for å nyte<br />
De elskende på Pont Neuf (1991) var ikke helt min greie. Men av respekt<br />
fant jeg ut at det nok ikke var rabulist-Tore som ble spurt, så jeg tenkte<br />
meg for en sjelden gangs skyld om, se det!<br />
Oppgaven var å finne ”en film som du mener gir deg en spesiell opplevelse<br />
av et sted: Et land, en by, et rom, et virkelig eller fiktivt sted”, og<br />
siden denne visningen skal finne sted (no pun intended) i Norge gikk jeg<br />
bort fra americana-dada og skjøv tankene i retning av et - om enn ikke<br />
luftigere - så heller stillere og mer poetisk sted; et sted der svartmaling og<br />
svarmangel naturlig blandes med forundring og disiplinert skaperkraft.<br />
Et sted som det også for meg en gang i blant er nødvendig å oppsøke.<br />
Einarsons store lille film ble for meg nettopp en av opplevelsene som utvidet<br />
rammene rundt dette stedet. Jeg oppfattet den mer som trist enn direkte<br />
traurig. Føling-i-fjæra-faktoren bleknet hen i det kraftfulle formspråket,<br />
men ååh så rolig det var. Lang som film, kort som merzteater-stykke. For<br />
meg ble filmen med på å viske ut båsene som kunsten og poesien fengsles i.<br />
Frihet som motstykke. Blekk i vann. Flytende overganger. Lyset som egen<br />
materie. Jeg husker at jeg tenkte den ville ha passet bedre som installasjon,<br />
som en laang glødende loop på en skjerm i et mørklagt galleri-rom.<br />
Filmen er spikret ned av en handling jeg arrogant nok ikke brydde meg<br />
med i den tidas flukt fra det narrative diktat. Filmen blir derimot løftet av<br />
en stille og strikt intensitet. Den definerer et rom som kan sammenliknes<br />
med det jeg fant eller diktet opp hos andre norske kunstnere jeg hadde<br />
oppdaget på den tida: Hos poet Paal-Helge Haugen (nyt Poesi - Dikt i<br />
samling 1965-1995, eller Anne 1968). Hos lydmaler Arne Nordheim (lytt<br />
til Aftonland 1957, og noe heftigere Warszawa 1970 som i likhet med<br />
filmen åpenbart har polske lenker). Hos billedkunstner Håkon Gullvåg<br />
gjennom store deler av hans produksjon (blad i bøkene om ham på Labyrinth<br />
Press).<br />
Som trebarnsfar og turistbartender i en helt ny kulturkrets har jeg ikke<br />
mye tid til å være opptatt av post-apokalypsen (”vi er forhåpentlig bare<br />
halvveis til sivilisasjonen”), men filmen inneholder et element jeg umiddelbart<br />
kjente meg igjen i. Musikk blir skapt under de mest ekstreme<br />
forhold. Midt oppi dette melankolsk-klaustrofobiske helvete ”tager man<br />
hvad man haver”. Nyskapende klangmalerier og musikk blir her udødeliggjort<br />
ved det ufortjent glemte bandet Tremulators’ innsats. Einarsson<br />
knytter sitt uttrykk opp mot en ”alternativ” trend i samtida, slik han tidligere<br />
har gjort i filmen X (der jo også bandet Holy Toy har polsk referanse),<br />
og bare det fortjener ros i en for meg rimelig tilbakeskuende bransje.<br />
Men så blir jo ”her og nå” fort ”dengang da”.<br />
Til slutt vil jeg bare uttrykke et ønske om at Einarson kommer tilbake med<br />
oppfølgeren, gjerne med manus levert på Twitter. Og siden klimadebatten<br />
er blitt hverdagskost kunne den jo hete ”Havet Stiger - ENDA MER!”.<br />
Tore Honoré Bøe<br />
sTEd: soNEN, uTENfor EN By<br />
sTAlKEr<br />
14 cinemateket 4 | 2009 cinemateket 4 | 2009 15<br />
stalker<br />
soVjetunionen, Vest-tYsklanD 1979<br />
regi: anDrej tarkoVskij<br />
THOMAS ØSTBYE<br />
meD: aleksanDr kajDanoVskij, anatolij solonitsYn, nikolaj grinko, alisa FrejnDlikH<br />
russisk tale, norske tekster, 35mm, Farger + s/H, 2t 42min<br />
oNs 26. AugusT Kl. 2030, sØN 30. AugusT Kl. 1600<br />
tHomas østBYe er kunstner og Filmskaper<br />
meD Filmer som Drømme kan<br />
Du gjøre senere, 6 Forestillinger om<br />
FriHet og Human på merittlista. Human<br />
Vant gull-stolen på kortFilmFestiValen<br />
i juni.<br />
En forfatter, en vitenskapsmann og deres guide: Stalker. På reise inn i<br />
den forbudte Zonen, hvor naturen trenger seg inn i de forlatte ruinene.<br />
Et landskap uten faste referanser, et farlig landskap der det indre og ytre<br />
glir over i hverandre. Målet for reisen er et rom inne i zonen hvor ens<br />
innerste ønsker blir realitet. Et rom hvor den symbolske og virkelige<br />
verden sammenfaller.<br />
Jeg husker Stalker slik jeg husker steder fra jeg var barn. Steder med sin<br />
egen tid, mening og logikk, steder som en måte å være på, heller enn<br />
et geografisk område. Jeg så også Stalker første gang når jeg var barn,<br />
uten å få med meg dialog og handling, alikevel brente landskapet, brønnen<br />
og sandynene seg fast. Kameraets vandring gjennom landskapet,<br />
ansiktene og Artemyevs intense poetiske sammensmeltning av lyd og<br />
musikk, gjorde et uslettelig inntrykk.<br />
I senere tid har jeg sett filmen igjen, tittet inn i skogen av metaforer, og<br />
fundert på om vi virkelig ønsker eller tør møte vårt innerste ønske, om<br />
det i det hele tatt finnes? Nå håper jeg å ikke se filmen som den intellektuelle<br />
forfatteren eller vitenskapsmannen ser Zonen, men å oppleve<br />
filmen i barndommens tegn, og tre inn i Zonen som Stalker.<br />
Thomas Østbye<br />
sTEd: fIlMENs vErdEN/ITAlIA<br />
lE MéprIs<br />
skapt For kjærligHet<br />
AuNE SAND<br />
Frankrike, italia 1963<br />
regi: jean-luc goDarD<br />
meD: Brigitte BarDot, micHel piccoli, jack palance, Fritz lang<br />
Fransk, engelsk, italiensk, tYsk tale, norske tekster, 35mm, Farger, 1t 43min<br />
frE 17. JulI Kl. 1900, sØN 19. JulI Kl. 1900<br />
Jeg forguder stemmen, ansiktet, brystene, når hun løper, gråter,<br />
elsker og ler. Hele livet har jeg ventet på å møte henne.<br />
Å suge kraften fra skjødet hennes, å kjenne de myke lårene<br />
klemme seg sammen som trodde man at man har evigheten.<br />
Alt jeg noen gang ville var å få tilgivelse.<br />
Filmskaper og kunstner som gjorDe<br />
seg særlig Bemerket meD Filmen Dis Fra<br />
1995. puBliserte i 2002 magasinet DåDYr,<br />
som en Forsmak på sin neste Film meD<br />
samme naVn. er knYtet til galleri sanD.<br />
Hun river tankene mine vekk, øynene hennes tømmer meg,<br />
hun har all makt. Blodet renner fra hjertet, det vil aldri stoppe.<br />
Aune Sand
Change language