Tempo #1 2012

Knutepunkter i Norden: Her er regionens viktigste logistikkpunkter 

tempo 

Miljøet og 

fremtiden 

» 

De nye drivstoffene 

» Energisparingstips 

tekNoLogispesiaL! Slik kommer vi til å betale med mobilen 

LogistikkbLadet 

tempo. et fagbLad 

om Logistikk fra 

postNord. 

1.2012 

koNecraNes 

LogistikkeN ruNdt 

verdeNs største 

havNekraN 

miLjøkaLkuLator 

taLLfester kLimautsLippeNe

NordeNs viktigste pakke 

seNder du med tollpost globe 

For oss er alle pakker like viktige, helt uavhengig av om de skal til Sverige, Danmark, 

Finland eller Norge. Vi kan jo ikke vite hva de inneholder. 

Uansett hva du skal sende, små pakker eller paller, kan vi hjelpe deg. Vårt omfattende 

nettverk gjør at det er like enkelt å sende til hele Norden som i Norge. 

Vi har 4 400 nordiske utleveringssteder, flere enn noen andre, og vi er alene om 

å levere til alle bedrifter i Norden hver eneste dag. Derfor sender du med oss når du vil 

ha fornøyde kunder – privatpersoner såvel som bedrifter. 

Les mer om våre tjenester på tollpost.no

»1.2012 

Robin Olsen, administrerende 

direktør i Tollpost Globe 

»Innhold 

7 

10 

18 

22 

25 

Utgiver: Tollpost Globe AS 

Ansvarlig redaktør: Ole A. Hagen 

Redaktør Tollpost Globe: 

Bjørn Thorvaldsen 

Redaktør Metro Branding: Kjartan Høvik 

Robin olsen 

Satsing i urolige tider 

n Logistikksegmentet er som vi vet konjunkturutsatt, og 

2011 ble et krevende år for alle i vår bransje. Mye tyder 

på at også inneværende år vil bli preget av usikkerhet om 

videre økonomisk utvikling og markedsutsikter, blant 

annet med bakgrunn i eurokrisen. Bedre blir det ikke av 

at vi i Norge sliter med en uforutsigbar godsfremføring 

på bane, og det blir spennende å se om myndighetene i 

2012 følger opp forslaget om en kompensasjonsordning 

for tapene bransjen påføres når jernbanen svikter. 

n I Tollpost Globe jobber vi uansett ufortrødent videre, i 

gode tider som i de mer ustabile. Ikke minst satser vi nå 

tungt på termotransport, med en ny og moderne terminal 

på 2000 kvadratmeter i Oslo. Gjennomstrømningsterminalen 

er i praksis en svært effektiv omlastingssentral, 

og vil gjøre veien til markedet enda smidigere for 

norsk fisk, fra Vestlandet til Nord-Norge. 

Det er naturligvis et stort pluss for våre termokunder, 

og forhåpentligvis også et kjærkomment bidrag til økt 

konkurransekraft for alle som har Tollpost Globe som sin 

termopartner. 

Frykter slutten for 

Raumabanen 

CargoNet endrer tilbudet på Raumabanen. 

Det kan bety slutten for gods på bane til 

møre og Romsdal. 

Det enkleste er det beste 

termotransport krever skreddersøm og full 

kontroll gjennom hele logistikkjeden. 

Miljøkalkulatoren 

Endelig kan du få en nøyaktig oversikt over 

transportutslippene dine. 

Kundecase: Skogstad Sport 

Duellen: Automatisert lager ved netthandel? 

Redaktør Tidningskompaniet: Hanna Larsson 

Tekst og foto: Metro Branding og 

Tidningskompaniet 

Prosjektledelse og grafisk design: 

Tidningskompaniet 

n Miljø er for oss et annet satsingsområde som i 2012 gir 

høyst synlige resultater. Miljøkalkulatoren blir nå gjort 

tilgjengelig for våre kunder, slik at man enkelt kan få 

oversikt over utslippene som forsendelsene medfører. 

Tollpost Globe har vært en aktiv pådriver i utviklingen 

av miljøkalkulatoren, og vi både håper og tror at den vil 

bli en bransjestandard. En felles bransjenorm vil gjøre 

det enklere å synliggjøre og sammenligne ulike alternativer, 

og på den måten kan også miljø inngå som et viktig 

parameter for valg og vurdering av logistikkaktører. 

Personlig er jeg overbevist om at miljø vil bli en viktig 

konkurransefaktor i tiden som kommer – ikke minst for 

sluttkunden som mottar forsendelsene. 

2012 blir et spennende år for oss i logikkbransjen, der 

kvalitet og endringsdyktighet nok en gang vil stå sentralt. 

I så måte er jeg overbevist om at vi i Tollpost Globe 

står godt rustet – vår endringsvilje og prestasjonskultur 

er vårt viktigste konkurransefortrinn. 

Med ønske om en stabil vinter! 

Robin Olsen 

Forside: Rasmus Meisler / Spild af tid 

Opplag: 3000 

Tips oss om saker i Norge: tlf. 91574756, 

e-post tempo@tollpost.no 

10 

18 

7 

Tempo er laget i tråd med Tollpost Globes 

verdi grunnlag. All vår kommunikasjon skal 

være: Åpen – vi deler vår kompetanse og hvilke 

mål vi har. Ærlig – vi har ingenting å skjule. 

Tydelig – vi skal være lett å forstå for andre. 

tEmpo 1.2012 3

»Logistikkverdenen Nyheter 

treNder 

iNspirasjoN 

Takket være PostNords deltakelse i pakkenettverket 

DPD (Dynamic Parcel Distribution) når du hele verden. 

Adidas og Glitter International er to selskaper som har 

oppdaget fordelene. 

DPD er et av Europas største pakkenettverk og 

brukes både til forsendelser innenlands og til og 

fra hele verden. For ti år siden tok Posten den 

strategiske avgjørelsen å kjøpe opp de nordiske franchiserettighetene 

til nettverket. 

– Store kunder i Europa viser stadig mer interesse for og ser 

på Norden som ett marked, konstaterer Ingvar Gustavsson, 

sjef for produksjonsutvikling i Posten Logistik. 

Et eksempel på et slikt selskap er tyske Adidas som bruker 

DPD for å sende pakker til de fire nordiske landene. Det dreier 

seg om et volum på 500 000 pakker i året, og Posten tar 

hånd om hele strømmen fra lageret i den tyske byen Lübeck. 

Enkel håndtering av fraktdokumentene, en kontaktperson 

i Posten og høy leveringskvalitet har vært viktige 

suksessfaktorer for Adidas. 

4 t Empo 1.2012 

Raske pakker 

til hele verden 

Om DPD-nettverket 

Gjennom DPD – nettverket og nettverkets 

forgreninger kan Postens 

kunder nå mottakere over hele 

verden. 

Nettverket finnes i de fleste europeiske 

land, noe som er attraktivt for 

bedrifter som trenger distribusjonsløsninger 

på et voksende og stadig 

mer globalt logistikkmarked. 

Også på eksportsiden har mange kunder begynt å sette 

pris på enkle løsninger. Den svenske bedriften Glitter 

International, som selger motesmykker og tilbehør, har 

i løpet av kort tid utviklet seg til å bli en internasjonal 

motebedrift med over 250 butikker og 1200 medarbeidere 

i Sverige, Norge, Finland, Danmark og Polen. 

Posten Logistik tar hånd om bedriftens vareleveranser 

til butikkene med utgangspunkt i sentrallageret i 

Söderköping. 

Glitter bruker Postens dør-til-dør-tjeneste og har 

behov for rask og punktlig levering når produktnyhetene 

skal ut til butikkene. 

– Vi ser det som en stor fordel å få ta del i dette nettverket, 

og setter pris på at vi ikke trenger å ha ulike systemer 

når vi håndterer og sender varer til ulike land, sier 

Glitters logistikksjef Roland Andersson og legger til: 

– Høy leveringsnøyaktighet, at vi alltid får gode rapporter 

tilbake og at vi har en kontaktperson som bidrar med 

eksperthjelp, er også viktig for oss. 

Tekst: Markus Wilhelmson 

Hvert døgn khåndteres 1,8 millioner 

pakker gjennom pakke nettverket 

DPD. Det gjør det til et av Europas 

største pakkenettverk. 

Miljøarbeid 

i verdensklasse 

PostNord er blitt utpekt som 

en av de tre beste bedriftene 

i en stor internasjonal miljøranking 

utført av IPC (International 

Post Corporation). 

IPCs mål er å redusere postbransjens 

totale karbondioksidutslipp 

med 20 prosent 

frem til år 2020 og rangerer 

derfor postbedriftenes 

kvalitative klimaarbeid. For 

andre år på rad kom PostNord 

på tredjeplass. Konsernet har 

også et eget miljømål som 

innebærer en reduksjon i 

karbondioksidutslippet med 

40 prosent frem til år 2020. 

tollpost.no 

i ny drakt 

Tollpost Globe sin enettsider 

skal fylle mange 

funksjoner. 

– For kunder som bruker 

tollpost.no hver eneste 

dag, er det helt avgjørende 

at siden er enkel å navigere 

i og at den fungerer, sier 

CRM-konsulent Gry Hennie. 

– Vi har jobbet for at den 

skal bli så bra som mulig for 

alle brukerne. Vi har forsøkt 

å lage en nettside som 

snakker direkte og som er 

lett å bruke. Hvis det er noe 

han/hun lurer på, rettleder 

og veileder vi videre. Systemet 

er lett å forstå. 

helnordisk avtale 

med kwintet 

Posten Logistik har inngått 

en nordisk avtale med 

Kwintet, Europas 

ledende leverandør 

av arbeidsklær. 

Avtalen gjelder 

levering til kunder 

i Sverige, Norge og 

Danmark fra lokale 

lagre i de enkelte 

landene. Posten 

Logistik tar også 

hånd om eksporten 

mellom landene, 

samt eksporten av 

arbeidsklær fra 

Sverige til Sveits.

Jorma Kivistö, Konecranes 

” Vi leverer 

verdens 

største 

havnekran" 

Forrige uke i Kina, i dag på hovedkontoret i Finland, neste 

uke igjen i Asia. Konecranes-gruppens logistikksjef Jorma 

Kivistö reiser mellom Europa og Asia og lever som han lærer: 

”For at vi skal kunne levere i tide må vi hele tiden ha en god 

kommunikasjon med produsenter og underleverandører.” 

I fire år har Jorma Kivistö hatt ansvar for logistikken 

i Konecranes-gruppens enhet for verfts-, havne- og 

containerkraner. Konsernet driver virksomhet i 46 

land, og Kivistö overtok nylig ansvaret for konsernets globale 

innkjøp av logistikk. Som logistikksjef kaller han det ”en kontinuerlig 

kamp” om å få tidsplanene for både produksjonen og 

logistikken til å gå opp. 

– Vi har en kompleks innkjøpskjede som er svært avhengig 

av underleverandørenes produksjon. Det innebærer at du må 

bli kjent med menneskene bak navnene, ofte være på plass og 

forstå produksjonen. Det er gjennom personlig kontakt du får 

pålitelig informasjon om hvordan det hele ligger an, sier Jorma 

Kivistö. 

Komponentene produseres hovedsakelig i Finland og Kina, 

havnekranene først og fremst i Ukraina, Polen, Kina og Finland. 

De lengste leveringene av komplette kraner går fra Kina til 

den amerikanske østkysten. I år leverer Konecranes-gruppen 

verdens største portalkran til en kunde i Brasil. Kranen har 

en løftekapasitet på 2000 tonn og er nesten 100 meter høy. 

Stålkonstruksjonen, over 45 000 kubikkmeter, produseres i 

Korea. Logistikkenheten i Konecranes-gruppen har ansvar for 

både leveringen av kranen og for strømmen av alle komponenter 

som trengs for å montere den hos kunden. 

– Til transporten trenger vi en "heavy lifter", altså et skip 

som er utstyrt med egne kraner. Det finnes kun et fåtall slike 

skip som er tilstrekkelig store, forteller Kivistö. 

Tyfonene sist høst har forsinket leveransene fra Asia, men 

Smidige tilleggstjenester når du sender paller 

I 2011 la PostNord om sin palltjeneste 

slik at den fungerer på 

samme måte i hele Norden. Du 

kjenner vel til de smidige tilleggstjenestene 

som finnes? 

Levering uten kvittering 

Innebærer at varene kan leveres, 

selv om mottakeren ikke er hjemme. 

Passer bra for varer som ikke er så 

verdifulle, for eksempel pellets eller 

hundemat. Tjenesten gjelder for 

både privat- og bedriftskunder. 

”Teknologi 

er ikke 

løsningen 

på alt. For å 

organisere 

transport 

kreves det 

menneskeliginnblanding.” 

Telefonvarsling 

Når varene er fremme 

på destinasjonsstedet, 

ringer Posten Logistik 

mottakeren og fastsetter 

et tidspunkt for 

leveringen. 

Jorma Kivistö, Konecranes 

Kivistö stoler på sitt team av logistikk- og produksjonskoordinatorer. 

– Entreprisen overvåkes av produksjonskoordinatorene, 

som samarbeider tett med produktsjefene. De ser med en 

gang om det er fare for at produksjonen blir forsinket. Selv om 

det ikke skjer så ofte, må de hele tiden være forberedt på at 

det kan skje, og det krever god innsikt i prosjektets tidsplaner 

og hvilke faktorer som påvirker produksjonen. 

Hvorvidt et prosjekt lykkes, avhenger av at man har kunnskap 

om den egne produksjonen og transporten – helt ned på 

operativt nivå. 

– Teknologi er ikke løsningen på alt. For å organisere transport 

kreves det menneskelig innblanding. Vår logistikk er bare 

så god som menneskene bak den. 

Tekst: Meri Mäkkylä 

Farlig gods 

Normalt er det ikke tillatt å sende 

farlig gods. Men i Posten Logistiks 

fraktavtale er det unntak for å 

sende begrensede mengder i 

spesialemballasje. 

Portalkran fra Konecranes 


»Logistikkverdenen 

Bransjeintervjuet 


Nord-Norge-linjen bør fornyes 

Konklusjonen i en ny utredning om Nord-Norge-linjen er klar: 

Den unike kombinasjonen av bane- og sjøtransport må bestå. 

Utredningen, som er initiert av 

Landsdelsutvalget, fokuserer 

på det framtidige kommersielle 

grunnlaget for den grønne transportkorridoren 

som i dag driftes av Tollpost 

Globe og rederiet Chriship. I 2014 avsluttes 

dagens driftsavtale mellom Tollpost Globe 

og Chriship. 

– En fornying av Nord-Norge-linjen er 

det mest konkrete tiltaket for å flytte mer 

gods fra nordnorske veier til sjø og bane, 

sier samferdselsansvarlig i Landsdelsutvalget, 

Ine Hilling. 

Utredningen peker på flere faktorer som 

må på plass dersom Nord-Norge-linjen skal 

være et attraktivt bedriftsøkonomisk transportkonsept 

for fremtiden. 

– For å kunne konkurrere på tid er det 

behov for en båt som går raskere enn den 

som er i drift i dag. I tillegg krever transportbransjen 

daglige avganger fra Bodø 

og en ro-ro-løsning, noe som er fullt mulig 

å få til, mener Hilling. 

Tollpost Globe ønsker ikke å videreføre 

dagens konsept. De ser for seg en 

transportløsning som er åpen for 

Ine Hilling vil satse på 

en modernisert utgave 

av Nord-Norge-linjen. 

alle samlasterne. Det betyr større volumer 

og dermed grunnlag for daglige avganger. 

– Et uavhengig rederi bør eie konseptet 

og gjøre de nødvendige investeringene, 

omtrent som CargoNet gjør på bane. Men 

investeringene fordrer at minimum to av 

samlasterne vil benytte seg av tilbudet, sier 

Hilling som gjennom Landsdelsutvalget arbeider 

for realisering av Nord-Norge-linjen 

sammen med transportører, landsdelens 

næringsliv og sentrale offentlige premissgivere. 

Nord-Norge-linjen 

fra 1985 tiL 2014 

n Gods på bane fra Oslo til Bodø kombinert 

med sjøtransport fra Bodø til 

Troms og Finnmark 

n Et 100 % Tollpost Globe-produkt 

n 3 ukentlige avganger 

n 25 fots jernbanecontainere 

n MS Tege med hastighet 12–16 knop 

chartret av Chriship 

n Korrespondanse tog-sjø nordover 

n Bruker noe lengre tid enn alternative 

transportløsninger 

n Volum 2010: 18 259 TEUs 

n Et godt miljøvalg 

etter 2014 

n Gods på bane fra Oslo til Bodø kombinert 

med sjøtransport fra Bodø til 

Troms og Finnmark 

n Åpen løsning for alle samlasterne 

n 5 ukentlige avganger 

n Semitrailer og containere 

n Skip med minimum hastighet 17 knop 

n Korrespondanse tog-sjø nordover og 

sørover 

n Tidsmessig konkurransedyktig med 

alternative transportløsninger 

n Et enda bedre miljøvalg 

FOTO: BJøRN ERIK OLSEN

FOTO: OLESTAD/NSB 

CargoNet endrer tilbudet på Raumabanen. 

Det er trolig begynnelsen til slutten for gods 

på bane til Møre og Romsdal. 

Toget fra Åndalsnes går nå om formiddagen 

og ikke om kvelden som tidligere. 

Konsekvensen er at et stort volum 

gods fra Møre og Romsdal til Oslo ankommer 

et døgn senere. 

– Det fører til at vi må ta i bruk mer lastebil. 

Vi mener dette er første steg til full nedleggelse 

av Raumabanen, sier trafikkdirektør i 

Tollpost Globe, Fred Hagen. 

– Godstrafikken på Raumabanen er i dag 

ikke lønnsom, forklarer direktør for informasjon 

og strategi, Bjarne I. Wist i CargoNet. Han 

bekrefter at om endringen ikke fører til bedre 

resultater, vil tilbudet opphøre. 

Hagen har forståelse for at CargoNet gjør 

endringer av økonomiske årsaker. Men han 

mener CargoNet bør tenke alternativt. 

– De har ikke diskutert forpliktelser fra 

kunder, bruk av lengre tog, koordinering mot 

Vil ha kompensasjon 

Logistikk- og Transportindustriens Landsforening 

(LTL) mener det er rimelig å forvente 

at departementet kommer ut med 

en midlertidig erstatningsordning som gjør 

det mulig fortsatt å sende godsvolumer på 

bane, skriver LTL i et brev til samferdsels- 

Persontrafikken (bildet) er en turistopplevelse, 

men nå blir godstilbudet 

på Raumabanen redusert. 

Bekymret for 

Raumabanen 

fergeselskap og samkjøring 

med Cargolink, sier 

Hagen. 

Cargonets årlige godsmengde 

på Raumabanen 

tilsvarer 5000 trailere . 

– Miljøgevinsten ved 

å bruke jernbanen er 

åpenbar, mener Hagen 

som sier at godsmengden 

på kveldsavgangen på 

godstoget fra Åndalsnes 

tilsvarer 25 vogntog. 

Det bekymrer ordfører 

i Rauma, Lars Olav 

Hustad. 

– Trafikksikkerheten blir ytterligere redusert 

på en vei som allerede er overbelastet, 

sier han. 

Hustad mener det nå er på tide at rikspolitikerne 

tar situasjonen på alvor. 

– Signaleffekten av det som skjer på Raumabanen 

er stikk i strid med regjeringens mål 

om å flytte gods fra vei til bane, sier han. 

minister Magnhild Meltveit Kleppa. Brevet 

ble sendt i desember, og LTL håpet på svar 

allerede før nyttår. 

Kompensasjonsordningen skal veie opp 

for kostnader forbundet med forsinkede 

tog, som bransjen mener i hovedsak skyl- 

Bjarne I. Wist og 

CargoNet sliter 

med lønnsomheten 

på Raumabanen. 

» Kommentar 

Lars Iversen, 

Business Developer, 

postNord Logistics 

Mulighetenes 

marked 

Det er blitt enklere å drive e-business i 

Norden, og det gir muligheter for norsk 

næringsliv. Men først må gamle holdninger 

endres. 

E-handelen vokser, til tross for den 

økonomiske uroen i Europa. I Norden er 

for eksempel prognosene for BNP på 

én prosents vekst, mens e-handelen er 

spådd å øke ti 

prosent i 2012. 

En annen tydelig 

trend er at en 

stadig større 

del av detaljhandelen 

nå gjøres via nettet – her øker 

e-handelen voldsomt. 

Legg til at vi i PostNord har gjort det 

enklere enn noen gang å drive netthandel 

med Norden som marked, og konklusjonen 

blir nokså entydig: Det åpner muligheter. 

Ikke bare for aktørene som allerede 

driver netthandel, men kanskje først og 

fremst åpner det for at nye bedrifter kan 

ta e-steget. 

”Enklere enn noen 

gang å drive netthandel 

med Norden 

som marked.” 

des manglende jernbaneinvesteringer. 

Aktørene trenger ”noen positive 

signaler fra regjeringen for 

fortsatt felles satsning 

på jernbane”, 

mener LTL. 

Med Norden som nedslagsfelt består 

hjemmemarkedet av 25 millioner potensielle 

kunder, noe som er svært attraktivt 

også for den som har spesialisert seg på 

de mer nisjepregede varegruppene. 

Utfordringen består ikke lenger så mye 

av landegrensene i seg selv, infrastrukturen 

for nordisk handel er allerede etablert. 

I stedet kan det være en utfordring 

å bryte ut av gamle mønstre og holdninger 

– ja, rett og slett å se mulighetene 

som ligger der. 


»Nytt fra Tollpost Globe 

INNIght 


Økt satsing på InNight 

Tre fornøyde karer som nå satser 

for fullt på InNight. Fra venstre 

Arild Refsland (Mereco Transport), 

Stig Hågenstad (Tollpost Globe) 

og Morten Eek (Eek Transport). 

Stadig flere bedriftskunder vil ha varelevering om natten. 

Nå styrkes satsingen på InNight i Norge. 

Oppkjøpet av Eek Transport AS og Mereco 

Transport AS tidligere i år, gjør at norske kunder 

får et enda bedre InNight-tilbud. 

– Eek er markedsleder på denne typen distribusjon, 

og har drevet med over-natten-leveringer i 30 år. Satsingen 

på InNight kommer definitivt det norske markedet 

til gode, fastslår Ronny Isaksen i Tollpost Globe. 

InNight er et nordisk produkt, noe som er svært 

interessant for mange norske kunder – vareforsyning 

fra utsiden av landegrensene har aldri vært enklere enn 

det er nå. 

PostNord kjøpte de to selskapene tidligere i år, som 

et ledd i den nordiske vekststrategien. Eek videreføres 

som merkevare og får nå ansvaret for InNight-produktet 

til PostNord i Norge. Produktet blir enda mer 

komplett enn tidligere, 

INNIGHT 

n Transportområde: Sverige, 

Finland, Danmark, Norge, Estland 

og Litauen. 

n Produkt: Bestill varen i dag, få 

den levert i løpet av natten. 

med levering om natten 

helt opp til og 

med Steinkjer – videre 

nordover tar det litt 

lenger tid. 

Håndverkere, 

bilverksteder, verk- 

stedsindustrien, helsesektoren 

og butikker er typiske brukere av 

InNight. 

– Markedet er økende. Stadig 

flere ser fordelen med å få varene 

levert om natten, slik at de kan 

jobbe uten opphold og forsinkelser. 

Det er effektivt og kostnadsbesparende 

for bedriftene, sier 

Ronny. 

– Det er klart det blir spennende 

å være en del av Tollpost Globe/ 

PostNord, og jeg er overbevist 

Produktsjef Ronny 

Isaksen i Tollpost 

Globe gleder seg 

over økt InNightsatsing 

i Norge. 

om at begge parter vil få mye positiv ut av dette, sa 

Eek-sjef Morten Eek da selskapsoverdragelsen ble 

kjent i mai. 

Allerede den gangen ble det signalisert en økt satsing 

på InNight, og dette blir nå tydeliggjort. De norske 

kundene ble overført til Eek i januar. 

– Som markedsleder er Eek en trygghet for eksisterende 

og nye kunder. Det vil være med på å gjøre InNightproduktet 

enda mer attraktivt, mener Ronny Isaksen, som 

nå har fått ny tittel som salgsansvarlig i Eek. 

Slik virker 

InNight 

KL.13: Kunden bestiller 

varer på sentrallageret. 

KL.14: Varene pakkes på 

sentrallageret. 

KL.15: Eek henter varene 

på sentrallageret. 

KL.23: Varene ankommer 

terminalen for omlasting. 

KL.24: Varene kjøres ut 

til kunde. 

KL.05: Sjåføren låser 

seg inn og setter varene 

på anvist sted i kundens 

lokaler.

E-handel 

Stadig flere av oss kjøper 

varer via nettet. 

Kraftig MyPack-økning 

Vi netthandler mer enn noen gang, og vi er slett ikke 

skeptiske til å kjøpe varer fra utlandet. Stadig flere 

netthandlere velgere dessuten MyPack for å få varene 

tilsendt. 

Førjulstiden er naturlig nok høysesong for 

pakkeforsendelse, og i desember 2011 erfarte 

Tollpost Globe en økning på 54 prosent i forhold 

til samme periode i fjor. 

– Stadig flere får øynene opp for fordelene 

ved å bruke MyPack. Det gjør netthandelen 

enda enklere: Kundene våre opplever 

at det er enkelt å inngå avtale med Tollpost 

Globe, og at vi har konkurransedyktige priser 

og rask fremføring. For forbrukeren er det på 

sin side enkelt å hente pakkene i butikken, 

der man likevel går for å kjøpe brød og melk, 

fastslår produktsjef May-Kristin Willoch i 

Tollpost Globe. 

Totalt var volumøkningen på hele 27 prosent for 

MyPack i 2011. Også antallet utleveringssteder er økt 

kraftig, og MyPack-pakker utleveres nå i 867 butikker 

spredd over hele landet – tilbudet dekker nå nesten 

90 prosent av befolkningen i Norge. 

to ledere i prestisjekåring 

Kundesentersjef Linda Bergstrøm og Anders 

Jørpeland, avdelingssjef i Stavanger, var begge med 

i kampen om den gjeve tittelen. Konseptet består 

av en vurdering av kandidatens personlige kompetanse, 

utøvd kompetanse i arbeidssituasjonen og 

observert kompetanse gjennom simulering. 

MyPACK 

» Pakkeutlevering 

via butikk 

» Opparbeidede og 

enkle rutiner ved 

retur 

» Utleveringssteder 

over hele landet 

Bekvemmelig, tidsbesparende, rimeligere og større 

vareutvalg. Det er de viktigste årsakene til at folk flest 

foretrekker å handle på nett, ifølge den store e-handelsundersøkelsen 

som Tollpost Globe publiserte i fjor. 

E-handelen er kraftig voksende i hele Norden, og 

nordmenn topper nå statistikken for netthandel fra 

utlandet. Hver fjerde nordmann oppgir at de handler via 

web eller postordre hver eneste måned, og 16 prosent 

handler i samme tidsrom fra utlandet. 

– Med MyPack tilbys postordreselska- 

per og nettbutikker i Norden rask og sikker 

distribusjon av forsendelser til privatpersoner. 

Nordisk e-handel har aldri vært enklere, 

verken for butikkene eller kundene, mener 

May-Kristin. 

Norske kunders erfaringen med utenlandshandel 

er opplagt av den gode sorten. I den 

nordiske undersøkelsen fremstår nordmenn 

som de som er minst redde for å bli lurt når de handler 

fra utlandet. Vi er dessuten lite bekymret for at varene 

ikke skal komme frem. Klær og hjemmeelektronikk er 

varegruppene vi handler mest av på nettet, og vi betaler 

dem helst med Visa-kortet. 

Det stilles en rekke krav for å være med i den 

prestisjefylte kåringen til Assessit og Adecco 

Select: Blant annet må kandidaten være anbefalt 

av nærmeste leder, nominasjonen baseres på 

resultater og lederpotensial, og han/hun må være 

under 40 år. 

Kontakt i form av møter, telefon 

og web verdsettes høyt av Tollpost 

Globe-kundene. 

Vil ha mer 

kontakt 

Kundekontakt er en av de viktigste 

driverne for kundetilfredshet 

i Tollpost Globe. Og jo mer, jo 

bedre, mener mange. Spesielt 

blir selgerne trukket frem som 

gode kontaktpunkter. De opp- 

leves som gode og kompetente 

samtalepartnere som forstår 

kundens virksomhet og behov. 

Dessuten er Tollpost Globes 

webtjenester godt likt, ifølge den 

nye kundetilfredshetsundersøkelsen 

(KTU) som nå er klar. 

– Det er veldig gledelig at 

tilfredsheten øker ytterligere hva 

gjelder kundekontakt. Samtidig 

ser vi av undersøkelsen at våre 

kunder gjerne ønsker at de har 

enda mer direktekontakt med 

oss, og det vil vi naturligvis følge 

opp i tiden som kommer, sier 

markedsanalytiker Kristin Anfindsen 

i Tollpost Globe. 

KTU-en viser at Tollpost Globe 

har en svært lojal kundegruppe. 

Hele 80 prosent sier de anbefaler 

Tollpost Globe som logistikkpartner. 

– Gode ambassadører er ikke 

noe vi tar som en selvfølge. Vi 

jobber hardt for fortsatt å vise at 

vi er tilliten verdig, sier Kristin. 

Ifølge undersøkelsen 

opplever kundene at Tollpost 

Globe utmerker seg særlig på 

miljøprofil, geografiske dekning 

og totaltilbud. 

Kundesentersjef Linda 

Bergstrøm var en av 

kandidatene som var 

med i årets utgave av 

”Årets unge leder”. 


»Logistikkverdenen 

god logistikk 

Enklest 

er best 

god planlegging er en forutsetning 

for en vellykket 

termotransport. 

Kunder som skal transportere varer som 

krever kontrollerte temperaturforhold, har 

som regel ulike behov. Derfor er det viktig 

at den som tilbyr tjenester innen termologistikk kan 

skreddersy et opplegg for hver enkelt kunde. 

– Vi sørger for kundebaserte løsninger for at 

varene skal komme dit de skal til rett tid, sier 

avdelingssjef Terje Larssen ved Tollpost Globes nye 

termoterminal utenfor Oslo. 

De kundebaserte løsningene skal være så enkle 

som mulig. 

– Jo enklere de er, desto mindre kan gå galt, 

mener Larssen. 

Men om resultatet er enkelt, krever det nøye 

planlegging for å etablere transportløsningene. 

Lasset skal settes opp med ekstrasjåfører, ferger må 

være booket og tollpapirer må være på plass. 

– Det er viktig at det ikke oppstår noen uventede 

stopp underveis, sier han. 

Termokunder stiller store krav 

til tidsfaktoren. Noen må ha 

varene sine raskest mulig frem, 

mens for andre kunder er 

leveringstidspunktet vesentligst 

– verken før eller etter avtalt 

tidspunkt. 

Terje Larssen, avde- – Tollpost Globe har valgt å 

lingssjef ved Tollpost bruke egne biler helt til slutt- 

Globes termotermimottaker. 

Dermed unngår vi 

nal utenfor Oslo. 

omlasting vi ikke har kontroll 

på, forteller Larssen som mener at effektivitet er et 

stikkord på vellykket termologistikk. 

Temperaturkontroll er selvsagt helt nødvendig. 

Ved å ha egne containere og en moderne og effektiv 

terminal, er det mulig å ha fullstendig oversikt til en 

hver tid over temperaturen. Når det gjelder matvarer, 

har myndighetene hatt sterkt fokus på oppbevaringsforholdene. 

– Hele den ubrutte kjølekjeden blir overvåket, 

understreker Larssen. n 


SKREDDERSyDD 

Kunder har ulike behov. Noen 

har ferskvarer som må leveres 

til avtalt tidspunkt da produsent 

som skal bruke råvaren 

ofte har mangelfull lagerkapasitet. 

Andre har behov 

for raskest mulig transport. 

Termotransport skreddersys 

til den enkelte kundes behov. 

RENSLIGHET 

Det er nødvendig med strenge rutiner 

for vasking og desinfisering av både containere 

og terminal. Rutinene må følge 

hygieneforskriftene fra Mattilsynet.

HELT FREM 

Mye fisk går på eksport til Europa. 

Tollpost Globe har valgt å unngå 

omlasting, og kjører heller varene 

direkte fra Norge til kunden. Det gir 

bedre kontroll over transporten. 

TEMPERATURKONTROLL 

Som termokunde må du ha trygghet for at 

temperaturen i container og på terminal alltid 

er under kontroll. Kjølekjeden er ubrutt og 

overvåket. 

GJENNOMFøRbART 

God termologistikk krever nøye planlegging. 

Gjennomføringen av transporten 

må være forutsigbar uten ukjente faktorer 

som kan skape forsinkelser. Løsningene 

må derfor være enkle. 

FOTO: GUNN NORVIK (EKSPORTUTVALGET FOR FISK) 


miLjø 

Hvem vil 

fyre for 

kråkene? 

Energieffektivisering av bygninger. 

Nye drivstoff, mer effektive motorer 

og endrede vaner. Det finnes mange 

måter å redusere sin miljøpåvirkning 

på. tempo ser på hvordan vi kan 

gjøre det, både nå og i fremtiden. 

Tekst: Per Westergård Illustrasjon: Rasmus Meisler / Spildaftid 

isst faller ordene ”garantert innsparing” godt i 

munnen. Og sier man at store energiinvesteringer 

ikke trenger å koste et øre, høres det litt for godt 

ut til å være sant. Men det er fullt mulig å bruke en 

garantert fremtidig innsparing til å betale energiinvesteringer 

allerede i dag. Ingen hokuspokus, 

men et smart alternativ for mange eiendomseiere. 

Et første skritt er å få oversikt over hvordan 

energien brukes i bygningen. Et tips er å gå gjennom 

lokalene en stille natt, ofte kan man komme 

frem til både enkle og billige løsninger bare ved å 

se og lytte. Hver vifte som står unødig på og som 

kan slås av, gir betydelig strømsparing. 

Neste skritt er en mer gjennomarbeidet kartlegging av energiforbruket. En ordentlig 

kontroll lønner seg nesten alltid, så det er ikke her du bør sette inn sparetiltakene. 

Det er dyrt å kjøpe ny energieffektiv teknologi, men spørsmålet er om de billigere 

alternativene lønner seg i lengden. Det er ikke mulig å gi et raskt svar på dette 

spørsmålet, den eneste måten er å regne på det. Økonomene med fokus på kvartalsoppgjør 

ser gjerne på avkastningstiden, mens de som ser på bygningen som et mer 

langsiktig prosjekt, hevder at det er bedre å regne på livssykluskostnadene. Moderne 

armaturer er for eksempel betydelig bedre enn eldre, noe som gjør at det kan lønne 

seg å bytte dem ut før det faktisk er nødvendig, og ved å kombinere nye lyskilder 

med et godt styringssystem er det mulig å redusere energikostnadene med opptil 80 

prosent. Da blir ikke bare økonomisjefen glad – alle blir mer opplagte i lokaler med 

godt lys. Ved siden av ser du noen smarte måter å spare energi på. 


Bruk dagslyset 

Ved hjelp av en ny teknologi er det mulig 

å fange opp solstråler via en mottaker på 

fasaden og deretter spre dem innendørs via 

spesielle armaturer. En løsning som kan bidra 

til at vindusløse rom blir litt koseligere, og til 

at alle oss vintertrøtte får litt mer energi. 

Solceller 

Solceller er fremdeles for 

dyre til å være lønnsomme 

rent økonomisk, men kan 

være nyttig for å styrke 

bedriftens miljøprofil. Det 

virkelige teknologiske gjennombruddet 

for solenergi 

antas å komme de nærmeste 

årene. Målet er husfasader 

som er helt dekket av gjennomsiktige 

solceller som 

både genererer strøm og 

beskytter mot brennhete 

stråler, eller vinduer med 

innebygde solceller. 

Vinduer 

Store vinduspartier skaper 

en rekke problemer rent 

energimessig. Både fordi 

de noen dager slipper inn 

store mengder kulde, og 

fordi de andre dager slipper 

inn altfor mye varme. 

Energieffektive treglassvinduer 

kan løse problemet 

med kulderas, men blir ofte 

veldig dyrt. Det er enklere å 

skjerme seg mot innkommende 

sol med markiser 

eller solfilm på vinduet.

Tekniske styringssystemer 

En bygning er et komplisert teknisk system, og uten et velfungerende 

styringssystem er det umulig å holde styr på alle 

delene i det. I dag er det ikke uvanlig at ett og samme lokale 

varmes opp og kjøles ned samtidig. Et godt utformet og godt 

vedlikeholdt styringssystem reduserer risikoen for at energi 

forsvinner til ingen nytte. 

Ventilasjon 

God ventilasjon er avgjørende for trivselen til de 

som oppholder seg i en bygning. Kontinuerlig luftgjennomstrømning 

på full guffe er imidlertid ingen 

god suksessformel, det dreier seg mer om å bytte 

ut den luften som er oksygenfattig eller forurenset. 

Gamle ventilasjonsanlegg er ofte noen ordentlige 

energityver, noe som gjør at det kan være lønnsomt 

å bytte dem ut, selv om de fremdeles fungerer. Enda 

viktigere er det å ha et smart styringssystem og å 

gjenvinne varme fra luften som er på vei ut. 

Skumringsreleer 

og -sensorer 

Nå trenger du ikke lenger å mase på personalet 

for å få dem til å slukke lyset. La 

heller bevegelsessensorer gjøre jobben. 

Det er ikke bare mer effektivt, stemningen 

blir også bedre uten mas og kjas. 

Fjernvarme 

og fjernkulde 

Fjernvarme og fjernkulde er 

foreløpig nesten alltid best og 

billigst, men er ikke tilgjengelig 

overalt. En varmepumpe 

er en enkel og strømeffektiv 

måte å få varme på, billigst 

unna kommer de som kan fyre 

med pellets. Felles for begge 

systemene er at de har en god 

miljøprofil. 

LED-pærer 

LED-pærene er kommet for 

å bli. De har lang levetid, 

kan dimmes, inneholder 

ikke kvikksølv og krever 

betydelig mindre energi enn 

tradisjonelle lyspærer. De 

gir også helt nye designmuligheter. 

Egenskaper som 

til sammen kommer til å 

revolusjonere lyssettingen 

både hjemme, på kontoret 

og alle andre steder. 

Vaktmestere 

En moderne bolig er et nesten like sammensatt system som menneskekroppen. 

Forskjellen er at hjertet, lungene og alt det andre vanligvis passer 

seg selv uten at vi trenger å tenke så mye på det. Slik er det ikke med 

et hus – uten kontroll vil energikostnadene garantert løpe løpsk. Det er 

ikke nok med tekniske overvåkningssystemer, en lys levende vaktmester 

er like viktig. Gi ham eller henne oppmuntring, opplæring og støtte. Med 

riktig innstilling og gode kunnskaper kan det skje underverker. 


miLjø 

El-biler 

Man har lenge ledd litt av el-bilen, men nå 

virker det som den er kommet for å bli. Den 

avgjørende faktoren er at el-motoren har en 

overlegen virkningsgrad sammenlignet med en 

forbrenningsmotor. Vi får rett og slett betydelig 

mer for hver krone vi bruker på bilen i form av 

drivstoff eller energibærere. El-bilens totale 

klimapåvirkning avhenger av hvordan strømmen 

produseres: I Sverige er en el-bil mye renere enn 

i Tyskland, og den som velger ”grønn” strøm, 

kan kjøre nesten uten utslipp av karbondioksid. 

I overskuelig fremtid må man imidlertid nøye 

seg med en rekkevidde på 

rundt 15 mil, 

ellers blir 

batterikostnaden 

for 

høy. 


P 

rognoser tyder på at transportbehovet 

vil bli fordoblet de nærmeste 20 årene. Da 

trenger vi økonomisk smarte løsninger som 

oppfyller miljøkravene. her er noen som kan 

være veien å gå inn i fremtiden. 

Etanol 

Interessen for etanol som 

drivstoff til biler har falt de siste 

årene, men det er for tidlig å 

forkaste alkohol som drivstoff 

helt. Med ny teknologi og riktige 

råvarer er det fullt mulig å fremstille 

etanol, og også alternativet 

metanol, på en 

måte som ikke 

truer verdens 

matvareforsyning. 

Drømmen er at det 

skal bli enkelt og 

billig å omdanne 

restprodukter fra 

jord- og skogbruk 

til etanol. 

Hybrider 

Mens vi venter på rene el-biler, 

kommer vi til å se en lang rekke 

ulike hybrider, altså biler som 

veksler mellom å gå på strøm 

og bensin. Utviklingen går fra 

dagens varianter der el-motoren 

reduserer drivstofforbruket 

marginalt, til ladehybrider 

som kun kan kjøres på strøm i 

et visst antall mil. Selv tunge 

kjøretøy vil sannsynligvis 

bli utstyrt med ulike typer 

hybridløsninger. Selv om 

teknologien bare reduserer 

kjøretøyets drivstoffbehov 

med noen få prosent, blir 

det en betydelig innsparing 

i lengden. 

Biodiesel 

Biodiesel kan fremstilles av en 

mengde råvarer, for eksempel 

raps, soya eller brukt matfett. 

Biodiesel har ofte dårligere 

kuldeegenskaper enn fossil diesel, 

men hvis dette problemet 

løses, kan det bli et alternativ 

til fossil diesel.

Intermodalitet 

Intermodalitet, også kalt sammodalitet, nevnes 

ofte i miljøsammenheng. Det innebærer 

at det brukes flere ulike transportmåter for 

å få frem en forsendelse. Et eksempel er å 

frakte godset så langt som mulig med klimasmarte 

alternativer, for eksempel tog, og så 

bruke lastebil på den siste strekningen. 

El-veier 

De virkelig tunge kjøretøyene vil antagelig 

aldri kunne frakte med seg all strømmen 

som trengs for å klare langtransporter. En 

alternativ løsning er at de lades mens de 

kjører. Teknologien som ligger nærmest, er 

å tilføre bilene strøm via kontaktledninger, 

enten over veien eller i veidekket – som på en 

bilbane. Det er en utprøvd metode som imidlertid 

må utvikles ytterligere for å oppfylle 

dagens krav. Kostnadene for en el-vei antas 

å være en tiendedel sammenlignet med ny 

jernbane. 

DME 

Listen over ulike biodrivstoff kan gjøres lang. 

Noen av de viktigste er DME, syntetisk diesel 

og tallolje. Volvo og Posten Logistik tester 

for tiden ut lastebiler som går på DME, og i 

Värmland forsøker man å fremstille metanol 

som drivstoff til biler. Alle disse drivstoffene 

kan fremstilles av restprodukter fra masseindustrien. 

Det utføres også forsøk der 

man utvikler biodrivstoff for flytrafikken med 

flyselskapene som pådrivere – fra neste år 

omfattes de nemlig av EUs utslippssystem 

der biodrivstoffenes klimapåvirkning regnes 

som null. 

V 

i kan ikke regne med at 

teknologien redder oss. Vi må 

også bryte med gamle vaner. 

Bilkjøring er et typisk eksempel på et område 

der vi raskt legger til oss vaner uten egentlig 

å tenke på hva vi gjør. Derfor fortsetter 

vi, dessverre, å kjøre på en måte som både 

er trafikkfarlig og skadelig for miljøet. Nå 

lærer man såkalt eco-driving, miljøvennlig 

kjørestil, på trafikkskolene, slik at gode vaner 

læres helt fra starten av. Metoden er like 

effektiv for privatpersoner som for yrkessjåfører, 

og kan bli en ledetråd i en mer miljøvennlig 

godshåndtering. For flere logistikkbedrifter, 

som PostNord, er det en viktig del 

av miljøarbeidet. Med det er bare ett av flere 

tiltak. Det er minst like viktig at lastebilene 

som kjører langtransport, alltid er velfylte. 

Og for å redusere klima- og helseskadelige 

utslipp i bykjernene er omlastingsstasjoner i 

utkant av byene en velprøvd tiltak. 

Logistikkjøpere har stor indirekte makt. Ved 

å stille miljøkrav til transportøren er det fullt 

mulig å påvirke utviklingen. Kontroller at 

leverandøren har et helhetssyn når det gjelder 

miljøløsninger. Noen lastebiler som går 

på biodrivstoff, er selvfølgelig positivt, men 

ikke veldig mye å skryte av. Velg den som kan 

vise at de har et fungerende klimaeffektivt 

logistikksystem fra dør til dør. Ansvaret ligger 

imidlertid ikke bare hos speditøren, også den 

som bruker transporttjenester, bør gjennomgå 

sine egne rutiner. Det er blant annet en 

god idé å tenke over hvordan og når ulike 

leveranser skal sendes. Mange forsendelser 

sendes av gammel vane som ekspressforsendelser, 

noe som innebærer flyfrakt, til tross 

for at det egentlig ikke haster noe spesielt. 

Landtransport er et bedre alternativ siden det 

gir mindre karbondioksidutslipp. I tillegg er 

det billigere. Det kan også være lurt å tenke 

på om det er mulig å få leveranser sjeldnere. 

Færre transporter øker muligheten for å skape 

en mer miljøeffektiv varestrøm. 

En ting er i hvert fall sikkert – de neste 

årene vil vi bli stilt overfor nye og betydelig 

tøffere miljøkrav. Blant annet fra EU. Frem 

til 2020 skal utslippet av karbondioksid fra 

transporter reduseres med 20 prosent. Dette 

til tross for at godsvolumet i Europa antas å 

øke med 50 prosent mellom år 2000 og 2020. 

For å nå målet må en rekke tiltak iverksettes. 

Noen ligger på samfunnsnivå, blant annet er 

det behov for nye og effektive motorveier, 

sjøveier og jernbaner. En del kan bedriften 

selv ta hånd om, blant annet trengs det 

bedre IT-systemer som bidrar til å finne den 

mest miljøvennlige transportmåten for hver 

strekning. Dessuten må alle som jobber i 

bransjen, både få kunnskap om hvordan man 

kjører drivstoffbesparende og systemer som 

gjør at kjøretøyet kan kommunisere med 

veisystemet. Dette er tiltak som sammen kan 

bidra til økt effektivitet, bedre miljø og færre 

ulykker. 

FOTO: ISTOCK 


miLjø 

H vis 

Supertog 

Tog er mer miljøvennlig enn fly. 

Og hvem vil fly hvis toget går 

like raskt? Teknisk sett er dette 

mulig hvis vi begynner å bygge 

tog som går på magnetskinner 

i vakuumtunneler. Fordi både 

friksjon og luftmotstand 

nesten kan elimineres, ville det 

gått rasende fort. En time fra 

London til New York er fullt ut 

tenkelig. Om det noen gang 

blir en økonomisk realistisk 

teknologi er mer tvilsomt. 


vi ser enda lengre inn i fremtiden, 

hvordan ser transportene ut da? her er 

noen spennende løsninger som 

foreløpig ligger på tegnebrettet, men 

som kan bli virkelighet. 

Luftskip 

Luftskip har lenge vært 

utdatert, men det pågår 

forsøk for å gjenopplive 

teknologien. Her er det ikke 

de svimlende hastighetene 

som lokker, snarere hyggelige 

utflukter for turister. 

Men også en kostnadseffektiv 

og miljøvennlig 

godshåndtering. 

Smarte lastebiler 

Den elektroniske revolusjonen vil også 

forandre lastebilen. Førerløse kjøretøy 

som aldri kolliderer, og lange lastebilkaravaner 

der den første bilen holder 

styr på alle de andre, er bare et par 

eksempler på løsninger som testes akkurat 

nå. Tanken er at teknologien skal 

gjøre transportene både sikrere og mer 

energieffektive. 

Skip med seil 

Fremtidens lasteskip kommer kanskje 

til å ha både en tradisjonell motor og 

store seil. Håpet er at vinden skal bidra til 

redusert drivstofforbruk. Av samme grunn 

males skipene allerede i dag med superhydrofobe, 

det vil si ekstremt vannavvisende, 

farger for å redusere friksjonen 

mot vann. Fargene er svært dyre, men den 

reduserte oljeregningen gjør dem likevel 

lønnsomme.

” 

pål Börjesson, professor ved Lunds tekniska högskola 

Nesten alt biodrivstoff 

er bedre enn fossilt.” 

innen et par tiår vil vi kunne erstatte en 

fjerdedel av de fossile drivstoffene med 

fornybare. det sier pål börjesson ved Lunds 

tekniska högskola. 

Tekst: Per Westergård Foto: Kristofer Sjögren 

Diskusjonen om biodrivstoff har gått 

høyt de siste årene. I begynnelsen var 

entusiasmen stor. Etanol, biodiesel og 

andre nye drivstoff skulle løse klimaproblemet. 

Deretter kom tilbakeslaget – den 

vestlige verdens behov for drivstoff ble utpekt som en 

alvorlig trussel mot fattige lands matvareforsyning. 

Fyller du bilen med etanol, dreper du barn, var en av 

mange avisoverskrifter. 

– I dag er debatten mer nyansert. Våre studier viser 

at vi i et antall tiår kan produsere store volumer av biodrivstoff 

på jordbruksmarker som i dag ikke benyttes 

eller trengs til matproduksjon. At vi senere kan trenge 

områdene til matproduksjon, er ikke en grunn til ikke å 

utnytte dem i dag, sier Pål Börjesson, professor i miljø 

og energisystemer ved Lunds tekniska högskola. 

Pål börjesson har i mange år regnet både forlengs og 

baklengs på hvor effektive ulike biodrivstoff virkelig er. 

I rapporten ”Livscykelanalys av svenska biodrivmedel” 

som kom 2010, hevder han at dagens svenske biodrivstoff 

effektivt reduserer utslippet av drivhusgasser. 

Best av alt er biogass som produseres av gjødsel, og 

som har en sammenlagt klimaeffekt på minus 150 prosent. 

Minst bra, men likevel bra, er RME, en variant av 

biodiesel som fremstilles av raps, som gir en reduksjon 

i karbondioksidutslippet på 68 prosent sammenlignet 

med fossilt drivstoff. 

– Selv om studien er gjort ut fra svenske forutsetninger, 

er vilkårene omtrent de samme i resten av Norden. 

At debatten om biodrivstoff ble så hatsk i en del 

år, mener Pål Börjesson skyldes at det innledningsvis 

fremfor alt var jordbruksprodukter som ble brukt. 

– Håpet er at fremtidens fornybare drivstoff i høyere 

grad skal stamme fra skogsråvarer. I påvente av disse 

ser vi nå at produsenter av etanol i økende grad har 

begynt å bruke biprodukter, for eksempel halm, for på 

den måten å øke ressursgrunnlaget. 

I et år nå har det pågått et internasjonalt arbeid for 

å utvikle et pålitelig sertifiseringssystem for biobrensel 

”håpet er at 

fremtidens 

fornybare 

drivstoff i 

høyere grad 

skal stamme 

fra skogsråvarer.” 

og biodrivstoff. Pål Börjesson håper det skal være klart 

innen tre år, og at vi da kan velge drivstoff til bilene våre 

som tar hensyn til både miljøkrav, energieffektivitet og 

sosiale vilkår i forbindelse med fremstillingen. 

Hvilke biodrivstoff som blir dominerende, vil variere 

fra sted til sted rundt om i verden, men hvis de store 

transportbedriftene i økende grad skal velge nye drivstoff, 

må det være et felles system for hele Europa. 

Til tross for kritikken de siste årene er etanol et av 

alternativene som Pål Börjesson tror vil få stor betydning 

i lang tid. Det er relativt enkelt å fremstille og kan 

blandes med bensin. 

– Fremfor alt kan vi konstatere at nesten alt biodrivstoff 

er bedre enn fossilt. Om noen tiår er det fullt mulig 

å erstatte opptil en fjerdedel av all bensin og diesel i 

verden med fornybart drivstoff. 


eportasjeN 

Sjekk ditt 

klimautslipp 

Endelig kan tollpost globe lansere en miljøkalkulator 

for hele bransjen som i detalj forteller om miljøutslippene 

knyttet til dine forsendelser. 

tekst: Kalle Seip bilde: Metro Branding 

Kundemakten er stor. 

Vi regner det som 

sannsynlig at etterspørselen 

etter miljøvennlig 

transport 

vil bli stadig større i 

fremtiden. Dessuten 

er det mye som tyder på at myndighetene 

vil sette strengere miljøkrav til transport. 

Derfor har vi valgt å ligge i forkant av 

utviklingen, sier markedsanalytiker Katrine 

Hansesætre. 

Katrine har gjennom forskningsprosjektet 

Grønn Godstransport i lengre tid jobbet 


Katrine Hansesætre 

i Tollpost Globe 

mener miljø blir 

en stadig viktigere 

konkurransefaktor 

i logistikkbransjen. 

Den nye miljø- 

kalkulatoren gjør 

det enklere å beregne 

utslippene. 

med grunnlaget for miljøkalkulatoren. Kalkulatoren 

bygger på et svært omfattende 

datamateriale som utgjør hele 100 GB. 

– Metodikken og deler av datagrunnlaget 

bygger utgangspunktet for en bransjestandard, 

sier hun. 

Til tross for at det har vært et stort og 

komplisert arbeid å utarbeide miljøkalkulatoren, 

skal den være lett å bruke. 

– Utgangspunktet er at den på en enkel 

måte skal gi hver enkelt kunde en oversikt 

over hvor mye utslipp som knytter seg til 

transporten av godset de sender. 

”To like biler 

med lik last 

kan ha ulikt 

utslipp på 

samme antall 

kilometer.”

Her kan du 

gjennomføre 

simuleringer 

av alternative 

godsframføringsmidler. 

Totalt 

miljøregnskap 

per transportmiddel. 

Last ned rapport 

i Excel. 

Viser utslipp per 

strekning. 

Faktisk beregning, 

basert på valgt tidsrom 

og strekning. 

Fordeling av 

transportmiddelbruk. 

Viser utslipp i 

valgt periode. 

» LEK DEG MED MILJøTALLENE 

Miljøkalkulatoren har en egen simuleringsfunksjon 

der du kan ”leke” 

deg frem til den mest miljøgunstige 

transportmåten. 

Tenk for eksempel at du henter 

frem miljøregnskapet for din 

bedrift i januar. Da vil du få rede på 

hvor mange prosent av forsendelsene 

som har gått på henholdsvis 

distribusjonsbiler, fremføringsbiler, 

båt, el-tog og dieseltog. 

I tillegg vil kalkulatoren 

vise deg det mest miljøvennlige 

alternativet 

for dine forsendelser. 

Ved for eksempel å øke 

andelen tog fra det virkelige 

fraktbildet, kan 

du gjennom simulering 

se hvilke miljøkonsekvenser 

det får. 

Også den som ikke er kunde, men 

vurderer alternative samlastere, kan 

gå inn å simulere frakt av varer på 

ønsket strekning. 


eportasjeN 

MILJøKALKULATOREN 

Kalkulatoren håndterer 

771 mill. utslippsrelasjoner. 

Den er svært enkel i bruk, 

men er bygd på et omfattende 

datamateriale (100 GB) for 

å få mest mulig nøyaktige 

beregninger: 

» 84 kjøretøystyper 

» 7 stigningsgrader 

» 3030 postnummer og 

relasjon mellom disse 

» 92950 km vei med tilhørende 

fartsgrense 

og distanse 

» 3 lastgrader 

» 5 utslippskomponenter 

Miljøkalkulatoren lanseres i 

mars 2012. 

De som benytter seg av miljøkalkulatoren vil få 

oversikt over hvor mye utslipp transporten av deres varer 

utgjør av klimagassene CO2, partikler, NOx, og CO. 

– I tillegg vil du kunne lese ut hvor mange kWh som 

kreves for å forflytte godset med tog, sier Katrine. 

Miljøkalkulatoren gir svært detaljert informasjon 

om dine forsendelser. 

– Vi beregner klimagassutslippet helt ned på kollinivå, 

forklarer hun. 

Beregningene knyttes konkret til den bilen ditt gods 

ble sendt med. Det har betydning, da ulike biltyper gir 

ulikt utslipp. I datagrunnlaget for miljøkalkulatoren 

ligger alle lastebiler og vogntog med ulike vektklasser 

og ulike Euroklasser. 

Også bilens totale godsvekt legges inn i utslippsberegningen. 

Topografien på strekningen godset fraktes, er et annet 

av parameterne som er lagt inn i miljøkalkylene. 

– To like biler med lik last kan ha ulikt utslipp 

på samme antall kilometer. Den bilen som har mest 

motbakker vil ha størst utslipp. I tillegg har vi fordelt 


transporten, i prosent og kilometer, på distribusjonsbil, 

fremføringsbil, båt, dieseltog og elektrisk tog, forteller 

Katrine. n 

Bransjestandard 

Tollpost Globe ønsker at andre transportører 

skal ta miljøkalkulatoren i 

bruk, slik at det utvikles en felles forståelse 

og metodikk for hvordan klimautslipp 

beregnes. 

– Vi har nylig fått godkjent et 

Transnova-prosjekt sammen 

med de store transportørene 

Posten/Bring, Schenker og 

DHL. Gjennom dette prosjektet 

er målet at de store 

transportørene skal implementere 

miljøkalkulatoren 

i sine systemer. I tillegg 

skal det lages en forenklet 

versjon for mindre transportører som 

ikke har mulighet til å implementere hele 

datagrunnlaget i sine systemer, forteller 

Katrine Hansesætre. 

At alle transportørene bruker 

samme metodikk vil gi flere 

fordeler. Ved å se på hvor de 

store belastningene ligger, 

kan det dannes et bilde for 

hvor jernbane må utvikles/ 

forbedres og hvor vei må 

utbygges/utbedres. 

Benchmarking i bransjen 

vil også bli mulig gjennom 

prosjektet.

Mer fakta 

– mindre 

synsing 

At det nå kommer en etterrettelig 

miljøkalkulator er kjærkomment, 

sier miljødirektør helge Åmotsbakken 

i Elkjøp Nordic. 

Elkjøp og Lefdal har miljø som et av sine fokusområder. 

Selskapene har, som eneste elektronikk-kjede 

i Norge, en egen Miljøavdeling som 

styrer med dette til daglig. 

– Vi måler blant annet utslipp av klimagasser som 

en del av kriteriene for å bedre oss innenfor miljøsektoren 

og bruker bransjestandarder til dette, forteller 

Åmotsbakken. 

– Vi har lenge ventet på at det utarbeides en etterrettelig 

miljøkalkulator. Den nye kalkulatoren er kjærkommen 

og vil bidra til effektivt å måle konsekvenser for 

ulike logistikkvalg, sier Åmotsbakken. 

– Når nye målinger kommer på bordet, vil vi vurdere 

om vi eventuelt må justere på våre logistikkløsninger, 

enten i form av geografiske løsninger eller form 

for transport. 

I samarbeid med Tollpost Globe har elektrokjeden 

allerede redusert CO2-utslippene for miljøtransport 

med over 32 prosent. 

KommENtAR 

Helge Åmotsbakken i Elkjøp/ 

Lefdal gleder seg til å ta den 

nye miljøkalkulatoren i bruk. 

reportasjeN 

Roger Kormeseth 

De rette beslutningene 

Skal vi som bransje klare å møte de 

store klimautfordringene som ligger 

foran oss, må vi i betydelig grad øke 

vår felles forståelse av sammenhengen mellom 

ulike tiltak, klimautslipp og kostnader. 

Først når vi har en objektiv og riktig oppfattelse 

av dette, kan vi ta de rette beslutninger 

som gagner både miljøet og virksomheten. 

Det er på mange måter svært krevende å 

utvikle og senere vedlikeholde et detaljert 

modellverk som viser sammenhengen mellom 

transporttype, adferd, materiell og utslipp. 

Skal man lykkes, er det etter mitt syn en klar 

forutsetning at dette må gjøres av bran- 

– Mitt håp er at dette kan gå ytterligere ned, sier 

han. 

Miljødirektøren mener kalkulatoren vil bidra 

til at det kommer mer fakta som gir mindre rom for 

synsing. n 

sjen i fellesskap. Først da kan man sikre en 

langsiktig utvikling og skape en plattform 

som omfavner alle i bransjen, store som små. I 

tillegg vil en bransjetilnærming skape en basis 

hvor en felles utslippkalkulator kan benyttes i 

en større politisk sammenheng. 

All ære til Tollpost Globe som nå gir 

bransjen muligheten til å bygge videre på det 

solide pionerarbeidet som er gjennomført 

og som nå vil danne basisen for den videre 

utviklingen. 

Roger Kormeseth 

Administrerende direktør, 

DHL Express Norway 


edriftsbesøket 

Naturlig 

nærhet 

Ved fjorden i fagre Stryn, ikke akkurat superurbant, 

ligger tettstedet Innvik med sine i underkant av 

700 innbyggere. her ligger også Skogstad Sport 

– selskapet som selger sports- og fritidsklær til hele 

familien. med en velfungerende logistikk er beliggenheten 

bare en fordel. 

tekst: Roy Pedersen bilde: Paal-André Schwital 

Vi har en mer enn 70 år lang historie her i 

Innvik, så for oss er det ikke noe problem 

å ligge her. Vi bor her og har en klar lokal 

forankring. Nærheten til naturen preger 

både selskap og medarbeidere. Med våre 

19 arbeidsplasser her i Innvik betyr Skogstad 

Sport mye både 

Norge som produserer og selger sports- og 

fritidsklær til folk i absolutt all aldre. 

– Vi ligger i et medium prissjikt og har 

bruksvennlige produkter. Spennende design 

og god kvalitet til en fornuftig penge 

– det er viktig for oss, sier han. 

for kommunen og 

Det er ganske langt 

lokalmiljøet, sier 

fra Innvik til Kina, 

logistikk-ansvarlig 

men det er der 

Frank Skogstad. 

Skogstad Sports 

produkter blir laget. 

Skogstad Sport er et 

Fram til midt på 

rent familieselskap. 

90-tallet var også 

Sammen med sin far 

produksjonen i 

og sine to søsken eier 

Innvik, men for å 

Frank selskapet – og 

alle fire har sin dag- 

Det er nærheten til norsk natur som preger 

Skogstad Sport. 

kunne være konkurransedyktig 

i et 

lige jobb i bedriften. 

ganske tøft marked, 

– Det var farfar som etablerte selskapet ble produksjonen satt ut, mens administra- 

her i Innvik i 1937. Her er det en naturlig sjon, markedsføring, salg, lager og egen 

nærhet til naturen. Det preger egentlig alt butikk ble værende i Innvik. 

vi gjør, både designet på klærne og all vår – Samarbeidet mellom Kina og Innvik 

markedsføring og kommunikasjon. For å fungerer veldig bra. Min bror arbeider i 

bruke et lite ordspill, sier vi at vi produse- Kina og har, sammen med fem kolleger, 

rer og selger ekte ”værdagsklær, sier Frank tett oppfølging av de som produserer 

Skogstad, smiler og legger til at Skogstad for oss. Vi har samarbeidet med samme 

Sport er jordnære og ærlige folk fra bygde- produksjons-enhet helt fra vi startet i 


”Værdagsklær” for hele 

familien kommer fra 

Skogstad Sport i Stryn. 

Logistikk- og lagersjef 

Frank Skogstad og 

innkjøps- og logistikkmedarbeider 

Bente 

Susanne Hilde er stolte 

av produktene.

skogstad sport 

n Familieeid selskap etablert 

i 1937 

n Selger sports- og fritidsklær 

til hele familien 

n Rundt 850.000 enheter årlig 

n Omsetter for mer enn 

100 millioner/år 

n Hovedkontor i Innvik i Stryn 

n 28 ansatte i Norge, 19 i Innvik 

n Produksjon og eget kontor 

i Kina 


edriftsbesøket 

”opplegget med forhåndspakking 

og direkte spredning fungerer veldig 

bra for oss.” 

Kina, og de leverer helt i tråd med våre spesifikasjoner, 

sier Frank Skogstad. 

Skogstad Sport selger sine produkter gjennom sportsbutikker 

og noen konseptbutikker, dessuten gjennom 

egne butikker i Innvik og i Olden. Produksjonen i 

Kina baseres på bestillinger fra butikkene – kanalisert 

gjennom administrasjonen i Innvik, i tillegg til et visst 

volum for supplering. Produktene pakkes ferdig i Kina, 

klart adressert til de enkelte kundene. Deretter sendes 

varene i containere med båt til Ålesund. 

– Transporten fra Kina tar 4–5 uker. Containerne 

leveres i Ålesund der Tollpost Globe henter og sorterer. 

Det som skal leveres innen 20 dager spres direkte ut 

fra terminalen i Ålesund, mens resten transporteres 

til hovedlageret her i Innvik og suppleringslageret 

i Olden. Dette opplegget med forhåndspakking og 

direkte spredning fungerer veldig bra for oss, sier Frank 

Skogstad. 

Selv om konkurransen er hard innenfor sport og 

fritid, har Skogstad Sport en klar ambisjon om vekst. 


– Vi har vekstambisjoner både i Norge og i utlandet. Her til 

lands føler jeg at Skogstad er kjent nordover og på Vestlandet, 

men i mindre grad på Østlandet, og kanskje spesielt i Osloregionen. 

Det er her er det største vekstpotensialet ligger, 

og vi har nå styrket salgskorpset for denne delen av landet. I 

tillegg jobber vi aktivt i utlandet – og har blant annet nylig inngått 

en ny avtale i England. Det er spennende. n 

Skreddersøm 

– Skogstad Sport er en flott kunde 

for oss. Espen Haldorsen og jeg gjennomgikk 

hele avtalen sammen med 

Skogstad Sport. Vi utviklet logistikkløsningen 

i et tett samarbeid med kunden. Da fikk vi 

skreddersydd et opplegg tilpasset deres 

behov og vår struktur. Og det fungerer flott 

for begge parter, forteller Terje Eide, Tollpost 

Globes avdelingsleder i Ålesund – mellom tre 

og tre og en halv times kjøretur unna Innvik. 

Frank og Bente Susanne 

trives godt i Innvik. 

– Det er ingen ulempe for 

oss at vi ligger litt utenfor 

allfarvei, sier de to. 

Bente Susanne Hilde. 

– Vi hadde kanskje spart noe tid på 

å ligge i Oslo, men jeg synes vi er 

effektive på leveransene, og vi ser det ikke som noe problem å drive selskapet 

videre her. Det er liksom ikke oss å være Oslo-basert. Sammen med Tollpost 

Globe har vi lagt opp en logistikk som fungerer utmerket, så vi opplever at det ikke 

er noe problem å ligge utenfor alfarvei, sier Bente Susanne Hilde som driver med 

innkjøp og logistikk i Skogstad Sport.

»Duellen 

Krever netthandel 

automatisering? 

Salget av klokker på nettet øker. Det betyr likevel ikke at paul Arne 

Wik i klokker.no må automatisere pakkeprosessen. Det krever litt 

pondus å gå til en slik investering, mener petter Aaland i pS.no 

”Klokker er en vare som vanskelig 

kan kjøres gjennom et 

automatisert plukksystem.” 

Nei! 

– Automatisering er absolutt ingen forutsetning 

for å drive netthandel, mener Paul Arne Wik. 

Slik han ser det, skal det store volum til for å 

kunne forsvare investeringen i dyrt automatiseringsutstyr, 

langt større enn hans klokke-nettbutikk er og vil være i 

lang tid fremover. 

– I dag pakker jeg rundt 600 klokker i måneden, sier han. 

Klokker.no er allerede den største nettbutikken på 

klokker her i landet. Wik har klare forventinger om økt omsetning, 

og i januar flyttet han derfor inn i nye lagerlokaler 

på 200 kvadratmeter. Der tar han med 

seg en ansatt i halv stilling som hjelper 

med å pakke klokkene. 

Nytt lager betyr ytterligere vekstmuligheter. 

Og Wik sin plan er klar – nå 

skal han erobre det svenske markedet. 

– Tollpost Globes skandinaviske 

nettverk gjennom PostNord gjør at 

både Sverige, Finland og Danmark 

er interessante markeder, mener 

han. 

Men når omsetningen øker, er 

det manuell arbeidskraft og ikke 

automatisert pakking som står 

på den fremtidige investeringsagendaen 

til Klokker.no. 

– Klokker er en vare som 

vanskelig kan kjøres gjennom 

et automatisert plukksystem. 

Klokkene må pakkes om i ulike 

esker her på lageret. Det må 

gjøres manuelt, forklarer Wik. 

PAUL ARNE WIK 

Hvem: Paul Arne Wik, daglig leder 

i nettbutikken klokker.no. 

Hva: Det er ingen forutsetning 

med automatisert pakking for 

starte opp en nettbutikk. 

”Vårt system, AutoStore, er 

basert på roboter. Det fjerner 

plukkfeil.” 

Ja! 

Daglig leder i PS.no, Petter Aaland, har forståelse 

for at små nettbutikker ikke kan investere i et 

automatisert lagersystem. Slik er det blant annet 

med de små og mellomstore nettbutikkene i data- og elektronikkbransjen. 

De benytter seg heller av speiling av distributørens 

lager. De har som oftest et automatisert lager. 

– Det krever litt pondus å gå til en slik investering, slår 

han fast. 

– De store nettbutikkene har automatiserte lagre, sier 

Aaland som mener han bare kan se fordeler ved å ha eget 

lager, og ikke minst at det er automatisert. 

– Vårt system – AutoStore – er utviklet 

av våre eiere, Hatteland, og er basert på 

roboter. Det fjerner plukkfeil. Begrepet 

eksisterer ikke lenger i vårt vokabular, 

sier han. 

Aaland sier også at når varene befinner 

seg i esker utenfor normal rekkevidde, 

er det vanskelig å fjerne varer. 

– Her finnes ikke svinn, sier han. 

Et automatisert lagersystem 

gir hundre prosent kontroll over 

varelageret. 

– Det er jo elementært at en 

bedrift bør ha kontroll på egne 

verdier, sier Aaland. 

Han mener det er viktig å 

gjøre nøye analyser av behovet 

før man går til investering av et 

automatisert lagersystem. 

– Det er fullt mulig å automatisere 

”seg i hjel”, sier han. 

PETTER AALAND 

Hvem: Petter Aaland. Daglig leder 

i nettbutikken PS.no, som selger 

data-og elektronikkutstyr. 

Hva: Mener det er flest gode argumenter 

for å automatisere lageret. 


»Teknologi 

Slik fungerer det 

bør handelen satse på QR-koder 

eller RFID? Svaret er at begge løsningene 

har fordeler og ulemper og 

passer for ulike situasjoner. 

QR-kodene er omdiskuterte: Noen 

mener at teknologien er for komplisert. 

Samtidig har den fordeler: Det 

er billig å generere QR-koder, og 

forbrukerne begynner å venne seg 

til symbolene. 

– QR-koder kan dessuten hjelpe 

forhandlerne med å tilfredsstille 

stadig mer informasjonshungrige 


Betaling med 

mobilen 

Inntasting av kode 

Noen betalingstjenester, for eksempel 

Simply Tap, er basert på manuell 

inntasting av koder. Når kunden ser 

et produkt i en butikk eller på et 

nettsted som er koblet til Simply 

Tap, er det bare å åpne betalingstjenestens 

app, taste inn produktkoden 

og vips – så overføres prisinformasjonen 

til betalingsappen. 

Betaling via SMS 

For å betale en vare sender 

kunden en SMS med en 

kode til et bestemt nummer. 

Pengene trekkes 

fra en mobil lommebok 

som kunden har overført 

penger til. Teknologien 

passer bra for overføring 

mellom privatpersoner og 

betaling av små summer, 

og er en praktisk løsning 

for personer som driver 

med midlertidig salg, for 

eksempel torghandlere. 

W5679T 

Rett teknologi på rett sted 

kunder. Med QR-koder kan kunden 

få massevis av informasjon som ikke 

får plass på emballasjen – direkte til 

mobilen, sier Bengt Nilervall, betalingsansvarlig 

i Svensk Handel. 

Å merke varene med RFID-chips 

(Radio Frequency Identification) er 

dyrere enn QR-koder. Samtidig er 

RFID betydelig enklere for kunden, 

som bare trenger å holde mobilen 

nær varen for å få informasjonen 

overført til mobilen via radiobølger. 

Med RFID trenger ikke kunden å gå 

rundt og "blippe" varene. Tekno- 

Tekst: Peter Hammarbäck 

Nå ser det ut til at lommeboken og mobilen er modne 

for å flytte sammen. hvilken løsning som vinner, 

vil fremtiden vise. men det som er klart, er at brukeren 

må laste ned en app for den betalingsløsningen 

som skal brukes. men hvordan skal resten fungere? 

tempo har tatt en titt på noen av scenarioene. 

logien har lang rekkevidde, og ett 

scenario er derfor at kunden går 

gjennom en slags "bue" som leser 

av alle RFID-chipene på varene og 

regner sammen summen automatisk. 

Betalingen kan deretter skje 

på en hvilken som helst måte. 

Av forklarlige årsaker fungerer 

ikke NFC eller RFI på nettet. Der 

genereres isteden en QR-kode når 

det er på tide å betale. Kunden 

fotograferer koden på skjermen, og 

summen som skal betales, havner 

direkte i betalingsappen. 

NFC/RFID 

Her er prisinformasjonen lagret 

på en RFID-chip. Kunden holder 

mobilen nær chipen, og prisinformasjonen 

overføres trådløst 

til betalingsappen. Teknologien 

fungerer altså bare i fysiske salgskanaler, 

og forutsetter at telefonen 

er utstyrt med en teknologi 

som kalles NFC. Fordelen er at det 

går raskt og smidig for kunden. 

QR-kode 

En mer avansert form for 

strekkode. Kunden åpner 

rett og slett betalingsappen 

og fotograferer 

QR-koden, så leses 

prisinformasjonen inn. 

ILLUSTRASJON: GIORGIO CANTU

FOTO KARI KOIVISTO: NN4D 

Spørsmål til fire 

Om mobile 

betalingsløsninger 

Kampen om 

hvilke løsninger 

som skal bli 

standard, er bare så 

vidt begynt. Hva 

kreves av en vinnendebetalingsløsning, 

og hvilket 

system tror du blir 

dominerende? 

Når tror du at 

folk i Sverige 

kommer til å 

begynne å bruke 

mobilen som 

betalingsmåte ved 

vanlig shopping? 

Hvilke utfordringer 

må 

løses før betaling 

via mobilen virkelig 

slår gjennom? 

Staffan Ljung 

adm. dir. i 

PayAir 

– Det kreves at den er enkel, 

sikker og rask. Og så må den 

selvfølgelig finnes på ordentlig, 

være nøye utprøvd. 

I dag finnes det bare én 

teknologi som kundene er 

komfortable med, og det er 

QR-koder. Men den dagen 

NFC virkelig finnes ute hos 

forhandlerne og i mobilene, 

tror vi at det kan bli stort. 

– Vi tror at 30 prosent av alle 

transaksjoner vil skje via mobilen 

om ti år. Ballen ruller, 

og det vil gå raskere innen 

netthandelen enn innen den 

fysiske handelen. 

– Rent teknologisk er det 

meste allerede løst. Det 

som gjenstår, er at en omfattende 

base av forretninger, 

både på nettet og innen 

fysisk handel, implementerer 

teknologien slik at 

kundene tør å teste den. 

Glenn Stenholm 

adm. dir. i nordiske Link 

Mobile Solutions 

– Enkelhet! Jo enklere, 

desto mer sannsynlig er det 

at kundene vil bruke den. 

Det er derfor SMS-betaling 

fungerer så bra, det er bare 

et ”klikk”. Når det gjelder 

betaling over disk, tror vi at 

NFC vil dominere betalingene 

sammen med skanning 

av QR-koder. 

– Vanskelig å si. Jeg tror 

vi kommer til å se ulike 

mønstre i ulike segmenter 

i detaljhandelen. NFC 

kommer til å styre mye av 

utviklingen, men teknologien 

er ikke det avgjørende 

– det er markedsføring og 

innpakking. 

– En opplevelse av sikkerhet. 

Teknologien for sikkerhet er 

allerede her, men at kunden 

virkelig vil oppleve betaling 

via mobilen som sikkert, er en 

annen sak. Det dreier seg om 

kommunikasjon. 

Kari Kivisto 

adm. dir. i 

WhileOnTheMove 

– I mobile økosystemer 

tror jeg definitivt at NFC 

kommer til å bli den ledende 

teknologien. 

– Jeg tror at folk kommer til 

å være klare til å begynne å 

bruke mobilen for å betale i 

år 2014. 

– En er hvordan transaksjonskostnadene 

skal fordeles 

mellom de ulike aktørene. En 

annen er hvem som kommer 

til å bli nøkkelaktørene. Og så 

må terminaler og betalingssystemer 

byttes ut for å 

kunne håndtere NFC. 

mobil lommebok eller kobling til bankkontoen? 

Sikkerheten er viktig for at 

kundene skal tørre å betale med 

mobilen. Så hvordan skal selve 

transaksjonen skje? 

Flere aktører, for eksempel mobiloperatører, 

har lansert løsninger 

der kunden oppretter en konto – 

en mobil lommebok – og overfører 

penger til den fra sin bankkonto. 

Deretter er det mulig å betale med 

SMS til alle som bruker samme tjeneste, 

og alle forselgere som god- 

tar SMS-betaling. Siden pengene 

trekkes fra den mobile lommeboken, 

kan kunden bare handle for 

summen som er satt over til den. 

Disse løsningene er ofte beregnet 

på betaling av små beløp, for 

eksempel i kiosker og på kafeer. 

Fordelen kan bli en ekstremt rask 

”tap and go”-betaling, siden 

sikkerheten ikke trenger 

å være like streng når 

det dreier seg om 

mindre summer. 

En annen løsning, som de 

fleste analytikere tror vil bli den 

dominerende, er at kunden kobler 

kredittkortet sitt eller bankkontoen 

sin til en betalingsapp. 

Betalingen skjer deretter enten 

ved at kunden skanner en QRkode 

eller holder mobiltelefonen 

mot en betalingsterminal. Det 

siste krever imidlertid 

at både telefonen og 

betalingsterminalen 

støtter NFC (Near 

Mette Grimm Munck 

Senior Manager for 

Cards Strategy i Nets 

– Vi trenger internasjonale 

standarder for teknologien, 

kortene og mobiltelefonene. 

Sammen med 

brukervennlighet er det ett 

av hovedelementene. Vi 

tror at NFC med tiden vil bli 

utbredt. QR-koder er mer 

egnet for markedsføring. 

– I Norden har vi allerede 

brukt SMS-betaling en 

stund. Om kort tid lanseres 

Nets Mobilpenge, der SMSbetalingen 

ikke går på 

brukerens telefonregning. 

I de nærmeste årene vil vi 

se pilotforsøk på NFC og 

lignende i Danmark. 

– Effektiv infrastruktur. Det 

krever at butikkene er villige 

til å investere. I 2012 vil 

kontaktløse betalingsterminaler 

bli implementert på 

det danske markedet. 

Field Communication), slik at de 

kan kommunisere med hverandre. 

Når summen dukker opp i betalingsappen, 

bekrefter kunden kjøpet 

ved å taste inn sin personlige 

sikkerhetskode i appen, deretter 

trekkes pengene fra kortet eller 

bankkontoen på vanlig måte. 

NFC har kort rekkevidde, bare 

noen centimeter, og sikkerheten 

anses for å være minst like bra 

som ved dagens betalinger med 

kort. 


»Nordic update 

863 

Så mange utleveringssteder for PostNords 

nordiske pakketjeneste MyPack finnes det nå i Norge. 

Målet er å ha minst 1000 før 1. juli 2012. 

uNDERSøKELSE 


gjenvinning den store trenden 

varemerkene kommer i stadig større grad til å ta tilbake 

alle produktene til gjenvinning. Noen ganger fordi 

loven tvinger dem til det, andre ganger fordi det er en 

viktig del av deres miljøarbeid. det er amerikanske 

trendwatching.com som gjør denne ”trendspottingen”. 

eksempler på selskaper som allerede arbeider 

aktivt med dette, er Nike, patagonia, garnier og dell. 

Knutepunktene 

Nordens viktigste logistikkpunkter 

oSlo 

kolDiNg 

køBeNhavN 

DaNmark 

Norge 

TroNDheim ● Internasjonal flyplass. 

● God tilgang på velutdannet arbeidskraft. 

● NTNU – Norges tekniske og naturvitenskaplige 

universitet – utdanner 3000 studenter hvert år. 

BergeN 

● Det største og mest naturlige logistikkpunktet i Norge. 

● Her skjer omlasting og sortering av gods til hele landet. 

● En stor del av godset transporteres på skinner. 

● Universitetet i Oslo er landets største med 27 000 studenter. 

● Strategisk plassering for veitransport til og 

fra Europa og Norden. 

● Transport og spedisjon anses som en av kommunens 

viktigste bransjer. Business Kolding 

bistår kommunen i arbeidet med å utvikle 

det lokale næringslivet. 

● Syddansk universitet er representert i Kolding 

med blant annet handelshøyskole. 

Kolding er import- 

og eksportknutepunkt 

for Norden. 

● Gode vei- og togforbindelser til resten av Norden. 

● Kastrup flyplass er et knutepunkt for flyfrakt fra hele verden til 

Skandinavia, Baltikum, Polen og Tyskland. Flyplassen skal i fremtiden 

integrere både sjøfrakt, togfrakt og veitransport. 

● Danmarks største importhavn. 

● Beliggenhet midt i øresundregionen med Nordens kraftigste 

befolkningsvekst. 

● København Universitet er landets største med cirka 35 000 studenter. 

Trondheim er et 

viktig knutepunkt 

for jernbane, veier 

og sjøtransport. 

● Viktig knutepunkt for handel og sjøfart. 

● En av Europas største havner. Hit kommer gods fra hele verden. 

● Har flere viktige læresteder, blant annet to handelshøyskoler. 

● Kommunen samarbeider med og bidrar til næringslivsbedriften Business Region 

Bergen, som blant annet arbeider for at det skal bli enklere og mer attraktivt å 

etablere og drive næringsvirksomhet i Bergen. 

det Nordiske 

markedet i 

taLL 

I København 

ligger Posten 

Logistiks danske 

hovedkontor. 

”ut fra et logistikkperspektiv betyr det at forhandlere 

og produsenter må begynne å tenke på hvordan 

kundene skal kunne returnere produktene. hvis du 

vil at kundene skal velge nettopp ditt produkt, må du 

også ta ansvar for hva som skjer når det er oppbrukt”, 

sier henry mason, head of research & analysis i 

trendwatching.com. 

BergeN 

TroNDheim 

Norge 

I Oslo ligger 

Posten Logistiks 

norske hovedkontor. 

oSlo 

DaNmark 

kolDiNg 

göTeBorg 

Sv 

køBeNhav

eus viktigste havner 

EU har nå bestemt hvilke havner som skal inngå i det europeiske 

nettverket TEN-T (det transeuropeiske transportnettet). I 

Norden er det Stockholm, Göteborg, Trelleborg, Malmö, Luleå, 

Helsingfors, Åbo, København og Kolding som får betegnelsen 

CORE-havner. Målet med TEN-T er å knytte sammen og forbedre 

infrastrukturen i EU. I nettverket inngår foruten havner 

også flyplasser, jernbaner og grensepasseringer. 

erige 

N 

malmö 

I Stockholm 

ligger PostNords 

hovedkontor og 

Posten Logistiks 

svenske hovedkontor. 

STockholm 

I Helsingfors 

ligger Posten 

Logistiks finske 

hovedkontor. 

fiNlaND 

TammerforS 

helSiNgforS 

ÅBo 

STockholm 

göTeBorg 

malmö 

ÅBo 

TammerforS 

helSiNgforS 

fiNlaND 

● Stor import- og eksporthavn til og fra Sverige, Tyskland, 

England og ulike havner i Nordsjøområdet. 

● Utmerkede forbindelser med hele det finske vei- og 

jernbanenettet. 

● Viktig sted for TPL. 

● Flyplass med separat fraktterminal. 

● Turku University har 21 000 studenter. 

● Gode vei- og togforbindelser. 

● Naturlig distribusjons- og konsolideringspunkt. 

● By med tradisjonelt mange bedrifter, 17 500 i hele regionen. 

Mange småbedrifter. 

● En undersøkelse fra 2010 rangerer byen som den mest 

attraktive blant finner som planlegger å flytte. 

● Knutepunkt for Finland og resten av 

Norden mot Baltikum og Russland. 

● Stor importhavn. 

● Gode vei-, tog- og sjøforbindelser. 

● Solid sted for TPL-virksomhet. 

● Mange logistikkbedrifter har hovedkontor 

rett utenfor Helsingfors. 

● Her ligger også landets største 

flyplass. 

● Helsingfors universitet har 

35 000 studenter. 

Sverige 

● Gode sjø-, vei- og togforbindelser til hele Norden. 

● Naturlig eksport- og importvei mot Finland, Baltikum og Russland. 

● Velutdannet arbeidskraft innen alle bransjer og sterk befolkningsvekst. 

Flere universiteter og høyskoler. 

● Her finnes det også eksterne tollagre. 

● En av Europas største importhavner for gods til Skandinavia. 

● Svært gode vei- og jernbaneforbindelser til Sverige og Norge. 

● Landvetter flyplass er Sveriges nest største med både passasjerfly 

og fraktfly. 

● Chalmers tekniske høyskole tilbyr både forskning og utdanning på 

området transport. 

● Her finnes det eksterne tollagre. 

70 % 

Triangelet 

Helsingfors, Åbo og 

Tammerfors dekker 

70 prosent av 

Finlands befolkning. 

Stockholm har en 

importhavn og 

ligger i nærheten 

av en av Nordens 

største flyplasser. 

● Naturlig import- og eksportknutepunkt landeveien mot Europa med øresundbroen, 

samt til og fra resten av Norden med gode vei- og togforbindelser. 

● Mye gods transporteres via de nærliggende byene Ystad og Trelleborg til og fra Polen, 

Tyskland og til en viss grad Russland. 

● Her finnes det også eksterne tollagre. 

● Har egen høyskole med 24 000 studenter. 


»Nordic update 

mARKEDStREND 


Oljesmurte forventninger 

markedsindeksen for LtL-bedrifter gikk overraskende opp i fjerde kvartal 

2011. Forventningene til 2012 er imidlertid så som så. 

100 

80 

60 

40 

20 

0 

-20 

-40 

-60 

-80 

-100 

4. kv. 06 

LTL-medlemmenes vurdering av markedssituasjonen og utsiktene neste 6–12 mnd. 

Kilde: LTL/NHO 

Markedsindeks Forventningsindeks 

goDS pÅ BANE 

2. kv. 07 

Dårlig 

4. kv. 07 

2. kv. 08 

4. kv. 08 

2. kv. 09 

God 

4. kv. 09 

2. kv. 10 

Reddet av svenskene 

Uten svensk malmtransport, er statistikken over norsk 

godstrafikk på bane nedslående lesning. Fraktet godsmengde 

på innenlands jernbane falt med fire prosent 

i 2010 sammenlignet med året før. En sterk økning i malmtransporten 

fra Sverige ga likevel en vekst på 19 prosent i samlet 

godsmengde. 

Det er tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) som viser dette. 

Transportarbeidet for gods innenlands ble redusert med hele 

250 millioner tonnkilometer. Passasjertransporten gikk opp 

0,9 prosent tross problemer med både infrastruktur og ekstremvinter, 

fastslår SSB. 

I 2011 ble den negative utviklingen forsterket. Mange av de 

store logistikkselskapene må bruk bil i stedet for bane, som 

følge av upålitelig fremføring med godstog. Forsinkelsene 

kostet i fjor trolig selskapene mer enn 250 millioner 

kroner, og bransjen har nå foreslått en kompensasjonsordning 

der også staten bidrar 

for å dekke inn merkostnaden den dårlige 

infrastrukturen medfører. Regjeringen 

ønsker å doble godsmengden på bane 

innen 2020. 

4. kv. 10 

8 

2. kv. 11 

Jernbanetransport 2004–2010 

130 

125 

120 

115 

110 

105 

100 

95 

0 

39 

3 

4. kv. 11 

27 

Oppgangen på tampen av fjoråret tyder på en 

positiv markedsutvikling for bedrifter tilknyttet 

Logistikk- og Transportindustriens Landsforening 

(LTL). Styreleder Leif Arne Strømmen er imidlertid 

forsiktig med å konkludere. 

– Vi opplever veldig varierende utsikter i transport-/ 

logistikksegmentet, avhengig av hvilken bransje vi 

utøver tjenester for. 

Ifølge barometeret for fjerde kvartal er forventningene 

til 2012 nedjustert i forhold til tidligere målinger. 

Om lag like mange venter oppgang som nedgang. 

– For de av våre bedrifter som jobber inn mot olje- og 

gassindustrien forventes svært høy aktivitet de kommende 

år, grunnet rekordstore investeringer på norsk 

sokkel, men også internasjonalt hvor mange norske selskaper 

er involvert gjennom avtaler og kontrakter. Når 

det gjelder øvrig eksportrettet virksomhet, er utsiktene 

ikke fullt så lovende, da vi ser at stadig mer eksportproduksjon 

flyttes ut av Norge 

med lavere transportvolum som 

resultat. Usikkerheten i Europa 

medfører også lavere forventingter 

med hensyn til eksport, noe 

som vil kunne medføre forverring 

i retningsbalanser, understreker 

Strømmen. 

Tonnkm Tonn Passasjerer Passasjerkm 

Kilde: Statistisk sentralbyrå 

2004 = 100 

2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010

Jernbanegruppen 

Jernbanegruppen fremla sin rapport 

for samferdselsminister Magnhild 

Meltveit Kleppa før jul. 

Vil ha ny jernbanestrategi 

Den topptunge og hurtigarbeidende jernbanegruppen til samferdselsministeren 

er tydelig i sin anbefaling: Det er nødvendig med en total 

omlegging av jernbanepolitikken, finansieringen og organiseringen. 

Jernbanegruppen ble nedsatt i januar 2011, og transportplan. Jeg er åpen for alle forslag, men i denne 

før jul fikk samferdselsminister Magnhild Mel- perioden ligger finansieringen fast, sier Meltveit Kleppa 

tveit Kleppa rapporten overrakt. Konklusjonen i en uttalelse til NTB etter jernbanegruppens rapport- 

er klar og tydelig: Hvis tog skal spille en sentral rolle i 

det fremtidige transportsystemet, 

fremlegging. 

må måten vi planlegger og bygger 

Hun har allerede bestilt en utred- 

ut jernbanen på legges helt om. 

ning om alternativer til finansier- 

Også beslutningskjeden og finaning 

over statsbudsjettene. 

sieringen må under lupen. 

Gruppen foreslår også en full 

Kommunikasjons- og mar- 

gjennomgang av organiseringen 

kedsdirektør i Tollpost Globe, Ole 

av jernbane-Norge – herunder 

A. Hagen, deltok i jernbanegrup- 

hvem som skal eie spor, stasjoner, 

pens arbeid. 

eiendommer langs jernbanen, 

– Konklusjonen i rapporten 

verksteder og materiellet. Her har 

er ikke til å misforstå. Vi må få 

det pågått en maktkamp mellom 

på plass en tydelig og langsiktig 

jernbanepolitikk, en politikk 

Ole A. Hagen i Tollpost Globe i samtale med 

samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa. 

NSB og Jernbaneverket (JBV), 

hevder Aftenposten. 

som tydelig staker ut en kurs for 

– Vi trenger en mer effektiv 

hvilke oppgaver jernbanen skal løse. Den langsiktige modell for drift og dessuten planlegging og gjennom- 

strategien er i praksis fraværende i dag, mener han. føring av norske jernbaneutbygging hvis Regjeringen 

mener alvor med at vi skal ha en moderne jernbane om 

Perspektivet bør være 20–40 år, og dermed er det 

20 år, sier Ole A. Hagen. 

avgjørende at den langsiktige finansieringen av utbygg- Alt avhenger av politisk vilje til å prioritere og evne 

ingen sikres. Her åpner jernbanegruppen for å se på til å se lenger enn en fireårlig stortingsperiode. 

alternative modeller, blant annet bruk av privat kapital – Det er nødvendig med et langt høyere bevilgnings- 

og prosjektorganisering i egne selskaper. 

nivå, fastslår departementsråd Eva Hildrum, som ledet 

– Dette skal vi drøfte grundig i neste nasjonale jernbanegruppens arbeid. n 

DETTE MENER 

JERNbANEGRUPPEN 

» All planlegging må ta utgangspunkt 

i hva slags togtilbud 

Norge trenger i fremtiden 

(gods og persontrafikk). Det 

må settes konkrete mål, og 

jernbanen må dimensjoneres 

etter dette. 

» Det må planlegges lange 

strekk ad gangen, med tydelige 

tidsplaner. Planleggingen 

må skje raskere og for større 

strekninger enn i dag. 

» Utbyggingen må ha forutsigbar 

finansiering. Dagens 

ordning med årlige bevilgninger 

over statsbudsjettet er 

uegnet. Alternative finansieringsmodeller 

må vurderes. 

» Det er nødvendig med en 

full gjennomgang av organiseringen 

av jernbane-Norge. 

Hele rapporten kan lastes ned 

fra Samferdselsdepartementets 

nettsted. 

FOTO: KJELL BRUSTAD 


LOGISTIKK- 

SEMINAR 

Vi fortsetter suksessen med våre logistikk seminarer. Få faglig påfyll, møt kolleger 

i bransjen og bli inspirert! 

Tollpost Globe, etablert i 1926, har 

sin virksomhet knyttet til nasjonal 

distribusjon av stykkgods og partier, 

samt nasjonal og internasjonal 

distribusjonav pakker – til sammen 

mer enn 50 000 kolli per dag. 

Totalt omsetter Tollpost Globe for 

cirka 2,7 mrd kr årlig og har 900 

ansatte fordelt på 650 sjåfører 

fordelt på 30 avdelinger. Selskapet 

har hoved kontor på Alfaset i Oslo, 

og eies av PostNord AB. 

Alltid i forkant 

BLI EN DEL AV FREMTIDEN 

NARVIK* BERGEN OSLO KRISTIANSAND 

Kl. Tema: 14. mars 2. mai 3. mai 9. mai 

10.00 Velkommen v/Tollpost Globe v/Tollpost Globe v/Tollpost Globe v/Tollpost Globe 

10.10 Trender og 

markedsutvikling Runar Steen Ole A. Hagen Robin Olsen Ole A. Hagen 

10.40 Hvordan skape 

gode resultater Johan Kaggestad Johan Kaggestad Johan Kaggestad Johan Kaggestad 

11.20 Pause 

11.30 Effektiv logistikk 

– økt lønnsomhet 

Christopher Ø. 

Andersen 


Andersen Gustaf Rabo 


Andersen 

12.10 Kundecase Lokal Lokal Lokal Lokal 

12.30 Lunsj 

*) I Narvik starter seminarer kl. 12.00 og avsluttes kl. 15.00. 

TA DEL I KUNNSKAPEN 

PÅMELDING: WWW.TOLLPOST.NO 

tollpost.no

Tempo #1 2012 - Tollpost Globe AS

Transform your PDFs into Flipbooks and boost your revenue!

Tempo #1 2012 - Tollpost Globe AS

Transform your PDFs into Flipbooks and boost your revenue!

Delete template?

Save as template ?