NORSK HYDRO årsrapport 2002 Vi skaper virkelige verdier i møte ...

hydro.com

NORSK HYDRO årsrapport 2002 Vi skaper virkelige verdier i møte ...

NORSK HYDRO årsrapport 2002

Vi skaper virkelige verdier i møte med

framtidens viktigste utfordringer.


NORSK HYDRO

Hydro leverer olje og energi, aluminium

og plantenæring. Olje, naturgass og elkraft går til

industriproduksjon, transport, lys og oppvarming,

aluminium til bygg, transport og emballasje, mens

gjødsel bidrar til å skaffe en voksende befolkning mat.

Våre 50.000 ansatte verden over utgjør et rikt mangfold

av kulturer, kompetanse, idérikdom, ansvar og

pågangsmot. De er nerven i Hydros tradisjoner

for djerv nyskaping i møte med dagens og

framtidens viktigste utfordringer.

Framtiden tilhører dem

som skaper virkelige verdier.

KORT SAGT ... 2002

Olje og Energi

Olje- og gassproduksjonen økte med

59.000 fat til 480.000 fat daglig som

følge av voksende produksjon fra

eksisterende felt og overtakelse av eierandeler

fra staten på feltene Oseberg,

Grane og Tune i Nordsjøen.

Aluminium

Overtakelsen av det ledende tyske

aluminiumselskapet VAW og det

franske byggsystemselskapet Technal

løftet Hydro til en posisjon blant

de tre største integrerte aluminiumselskapene

i verden.

Agri

I strategisk partnerskap med det chilenske

selskapet SQM etablerte vi et verdensomspennende

markeds- og distribusjonssystem

med et komplett produktspekter innenfor

spesialgjødsel, som først og fremst brukes

til dyrking av frukt og grønnsaker.

NORSK HYDRO ÅRSRAPPORT 2002


Norsk Hydro

Kjøp av store virksomheter

og avhendelser for om lag seks

milliarder kroner gav Hydro en

mer fokusert forretningsportefølje

og et sterkt forhold mellom gjeld

og egenkapital.

innhold

NORSK HYDRO 2002

Nøkkeltall 2

Generaldirektørens brev 6

Virksomhetsstyring

og ledelsessystemer 8

Aksjonærforhold 11

OLJE OG ENERGI 14

ALUMINIUM 18

AGRI 22

ØVRIGE VIRKSOMHETER 26

STYRET 28

ÅRSBERETNING FOR 2002

fra styre og generaldirektør 30

SAMFUNN,

MENNESKER OG MILJØ 36

Samfunn 40

Mennesker 42

Miljø 47

FINANSIELL INFORMASJON 52

Finansiell gjennomgang 52

Konsernregnskap US GAAP 86

Konsernregnskap N GAAP 88

Noter til konsernregnskapet 91

Regnskap Norsk Hydro ASA 126

Revisjonsberetning 133

Bedriftsforsamling 134

Operasjonelle data /Volumtabeller 135

Generell informasjon 139

ORGANISASJON OG LEDELSE 140

NORSK HYDRO ÅRSRAPPORT 2002

1


2

NORSK HYDRO året 2002

Også i 2002 leverte vi det vi hadde lovet.

Normalisert CROGI var ni prosent. Vår finansielle

stilling er sterk. Ambisjonene for 2003 er høye.

NØKKELTALL

2002 2001 2000 1999 1998

RESULTAT millioner kroner

Driftsinntekter 162.936 152.835 156.861 111.955 105.784

Driftsresultat 19.841 21.083 28.466 7.735 5.830

EBITDA 1) 35.658 37.757 46.609 21.944 15.617

Årsresultat 2) 8.765 7.892 13.981 3.446 3.754

FINANSIELLE HOVEDTALL

Investeringer 3) millioner kroner 45.716 16.328 16.565 53.025 13.563

Netto rentebærende gjeld/egenkapital 4) 0,44 0,28 0,41 0,71 0,58

Kontantstrøm fra driften millioner kroner 21.785 26.172 25.626 14.744 8.500

AVKASTNING

CROGI % 5) 8,5 9,4 12,5 8,5 7,8

Normalisert CROGI % 6) 9 8 9 - -

KRONER PER AKSJE

Resultat 2) 34,00 30,50 53,40 13,90 16,40

Utbytte 10,50 7) 10,00 9,50 8,00 7,50

RISK-beløp 14,90 8) 18,05 33,89 0,39 1,65

Egenkapital 294,10 290,30 274,00 227,30 210,80

Aksjekurs Oslo Børs 31. desember 310,50 376,00 373,00 336,00 257,00

Antall ansatte (gjennomsnitt for året) 42.615 36.867 37.575 38.706 38.912

Personskader (H2) 9) 10,3 (7.0) 9,5 13,7 12,9 14,9

Sykefravær 2,6 (3,26) 10) 3,2 3,9 3,8 3,8

Klimagasser (1.000 tonn CO2-ekvivalenter) 26.549 25.072 26.911 25.209 25.119

1. EBITDA: Earnings before Interest, Tax, Depreciation and Amortization. Se side 54 for nærmere definisjon.

2. Eksklusive akkumulert effekt av endrede regnskapsprinsipper.

3. Investeringer i varige driftsmidler, langsiktige verdipapirer og immaterielle eiendeler, pluss egenkapitalinvesteringer i og lån til tilknyttede selskaper.

4. Netto rentebærende gjeld i forhold til egenkapital inkludert minoritetsinteresser.

5. CROGI: Cash Return on Gross Investment. Se side 55 for nærmere definisjon.

6. Se side 55 for nærmere beskrivelse.

7. Foreslått utbytte, endelig utbytte fastsettes av generalforsamlingen. Aksjen handles eksklusive utbytte fra 8. mai 2003.

8. Foreløpig beregning, gjelder beskatning i Norge.

9. Hyppigheten av totalt registrerte personskader per million arbeidstimer. Tall i parentes er eksklusive VAW.

10. Tall i parentes er eksklusive VAW.

NORSK HYDRO ÅRSRAPPORT 2002


Resultat (EBITDA*)

milliarder kroner

50

40

30

20

10

0

1998

1999

Avkastning (CROGI*)

prosent

14

12

10

8

6

4

2

0

2000

2001

* Earnings before Interest, Tax, Depreciation and Amortization

1998

1999

* Cash Return on Gross Investment

2000

Omsetning per virksomhetsområde

2001

Olje og Energi

Aluminium

Agri

Øvrige

2002

2002

Resultat per aksje

kroner

50

40

30

20

10

Totalt antall personskader

per million arbeidede timer (H2)

20

15

10

Totalt klimagassutslipp

millioner tonn CO2-ekvivalenter (CO2-e)

Olje og energi

Olje og energi

Olje Aluminium og energi

Aluminium 30

Aluminium Olje Agri og energi 25

Agri

20

Agri Aluminium ÿvrige

ÿvrige 15

ÿvrige Agri

10

ÿvrige 5

NORSK HYDRO ÅRSRAPPORT 2002 3

0

5

0

0

1998

1998

1998

N2O

SF6

1999

1999

1999

2000

2000

2000

PFC

CH4

2001

2001

2001

2002

2002

Hydro-ansatte ekskl. VAW

Hydro-ansatte

CO2

2002


4

NORSK HYDRO året 2002

OLJE OG ENERGI

Hydro er et av verdens ledende oljeselskap offshore

og er en viktig aktør i energiforsyningen til Europa.

Olje- og gassproduksjonen i Norge, Angola, Canada,

Libya og Russland økte i 2002 med 14 prosent til

480.000 fat oljeekvivalenter per dag. På norsk sokkel

er vi i 2003 operatør for 11 felt med en samlet daglig

produksjon på om lag 800.000 fat. Vi produserer

elkraft fra fornybare energikilder i Norge.

ALUMINIUM

Med et samlet forretningsvolum på 2,8 millioner

tonn er Hydro et av de tre store, integrerte

aluminiumselskapene i verden. Gjennom overtakelsen

av det tyske aluminiumselskapet VAW og

den franske byggsystemleverandøren Technal i 2002,

bedret vi markedsposisjonen blant annet innenfor

metallproduksjon, valsing og byggsystemer.

Samtidig styrket vi vår posisjon i USA og Asia,

samt overfor bilindustrien.

AGRI

Gjennom å øke våre europeiske markedsandeler og

salget utenfor Europa styrket vi i 2002 vår globale

lederposisjon som leverandør av gjødsel. Vi er alene

om å tilby plantenæring, så vel som agronomiske

tjenester, på alle fem kontinenter. Med utgangspunkt i

våre moderne produksjonsanlegg, deleide virksomheter

og strategiske partnerskap betjener vi lokale og globale

markeder. I tillegg til plantenæring produserer og

markedsfører vi industrigasser og kjemikalier.

NORSK HYDRO ÅRSRAPPORT 2002


Hovedtall

millioner kroner *

2002 2001 2000

Driftsinntekter * 51.741 52.016 55.123

Driftsresultat * 15.947 19.178 21.804

EBITDA * 25.340 27.604 30.641

Brutto investert kapital * 140.119 128.705 120.608

CROGI % 11,9 13,0 14,4

Antall ansatte 4.039 3.891 3.912

Realisert oljepris 1) 194,20 217,20 246,40

Produksjon av olje og gass 2) 480 421 416

1) Kroner per fat 2) 1.000 fat oljeekvivalenter per dag

Hovedtall

millioner kroner *

2002 2001 2000

Driftsinntekter * 65.051 51.083 51.130

Driftsresultat * 1.698 185 3.336

EBITDA * 4.334 2.543 5.501

Brutto investert kapital * 63.833 42.819 44.729

CROGI % 7,1 5,7 10,8

Antall ansatte 27.110 16.244 16.794

Aluminiumpris LME 1) 1.365 1.454 1.567

Produksjon primæraluminium 2) 1.253 785 779

1) Gjennomsnittspris i US-dollar/tonn 2) 1.000 tonn

Hovedtall

millioner kroner *

2002 2001 2000

Driftsinntekter * 33.348 37.407 36.607

Driftsresultat * 2.207 2.114 1.303

EBITDA * 3.945 4.402 3.553

Brutto investert kapital * 30.739 36.513 40.094

CROGI % 9,4 9,6 7,8

Antall ansatte 7.371 7.841 9.164

Ureapris fob Midtøsten 1) 109 109 110

Produksjon av gjødsel 2) 11.100 11.400 12.200

1) Gjennomsnittspris i US-dollar/tonn 2) 1.000 tonn

Resultat (EBITDA)

milliarder kroner

30

24

18

12

NORSK HYDRO ÅRSRAPPORT 2002 5

6

0

6

5

4

3

2

1

0

1998

Resultat (EBITDA)

milliarder kroner

1998

Resultat (EBITDA)

milliarder kroner

5

4

3

2

1

0

1998

1999

1999

1999

2000

2000

2000

2001

2001

2001

2002

2002

2002


6

NORSK HYDRO brev til aksjonærene

GENERALDIREKTØR EIVIND REITEN:

En usikker verdensøkonomi og

svake finansmarkeder til tross: Vi

nådde våre finansielle mål i 2002.

Hydros utvikling er preget av stor

dynamikk.


Gode prestasjoner og strategiske oppkjøp styrket Norsk Hydro i 2002. Grunnlaget for

framtidig verdiskaping er forbedret i alle våre tre forretningsområder. Hydro er et vesentlig

større og mer slagkraftig selskap enn for ett år siden.

I årsrapporten i fjor lovet jeg å øke forbedringstakten. Jeg understreket at stadig bedre

lønnsomhet kombinert med vekst innenfor kjerneområdene ville være avgjørende for å

skape god avkastning. Samtidig påpekte jeg at våre ambisjoner krever en samordnet,

langsiktig og målrettet innsats.

I mitt andre brev til Hydros aksjonærer kan jeg fastslå at vi holder stø kurs og stor

fart. Olje og Energi er inne i en periode med sterk vekst. Effektiv kostnadskontroll vil gi

oss gode resultater selv om oljeprisene skulle falle. En av våre hovedutfordringer er å

finne nye reserver. Her har vi ikke nådd våre mål. Etter kjøpet av VAW og Technal er

Hydro Aluminium nummer én i Europa. Vi er markedsleder i metallprodukter og profiler

og har en sterk stilling innenfor valsede produkter. Målene for kostnadsreduksjoner

og samordningsgevinster er høye. Den vellykte snuoperasjonen har dessuten styrket

Hydro Agris lederposisjon i en industri der restruktureringen ikke er ved veis ende.

Vi møtte de finansielle målene for 2002 tross vanskelige markedsforhold for

Aluminium. Lønnsomheten, målt som CROGI (kontantinntjening etter skatt i forhold

til brutto investert kapital) normalisert for å reflektere gjennomsnittspriser over en konjunktursyklus,

nådde ni prosent, toppen av vårt indikerte mål for 2002. Solid kontantinntjening

gav oss finansiell kapasitet til store oppkjøp og investeringer for mer enn

45 milliarder kroner. Med det som bakgrunn er det særlig tilfredsstillende å kunne

rapportere at vår soliditet fortsatt er sterkt, og at alle store Hydro-opererte investeringsprosjekter

utvikler seg i tråd med planene.

Forbedringene i 2002 er et resultat av 50.000 dyktige fagfolks innsats. De representerer

et levende mangfold som i 2002 ble styrket med 17.000 nye medarbeidere. Måten

de møter utfordringene i et krevende marked på, avtvinger respekt. Men vi er ikke i mål.

Det er bare vi selv som setter grenser for egne prestasjoner. Den framgangen vi oppnådde

i 2002, inspirerer oss til å ta nye skritt. Vi leverer fortsatt ikke tilstrekkelig avkastning på

investert kapital.

Vår innsats er konsentrert om kontinuerlig og systematisk forbedring også i vårt målrettede

arbeid med å bedre sikkerheten. Oppkjøpte selskaper viste noe høyere skadefrekvens

enn våre øvrige virksomheter, men også i disse selskapene oppnådde vi vesentlige

forbedringer i 2002.

Vi gjør store anstrengelser for å snu eller selge virksomheter som ikke leverer tilfredsstillende

resultater. Der vi ikke finner andre utveier, kan nedleggelse bli aktuelt. Som

aksjonær kan du være trygg på at vi vil vise både handlekraft og ansvarlighet i slike situasjoner.

Vi har satt oss nye og ambisiøse mål og gjør alt vi kan for å nå dem. Eneste vei til å

oppnå troverdighet og tillit er systematisk å levere det vi har satt oss fore og åpent kommunisere

våre prestasjoner så vel som våre utfordringer. Med langsiktig og kontinuerlig

oppmerksomhet skal vi møte de utfordringene økonomisk ustabilitet og politisk usikkerhet

stiller oss overfor.

EIVIND REITEN

Generaldirektør

NORSK HYDRO ÅRSRAPPORT 2002 7


8

NORSK HYDRO virksomhetsstyring og ledelsessystemer

For Norsk Hydro er god virksomhetsstyring ikke først

og fremst et spørsmål om å overholde lover og regler.

Sunne og åpne systemer og prinsipper for virksomhetsstyring

bidrar til verdiskaping, bygger tillit og fremmer

en etisk og bærekraftig forretningsførsel.

Selskapslovgivning

Hydro er registrert i Norge, og konsernets styringsstruktur

bygger på norsk selskapslovgivning (Allmenaksjeloven).

Loven er revidert i senere tid, blant annet

med sikte på å presisere styrets funksjonsområde og

ansvar.

Verdipapirlovgivning og børsstandarder

Hydro vil følge kravene som gjelder i de land der

Hydro-aksjen er notert, og ellers løpende vurdere styringsstandarder

som kan bidra til å bygge opp om selskapets

utvikling. I 2001 gjennomførte vi en grundig

prosess med sikte på å bringe vår styringsstruktur og

våre styringsstandarder i pakt med god internasjonal

praksis. I løpet av 2002 arbeidet vi videre med utvikling

av styringsstandardene, et arbeid som fortsetter i 2003.

Hydros hovednotering er på Oslo Børs (OSE).

Noteringen er underlagt norsk verdipapirlovgivning

med tillegg av anbefalinger gitt i rundskriv fra Oslo

Børs. I 2002 ble selskapene spesielt anbefalt å arbeide

med spørsmål knyttet til virksomhetsstyring.

Vår aksje er også notert på New York Stock Exchange

(NYSE). Vi har i 2002 og 2003 nøye fulgt

utviklingen av amerikanske børsforskrifter som det

amerikanske kredittilsynet, US Securities and Exchange

Commission (SEC), har vedtatt eller sendt til høring

med utgangspunkt i loven Sarbanes-Oxley Act. Det

er også fremmet forslag til endringer i børsnoteringsreglene

for NYSE. Hydro følger de regler som er vedtatt

i USA, inkludert prosessorienterte regler som skal

sikre integriteten i, og påliteligheten av, årsregnskapet

for 2002. I overensstemmelse med denne lovgivningen

vil generaldirektøren og konserndirektør for økonomi

og finans skriftlig bekrefte at regnskapene gir et forsvarlig

uttrykk for selskapets drift og finansielle stilling i

forbindelse med at Hydros årsrapport avgis til SEC

(Form 20F) i mars 2003.

STYRINGSSTRUKTUR OG LEDELSE

Generalforsamlingen

Alle aksjonærer har rett å framsette forslag til dagsorden,

samt til å møte, holde innlegg og stemme på

generalforsamlingen. I henhold til norsk selskapslovgivning

kreves fysisk tilstedeværelse av aksjonærene

eller deres fullmektiger for å kunne avgi stemme.

Innehavere av aksjer gjennom depotaksjesertifikater

(American Depository Shares, ADS) må bytte om

sertifikatene til aksjer i henhold til Depotavtalen og

registrere aksjene i Verdipapirsentralen hvis de ønsker å

stemme for sine aksjer på generalforsamlingen. Den

årlige generalforsamlingen holdes normalt i mai.

Innkallingen sendes til alle aksjonærer individuelt eller

til aksjonærenes depotbank. Generalforsamlingen velger

aksjonærenes representanter til bedriftsforsamlingen og

godkjenner årsregnskapet og styrets forslag til utbytte.

Ifølge norsk lovgivning skal generalforsamlingen utnevne

revisor etter forslag fra bedriftsforsamlingen og

godkjenne godtgjørelsen til revisor.

• Valgkomiteen

Ifølge vedtektene skal det utnevnes en valgkomité.

Komiteen består av fire medlemmer: To som er valgt

direkte blant aksjonærene, ett som velges av og blant

de aksjonærvalgte representantene i bedriftsforsamlingen

og formannen i bedriftsforsamlingen. Komiteen

nominerer kandidater til bedriftsforsamlingen

som skal velges av generalforsamlingen og kandidater

til styret som skal velges av bedriftsforsamlingen.

Komiteen arbeider med utgangspunkt i en instruks

som er vedtatt av de aksjonærvalgte representantene

i bedriftsforsamlingen.

NORSK HYDRO ÅRSRAPPORT 2002


MODELL FOR STYRING OG LEDELSE

Hydros arbeid for å virkeliggjøre de strategier og mål styret fastsetter, foregår gjennom et integrert system

som skal fremme gode og bærekraftige resultater og sikre nødvendig oversikt og kontroll.

Ledelsesmodell

Hydros ledelsesmodell fordeler i stor grad

ansvar til de ulike forretningsaktivitetene.

Samtidig beholder vi en felles tilnærming

på områder av særlig betydning for Hydro

som helhet.

Hydros kjernevirksomhet er gruppert

i tre forretningsområder: Olje og Energi,

Aluminium og Agri. Forretningsområdene

er ansvarlige for å utvikle sin strategi,

virksomhet, organisasjon og kompetanse

innenfor våre ledelsesprinsipper og

styringsstandarder som gjelder i alle

Hydros virksomheter verden over.

Viktige ledelsesprosesser

Hydro har to hovedprosesser som skal maksimere kort- og

langsiktig verdiskaping for aksjonærer, kunder og ansatte.

Portefølje, strategi og forretningsplan-prosessen tar

for seg forretningsplanlegging og investering av kapital.

Den er basert på filosofien om verdiskapende ledelse, med

sterk vekt på å skape langsiktige verdier for aksjonærene.

Den består av tre generelle prosesser: Utvikling av portefølje

og forretningsstrategi, forretningsplanlegging og resultatstyring.

Styring av de økonomiske, miljømessige og sosiale

konsekvensene og mulighetene knyttet til våre aktiviteter

er integrert i disse prosessene.

Prosessen for å evaluere og utvikle Hydros menneskelige

ressurser tar sikte på å utnytte potensialet i hver enkelt

medarbeider og i organisasjonen, blant annet gjennom aktiv

bruk av oppfølgingssystemer og avanserte personalverktøy.

Den er basert på Hydros personalpolitikk og er en integrert

del av vårt årlige program for styring av virksomheten.

Virksomhetsstyring

Ledelsesmodell

Viktige ledelsesprosesser

Grunnleggende prinsipper

Grunnleggende prinsipper

Styringsstandarder for god atferd, personalpolitikk og grunnleggende prinsipper på områdene helse, miljø og

sikkerhet, samfunnsansvar, risikostyring, regnskap, kommunikasjon og investorrelasjoner utgjør en plattform

for alle aktiviteter i Hydro.

NORSK HYDRO ÅRSRAPPORT 2002 9


10

Bedriftsforsamlingen

Selskapets bedriftsforsamling har 21 medlemmer. 14

medlemmer velges av aksjonærene, sju (en tredel, i henhold

til norsk lov) av og blant de ansatte i konsernets

norske selskaper. Bedriftsforsamlingen velger styre og

innstiller til valg av revisor. Etter forslag fra styret treffer

bedriftsforsamlingen avgjørelse i saker som gjelder investeringer

av betydelig omfang i forhold til selskapets

ressurser, samt rasjonalisering eller omlegging av driften

som vil føre til større endring eller omdisponering av

arbeidsstyrken. Bedriftsforsamlingen skal gi råd til generalforsamlingen

om godkjenning av selskapets regnskap

og fastsetting av utbytte etter forslag fra styret, og kan

foreslå for generalforsamlingen å redusere det foreslåtte

utbyttet. I 2002 møttes bedriftsforsamlingen fire ganger.

En oversikt over medlemmene i bedriftsforsamlingen er

gitt på side 134.

Styret

Styret har ni medlemmer. Tre (en tredel, i henhold til

norsk lov) velges av og blant de ansatte i konsernets

norske selskaper. En presentasjon av medlemmene i

styret er gitt på side 28 og 29.

Verken generaldirektøren eller andre medlemmer

i konsernledelsen er medlemmer i styret. I tråd med

norsk selskapslovgivning har styret ansvaret for den

overordnede ledelsen av selskapet, mens generaldirektøren

forestår den daglige ledelsen. Styret skal føre tilsyn

med den daglige ledelsen og virksomheten for øvrig

og skal påse at det er etablert tilfredsstillende styringsog

kontrollsystemer. Styrets instruks fra 2001 regulerer

i større detalj styrets rolle i forhold til ledelsen og andre

Generalforsamlingen

Bedriftsforsamlingen

Styret

Generaldirektøren

Valgkomiteen

Kompensasjonkomiteen

Revisjonskomiteen

Konsernledelsen

selskapsorganer. Generaldirektørens myndighetsområde

og ansvar er definert nærmere for å gi styret anledning

til å konsentrere seg om selskapets strategi og organisasjon,

mens det utnevnes underkomiteer som forbereder

og bearbeider saker som styret ellers har ansvar for.

Styrets underkomiteer

Styret har nedsatt en kompensasjonskomité og en

revisjonskomité. Instrukser for begge komiteene er

godkjent av styret.

• Kompensasjonskomiteen

Kompensasjonskomiteen består av tre medlemmer

som er valgt av og blant styret. Komiteen forbereder

saker som gjelder generaldirektørens lønnsforhold,

som vedtas av styret. I tillegg bistår komiteen

generaldirektøren med vurdering og fastsettelse av

kompensasjon til konsernledelsen. Komiteen hadde

tre møter i 2002.

• Revisjonskomiteen

Revisjonskomiteen består av tre medlemmer som

velges av og blant styrets medlemmer. Komiteen

arbeider med forberedelser knyttet til styrets kontrollfunksjon

når det gjelder finansiell rapportering

og oppfølging av ekstern revisjon. Komiteen hadde

tre møter i 2002. Fra 28. februar 2003 er komiteen

sammensatt av medlemmer som tilfredsstiller SECs

krav til uavhengighet.

Generaldirektøren

Daglig leder (generaldirektøren) utgjør et formelt selskapsorgan

i henhold til norsk aksjeselskapslovgivning.

Generaldirektøren er ansvarlig for den daglige ledelsen

av selskapet. I Hydro er funksjons- og ansvarsområdet

nærmere definert i styreinstruksen.

• Konsernledelsen

I henhold til styreinstruksen og særskilt instruks godkjent

av styret, skal generaldirektøren ha en konsernledelse

som skal bistå ved utøvelsen av den faglige

ledelsen. Konsernledelsen består av konserndirektører

for de tre kjerneområdene i tillegg til konserndirektør

for økonomi og finans og konserndirektør for organisasjon

og kompetanse. Medlemmene av konsernledelsen

har et kollektivt ansvar for å fremme Hydros

strategiske og økonomiske mål (i tillegg til andre

mål) og å sikre selskapets eiendeler, organisasjon og

omdømme. Konsernledelsen møtes minimum en

gang i uken.

NORSK HYDRO ÅRSRAPPORT 2002


NORSK HYDRO aksjonærforhold

Gjennom lønnsomhet og vekst skal Hydro skape verdier

for aksjonærene, de ansatte og samfunnet. Selskapet

stiller høye krav til lønnsomhet og finansiell styrke.

Hydro skal utnytte og utvikle sine posisjoner innenfor

kjerneområdene Olje og Energi, Aluminium og Agri.

Avkastning og utbyttepolitikk

Aksjonærenes langsiktige avkastning bør gjenspeile

selskapets verdiskaping. Avkastningen vil dels komme

til uttrykk som utbytte til aksjonærene, dels i form

av kursstigning på aksjen. Utbyttet bør vise en jevn

utvikling i takt med veksten i Hydros resultater, samtidig

som det tas hensyn til muligheter for verdiskaping

gjennom nye lønnsomme investeringer. Over

tid forventes verdiskapingen i større grad å komme

til uttrykk i kursstigningen enn gjennom utdeling av

utbytte.

Hydros styre anser det naturlig at utbyttet i gjennomsnitt

over noen år utgjør omkring 30 prosent av

selskapets nettoresultat.

Tilbakekjøp av aksjer vil bli vurdert i lys av selskapets

alternative investeringsmuligheter, finansielle situasjon

og kursutviklingen på Hydro-aksjen. Basert på disse

vurderingene vil styret eventuelt fremme forslag overfor

Hydros generalforsamling om fullmakt til å kjøpe tilbake

aksjer. Det er inngått avtale med staten ved Næringsog

handelsdepartementet om at hvis formålet med et

eventuelt tilbakekjøp er å slette aksjene, vil staten som

eier medvirke slik at statens eierandel forblir uendret.

Avtalen gjelder for eventuelle vedtak om tilbakekjøp

som fattes i 2003 og 2004.

2002 var et turbulent år i aksjemarkedet. Hovedindeksen

på Oslo Børs falt med 31 prosent. Hydroaksjen

falt til sammenlikning med 15 prosent målt i

norske kroner, justert for utbetalt utbytte på 10 kroner

per aksje.

Kredittvurdering

For å oppnå størst mulig verdiskaping over tid er det

nødvendig med tilstrekkelige, disponible, finansielle

ressurser. Kravet til finansiell beredskap forutsetter

at selskapet opprettholder en posisjon som alltid gir

tilgang til nødvendig lånekapital på attraktive vilkår.

Standard & Poor’s og Moodys har gitt Hydro vurde-

ringene (rating) A og A2. Selskapets mål er å opprettholde

denne posisjonen.

Likviditet

Hydro-aksjen er notert på Oslo Børs, New York Stock

Exchange og på børser i fem andre land. En stadig

økende andel av omsetningen i aksjen foregår på Oslo

Børs. Hydro fant det hensiktsmessig å stryke aksjen fra

notering i Nederland i 2002.

Om lag 223 millioner Hydro-aksjer ble registrert

omsatt på Oslo Børs i 2002. Hydro var den klart mest

omsatte aksjen på Oslo Børs, med en andel av omsetningen

på nærmere 17 prosent.

Aksjonærstruktur og stemmerett

Ved utgangen av 2002 hadde Hydro 42.901 registrerte

aksjonærer. Staten var størst med 43,8 prosent. Øvrige

norske aksjonærer eide 20,1 prosent, mens 36,1 prosent

var registrert i utenlandske aksjonærers eie.

Fordeling av aksjer på aksjonærer per 31.12.2002

Antall aksjer Antall Andel av

aksjonærer kapital

1–100 26.481 0,4 %

101–1.000 14.128 1,6 %

1.001–10.000 1.790 1,9 %

10.001–100.000 366 4,7 %

100.001–1.000.000 112 12,4 %

Over 1.000.000 24 79,0 %

Sum 42.901 100 %

NORSK HYDRO ÅRSRAPPORT 2002 11


12

De 20 største aksjonærene per 31.12.2002 1)

Aksjonær Antall Eieraksjer

andel

Nærings- og handelsdepartementet 116.832.770 43,8 %

Morgan Guaranty Trust Co of NY 16.353.971 6,1 %

Folketrygdfondet 10.625.375 4,0 %

State Street Bank & Trust Co. 9.920.497 3,7 %

JPMorgan Chase Bank 9.776.751 3,7 %

Norsk Hydro ASA 8.636.118 3,2 %

JPMorgan Chase Bank 4.555.000 1,7 %

Euroclear Bank S.A./N.V. ('BA') 4.385.099 1,6 %

JPMorgan Chase Bank 4.064.000 1,5 %

JPMorgan Chase Bank 2.867.859 1,1 %

The Northern Trust Co. 2.485.973 0,9 %

Vital Forsikring ASA 2.375.401 0,9 %

Boston Safe Dep & Trust (USA nom) 2.204.844 0,8 %

Fidelity Funds-Europ. Growth/SICAV 1.980.000 0,7 %

HSBC Bank PLC 1.924.102 0,7 %

Deutsche Bank Trust Co Americas 1.846.518 0,7 %

JPMorgan Chase Bank 1.461.100 0,5 %

Gjensidige Nor Spareforsikring 1.359.799 0,5 %

DnB Norge 1.337.699 0,5 %

Orkla ASA 1.319.000 0,5 %

1) I henhold til Verdipapirsentralen (VPS)

Norsk Hydro har én aksjeklasse, der hver aksje gir én

stemme. Etter norsk lovgivning kan det bare stemmes

for aksjer som er registrert på eiers navn.

Selskapet eide ved årsskiftet vel 8,6 millioner egne

aksjer. Disse aksjene ble kjøpt i 2000 og 2001 med

sikte på mulige forretningstransaksjoner og aksjeplaner

for de ansatte.

Aksjeordninger for ansatte

For å styrke oppmerksomheten om aksjonærverdier

og selskapets overordnede mål har Hydro insentiv-

Nøkkeltall

ordninger knyttet til utviklingen i aksjekursen i form

av aksjeopsjoner for selskapets ledelse og tilbud om

aksjekjøp på fordelaktige vilkår for ansatte. Ved inngangen

til 2003 var om lag en firedel av de ansatte

aksjonærer i selskapet.

Informasjon til aksjemarkedet

Vi prioriterer kontakten med aksjemarkedet høyt og

ønsker åpen dialog med både eksisterende aksjonærer

og andre markedsaktører. Målet er at markedet til

enhver tid skal ha tilstrekkelig informasjon til å sikre

en riktigst mulig verdivurdering av aksjen. Informasjon

som kan være vesentlig for prisdannelsen, gis i form av

meldinger til Oslo Børs og pressemeldinger. All viktig

informasjon om selskapet blir fortløpende lagt ut på

våre internett-sider: www.hydro.com. Her er det også

mulig for alle å registrere seg som abonnent på våre

pressemeldinger.

Vi legger fram resultater hvert kvartal og avholder

jevnlig møter med investor-miljøene i Europa og USA.

De fleste meglerhusene i Oslo og London publiserer

analyser av Hydro-aksjen.

RISK-regulering

I henhold til norske skatteregler skal aksjonærer som

er skattepliktige til Norge, opp- eller nedregulere sin

kostpris for aksjene med RISK-beløp (Regulering av

inngangsverdi med skattlagt kapital) ved beregning

av salgsgevinst. RISK-beløpet beregnes årlig med utgangspunkt

i endringen i Hydros tilbakeholdte skattlagte

resultat fordelt på antall utestående aksjer. RISKbeløpet

for 2001 ble 18,05 kroner per aksje, mens

tilsvarende beløp for 2002 foreløpig er beregnet til

14,90 kroner per aksje. Det endelige RISK-beløpet

for 2002 vil først foreligge etter 1. januar 2004. Aksjonærer

som ikke er skattepliktige i Norge, berøres ikke

av de norske RISK-reglene.

Kroner 2002 2001 2000 1999 1998

Resultat per aksje 34,00 30,50 53,40 13,90 16,40

Utbytte per aksje 10,50 10,00 9,50 8,00 7,50

Egenkapital per aksje 294,10 290,30 274,00 227,30 210,80

Aksjekurs 31.12. 310,50 376,00 373,00 336,00 257,00

RISK-beløp per aksje 3) 1)

14,90 2) 18,05 33,89 0,39 1,65

Utenlandsandel per 31.12. 36,1 % 34,4 % 36,1 % 34,2 % –

1) Foreslått utbytte 2) Foreløpig anslag 3) Per 1. januar året etter

NORSK HYDRO ÅRSRAPPORT 2002


Resultat per aksje

kroner

50

40

30

20

10

0

1998

Utbytte per aksje

kroner

12

10

8

6

4

2

0

1999

Finansiell kalender 2003 *

28. april 2003 Første kvartals resultat

7. mai 2003 Generalforsamling

8. mai 2003 Aksjen noteres eksklusive utbytte

21. juli 2003 Andre kvartals resultat

20. oktober 2003 Tredje kvartals resultat

* Forbehold om mulige endringer

2000

2001

2002

1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002

Fordeling av aksjer

Norske private

Den norske stat

Storbritannia

USA

Andre

Hydros aksjekurs på Oslo Børs

kroner

700

600

500

400

300

200

100

0

Hydros aksjekurs på New York Stock Exchange

US-dollar

100

80

60

40

20

Gjeldsgrad

Netto rentebærende gjeld/egenkapital

Norke private

Norke private0,8

Den 0,7 norske stat

Den norske stat

Storbr 0,6

Storbr 0,5

USA0,4

USA

0,3

Andre

0,2

Andre

0,1

0,0

1998

Børsnotert i sju land

Hydros aksjer er notert på børser i sju land.

Aksjens ticker-kode ved Oslo Børs og

New York Stock Exchange er NHY.

For oppdaterte aksjekurser og historiske kurser,

se www.hydro.com.

NORSK HYDRO ÅRSRAPPORT 2002 13

0

1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002

Hydro Oslo Børs Hovedindeks

1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002

Hydro S&P 500

1999

2000

2001

2002


14

OLJE OG ENERGI

NORSK HYDRO ÅRSRAPPORT 2002


"... det er en enorm

teknisk utfordring å øke

utvinningsgraden."

ANDREW GOULD,

administrerende direktør i Schlumberger, New York

Hydros ledende posisjon som operatør på dypt vann ble på ny bekreftet da Schlumberger,

global teknologileverandør til oljeindustrien, i 2002 kjøpte rettighetene til Hydros avanserte

"reservoarhule"- teknologi.

Les mer på www.hydro.com.

Hydro Olje og Energi øker oljeproduksjonen

med nyskapende bruk av utforskingsteknologi

og ansvarlig forvaltning av naturressurser.

NORSK HYDRO ÅRSRAPPORT 2002 15


16

OLJE OG ENERGI året 2002

Hydros daglige olje- og gassproduksjon økte i 2002

fra 421.000 til 480.000 fat oljeekvivalenter og har

vokst med 75 prosent siden 1998. Målet for 2003

er 510.000 fat.

Gode finansielle resultater reflekterer den høye

oljeprisen, men er også en følge av nitid arbeid for

å øke produksjonen og trimme kostnadene.

Vi bygger videre på vår kompetanse som ledende

aktør på store havdyp. Ved siden av å finne og utvinne

mer olje og gass er miljø, sikkerhet og kostnadsdisiplin

viktige stikkord for våre ambisjoner.

Hydro Olje og Energi består av disse sektorene:

• Drift og Utvinning Norge

• Leting og Utvikling Norge

• Utforsking og Produksjon Internasjonal

• Energi

• Oljemarkedsføring

• Teknologi og Prosjekter

Hovedtall

millioner kroner *

2002 2001 2000

Driftsinntekter * 51.741 52.016 55.123

Driftsresultat * 15.947 19.178 21.804

EBITDA * 25.340 27.604 30.641

Brutto investert kapital * 140.119 128.705 120.608

CROGI % 11,9 13,0 14,4

Antall ansatte 4.039 3.891 3.912

Hydros oljeproduksjon utenfor norsk kontinentalsokkel

øker. I 2002 var andelen ti prosent av den totale produksjonen,

en økning fra fire prosent året før. Veksten skyldtes

først og fremst produksjonsstarten på Girassol-feltet i

Angola og Terra Nova i Canada.

Også i Norge økte olje- og gassproduksjonen. Feltene

Vale og Tune, med Hydro som operatør, ble satt i produksjon.

Vi overtok dessuten eierandeler fra staten i åtte lisenser

på Oseberg, Grane og Tune for 3,45 milliarder kroner.

Kjøpet brakte Hydros eierandeler i disse feltene opp i henholdsvis

34, 38 og 40 prosent og bidro til å optimalisere

sammensetningen av selskapets eierinteresser på norsk

kontinentalsokkel.

Til sammen ble det produsert om lag 1,3 millioner fat

oljeekvivalenter daglig fra Hydro-opererte felt. Ved årsskiftet

2002/2003 ble operatøransvaret for feltene Snorre,

Tordis, Vigdis og Visund på Tampen overført til Statoil.

Operatørskiftet var i samsvar med avtalen som ble inngått

i 1999, da Hydro kjøpte Saga Petroleum. I 2003 ventes

produksjonen fra Hydro-opererte felt å utgjøre om lag

800.000 fat oljeekvivalenter.

Sammenlikninger av feltene på norsk og deler av britisk

sokkel viser at Hydro er en av de mest effektive driftsoperatørene.

Den posisjonen akter vi å beholde. Vi arbeider

hardt med å tvinge kostnadene ned. I 2002 kostet hvert

fat olje vi produserte 79 kroner, når vi ikke inkluderer

utforskningskostnader.

Vi har forpliktet oss til å redusere utslipp til Nordsjøen

til et nivå som ikke gir miljøskadelige effekter i området

rundt installasjonene.

Leteboring og reserve-erstatning

Hydros gjenværende olje- og gassreserver ved utgangen

av 2002 var 2.225 millioner fat oljeekvivalenter. I 2002

var reserveerstatningen 187 prosent, når kjøpet av andeler

fra staten på norsk sokkel regnes med. Uten kjøp, salg og

effektene av produksjonsdelingsavtaler på internasjonale

felt var reserve-erstatningen 98 prosent. I 2003 ventes tilgangen

på nye reserver å bli større enn produksjonen.

De siste årene har stadig mer av vår utforskingsaktivitet

foregått utenfor Norge, først og fremst i områder der

Hydros kompetanse som ledende operatør på dypt vann

kommer til nytte.

Vi deltok i 2002 i 31 leteboringer, de fleste internasjonalt.

Det ble gjort 12 interessante funn. I tillegg er to

brønner under vurdering. Den boringen det var knyttet

størst forhåpninger til, dypvannsblokken 34 i Angola der

vi er teknisk assistent til operatøren Sonangol, traff ikke

på olje. Ytterligere boring på blokk 34 er planlagt i 2003.

Leteresultatene illustrerer at mulighetene for nye,

store funn på norsk sokkel er mindre enn før. Men

NORSK HYDRO ÅRSRAPPORT 2002


også i årene framover er det forventninger om funn

både i Nordsjøen, Norskehavet og den norske delen

av Barentshavet.

Internasjonalt er det, i tillegg til Angola, knyttet

interesse til vår utforsking i Iran, Mexicogolfen og

Canada. Det samme gjelder deltakelsen på Murzuk

i Libya. Resultatene fra det pågående internasjonale

leteprogrammet vil bli grundig evaluert før selskapet

tar stilling til nye, store investeringer.

Lete- og utviklingskostnadene målt som et gjennomsnitt

over tre år og uten kjøp og salg av reserver, gikk

opp fra 5,9 til nærmere 7,2 dollar per fat i 2002.

Store utbyggingsoppgaver

Hydro-opererte Grane er det største oljefeltet under

utbygging på norsk sokkel. Produksjonen skal etter

planen starte høsten 2003. Vår andel på 38 prosent

ventes å gi nærmere 80.000 fat olje hvert døgn når

feltet er i full produksjon.

Utbyggingen av det store norske gassfeltet Ormen

Lange er det mest spennende prosjektet Hydro har stått

overfor som operatør på norsk sokkel. Kompetansen

som er bygd opp gjennom utviklingen av Troll Olje og

andre utfordrende prosjekter, blir utfordret i enda mer

krevende omgivelser

Partnerne gav i 2002 sin tilslutning til Hydros planer

om å føre gassen fra Ormen Lange i rør til land i Norge

med sikte på å behandle den der før den distribueres

videre til kundene i Europa. Etter at den første gassen

er levert i 2007, forventes 15–20 milliarder kubikkmeter

gass å strømme gjennom rørene hvert år – i alle fall fram

mot 2030.

Gass til et voksende marked

Naturgass tegner til å bli den raskest voksende energibæreren

i Europa framover. Konkurranseposisjonen for

norsk gass er gunstig blant annet på grunn av nærheten

til markedet. Hydros gassproduksjon vokser sterkt.

Ormen Lange er det nest største gassfeltet på norsk

kontinentalsokkel. Fra slutten av dette tiåret vil vi derfor

ha store, nye gassmengder å tilby Europa.

Vi har i en årrekke operert i de frie energimarkedene

i Skandinavia og Storbritannia. Liberaliseringen av gassog

elektrisitetsmarkedene på det europeiske kontinentet

gir oss muligheter for å bygge videre på disse erfaringene.

Derfor har vi bygd opp vår europeiske handelsvirksomhet

for omsetning av egen og tredjeparts gass. Vi avsetter

mer gass enn vi selv produserer og utvikler vår markedsposisjon

med gass og elkraft som hovedelementer.

Også vår omsetning av råolje skjer først og fremst i

Europa.

Framtid i vann, vind og hydrogen

Ved selskapets vannkraftverk i Norge ble det i 2002

produsert 10,3 terrawattimer (TWh) elektrisk kraft.

En pågående oppgradering av vårt kraftverk i Tyin vil

fra høsten 2004 øke krafttilgangen med 200 gigawatttimer

(GWh) i et normalår.

Etterspørselen etter forurensingsfri og fornybar

energi øker i Europa. For å bedre tilgangen deltar vi i

utprøving av vindkraft. Vår eierandel i Havøygavlen

vindmøllepark i Finnmark, som åpnet i 2002, er på

41,5 prosent. Vi bygger dessuten på 75 års erfaring

med hydrogenproduksjon når vi i samarbeid med andre

ledende aktører tester ut framtidens energiforsyning

med pilotanlegg i Tyskland og Island.

Driftsinntekter

milliarder kroner

60

50

40

30

20

10

Resultat (EBITDA)

milliarder kroner

30

24

18

12

NORSK HYDRO ÅRSRAPPORT 2002 17

0

6

0

1998

1998

1999

1999

2000

2000

2001

2001

2002

2002


18

ALUMINIUM

NORSK HYDRO ÅRSRAPPORT 2002


"Vi tenker bærekraft og kostnader

i et livssyklusperspektiv ...

og søker likesinnede med dyp

kunnskap om produktet og

dets muligheter."

IRENE BARKLEY, arkitekt i Hackland & Dore

og leder for Edinburgh Architectural Association i Skottland

Hydro Aluminiums overtakelse av det franske selskapet Technal i 2002 gjorde oss til Europas ledende

leverandør av byggsystemer i aluminium. Vi leverer dør- og vindusløsninger av høy kvalitet til

Hackland & Dore og et stort antall andre framtredende bygningsfirmaer over hele verden.

Les mer på www.hydro.com.

Hydro Aluminium møter kunder over hele verden

med skaperkraft og konkurransedyktige løsninger

i lettmetall.

NORSK HYDRO ÅRSRAPPORT 2002 19


20

ALUMINIUM året 2002

Tross svake markeder og utfordringer knyttet til en sterk

norsk krone ble Hydro Aluminiums markedsposisjon

styrket i 2002. Overtakelsen av tyske VAW gjorde oss til

et av de tre største integrerte aluminiumselskapene i

verden. Vi nådde "kritisk størrelse" på flere områder, og

produksjonen av primærmetall ble styrket med flere

lavkostverk utenfor Europa. Gjennom evne til nyskaping,

utvikling av gode løsninger for kundene og mer kostnadseffektiv

produksjon skal vi bedre markedsposisjonen

ytterligere.

VAW og den franske byggsystemleverandøren Technal

ble raskt integrert i Hydro. Nye omsmelteverk i Spania

og USA, samt deler av det nye metallverket i Sunndal ble

satt i drift i 2002.

Hydro Aluminium består av disse sektorene:

• Primærmetall

• Metallprodukter

• Valsede produkter

• Extrusion

• Automotive

• Nord-Amerika

Hovedtall

millioner kroner *

2002 2001 2000

Driftsinntekter * 65.051 51.083 51.130

Driftsresultat * 1.698 185 3.336

EBITDA * 4.334 2.543 5.501

Brutto investert kapital * 63.833 42.819 44.729

CROGI % 7,1 5,7 10,8

Antall ansatte 27.110 16.244 16.794

Avtalen om å kjøpe VAW med 15.000 ansatte av det

tyske selskapet E.ON ble undertegnet på nyåret 2002.

I mars hadde overtakelsen fått de nødvendige godkjenningene,

og fra juli 2002 har Hydro Aluminium vært

drevet som én integrert virksomhet. Parallelt ble det

franske byggsystemselskapet Technal med 1.500 ansatte

integrert i Hydro. Overtakelsene brakte antall ansatte

opp i vel 27.000. Omsetningen nådde 65 milliarder

kroner. På grunn av krevende markeder, vekslingsforholdet

mellom euro, dollar og kroner, samt engangskostnader

i forbindelse med integrasjonen, var resultatet

for den samlede aluminiumvirksomheten under

vårt krav til avkastning på kapitalen.

Samordningen av Hydro Aluminium og VAW

bidro sammen med mer effektive arbeidsprosesser med

560 millioner kroner i besparelser. Den samlede årlige

besparelsen ventes i 2004 å bli om lag to milliarder

kroner sammenliknet med 2001, når besparelsene

innenfor magnesium holdes utenfor.

Markedsutsiktene for 2003 er usikre. Ambisjonsnivået

for kostnadsreduksjoner er ytterligere skjerpet.

Forbedringer i produksjonskostnadene og økte

marginer i videreforedling er nødvendig.

Metallproduksjon med bedret posisjon

Råvareforsyningen blir vesentlig styrket når Alunorte

i Brasil øker produksjonskapasiteten for alumina fra

1,5 til 2,3 millioner tonn våren 2003. Hydros andel

av produksjonen blir vel 780.000 tonn. Vår eierandel

etter utvidelsen ble 34 prosent.

Første byggetrinn i det som skal bli Europas største

og mest miljøtilpassede aluminiumverk, ble offisielt

åpnet i Sunndal i desember 2002. Produksjonskostnadene

vil bli ytterligere redusert etter hvert som nye

byggetrinn blir tatt i bruk og verket i 2004 når sin

planlagte produksjonskapasitet på 330.000 tonn i

året. Ved egne smelteverk produserte vi til sammen

1.253.000 tonn aluminium.

I 2002 besluttet vi å delta i utvidelsen av aluminiumverket

Alouette i Canada, der Hydros eierandel

er 20 prosent. Aluminiumproduksjonen vil øke med

307.000 tonn til 550.000 tonn per år. Utvidelsen

gjør Alouette til et av de mest kostnadseffektive aluminiumverkene

i verden når anlegget settes i drift i

2005.

Hydros store nett av omsmelteverk, som i stor grad

er basert på prosesskrap, ble i 2002 utvidet med to nye

omsmelteverk i USA og Spania. Kombinasjonen av

lokale omsmelteverk nær markedene og produksjon i

store serier ved støperiene i våre primærverk gir oss en

sterk markedsposisjon. Teknologien gjør det mulig å

NORSK HYDRO ÅRSRAPPORT 2002


produsere høyverdige støperiprodukter for kundene

med utgangspunkt i skrap.

Våren 2002 ble primærproduksjonen av magnesium

i Porsgrunn stanset. Økt eksport av billig metall fra

Kina gjorde videre drift ulønnsom. For å bygge videre

på vår markedsposisjon i magnesium ble det etablert

et omsmelteverk i Porsgrunn. I tillegg ble det bygd

et nytt magnesiumstøperi med en årlig kapasitet på

10.000 tonn i Xi’an i Kina.

Hydro og Rusal undertegnet en samarbeidsavtale

om oppgradering av støperiet ved Rusals aluminiumverk

i Sayanogorsk i Russland med Hydros gjennomprøvde

teknologi. Leveransene fra det nye anlegget i

Sibir – som primært rettes mot det asiatiske markedet

– ventes å starte i fjerde kvartal 2003.

Styrke i videreforedling

Gjennom integrasjonen av VAW og Technal kan vi

tilby et bredere produktspekter og nye kommersielle

løsninger til våre kunder. Vi holder ledende posisjoner

innenfor bil, bygg og plater til ulike formål, blant

annet emballasje. Styrkingen av videreforedlingsaktivitetene

gjør Hydro mindre følsom overfor svingningene

i aluminiumprisen.

Over flere tiår har vi bygd opp en effektiv forretningsmodell

for pressverkvirksomheten i Europa.

Produktiviteten er bedret år for år og er klart høyere

enn i USA. Spisskompetanse fra Europa er nå satt

inn for å bidra til å forbedre driften ved de amerikanske

verkene. Virksomheten i Nord-Amerika var i

2002 preget av lave volumer og press på marginene.

For å bedre kostnadssituasjonen ble ett pressverk

stengt i desember 2002.

Hydros posisjon i bygningsindustrien er sterk med

systemene Technal, Wicona og Domal. Tross vanskelige

økonomiske forhold i store deler av Europa styrket

enhetene som leverer byggsystemer sine posisjoner i

2002.

Innenfor valsede produkter mangedoblet vi omsetningen

etter overtakelsen av VAW. Hydro er nå en av

de fire store aktørene i dette markedet og har spesielt

sterke posisjoner innenfor leveranser av trykkplater til

grafisk industri (litho), folie og plater til bil. Valutasituasjonen

og økte priser på aluminiumskrap for resirkulering

slo negativt ut på resultatene til enkelte av

verkene.

De bilrelaterte områdene omfatter både ekstruderte

bildeler, støpte produkter og plater. I 2002 inngikk

vi flere viktige avtaler som er med på å styrke vår

ledende markedsposisjon globalt. Ved de anleggene

som ennå ikke leverer tilfredsstillende resultater, arbeides

det målrettet med forbedringer.

Usikker markedsutvikling

Aluminiumprisen på metallbørsen i London falt fra

1.454 dollar per tonn i 2001 til 1.365 dollar i 2002

som et gjennomsnitt for året. Fortsatt er markedene

preget av svak økonomisk utvikling. Skipningene økte

med tre prosent, men også lagrene økte. Kina, som

tradisjonelt har vært importør av aluminium, ventes i

årene framover å være netto eksportør. Kraftsituasjonen

for aluminiumindustrien i den nordvestlige delen

av USA skaper også usikkerhet om framtidig prisutvikling.

Skipningene i valse- og pressverkindustrien i 2002

økte svakt. Vi forventer et fortsatt svakt marked i 2003

på grunn av de økonomiske utviklingstrekkene i USA

og Europa.

Driftsinntekter

milliarder kroner

60

50

40

30

20

10

NORSK HYDRO ÅRSRAPPORT 2002 21

0

Resultat (EBITDA)

milliarder kroner

6

5

4

3

2

1

0

1998

1998

1999

1999

2000

2000

2001

2001

2002

2002


22

AGRI

NORSK HYDRO ÅRSRAPPORT 2002


"Flertallet av Kinas befolkning

på 1,3 milliarder er bønder.

Å lære dem riktig bruk av gjødsel,

er grunnleggende."

HUANG BO, administrerende direktør

Shenzhen Longway Trading Company Limited, Shektou, Kina

ZHONG BO QING, administrerende direktør

Guangdong Agricultural Means of Production Corporation, Guangzhou, Kina

Hydro har i samarbeid med de kinesiske distributørene Guangdong AMPC og Shenzhen Longway

Trading Company sikret leveranser av høykvalitets-gjødsel til bønder i det sørlige Kina i en årrekke.

Les mer på www.hydro.com.

Hydro Agri bygger varige kundeforhold på 100 års

uavbrutt oppbygging av erfaring og kompetanse.

NORSK HYDRO ÅRSRAPPORT 2002 23


24

AGRI året 2002

Med gode resultater og nye markedsposisjoner kom

Hydro Agri ytterligere styrket ut av 2002. Vårt markedsapparat

med nesten 50 salgskontorer verden over omsatte

i alt 21,7 millioner tonn gjødsel i over 120 land.

For første gang solgte vi mer plantenæring utenfor enn

i Europa.

Hydro er i en global lederposisjon som leverandør av

gjødsel. Vår størrelse og godt innarbeidede merkevarer

gir oss en sterk stilling i viktige markeder. I tillegg har vi

en balansert produktportefølje og betydelig innkjøpsmakt.

Virksomhetens globale karakter demper effektene

av sesongsvingninger og gjør oss mindre sårbare overfor

regionale markedssvingninger.

Hydro Agri består av 12 markedsorienterte forretningsenheter,

de fleste med regionalt ansvar og regional

forankring, og et effektivt sentralt stabs- og støtteapparat.

Hovedtall

millioner kroner *

2002 2001 2000

Driftsinntekter * 33.348 37.407 36.607

Driftsresultat * 2.207 2.114 1.303

EBITDA * 3.945 4.402 3.553

Brutto investert kapital * 30.739 36.513 40.094

CROGI % 9,4 9,6 7,8

Antall ansatte 7.371 7.841 9.164

Hydro Agris lederposisjon bygger på seks pilarer som

vi arbeider målrettet med å styrke ytterligere:

• Ammoniakk er den viktigste innsatsfaktoren i framstilling

av nitrogengjødsel. Hydro er den største ammoniakkprodusenten

med moderne anlegg og et verdensomspennende

apparat for transport og lagring. Vår

virksomhet utgjør en tredel av verdenshandelen med

ammoniakk.

• Innenfor nitratgjødsel er vi ledende globalt både på

produksjonskapasitet og enhetskostnader. Markedsandelen

i Vest-Europa er om lag 30 prosent.

• I balansert gjødsling med NPK er vi ledende så vel i

Europa som i resten av verden. Vår posisjon er spesielt

sterk i markedet for høykvalitetsprodukter.

• Gjennom organisk vekst og etablering av et nytt

samarbeidsselskap inntok vi i 2002 den globale lederposisjonen

også innenfor spesialgjødsel. I samarbeid

med det chilenske selskapet SQM leverer vi spesialgjødsel

som brukes til dyrking av frukt og grønnsaker

og bidrar til å tilfredsstille publikums stadig høyere

krav til kvalitet. Etterspørselen etter spesialgjødsel øker

verden over, og disse produktene gir interessante vekstmuligheter

for alle aktører i verdikjeden.

• Våre gjødselfabrikker leverer industrigasser og nitrogenkjemikalier

for en rekke industrielle anvendelser

med stor utbredelse. Næringsmiddelindustrien, samt

rensing av utslipp til luft og vann fra prosessindustri

og kraftproduksjon, er vekstmarkeder for disse produktene.

• Vårt globale, kommersielle nettverk utvikles fortløpende

for å øke slagkraften i markedet ved hjelp av

moderne transaksjonssystemer, effektiv varehåndtering

og kvalifisert agronomisk rådgiving som bidrar til riktig

bruk av mineralgjødsel i et bærekraftig landbruk. Livsløpsanalyser

viser at optimal bruk av våre gjødselprodukter

gir klare miljøfordeler.

En industri i endring

Gjødselindustrien har de siste årene gjennomgått store

strukturelle endringer. Hydro innledet i 1999 en omfattende

snuoperasjon som ble fullført i 2001. I løpet

av denne prosessen ble 11 fabrikker solgt eller stengt,

12 salgskontorer lukket og 25 andre virksomheter

avhendet.

Innenfor den vesteuropeiske industrien er produksjonskapasiteten

siden 1999 redusert med til sammen

fem millioner tonn gjødsel. Vår relative stilling er

vesentlig styrket.

Forbedringsarbeidet i Hydro fortsatte med stor kraft,

men var konsentrert om en rekke mindre forbedrings-

NORSK HYDRO ÅRSRAPPORT 2002


tiltak snarere enn de store strukturelle grepene som

preget årene før 2002. Vi arbeider målrettet med å

hente ut skalaeffektene både i innkjøp, produksjon,

logistikk og salg i vårt verdensomspennende system.

De faste kostnadene ble i løpet av året redusert med

ytterligere 350 millioner kroner. En tredel av besparelsen

var knyttet til salg av enheter som ikke lenger er

en del av kjernevirksomheten i Hydro Agri. Til tross

for svak prisutvikling i en del markeder kom vi derfor

finansielt styrket ut av 2002. Sammenliknet med konkurrentene

i gjødselindustrien har våre resultater siden

1999 utviklet seg fra å være svake til et nivå i toppklasse.

For å frigjøre kapital til andre formål arbeider vi

med å redusere driftskapitalen ved å bringe gjennomsnittlig

antall kredittdager ned.

Hydro solgte høsten 2002 sin eierandel på 50 prosent

i gjødselselskapet Farmland Hydro L.P i Florida.

Avhendelsen var et ledd i Hydro Agris arbeid med å

konsentrere innsatsen om kjerneområdene.

Vi arbeider med utvikling av ny teknologi for å

redusere utslipp av lystgass, N2O.

Styrket markedsposisjon

Mens det europeiske gjødselmarkedet var svakt gjennom

2002, viste Hydros salg til markeder utenfor

Europa positiv utvikling. Størst var salgsøkningen i

Afrika og Asia, og spesielt salget av balansert gjødsel

(NPK) til store asiatiske markeder viste god framgang.

I 2002 ble 54 prosent av Hydros gjødselvolum solgt

til markeder utenfor Europa. Det var første gang at

mer enn halvparten av volumet gikk til kunder utenfor

det europeiske hjemmemarkedet. Utviklingen er

et resultat av målrettet arbeid med å styrke selskapets

posisjon i interessante vekstmarkeder.

I Vietnam satser myndighetene på å utvikle landbruket

som ett av flere tiltak for å få fart på økonomien.

Vi feiret i 2002 tiårsjubileum i Vietnam og åpnet

i andre halvår en gjødselfabrikk med en årlig produksjonskapasitet

på 200.000 tonn NPK, spesielt beregnet

på det vietnamesiske markedet.

Selv om markedet i Europa var svakt, var reduksjonen

i Hydros salgsvolum begrenset. Våre markedsandeler

økte, først og fremst på bekostning av importgjødsel.

Gjennom store deler av året var prisene i Europa

svakere enn i 2001. Prisøkninger på urea og nitratgjødsel

har blant annet sammenheng med utviklingen

i prisen på ammoniakk. Prisnivået i begynnelsen av året

var vesentlig svakere enn i 2001, men økte sterkt mot

slutten av året, først og fremst på grunn av høye gass-

priser i USA, god utvikling i etterspørselen etter nitratgjødsel,

produksjonsproblemer hos noen av våre konkurrenter

og god prisutvikling for viktige landbruksprodukter.

Markedsutsiktene er gjennomgående positive. Befolkningsveksten

gir press på udyrkede arealer, mens

sterke krefter ønsker å bevare uberørt natur. Mineralgjødsel

øker avlingene fra allerede dyrket mark. Den

internasjonale gjødselindustriens fellesorganisasjon, The

International Fertilizer Association, beregner den årlige

veksten i gjødselforbruket framover til vel to prosent,

jevnt fordelt på ulike typer gjødsel.

Gode resultater fra industrigass og kjemi

Hydros industrigass- og kjemivirksomhet er i stor grad

knyttet til spesialkvaliteter fra gjødselvirksomheten og

har vist god vekst og utvikling gjennom flere år. Framgangen

fortsatte i 2002.

Etterspørselen etter Hydros nitrogenbaserte kjemikalier

har økt de siste årene som følge av nedleggelser

i den europeiske kjemiindustrien.

Driftsinntekter

milliarder kroner

40

30

20

10

NORSK HYDRO ÅRSRAPPORT 2002 25

0

Resultat (EBITDA)

milliarder kroner

5

4

3

2

1

0

1998

1998

1999

1999

2000

2000

2001

2001

2002

2002


26

ØVRIGE VIRKSOMHETER året 2002

Øvrige virksomheter består av Petrokjemi, Treka AS

(tidligere A/S Korn- og Foderstof Kompagniet), VAW

Flexible Packaging, Pronova, Industriforsikring og

Hydro Business Partner.

Driftsinntekter Øvrige virksomheter

milliarder kroner

25

20

15

10

5

0

1998

1999

2000

Resultat (EBITDA) Øvrige virksomheter

milliarder kroner

5

4

3

2

1

0

1998

1999

2000

2001

2001

2002

2002

Hovedtall

millioner kroner *

2002 2001 2000

Driftsinntekter * 21.769 22.361 24.749

Driftsresultat * 13 (341) 208

EBITDA * 1.044 1.215 2.950

Brutto investert kapital * 21.873 22.529 24.056

CROGI % 4,7 % 4,9 % 9,7 %

Antall ansatte 10.694 7.127 7.945

PETROKJEMI

Hydro Polymers er en ledende leverandør av plastråstoffet

polyvinylklorid (PVC) og mellomproduktet

vinylkloridmonomer (VCM) i Nord-Europa. Selskapet

deltar i hele den integrerte kjeden fra råstoffene våtgass

og salt til ferdig PVC i Skandinavia og Storbritannia.

Gjennom samarbeidsprosjekter er vi i tillegg representert

i Kina, Portugal og Qatar. Hydro Polymers har

vel 1.200 ansatte.

PVC er sterkt, holdbart og lett å forme. Derfor

brukes materialet i produkter som krever lang levetid

og i sammenhenger der det stilles spesielle krav til

kvalitet. Viktige bruksområder er rør, vinduskarmer,

kabel og kabelisolering.

Resultatet i 2002 var noe svakere enn året før.

Nedgangen skyldtes i hovedsak lavere pris på S-PVC

og natronlut, mens lavere råvarekostnader for våtgass

og innkjøpt etylen bidro i positiv retning.

TREKA AS

Det børsnoterte danske selskapet Korn- og Foderstof

Kompagniet (KFK), der Hydro eier 68,8 prosent av

de utestående aksjene, solgte i annet halvår 2002 en

vesentlig del av sin forretningsaktivitet.

Etter salget av fôr- og kornvirksomheten skiftet

A/S Korn- og Foderstof Kompagniet navn til Treka AS.

Gjenværende virksomhet er i hovedsak fiskefôrprodusenten

Biomar. Treka hadde ved årsskiftet 770 ansatte.

Salget av den danske landbruksvirksomheten med

handel og distribusjon i flere europeiske land ble gjennomført

i fjerde kvartal. Disse virksomhetene hadde

en omsetning på om lag seks milliarder danske kroner

i 2001 og 1.250 ansatte.

Også den svenske fôrvirksomheten Svenska Foder

med 250 ansatte og om lag 1,8 milliarder svenske

kroner i omsetning i 2001 ble avtalt solgt. Salget ble

godkjent av de svenske myndighetene i desember 2002

og transaksjonen gjennomført i januar 2003.

FLEXIBLE PACKAGING

Flexible Packaging ble overtatt av Norsk Hydro da

vi kjøpte det tyske aluminiumselskapet VAW i 2002.

Allerede ved overtakelsen var det klart at Flexible

Packaging ikke passet inn i Hydros aluminiumstrategi.

I desember 2002 ble det inngått avtale om å selge

virksomheten til Alcan. Transaksjonen ble godkjent av

NORSK HYDRO ÅRSRAPPORT 2002


konkurransemyndighetene i EU i februar 2003. Salget

ventes ikke å gi vesentlig gevinst eller tap, med unntak

av mulige valutaeffekter fra oppkjøpstidspunktet og

fram til virksomheten er solgt.

Resultatene fra Flexible Packaging er inkludert i

Hydros resultat fra 15. mars 2002. Virksomheten har

om lag 5.300 ansatte.

PRONOVA

Virksomheter utenfor kjerneområdene blir utviklet

og kommersialisert i Pronova med sikte på senere avhendelse.

Aktivitetene spenner fra naturlige tilsetningsstoffer

for produksjon av matvarer og farmasøytiske

produkter til avanserte, miljøvennlige varme- og kjølesystemer

i aluminium, basert på bruk av karbondioksid.

Pronova har nærmere 300 ansatte.

Pronova Biocare er ledende i verden som leverandør

av Omega-3 fettsyrer. Selskapet har utviklet legemiddelet

Omacor som er godkjent som hjertemedisin i

en rekke land. Omacor markedsføres gjennom noen av

verdens ledende farmasøytiske selskaper. Etterspørselen

overgår produksjonskapasiteten, og en utvidelse av produksjonsanleggene

er derfor satt i gang.

Formi er den eneste ikke-antibiotiske vekstfremmeren

EU har godkjent for bruk i grisefôr. Tilsetningsstoffet

er utviklet av Hydro. I 2002 ble det inngått avtale

med BASF om videre kommersialisering av produktet.

Avtalen ventes å gi Hydro betydelige inntekter.

Som en del av avtalen skal Hydro produsere Formi i

15 år.

Shecco er en "grønn" kjøle- og varmeteknologi

som bruker naturlig forekommende karbondioksid i

stedet for drivhusgassen HFC. Pronova har inngått

lisensavtaler med blant andre Denso Corporation i

Japan, en ledende produsent av klimaanlegg i biler.

Selskapet leverer årlig over åtte millioner enheter til

bilfabrikker over hele verden. Shecco-teknologien

er også tatt i bruk i varmtvannsberedere i japanske

boliger.

HYDRO BUSINESS PARTNER

Hydro Business Partner er Hydros sektor for serviceog

støttetjenester. Leveransene omfatter produksjonsog

vedlikeholdsstøtte, IS/IT, kontor- og byggtjenester,

media og kommunikasjon, personaltjenester, innkjøp

og regnskap.

Innenfor flere produktområder tilbyr Hydro Busi-

ness Partner sine tjenester på det eksterne markedet, i

tillegg til å konkurrere i Hydro-markedet med eksterne

tilbydere.

Sektoren har nær 3.000 ansatte og omsatte i 2002

for 3,5 milliarder kroner.

NORSK HYDRO ÅRSRAPPORT 2002 27


28

NORSK HYDRO styret 2002

Egil Myklebust (60)

har vært Hydros styreformann siden

2001 da han gikk av som generaldirektør.

Ansettelsesforholdet med

Hydro ble videreført. Fra 1971 til 1987

var han jurist, senere direksjonssekretær

og personaldirektør i Norsk

Hydro. I 1987–1991 var han administrerende

direktør i Næringslivets

Hovedorganisasjon (NHO). Han er

styreformann også i SAS og styremedlem

i Norske Skog ASA.

Medlem i styrets kompensasjonskomité

Borger A. Lenth (65)

har sittet i Hydros styre siden 1990.

Han er styreformann i Treschow Fritzøe

ASA og i BN Bank ASA, samt nestleder

i KLP og Norfund. Lenth var administrerende

direktør i Christiania Bank

og Kreditkasse fra 1991 til 1997.

Leder av styrets revisjonskomité

Elisabeth Grieg (43)

har vært styremedlem i Hydro siden

2001. Hun er medeier i Grieggruppen

og administrerende direktør

i Grieg International AS, styremedlem

i Norges Rederiforbund og medlem i

Orklas bedriftsforsamling.

Medlem i styrets revisjonskomité

Gudmund Per Olsen (44)

har vært styremedlem i Hydro siden

1999. Han er ansatt som overingeniør

i Hydro Olje og Energi og representerer

selskapets ansatte i styret.

Medlem i styrets revisjonskomité

NORSK HYDRO ÅRSRAPPORT 2002


Anne Cathrine Høeg Rasmussen (66)

har sittet i Hydros styre siden 1998.

Hun er partner i advokatfirmaet

Schjødt AS og er styremedlem blant

annet i Akzo Nobel Car Refinishes AS,

Technip Norge Offshore AS, Organon AS

og Børsklagenemnda.

Leder av styrets kompensasjonskomité

Odd Semstrøm (58)

har vært styremedlem i Hydro siden

1997. Han er ansatt som operatør ved

Hydro Aluminium Årdal og representerer

selskapets ansatte i styret.

Håkan Mogren (58)

har vært styremedlem i Hydro siden

2001. Han er styreformann i Reckitt

Benckiser PLC og Affibody AB, nestformann

i styret for Gambro AB og

AstraZeneca PLC, samt styremedlem

i Investor AB.

Per Wold (60)

har sittet i Hydros styre siden 1990.

Han er ansatt ved Hydro Porsgrunn,

er formann i Herøya Arbeiderforening

og representerer selskapets ansatte i

styret.

Ingvild Myhre (45)

har sittet i Hydros styre siden 2001.

Hun er administrerende direktør i

Telenor Mobil AS, nestformann i

styret for Forsvarets Forskningsinstitutt

og styremedlem i Sonofon

og Norwegian Business Daily.

Medlem i styrets kompensasjonskomité

NORSK HYDRO ÅRSRAPPORT 2002 29


30

NORSK HYDRO årsberetning 2002

Norsk Hydro la i 2002 et solid grunnlag for framtidig

verdiskaping. Med aktiv porteføljeforvaltning og

forbedringer i den daglige driften nådde ledelse og

ansatte de viktigste målene som var fastsatt av styret.

Det generelle kursfallet som preget verdens finansmarkeder,

medvirket til å gi selskapets aksjonærer en

negativ samlet avkastning selv om Hydro-aksjen gjorde

det bedre enn sentrale referanseindekser.

Viktige oppkjøp styrket Aluminium og Olje og

Energi. Avhendelser av forretningsenheter utenfor

kjernevirksomheten gav oss en mer fokusert portefølje.

Det viktigste nøkkeltallet for lønnsomhet – CROGI

(kontantinntjening etter skatt i forhold til brutto investert

kapital) – ble ved normaliserte priser (se nærmere

forklaring på side 55) styrket fra om lag åtte prosent i

2001 til ni prosent i 2002. Dette avspeiler bedre drift

og var godt innenfor det fastsatte målet. CROGI målt

i oppnådde priser var 8,5 prosent, ned fra 9,4 året før.

Nedgangen skyldes hovedsakelig vanskelige markedsforhold,

lavere priser på olje og gass målt i norske

kroner og høye utforskingskostnader.

Soliditeten ble opprettholdt i et år med store investeringer.

Ved utgangen av året var forholdet mellom

netto rentebærende gjeld og egenkapital godt innenfor

styrets mål på 0,5.

Oppkjøpet av det tyske aluminiumselskapet VAW

var forberedt i løpet av 2001. Avtalen ble undertegnet

i januar 2002 og var ledd i en strategi for å gi Hydro

en ny og sterkere rolle i det globale markedet for aluminium

og aluminiumprodukter. Overtakelsen gjorde

Hydro til det største integrerte aluminiumselskapet i

Europa og et av verdens tre ledende integrerte aluminiumselskaper.

I mars 2002 var alle nødvendige godkjenninger

knyttet til oppkjøpet på plass.

Styret er tilfreds med en vellykket integrasjon av

VAW og det franske aluminiumselskapet Technal i

Hydro Aluminium. Selv om markedsforholdene har

vært lite gunstige i etterkant av oppkjøpene, er styret

overbevist om at de strategiske beslutningene vil være

til det beste for selskapet.

Planene om kostnadsreduksjoner som ble kunngjort

i forbindelse med overtakelsen av VAW, ble justert opp

i løpet av året. Arbeidet følger de reviderte planene.

Styret følger nøye Hydro Aluminiums evne til å høste

verdiene i den styrkede virksomheten. Utgangspunktet

er godt for ytterligere verdiskaping gjennom utnyttelse

av de strategiske posisjonene og aktiv forvaltning av

porteføljen.

Norge er fortsatt kjerneområdet for selskapets oljeog

gassvirksomhet. Meget god drift og kjøp av andeler

fra Statens direkte økonomiske engasjement (SDØE) i

åtte lisenser bidro til å øke Hydros olje- og gassproduksjon.

Det meste av letevirksomheten etter olje og gass

skjedde internasjonalt, i Angola, Canada, Mexicogolfen,

Iran og Libya. Resultatene har så langt vært skuffende.

Styret er tilfreds med Hydro Olje og Energis evne

til å øke produksjonen kombinert med sterk innsats

for å holde kostnadene nede. Forretningsområdet har

i tillegg demonstrert evne til å gjennomføre store og

komplekse utviklingsprosjekter og lagt et solid

grunnlag for videre vekst både i og utenfor Norge.

Hydro er en betydelig aktør i alle deler av verdikjeden

i det europeiske energimarkedet, både innenfor

olje, gass og elkraft. Selskapet produserte 480.000 fat

oljeekvivalenter per dag i 2002. Produksjonen av elkraft

ved selskapets vannkraftverk i Norge var 10,3

terrawattimer (TWh). Sammen med posisjonen som

en av Europas største industrielle energiforbrukere gir

det Hydro gode forutsetninger for å kombinere sine

interesser og dra fordel av mulighetene i de liberaliserte

europeiske energimarkedene.

Etter snuoperasjonen i Agri har Hydro forbedret sin

posisjon utenfor Europa og styrket tilstedeværelsen i

viktige markeder verden over. Ytterligere produktivitetsforbedringer

ble gjennomført i 2002, og sett i

lys av vanskelige markedsforhold leverte Hydro Agri

gode resultater. Styret følger med stor oppmerksomhet

utviklingen i Hydro Agri som global bransjeleder

innenfor gjødsel.

Styret vurderer kontinuerlig forretningsporteføljen

for å sikre optimal verdiskaping, utvikling av konsernet

og de enkelte virksomhetene. Avtalene om salg av VAW

NORSK HYDRO ÅRSRAPPORT 2002


Flexible Packaging og Hydros eierandel i Farmland

Hydro L.P., samt datterselskapet KFKs salg av en

vesentlig del av virksomheten, var i samsvar med

selskapets strategi om å avhende aktiviteter utenfor

kjernevirksomheten.

Styret er tilfreds med selskapets evne til å kombinere

forretningsutvikling og verdiskaping med levedyktige

og bærekraftige løsninger. Gode eksempler er Hydro

Aluminiums to nye omsmelteverk i Spania og USA,

samt ferdigstillelsen av det som skal bli Europas største

og mest miljøtilpassede aluminiumverk i Sunndal,

Hydro Olje og Energis tiltak for å utvikle ren og ansvarlig

energiforsyning basert på gass og hydrogen som

framtidige energibærere, samt Hydro Agris engasjement

i utvikling av produkter og dyrkingsmetoder som kan

optimere bruken av plantenæring.

Våre resultater på områder som ikke primært måles

i kroner og øre, er nærmere beskrevet i ”Samfunn,

mennesker og miljø” på sidene 36–50.

Styret arbeidet i 2002 videre med å utvikle konsernets

styringsstruktur og har fulgt nøye med på utviklingen

i verdipapirlovgivning og standarder for

børsnoterte selskaper for å sikre ansvarlige og åpne

strukturer for ledelse og kontroll – noe som er en

forutsetning for tillit. I november 2002 var styret samlet

i to dager for å arbeide spesielt med dette. Status for

utviklingen av selskapets styringsstruktur er beskrevet

i nærmere detalj på sidene 8–10.

ØKONOMISKE RESULTATER

Norsk Hydros resultat etter skatt for 2002 utgjorde

8.765 millioner kroner, tilsvarende 34,00 kroner per

aksje. For 2001 var resultat etter skatt 7.892 millioner

kroner, 30,50 kroner per aksje. Framgangen fra året

før var særlig knyttet til en vesentlig økning av olje-

og gassproduksjonen, økt omfang av Hydros aluminiumvirksomhet

etter overtakelsen av VAW i første

kvartal, urealiserte gevinster på kraftkontrakter, samt

urealiserte valutagevinster knyttet til selskapets gjeld.

Lavere olje- og gasspriser, vanskelige markedsforhold

for aluminium og styrking av kursen på norske kroner

hadde negativ virkning på resultatutviklingen.

Hydros avkastning på investert kapital var på linje

med etablerte mål for 2002. Soliditeten er sterk, til

tross for betydelige oppkjøp, noe som gjenspeiler en

høy kontantinntjening. Produktivitetsforbedringer

ble oppnådd i alle forretningsområdene, og særlig

veksten i olje- og gassproduksjonen bidro til selskapets

lønnsomhet.

Driftsresultatet på 19.841 millioner kroner var om

lag seks prosent lavere enn i 2001. Også kontantinntjening

før skatt og rentekostnader (EBITDA) viste en

reduksjon på seks prosent. Resultatet var sterkt påvirket

av en styrket norsk krone og svakere markeder for flere

av Hydros hovedprodukter. Oljeprisen var 24,70 USdollar

per fat, samme nivå som i 2001. Målt i norske

kroner var oljeprisen om lag 11 prosent lavere enn i

2001. Markedsforholdene for aluminium var vanskelige

med reduserte priser og volumer. Agri leverte gode

resultater, med fortsatt reduksjon i kostnader kombinert

med økte markedsandeler, men på grunn av styrket

norsk krone er rapporterte resultater lavere enn i 2001.

Resultat fra tilknyttede selskaper ble redusert med

533 millioner til 33 millioner kroner. Reduksjonen

skyldes hovedsakelig valutatap i aluminavirksomheten

i Brasil som utgjorde 460 millioner kroner for Hydros

andel, sammenliknet med 159 millioner i 2001. I tillegg

ble resultater i tilknyttede selskaper påvirket av

lavere ammoniakkpriser og vanskelige markedsforhold

for aluminium.

For 2002 var netto finansposter en inntekt på

1.935 millioner kroner, sammenliknet med en kostnad

på 762 millioner i 2001. Endringen skyldes hovedsakelig

valutagevinster på 3.262 millioner kroner,

mot valutatap på 416 millioner i 2001. Samtidig er

renteinntektene redusert med om lag 1,2 milliarder

kroner, hovedsakelig som følge av lavere kontantbeholdning.

Avsetning til betalbar og utsatt skatt utgjorde

13.278 millioner kroner – om lag 60 prosent av resultat

før skatt. Tilsvarende tall for 2001 var 13.750 millioner

kroner og 64 prosent. Den høye skatteprosenten

skyldes at en vesentlig andel av inntjeningen kom fra

oljevirksomhet på norsk sokkel, der marginalskatten er

78 prosent.

Kontantstrøm fra driften var 21,8 milliarder kroner,

en reduksjon på 17 prosent i forhold til 2001. De samlede

investeringene i 2002 var 45,7 milliarder kroner.

NORSK HYDRO ÅRSRAPPORT 2002 31


32

NORSK HYDRO årsberetning 2002

Kjøpet av VAW utgjorde 20,9 milliarder kroner, mens

kjøpet av SDØE-andeler utgjorde 5,5 milliarder,

inkludert effekten av utsatt skatt på 2,1 milliarder. I

løpet av 2002 er det inngått avtaler om avhendelser av

virksomhet for vel seks milliarder kroner av et mål for

årene 2002–2003 på 10 milliarder.

I henhold til regnskapsloven paragraf 3-3 bekrefter

vi at regnskapet er utarbeidet i samsvar med forutsetningen

om fortsatt drift.

For en nærmere beskrivelse av selskapets virksomheter

og deres lokalisering viser vi til beskrivelse i

tilknytning til det enkelte område.

KOMMENTARER TIL FORRETNINGSOMRÅDENE

Olje og Energi

EBITDA i millioner kroner 2002 2001

Utforskning og Produksjon 23.332 25.768

Energi og Oljemarkedsføring 1.982 1.836

Elimineringer 26 0

Hydro Olje og Energi 25.340 27.604

EBITDA for Olje og Energi var 25.340 millioner kroner,

en reduksjon på åtte prosent fra 2001. Viktige årsaker

til reduksjonen var skuffende leteresultater og at

oljeprisen målt i norske kroner var 11 prosent lavere

enn i 2001. Realisert råoljepris i gjennomsnitt for året

var 24,70 US-dollar, mot 24,20 dollar i 2001. Hydros

produksjon av olje og gass i 2002 var 480.000 fat

oljeekvivalenter per dag, en økning på 14 prosent fra

2001.

Vi inngikk i mars 2002 avtale med den norske stat

om kjøp av eierandeler i åtte olje- og gasslisenser på

norsk sokkel. Kjøpet økte eierandelene i de Hydroopererte

feltene Oseberg, Tune og Grane. Overtakelsen

skjedde 10. mai. Produksjonen fra overtatte eierandeler

bidro med 24.000 fat oljeekvivalenter til gjennomsnittlig

dagsproduksjon. I tillegg bidro nye felt i produksjon

og høyt gassavtak i fjerde kvartal til å øke produksjonen.

Hydros gjenværende olje- og gassreserver utgjorde

2.225 millioner fat oljeekvivalenter i 2002, mot

2.073 millioner fat i 2001, noe som gir en reserveerstatning

på 187 prosent. Kjøpet av SDØE-andeler

bidro med 187 millioner fat oljeekvivalenter.

Reserveerstatningsgraden var 98 prosent, eksklusive

kjøp, salg og effekter av produksjonsdelingsavtaler på

internasjonale felt.

Utforskingsaktivitetene i 2002 utgjorde 2.495 millioner

kroner. Samlet ble 3.558 millioner kroner i utforskningsutgifter

kostnadsført i 2002, om lag 2,2 milliarder

kroner mer enn 2001. Økningen skyldes hovedsakelig

skuffende resultater fra letevirksomheten i 2002.

Om lag 1,5 milliarder kroner er knyttet til kostnadsføring

av tidligere års anskaffelseskostnader for lisensrettigheter

og balanseførte utforskingsutgifter. I løpet

av 2002 ble 31 brønner avsluttet, hvorav 12 resulterte

i funn.

Produksjonen av elektrisk kraft var noe høyere enn

i 2001 og klart høyere enn i et normalår. Lav magasinfylling

og høyt strømforbruk i fjerde kvartal førte til

rekordhøye priser i det skandinaviske kraftmarkedet.

Hydro inngikk kjøpskontrakter i derivatmarkedet for

å kompensere forventet lavere egenproduksjon i 2003.

Disse kontraktene gav urealiserte gevinster i 2002. Som

følge av fall i kraftprisene i begynnelsen av 2003 ventes

deler av de urealiserte gevinstene å bli reversert i kommende

kvartaler. Lavere raffineringsmarginer og volumer

påvirket resultatet negativt.

Aluminium

EBITDA i millioner kroner 2002 2001

Metall 2.703 1.766

Valsede produkter 258 162

Extrusion og Automotive 1.084 632

Annet og Elimineringer 289 (17)

Hydro Aluminium 4.334 2.543

EBITDA for Aluminium var 4.334 millioner kroner,

sammenliknet med 2.543 millioner for 2001. I første

kvartal 2002 overtok Hydro det tyske konsernet VAW

aluminium AG, som var et av de ledende aluminiumselskapene

i Europa. Hydros konsoliderte resultat inkluderer

resultatet for VAW fra 15. mars 2002. I tillegg

NORSK HYDRO ÅRSRAPPORT 2002


overtok vi det franske byggsystemselskapet Technal i

januar 2002. Nye virksomheter bidro med 2.489 millioner

kroner til EBITDA. I 2001 ble EBITDA belastet

med restruktureringskostnader knyttet til nedleggelsen

av primærproduksjon av magnesium i Norge med 700

millioner kroner, og tap knyttet til opsjoner og futures

for aluminium med 545 millioner kroner. Justert for

disse forholdene og resultatbidrag fra nye enheter i

2002 viser Hydro Aluminium en betydelig resultatnedgang.

Resultatet gjenspeilte vanskelige markedsforhold

som påvirket store deler av virksomheten. Den svake

utviklingen i verdensøkonomien førte til lavere etterspørsel

etter aluminiumprodukter. For å tilpasse seg

reduserte kundene sine lagerbeholdninger, noe som

ytterligere svekket etterspørselen etter våre produkter.

Markedet var derfor preget av overkapasitet med press

på både LME-prisen og produktmarginene.

Aluminium har igangsatt ambisiøse forbedringsprogrammer

som skal bidra til å bedre kostnadsposisjonen.

I tillegg skal organisasjonen realisere synergier fra oppkjøpene.

Målet er å oppnå samlede kostnadsreduksjoner

på 2,5 milliarder kroner ved utgangen av 2003, sammenliknet

med kostnadsnivået i de sammenslåtte virksomhetene

i 2001. Samlede kostnadsreduksjoner

utgjorde om lag en milliard kroner i 2002. Disse forbedringsprogrammene

omfatter også kostnadsbesparelser

knyttet til nedleggelsen av primærproduksjonen

av magnesium i Norge, hvorav 430 millioner kroner

ble realisert i 2002. Samlede kostnader knyttet til gjennomføringen

av forbedringsprogrammene i 2002 var

om lag 300 millioner kroner. For 2003 forventes

ytterligere om lag 400 millioner kroner i kostnader.

Agri

EBITDA i millioner kroner 2002 2001

Hydro Agri 3.945 4.402

EBITDA for Agri var 3.945 millioner kroner, en

reduksjon på ti prosent i forhold til 2001. Hovedårsaken

til reduksjonen var styrket norsk krone i forhold

til amerikanske dollar og euro. Ureaprisen var

lav gjennom 2002, noe som påvirket gjødselprisene i

Europa på alle viktige nitrogenprodukter. Nitratprisen

gikk ned med sju prosent målt i dollar, mens prisen

på balansert gjødsel (NPK) viste en mindre reduksjon.

Hydros markedsandel i Europa økte noe som følge

av at andelen importvarer gikk ned. Hydro Agri

opprettholdt stort sett sine salgsvolumer i Europa i et

år med vanskelige markedsforhold. Utenfor Europa

økte salget i alle hovedsegmentene i 2002.

Virksomheten utenfor Europa utgjorde 54 prosent

av Hydro Agris samlede gjødselvolum. Både i Latin-

Amerika, Afrika, Asia og Nord-Amerika økte Hydro

Agris markedsposisjon innenfor hovedsegmentene. Den

strategiske samarbeids- og markedsføringsavtalen med

den chilenske produsenten av spesialgjødsel, SQM,

bidro til framgangen i alle regioner. Salget av eierandelen

i fosfatselskapet Farmland Hydro i Florida var

ytterligere et skritt for å konsentrere oppmerksomheten

om kjernevirksomheten.

Andre virksomheter

Petrokjemi

EBITDA i 2002 var NOK 320 millioner, sammenliknet

med 363 millioner kroner i 2001. Dette innebærer

en reduksjon til tross for at EBITDA i 2001

inkluderte betydelige engangskostnader. Nedgangen i

resultatet skyldtes i hovedsak en reduksjon i prisen på

S-PVC og natronlut. I tillegg medførte en vedlikeholdsstans

ved anleggene på Rafnes om lag 60 millioner

kroner i kostnader og tapt volum. Lavere råvarekostnader

for våtgass og innkjøpt etylen bidro i positiv

retning.

Markedsforhold/utsikter for 2003

Oljeprisen var lav ved inngangen til 2002, men økte i

løpet av året som følge av OPECs strengere markedskontroll

i lys av den anspente situasjonen i Irak og

streiken i Venezuela. Lave priser på gass i USA førte

til lavere ammoniakkpriser. I det europeiske gjødselmarkedet

var det bedre balanse mellom tilbud og etterspørsel.

Markedet for aluminium var gjennomgående

krevende.

Utsiktene for verdensøkonomien er preget av stor

usikkerhet, særlig på grunn av den sikkerhetspolitiske

NORSK HYDRO ÅRSRAPPORT 2002 33


34

NORSK HYDRO årsberetning 2002

situasjonen i Midtøsten, den økonomiske politikken

i EU med begrenset finanspolitisk handlefrihet og

valutakursutviklingen.

Svak konjunkturutvikling internasjonalt kan

begrense etterspørselen etter olje og gass. Imidlertid

er det først og fremst den politiske situasjonen i Midtøsten

og Latin-Amerika som påvirker utviklingen i

oljeprisen.

Det ventes fortsatt svakt marked for aluminium

i 2003. Prisnivået avhenger først og fremst av den

generelle økonomiske utviklingen og balansen mellom

tilbud og etterspørsel i bransjen. Tilbudet er fortsatt

større enn etterspørselen, noe som resulterer i lageroppbygging.

Et annet usikkerhetsmoment er utviklingen

i Kina.

Det ventes at leveransene av gjødsel fra Hydro til

det europeiske markedet vil være stabile eller gå noe

ned i 2003. Leveransene til viktige markeder i Asia

økte vesentlig i 2002 og forventes å øke ytterligere.

Helse, miljø og sikkerhet

Selskapet har i senere år intensivert arbeidet innenfor

helse, miljø og sikkerhet (HMS). Systematisk innsats

har gitt store forbedringer. Vi må imidlertid konstatere

at det også i 2002 skjedde tragiske ulykker i vår virksomhet.

Forbedringer oppnås som resultat av langsiktig og

kontinuerlig arbeid i alle ledd i organisasjonen. Våre

styrende dokumenter revideres, og vi foretar regelmessige

revisjoner og evalueringer av arbeidet med helse,

miljø og sikkerhet. Resultater og problemområder

rapporteres månedlig, og erfaringer deles systematisk

på tvers i selskapet. Helse, miljø og sikkerhet er et av

hovedelementene i Hydros lederutviklingsprogrammer.

I 2002 omkom to personer i vår virksomhet. En av

våre ansatte omkom i en bilulykke i Sør-Afrika, og en

entreprenør-ansatt ble drept under rivingsarbeid i vårt

anlegg i Immingham, England.

Dette er en nedgang fra tidligere år, men viser samtidig

at vi må fortsette å forbedre sikkerhetsarbeidet.

Hydros hovedparameter for oppfølging av personsikkerhet

er antall personskader per million arbeidede

timer (H2-verdien). H2-verdien for Hydro, eksklusive

VAW, viste 25 prosent bedring i 2002.

Integrasjonen av Technal og VAW har vært krevende

på områdene helse, miljø og sikkerhet. Sett i forhold

til Hydros ambisjoner hadde ikke sikkerhetsarbeidet

tilstrekkelig oppmerksomhet før vi overtok.

Systematisk og godt arbeid siden overtakelsen har gitt

resultater. Med Technal og VAW inkludert settes

Hydros H2-verdi noe tilbake. For 2003 er målet en

bedring på 20 prosent, medregnet de nye enhetene.

Fraværsskadene hos innleide entreprenører følges

opp systematisk. Store forbedringer er oppnådd de siste

årene. Etter et lite tilbakeslag i 2001 ble skadetallene i

2002 lavere for entreprenør-ansatte enn for egne

medarbeidere.

Antall alvorlige ulykker er fortsatt for høyt, men

ble redusert med 25 prosent i 2002. I tillegg har det

gitt resultater å innskjerpe rapporteringen av nestenulykker.

Slik informasjon benyttes i det skadeforebyggende

arbeidet.

Endringer i det internasjonale trusselbildet har

aktualisert oppdatering av beredskapsplaner og gode

beskyttelsestiltak for våre sentrale datasystemer.

Sykefraværet ble ytterligere redusert i 2002. Det

var imidlertid store forskjeller på de enkelte virksomhetsstedene

og ikke minst innenfor de enkelte land.

I Norge har en rekke av våre bedrifter inngått avtaler

om Inkluderende Arbeidsliv. Hydro fortsetter arbeidet

med å redusere sykefraværet, med oppmerksomheten

spesielt rettet mot yrkesrelatert sykdom.

Det vesentlige av utslipp til luft og vann fra produksjonen

var innenfor gjeldende konsesjonsgrenser. Det

forekom imidlertid noen uhellsutslipp. Likevel viser

2002 en forbedring i forhold til året før. Vi vil også i

2003 ha oppmerksomheten særlig rettet mot uhellsutslipp.

Hydros miljøarbeid stilles overfor både globale,

regionale og lokale problemstillinger. Utfordringene

spenner fra globale klimaendringer og regionale vannressurser

til biologisk mangfold og lokal forurensningsproblematikk.

Vi bruker livsløpsanalyser til å optimalisere

bruken av råvarer og energi og til å påvirke

våre leverandører og transportører. Hydro arbeider for

å øke graden av resirkulering og redusere avfallsmengdene.

Vi arbeider kontinuerlig med å følge opp bruken

av kjemikalier, har innført akseptkriterier for innkjøp

og arbeider med å erstatte farlige kjemikalier i produksjonen.

NORSK HYDRO ÅRSRAPPORT 2002


For å redusere utslippene av klimagasser arbeider

vi målrettet, blant annet gjennom utvikling av ny

teknologi for våre produksjonsprosesser og samarbeid

med landbruksnæringen om miljøriktig bruk av plantenæring.

Hydro har et utstrakt engasjement nasjonalt

og internasjonalt for å finne fram til kostnadseffektive

løsninger.

For mer fyldestgjørende rapportering om miljøforhold,

se våre internett-sider www.hydro.com.

Ansatte

I 2002 ble det gjennomført en vellykket integrasjon

av VAW og Technal i Hydro Aluminiums organisasjon,

noe som gav Hydro om lag 17.000 nye ansatte. Parallelt

med integrasjonen ble Hydros opprinnelige aluminiumvirksomhet

omorganisert med betydelige

bemanningsreduksjoner som resultat. I tillegg påbegynte

Olje og Energi i første kvartal 2003 en nødvendig

omstillingsprosess for å tilpasse organisasjonen

til endrede rammebetingelser. I Agri ser vi gode resultater

av snuoperasjonen som ble gjennomført i 2000

Oslo, 28. februar 2003

Egil Myklebust, formann Borger A. Lenth, varaformann Elisabeth Grieg

Anne Cathrine Høeg Rasmussen Håkan Mogren Ingvild Myhre

Gudmund Per Olsen Odd Semstrøm Per Wold

Eivind Reiten, Generaldirektør

og 2001. Selskapet er opptatt av mangfold i form av

kjønn, erfaring, alder og kulturell bakgrunn. Mer informasjon

blir gitt i kapittelet ”Samfunn – mennesker –

miljø” på side 43. I tider med omstrukturering, avhendelser,

oppkjøp og nedbemanning kreves det stor fleksibilitet

av de ansatte. Våre nye medarbeidere viser stor

interesse for Hydros kultur samtidig som de bidrar til å

ta vare på det beste fra kulturen de kommer fra. Styret

takker alle ansatte for innsatsen og for det gode samarbeidet.

Norsk Hydro ASA

Norsk Hydro ASA (morselskapet) hadde i 2002 et

overskudd før skatt på 6.088 millioner kroner mot

13.531 millioner i 2001. Årsresultatet var 6.282 millioner

kroner mot 13.687 millioner i 2001. Styret

foreslår at det utbetales et utbytte på 10,50 kroner

per aksje, totalt 2.709 millioner kroner. De resterende

3.573 millioner kroner foreslås overført til Annen

egenkapital. Fri egenkapital per 31. desember 2002

var 24.803 millioner kroner.

NORSK HYDRO ÅRSRAPPORT 2002 35


36

samfunn – mennesker – miljø

NORSK HYDRO ÅRSRAPPORT 2002


"Dette er et eksempel på

glimrende samarbeid mellom

ledelse og ansatte... prosjektet

har ikke bare gitt håndfaste

resultater, men vært til

gjensidig inspirasjon."

PRESIDENT JIMMY CARTER,

Vinner av Nobels fredspris 2002

Hydro-ansatte har i samarbeid med selskapet de er ansatt i og Carter Center engasjert seg i et prosjekt

som gjennom bruk av enkle PVC-rør nærmest har utryddet problemene knyttet til Guinea-ormen.

Les mer på www.hydro.com.

50.000 engasjerte medarbeideres ansvar for

framtiden, brukt til å skape virkelige verdier for

kundene, eierne og samfunnet.

NORSK HYDRO ÅRSRAPPORT 2002 37


38

samfunn – mennesker – miljø

Respekt for mennesker, miljø og samfunn

er en forutsetning for langsiktig verdiskaping.

Vår ekspansjon har ført til at Hydro i økende grad er

til stede i alle deler av verden. Selskapets virksomhet

påvirker samfunnet, menneskene og miljøet rundt oss.

Hydro leverer olje og energi, aluminium og plantenæring.

Vi produserer olje, naturgass og elkraft til

industriproduksjon, transport, lys og oppvarming, aluminium

til bygg og transport og gjødsel til å skaffe en

voksende befolkning mat.

Økonomiske interaksjoner med lokalsamfunn er

synlige i form av lokale investeringer, skatter og oppgaver

for lokale leverandører. Vår virksomhet skaper

arbeidsplasser, men markedets dynamikk fører også

noen ganger til forandringer som betyr at arbeidsplasser

går tapt. Det er viktig for oss å bidra til en

positiv utvikling i nærmiljøene der vi opererer. Det

gjør vi ved å samarbeide tett med våre ansatte, lokale

myndigheter og internasjonale organisasjoner som kan

tilføre kunnskap. Vi drar også nytte av våre erfaringer

og krevende prosjekter internasjonalt.

Vi er opptatt av å sikre at selskapets medarbeidere

har konkurransedyktige arbeids- og lønnsvilkår i tråd

med god og forsvarlig bransjestandard lokalt.

DETTE SKJEDDE I 2002

Samarbeid

Vi innledet samarbeid om

menneskerettigheter med Amnesty

International og om arbeid mot

korrupsjon med Transparency

International.

Miljø- og samfunnsansvar

Hydro ble nok en gang

inkludert i bærekraftindeksene

Dow Jones Sustainability Index

og FTSE4Good.

På miljøsiden er våre utfordringer knyttet til reduksjon

av klimagassutslipp, utvikling av bærekraftig

ressursbruk og bevaring av biologisk mangfold i våre

omgivelser.

I 2002 foretok vi en vurdering av våre bidrag til

bærekraftig utvikling. Etter de fleste standarder vurderes

Hydro som en ansvarlig og framsynt verdiskaper,

noe som bekreftes av at vi nok en gang ble tatt opp på

indeksene FTSE4Good og Dow Jones Sustainability

Index.

Vår rapportering om samfunn, mennesker og

miljø er mer omfattende i årsrapporten for 2002 enn

tidligere. På hjemmesiden vår på internett presenterer

vi i tillegg fyldigere omtale av vårt arbeid på disse områdene.

Der gir vi også informasjon om prinsipper

og rutiner for innhenting og bearbeiding av data.

Miljøarbeidet presenteres i livssyklus-perspektiv:

råstoffer, produksjon, bruk og resirkulering/avfall.

Sikkerhet

Antall skader i VAW og Technal

gikk kraftig ned etter integrasjonen

med Hydro. Sammenslåingen gav

Hydro 17.000 nye medarbeidere.

I Hydro for øvrig var bedringen over

25 prosent.

NORSK HYDRO ÅRSRAPPORT 2002


SAMFUNN – mennesker – miljø

VERDIER BAK TALLENE

Virkningene av vår verdiskaping omfatter direkte og

indirekte sysselsetting, investeringer, kjøp av varer og

tjenester og innbetaling av skatter og avgifter. De består

også i overføring av teknologi og kunnskap i samarbeid

med andre aktører, blant annet forsknings- og utdanningsinstitusjoner.

Hydros finansielle resultater er gjengitt på side 52

og utover i årsrapporten.

VI OVERFØRER VERDIER TIL SAMFUNNET

Historisk høyt investeringsnivå – store ringvirkninger

I 2002 investerte Hydro for 45,7 milliarder kroner.

Tallet inkluderer kjøp av selskaper og investeringer i

utbyggingsprosjekter.

Den historiske linjen i vår nær 100-årige virksomhet

spenner fra at selskapet i tidligere tider påtok seg

omfattende ansvar for oppbygging av lokalsamfunn til

at vi i dag bidrar til deling av ansvar og roller mellom

industri, offentlige organer og samfunnet for øvrig.

Enhver deltakelse i nye prosjekter forutsetter grundige

forundersøkelser, ikke bare knyttet til lønnsomhet,

men også miljø og sosiale ringvirkninger. Slike krav

er forankret i våre styrende dokumenter.

Ansatte og ringvirkninger

Ved utgangen av 2002 hadde Hydro 49.662 ansatte.

Forsiktig anslått opprettholder hver arbeidsplass i

Hydro to arbeidsplasser hos våre leverandører.

Jobbskaping og omstilling

Antall Hydro-ansatte økte til sitt høyeste nivå noensinne

– først og fremst grunnet overtakelse av virksomheter.

Vi arbeider intenst med å styrke konkurransekraften

og har avdekket store rasjonaliseringsmuligheter. I 2002

reduserte vi derfor bemanningen innenfor en rekke av

våre virksomheter. Samtidig bidro vi til å etablere ny

virksomhet. Mange av våre tidligere ansatte har kompetanse

som er etterspurt og nødvendig i andre roller i

samfunnet. Viktige virkemidler i omstillingsprogrammene

er bidrag til oppstart av nye virksomheter, støtte

til ansatte som ønsker å omskolere seg, sluttvederlag og

tidligpensjonering.

Fordeling av Hydros investeringer

milliarder kroner

NORSK HYDRO ÅRSRAPPORT 2002 39

50

40

30

20

10

0

2000

Norge

EU

Geografisk fordeling av salg

2001

2002

Øvrige Europa

Utenfor Europa

millioner kroner 2002 2001 2000

Norge 14.784 12.595 14.238

Tyskland 19.348 18.942 18.503

Storbritannia 18.435 20.787 19.311

Frankrike 14.509 12.155 16.538

Sverige 10.375 11.425 13.494

Italia 7.895 6.801 6.562

Danmark 6.002 7.262 7.256

Nederland 5.113 3.291 3.163

Spania 4.798 3.757 3.751

Andre 10.347 9.088 8.139

Totalt EU 96.822 93.508 96.717

Sveits 6.529 6.063 5.550

Andre Europa 6.799 5.529 5.434

Totalt Europa 124.934 117.695 121.939

USA 14.931 16.584 16.849

Asia 8.978 6.479 7.376

Øvrige Amerika 6.198 6.035 5.099

Afrika 4.088 4.156 3.811

Canada 3.193 1.419 1.231

Australia og New Zealand 614 467 556

Totalt utenfor Europa 38.002 35.140 34.922

Totalt 162.936 152.835 156.861


40

SAMFUNN – mennesker – miljø

Hydros ansatte – fordelt på land

Totalt

Norge 14.560

Tyskland 7.062

USA 4.058

Frankrike 3.867

Storbritannia 2.136

Italia 2.093

Sverige 1.744

Kina 1.688

Brasil 1.123

Danmark 1.106

Samlet betalbar skatt

tall i millioner kroner 2002

Norge 12.766

Nederland 353

Tyskland 191

Sverige 102

Italia 102

Spania 38

Danmark 34

Østerrike 31

Øvrige 47

Totalt EU 898

Europa utenfor EU og Norge 10

Utenfor Europa 223

Totalt Europa 13.897

Håndteringen av utfordringer knyttet til omstilling står

sentralt i Hydros personalpolitikk og er høyt prioritert

i selskapets ledelse. Nedlegging av Hydros produksjon

av magnesium i Porsgrunn i 2002 er ett eksempel på

at det legges til rette for å etablere nye virksomheter

og jobb til mange av dem som er blitt berørt av omstilling.

Offentlig sektor

Hydro er en stor skatteyter. Betalbar skatt i 2002 var

13,9 milliarder kroner, hvorav 12,8 til den norske stat.

Det samlede beløpet året før var nær 14,1 milliarder

kroner.

Hydro tilstreber et åpent og konstruktivt forhold

til myndigheter i alle land der vi har virksomhet. Vi

møter offentlige myndigheter i mange sammenhenger.

Dels er myndighetene motparter i kontraktsforhold,

for eksempel i forbindelse med lisenstildelinger. Dels

utøver de regulerings- og tilsynsmyndighet overfor

virksomheten, og dels søker de Hydros råd med utgangspunkt

i selskapets erfaring og kompetanse.

Under Johannesburg-møtet om bærekraftig utvikling

bidro Hydro sammen med kunder i Elfenbenskysten

til å rette kritisk søkelys mot europeisk og amerikansk

subsidiepolitikk som forhindrer bærekraftig utvikling

av afrikansk landbruk.

Hydro samarbeider mange steder i verden med

offentlige myndigheter for å legge forholdene til rette

for nyskaping.

Subsidier fra det offentlige er ikke et viktig bidrag

til Hydros forretningsvirksomhet.

Forskning og utvikling

Høyt kvalifiserte forskere bidrar til å plassere selskapet

i fremste rekke internasjonalt både teknologisk og

produktmessig og sikrer at Hydro også i framtiden vil

lede an mot stadig mer bærekraftige og konkurransedyktige

produkter innenfor selskapets satsingsområder.

Redusert energiforbruk, forbrukernes håndtering, miljømessige

konsekvenser av bruken og resirkulering med

sikte på gjenvinning og reduserte avfallsmengder, er

sentrale temaer.

I forskningssammenheng bidrar offentlig støtte til at

Hydro i stor grad kan samarbeide med universiteter og

høgskoler om løsning av grunnleggende problemstil-

NORSK HYDRO ÅRSRAPPORT 2002


linger til nytte for både egen og samarbeidspartnernes

kompetanseutvikling. Hydro brukte om lag 815 millioner

kroner til forskning og utvikling i 2002. Av dette

ble 408 millioner brukt innenfor Aluminium og

152 millioner innenfor Agri. 378 millioner ble brukt

innenfor Olje og Energi, hvorav en del ble dekket av

lisenspartnerne.

VÅRE VIKTIGSTE RELASJONER

I 2002 har vi på ulike måter vurdert våre samarbeidsrelasjoner,

internt og eksternt. Arbeidet følges opp for å

sikre samsvar mellom våre ambisjoner og handlinger.

Kunder

Informasjon om Hydros viktigste produktgrupper er

gitt i omtalen av forretningsområdene, i den finansielle

gjennomgangen og på våre internettsider. Hydros forretningsområder

gjennomfører inngående undersøkelser

blant kundene for bedre å kunne møte krav og forventninger

i markedet. Vi tar i stigende grad i bruk internettbaserte

løsninger for skreddersydd kundekontakt.

Teknisk ekspertise, blant annet fra Hydros metallurger

og agronomer, er høyt verdsatt av kundene og bidrar

til bedre livsløpsforståelse og riktigere håndtering og

anvendelse av Hydros og kundens produkter.

Leverandører

Hydro kjøper varer og tjenester fra leverandører i mer

enn 60 land. For å oppnå gode vilkår samordner vi i

økende grad våre innkjøp og bruker blant annet nettauksjoner

lokalt og globalt.

Kompetanse og intern standard, pris og leveringsdyktighet

avgjør hvem som blir våre leverandører. Vi

forsøker å bidra til å kvalifisere lokale leverandører.

Et eksempel: I den pågående utbyggingen av metallverket

i Sunndal har lokale og regionale kontraktører

fått oppdrag når de har vist seg å være konkurransedyktige.

Det finnes flere eksempler på at lokale og utenlandske

leverandører samarbeider om leveranser. De samlede

investeringene er nærmere seks milliarder kroner.

Investorer og långivere

Hydros ledelse møter regelmessig investorer, analytikere,

NORSK HYDRO ÅRSRAPPORT 2002

långivere og rating-byråer. Vi legger vekt på åpenhet

og likebehandling og prøver å møte deres ønsker, blant

annet ved raskt å gi god informasjon.

I Norge og enkelte andre land har våre ansatte mulighet

til å kjøpe aksjer til fordelaktige vilkår. Høyere uttelling

kan oppnås når Hydros aksjekurs ligger over

målsatte nivåer. Ved inngangen til 2003 var om lag en

firedel av de ansatte private aksjonærer i selskapet.

Media

Vi anerkjenner mediene som en viktig kanal for kontakt

med omverdenen. Vår ambisjon er å ha gode medierelasjoner,

basert på åpenhet og langsiktig troverdighet.

Ledere i Hydro er pålagt å ivareta forholdet til mediene.

Vi har et profesjonelt kommunikasjonsapparat som kan

bistå dem som søker informasjon.

For særlig viktige kommunikasjonsformål har vi

døgnkontinuerlig beredskap.

Frivillige organisasjoner

Vi samarbeider med flere organisasjoner som er opptatt

av å fremme sosial utvikling. Blant de viktigste er FNs

Global Compact, World Business Council for Sustainable

Development, CSR Europe, Amnesty International

og Transparency International. Nærmere omtale av vårt

samarbeid er gitt på internett.

Vi har jevnlig kontakt med representanter for miljøorganisasjoner

og tilstreber åpenhet i miljøarbeidet.

Kartet viser hvor i verden Hydro

er engasjert i produksjon

(oppstrøm) og salg (nedstrøm)

oppstrøm og nedstrøm

nedstrøm

41


42

samfunn – MENNESKER – miljø

Langsiktig suksess forutsetter at vi målrettet

og systematisk utvikler menneskene i organisasjonen,

tar tak i sosial risiko, muligheter og virkninger.

Virksomheten i et internasjonalt industriselskap som

utvinner og bearbeider naturressurser, virker inn på leveforholdene

for mange mennesker. Sosialt ansvar er ikke

et eget arbeidsfelt, men bygges inn i vår regulære virksomhet.

MENNESKERETTIGHETER

Vi stiller oss bak FN-erklæringen om menneskerettigheter

og søker å fremme menneskerettighetene.

I 2002 innledet vi et samarbeid med Amnesty International

Norge for å få tilgang til kunnskap og føre

dialog om menneskerettigheter og sosiale forhold i land

der Hydro arbeider eller planlegger virksomhet. Representanter

for Amnesty samarbeider med oss om lederprogrammer

og bistår med informasjon om forholdene

i spesielt utsatte land der Hydro har virksomhet.

RELASJONER TIL LOKALSAMFUNNET

Vår virksomhet skal bidra til langsiktig økonomisk

og sosial utvikling i de samfunnene vi opererer i.

Dialog

Vi forplikter oss til åpen og aktiv dialog med aktuelle

interessegrupper. På den måten øker vi den gjensidige

forståelsen mellom lokalsamfunnets og bedriftens

behov og sikrer konstruktiv utveksling av ideer og

kritikk.

Sosiale investeringer og sponsing

Hydro støtter opp om aktiviteter i samfunnet på flere

måter, blant annet gjennom donasjoner, engasjement

og samarbeidsavtaler med frivillige organisasjoner. Vi

ser at behovet for støtte er ulikt fra land til land og tilpasser

derfor støtten.

I Norge og Europa har vi gjennom en årrekke vært

en støttespiller for kulturliv, forsking og utdanning,

både på konsernnivå og lokalt. Mottakere av slik støtte

er blant andre Oslo Filharmoniske Orkester og Festspillene

i Bergen.

Konsernets bevilgning til sponsorvirksomhet var 14

millioner kroner i 2002. Det ble også inngått avtale

om å yte to millioner amerikanske dollar til Nobels

Fredssenter, fordelt over tre år.

Forretningsområdene gir tilskudd til lokale formål.

På mange av våre arbeidsplasser yter medarbeiderne

støtte til bistandsprosjekter eller gir tilskudd til særskilte

innsamlingsformål. De ansatte i Hydro Polymers' samarbeid

med Carter-stiftelsen for å bekjempe Guineaormen

regnes som et svært vellykket prosjekt – basert

på ansattes engasjement og nyskapende bruk av våre

produkter. I Norge yter ansatte tilskudd til Redd Barna,

og selskapet gir støtte til Redd Barna som alternativ til

julegaver til forretningsforbindelser.

I forbindelse med tildelingen av Nobels fredspris 2002 uttrykte

prisvinneren Jimmy Carter en personlig takk til de ansatte i

Hydro Polymers for samarbeidet om å bekjempe Guinea-ormen.

Mange av våre produksjonssteder har egne prosjekter

og programmer som er rettet mot ansatte, deres familie

og lokalbefolkningen. I Brasil har en Hydro-fabrikk

startet et omfattende prosjekt for å heve utdanningsnivået

hos arbeiderne, og i Sør-Afrika har to fabrikker

nå bevisstgjøringsprogrammer om HIV/AIDS.

NORSK HYDRO ÅRSRAPPORT 2002


Samtidig har vi en håndfull strategiske partnerskap

med frivillige organisasjoner. Formålet er å utveksle

kunnskap og vurderinger mellom Hydro og organisasjonene.

Slikt partnerskap har vi med Transparency

International Norge, Amnesty International Norge,

Fredskorpset og United World Colleges.

Flere prosjekter er omtalt på www.hydro.com

Korrupsjon og bestikkelser

For at deres integritet eller uavhengighet ikke skal

bli svekket, har våre ansatte ikke adgang til å gi

eller motta penger eller andre ytelser fra forretningsforbindelser.

Eventuelle gaver skal være beskjedne

og innenfor lokalt akseptert forretningspraksis. Vi

er aktivt engasjert i arbeidet mot korrupsjon. I 2002

inngikk Hydro en samarbeidsavtale med Transparency

International og har bidratt i utarbeidelsen av deres

Business Principles for Countering Bribery.

MEDARBEIDER- OG

ORGANISASJONSUTVIKLING

I 2002 videreutviklet vi selskapets personalpolitikk.

Den fastslår blant annet hva vi tilbyr og hva vi forventer

av medarbeiderne. Hovedmålet er å styrke konkurranseevnen.

Prinsippene i personalpolitikken gjelder for

vår globale virksomhet og må tilpasses de mange ulike

land og typer av virksomhet vi opererer.

Individuell utvikling og opplæring

Årlige mål- og utviklingssamtaler skal gjennomføres

med alle ansatte. Gjennom systematisk arbeid vil vi

styrke organisasjonen, samtidig som den enkelte medarbeider

skal være forberedt på å møte nye krav i

jobben. Med økt kompetanse og bedre tilpasningsevne

blir medarbeiderne rustet til å møte omstillinger.

Hovedregelen er at ledige stillinger utlyses internt i

en åpen prosess. På den måten legger vi til rette for å

ta ansvar for egen utvikling. Vi gjorde i 2002 et stort

arbeid for å profesjonalisere det åpne, interne arbeidsmarkedet

og rekrutteringsprosessen, både for å heve

kvaliteten og sikre rettferdig behandling av kandidatene.

Omfattende opplærings- og utviklingstilbud rettet mot

den enkeltes jobb, finnes i våre forretningsområder

og -enheter. Som et supplement har Hydro et bredt

informasjons- og læringstilbud på intranett.

Ledernes rolle

Ledere spiller en nøkkelrolle i utviklingen av organisasjonen.

Deres prestasjoner, egenskaper og utviklingsplaner

vurderes årlig i et omfattende system: ”Hydros

Leadership Development Process”. Vi legger stor vekt

på å fastlegge individuelle mål for å oppnå bedre resultater.

I tillegg blir lederne vurdert i forhold til våre

lederforventninger: evne til å skape resultater, til å

skape endringer og forbedringer, utvikle mennesker

og team, kommunisere og inkludere, skape tillit, vise

integritet og langsiktighet.

Hydros ledere skal kommunisere regelmessig med

sine medarbeidere og deres tillitsvalgte for å sikre at

de er godt orientert om selskapets markedssituasjon

og konkurranseevne, viktige beslutninger og prosesser.

Alle medarbeidere skal stimuleres til å bidra med ideer,

forbedringsforslag og kommentarer.

I tillegg til Hydros generelle opplæringstilbud har

vi for ledere en rekke programmer som kombinerer

strategi-, finans- og forretningsforståelse med egenutvikling

og opplæring i å ivareta lederrollen i møte

med medarbeidere, samfunn og miljø.

Mangfold

Hydro ser mangfold som en viktig kilde til nyskaping

og gode beslutninger. Derfor setter vi mål for mangfold

i form av kjønn, erfaring, alder og kulturell bakgrunn.

Gjennom mange år har oppmerksomheten i særlig grad

vært rettet mot kvinner og ikke-norske deltakere i vår

lederutvikling og -planlegging. I 2002 var 30 prosent

av deltakerne i konsernets lederprogrammer kvinner.

42 prosent var ikke-norske. Også i øvrige lederprogrammer

legges det stor vekt på at deltakerne skal

representere mangfold.

De siste årene har andelen kvinner og ikke-norske

medarbeidere økt på alle ledernivåer. I Hydros styre

er tre av seks aksjonærvalgte representanter kvinner.

Andelen kvinner som rapporterer direkte til konsernledelsen,

er nå 15 prosent. Seks ulike nasjonaliteter er

representert blant lederne som rapporterer til konsern-

NORSK HYDRO ÅRSRAPPORT 2002 43


44

samfunn – MENNESKER – miljø

Samlede lønnskostnader

tall i millioner kroner 2002

Norge 7.018

Tyskland 2.621

Danmark 895

Frankrike 817

Storbritannia 632

Italia 415

Sverige 401

Nederland 301

Østerrike 234

Spania 186

Øvrige 315

Totalt EU 6.817

Europa utenfor EU og Norge 111

Totalt Europa 13.946

USA 812

Øvrige utenfor Europa 803

Totalt 15.561

Lederutvikling i Hydro 2002

Deltakere i konsernets lederprogrammer 361

Deltakere i Hydro Leadership

Development Process: ca. 3.000

I tillegg har forretningsområdene

egne opplæringsprogrammer.

ledelsen, mens nivået under er representert med 13

nasjonaliteter og andelen ikke-norske er 34 prosent.

På dette nivået er andelen kvinner ni prosent.

Organisasjonsutviklingsverktøyet Hydro Indeks

brukes i store deler av den norske organisasjonen.

Dette er utviklet på grunnlag av forskning på evnen

til å nyttiggjøre seg mangfoldet i Hydro.

Kompensasjonspraksis

Våre avlønningssystemer skal være konkurransedyktige

og gjenspeile oppnådde resultater. I 2002 videreførte

vi arbeidet med innføring av prestasjonsbonus i større

deler av konsernet. Målet er å fremme oppmerksomhet

og motivasjon for å nå forretningsmessige mål og selskapets

overordnede resultatkrav. For konsernets ledelse

er det både etablert prestasjonsbonus og aksjeopsjonsordning.

Pensjonsforpliktelser

Hydros totale pensjonsforpliktelser økte i 2002 blant

annet som følge av oppkjøp av selskaper, svakere avkastning

på pensjonsmidler, samt at faktisk økning i

kompensasjoner var større enn ventet. Dette er nærmere

beskrevet på side 79.

ARBEIDSFORHOLD

Vi skal operere i samsvar med nasjonal lovgivning,

FN-erklæringen om menneskerettigheter og prinsippene

som er nedfelt i våre globale arbeidsstandarder.

Våre ansatte skal være sikret en samlet lønn som

er rettferdig, konkurransedyktig og i samsvar med

god bransjestandard i det aktuelle landet. Maksimal

arbeidstid per uke skal under normale forhold ikke

overstige 48 timer og 12 timer overtid. Det kan gjøres

unntak knyttet til avvikende driftsformer, men arbeidstakeren

må få tilstrekkelig hvile og ikke komme dårligere

ut enn i en normal arbeidssituasjon.

Dialog med ansatte og organisasjonsfrihet

Vi engasjerer oss i konstruktiv og åpen dialog med

våre ansatte. Hydro anerkjenner den kollektive forhandlingsretten.

En inkluderende arbeidskultur er viktig for oss.

NORSK HYDRO ÅRSRAPPORT 2002


Vi aksepterer ingen form for mobbing, ei heller diskriminering

på grunnlag av kjønn, rase, farge, religion,

nasjonal eller etnisk opprinnelse, seksuell legning, kulturell

eller sosial bakgrunn eller politisk oppfatning.

Våre ansatte skal ha like muligheter til karriereutvikling.

Barne- og tvangsarbeid

Vi tillater ikke barnearbeid og vil ikke engasjere barn

under 16 år i vår virksomhet. Dersom barnet får rett

til skolegang, lek, hvile og familieliv, kan det gjøres begrensede

unntak om dette åpenbart er til barnets beste.

Dette er i tråd med Redd Barnas policy.

Hydro tillater ikke tvangsarbeid.

HELSE OG SIKKERHET

Helse, miljø og sikkerhet (HMS) er integrert i linjeansvaret

i Hydro. Selskapet har imidlertid staber på

konsernnivå og for de største forretningsenhetene

med hovedoppgave å påse at virksomheten drives i

samsvar med både lovpålagte krav og interne krav og

ambisjoner.

Våre konsernbestemmelser holdes løpende oppdatert,

og vi utfører årlige egen-evalueringer av hvordan

disse blir etterlevd innenfor alle forretningssektorer.

Spesifikke HMS-ledelsesrevisjoner utføres i alle sektorer

hvert tredje år.

Rammeverk, retningslinjer og håndbøker er tilgjengelige

på vårt intranett. Vi har også tilrettelagt omfattende

underlag for opplæring via intranett. Resultater

rapporteres og kommuniseres månedlig, og vi har sentrale

nettverk for utveksling av kritisk informasjon og

læring. HMS inngår også som et hovedelement i våre

lederutviklingsprogrammer.

For Hydro er et godt arbeidsmiljø og tiltak for å

ivareta medarbeidernes helse og sikkerhet en del av

grunnlaget for å nå våre forretningsmessige ambisjoner.

I 1995 introduserte vi Generaldirektørens sikkerhetspris.

Den skal være en ekstra spore til innsats for

å forebygge ulykker og skader. Det legges vekt på så

vel forebyggende arbeid som synlige resultater. I 2001

ble prisen tildelt Hydro Polymers as, som omfatter

petrokjemivirksomheten på Rafnes og Herøya. Prisen

for 2002 ble tildelt Hydro Alumínio Acro i Brasil.

Personsikkerhet

Antall personskader per million arbeidede timer (H2verdi)

er halvert de to siste årene. H2-verdien for 2002

(eksklusive VAW) var 7,0 mot 9,5 i 2001 og 13,7 i

2000. H2-verdien inkluderer både fraværsskader, skader

som medfører alternativt arbeid og skader som

krever medisinsk behandling.

Til tross for framgang i sikkerhetsarbeidet var det

to dødsulykker i 2002. En salgsrepresentant ble drept

i en bilulykke i Sør-Afrika, og en entreprenør-ansatt

omkom i en arbeidsulykke under riving på vår fabrikk

i Immingham, England.

Bedring av sikkerheten vil fortsatt være en stor

utfordring ved integrasjon av nye enheter. Vi har erfaring

for at nye virksomheter som innlemmes i Hydro,

i løpet av to til tre år har nådd en sikkerhetsstandard

som er på linje med gjennomsnittet for selskapet. For

2003 er målet en forbedring på ytterligere 20 prosent

for Hydro totalt.

Vårt langsiktige arbeid med å bedre sikkerheten hos

innleide entreprenører har gitt gode resultater over tid.

I 2002 var forbedringen betydelig etter et tilbakeslag i

2001. Fraværskadene hos entreprenør-ansatte var på et

lavere nivå enn blant våre egne ansatte.

Alvorlige hendelser

Rapportering av hendelser er viktig i det skadeforebyggende

arbeidet. Alle ulykker blir undersøkt for å finne

årsaken og virkemidler som kan forebygge gjentakelse.

Vi er spesielt opptatt av å bedre rapporteringen av nestenulykker.

Dette er viktig for å utbedre farlige forhold,

normer og atferd slik at ulykker ikke inntreffer. I 2002

har vi oppnådd en betydelig forbedring i innrapportering

av nestenulykker.

Antall rapporterte alvorlige ulykker viste 25 prosent

nedgang i forhold til året før, men er fortsatt for høyt

– mer enn én per uke.

Teknisk sikkerhet

Vårt arbeid for å ivareta den tekniske sikkerheten i anleggene

er omfattende i alle faser – fra planlegging og

prosjektering, gjennom oppstart og drift til avvikling

og riving. Det gjennomføres regelmessige risikoanalyser,

inspeksjon og kontroll av kritisk utstyr og systematisk

vedlikehold i anleggene. Vi forsøker nå å utvikle en

NORSK HYDRO ÅRSRAPPORT 2002 45


46

samfunn – MENNESKER – miljø

Totalt antall personskader

per million arbeidede timer (H2)

20

15

10

5

0

1998

1999

Dødsulykkefrekvens

2000

Hydro-ansatte ekskl. VAW

Hydro-ansatte

per 100 million arbeidede timer

12

10

8

6

4

2

0

93/97

Fraværsskader

94/98

95/99

Hydro-ansatte

Entreprenør-ansatte

per million arbeidede timer (H1-verdi)

7

6

5

4

3

2

1

0

1998

1999

2000

Hydro-ansatte

Entreprenør-ansatte

96/00

2001

97/01

Samlet

2001

2002

98/02

2002

hensiktsmessig, overordnet måleparameter for teknisk

sikkerhetstilstand.

Arbeidsmiljø og helse

Sykefraværet viste ytterligere nedgang i forhold til 2001

og var i 2002 nede på 2,6 prosent. De interne variasjonene

var imidlertid store. I våre virksomheter i Norge

utgjør sykefraværet i overkant av fem prosent, som er

lavt i nasjonal målestokk, men som vi arbeider for å få

ytterligere ned. Oppfølgingen skjer mest hensiktsmessig

lokalt der det arbeides med spesifikke arbeidsmiljøtiltak,

ofte basert på psykososiale undersøkelser. I Norge

har en rekke av våre virksomhetssteder inngått avtaler

om Inkluderende Arbeidsliv (IA).

Omfanget av rusmiddelbruk i samfunnet gjør at vi

må forvente at dette i noen grad også vil gjenspeiles

blant våre ansatte. Vi ser dette som en stor utfordring

både i forhold til helse, arbeidsmiljø og sikkerhet og

vil forsterke innsatsen på dette området.

Sikring

Basert på risikoanalyser har Hydro utarbeidet beredskapsplaner

for å møte uforutsette hendelser. Dette

gjelder også hendelser som kan komme som følge av

aksjoner fra utsiden.

Informasjonssikkerhet

I vårt samspill med omverdenen er vi utsatt for risiko

knyttet til våre informasjonsressurser. Systematisk bekjempelse

av blant annet virus og datainnbrudd har

gitt et tilfredsstillende sikkerhetsnivå. Arbeidet for

å ivareta informasjonssikkerheten i Hydros globale

datanettverk omfatter både tekniske sikkerhetstiltak,

retningslinjer for bruk og jevnlige risikoanalyser og

revisjoner av applikasjoner og infrastruktur.

Forsikringsutbetalinger

Forsikringsutbetalinger til offshore- og landaktiviteter

etter fysiske skader og avbruddstap var 582 millioner

kroner, mot 116 millioner i 2001 og 148 millioner i

2000. Tallene er basert på beregning av faktisk omfang

av skader og avbrudd som inntraff i det enkelte året.

NORSK HYDRO ÅRSRAPPORT 2002


samfunn – mennesker – MILJØ

Vår internasjonale aktivitet konfronterer oss med mange

og ulike miljøutfordringer. Miljøforvaltning er en global

utfordring.

Hensynet til miljøet stiller oss overfor både globale,

regionale og lokale problemstillinger – fra globale

klimaendringer og hensynet til regionale vannressurser

til bevaring av biologisk mangfold og lokal forurensningsproblematikk.

Ulike prioriteringer i ulike deler

av verden er også med og setter krav til oss. Vurdering

av disse aspektene er viktig i vår forretningsdrift.

Hydro har som ambisjon å være blant de fremste i å

bevare miljøet rundt virksomheten. Vi legger hensynet

til miljøet og framtidige generasjoner til grunn for all

vår virksomhet. Dette er nedfelt i våre miljøprinsipper,

som finnes på www.hydro.com. Miljøprinsippene er

overført til mål og handlingsplaner for miljøarbeidet i

alle våre enheter.

I tillegg til heleide bedrifter og egenopererte olje-

og gassfelt er vi med som deleier i en rekke foretak.

Noen av disse kan ha en miljøstandard som avviker

fra det som er vanlig i Hydro. I slike tilfeller vil vi

medvirke til å heve miljøstandarden.

Miljøansvar i verdikjeden

Vi vurderer miljøaspekter i hele verdikjeden når vi

utformer våre strategier og forretningsplaner og driver

våre virksomheter. Derfor retter vi oppmerksomheten

mot alt fra råvareleverandører og transport til bruk

av våre produkter, resirkulering og avfallshåndtering.

Vårt mål er en betydelig reduksjon i miljøbelastninger

fra vår produksjon – sett i et livsløpsperspektiv.

Alle våre hovedprodukter har vært vurdert ved hjelp

av livsløpsanalyser. Analysene undersøker produktenes

miljøpåvirkning i hele verdikjeden. De hjelper oss med

å kartlegge ressursbruk og miljøpåvirkning ved framskaffelse

av råstoffer, tilvirking og bruk av produktene

og i hvilken grad og hvordan produktene kan resirkuleres.

Ressursbruk

Våre viktigste råstoffer, i tillegg til energi, er fosfat,

kalium, aluminiumoksid og -fluorid, dolomitt, magnesitt

og natriumklorid.

Forvaltning av tilgjengelige naturressurser er viktig

for å sikre gode levevilkår for framtidige generasjoner.

Forbruk av ressurser

Alumina 2,202 mill. tonn

Fosfatstein 1,072 mill. tonn

Kaliumklorid/-sulfat 0,707 mill. tonn

Dolomitt: 0,474 mill. tonn

Natriumklorid (salt) 0,409 mill. tonn

Magnesitt 0,158 mill. tonn

Aluminiumfluorid 0,020 mill. tonn

I framtiden vil tilgangen på ikke-fornybare ressurser

bli mindre, og bruken av ressurser må derfor endres.

Dette er en utfordring vi må møte.

Vi anstrenger oss for å heve øko-effektiviteten i

vår produksjon. Reduksjon av innsatsfaktorer som

råmaterialer og energi er et ledd i dette. Reduksjon

av råmaterial- og energiforbruk fører til at vi produserer

mer med mindre. Eksempelvis har vi oppgradert

våre ammoniakkfabrikker. Vi er også i ferd med å

bygge verdens mest energieffektive aluminiumverk i

Sunndal.

Ved oppkjøpet av VAW overtok vi flere omsmeltere

for aluminium. Omsmelting av brukt aluminium gir

betydelig reduksjon i bruk av ressurser, sammenliknet

med å lage ny aluminium. Vi nedlegger mye arbeid i å

øke anvendelsen av resirkulerte materialer i våre egne

metallverk.

Leverandører

Hydro er avhengig av et stort antall leverandører av

energi, råmaterialer, utstyr og tjenester. Vi vil påvirke

miljøarbeidet hos våre leverandører slik at arbeidet

kommer på høyde med kravene i vår egen virksomhet.

I 2002 ble det gjennomført et prosjekt for å vurdere

vår praksis knyttet til valg av leverandører. Vurderingen

fokuserte på bærekraft-aspekter og avdekket varierende

praksis og muligheter for forbedring. God praksis for

leverandørutvikling ble identifisert, og i 2003 vil vi i

tråd med dette forbedre praksisen også i andre deler av

vår virksomhet. Prosjektet bidro også til økt bevissthet

i organisasjonen.

Hydro etterspør transporttjenester både på sjø og

land – ikke bare til transport av råvarer og energi til

fabrikkene, men også transport av produkter ut til våre

kunder. Vi stiller meget strenge krav til transport av

NORSK HYDRO ÅRSRAPPORT 2002 47


48

samfunn – mennesker – MILJØ

Totalt klimagassutslipp

millioner tonn CO2-ekvivalenter (CO2-e)

30

25

20

15

10

5

0

400

300

200

100

0

1998

1998

N2O

SF6

PFC

1999

Totalt energiforbruk

2000

2001

2002

PJ GJ/t produkt

1999

Øvrige

LPG

Naturgass

Kull

2000

CH4

CO2

2001

Olje

Elektrisitet

Øko-effektivitet

2002

8

6

4

2

00

farlig gods, som ammoniakk, olje og gass, og ser også

på mulighetene for ytterligere skjerping av kravene til

skipstransport av våre bulkvarer.

KLIMAGASSER OG KLIMAPOLITIKK

Klimaendringer som skyldes menneskeskapte utslipp

er trolig vår tids største miljøutfordring. Som en stor

industriaktør slipper vi ut betydelige mengder klimagasser

fra forbrenning av fossile energikilder og fra våre

produksjonsprosesser. Vi er oss bevisst at dette innebærer

et stort ansvar og engasjerer oss på flere fronter.

Blant annet bidrar vi til utforming av det internasjonale

rammeverket som skal legge til rette for å møte

utfordringene, samtidig som vi gjennom systematiske

driftsforbedringer og utvikling av ny teknologi satser

på å redusere utslippene.

Utslipp og rapporteringsstandarder

De totale utslippene av klimagasser fra enheter der vi

er majoritetseiere eller har driftsansvar, var i 2002 om

lag 26,5 millioner tonn CO2e (CO 2-ekvivalenter).

Eierskap og driftsansvar har variert noe fra år til år

og påvirker dermed utslippstallene. Eksempelvis førte

oppkjøpet av VAW til en økning på om lag 2,0 millioner

tonn CO2e, mens overføringen av driftsansvaret

for Tampen til Statoil fra 1. januar 2003 vil føre til en

reduksjon på om lag 0,7 millioner tonn CO2e.

Innføring av kvotehandel

Med utviklingen av kvotehandel for å nå mål i klimapolitikken

får utslipp av klimagasser også en kommersiell

betydning. Vi følger derfor opp vår andel av utslipp

i virksomheter der vi er minoritetseier og vurderer

å utvikle rapporteringssystemer etter standarden GHG

Protocol utviklet av World Business Council for

Sustainable Development.

EU forbereder å igangsette et kvotehandelssystem for

CO2-utslipp for utvalgte industrisektorer fra 1. januar

2005, og Norge er i ferd med å utvikle et tilsvarende

system for prosessindustrien som vil omfatte de seks

viktigste klimagassene. Med om lag 30 prosent av våre

klimagassutslipp i Norge og i tillegg vel 50 prosent av

våre utslipp innenfor et utvidet EU, er det sannsynlig at

NORSK HYDRO ÅRSRAPPORT 2002


en del av disse utslippene vil være underlagt kvotehandel

fra 2005, og at en større del vil omfattes av kvotehandel

fra 2008. Disse utslippene vil gjennom kvotesystemene

bli pålagt en kostnad. I tillegg vil innkjøpt

elektrisk energi generert fra fossile kilder bli dyrere.

Avhengig av utformingen av systemene i EU og

Norge, kan dette representere en utfordring for deler

av vår virksomhet. For enheter med rimelige reduksjonstiltak

representerer kvotehandel en kommersiell

mulighet.

De nye klimaregimene vil få betydning for våre

produkter. Aluminium brukt til transportformål kan

få styrket sin stilling på grunn av lav vekt og fordi det

kreves lite energi til å gjenvinne materialet. I forhold

til steinkull for produksjon av elektrisk energi vil vår

naturgass få styrket sin konkurranseposisjon.

Reduksjonstiltak

Våre klimagassutslipp basert på eierandel var om lag

28,6 millioner tonn CO2e i 2000 – en reduksjon på

om lag 15 prosent fra 1990. Reduksjonen er et resultat

av systematiske driftsforbedringer og introduksjon av

ny teknologi. Satsingen på utslippsreduserende tiltak

fortsetter. Vi forventer en tilsvarende reduksjon i våre

utslipp fram mot den første Kyoto-perioden, i årene

2008–2012.

I tillegg til ytterligere driftsforbedring er de viktigste

mulighetene:

- ny katalysatorteknologi for å redusere utslippene

av lystgass (N2O) fra salpetersyreproduksjonen

- ny dekkgass for magnesiumstøping som kan

erstatte SF6

- overgang til ”prebake”-teknologi i aluminiumverkene

- avkarbonisering av fossile energikilder

Noe av dette forventes gjennomført i løpet av de nærmeste

årene, mens noe først vil være realiserbart i forbindelse

med større ombygginger og investeringer eller

på lengre sikt. Noen av disse forslagene er fortsatt inne

i en forskings- og utviklingsfase. Tiltakene forutsetter

konkurransedyktige investeringsprosjekter.

I tillegg forsterker vi satsingen på hydrogen som

energibærer og viderefører satsingen på fornybare

energikilder som vann-, vind- og bølgekraft.

Andre tiltak

Hovedtyngden av våre investeringer vil ha en lang

levetid. Gitt den forventede utviklingen av kvotehandelregimer

i våre viktigste produksjonsområder,

har vi besluttet å teste alle større investeringsprosjekter

mot en mulig framtidig kostnad på 10 dollar per tonn

CO2-e.

For å håndtere de kommersielle utfordringene knyttet

til kvotehandel har vi også besluttet å opprette en

egen enhet som skal bistå alle forretningsenheter med

porteføljestyring og handel med klimakvoter.

ANDRE UTSLIPP

Hydro har introdusert renseteknologi og andre tiltak

som gjennom årene har gitt store reduksjoner av utslippene.

Enkelte typer utslipp, som ozonnedbrytende

gasser, er så godt som eliminert.

Det er en selvfølge for Hydro at vi skal overholde alle

konsesjonsgrenser. I all hovedsak var utslippene til luft

og vann i 2002 innenfor gjeldende konsesjonsgrenser.

Noen uhellsutslipp forekom, men det ble ikke påvist

alvorlige miljøkonsekvenser som en følge av disse utslippene.

Vi arbeider kontinuerlig for å hindre uhellsutslipp.

Avfall

Myndighetene stiller krav om å redusere avfallsmengdene

og øke gjenvinningsgraden, samtidig som

mengden avfall til deponering skal minke.

Mye av avfallet fra vår aluminiumvirksomhet materialgjenvinnes.

Det pågår også arbeid med å utvikle

alternative løsninger for avfall som fortsatt deponeres.

Farlig avfall fra olje- og gassutvinning tas til land og

energigjenvinnes. Hydro Agri har i 2002 gjennomført

en miljøvurdering av avfallsselskaper med tanke på å

etablere nærmere samarbeid. Hydro Polymers har utarbeidet

en plan for avfallsminimering med vekt på

biologisk slam fra vannrenseanlegg.

Gjennom våre omsmelteverk tar vi i økende grad

hånd om avfall som oppstår etter at aluminiumprodukter

har uttjent sin funksjon hos brukeren. Vi deltar i

utviklingen av resirkuleringsmetoder for PVC og andre

plaster.

NORSK HYDRO ÅRSRAPPORT 2002 49


50

samfunn – mennesker – MILJØ

Kjemikalier

Hydro bruker kjemikalier – dels som hjelpestoffer i

produksjonen og dels som tilsatsstoffer i produktene.

Bruken av kjemikalier blir fulgt opp kontinuerlig.

Vi har utarbeidet akseptkriterier for innkjøp av kjemikalier

og arbeider med å erstatte farlige kjemikalier i

produksjonen. I 2002 ble det nedlagt et større arbeid

for å kvalitetssikre og harmonisere dokumenter omkring

kjemikalier i Hydro Agri. Arbeidet videreføres

nå i de andre virksomhetene.

BIOLOGISK MANGFOLD

Som produsent er vi også involvert i områder som kan

være sårbare for industriell aktivitet. Det gir oss et særlig

ansvar for å bevare det biologiske mangfoldet i slike

områder. Vi skal bidra til en bærekraftig industrivirksomhet.

Våre aktiviteter påvirkes derfor av hensynet til

det biologiske mangfoldet i våre omgivelser.

Vår olje- og gassvirksomhet opererer i hovedsak på

norsk kontinentalsokkel, hvor det er viktige fiskeressurser.

Vi har forpliktet oss til å redusere utslipp til Nordsjøen

til et nivå som ikke gir miljøskadelige effekter i

området rundt installasjonene. Vi deltar i internasjonale

arbeidsgrupper for biologisk mangfold.

Hydro Aluminium er i Brasil involvert i bauksittutvinning

og aluminaproduksjon i sårbare områder med

stor og sjelden artsrikdom. Vi deltar her i prosjekter for

å bevare det biologiske mangfoldet. Etter utvinningen

av bauksitt gjenplantes skogen, og miljøet restitueres.

Landbruksvirksomhet er ressurs- og arealkrevende.

Dette kan gå på bekostning av følsomme landområder,

samtidig som avrenning fra dyrket mark kan påvirke

artsrikdommen i vassdrag og sjøområder. Et mindre

effektivt landbruk ville bety å legge enda større arealer

under plogen for å skaffe nok mat til jordens innbyggere.

Hydro Agri arbeider aktivt for å fremme riktig

dosering av plantenæring og optimal avling i forhold

til tilført mengde næring.

Økonomiske forhold

Avsetning for framtidige miljøopprydningstiltak utgjorde

795 millioner kroner per 31. desember 2002,

mot 268 millioner kroner per 31. desember 2001.

Tilsvarende kostnader var 115 millioner kroner i

2002 og 58 millioner kroner i 2001. (Se note 21 i

regnskapet).

Ut over opprydningskostnader på fabrikkstedene

der miljøtiltakene er spesielle prosjekter, er miljøforbedringer

en integrert del av våre investeringer og

drift. Vi tallfester derfor ikke en egen miljøandel av

de totale investeringene og kostnadene.

Miljørevisors uttalelse

I tråd med avtalt oppdrag har revisjonsselskapet

Deloitte & Touche utført kontroll av de

rutiner og prosedyrer Hydro har anvendt for

å skaffe fram datagrunnlaget for helse-, miljøog

sikkerhetsinformasjonen på sidene 45–49 i

årsrapporten, og som også ligger til grunn for

datapresentasjonen på internett. Miljørevisors

beretning er gjengitt i den elektroniske versjonen

av miljørapporten på internett.

NORSK HYDRO ÅRSRAPPORT 2002


finansiell informasjon

FINANSIELL GJENNOMGANG 52

KONSERNREGNSKAP US GAAP 86

KONSERNREGNSKAP N GAAP 88

NOTER TIL KONSERNREGNSKAPET 91

REGNSKAP NORSK HYDRO ASA 126

REVISJONSBERETNING 133

BEDRIFTSFORSAMLING 134

OPERASJONELLE DATA/VOLUMTABELLER 135

NORSK HYDRO ÅRSRAPPORT 2002 51


52

NORSK HYDRO finansiell gjennomgang

Driftsinntekter i 2002 per område i milliarder kroner

70

60

50

40

30

20

10

0

50

40

30

20

10

0

1998

Hydro Olje og Energi Hydro Agri

Hydro Aluminium Øvrige virksomheter

EBITDA i milliarder kroner

1999

2000

FINANSIELL GJENNOMGANG

2001

2002

Millioner kroner 2002 2001 2000

Driftsinntekter 162.936 152.835 156.861

Driftskostnader (143.095) (131.752) (128.395)

Driftsresultat 19.841 21.083 28.466

Tilknyttede selskaper 33 566 672

Renteinntekter og

andre finansinntekter 1.418 2.847 1.747

Andre poster 219 578 3.161

Resultat før rentekostnader

og skatter (EBIT) 21.511 25.074 34.046

Rentekostnader og

valutagevinst (tap) 517 (3.609) (3.905)

Resultat før skatt og

minoritetsinteresser 22.028 21.465 30.141

Skattekostnad (13.278) (13.750) (16.178)

Minoritetsandel av årets resultat 15 177 18

Årets resultat 8.765 7.892 13.981

Resultat i kroner per aksje 34.00 30.50 53.40

Denne drøftingen bør leses i sammenheng med informasjon

som er gitt i selskapets konsernregnskap med tilhørende

noter i denne årsrapporten. For å forstå fullt ut

drøftingen nedenfor om selskapets forretningsmodell og

forretningsstrategier, anbefales leseren å lese Hydros årsrapport

for 2002 på ”Form 20-F” som er sendt til United

States Securities and Exchange Commission (SEC).

”Form 20-F” er tilgjengelig direkte på SECs elektroniske

system (EDGAR) via SECs internettside www.sec.gov og

i tillegg gjennom Hydros internettside.

SAMMENDRAG AV UTVIKLINGEN I 2002

Norsk Hydros resultat etter skatt økte med om lag 11

prosent i 2002 sammenlignet med året før. Forbedringen

skyldtes hovedsakelig en stor økning i olje- og gassproduksjonen,

mer omfattende aluminiumvirksomhet etter

oppkjøpet av VAW i første kvartal, urealiserte gevinster

knyttet til energikontrakter og urealiserte gevinster knyttet

til selskapets gjeld på grunn av endringer i valutakurs.

Lavere olje- og gasspriser, uttrykt i norske kroner (NOK),

vanskelige markedsforhold for Aluminium og en styrking

av den norske kronen påvirket resultatet negativt.

Markedsforholdene for selskapets aluminiumvirksomhet

har vært vanskelige, mens den høye oljeprisen har

vært en svært positiv faktor. Det er stor usikkerhet knyttet

til den internasjonale økonomiske utviklingen framover.

Dette innebærer stor grad av usikkerhet når det gjelder

prisutviklingen for Hydros hovedprodukter i 2003.

Hydro vil fortsatt konsentrere seg om å øke selskapets

konkurranseevne og samtidig opprettholde selskapets

finansielle styrke. I 2002 oppnådde Hydro en avkastning

på brutto investert kapital (CROGI) som var i tråd med

målene for året. Hydros soliditet, som er definert som

netto rentebærende gjeld i forhold til egenkapitalen, er

fortsatt sterk til tross for store oppkjøp, noe som gjenspeiler

en høy kontantstrøm gjennom hele året.

Produktiviteten økte i alle forretningsområdene, spesielt i

olje- og energiområdet, hvor en betydelig produksjonsøkning

var et viktig bidrag til selskapets lønnsomhet.

Bruk av resultatmål som ikke er definert i god

regnskapsskikk

Drøftelsen refererer til visse resultatmål som ikke er definert

i god regnskapsskikk, for eksempel avkastning på

brutto investert kapital (CROGI) og EBITDA, som er

definert nedenfor. Hydros ledelse bruker regelmessig disse

kontantstrømbaserte måltallene til å måle resultater, også

fra periode til periode. Disse måltallene bidrar etter

ledelsens syn til en bedre forståelse, både for ledelsen og

investorer, for:

• Avkastning på investeringer over tid, i selskapets

kapitalintensive forretningsområder

• Resultatene i segmentene

Hydro måler også CROGI basert på langsiktige priser.

Dette gjøres for å ikke tillegge variabler som historiske

høye eller lave priser på råvarer og endringer i valutakurser

for stor vekt.


Tabellen nedenfor viser en avstemming av driftsresultatet i forhold til EBITDA for hvert av Hydros segmenter:

Driftsresultat - EBIT - EBITDA 2002 Året 2002

Drifts- Visse Avskrivn.

resultat Tilknyttede Rente- finansielle Andre og

Millioner kroner (-tap) selskaper inntekter poster poster EBIT amort. EBITDA

Utforsking og Produksjon 14.329 31 100 5 77 14.542 8.790 23.332

Energi og Oljemarkedsføring 1.592 148 26 (6) - 1.760 222 1.982

Elimineringer 26 - - - - 26 - 26

Hydro Olje og Energi 15.947 179 126 (1) 77 16.328 9.012 25.340

Metall 1.690 (275) 19 92 - 1.526 1.177 2.703

Valsede Produkter (295) 7 5 5 - (278) 536 258

Extrusion og Automotive 14 49 18 (10) - 71 1.013 1.084

Annet og elimineringer 289 - - - - 289 - 289

Hydro Aluminium 1.698 (219) 42 87 - 1.608 2.726 4.334

Hydro Agri 2.207 57 206 29 166 2.665 1.280 3.945

Øvrige virksomheter 13 12 178 (271) - (68) 1.112 1.044

Konsernaktiviteter

og elimineringer (24) 4 996 26 (24) 978 17 995

Sum 19.841 33 1.548 (130) 219 21.511 14.147 35.658

Driftsresultat og EBITDA

Endringen i EBITDA for konsernet i 2002 og de viktigste

årsakene til endringen vises nedenfor:

EBITDA 2002 35.658

EBITDA 2001 37.757

Endring i EBITDA (2.099)

Priser og valuta, Utforsking og Produksjon (4.380)

Margin inkludert valuta (3.610)

Volum 5.280

Produksjons- og utforskingskostnader,

Utforsking og Produksjon (2.490)

Faste kostnader 1.365

Engangseffekter og restruktureringskostnader 365

Handelsvirksomhet og prissikring, Metall 790

Urealiserte LME-effekter - Aluminium 315

Ny virksomhet 1) 2.780

Tilknyttede selskaper (128)

Renteinntekter og andre finansinntekter (1.531)

Andre poster (359)

Annet (496)

Endring i EBITDA (2.099)

1) EBITDA bidrag fra nylig oppkjøpte VAW og Technal.

EBITDA for Olje og Energi var 25.340 millioner kroner i

2002, en nedgang på 8 prosent i forhold til 2001. Hydros

olje- og gassproduksjon i 2002 var i gjennomsnitt på

480.000 fat oljeekvivalenter (foe) per dag, en økning på

om lag 14 prosent fra 2001. Den positive effekten av

produksjonsøkningen ble i stor grad oppveid av lavere

oljepriser i norske kroner på grunn av en betydelig styrking

av den norske kronen mot US dollar. Gjennomsnittsproduksjonen

for 2003 forventes å bli 510.000 foe

per dag. Hydros tilgang til nye olje- og gassreserver, medregnet

kjøp og salg av lisenser og effekten av produksjonsdelingsavtaler

på internasjonale felt, utgjorde 187 prosent

av årlig produksjon. Dersom kjøp og salg av lisenser og

effekten av produksjonsdelingsavtaler på internasjonale

felt ikke medregnes, var reserveerstatningsgraden 98 prosent.

Letevirksomheten i 2002 var skuffende, og om lag

3,6 milliarder kroner ble kostnadsført i 2002.

EBITDA for Aluminium i 2002 økte til 4.334 millioner

kroner fra 2.543 millioner kroner, hovedsakelig som

et resultat av oppkjøp av VAW og Technal, noe som bidro

med 2.485 millioner kroner til EBITDA. Driften ble

betydelig utvidet i 2002 etter integrasjonen av disse virksomhetene

i løpet av året. Tiltak for å realisere synergier

og andre forbedringsprogrammer fortsetter som planlagt.

Aluminiums underliggende resultat gjenspeiler vanskelige

markedsforhold som påvirket alle delsegmentene i 2002.

Som svar på de økonomiske forholdene reduserte kundene

sine lagerbeholdninger, noe som førte til lavere etterspørsel

etter metallprodukter. Dermed ble det overkapasitet

i markedet, noe som presset både LME-prisen og

53


54

NORSK HYDRO finansiell gjennomgang

produktmarginene. Den sterke norske kronen og et høyt

lønns- og kostnadsnivå i Norge bidro i stor grad til at de

norske produksjonsenhetene fikk en svakere konkurranseposisjon.

Dette, i kombinasjon med lave aluminiumpriser,

førte til svake resultater i de norske enhetene.

Agri oppnådde en EBITDA i 2002 på 3.945 millioner

kroner mot 4.402 millioner kroner i 2001. Nedgangen

skyldtes en styrking av den norske kronen mot US dollar

og euro. EBITDA uttrykt i US dollar forble uendret på

om lag 500 millioner US dollar. Agri opprettholdt sitt

resultatnivå fra året før, til tross for et svakere gjødselmarked

gjennom størstedelen av året. Markedsandelen økte i

Europa og salgsvolumer utenfor Europa nådde et nivå

som var høyere enn salget i det europeiske markedet.

I 2002 solgte KFK store deler av sin virksomhet. I

tillegg undertegnet Hydro en avtale om salg av enheten

Flexible Packaging til Alcan Inc. EU-kommisjonen meddelte

i februar 2003 at den ikke hadde innvendinger mot

dette salget. I alt har Hydro inngått kontrakter om avhendelse

for over 6 milliarder kroner av et samlet mål på

10 milliarder kroner for 2002-2003.

Resultatet fra tilknyttede selskaper var 33 millioner

kroner i 2002 mot 566 millioner kroner i 2001. Valutatap

på 460 millioner kroner i et tilknyttet selskap i Brasil som

produserer aluminiumoksid ble kostnadsført i 2002, mot

159 millioner kroner i 2001.

Hydros Energi har utestående eksterne kjøpskontrakter

på elektrisitet som i hovedsak skal sikre kraftforsyningen

til andre segmenter i Hydro. Energi har følgelig tilsvarende

salgskontrakter med andre enheter i konsernet.

Kontrakter som tilfredsstiller visse kriterier anses for å

være derivater og vurderes til markedsverdi på slutten av

hver regnskapsperiode. På slutten av 2002 førte uvanlig

høye elektrisitetspriser i Norge til en urealisert gevinst på

eksterne elektrisitetskontrakter, og motsvarende tap på

tilsvarende kontrakter på internt salg for Hydro Energi.

Kraftkontrakter som enheter i Hydro har med Hydro

Energi er regnskapsført som vanlige kjøpskontrakter.

Derfor blir ikke slike kontrakter vurdert til markedsverdi

på slutten av hver regnskapsperiode. Eliminering av effektene

av markedsvurderingen på interne kontrakter førte til

en positiv effekt på driftsresultatet og EBITDA på 588

millioner kroner, og ble inkludert i konsernets elimineringer.

Det har ikke vært tilsvarende effekter i tidligere år.

Verdien av energikontraktene vil variere med endringer i

markedsprisen og størrelsen og sammensetningen av porteføljen

til enhver tid. Elektrisitetsprisene har falt etter

årsslutt, og verdien av disse kontraktene har blitt redusert.

Netto finanskostnader for 2002 var 1.935 millioner

kroner, inkludert en valutagevinst på 3.262 millioner kroner.

I løpet av året ble kursen på US dollar og annen nært

tilknyttet valuta, blant annet kanadiske dollar, betydelig

svekket mot både den norske kronen, euro og australsk

dollar, noe som førte til urealiserte valutagevinster på lån

og terminkontrakter, men også valutatap på kundefor-

dringer. Hydro startet året med en uvanlig høy kontantbeholdning,

som deretter ble brukt til å finansiere VAWoppkjøpet

tidlig på året. Renteinntektene ble derfor lavere

i 2002 enn i året før. Netto rentebærende gjeld på slutten

av 2002 var 34 milliarder kroner, en økning på 13 milliarder

kroner fra 2001. Det er ikke tatt opp nye lån i løpet

av året, men deler av lån overtatt ved oppkjøpet av VAW

var fortsatt utestående ved årsslutt.

Avsetning til betalbar og utsatt skatt for 2002 utgjorde

13.278 millioner kroner, som tilsvarer om lag 60 prosent

av resultat før skatt. I hovedsak er dette betalbar skatt.

Tilsvarende tall for 2001 var 13.750 millioner kroner og

64 prosent. Den 7. februar 2003 besluttet en enstemmig

Høyesterett å akseptere Norsk Hydros skattemessige

behandling av konsernbidrag for året 1993. Hydro vil få

refundert 177 millioner kroner i skatt og 148 millioner

kroner i renter, som vil bli rapportert i resultatet for første

kvartal 2003.

EBITDA og avstemming til resultat før skatt og

minoritetsinteresser

Hydros styringsmodell basert på verdiskapende ledelse

(VBM) gjenspeiler Hydros fokus på kontantstrømbaserte

resultatmål før og etter skatt for måling av resultatene i

Hydros segmenter. EBITDA, som i Hydro defineres som

resultat før skatt, rentekostnader og enkelte andre finansposter,

avskrivninger og nedskrivninger, er en tilnærming

til kontantstrøm fra driften før rentekostnader og skatt.

EBITDA er et resultatmål som, i tillegg til driftsresultat,

renteinntekter og andre finansinntekter, også omfatter

resultater fra tilknyttede selskaper og gevinster og tap ved

avhendelse av virksomhet som klassifiseres som ”Andre

poster” i resultatregnskapet. Avskrivninger og nedskrivninger,

inkludert avskrivning av merverdier i tilknyttede

selskaper, holdes utenfor. EBITDA kan ha ulike definisjoner

i ulike selskaper.

EBITDA må ikke tolkes som et alternativ til driftsresultat

og resultat før skatt som indikatorer for selskapets

drift i samsvar med god regnskapsskikk. EBITDA er heller

ikke et alternativ til kontantstrømsoppstillingen etter

god regnskapsskikk.

I tabellen nedenfor gis det en oversikt over EBITDA

per forretningsområde, samt en avstemming fra EBITDA

til resultat før skatt og minoritetsinteresser.


EBITDA Millioner kroner 2002 2001 2000

Hydro Olje og Energi 25.340 27.604 30.641

Hydro Aluminium 4.334 2.543 5.501

Hydro Agri 3.945 4.402 3.553

Annet 2.039 3.208 6.914

Sum EBITDA 35.658 37.757 46.609

Avskrivninger (13.912) (12.273) (12.538)

Restrukturerings

nedskrivninger - (261) -

Avskrivning av merverdier

i tilknyttede selskaper (235) (149) (25)

Rentekostnader (3.189) (3.721) (4.045)

Aktiverte renter 607 685 1.029

Valutagevinst (-tap) 3.262 (416) (655)

Andre finanskostnader, netto (163) (157) (234)

Resultat før skatt og

minoritetsinteresser 22.028 21.465 30.141

Et annet kontantstrømbasert resultatmål Hydro har tatt i

bruk, er CROGI (Cash Return on Gross Investment).

CROGI er definert som brutto kontantstrøm etter skatt,

dividert på gjennomsnittlig brutto investert kapital.

Brutto kontantstrøm er definert som EBITDA minus

samlet skattekostnad. Brutto investert kapital er definert

som totale eiendeler (minus utsatt skatt) pluss akkumulerte

av- og nedskrivninger minus all kortsiktig rentefri gjeld

bortsett fra utsatt skatt. I 2002 var CROGI 8,5 prosent,

mot 9,4 prosent i 2001. For å måle den underliggende

lønnsomhetsutviklingen beregnes CROGI basert på

gjennomsnittspriser og valutakurser over en konjunktursyklus

- såkalte normaliserte priser. I tillegg holdes restruktureringskostnader

og gevinst/tap ved avhendelse av virksomheter,

rapportert som Andre Poster, utenfor. Basert på

normaliserte priser var CROGI i 2002 om lag 9 prosent,

mot om lag 8 prosent i 2001. De normaliserte prisene er

som følger: oljepris på 18 US dollar per fat, aluminiumpris

på London Metal Exchange (LME) på 1.500 US dollar

per tonn, CAN 27 gjødselpris på 113 US dollar per

tonn og valutakurs på 8,00 norske kroner per US dollar.

I tabellene nedenfor gis det en avstemming av driftsresultat

til brutto kontantstrøm etter skatt og fra samlede

eiendeler til brutto investert kapital for 2002 og 2001:

CROGI for Hydro

%

14

12

10

8

6

4

2

0

1998

1999

2000

2001

2002

Avstemming av driftsresultat til brutto kontantstrøm

Millioner kroner 2002 2001 2000

Driftsresultat 19.841 21.083 28.466

+ Andel resultat i

tilknyttede selskaper 33 566 672

+ Renteinntekter (Note 8) 1.515 2.762 1.803

+ Tap på verdipapirer,

netto (Note 8) (269) (113) (168)

+ Utbytte (Note 8) 172 198 112

+ Andre poster (Note 9) 219 578 3.161

+ Avskrivninger 13.912 12.273 12.538

+ Restrukturerings

nedskrivninger (Note 6) - 261 -

+ Avskrivning av merverdier og

goodwill i tilknyttede selskaper 235 149 25

= EBITDA 35.658 37.757 46.609

- Skattekostnad (13.278) (13.750) (16.178)

Brutto kontantstrøm etter skatt 22.380 24.007 30.431

Avstemming av sum eiendeler til brutto investert kapital

Millioner kroner 2002 2001

Sum eiendeler 207.211 197.922

Utsatt skattefordel (4.110) (3.104)

Annen korsiktige gjeld (38.331) (32.245)

Akkumulerte avskrivninger

varige driftsmidler 99.217 95.215

Akkumulerte avskrivninger goodwill

og immaterielle eiendeler 2.284 2.357

Akkumulerte avskrivninger av merverdier

og goodwill i tilknyttede selskaper 406 357

Annet (1.281) (1.663)

Brutto investert kapital 265.396 258.839

Utviklingen i Hydros resultater påvirkes i særlig grad av

utviklingen i prisene på hovedproduktene olje, aluminium

og gjødsel, i tillegg til valutaen US dollar. For å gi en indikasjon

på følsomheter overfor pris- og valutaendringer for

2003 vises det til tabellen nedenfor. Sensitivitetene er

beregnet med utgangspunkt i forventet produksjonsvolum

for 2003, og basert på de normaliserte prisene som vist

ovenfor. Tabellen viser resultatregnskapets følsomhet før

og etter skatt overfor endringer i disse størrelsene:

55


56

NORSK HYDRO finansiell gjennomgang

Indikative sensitiviteter for resultatregnskapet

Pris sensitivitet Før skatt Etter skatt Endring

Oljeprissensitivitet O&E 1.300 350 1 USD

Oljeprissensitivitet Agri (110) (80) 1 USD

Oljeprissensitivitet 1.190 270 1 USD

LME-prissensitivitet Aluminium 830 580 100 USD

CAN-prissensitivitet Agri 500 350 10 USD

USD sensitivitet *

USD-sensitivitet O&E 3.000 810 1 NOK

USD-sensitivitet Aluminium 1.650 1.160 1 NOK

USD-sensitivitet Agri 800 560 1 NOK

USD-sensitivitet Hydro 5.450 2.530 1 NOK

USD-sensitivitet

finansielle poster ** (2.440) (1.340) 1 NOK

USD-sensitivitet netto 3.010 1.190 1 NOK

* Antatt sensitivitet i US dollar forutsatt endringer i kursen mellom US

dollar og norske kroner, alle andre valutaer holdes fast mot norske kroner.

** Eksklusive kontantstrømsikring og sikring av netto investering i US dollar

på henholdsvis 1.275 millioner US dollar og lån på 400 millioner US

dollar i USD-baserte datterselskaper.

Hydros sentrale regnskapsprinsipper

I desember 2002 utga SEC Financial Reporting Release

No. 60, "Cautionary Advice Regarding Disclosure About

Critical Accounting Policies," kalt FR 60, som anbefaler

at selskaper opplyser om og kommenterer de mest sentrale

regskapsprinsippene for selskapet. FR 60 betrakter et

regnskapsprinsipp som sentralt dersom det er viktig for et

selskaps finansielle stilling og resultater og krever betydelig

skjønnsmessige vurderinger og estimater fra ledelsens side

ved anvendelse av prinsippet.

Konsernregnskapet for Norsk Hydro ASA og tilleggsinformasjon

er utarbeidet i henhold til regnskapsprinsipper i

USA (US GAAP) og i Norge (N GAAP). Note 1 i noter

til konsernregnskapet beskriver Hydros vesentligste regnskapsprinsipper.

Mange av regnskapsprinsippene tar

utgangspunkt i at ledelsen skal bygge på forutsetninger og

estimater som vil påvirke regnskapsført verdi av inntekter,

kostnader, eiendeler og gjeld. Følgende regnskapsprinsipper

representerer kritiske områder som omfatter høyere

vurderings- og vanskelighetsgrad, som igjen kan påvirke

Hydros regnskap betydelig dersom de ulike forutsetningene

blir vesentlig endret. Hydros ledelse har diskutert

estimater som bygger på selskapets sentrale regnskapsprinsipper

med selskapets uavhengige revisor.

Hydro mener at følgende regnskapsprinsipper er de

mest sentrale for selskapet slik som FR 60 forutsetter.

Leteutgifter for Olje og Gass

Hydro benytter “successful efforts”- metoden for behandling

av utforskings- og utbyggingsutgifter i olje- og gassutvinning.

Utgifter i olje- og gassletevirksomheten, eksklusive

utgifter knyttet til letebrønner og anskaffelse av

leterettigheter blir løpende kostnadsført. Boreutgifter for

letebrønner blir aktivert i påvente av resultatet av boringen

og om det kan påvises drivverdige reserver. Utgifter

knyttet til kjøpte leterettigheter blir allokert til de aktuelle

geografiske områdene og kostnadsføres dersom det ikke er

påvist drivverdige reserver. Hvis det eksisterer drivverdige

reserver, vil anskaffelsesutgifter og utgiftene til letebrønner

bli avskrevet i takt med produksjonen fra feltet og blir

dermed en del av kostnaden for produsert olje og gass.

Ledelsen tolker geologisk informasjon for å kunne ta en

beslutning om det finnes drivverdige reserver.

Dersom selskapets vurdering tilsier at det ikke finnes

drivverdige reserver, vil det føre til en kostnadsføring av

tidligere balanseførte utforskingsutgifter og eventuelle

anskaffelsesutgifter for lisensrettigheter. Effekten vil

avhenge av hvor omfattende den pågående boreaktiviteten

er og hvor store leteutgifter som allerede er aktivert. I

løpet av 2002 utgjorde letevirksomheten (utgifter) totalt

2.495 millioner kroner, hvorav 430 millioner kroner ble

aktivert i løpet av året. I 2002 ble utforskingsutgifter på

totalt 3.558 millioner kroner, inklusiv aktiverte leteutgifter

og anskaffelsesutgifter for lisensrettigheter fra tidligere

perioder, kostnadsført. På slutten av 2002 var 1.398 millioner

kroner av slike utgifter aktivert i påvente av vurdering

av boreresultatene, hvorav 82 millioner kroner gjelder

anskaffelsesutgifter for lisensrettigheter.

Påviste olje- og gassreserver

Påviste reserver representerer volumanslag for råolje, naturgass

og NGL som, basert på geologiske og tekniske data,

med rimelig grad av sikkerhet kan utvinnes i fremtiden fra

kjente reservoarer under gjeldende økonomiske og driftstekniske

forhold. Reservene revurderes etter hvert som olje

og gass produseres og ytterligere data blir tilgjengelig.

Framtidige endringer i påviste olje- og gassreserver kan i

stor grad påvirke avskrivninger og avsetning til framtidig

nedstenging og fjerning i henhold til produksjonsenhetsmetoden,

i tillegg til vurdering av nedskrivning av verdier i

oppstrømsvirksomheten.

En reduksjon i reserveanslagene eller i oljeprisen kan

føre til høyere avskrivnings- og nedskrivningskostnader i

framtiden. Dersom endringene er store nok til at estimert

framtidig kontantstrøm fra gjenværende reserver ikke er

tilstrekkelig til å dekke regnskapsmessig verdi av eiendelen,

vil det føre til en nedskrivning av eiendelene. I motsatt

fall kan en økning i reserveanslagene føre til lavere

framtidig av- eller nedskrivninger. Av- og nedskrivninger

knyttet til olje- og gassproduksjonen i 2002 var 8.553

millioner kroner, mens den var på 7.423 millioner kroner

i 2001 og 7.596 millioner kroner i 2000.

Råvarederivater og risikostyring

Hydros inntekter, driftsresultat, finansielle situasjon og selskapets

evne til å ta opp lån eller skaffe kapital er i betydelig

grad avhengig av de til enhver tid rådende råvarepriser


på olje og aluminium (LME), og kursen på US dollar.

Volatiliteten i disse råvareprisene påvirker Hydros finansielle

situasjon, likviditet, evne til å skaffe finansiering og

resultater i vesentlig grad. Lave priser kan ha en negativ

effekt på Hydros økonomiske resultater. Størsteparten av

Hydros produksjon av olje og aluminium selges til markedspriser.

For å motvirke uønsket priseksponering og

beskytte mot risikoen for uønskede prisutviklinger, benytter

Hydro fysiske og finansielle råvareinstrumenter i

begrenset omfang. Når slike posisjoner inngås krever det at

ledelsen gjør en vurdering av markedsforholdene og forventninger

til framtidig prisutvikling. Det er viktig å

merke seg at bruken av slike instrumenter kan hindre

Hydro i å realisere markedsforbedringer fullt ut. For en

ytterligere beskrivelse av Hydros eksponering overfor disse

prisene vises det til den indikative sensitivitetstabellen over.

Forpliktelser til fjerning av anleggsmidler

1. januar 2003 implementerte Hydro SFAS 143,

“Accounting for Asset Retirement Obligations”. Denne

standarden vil blant annet medføre betydelige endringer i

regnskapsmessig behandling av forpliktelser til fjerning av

anleggsmidler, herunder fjerning av olje- og gassinstallasjoner.

Standarden krever at virkelig verdi av forpliktelser

til fjerning og nedstenging regnskapsføres i den periode de

påløper. Videre skal endringen i nåverdi av forpliktelsen

regnskapsføres i hver regnskapsperiode. Fastsettelse av forpliktelsen

krever at ledelsen gjør forutsetninger om framtidige

utgifter forbundet med fjerningen, inkludert hvilke

anleggsmidler som vil kreve fjerning, tidspunkt for fjerning

og metoden som skal brukes. Videre vil fastsettelse

av nåverdi på forpliktelsen medføre en vurdering av hvilken

diskonteringsrente som skal brukes, og levetiden for

tilsvarende anleggsmidler med utgangspunkt i sammenlignbare

markedsforhold. Forpliktelser til fjerning av

anleggsmidler har størst effekt på regnskapsposten bygninger,

maskiner og inventar, og langsiktige forpliktelser

for Olje og Energi. Revurdering av anslag på forpliktelser

til fjerning av anleggsmidler vil påvirke anleggsmidlets

verdi og framtidige driftskostnader.

Nedskrivning av anleggsmidler

1. januar 2002 implementerte Hydro standarden SFAS

144, “Accounting for Impairment or Disposal of Long-

Lived Assets.” Denne standarden krever blant annet at

ledelsen må vurdere forhold knyttet til selskapets anleggsmidler

som kan gjøre at en eiendel må nedskrives. Disse

forholdene omfatter blant annet om virkelig verdi på eiendelen

er vesentlig redusert, om det er gjort endringer i selskapets

forretningsplan for eiendelene, eller om det er oppstått

en vesentlig ugunstig endring i det lokale forretningsklimaet

eller i juridiske forhold. Størrelsen på en slik nedskrivning

er basert på eiendelens anslåtte virkelig verdi

sammenlignet med regnskapsført verdi. Målinger av virkelig

verdi inkluderer forutsetninger som gjøres i forhold til

framtidig kontantstrøm knyttet til eiendelen som vurderes.

Nedskrivning resulterer i en reduksjon av posten bygninger,

maskiner og inventar i balansen, og en økning i

driftskostnader.

Betingede forpliktelser og miljøforpliktelser

Forpliktelser knyttet til mulige hendelser og miljøutgifter

regnskapsføres når slike forpliktelser oppstår, eller det er

sannsynlig at en usikker forpliktelse vil komme til utbetaling

og verdien av oppgjøret kan estimeres pålitelig. En

evaluering av slike forpliktelser krever at ledelsen tar forutsetninger

om sannsynligheten for at slike hendelser kan

oppstå, og utgifter som eventuelt kan påløpe. Miljømessige

forpliktelser krever en tolkning av tekniske og juridiske data

i tillegg til forutsetninger om sannsynlighet og framtidig

utgift. Endringer i disse forutsetningene kan påvirke tidspunktet

for regnskapsføring og omfanget av forpliktelser

og kostnader.

Konserndannelse

Ved regnskapsføringen av oppkjøpet av VAW Aluminium

AG og Technal, et fransk selskap for byggesystemer, måtte

Hydro estimere virkelig verdi på eiendelene, forpliktelsene

og de immaterielle eiendelene på oppkjøpstidspunktet.

Regnskapsføring av oppkjøp er gjenstand for en rekke forutsetninger

inkludert eiendelenes levetid, diskonteringsrenter

i ulike sammenhenger, gjenanskaffelseskostnader og

tidspunkt for enkelte framtidige kontantstrømmer.

Kjøpesummen ved oppkjøpet av VAW var på 1.911

millioner euro (14,9 milliarder kroner). Se Note 2 i noter

til konsernregnskapet for en nærmere spesifikasjon av fordelingen

av kjøpesummen på oppkjøpte eiendeler og forpliktelser.

Fordelingen av kjøpesummen er tilnærmet ferdigstilt

og vil være endelig i løpet av første kvartal 2003.

Eventuelle endringer i fordelingen av kjøpesummen på

eiendeler og forpliktelser vil føre til justeringer i goodwill.

Goodwill og immaterielle eiendeler

I henhold til standarden SFAS 142, “Goodwill and Other

Intangible Assets,” foretas det ikke lenger noen systematisk

avskrivning av goodwill og enkelte immaterielle eiendeler.

I stedet vurderes disse postene minimum en gang i

året i forhold til eventuell nedskrivning.

Den største goodwillposten ble regnskapsført i sektoren

Nord-Amerika i delsegmentet Extrusion og Automotive.

Ledelsen vurderte virkelig verdi på sektorens goodwill i forhold

til regnskapsført verdi på sektorens netto eiendeler.

Det ble tatt forutsetninger knyttet til enkelte kontantstrømmer

og diskonteringsrenten i den aktuelle bransjen. Samlet

goodwill som ble vurdert i forhold til eventuell nedskrivning

i løpet av 2002 var om lag 1.200 millioner kroner.

En nedskrivning på 52 millioner kroner ble kostnadsført i

forbindelse med avhendelsen av enkelte virksomheter.

Immaterielle eiendeler som antas å ha en økonomisk

levetid som ikke er tidsbegrenset avskrives ikke før en

57


58

NORSK HYDRO finansiell gjennomgang

begrenset levetid kan fastsettes. Slike vurderinger krever at

ledelsen vurderer juridiske, regulatoriske, konkurransemessige

og kontraktsmessige faktorer for å bestemme om

eiendelens levetid er antatt å være uendelig. I tilknytning

til oppkjøpet av Technal, vurderte ledelsen de oppkjøpte

varemerkene på bakgrunn av slike faktorer, og fastslo at

de hadde en begrenset levetid. Goodwill og immaterielle

eiendeler er inkludert under posten forskuddsbetalt pensjon,

verdipapirer og andre anleggsmidler.

Skatt

Hydro beregner utsatt skatt/utsatt skattefordel på grunnlag

av midlertidige forskjeller mellom regnskapsmessige og

skattemessige balanseverdier. Denne beregningen krever at

ledelsen tolker kompliserte skattemessige lover og bestemmelser

i mange jurisdiksjoner hvor Hydro har virksomhet.

Verdifastsettelsen av utsatte skattefordeler avhenger av

ledelsens vurdering av hvorvidt disse skattefordelene

senere kan utnyttes av selskapet. Ledelsens vurdering

kan endres og vil kunne påvirke resultatet i den enkelte

periode.

Pensjon

Hydros pensjonsplaner består hovedsakelig av ytelsesplaner.

Måling av pensjonsforpliktelsene for disse planene

krever at ledelsen tar en rekke forutsetninger og benytter

estimater. Dette omfatter blant annet forutsetninger om

framtidig lønnsnivå, inflasjon, diskonteringsrente, framtidig

opptjeningstid, og avkastning på investerte midler.

Endringer i disse forutsetningene kan påvirke planenes

finansierte stilling, i tillegg til netto pensjonskostnader

for perioden.

Informasjon om forretningssegmentene

Hydros segmenter består av de tre kjerneområdene

Olje og Energi, Aluminium og Agri. Innenfor hvert

område vises en inndeling som representerer ulike deler

av verdikjeden:

Olje og Energi: Utforsking og Produksjon

Energi og Oljemarkedsføring

Aluminium: Metall (Primærmetall og

Metallprodukter)

Valsede Produkter

Extrusion og Automotive (inkludert

sektoren Aluminium Nord-Amerika)

Agri: Agri (gjødselprodukter og industrigass

og kjemikalier)

I tillegg er Hydro engasjert i petrokjemivirksomhet og i

andre virksomheter. På de neste sidene følger en nærmere

beskrivelse av resultatene for hvert av delsegmentene

innen Hydros kjerneområder, i tillegg til Øvrige virksomheter.

HYDRO OLJE OG ENERGI

EBITDA i milliarder kroner

30

24

18

12

6

0

1998

1999

2000

2001

2002

Millioner kroner 2002 2001 2000

Driftsinntekter 51.741 52.016 55.123

Driftsresultat 15.947 19.178 21.804

EBITDA 25.340 27.604 30.641

Brutto investert kapital 140.119 128.705 120.608

CROGI 11,9% 13,0% 14,4%

Antall ansatte 4.039 3.891 3.912

Hydro Olje og Energi består av delsegmentene Utforsking

og Produksjon og Energi og Oljemarkedsføring.

Utforsking og Produksjon omfatter Hydros olje- og

gassletevirksomhet, feltutbygging og drift av produksjonsog

transportanlegg. Energi og Oljemarkedsføring dekker

Hydros kommersielle virksomhet i olje-, naturgass- og

kraftsektorene, og drift av Hydros kraftverk, samt markedsføring

og salg av raffinerte oljeprodukter (bensin,

diesel og fyringsolje) for detaljmarkedet. Energi og

Oljemarkedsføring kjøper og/eller selger nesten all oljeproduksjonen

fra Utforsking og Produksjon, og selger

Hydros gassproduksjon på kommisjonsbasis. Av den

grunn er virksomheten til Energi og Oljemarkedsføring

(unntatt kraftproduksjon) hovedsakelig en marginbasert

virksomhet.

Sammendrag av utviklingen i 2002

Driftsresultatet for Hydro Olje og Energi i 2002 var

15.947 millioner kroner, en nedgang på 17 prosent

sammenlignet med 2001. EBITDA for 2002 var

25.340 millioner kroner, en nedgang på 8 prosent

sammenlignet med året før. Driftsresultatet viste en

større nedgang enn EBITDA på grunn av at høyere

totale avskrivninger i 2002, som skyldtes høyere olje-

og gassproduksjon, bare påvirket driftsresultatet.

De viktigste faktorene som påvirket Hydro Olje og

Energis resultater i 2002 var:

• Styrking av Hydros posisjon i kjerneområder på den

norske kontinentalsokkelen gjennom kjøp av andeler

som tidligere var eid av den norske stat (Statens

Direkte Økonomiske Engasjement, SDØE) i de

Hydro-opererte feltene Oseberg, Tune og Grane.

Dette ga ytterligere 187 millioner fat oljeekvivalenter


(foe) i reserver, og økte den gjennomsnittlige årsproduksjonen

i 2002 med 24.000 foe per dag.

• Olje- og gassproduksjonen økte med 14 prosent til

480.000 foe per dag (foed) fra felt på den norske kontinentalsokkelen

og internasjonalt. Effekten av økt produksjon

på driftsresultatet ble imidlertid sterkt redusert

på grunn av lavere oljepriser i norske kroner, som

skyldtes styrking av den norske kronen i forhold til US

dollar.

• Leteutgifter i 2002 nådde et rekordhøyt nivå med

2.495 millioner kroner, hvorav om lag 74 prosent gikk

til letevirksomhet utenfor den norske kontinentalsokkelen.

Samlede leteutgifter på 3.558 millioner kroner

ble kostnadsført i 2002, hovedsakelig på grunn av skuffende

boreresultater. Dette omfattet kostnadsføring av

utgifter knyttet til letebrønner og anskaffelse av leterettigheter

på 1.492 millioner kroner, som var balanseført

i tidligere år.

• Inkludert kjøp og salg av reserver og effekten av produksjonsdelingsavtaler

på enkelte internasjonale felt,

ble Hydros reserveerstatningsgrad 187 prosent i 2002.

Dersom kjøp og salg av reserver og effekten av produksjonsdelingsavtaler

ikke medregnes, var reserveerstatningsgraden

98 prosent.

• Driftsresultatet for Energi og Oljemarkedsføring økte

med 17 prosent til 1.592 millioner kroner, hvorav om

lag 220 millioner kroner representerte en urealisert

gevinst som et resultat av at markedsverdien på porteføljen

av elektrisitetskontrakter gikk opp på grunn av

de uvanlig høye strømprisene i det nordiske markedet

på slutten av 2002. Strømprisene har siden gått ned og

det ventes at den urealiserte gevinsten vil bli delvis

reversert de neste kvartalene.

Endringen i EBITDA for Olje og Energi i 2002 og de

viktigste årsakene til endringen vises nedenfor:

EBITDA 2002 25.340

EBITDA 2001 27.604

Endring i EBITDA (2.264)

Priser og valuta

- olje 310

- gass (1.495)

- valuta (3.135)

- salgsopsjoner (60)

Volum

(4.380)

4.660

Faste kostnader 185

Produksjonskostnader (330)

Utforskingskostnader (2.160)

Andre Poster (102)

Annet (137)

Endring i EBITDA (2.264)

UTFORSKING OG PRODUKSJON

Millioner kroner 2002 2001 2000

Driftsinntekter 34.009 33.282 35.494

Driftsresultat 14.329 17.813 20.108

EBITDA 23.332 25.768 28.656

Brutto investert kapital 128.486 118.563 111.021

CROGI 11,8% 13,1% 14,5%

Antall ansatte 2.838 2.724 2.628

Endringen i EBITDA for Utforsking og Produksjon i

2002 og de viktigste årsakene til endringen vises nedenfor:

EBITDA 2002 23.332

EBITDA 2001 25.768

Endring i EBITDA (2.436)

Priser og valuta (4.380)

Volum 4.595

Produksjonskostnader (330)

Utforskingskostnader (2.160)

Andre poster 77

Annet (238)

Endring i EBITDA (2.436)

Driftsinntekter og markedsforhold

Driftsinntektene for Utforsking og Produksjon i 2002 var

34.009 millioner kroner, en økning på om lag 2 prosent

fra året før. Hovedårsaken til økningen var det høye oljeog

gassproduksjonsnivået i 2002, en økning på om lag

14 prosent sammenlignet med 2001. Effekten av økt produksjon

på driftsinntekter og resultatet for 2002 ble i stor

grad motvirket av lavere oljepriser i norske kroner, som

skyldtes styrking av den norske kronen i forhold til US

dollar. I tillegg var realiserte gasspriser i 2002 lavere enn i

2001. Den gjennomsnittlige realiserte oljeprisen i norske

kroner var 194 kroner (24,70 US dollar) per fat i 2002

sammenlignet med 217 kroner (24,20 US dollar) i 2001.

Hydro oppnådde en gjennomsnittlig realisert gasspris i

2002 på 0,95 kroner per standard kubikkmeter mot en

gjennomsnittlig realisert gasspris i 2001 på 1,21 kroner

per standard kubikkmeter. Nedgangen gjenspeiler nedgangen

i oljeproduktpriser (gasspriser i langtidskontrakter

følger i hovedsak prisutviklingen på oljeprodukter med et

etterslep på om lag seks måneder) og styrkingen av den

norske kronen mot euro.

Utforsking og Produksjons samlede produksjon av olje

og gass i 2002 var i gjennomsnitt 480.000 foed sammenlignet

med 421.000 foed i 2001. Dette omfatter produksjonskutt

som ble bestemt av de norske myndighetene på

gjennomsnittlig 7.500 foed i første halvdel av 2002.

Oljeproduksjonen stod for 77 prosent av den samlede

produksjonen i 2002, om lag samme prosent som i 2001.

Gassproduksjonen økte til totalt 6,4 milliarder standard

kubikkmeter i 2002 sammenlignet med 5,4 milliarder

59


60

NORSK HYDRO finansiell gjennomgang

standard kubikkmeter i 2001. Olje- og gassproduksjonen

nådde et høydepunkt i fjerde kvartal 2002, med en

gjennomsnittlig produksjon på 540.000 foed.

Hydro opplevde sterk produksjonsvekst både på sine

norske og internasjonale felt. Produksjonen fra norske felt

økte delvis på grunn av kjøp av SDØE-andeler, som økte

eierandelene i Oseberg-feltene, og delvis på grunn av økt

produksjon fra feltene Snorre B og Åsgard. Økningen

utenfor norsk sokkel kom fra Girassol-feltet i Angola

(produksjonsstart i desember 2001) og Terra Nova-feltet i

Canada (produksjonsstart i januar 2002). Den internasjonale

produksjonen stod for 10 prosent av den samlede

olje- og gassproduksjonen, en oppgang fra 4 prosent i

2001. Vedlikeholdsstanser i 2002, hovedsakelig i tredje

kvartal, førte til produksjonstap (eller forsinket produksjon)

på om lag 9.000 foed, sammenlignet med om lag

11.000 foed i 2001.

Siden Energi og Oljemarkedsføring kjøper og selger

Hydros norske egenproduksjon av olje, var om lag 67

prosent av driftsinntektene til Utforsking og Produksjon i

2002 internt salg. Egenproduksjonen av gass og internasjonal

oljeproduksjon selges av Energi og Oljemarkedsføring

på vegne av Utforsking og Produksjon og står for

hoveddelen av de eksterne driftsinntektene.

Utforsking og Produksjon får også inntekter fra eierinteresser

i olje- og gasstransportsystemene på den norske

sokkelen. Disse systemene omfatter rørledninger og prosessanlegg.

Hydros andel i felt på den norske kontinentalsokkelen

og andelen i transportsystemene har tidligere

vært ganske balansert, slik at tariffinntekter og -kostnader

stort sett har oppveid hverandre. I 2002 hadde Hydro

tariffkostnader som var høyere enn tariffinntektene, noe

som hovedsakelig skyldtes at andelen i Oseberg-feltene var

høyere enn andelen i transportsystemene som brukes av

disse feltene.

Driftskostnader

Driftskostnadene består av letekostnader, produksjonskostnader,

netto transportkostnader, kostnader knyttet til

avskrivninger og fjerning og andre inntekter/kostnader.

I 2002 var Hydros totale driftskostnader 100 kroner per

foe, en økning fra 2001 som først og fremst skyldtes høyere

letekostnader. Driftskostnadene for 2002 (eksklusive

letekostnader) på 79 kroner per foe var på nivå med

driftskostnadene for 2001 (eksklusive letekostnader) på

81 kroner per foe.

Hydros totale letekostnader og kostnader knyttet til testing

av funn utgjorde 3.558 millioner kroner i 2002, mot

1.400 millioner kroner i 2001. Utgifter knyttet til letevirksomhet

i 2002 var 2.495 millioner kroner, sammenlignet

med 2.018 millioner kroner i 2001. I 2002 ble størstedelen

(74 prosent) av Hydros letekostnader brukt på områder

utenfor den norske kontinentalsokkelen, hovedsakelig i

Angola, Canada, Iran og Mexicogolfen.

Letevirksomheten omfatter kostnader knyttet til lete-

brønner, geologiske undersøkelser, feltutviklingsstudier,

kjøp av seismikk og seismiske undersøkelser, administrasjon

av letelisenser, arealavgift og anskaffelseskostnader for

leterettigheter på enkelte internasjonale områder (anskaffelseskostnader

for tilgang til lovende letearealer).

Letevirksomheten er regnskapsført i henhold til ”successful

efforts-metoden”. Dette innebærer at boreutgifter

aktiveres i påvente av resultatet av boringen og om det

påvises drivverdige reserver. Hvis man ikke finner drivverdige

reserver vil boreutgiftene bli kostnadsført. Kostnader

knyttet til kjøpte leterettigheter blir allokert til de aktuelle

geografiske områdene og kostnadsført dersom det blir

avgjort at det ikke er påviste drivverdige reserver i det

aktuelle området. All annen letevirksomhet blir løpende

kostnadsført. Brønnutgifter og utgifter til kjøpte leterettigheter

som tidligere var balanseført vil bli kostnadsført

hvis fremtidig utbygging ikke anses kommersiell.

Av de i alt 31 letebrønnene som ble fullført i 2002 var

12 vellykkede og to er fortsatt under vurdering ved årsslutt.

Det ble gjort funn i Angola, Libya, Canada og

Norge, men det totale resultatet fra letevirksomheten i

2002 var ikke tilfredsstillende. Av Hydros samlede letevirksomhet

i 2002 ble 2.066 millioner kroner kostnadsført,

hovedsakelig på grunn av resultatløs leting i Angola,

Mexico-golfen, Trinidad og Norge.

I 2002 var de samlede letekostnadene høyere enn utgifter

knyttet til årets letevirksomhet på grunn av kostnadsføring

av tidligere aktiverte utgifter for letebrønner og

utgifter for kjøp av leterettigheter på 1.492 millioner kroner.

Dette omfattet anskaffelsesutgifter for tilgang til

lovende letearealer, som blokk 34 i Angola og i Mexicogolfen.

Disse utgiftene ble aktivert i 2001. Som følge av

skuffende letebrønner, hovedsakelig i Angola og Mexicogolfen,

ble disse utgiftene på totalt 1.118 millioner kroner,

sammen med brønnutgiftene, kostnadsført i 2002.

Ved utgangen av 2002 utgjorde gjenværende aktiverte

anskaffelsesutgifter for leterettigheter 82 millioner kroner.

Hydros gjennomsnittlige produksjonskostnader, definert

som kostnader knyttet til drift av felt, inklusive CO 2avgift,

forsikring, kjøp av gass for injeksjon og leiekostnader

for produksjonsinstallasjoner (men eksklusive transporttariffer,

drift av transportsystemer og avskrivninger),

var 23 kroner per foe i 2002 sammenlignet med 24 kroner

per foe i 2001. Kostnader knyttet til drift av felt

omfatter driftskostnader til havs, vedlikehold, teknisk

støtte på land, logistikk og administrativ støtte. Alle operasjoner

er under omfattende kostnadskontroll, og Hydroopererte

felt sammenlignes med felt hvor andre selskaper

er operatør. Denne kostnadskontrollen og sammenligningen

har ført til at produksjonskostnadene per foe for

2002 holder seg på om lag samme nivå som året før, til

tross for en gjennomsnittlig lønnsvekst i den norske

industrien på om lag 5 prosent. Mer effektiv produksjon

førte til høyere produksjon og mer effektiv drift og dette

gir lavere kostnader per foe.


Samlede avskrivninger økte i 2002 som et resultat av

høyere produksjonsnivå. Avskrivninger, inklusive avsetninger

til fjerning og nedstengning og nedskrivinger (men

eksklusive avskrivninger på transportsystemer), utgjorde

gjennomsnittlig 46 kroner per foe i 2002, som er på

samme nivå som i 2001. Avskrivninger i 2002 omfattet en

nedskrivning av Vale-satelitten på totalt 174 millioner

kroner. Avskrivninger og påløpte kostnader for fjerning og

nedstengning regnskapsføres etter produksjonsenhetsmetoden

som innebærer at felt avskrives etter produksjonsprofilen

til de utbygde reservene. Balanseførte utgifter

som er gjenstand for avskrivninger gjelder utgifter til

plattformer og havbunnsinstallasjoner, produksjonsbrønner,

rørledninger mellom felt og balanseførte rente- og

letekostnader. Høy kompleksitet ved utbygging av felt på

store havdyp krever store investeringer som vanligvis fører

til relativt høye avskrivninger per foe. Avskrivninger

utgjør en større del av Hydros samlede driftskostnadene

per foe enn produksjonskostnadene. Investeringsutgiftene

er gjenstand for omfattende kostnadskontrollstiltak for å

redusere kostnadene i løpet av feltenes levetid. Det arbeides

også med å øke utvinningen og øke reservene, noe

som vil føre til lavere driftskostnader per foe.

Netto transportkostnader omfatter drift og avskrivning

av transportsystemer (på lineær basis i henhold til lisensperioden),

tariffinntekter og –kostnader. Netto transportkostnader

var 9 kroner per foe i 2002, som var på samme

nivå som i 2001, men ventes å øke, hovedsakelig som et

resultat av høyere eierandeler i felt enn i transportsystemet

som brukes av disse feltene. Opprettelsen av Gassled, det

nye joint venture-selskapet for gasstransport på den norske

kontinentalsokkelen, som trådte i kraft 1.januar 2003,

ventes ikke å påvirke Hydros netto transportkostnader i

vesentlig grad.

Driftsresultat og EBITDA

Driftsresultatet for Utforsking og Produksjon i 2002 var

14.329 millioner kroner, en nedgang på 3.484 millioner

kroner (20 prosent) fra året før. EBITDA for Utforsking

og Produksjon i 2002 var 23.332 millioner kroner, en

nedgang på 2.436 millioner kroner (9 prosent) fra året

før. Hovedårsaken til nedgangen i driftsresultat og EBIT-

DA var de høye leteutgiftene som ble kostnadsført i 2002.

Effekten av lavere olje- og gasspriser i norske kroner ble

oppveid av høyere olje- og gassproduksjon.

Framtidsutsikter

Hydros lete- og produksjonsstrategi for de neste årene vil

fortsatt fokusere på økt lete- og produksjonsvirksomhet,

balansering av porteføljen og kostnadseffektivitet for å øke

lønnsomheten.

Hydros arbeid for å øke virksomheten og reservegrunnlaget

utenfor Norge førte til et omfattende boreprogram i

2002 som vil fortsette i 2003, men med et lavere aktivitetsnivå

enn i 2002 i samsvar med den opprinnelige

planen. Hydros samlede leteutgifter i 2003 er anslått til

1,9 milliarder kroner, hvorav om lag 75 prosent vil bli

allokert til internasjonal virksomhet. I 2003 anslår Hydro

at størstedelen av de internasjonale leteutgiftene vil bli

fordelt til Angola, Iran, Canada og Mexico-golfen. Andre

aktivitetsområder omfatter Libya og Russland. Når det

planlagte boreprogrammet er avsluttet vil Hydro

gjennomgå strategien for sin internasjonale letevirksomhet

før nye forpliktelser inngås. Selv om Hydro vil ha liten

letevirksomhet på den norske kontinentalsokkelen i 2003,

mener selskapet at sokkelen fortsatt inneholder interessante

letemuligheter.

Hydros mål er å beholde sin posisjon som en effektiv

operatør på den norske kontinentalsokkelen og holde sine

driftskostnader (eksklusive letevirksomheten) på om lag

samme nivå som i 2002.

Som meddelt i januar 2003 foretar Hydro justeringer i

organisasjonen som et resultat av færre lovende feltutviklingsoppgaver

og overføringen av operatørskapet for

feltene i Tampenområdet på den norske sokkelen. Samlet

reduksjon i bemanningen er anslått til om lag 300 konsulenter

og faste ansatte. Dette kommer i tillegg til de 535

ansatte som ble overført til Statoil som en del av overføringen

av operatørskapet. Kostnader knyttet til disse

tiltakene vil bli inkludert i resultatet for 2003, mens

kostnadsbesparelsene ventes å komme i 2004.

Hydro forventer at olje- og gassproduksjonen vil øke

med om lag 8 prosent i gjennomsnitt per år i perioden

2001-2006 basert på dagens portefølje. I 2002 økte

Hydros samlede produksjon med 14 prosent. I 2003

anslås den samlede produksjonen til å bli om lag 510.000

foed, en økning på 6 prosent. Økningen i produksjonen

skyldes den planlagte produksjonsstarten på Grane-feltet

og full effekt av den høyere andelen på Oseberg-feltene.

En stor oppgave for Hydro i 2003 blir å forberede

utbyggingen av gassfeltet Ormen Lange på den norske

kontinentalsokkelen. Dette er det største gassfeltet

som ikke er utbygd på norsk sokkel, og det ligger på

1.000 meters havdyp. Plan for Utbygging og Drift (PUD)

skal overleveres myndighetene for godkjenning i fjerde

kvartal 2003, sammen med Plan for Anlegg og Drift

(PAD) for eksportrørsystemet til Storbritannia. Hydro vil

være operatør for utbygging av feltet. Produksjonen er

planlagt å starte i 2007. Hydro har en eierandel i feltet på

om lag 18 prosent.

Prognosene fra Det internasjonale energibyrå (IEA)

viser at etterspørselen etter oljeprodukter i 2003 vil ligge

på 78,0 millioner foed, en økning på 1,1 millioner foed

fra 2002. Hovedårsaken til den økte etterspørselen i 2003

er en forventet bedring i verdensøkonomien. IEA venter

en økning i forsyningen fra land utenfor OPEC på 1,3

millioner foed. Dette indikerer at det ikke er rom for en

økning i produksjonen fra OPEC-landene dersom prisene

skal holdes stabilt på et høyt nivå.

Det ventes at det globale oljemarkedet i 2003 fortsatt

61


62

NORSK HYDRO finansiell gjennomgang

vil være sterkt påvirket av OPEC-kartellet og utviklingen i

verdensøkonomien. I tillegg styres markedsutviklingen av

stor usikkerhet knyttet til en eventuell krig i Irak og den

politiske uroen i Venezuela. Effekten av en eventuell krig i

Irak på det globale oljemarkedet er i stor grad avhengig av

hvilken skade en slik konflikt kan påføre oljeinstallasjonene

i området. OPEC kan erstatte Iraks forsyning til markedet,

men dersom konflikten trappes opp og involverer

nabolandene til Irak, kan det føre til lavere global forsyning

av råolje. For Hydro kan en krig i Irak også bety en

utsettelse av den planlagte boringen på den Hydro-opererte

Anaran-blokken i Iran, siden feltet ligger nær grensen

til Irak. I Venezuela, som er den tredje største råoljeprodusenten

i OPEC, ventes det at den politiske uroen vil vare

et godt stykke ut i 2003.

Det forventes at OPECs markedsstyring, i tillegg til

politisk spenning i Irak og Venezuela vil holde terminprisen

på Brent Blend i første kvartal 2003 på et nivå som

ligger godt over gjennomsnittsprisen for 2002. Terminmarkedet

ligger i dag nær gjennomsnittsprisen for 2002

når det gjelder andre halvdel av 2003, siden markedet

venter mindre politisk uro i verden i løpet av året.

ENERGI OG OLJEMARKEDSFØRING

Millioner kroner 2002 2001 2000

Driftsinntekter 39.780 43.959 45.500

Driftsresultat 1.592 1.365 1.669

EBITDA 1.982 1.836 1.956

Brutto investert kapital 11.580 10.184 9.633

CROGI 12,3% 12,2% 13,2%

Antall ansatte 667 678 608

Endringen i EBITDA i 2002 og de viktigste årsakene til

endringen vises nedenfor:

EBITDA 2002 1.982

EBITDA 2001 1.836

Endring i EBITDA 146

Margin, inkludert valuta (25)

Volum 65

Faste kostnader 185

Andre poster 1) (179)

Annet 100

Endring i EBITDA 146

1) Gevinst på salg av eiendeler i strømnett i 2001.

Driftsinntekter og markedsforhold

Energi og Oljemarkedsføring omfatter Hydros kommersielle

virksomhet i olje-, naturgass- og kraftsektorene.

Bortsett fra driften av Hydros kraftverk, omfatter virk-

somheten i Energi og Oljemarkedsføring hovedsakelig

marginbasert salg og handel.

Driftsinntektene til Energi og Oljemarkedsføring i

2002 var 39.780 millioner kroner, en nedgang på 10 prosent

sammenlignet med 2001. Inntektene fra oljehandel

og raffinering samt oljemarkedsføring gikk ned, hovedsakelig

på grunn av lavere pris på raffinerte produkter, mens

inntektene fra gassforsyning og markedsføring økte på

grunn av større volum på gasshandel. Inntektene fra kraftforsyning

og markedsføring gikk ned på grunn av den

uvanlige situasjonen i det nordiske elektrisitetsmarkedet,

som er nærmere beskrevet nedenfor under overskriften

Driftsresultat og EBITDA.

I 2002 utgjorde internt salg til andre forretningsområder

i Hydro 3.985 millioner kroner, inkludert internt salg

til Hydro Agri på 1.616 millioner kroner og Hydro

Aluminium Metall på 1.532 millioner kroner. Internt salg

i 2001 var 4.509 millioner kroner. Alt salg innen Hydro

foregår til markedspriser.

Hydros kraftproduksjon var noe høyere i 2002 enn

året før (10,3 TWh i 2002 sammenlignet med 9,8 TWh i

2001).

Oljemarkedsføring omfatter markedsføring og salg av

raffinerte oljeprodukter (bensin, diesel og fyringsolje) til

detaljmarkedet i Skandinavia og Baltikum. Hydro eier

100 prosent av driftsenheten i Sverige og 50 prosent av

Hydro Texaco, et oljemarkedsføringsselskap med servicestasjoner

i Norge, Danmark og de baltiske landene. Siden

Hydro Texaco er et tilknyttet selskap (deleid) gjenspeiles

ikke resultatene i driftsinntektene, driftskostnadene eller

driftsresultatet til Energi og Oljemarkedsføring, men nettoresultatet

fra denne aktiviteten er inkludert i EBITDA.

Driftskostnader

Driftskostnadene til Energi og Oljemarkedsføring i 2002

var 10 prosent lavere enn året før. Driftskostnadene til

Energi og Oljemarkedsføring dekker i hovedsak kjøp av

råolje, naturgass og elektrisitet. I likhet med driftsinntektene

er driftskostnadene hovedsakelig en funksjon av

omsatt volum og nivået for gjeldende markedspriser på

disse varene. Nedgangen i driftskostnader i 2002 gjenspeilte

den uvanlige situasjonen i det nordiske elektrisitetsmarkedet

på slutten av 2002, som er beskrevet nærmere

under overskriften Driftsresultat og EBITDA.

Andre viktige elementer i driftskostnadene omfatter

raffineringskostnader, driftskostnader ved kraftverk og

faste kostnader.

Raffineringskostnader per fat, som består av både

faste og variable kostnader ved prosessering, gikk ned

fra 13,02 kroner i 2001 til 11,40 kroner i 2002.

Driftskostnader ved kraftverk på 610 millioner kroner i

2002 forble praktisk talt uendret i forhold til året før.

Energis faste kostnader i 2002 økte med 88 millioner

kroner sammenlignet med året før, hovedsakelig på grunn

av en planlagt organisasjonsutvikling som skal gi Hydro


en bedre posisjon for å utnytte forretningsmulighetene i

det endrede og mer liberaliserte europeiske gassmarkedet.

Driftsresultat og EBITDA

Driftsresultatet til Energi og Oljemarkedsføring i 2002 var

1.592 millioner kroner, en økning på 17 prosent

sammenlignet med året før. EBITDA for Energi og

Oljemarkedsføring var 1.982 millioner kroner i 2002

sammenlignet med 1.836 millioner kroner i 2001, en

økning på 8 prosent. EBITDA for 2001 omfattet en

gevinst på salg av eiendeler i strømnett på 179 millioner

kroner.

Driftsresultatet for kraftforsyning og markedsføring var

1.185 millioner kroner i 2002, en økning på om lag 48

prosent sammenlignet med året før. Økningen gjenspeiler

i stor grad den store økningen i markedsverdien på derivatporteføljen

av elektrisitetskontrakter ved årsslutt. Dette

skyldtes de uvanlig høye prisene i det nordiske elektrisitetsmarkedet

på grunn av svært lav magasinfylling etter

lite nedbør og høyere forbruk i det kalde været. Økningen

skyldtes også en noe høyere produksjon sammenlignet

med året før. Som nevnt tidligere omfatter virksomheten i

Energi og Oljemarkedsføring hovedsakelig marginbasert

salg og handel, bortsett fra resultater fra driften av Hydros

egne kraftverk. Dette forklarer kraftforsyning og markedsførings

relativt store andel av driftsresultatet i forhold til

enhetens bidrag til driftsinntektene.

Energi er ansvarlig for å skaffe elektrisitet i markedet

for Hydros eget forbruk, for å møte leveringsforpliktelsene

overfor eksterne parter og redusere risiko for prissvingninger

i elektrisitetsporteføljen. Dette oppnås ved å styre

Hydros egen produksjon og inngå elektrisitetskontrakter i

markedet. Som nevnt tidligere var spotprisen på det nordiske

elektrisitetsmarkedet uvanlig høy mot slutten av

2002. Den gjennomsnittlige spotprisen for 2002 økte til

20,1 øre per kWh sammenlignet med 18,7 øre per kWh i

2001. Spotprisene økte sterkt i siste kvartal av 2002 og

endte ved årsslutt på 62,6 øre per kWh. Terminprisene for

2003 var også høye på slutten av 2002. For å kompensere

for denne situasjonen, og for en antatt reduksjon i Hydros

egen strømproduksjon i 2003, kjøpte Hydro elektrisitetskontrakter

i derivatmarkedet for leveranse i 2003.

Kontrakter som tilfredsstiller visse kriterier anses for å

være derivater og revurderes til markedsverdi på slutten av

hver regnskapsperiode. Driftsresultatet for 2002 omfatter

en netto urealisert gevinst på om lag 220 millioner kroner

knyttet til slike kontrakter. Spotpriser og terminpriser på

elektrisitet har falt i begynnelsen av 2003 og av den grunn

antar Hydro at netto urealisert gevinst knyttet til disse

kontraktene vil delvis bli reversert de neste kvartalene.

Driftsresultatet for oljehandel og raffinering var

388 millioner kroner i 2002, en nedgang på om lag

32 prosent sammenlignet med året før. Driftsresultatet

for raffineringsvirksomheten var 120 millioner kroner

i 2002, en nedgang på 107 millioner kroner (om lag

47 prosent) sammenlignet med 2001. De gjennomsnittlige

raffineringsmarginene for 2002 var 2,21 US dollar

per fat, om lag 41 prosent lavere enn i 2001, som et resultat

av lavere global etterspørsel etter raffinerte produkter i

2002. Den planlagte 6-ukers vedlikeholdsstansen på

Scanraff-raffineriet bidro til ytterligere reduksjon i driftsresultatet.

Driftsresultatet for 2002 inneholder en lagergevinst

på om lag 64 millioner kroner, som gjenspeiler en

positiv påvirkning på 163 millioner kroner på grunn av

høyere priser på råolje og en negativ effekt på 99 millioner

kroner på grunn av en styrking av den norske kronen

mot US dollar.

Andre virksomheter innen Oljehandel og raffinering,

som består av råoljesalg i tillegg til handel og transport av

våtgass, hadde et driftsresultat på 261 millioner kroner i

2002, en nedgang på 42 millioner kroner (om lag 14 prosent)

sammenlignet med 2001. Mens resultatet fra råoljesalg

økte med 88 millioner kroner i 2002 sammenlignet

med 2001, gikk resultatet for transportvirksomheten ned

med 109 millioner kroner på grunn av et svakt shippingmarked

som skyldtes høy shippingkapasitet.

Driftsresultatet for gassforsyning og markedsføring

gikk ned til 81 millioner kroner i 2002. Nedgangen

skyldtes hovedsakelig kostnader knyttet til planlagte organisasjonsutvikling

for å utnytte forretningsmuligheter i

det endrede europeiske gassmarkedet. Driftsresultatet

gjenspeiler de begrensede mulighetene for arbitrasje

mellom gassmarkedene i Storbritannia og Europa i et

stadig mer integrert europeisk gassmarked. En uventet

4-ukers nedstenging av gassrørledningen “Interconnector”

mellom Storbritannia og Belgia i tredje kvartal 2002

påvirket også driftsresultatet negativt.

Driftsresultatet for oljemarkedsføring økte til 68 millioner

kroner i 2002 fra et tap på 32 millioner kroner i

2001. Økningen gjenspeiler bedre marginer hovedsakelig

på grunn av mindre lagertap. I 2002 utgjorde lagergevinsten

46 millioner kroner sammenlignet med et lagertap på

55 millioner kroner i 2001.

Hydros andel av resultatet etter skatt fra Hydro Texaco,

som er inkludert i EBITDA for 2002 for Energi og

Oljemarkedsføring, var 117 millioner kroner, en økning

på 102 millioner kroner fra året før. Hovedårsaken til

bedre resultat fra Hydro Texaco var bedre marginer, inklusive

lagergevinst på 45 millioner kroner, sammenlignet

med et lagertap på 117 millioner kroner i 2001.

Framtidsutsikter

Magasinfyllingen lå langt under gjennomsnitsnivået ved

slutten av 2002, både for Hydro-eide kraftverk og på det

nordiske markedet generelt. Av den grunn antas det at

Hydros kraftproduksjon i 2003 vil ligge under gjennomsnittsnivået

på 8,6 TWh. Den lave magasinfyllingen

skapte usikkerhet for det framtidige prisnivået i det

nordiske kraftmarkedet. Spotprisene og terminprisene

for 2003 har falt raskt i løpet av januar 2003.

63


64

NORSK HYDRO finansiell gjennomgang

Det er fare for rasjonering av kraft resten av vintersesongen

på grunn av lave magasiner og utilstrekkelig importkapasitet.

Situasjonen som oppstod vinteren 2002/2003

har vist det underliggende kapasitetsproblemet i den

nordiske regionen. Uten bygging av ny importkapasitet

til regionen og/eller nye kraftverk, vil dette problemet

øke i takt med økt etterspørsel. Sannsynligheten for at

tilsvarende situasjonen vil oppstå igjen vil dermed øke

med tiden.

De europeiske raffineringsmarginene i 2002 begynte på

et lavt nivå i begynnelsen av året, men utviklingen gikk

sakte oppover gjennom 2002 ved en gradvis økning i

etterspørselen etter produkter. De gjennomsnittlige europeiske

raffineringsmarginene i 2003 forventes å bli bedre

enn i 2002, på grunn av en antatt oppgang i verdensøkonomien

og lav global lagerbeholding i begynnelsen

av 2003.

Gassmarkedet på det europeiske kontinentet er fortsatt

dominert av langtidskontrakter som blir indeksregulert i

forhold til prisene på oljeprodukter. Liberaliseringen av

det europeiske gassmarkedet antas å føre til et mer likvid

og kortsiktig gassmarked, slik som i Storbritannia. Nye

knutepunkter for gasshandel utvikles, spesielt i Zeebrugge

i Belgia og i Emden/Bunde ved grensen mellom Tyskland

og Holland. Denne utviklingen kan påvirke priser og

andre betingelser og vilkår i langtidskontrakter som for de

neste årene dekker hoveddelen av Hydros leveranser av

naturgass. Hydro vil fortsatt fokusere på lønnsom vekst av

sin gassportefølje både oppstrøms og nedstrøms, for å

utnytte de muligheter som oppstår i et mer fleksibelt og

likvid gassmarked i Europa.

Oljemarkedsføring vil fortsatt være sterkt påvirket av

de internasjonale oljeprisene og konkurranseforholdene i

de skandinaviske og baltiske detaljmarkeder. I 2003 forventer

Hydro at etterspørselen etter drivstoff vil være stabil

i det skandinaviske detaljmarkedet mens etterspørselen

etter diesel, som tar markedsandeler fra bensin, forventes

å øke med om lag 2-3 prosent per år. I tillegg forventer

Hydro at forbruket av fyringsolje fortsatt vil gå ned på

grunn av konkurranse fra andre energikilder.

HYDRO ALUMINIUM

EBITDA i milliarder kroner

6

5

4

3

2

1

0

1998

1999

2000

2001

2002

Millioner kroner 2002 2001 2000

Driftsinntekter 65.051 51.083 51.130

Driftsresultat 1.698 185 3.336

EBITDA 4.334 2.543 5.501

Brutto investert kapital 63.833 42.819 44.729

CROGI 7,1% 5,7% 10,8%

Antall ansatte 27.110 16.244 16.794

Fra første kvartal 2002 består Hydro Aluminium av alle

aktiviteter innen aluminium og magnesium i Hydro og

VAW Aluminium AG (VAW), med unntak av VAW

Flexible Packaging, som inngår i Øvrige virksomheter.

Hydro Aluminium omfatter følgende delsegmenter:

• Metall (Primærmetall og Metallprodukter)

• Valsede produkter

• Extrusion og Automotive (inkludert forretningssektoren

i Nord-Amerika)

Tall for tidligere år er omarbeidet til å være i samsvar med

denne rapporteringsstrukturen.

Sammendrag av utvilklingen i 2002

I første kvartal 2002 kjøpte Hydro det tyske aluminiumsselskapet

VAW og det franske byggesystemselskapet

Technal. Begge selskapene er nå fullt ut integrert i Hydro

Aluminiums virksomhet. Hydros konsernregnskap inkluderer

resultatet i VAW fra 15. mars 2002 og i Technal fra

26. januar 2002.

Med oppkjøpet av VAW styrket Hydro Aluminium sin

posisjon som ett av de tre ledende integrerte aluminiumselskapene

i verden. Hydro Aluminium har nå hele spekteret

med produkter innen aluminium, med markedslederposisjon

i nye markedssegmenter (tynnfolie og litografiske

plater i delsegmentet Valsede Produkter), et styrket tilbud

innen ekstrudering og produkter til bilbransjen, og en økt

tilstedeværelse i Nord-Amerika og Asia. En viktig del av

det å realisere det fulle potensial ved oppkjøpene er å

utnytte synergieffekter og mulige stordriftsfordeler. Dette

omfatter blant annet en forbedring av salgsapparatet og


generelle og administrative prosesser, bemanningsreduksjoner

samt utveksling av beste praksis innen produksjon

og på andre områder for å øke produktiviteten (inntektene)

og redusere faste og variable kostnader.

Driftsresultatet i 2002 var på 1.698 millioner kroner,

en økning på 1.513 millioner kroner sammenlignet med

2001. Driftsresultatet for 2001 inkluderte restruktureringskostnader

for magnesium på 961 millioner kroner,

hvorav 261 millioner kroner var knyttet til nedskrivning

av eiendeler, og tap på aluminiumsopsjoner og futures på

545 millioner kroner. Bidraget til driftsresultatet fra VAW

og Technal i 2002 var på 1.159 millioner kroner. Uten de

postene som er beskrevet i dette avsnittet gikk driftsresultatet

for Hydro Aluminium ned med 1.152 millioner kroner.

Hydro Aluminiums resultater reflekterer den vanskelige

markedssituasjonen som har påvirket alle delsegmentene i

løpet av 2002. Som en følge av den økonomiske situasjonen

har kundene redusert sine lagre, noe som har gitt en

svakere etterspørsel etter metallprodukter. Resultatet har

vært overkapasitet, noe som har ført til press på både

LME-prisen og produktmarginene. Til sammen ble marginene

redusert med mer enn 2 milliarder kroner i 2002

sammenlignet med 2001 (eksklusive de nye virksomhetene

VAW og Technal).

Hydro Aluminium økte sitt forbedringsmål i fjerde

kvartal 2002. Målet for kostnadsbesparelser i det samlede

forbedringsprogrammet ble økt med 400 millioner kroner

til et samlet beløp på 2,5 milliarder ved utgangen av

2003, med full effekt i 2004. Disse besparelsene sammenlignes

med kostnadsnivået i de sammenslåtte virksomhetene

i Hydro Aluminium og VAW i 2001. Dette inkluderer

et mål om kostnadsbesparelser på 500 millioner kroner

knyttet til nedleggelsen av primærproduksjon av magnesium

i Porsgrunn. Samlede kostnader direkte knyttet til

iverksetting av forbedringsprogrammer forventes å beløpe

seg til om lag 1,4 milliarder kroner, hvorav 990 millioner

var påløpt ved utgangen av 2002.

Målene for kostnadsbesparelser og bemanningsreduksjoner

i 2002 i disse forbedrings-programmene ble oppnådd.

Programmene ga besparelser på om lag 1 milliard

kroner i løpet av 2002 sammenlignet med kostnadsnivået

i 2001 for Hydro Aluminium og VAW sett under ett.

Framover vil svak økonomisk utvikling, trusselen om

krig i Irak, og usikkerhet om nivået på eksport av aluminium

fra Kina tilsi at det kan bli fortsatt svak etterspørsel,

lave priser og press på marginer i 2003. Hydro

Aluminium innretter seg etter disse markedsforholdene,

ikke bare ved forbedringsprogrammene som er nevnt

ovenfor, men også ved å følge en selektiv investeringsstrategi

som fokuserer på følgende typer investeringer:

• Utvidelser av anlegg oppstrøms (både aluminiumoksid

og primærproduksjon), hvor eksisterende infrastruktur

gir rom for større kapasitet. Dette kan gjøres med et

lavere investeringsnivå enn ved et tilsvarende nytt

anlegg, og vil redusere driftskostnadene ved anlegget

(ofte til et nivå som kan sammenlignes med bransjeledere),

samtidig som det bedrer den langsiktige kostnadsposisjonen

i Hydro Aluminium.

• Mindre prosjekter for bedring av effektiviteten, som for

eksempel det pågående programmet for å øke strømstyrken

i elektrolysehallene. Dette vil øke produksjonen

og bedre produktiviteten tilnærmet uten investeringskostnader.

I tillegg har Hydro Aluminiums nedstrømsvirksomheter

mange prosjekter som skal bedre effektiviteten

og redusere produksjonskostnadene.

Endringen i EBITDA i 2002 sammenlignet med året før,

og de viktigste forholdene som har forårsaket endringen,

er som følger:

EBITDA 2002 4.334

EBITDA 2001 2.543

Endring i EBITDA 1.791

Margin (2.320)

Volum 250

Faste kostnader 320

Handelsvirksomhet og prissikring 790

Urealiserte LME-effekter 315

Ny virksomhet 2.485

Engangseffekter og restruktureringskostnader 70

Andre poster 25

Annet (144)

Endring i EBITDA 1.791

Svekkelsen av marginene på mer enn 2 milliarder kroner

skyldtes hovedsakelig lavere realiserte LME-priser uttrykt i

norske kroner. Denne negative effekten ble delvis oppveid

av lavere faste kostnader og lavere avskrivninger. EBITDA

ble negativt påvirket av et valutatap knyttet til et lån i US

dollar for det tilknyttede selskapet Alunorte, som var på

460 millioner kroner i 2002 og 159 millioner kroner i

2001. (Se nærmere drøfting nedenfor.)

Reduksjonen i faste kostnader og avskrivninger var

hovedsakelig et resultat av forbedringsprogrammer (særlig

nedleggelsen av magnesium, se nærmere drøfting nedenfor)

som er utformet med sikte på å øke Hydro Aluminiums

generelle effektivitet. Uten nye virksomheter var

avskrivningene om lag 320 millioner kroner lavere enn i

2001. Av denne reduksjonen skyldes om lag 100 millioner

kroner lavere nedskrivninger av eiendeler (unntatt nedskrivningen

av magnesiumanlegget i Porsgrunn).

Driftsresultatet og EBITDA for aktivitetene innen handel

og prissikring inkluderer LME-effekter økte hovedsakelig

på grunn av avslutningen av en bestemt strategi som

forårsaket realiserte og urealiserte tap på aluminiumsopsjoner

og futures innen aluminium på om lag 545 millioner

kroner i 2001. Handelsvirksomheten forbedret resultatet

med om lag 430 millioner kroner i 2002, mens

65


66

NORSK HYDRO finansiell gjennomgang

forbedringen i resultatet knyttet til prissikringsaktivitetene

skyldtes i hovedsak tap knyttet til aluminiumsopsjoner på

340 millioner kroner i 2001. Tilsvarende kan det positive

avviket for urealiserte LME-effekter stort sett forklares ut

fra de urealiserte tapene på den samme strategien på om

lag 205 millioner kroner i 2001. I løpet av 2001 var rasjonaliseringskostnadene

på om lag 150 millioner kroner,

mens tilsvarende kostnader i 2002 var på om lag 90 millioner

kroner for nedleggelse av et pressverk og kontorer i

USA. Andre engangskostnader i 2002 knyttet til integrasjonen

av VAW eller forbedringsprogrammer, og andre

poster som påvirker bedømmelsen av Hydro Aluminiums

resultater, er som følger (Hver post påvirker både driftsresultatet

og EBITDA, med mindre unntak er spesifisert):

• I forbindelse med oppkjøpet av VAW ble lagerbeholdningen

vurdert til virkelig verdi (markedsverdi) på oppkjøpstidspunktet.

Dette resulterte i en engangskostnad

inkludert i varekostnaden på om lag 200 millioner kroner

i løpet av 2002.

• Hydro Aluminium pådro seg i tillegg om lag 150 millioner

kroner i integrasjonskostnader i 2002 i forbindelse

med oppkjøpet av VAW (ikke knyttet til forbedringsprogrammene).

• Forbedringsprogrammenes kostnads- og bemanningsmål

for 2002 ble nådd. Forbedringsprogrammene ga

besparelser på om lag 1 milliard kroner i løpet av 2002

sammenlignet med kostnadsnivået i 2001 for Hydro

Aluminium og VAW sett under ett. Nedstengningen av

magnesiumproduksjonen i Porsgrunn utgjorde 430

millioner av de samlede besparelsene. Andre tiltak som

ble offentliggjort i forbindelse med oppkjøpet av VAW

ga de gjenværende besparelsene på 560 millioner kroner,

sammenlignet med kostnadsnivået i Hydro

Aluminium og VAW sett under ett i 2001. Det ble i

løpet av 2002 gjort bemanningsreduksjoner på til

sammen 528 ansatte i magnesiumvirksomheten, og

708 ansatte i forbindelse med andre forbedringstiltak.

• Samlede kostnader knyttet til forbedringsprogrammer i

2002 var på 300 millioner kroner, hvorav 211 millioner

kroner ble kostnadsført i 2002. Resten er regnskapsført

som en forpliktelse i åpningsbalansen knyttet

til oppkjøpet av VAW.

• Resultater fra tilknyttede selskaper inkluderer urealiserte

valutatap på lån i US dollar tatt opp av det brasilianske

selskapet Alunorte. Dette tapet var på 460 millioner

kroner i 2002, en økning på 301 millioner kroner

sammenlignet med 2001. Resultater fra tilknyttede

selskaper inngår ikke i driftsresultatet

• Hydro Aluminium sikrer enkelte inntekter og råvarer

mot svingninger i LME-priser og valuta ved å bruke

råvarederivater og finansielle derivater for å “låse inn

marginene” på slike transaksjoner. Disse prissikringsaktivitetene

kvalifiserer ikke til regnskapsmessig sikring.

Realiserte gevinster eller tap knyttet til sikring av LMEpriser

er inkludert i de enkelte delsegmentenes inntek-

ter eller kostnader, mens urealiserte effekter er inkludert

på Hydro Aluminium nivå, under “Øvrige og

elimineringer.” Tilhørende valutaeffekter er klassifisert

som finansielle poster som ikke er den del av driftsresultatet,

EBIT og EBITDA.

METALL

Millioner kroner 2002 2001 2000

Driftsinntekter 39.646 31.475 30.483

Driftsresultat 1.690 372 2.690

EBITDA 2.703 1.766 3.803

Brutto investert kapital 34.905 26.330 28.593

CROGI 7,1% 6,0% 11,2%

Antall ansatte 6.284 4.561 4.532

Etter oppkjøpet av VAW 15. mars 2002, inkluderer

Metall følgende virksomheter: Hydros tidligere

Aluminium Metallprodukter, som består av produksjon

av primæraluminium, omsmeltevirksomhet i Europa og

magnesiumaktiviteter, i tillegg til VAWs aktiviteter innen

primærmaterialer og metallprodukter, inkludert høykvalitetsprodukter.

Omsmelteaktiviteter i Nord-Amerika er

inkludert i delsegmentet Extrusion og Automotive.

Gjennom oppkjøpet av VAW økte Hydro Aluminium

sin metallkapasitet med om lag 70 prosent. Dette var et

skritt framover i forhold til Hydros ambisjon om å bli et

av de tre ledende integrerte aluminiumselskapene i verden.

Det å være ledende handler imidlertid ikke bare om

størrelse, men også om resultater. For å bli konkurransedyktig

på kostnader i primærmetallbransjen er det en

nøkkelfaktor å oppnå nødvendig produksjonsvolum for at

enhetskostnadene skal være på et konkurransedyktig nivå.

Metalls hovedfokus i 2002 var å bedre konkurranseposisjonen.

For å strømlinjeforme driften og forbedre den generelle

kostnadsposisjonen, har Metall iverksatt flere utvidelsesprosjekter.

Fase en i utvidelsesprosjektet i Sunndal startet

produksjon i fjerde kvartal som planlagt. Dette prosjektet

erstatter en gammel produksjonslinje (basert på foreldet

Søderberg-teknologi) som ikke lenger var konkurransedyktig,

og heller ikke oppfyller dagens miljømessige krav.

Den samlede utvidelsen vil bli fullført i 2004, og vil øke

kapasiteten med 173.000 tonn til om lag 330.000 tonn.

Videre har Hydro bestemt seg for å delta i utvidelsen av

aluminiumverket Alouette i Canada. Samlet årlig produksjonskapasitet

av primæraluminium vil øke med 307.000

til 552.000 tonn i 2005, noe som vil gjøre Alouette til det

største aluminiumverket i Nord-Amerika og ett av verkene

med lavest produksjonskostnader i verden. Hydros andel

av produksjonen er 20 prosent. For å styrke den interne

forsyningen av aluminiumoksid, deltar Metall i et utvidelsesprosjekt

ved raffineriet Alunorte i Brasil. Dette vil øke

kapasiteten ved Alunorte fra 1,5 millioner til om lag


2,3 millioner tonn per år i 2003. Hydros andel av den

utvidede produksjonen er 50 prosent. Når utvidelsen er

fullført, vil Alunorte bli et av de mest konkurransedyktige

raffineriene for aluminiumoksid i verden, med ytterligere

muligheter til utvidelser med utgangpunkt i lokale bauksittkilder.

I løpet av 2002 besluttet Hydro ikke å ta del i

oppføringen av ett nytt aluminiumverk på Island.

Beslutningene er i tråd med Metalls strategi om å

investere selektivt i utvidelser ved eksisterende anlegg der

potensialet er høyt, investeringskostnadene relativt sett er

lave, og mulighetene til generell kostnadsforbedring er

gode.

I 2001 startet Hydro Aluminium restruktureringen av

den norske magnesiumvirksomheten, og det ble satt av

700 millioner kroner til nedstengning, opprydding og

nedbemanning i den forbindelse. I tillegg ble 261 millioner

kroner knyttet til nedskrivning av magnesiumanleggets

regnskapsmessige verdi belastet driftsresultatet i 2001.

I løpet av 2002 ble faste kostnader og bemanning redusert

med henholdsvis om lag 430 millioner kroner og 528

ansatte. Ytterligere forbedringer i Metalls administrasjon

og andre funksjoner har resultert i en ytterligere bemanningsreduksjon

på 208 ansatte i 2002.

Endringen i EBITDA i 2002 sammenlignet med året før,

og de viktigste forholdene som har forårsaket endringen,

er som følger :

EBITDA 2002 2.703

EBITDA 2001 1.766

Endring i EBITDA 937

Margin (2.075)

Volum 230

Faste kostnader 340

Handelsvirksomhet og prissikring 790

Ny virksomhet 1.520

Engangseffekter og restruktureringskostnader 300

Annet (168)

Endring i EBITDA 937

For en bedre forståelse for Metalls resultater i 2002

følger her en oversikt over påløpte engangskostnader i

forbindelse med integrasjonen av VAW eller forbedringsprogrammer

(Hver post påvirker både driftsresultatet og

EBITDA, med mindre unntak er spesifisert):

• I forbindelse med oppkjøpet av VAW, ble eiendeler

(inkludert lagerbeholdningen) og forpliktelser vurdert

til markedsverdi på oppkjøpstidspunktet.

Markedsverdien på lageret (som var høyere enn produksjonskostnaden)

ble inkludert i varekostnad etterhvert

som lagerbeholdningen ble solgt i løpet av året.

For Metall hadde dette en negativ effekt på resultatet

med 78 millioner kroner i 2002.

• Integrasjonskostnadene i forbindelse med oppkjøpet av

VAW var på 72 millioner kroner.

• Det ble kostnadsført utgifter på 144 millioner kroner

knyttet til forbedringsprogrammer.

I tillegg vil følgende poster ha betydning for fortolkningen

av Metalls resultater (Hver post påvirker både driftsresultatet

og EBITDA, med mindre unntak er spesifisert):

• I 2002 økte avsetningen til fremtidige miljøkostnader

med 65 millioner kroner som følge av at en større del

av en miljøgjennomgang ble fullført.

• Resultater fra tilknyttede selskaper inkluderer urealiserte

valutatap på et lån i US dollar tatt opp av det brasilianske

selskapet Alunorte, som økte med 301 millioner

kroner sammenlignet med året før. Resultater fra tilknyttede

selskaper er ikke inkludert i driftsresultatet.

Markedsforhold

2002 2001 % endring 2000

LME 3-måneders i USD 1.365 1.454 (6%) 1.567

LME 3-måneders i NOK 10.906 13.086 (17%) 13.805

USD/NOK 7,99 9,00 (11%) 8,81

EUR/USD 0,945 0,896 (5%) 0,924

Metalls resultater i 2002 ble negativt påvirket av de ugunstige

markedsforholdene gjennom året. Den gjennomsnittlige

tremånedersprisen på primæraluminium på

London Metal Exchange (LME) sank med om lag 6 prosent

til 1.365 US dollar per tonn i 2002, sammenlignet

med 1.454 US dollar per tonn i 2001. LME-prisen

uttrykt i norske kroner (som er av betydning for norske

aluminiumverk) falt med 17 prosent. I tillegg falt produktpremiene

vesentlig på grunn av den ugunstige

markedssituasjonen.

I 2002 var etterspørselsveksten moderat til lav både i

USA, som er verdens største forbruker av aluminium, og

i Europa. Leveranser fra aluminiumverk i den vestlige

verden økte med nærmere 500.000 tonn i 2002 (omtrent

2,5 prosent). Produksjonen i den vestlige verden økte med

om lag 600.000 tonn. Omtrent 400.000 tonn av produksjonsøkningen

var knyttet til ny kapasitet, og resten skyldtes

oppstart av kapasitet som hadde vært ute av drift i

Brasil. På verdensbasis økte produksjonen med mellom 5

og 6 prosent i 2002 til om lag 26 millioner tonn. Kina

har tradisjonelt vært en netto importør av aluminium. I

løpet av 2002 økte imidlertid Kinas kapasitet og produksjon

med om lag 30 prosent, mens forbruket bare økte

med nærmere 20 prosent. Netto eksport fra Kina i 2002

var anslått til 250.000 tonn. På lang sikt forventes det at

Kina vil forbruke mer av landets egen aluminiumproduksjon.

Registrerte lagre økte med 280.000 tonn i 2002. Ved å

ta hensyn til ikke rapporterte lagre, var imidlertid samlet

lagerøkning av primærmetall anslått til om lag 600.000

tonn. Dette gjenspeiler den lave industriveksten i 2002.

67


68

NORSK HYDRO finansiell gjennomgang

Driftsinntekter

Metalls driftsinntekter økte med 8.171 millioner kroner

og 26 prosent i 2002, hovedsakelig grunnet oppkjøpet av

VAW. VAWs bidrag til driftsinntektene i 2002 beløp seg

til 12.919 millioner kroner. Hvis inntektene fra VAWs

aluminiumverk og omsmelteproduksjon holdes utenfor,

skyldtes nedgangen i driftsinntektene i 2002 hovedsakelig

en nedgang på mer enn 15 prosent i realiserte priser, målt

i norske kroner, for verkenes salgsvolum.

Samlet produksjon ved aluminiumverkene økte fra

785.000 tonn i 2001 til 1.253.000 tonn i 2002, stort sett

grunnet tilførselen av VAWs produksjon på 460.000 tonn.

Produksjonen ved de norske metallverkene sank med om

lag 1.000 tonn, hovedsakelig grunnet nedstengningen av

Søderberg-anlegget i Sunndal. Metalls andel av produksjonen

fra deleide selskaper, dvs. Søral (49,9 prosent) og

Slovalco (20 prosent), økte fra 80.000 tonn i 2001 til

89.000 tonn i 2002 grunnet utvidelser.

Samlet salgsvolum i 2002, eksklusiv VAWs aktiviteter,

handelsvirksomheten og forsyningsvirksomheten, økte

med 6,5 prosent fra 1.290.000 tonn i 2001 til 1.374.000

tonn i 2002. Dette skyldtes ny omsmeltekapasitet som

kom i produksjon i 2002, og høyere kapasitetsutnyttelse

ved eksisterende støperier. Eksternt salg for handels- og

forsyningsvirksomheten sto for 7.371 millioner kroner i

2002, sammenlignet med 9.989 millioner kroner i 2001.

Inntektsreduksjonen skyldtes lavere LME-priser, lavere

kurs på US dollar og lavere handelsvolumer for aluminiumoksid

og fysisk metall. Delsegmentet Metall selger en

betydelig andel av produksjonen internt. Hvis VAW holdes

utenfor, var salget til andre delsegmenter på omtrent

6,7 milliarder kroner, sammenlignet med et eksternt salg

på over 20,0 milliarder kroner i 2002.

Driftskostnader

Samlede driftskostnader i 2002 viste en økning på mer

enn 25 prosent sammenlignet med året før, hovedsakelig

på grunn av oppkjøpet av VAW. Hvis VAWs aktiviteter

holdes utenfor, gikk driftskostnadene ned med om lag

14 prosent, grunnet lavere variable kostnader for råvarer

og energi i produksjonen av primæraluminium.

Per i dag har Hydro Aluminium sikret omtrent 40 prosent

av sitt behov for aluminiumoksid i produksjonen av

primærmetall gjennom eierandeler i anlegg der produksjonskostnadene

stort sett er uavhengig av prisutviklingen

på LME. Det resterende behovet dekkes av kontrakter på

mellomlang og lang sikt med prisformler som er basert på

en prosentandel av LME-prisen.

I løpet av 2002 var prisen på elektrisitet mer eller mindre

uendret for aluminiumverkene i Norge grunnet langsiktige

fastpriskontrakter. For de tidligere VAW-verkene

sank elektrisitetskostnadene, siden kraftprisene for de

tyske og kanadiske verkene er knyttet til LME-prisen.

Støperikostnadene per tonn for de norske aluminiumverkene

og omsmeltekostnadene gikk ned med henholds-

vis 11 og 7 prosent i 2002 sammenlignet med året før.

Dette skyldtes en økning i produksjonen på 3 prosent,

lavere legeringskostnader, og en vellykket gjennomføring

av forbedringsprogrammer.

Faste kostnader (med unntak av høyere faste kostnader

på grunn av oppkjøpet og integreringen av VAW) gikk

ned med om lag 5 prosent i 2002 sammenlignet med året

før. Nedstengningen av magnesiumanlegget i Porsgrunn

og reduksjon i de faste kostnadene grunnet forbedringsprogrammer

ved aluminiumverkene er årsakene til de

lavere faste kostnadene. Dette mer enn oppveier for ytterligere

faste kostnader i forbindelse med det nye omsmelteanlegget

i Spania og oppstartskostnader for den nye elektrolyselinjen

i Sunndal.

Se nærmere drøfting ovenfor for ytterligere informasjon

om engangskostnader knyttet til forbedringsprogrammene

og hvordan integrasjonen med VAW påvirket kostnadene

i 2002.

Driftsresultat og EBITDA

Metalls driftsresultat i 2002 var på 1.690 millioner kroner,

sammenlignet med 372 millioner kroner året før, og inkluderte

1.015 millioner kroner for VAWs aktiviteter.

EBITDA i 2002 var på 2.703 millioner kroner, sammenlignet

med 1.766 millioner kroner året før. VAW sto for

1.520 millioner kroner av EBITDA i 2002. Resultatene

for 2001 var negativt påvirket av avsetningen av 700 millioner

kroner til nedstengningen av det norske magnesiumanlegget.

Driftsresultatet for 2001 ble i tillegg påvirket av

nedskrivninger innen magnesium på 261 millioner kroner.

Andelen av resultat i tilknyttede selskaper (ikke inkludert

i driftsresultatet) gikk ned med 472 millioner kroner

i 2002 sammenlignet med 2001, hovedsakelig på grunn

av tap i Alunorte og et svakere resultat i den 49,9 prosent

eide aluminiumprodusenten Søral, noe som skyldtes

lavere LME-priser. Raffineriet Alunorte i Brasil, hvor

Hydro har en eierandel på 34 prosent, har et lån i US

dollar. Den brasilianske valutaen real svekket seg i forhold

til US dollar både i 2002 og i 2001. Metalls andel av det

urealiserte tapet forbundet med en revurdering av lånet til

lokal valuta var på 460 millioner kroner i 2002 sammenlignet

med 159 millioner kroner året før.

Justert for resultatene fra VAWs aktiviteter (inkludert

markedsverdi på lagerbeholdningen og integrasjonskostnader),

restruktureringskostnader og nedskrivninger, gikk

driftsresultatet ned med 508 millioner fra 2001. Hvis vi

ser bort fra resultatene som stammer fra VAWs aktiviteter

(inkludert markedsverdi på lager og integrasjonskostnader),

restrukturerings-kostnader og valutatapet i Alunorte,

gikk EBITDA ned med 832 millioner kroner i 2002

sammenlignet med 2001. Resultatreduksjonen er hovedsakelig

en følge av lavere LME-priser og en sterkere kronekurs.

I tillegg gikk produktpremier, spesielt for pressbolt

som brukes til ekstruderte produkter, ned med om

lag 20 prosent (i US dollar) grunnet den svake markeds-


situasjonen. Driftsresultatet ble positivt påvirket av lavere

avskrivninger på om lag 115 millioner, som i hovedsak

skyldes nedstengningen av magnesiumanlegget. EBITDA

ble negativt påvirket av svakere resultater i tilknyttede

selskaper på 171 millioner kroner (unntatt Alunorte).

Justert for spesielle poster (markedsverdi på lager, integrasjonskostnader,

kostnader i forbindelse med forbedringsprogrammer,

rasjonaliseringskostnader og valutatap i

Alunorte), ville EBITDA vært omtrent 3,4 milliarder kroner

i 2002.

EBITDA for handelsvirksomheten økte vesentlig med

432 millioner kroner sammenlignet med året før, grunnet

bedre realiserte resultater for alle aktiviteter. EBITDA for

prissikringsaktivitetene forbedret seg med om lag 360 millioner

kroner i 2002 sammenlignet med 2001. I 2001 forårsaket

avslutningen av en bestemt strategi realiserte tap

på aluminiumsopsjoner og futures innen aluminium på

om lag 340 millioner kroner.

Framtidsutsikter

Oppstrømsdelen av aluminiumbransjen er hovedsakelig et

råvaremarked som påvirkes av forholdene i verdensøkonomien.

Nedgangskonjunkturen som begynte i USA har

spredt seg til Europa og Asia, og svekker ytterligere tilliten

både hos forbrukere og i næringslivet. Det er derfor en høyere

grad av usikkerhet når det gjelder markedsutviklingen i

2003. Leveransene av aluminium kan bare ventes å øke i

2003 hvis det kommer en økonomisk oppgang.

I Kina forventes det sterk økonomisk vekst og en tilsvarende

økning i forbruket av aluminium i 2003. Om

Kina fortsatt vil være en netto eksportør av aluminium vil

avhenge av hvor hurtig det innenlandske forbruket vil

absorbere det nåværende tilbudsoverskuddet i landet.

Mot slutten av 2002 og tidlig i 2003 har LME-prisene

ligget rundt 1.380 US dollar per tonn. Prisene forventes å

holde seg på et lavt nivå også i 2003. Lagerbeholdningene

forventes å øke med om lag 500.000 tonn i løpet av 2003.

I forbindelse med utvidelsesprosjektet ved aluminiumanlegget

i Sunndal, forventer Hydro økt produksjon fra

begynnelsen av 2003. For å sikre prisen på deler av selskapets

samlede produksjon i perioden 2003-2007, er om lag

480.000 tonn solgt på terminkontrakter til en gjennomsnittlig

pris på 1.500 US dollar per tonn. I tillegg er om

lag 720 millioner US dollar solgt på terminkontrakt for å

sikre valutakursen mot US dollar til en kurs på 9,3 kroner

per US dollar for samme tonnasje. Begge sikringstiltakene

er klassifisert som kontantstrømssikring av produksjonen.

Som et resultat av dette blir endringer i markedsverdien

på kontraktene ført direkte mot egenkapitalen. Det forventes

at samlet urealisert gevinst etter skatt på totalt 185

millioner kroner for begge sikringstiltakene per 31.

desember 2002 vil reklassifiseres fra egenkapitalen til

resultatregnskapet i løpet av de neste tolv månedene.

Gevinster og tap på kontraktene inkludert i egenkapitalen

vil tas med i driftsinntektene for de ulike regnskapsperio-

dene fra 2003-2007 når den underliggende tilhørende

produksjonen selges i markedet.

Kraftkontraktene for de tyske aluminiumverkene utløper

ved utgangen av 2005. Det vil forhandles nye

kontrakter, men med utgangspunkt i den nåværende

markedssituasjonen og den politiske trusselen om ny

økoavgift for energiprodusenter, er det umulig å forutsi

resultatet av disse forhandlingene.

Det ble nylig gjort kjent at magnesiumanlegget til

Noranda i Canada, som har en produksjon på om lag

25.000 tonn vil bli midlertidig nedstengt. Eventuell effekt

på magnesiummarkedet lar seg ennå ikke forutsi.

Metall har til hensikt å møte den krevende markedssituasjonen

ved fortsatt å bedre sin kort- og langsiktige

konkurranse- og kostnadsposisjon i løpet av 2003.

VALSEDE PRODUKTER

Millioner kroner 2002 2001 2000

Driftsinntekter 14.790 4.228 4.221

Driftsresultat (295) 58 (3)

EBITDA 258 162 86

Brutto investert kapital 11.937 2.626 2.369

CROGI 3,5% 5,8% 3,8%

Antall ansatte 4.306 766 766

Etter oppkjøpet av VAW består Valsede Produkter av

følgende forretningsenheter: Folie, Litografi (trykkplater

til grafisk industri), Bånd og Automotive (plater til bilbransjen).

Valseverkene som hørte til Valsede Produkter

før oppkjøpet av VAW hører nå inn under forretningsenheten

Bånd. I den følgende drøftingen av Valsede

Produkter er forholdstallene for volumer og salg pro

forma, som om VAWs aktiviteter innen valsede produkter

hadde vært en del av Hydro Aluminium Valsede

Produkter helt fra 1. januar 2002. Med utgangspunkt i

Hydro Aluminium Valsede Produkters marginale virksomhet

i markedet før oppkjøpet av VAW, vurderes denne

måten å presentere tallene på som mer relevant.

Gjennom oppkjøpet av VAW gikk Hydro Aluminium

fra å være en marginal produsent til å få en ledende posisjon

innenfor det europeiske markedet for valsede produkter.

Årlig salg av valsede produkter gikk fra 133.000

tonn i 2001 til 834.000 tonn i 2002.

Med ambisjonen om å bli et av de tre ledende integrerte

aluminiumselskapene i verden, innså Hydro

Aluminium behovet for å styrke sin virksomhet innen

flatvalsede produkter, ettersom dette segmentet representerer

50 prosent av det globale forbruket av aluminium.

Som et resultat av oppkjøpet av VAW har Hydro inntatt

en viktig posisjon i Europa innenfor markedet for valsede

produkter med høy margin, som for eksempel litografiplater

og folie, i tillegg til en 50 prosents eierandel i verdens

største valseverk, Aluminium Norf GmbH (Alunorf).

69


70

NORSK HYDRO finansiell gjennomgang

Endringen i EBITDA i 2002 sammenlignet med året før,

og de viktigste forholdene som har forårsaket endringen,

er som følger:

EBITDA 2002 258

EBITDA 2001 162

Endring i EBITDA 96

Margin (30)

Volum (60)

Faste kostnader (115)

Ny virksomhet 470

Engangseffekter (170)

Annet 1

Endring i EBITDA 96

Valsede Produkter er en typisk marginbasert virksomhet,

ved at lønnsomheten ligger i marginen over aluminiumprisen.

I likhet med valsebransjen generelt produserer

Valsede Produkter en rekke produkter til ulike bransjer

med svært ulike produktmarginer. Det er vesentlig forskjell

på marginene på de ulike produktene, der de mest

attraktive produktene har en begrenset etterspørsel.

Valsede Produkter priser sine produkter med utgangspunkt

i LME, med tillegg av en produktpremie som

omtales som produktmargin.

For å få en bedre forståelse for Valsede Produkters resultater

i 2002 følger her en oversikt over engangskostnader

som påløp i forbindelse med integrasjonen av VAW eller

forbedrings-programmer (Hver post påvirker både driftsresultatet

og EBITDA, med mindre unntak er spesifisert):

• I forbindelse med oppkjøpet av VAW, ble eiendeler

(inkludert lagerbeholdningen) og forpliktelser vurdert

til markedsverdi på oppkjøpstidspunktet.

Markedsverdien på lageret (som var høyere enn produksjonskostnaden)

ble inkludert i varekostnaden

etterhvert som lagerbeholdningen ble solgt i løpet av

året. For Valsede Produkter ga dette en negativ effekt

på resultatet på 125 millioner kroner i 2002.

• Integrasjonskostnadene i forbindelse med oppkjøpet av

VAW var på 57 millioner kroner.

• Det ble kostnadsført utgifter på 41 millioner kroner for

forbedringsprogrammer.

I tillegg vil følgende poster ha betydning for fortolkningen

av Valsede Produkters resultater (Hver post påvirker

både driftsresultatet og EBITDA, med mindre unntak er

spesifisert):

• Valsede Produkters salgspriser er basert på en margin over

metallprisene. Produksjonsprosessen gjør det nødvendig

med betydelig lagerhold av mellomprodukter tilsvarende

to til tre måneders metallforbruk. Derfor påvirkes marginene

av endring i lagerverdien som et resultat av endrede

metallpriser. Fallende priser resulterer i høyere varekostnad

på produkter som tas fra lager, og gir dermed redu-

sert margin. I 2002 ga dette en negativ effekt på marginene

tilsvarende om lag NOK 200 millioner kroner.

• Valsede Produkter benytter finansielle derivater til økonomisk

sikring av inntekter i euro for å “låse marginen”

på slike transaksjoner. Disse tiltakene, som omtales som

prissikring, kvalifiserer ikke til regnskapsmessig sikring.

Realiserte valutagevinster på slike sikringsinstrumenter

for valuta var på 60 millioner kroner i 2002. Valutagevinster

og -tap klassifiseres som finansposter som ikke

er en del av driftsresultatet, EBIT, og EBITDA.

Driftsinntekter og markedsforhold

Valsede Produkters driftsinntekter økte fra 4,2 milliarder

kroner i 2001 til 14,8 milliarder kroner i 2002, hovedsakelig

som et resultat av oppkjøpet av VAW. De viktigste

aktivitetene i Valsede Produkter foregår i euro og alle salgsinntekter

er sikret økonomisk i forhold til svingninger i

LME-priser og valuta ved bruk av råvarederivater eller

finansielle derivater. Realiserte gevinster knyttet til sikringsaktiviteter

for LME-prisen er inkludert i inntektene

mens valutaeffekter er inkludert i finanspostene.

Valsede Produkter økte salgsvolumet med mer enn

5 prosent for flatvalsede produkter i 2002, mens den

gjennomsnittlige produktmarginen holdt seg stabil i forhold

til året før. Samlet etterspørsel i Europa etter flatvalsede

produkter økte noe i den samme perioden.

I forhold til de andre produktene er folie og litografiplater

mest lønnsomme innenfor Valsede Produkters

virksomheter når det gjelder produktmarginer. Selv om

leveranser til markedet økte med 4 prosent for folie og var

stabile for litomarkedet, økte Hydros salgsvolum i det

vesteuropeiske markedet med henholdsvis 11 prosent og

8 prosent for Folie og Lito sammenlignet med 2001.

Flatvalsede produkter til bilbransjen er et marked av

økende betydning for valsebransjen på grunn av høy

vekst. Salget av flatvalsede produkter til den vesteuropeiske

bilbransjen økte med 13 prosent i løpet av 2002.

Hydro er i ferd med å bygge opp en god posisjon på dette

markedet og har økt salget av flatvalsede produkter innen

bilsektoren med 2 prosent i 2002 sammenlignet med året

før. Drivkraften for veksten innen flatvalsede produkter til

bilbransjen er hovedsakelig bruken av ”body-in-white”

deler, som er et uttrykk for deler som er synlige på et ferdig

produsert kjøretøy. Valsede Produkter har ambisjoner

om vekst på dette området, først og fremst ved å utnytte

sine nåværende produksjonskapasitet, slik at konkurranseposisjonen

kan opprettholdes og kundenes etterspørsel

kan dekkes i dette stadig viktigere markedssegmentet.

En fordeling av salgsvolumene for 2002 på Valsede

Produkters forretningsenheter (proformatall som tar

utgangspunkt i at VAWs volumer er inkludert for hele

året) gir følgende oversikt:


Salgsvolum Tonn %

Litografiplater 112.000 12 %

Folie 137.000 15 %

Bånd 534.000 59 %

Automotive 51.000 6 %

Valsetråd 75.000 8 %

Totalt 909.000 100 %

Driftskostnader

Valsede Produkters kostnadsstruktur varierer med prisen

på aluminium og produkt-sammensetningen. Metallprisen

står for omtrent 60 prosent av den samlede produksjonskostnaden.

Sammenlignet med 2001 var metallprisene

lavere, noe som reflekterer en lavere LME-pris. Andre

materialkostnader inkluderer blant annet lakk for lakkerte

flatvalsede produkter, og står for om lag 20 prosent av den

samlede kostnaden. Informasjon om lagereffekter er gitt i

tidligere avsnitt.

Et viktig aspekt ved integrasjonen av Hydro og VAW

er fokuset på å realisere synergieffekter. Et eget program

med definerte tiltak ble etablert i 2002 for å bidra til

en bedre kostnadsposisjon for Valsede Produkter.

Synergieffektene vil bestå av kostnadsbesparelser, optimalisering

av produksjonssystemer, utnyttelse av spesiell

teknisk og forretningsmessig kompetanse, og økt salg

gjennom en utvidet kundebase. Dessuten vil det lanseres

et kostnadsforbedringsprogram i 2003 som skal redusere

kostnader både innen salg og generelle administrative

funksjoner, i tillegg til å bedre kostnadsposisjonen i

produksjonssystemet.

Driftsresultat og EBITDA

Driftsresultatet i 2002 ble redusert med 353 millioner

kroner fra et overskudd på 58 millioner kroner i 2001 til

et tap på 295 millioner kroner i 2002. EBITDA økte med

97 millioner kroner fra 161 millioner kroner i 2001 til

258 millioner kroner i 2002.

Justert for engangseffekter (markedsverdi på lagerbeholdning,

integrasjonskostnader og kostnader knyttet til

forbedringstiltak), ville det justerte driftsresultatet vært et

tap på 72 millioner kroner og en justert EBITDA på 481

millioner kroner. Hovedforskjellen mellom driftsresultatet

og EBITDA er avskrivninger og amortiseringer som økte

som et resultat av oppkjøpet av VAW. Det svake resultatet

skyldes delvis den negative effekten på marginene på om

lag 200 millioner kroner grunnet endringer i lagerverdien

ved fallende metallpriser. I tillegg til de postene som er

beskrevet ovenfor ble resultatene for Valsede Produkter

påvirket i vesentlig grad av tapene ved valseverket i

Holmestrand i 2002. Holmestrand-anleggets viktigste

kilde til aluminium er det europeiske markedet for skrap,

som historisk sett har gitt anlegget en margin som er

sammenlignbar med marginen for primærmetall. I 2002

økte prisene på skrapmetall i forhold til LME-prisen, noe

som reduserte skrapmarginen i Holmestrand. Dessuten

har oppstarten av det nye finvalseanlegget ført til lav produktivitet

i 2002. Grunnet en styrking av den norske

kronen i forhold til euro, er inntektene redusert, siden

Holmestrand eksporterer mesteparten av sin produksjon

til andre europeiske land.

Framtidsutsikter

Den generelle nedgangen i den globale økonomien har

hatt begrenset effekt på etterspørselen etter Hydros valsede

produkter i 2002. I 2003 forventes det imidlertid at

det vil bli skjerpet konkurranse om en fallende etterspørsel

når det gjelder de fleste valsede produkter.

Markedsutsiktene for 2003 er i beste fall moderate.

Valsede Produkter vil fortsette å styrke sin posisjon ved

hjelp av sine høykvalitetsprodukter og teknologiske

tjenester for å møte markedets utfordringer i 2003.

EXTRUSION OG AUTOMOTIVE

Millioner kroner 2002 2001 2000

Driftsinntekter 24.245 22.487 23.031

Driftsresultat 14 (228) 650

EBITDA 1.084 632 1.612

Brutto investert kapital 16.846 14.011 13.818

CROGI 7.0% 4.5% 11.2%

Antall ansatte 16.520 10.917 11.496

Extrusion og Automotive består av Extrusion (generelle

profiler og byggesystemer), Automotive (konstruksjoner

som omfatter kollisjonsutstyr og støtfangersystem, støpte

produkter hovedsakelig for motorblokker og presisjonsekstruderte

rør som brukes i radiatorer, drivstoffkjølere og

væskestrømningsrør) og Nord-Amerika (profiler utenom

Automotive og omsmelteverk i USA).

Oppkjøpet av VAW økte aktiviteten i Automotive for

støpte motorblokker og ekstruderingsaktiviteter i Nord-

Amerika. Technal styrket enheten for byggesystemer

innenfor Extrusion.

Endringen i EBITDA i 2002 sammenlignet med året

før, og de viktigste forholdene som har forårsaket endringen,

er som følger:

71


72

NORSK HYDRO finansiell gjennomgang

EBITDA 2002 1.084

EBITDA 2001 632

Endring i EBITDA 452

Margin (225)

Volum 80

Faste kostnader 85

Ny virksomhet 515

Engangseffekter (50)

Andre poster 25

Annet 22

Endring i EBITDA 452

Følgende engangsposter og kostnader knyttet til integrasjonen

av nye aktiviteter påvirket resultatene for Extrusion

og Automotive i 2002 (Hver post påvirker både driftsresultatet

og EBITDA, med mindre unntak er spesifisert):

• Integrasjonskostnadene i forbindelse med oppkjøpet av

VAW var på 21 millioner kroner.

• Det ble kostnadsført utgifter på 26 millioner kroner

for forbedringsprogrammer.

• Kostnader i forbindelse med nedstengning av et

ekstruderingsanlegg og nedleggelse av kontorer i

Nord-Amerika påvirket resultatene negativt med

om lag 90 millioner kroner.

Til sammenligning var kostnadene i Automotive for

rasjonalisering og nedstengning av anlegg i USA og

Storbritannia i 2001 på om lag 60 millioner kroner.

I 2002 var nedskrivning av anlegg, som påvirker driftsresultatet,

på 22 millioner kroner (113 millioner kroner

i 2001).

Driftsinntekter og markedsforhold

Extrusion og Automotives driftsinntekter i 2002 økte til

24.245 millioner kroner sammenlignet med 22.487 millioner

kroner året før. Uten bidrag fra de nylig oppkjøpte

virksomhetene, var driftsinntektene på 18.657 millioner

kroner i 2002.

Fordelingen av driftsinntektene i 2002 på hver av sektorene

innenfor Extrusion og Automotive er som følger:

Extrusion 49%

Automotive 28%

Nord-Amerika 23%

Hvis vi ser bort fra nye aktiviteter, gikk de samlede inntektene

for Extrusion og Automotive ned sammenlignet

med 2001. Inntektene fra de europeiske aktivitetene gjenspeiler

en økning på 2 prosent i leveransene av generelle

profiler, mens leveransene av byggesystemer økte med

4 prosent. Driftsinntektene fra ekstruderingsaktivitetene i

Nord-Amerika (inkludert omsmelting) gikk ned i forhold

til 2001, grunnet lavere etterspørsel i markedet for generelle

profiler og profiler til bruk i lastebiler. Inntektene i

Automotive økte noe på grunn av oppstart av en ny produksjonslinje

for kollisjonsutstyr, men denne effekten ble

mer enn utlignet av en reduksjon i inntektene som skyldtes

lavere priser på presisjonsekstruderte rør.

I 2001 hadde Nord-Amerika en avtale om leieproduksjon

med aluminiumverket Goldendale, som ble stengt på

grunn av kraftsituasjonen i den nordvestlige delen av

USA. Opphøret av denne avtalen påvirket driftsinntektene

negativt i 2002. Goldendale åpnet en produksjonslinje

igjen på slutten av 2002, og denne situasjonen forventes

å ha en gunstig innvirkning på driftsinntektene i

2003.

Til tross for en relativt flat etterspørsel etter profiler i

Europa, økte salgsvolumene i Hydros ekstruderingsvirksomhet,

samtidig som marginene uttrykt i euro holdt seg

stabile. I løpet av 2002 har etterspørselen i mange av

ekstruderings- og byggemarkedene vist en nedadgående

trend.

Innen Automotive har markedet for lette kjøretøy i

USA vært sterkt påvirket av de høye incentivene produsentene

har tilbudt, noe som har dempet nedgangen til

kun 1,9 prosent i forhold til året før. Det europeiske

markedet svekket seg også i løpet av året, noe som resulterte

i en nedgang i salget av produkter til lette kjøretøy

på 2,9 prosent sammenlignet med 2001.

For Nord-Amerika hadde svake økonomiske forhold

innvirkning på etterspørselen gjennom hele året, mens

marginene på ekstruderte produkter holdt seg relativt

stabile.

Driftskostnader

Utviklingen innen driftskostnader ble påvirket av oppkjøpet

av VAW og Technal, lavere LME-pris, endringer i

den norske kronekursen og produktivitets- og kostnadsforbedringer.

Driftskostnadene per tonn gikk ned, for

Extrusion-sektoren som et resultat av høyere produktivitet,

mens det for Automotive skyldtes høyere volumer i

2002 enn i 2001. I Aluminium Nord-Amerika var høyere

driftskostnader per tonn en følge av lavere volum, og økte

kostnader fra oppstarten av et nytt omsmelteverk.

Samlet sett var det en reduksjon i bemanningen på om

lag 430 ansatte innenfor delsegmentet Extrusion og

Automotive i 2002. Dette var hovedårsaken til reduksjonen

i faste kostnader på om lag 85 millioner kroner i

2002 sammenlignet med 2001.

Driftskostnadene og resultatene i delsegmentet er

avhengig av evnen til å tilpasse kostnadsnivået til svake

markedsforhold gjennom kutt i antall skift, i tillegg til en

kontinuerlig forbedring i produktiviteten til pressverkene

gjennom bruk av benchmarking-verktøy og overføring av

beste praksis. Begge faktorer har bidratt til å bedre de

underliggende kostnadene i de europeiske og nordamerikanske

ekstruderingsvirksomhetene.

I Nord-Amerika er produktiviteten i pressverkene for

tiden på linje med bransjegjennomsnittet for amerikanske


ekstruderingsselskaper, men det er en vesentlig lavere

produktivitet enn ved Hydros europeiske ekstruderingssystem.

Gjennom fortsatt overføring av kompetanse

mellom enheter i Hydro, forventes det at disse forskjellene

kan reduseres.

Driftsresultat og EBITDA

Driftsresultatet var 14 millioner kroner i 2002 sammenlignet

med et tap på 228 millioner kroner året før. Justert

for bidraget fra VAW og Technal var driftsresultatet 108

millioner kroner høyere enn året før. Hovedårsaken til

forbedringen var lavere avskrivninger og nedskrivningskostnader

enn i 2001. Fra og med 2002 opphørte avskrivning

av goodwill, noe som hadde en positiv innvirkning

på avskrivningskostnadene ved en sammenligning av periodene.

EBITDA var på 1.084 millioner kroner i 2002

sammenlignet med 632 millioner kroner i 2001. Justert

for nylig oppkjøpt virksomhet og engangspostene (integrasjonskostnader

/kostnader til forbedringstiltak, og avviket

i rasjonaliseringskostnader), var EBITDA 13 millioner

kroner lavere enn året før. Nedgangen var i hovedsak

forbundet med svakere resultater i forretningsenheten

Nord-Amerika, grunnet mindre leveranser og lavere kapasitetsutnyttelse.

Dette førte til en beslutning om å stenge

ett av ekstruderingsanleggene, som nevnt ovenfor.

Forretningsenhetene Extrusion og Automotive forbedret

sine resultater i 2002. Forbedringen i Extrusions resultater

skyldtes hovedsakelig høyere volumer og bedret produktivitet.

For Automotive skyldtes de bedrede resultatene

hovedsakelig noe høyere volumer og kostnadsreduksjonsprogrammer.

Framtidsutsikter

Det forventes ingen markedsvekst for den europeiske ekstruderingsvirksomheten

i 2003. Det tyske markedet, som

står for 23 prosent av samlet europeisk forbruk av profiler,

og som fungerer som lokomotiv for de andre europeiske

landene, vil være spesielt viktig i 2003. Det forventes en

fortsatt svekkelse av markedet for bygg og anlegg i

Tyskland og Storbritannia, i tillegg til at det franske

markedet også har begynt å svekkes i forhold til det som

tidligere har vært et bra aktivitetsnivå.

Innen Automotive er forventet globalt salg innen lette

kjøretøy i 2003 fortsatt usikkert. Det forventes at markedet

i USA vil svekkes dersom incentivene fra bilprodusentene

fjernes eller reduseres. De europeiske markedene viser

også svakhetstegn, spesielt det viktige tyske markedet.

Den usikre politiske situasjonen i Irak forventes også å ha

en vesentlig negativ innvirkning på salget av nye biler dersom

det skulle bryte ut krig.

Aktivitetene i Nord-Amerika står overfor utfordringer i

form av liten tillit blant forbrukerne og en svak amerikansk

økonomi i 2003. En av de største utfordringene i

2003 er å utnytte produksjonskapasiteten og forbedre

produktiviteten i pressverkene.

Når det gjelder forbedringstiltak som er implementert

ved utgangen av 2002 for segmentet som helhet så er årlige

besparelser forventet å ligge på om lag 275 millioner

kroner. Extrusion og Automotive har et samlet mål om å

oppnå kostnadsbesparelser på 370 millioner kroner innen

utgangen av 2003 (med full effekt fra 2004), inklusiv de

forbedringer som allerede er oppnådd. En bemanningsreduksjon

på 225 ansatte er også planlagt.

HYDRO AGRI

EBITDA i milliarder kroner

5

4

3

2

1

0

1998

1999

2000

2001

2002

Millioner kroner 2002 2001 2000

Driftsinntekter 33.348 37.407 36.607

Driftsresultat 2.207 2.114 1.303

EBITDA 3.945 4.402 3.553

Brutto investert kapital 30.739 36.513 40.094

CROGI 9,4% 9,6% 7,8%

Antall ansatte 7.371 7.841 9.164

Hydro Agri omfatter de tidligere segmentene

Plantenæring og Gass og Kjemikalier som ble rapportert

separat i årsrapporten for 2001. A/S Korn- og Foderstof

Kompagniet som ble rapportert som en del av Agri i 2001

er i årsrapporten for 2002 en del av Øvrige virksomheter.

Tidligere rapporterte tall har blitt omarbeidet til å være i

samsvar med den endrede rapporteringsstrukturen.

Sammendrag av utvilklingen i 2002

Agris resultater ble i 2002 negativt påvirket av at US dollar

svekket seg både mot den norske kronen og euro, noe

som er forklart i mer detalj nedenfor. Prisingen av hoveddelen

av Agris produkter (inkludert produkter produsert

på europeiske fabrikker) er direkte knyttet til US dollar.

Faste kostnader i Europa er hovedsakelig knyttet til norske

kroner og euro. Følgelig har endringer i valutakurser

direkte påvirkning på inntekter og kostnader. Endringer i

valutakurser i løpet av 2002 reduserte EBITDA med om

lag 700 millioner kroner.

Den globale gjødselindustrien opplevde fortsatt vanskelige

markeder gjennom mesteparten av 2002 som følge av

lave internasjonal priser på gjødsel som urea.

73


74

NORSK HYDRO finansiell gjennomgang

I 2002 var gjødselprisene i Europa på alle viktige nitrogenprodukter

sterkt påvirket av den lave ureaprisen.

Gjennomsnittsprisen i 2002 holdt seg på 109 US dollar

per tonn (fob Midtøsten) som er lavt i et historisk perspektiv.

De europeiske nitratprisene gikk ned med om lag

7 prosent i 2002, og førte nitratmarginen ned på et mer

normalt historisk nivå. Den høyere oppnådde nitrogenmarginen

sammenlignet med urea er hovedsakelig bestemt

av konkurranse mellom europeiske produsenter og importører.

Den relative prisen på nitrogen er et viktig element

for kundene når de velger mellom forskjellige gjødselprodukter

med forskjellig nitrogeninnhold.

Gjennomsnittsprisen på ammoniakk var 110 US dollar

per tonn (fob Karibien), en nedgang på om lag 20 prosent

sammenlignet med 2001, og gjenspeiler lavere gasspriser i

USA.

Det totale gjødselsalget økte med 1,2 millioner tonn i

2002, en økning på om lag 6 prosent sammenlignet med

året før. Økningen gjelder salg utenfor Europa. Salget i

Asia, Latin-Amerika, Afrika og Nord-Amerika økte med

mellom 12 og 16 prosent i 2002, mens salget i Europa

viste en liten nedgang. Salget utenfor Europa er hovedsakelig

produkter kjøpt fra tredjeparter (TPP), men

omfatter også salg av egenproduserte produkter.

Aktivitetene innen industrigasser og kjemikalier viste

bedre resultater i 2002. EBITDA økte til nesten 800 millioner

kroner noe som er en forbedring på mer enn 100

millioner kroner sammenlignet med forrige år. Det ble

gjort store forbedringer innen teknisk nitrat, nitrogenkjemikalier

og industrigasser og volumene økte i de fleste

store markedene.

Ambisiøse planer og mål for å redusere driftskapitalen

ble nådd i 2002, og førte til en reduksjon på om lag

1.400 millioner kroner. Driftskapitalen gikk ned med

ytterligere 900 millioner kroner som et resultat av prisendringer

og valutaeffekter.

I november 2002 solgte Agri seg ut av joint ventureselskapet

Farmland Hydro LP (Florida), som produserer

fosfatgjødsel, noe som ga en negativ EBITDA effekt på

82 millioner kroner. Salget var motivert av Agris strategiske

fokus på nitrogenvirksomheten. Agri solgte også

flere andre virksomheter som ligger utenfor kjerneområdet,

både innen gjødsel og industrigasser og kjemikalier.

I 2002 ble Agris samarbeid med SQM styrket gjennom

etableringen av joint venture-selskapet Nu3 N.V., hvor

SQM er en av eierne. Betydelige eiendeler fra Hydro i

Nederland ble overført til det nye selskapet, som produserer

vannoppløselig NPK-gjødsel og spesialvæsker.

Endringen i EBITDA i 2002 sammenlignet med 2001,

og de viktigste årsakene til endringen vises nedenfor:

EBITDA for 2002 3.945

EBITDA for 2001 4.402

Endring i EBITDA (457)

Margin (1.605)

Volum 345

Faste kostnader 725

Engangseffekter (25)

Tilknyttede selskaper (100)

Andre poster 220

Annet (17)

Endring i EBITDA (457)

Mange av Agris virksomheter foregår i, eller påvirkes

sterkt av, US dollar. Av den grunn har valutaendringer

direkte påvirkning på inntekter og kostnader. Prisingen av

de fleste av Agris produkter (inklusive den europeiske

virksomheten) er direkte knyttet til US dollar. Svekkelsen

av US dollar i 2002 hadde stor negativ påvirkning på inntektene.

De variable kostnadene ved de europeiske anleggene

(hovedsakelig energi) gikk imidlertid også ned som

et resultat av svekkelsen av US dollar, og utlignet delvis

inntektsreduksjonen. Faste kostnader i Europa er i stor

grad knyttet til norske kroner og euro. Hvis vi ser bort fra

kostnadsbesparelser og effektivitetsprogrammer betyr dette

at en styrking av europeisk valuta mot US dollar kan

redusere den europeiske gjødselindustriens konkurranse

evne.

For bedre å forstå avvikene i tabellen ovenfor og de

underliggende forretningsresultatene i Agri i 2002, er

effektene av en svakere US dollar beregnet og tatt ut i følgende

analyse. Dette er gjort hovedsakelig ved å omregne

dollarverdier til faste kurser. EBITDA økte med om lag

250 millioner kroner, eksklusive valutaeffekter beskrevet

ovenfor, og viser en generell underliggende forbedring i

virksomheten.

Estimert beløp i millioner kroner

Endring i EBITDA som presenter ovenfor (457)

Valutaeffekter som påvirker EBITDA 1) 707

Endring i EBITDA med stabile valutakurser 250

Reduksjon i energikostnader 400

Volumer utenfor Europa 100

Økte marginer - Industrigasser og kjemikalier 100

Reduksjon i faste kostnader 350

Andre poster 2) 220

Lavere gjødselpriser/marginer (700)

Andel av tilknyttede selskaper (150)

Annet (70)

Endring i EBITDA med stabile valutakurser 250

1) Valutaeffektene har blitt isolert ved å bruke en konstant valutakurs

(2002) når avvikene ovenfor er beregnet.

2) Gjelder gevinst/tap ved avhendelse av virksomhet


Driftsinntekter og markedsforhold

Agris samlede driftsinntekter gikk ned med om lag 11

prosent i 2002, hovedsakelig på grunn av valutaendringen

beskrevet ovenfor. En analyse av driftsinntektene for hvert

av de viktigste geografiske områdene, og andre viktige forretningsenheter

i Agri, er vist i tabellen nedenfor.

Millioner kroner 2002 2001

Gjødsel:

Europa 12.179 14.631

Utenfor Europa 14.165 14.904

Ammoniakkhandel og -transport 2.926 3.298

Industrigasser og kjemikalier 4.078 4.574

Sum 33.348 37.407

Gjødsel Europa

Nedgangen i driftsinntekter i den europeiske gjødselvirksomheten

gjenspeiler hovedsakelig effektene av valutaendringer.

Salgsvolumene holdt seg praktisk talt uendret på

9,7 millioner tonn i 2002 sammenlignet med 9,8 millioner

tonn året før. Nitratprisene gikk ned med om lag

7 prosent i 2002, og gjenspeiler den lave ureaprisen, mens

prisene på NPK-gjødsel målt i US dollar falt med om lag

2 prosent. Etter at konkurrenter i Tyskland, Spania og

Irland har stengt fabrikker, er balansen mellom forsyning

og etterspørsel av NPK-gjødsel i 2002 blitt mye bedre.

Selv om Agris volumer forble stort sett uendret, har

den samlede etterspørselen i Europa gått ned. Hydro Agri

styrket sin markedsposisjon hovedsakelig ved å vinne

markedsandeler fra importører. Kundeprogrammet “key

customer account” (økt fokus på Agri som en pålitelig

samarbeidspartner for utvalgte kunder), og stenging av

konkurrerende anlegg, var viktige elementer som bidro til

en bedre markedsposisjon.

Gjødsel utenfor Europa

Gjødselsalget utenfor Europa utgjorde i alt 11,4 millioner

tonn, en økning på 1,4 millioner tonn fra 2001. Dette er

54 prosent av totalsalget. Det var en betydelig vekst i Asia,

Latin-Amerika, Afrika og Nord-Amerika, delvis på grunn

av voksende markeder, men også større markedsandeler.

Salget i Asia økte med 12 prosent i 2002 og nådde 3,6

millioner tonn. Det var stor vekst i salget av egenprodusert

høy kvalitets NPK-gjødsel. Salget til mer avanserte landbrukssegmenter

i Asia gir gode marginer og større muligheter

for å utnytte kapasiteten bedre ved Agris produksjonsanlegg

for NPK-gjødsel i Porsgrunn (verdens største).

Salget i Latin-Amerika økte med 15 prosent i 2002, og

nådde 3,3 millioner tonn. Økningen skyldtes hovedsakelig

spesialgjødsel levert fra SQM og NPK-gjødsel. Brasil,

som er det største gjødselmarkedet i denne regionen, stod

for mesteparten av økningen gjennom en positiv utvikling

i Adubos Trevo, det brasilianske gjødselselskapet som Agri

kjøpte i 2000.

Volumer i Afrika utgjorde 2,3 millioner tonn, en

økning på om lag 12 prosent i 2002. Veksten kom hovedsakelig

innen salg av tredjepartsprodukter, hovedsakelig

NPK-gjødsel og urea, mens salget av egenproduserte produkter

holdt seg stabilt. Sør-Afrika og Elfenbenskysten

stod for mesteparten av de økte volumene.

Salget i Nord-Amerika økte med 16 prosent i 2002 og

nådde 2,2 millioner tonn. Volumene økte for alle hovedproduktene,

men først og fremst for produkter fra tredjeparter.

Det var stor økning i salget av spesialgjødsel knyttet

til markedsføringsavtalen med SQM.

Salg av egenproduserte produkter i markeder utenfor

Europa er viktig fordi det gir bedre utnyttelse av kapasiteten

i Agris distribusjons- og produksjonssystem. Det

jevner også ut sesongsvingninger i etterspørselen fordi

oversjøiske markeder ofte tar imot produkter utenfor den

europeiske gjødslingssesongen. Dette gir muligheter for

optimalisering mellom geografiske markeder og Agri kan

dermed prioritere markeder basert på overordnet lønnsomhet.

Ved å styrke Agris virksomhet knyttet til salg av

tredjepartsprodukter (inkludert joint venture-selskaper og

blandingsanlegg) kan Agri utnytte kapasiteten bedre i sitt

store oversjøiske markedsførings- og distribusjonsnettverk.

Om lag en tredel av salgsøkningen var produkter som var

levert i henhold til markedsføringsavtalen som ble inngått

med den chilenske gjødselprodusenten SQM i 2001.

SQMs produkter utfyller Agris produktportefølje og

målet er ytterligere vekst i 2003.

Ammoniakk

Gjennomsnittsprisen på ammoniakk, som var 110 US

dollar per tonn (fob Karibien), var om lag 20 prosent

lavere enn i 2001, og gjenspeilte lavere gasspriser i USA.

Prisen på ammoniakk påvirkes sterkt av prisen på naturgass

i USA, og lavere gasspriser fører vanligvis til høyere

produksjon av ammoniakk. Det er balanse mellom Agris

produksjon og forbruk av ammoniakk i Europa. Det

omsettes imidlertid store volumer via handelsvirksomheten,

delvis for å utnytte logistikken optimalt og delvis

for å utnytte markedsmulighetene. Endringer i prisen på

ammoniakk som selges fra Agris anlegg i Trinidad og

Qatar har en mer direkte påvirkning på EBITDA.

Volumer som ble solgt i disse områdene i 2002 var

på samme nivå som 2001.

Industrigasser og kjemikalier

Inntektene for industrikjemikalier gikk ned med om lag

11 prosent i 2002, på grunn av den sterke norske kronen

og salg av virksomheter med svake resultater som lå utenfor

kjerneområdene. Nesten alle de viktigste kjemikalieproduktene

opplevde volumøkning og forbedring i 2002.

Det var stor forbedring i virksomheter knyttet til

miljøvennlige produkter, nitrogenbaserte kjemikalier og

tekniske ammoniumnitrater. Volumer av tekniske ammoniumnitrater

til sivilt sprengstoff økte med om lag 7 prosent

i forhold til året før. Mindre kullproduksjon på

75


76

NORSK HYDRO finansiell gjennomgang

verdensbasis, som representerer om lag 70 prosent av

markedet for tekniske ammoniumnitrater, førte til lavere

etterspørsel etter sprengstoff. Dette ble imidlertid utlignet

av større markedsandel og høyere etterspørsel fra annen

gruveindustri. Salget av miljøvennlige prosesskjemikalier

(det vil si Nutriox for vannrensing og Reduktan for

fjerning av NO X-utslipp) økte med om lag 9 prosent.

Økningen skyldtes hovedsakelig høyere forbruk av kull til

kraftproduksjon i Europa (på grunn av lavere kullpriser),

som førte til høyere etterspørsel etter Reduktan og nye

anlegg hos eksisterende kunder for både Nutriox og

Reduktan.

Salget av industrigasser, en virksomhet som stort sett er

konsentrert om Europa, økte med om lag 3 prosent på

grunn av høyere salg av kullsyre til sluttbrukere og til

grossistmarkedet for matvareforedling.

Driftskostnader

De samlede energikostnadene gikk ned med om lag 400

millioner kroner (ikke medregnet valutaeffekter) i 2002

sammenlignet med året før. Naturgass er den viktigste

råvaren for produksjon av ammoniakk, nitrogenbasert

gjødsel og tekniske produkter. Naturgass kjøpes stort sett

fra eksterne leverandører. En stor del av gassen som brukes

kjøpes i henhold til langtidskontrakter med prismekanismer

som følger utviklingen i markedsprisen for gass.

Prisen på naturgass er nært knyttet til utviklingen i råoljeprisen.

På grunn av kontraktsvilkårene og Agris distribusjonssystem

gjenspeiles imidlertid endringene i gassprisen

i Europa vanligvis i resultatet med et etterslep på om lag

4-5 måneder. Variable kostnader for produksjon av

ammoniakk og urea i Trinidad og Qatar er vanligvis basert

på langtidskontrakter, som er delvis knyttet til utviklingen

i prisene på ferdige produkter.

Etter at restruktureringen i Agri ble fullført i 2001

(som førte til bemannings- og faste kostnadsreduksjoner

på om lag 35 prosent), pågår det tiltak for ytterligere forbedringer

i produktiviteten. I tillegg til reduksjonen i faste

kostnader på om lag 2.400 millioner kroner som ble oppnådd

i prosessen, ble det gjort ytterligere kostnadsbesparelser

og bemanningsreduksjoner i 2002. Reduksjonen i

faste kostnader i 2002, eksklusive effekten av valutakurser,

utgjorde om lag 350 millioner kroner, hvorav om lag en

tredel skyldtes salg av virksomheter med svake resultater

utenfor kjerneområdene. De andre reduksjonene skyldtes

høyere effektivitet, hovedsakelig innen produksjonssystemet.

Driftsresultat og EBITDA

Agris driftsresultat i 2002 var 2.207 millioner kroner, noe

som er en økning på om lag fire prosent sammenlignet

med året før. Økningen skyldtes i hovedsak lavere avskrivninger

i 2002 i tillegg til bortfall av kostnader relatert til

nedskrivning av anleggsmidler i 2001.

EBITDA i 2002 var 3.945 millioner kroner, en reduk-

sjon på om lag 450 millioner kroner (om lag 10 prosent).

Holdes valutaeffektene utenfor økte EBITDA med 250

millioner kroner sammenlignet med fjoråret. Endringen i

EBITDA sammenlignet med fjoråret og de viktigste årsakene

til endringen er presentert i avviksanalysen ovenfor.

Framtidsutsikter

Markedsindikatorene antyder en fortsatt vekst i den globale

etterspørselen etter gjødsel i 2003. Denne utviklingen

ventes å fortsette med vekst utenfor Europa, hovedsakelig

i Asia og Latin-Amerika.

Gjødselindustrien antar at forbruket i Vest-Europa vil

vise en moderat nedgang de neste årene. Dette skyldes

hovedsakelig mer effektiv gjødselbruk, økonomisk usikkerhet

med hensyn til bøndenes økonomi, press for å

redusere bruken av mineralgjødsel av miljøhensyn og

utviklingen av EUs landbrukspolitikk (Common

Agricultural Policy, CAP). Siden 1999 har endringer i

CAP ført til lavere prisstøtte i EU, men høyere arealtilskudd.

De økonomiske konsekvensene av denne endringen

i politikken kan være en reduksjon i forbruk av innsatsfaktorer

slik som gjødsel i landbruket. Andre faktorer,

slik som økt fokus på proteininnholdet i korn og høyere

pris på landbruksprodukter, kan ha positiv påvirkning.

Når det gjelder nitrogenbasert gjødsel ventes det ikke

mye ny kapasitet i 2003 og 2004. Samtidig kan det bli

ytterligere nedleggelse av kapasitet i områder av verden

hvor energikostnadene er høye, for eksempel i USA og

Mexico. Balansen mellom tilbud og etterspørsel av nitrogenbasert

gjødsel ventes å bli enda strammere de neste

årene. Det ventes at høye oljepriser vil føre til høye gasskostnader

i Europa. På grunn av etterslepet som ble nevnt

ovenfor, vil Agris energikostnader i første halvdel av 2003

bli høyere enn i første halvdel av 2002. Den positive

utviklingen av produktpriser mot slutten av 2002 har

fortsatt i 2003.

Ammoniakkprisen har vært nært knyttet til prisen på

naturgass i USA i de siste årene. Terminmarkedet for

naturgass (midten av februar 2003) viser at de høye prisene

vil fortsette på mellomlang sikt. Dette er også positivt

for de framtidige ammoniakkprisene. Prisnivået for

nitrater og annen gjødsel i Vest-Europa ventes fortsatt å

følge bevegelsene i de internasjonale gjødselprisene.

Kornprisene, spesielt i USA, men også andre steder,

økte sterkt i 2002, hovedsakelig på grunn av dårlige

avlinger i USA, Canada og Australia etter svært lite nedbør.

På et mer grunnleggende nivå er det et etterslep

mellom den globale produksjonen av korn og kornforbruket,

som kanskje ennå ikke vises i prisutviklingen. I

2002 ble kornlagrene også redusert. Det antatte behovet

for høyere kornproduksjon er positivt for den framtidige

etterspørselen etter gjødsel.


ØVRIGE VIRKSOMHETER

Millioner kroner 2002 2001 2000

Driftsinntekter 21.769 22.361 24.749

Driftsresultat (tap) 13 (341) 208

EBITDA 1.044 1.215 2.950

Brutto investert kapital 21.873 22.529 24.056

CROGI 4,7% 4,9% 9,7%

Antall ansatte 10.694 7.127 7.945

PETROKJEMI

Driftsinntektene i Petrokjemi gikk ned med 21 prosent

i 2002 sammenlignet med 2001. Nedgangen skyldtes i

hovedsak lavere gjennomsnittlige produktpriser, spesielt

på lut og S-PVC. Den gjennomsnittlige realiserte prisen

på lut som Hydro oppnådde var om lag 49 prosent lavere

i 2002 enn i 2001, og for S-PVC gikk den ned med om

lag 6 prosent i 2002 i forhold til 2001. Driftsinntektene i

2002 gikk ned med om lag 290 millioner kroner, som et

resultat av at Hydro solgte sin andel i Singapore Polymer

Corporation (SPC) i oktober 2001.

Driftsresultatet for 2002 viste et underskudd på 35

millioner kroner, mot et underskudd på 101 millioner

kroner i 2001. EBITDA var på 320 millioner kroner i

2002, sammenlignet med 363 millioner kroner i 2001.

Nedgangen i EBITDA skyldtes hovedsakelig lavere

gjennomsnittlige produktpriser, som delvis ble oppveid av

lavere råvarekostnader, spesielt for flytende naturgass og

etylen. EBITDA for 2001 omfattet engangskostnader på

om lag 225 millioner kroner og en gevinst på 59 millioner

kroner på salget av SPC.

Generelt sett henger etterspørselen etter PVC tett

sammen med veksten i BNP. Den globale etterspørselen

etter PVC økte med om lag 5 prosent i 2002. Forbruket

av PVC i Vest-Europa var stabilt, mens det økte i Nord-

Amerika med om lag 4 prosent. Etterspørselen etter PVC

på verdensbasis forventes å øke med 3 til 4 prosent i

2003. Den globale PVC-marginen i 2003 ventes å ligge

under det historiske gjennomsnittet, fordi økningen i den

globale produksjonskapasiteten gjennom 2000 og 2001

fortsatt vil presse prisene.

TREKA

Etter salget av fôr- og kornvirksomheten til A/S Korn-

og Foderstof Kompagniet, ble navnet endret til Treka AS.

Salget av den danske virksomheten ble fullført i fjerde

kvartal 2002. Salget av virksomheten i Sverige ble godkjent

av myndighetene i fjerde kvartal og transaksjonen

ble gjennomført i januar 2003. Avhendelsene førte til en

nedskrivning av anleggsmidler med om lag 150 millioner

kroner i tredje kvartal 2002.

Hovedvirksomheten i Treka i dag er knyttet til Biomars

fiskefôrproduksjon.

FLEXIBLE PACKAGING

EBITDA for Flexible Packaging i 2002 var 265 millioner

kroner. Resultatet var inkludert i Hydros resultater fra

15. mars 2002. I løpet av fjerde kvartal ble det undertegnet

en avtale om salg av Flexible Packaging til Alcan.

Transaksjonen ble godkjent av konkurransemyndighetene

i EU i februar 2003. Det ventes ikke at salget vil medføre

vesentlig gevinst eller tap for Hydro, med unntak av

eventuelle valutaeffekter på overdragelsestidspunktet.

Valutakursendringen ville gitt et urealisert valutatap på

om lag 150 millioner kroner ved utgangen av 2002.

FINANSIERING OG LIKVIDITET

Millioner kroner 2002 2001 2000

Kontantstrøm tilført fra

(benyttet til):

Driften 21.785 26.172 25.626

Investeringer (36.446) (14.681) (3.630)

Finansiering (5.995) (5.990) (8.129)

Økning (reduksjon) i kontanter

og bankinnskudd (21.183) 5.382 14.331

Rentabilitet på egenkapital 12% 11 % 21 %

CROGI 8,5% 9,4% 12,5%

Langsiktig gjeld/

egenkapital 0,44 0,28 0,41

Kontantstrøm

Hydro har normalt finansiert sin virksomhet hovedsakelig

ved hjelp av kontanter tilført fra driften. I 2002 var kontantstrømmen

tilført fra driften på 21,8 milliarder kroner,

noe som ikke var tilstrekkelig for å finansiere de ekstraordinære

investeringsaktivitetene på om lag 36,4 milliarder

kroner og finansieringsaktivitetene på om lag 6,0 milliarder

kroner. Det resterende beløpet på om lag 21,2 milliarder

kroner ble dekket fra selskapets beholdning av kontanter

og bankinnskudd og økning av selskapets netto

rentebærende gjeld.

Kontantstrøm fra driften var 21.785 millioner kroner i

2002, noe som er en nedgang på 17 prosent i forhold til

2001. Nedgangen skyldtes generelt sett lavere priser og

marginer i 2002 sammenlignet med 2001, særlig som et

resultat av en svekket US dollar og den sterke norske kronen.

Det var nedgang i kontantstrøm fra driften til tross

for at resultat etter skatt økte med 11 prosent i 2002.

Dette reflekterer at resultat etter skatt for 2002 inneholder

betydelige urealiserte gevinster uten kontantstrømeffekt i

2002.

Kontantstrøm benyttet til investeringer i 2002 utgjorde

77


78

NORSK HYDRO finansiell gjennomgang

36.466 millioner kroner, sammenlignet med 14.681 millioner

kroner i 2001. Økningen på 21.765 millioner kroner

skyldtes langsiktige investeringer, hovedsakelig oppkjøpet

av VAW og Technal, og oppkjøpet av andeler i

Statens Direkte Økonomiske Engasjement (SDØE). Se

avsnittet om anleggsinvesteringer nedenfor for en oversikt

over investeringer i bygninger, maskiner og inventar og

andre langsiktige investeringer.

I 2002 ble det brukt 5.995 millioner kroner til finansieringsaktiviteter,

som er på samme nivå som i 2001.

Nedbetaling av lån i 2002, som omfattet tilbakebetaling

av deler av gjelden i VAW, var høyere i 2002 enn i 2001.

Dette ble imidlertid utlignet av at det ikke ble gjort noe

tilbakekjøp av ordinære aksjer i 2002. I 2001 brukte

Hydro 1.154 millioner kroner til dette formålet.

Hydro forventer at kontantstrøm tilført fra driften, i

tillegg til selskapets kontantbeholdning og kortsiktige kredittfasiliteter

vil være tilstrekkelig til å finansiere selskapets

planlagte investeringsutgifter og driftsbehov i 2003.

Hydros investeringer for 2003 er anslått til om lag 20 milliarder

kroner (når utforsking holdes utenfor).

Beholdningen av kontanter og bankinnskudd ved

utgangen av 2002 var på 5.965 millioner kroner,

sammenlignet med 27.148 millioner kroner ved utgangen

av 2001. Hovedårsakene til nedgangen var lavere tilførsel

av kontantstrøm fra driften og vesentlig høyere bruk av

kontanter til investeringer. Det er imidlertid viktig å

merke seg at Hydro hadde en uvanlig høy kontantbeholding

i 2001, og at denne nå er redusert til et historisk

sett mer normalt nivå i 2002.

Kort- og langsiktige lån

I forbindelse med oppkjøpet av VAW overtok Hydro

rentebærende lån på 703 millioner euro (5.481 millioner

kroner), hvorav om lag 75 prosent av beløpet var klassifisert

eller ble omklassifisert til kortsiktig gjeld (det vil si

med forfall innen ett år). En vesentlig del av denne kortsiktige

gjelden ble betalt tilbake i løpet av 2002. Om lag

400 millioner kroner ble overført fra VAW til Norsk

Hydro ASA.

Ved utgangen av året var kortsiktige banklån og første

års avdrag på langsiktig gjeld på 9.264 millioner kroner,

sammenlignet med fra 10.424 millioner kroner ved

utgangen av 2001.

Hydros langsiktige rentebærende gjeld ved utgangen av

2002 var på 30.902 millioner kroner, mot 37.853 millioner

kroner ved utgangen av 2001. Hovedårsaken til reduksjonen

i langsiktig rentebærende gjeld, uttrykt i norske

kroner, var svekkelsen av US dollar og en sterk norsk

kronekurs. I tillegg nedbetalte Hydro langsiktig gjeld på

1.761 millioner kroner, og tilbakebetalte i tillegg ytterligere

513 millioner kroner av VAWs langsiktige gjeld i 2002.

Om lag to tredjedeler av Hydros langsiktige gjeld er

tatt opp i US dollar. Veid gjennomsnittlig rentesats for all

langsiktig gjeld var på 7,2 prosent på slutten av 2002.

Gjennomsnittlig tid til forfall på selskapets utestående

langsiktige gjeld var på rundt 14 år, der rundt 21 prosent

av den langsiktige gjelden forfaller i løpet av de neste fem

årene, og det resterende senere. (Se note 19 i Noter til

konsernregnskapet for mer informasjon om sammensetningen

av langsiktig gjeld.)

En stor andel av Hydros låneforpliktelser ligger i morselskapet,

Norsk Hydro ASA. Generelt sett inneholder

vilkårene i lånekontraktene som styrer gjeldsforholdet

bestemmelser om kryssmislighold (som innebærer at mislighold

av et hvilket som helst lån, gjeld eller annen

gjeldsforpliktelse i Hydro vil utløse en standardklausul om

mislighold i den aktuelle lånekontrakten). Bestemmelser

om kryssmislighold er generelt begrenset til låneforpliktelser

i Norsk Hydro ASA eller konsernets hoveddatterselskaper

(hvor hoveddatterselskap er definert som "et

selskap eller en annen enhet (i) som er fullt ut konsolidert

i selskapets konsernregnskap, eller hvor selskapet eier mer

enn 50 prosent av den utstedte aksjekapitalen, (ii) som

har brutto eiendeler som står for mer enn 10 prosent av

brutto konsoliderte eiendeler i selskapet og dets datterselskaper

(sett under ett) og (iii) som er registrert i kongeriket

Norge"), og krever at gjeldsforholdet som er misligholdt

i henhold til en annen avtale eller lånekontrakt skal

over et visst nivå (for eksempel 25 millioner US dollar).

Tilnærmet alle lån i Hydro er usikret. Avtalene og lånekontraktene

inneholder imidlertid begrensninger når det

gjelder adgang til å stille eiendeler som sikkerhet for framtidige

lån, uten å gi tilsvarende sikkerhet til eksisterende

långivere. Låneavtalene inneholder ingen betingelser for

finansielle nøkkeltall, og ingen bestemmelser knyttet til

Hydros kredittvurdering eller verdi på underliggende eiendeler.

Ingen av avtalene gir långiverne rett til å kreve

tilbakebetaling av lånet før ordinær forfallsdato. Noen av

låneavtalene gir imidlertid Hydro mulighet til tidligere

innfrielse eller tilbakebetaling av gjeld til pålydende eller

med spesifisert overkurs og påløpte renter.

Per 31. desember 2002 var Hydros usikrede gjeld vurdert

til ”A” fra Standard & Poors og ”A2” med negative

framtidsutsikter fra Moody’s. I vurderingen har kredittvurderingsfirmaene

ikke tatt hensyn til at staten har en

eierandel på 43,8 prosent i selskapet. De faktorene som er

vektlagt i Hydros nåværende kredittvurdering er selskapets

diversifiserte portefølje, en sterk konkurranseposisjon på

alle tre forretningsområdene (Olje og Energi, Aluminium

og Agri) og en sunn finansiell profil. Kredittvurderingen

reflekterer imidlertid også at de fleste av selskapets produkter

er råvarer, og at de som en følge av det i stor grad

er utsatt for variasjoner i markedsprisene og konjunktursvingninger

generelt.

Netto rentebærende gjeld (kort- og langsiktig rentebærende

gjeld, inklusive første års avdrag på langsiktig gjeld,

minus kontanter og bankinnskudd) utgjorde 34,2 milliarder

kroner ved slutten av 2002, mot 21,1 milliarder kroner

ved slutten av 2001. Selskapets gjeldsgrad (netto ren-


tebærende gjeld i forhold til egenkapital inklusiv minoritetsinteresser)

var på 0,44 ved slutten av 2002, noe som er

godt innenfor det fastsatte målet på 0,5.

Per 31. desember 2002 hadde Hydro kortsiktige avtaler

om beredskapskreditt for rundt 2.825 millioner kroner

som ikke var benyttet. I tillegg har selskapet inngått avtaler

om langsiktige beredskapskreditter for til sammen

1.925 millioner US dollar. Det var ikke tatt opp lån

under disse avtalene per 31. desember 2002. Hydro har

også en “shelf registration” på plass hos SEC i USA, som

innebærer at selskapet kan ta opp inntil 1,5 milliarder US

dollar i obligasjonslån. Det er ingen vesentlige restriksjoner

knyttet til bruken av opplånte midler fra Hydros

låne- og kredittavtaler.

Pensjonskostnader og -forpliktelser

Per 31. desember 2002 var beregnede pensjonsforpliktelser

(PBO) for Hydros ytelsesplaner på 23,7 milliarder kroner,

og markedsverdien på pensjonsmidlene var 15,1 milliarder

kroner, noe som gir en netto ikke-finansiert forpliktelse for

Hydros ytelsesplaner på 8,6 milliarder kroner. I tillegg er

forpliktelser knyttet til førtidspensjonering og andre pensjonsforpliktelser

beregnet til 1,5 milliarder kroner, noe

som samlet sett gir en netto ikke-finansiert pensjonsforpliktelse

på 10,1 milliarder kroner. For en nærmere beskrivelse,

se note 20 i noter til konsernregnskapet.

I 2002 økte netto ikke-finansierte pensjonsforpliktelser

med 8 milliarder kroner, hvorav forpliktelser som oppsto

i forbindelse med kjøp av virksomheter sto for om lag

3,3 milliarder kroner. Ikke resultatført netto tap og ikke

resultatført effekt av endring i pensjonsytelsene økte med

4,7 milliarder kroner fra 3,6 milliarder kroner på slutten av

2002 til 8,3 milliarder kroner på slutten av 2003.

Økningen i ikke resultatført netto tap og ikke resultatført

effekt av endring i pensjonsytelsene skyldtes hovedsakelig

negativ avkastning på investerte midler, lønns- og pen-

sjonsreguleringer som økte mer enn forventet, og en revurdering

av forpliktelser ved slutten av året der det ble benyttet

en lavere diskonteringsrente og høyere forutsetninger

om framtidig lønns- og pensjonsreguleringer enn de som

ble benyttet i vurderingene året før.

Hydros netto pensjonskostnader for 2002 utgjorde

1,6 milliarder kroner. Kontantutlegg relatert til pensjoner

i 2002 beløp seg til 1,5 milliarder kroner.

Når det gjelder netto pensjonskostnader og likviditetsbehov

for 2003 forventer Hydro en betydelig økning

sammenlignet med 2002. Med tanke på usikkerheten

forbundet med dette, spesielt når det gjelder likviditets

behovet, er Hydros beste anslag for både netto pensjonskostnader

og likviditetsbehovet for 2003 på 2,4 milliarder

kroner. Hovedårsakene til denne økningen er omtalt

ovenfor knyttet til økningen i netto ikke finansierte pensjonsforpliktelser

og ikke resultatført netto tap og ikke

resultatført effekt av endring i pensjonsytelsene.

Diskonteringsrenten Hydro benytter for å bestemme

pensjonsforpliktelser og pensjonskostnader er basert på

avkastningen på en portefølje med langsiktige selskapsobligasjoner

som har en av de to høyeste kredittvurderingene

fra et anerkjent kredittvurderingsfirma. Hydro har

ytelsesplaner i flere land og som har varierende økonomiske

forutsetninger som vil påvirke den faktiske diskonteringsrenten

som brukes. Om lag to tredjedeler av

Hydros beregnede pensjonsforpliktelse gjelder Norge.

I forbindelse med vurderingen av den vektede gjennomsnittlige

diskonteringsrenten på 6,6 prosent som ble benyttet

per 31. desember 2002, bør det bemerkes at den norske

økonomien de siste årene har vært preget av relativt høye

oljeinntekter. Sett i sammenheng med lavere rentesatser i

utlandet har dette ført til en økt forskjell mellom rentesatsene

i Norge og i andre land. Diskonteringsrenten som

brukes for norske ytelsesplaner per 31. desember 2002 er

7,0 prosent.

Kontraktsforpliktelser og andre bindende forretningsmessige forpliktelser

En oversikt over Hydros samlede kontraktsforpliktelser og forretningsmessige forpliktelser i forhold til framtidige

utbetalinger er vist i tabellen under. Se note 7, 19, 22 og 23 i noter til konsernregnskapet for ytterligere detaljer.

Kontraktsforpliktelser Betalinger forfaller som følger

Mindre enn Der-

Beløp i millioner kroner Total 1 år 1-3 år 4-5 år etter

Langsiktige lån 32.738 1.926 3.750 1.110 25.952

Finansielle leasingforpliktelser 122 32 58 32 -

Operasjonelle leasingforpliktelser 6.965 1.319 2.184 1.514 1.948

Bindende kjøpsforpliktelser 43.805 5.072 8.374 6.358 24.001

Sum kontraktsforpliktelser 83.630 8.349 14.366 9.014 51.901

Hydros andre kommersielle forpliktelser inkluderer i tillegg garantier og kontraktsforpliktelser knyttet til fremtidige

investeringer. Hydro har gitt forskjellige former for garantier, herunder remburser, kontraktsgarantier, lånegarantier og

andre betalingsgarantier. Per 31. desember 2002 beløp disse seg til 10,2 milliarder kroner. Kontraktsforpliktelser for

investeringer i bygninger, maskiner og inventar og øvrige fremtidige investeringer per 31. desember 2002 utgjorde

17,4 milliarder kroner.

79


80

NORSK HYDRO finansiell gjennomgang

Minoritetsinteresser og egenkapital

Minoritetsinteresser økte med omlag 9 prosent til 1.143

millioner kroner i 2002. Egenkapitalen var på 75.867

millioner kroner ved utgangen av 2002, en økning på 1

prosent sammenlignet med 2001. Årets resultat på 8.765

millioner kroner bidro til å øke egenkapitalen, mens

endringen i omregningsdifferansene på 7.221 millioner

kroner reduserte egenkapitalen. Den norske kronen ble i

2002 betydelig styrket overfor de fleste andre valutaene og

dette bidro til at omregningsdifferansene økte betydelig i

2002.

Investeringer

Investeringer i nye og eksisterende felt og transportsystemer

utgjorde 14.197 millioner kroner i 2002. Kjøpet av

andeler i SDØE og utbyggingen av Grane-feltet var de

viktigste investeringsprosjektene til Utforsking og

Produksjon i 2002. De største investeringene for Hydro

Aluminium var knyttet til oppkjøpet av VAW, utvidelsen

av aluminiumverket i Sunndal og aluminiumoksidraffineriet

Alunorte i Brasil.

Investeringer i nye og eksisterende felt og transportsystemer

utgjorde 9.618 millioner kroner i 2001.

Investeringer 1)

Grane, Tune, Snorre 2 og Terra Nova var de viktigste

utbyggingsprosjektene til Utforsking og Produksjon i

2001. De største investeringene i Metall i 2001 var knyttet

til utvidelsen av et raffineri for aluminiumoksid

(Alunorte) i Brasil, der Hydro har eierinteresser, byggevirksomheten

ved omsmelteverket i Azuqueca i Spania og

moderniseringen og utvidelsen av selskapets aluminiumverk

i Sunndal. Investeringene i Extrusion og Automotive

var hovedsakelig knyttet til kjøpet av Aldural i Argentina

og effektivisering av eksisterende virksomheter inkludert

et nytt pressverk i Italia.

I 2000 investerte Hydro 8.322 millioner kroner i

nye og eksisterende felt og transportsystemer. Snorre 2,

Oseberg Sør, Terra Nova og Åsgard var de viktigste utbyggingsprosjektene

i 2000. Den største investeringen i

Metall i 2000 var kjøp av eierinteresser i Alunorte i Brasil

og et nytt anlegg i Kina for omsmelting av lokal magnesium

til legert pressbolt av høy kvalitet. I Extrusion og

Automotive var de viktigste investeringene kjøp av Wells

Aluminum Corporation, byggingen av et omsmelteverk i

Kentucky og fire nye pressverk i Frankrike, Spania og

Italia. Investeringene i Agri i 2000 var i hovedsak knyttet

til kjøpet av Trevo i Brasil.

Beløp i millioner kroner 2002 % 2001 % 2000 %

Utforsking og Produksjon 14.197 31 9.618 59 8.322 50

Energi og Oljemarkedsføring 499 1 472 3 186 1

Elimineringer - - - - 29 -

Hydro Olje og Energi 14.696 32 10.090 62 8.537 51

Metall 12.728 28 1.872 12 2.437 15

Valsede Produkter 7.437 16 201 1 249 2

Extrusion og Automotive 5.153 11 1.454 9 2.389 14

Annet og elimineringer - - - - - -

Hydro Aluminium 25.318 55 3.527 22 5.075 31

Hydro Agri 1.543 4 797 5 1.088 7

Øvrige virksomheter 2) 3.115 7 1.372 8 1.807 11

Konsernaktiviteter og elimineringer 3) 1.044 2 542 3 58 -

Totalt 45.716 100 16.328 100 16.565 100

1) Tilgang bygninger, maskiner og inventar pluss langsiktige verdipapirer, immaterielle eiendeler, langsiktige utlån og investeringer i tilknyttede

selskaper.

2) Øvrige virksomheter består av Petrokjemi, Treka AS (tidligere A/S Korn- og Foderstofkompagniet, KFK), VAW Flexible Packaging, Pronova,

Industriforsikring, og Hydro Business Partner.

3) Inkluderer egenkapitalinnskudd i Norsk Hydros Pensjonskasse i 2002 på 750 millioner kroner.


Investeringsforpliktelser

Kontraktsfestede forpliktelser ved utgangen av 2002 var

på 3.095 millioner kroner for investeringer i bygninger,

maskiner og inventar for landbasert virksomhet og 14.297

millioner kroner for aktiviteter på olje- og gassfelt og

transportsystemer. Ytterligere framtidige investeringer i

prosjekter som er formelt godkjent av Hydros styre eller

ledelse var 2.395 millioner kroner for landbaserte aktiviteter

og 764 millioner kroner for aktiviteter på olje og gassfelt

og transportsystemer. Hydro forventer at kontantstrøm

tilført fra driften og vanlige finansieringsaktiviteter

vil være tilstrekkelig til å finansiere disse investeringene.

FORSKNING OG UTVIKLING

Hydro engasjerer seg i forskning og utvikling (FoU) både

for å opprettholde sin konkurranseevne og for å utvikle

nye produkter og prosesser. Hydro brukte om lag 815

millioner kroner i 2002, 796 millioner kroner i 2001 og

898 millioner kroner i 2000 på denne virksomheten. Som

en del av FoU-virksomheten satser Hydro videre på miljømessige

forhold, deriblant livsløpsanalyser og energi effektiviseringsstudier

knyttet til produkter som selskapet produserer.

Hydro har store forskningssentre i Porsgrunn og

Bergen, med en bredt sammensatt stab på om lag 455

personer, i tillegg til mindre forskningsgrupper på flere

andre steder. Anlegget i Bergen er knyttet til konsernets

olje- og gassvirksomhet. Forskningssentrene for Hydro

Aluminium ligger på Karmøy, i Årdal, Raufoss, Sunndal

og Porsgrunn i Norge; i Bonn og Ulm i Tyskland; i

Tønder i Danmark; og i Michigan i USA.

Nedenfor følger en oversikt over de viktigste aktivitetene

når det gjelder de samlede forsknings- og utviklingskostnadene

i 2002.

Påløpte kostnader innenfor området Hydro Olje og

Energi beløp seg til om lag 143 millioner kroner i 2002,

hovedsakelig innenfor Utforsking og Produksjon. Beløpet

var primært benyttet til utforskingsteknologi, nyttiggjøring

av ”virtual reality”, økt oljeutvinning, flerfasetransport,

brønnteknologi, dypvannsteknologi, undervannsløsninger

og helse, miljø og sikkerhet – med formål å

redusere kostnader knyttet til feltutvikling og drift.

Hydrogen som en framtidig energibærer, fornybar energi

og reduksjon av CO 2 utslipp, er inkludert i Hydros forsknings-

og utviklingsprogram.

Påløpte kostnader for Hydro Aluminium i 2002 var

408 millioner kroner for forskning og utvikling. For

Metall var påløpte kostnader 99 millioner kroner, for

Extrusion og Automotive var de 265 millioner kroner

og for Valsede Produkter var de 44 millioner kroner.

Integrasjonen med VAW har styrket Hydro Aluminiums

forsknings- og utviklingsvirksomhet betraktelig gjennom

et bredere og høyere kompetansegrunnlag, en styrking av

den europeiske virksomheten og en utvidelse av Aluminiums

globale rekkevidde. Forsknings- og utviklingsaktivitetene

i 2002 omfattet prosess- og produktutvikling

gjennom hele verdikjeden fra primærproduksjon via

metallprodukter, ekstruderte produkter og valsede produkter

til ferdige produkter spesielt rettet mot bilindustrien.

Forsknings- og utviklingskostnader påløpt innenfor

området Agri var 152 millioner kroner i 2002. Aktiviteter

knyttet til gjødselvirksomheten omfattet prosess- og teknologiutvikling

med tanke på optimalisering og kostnadsreduksjoner,

foruten produktforskning og -utvikling rettet

mot nyskapende produkter og strategier for kunder i

utvalgte markeder. I tillegg har aktiviteter innen industrikjemikalier

vært rettet mot bruksområder og produktutvikling,

deriblant prosjekter som er rettet mot miljøforhold.

Påløpte kostnader for Petrokjemi i 2002 var 27 millioner

kroner for forskning og utvikling. De viktigste forsknings-

og utviklingsområdene dreide seg om prosessforbedringer

innenfor VCM- og PVC-teknologi med tanke

på høyere produktivitet og lavere kostnader, samt utvikling

av PVC-sammensetninger som i størst mulig grad

minsker påvirkningen på miljøet gjennom livsløpet til

PVC.

RISIKOSTYRING

Den etterfølgende beskrivelsen av Hydros risikostyring og

estimerte beløp i sensitivitetsanalysen beskriver fremtiden

og involverer risiko og usikkerhet. De virkelige resultatene

kan avvike vesentlig fra prognosene på grunn av utviklinger

i de globale markedene. Informasjon knyttet til de

regnskapsmessige resultatene for råvarederivater, finansielle

instrumenter og regnskapsmessig sikring per 31. desember

2002 finnes i note 24 i noter til konsernregnskapet.

Metodene som Hydro bruker til å analysere risiko som

er beskrevet nedenfor bør ikke benyttes som prognoser på

fremtidige hendelser eller tap. Risikostyringen i Hydro er

basert på prinsippet om at vurdering av risiko er en integrert

del av alle forretningsaktiviteter, og at ansvaret ligger

hos de enkelte forretningsområdene. Hvert forretningsområde

har etablerte regler og prosedyrer for overvåking

av risiko, vurdering av riktig risikonivå, og reduksjon av

risiko. Slike vurderinger gjøres også på konsernnivå, og da

hovedsakelig innenfor følgende kategorier:

• Forretningsstrategi – inkludert hendelser som kan

påvirke selskapets navn og omdømme

• Finansiell risiko – inkludert hendelser som kan påvirke

gjeldsgrad (netto rentebærende gjeld/egenkapital),

likviditet og kredittvurdering

• Helse, miljø og sikkerhet og mulig påvirkning på

lokalsamfunn

• Svingninger i råvarepriser, valutakurser og renter

81


82

NORSK HYDRO finansiell gjennomgang

Hydro benytter seg av følgende instrumenter for å redusere

sin risikoeksponering:

Futures: råolje, aluminium, elektrisitet

Terminkontrakter: råolje, aluminium, elektrisitet,

naturgass, valuta

Opsjoner: råolje, aluminium, elektrisitet,

valuta

Bytteavtaler: råolje, aluminium, NGL, valuta,

renter

I regnskapet verdsettes både råvarederivatene og de finansielle

derivatene til markedsverdi, med unntak av visse

derivater diskutert nedenfor. Gevinster og tap resultatføres

løpende ettersom flesteparten av disse instrumentene ikke

tilfredsstiller kriteriene for regnskapsmessig sikring. Dette

kan føre til resultatsvingninger fordi tap og gevinster på

de underliggende transaksjonene kan bli regnskapsført i

andre perioder.

RISIKO KNYTTET TIL RÅVAREPRISER

En vesentlig del av Hydros driftsinntekter genereres fra

salg av råvarer som råolje, aluminium og gjødsel. Hydro

selger og kjøper også naturgass og elektrisitet. Prisene på

disse råvarene kan variere og skape betydelige variasjoner i

Hydros inntjening. I henhold til Hydros finansielle strategi

prioriteres soliditet når det gjelder styring av denne

typen risiko (dvs. en gjeldsgrad på 0,5, tilfredsstillende

likviditetsreserver, og en god kredittvurdering). I tillegg

bruker Hydro råvarederivater som råvarefutures, råvareterminkontrakter,

opsjoner og bytteavtaler for å styre

negative prissvingninger, i tillegg til i begrenset grad å

foreta spekulasjonshandel innenfor klare rammer satt av

ledelsen. I det følgende gis en beskrivelse av de viktigste

risikoelementene knyttet til råvarepriser.

Olje

Hydro produserer og selger olje og raffinerte oljeprodukter.

Hydro benytter futures, fysiske og finansielle bytteavtaler

og opsjoner inngått med internasjonale olje- og

handelsselskaper. Disse instrumentene brukes primært for

å redusere priseksponeringen for en del av råoljeproduksjonen,

og enkelte lagre av olje og raffinerte produkter

ved det deleide raffineriet i Sverige. For å sikre oljeproduksjonen

mot risiko for lav oljepris, har Hydro kjøpt

gjennomsnittspris salgsopsjoner (asiatiske opsjoner) for å

selge 10 millioner fat olje i første halvdel av 2003 til en

gjennomsnittspris på 17 US dollar per fat.

Naturgass

Hydro er både produsent, forbruker, kjøper og selger

av naturgass. Produksjonen på norsk sokkel ble inntil

31. desember 2001 solgt gjennom Gassforhandlings-

utvalget (GFU). GFU er nå nedlagt og hvert enkelt selskap

på norsk sokkel er nå selv ansvarlig for sine aktiviteter

på naturgassmarkedet. Kundene forsynes hovedsakelig

gjennom langsiktige kjøpskontrakter med større produsenter

og distributører. Hydro er hovedsakelig involvert i

fysiske unoterte terminkontrakter som omsettes bilateralt i

Storbritannia og på kontinentet hvor det eksisterer et

likvid marked for slike kontrakter. Hensikten med denne

aktiviteten er å sikre dekning av levering av naturgass til

Hydros egen produksjon og levering til Hydros kunder, å

redusere risikoen i naturgassporteføljen for ugunstige prissvingninger,

og i begrenset grad å foreta spekulasjonshandel

innenfor klare rammer satt av ledelsen. Kontrakter

som faller inn under definisjonen av derivater i henhold

til Statement of Financial Accounting Standards (SFAS)

No. 133 "Accounting for Derivative Instruments and

Hedging Activities" (SFAS 133) blir regnskapsført til

markedsverdi med tilhørende justeringer i driftsresultatet.

Elektrisitet

Hydro er både produsent, forbruker, kjøper og selger av

elektrisitet. I Norge er Hydros forbruk av elektrisitet

større enn produksjonen. I Europa har Hydro bare en

begrenset produksjon, mens forbruket er vesentlig høyere.

Underskuddet dekkes hovedsakelig ved langsiktige kjøpskontrakter

med andre produsenter og leverandører.

Hydros balanse mellom tilbud og etterspørsel kan også

påvirkes av andre faktorer som sesongvariasjoner og produksjonsnivå.

Disse er igjen avhengig av nedbør og

magasinfylling. Hydro benytter derivater, blant annet

futures, terminkontrakter, opsjoner og fysiske kontrakter

som omsettes enten bilateralt eller over elektrisitetsbørser,

som den nordiske elektrisitetsbørsen Nord Pool.

Hensikten med denne aktiviteten er å sikre dekning av

elektrisitet til eget forbruk og leveringsforpliktelser, å

redusere risikoen i elektrisitetsporteføljen for ugunstige

prissvingninger, i tillegg til i begrenset grad å foreta spekulasjonshandel

innenfor klare grenser satt av ledelsen.

Elektrisitetsmarkedet var ekstremt ustabilt de siste

månedene i 2002. Markedet har vist en oppadgående

trend siden slutten av sommeren, og spotprisen nådde sitt

høyeste nivå noen gang mot slutten av 2002 på grunn av

svært lite nedbør i Norge. Kontrakter som faller inn under

definisjonen av derivater i henhold til SFAS 133 blir regnskapsført

til markedsverdi med tilhørende justeringer i

driftsresultatet.

Aluminium

Hydro er en ledende produsent av primæraluminium og

bearbeidede aluminiumprodukter. Hydro har også betydelige

aktiviteter knyttet til handel med aluminium og råvarer

med det formål å styrke Hydros rolle som en pålitelig

og langsiktig leverandør av råvarer og aluminiumsprodukter.

Formålet med handelsvirksomheten er å oppnå en

optimal kapasitetsutnyttelse, redusere logistikkostnadene


og styrke markedsposisjonen ved å kunne tilby kunder

fleksibilitet med hensyn til prissetting og leveranser. I tillegg

har Hydro en betydelig omsmeltevirksomhet og langsiktige

kommersielle avtaler for å sikre leveranser av støperiprodukter.

Oppkjøpet av VAW gir Hydros metallsystem

ytterligere fleksibilitet og styrker selskapets posisjon i både

Europa, Nord-Amerika og Asia.

For å sikre marginene på kontrakter på fysisk levering

og oppnå en pris for produsert metall tilsvarende

gjennomsnittlig pris på London Metal Exchange (LME),

inngår Hydro futures på LME. Hoveddelen av disse

kontraktene har forfall innen ett år. Den samlede handelsvirksomheten

styres som en portefølje, hvor det tas posisjoner

på LME basert på Hydros nettoeksponering. Av

den grunn har det vært vanskelig å oppfylle kravene til

regnskapsmessig sikring. Store svingninger i aluminiumprisen

kan derfor føre til betydelige svingninger i driftsresultatet

som følge av at LME-kontraktene vurderes til

markedsverdi i regnskapet. Hydro forventer imidlertid at

den langsiktige effekten av prisendringer for fremtidige

fysiske metallkjøp og -salg langt på vei vil utligne resultatføringene

for de futures som er inngått på LME.

I tillegg utligner Hydro posisjoner internt, slik at man

kan redusere provisjonsbetalingen til det eksterne markedet.

Denne aktiviteten finner sted innenfor klare rammer

definert av ledelsen. Resultatsvingninger som følge av

disse posisjonene vil ikke bli utlignet av effekter fra andre

transaksjoner.

Som følge av utvidelsesprosjektet ved Sunndal

Metallverk har Hydros eksponering for endring i råvarepriser

og valuta økt. Hydro har derfor inngått salgskontrakter

på LME og US dollar terminkontrakter for å sikre

en gjennomsnittlig aluminiumpris på om lag 14.000 kroner

per tonn av en del av antatt salg av primæraluminium

per år i perioden fra 2003 til 2007. Samtidig har Hydro

sikret kursen mot US dollar på om lag 9,3 kroner per US

dollar for det samme antall tonn for tilsvarende periode.

Denne sikringsstrategien tilfredsstiller kravene for regnskapsmessig

sikring i henhold til SFAS 133, og er derfor

definert som en kontantstrømsikring.

I 2001 inngikk Hydro også futures på LME som en

kontantstrømsikring i henhold til SFAS 133 mot risikoen

for lavere aluminiumpriser for antatt salg av primæraluminium

i perioden 2001 til 2003. Disse kontraktene ble

innfridd i 2001, og prissikringen er avsluttet.

Hydro har også inngått en 10-årig avtale med Aluvale

om å kjøpe et fast årlig antall tonn omsmeltemetall per år.

Per 31. desember 2002 hadde Hydro inngått LME-futures

som sikringsinstrument i en verdisikring for denne

avtalen for perioden 2003 til 2006. Hensikten er å motvirke

verdiendringer som følge av endringer i aluminiumsprisen

(LME) på denne kjøpsforpliktelsen.

VALUTARISIKO

Prisene på mange av Hydros viktigste produkter, hovedsakelig

råolje, aluminium, naturgass og magnesium, er

enten fastsatt i US dollar eller påvirket av endringer i

valutakurs mellom lokal valuta og US dollar.

Råvarekostnadene knyttet til naturgass, NGL og aluminiumoksid

er også påvirket av råoljepris i US dollar og

endringer i US dollar mot lokal valuta. Hydros eksponering

når det gjelder valutarisiko er først og fremst knyttet

til svingninger i forholdet mellom lokale valutaer og US

dollar. For å redusere de langsiktige effektene av svingninger

i US dollarkursen, utsteder Hydro de fleste av sine

lån i US dollar. (Om lag 67 prosent av Hydros langsiktige

lån er i US dollar.) Den gjenværende andelen av langsiktige

lån er utstedt i norske kroner, euro, svenske kroner og

britiske pund. Hydros driftsresultat før skatt vil mest

sannsynlig forbedre seg når US dollar styrker seg i forhold

til europeiske valutaer. Finanskostnadene, inkludert renter

og netto valutatap, vil imidlertid mest sannsynlig bli negativt

påvirket av en sterkere US dollar. I tillegg kan effektene

av omregning av lokal valuta til norske kroner for

utenlandske datterselskaper påvirke sammenlignbare

resultater.

Hydro benytter hovedsakelig valutabytteavtaler og

valutaterminkontrakter for å endre valutaeksponeringen

knyttet til Hydros langsiktige gjeldsportefølje. Bruk av

valutabytteavtaler gjør det mulig for Hydro å ta opp lån i

en valuta for så å bytte til en annen valuta med lavere

lånekostnader i stedet for å ta opp lån direkte i den andre

valutaen. Valutaterminkontrakter benyttes for å sikre kontantstrømmer

knyttet til framtidige transaksjoner eller for

å dekke kortsiktige likviditetsbehov i en valuta med overskuddslikviditet

i en annen valuta. Bruk av slike terminkontrakter

gir lavere finansieringskostnader sammenlignet

med å trekke på kortsiktige lån i en valuta og plassere

kortsiktige likvider i en annen.

For å redusere Hydros eksponering for valutarisiko

ytterligere, er deler av Hydros langsiktige lån i utenlandsk

valuta, inkludert enkelte balanseposter relatert til valutabytteavtaler

og -terminkontrakter, benyttet som sikring av

nettoinvesteringer i utenlandske datterselskaper.

Kursgevinster eller -tap som oppstår på slike poster

føres som en egen post i konsernets egenkapital.

RENTERISIKO

Hydro er hovedsakelig eksponert for renteendringer

gjennom låne- og investeringsaktiviteter som brukes for å

styre likviditeten og for å finansiere forretningsdriften.

Hydro har en betydelig andel av langsiktige lån med fast

rente (andel av total gjeld), jevn nedbetalingsprofil og

tilstrekkelig likviditetsreserve for å sikre finansiell handlefrihet.

Hydro benytter i noen grad finansielle derivater

83


84

NORSK HYDRO finansiell gjennomgang

som rentebytteavtaler og valutabytteavtaler for å minimere

sin renteeksponering.

KREDITTRISIKO

Det er etablert interne styringsregler i Hydro som skal

begrense kredittrisikoen. Disse omfatter kredittgrenser for

kontraktsmotparter, forsikring av risiko og prosedyrer for

å følge opp risikoeksponering. Dessuten reduseres risikoen

ved at Hydro har et variert kundegrunnlag fordelt på

ulike bransjer og geografiske områder.

Kredittrisiko relatert til motpartens manglende evne til

å oppfylle betingelsene i Hydros finansielle derivater er

normalt begrenset til de tilfeller hvor motpartens forpliktelse

er større enn Hydros forpliktelse. Hydro forsøker å

begrense denne risikoen ved å inngå kontrakter med en

rekke internasjonale banker innenfor fastlagte beløpsgrenser

for den enkelte bank. Selskapet forventer derfor ikke

vesentlige tap relatert til kredittrisiko verken på sin risikostyring

eller på andre finansielle derivater.

Hydro er også i noen grad eksponert for kredittrisiko

ved handel med råvarederivater. Imidlertid er risikoen

betydelig redusert ved at handelen hovedsakelig foregår

over børser. For handel utenfor børser følges internt

fastsatte regler for kredittvurdering og kredittgrenser.

SENSITIVITETSANALYSE

I henhold til gjeldene krav fra the Securities and Exchange

Commission (SEC) i USA, har Hydro valgt å gi informasjon

om markedsrisiko og selskapets potensielle eksponeringer

for hypotetiske tap på finansielle derivater, andre

finansielle instrumenter og råvarederivater i en sensitivitetsanalyse.

Denne analysen viser mulige tap i virkelig

verdi på instrumenter som er eksponert for markedsrisiko,

og som følge av en eller flere hypotetiske endringer i renter,

valutakurser, råvarepriser og andre relevante markedsrater

eller priser i en utvalgt tidsperiode.

Oppstillingen under viser hypotetisk tap i markedsverdi

som følge av 10 prosent endring i rente-, valuta- eller

priser, uten noen endring i porteføljen per 31. desember

2002 og 31. desember 2001. Hydros ledelse anbefaler

forsiktighet i bruk av den utarbeidede informasjonen.

Dette skyldes vilkårlighet i forutsetningene, analysens

forenklinger som gjør det vanskelig å modellere virkeligheten,

de kontinuerlige endringer som skjer i porteføljen

og utelukkelsen av en del av selskapets posisjoner som

hadde vært nødvendige for å vise selskapets netto mar-

kedsrisiko. Følgelig representerer ikke oppstillingen

ledelsens forventninger om sannsynlige framtidige tap.

De viktigste begrensningene knyttet til de presenterte

tall, oppsummeres i det følgende:

• Tabellen viser kun effekter på ovennevnte instrumenter

og visse finansielle instrumenter (se fotnote 2). Det

betyr at de tilhørende fysiske posisjoner, inngåtte

kontrakter og lignende som instrumentene skal sikre,

er utelatt. En prisendring på 10 prosent vil ofte gi et

tilsvarende utslag i den fysiske posisjonene, men med

motsatt fortegn slik at effektene vil oppveie hverandre.

• Hydro har, i samsvar med SECs regelverk, holdt kundefordringer

og leverandørgjeld utenfor. Dette kan ha

en betydelig effekt på beregningen knyttet til valutarisiko.

• Beregningen, som viser den mest negative effekt for

Hydro av enten en 10 prosents prisøkning eller reduksjon,

tar ikke hensyn til sammenhenger mellom de

ulike kategoriene av markedsrisiko. Det innebærer for

eksempel at den effekten en valutakursendring kan ha

for en råvarepris, ikke vises i tabellen.

• Det er usannsynlig at alle priser eller renter skulle

bevege seg samtidig i retninger som vil påvirke Hydros

portefølje av instrumenter negativt.

Utslagene som følge av de omtalte begrensningene kan

være vesentlige.

Som vist i tabellen nedenfor ble Hydros valuta- og

renterisiko redusert i 2002. Årsaken til endringen er som

følger:

• I løpet av 2002 nedbetalte Hydro langsiktige lån tilsvarende

1.761 millioner kroner og foretok i tillegg en

nedbetaling av langsiktige lån i VAW på 513 millioner

kroner. Reduksjonen i langsiktig rentebærende gjeld

beregnet i norske kroner skyldes svekkelsen av US dollar

i forhold til den norske kronen.

• Beholdning av kontanter og bankinnskudd gikk ned

med om lag 21milliarder kroner. Hovedårsaken til

endringen er oppkjøpet av VAW som fullt ut ble finansiert

med Hydros likvide reserver.

• Den norske kronen styrket seg i forhold til US dollar i

løpet av 2002.


Per 31. Desember 2002 Hypotetisk tap som følge av +/- 10% endring i:

Beløp i millioner kroner Markedsverdi Valuta- Råvare-

(ikke revidert) 31. desember 2002 1) Renter kurser priser Volatilitet Annet

Derivater knyttet til:

Råvarer 1.419 4 123 684 6 -

Annet 2) 1.520 59 705 - 7 -

Finansielle instrumenter 3) (32.155) 1.353 3.197 - - 57

Per 31. Desember 2001 Hypotetisk tap som følge av +/- 10% endring i:

Beløp i millioner kroner Markedsverdi Valuta- Råvare-

(ikke revidert) 31. desember 2001 1) Renter kurser priser Volatilitet Annet

Derivater knyttet til:

Råvarer 559 - 162 825 22 -

Annet 2) (51) 55 1.015 - 18 -

Finansielle instrumenter 3) (16.555) 1.994 2.925 - - 93

1) Endringen i markedsverdi på bakgrunn av prisendringer er beregnet på grunnlag av prisformler for de enkelte derivater, Black-Scholes-modellen for

opsjoner, og netto nåverdi av kontantstrømmer for finansielle instrumenter eller derivater. Diskontering er foretatt med varierende rentesatser avhengig

av de aktuelle instrumentene.

2) Annet inkluderer hovedsakelig valutaterminkontrakter, valutabytteavtaler og swaptions.

3) Finansielle instrumenter inkluderer kontanter og bankinnskudd, investeringer i omsettelige verdipapirer, banklån og andre rentebærende kortsiktige og

langsiktige lån. En vesentlig del av de hypotetiske tap i markedsverdi som følge av en renteendring gjelder Hydros langsiktige fastrentelån. Da Hydro

forventer å beholde disse lånene, vil endringer i markedsverdi ikke påvirke resultatene.

Hydros eksponering for endringer i aluminiumsprisen

gikk ned i 2002 sammenlignet med fjoråret. Dette skyldtes

hovedsaklig oppkjøpet av VAWs langsiktige LME

posisjoner i 2002. VAWs langsiktige LME posisjoner mer

enn oppveier for eksisterende kortsiktige LME posisjoner

og reduserer Hydros totale eksponering for endringer i

råvarepriser. Videre førte styrkingen av den norske kronen

mot US dollar til en reduksjon i eksponeringen for

endringer i råvarepriser uttrykt i norske kroner. Hydros

eksponering for endring i råvarepriser relatert til energi

økte i 2002 sammenlignet med fjoråret på grunn av betydelige

endringer i markedspriser relatert til elektrisitetskontrakter.

Dette fører til en økning i hypotetisk tap i

markedsverdi for Hydros råvarederivater. Andre aktiviteter

i 2002 har ikke hatt noen vesentlig effekt på andre hypotetiske

tap i markedsverdi per 31. desember 2002.

85


86

NORSK HYDRO ASA og datterselskaper - US GAAP

KONSOLIDERT RESULTATREGNSKAP

2002 2002 2001 2000

Beløp i millioner (unntatt beløp per aksje) Noter NOK EUR*) NOK NOK

Driftsinntekter 5 162.936 22.396 152.835 156.861

Råvarer og energikostnader 99.607 13.691 94.537 94.082

Lønn og lønnsavhengige kostnader 7, 20 20.333 2.795 17.237 14.852

Avskrivninger 5, 15, 16 13.912 1.912 12.273 12.538

Andre driftskostnader 7,25 9.253 1.272 6.744 6.788

Restruktureringskostnader 6 (10) (1) 961 135

Driftskostnader 143.095 19.669 131.752 128.395

Driftsresultat før finansielle og andre poster 5 19.841 2.727 21.083 28.466

Andel resultat i tilknyttede selskaper 5, 13 33 5 566 672

Renteinntekter og andre finansinntekter 8, 24 1.418 195 2.847 1.747

Andre poster 5, 9 219 30 578 3.161

Resultat før rentekostnader og skatter (EBIT) 21.511 2.957 25.074 34.046

Rentekostnader og valutagevinst (tap) 8, 24 517 71 (3.609) (3.905)

Resultat før skatt og minoritetinteresser 22.028 3.028 21.465 30.141

Skattekostnad 10 (13.278) (1.825) (13.750) (16.178)

Minoritetsandel av årets resultat 15 2 177 18

Årets resultat 27 8.765 1.205 7.892 13.981

Resultat per aksje 3 34,00 4,70 30,50 53,40

ENDRINGER I EGENKAPITAL **)

Årets resultat 8.765 1.205 7.892 13.981

Netto urealisert gevinst (tap)

på verdipapirer 3 (31) (4) 41 (3)

Tilleggsforpliktelse pensjon 3 (323) (44) (397) (95)

Sikring av nettoinvestering 3 1.333 183 89 (412)

Sikring av fremtidige kontantstrømmer 3 979 135 136 -

Netto omregningsdifferanser 3 (7.207) (991) (794) 1.010

Sum endring i egenkapital uten resultateffekt netto etter skatt 3 (5.249) (721) (925) 500

Endringer i egenkapital 3.516 483 6.967 14.481

*) Presentasjon i euro fremkommer som regnskapstall i norske kroner omregnet med kurs per 31.12.2002. Benyttet kurs er 7,2754. (ikke revidert)

**) Endringer i egenkapital inkluderer resultat etter skatt samt endringer i egenkapital uten resultateffekt som ikke knytter seg til inn- og utbetalinger

fra/til aksjonærer (se note 3).

De etterfølgende noter er en integrert del av det konsoliderte regnskapet.


KONSOLIDERT BALANSE

31 desember, 2002 2002 2001

Beløp i millioner Noter NOK EUR*) NOK

EIENDELER

Kontanter og bankinnskudd 5.965 820 27.148

Andre betalingsmidler 11 2.647 364 2.421

Kundefordringer, etter avsetning for tap på 1.102 og 1.138 25.280 3.475 23.372

Varebeholdninger 12 17.232 2.368 15.794

Forskuddsbetalte kostnader og andre omløpsmidler 13.055 1.794 9.482

Utsatt skattefordel 10 2.218 305 2.106

Omløpsmidler 5 66.397 9.126 80.323

Tilknyttede selskaper 13 11.499 1.581 9.687

Bygninger, maskiner, inventar, o.l. etter fradrag

for akkumulerte avskrivninger 15 112.342 15.441 95.277

Forskuddsbetalt pensjon, verdipapirer og andre anleggsmidler 14, 16, 20 15.081 2.073 11.636

Utsatt skattefordel 10 1.892 260 999

Anleggsmidler 5 140.814 19.355 117.599

Sum eiendeler 5 207.211 28.481 197.922

GJELD OG EGENKAPITAL

Banklån og annen rentebærende kortsiktig gjeld 17 7.306 1.004 8.458

Første års avdrag på langsiktig gjeld 19 1.958 269 1.966

Annen kortsiktig gjeld 18 38.331 5.269 32.245

Utsatt skatt 10 262 36 324

Kortsiktig gjeld 47.857 6.578 42.993

Langsiktige lån 19 30.902 4.247 37.853

Påløpte pensjonsforpliktelser 20 8.385 1.152 4.215

Andre avsetninger for forpliktelser 21 6.248 859 5.912

Utsatt skatt 10 36.809 5.060 31.105

Langsiktig gjeld 82.344 11.318 79.085

Minoritetsinteresser 1.143 157 1.051

Aksjekapital 3 5.332 733 5.332

Annen innskutt egenkapital 3 15.088 2.074 15.070

Opptjent egenkapital 3 63.260 8.694 57.070

- Egne aksjer 3 (3.052) (419) (3.167)

Akkumulert endring i egenkapital uten resultateffekt 3 (4.761) (654) 488

Egenkapital 3, 27 75.867 10.428 74.793

Sum gjeld og egenkapital 207.211 28.481 197.922

*) Presentasjon i euro fremkommer som regnskapstall i norske kroner omregnet med kurs per 31.12.2002. Benyttet kurs er 7,2754 (ikke revidert)

De etterfølgende noter er en integrert del av det konsoliderte regnskapet.

87


88

NORSK HYDRO ASA og datterselskaper - US GAAP OG N GAAP 1)

KONTANTSTRØMOPPSTILLING FOR KONSERNET

2002 2002 2001 2000

Beløp i millioner Noter NOK EUR*) NOK NOK

Kontantstrøm fra driften:

Årets resultat 8.765 1.205 7.892 13.981

Justeringer for å avstemme årets resultat mot netto

kontantstrøm fra driften:

Avskrivninger 5 13.912 1.912 12.273 12.538

Restruktureringskostnader 6 (10) (1) 961 135

Andel resultat i tilknyttede selskaper 5, 13 (33) (5) (566) (672)

Utbytte mottatt fra tilknyttede selskaper 13 414 57 472 398

Utsatt skatt 10 (619) (85) (313) 2.467

Tap (gevinst) ved salg av anleggsmidler 823 113 (937) (3.162)

Tap (gevinst) på valutatransaksjoner 8 (3.262) (448) 416 655

Netto salg (kjøp) av kortsiktige verdipapirer 616 85 (112) (115)

Øvrige poster 450 62 773 377

Endringer i driftsmessige eiendeler og gjeld:

Fordringer (1.959) (269) 3.627 (3.149)

Varebeholdninger 1.758 242 1.854 (2.461)

Forskuddsbetalte kostnader og andre omløpsmidler (1.777) (244) (355) (616 )

Annen kortsiktig gjeld 2.707 372 187 5.250

Netto kontantstrøm tilført fra driften 21.785 2.994 26.172 25.626

Kontantstrøm fra investeringsaktiviteter:

Investering i bygninger, maskiner, inventar, o.l. (19.573) (2.690) (14.348) (11.943)

Andre langsiktige investeringer (18.104) (2.488) (1.663) (4.348)

Netto salg (kjøp) av kortsiktige investeringer (1.154) (159) 42 (15)

Salg av bygninger, maskiner, inventar, o.l. 908 125 629 1.334

Salg av andre langsiktige investeringer 1.477 203 659 11.342

Netto kontantstrøm benyttet til investeringsaktiviteter (36.446) (5.009) (14.681) (3.630)

Kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter:

Opptak av lån 707 97 408 993

Nedbetaling av lån (4.196) (577) (2.865) (6.328)

Kjøp av egne aksjer 3 - - (1.155) (763)

Salg av egne aksjer 70 10 92 63

Betalt utbytte 3 (2.576) (354) (2.470) (2.094)

Netto kontantstrøm benyttet til finansieringsaktiviteter (5.995) (824) (5.990) (8.129)

Valutakurseffekter på kontantstrømmen (527) (72) (119) 464

Netto økning (reduksjon) i kontanter og bankinnskudd (21.183) (2.912) 5.382 14.331

Kontanter og bankinnskudd per 1. januar 27.148 3.731 21.766 7.435

Kontanter og bankinnskudd per 31. desember 5.965 820 27.148 21.766

Kontante utbetalinger:

Renter (etter fradrag for aktivert beløp) 1.363 187 357 1.460

Betalt skatt 13.935 1.915 14.006 8.027

1) Det er ingen vesentlige forskjeller mellom kontantstrømoppstillingen for konsernet etter amerikanske regnskapsprinsipper (US GAAP) og norske regnskapsprinsipper

(N GAAP)

*) Presentasjon i euro fremkommer som regnskapstall i norske kroner omregnet med kurs per 31.12.2002. Benyttet kurs er 7,2754 (ikke revidert)

De etterfølgende noter er en integrert del av det konsoliderte regnskapet.


KONSOLIDERT RESULTATREGNSKAP

NORSK HYDRO ASA og datterselskaper - N GAAP

Beløp i millioner kroner Noter 2002 2001 2000

Driftsinntekter 5 162.945 152.969 156.861

Råvarer og energikostnader 101.334 93.990 95.146

Beholdningsendring ferdigvarer og varer i arbeid (1.727) 547 (1.064)

Lønn og lønnsavhengige kostnader 7, 20 20.333 17.237 14.852

Avskrivninger 5, 15, 16 14.073 12.273 12.538

Andre driftskostnader 9.124 6.924 6.773

Restruktureringskostnader 6 (10) 961 135

Driftskostnader 7 143.127 131.932 128.380

Driftsresultat 5 19.818 21.037 28.481

Andel resultat i tilknyttede selskaper 5, 13 23 566 672

Renteinntekter og andre finansinntekter 8, 24 1.418 2.847 1.747

Andre poster 5, 9 219 578 3.161

Resultat før rentekostnader og skatter (EBIT) 21.478 25.028 34.061

Rentekostnader og valutagevinst (tap) 8, 24 517 (3.609) (3.905)

Resultat før skatt og minoritetsinteresser 21.995 21.419 30.156

Skattekostnad 10 (13.328) (13.733) (16.188)

Årets resultat 8.667 7.686 13.968

Minoritetsandel av årets resultat 15 177 18

Årets resultat etter minoritetsandel 27 8.682 7.863 13.986

Oslo, 28. februar 2003

Egil Myklebust, styreformann Borger A. Lenth, varaformann Elisabeth Grieg

Anne Cathrine Høeg Rasmussen Håkan Mogren Ingvild Myhre

Gudmund Per Olsen Odd Semstrøm Per Wold

De etterfølgende noter er en integrert del av det konsoliderte regnskapet i samsvar med norske regnskapsprinsipper.

Se note 27 for avstemming og forklaring av forskjeller i regnskapsprinsipper mellom US GAAP

og norske regnskapsprinsipper (N GAAP).

Eivind Reiten, generaldirektør

89


90

NORSK HYDRO ASA og datterselskaper - N GAAP

KONSOLIDERT BALANSE

31. desember

Beløp i millioner kroner Noter 2002 2001

EIENDELER

Utsatt skattefordel 10 2.184 1.892

Andre immaterielle eiendeler 14, 16 3.038 2.051

Immaterielle eiendeler 5.222 3.943

Varige driftsmidler 15 112.342 95.277

Tilknyttede selskaper 13 11.490 9.687

Forskuddsbetalt pensjon, verdipapirer og andre anleggsmidler 14, 16, 20 11.594 9.166

Finansielle anleggsmidler 23.084 18.853

Varebeholdninger 12 17.232 15.794

Kundefordringer, etter avsetning for tap på 1.102 og 1.138 25.280 23.372

Forskuddsbetalte kostnader og andre omløpsmidler 12.932 9.321

Markedsbaserte verdipapirer 11 2.647 2.421

Kontanter og bankinnskudd 5.965 27.148

Omløpsmidler 64.056 78.056

Sum eiendeler 5 204.704 196.129

GJELD OG EGENKAPITAL

Aksjekapital 3 5.332 5.332

- Egne aksjer (173) (179)

Overkursfond 15.055 15.055

Annen innskutt egenkapital 33 15

Sum innskutt egenkapital 20.247 20.223

Opptjent egenkapital 3 54.523 54.726

- Egne aksjer (2.879) (2.988)

Sum opptjent egenkapital 51.644 51.738

Minoritetsinteresser 1.143 1.051

Egenkapital 3, 27 73.034 73.012

Påløpte pensjonsforpliktelser 20 8.385 4.215

Utsatt skatt 10 34.731 30.120

Andre avsetninger for forpliktelser 21 7.348 5.684

Avsetning for forpliktelser 50.464 40.019

Langsiktige lån 19 30.902 37.853

Banklån og annen rentebærende kortsiktig gjeld 17 7.306 8.458

Første års avdrag på langsiktig gjeld 19 1.958 1.966

Avsatt utbytte 2.709 2.576

Annen kortsiktig gjeld 18 38.331 32.245

Kortsiktig gjeld 50.304 45.245

Sum gjeld og egenkapital 204.704 196.129

De etterfølgende noter er en integrert del av det konsoliderte regnskapet i samsvar med norske regnskapsprinsipper.

Se note 27 for avstemming og forklaring av forskjeller i regnskapsprinsipper mellom US GAAP og norske regnskapsprinsipper (N GAAP).


1. REGNSKAPSPRINSIPPER

Konsernregnskapet for Norsk Hydro ASA og datterselskaper

(Hydro) utarbeidet i henhold til amerikanske regnskapsprinsipper

(US GAAP) er vist på sidene 86–88.

Konsernregnskapet utarbeidet i henhold til norske regnskapsprinsipper

(N GAAP) er vist på sidene 88–90. Ved

utarbeidelsen av regnskapet må ledelsen bygge på forutsetninger

og estimater som vil påvirke regnskapsført verdi

av eiendeler, gjeld, inntekter og kostnader, samt noteopplysninger

vedrørende betingede forpliktelser. Faktiske tall

kan avvike fra de opprinnelig estimater.

De tilhørende noter gir de tilleggsopplysninger som

kreves både i henhold til US GAAP og N GAAP og er en

integrert del av begge konsernregnskapene. Regnskapsprinsippene

er like for US GAAP og N GAAP når ikke

annet er beskrevet.

Avstemming og forklaring til vesentlige forskjeller i resultat

og egenkapital mellom US GAAP og N GAAP fremgår

av note 27.

KONSOLIDERINGSPRINSIPPER

Konsernregnskapet omfatter Norsk Hydro ASA og datterselskaper

hvor Norsk Hydro ASA eier direkte eller indirekte

mer enn 50 prosent. Alle vesentlige transaksjoner og

mellomværende mellom selskaper i konsernet er eliminert.

Investeringer i selskaper hvor konsernet har betydelig

innflytelse (tilknyttede selskaper) regnskapsføres etter

egenkapitalmetoden. Betydelig innflytelse foreligger

normalt når konsernet eier mellom 20 og 50 prosent av

stemmeberettiget kapital. Andeler i felles kontrollert

virksomhet regnskapsføres etter egenkapitalmetoden, med

unntak av andeler i enkelte felles kontrollerte eiendeler,

der deltakerne er direkte eier av driftsmidlene og ansvarlig

for gjelden, og som ikke er organisert i separat juridisk

enhet. Disse, og andre andeler i felles kontrollert virksomhet

innenfor olje- og gassutvinning, regnskapsføres etter

bruttometoden.

KONSERNDANNELSE

Kjøp av virksomhet har hittil normalt vært oppkjøpstransaksjoner

som behandles etter oppkjøpsmetoden.

Konserndannelser etter 30. juni 2002 skal regnskapsføres

etter oppkjøpsmetoden i samsvar med FAS 141. Oppkjøp

omtalt i note 2 er behandlet etter oppkjøpsmetoden.

Dette innebærer at det oppkjøpte selskapets eiendeler og

gjeld vurderes til virkelig verdi på kjøpstidspunktet, eventuell

merpris ut over dette klassifiseres som goodwill. For

deleide datterselskaper er kun Hydros andel av merverdier

og goodwill inkludert i balansen.

I N GAAP inkluderes minoritetens andel av merverdier i

identifiserbare eiendeler og gjeld i balanseverdien. Det er for

tiden ingen slike forskjeller. Minoritetseiernes andel av merverdier

inngår i minoritetsinteresser i konsernets egenkapital.

NORSK HYDRO ASA og datterselskaper

Noter til konsernregnskapet

OMREGNING AV REGNSKAPER I UTENLANDSK VALUTA

Selvstendige utenlandske enheter regnes om etter dagskursmetoden.

Det vil si at eiendeler, inkludert merverdier

ved oppkjøp, og gjeld omregnes til dagskurs, mens resultatregnskapet

regnes om til gjennomsnittskurs.

Omregningsdifferanser er ført direkte mot konsernets

egenkapital. Dette omfatter også kursgevinster eller -tap

som oppstår på transaksjoner som anses som valutasikring

av en nettoinvestering i et utenlandsk selskap. Alle betydelige

datterselskaper er ansett som selvstendige enheter.

EIENDELER OG GJELD I FREMMED VALUTA

Realiserte og urealiserte kursgevinster og tap som oppstår

på transaksjoner, eiendeler og gjeld i annen valuta enn

enhetens funksjonelle valuta, er inkludert i årets resultat

med unntak av kursgevinster og tap som oppstår på

transaksjoner som anses som valutasikring.

INNTEKTSFØRINGSPRINSIPPER

Inntekter fra salg av produkter, herunder produkter som

selges i internasjonale råvaremarkeder, blir regnskapsført

på det tidspunktet produktene blir levert til kunden, forutsatt

at kunden har overtatt risiko og eiendomsrett til

produktet. Enkelte kontrakter har avtalt prisfastsettelse på

et noe senere tidspunkt. For disse kontraktene inntektsføres

salget på det tidspunktet prisen for leveransen kan

beregnes. Avtalte rabatter og bonuser behandles som

utsatt inntekt, slik at det gjøres full avsetning for potensielle

rabatter på salgstidspunktet. Ved oppgjør av rabattforholdet

regnskapsføres eventuelle ikke utnyttede rabatter.

Ved kommisjonssalg regnskapsføres kun kommisjonsinntekt

som omsetning.

Ved produksjon av olje og gass inntektsfører Hydro sin

ideelle andel av produksjonen i de ulike felt, uavhengig av

om den er solgt i perioden (rettighetsmetoden). Det er

ikke vesentlig forskjell mellom Hydros andel av produsert

og solgt volum.

Fysisk handel med råvarer der det ikke er relevant med

marginoppgjør, presenteres brutto i resultatregnskapet.

Handel med derivater basert på de samme råvarer (råvarederivater)

og fysisk handel som normalt gjøres opp som

marginoppgjør (net settlement), rapporteres netto slik at

kun marginen på handlene inngår i driftsinntekter.

KONTANTER OG BANKINNSKUDD

Kontanter og bankinnskudd inkluderer kontanter,

bankinnskudd og andre betalingsmidler med forfallsdato

som er kortere enn tre måneder fra anskaffelse.

ANDRE BETALINGSMIDLER

Andre betalingsmidler omfatter bankinnskudd og alle

andre betalingsmidler med forfallsdato mellom tre og tolv

måneder fra anskaffelse, samt Hydros portefølje av børsnoterte

verdipapirer klassifisert som omløpsmidler. Denne

porteføljen betraktes som kortsiktige plasseringer for

91


92

NORSK HYDRO ASA og datterselskaper

Noter til konsernregnskapet

tradingformål, og verdsettes til virkelig verdi. Endringer i

urealiserte kursgevinster og kurstap resultatføres løpende

sammen med annen avkastning.

VAREBEHOLDNINGER

Beholdninger av varer vurderes til det laveste av kostpris,

etter "først inn-først ut" (FIFO)-prinsippet, og netto

salgsverdi. Kostpris er direkte materialer, direkte lønn,

samt andel av indirekte tilvirkningskostnader for tilvirkede

varer og anskaffelseskost for innkjøpte varer.

VERDIPAPIRER

Verdipapirer inkluderer Hydros portefølje av langsiktige

investeringer i børsnoterte aksjer hvor eierandelen er

mindre enn 20 prosent. Denne porteføljen betraktes som

langsiktige investeringer som ikke inngår i trading-porteføljen

og vurderes til virkelig verdi. Urealiserte kursgevinster

og kurstap etter fradrag for skatt føres som endring i

egenkapital uten resultateffekt, og er derfor ikke inkludert

i årets resultat. Realisert avkastning på verdipapirer resultatføres

løpende.

I N GAAP vurderes disse verdipapirene til det laveste av

historisk kost og markedsverdi. [Note 27].

BYGNINGER, MASKINER, INVENTAR O.L.

Bygninger, maskiner, inventar o.l. vurderes til historisk

kost etter fradrag for planmessige avskrivninger. Ved indikasjon

på verdifall foretas test mot nedskrivningskriterier

som beskrevet i SFAS 144. Hvis nødvendig foretas nedskrivning

til virkelig verdi.

Utgifter forbundet med periodisk vedlikehold og reparasjoner

på produksjonsutstyr periodiseres. Utgifter forbundet

med normalt vedlikehold og reparasjoner, blir

løpende kostnadsført. Utgifter ved større utskiftninger og

fornyelser som øker driftsmidlenes levetid vesentlig, aktiveres.

Driftsmidler som erstattes, kostnadsføres.

Aktiverte renter Renter som knytter seg til anlegg under

oppføring, blir aktivert som en del av kostprisen.

Leieavtaler Driftsmidler som leies på betingelser som i

det vesentlige overfører de økonomiske rettigheter og forpliktelser

til Hydro (finansiell leasing), aktiveres under

bygninger, maskiner, inventar, o.l. til nåverdien av minimumsleien,

eventuelt virkelig verdi hvis lavere.

Forpliktelsen inngår i rentebærende langsiktig gjeld.

Driftsmidlene avskrives i henhold til plan, og forpliktelsen

reduseres med betalt leie etter fradrag for beregnet rentekostnad.

For øvrige leieavtaler er leiebetalingen en driftskostnad

som fordeles systematisk over leieperioden.

Miljøinvesteringer Miljøinvesteringer som øker anleggets

levetid, kapasitet eller sikkerhet, blir aktivert.

Miljøinvesteringer i forbindelse med forhold som har

oppstått på grunn av tidligere virksomhet, blir kostnads-

ført. Når miljøpålegg eller opprensking er sannsynlig, og

forpliktelsen kan estimeres, blir beløpet kostnadsført.

Utforskning og utbygging av olje- og gassreserver

Hydro benytter "successful efforts"-metoden for behandling

av utforskings- og utbyggingsutgifter i olje- og gassutvinning.

Utforskingsutgifter, unntatt utgifter knyttet til

utforskingsbrønner og anskaffelses av leterettigheter, blir

løpende kostnadsført. Boreutgifter knyttet til utforskingsbrønner

blir aktivert i påvente av resultatet av boringene.

Dersom det ikke påvises drivverdige reserver av olje- og

gassforekomster, blir boreutgiftene kostnadsført. Kjøpte

leterettigheter henføres til rettighetsområdene, og kostnadsføres

dersom det ikke påvises drivverdige reserver av

olje- og gassforekomster i området. Alle utgifter for utbygging

av brønner, plattformer og utstyr aktiveres, inkludert

tilhørende renter. Utgifter til driftsforberedelse kostnadsføres

løpende.

Avskrivninger Avskrivninger foretas på lineær basis med

følgende prosentsatser:

Maskiner og utstyr 5 – 25 prosent

Bygninger 2 – 5 prosent

Andre 10 – 20 prosent

Installasjoner i forbindelse med olje- og gassutvinning

avskrives etter produksjonsenhetsmetoden beregnet for

det enkelte felt fra det tidspunkt produksjonen settes i

gang. Avskrivningene inkluderer også avsetninger til kostnader

for fremtidig nedstenging og fjerning av oljeinstallasjoner.

IMMATERIELLE EIENDELER

Immaterielle eiendeler som anskaffes separat eller som

gruppe, balanseføres til virkelig verdi på anskaffelsestidspunktet.

Ved kjøp av virksomhet identifiseres og balanseføres

immaterielle eiendeler som er resultat av kontrakter

eller juridiske rettigheter, og rettigheter som kan skilles fra

den kjøpte virksomheten. Immaterielle eiendeler avskrives

lineært over antatt økonomisk levetid. Dersom eiendelens

levetid ikke er tidsbegrenset og en økonomisk levetid ikke

kan estimeres, avskrives eiendelen ikke, men er isteden

gjenstand for en årlig nedskrivningstest.

GOODWILL

Merpris ved kjøp av virksomhet ut over virkelig verdi av

identifiserte eiendeler og forpliktelser balanseføres som

goodwill. Etter SFAS 142 skal goodwill ikke lenger avskrives,

men vurderes for eventuell nedskrivning minst en

gang per år. Goodwill er for dette formål tilordnet en

rapporteringsenhet, for Hydro den enkelte sektor.

Nedskrivningstesten baseres på virkelig verdi av den

enkelte sektor i forhold til balanseført verdi av sektoren.


For N GAAP avskrives goodwill over en levetid som ikke

overstiger 10 år. [Note 27].

PRODUKSJONSAVGIFTER FOR OLJE OG GASS

Driftsinntekter for olje og gass rapporteres netto etter

fradrag for produksjonsavgifter.

FRAKTUTGIFTER

Fraktutgifter inngår i Andre driftskostnader. Fraktutgifter

fakturert til kunde inngår i driftsinntekter.

FORSKNING OG UTVIKLING

Kostnader forbundet med forskning og utvikling kostnadsføres

løpende.

ANDRE POSTER

Vesentlige inntekter og kostnader som ikke har sammenheng

med den ordinære virksomheten, er klassifisert som

andre poster.

SKATT

Utsatt skatt er beregnet basert på gjeldsmetoden i henhold

til SFAS 109. Ifølge gjeldsmetoden beregnes utsatt skatt/

utsatt skattefordel på grunnlag av midlertidige forskjeller

mellom regnskapsmessige og skattemessige balanseverdier

av eiendeler og gjeld. Årets resultateffekt fremkommer

som årets endring i utsatt skatt/utsatt skattefordel i balansen

med unntak av utsatt skatt knyttet til poster som føres

direkte mot egenkapitalen. Effekten av endring i skatteregler

og skattesatser resultatføres når endringen er vedtatt.

Hydro hensyntar effekten av friinntekt, et spesielt fradrag

som gis for petroleumsskatteformål, på investeringstidspunktet.

Det avsettes normalt ikke for utsatt skatt på

tilbakeholdte overskudd i datterselskaper fordi det forutsettes

at overskuddene vil forbli investert i selskapene.

I N GAAP benytter Hydro Norsk RegnskapsStiftelses

(NRS) foreløpige standard for resultatskatt som i likhet med

SFAS 109 bygger på gjeldsmetoden. [Note 27].

DERIVATER

Regnskapsmessig verdsettes derivatene til markedsverdi

med løpende resultatføring av gevinster og tap dersom

kriteriene for regnskapsmessig sikring ikke er tilfredsstilt.

Se note 24 for opplysninger om klassifisering i balansen

for instrumentene.

Valutaterminkontrakter og valutaopsjoner verdsettes til

markedsverdien på balansedagen. Urealiserte valutagevinster

eller valutatap inngår i posten Rentekostnader og

valutagevinster (tap).

Rentebytteavtaler (renteswapper) og valutabytteavtaler

(valutaswapper). Netto resultateffekt av renteinntekter

og rentekostnader som er knyttet til bytteavtaler, periodiseres

over kontraktenes løpetid. Valutabytteavtaler er

omregnet til norske kroner til balansedagens kurs.

Urealiserte gevinster eller tap som oppstår, inngår i posten

Rentekostnader og valutagevinster (tap).

Swaption kontrakter verdsettes til markedsverdien på

balansedagen. Urealiserte gevinster og tap inngår i posten

Rentekostnader og valutagevinster (tap).

Råvarederivater Derivater verdsettes til markedsverdi.

Verdien av derivater regnskapsføres som eiendeler eller

gjeld. Gevinster og tap som følge av endringer i markedsverdi

inngår løpende i driftsinntekter og/eller driftskostnader,

med mindre derivatet er benyttet som sikringsinstrument,

og kriteriene for regnskapsmessig sikring er oppfylt.

Regnskapsmessig sikring benyttes når spesifikke sikringskriterier

er oppfylt. Endring i markedsverdi for disse

sikringsinstrumentene blir helt eller delvis oppveid av tilsvarende

endringer i verdi eller kontantstrømmer til de

underliggende eksponeringene som blir sikret. I kontantstrømsikringer

blir tap og gevinster på sikringsinstrumentet

ført direkte mot egenkapitalen inntil de underliggende

transaksjonene blir resultatført. Dersom det blir avdekket

at det er sannsynlig at en fremtidig sikret transaksjon ikke

vil bli gjennomført, blir de tilhørende tap og gevinster

som er ført mot egenkapitalen umiddelbart resultatført. I

verdisikring blir endringer i markedsverdi for både det sikrede

objektet og sikringsinstrumentet løpende resultatført

på samme linje i resultatregnskapet. Alle beløp relatert til

ineffektivitet i sikringsforholdet for både verdisikring og

kontantstrømsikring, blir løpende resultatført. Ved sikring

av virkelig verdi resultatføres endring av virkelig verdi

både for sikringsinstrumentet og sikringsobjektet.

Kontrakter som defineres som energihandel (Energy

Trading Activities) etter EITF 98-10 "Accounting for

Contracts Involved in Energy Trading and Risk

Management Activities" regnskapsføres til virkelig verdi.

Urealisert gevinst og tap resultatføres. Kontrakter inngått i

perioden etter 25. oktober 2002 regnskapsføres etter

EITF 02-3 ”Recognition and Reporting of Gains and

Losses on Energy Contracts”. Denne standarden medfører

at kun energikontrakter som faller innenfor definisjonen

av derivater etter FAS 133, og som er anskaffet for tradingformål,

skal vurderes til virkelig verdi. Verdiendringer

resultatføres med mindre instrumentet er benyttet som

sikring. Øvrige energikontrakter regnskapsføres til det

laveste av kostpris og virkelig verdi. For kontrakter inngått

før 25. oktober 2002 vil de nye vurderingsreglene tre i

kraft 1.1.2003.

I N GAAP regnskapsføres råvarekontrakter som omsettes på

børs eller i børslignende marked til virkelig verdi. Gevinster

og tap knyttet til råvarederivater som ikke behandles som

93


94

NORSK HYDRO ASA og datterselskaper

Noter til konsernregnskapet

sikring og som ikke omsettes på børs eller børslignende regulert

marked, motregnes innenfor separate porteføljer for de

ulike råvarederivatene, og netto urealisert gevinst for den

enkelte portefølje er ikke inntektsført. Verdiendringer på

finansielle derivater og råvarederivater som er brukt som

sikringsinstrument i en kontantstrømssikring regnskapsføres

ikke før de underliggende sikrede transaksjoner inntreffer.

[Note 27].

Enkelte råvarederivater medfører daglige kontantoppgjør,

hovedsakelig gjelder dette London Metal Exchange

(LME) futures og -opsjoner, samt oljefutures. LMEopsjoner

innebærer også utbetaling eller innbetaling av en

opsjonspremie og fører til en betaling av et avtalt beløp

dersom opsjonen utøves. De fleste andre finansielle

instrumenter og råvareinstrumenter har kontantstrømeffekt

først på oppgjørsdagen. Disse likviditetseffektene

er inkludert i kontantstrømoppstillingen under kontantstrøm

fra driften.

AKSJEOPSJONER OG AKSJER TIL ANSATTE

Hydro benytter egenverdimetoden i henhold til

Accounting Principles Board (APB) Opinion 25 for regnskapsføring

av lønnskostnad ved tildeling av aksjeopsjoner

til ansatte og gir tilleggsopplysninger i samsvar med SFAS

123. For faste planer blir lønnskostnad resultatført hvis

markedspris på selskapets aksjer på tildelingstidspunktet

er høyere enn opsjonenes utøvelsespris. For variable planer

måles verdien ved utløpet av hver regnskapsperiode som

forskjellen mellom markedspris og den ansattes kjøpspris

for aksjene. For variable planer som er knyttet til økning i

Hydros aksjekurs, måles verdien av ordningen når det er

sannsynlig at kriteriene vil oppnås. Verdien resultatføres

over den perioden fordelen opparbeides av den ansatte.

Hydro tilbyr også aksjer til ansatte med rabatt for å

oppmuntre ansatte til eierskap i bedriften. Ved salg av

egne aksjer til ansatte til en lavere pris enn markedspris

kostnadsføres forskjellen mellom markedspris og salgspris

som lønn.

PENSJONSKOSTNADER OG PENSJONSFORPLIKTELSER

Pensjonskostnader beregnes i henhold til SFAS 87 og

SFAS 88. Effekt av endringer i pensjonsplaner fordeles

jevnt over gjennomsnittlig gjenværende opptjeningstid for

aktive medlemmer. Estimatavvik som overstiger 10 prosent

av det høyeste av pensjonsforpliktelse og pensjonsmidler

fordeles også jevnt over gjennomsnittlig gjenværende

opptjeningstid for aktive medlemmer.

I N GAAP er de samme prinsipper lagt til grunn.

Dette er i samsvar med NRS 6 Pensjonskostnader.

ENDRING I REGNSKAPSPRINSIPPER

1. januar 2002 implementerte Hydro SFAS 141,

"Business Combinations", og SFAS 142, "Goodwill and

Other Intangible Assets". SFAS 142 medfører at goodwill

ikke lenger avskrives, men vurderes minst årlig for nedskrivning.

Eksisterende goodwill er allokert til rapporteringsenheter

(for Hydro sektor). På overgangstidspunktet

er det gjennomført nedskrivningstest der sektorens virkelige

verdi sammenlignes med balanseført verdi for sektorer

med goodwill. Immaterielle eiendeler skal, i samsvar med

tidligere regler, avskrives over estimert økonomisk levetid.

Dersom den immaterielle eiendelen ikke er tidsbegrenset

og en økonomisk levetid ikke kan estimeres, skal eiendelen

ikke avskrives, men er gjenstand for årlig nedskrivningstest

etter de samme reglene som for goodwill. Se

note 16 for ytterligere opplysninger.

For N GAAP er tidligere regler for regnskapsføring av

foretaksintegrasjon, immaterielle eiendeler og goodwill videreført.

Implementeringen av SFAS 141 og 142 representerer

derfor forskjeller mellom N GAAP og US GAAP.

1. januar 2002 implementerte Hydro også SFAS 144

“Accounting for Impairment or Disposal of Long-Lived

Assets”. Denne standarden erstatter SFAS 121 "Accounting

for the Impairment of Long-Lived Assets and for

Long-Lived Assets to be Disposed Of". Standarden gjelder

for alle langsiktige eiendeler, inkludert virksomhet

under avhendelse eller avvikling. I tillegg utvides omfanget

av separat presentasjon av virksomheter under avhendelse

eller avvikling til å omfatte alle deler av en virksomhet

som er utskillbare og som skal selges eller avvikles.

Endringen representerer ikke forskjeller i måling av

transaksjoner i forhold til N GAAP.

1. januar 2001 implementerte Hydro SFAS 133,

"Accounting for Derivative Instruments and Hedging

Activities" med de endringer som følger av SFAS 138.

Se note 24 for ytterligere opplysninger.

I N GAAP er det ingen endring i regnskapsprinsipp som

følge av SFAS 133. Børsnoterte råvarederivater regnskapsføres

fra 2001 til markedsverdi som følge av endring i regnskapsloven

i 2001. Endringer i markedsverdi resultatføres.

Det var ingen implementeringseffekt ved denne endringen.

REKLASSIFISERING

Enkelte poster i tidligere år er reklassifisert for å være

sammenlignbare med regnskapet for 2002.

I 2000 endret Hydro presentasjon av inntekter fra

enkelte handelsaktiviteter. Inntekter og tilhørende kostnader

fra disse aktivitetene ble tidligere presentert netto, slik

at kun marginen inngikk i konsernets omsetning. Disse

presenteres nå brutto. Endringen medførte økte driftsinntekter

og råvarekostnad med 12,7 milliarder kroner i 2000

sammenlignet med tidligere presentasjon. Endringen

hadde ingen effekt på resultat eller egenkapital.

NYE REGNSKAPSSTANDARDER

Forpliktelser til fjerning av varige driftsmidler

I juni 2001, utga FASB Statement No. 143, "Asset

Retirement Obligations" (SFAS 143). Denne standarden


vil medføre betydelige endringer i regnskapsmessig

behandling av forpliktelser til fjerning av varige driftsmidler,

herunder fjerning av olje- og gassinstallasjoner.

Standarden krever at virkelig verdi av forpliktelser til

fjerning og opprydding balanseføres i den periode den

oppstår. Virkelig verdi av forpliktelsen er nåverdien av

fremtidige utgifter til fjerning og opprydding. Endring

i nåverdien av forpliktelsen resultatføres. Fjerningskostnader

skal balanseføres som del av eiendelens anskaffelseskost,

og avskrives sammen med denne. Hydro vil

implementere denne standarden 1. januar 2003. Foreløpig

estimat er at endringen vil medføre en implementeringseffekt

på om lag 300 millioner kroner, som blir inntektsført

som Endring i regnskapsprinsipper i 2003.

Endringen forventes ikke å representere forskjeller i

måling av transaksjoner i forhold til N GAAP. Tilsvarende

endring vil bli implementert med effekt for N GAAP. I N

GAAP føres effekten av endring i regnskapsprinsipp mot

egenkapitalen.

Energikontrakter

I oktober 2002 ble ”EITF 02-3 Recognition and

Reporting of Gains and Losses on Energy Contracts”

utgitt. Denne standarden medfører at kun energikontrakter

som faller innenfor definisjonen av derivater etter

FAS 133 og som er anskaffet for tradingformål skal

vurderes til virkelig verdi. Øvrige energikontrakter regnskapsføres

til det laveste av historisk kostpris og virkelig

verdi. Standarden erstatter EITF 98-10 "Accounting

for Contracts Involved in Energy Trading and Risk

Management Activities”. Endringen er gjort gjeldende

for kontrakter inngått i perioden etter 25. oktober 2002.

For kontrakter inngått på et tidligere tidspunkt, vil de

nye vurderingsreglene tre i kraft 1.1.2003. Effekten av

endring av regnskapsprinsipp var uvesentlig for Hydro.

Endringen forventes å redusere forskjellen i forhold til

N GAAP for energikontrakter.

Nedleggelseskostnader

I juni 2002 utga FASB Statement 146 ” Accounting for

Costs Associated with Exit or Disposal Activities”.

Standarden erstatter EITF Issue No. 94-3, "Liability

Recognition for Certain Employee Termination Benefits

and Other Costs to Exit an Activity (including Certain

Costs Incurred in a Restructuring)", og endrer behandlingen

av utgifter til nedleggelse og restrukturering av

virksomhet. Etter SFAS 146 skal slike utgifter kostnadsføres

når de påløper, ikke som tidligere når ledelsen forplikter

seg til å gjennomføre en restrukturerings- eller

nedleggelsesplan. For utgifter til oppsigelse av ansatte

gjelder spesielle periodiseringsregler som krever at ytelser

til ansatte som vil fratre i løpet av lovbestemt oppsigelsestid,

kostnadsføres når de annonseres.

Endringen forventes å representere en forskjell i tidspunktet

for regnskapsføring av slike utgifter, idet N GAAP krever at

disse utgiftene kostnadsføres på det tidspunkt ledelsen forplikter

seg til å gjennomføre en restruktureringsplan.

Garantier

I november 2002 utga FASB Interpretation (FIN) 45

”Guarantor’s Accounting and Disclosure Requirements

for Guarantees, Including Indirect Guarantees of

Indebtedness of Others”. Her klargjøres visse elementer

knyttet til regnskapsføring av, og opplysninger om, garantier,

herunder produktgarantier. Endringen innebærer at

en avgitt garanti skal regnskapsføres til virkelig verdi,

inkludert forpliktelsen til å oppfylle garantien dersom den

utløses i garantiperioden. Endringen gjelder for garantier

som avgis eller endres etter 31. desember 2002. Hydro

forventer ikke vesentlig effekt på resultat og balanse av

denne endringen.

Endringen forventes ikke å representere forskjeller i

måling av transaksjoner i forhold til N GAAP.

Konsolidering av Variable Interest Entities

I januar 2003 utga FASB Interpretation (FIN) 46

“Consolidation of Variable Interest Entities”, som omhandler

konsolideringsplikt for visse enheter (variable

interest entities) der konsolideringsplikt på grunnlag av

ordinære kriterier som kontroll over majoriteten av stemmeberettigede

eierandeler ikke foreligger. Slike enheter har

tidligere blitt referert til som foretak med avgrenset formål

(special purpose entites). FIN 46 gir regler for å avgjøre

hvilke enheter som omfattes av bestemmelsen, og i tilfelle

hvilken interessent som har størst andel i eierrettigheter

og plikter og således skal konsolidere enheten. FIN 46

gjelder for nye enheter som opprettes etter 31. januar

2003, og for eksisterende enheter i tredje kvartal 2003.

Hydro vurderer om noen av selskapets eksisterende avtaler

eller investeringer omfattes av bestemmelsen.

Foreløpig vurdering av FIN 46 indikerer ikke vesentlige

forskjeller mellom US GAAP og N GAAP for Hydros

virksomhet.

Nedskrivning

NRS(F) Nedskrivning av anleggsmidler er endret med virkning

fra 1. januar 2003. Nedskrivningstest for varige driftsmidler

vil fra dette tidspunkt måle balanseført verdi av

driftsmidlet mot virkelig verdi, i form av netto salgsverdi

eller neddiskonterte kontantstrømmer. Dette vil representere

en forskjell mellom US GAAP og N GAAP.

95


96

NORSK HYDRO ASA og datterselskaper

Noter til konsernregnskapet

2. KJØP OG SALG AV VIRKSOMHETER

Følgende vesentlige kjøp og salg av virksomheter er

foretatt etter 1. januar 2000.

2002 Oppkjøp

Hydro inngikk 19. mars avtale med den norske stat om

kjøp av eierandeler i åtte olje- og gasslisenser på norsk

kontinentalsokkel. Kjøpet økte eierandelene i de Hydroopererte

feltene Oseberg, Tune og Grane til henholdsvis

34 prosent, 40 prosent og 38 prosent. Overtakelsen

skjedde 10 mai, og er regnskapsført fra samme dato.

Avtalen hadde økonomisk virkning fra 1. januar 2002

ved at Hydro ble godskrevet netto kontantstrøm fra

virksomheten fram til overtakelsestidspunktet. Denne

justeringen er behandlet som reduksjon av kjøpesummen,

Prisen for lisensandelene var 3,45 milliarder kroner.

Hydro inngikk i januar 2002 avtale om å kjøpe VAW

aluminium AG, et tysk konsern som var et av de ledende

aluminiumselskaper i Europa. Overtakelse skjedde 15.

mars 2002 og er regnskapsført fra samme dato. VAW

hadde virksomheter i mer enn 20 land. Hoveddelen av

aktivitetene ligger i EU, men VAW hadde også viktige

aktiviteter i Nord-Amerika og i Stillehavsregionen. VAW

er fullt operasjonelt integrert i Hydros aluminiumsvirksomhet.

Kjøpesummen for aksjer til VAW inkludert direkte

kjøpskostnader utgjorde 1.911 millioner euro, tilsvarende

omlag 14,8 milliarder kroner. I tillegg hadde VAW netto

rentebærende gjeld på 703 millioner euro (5,5 milliarder

kroner) og pensjonsforpliktelser tilsvarende omlag 410

millioner euro (3,2 milliarder kroner). Kjøpet ble finansiert

ved bruk av Hydros kontantbeholding.

VAWs eiendeler og gjeld er regnskapsført til estimert

virkelig verdi. Tilordning av kostpris er basert på estimater

for virkelig verdi av eiendeler og gjeld i VAW, og er tilnærmet

avsluttet. Merverdiene er i hovedsak tilordnet varige

driftsmidler. Det har ikke fremkommet goodwill av

betydning i tilordningen. Som følge av at VAWs varelager

er regnskapsført til virkelig verdi på kjøpstidspunktet,

er regnskapsført varekostnad uvanlig høy i perioden

etter kjøpet. Dette har medført en belastning på om lag

200 millioner kroner for 2002.

Beløp i millioner kroner

Foreløpig allokering av kjøpesum:

Kontanter og bankinnskudd 410

Andre omløpsmidler 11.597

Bygninger, maskiner, inventar, o.l. 16.592

Andre anleggsmidler 6.140

Kortsiktig gjeld (9.517)

Langsiktig gjeld (10.022)

Minoritetsinteresser (356)

Estimert virkelig verdi netto eiendeler i VAW 14.844

Enkelte aktiviteter for å verdsette eiendeler og forpliktelser

er ennå ikke ferdigstilt. Disse vil bli avsluttet i første kvartal

2003. Tilordning av anskaffelseskost kan derfor bli

endret.

I november 2001 ble det inngått avtale om kjøp av det

franske byggeprofilselskapet Technal. Kjøpesummen var

580 millioner kroner (73 millioner euro). I tillegg overtok

Hydro gjeld på 307 millioner kroner. Selskapet ble overtatt

25. januar 2002 og er regnskapsført fra samme dato.

2002 Salg Hydro solgte datterselskaper og eierandeler

som ikke inngår i kjernevirksomheten i løpet av året for et

samlet salgsvederlag på 2,9 milliarder kroner. Salgene ga

en samlet gevinst før skatt på 219 millioner kroner. KFK

inngikk i september avtale om salg av sin danske fôr- og

kornaktivitet for et samlet vederlag på om lag to milliarder

kroner, og sin svenske fôr- og kornaktivitet for om lag

450 millioner kroner. Avtalene medførte nedskrivning av

eiendeler med om lag 150 millioner kroner. Salget av den

danske virksomheten ble gjennomført i fjerde kvartal.

Salget av den svenske virksomheten ble gjennomført i

januar 2003, etter konkurranserettslig godkjennelse. I

desember ble det inngått avtale om salg av Flexible

Packaging for et samlet vederlag på om lag tre milliarder

kroner. Flexible Packaging inngikk i kjøpet av VAW i

første kvartal 2002, og inngår i Øvrige virksomheter.

Transaksjonen er godkjent av konkurransemyndighetene i

EU i februar 2003, og ventes gjennomført i annet kvartal

2003.

2001 Salg Hydro sluttførte salget av Hydro Seafoods

britiske datterselskap Hydro Seafood GSP Ltd. Dette

salget ga en gevinst før skatt på 418 millioner kroner.

Hydro solgte sine resterende norske kraftlinjer og

overføringssystemer, noe som resulterte i en gevinst

før skatt på 179 millioner kroner.


2000 Oppkjøp Hydro kjøpte 100 prosent av Wells

Aluminium Corporation, et selskap innen amerikansk

pressverkindustri. Kjøpesummen var 1.352 millioner kroner

og inkluderer gjeldsovertakelse på 870 millioner kroner.

Hydro inngikk i juli avtale om å kjøpe 58 prosent av

Adubos Trevo, et brasiliansk gjødselselskap. Per 31.

desember 2000 var Hydros eierandel 20,3 prosent, inkludert

51 prosent av de stemmeberettigede aksjene overtatt.

Kjøpesummen var 374 millioner kroner inkludert overtakelse

av gjeld. Overtakelse av de resterende aksjene innenfor

avtalen ble gjennomført i første halvdel av 2001.

Hydros eierandel per 31.12.2002 er 95,9 prosent.

2000 Salg Hydro solgte datterselskaper og eierandeler i

løpet av året for et samlet salgsvederlag på 10,3 milliarder

kroner. Salgene ga en samlet gevinst før skatt på 3.161

millioner kroner. Hydro inngikk i april avtale om salg av

Hydro Seafood AS til Nutreco Holding N.V. Etter

behandling hos konkurransemyndigheter i flere land ble

salget av om lag 80 prosent av divisjonen gjennomført i

november. Det britiske datterselskapet Hydro Seafood

GSP ble ikke overført på grunn av innsigelser fra britiske

konkurransemyndigheter.

Hydro solgte sin virksomhet på britisk sokkel til

Conoco UK (nå ConocoPhillips). Denne aktiviteten ble

overtatt som en del av kjøpet av Saga i 1999. Hydro solgte

i tillegg sine eierandeler i Dyno ASA og Autoplastics

AB (nå Sapa Autoplastics AB).

Proforma regnskapstall (ikke revidert)

De følgende ureviderte proforma regnskapstallene er blitt

utarbeidet som om VAW ble kjøpt i begynnelsen av 2001.

Beløp i millioner kroner 2002 2001

Totale eiendeler 207.211 216.978

Beløp i millioner kroner Året 2002 Året 2001

Driftsinntekter 174.630 180.567

Driftsresultat 20.554 22.941

EBITDA 36.878 40.656

Resultat 9.125 8.268

Fortjeneste i kroner per aksje 35,30 32,00

Disse proforma regnskapstallene er bare utarbeidet for å

kunne vise sammenlignbare tall og er ikke et uttrykk for

hva resultatet ville vært dersom transaksjonene hadde

funnet sted på ovennevnte tidspunkt. Proforma regnskapsinformasjon

er basert på Hydros årsresultat for 2002

og 2001 og årsresultat for VAW for 2001, i henhold til

US GAAP. For perioden 1. januar 2002 til Hydros kjøp

15. mars 2002 er interne ledelsesrapporter fra VAW lagt

til grunn. De anvendte regnskapsprinsippene er noe forskjellige

for perioden forut for Hydros kjøp, blant annet

fordi VAW vurderte sitt varelager etter LIFO (last in first

out) prinsippet. Det er høyere usikkerhet ved proforma

regnskapstall enn ved historiske regnskapstall.

VAWs resultater er omregnet til norske kroner etter

gjennomsnittskurs for perioden. Det er gjennomført pro

forma justeringer knyttet til merverdier i eiendeler og

avskrivning av disse, finansiering av kjøpet og utsatt skatt

knyttet til justeringer. Det er ikke gjort pro forma justeringer

for merverdier knyttet til varelager. Vesentlige salg

og mellomværender mellom selskapene er eliminert.

Effekten av øvrige salg og oppkjøp i 2002 og 2001 på

regnskapstallene er uvesentlig.

97


98

NORSK HYDRO ASA og datterselskaper

Noter til konsernregnskapet

3. KONSERNETS EGENKAPITAL

Beløp i millioner kroner Ordinære aksjer Egne aksjer Akk. endring Sum

unntatt antall aksjer Norsk Hydro ASA Innbetalt Innskutt Opptjent Norsk Hydro ASA egenkap. uten egeni

hele tusen antall Beløp overkurs egenkap. egenkap. Antall Beløp resultateffekt kapital 1)

Egenkapital 31. desember 1999 266.597 5.332 15.055 20.387 39.761 (4.891) (1.564) 913 59.497

Årets resultat 2000 13.981 13.981

Betalt utbytte for 1999

(kr. 8,00 per aksje) (2.094) (2.094)

Netto urealiserte gevinster på verdipapirer (3) (3)

Tilleggsforpliktelse pensjon (95) (95)

Sikring av nettoinvestering (412) (412)

Kjøp av egne aksjer (2.041) (763) (763)

Egne aksjer solgt til ansatte 4 4 (1) 322 103 106

Omregningsdifferanser 1.010 1.010

Egenkapital 31. desember 2000 266.597 5.332 15.059 20.391 51.647 (6.610) (2.224) 1.413 71.227

Årets resultat 2001 7.892 7.892

Betalt utbytte for 2000

(kr. 9,50 per aksje) (2.470) (2.470)

Netto urealiserte kursgevinst på verdipapirer 41 41

Tilleggsforpliktelse pensjon (397) (397)

Sikring av nettoinvestering 89 89

Sikring av fremtidige kontantstrømmer 136 136

Kjøp av egne aksjer (2.959) (1.155) (1.155)

Egne aksjer solgt til ansatte 16 16 351 122 138

Egne aksjer benyttet ved kjøp av

aksjer i Hydro Asia Pacific (5) (5) 256 90 85

Omregningsdifferanser 1 (794) (793)

Egenkapital 31. desember 2001 266.597 5.332 15.070 20.402 57.070 (8.962) (3.167) 488 74.793

Årets resultat 2002 8.765 8.765

Betalt utbytte for 2001

(kr. 10,00 per aksje) (2.576) (2.576)

Netto urealiserte kursgevinst på verdipapirer (31) (31)

Tilleggsforpliktelse pensjon (323) (323)

Sikring av nettoinvestering 1.333 1.333

Sikring av fremtidige kontantstrømmer 979 979

Egne aksjer solgt til ansatte 18 18 326 116 134

Omregningsdifferanser 1 (1) (7.207) (7.207)

Egenkapital 31. desember 2002 266.597 5.332 15.088 20.420 63.260 (8.636) (3.052) (4.761) 75.867

1) Se note 27 hvor egenkapital i henhold til US GAAP er avstemt mot egenkapital i henhold til N GAAP.


Spesifikasjon av akkumulert endring i egenkapital uten resultateffekt

31. desember 2002 31. desember 2001 31. desember 2000

Før Etter Før Etter Før Etter

Beløp i millioner kroner Skatt Skatt Skatt Skatt Skatt Skatt Skatt Skatt Skatt

Urealisert kursgevinst (tap) på verdipapirer (43) 12 (31) 58 (17) 41 - - -

Reklassifisering av kursgevinst - - - - - - (3) - (3)

Netto urealiserte kursgevinster (tap) (43) 12 (31) 58 (17) 41 (3) - (3)

Sikring av nettoinvestering 1.851 (518) 1.333 124 (35) 89 (574) 162 (412)

Sikring av fremtidige kontantstrømmer 1.441 (405) 1.036 188 (52) 136 - - -

Reklassifisering av sikringsgevinst (79) 22 (57) - - - - - -

Netto sikring av fremtidige

kontantstrømmer 1.362 (383) 979 188 (52) 136 - - -

Tilleggsforpliktelse pensjon (472) 149 (323) (553) 156 (397) (132) 37 (95)

Omregningsdifferanser (7.215) - (7.215) (671) - (671) 1.328 - 1.328

Tap (gevinst) ved salg av selskap 8 - 8 (123) - (123) (318) - (318)

Netto omregningsdifferanser (7.207) - (7.207) (794) - (794) 1.010 - 1.010

Sum akkumulert endring i

egenkapital uten resultateffekt (4.509) (740) (5.249) (977) 52 (925) 301 199 500

Per 31. desember 2002, 2001 og 2000, besto Norsk

Hydro ASAs aksjekapital av 266.596.650 utstedte ordinære

aksjer pålydende 20 kroner. Beholdningen av egne

aksjer per 31. desember 2002 var 8.636.118 og antall utestående

aksjer var 257.960.532. Per 31. desember 2001

var antall utestående aksjer 257.634.172. Beholdningen

av egne aksjer per 31. desember 2002, i henhold til norske

regnskapsprinsipper, utgjorde 3.052 millioner kroner,

hvorav 173 millioner kroner var aksjekapital og 2.879

millioner kroner var opptjent egenkapital. Egne aksjer kan

brukes som vederlag i forbindelse med forretningstransaksjoner

eller aksjeordninger for ansatte og tillitsvalgte. I

2002 solgte Hydro 326.360 egne aksjer til ansatte for 134

millioner kroner. Gjennomsnittlig antall utestående aksjer

for året 2002 var 257.799.411. Den norske stats eierandel

i Norsk Hydro ASA var per 31. desember 2002 på 45,3

prosent justert for beholdningen av egne aksjer. Aksjekapital

og overkursfond omfatter Norsk Hydro ASAs aksjekapital

og overkursfond og kan ikke benyttes til utdeling

av utbytte.

4. AKSJEBASERT AVLØNNING

Hydro har tre aksjebaserte avlønningsplaner, en aksjeopsjonsplan

for selskapets ledelse etablert i 2001, en aksjeopsjonsplan

for selskapets ledelse etablert i 2002 og en

subsidiert aksjekjøpsplan for alle fast ansatt i Norsk Hydro

ASA i Norge og norske datterselskaper som eies mer en

90 prosent.

Aksjeopsjonsplanene for ledelsen er variable planer. Om

lag 30 personer i Hydros ledelse er tildelt opsjoner, inkludert

generaldirektøren, konsernledelsen og andre. I 2001

ble 92.000 opsjoner tildelt i samsvar med planen fra

2001. Opsjonene opptjenes i forhold til etablerte mål for

aksjonæravkastning over tre år fra mai 2001. I 2002 ble

111.000 opsjoner tildelt i samsvar med planen fra 2002.

Opsjonene opptjenes i forhold til etablerte mål for aksjonæravkastning

over tre år fra juli 2002. Hvis aksjonæravkastning

er mindre enn 12 prosent årlig, opptjenes

ingen opsjoner. Ved aksjonæravkastning mellom 12 og 20

prosent, opptjenes en andel av opsjonene tilsvarende en

lineær skala fra 20 til 100 prosent. Opsjonen kan utøves i

to år etter utløpet av treårs-perioden. Alle vedtatte opsjoner

for begge planer er tildelt.

99


100

NORSK HYDRO ASA og datterselskaper

Noter til konsernregnskapet

I 1999 ble 165.000 opsjoner tildelt med utøvelsespris

367,50 kroner. Denne planen utløp i slutten av 2002.

Ingen opsjoner ble utøvet eller kansellert i 1999 og 2000.

I 2001 ble 3.500 opsjoner som var tildelt i 1999 utøvet.

Tabellen viser aktiviteten i 2002:

Utøvelses- Markeds-

Utestående opsjoner Antall pris verdi

aksjer kroner per aksje

kroner

31. desember 2001 253.500 375,80 -

Tildelt 111.000 361,90 60

Utøvet 3.300 367,50 -

Kansellert 158.200 367,50 -

31. desember 2002 203.000 374,80 -

Opsjoner som kan utøves:

31. desember 2001 161.500 367,50 -

31. desember 2002 - - -

Markedsverdi på tildelingstidspunktet for opsjoner tildelt

i 2001 og 2002 var henholdsvis 82 kroner og 60 kroner

per opsjon. Det ble ikke regnskapsført kostnader i forbindelse

med disse opsjonene i 2000, 2001 og 2002.

Per 31. desember 2002 var 92.000 opsjoner fra aksjeopsjonsplanen

for ledelsen tildelt i 2001 med utøvelsespris

390,40 kroner utestående. Gjenværende løpetid var 3,3 år.

I tillegg var 111.000 opsjoner fra aksjeopsjonsplanen for

ledelsen tildelt i 2002 med en utøvelsespris på 361,90

kroner utestående, gjenværende løpetid var 4,5 år. Ingen

av disse opsjonene var utøvbare i 2002.

I mars 2001 utvidet Hydro aksjespareordningen med

rabatt til ansatte i Norge. Planen innebærer at Hydros

ansatte i Norge får en rabatt på 1.500 kroner ved aksjekjøp,

tilsvarende 20 prosent. Ved aksjonæravkastning slik

den er definert i planen på minimum 12 prosent i perioden

fra 1. juni 2000 til 31. mai 2001, utløses en utvidet

rabatt på 6.000 kroner, tilsvarende 50 prosent. Kriteriene

ble oppnådd for perioden 2000 til 2001. I juni 2001 ble

347.474 aksjer til pris 196,90 kroner tildelt. Kostnader

knyttet til ordningen var 68 millioner kroner i 2001.

I 2002 endret Hydro måleperioden til 1. januar 2002

til 31. desember 2002. I overgangsåret 2002 løp en plan

fra 1. juni 2001 til 31. mai 2002, og en plan fra 1. januar

2002 til 31. desember 2002.

Avkastningsmålet ble oppnådd for planen fra 1. juni

2001 til 31. mai 2002. I juli 2002 ble 323.060 aksjer til

pris 205,15 kroner tildelt de ansatte. Kostnader knyttet til

ordningen var 73 millioner kroner i 2002.

Aksjonæravkastning for perioden 1. januar til 31.

desember 2002 var under fastsatt mål. De ansatte får

derfor tilbud om aksjekjøp med rabatt på 1.500 kroner,

tilsvarende 20 prosent.

Proforma informasjon (ikke revidert)

Statement of Financial Accounting Standard (SFAS) 123

krever proforma informasjon basert på estimert markedsverdi

av opsjonstildelingen hvis egenverdimetoden blir

benyttet til å beregne lønnskostnad, se note 1. Markedsverdimetoden,

definert av SFAS 123, beregner lønnskostnad

ved å bruke estimert markedsverdi av opsjonene på

tildelingsdatoen. For proforma informasjonen blir beregnet

markedsverdi amortisert over perioden fra opsjonstildeling

til opsjonene kan utøves. Følgende proforma informasjon

er presentert som om markedsverdimetoden var

benyttet.

Beløp i millioner kroner, bortsett fra resultat per aksje

(ikke revidert) 2002 2001 2000

Proforma resultat 8.761 7.890 13.974

Proforma resultat per aksje 34,00 30,50 53,40

Hydros opsjonsprisingsmodell er basert på Black-Scholesmodellen.

Forutsetninger benyttet i modellen for 2001planen

er forventet opsjonstid på 3 år, volatilitet på 29

prosent, risikofri rente på 6,7 prosent, og dividendeavkastning

på om lag 2,5 prosent. Modellen benytter også forutsetninger

om sannsynligheten for å oppnå prestasjonsmålene.

Forutsetninger benyttet i modellen for 2002-planen er

forventet opsjonstid på 3 år, volatilitet på 30 prosent, risikofri

rente på 5,5 prosent, og dividendeavkastning på om

lag 2,5 prosent. Modellen benytter også forutsetninger om

sannsynligheten for å oppnå prestasjonsmålene


5. INFORMASJON OM SEGMENTENE

OG GEOGRAFISK FORDELING

Operative segmenter er deler av en virksomhet der separat

finansiell informasjon er tilgjengelig, og der resultat og

ressursallokering regelmessig evalueres av konsernledelsen.

Generelt er det et krav om at finansiell informasjon skal

rapporteres slik den fremstilles internt i selskapet, og

informasjonen skal gjøre en investor i stand til å vurdere

virksomheten fra samme synspunkt som konsernledelsen.

Hydros operative segmenter styres separat, og hvert

enkelt operativt segment representerer et strategisk forretningsområde

som tilbyr forskjellige produkter og betjener

forskjellige markeder. Hydros operative segmenter er de

tre forretningsområdene Hydro Olje og Energi, Hydro

Aluminium og Hydro Agri. Innenfor hvert område vises

en inndeling som representerer ulike deler av verdikjeden.

Hydro Olje og Energi består av Utforsking og Produksjon

og Energi og Oljemarkedsføring. Utforsking

og Produksjon har ansvar for Hydros utforsking, feltutbygging,

utvinning og transport av olje og gass. Energi

og Oljemarkedsføring omfatter Hydros markedsaktiviteter

innfor olje, naturgass og elektrisitet. I tillegg omfattes

produksjon av elektrisk strøm og markedsføring og distribusjon

av raffinerte oljeprodukter, som bensin, diesel og

fyringsolje. Energi og Oljemarkedsføring kjøper og/eller

markedsfører det alt vesentlige av Utforsking og Produksjons

oljeproduksjon, og selger gassproduksjonen på

kommisjonsbasis.

Hydro Aluminium består av Metall, Valsede Produkter,

og Extrusion og Automotive. Metalls aktiviteter inkluderer

produksjon av primæraluminium og primærmagnesium,

aluminiumoksid omsmelting av metall og internasjonal

handel med aluminium, aluminiumsprodukter og

aluminiumoksid. Valsede produkter produserer folie,

strips og plater for bruk blant annet i emballasje, bilindusti,

transport og til trykkplater for offsettrykk. Extrusion

og Automotive er involvert i produksjon og salg av ekstruderte

aluminiumsprodukter og komponenter til bilindustrien.

Hydros aluminiumaktiviteter i Nord-Amerika,

inkludert handelsaktiviteter, inngår i enheten Extrusion

og Automotive.

Hydro Agris hovedaktiviteter er produksjon og salg av

ammoniakk og gjødselprodukter, inkludert nitratgjødsel,

NPK og urea. Hoveddelen av produksjonen foregår i

Europa, mens salget fordeler seg over hele verden. I tillegg

markedsførers industigassprodukter som hovedsakelig

kommer fra Hydros ammoniakk- og gjødselproduksjon.

Øvrige virksomheter består av Petrokjemi, Treka AS

(tidligere A/S Korn- og Foderstof Kompagniet), Flexible

Packaging og enkelte andre virksomheter. Petrokjemi er

produsent av plastråstoffet polyvinylklorid (PVC) i Skandinavia

og Storbritannia. Trekas hovedaktivitet er produksjon

og salg av fiskefôr, etter at aktiviteter knyttet til handel

med korn, fôr, gjødsel og andre landbruksrelaterte

produkter er avhendet i november 2002 og januar 2003.

Informasjon om segmentene

Hydros ledelsesmodell, verdiskapende ledelse (VBM),

reflekterer Hydros fokus på kontantstrømbaserte resultatmål

før og etter skatt. Resultat før skatt, før rentekostnader

og enkelte andre finansposter, samt før av- og nedskrivninger

(EBITDA) er et viktig resultatmål for å vurdere

de enkelte områder og segmenter. EBITDA 1) er en

tilnærming til kontantinntjening før rentekostnader og

skatt som i tillegg til driftsresultat inkluderer både finansinntekter,

resultat fra tilknyttede selskaper og felles kontrollert

virksomhet og eventuelle gevinster og tap ved

avhendelse av virksomhet som klassifiseres som “Andre

poster” i resultatregnskapet. I tillegg er av- og nedskrivninger,

samt amortisering av merverdier for tilknyttede

selskaper holdt utenfor.

Hydro bruker også CROGI (Cash Return on Gross

Investment) som avkastningsmål på årsbasis. CROGI er

definert som brutto kontantstrøm etter skatt (Gross Cash

Flow) dividert på gjennomsnittlig brutto investert kapital.

Brutto kontantstrøm etter skatt er definert som EBITDA

minus samlet skattekostnad, mens brutto investert kapital

(Gross Investment) er definert som totale eiendeler 2)

pluss akkumulerte av- og nedskrivninger minus kortsiktig

rentefri gjeld 3). Segmentene har ikke ansvar for egen

finansiering. Segmentenes gjeld er derfor definert som

kortsiktig rentefri gjeld med fradrag for avsetninger til

utsatt skatt.

Deler av segmentinformasjonen som EBITDA og

brutto investert kapital er ikke definert i henhold til god

regnskapsskikk. Disse kan ikke beregnes direkte fra regnskapsoppstillingen.

En avstemming til regnskapsmessige

verdier er vist på side 55.

Salg og overføringer mellom segmentene behandles

som om salget og overføringene var med en tredje part,

dvs. vurdert til markedspriser. Konsernaktiviteter og elimineringer

inkluderer aktiviteter utenfor Hydros operative

segmenter og ufordelte inntekter, kostnader, gjeld og eiendeler.

Inntekter og kostnader som ikke er fordelt til de

operative segmentene og som ikke er tatt med i den geografiske

fordelingen, inkluderer i hovedsak renteinntekter

og -kostnader, realisert og urealisert valutatap og -gevinst,

samt nettoeffekten av pensjonsordninger. I tillegg omfattes

eliminering av interne gevinster og tap for transaksjoner

mellom områdene. De operative segmentenes regnskapsprinsipper

er i samsvar med regnskapsprinsippene

beskrevet i note 1.

1) EBITDA: Earnings before Interest, Tax, Depreciation and Amortization.

2) Utsatt skattefordel inngår ikke i brutto investert kapital.

3) Utsatt skatteforpliktelser inngår ikke i brutto investert kapital.

101


102

NORSK HYDRO ASA og datterselskaper

Noter til konsernregnskapet

Salg til eksterne kunder Salg til interne kunder Driftsinntekter 1)

Beløp i millioner kroner 2002 2001 2000 2002 2001 2000 2002 2001 2000

Utforsking og Produksjon 11.175 7.848 9.436 22.834 25.434 26.058 34.009 33.282 35.494

Energi og Oljemarkedsføring 1) 35.795 39.450 40.837 3.985 4.509 4.663 39.780 43.959 45.500

Elimineringer 5) 26 - - (22.074) (25.225) (25.871) (22.048) (25.225) (25.871)

Hydro Olje og Energi 46.996 47.298 50.273 4.745 4.718 4.850 51.741 52.016 55.123

Metall 1) 26.025 24.961 24.177 13.621 6.514 6.306 39.646 31.475 30.483

Valsede Produkter 14.135 4.126 4.122 655 102 99 14.790 4.228 4.221

Extrusion og Automotive 24.186 21.854 22.491 59 633 540 24.245 22.487 23.031

Annet og elimineringer 4) 162 1 17 (13.792) (7.108) (6.622) (13.630) (7.107) (6.605)

Hydro Aluminium 64.508 50.942 50.807 543 141 323 65.051 51.083 51.130

Hydro Agri 32.818 36.809 35.756 530 598 851 33.348 37.407 36.607

Øvrige virksomheter 2) 17.988 17.713 19.911 3.781 4.648 4.838 21.769 22.361 24.749

Konsernaktiviteter og elimineringer 626 73 114 (9.599) (10.105) (10.862) (8.973) (10.032) (10.748)

Sum 162.936 152.835 156.861 - - - 162.936 152.835 156.861

Andre

Avskrivninger driftskostnader Driftsresultat

Beløp i millioner kroner 2002 2001 2000 2002 2001 2000 2002 2001 2000

Utforsking og Produksjon 8.785 7.791 8.046 10.895 7.678 7.340 14.329 17.813 20.108

Energi og Oljemarkedsføring 221 229 240 37.967 42.365 43.591 1.592 1.365 1.669

Elimineringer - - 2 (22.074) (25.225) (25.900) 26 - 27

Hydro Olje og Energi 9.006 8.020 8.288 26.788 24.818 25.031 15.947 19.178 21.804

Metall 1.117 751 837 36.839 30.352 26.956 1.690 372 2.690

Valsede Produkter 496 104 93 14.589 4.066 4.131 (295) 58 (3)

Extrusion og Automotive 1.010 895 715 23.221 21.820 21.666 14 (228) 650

Annet og elimineringer 4) - - - (13.919) (7.090) (6.604) 289 (17) (1)

Hydro Aluminium 2.623 1.750 1.645 60.730 49.148 46.149 1.698 185 3.336

Hydro Agri 1.172 1.570 1.640 29.969 33.723 33.664 2.207 2.114 1.303

Øvrige virksomheter 2) 1.100 912 945 20.656 21.790 23.596 13 (341) 208

Konsernaktiviteter og elimineringer 3) 5) 11 21 20 (8.960) (10.000) (12.583) (24) (53) 1.815

Sum 13.912 12.273 12.538 129.183 119.479 115.857 19.841 21.083 28.466

1) Presentasjon av inntekter fra deler av handelsvirksomheten ble i 2000 endret fra netto presentasjon av margin til brutto presentasjon som driftsinntekter

og råvarer. Dette gjelder metallhandel innenfor Metall og handel med petroleumprodukter innenfor Energi. Tidligere perioders tall er

omarbeidet tilsvarende.

2) Øvrige virksomheter består av følgende: Petrokjemi, Treka AS (tidligere A/S Korn- og Foderstof Kompagniet), Flexible Packaging, Pronova, Industriforsikring,

Hydro Business Partner, Hydro Seafood.

3) Driftsresultat og EBITDA for Konsernaktiviteter og Elimineringer inkluderer en netto periodisert pensjonskostnad med 312 millioner kroner for 2002,

og pensjonsinntekt med 421 millioner kroner og 2.263 millioner kroner i henholdsvis 2001 og 2000. I 2000 ble den interne allokeringen av pensjonskostnader

endret i forbindelse med overgang til lineær modell for pensjonsopptjening for de fleste ansatte i Norge. Dette medførte engangsbelastninger

til de enkelte segmentene med en motsvarende positiv engangseffekt under Konsernaktiviteter og Elimineringer på 2.007 millioner kroner,

som er inkludert i Konsernaktiviteter og Elimineringers netto periodiserte pensjonsinntekt for 2000. En del av disse kostnadene ble viderebelastet

eksternt og ga en positiv effekt på 470 millioner kroner.


Andel resultat Andre poster EBITDA

i tilknyttede selskaper

Beløp i millioner kroner 2002 2001 2000 2002 2001 2000 2002 2001 2000

Utforsking og Produksjon 31 35 21 77 - 387 23.332 25.768 28.656

Energi og Oljemarkedsføring 148 32 15 - 179 - 1.982 1.836 1.956

Elimineringer - (2) - - - - 26 - 29

Hydro Olje og Energi 179 65 36 77 179 387 25.340 27.604 30.641

Metall (275) 196 237 - - - 2.703 1.766 3.803

Valsede Produkter 7 - - - - - 258 162 86

Extrusion og Automotive 49 (78) 26 - (25) 122 1.084 632 1.612

Annet og elimineringer 4) - - - - - - 289 (17) -

Hydro Aluminium (219) 118 263 - (25) 122 4.334 2.543 5.501

Hydro Agri 57 330 349 166 (53) - 3.945 4.402 3.553

Øvrige virksomheter 2) 12 51 20 - 477 1.698 1.044 1.215 2.950

Konsernaktiviteter og eliminieringer 3) 5) 4 2 4 (24) - 954 995 1.993 3.964

Sum 33 566 672 219 578 3.161 35.658 37.757 46.609

Brutto kontantstrøm etter skatt Brutto investert kapital CROGI

Beløp i millioner kroner 2002 2001 2000 2002 2001 2000 2002 2001 2000

Utforsking og Produksjon 14.632 15.009 16.309 128.486 118.563 111.021 11,8 13,1 14,5

Energi og Oljemarkedsføring 1.337 1.212 1.276 11.580 10.184 9.633 12,3 12,2 13,2

Elimineringer 18 - 20 53 (42) (46) - - -

Hydro Olje og Energi 15.987 16.221 17.605 140.119 128.705 120.608 11,9 13,0 14,4

Metall 2.188 1.651 2.992 34.905 26.330 28.593 7,1 6,0 11,2

Valsede Produkter 258 144 86 11.937 2.626 2.369 3,5 5,8 3,8

Extrusion og Automotive 1.077 632 1.375 16.846 14.011 13.818 7,0 4,5 11,2

Annet og elimineringer 4) 289 58 2 145 (148) (51) - - -

Hydro Aluminium 3.812 2.485 4.455 63.833 42.819 44.729 7,1 5,7 10,8

Hydro Agri 3.174 3.669 3.071 30.739 36.513 40.094 9,4 9,6 7,8

Øvrige virksomheter 2) 1.045 1.147 2.365 21.873 22.529 24.056 4,7 4,9 9,7

Konsernaktiviteter og elimineringer 5) (1.638) 485 2.935 8.832 28.273 23.059 (8,8) 1,9 19,2

Sum 22.380 24.007 30.431 265.396 258.839 252.546 8,5 9,4 12,5

4) Annet og elimineringer inkluderer urealiserte gevinster og tap knyttet til LME-kontrakter med gevinst på 266 millioner kroner i 2002, tap på 50 millioner

kroner i 2001 og gevinst på 31 millioner kroner i 2000.

5) Konsernaktiviteter og elimineringer inneholder i 2002 eliminering av urealisert tap på kraftkontrakter mellom Energi og øvrige enheter i Hydro med

588 millioner kroner. I tillegg er 26 millioner kroner eliminert innenfor området Olje og Energi.

103


104

NORSK HYDRO ASA og datterselskaper

Noter til konsernregnskapet

Omløpsmidler 2) Anleggsmidler Eiendeler 2)

Beløp i millioner kroner 2002 2001 2002 2001 2002 2001

Utforsking og Produksjon 8.461 8.546 73.694 70.760 82.155 79.306

Energi og Oljemarkedsføring 15.550 6.563 5.695 5.443 21.245 12.006

Elimineringer (2.459) (1.984) 25 (53) (2.434) (2.037)

Hydro Olje og Energi 21.552 13.125 79.414 76.150 100.966 89.275

Metall 9.517 8.903 19.979 10.855 29.496 19.758

Valsede Produkter 6.451 1.466 4.464 869 10.915 2.335

Extrusion og Automotive 7.852 6.880 9.925 7.057 17.778 13.937

Annet og elimineringer (1.506) (868) 22 - (1.484) (868)

Hydro Aluminium 22.314 16.381 34.390 18.781 56.705 35.162

Hydro Agri 11.473 14.520 11.248 11.996 22.721 26.516

Øvrige virksomheter 1) 10.286 10.032 7.508 7.068 17.794 17.100

Konsernaktiviteter og elimineringer 772 26.265 8.254 3.604 9.025 29.869

Sum 66.397 80.323 140.814 117.599 207.211 197.922

Tilknyttede selskaper Segmentgjeld 3) Investeringer 4)

Beløp i millioner kroner 2002 2001 2002 2001 2002 2001

Utforsking og Produksjon 566 625 5.390 5.508 14.197 9.618

Energi og Oljemarkedsføring 1.400 1.445 12.924 4.887 499 472

Elimineringer 25 25 (2.485) (1.983) - -

Hydro Olje og Energi 1.991 2.095 15.829 8.412 14.696 10.090

Metall 2.632 2.603 4.405 4.469 12.728 1.872

Valsede Produkter 1.428 - 1.602 711 7.437 201

Extrusion og Automotive 842 685 4.758 3.783 5.153 1.454

Annet og elimineringe - - (1.648) (740) - -

Hydro Aluminium 4.902 3.288 9.117 8.223 25.318 3.527

Hydro Agri 2.089 2.519 5.948 6.001 1.543 797

Øvrige virksomheter 1) 1.127 1.296 3,221 3.394 3.115 1.372

Konsernaktiviteter og elimineringer 1.390 489 (4.430) (1.482) 1.044 542

Sum 11.499 9.687 29.685 24.548 45.716 16.328

1) Øvrige virksomheter består av følgende: Petrokjemi, Treka AS (tidligere A/S Korn- og Foderstof Kompagniet), Flexible Packaging, Pronova,

Industriforsikring, Hydro Business Partner, Hydro Seafood.

2) Omløpsmidler og eiendeler omfatter ikke interne kontantbeholdninger og fordringer knyttet til konsernbidrag.

3) Segmentgjeld er definert som kortsiktig rentefri gjeld med fradrag for avsetninger til betalbar skatt og kortsiktig utsatt skatt.

4) Investeringer i varige driftsmidler, immaterielle eiendeler, langsiktige verdipapirer og langsiktige lån til og investeringer i tilknyttede selskaper.


Eiendeler Langsiktige eiendeler Investeringer

Beløp i millioner kroner 2002 2001 2000 2002 2001 2000 2002 2001 2000

Norge 95.585 115.838 113.375 88.558 80.871 79.931 17.294 8.630 8.080

Storbritannia 7.855 6.563 6.754 1.552 1.826 2.114 272 200 464

Tyskland 24.926 3.028 3.121 13.146 1.260 1.258 14.752 141 63

Frankrike 6.911 6.221 9.260 1.617 1.531 1.595 922 272 122

Sverige 8.105 7.394 7.364 2.079 1.949 1.985 512 477 256

Danmark 6.562 8.516 8.391 2.182 3.428 3.054 438 1.000 651

Italia 3.660 3.153 3.125 1.036 749 790 499 50 120

Spania 1.562 920 732 590 300 160 381 197 89

Nederland 10.471 6.396 6.612 1.448 1.126 2.093 410 439 1.113

Øvrige 5.544 4.567 4.671 819 551 588 483 110 111

Sum EU 75.596 46.758 50.030 24.469 12.720 13.637 18.669 2.886 2.989

Øvrige Europa 1.352 848 885 908 210 258 642 28 37

Sum Europa 172.533 163.444 164.290 113.935 93.801 93.826 36.605 11.544 11.106

USA 6.949 7.681 8.137 2.457 2.102 2.179 1.399 312 1.678

Asia 5.611 5.012 4.386 3.621 2.891 2.266 1.373 805 456

Øvrige Amerika 5.391 6.584 5.785 3.792 4.286 2.742 1.290 770 1.334

Afrika 5.797 6.126 4.164 3.506 4.176 2.484 670 1.874 881

Canada 7.411 8.908 9.454 6.173 7.149 7.446 1.794 987 1.078

Australia og New Zealand 3.519 167 138 2.255 144 105 2.585 36 32

Sum utenfor Europa 34.678 34.478 32.064 21.804 20.748 17.222 9.111 4.784 5.459

Sum 207.211 197.922 196.354 135.739 114.549 111.048 45.716 16.328 16.565

Driftsinntekter

Beløp i millioner kroner 2002 2001 2000

Norge 14.784 12.595 14.238

Tyskland 19.348 18.942 18.503

Storbritannia 18.435 20.787 19.311

Frankrike 14.509 12.155 16.538

Sverige 10.375 11.425 13.494

Italia 7.895 6.801 6.562

Danmark 6.002 7.262 7.256

Nederland 5.113 3.291 3.163

Spania 4.798 3.757 3.751

Øvrige 10.347 9.088 8.139

Sum EU 96.822 93.508 96.717

Sveits 6.529 6.063 5.550

Øvrige Europa 6.799 5.529 5.434

Sum Europa 124.934 117.695 121.939

USA 14.931 16.584 16.849

Asia 8.978 6.479 7.376

Øvrige Amerika 6.198 6.035 5.099

Afrika 4.088 4.156 3.811

Canada 3.193 1.419 1.231

Australia og New Zealand 614 467 556

Sum utenfor Europa 38.002 35.140 34.922

Sum 162.936 152.835 156.861

Spesifikasjon av eiendeler, anleggsmidler og investeringer,

er basert på det enkelte konsernselskaps lokalisering.

Langsiktige eiendeler inkluderer investeringer i tilknyttede

selskaper, bygninger, maskiner og inventar (balanseført

verdi) og finansielle anleggsmidler. Immaterielle eiendeler

og utsatt skattefordel omfattes ikke.

Driftsinntektene er spesifisert basert på kundens lokalisering.

105


106

NORSK HYDRO ASA og datterselskaper

Noter til konsernregnskapet

6. RESTRUKTURERINGSKOSTNADER

I oktober 2001 vedtok Hydro å legge ned produksjonen

av primærmagnesium i Norge. I mars 2002 stengte Hydro

produksjonsanlegget i Porsgrunn og begynte rivingen av

bygningsmassen og gjennomføringen av nødvendig opprydning

av miljøfarlige stoffer på området. Rivnings- og

opprydningsarbeidene forventes i hovedsak å bli avsluttet

i løpet av 2003. Som følge av beslutning om nedleggelse

ble resultatet for 2001 belastet med 961 millioner kroner i

restruktureringskostnader. Av dette gjaldt 261 millioner

kroner nedskrivning av anleggsmidler og 40 millioner

kroner reduksjon i varelager som følge av ukurans. De resterende

kostnadene på 660 millioner kroner besto av kostnader

til oppsigelse av avtaler med kunder og leverandører,

nedbemanningskostnader og rivnings- og opprydningskostnader.

Hydro har i første kvartal 2002 resultatført

59 millioner kroner for nedbemanningskostnader.

Den opprinnelige restruktureringsavsetningen ble i tredje

kvartal redusert med 69 millioner kroner som følge av

lavere kostnader knyttet til kontraktsoppsigelser enn

opprinnelig antatt.

Tabellen gir en oppsummering av kostnadsarter og beløp

som er avsatt som restruktureringskostnader, samt

endringene i avsetningen i 2002.

31 des. Tilgang 1) 31 des.

Beløp i zxmillioner kroner2001 (Reduksjon) Utbetalt 2002

Rivings-og

oppryddingskostnader 316 - (41) 275

Nedbemanningskostnader

130 59 (171) 18

Stengningskostnader 98 - (98) -

Kontraktsoppsigelseskostnader

116 (69) (47) -

Sum 660 (10) (357) 293

1) Resultatført.

7. DRIFTSKOSTNADER

Driftskostnader inkluderer forskning og utviklingskostnader,

leie- og leasingkostnader og lønn og lønnsavhengige

kostnader som følger:

Beløp i millioner kroner 2002 2001 2000

Forskning og utvikling 815 796 898

Leie- og leasingkostnader: 1 )

Borerigger, skip og

kontorlokaler 1.715 1.489 1.636

Kontorlokaler leid fra

Hydros pensjonskasse 206 211 200

Sum 1.921 1.700 1.836

Lønn og lønnsavhengige kostnader:

Lønn 15.561 13.306 12.023

Arbeidsgiveravgift 2.398 1.927 1.609

Andre ytelser 788 503 486

Netto periodisert

pensjonskostnad (Note 20) 1.586 1.501 734

Sum 20.333 17.237 14.852

Det er ikke mulig å si noe om forventet inntjening står i

forhold til medgåtte utgifter til forskning og utvikling per

31. desember 2002, 2001 og 2000.

1) Løpende minimumsforpliktelser under uoppsigelige leie- og leasingav

taler utgjør totalt 6.965 millioner kroner og fordeler seg som følger:

2003 - 1.319; 2004 - 1.216; 2005 - 968; 2006 - 801; 2007 - 713; og der

etter - 1.948.

8. FINANSINNTEKTER OG KOSTNADER

Beløp i millioner kroner 2002 2001 2000

Renteinntekter 1.515 2.762 1.803

Gevinst (tap) på verdipapirer,

netto (269) (113) (168)

Utbytte 172 198 112

Renteinntekter og andre

finansinntekter 1.418 2.847 1.747

Rentekostnader (3.189) (3.721) (4.045)

Aktiverte renter 607 685 1.029

Valutagevinst (tap), netto 3.262 (416) (655)

Øvrige, netto (163) (157) (234)

Rentekostnader og

valutagevinst (tap) 517 (3.609) (3.905)

Finansinntekter

(-kostnader), netto 1.935 (762) (2.158)


9. ANDRE POSTER

Andre poster utgjorde totalt 219 millioner kroner i 2002.

Av dette utgjorde gevinst ved salg av Hydros eierandel i

oljeselskapet Pelican AS 77 millioner kroner, de resterende

142 millioner kroner i hovedsak gevinst ved salg av følgende

aktiviteter i Agri: KA Rasmussen, deler av formiatvirksomheten

og overføring av aktiviteter i Vlaardingen i

Nederland til et samarbeidsselskap.

For året 2001 utgjorde andre poster totalt 578 millioner

kroner. Andre poster i 2001 består av: gevinst ved salg av

Hydro Seafood UK, 418 millioner kroner, gevinst ved salg

av overføringsnett med 179 millioner kroner, gevinst ved

salg av Singapore Polymer Corporation med 59 millioner

kroner, tap ved salg av Oleochemicals med 53 millioner

kroner og reduksjon av gevinst ved salg av Fundo a.s. i

2000 med 25 millioner kroner.

I 2000 utgjorde andre poster totalt 3.161 millioner

kroner og utgjorde gevinst ved salg av følgende selskaper:

Hydro Seafood, 1.609 millioner kroner, aksjene i Dyno,

954 millioner kroner, Saga Petroleum UK, 387 millioner

kroner, KFKs dyrefôr-virksomhet BS Pet Products AS,

89 millioner kroner, andel i Sapa Autoplastics AB, 72 millioner

kroner og Fundo a.s, 50 millioner kroner.

10. RESULTATSKATT

Beløp i millioner kroner 2002 2001 2000

Resultat før skatt og

minoritetsinteresser:

Norge 17.876 18.763 26.341

Utland 4.152 2.702 3.800

Sum 22.028 21.465 30.141

Betalbar skatt:

Norge 12.766 13.631 12.892

Utland 1.131 432 819

Sum 13.897 14.063 13.711

Utsatt skatt:

Norge (510) (576) 2.131

Utland (109) 263 336

Sum (619) (313) 2.467

Årets skattekostnad 13.278 13.750 16.178

Utsatt skattekostnad

Beløp i millioner kroner 2002 2001 2000

Utsatt skatt, eksklusiv

poster nedenfor 641 (230) 2.567

Utsatt skattefordel av

fremførbare underskudd (495) 2 (58)

Utsatt skatteeffekt av poster

ført mot egenkapital uten

resultateffekt (727) 52 199

Virkning av endring

i skattelovgivning 125 78 38

Netto endring i nedvurdering

av utsatt skattefordel (163) (215) (279)

Utsatt skatt – US GAAP (619) (313) 2.467

Justeringer for N GAAP:

Skatteeffekt av forskjeller mellom

US GAAP og

N GAAP (Note 27) 50 (17) 10

Utsatt skatt – N GAAP (569) (330) 2.477

Avstemming av norsk nominell skattesats

mot effektiv skattesats

Beløp i millioner kroner 2002 2001 2000

Forventet inntektsskatt etter

nominell skattesats 1) 6.168 6.010 8.439

Petroleumsskatt 2) 8.665 9.138 8.665

Friinntekt på årets

investeringer 2) (1.034) (800) (720)

Særskatt kraftverk 3) 217 190 155

Virkning av endring i

skattelovgivning 125 78 38

Underskudd og andre fradrag

uten netto effekt på skatt 517 549 417

Ikke fradragsberettigede kostnader 79 28 149

Skattesatsforskjeller i utlandet 127 62 117

Ikke skattepliktige inntekter (363) (395) (481)

Utbytteeffekt (60) (22) (22)

Underskudd og andre skattefordeler

ikke tidligere inntektsført (581) (637) (962)

Annet, netto (582) (451) 383

Skattekostnad – US GAAP 13.278 13.750 16.178

Effektiv skattesats – US GAAP 60,3 % 64,1 % 53,7 %

Skatteeffekt av forskjeller mellom

US GAAP og N GAAP (Note 27) 50 (17) 10

Inntektsskatt – N GAAP 13.328 13.733 16.188

Resultat før skatt – N GAAP 21.995 21.419 30.156

Effektiv skattesats – N GAAP 60,6 % 64,1 % 53,7 %

1) Norsk nominell skattesats er 28 prosent.

2) Inntekt fra olje- og gassaktivitetene på den norske kontinentalsokkel blir beskattet i henhold til Petroleumsskatteloven med 50 prosent særskatt

utover den ordinære selskapsskatten på 28 prosent. Særskatten beregnes etter fradrag for friinntekt, et spesielt fradrag som gis for petroleumsskatteformål.

3) Inntekt fra kraftverk i Norge beskattes med en særskatt på 27 prosent av resultat før skatt med visse justeringer. Denne særskatten kommer i tillegg

til normal selskapsbeskatning. Skattemessige avskrivninger, også for de oppjusterte skattemessige verdier, er fradragsberettiget i grunnlaget for både

ordinær selskapsskatt og særskatt.

107


108

NORSK HYDRO ASA og datterselskaper

Noter til konsernregnskapet

Skatteeffekten av midlertidige forskjeller og fremførbare

underskudd som har gitt opphav til utsatte skattefordeler

og utsatt skatt per 31. desember 2002 og 2001, er vist

nedenfor:

US GAAP utsatt skatt

For- For-

Fordel pliktelse Fordel pliktelse

Beløp i millioner kroner 2002 2002 2001 2001

Kortsiktig:

Børsnoterte verdipapirer 93 (11) 18 (25)

Varelagervurdering 121 (273) 104 (291)

Periodiserte kostnader 2.700 (1.127) 1.452 (453)

Urealiserte kurs

(gevinst)/-tap 80 (80) 35 (61)

Friinntekt 844 - 817 -

Øvrige 41 (298) 1 (14)

Langsiktig:

Urealisert valuta

(gevinst)/-tap 63 (718) 58 (2)

Avskrivninger 2.346 (28.423) 1.590 (25.075)

Aktiverte renter - (3.665) - (3.619)

Utforskningskostnader - (2.661) - (2.802)

Andre anleggsmidler 1.808 (4.169) 1.235 (530)

Periodiserte kostnader 703 (1.047) 612 (642)

Pensjoner 1.543 (1.486) 887 (1.317)

Avsatte

salgs(gevinster)/-tap 161 (1.632) 238 (1.570)

Friinntekt 1.545 - 1.528 -

Nedstengning 871 - 779 -

Øvrige 647 (1.764) 208 (1.445)

Fremførbare

underskudd 2.727 - 2.265 -

Sum 16.293 (47.354) 11.827 (37.846)

Nedvurdering av

utsatt skattefordel (1.900) - (2.305) -

Brutto utsatt skatt/

utsatt skattefordel 14.393 (47.354) 9.522 (37.846)

Justeringer for N GAAP:

(Note 27)

Kortsiktige/langsiktige:

Urealiserte gevinster - 414 - 96

Brutto utsatt skatt/utsatt

skattefordel, N GAAP 14.393 (46.940) 9.522 (37.750)

Netto - N GAAP 2.184 (34.731) 1.892 (30.120)

Det er ikke beregnet utsatt skatt av tilbakeholdte

overskudd i utenlandske datterselskaper som utgjør

12.242 millioner kroner, fordi det forutsettes at overskuddene

vil forbli investert i selskapene. Det er ikke

beregnet utsatt skatt av tilbakeholdte overskudd i norske

selskaper som kan utdeles skattefritt som utbytte.

Ved årsslutt 2002 hadde Hydro skattemessig fremførbare

underskudd på 8.743 millioner kroner, hovedsakelig i

Norge, Tyskland, Canada, Italia, Jamaica, Storbritannia og

Spania. Fremførbare underskudd utløper følgende år:

Beløp i millioner kroner

2003 305

2004 330

2005 228

2006 394

2007 176

Etter 2007 2.898

Uten tidsbegrensning 4.412

Sum skattemessig fremførbart underskudd 8.743

11. ANDRE BETALINGSMIDLER

Beløp i millioner kroner 2002 2001

Tidsinnskudd i banker 1.161 10

Børsnoterte aksjer 551 869

Obligasjoner og annet 935 1.542

Andre betalingsmidler 2.647 2.421

Endringen i urealiserte gevinster på børsnoterte aksjer og

obligasjoner per 31. desember 2002, 2001 og 2000 var

henholdsvis et netto tap på 259 millioner kroner, et netto

tap på 22 millioner kroner og et netto tap på 358 millioner

kroner. Børsnoterte aksjer, obligasjoner og annet

hadde en samlet kostpris på henholdsvis 1.822 millioner

kroner og 2.484 millioner kroner per 31. desember 2002

og 2001.

12. VAREBEHOLDNINGER

Beløp i millioner kroner 2002 2001

Ferdigvarer 8.804 10.023

Varer i arbeid 2.734 773

Råvarer 5.694 4.998

Varebeholdninger 17.232 15.794


13. TILKNYTTEDE SELSKAPER

Hydro Scanraff Alunorf Alunorte Søral Meridian Qafco Noretyl Andre Sum

Beløp i millioner kroner Texaco

Balanseført verdi 01.01.2001 869 332 - 789 503 697 1.033 - 2.988 7.211

Investeringer (salg), netto 300 (13) 96 417 800

Endringer langsiktige lån,netto (19) 197 178

Overføringer (til)/fra andre investeringer 462 986 1.448

Hydros andel av årets resultat 14 31 197 26 167 50 230 715

Av- og nedskrivninger (28) (42) (79) (149)

Utbytte mottatt av Hydro (1) (100) (15) (45) (311) (472)

Omregningsdifferanser og annet (28) (16) 78 (25) 15 (68) (44)

Balanseført verdi 31.12.2001 854 297 - 1.170 600 628 1.266 512 4.360 9.687

Endringer i 2002:

Investeringer (salg), netto 159 1.468 137 (5) 1.207 2.966

Endringer langsiktige lån, netto 145 964 1.109

Overføringer (til)/fra andre investeringer (109) (109)

Hydros andel av årets resultat 115 47 (291) 75 19 121 72 111 269

Av- og nedskrivninger (40) (21) (174) (235)

Utbytte mottatt av Hydro (1) (23) (100) (5) (95) (190) (414)

Omregningsdifferanser og annet (49) (90) (47) (459) (142) (290) (697) (1.774)

Balanseført verdi 31.12.2002 919 488 1.428 536 575 495 1.002 584 5.472 11.499

Avskrivning N GAAP (9) (9)

Balanseført verdi 31.12.2002 N GAAP 919 488 1.428 536 575 486 1.002 584 5.472 11.490

Tilknyttede selskaper - spesifikasjoner

Beløp i millioner Investeringer i

Hydros kortsiktige

fordringer/(gjeld)

kroner, med Hydros og lån til netto mot

unntak av eierandel tilknyttede tilknyttede

eierandel i prosent selskaper selskaper

2002 2002 2001 2002 2001

Hydro Texaco 50.0% 919 854 (61) (45)

Scanraff 25.0% 488 297 12 (8)

Alunorte 34.0% 536 1.170 (47) (55)

Søral 49.9% 575 600 (103) (121)

Meridian 49.0% 495 628 62 (57)

Qafco 25.0% 1.002 1.266 (142) 42

Alunorf 50.0% 1.428 - (115) -

Noretyl 50.0% 584 512 (179) (64)

Andre 5.472 4.360 (131) 346

Sum 11.499 9.687 (704) 38

Nedenfor er beskrevet vesentlige tilknyttede selskapers

virksomhet, vesentlige eiere og transaksjoner med Hydro.

Beløpsstørrelsen er angitt for vesentlige transaksjoner.

Hydro Texaco a.s driver 881 bensinstasjoner og 162

dieselanlegg i Norge, Danmark og de baltiske landene.

Hydro og ChevronTexaco Corp. eier hver 50 prosent i det

felleskontrollerte selskapet. Hydro handler oljeprodukter

med Hydro Texaco. Slike kjøp og salg skjer til markedspris.

Salg fra Hydro Texaco til Hydro beløp seg til 510

millioner kroner, 558 millioner kroner og 900 millioner

kroner i henholdsvis 2002, 2001 og 2000. Salg fra Hydro

til Hydro Texaco beløp seg til 674 millioner kroner, 1.194

milloner kroner og 969 millioner kroner i henholdsvis

2002, 2001 og 2000. Hydro Texaco inngår i Energi og

Oljemarkedsføring.

Skandinaviska Raffinaderiet AB (Scanraff) eier Scanraff-raffineriet

i Lysekil, Sverige, og inngår i Energi og

Oljemarkedsføring. Hydro betalte en avgift for raffinering

av selskapets olje på 195 millioner kroner, 224 millioner

kroner og 232 millioner kroner i henholdsvis 2002, 2001

og 2000. Den andre eieren av Scanraff er et selskap uavhengig

av Hydro.

Aluminium Norf GmbH (Alunorf) er verdens største

valseverk. Det ligger i Tyskland, nær andre Hydro-anlegg.

Alunorf eies av Hydro og Alcan med 50 prosent hver.

Hydros eierandel i Alunorf inngikk i kjøpet av VAW i

2002, og inngår i Valsede produkter. Hver av partnerne

leverer valseblokker til Alunorf, som foredler disse til

valsede aluminiumprodukter. Disse leveres partnerne for

videreforedling. Salg fra Alunorf til Hydro i 2002 utgjor-

109


110

NORSK HYDRO ASA og datterselskaper

Noter til konsernregnskapet

de 1.941 millioner kroner. Hydro selger legert aluminium

til Alunorf. Driftsinntektene fra salg til Alunorf har ikke

vært vesentlige for Aluminium.

Alumina do Norte do Brasil S.A. (Alunorte) er et

brasiliansk aluminiumoksidraffineri, og inngår i Metall.

Hydros eierandel er 34,0 prosent, en økning fra 32,3 prosent

i 2001. Hydro kjøpte aluminiumoksid fra Alunorte

for 433 millioner kroner, 734 millioner og 703 millioner

kroner i henholdsvis 2002, 2001 og 2000.

Sør-Norge Aluminium AS (Søral) produserer primæraluminium

i Norge, og inngår i Metall. Selskapets produksjon

blir solgt med 50 prosent til hver av de to eierne

til gjeldende markedspriser. Den andre eieren av Søral er

et selskap uavhengig av Hydro. Salg av aluminium fra

Søral til Hydro beløp seg til 847 millioner kroner, 1.018

millioner kroner og 1.026 millioner kroner i henholdsvis

2002, 2001 og 2000. Salg fra Hydro til Søral beløp seg til

363 millioner kroner, 350 millioner kroner og 405 millioner

kroner i henholdsvis 2002, 2001 og 2000.

Meridian Technologies Inc. (Meridian) er et kanadisk

selskap eid 51 prosent av Teksid S.p.A (datterselskap i

Fiat-gruppen) og 49 prosent av Hydro, og inngår i Metall.

Meridian driver presstøperivirksomhet innenfor magnesium

til bilindustrien. Meridian kjøper videreforedlet

magnesium fra Hydro. Driftsinntektene fra salg til Meridian

har ikke vært vesentlige for Aluminium.

Qatar Fertiliser Company S.A.Q. (Qafco) eier et produksjonsanlegg

for gjødsel i Qatar, hvor Hydro yter salgsstøtte

og teknisk bistand. Hydro eier 25 prosent av Qafco.

Den resterende eierandelen på 75 prosent tilhører Qatar

Petroleum, som eies av staten Qatar. Qafco driver tre

separate linjer for produksjon av amoniakk og urea.

En fjerde linje er for tiden under bygging og skal etter

planen stå ferdig i juni 2004. Hydro kjøpte urea fra Qafco

for 944 millioner kroner, 876 millioner kroner og 1.030

millioner kroner i henholdsvis 2002, 2001 og 2000.

Hydro og Borealis eier Noretyl AS med 50 prosent

hver. Noretyl inngår i Petrokjemi. Hydro betalte en avgift

for raffinering av NGL på 242 millioner kroner og 250

millioner kroner i henholdsvis 2002 og 2001.

Tilknyttede selskaper fordelt per segment fremgår av

Note 5.

TILKNYTTEDE SELSKAPER – 100 PROSENT BASIS

Oppstillingen nedenfor viser en samlet oversikt over

finansiell informasjon (ikke revidert) knyttet til Hydros

investeringer i tilknyttede selskaper på 100 prosent basis.

Hydros andel, som også fremgår nedenfor, regnskapsføres

etter egenkapitalmetoden.

Informasjon om resultattall

Beløp i millioner kroner

(ikke revidert) 2002 2001 2000

Driftsinntekter 35.204 36.772 41.080

Driftsresultat 4.534 6.507 5.714

Resultat før skatt og

minoritetsinteresser 1.772 3.475 3.065

Årets resultat 1.240 2.771 2.435

Hydros andel av årets resultat 269 714 697

Informasjon om balansetall

Beløp i millioner kroner

(ikke revidert) 2002 2001 2000

Omløpsmidler 14.805 17.205 16.408

Anleggsmidler 38.218 40.066 30.610

Eiendeler 53.023 57.271 47.018

Kortsiktig gjeld 9.548 11.589 12.246

Langsiktig gjeld 16.600 15.321 14.150

Minoritetsinteresser 6 27 30

Egenkapital 26.869 30.334 20.592

Gjeld og egenkapital 53.023 57.271 47.018

Hydros investeringer og lån 11.499 9.687 7.211

14. FORSKUDDSBETALT PENSJON, VERDIPAPIRER

OG ANDRE ANLEGGSMIDLER

Beløp i millioner kroner 2002 2001

Goodwill i datterselskaper etter

fradrag for akkumulerte

avskrivninger 1.217 1.265

Immaterielle eiendeler etter fradrag

for akkumulerte avskrivninger 1.967 786

Sum immaterielle eiendeler 3.184 2.051

Forskuddsbetalt pensjon (Note 20) 4.989 4.599

Børsnoterte aksjer (markedsverdi) 1) 19 62

Andre verdipapirer (kostpris) 2.948 1.868

Langsiktige fordringer 3.941 3.056

Sum forskuddsbetalt pensjon, verdipapirer

og langsiktige fordringer 11.897 9.585

Sum US GAAP 15.081 11.636

Sum forskuddsbetalt pensjon, verdipapirer

og langsiktige fordringer 11.897 9.585

Justeringer 2) (Note 27) (303) (419)

Sum forskuddsbetalt pensjon, verdipapirer

og langsiktige fordringer - N GAAP 11.594 9.166

1) Per 31. desember 2002 og 2001 var kostprisen på børsnoterte aksjer

som ikke inngår i handelsporteføljen eller tilknyttede selskaper 4 millioner

kroner. Urealisert kursgevinst per 31. desember 2002 og 2001

utgjorde henholdsvis 15 millioner kroner og 58 millioner kroner.

2) Forskjellen består av justering til markedsverdi for sikringsinstrumenter

benyttet til kontantstrømsikring, urealisert gevinst på børsnoterte

aksjer og urealisert gevinst på frittstående derivater.


15. BYGNINGER, MASKINER, INVENTAR OG LIGNENDE

Landbasert virksomhet

Maskiner Anlegg under Utforsking og

Beløp i millioner kroner Eiendommer og utstyr Bygninger oppføring Annet Produksjon 1) Sum

Anskaffelseskost:

Anskaffelseskost 31.12.2001 912 53.883 16.079 3.149 772 115.697 190.492

Tilgang 877 13.019 3.652 6.213 2 14.145 37.908

Avgang (55) (4.996) (1.891) (68) - (2.079) (9.089)

Overføringer - 1.976 307 (2.323) - 40 -

Omregningsdifferanser (154) (4.713) (1.130) (250) - (1.504) (7.751)

Anskaffelseskost 31.12.2002 1.580 59.169 17.017 6.721 774 126.299 211.560

Avskrivninger:

Akkumulert per 31.12.2001 - (37.748) (9.060) - (263) (48.144) (95.215)

Avskrivninger 2) - (4.034) (602) - (39) (8.553) (13.228)

Avgang - 4.420 1.239 - - 407 6.066

Omregningsdifferanser

og overføringer - 2.427 359 - - 373 3.159

Akkumulert per 31.12.2002 - (34.935) (8.064) - (302) (55.917) (99.218)

Balanseført verdi:

Balanse 31.12.2001 912 16.135 7.019 3.149 509 67.553 95.277 3)

Balanse 31.12.2002 1.580 24.234 8.953 6.721 472 70.382 112.342 3)

1) Inkluderer Utforsking og Produksjons landbaserte virksomhet

2) Nedskrivninger på anleggsmidler og reservedeler som inngikk i årets avskrivninger i 2002, 2001 og 2000, var henholdsvis 398 millioner kroner,

396 millioner kroner og 141 millioner kroner. I 2001 ble det i tillegg foretatt nedskrivninger på 261 millioner kroner som er inkludert i restruktureringskostnader.

Nedskrevet verdi av anleggsmidlene ble estimert ved å diskontere fremtidige forventede kontantstrømmer for de enkelte anleggsmidlene.

Indikatorer for nedskrivninger var i treårs-perioden hovedsakelig tap i inneværende år, kombinert med en historie av tap, eller en betydelig endring i

anleggsmiddelets planlagte bruk.

3) Leasede driftsmidler (finansiell leasing) inngår i beløpet med 173 millioner kroner for 2002 og med 176 millioner kroner for 2001.

16. GOODWILL OG IMMATERIELLE EIENDELER

Immaterielle eiendeler

Beløp i millioner kroner Begrenset Ubegrenset Sum

Levetid Levetid

Anskaffelseskost:

Anskaffelseskost 31.12.2001 1.889 - 1.889

Tilgang 1.560 5 1.565

Avgang (225) - (225)

Omregningsdifferanser og

overføringer 60 - 60

Akkumulerte avskrivninger

31.12.2002 (1.605) - (1.605)

Balanseført verdi 31.12.2002 1.679 5 1.684

Avskrivning på immaterielle eiendeler var på 397 millioner

kroner og 294 millioner kroner i henholdsvis 2002 og

2001. Estimerte avskrivningskostnader for de neste fem år

er: 2003 - 447; 2004 - 399; 2005 - 345; 2006 - 175; 2007

- 145.

Proforma informasjon

Tidligere perioder er i samsvar med standarden ikke omarbeidet.

Tabellen nedenfor viser pro forma resultat før

rentekostnader og skatter (EBIT), pro forma resultat etter

skatt og pro forma resultat per askje som om nåværende

prinsipp hadde vært lagt til grunn fra 1. januar 2000.

Millioner kroner 2002 2001 2000

Resultat før rentekostnader

og skatt (EBIT) 21.511 25.074 34.046

Avskrivning goodwill - 178 238

Proforma EBIT 21.511 25.252 34.284

Resultat etter skatt 8.765 7.892 13.981

Avskrivning goodwill (etter skatt) - 178 238

Proforma resultat etter skatt 8.765 8.070 14.219

Resultat per aksje (i kroner) 34,00 30,50 53,40

Avskrivning goodwill per aksje - 0,70 0,90

Proforma resultat per aksje 34,00 31,20 54,40

111


112

NORSK HYDRO ASA og datterselskaper

Noter til konsernregnskapet

Goodwill

Millioner kroner

Extrusion og

Automotive Øvrige Sum

Balanse 31. desember 2001

Justeringer:

1.042 223 1.265

Tilgang 2002 200 128 328

Nedskrivning (52) (52)

Omregningseffekter (255) (20) (275)

Annet 31 (80) (49)

Balanse 31. desember 2002 1.018 199 1.217

Avskrivning goodwill N GAAP (142) (19) (161)

Omregningseffekter N GAAP 15 - 15

Balanse 31. desember 2002 N GAAP 891 180 1.071

Opprinnelig kostpris for goodwill 31. desember 2002 var

1.896 millioner kroner. Akkumulerte avskrivninger i

N GAAP utgjør 825 millioner kroner.

Hydro har skrevet ned goodwill i “Øvrige virksomheter”

med 52 millioner kroner knyttet til KFKs salg av korn og

fôrvirksomheten. Goodwill skal skrives ned når balanseført

verdi overstiger virkelig verdi. Ved salg av KFKs korn

og fôrvirksomhet var avtalt salgspris lavere enn virksomhetens

balanseførte verdi.

17. BANKLÅN OG ANNEN KORTSIKTIG RENTE-

BÆRENDE GJELD

Veid gjennomsnittsrente

Beløp i millioner kroner 2002 2001 2002 2001

Banklån og kassakreditter 4,7% 6,5 % 3.011 3.428

Lånesertifikater 3,5% 3,8 % 20 8

Øvrige 4,3% 4,2 % 4.275 5.022

Sum banklån og annen

kortsiktig rentebærende gjeld 7.306 8.458

Ved utgangen av 2002 hadde Norsk Hydro ASA ubenyttede

kortsiktige lånerammer med forskjellige banker på

til sammen om lag 2.825 millioner kroner. Renten på

trekk under disse fasilitetene blir bestemt av interbankrenten

i de forskjellige valutaene, pluss en margin avhengig

av valuta.

18. ANNEN KORTSIKTIG GJELD

Beløp i millioner kroner 2002 2001

Leverandørgjeld 14.732 12.190

Betalbar skatt 8.646 7.697

Lønnsrelatert gjeld og merverdiavgift 3.106 2.622

Påløpte kostnader 8.839 8.578

Øvrige 3.008 1.158

Sum annen kortsiktig gjeld 38.331 32.245

19. LANGSIKTIGE LÅN

Avtalene som regulerer de fleste usikrede obligasjons- og

banklån, inneholder bestemmelser som begrenser muligheten

til å pantsette eiendeler for å sikre fremtidige lån

uten å gi tilsvarende sikkerhet til eksisterende långivere.

Enkelte obligasjonsavtaler inneholder bestemmelser som

gir Hydro anledning til å innløse lånet før endelig forfall

til pari eller til nærmere definerte overkurser.

Langsiktige lån fordelt på valutaer

Veid Lånebeløp Lånebeløp

gjennom- i i norske

snitts rente valua kroner

Beløp i millioner 2002 2002 2001

USD 7,4 % 2.935 20.390 26.462

NOK 6,9 % 2.180 2.180 3.830

GBP 7,5 % 325 3.641 4.243

EUR 6,3 % 400 2.915 3.192

Øvrige 17 -

Sum usikrede obligasjonslån: 29.143 37.727

USD 6,1 % 11 81 193

SEK 5,5 % 1.000 795 860

EUR 3,5 % 61 479 23

Øvrige 142 263

Sum usikrede banklån: 1.497 1.339

Leasingforpliktelser 122 174

Pantelån 1.400 171

Andre langsiktige lån 698 408

Sum 32.860 39.819

Fradrag for første års avdrag (1.958) (1.966)

Sum langsiktige lån 30.902 37.853

Per 31. desember 2002 var virkelig verdi på langsiktige

lån, inkludert første års avdrag, 37.794 millioner kroner,

og balanseført verdi var 32.860 millioner kroner.

Hydro benytter valutabytteavtaler for å styre eksponeringen

med hensyn til valutarisiko på langsiktige lån.

Disse er ikke hensyntatt i tabellen ovenfor. (Se note 24).


Kontraktsmessige avdrag på lån

Beløp i Obligasjons- Bank- Leasingforpliktelser

millioner kroner lån lån og øvrige Sum

2003 1.720 124 114 1.958

2004 1.025 45 197 1.267

2005 500 443 1.597 2.540

2006 504 40 120 664

2007 4 423 51 478

Deretter 25.390 422 141 25.953

Sum 29.1431) 1.4972) 2.220 32.860

1) Hvorav Norsk Hydro ASA er ansvarlig for 29.009 millioner kroner.

2) Hvorav Norsk Hydro ASA er ansvarlig for 1.218 millioner kroner

Norsk Hydro ASA har inngått avtaler med flere internasjonale

banker om langsiktige beredskapskreditter på til

sammen USD 1.925 millioner, hvorav USD 350 millioner

utløper i 2007, og resten utløper i 2009. Det er ikke

trukket på disse kredittene per 31. desember 2002.

Gjennomsnittlig beredskapsprovisjon på disse kredittene

er 0,15 prosent.

20. PENSJONSKOSTNADER OG -FORPLIKTELSER

PENSJONSYTELSER

Norsk Hydro ASA og mange av datterselskapene har pensjonsordninger

som gir de fleste ansatte rett til bestemte

fremtidige pensjonsytelser (ytelsesplan). Pensjonsytelsene

er normalt basert på antall opptjeningsår og lønnsnivået

ved pensjonsalder. Noen selskaper har pensjonsordninger

der arbeidsgiveren kun yter et avtalt tilskudd som forvaltes

separat (tilskuddsplan) eller yter tilskudd til pensjonsordninger

som inngår i en felles ordning sammen med

andre arbeidsgivere (multiemployer plans).

Pensjonsmidlene hadde ved utgangen av 2002 følgende

investeringsprofil: aksjer 30 prosent, obligasjoner 39 prosent,

fast eiendom 19 prosent og annet 12 prosent. Tilsvarende

fordeling ved utgangen av 2001 var: aksjer 41 prosent,

obligasjoner 32 prosent, fast eiendom 17 prosent og

annet 10 prosent.

Netto periodisert pensjonskostnad

Beløp i millioner kroner 2002 2001 2000

Ytelsesplaner:

Årets pensjonsopptjening etter

fradrag for ansattes tilskudd 610 543 528

Rentekostnader på

pensjonsforpliktelsen 1.314 1.087 1.004

Forventet avkastning på

pensjonsmidlene (1.265) (1.373) (1.412)

Resultatført tap (gevinst) 58 (11) (69)

Amortisering av effekt knyttet

til endring i pensjonsytelsene 145 151 258

Amortisering av netto overfinansiering

ved overgang til SFAS 87 (58) (57) (57)

Tap knyttet til redusert

opptjeningstid 119 117 19

Tap (gevinst) ved frikjøp fra

pensjonsforpliktelse (4) 1 (48)

Netto periodisert pensjonskostnad 919 458 223

Tilskuddsplaner 48 57 51

Multiemployer plans 21 8 14

Førtidspensjoner og øvrige 598 978 446

Sum netto periodisert

pensjonskostnad 1.586 1.501 734

Endring i tilleggsforpliktelse

pensjon inkludert i

egenkapital uten resultateffekt 472 553 132

Endring i beregnet pensjonsforpliktelse (PBO)

Beløp i millioner kroner 2002 2001

Beregnet pensjonsforpliktelse

på begynnelsen av året (17.620) (15.660)

Nåverdi av årets pensjonsopptjening (627) (560)

Rentekostnader på pensjonsforpliktelsen (1.314) (1.087)

Aktuarmessig tap (2.722) (1.058)

Planendringer 49 (178)

Utbetalte pensjoner 912 728

Tap knyttet til redusert opptjeningstid (39) (10)

Frikjøp fra pensjonsforpliktelse 8 58

Førtidspensjon (187) -

Kjøp av virksomheter (2.993) -

Salg av virksomheter 6 57

Omregningsdifferanser 813 90

Beregnet pensjonsforpliktelse

på slutten av året (23.714) (17.620)

113


114

NORSK HYDRO ASA og datterselskaper

Noter til konsernregnskapet

Endring i pensjonsmidlene

Beløp i millioner kroner 2002 2001

Pensjonsmidler til markedsverdi

på begynnelsen av året 16.876 18.372

Faktisk avkastning på

pensjonsmidlene (1.119) (755)

Tilskudd fra selskapet 648 69

Tilskudd fra ansatte 17 17

Utbetalte pensjoner (686) (640)

Frikjøp fra pensjonsforpliktelse (8) (50)

Salg av virksomheter (9) (61)

Omregningsdifferanser (597) (76)

Pensjonsmidler til markedsverdi

på slutten av året 15.122 16.876

Avstemming av pensjonsordningenes finansierte stilling

mot beløp vist i selskapets balanse

Beløp i millioner kroner 2002 2001

Ytelsesplaner:

Pensjonsordningenes finansierte

stilling på slutten av året (8.591) (744)

Ikke resultatført netto tap 6.853 1.903

Ikke resultatført effekt av

endring i pensjonsytelsene 1.398 1.708

Ikke resultatført netto

overfinansiering ved overgang til SFAS 87 (6) (64)

Netto forskuddsbetalt pensjon

(pensjonsforpliktelse) i balansen (346) 2.803

Førtidspensjoner og øvrige (1.516) (1.388)

Netto balanseført forskuddsbetalt

pensjon (pensjonsforpliktelse) (1.862) 1.415

Netto balanseført beløp består av:

Forskuddsbetalt pensjon 4.989 4.599

Påløpte pensjonsforpliktelser (8.385) (4.215)

Immaterielle eiendeler 283 251

Akkumulert endring i egenkapital

uten resultateffekt 1.251 780

Netto balanseført (1.862) 1.415

Økonomiske forutsetninger på slutten av året

(veid gjennomsnitt)

2002 2001

Diskonteringsrente 6.6% 7.0 %

Forventet avkastning 7.7% 8.0 %

Forventet lønns- og pensjonsregulering 3.4% 3.0 %

Pensjonsordninger hvor opptjent pensjonsforpliktelse

(ABO) er større enn markedsverdien på pensjonsmidlene

Beløp i millioner kroner 2002 2001

Beregnet pensjonsforpliktelse 11.075 4.800

Opptjent pensjonsforpliktelse (ABO) 9.693 3.847

Markedsverdi på pensjonsmidlene 3.380 1.281

Tap knyttet til redusert opptjeningstid er i 2002 kostnadsført

med 119 millioner kroner. Denne belastningen inkluderer

tap knyttet til redusert opptjeningstid og som oppstår

i tilknytning til en avtale mellom Hydro og en ekstern

operatør, som innebar at Hydros operatørskap for

visse lisenser på norsk kontinentalsokkel ble overført til

den nye operatøren fra 1. januar 2003, herunder overføring

av ansettelsesforholdet til 535 ansatte.

Hydros norske virksomheter belastet i 2001 førtidspensjonskostnader

med 654 millioner kroner og tap knyttet

til redusert opptjeningstid med 116 millioner kroner.

Inkludert i disse belastningene var kostnader i tilknytning

til prosessen for å gi visse virksomheter økt konkurransekraft,

samt tap knyttet til redusert opptjeningstid som

følge av nedleggelsen av primærproduksjonen av magnesium

i Norge.

Med virkning fra 1. januar 2000 er det foretatt endring

i visse norske ordninger som medfører at det foretas

løpende regulering av pensjoner under utbetaling.

Endringen medførte en økning i beregnet pensjonsforpliktelse

på 1.654 millioner kroner som amortiseres

lineært over de ansattes gjenværende tjenestetid.

ANDRE YTELSER

Hydro har forpliktelser for fremtidige helseytelser for

enkelte grupper av ansatte utenfor Norge. Kostnaden for

2002 var 19 millioner kroner. I 2001 var den tilsvarende

kostnaden 46 millioner kroner, og i 2000 hadde Hydro

en netto inntekt på 11 millioner kroner som følge av

reduksjon av forpliktelsene for ansatte i Storbritannia.

Forpliktelsen var henholdsvis 226 millioner kroner og

266 millioner kroner ved utgangen av 2002 og 2001.


21. BETINGEDE FORPLIKTELSER OG ANDRE

AVSETNINGER FOR FORPLIKTELSER

Endringer i miljølovgivning kan medføre at Hydro må

modernisere sin teknologi for å møte strengere krav eller

iverksette spesielle tiltak i områder som alt er forurenset.

Avsetning for fremtidige miljøkostnader utgjorde 795 millioner

kroner per 31. desember 2002 og 268 millioner

kroner per 31. desember 2001. Avsetningen dekker de

tiltak som er identifisert per i dag. 115 millioner kroner,

58 millioner kroner og 46 millioner kroner ble belastet

resultatregnskapet i henholdsvis 2002, 2001 og 2000.

Nåverdien av Hydros andel av de totale fremtidige

kostnader til nedstengning og fjerning av offshore-installasjoner

er estimert til 4,6 milliarder kroner. Per 31. desember

2002 var det etter produksjonsenhetsmetoden avsatt

2.131 millioner kroner til nedstenging og fjerningskostnader.

Tilsvarende beløp per 31. desember 2001 var

2.110 millioner kroner. Resultatregnskapet er belastet

med henholdsvis 233 millioner kroner, 365 millioner kroner

og 450 millioner kroner i 2002, 2001 og 2000.

Hydros fremtidige miljøkostnader blir påvirket

av en rekke usikre faktorer, blant annet omfanget av og

type oppryddingstiltak. På grunn av de iboende usikkerhetsfaktorene

i estimeringsprosessen er det ikke umulig at

avsetningen vil måtte endres i nær fremtid. Dessuten kan

det ikke utelukkes at ytterligere miljøkostnader pådras ved

Hydros produksjonsanlegg og lagre. På grunn av ukjent

tidshorisont og omfang av nødvendige tiltak er det ikke

mulig å beregne slike eventuelle kostnader.

Konsernet er part i forskjellige andre juridiske, skattemessige

og miljømessige saker som et resultat av den ordinære

forretningsdrift. Hydro mener at eventuelle forpliktelser

i denne sammenheng ikke vil være vesentlige i

forhold til konsernets resultat, likviditet eller finansielle

stilling.

Beløp i millioner kroner 2002 2001

Andre avsetninger for forpliktelser:

Premie og erstatningsreserver 842 846

Fjerningskostnader, olje- og

gassinstallasjoner 1.115 1.127

Nedstengningskostnader, olje- og

gassinstallasjoner 1.016 983

Fremtidige helsekostnader for

ansatte i utlandet 226 266

Derivater 336 621

Annet 2.713 2.069

Sum US GAAP 6.248 5.912

Justering for N GAAP:

Kontantstrømssikring (Note 27) 1.100 (228)

Sum N GAAP 7.348 5.684

22. PANTSTILLELSER OG GARANTIANSVAR

Beløp i millioner kroner 2002 2001

Balanseført gjeld som er sikret ved pant o.l. 65 255

Balanseført verdi av eiendeler stilt

som sikkerhet for denne gjelden:

Maskiner o.l. 134 131

Bygninger 280 679

Øvrige 13 16

Sum 427 826

Garantier o.l. i konsernet (ikke balanseført):

Ansvar for diskonterte veksler 160 144

Garantiforpliktelser for lån 1.315 905

Skattegarantier 936 -

Indirekte forpliktelser 8.722 5.757

Sum 11.133 6.806

Garantiforpliktelser for lån omfatter lånegarantier og

andre direkte betalingsgarantier. Betalingsgarantier kan

utløses ved at debitor misligholder garanterte forpliktelser.

Skattegarantier omfatter garantier overfor skattemyndighetene

for skatteforpliktelser knyttet til salg av eiendeler

mellom selskaper i konsernet uten beskatning på salgstidspunktet.

Slike salg kan beskattes ved salg av aktuelle eiendeler

ut av konsernet. Indirekte garantier omfatter morselskapets

garantier for datterselskapers forpliktelser for å

utnytte Hydros kredittverdighet for å oppnå fordelaktige

betingelser overfor leverandører, kunder og långivere. Det

er ikke vesentlige regressmuligheter knyttet til disse garantiene.

Beløpene oppgitt over utgjør det maksimale beløp

som kan kreves utbetalt under garantiene.

Som en del av bytteavtalen med Petro-Canada i 1996

har Hydro garantert at Petro-Canadas andel av totale,

utvinnbare reserver av råolje i Veslefrikk utgjør et visst

minstekvantum. Hvis andelen blir mindre, må Hydro

kompensere Petro-Canada for det manglende volumet.

Det ble i 2002 foretatt en revurdering av reservene i henhold

til avtalen, som resulterte i kompensasjon til Petro-

Canada. Avtalen er reforhandlet i 2002 og gir mulighet

for revurdering av reservene i 2008, 2014 og ved slutten

av feltets levetid. Hydros garanti omfatter ikke force

majeure eller at operatøren ikke ivaretar sitt operatøransvar

på en tilfredsstillende måte. Per 31. desember 2002

var gjenstående garantert volum 1,3 millioner Sm 3 råolje,

tilsvarende om lag 1.760 millioner kroner.

115


116

NORSK HYDRO ASA og datterselskaper

Noter til konsernregnskapet

23. KONTRAKTSFORPLIKTELSER OG BEVILG-

NINGER TIL FREMTIDIGE INVESTERINGER

Per 31. desember 2002: Investeringer

Beløp i millioner kroner 2003 Deretter Sum

Kontraktsforpliktelser for

anskaffelse og oppføring

av varige driftsmidler:

Landbasert 2.568 527 3.095

Olje- og gassfelt

og transportsystemer 5.639 8.658 14.297

Sum 8.207 9.185 17.392

Øvrige godkjente fremtidige

investeringer for anskaffelse

og oppføring av varige driftsmidler:

Landbasert 1.419 976 2.395

Olje- og gassfelt

og transportsystemer 187 577 764

Sum 1.606 1.553 3.159

Kontraktsforpliktelser for

øvrige godkjente

fremtidige investeringer: 163 125 288

Øvrige godkjente fremtidige investeringer inkluderer prosjekter

som er formelt godkjent av styret eller den som

styret har gitt fullmakt. De generelle investeringsbudsjettene

er ikke inkludert i disse beløpene.

Hydro har inngått langsiktige kontrakter med faste

betalingsforpliktelser for å sikre rørlednings- og annen