Valdres landbruksnytt

Nr.1 

2 0 0 9 

VALDRES LANDBRUKSNYTT 

Valdres landbruksnytt 

Innhald: 

Merkevaren Valdres s 3 

Treng vi å bruke ensileringsmiddel? s 4 

Sauemøkk-dag s 7 

Friske geiter i Lykkja s 8 

Rettferdig handel s 10 

Settepotetproduksjon høyt til fjells s 12 

Kvalitetsmat frå fjellbeite s 17 

1

Ny giv for landbruket i Valdres 

2 

Landbruket i Valdres treng nye 

impulsar. Eit møte som Øystre 

Slidre Bondelag og Bioforsk Aust 

Løken arrangerte nyleg sette 

søkelys nettopp på dette. Møtet tok 

utgangspunkt i den nye distrikts- 

og regionmeldinga, og elles vart 

det lagt fram resultat frå ein rekke 

prosjekt som viser noko av vegen 

Valdres bør gå framover. 

Dei 25 frammøtte frå ulike organisasjonar, bedrifter og lag i 

Valdres debatterte temaet med stort engasjement. Det kom 

sterke støtteerklæringar til regjeringa sitt mål om at i 2020 

skal 20 % av mat- og drikkevareomsetninga i Norge vera frå 

produksjon av matspesialitetar, men at Valdres har ein lang veg 

å gå. 

Forskinga som Bioforsk Løken utfører for å dokumentere 

kvaliteten av mjølk frå utmarksbeite, kjøtkvalitet frå kastratoksar, 

sjukdomsreinsking av potetsorten Svart Valdres og dyrking av 

økologisk settepotet i fjellet saman med Valdres Forsøksring, 

var det sterk støtte til. Det kom tydeleg fram at Helle Slakteri 

vil ha meir kastratkjøt fordi fjelloksen går lett unna i kjøtdisken. 

Forsking vart etterlyst, men det vart òg hevda at det er like viktig 

at forskingsresultata ikkje berre hamnar i ei skuffe. Det var elles 

innlegg som gjekk på at det må bli aksept for større mangfald i 

jordbruket i Valdres. 

Leiaren i Øystre Slidre bondelag, Magne Mjøs meinte 

faglaga i Valdres må engasjere seg langt sterkare i lokal 

landbrukspolitikk, og at landbruket må sterkare inn i Valdres 

Natur- og kulturpark. Berekraftig landbruk må stå som overskrift 

på landbruksproduksjonen i Valdres, og vinnaren er den 

gardbrukaren som analyserer framtida best. Mjøs var optimistisk 

med tanke på landbruket framover. Han meinte mellom anna at 

tida var inne for å starte nydyrking att, og slike tonar er det lenge 

sidan ein har høyrd. 

Målet med møtet var ikkje berre å halde eit møte, men at møtet 

skulle følgjast opp gjennom konkrete handlingar. Det var fleire 

synspunkt på at Valdres Natur- og kulturpark har vore meir 


opptatt av å teikne glansbilete av landbruket, enn av å utvikle 

landbruket i samarbeid med næringa. 

Vegen vidare kom ein ikkje fram til på møtet, men det er ein 

rekke organisasjonar, bedrifter og lag som bør engasjere seg i 

korleis vegen for landbruket skal bli framover. Bioforsk Løken 

har signalisert at det bør etablerast eit landbruksforum for 

Valdres, der representantar frå dei ulike næringsaktørane kjem 

fram til kva som skal vera oppgåvene til forumet. Tilrådingane 

til forumet dannar så grunnlag for handsaming og vedtak i 

Valdres Natur- og kulturpark. Bioforsk Løken har i distrikts- og 

regionmeldinga fått styrkt sin posisjon i fjellbygdene. Gjennom 

ny kompetanseoppbygging og saman med fjellbygdpiloten 

stiller vi oss positive til å vera sekretariat for forumet og utvikle 

landbruket i Valdres. 

Håkon Skarstad, leiar ved Bioforsk Øst Løken 

BANK · FORSIKRING · EIENDOMSMEGLING 

Torbjørn Langødegård 

Vestre Slidre Sparebank 

Tlf. 61366637·61343603 

leiar 

Tore Hovda 

Vang Sparebank 

Tlf. 61 36 75 96 

Clas-Christian Poulsen 

Øystre Slidre Sparebank 

Tlf. 61 34 09 50 

Toril Strand Kompelien 

Etnedal Sparebank 

Tlf. 61 12 15 03 

Denne utgåva av Valdres Landbruksnytt er sendt adressert 

til alle gardbrukarar i Valdres som søkjer produksjonstilskot. 

Tidlegare vart bladet sendt uadressert til posten si 

adressegruppe ”gardbrukarar”. Det betyr at det er ca 200 

færre som får bladet, og at det har vorte dyrare å sende 

det ut. Landbruksnytt er tilgjengeleg på alle bibliotek og 

landbrukskontor i Valdres. 

Frivillig abonnement kan betalast til kontornr. 2135 09 

51900 og merkast Valdres landbruksnytt. 

Neste nummer av Valdres landbruksnytt kjem ut i 

november 2009. Stoff som skal vere med må sendast til 

redaksjonen innan 15. oktober. Valdres forsøksring, Volbu, 

2940 Heggenes. E-post: valdres@lr.no. Telefon 61 34 29 80. 

Redaktør: Magnhild Strand 

Trykk og layout: Mariendal Offsettrykkeri, Gjøvik 

Framsidefoto: Setjepotetfelt på Yddestølen i Øystre 

Slidre. Geitekje som er snappa i 

Lykkja. Begge foto: Magnhild Strand 

TERRA FORSIKRING AS 

Prøv oss – ta kontakt for tilbud! 

Eit lokalt alternativ på privat- landbruk- 

og næringsforsikringar i Valdres. 

Ta kontakt med ein av dei lokale sparebankane.


Merkevaren Valdres – med landbruket som 

premissleverandør 

Av Ingjerd Thon Hagaseth 

Valdres Destinasjon 

Valdres er en sterk merkevare. Vi 

ønsker å styrke verdiskapingen i både 

landbruk og reiseliv ved å bygge 

Valdres enda sterkere. På samme måte 

som Toscana har sine unike landskaps- 

og landbrukskvaliteter, ønsker Valdres 

å bygge på sine. En sterk merkevare 

krever innsats fra alle ledd - ikke 

bare skippertak, men langsiktig og 

systematisk jobbing. Det krever 

kunnskap - ikke bare om mat, men om 

hele verdikjeden, fra jord til bord og 

en utvidet forståelse av begrepet ”å ta 

landet i bruk”. 

Matindustrien er Norges nest 

største industri, både når det gjelder 

verdiskapning og sysselsetting. 

Landbruket er med sin geografiske 

spredning av særlig stor betydning 

for verdiskapingen i distrikter som 

Valdres. I tillegg til den tradisjonelle 

landbruksproduksjonen, ivaretar 

landbruket et kulturlandskap som gjør 

bygdene til attraktive bosteder og 

interessante reisemål for turistene. Det 

er en internasjonal trend med økende 

etterspørsel etter verdier og kvalitet som 

gårdene og bygdene kan tilby. 

Også ”Valdreskvaliteten” på den 

tradisjonelle landbruksproduksjonen 

inngår som en del av merkevaren vi 

ønsker å bygge i Valdres. Dette er et helt 

vesentlig fundament i reiselivsproduktet 

Valdres, i forhold til opprettholdelsen 

av åpne kulturlandskap. Utfordringen 

er at Valdres er i ferd med å gro igjen, 

et faktum som gjør at du snart ikke 

kan se Valdres fra vegen, men oppleve 

en biltur gjennom Valdres som å kjøre 

gjennom en grønn tunnel. Det er synd, 

for Valdres er en opplevelse fra veien, 

helt fra elveslettene i Sør-Aurdal og 

Etnedal, via bygdebyen Fagernes vider 

til fjellbygdene i Slidre eller Beito og en 

spektakulær avslutning med fjord og 

fjell i Vang. Gjengroingsproblematikken 

er et felles ansvar – og det bør gjøres en 

ryddeinnsats fra grunneiere, kommuner 

og region. 

”Valdres skjerpar sansene”. Smak, inntrykk, 

opplevelse og helhetlig tenkning kan gi 

resultater og matminner for livet. Den 

som har vært i Toscana husker stikkord 

som natur og matkultur. De minnerike 

smaksopplevelsene som fester seg er 

ofte resultat av disse inntrykkene. Vi må 

sammen videreutvikle ressursene som 

gårdene og bygdene i Valdres rår over. 

Målet må være økt verdiskaping og 

bedriftsøkonomisk lønnsomhet også i de 

reiselivsrettede aktivitetene på gården 

og på bygda, basert på mat, kultur, natur 

og aktivitetsbaserte opplevelser. 

Reiseliv og opplevelsesproduksjon er 

identifisert som områder med svært 

stort potensial for økt innovasjon 

og verdiskaping i landbruket. Det 

grønne reiselivet tilbyr ekte natur- og 

kulturopplevelser med basis i bygdas 

og gårdens ressurser. Utvidelsen av 

nasjonalparker kan faktisk i lys av dette 

ses på som en mulighet framfor en trussel. 

Etterspørselen etter denne typen unike 

kobinasjonsprodukter og -tjenester er 

også i vekst internasjonalt, og Valdres 

må utvikle konkurransedyktige og 

markedsrettede produkter og få 

dem markedsført og solgt til de rette 

målgruppene. 

Mange har ideer om småskala reiseliv/ 

økoturisme eller å utvikle egen 

matforedling. I Valdres har mange 

vertskap deltatt i gards- og stølssatsing i 

Valdes. Et eget prosjekt har gått i regi av 

Valdres Destinasjon og Valdres Natur og 

Kulturpark, der det blant annet fokuseres 

på hvor viktig det er å øke kompetansen 

om markedsføring overfor ulike 

markedssegmenter, for å profesjonalisere 

og gjøre ”butikk” ut av idèene. Antall 

vertskap i nettverket i Valdres har økt 

fra 15 i 2006 til 32 i 2009, og de fleste 

hadde 10–20 % vekst i omsetning og 

lønnsomhet i 2008. Alle aktørene har 

deltatt på Valdresvert-kurs sammen med 

andre ”service-aktører” i hele Valdres. 

Å lage reiselivsprodukter lykkes best 

i nettverk og samspillet mellom 

eksisterende utøvere, derfor er landbruk 

og reiseliv i Valdres to sider av samme sak. 

73, 84, 90 oh 102 hk 

2960 Røn - Tlf. 61 34 45 00 - Faks 61 34 45 05 

3

Av Magnhild Strand 

Valdres forsøksring 

4 


Treng vi å bruke ensileringsmiddel? 

Spørsmålet om det er naudsynt å bruke ensileringsmiddel, 

og kva type middel vi i tilfelle skal velje, stod sentralt på 

fagmøtet som vart arrangert av Produsenttenesta i Tine 

og Forsøksringen på forsommaren. 

–Å bruke ensileringsmiddel kan ikkje erstatte god 

hausteteknikk, men er ei ekstra forsikring for å få godt surfôr. 

Ved ugunstige hausteforhold kan ensileringsmidlet hindre 

feilgjæring i surfôret og syrgje for at det får brukbar kvalitet. 

Forsøka viser også at eit godt surfôr blir endå betre når det 

blir tilsett ensileringsmiddel. Vi ser at kyrne kan ta opp 1-2 

kg meir tørrstoff når det er brukt ensileringsmiddel i fôret, 

sa fôringsrådgjevar Lars Terje Nyhus frå Tine. –Dersom ein 

brukar 20 kroner per rundball i ensileringsmiddel, får ein att 

30-40 kroner i auka fôrverdi. 

For å gjere fôret lagringsstabilt søkjer vi å senke pH i graset, 

stenge ute oksygen og hindre vekst av mikroorganismar. 

Totrinnshausting gjer at ein får fortørka graset. 

Det finst fire ulike kategoriar av stoff som blir brukt i 

ensileringsmidla: 

- gjæringsstimulatorer (melasse, bakteriar) 

- gjæringshemmarar (organiske og uorganiske syrer) 

- stoff som hindrar bekterievekst sjølv om det kjem til litt luft 

(propionsyre, benzosyre) 

- absorbentar og næringsstoff (bygg og liknande) 

–Maursyre er det mest kjende, mest brukte og beste 

ensileringmidlet, hevda Lars Terje Nyhus. –Vi treng eigentleg 

ikkje fleire typar middel. Rein maursyre er ikkje lenger å 

få i små kanner, men i finst i større kvanta. Problemet med 

maursyre er at det er sterkt etsande og ein må passe på å 

ikkje få det på huda. Fleire av dei midla det blir brukt mest av 

i dag inneheld ein stor del maursyre, slik som GrasAAT Lacto 

og Ensil 1. Desse midla er best eigna på rått gras. Syra seinkar 

raskt pH-en i graset og hindrar feilgjæring.

Dei midla som er berekna for lett fortørka gras som det ofte er 

i rundballar, inneheld i tillegg noko prioionsyre og benzosyre 

som hindrar bakterievekst. Ensil pluss og GrasAAT pluss er 

slike middel. 

Kofasil-produkta må ikkje brukast i silo, men berre i rundballar. 

Desse er særleg eigna i fôr til hest og sau. Kofasil-LP brukast 

i lett fortørka gras, medan Kofasil Ultra er til svært fortørka 

gras. Kofasil-produkta hemmar muggdanning og vekst av 

listeriabakteriar og smørsyresporer. 

I Danmark og nedover i Europa brukast det mange ulike typar 

bakterie-middel. –Desse treng vi eigentleg ikkje å bry oss om 

hos oss, seier Nyhus. Vi har eit kjøligare og våtare klima som 

gjer at syreprodukta er betre eigna. 

Behovet for å bruke ensileringsmiddel avtek når graset blir 

sterkare fortørka. Det er funne ein liten pluss framleis når 

tørrstoffprosenten er kome opp i 40, men når fôret passerer 

55 % tørrstoff, er det ikkje nokon verknad på grovfôropptaket 

lenger. 

Nyhus oppfordra også til å pakke rundballane godt og 

handtere dei forsiktig. –Bruk gjerne 6-8 lag plast på dei 

rundballane de har tenkt å bruke om våren, sa Nyhus. Ved meir 

lufttett pakking, blir det gunstigare konserveringsforhold, 

og ein kan redusere bruken av ensileringsmiddel. Dersom 

det derimot er ugunstige forhold ved slått, mykje nedbør 

Rett pris på rundballer 

Hvert år får vi spørsmål om kva en 

kan betale for en rundball. Det er 

først og fremst mengde fôreiningar 

en skal betale for, og så får en også ha 

kvaliteten med i tankene, særlig når 

fôret skal brukes til høgtytende dyr. 

Kvaliteten blir langt på veg bestemt 

av slåttetidspunkt, gjødslingsstyrke 

og været dagene før og under slåtten. 

En har ikkje alltid analyse av fôret, men 

med noen forenklinger kan alle gjøre et 

grovt regnestykke på egen hånd. Du må 

få vite vekten på ballen, slåttetid og om 

graset er fortørka. 

Fôreiningar i en ball 

Fôreiningar i en ball regnes ut på denne 

måten: Vekten på ballen x tørstoffprosent 

x 0,01 x fôreining per kg tørrstoff. Så får 

en gange det med fôreiningsprisen for 

å få pris på ballen (se eksempel under). 

Tørrstoffprosenten 

Direkte slått og oppholdsvær: ca 18 % (± 

3 %). 


Moderat fortørking: ca 25 % (± 3 %). 

Sterkere fortørking: ca 30 % (± 3 %). 

Fôreining per kg tørrstoff og pris per 

FEm 

Ei veke før begynnende skyting: 0,95 

(0,92-0,98). Pris kr 3,00 per FEm (± 30 

øre). 

Begynnende skyting: 0,90 (0,87-0,92). 

Pris kr 2,70 per FEm (± 30 øre). 

Ei veke etter begynnende skyting: 0,84 

(0,80-0,87). Pris kr 2,40 per FEm (± 30 

øre). 

Prisen må ses i forhold til kvaliteten, 

FEm per kg tørrstoff, PBV, NDF og 

sukkerinnhold. 

Eksempel 1 

Ball på 700 kg med moderat fortørking 

og slått ved begynnende skyting. 

700 kg x 25 x 0,01 x 0,90 = 157,5 

fôreininger per ball, avrunda til 160 FEm 

per ball. 

160 FEm per ball x kr 2,70 = kr 432, 

avrunda til kr 430 per ball.. 

og lite sol i det siste, pluss sterk nitrogengjødsling, blir 

sukkerinnhaldet i graset lågt, og ein bør auke tilsett mengde 

ensileringsmiddel. 

Ved legging i silo er det ofte praktiske problem knytt til for 

sterk fortørking av graset. For rundballar kan det derimot 

vere gunstig å fortørke til i alle fall 30-35 % tørrstoff. For endå 

tørrare gras blir det ein del smuldringstap på jordet. 

Elisabeth Olsen og Gunhild Bergene i den lokale rettleiingstenesta 

oppsummerar fagmøtet saman med foredragshaldar Lars Terje Nyhus 

som til dagleg held til i Nord-Østerdal. 

Eksempel 2 

Ball på 750 kg høsta direkte ei veke etter 

begynnende skyting. 

750 kg x 18 x 0,01 x 0,84 = 113,4 

fôreininger per ball, avrunda til 115 

FEm per ball. 

115 FEm per ball x 2,40 = kr 276, avrunda 

til kr 275 per ball. 

En rundball har altså svært varierende 

verdi. Med normalt tidlig slått og noe 

fortørking kan kr 430 per stk være 

veiledende pris. Med seinere slått og 

direkte høsting kan rett pris være ca kr 

275 per stk, sjølv om graset er frå same 

enga. 

Beregningene er gjort av Bart Van 

Gool i Norsk Landbruksrådgiving 

Hordaland 

5

6 


Miljøtilskot til skjøtsel av kulturminne 



Det har skjedd ei omlegging av regelverket for regionale 

miljøtilskott. Den største endringa er innføring av eit nytt 

tilskot for drift og skjøtsel av areal med automatisk freda 

kulturminne. 

Det er eit krav at kulturminna er kartlagt og registrert, og 

at dei er synlege i terrenget. Dei mest aktuelle typane av 

kulturminne er gravhaugar, vegfar, steinrøyser og andre 

dyrkingsspor, hustufter og kolgroper. 

Gardbrukaren kan få eit årleg miljøtilskot for å skjøtte 

vegetasjonen rundt kulturminna slik at dei er godt synlege 

på avstand. Det er ynskjeleg å tynne ut trær, fjerne kratt og 

halde gras og urter nede. Dette kan gjerast med beiting eller 

manuell slått. Ved beiting må arealet vere gjerda inn, og det 

må minimum vere eit areal på 5 dekar som kjem inn under 

ordninga på kvar eigedom. Tilskotet er på ca 150 kr/daa for 

beiting og ca 750 kr/daa for manuell skjøtsel. 

Der det er trong for å restaurere eller gjerde inn eit område 

før ein kjem i gang med årleg skjøtsel, kan det vere aktuelt å 

søkje SMIL-midlar til dette. Valdres natur- og kulturpark kan 

hjelpe til med skilting ved kulturminna. 

Fylkesmannen og Fylkeskommunen hadde ein fagdag der 

tilsette i kommunal landbruksforvaltning og forsøksringane 

vart orientert om den nye ordninga. Då var vi også på 

synfaring i beitemarkene ovanfor Løken for å sjå på ulike 

typar kulturminne som kan vere aktuelle å skjøtte etter 

den nye ordninga. Vi fann gamle hustufter, ei kolgrop, 

ein slagghaug etter jarnutvinning, gamle steinrøyser og 

åkerreiner og ein gravhaug. 

Stig Horsberg frå landbruksavdelinga hos Fylkesmannen, og 

Kari Møyner og Henriette Aasen frå kulturminneavdelinga i 

Fylkeskommunen, på toppen av ein gravhaug. Desse vart ofte plassert 

på utsiktspunkt i terrenget. 

Kulturjorda må kalkes! 

Kalking gir bedre: 

• næringsopptak • fôrkvalitet 

• jordstruktur • plantehelse 

Kjøp kalk av din lokale kalkleverandør 

Ta kontakt med: 

Svein Erik Gulbrandsen 91 81 53 55 

www.kalk.no

Sauemøkk-dag 

Av Gunhild Bergene 


Mandag 8. juni inviterte forsøksringen til markdag om 

sauegjødsel hos Ståle Bangsjordet i Bagn. I alt 17 møtte 

opp i ”skur-været”. 

Sauegjødsel på eng 

Første post på programmet var bruk av sauegjødsel på eng 

– hva kan vi spare på det? Med utgangspunkt i jordprøver fra 

garden var det regnet på tre ulike gjødselplan-alternativ på 

eng med 2 slåtter. 

Gjødsling Gjødsling sum 

vår etter 1. slått 

Alt 1. 38 kg 22-2-12 31 kg 22-2-12 339,- 

Alt 2. 1,5 tonn fast sauegjødsel 1 tonn fast sauegjødsel 

+ 27 kg Opti-Kas + 22 kg Opti-Kas 124,- 

Alt 3. 2 tonn gylle 1,5 tonn gylle 

+ 21 kg Opti-Kas + 18 kg Opti-Kas 98,- 

Alle alternativene gir 15 kg nitrogen/daa fordelt på 2 slåtter. 

I alternativene med sauegjødsel dekkes fosfor og kalium 

behovet av sauegjødsla, og det suppleres med ”billig” 

nitrogengjødsel. I alternativ uten sauemøkk er det fullgjødsla 

som dekker plantenes næringsbehov. 

I gylle regner vi 50 % møkk og 50 % vann. Tilsettinga av vann 

medfører at nitratet bindes, og gylla er såpass tynn at møkka 

trenger lettere ned i jorda. Oppå eng får vi derfor dobbelt så 

stor nitrogenvirkning av 1 tonn gylle sammenlignet med 1 

tonn fast sauegjødsel. Regneeksemplet viser at det er en del 

å hente i kroner og øre ved å bruke sauemøkk på eng, men 

det krever egna spredeutstyr. I alternativ 2 ser vi at bruk av 

fast sauegjødsel reduserer gjødselinnkjøpet med 215 kr per 

daa. I alternativ 3 med gylle blir det 241 kr mindre per daa i 

kunstgjødselkostnad. 


Det er noen som pløyer mye hvert år og bruker gjødsla i åpen 

åker. For disse er ikke bruk av sauemøkk på eng like interessant. 

De som bør vurdere å bruke sauegjødsel til slåtteng er de som 

har lite åpen åker hvert år og som bruker STORE mengder 

møkk i gjenlegg/grønnfôr. Husdyrgjødsla skal spres tidlig om 

våren eller etter 1.slått, og maks grashøde på 5-7 cm. 

Byggtekniske løsninger ved overgang fra fast møkk til gylle 

John Elvesveen fra fylket har jobbet med tekniske løsninger 

og husdyrrom i en mannsalder. Han orienterte om at dersom 

en ønsker å gå over fra tradisjonelle fastgjødsellager til tette 

lagre med gylle, byr det på noen utfordringer. De gamle 

gjødsellagrene er ikke bygd for et så stort trykk, og de fleste må 

forsterkes og/eller tettes med fiberbetong eller betong. Prisen 

per kvadratmeter er avhengig av om kjelleren bare må tettes, 

eller om den må forsterkes med betong og armeringsnett. I 

tillegg kommer ny gjødselport. 

Andre alternativ er å kjøpe gjødselkummer eller bygge nytt. 

Å satse på frittstående gjødselkum som skal kobles til et 

gammelt fjøs hadde Elvesveen liten tro på. Ofte ga det problem 

med tele om vinteren. Han frarådet derfor den løsninga. I de 

fleste tilfeller vil det lønne seg å utbedre eksisterende kjeller, 

sa Elvesveen, hvis man ønsket å gå over til gylle løsning. 

Demonstrasjon av Gafner-spreder 

Maskinsenter.as kom fra Sogndal for å demonstrere 

tørrgjødselsprederen de importerer fra Sveits. De hadde 6 

ulike størrelser på vognene, men de fleste endte opp med 

vogner som tok 3,55 eller 4,05 kubikk med møkk. Den som ble 

demonstrert var den største på 7 kubikk. Gafner sprederen var 

best til fast gjødsel og talle som er relativ tørr, sa selgeren. Han 

fortalte at vogna også egner seg til å spre kalk. 

Gafner sprederen med fast sauegjødsel John Elvesveen i samtale med tre sauebønder fra Sør-Aurdal 

7

Friske geiter i Lykkja 



Lengst mot nordvest i Øystre Slidre 

ligg Lykkjegrenda. Her er det eit 

sjeldant godt fagmiljø for geitehald. 

Dei bratte og solvendte liene er godt 

eigna som geitebeite, og det har vore 

drive eit aktivt avlsarbeid gjennom 

mange år. Nå har brukarane på fire av 

gardane i grenda gått saman om felles 

sanering av sjukdom i geiteflokkane. 

Andris Knut og Kjellaug Lykken driv 

saman med sonen Ola Håkon garden 

Solvang der dei har kyr, geiter og 

slakteoksar. Arne Lykken og Kjellfrid 

Olsen driv Lykkjebakken der dei til 

no har hatt både kyr og geiter, men 

har fått konvertert heile mjølkekvota 

til geitemjølk. Hjå John Ivar Lykken 

som driv Nordi garden, har dei vore 

spesialiserte på geiter. Det har også 

Nils og Marianne Skrebergene som driv 

Myrlund. 

Lykkja – ei grend med aktivt landbruk og mektig natur 

8 


Vi treffer brukarane på dei fire gardane 

til ein felles prat. – Førebels er det ikkje 

pålegg om å sanere geiteflokkane, fortel 

dei. Men dei reknar med at eit slikt 

påbod vil kome. Og når nokon i eit felles 

beiteområde sanerer, må også dei andre 

gjere det samstundes. Elles risikerer 

ein at smitten kan kome tilbake. Ingrid 

Arneng og Harald Lund i Skjel har felles 

beiteområde på Hødnstølen med tre 

av brukarane i Lykkja. Dei sanerer også 

geiteflokken sin i år.” 

Hektisk snapping 

– Vi har verkeleg hatt det hektisk ein 

periode, kan brukarane fortelje. – Vi 

måtte vere på vakt i fjøset så å seie 

døgnet rundt, og gjekk alltid med eit par 

reine eingongshanskar på brystlomma. 

Når det var teikn til kjeing måtte vi få tak 

i kjeet før det kom i kontakt med golvet 

og før mora fekk høve til å sleikje det. Vi 

har brukt opp alt vi har av gamle handkle 

og andre eigna klede for å tørke kjea, før 

dei vart lagt i reine pappeskar og frakta 

til dei leigde kje-fjøsa. 

Brukarane på Solvang, Lykkjebakken og 

Nordi garden har felles kjefjøs i Bergo, 

medan brukarane på Myrlund har eige 

kjefjøs på nabogarden. Sjølv om det er 

ti år sidan det har vore geiter i dei leigde 

fjøsa, måtte dei desinfiserast grundig 

samstundes som dei vart ominnreidd 

til bingar. I kjefjøsa hadde dei ein eigen 

innleigd røktar som stod og tok imot 

kjea. Det trengtest store mengder 

råmjølk for å gje kjea ein god start, og 

brukarane vil rette ein stor takk til alle 

som har vore med og gjeve ku-råmjølk. 

Det har også gått med mjølkeerstatning 

for rundt 70 000 kroner og ein del høy 

som er innkjøpt frå gardar der det korkje 

er geit eller sau. 

Då dei starta hadde dei eit håp om å 

kunne snappe rundt 60 killingar kvar. Det 

har ikkje gått riktig så bra. Dei synest det 

har kome for mange bukkekje. Geitene 

likar heller ikkje å bli passa på, og dei 

kan liggje og vente på å kjee til røktaren 

tek seg ein liten tur ut og det blir stille 

i fjøset. – Ein gong hadde eg sete oppe 

ei heil natt, og då eg gjekk inn for å ete 

frukost, kjea det tre geiter, seier Andris 

Knut. Nå tek dei sikte på å kjøpe inn ein 

del kje frå ferdig sanerte besetningar 

i tillegg til dei 150 killingane dei har 

snappa sjølve. 

Ombygging av fjøs 

Nå står neste fase i prosessen for tur: 

ombygging av fjøsa heime. All gamal 

strekkmetall og treinnreiing må ut. Alt av 

stål skal desinfiserast. Det skjedde ei stor 

utbygging på dei fleste gardane i Lykkja 

på 1970- og 80 talet. Nå er det på tide 

å gjere ein del fornying. Derfor kjem dei 

fleste til å bygge ut noko samstundes. 

Fleire vil montere mjølkestall og 

nye mjølkeanlegg. Dei som ikkje har 

inngangsparti med smittesluser, vil 

syrgje for å få det på plass nå. Og alle vil

F.v. Marianne og Nils Skrebergene, Arne Lykken, Ola Håkon Lykken, 

Kjellfrid Olsen, Andris Knut og Kjellaug Lykken, John Ivar Lykken. 

montere nye plastrister til geitene. Desse er varmare og meir 

behagelege å liggje på enn strekkmetall. 

Det må også skiftast ut ein del massar rundt fjøsa. På beitene 

skal dei skjere ned alle tre der geitene har stått og skubba seg 

på stammene. – Eg trur den mest slitsame perioden kjem nå, 

seier Nils. – Vi grudde oss fælt til snappinga, men bygginga 

blir mykje meir arbeid. 

Dei gamle geitene skal ha siste sesong på stølen i år. Fleire 

meiner det vil bli trist å sende desse på slakteriet. Dei er likevel 

glade for at dei får teke vare på mykje av avlsmaterialet med 

dei snappa killingane. –Vi har jo lagt ned veldig mykje arbeid i 

dei nye dyra, seier Kjellaug. 

Allereie nå i haust vil dei gå i gang med å desinfisere og skifte 

ut innreiing i stølsfjøsa, slik at desse blir klare til å ta imot dei 

nye dyra neste sommar. 

Forventningsfulle kje ventar på meir mat. 


John Ivar Lykken steller i kjefjøset denne kvelden. 

Friskare dyr og meir mjølk 

Målet med saneringa er å få friskare dyr. Sjukdomen CAE 

gjer at dyra blir gamle og slitne tidlegare enn dei treng. Også 

byllesjuke har vore eit problem. Den tredje sjukdomen det 

blir sanert mot, paratuberkulose, har dei ikkje hatt i Lykkja. 

Dei som har gjennomført sanering erfarer at dyra blir friskare 

og får betre mjølkeevne. Det blir snakka om 30 % høgare 

mjølkeyting, kanskje meir. 

Brukarane i Lykkja reknar med at friskare dyr skal gje 

auka lønsemd, og at dei vil tene inn dei store utgiftene og 

meirarbeidet dei har med saneringa. Dei har også førebudd 

seg på auka mjølkeproduksjon gjennom å konvertere 

kumjølkkvote og å leige meir geitemjølkkvote. Det er 

underskot og god etterspørsel etter geitemjølk for tida. Dei 

stolar på at dei buskapane som har sanert skal få halde fram 

med å levere geitemjølk framover. Mjølka blir ikkje foredla i 

våre nærområde lenger, men blir transportert til Byrkjelo i 

avanserte geitemjølk-bilar. 

Etter at saneringa er gjennomført vil dei vere svært forsiktige 

med å utveksle dyr med andre. Det vil bli slutt på bukkeringane, 

og alle må gå over til inseminering. Brukarane i Lykkja har alle 

gjennomført seminkurs. 

Krevjande jobb og godt samhald 

Saneringa gjev mykje ekstra arbeid og utgifter. Det nasjonale 

prosjektet bidrar med eit tilskot per dyr som skal dekke fôring 

og oppdrettsfjøs. Til ombygginga av fjøsa heime har dei søkt 

og fått BU-midlar på vanlege vilkår. Det har hovudsakleg vore 

Sjur Aarebru i det lokale mattilsynet som har vore den faglege 

rådgivaren i prosessen. 

Ved å gjennomføre saneringa og gjere ein del opprustingar 

på gardane samstundes, reknar brukarane i Lykkja med å vere 

rusta til å drive geitemjølkproduksjon i mange år framover. 

Det er ein styrkje å vere fleire som sanerer samstundes og 

kan samarbeide om ein del av oppgåvene. –Det har vore eit 

godt samarbeid mellom bruka tidlegare, men samhaldet og 

det sosiale har i alle fall ikkje vorte dårlegare gjennom dette 

arbeidet, oppsummerar Kjellfrid. 

9

Verden har i dag cirka 1 milliard mennesker som lever for 

under 5 kroner dagen. Cirka 2 milliarder mennesker lever 

for under 10 kroner dagen. Med dette i bakhodet tok V. 

Slidre bonde og småbrukarlag i 2007 initiativ til å utfordre 

kommunen vår til å gjøre vedtak om å arbeide for å få status 

som såkalt rettferdig handel- eller Fairtrade-kommune. 

Fairtrade Max Havelaar er en merkeordning som blant annet 

garanterer bønder en minstepris som dekker bærekraftige 

produksjonskostnader; og det sørges for direkte 

markedsadgang til vestlige markeder. Bøndene får mulighet 

til å investere i og forbedre produksjonen, og de reduserer 

bruken av kjemikalier og bevarer naturressursene. Det 

økonomiske overskuddet brukes til å utvikle lokalsamfunnet 

og selve arbeidernes arbeids- og livsvilkår. 

Fairtrade produktene er varer vi ikke kan dyrke i Norge. I dag 

er hele 872 produsentorganisasjoner Fair-Trade-sertifisert, 

noe som utgjør 1,5 millioner arbeidere og bønder som med 

sine familier utgjør circa 7,5 millioner mennesker. I tillegg til 

lønn får de en ekstra pott penger, kalt premium, som brukes til 

fellestiltak. Følgende utsagn bekrefter at Fairtrade-systemet 

virker og får folk til å føle seg tryggere for fremtiden sin: 

Belaynesh Mamo er kaffebonde i Sidama-regionen i Etiopia: 

”Takket være Fairtrade-prisen jeg får for kaffebønnene, har jeg 

råd til å sende barna mine på skole. For Fairtrade-premiumen 

har vi i kooperativet bygget to skoler og en helsestasjon.” Fra 

salget av Fairtrade-merket kaffe i Norge i 2008, gikk over en 

million kroner i premium til kaffe-bønder. 

Sharon Cheptoo jobber på rosekooperativet Ravine Roses i 

Kenya: ”Barna mine går i barnehagen vi bygget og driver for 

premiumen. etter at vi ble Fair-Trade kooperativ fikk alle mødre 

3 måneders svangerskapspermisjon”. Fra salget av Fairtrademerkete 

roser gikk 800.000 kroner i premium til de ansatte. 

Bananbonde Conception i Den Dominikanske Republikk: ”Jeg 

sparer slik at jeg kan løse problemene straks barnebarna mine 

blir syke. Jeg føler meg veldig trygg nå, mye tryggere enn noen 

gang før. Jeg vil være takknemlig til den dagen jeg dør”. 

Fairtrade Max Havelaar-organisasjonen har utfordret 

kommunene i Norge til å gjøre vedtak om å arbeide for 

å bli rettferdig handel-kommune. Denne statusen har nå 

13 kommuner allerede fått og over 60 arbeider for å få 

det. V.Slidre er den første kommunen i Valdres, og Nord- 

Aurdal følger kanskje etter. Håpet er å få med alle Valdreskommunene. 

10 


Rettferdig handel i Valdres og i Norge 

Av Yvonne Tonnaer-Christensen 

Styringsgruppen for rettferdig handel i Vestre Slidre 

Det er noen kriterier som legges til grunn for å få status 

som rettferdig handel-kommune: Det skal dannes en 

styringsgruppe, kommunen skal selv bruke rettferdig handelprodukter, 

produktene skal være tilgjengelige i alle butikkene 

og brukes på en del restauranter/kafeer og kantiner. Det skal 

drives aktivt informasjonsarbeid. Hovedmålet for statusen er 

at etisk handel gjennomsyrer kommunens handelsmønster. 

Spesielt det siste året har det blitt et mye bedre utvalg av 

rettferdig handel-produkter i alle butikkene i Valdres. Det 

finnes nå kaffe, appelsinjuice, rørsukker, kakao, te, bananer, 

mørk og lys sjokolade. Styringsgruppen for rettferdig handel 

vil dermed oppfordre alle til å gjøre vedtak om å bruke disse 

produktene! Da er du med på å gi enda flere mennesker 

et bedre liv og grunnlag for en bedre fremtid. For mere 

informasjon: se på internettsiden til www.fairtrade.no. 

Kyrsten Rogn serverer Grunnar Breivik smaksprøver av Fairtradeprodukter 

på butikkmarkering i Slidre.


Avling og kvalitet på eng 

Av Odd Helge Nysveen 


Bioforsk har lansert eit prognoseverktøy for å anslå avling og 

kvalitet i på eng fram mot slåtten. Verktøyet er til testing ute 

hjå forsøksringane, og ligg også på nettet til fri bruk for dei 

som er interessert. Du finn den på www.vips-landbruk.no. Her 

går du til grovformodellen. 

Du kan berekne kvalitet på avling både for 1. og 2. slått. 

Bakgrunnen for å utarbeide modellen er at mykje av 

grovforet blir hausta for seint. Dersom ein haustar på eit 

tidlegare utviklingsstadium aukar kvaliteten på foret. Dyra 

klarer å utnytte dette tidleg hausta grovforet betre, og ein 

kan redusere bruken av kraftfor. I modellen kan ein sjå kor 

mykje ein tapar eller vinn på ulike tidspunkt for haustinga. 

Fleire faktorar ligg bak fastsetjinga av prognosane. Som 

grunnlagsdata ligg klimadata frå nærmaste verstasjon, jordart 

på skiftet og kløverandel i enga. Det vert teke ut prøver frå 

enga om lag 2 veker før hausting, 1 veke før hausting og siste 

prøve ved hausting av skiftet. Ved denne siste registreringa 

vert også avlingsnivået registrert. Alle prøvene vert analysert 

for å få det eksakte innhaldet i graset når det gjeld energi, 

protein samt mange andre faktorar. 

Målet med desse prøvene er å finne ut kor godt modellen 

fungerer. 

Vi registrerer også utviklingsstadiet på graset ved dei 

ulike tidspunkta. Dette skjer ved å klassifisere 90 planter. 

Plantehøgda vert registrert ved grashøgdemåling ved dei 

to tidligaste uttaka. Innhenta tal frå desse prøven blir lasta 

inn i modellen i tilegg til dei faste grunnlagsdata. Valdres 

forsøksring hadde med to skifter i denne utprøvinga i 2008, 

og har med 2 nye skifter i 2009. 

Verktøyet er ikkje meint å gje prognoser langt fram i tid men 

kan væra eit supplement til å bestemme om det blir slått 

eller ei komande veke, dette i kombinasjon med dei vanlige 

vurderingar ein tek når ein bestemmer å setja i gang slåtten. 

Geitedagar på Beitostølen 

Dei nasjonale geitedagane er i år lagt til Valdres 

og Beitostølen frå fredag 21. til sundag 23. august. 

Ingrid Arneng er Norsk Sau og Geit sitt medlem i 

arrangementskomiteen. På programmet står geitehelse 

og avl, dyrevelferd, husdyrbygningar, mjølkeanvendelse, 

beite og kulturlandskap. Det blir fagturar og utflukter. 

Måling av høgda på graset skjer med denne grashøgdemålaren 

GAUSDAL 

KALK AS 

2652 Svingoll Tlf. 61 22 35 60 

Tlf. 61 22 35 60 Mob. 970 38 259 

Eller våre kontaktmenn i Valdres: 

Rolf Erik Espeseth, Etnedal 

Tlf. 951 17 668 / 61 12 03 88 

Gjermund Haugen, Lomen 

Tlf. 971 40 441 / 61 34 37 46 

Geir Øverby, Hedalen 

Tlf. 975 86 478 / 61 34 90 54 

Ole Erling Bagnsjordet, Bagn 

Tlf. 970 72 444 / 61 34 62 10 

Henrik Grøndalen, Aurdal 

Tlf. 906 59 647 / 61 36 45 35 

11

Av Per J. Møllerhagen 

Bioforsk Øst Apelsvoll 

Produksjon av settepotet er krevende da 

de fleste potetsykdommer følger med 

settepotetene. I de seinere år er det gitt 

dispensasjon for å bruke konvensjonelt 

dyrkede settepoteter i økologisk 

dyrking. Det har ikke vært nok økologisk 

sertifisert vare å få tak i. Myndighetene 

har som uttalt mål at innen 2011 så 

skal det benyttes økologisk produsert 

frø. I den forbindelse ønsker vi å teste 

ut mulighetene for å produsere helt 

sykdomsfrie økologiske settepoteter. 

Det er først og fremst tørråte, men også 

virussmittespredning med bladlus vi 

ønsker å hindre ved stølsdyrkinga. 

Dette er første gangen at det 

prøves ut settepotetproduksjon så 

høyt til fjells i ekstremt marginale 

områder for potetdyrking. Dersom 

dette prosjektet lykkes, så vil det 

kunne skape næringsutvikling med 

settepotetproduksjon i Valdres. Det 

vil videre være med på å framskaffe 

økologiske settepoteter til et 

betydelig større området på Østlandet. 

Resultatene fra et slikt opplegg vil 

kunne være overførbart til andre deler 

av landet. 

Samarbeidspartnere er: Valdres 

forsøksring, Bioforsk Øst Apelsvoll og 

Løken, Strand Brenneri og dyrkerlaget i 

Volbu, Østre Slidre. 

Rapport fra forsøkene med 

settepotetproduksjon på støler i 

Valdres i 2008 

I 2008 ble prosjektet startet. Felter ble 

lagt ut på fire lokaliteter Valdres. Dette 

var felter der en primært ønsket å 

undersøke mulighetene for å produsere 

settepoteter til fjells på støler. I tillegg var 

det og interessant å ha et settepotetfelt 

på 540 moh på Bioforsk Øst Løken. 

Stølsfeltene var plassert på Yddin (875 

moh), Vang (950 moh) og Tisleia (800 

moh). Det var interessant å undersøke 

både mengder settepotetsom kunne 

produseres pr daa, hvilken helsemessig 

kvalitet en kunne få (virus, tørråte, 

svartskurv og stengelråte), hva slags 

12 


Settepotetproduksjon høyt til fjells 

varekvalitet slike settepoteter kunne 

få etter lagring fram mot våren, og 

om stølssettepotetene hadde like bra 

spirekraft året etter sammenlignet 

med settepoteter produsert i lavlandet. 

Produksjonen av settepotetene skulle 

foregå med bruk av organisk gjødsel 

(kumøkk hovedsakelig) og uten bruk 

av ugrasmidler, men kun mekanisk 

bekjempelse. Videre skulle riset knuses 

dersom det var fare for at potetene 

vokste seg for store til settepoteter. 

Dette var mest aktuelt for den tidligste 

sorten og på lokaliteten på Løken. To 

ulike setteavstander ble brukt for å se 

om det var nødvendig og øke normal 

settepotetproduksjonavstand fra 20 til 

25 eller 35 cm. Dette på bakgrunn av 

den korte veksttida som vi har i fjellet, 

og ønske om at vi skulle få størst mulig 

andel av avlinga over 30 mm størrelse 

på knollene. 

Settepoteter ble kjøpt inn fra 

klonavlssenteret i Overhalla, og 

var av klassen P2 altså den høyeste 

kvalitetsklassa i settepotetavlen. Dette 

skulle garantere for virus- og tørråtefritt 

materialet. 

De tre sortene Aksel, Troll og Asterix ble 

valgt. Alle er konsumsorter med ulik 

tidlighet. Aksel er tidligst mens Asterix 

er seinest moden. Alle tre sortene ble 

lysgrodd på Løken før de ble satt på fire 

lokaliteter. 

Resultatene viste at en tapte avling på å 

øke setteavstanden fra 25 til 35 cm i alle 

sorter og på både Løken og Yddestølen. 

Alle lokaliteter hadde en avling > 30 

mm på 1802 -2586 kg/daa i middel for 

de tre sortene. Tidligsorten Aksel ga 

størst avling på Tisleia og Vang. Aksel 

taper ca 300 kg ved å øke setteavstand 

fra 25 til 35 cm (Løken og Yddin). Troll 

gir nesten ikke avlingsnedgang ved økt 

setteavstand, mens en taper 430 kg i 

middel i Asterix. De avlingene som her 

er oppnådd er oppsiktsvekkende bra 

tatt i betraktning den korte veksttida 

og frost som en fikk både i Tislia og 

på Yddin. Troll ga litt lavere avling enn 

Asterix. Asterix ga lavest avling av alle 

sortene ved 35 cm på Yddin. 

Knollantallet pr plante økte med ca 

2 knoller for alle sorter ved å øke 

setteavstanden fra 25 til 35 cm. Som 

tidligere funnet i verdiprøvinga så 

ansetter Asterix flest knoller, mens Aksel 

har færrest. I Tisleia og Vang har sortene 

ett større ansett pr plante enn på de to 

andre plassene. Særlig stort ansett var 

det i Vang i Troll og Asterix. 

Skurv, tørråte og virus 

Kvaliteten på settepotetene var meget 

bra og det var kun på Løken at vi fant 

tørråte på riset i Troll. Det var litt tørråte 

på Asterix knollene på Løken der det var 

satt med 35 cm setteavstand (fattige en 

vekt %). Ellers var det mest flatskurv på 

Aksel. Det var mindre tørråte på riset 

ved den største setteavstanden enn på 

de minste (25cm) på Løken. Virusplanter 

ble ikke funnet i noen felt. 

Resultatene er oppsiktsvekkende og 

meget lovende. Det gjenstår å se på 

lagringskvaliteten på settepotetene og 

hvordan det slår ut i etterprøvingsfeltene 

i 2009. Sammenligningen med 

settepotet dyrket økologisk i lavlandet 

vil bli meget spennende. 

Nå er dette ett år, og dersom en skal 

konkludere noe sikkert, så trenger vi tre 

års utprøving av settepotetfeltene med 

påfølgende tre års etterprøvingsfelt. 

Det vil i hvert fall slik det ser ut 

nå ikke være noe å tjene på å øke 

setteavstanden til 35 cm, snarere tvert 

imot. Det kan være vel så aktuelt å gå 

ned på normal setteavstand brukt i 

settepotetproduksjon, nemlig 20 cm. 

Det var vel ikke uventet at en fikk litt 

angrep tørråte på Løken, men noe 

overraskende var det. Om smitten kom 

fra naboer eller fra settepotet er ikke 

sikkert. Mest sannsynelig fra nabo med 

økologisk produksjon. Dersom en skal 

være sikret frø fritt for virus og tørråte


Tabellen nedenfor viser aktiviteten, observasjoner og beskrivelse av feltene. 

Settedato Høstedato Frost i riset Knust Jord type Analyser Gjødsling gitt før setting 

Løken 5.6 23.6 Nei 16.8 Aksel Morene - 2 T bløt 

25.8 Troll og Asterix Lettleir Middels storfe 

moldinnh 

Yddin 17.6 25.9 2/3 frost Nei Siltig finsand pH 5,8 P AL 6 2,5 T gylle 

Middels moldinnh K AL 6 70/30 

Tisleia 8.6 29.6 Ja Nei Siltig finsand pH 5,5 P AL 4 2,5 tonn fast storfe 

Middels moldinnh K AL 6 

Vang 22.6 15.9 Nei Nei Siltig finsand Ph 5,3 P AL 38 2,5 tonn fast storfe 

Middels moldinnh K AL 10 

Avlinger kg pr daa >30mm for fire settepotetfelt i Valdres 2008 

Ledd : AKSEL AKSEL TROLL TROLL ASTERIX ASTERIX middel 

Lokalitet X 25 CM X 35 CM X 25cm X 35cm X 25 cm X 35 cm 

Løken 2371 2082 2005 1949 2602 2345 2226 

Yddin 2685 2395 1589 1447 1648 1046 1802 

Tisleia - 3048 - 2482 - 2227 Kun 35 cm setteavstand 2586 

Vang - 3451 - 1580 - 2136 Kun 35 cm setteavstand 2389 

middel 2528 2238/2744* 1797 1698/1865* 2125 1696/1939* 2251 

*Tall som i kursiv og fet skrift er middel av alle fire lokaliteter. Det første tallet er middel av Løken og Yddin og er derfor direkte sammenlignbart 

med middeltalla for 25 cm avstand 

i økologisk produksjon ser det kanskje ut til at en må til fjells 

for å produsere garantert friskt utgangsmaterialet. Innen 

2011 så skal settepotetene brukt i økologisk produksjon være 

Yddestølen i Øystre Slidre, 875 m oh. Alle foto: Magnhild Strand Herredalen i Vang, 950 m oh 

økologisk dyrket. Det er derfor viktig å undersøke på en godt 

dokumentert måte om dette er en farbar vei å gå for å få det 

til. Forsøkene vil fortsette i 2009. 

Åbjørstølen i Tisleidalen, 800 m oh Ris av Asterix på Åbjørstølen, uten noen form for sjukdom eller skade 

13

Dårlig vedlikeholdte gjerder 

Av Øyvind Tronstad 

Mattilsynet , Distriktskontoret for Valdres og Gjøvikregionen 

Gjerder skal være slik utformet at risikoen for at dyr 

skader seg er så liten som mulig. 

LOV 1974-12-29 nr 73: Lov om dyrevern (dyrevernloven) har 

en egen § om dette forhold. 

§ 29. Gjerde. 

”Gjerde skal vera såleis laga og vedlikehaldne at risikoen 

for at beitedyr skader seg, vert så liten som råd er. Gjerderestar 

skal takast bort. Dersom den eller dei som har gjerdeplikta, 

ikkje fjernar restane innan den fristen dyrevernnemnda set, 

skal nemnda syta for at det vert gjort. Den eller dei som har 

gjerdeplikta, skal bera utgiftene. 

Det er forbode å nytta piggtråd i gjerde i utmark utan i 

samband med anna gjerdemateriale som er lett synleg. Kongen 

kan fastsetja avviklingstid for anna piggtrådgjerde som finst 

når lova tek til å gjelda. 

Utan hinder av føresegna i 2. leden kan kommunestyret, 

gjennom vedtekt stadfest av departementet, setja forbod mot 

bruk av piggtråd i gjerde. Forbodet kan gjelda heile kommunen 

eller deler av denne, gjeldande for utmark og/eller mellom 

utmark og innmark.” 

Dyrevernloven retter seg ikke her bare mot den som eier 

dyr, men også mot den som eier gjerdet. Det er gjerdeeiers 

ansvar å følge regelverket. 

Gjerder trenger hyppige tilsyn, og spesielt hver vår. Mange er 

flinke, men det fins dessverre en del tilfeller der dette arbeidet 

ikke gjøres. Mange grunneierlag, sameier, fjellstyrer, bondelag, 

m.v. skaffer seg oversikter over forholdene. De sender da 

varsel til de som har farlige gjerder, der de gis en frist til å 

utbedre forholdene. Dersom henvendelsen ikke fører fram vil 

saken bli oversendt til dyrevernnenda. Dyrevernnemndene 

har normalt ikke økonomi og ressurser til å gå inn i alle saker 

med dårlige gjerder. Det må først gjøres forsøk på å ordne 

opp ved direkte henvendelser til de gjerdeeiere det gjelder. 

Stortinget har våren 2009 vedtatt ny lov om dyrevelferd som 

vil erstatte eksisterende lov. Den nye loven vil trolig komme 

til å gjelde fra 01.01.2010. Det vil tydeliggjøres den plikt som 

den ansvarlige har til å føre nødvendig tilsyn og gjennomføre 

nødvendige tiltak. Etter forslaget blir det forbud mot å bruke 

piggtråd for å regulere dyrs ferdsel når nye gjerder settes opp. 

Det vil bli gitt en overgangsperiode, og det kan også bli gitt 

anledning til å gjøre unntak fra forbudet i en egen forskrift. 

I Valdres er det to dyrevernnemnder, og for perioden 

01.01.2009–31.12.2012 er sammensetningen slik: 

14 


Dyrevernnemnda for Etnedal, Nord-Aurdal og Sør-Aurdal 

Medlemmer: 

Arne Sørumshaugen, leder 2900 Fagernes 

Geir Øverby, nestleder 3528 Hedalen 

Astrid Tollehaug Jevne 2890 Etnedal 

Sekretær: Øyvind Tronstad, Mattilsynet 

Dyrevernnemnda for Øystre Slidre, Vestre Slidre og Vang 

Elin Haugen, leder 2975 Vang 

Harald Lund, nestleder 2940 Heggenes 

Inger Sølvi Lunde 2943 Rogne 

Sekretær: Sjur Aarebru, Mattilsynet 

Henvendelser kan gjøres til Mattilsynet, Distriktskontoret for 

Valdres og Gjøvikregionen, på tlf 06040 eller 61 34 27 00, eller 

til medlemmene i nemnda. 

Beskjæring av rips og solbær 

I øvre Valdres er det 

ti som deltar på kurs 

med forsøksringen om 

økologisk bærdyrking. 

I mai var temaet 

beskjæring og planting 

hvor Arnfinn Nes fra 

Planteforsk var med 

oss. Her er noen av 

rådene han gav om beskjæring av rips og solbær: 

De første 2-3 åra er det ikke behov for å beskjære 

bærbuskene. Da er det bare nødvendig å fjerne skadde 

greiner og de som ligger langs bakken. Eldre busker 

beskjæres om våren for da er det lettere å vurdere 

greinene og veksten før det blir for mye blad. Skjer alltid 

greinene nede ved bakken og fjern først skadde og 

nedadliggende greiner. Deretter tas gamle greiner med 

mørk og gjerne sprukken bark. Små og puslete skudd 

fjernes også. Yngre greiner som er dårlig plassert, eller 

som vokser tvers gjennom busken kan også fjernes. 

Det er viktig å beskjære buskene for å regulere 

størrelsen på busken og for å fornye og sikre en mer 

opprett vekst. En godt beskjært busk er åpnere og gir 

bedre lysforhold, jevnere modning og bedre kvalitet på 

bæra. En åpen busk vil også virke forebyggende mot 

bladsjukdommer. En ideell busk, konkluderte Arnfinn 

Nes, har ca 16 greiner med alder fra 1-4 år, og med ca 4 

greiner fra hver aldersgruppe. 

Gunhild Bergene, Valdres forsøksring


Ny landbruksvikarordning i Valdres 

Av Astrid Olga Bråten 

Nord-Aurdal/Øystre Slidre avløysarlag 

Heile ansvaret for den nye landbruksvikarverksemda 

(beredskapsordninga) er overført frå kommunane til 

næringa sjølv, gjennom avløysarlaga, frå 1. januar i år. 

Gode velferdsordningar, inklusiv landbruksvikarordninga, skal 

bidra til å skapa trivsel og tryggleik for bonden og bonden sin 

familie. For den yngre generasjonen kan trivsel og tryggleik 

ofte vera avgjerande faktorar når dei skal gjera sitt yrkesval. 

Intensjonen med landbruksvikarordninga er, som før, at ein 

skal yta akutt hjelp ved sjukdom og krisetilfelle, og dette skal 

prioriterast. Kva retningslinjer og praksis avløysarlaget skal 

bruke er opp til kvart enkelt lag. 

Dersom det oppstår fleire tilfeller samstundes vil det vera 

naudsynt å prioritera. Medlemene i laget vil da bli prioritert 

først. Normalt skal stell av dyr prioriterast framfor andre 

produksjonar, og mjølkeproduksjon framfor kjøtproduksjon. 

Ver merksam på at landbruksvikaren skal prioritera sjukdom. 

Dersom du har tinga ho/han til anna avløysing eller arbeid kan 

det tenkjast at dette må avbrytast dersom det blir behov for 

sjukdomsavløysing. (Dersom du er bortreist vil me sjølvsagt 

finna andre løysingar.) 

Akutt hjelp – kor lenge? 

Under sjukdom og krise har bonden ”krav” på landbruksvikar 

i inntil 14 dagar. Men dersom landbruksvikaren har andre 

sjukdomstilfelle, er det laget som må prioritera. Det er ikkje 

Landbruksvikaren 

nokon regel som seier kor lang ein akutt-periode kan/skal 

vera. 

Korleis skal vi saman få ein god beredskap til å fungera? 

Den nye ordninga er svært fleksibel, og skulle såleis vera meir 

brukarvennleg. Forskrifta stiller ingen krav om at bøndene skal 

bruka landbruksvikar ved sjukdom, likevel er det naudsynt å 

koma med nokre ynskjer for å få ordninga til å fungera etter 

formålet: 

• Ved sjukdom bør du alltid ta kontakt med laget sitt kontor 

for å høyra om det er ledig landbruksvikar. Er det ledig 

landbruksvikar bør denne nyttast så langt som råd. 

• For å oppretthalda ein stabil beredskap må bøndene vera 

villeg til å nytta landbruksvikaren til annan avløysing/ 

arbeid, for eksempel ferie og fritid, når det ikkje er sjukdom. 

• Ting landbruksvikaren så tidleg som mogeleg (gjeld ikkje 

ved sjukdom). 

Både for deg som bonde og oss er den nye 

landbruksvikarordninga ei spennande og viktig utfordring. 

Her har begge partar eit ansvar og ein jobb som skal gjerast. 

Godt samarbeid er stikkordet for å lukkast. 

Styret i Avløysarlaget ynskjer dykk som ikkje er medlemmer i 

laget, velkomen som medlem og som aktiv brukar av tenesta. 

Avløysarlaget er eit bondeeigd og bondestyrt organ som har 

som hovudmål å vere eit aktivt organ i bondens sin teneste. 

Asbjørn Gulbrandsen (36) er tilsett som 

landbruksvikar i Nord-Aurdal og Øystre Slidre 

avløysarlag. Han kjem frå Sauda i Rogaland, 

har utdanning frå jordbruksskule og mange 

års erfaring med å stelle dyr. Asbjørn kom til 

Valdres for eit år sidan. Han har fram til nå 

arbeidd i ei kombinert stilling der han har vore 

avløysar i ein ring samstundes som han har 

vore landbruksvikar. Frå nå av skal han vere 

landbruksvikar på heiltid. 

–Eg trivst godt med å stelle dyr, seier Asbjørn. 

–Eg har særleg erfaring med å stelle ku, geit og 

sau. Ein periode då eg framleis budde i Sauda 

hadde eg sauer sjølv. Hit til Valdres kjem han frå 

ei tilsvarande landbruksvikarstilling i Målselv. 

Etter fem år nordpå har han busett seg i Nørre 

Rogne saman med kona og hunden. 

Landbruksvikar Asbjørn Gulbrandsen avsluttar mjølkinga. Foto: Magnhild Strand 

15

Etter årsmøtet i Valdres forsøksring består styret av: Geir 

Øverby frå Sør Aurdal, Gjermund Granum frå Etnedal, Knut 

Harald Bergum (nestleiar) frå Nord Aurdal, Nils Erik Hilmen frå 

Vestre Slidre, Magne Egil Mjøs (styreleiar) frå Øystre Slidre og 

Lars Skrinsrud frå Vang. 

Styret er ringens øvste organ mellom årsmøta. Har du innspel 

til drifta av ringen kan du koma med desse til kontoret eller 

din lokale styremedlem. Ynskjer du å bli medlem eller få meir 

informasjon om aktivitetane våre kan du kontakte kontoret. 

Årsmøtet vedtok at Valdes forsøksring frå 1/1-2010 skal 

endre namn til Valdres landbruksrådgiving. Tidligare heitte 

sentralleddet vårt Landbrukets Forsøksringar, men dette er nå 

endra til Norsk landbruksrådgiving. Sentralleddet har uttrykt 

ynskje om at dei lokale ringane gjer det same for å vise ein 

felles profil. Forsøksverksemda er også tona ned slik at namnet 

landbruksrådgiving er meir dekkjande for den aktiviteten vi 

driv i dag. 

16 


Frå forsøksring til landbruksrådgiving 

Av Odd Helge Nysveen 


0 

Det unike med 

GrasAAT-produktene: 

GrasAAT ® Lacto ved ingen og svak fortørking 

Laktosen påskynder melkesyregjæringa i startfasen. Ingen andre 

syremidler har denne kombinasjonen av syre og laktose. 

GrasAAT ® Plus ved middels fortørking 

Benzosyre forsterker sammen med propionsyre effekten mot 

gjær og mugg. Du får da mer stabilt surfôr i utfôringa og mindre 

problemer med varmegang. Benzosyre er naturens eget 

konserveringsmiddel og finnes blant annet i tyttebær. 

Dosering for begge midler er 3 – 5 liter pr tonn, de er produsert 

i Norge, og de leveres i kanner, fat, containere og i bulk. 

Liten tue kan velte store lass – og små detaljer i ensileringsmiddelet kan berge mye surfôr 

Tørrstoffprosent i graset 

15 20 25 30 35 40 45 50 55 60 

GrasAAT ® Lacto 

www.grasaat.com 

Silo og rundballer 

GrasAAT ® Plus 

Silo og rundballer 

65 

Tilbod om teknisk planlegging og 

økonomirådgiving 

Frå 1.1.2010 overtek forsøksringane/Norsk 

landbruksrådgiving ansvaret for å tilby bygningsteknisk 

planlegging frå fylkesmannsembeta. For Hedmark 

og Oppland vil det bli stasjonert ein eller to tekniske 

planleggjarar hos Hedmark Landbruksrådgiving 

på Blæstad. Dei lokale forsøksringane får ansvar 

for å marknadsføre tenesta og knytte kontakt med 

planleggjarane. 

Valdres forsøksring vil samstundes arbeide for å 

utvikle eit eige tilbod med økonomirådgiving. Det er 

ynskjeleg å kunne tilby å utarbeide driftsplanar og 

BU-søknadar i samband med investeringsprosjekt, 

utføre kalkylar i samband med endringar i drifta og 

vurdere mekaniseringsøkonomi. Vi ynskjer å kunne 

bistå i prosjekt som gjeld både tradisjonelt landbruk og 

tilleggsnæringar. 

ADDCON Nordic AS 

Herøya Industripark 

Postboks 2516 • 3908 Porsgrunn • Tlf: 3556 4100

Kvalitetsmat frå fjellbeite 



–Å satse på kvalitet som 

konkurransestrategi er eit alternativ 

til å konkurrere på pris og volum, sa 

stipendiat Hanne Sickel i Bioforsk 

i eit foredrag på årsmøtet i Valdres 

forsøksring. –Det er klåre trendar hos 

forbrukarane med å ynskje seg sunt 

kosthald, tradisjonsmat, kortreist mat, 

rettferdig handel og slow food. 

–I fjellplanter finn vi terpener som påverkar smaken på 

produkta. Forholdet mellom omega-3 feittsyrer og omega-6 

feittsyrer er også høgare og gjer mjølk frå fjellbeite ekstra sunn, 

seier Hanne Sickel. –Meir umetta feitt gjer at mjølka oksiderar 

lettare og får dårlegare haldbarheit, men dette blir motverka 

av auka innhald av antioksidantar i stølsmjølka. Urtene er 

truleg viktige når det gjeld innhaldet av antioksidantar. 

Forsøksresultata til Hanne Sickel syner 8-10 gonger meir 

antioksidantar i stølsmjølk enn i mjølk produsert ved 

innefôring i mars månad. Det er også ca 37 % meir umetta 

feittsyrer i mjølkefeittet i juli samanlikna med mars. Ho har 

studert mjølka frå to buskapar, ein på stølen Buodden i Valdres 

og ein på stølen Hamarsbøen på Geilo. 


Prosjektet ”Driftssystem for eit berekraftig landbruk i 

fjellbygdene 2007-2011” der Hanne Sickel er ein av dei 

sentrale forskarane, har nå oppsummert dei to fyrste 

feltsesongane. Prosjektet fokuserer på kvalitetsmat og på å 

kunne oppretthalde stølslandskapet. 

–Skal vi ta vare på beiteressursane i fjellet, må dei brukast, 

seier Hanne Sickel. Beiteressursane er eit resultat av fleire 

tusen år med beiting. Fleire tidlegare opne beiteareal er i sterk 

attgroing, og det er ein krevjande jobb å attvinne beiteareal. 

Kva for fjellplanter vel denne kua å ete, tru? Foto: Hanne Sickel 

Vi forhandler 

også 

produkter fra 

Norgesfôr 

17

18 


Balansegjødsling er god økonomi 

www.yara.no 

I Norge er Yara aktivt med i utviklingen av landbruket – og har vært det i over 100 år. Blant annet med Fullgjødsel ® som er skapt for å 

optimalisere norske avlinger. En sukessoppskrift som har gjort det til landets desidert viktigste gjødslingsprodukt. 

Å gjødsle etter balanseprinsippet betyr å erstatte de næringsstoffene man 

fjerner med avlingen. Her kan Yara tilby et komplett sortiment tilpasset 

nye fosfornormer og norsk jordsmonn. 

Med Yaras nye familie av globale produktnavn vil YaraMila være Fullgjødsel ® i framtiden 

– suksessoppskriften er den samme. 

Strategisk kommunikasjon og design www.stormcorp.no


Klar for ny sesong! 

Ensil tar vare på næringsinnholdet i graset og forbedrer det 

økonomiske resultatet! Ensil senker pH i graset noe som fører til at 

forbruket av næringsstoffer til selve konserveringsprosessen reduseres. 

Dette gir: 

• Høyere innhold av sukker, siden gjæringsproduktene melkesyre, 

eddiksyre og propionsyre reduseres 

• Høyere proteininnhold, siden det blir dannet mindre ammoniakk, 

som igjen betyr redusert NH 3-N-innhold 

• Redusert fare for mugg og varmegang (gjelder Ensil Pluss) 

Et høyt sukker- og proteininnhold sikrer smakeligheten, og fører til større 

produksjon av mikrobeprotein og dermed høyere tilvekst og mer melk ut 

av grovfôret. 

Fordelene med Ensil er mange, og i Felleskjøpets nye ensileringsbrosjyre 

fi nner du oversikt over det du trenger. 

Se mer på www.fk-landbruk.no eller www.fkra.no 

19

Ekstrem oppussing – på Valdresvis 

Elsa Rønnevig framfor Bjørkheimstølen. 

Kan dette selet reddast, er det håp for 

mange andre! 

Foto: Hanne Lykkja 

Landbruksdag med ”Markens grøde” 

20 


Restaurering av selet på Bjørkheimstølen, stølslaget Kinnhølt i Vestre Slidre, er eit 

formidlingsprosjekt om verdiar knytt til kulturmiljøet. Ein heil serie kurs og foredrag er 

planlagt som del av restaureringa. Ta kontakt med Heime og på støle v/Hanne Lykkja eller 

Valdres folkemuseum v/Ole Aastad Bråthen om du er interessert i å delta på nokon av kursa. 

Program blir lagt ut på desse heimesidene etter kvart som vi har avklara dato og kursstad: 

www.vestre-slidre-fjellstyre.no, www.valdresmusea.no og www.valdres.no 

Muring av grunnmur (turrmur) Kursleiar Espen Martinsen. Sept. 2009. 

Måling og fargeval på stølar og hytter Kursleiar Jon Brænne. Sept. 2009 

Restaurering av glas og dører Vinteren 2009-2010. 

Foredrag om bruk av mose som isolasjon mm v/Astrid Riddervold. Hausten 2009 

Taktekking med never og torv Juni 2010. 

Taktekking med liten stølsskifer og villskifer Hausten 2010. 

Restaurering av eldstad og pipe Hausten 2010. 

Lokale handverkarar vil i lag med eigarar av gamle stølar og andre gamle hus få fortrinn til 

kursa, slik at vi får heva kompetansen når det gjeld restaurering. 

Avsender: 

Valdres forsøksring, 2940 Heggenes 

tlf. 61 34 29 81 

e-mail: valdres@lfr.no 

BReturadresse: 

Valdres forsøksring, 

2940 Heggenes 

Landbruksdagen i Valdres 2009 blir arrangert på Valdres folkemuseum laurdag 5. september. 

– Vi har valt temaet ”Markens grøde” fordi det er Hamsun-år i år og fordi det er ei fin overskrift for å vise fram dei ulike sidene av 

Valdres-landbruket, seier Guri Grønolen og Magne Mjøs i programkomiteen. Knut Hamsun budde ein periode i Aurdal der han 

mellom anna skreiv romanen ”Viktoria”. Hamsun fekk nobelprisen i litteratur for ”Markens grøde” som han skreiv seinare. 

Den breitt samansette gruppa av landbruksorganisasjonar som står bak Landbruksdagen, legg opp til å vise fram alle 

dyreslaga og vekstane som er omtalt i romanen ”Markens grøde”. Dei vil også demonstrere arbeidshest, maling av korn, ha 

gjetarhundoppvisning, ridetilbod og vise gamle landbruksreiskapar. 

Elles blir det tradisjonell landbruksdag med opptog, opningsforestilling, fesjå, kalvemønstring, saueklypping, matlaging og 

mange ulike aktivitetar for barn. Det blir marknadsgate med demonstrasjon og sal av lokalproduserte landbruksprodukt, 

utstillingar og informasjon om organisasjonar og lag innan landbruket. 

Det vil bli vist ein Hamsunkabaret som blir framført av ei gruppe frå Lom og Våga under leiing av Endre Skjaak og med musikarar 

frå gruppa Lomsk. Dei vil framføre tonesette dikt og Hamsun-tekstar. Det blir eit utdrag av kabareten på landbruksdagen, og full 

forestilling på kulturhuset på Fagernes om kvelden. 

Komiteen håpar folk merkar av dagen, og at flest mogleg vil delta på ulike vis på den 5. september! 

Mariendal Offsettrykkeri AS, Gjøvik


21

22 

VALDRES LANDBRUKSNYTT


23

24 

VALDRES LANDBRUKSNYTT

Valdres landbruksnytt

Transform your PDFs into Flipbooks and boost your revenue!

Delete template?

Save as template ?