omslag 02 2011:omslagsmal.qxd - Jazznytt

Recommendations

Info

SMÅSTOFF MED FOKUS PÅ FESTIVALSIKKERHET Når det drar seg mot nok en festivalsesong, har vi valgt å se litt på sikkerheten ved de større festivalene rundt om. Og den beste å snakke om dette temaet med, er mangeårige festivalbesøkende, spesialsykepleieren og idealist-en Bjørn Stendebakken. TEKST OG FOTO: JAN GRANLIE Han var med som sanitetsarbeider under OL på Lillehammer. Han var tilstede ved Åsta-ulykken og han var en av de første på plass under det velkjente bussdrapet i Valdres for noen år siden. Samtidig er han en musikkens mann. Han har vært lydmann for kjente norske 70-tallsband. Han er å se på de fleste jazzfestivalene, han var på siste Woodstock, og mange kjenner igjen «Valdres siste hippie» for hans store kinn- skjegg og frodige hårmanke. - Hva mener du om den regelen som er i ferd med å komme, hvor man både på festivaler og klubber må leie inn et profesjonelt sikkerhetsselskap for å ta hånd om sikkerheten, og som muligens vil knuse deler av jazzklubblivet i Norge? - Hvis du har for eksempel Alexis i Molde eller Smeltehytta på Kongsberg, så må det vel være nok å ha profesjonelle frivillige. Men jeg synes nok at de frivillige som går med festival-t-skjorte som viser at personen er på vakt, bør vite hva de skal gjøre hvis noen ramler over ende. Hvordan man skal få frie luftveier. Hvordan man skal legge folk i sideleie, og hva man skal gjøre ved hjertestans. Det er basisen. Og det kan du lære de frivillige gjenn- om en times kurs i forkant. Det er starten på en totalsikkerhetspakke for en festival. Men det er klart at hvis det er en konsert med for eksempel 400 publikummere, så er det toskete om man skal være nødt til å leie inn profesjonelle sikkerhetsfolk til flere tusen kroner.xxxxxxxxxxxxxx - Hva er det viktigste festivalene bør tenke på når det gjelder sikkerhet?xx - Det viktigste er at du må ha et planverk. Og dette går tilbake til tusenårsskiftet, hvor Direktoratet for samfunnssikkerhet gikk ut med forordninger til kommunene om at man skulle ha en plan for sikkerhet- [40] jazznytt en i kommunen hvis det oppsto ulykker av større format. Det kan jo plutselig skje noe. Og da er det viktig å ha et system sånn at du kan redde liv hvis du får en hjertestans eller noe annet.xxxxxxxxxxxxxxxxxxx - Når jeg reiser rundt og forteller om dette, så blir det litt vanskelig hvis de du skal snakke til ikke har førstehjelpskunnskap i bånn. For hvis du som frivillig, går rundt på festivalområdet og ser en som blir dårlig, så er det du som må sette i gang hjelp for å redde han. Du kan ikke vente på at andre skal komme til. For da kan løpet være kjørt.xxxxx - Jeg har jo jobbet mye med Vinjerock, her oppe i fjellheimen. Og her har vi en regel som sier at hvis det skulle skje noe uforutsett, så skal vi være i stand til å sette i verk en stab i løpet av ti minutter. Da snakker vi om politiets representant, festivalledelsen, sikkhetsansvarlig og den sanitets-ansvarlige. Og da bør man ha gjennomgått en del slike scenarier på forhånd, slik at man vet hva man skal gjøre og hvordan staben skal jobbe. Det kan være å vite hvor folk skal evakueres, hva og hvordan informerer du publikum, for det dummeste du gjør er å gå opp på scena og fortelle publikum at nå har vi hatt en uforutsett hendelse, noe som bare skaper usikkerhet og kaos, og folk får en dårlig opplevelse. Så vi må bli enige om hva vi skal si, kanskje etter at bandet er ferdige med settet. Det å få planer på plass krever at hver festivalarrangør sjøl utarbeider dette. Når det skjer store hendelser må det profesjonelle inn. Om det er et dødsfall på en festival så er det å ringe 113 (AMK - nødnummer for helse) nødvendig å huske.xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx - Når jeg reiser rundt hos arrangører og snakker om dette, så ser jeg at dette ikke er godt nok ivaretatt. Jeg var borti en hendelse for ikke så lenge siden som skjedde i et telt. Der var det en som fikk hjertestans. Da vi kom på plass, så vi at det ikke var noe mottak utenfor teltet. Det Bjørn Stendebakken har i mange år vært opptatt av sikkerheten på større kulturarrangementer var heller ingen som hadde forklart ambulansepersonellet hvor man skulle kjøre for å komme raskest på plass. Vi fikk reddet denne personen. Vi lå på alle fire og gjorde det vi skulle. Men det ble en del diskusjon i ettertid, fordi vi ikke stoppet arrangementet. Men hadde vi gjort det, så hadde vi som skulle jobbe med denne personen vært så mye i manesjen at vi kunne fått problemer med å komme ut igjen. Alle hadde stimlet sammen rundt oss, noe som ville skapt kaos. Dette er ting man skal tenke litt på i planleggingen av et arrangement av en viss størrelse.x - Det er også viktig å ha et apparat som både kan ta seg av de frivillige etter at de har opplevd en masse stress ved slike hendelser, pluss at vi må ha et apparat som kan ta seg av de pårørende. De frivillige skal ikke bare få mat og en t-skjorte, men de skal føle seg vel og ikke reise fra festivalen med følelsen av at de ikke har gjort en god nok jobb.xxxxxxxxx - Var det først etter katastrofen på
TIPS TIL BEDRE FESTIVALSIKKERHET Frivillig festivalmedarbeider: ● Sørg for å være forsikret ● Du skal vite hva du skal gjøre ved alvorlige hendelser, og vite din plass i systemet ● Ha med deg rikelig med hygieneduk (til bruk for lungeredning) og hansker. Evt. En rumpetaske med førstehjelpsutstyr ● Du må kunne nå festivalledelse og sanitet med sambandsutstyr ● Få i deg nok mat, drikke og få nok hvile ● Kjenn din begrensning i forhold til alvorlige ulykker ● Vær med på samling med gruppeleder før arrangementstart Beredskapsansvar: ● Festivalledels i samråd med politi ● Samarbed med tlf 110 (brann), 112 (politi), 113 (helse) Ved hendelser: ● Unngå hysteri ● Ikke stopp konserten plutselig. Informasjon til publikum må være tydelig og sannferdig ● Utarbeid evakueringsplaner som fungerer i praksis (ikke et skrevet papir tatt fra andre arrangører) ● Ha en pressestrategi ● Ha et opplegg for «den gode samtalen» etter en alvorlig ulykke Roskilde for noen år siden, at man begynte å sette fokus på sikkerheten ved større festivaler?xxxxxxxxxxxxxxxxxx - Det var jo det. I hvert fall ved bruken av disse «bølgebryterne» blant publikum, og hvordan de var satt opp. Men det er klart at er man på en festival med masse folk som har tylla i seg forskjellige typer av rusmidler, så er det veldig lett for at noe skal skje. Hvis man blir trengt inn i en folkemengde og faller, så er det kav umulig å få deg opp igjen. - Det er også viktig å se på hvordan foreldre ter seg når de har med barn på konsert. Fulle foreldre som trenger seg foran scena sammen med barn som er så små at de ikke når over sperrene slik at de blir klemt mot stengene, er livsfarlig. Av og til er det nesten en sak for barnevernet. xxxxxxxxxxxxxxxxxx - En annen viktig ting er at scenevaktene skal se på publikum og ikke på artisten. Man skal hele tiden følge nøye med for å se om noen blir trengt opp mot gjerdene, eller om noe skjer – uansett hvem som spiller. Og de må vite hva de skal se etter og hele tiden være observante.xxxxxxxxx - Føler du at det er mye uansvarlighet ute og går når foreldre har med seg små barn på konsert?xxxxxxxxxxxxxxxxxx - Det er viktig å vite at hørselen hos barn er mye mer sårbar enn hos foreldre. På flere festivaler er man flinke til å tenke på dette, men jeg er ikke sikker på om det er riktig å dra med seg unger på alle de konsertene man selv gjerne vil høre. Og i hvert fall ikke bikkjer. Jeg har jo sett bikkjer som har blitt ganske gale på konsert, pga den høye lyden. Så det er viktig å ha med seg hodet når man skal på konsert og tenke fornuftig. Er du konsert-/festivalarrangør og vil vite mer om hva Bjørn Stendebakken tenker om disse problemstillingene, så er det bare å ta kontakt med han på telefon 61 34 59 20 eller 91 12 32 26 jazznytt [41]
Page 3 and 4: Lizz Wright på Kongsberg Jazzfesti
Page 5 and 6: Så er vi endelig ferdig med det fo
Page 7 and 8: TOMASZ STANKOxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx
Page 9 and 10: SCOFIELD, MENDOZA, HADEN, PEYROUX M
Page 11 and 12: JESPER ZEUTHEN MED ÅRETS PLATE I D
Page 13 and 14: Foto: Ann Iren Ødeby jazznytt [13]
Page 15 and 16: jazznytt [15]
Page 23 and 24: - Hva jazzpublikumet vil tenke? Jeg
Page 27 and 28: - Låten «Piano Break Song» hadde
Page 29 and 30: ETHAN IVERSON OG DO THE MATH Ethan
Page 31 and 32: hadde også jobber live og var gans
Page 33 and 34: morsom tilbakemelding fra en anmeld
Page 35 and 36: fra våre brukere, som fullroser ko
Page 37 and 38: OSLO JAZZ CIRCLE - JAZZOASE FOR VOK
Page 39: Tromsø storband under innspillinge
Page 43 and 44: musikkformen, der de bruker litt s
Page 45 and 46: øvrig også i en spontan musikkgru
Page 47 and 48: Like før hadde Rolv Wesenlund kast
Page 49 and 50: MARION BROWN [08.09.1931 - 18.10.20
Page 51 and 52: tinental trio med røtter i Austral
Page 53 and 54: litt senere i uka: Vi slipper i all
Page 55 and 56: jakke Keith Richards og Mick Jagger
Page 57 and 58: ERNESTINE ANDERSON «Nightlife» HI
Page 59 and 60: EPLE TRIO «In The Clearing. In The
Page 61 and 62: spennende intervallspring. Begge er
Page 63 and 64: OLGA KONKOVA «My Voice» Olga Konk
Page 65 and 66: ek, Arild Andersen og Jon Christens
Page 67 and 68: NORDNORSK JAZZSENTER ISBN: 97882818
Page 69 and 70: GEORG REISS KVARTETT «For All We K
Page 71 and 72: PI RECORDINGS - FEM KONKRETE KREATI
Page 73 and 74: TRONDHEIM VOICES «Improvoicing» S

omslag 02 2011:omslagsmal.qxd - Jazznytt

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?