DEL 1 - Norsk filminstitutt

sTEd: KArEN BlIxENs AfrIKA
MITT AfrIKA
out oF aFrica, usa 1985, regi: sYDneY pollack
meD: merYl streep, roBert reDForD, klaus maria BranDauer, iman
engelsk, sWaHili tale, sVenske tekster, 35mm, 2t. 41min
oNs 19. AugusT Kl. 2030, Tor 20. AugusT Kl. 2100
Mine beste filmopplevelser er en blanding av sanne historier og virkelige
mennesker, kombinert med mulighetene for å dikte egne historier inspirert
av filmen. Med andre ord en film du ikke blir ferdig med og tåler å se
igjen. Mitt Afrika er en slik film.
Jeg så filmen da den kom i 1985 og opplevelsen av Kenya ble aldri den
samme etter den filmen. Hver gang jeg ser landskapsfotografier eller dyrebilder
fra Kenya kommer filmen på netthinnen igjen.
Ved ett merkelig sammentreff spurte Cinemateket meg om å velge en film
til sommerens program to dager før jeg dro til Venezia med en utstilling jeg
har gitt tittelen “The Black Hand”. Dette er en utstilling som vises i Galleria
Perelá parallelt med den 53. Venezia Biennalen fra 5.juni til 23. november.
“The Black Hand”
MORTEN VISKuM
er regnet som en aV norges mest kontro-
Versielle samtiDskunstnere. Han aVBrøt
seks år meD VeterinærstuDier Da Han kom
inn på kunstakaDemiet i oslo i 1993.
Jeg husker at min far lovet meg The Big Five, men han døde da jeg var ni.
Det eneste jeg rakk å skyte mens han levde var en Impala som hoppet inn på stien
på vei til reservatet hvor min far jobbet.
Stedet lå en halv dagstur fra der vi bodde og jeg hadde fått være med mange
ganger. Han hadde nok tenkt at jeg skulle overta jobben hans.
For å komme til reservatet måtte vi gå gjennom fantastiske naturområder. Fargene
jeg så der har jeg aldri funnet igjen noe annet sted.
En ubestemmelig jordfarge som møter en himmel som alltid forandrer seg.
En dag skal jeg finne fargene slik jeg husker dem.
To år etter at min far døde måtte vi flykte til Europa. To søstre ble satt bort til
en tante, så det var bare meg og min mor som dro. Hun var syk alle de fem årene
hun fikk i sitt nye hjemland.´Jeg ble helt alene som 16-åring. Jeg lengtet alltid
hjem til landskapet og reservatet.
I hele mitt voksne liv prøvde jeg å få maleriene mine til å likne på landskapet. Det
var ett prosjekt jeg aldri rakk å fullføre.
Jeg fikk heller aldri dratt til bake til Afrika for å felle alle fem.
Jeg døde i 2008.
Denne teksten er malt direkte på galleriveggen med den svarte hånden. En
blanding av en sann historie og en virkelig person kombinert med muligheten
for å dikte egne historier inspirert av kunsten.
Del to av denne utstillingen kommer i 2011 under den 54. Venezia Biennalen.
Mellom årets utstilling og utstillingen i 2011 skal jeg reise til Kenya for å finne
ut mer om “The Black Hand”. En del av turen går til de samme områdene som
Karen Blixen levde.
Mitt Afrika.
En sterk og vakker filmopplevelse av et sted.
Morten Viskum
sTEd: JugoslAvIA
uNdEr JordEN
unDergrounD
Den FøDerale jugoslaViske repuBlikk, tYsklanD, Frankrike 1995
regi: emir kusturica
meD: miki manojloVic, lazar ristoVski, mirjana jokoVic, slaVko stimac
serBisk, engelsk, tYsk, Fransk tale, norske tekster, 35mm, Farger, 2t 50 min
frE 31. JulI Kl. 1900, TIr 4. AugusT Kl. 1900
Janove studerte fransk grunnfag på Universitetet i Bergen på slutten av
90-tallet. Som en del av studiet reiste hele fransk-klassen på et tre måneders
studieopphold i Caen i nord-Frankrike tidlig på høsten. De bodde litt
isolert, i utkanten av byen, og holdt seg stort sett for seg selv, men i helgene
pleide de ofte gå ut på byen, i Caen. En lørdagskveld hadde de blitt sittende
og spille gitar på vorzpiel så lenge at når de endelig kom seg ut på byen så
var alt stort sett stengt. Det eneste åpne stedet de kunne finne var en kino.
Kinoen viste nattfilmer. Åkei, det var ikke akkurat det de hadde tenkt seg på
en lørdagskveld, men ikke sant, when in Rome og så videre...
På lerretet ble et korps jaget gjennom gater mens de spilte hysterisk balkan
musikk. Noen herjede mennesker hadde etablert et samfunn i en kjeller, det
var visst krig på overflaten, og de søkte ly for bombene der nede. Janove var
ganske brisen, han hadde stått opp tidlig den dagen, det var sent nå og det
var varmt og lummert inne i kinoen. Han sovnet. Filtrert gjennom billig
rødvinsrus og søvnens lette drag hørte han kuleskudd og balkanmusikk, i et
hysterisk jugoslavisk-travelt kaos. Norge føltes langt unna.
Et par måneder senere. Janove sitter på lesesalen på Sydnes skole på Nygårdshøyden
i Bergen. Grammatikken går tungt. Tankene vandrer ut av
pensumboken, ned en trapp, videre ned til en kjeller, på vei ned henger det
bilder, av folk som har gått ned, men som ingen har sett igjen. Det spilles
rullett der nede, revolveren er lagd i Hong Kong, det er en russisk ballerina
der nede og. Marcelo er fin når han drikker. Det er Resistansen som holder
til der nede i kjelleren.
22 cinemateket 4 | 2009 cinemateket 4 | 2009 23
GEIR ZAHL
gitarist i Det Balkan-inFluerte staVanger
BanDet kaizers orcHestra, HVor Han
også komponerer og sYnger. eget
siDeprosjekt unDer naVnet zaHl som
Har sluppet alBumet nice For a cHange.
Har skreVet Flere aV låtene som matHias
rust BanD FremFører i Filmen mannen
som elsket YngVe.
På 15 minutter hadde Janove skrevet teksten til Kaizer-låten ”Resistansen”,
tre vers som satte presedens for resten av låt - og - tekstinnholdet på vårt
debutalbum ”Ompa til du dør”. Det fuktige nattkinobesøket i Caen trigget
det hele. Rett film på rett sted -og plutselig har du hatt balkaninspirert rock
som levebrød i ti år. Halleluja.
Et stykke kuriosa til slutt. Vi har drevet og snakket om Underground, en del
i intervjuer, spesielt tidlig i karrieren. Og av en eller annen grunn har folk
til stadighet forvekslet titlene Underground og Waterworld. De to ordene
har forsåvidt litt samme auraen over seg, men som filmer er de jo ganske
ulike. Så vi har fått mange spørsmål om dette med at vi er så inspirert av
Kevin Costner og Waterworld og hvordan det henger sammen. ”Ja, jo, det
er jo dette med gjeller da, det er jo så enormt fascinerende. ER det sånn at
hvis man bare er lenge nok i vann så utvikler man gjeller? Kan menneskene
egentlig gå tilbake evolusjonsmessig, og bli fisk igjen? Det er klart at et
sånt spørsmål trigger tankerekkene såpass heftig, at plutselig sitter du der
på turnébussen”.
God film!
Geir Zahl / Kaizers Orchestra