Del I Case oppgave. Ola Nordmann er en 70 år gammel lett ...

Del I
Case oppgave.
Ola Nordmann er en 70 år gammel lett overvektig storrøyker med diabetes. Ola har det siste
året merket tiltakende smerter i høyre legg og fot på sin daglige tur til butikken for å handle.
Det er blitt så ille med smertene at han må stoppe opp og hvile litt etter noen meters gange
,før han går videre. Kona har flere ganger bedt Ola om å ta kontakt med legen for å få hjelp.
Legen konstaterer nedsatt blodtrykk i begge underekstremiteter og det er spørsmål om
claudicatio intermittens. Ola Nordmann sendes til videre utredning på Universitets
Sykehuset.
Drøft hvilke bildediagnostiske metoder som kan brukes til å utrede og eventuelt behandle
ovennevnte sykdom. Begrunn dine avgjørelser.
Følgende aspekter bør inkluderes
anatomiske, fysiologiske og patologiske prosesser
tekniske parametre
bildefunn og diagnostisk nytteverdi
pasient omsorg
strålevern
Sensorveiledning
Kandidaten bør definere og avgrense oppgaven.
Viser forståelse for anatomiske, fysiologiske og patologi ift. sykdommen claudicatio
intermittens og hvilken betydning/påvirkning det har for pasientens tilstand.
Hvorfor og hvordan utrede evt behandle denne sykdom/ symptom. Forklarer prinsippene ved
bildedannelse for valgt modalitet. Forklare prosedyren / protokoll. Viser forståelse for hvilke
tekniske / patologiske parametre som kan ha innvirkning på bildefremstillingen. Hvilke
utfordringer som prosedyren / protokollen muligvis kan av sted komme.
Forklarer evt. bildefunn og hvordan avfotografering gjøres / hvilke rekonstruksjonsmetoder/
post-prosseringer som kan utføres. Hvilke utfordringer som kan forekomme ift denne casen.
Vise forståelse for hvordan bildefunn kan ha betydning for videre behandling av pasienten.
Forklarere begrepene sensitivitet og spesifisitet ift denne undersøkelsen
Gjøre rede for forberedelse av undersøkelses rom og utstyr; steril oppdekning og hygieniske
prinsipper ift undersøkelse/behandling som velges. Ta imot og gi informasjon til pasienten,
før-under og etter undersøkelsen/behandlingen etter gjeldene lovverk/yrkesetikk. Forklare
hvilke observasjoner som vil være aktuelle i denne casen og hvordan evt. tiltak settes i verk.
Informasjonsplikten er særdeles viktig ift kontrasmiddel.
Viser forståelse for strålevern og knytter redegjørelse og drøfting opp mot casen/pasient og
radiograf/radiolog.

Case oppgave 2
En 13år gammel gutt, Atle Larsen, er henvist til, og undersøkt på, Ortopediskkirurgisk
poliklinikk. Han har en tiltagende stor, fast ”klump” på lateral siden av venstre tibia. Han
merket den først for 3 uker siden. Den er øm og han har hatt en lett feber. Han sendes til
røntgen undersøkelse av venstre tibia og fibula. Primærlegen har utelukket osteomyelitt.
En biopsi bekrefter at den er en Ewings sarkom (malign osteosarkom). Atle må utredes videre
før det bestemmes hvilken form for behandling han skal tilbys.
Drøft hvilke bildediagnostiske metoder som kan brukes til å utrede og eventuelt avdekke
spreding av ovennevnte sykdom. Begrunn dine avgjørelser.
Det forventes ikke at studentene kan så veldig mye spesifikt om Ewings, men prinsippene bak en diagnostisering
og spredning av en tumor bør foreligger.
Følgende aspekter bør inkluderes
anatomiske, fysiologiske og patologiske prosesser
Ewing sarcoma is more common in males and usually presents in childhood or early adulthood,
with a peak between 10 and 20 years of age. It can occur anywhere in the body, but most commonly
in the pelvis and proximal long tubular bones, especially around the growth plates. The diaphyses
of the femur are the most common sites, followed by the tibia and the humerus. Thirty percent are
overtly metastatic at presentation. Patients usually experience extreme bone pain.
On conventional radiographs, the most common osseous presentation is a permeative lytic lesion
with periosteal reaction. The classic description of lamellated or "onion skin" type periosteal
reaction is often associated with this lesion. Plain films add valuable information in the initial
evaluation or screening. The wide zone of transition (e.g. permeative) is the most useful plain film
characteristic in differentiation of benign versus aggressive or malignant lytic lesions.
MRI should be routinely used in the work-up of malignant tumors. MRI will show the full bony and
soft tissue extent and relate the tumor to other nearby anatomic structures (e.g. vessels).
Gadolinium contrast is not necessary as it does not give additional information over noncontrast
studies, though some current researchers argue that dynamic, contrast enhanced MRI may help
determine the amount of necrosis within the tumor, thus help in determining response to treatment
prior to surgery.
CT can also be used to define the extraosseous extent of the tumor, especially in the skull, spine,
ribs and pelvis. Both CT and MRI can be used to follow response to radiation and/or
chemotherapy.
Staging attempts to distinguish patients with localized from those with metastatic disease. [17] Most
commonly, metastases occur in the chest, bone and/or bone marrow. Less common sites include the
central nervous system and lymph nodes. Bone scintigraphy can also be used to follow tumor
response to therapy.
Skjellett scintigrafi vil kunne avdekke om tumor er begrenset til tibia eller forekommer andre steder
evt. som metastaser.
Rtg thorax bør inkluderes – staging (hissig tumor)
tekniske parameter litt ovenfor – Konvensjonell rtg. av tib og fib. og muligens thorax. CT
vill gi mer informasjon om thorax/tidlig metastaser. MR T1 veketet – ingen kontrast.
bildefunn og diagnostisk nytteverdi

Del II
pasient omsorg – Foreldrene vil gjerne følge pas. til u/s viktig å ta hensyn til dem i tilegg til
å opptre beroligende – gi konkret teknisk info men ikke innefor diagnostikk.
strålevern – Ungdom – men har kreft – skal dette behandles bør diagnose prioriteres oven
før strålebelastning, men kan veies opp mot sensitivitet og spesifisitet – eks. MR mot CT,
scinitgrafi mot røtgen, m.m.
1. Hva er forskjellen mellom en supraledende magnet og en resistent magnet?
Ledningene kjøles ned til ca. – 269º C mha cryogen, for at minske motstand i eledningene.
Supraledende magnet. Slik er det ikke med en resistent magnet, som også
er en elektromagnet, men uten supraledning.
2. Nevn hvilket felt påvirker SAR-verdiene mest, det tidsvarierte magnetfeltet (gradient)
eller RF-feltet? Begrun svaret.
RF-feltet. RF pulser, er energi som sendes in i pasienten og absorberes. Gradientfelt
sender ikke noen energi.
3. Sett opp Lamorligningen og forklar hva den betyr.
ώ0 = B0 x λ
ώ0 = presesjonsfrekvens, B0 = styrken på magnetfeltet, λ = gyromagnetisk ratio,
konstant, avhengig av nuklide
Ligningen forteller at; presesjonsfrekvensen er linjert proporsjonal med feltstyrken.
4. Hva er grunnen til at man bruker hydrogen innen MR bidefremstilling?
Har magnetisk moment, finnes i store mengder i menneskekroppen.
5. Forklar hvordan pitch defineres ved CT og hvordan større/mindre pitch-tall påvirker
pasientdose?
Pitch= (bordsforflyttning/rotasjon) / total beambredde (Pitch-tallet har ingen enhet)
F eks dobling av pitch halverer pasientdosen (visst øvrige parametrer er uforandret)
Økning av pitch reduserer romlig oppløsning i z-ledd (større grad av interpolasjon
nødvendig)
6. Hvilken funksjon har et topogram ved en CT undersøkelse og når utføres et
topogram?
Topogrammet er grunnlag for snittføring, FOV, (også mA-modulering for noen CTmodeller)
Et Topogram utføres alltid foran selve CT-opptaket
7. Nevn 4 mulige kilder til artefakter på CT-bilder
Metall
Defekt detektor

Partiell volumartefakt
Kontrastmiddel
Pasientbevegelse
For lav mA (gir støy)
8. Forklar uttrykkene MIP og VR og kort prinsippet for hvordan disse
bilderekonstruksjonsteknikker virker.
MIP= Maximum Intensity Projection. For en viss projeksjonsretning gjelder at den
voksel med høyest tetthet vil vises i bildet.
VR = Volume rendering. For en viss projeksjonsretning gjelder at alle voksler etter
denne retning vil kunne bidra i bildet. Ulike vev vil vektes og kan settes til ulike
farver eller ulik gjennomsiktlighet. (Brukt ved høykontrast-objekter: Ben, CTA..)
9. Forklar kort med grunngjeving, dei endringar radiografen kan gjere for å redusere
stråledosen til pasientar som kjem til ein coronar angiografi. 4
Ritktig eksponeringsparametere (kV, mAs)
Kollimerering (blenderfelt)
Kort gjennomlysningstid / gjennomlysningsfelt
Korrekt informasjon
Blybeskyttele til thyroid(hals)
10. Beskriv framgangsmåten ved Seldinger teknikk. 2
Punktere med nål, b)føre mandreng inn og nål tilbake, c) føre kateter inn og d) føre
mandreng tilbake.
11. Innleggelse av nefrostomikateter er en vanleg intervensjons prosedyre.
Beskrive kort radiografen sine arbeidsoppgåver ved denne prosedyren 2

Klargjøre og forberede rom og utstyr
Finne frem til steril prosedyre
Programvalg og tekniske parametre til undersøkelsen
Ta i mot pasient og forberede pasienten til undersøkelsen
Pasient ID, posisjonering, tildekking/steril
Pasient kommunikasjon/informasjon før, under og etter undersøkelsen
Bildetakning
Bilder for dokumentasjon
Avfotografering og lagring
Samarbeid med radiolog
Assistere under undersøkelsen
Strålevern
Hensyn til pasienten, radiolog, radiograf og evt. andre
12. Forklar kort bildedannelsen i PET (positronemisjonstomografi) 3
Sensorveiledning/momenter:
Radiofarmaka med positronemitterende isotop
Annihilasjon -> To fotoner med energi 511 keV i motsatt retning
registreres i detektor (koinsidens)
”Line – of – responce” (LOR) rekonstrueres
Tomografisk prinsipp –>aksiale snittbilder
13. Nevn to vanlige indikasjoner for skjelettscintigrafi. Forklar fordelene
skjelettscintigrafi har i høve til konvensjonell røntgen i dei to tilfella. 4
Kan være mange: Osteosarcom, osteomyelitt, Tb –skjelett; RhA; stress fraktur;
fraktur/tilheling; Metastaser; etc.
Økt osteoblast aktivitet = ”hot spot” vises fra første dag etter infeksjon/skade – rtg.
kan ta flere dager – måneder.

14. Forklar kort biletdannelsen i ultralyd farge-doppler.
Alle ultralyd Doppler metoder baserer seg på longitudinale bølger - samme type
bølger som brukes i B-mode (vevsbilder - gråtonebilder). En bruker lenger puls
og ofte lavere frekvens pga at refleksjoner fra blod er svakere.
Rødt og blått fargelegging i bildet – rød mot transduceren – blått vekk (eller opp og ned)
1. Doppler effekten opptrer når lydkilde og/eller tilhører er i
bevegelse i forhold til hverandre.

2. Forandring i frekvens (tone) er proporsjonalt med hastigheten
(relativ hastighet).
Fig. 11. Kontinuerlig og pulset Doppler sampling. Grått felt illustrerer området hvor
apparatene sampler reflektert ultralyd. A. Kontinuerlig Doppler (Continuous Wave
Doppler - CWD). B. Pulset Doppler (PWD) med dets ene sample-volum. C. Høy
Pulsrepetisjonsfrekvens (HPRF) Doppler med to samplevolum langs strålen. Hvis vi
innretter oss slik at bare det ene samplevolumet ligger i et kar kan vi her måle høyere
hastigheter i pulset modus.