Last ned... - Glåmdal PPS

2011 

Glåmdal 

pedagogisk- 

psykologisk senter 

Et historisk tilbakeblikk 

Glåmdal PPS ble etablert i 1956 som et interkommunalt samarbeid. 

Kommunene Eidskog, Grue, Kongsvinger, Nord-Odal, Sør-Odal og Åsnes samt 

Hedmark fylkeskommune har deltatt i samarbeidet om tjenesten med ulik 

tidslengde. Flere har vært med hele tiden, mens andre har vært med deler av 

tiden. 

Pr. i dag består samarbeidet av alle nevnt over, med unntak av Åsnes. Fortsatt 

ytes imidlertid tjenester til Åsnes gjennom en liten stillingsandel. 

Beryl Jullum/Sissel C. Vestli 

Glåmdal PP Senter 

15.06.2011

Forord 

Glåmdal PPS – et historisk tilbakeblikk 

Denne lille publikasjonen er laget fordi vi ønsket å dokumentere historien til Glåmdal 

PPS gjennom en del faktaopplysninger. Arbeidet med å framskaffe data fra senterets 

første ”leveår” har vært svært krevende, da det kun finnes håndskrevne protokoller fra 

denne perioden. Disse har ikke alltid vært lette å tyde, både pga. utydelig håndskrift 

og fordi tiden har tæret på blekket. Mye av informasjonen var i ferd med å gå tapt. 

Publikasjonen tar ikke mål av seg til verken å være helt korrekt eller fullstendig i 

forhold til historien, men den er et oppriktig resultat av den gjennomgangen som er 

gjort av dokumenter vi har hatt tilgjengelig. 

Tidligere personal – og økonomikonsulent Beryl Jullum har gjort en kjempejobb ift. 

prosjektet og har jobbet med dette i tillegg til sin ordinære jobb. Hennes dypdykk i 

gamle styreprotokoller og dokumenter har vært imponerende. 

Vi håper at våre samarbeidspartnere setter pris på oversikten. Vi føler at vi har 

kommet med et lite bidrag til ettertiden, og samtidig dokumentert at interkommunalt 

samarbeid både er utfordrende og givende for alle parter. Dette gjenspeiler seg bla. i 

økonomioversikten. 

Samarbeidet gir mulighet for å rekuttere og utnytte god og tverrfaglig kompetanse 

som gir viktige bidrag til utviklingen av oppvekstsektoren i vår region. Glåmdal PPS 

har absolutt vært en slik pådriver og ressurs. 

Publikasjonen gir en begrunnelse for hvorfor Glåmdal PPS oppsto som et samarbeid, 

den gir oversikt over lokaliteter, ulike styresammensetninger, viktige saker, ansatte og 

ikke minst økonomi. 

Sissel Cristine Vestli 

Juni 2011 

2


Framveksten av den pedagogisk-psykologiske tjenesten 

Framveksten av den pedagogisk-psykologiske tjenesten i Norge må ses i sammenheng 

med økonomiske og sosiale samfunnsendringer generelt og med endringer i 

skolesystemet spesielt. Etableringen av en tverrfaglig PP-tjeneste som skal bistå 

skolene i arbeidet med tilpasset opplæring for alle elever, er et resultat av 

enhetsskoletanken, som kan føres tilbake til 1960 årene. 

Skolepsykologien har sitt utspring i mentalhygienebevegelsen i 1920-30 årene og da 

særlig med utgangspunkt i Åse Gruda Skard sitt arbeid. Det første skolepsykologiske 

kontoret ble opprettet i Aker i 1939 og var i sterk grad psykiatrisk-psykologisk 

orientert. Arbeidet var preget av ”Child Guidance linjen”, som innebar en vurdering 

av totalsituasjonen og hjelp til eleven i klassen. I Oslo ble det etablert et 

skolepsykologisk kontor i 1948, og i rundskriv til skolene het det bla. :”..Kontoret har 

til oppgave å undersøke barn med tilpasningsvansker og gi råd om behandling av 

slike barn.” 

I en innstilling fra Samordningsnemda for skoleverket (1949-54) finner vi følgende 

beskrivelse av tjenestens arbeid: 

”..Rådgjevingskontoret i kvart fylke skal hjelpa til med å ta ut elevar som passar til 

hjelpeklassane, til skolane for tilbakeståande og til særskolar for psykopatar. Det skal 

og senda melding om borna til Direktoratet for spesialskolane og til skolestyra... 

Kontoret må ha tilsyn med testing i skolane, gje råd og rettlejing og kontrollera 

testresultata. Kontoret bør setja i gang kurs i testing, slik at lærarane utover landet kan 

koma til eit rettare resultat.” 

Denne vektlegginga av sorteringsfunksjonen finner vi også igjen i senere utredninger 

og lovframlegg. Bakgrunnen for dette må søkes i skoleverkets oppbygging preget av 

et opplegg for ”normale” elever og et annet for ”avvikere”, med tanke på å lage 

differensierte tiltak for alle elever. 

I Folkeskoleloven i 1955 fikk vi de første lovbestemmelsen om 

skolepsykologtjenesten. Av loven framkommer det at staten skal yte ¼ av utgiftene til 

lønn til skolepsykolog. Forløpere var bla. Spesialskoleloven av 1951 og bestemmelser 

i Folkeskoleloven om kommunal plikt til å etablere hjelpeopplæring. 

I tilknytning til Folkeskoleloven av 1955 fastsatte departementet disse retningslinjene 

for tjenesten: 

” Den pedagogiske tjenesten har til oppgave å hjelpe skolen i dens arbeid når spesiell 

sakkyndighet er nødvendig. Den skal stå til tjeneste med undersøkinger som gjelder 

skolemodenhet, evneutrustning, atferdsvansker og fagvansker av mer alvorlig art. Så 

langt det er mulig skal kontoret selv, eller kontoret i samarbeid med foreldre og 

skolen, søke å hjelpe eleven over vanskene. Rådgivningstjenesten skal gi råd om 

overføring av elever til spesialskoler og institusjoner som gir behandling. 

Rådgivningstjenesten kan videre rådspørres når det gjelder hjelpeundervisning og 

overføring til hjelpeklasse. Opplysningsarbeid skal være et ledd i kontorets 

virksomhet.” 

3


Utviklingen av skolepsykologtjenesten foregikk svært ujevnt utover landet. 

Glåmdalsdistriktet var likevel ganske tidlig ute, og etablerte sin ordning med egne 

vedtekter høsten 1956, med virkning fra januar 1957. 

Allerede i 1964 ble det understreket av Kirke- og undervisningsdepartementet at ..”det 

berre i få tilfelle er aktuelt og rasjonelt med kontor og personale for berre ein 

kommune” (Ot.prp. nr. 59 for 1966-67). 

Dette er nok noe av bakgrunnen for at store deler av Glåmdalsregionen har hatt 

interkommunal ordning helt fra starten av. 

I Lov om grunnskolen av 1969 blir rammen for dagens pedagogisk-psykologisk 

tjeneste fastlagt. I § 8.4 som omhandler rådgivningstjenesten, heter det: 

” Pedagogisk-psykologisk teneste skal skipast i høvelege distrikt, og kan organiserast 

kommunalt, interkommunalt eller fylkeskommunalt.” 

Tjenestens utvikling fram mot slutten av 60 årene var i stor grad preget av utskilling 

av elever innenfor et segregerende skolesystem. Denne måten å organisere hjelpetiltak 

på ble mot slutten av sekstitallet møtt med massiv faglig kritikk. Spesielt stor var 

kritikken blant tjenestens egne fagfolk. 

Tankene om et tilpasset opplæringstilbud for alle i tilknytning til nærmiljøet, fikk etter 

hvert bred politisk oppslutning. 

Ved endringen av grunnskoleloven 1. januar 1976 fikk vi en skolelov som gjaldt for 

ALLE barn. Spesialskoleloven ble fjernet. Det ble fastslått i grunnskoleloven at 

elever har rett til et tilpasset opplæringstilbud innenfor grunnskolens ramme. Rett til 

tilpasset opplæring ble også gjort gjeldende for barn i førskolealder. 

Denne lovendringen medførte stor økning i tallet på stillinger og PP kontorer landet 

over. 

Fra 1976 fikk altså alle barn i skolepliktig alder en lovfestet rett til opplæring i 

samsvar med evner og forutsetninger. Barn i førskolealder og personer over 

skolepliktig alder fikk ved samme lovendring rett til utviklingsfremmende stimulering 

og opplæring. 

I forbindelse med innføring av loven i 1976 ble det påpekt følgende om PP-tjenesten 

(bla. i Stortingsmelding nr. 98, 1976-77): 

”Skolene har behov for et eget rådgivningsapparat. Det sakkyndige apparatet skal ha 

tverrfaglig sammensetning med plass for medisinsk ekspertise, spesialpedagoger, 

psykologer, sosionomer osv.”. PP-tjenesten ble sett på som en forutsetning for å 

kunne organisere god spesialundervisning. 

Utbyggingen av den videregående skolen er også et resultat av arbeidet med å skaffe 

et likeverdig opplæringstilbud for alle unge. Også her ble det poengtert at opprettelse 

av en pedagogisk-psykologisk tjeneste er en av forutsetningene for at reformen skal 

kunne gjennomføres etter de intensjoner som Stortinget trakk opp. 

Summa summarum kan vi si at etableringen og utviklingen av den pedagogiskpsykologiske 

tjenesten er et av de mange resultater av reformarbeidet i skoleverket. 

Tjenesten er tillagt stor vekt som et middel i arbeidet med å realisere målsettingen om 

4


en likeverdig skole for alle, tilpasset den enkeltes særlige behov og forutsetninger. 

Den pedagogisk-psykologiske tjenesten er således ment å være barnehagens og 

skolens sakkyndige instans i realiseringen av Lov om grunnskolen og den 

vidaregåande opplæringa (Opplæringslova, fastsett i 1998, senere revidert på flere 

punkter), lærerplaner og andre nasjonale føringer. I tillegg til den sakkyndige 

funksjonen er tjenesten tillagt stor vekt ifbm. arbeidet om tilpasset opplæring for alle, 

og det å hjelpe skolene og barnehagene med organisasjonsutvikling og 

kompetanseutvikling (systemarbeid). I Stortingsmelding nr. 18 (2010-2011) om 

Læring og fellesskap. Tidlig innsats og gode læringsmiljøer for barn, unge og voksne 

med særlige behov, er PP-tjenestens mandat og oppgaver tydeliggjort enda mer (s. 

14): 

PP-tjenesten skal være tilgjengelig og bidra til helhet og sammenheng 

PP-tjenesten skal jobbe forebyggende 

PP-tjenesten skal bidra til tidlig innsats i barnehage og skole 

PP-tjenesten skal være en faglig kompetent tjeneste i alle kommuner og fylker 

5


Skolepsykologisk kontor - Glåmdal pedagogisk-psykologisk kontor – 

Glåmdal pedagogisk-psykologisk senter 

Konstituering 

Forberedelsene til etablering av Skolepsykologisk kontor for mange kommuner i 

Glåmdalsregionen ble gjort av et arbeidsutvalg; som bla. besto av Einar Krogsrud og 

Ole Sundstad. Begge disse to var til stede i tillegg til følgende kommunevalgte 

representanter ved konstituering av virksomheten 28. juni 1956 på Kaffistova i 

Kongsvinger: 

Fra Sør-Odal: Carl Bergren, skoleinspektør 

Fra Vinger: Arne Buserud 

Fra Kongsvinger: Erik Svenke Solum, kallskapellan 

Fra Brandval: Henrik Nordstrøm, skoleinspektør 

Fra Hof: Peter Kordal 

Fra Grue: A. Skyrud, lærer (vara for W. Lukashaugen). 

På samme møte var det valg av styrerepresentanter; formann, varaformann, 

arbeidsutvalg og valg av medlemmer til utarbeidelse av statutter. 

Til formann ble Erik Svenke Solum valgt, med Arne Buserud som varaformann. 

Medlem til arbeidsutvalget ble i tillegg til formann og varaformann, Henrik 

Nordstrøm, mens de som ble valgt for å utarbeide statutter var Erik Svenke Solum og 

Peter Kordal. 

På møtet ble det også besluttet å lyse ut en stilling som skolepsykolog. Denne 

stillingen ble besatt sent høsten 1956 av Sigvald Asheim, som tiltrådte stillingen i 

1957; det året Skolepsykologisk kontor ble formelt etablert. Kontorets første budsjett 

beløp seg til kr. 32.200,- og skulle fordeles slik: 

”Utgiftene fordeles i forhold til barnetallet, antall barn ved slutten av skoleåret 

avrundet til nærmeste 25, og legges til grunn for etterfølgende budsjettår.” 

I 1957 ble det senere avsatt en tilleggsressurs til kontorhjelp (budsjettøkning) på kr. 

1.800,-. 

Nord-Odal inn i samarbeidet i 1958 

3.september 1958 ble det vedtatt at Nord-Odal skulle innlemmes i samarbeidet. Nord- 

Odals første representant i styret var sogneprest Hans Røken. Først i 1960 ble 

vedtektene justert som følge av Nord-Odals inntreden. 

I april 1958 kom Kristian Øvrebø inn som Sør-Odals representant istedenfor Carl 

Bergren, og han ble byttet ut med Einar K. Aas i 1959. I 1959 bytter også Grue 

representant, da Bjørn Bie kommer inn. 

I 1961 hadde styret denne sammensetningen: 

Erik Svenke Solum, Kongsvinger (formann) 

Henrik Norstrøm, Brandval 

6


Leiv Aas-Eng, Sør-Odal 

Bjarne Skreden 

O.J. Løvberg, Grue 

Grethe Engebretsen 

Borghild Rogstad møtte som vara for Nord-Odal 

I 1962: 

Henrik Norstrøm, Brandval 

Peter Kordahl, Hof 

Magna Stokke, Vinger 

Einar K. Aas-Eng, Sør-Odal 

Olaug Homb, Kongsvinger 

Bjørn Bie, Grue (formann fra 1962-1963) 

Eidskog inn i samarbeidet i 1963 

I 1963, etter Eidskogs inntreden i samarbeidet, hadde styret denne sammensetningen: 

Olaug Homb, Kongsvinger 

Peter Kordal, Hof 

Henrik Norstrøm, Brandval (formann fra 1963-1965) 

Einar K. Aas-Eng, Sør-Odal 

Bjørn Bie, Grue (formann i styret fra 1962-1963) 

Grethe Engebretsen 

Bjarne Skreden 

På høsten samme år kom nye representanter inn: Magna Stokke, Harry Gundersen, 

Tor Ulvo, O.J. Løvberg og Leif Hundstad. 

Vedtektene ble justert i 1964 pga. Eidskogs inntreden og pga. 

kommunesammenslåinger 

Januar 1964: 

Kongsvinger: Henrik Norstrøm 

Nord-Odal: Harry Gundersen 

Sør-Odal: Einar K. Aas, formann 

Eidskog: Tor Ulvo 

Grue: Leif Hundstad 

Åsnes: Peter Kordal 

Åsnes inn i samarbeidet i 1964 

I 1966-67: 

Peter Kordal, styreformann 

Fra våren 1968 ble det bestemt at konstituering av nye styremedlemmer måtte 

behandles i styret, noe som gir oversiktlige lister over styrets medlemmer og 

varamedlemmer. 

Skoleinspektører er styremedlemmer, skolestyrere er varamedlemmer. 

7


Kongsvinger: Henrik Norstrøm Åsmund Høiby 

Eidskog: Tor Ulvo Johs. Koppang 

Grue: Leif Hundstad (form.) O.J. Løvberg 

Nord-Odal: Harry Gundersen Borghild Rogstad 

Sør-Odal: Einar K. Aas Leiv Aas-Eng 

Åsnes: Ingvar Lund 

September 1968: 

Nord-Odal: Arne Nessiøy 

Sør-Odal: Arnold Skjetne 

Kongsvinger: Henrik Norstrøm 



Åsnes: Ingvar Lund (vara Steinar Kristiansen) 

I 1969 møtte Sigvart Svendsen som varamedlem for Kongsvingers representant. 

Fra 1. januar 1970: 

Tor Ulvo blir valg til leder i styret. 

Fra og med 1. juli 1971 har styremedlemmene tittelen skolesjefer (tidligere 

skoleinspektører). 

Fra og med 1. januar 1972: 

Arnold Skjetne er leder i styret. 

Fra oktober 1973: 

Sigvart Svendsen går inn i styret for Kongsvinger. 

I 1974: 

Ingvar Lund er leder i styret. 



Kongsvinger: Sigvart Svendsen 

Nord-Odal: Arne Nessiøy 

Sør-Odal: Arnold Skjetne 

Åsnes: Ingvar Lund (også leder en periode) 

Åsnes trakk seg ut av samarbeidet i 1974. 

I 1976: 

Valgt leder av styret: Arne Nessiøy, Nord-Odal. – ellers som over. 

Februar 1976 møtte som vara i styret Magne Kustås for Eidskog og Erik Steen for 

Kongsvinger. 

8


Mai 1976 

Nord-Odals vararepresentant var Jan Røhne. 

1977: 

Erik Steen, skolesjef, styremedlem fra Kongsvinger og valgt til leder av styret 1. 

januar 1978. Leder ut juni 1979, da han sa ifra seg styreledervervet og nestleder Leif 

Hundstad overtok. 

September 1978: 

Hedmark fylkeskommune: Arne Broen 

Eidskog Tor Ulvo 

Grue Leif Hundstad 

Kongsvinger Erik Steen 

Nord-Odal Arne Nessiøy 

Sør-Odal Arnold Skjetne 

November 1978 møtte Per Gjedtjernet som vara for Grue. 

Juni 1979: 

Gunnar Bye (pedagogisk sekretær) møtte som vara for Kongsvinger. 

Bjørn Vetle Olsen møtte for Kongsvinger i juli 1979, ble valgt til styreleder, men 

møtte bare 1 gang. 

Vararepresentanter: Juul Høye fra Sør-Odal i juli 1979 

Greta Trongaard møtte fra fylket sept. 1979 

Alf Skyberg, Kongsvinger 

Agnar Thorstensen, Eidskog 

1980: 

Odd Vanebo er representant for Grue og leder i styret fra mars samme år. 

Peter Kordahl møtte for fylket august 1980 og Ragnhild Q. Haarstad i februar 1981. 

1982/1983: 

Tor Ulvo, Eidskog, er leder i styret. 

I aug. 1982 møtte Hans-Otto Bjørnstadhaugen fra Kongsvinger, 

I oktober, Bjørn O. Anderssen, fra Hedmark fylke. 

1984: 

Styrets representanter skal være politisk valgte (som regel ledere i skolestyret). 

9


Styret får denne sammensetningen av representanter og vararepresentanter 

(Bjørnstadhaugen ble valgt til leder): 

Eidskog: Per Fagernes Svein H. Stenslet 

Grue Odd H. Vanebo Arve Gjedtjernet 

Kongsvinger Hans Otto Bjørnstadhaugen Åse Johnsen 

Nord-Odal Egil Ringerike Torleiv Tuft 

Sør-Odal Rolf Brun, nestleder Inger-Lise Johnsen 

Hedmark fylkesk. Bjørn O. Andersen Peter Kordal 

Oktober 1984 møtte Lillian Halden for fylket. 

Odd H. Vanebo og Svein Stenslet søker kommunene sine om fritak fra vervet i styret, 

men får ikke søknadene innvilget. 

Rolf Svesengen valgt fra Grue. 

Per Nygård fra Eidskog møtte en gang i løpet av 1984. 

Fra 1. januar 1985 ble det bestemt at det skal utbetales godtgjørelse til styrets 

medlemmer, tilsvarende kr. 1500,- til leder, kr. 500 til vara og kr. 200 til andre pr. 

frammøte. Eventuelt skulle representantene ha betalt for tapt arbeidsfortjeneste. 

1. januar 1988 – 31.desember 1991: 

Styret har denne sammensetningen: 

Sør-Odal: Rolf Brun, styreleder Inger-Lise Johnsen 

Eidskog: Jan Frode Johansen Gunnar Hansen 

Grue: Kjell Terje Skadsberg Grete Bonsted 

Kongsvinger: Hans Otto Bjørnstadhaugen Edith Finsrud 

Nord-Odal: Hans Dammen Dag Amundsen 

Hedmark f.k.: Karin Trosdahl Terje Skotterud 

Hans Otto Bjørnstadhaugen trer ut av styret 1. januar 1989. 

1. januar 1992 – 31. desember 1993: 

Kongsvinger: Karin Trosdahl, leder Pernille Egeberg 

Eidskog: Ivar Skulstad Arne Delviken 

Grue: Geir Hvithammer Kåre Jørgensrud 

Fra sept.92: Jørgensrud Bernt Tore Nymoen. 

Nord-Odal: Hans Dammen Odd H. Wang 

Sør-Odal: Rolf Brun Inger-Lise Johnsen 

Hedmark f.k.: Per Johansen. 

1. januar 1994 – 31.desember 1995: 

Nytt valg i styret resulterte i at Karin Trosdal fortsatte som leder, med Rolf Brun som 

nestleder. 

Eidskog trakk seg ut av samarbeidet i 1994, for så å gå inn igjen i 1995. 

10

1. januar 1996- 31.desember 1999: 


Kongsvinger: Arve Bones, leder Pernille Egeberg 

Eidskog: Dag Nilsson Britt. J. Andersen 

Grue: Kari Rudi Eyvind Stenbekken 

Nord-Odal: Hans Øyvind Knapper Thorhild Dammen 

Sør-Odal: Inger-Lise Johnsen Tommy Brattbo 

Hedmark f.k.: Åse Wisløff Nilssen. 

Møtegodtgjørelse til styremedlemmer etter vertskommunens (Kongsvingers) satser. 

Oktober 1997 ble Åse Wisløff Nilssen byttet ut med Maj C, Thorbjørnsen. Vara for 

fylket var Grethe Jordheim. 

Oktober 1998: Nytt varamedlemfra Eidskog: Laila Bjørum. 

1. januar 2000 – 31. desember 2003: 

Konstituering av nytt styre. Styremedlemmene skal være kommunenes rådmenn 

og en representant fra fylkesutdanningssjefens administrasjonen i Hedmark 

fylkeskommune: 

Kongsvinger: Rune Løvberg 

Eidskog: Oddvar Johnsen 

Grue: Terje Hagen 

Nord-Odal: Yngve Øhrbom 

Sør-Odal: Svein Holter. 

Fylket: Sigurd Vabekk Hjelle Egil Mangnes, vara 

Som leder ble Svein Holter, Sør-Odal, valgt. Rune Løvberg, Kongsvinger, ble valgt 

som anvisningsansvarlig for daglig leder. 

Eidskogs representant fra og med 2001 (til 2005) var Mette Vestli Skjong. 

Fra Eidskog møter Sverre Eier i styret noen ganger, 1 gang Svein Arne Korshamn. 

Fra Grue møter Aud Haugsbø (i Terje Hagens sykefravær). 

Fra 2004 er Rune Løvberg, Kongsvinger, leder i styret. 

Sør-Odals nye rådmann Eivind Johansen deltar i styret for første gang 20.09.04. 

I 2005 møter Anne Berit Gullikstad og Anita Goplen fra Grue. 

Fra oktober 2005 er Eidskogs representant administrasjonssjef Hans Einar Holth. 

I 2006-2007: 

Styret ser slik ut: 

Eidskog: Hans Einar Holth 

Grue: Grethe Fossum 

11


Kongsvinger: Rune Løvberg 

Nord-Odal: Yngve Øhrbom. 

Sør-Odal: Eivind Johansen 

Fylket: Sigurd Hjelle Egil Mangnes, vara 

Januar 2006 møtte Åsne Stolpe for Sør-Odal, mens Anita Goplen møtte for Grue i 

april samme år. 

I juli 2006 går Rune Løvberg ut av styret. 

Kari Andreassen, konstituert rådmann i Kongsvinger, møtte for Kongsvinger i oktober 

2006. 

Våren og høsten 2007: Karin Trosdahl møtte for Kongsvinger. 

I mai 2007 møtte Gunnbjørn Lundquist fra Sør-Odal. 

I oktober 2007 møtte Anne Berit Gullikstad fra Grue, mens Øystein Brekke møtte fra 

Sør-Odal. 

2008-2009: 

Eidskog: Hans Einar Holth 

Grue: Kari Andreassen 

Kongsvinger: Oddbjørn Vassli 

Sør-Odal: Eivind Johansen 

Nord-Odal: Yngve Øhrbom (styreleder) 

Fylket: Sigurd Hjelle Egil Mangnes, vara 

2010-2011 

Ny samarbeidsavtale ble forhandlet fram fra 1. Januar 2010. Kongsvinger trekker ut to 

stillinger og deler PPTs mandat i to. GPPS skal arbeide med utredninger og 

sakkyndige vurderinger. Kongsvingers nye enhet for Barn og unge skal arbeide med 

oppfølging og såkalt systemarbeid. Det er sterk faglig uenighet rundt beslutningen om 

deling av PPTs mandat. 

Eidskog: Helge Meyer (ikke møtt). Stedfortreder: Jørgen Bo Gundersen, senere 

Jon Egil Pettersen 

Grue: Kari Andreassen 

Kongsvinger: Oddbjørn Vassli (vår 2010) og Berhard Caspari (høst 2010 og 2011) 

Sør-Odal: Eivind Johansen (vår 2010) og Eyvind Alnæs (ikke møtt høsten 2010, 

2011) 

Nord-Odal: Yngve Øhrbom (styreleder) 

Fylket: Sigurd Hjelle Lars Grosvold, vara 

12

Samlet oversikt over styreledere 


Erik Svenke Solum, Kongsvinger, 1957 – 1961 

Bjørn Bie, Grue, 1962 – 1963 

Henrik Nordstrøm, Brandval, 1963 – 1965 

Peter Kordahl, Grue, 1966 – 1967 

Leif Hundstad, Grue, 1968 – 1969 

Tor Ulvo, Eidskog, 1970 – 1971 

Arnold Skjetne, Sør-Odal, 1972 – 1973 

Ingvar Lund, Åsnes, 1974 – 1975 

Arne Nessøy, Nord-Odal, 1976 – 1977 

Erik Steen, Kongsvinger, 1978 – 1979 

Bjørn Vetle Olsen, Kongsvinger, 1979 

Odd Vanebo, Grue, 1980 – 1981 

Tor Ulvo, Eidskog, 1982 – 1983 

Hans Otto Bjørnstadhaugen, Kongsvinger, 1984-1987 

Rolf Bruun, Sør-Odal, 1988-1991 

Karin Trosdahl, Kongsvinger, 1992 – 1995 

Arve Bones, Kongsvinger, 1996 – 1999 

Svein Holter, Sør-Odal, 2000 – 2003 

Rune Løvberg, Kongsvinger, 2004 – 2006 

Yngve Øhrbom, Nord-Odal, 2006 – d.d. 

Eksempler på saker som har vært til behandling 

Valg av medlemmer til utarbeidelse av statutter, 1956. 

Utlysning av stilling som skolepsykolog, 1956. 

Vedekter for Glåmdal skolepsykologisk kontor, 1956. 

Nord-Odal med i skolepsykologkretsen i september 1958. 

Første årsmelding for tjenesten: 1961/62. 

Vedtektsendringer fra 1.1.1964 pga. Eidskogs tilslutning og 

kommunesammenslåing. 

Søknad fra Åsnes kommune om tilslutning til samarbeidet ( fra 1.7.1964). 

Pålegg fra departementet om statistikkføring ved Skolepsykologisk kontor. 

Innkjøp av skrivemaskin og sverteduplikator og tørrkopimaskin, 1968. 

Vedtektsendring, 1970 og 1972. 

Styret ber kontoret sette opp forslag til retningslinjer for førskoleuka mht. 

timetall og antall lærere pr. klasse. 

Styret er i de første tiårene sterkt inne i ledelsen av kontoret og (daglig) faglig 

leder er delegert svært lite administrativt. Det er styresaker på ganske små 

avgjørelser, som for eksemplel kursdeltakelser, sykepermisjoner. Det er 

styreleder som har anvisningsmyndighet. Dette blir først gitt til daglig leder i 

1974 ved vedtektsendring. Tallet på saker i styret ligger i disse årene på rundt 

70 saker pr. år. 

Søknad til sosialdepartementet om å få bruke BUP’s personale til supervisjon 

for skolepsykologene/kurator. 

1973: 5 dagers uke innført. 

13


I 1974: Revisjon av førskoleuka, samarbeid med Pedagogisk service senter. 

Kontorsamboerskap i Solørveien med delt husleie. 

Fra. 1.1.1978. Felles PPT med fylket (de videregående skolene dekkes). Noe 

senere ble det også vedtak om at Jønsberg landbruksskole og Tjaberg 

spesialskole skulle ligge under Glåmdal skolepsykologisk kontor. 

Oppsigelse fra Åsnes fra 1.8.1978. 

Vedtektsendring i forbindelse med forandring av dekningsområde, og hvem 

som har rett til å delta på styremøtene til PPT (ordfører, rådmann, skolesjef, 

fylkesskolesjef, repr. fagpersonalet, repr. annet personale). Vedtektsendring på 

at skolesjefen i vertskommunen får anvisningsmyndighet. Nytt navn: Glåmdal 

pedagogisk-psykologisk kontor. 

Bemanningsøkning, 78/79. 

1978: Reduksjon av arbeidstid fra 40t/uke til 37,5t/uke. 

1979: Oppsigelse av samarbeidsavtalen fra Hedmark fylke, men saken ble 

utsatt og senere opphevet. 

1979: PPT skal overta Mental Barnehjelps lekotek, avd. Glåmdal. 

I 1980 ble det foreslått vedtektsendring i forbindelse med ”leder har møte, - 

tale - og forslagsrett på styremøter”, tatt opp igjen i 1983. 

I tiden rundt 1980 vurdere Odalen å danne eget PP-kontor på Skarnes (3 

fagpersoner). 

Januar 1983: Konsesjon for klientregistre foreligger. 

Sak 24/83: Vedtektsendring i forbindelse med budsjettbehandling, og frist 1. 

april for kommende års budsjett. Fra 01.01.1984. 

Fra og med 01.01.1984: Politiske representanter i styret for PPT. (Ledere i 

utvalgene for undervisning (skolestyrene)). 

1984: Samarbeidsavtalen, prinsipper for interkommunalt samarbeid.. 

Fylkeskretsens forslag (4 fra fylkeskretsen NKS + 1 fra fylkesmannen) gir 

styret for PPT avgjørende budsjettmyndighet. De ansatte støttet dette, men det 

ble ikke vedtatt. 

1986: Vedtektsendringer (presiseringer, reformuleringer, omredigeringer). 

Våren 1986, PPT deltar ikke lenger i førskoleuka. 

1989: Skolesjefsamling i Sør-regionen: PP-kontoret endrer rolle for å ivareta 

behovene når kommunene skal overta HVPU-ansvar. Interkommunal tjeneste 

eller kommunale tjenester i samarbeid med andre etater i kommunene? 

Kongsvingers skolesjef ønsker oppsplitting av tjenesten. Forslag fra Sør-Odal 

om at Odalskommunene slås sammen, evt. med videregående skole. Kontorets 

leder Per Lem deltok. 

Styret v/PPT ga en pressemelding i juni med støtte til samarbeidsavtalen. 

Adm. ved Glåmdal PPT pålegges å ta kontakt med de enkelte skolekontorer 

og fylket for gjennomgang av kontorets organisering. 

Møte med skolesjefene, skoledirektøren, styreformannen og leder på kontoret. 

(skolesjefene setter krav til organiseringen på PP-kontoret, samarbeidsmåter 

med mer. 

Utvalg nedsatt: 2 skolesjefer, 2. politisk valgte, styreformann, daglig leder 

v/PPT, evt. skoledirektøren. 

1990: Deltagelse i prosjektet ” Barnevern-skole/barnehage-PPT”. Pålagt av 

styret. 

14


Fagpersonalets protokollførsel: De ser seg ikke i stand til å delta pga 

turbulente forhold, men pålegges av styret å delta og prioritere det øvrige PParbeidet 

deretter. 

Bemanning i forb. Med HVPU-reformen. 

Prioritering av arbeidsoppgaver ved PPT. 

Styret vedtar budsjettøkning/stillingsøkning/romutvidelse i forbindelse med 

HVPU-reformen, men det legges fram for kommunene til godkjenning. 

Prioritering/bemanning: (10 fagstillinger bør opprettholdes, 1 stilling har vært 

ubesatt pga budsjett). 

Styret pålegger PP-kontoret å samarbeide med Nord-Odal ungdomsskole (N- 

Odal har p.t. ingen kontaktperson der). 

Kongsvinger kommunes personalpolitiske retningslinjer skal følges av 

Glåmdal PPT. 

Prioritering av arbeidsoppgaver. Press på PPT på grunn av budsjettreduksjon 

og økte oppgaver (HVPU-reformen og prosjekt 

PPT/Barnev./barnehage/skole).Ingen prioritering mellom gruppene, men i 

forhold til grad av funksjonhemning. Nedprioritering av voksne klienter. 

1991: Prioritering av sakkyndighetsarbeid: Pga av arbeidssituasjonen. 

1992. Om honorar til pediatrisk bistand. PPT mener at honorar ikke skal 

utløses ved samarbeid om tjenester. 

Personalsituasjonen:1 psykolog/leder,5 spesialpedagoger, 2 sosialpedagoger, 1 

sosionom. 

Fremleggelse av personalsituasjonen/lønnssituasjonen, vedtak om å bruke 

lønnsstigen aktivt. 

Høringsnotat om evt. lokal PP-tjeneste i Eidskog. 

1993: Organisering av PPT, brev fra Utdanningsdirektøren, møte om PPkontorets 

framtid. 

1994: Oppsigelse av Samarbeidsavtalen fra Eidskog kommune (fom 2/1-95). 

Ny samarbeidsavtale fra og med 1/5-95 i henhold til den nye kommuneloven. 

1994: Eidskog kommune søker om fortsatt tilslutning til Glåmdal PPT. 

Orientering til styret om arbeidsmengden ved PPT. 

Styret vedtar at budsjett 1994 skal revideres til 10 fagstllinger (og innbefatte 

Eidskog). 

Leder ved kontoret gis fullmakt til å foreta interne ansettelser. 

Samarbeidsavtalen for Glåmdal PP-kontor. Fylket har innvendinger (misnøye 

med PPT?). Styret går inn for avtalen (flertall) men arbeidsutvalget/daglig 

leder møter fylket til drøfting. 

1996: Årsaker til ”turnover” ved PPT. (Starten på prosessen om lønnsutvikling 

for fagpersonalet. 

Vedtatt noe høyere lønnsplassering for fagpersonalet i forhold til ansiennitet, 

osv. 

1997: Ny organisering fra høsten 1997. (Reform 97). Faste kontaktpersoner. 

Besøksfrekvensen halveres, kompetanseprinsippet (andre fagpersoner går inn). 

Mer ubunden tid for fagpersonalet. 

Ny logo, ny profilering av kontoret. 

Planlegging av PP-kontorets 40-årsjubileum. Fagkomité med medlemmer fra 

styret nedsatt. Kursdag foreslås. 

15


Presse-etiske retningslinjer ved Glåmdal PPT. 

Bemanningen våren 1998: 8 fagstillinger. Det lyses ut stillinger for 2 PPrådgivere. 

1998: Arbeidsgruppe opprettet for utarbeidelse av ny samarbeidsavtale. 

Ny samarbeidsavtale. Behandling i styret for PPT, deretter behandling i 

kommunestyrene. 

Justering av lønnsplan for Glåmdal PPT. Styret går inn for at fagpersonalet 

ved Glåmdal PPt skal ligge minst to lønnstrinn høyere enn de ville gjort i 

undervisningsstilling. 

Opprykkstakten reduseres fra to til ett år for nyansatte. 

Leder Sissel Vestli søker om permisjon fra mars og ut året 1999.(senere 

utvidet med et halvt år). Geir Eriksen tilsettes som vikar for leder. 

Etablering av PPT som eget selskap fom. 1. januar 1999. 

Budsjettet for 1999, Grue og Kongsvinger reduserer refusjon til PPT og får 

tilsvarende reduksjon i tjenestetilbudet. 

Fra og med 01.08.1999: Overføring av 3 statsstillinger fra kompetansesentre. 

Avtale med Åsnes omtjenesteytelse i ½ stilling av statsmidlene. 

Samarbeidsavtalen gjeldende fom 012.01.2000 ferdig med rettelser etter 

høringsrunde i kommunene. Sendes ut til underskrift. Det blir rådmenn i 

styret. 

Lekoteket avvikles fra og med 2000. Lekene distribueres til eierkommunene. 

Glåmdal PP-kontor som eget selskap meldes ikke inn i KS. (Er allerede 

medlem som interkommunalt selskap etter kommunelovens § 27.). 

1999: Revidering av lønnsplan. 

2000: Konstituering og valg i styret etter ny samarbeidsavtale (administrativt 

styre v/rådmenn). 

PP-kontorets 6-årskampanje starter i år 2000 (Hjertevekst på timeplanen). 

Delegering av myndighet til PP-kontorets daglige leder. (Styret delegerer 

myndighet til å foreta ansettelse/oppsigelse og til omdisponeringer innenfor 

budsjettets ramme, herunder også avsetning og bruk av disposisjonsfond). 

2001: PP-kontoret søker om å bli tilkoblet Kongsvinger kommunes datanett. 

Da intet har skjedd fra vertskommunens side, innfører PP-kontoret brannmur 

(ny server) og utskifting av alle harddisker (bruk av disposisjonsfond). 

2003: Avtale om arbeid i Zero-nettverket med Høgskolen i Stavanger. 

Videreføring av de statlige kompetansestillingene. 

Samarbeidsavtalen utløper 31.12.04. Arbeidsgruppe nedsettes. 

2004: Utvidet tjenestetilbud for minoritetsspråklige. Starter utredning. 

Mobiltelefoner til fagpersonene. 

Ny samarbeidsavtale fom. 1.1.2005. Nytt navn: Glåmdal PP-senter. 

2006: Statusrapport til styret. Økning i antall henvisninger til PPS. 

Nytt datasystem som går på ”autentisering”; de ansatte kan logge seg på 

PPS´server fra utsiden. Anskaffelse av nye servere på leasingavtale. 

2007: Prosjektledelse i GPPS for et prosjekt i regi av Nasjonalt senter for 

flerspråklig opplæring (NAFO), Høgskolen i Oslo. 

2007: Utredning om seniorpolitikk for GPPS 

Bærbare PC-er til alle fagpersoner. 

2008: Arbeidsgiverstrategi for GPPS. 

2009: Utvalg satt ned for å se på ny samarbeidsavtale gjeldende fom. 2010. 

16


Ny samarbeidsavtale godkjent. 

2010: Drøftinger av samarbeidsavtalen. Avklaringer. 

Bestilleroppdrag (”aktivitetsavtale” mellom kommunene/fylket og GPPS) 

innføres. 

Kongsvinger trekker ut to fagstillinger, som plasseres i nyetablert enhet for 

barn og unge. 

2011: Samrådingsmøter med styret, skolefaglig ansvarlige og GPPS avholdes i 

tråd med ny samarbeidsavtale. 

Gjentatte drøftinger av samarbeidsavtalen utover i 2011. Det interkommunale 

PP-samarbeidet diskuteres. 

Fra å behandle nær 70 saker på ett år rundt 1970, har tallet på styresaker gått betydelig 

ned, og ligger i dag på ca. 6-8 saker pr. år. 

17

LOKALER 


Det står ikke i styrepapirene, men historien forteller at Sigvart Asheim, som ble ansatt 

som skolepsykolog året før det interkommunale samarbeidet formelt ble stiftet, den 

første tiden hadde kontorplass i toppetasjen på Tjaberg skole i Sør-Odal. I oktober 

1957 flyttet skolepsykologisk kontor til advokat Voss´ villa under Festningen, som en 

midlertidig ordning. 

I juni 1958 ble det innredet lokaler i Vinger sentralskoles 3. etasje, senere 

Kongsvinger Folkeskole, og høsten 1962 var kontoret igjen på flyttefot og det ble 

skrevet kontrakt på lokaler på 72,2 m2 i Glommengt. 22 (Tronsmogården). Her holdt 

kontoret til i 8 år, før det ble skrevet ny leiekontrakt mellom Kongsvinger kommune 

og Glåmdal skolepsykologisk kontor (1.oktober 1970) for kontorer i Solørveien 13- 

Norskogveien 16 (Glåmdal Kraftlags lokaler). Leiekostnadene var kr. 6000,- pr. år. 

Etter en tiårsperiode i disse lokalene, bar det videre til lokaler i Jernbanegt. 14 den 1. 

august 1980. Høsten samme år hadde GSPK en offentlig presentasjon av sine nye 

lokaler. 

I 1982 ble kontorlokalene utvidet til 293 m2. På dette tidspunktet hadde kontoret ti 

fagpersoner, inklusive leder og to merkantilt ansatte. 

I 1988 overtok kontoret i tillegg advokat Brændens lokaler i Snaresenteret, slik at 

kontorarealet økte ytterligere. Ny leiekontrakt med Snaresenteret AS, som ble 

utarbeidet i forhold til en utvidelse av lokalene med 100 m2; medførte rom til en 

ekstra kontorplass, eget samtalerom m/enveisspeil og observasjonsrom, større 

vestibyle, lekotek med dagslys/innlagt vann og ny og bedre plassering av møterom. 

Dette ble gjort uten merkostnad for kontoret, men med krav om 7 års leiekontrakt. 

Sommeren 1999 var det på nytt behov for utvidelse av kontorlokalene i forbindelse 

med tre statsstillinger som ble lagt til Glåmdal PP-kontor som en konsekvens av 

nedbyggingen av de statlige spesialpedagogiske kompetansesentrene. Det ble innredet 

møterom i 3. etg. med egen kjøkkenavdeling og skrevet leiekontrakt for 1 år av 

gangen. 

I 1999 startet arbeidet med å finne nye lokaler, etter at kontraktsperioden med 

Snaresenteret gikk ut og denne utleieren ville bygge om sine lokaler. Følgende 

muligheter ble sett på og vurdert; i to forskjellige prosesser (i 1999 og i 2000): 

Fortsatt kontorer i Snaresenteret (etter ombygging), lokaler der som Arbeidskontoret 

tidligere hadde lokaler og i det tidligere DnB bygget; begge eid av Kalle Erzeid, 

lokaler i det tidligere Telenorbygget i Sofiesgt. eller i gamle Grand hotell i 

Digerudveien 1, halve 3. og hele 4. etg. (og hvor DNB har lokaler i 1., 2. og halve 3. 

etg.). Det ble også undersøkt om Hedmark fylkeskommune hadde ledige lokaler 

disponible i Kongsvinger (bla. i et tidligere hybelhus på SIVA og i Sentrum 

videregående skole, dersom skolen flyttet sin virksomhet til Rasta). 

Valget falt til slutt på gamle Grand hotell, Digerudveien 1, hvor kontoret fikk innredet 

lokaler i halve 3. og hele 4. etg. Leiekontrakt ble skrevet i juli 2001, mens 

innflyttingen skjedde i juni 2002. Leiekontrakt ble skrevet for 15 år. 

18


I forbindelse med planene om utbygging av Kongsvinger sykehus, ble det tatt opp i 

styret hvorvidt kontoret skulle melde sin interesse til samlokalisering. Saken ble aldri 

aktualisert. Det ble også også tatt opp i styret eventuell samlokalisering med 

Kongsvinger kommune i forbindelse med bygging av nytt bibliotek og ny Sentrum 

videregående skole, uten at dette ble fulgt opp (våren 2008). 

De første styremøtene til kontoret ble fram til april 1967 avholdt på Kaffistova i 

Kongsvinger, med noen få unntak. Av og til ble også bystyresalen i Kongsvinger 

brukt (1960), Odalstunet eller Morken, Slobrua. Av og til ble også Åsnes rådhus, 

Eidskog rådhus og Vennersberg skole brukt. Flere styremøter i begynnelsen av 1980 

årene ble avholdt i formannskapssalen i Kongsvinger kommune. 

Eksempler på saker som har blitt behandlet opp igjennom årene og om gjelder det 

fysiske arbeidsmiljøet, er bla. nytt ventilasjonsanlegg, bygging av eget røykerom (som 

følge av lov om vern mot tobakkskader, røykeloven) og en rapport fra Arbeidstilsynet 

etter inspeksjon i november 2000 pga. fuktskader i lokalene i Snaresenteret; noe som 

medførte at kontoret måtte stenge helt en periode. 

Glåmdal PPS samarbeidet tett en periode (2002-03) med Huseby kompetansesenter 

(for barn, unge og voksne med synsvansker), da Huseby frikjøpte en fagperson i 50 % 

stilling og det ble inngått samarbeidsavtale om samlokalisering med dekning av 

tilhørende utgifter. 

Det ble forhandlet fram leieavtale for parkering med Kalle Erzeid i forbindelse med 

inngått leiekontrakt i 2001. I 2003 ble kontoret tilsuttet Kongsvinger kommunes 

strømavtale, og i oktober 2006 ble det inngått renholdsavtale med Kongsvinger 

kommune. 

Fram til 2006 hadde kontoret hatt ”private” renholdere (både enkeltpersoner og 

firmaer). 

19

ANSATTE 


Oversikten er etter tilsettelsesår, og sier ingenting om hvor lenge hver enkelt 

medarbeider har vært ansatt ved kontoret/senteret. 

1956 

Sigvald Asheim, Ås, ansatt som skolepsykolog året før formell stiftelse av kontoret. 

Kontorets første leder 

1958 

Arne Lie, Fjellhamar, ansatt som skolepsykolog og leder 

1959 

Odd Seierstad, kontorassistent, halv stilling fram til 1966, deretter hel. Senere 

kontorfullmektig. 

Han vasket i tillegg lokalene 3g/uke for kr. 1,11 pr. time! 

1962 

Gunnar Larsgård, spesialpedagog 

1963 

Ingrid Kvesetberget, vaskehjelp 

1964 

Martin Austvik, Lillestrøm, logoped/spesialpedagog 

Johnny Bramset, Fagernes, skolepsykolog 

Før Åsnes kom inn i samarbeidet hadde kontoret 1 psykolog, 1 logoped og 

kontorassistent i deltidsstilling. 

1966 

Juul Stubberud, sosialkurator 

Synnøve Holen, kontorassistent 

Sibylla Gross, Vestfalen i Tyskland, psykologstudent og hospitant 

1968 

Bjørg Eimstad, praktikant fra Sosialskolen i Trondheim. 

Liv Anni Gullikstad, Oslo, logoped (gav bistand i enkeltsaker) 

Fru Isaksen, vaskehjelp (ingen opplysninger om hennes fornavn!) 

Mona Sørlie, vaskehjelp, overtok etter fru Isaksen 

20

1969 


Erik Evang, Kongsvinger, logoped og kontorets leder fra 1970 

I flere år i denne tiårs perioden (fra 1960-70) var det vanskeligheter med å få 

rekruttert og tilsatt fagpersonale. 

1971 

Anne Grethe Nordseth, vaskehjelp 

1972 

Våren 1972 søkes det etter 2 skolepsykologer, 1 logoped og 1 spesialpedagog. 

Behov for opprettelse av stilling som førskolelærer utredes. 

Tone Herbjørnsrud, psykolog 

Anne Britt Kristoffersen, sosialkurator 

Erik Skara, spesialpedagog 

Marina Skalin, Motala, psykolog 

Gunnel Colnerud, Linköping, psykolog 

Rønnaug Moen (senere Børresen), kontorassistent 

1973 

Elisabeth Nystrøm (vikar for Marina Skalin) 

Ola Svorken, spesialpedagog og leder 

Kerstin Rångeby, Arvika, psykolog 

Bertil Nord, Gøteborg, psykolog 

1974 

Gro Lem, psykolog (leder i to år) 

Per Lem, psykolog (leder fra 1976 til 1990) 

Per Magnus Stallemo, spesialpedagog 

Bjørn Hornslien, student, sommerjobb 

Personalet ved skolepsykologisk kontor fikk delta i Kongsvinger kommunes 

bedriftslegeordning fra august 1974. 

1975 

Kari Bigset, sosialkurator 

Dag Nilsson, barnelege/pediatrist (engasjert m/refusjonsordning) 

1976 

Det opprettes enda en psykologstilling. 

Anne Lise Rabbum, sosialkurator 

Steinar Vågen, spesialpedagog 

Knut Fadum, psykolog 

21

Knut Terje Kvittingen, psykolog 

Grethe Sander- Larsen, kontorassistent 

1977 


Tove Hveberg, kontorassisent, deltidsstilling 

Gerd-Mari Njøsen, kontorassistent, deltidsstilling 

Cato Bekkevold, psykolog 

1978 

Torhild Island, sosionom 

Erland Wilmar, Landås, psykolog 

May Lisa Bolkan, sosionom 

I 1978 fikk kontoret nytt navn, Glåmdal pedagogisk-psykologisk kontor 

1979 

Anne Marie Johnsgaard, sosionom 

I 1978/79 hadde kontoret, medregnet videregående skole (men eksklusive Åsnes) 

3 psykologer, 3 spesialpedagoger (derav 1 førskolelærer), 2 sosialkuratorer 

samt 2 i administrasjonen. Leder (psykolog) hadde delt stilling 50/50 som 

administrativ leder og PP-rådgiver. Av 8 fagpersoner skulle 1 person betjene 

videregående skole. 

I 1970-årene var det vanskelig å rekruttere, spesielt sosialkurator, men også 

spesialpedagoger. 

Ved sykmeldingsperioder, svangerskapspermisjoner, militærtjenestepermisjoner 

og lignende måtte det søkes om bibehold av lønn. 

1980 

Økning til 10 fagpersoner, 2 personer skulle betjene fylket (de videregående 

skolene). 

Britt Skaar, sosionom 

Toril Stangnes Dalbakk, sosionom 

David Knutsen, psykolog 

Anne Grethe Flissundet, kontorassistent 

Tariffavtalen for PP-tjenesten: 2 uker ekstra ferie for fagpersonell innføres. 

1981 

Kjell Knudsen, logoped/spesialpedagog 

Fra 1.januar 81 overføres fagpersonalet fra Statens pensjonskasse til 

Kommunenes landspensjonskasse (KLP). 

22

1982 


Cato Harlem, spesialpedagog 

Turid Kavli, psykolog (senere leder fra 1992 – 1996) 

Inger Ødegaard, kontorassistent, deltid 

Mimi Trømborg, ergoterapeut (til lekoteket på time/konsulentbasis) 

Solveig Bratlie, Magnor, (engasjert på timebasis som vikar for fullmektig Seierstad) 

Inger Ødegård, vikar deltid (for Tove Hveberg) 

1983 

Mariann Græsberg Ericsson, sekretær deltid 

Bjørn Roar Angvik, Oslo, psykolog 

Kongsvinger skolekontor ønsker at kontoret skal være åpent hele sommeren. 

Tidligere har fagpersonalet tatt ut ferie om sommeren og kontorpersonalet har 

hatt anledning til å søke om ekstra ferie uten lønn, slik at kontoret har vært noen 

uker stengt. 

Cand.paed.studiet er opprettet, og organisasjonene ønsker at stillingsutlysninger 

for PP-rådgivere inneholder ønske om denne utdanningen. 

1984 

Ruth Larsen, kontorassistent, deltid 

Tore Johnsen, logoped (vikar for Kjell Knudsen) 

Kari Marie Aaserud, spesialpedagog, senere cand.paed.spec. 

1985 

Tove Hveberg, sosionom 

Anne Regi Ring, førskolelærer/lekotekleder/spesialpedagog 

Anne Gram-Larsen, Grue, sekretær 

Sølvi Haugen, kontorassistent deltid. Sosionom i full stilling fra 1998 

1986 

Ellen Henriksen, spesialpedagog 

Sivert Versland, psykolog 

1987 

Anne Kristin Øieroset (senere Hansen Langeland), spesialpedagog 

Beryl Jullum, sekretær, senere personal- og økonomikonsulent (til 2008) 

1987 hadde kontoret denne bemanningen: 

Psykologer: Per Lem (50 % leder), Turid Kavli, David Knutsen, Sivert Versland. 

Spesialpedagoger: Kari Marie Aaserud, Anne Kristin Øieroset (senere Hansen 

Langeland), Kjell Knudsen, Anne Regi Ring (førskolelærer/lekotekleder). 

Sosionomer: Britt Skaar, Tove Hveberg. 

23


Administrative stillinger: Sølvi Haugen og Gerd-Mari Njøsen, kontorassistenter, 50 % 

stilling hver. 

Beryl Jullum, sekretær. Til sammen 10 fagstillinger og 2 kontorstillinger. 

1988 

Tora Hope, Charlottenberg, sosialpedagog 

1989 

Inga Lind, Oslo, psykolog 

1990 

Rune Dag Forsmo, psykolog/PP-rådgiver 

Karin Moen, PP-rådgiver og konstituert leder fra 1990-1992 

Cand. polit. graden godkjennes ikke som likeverdig med cand. paed. spec. og 

cand. psychol.graden. 

Dette vedtaket blir opphevet i 1990 (jf. styresak 4/90). 

Kongsvinger kommune stadfester arbeidstid for alle til 37,5 t/uke. 

Tallet på stillingshjemler er fortsatt 4 PP-rådgivere, 4 spesialpedagoger og 2 

sosionomer og 2 kontorstillinger, men pga. budsjettnedskjæringer høsten 1989 

var det i tiden etterpå ansatt bare 1 sosionom og 3 PP-rådgivere (istedenfor hhv. 

2 og 4). 

1991 

Ingar Fjørtoft, spesialpedagog 

Budsjettforslag om gjeninnføring av 10 fagstillinger ble ikke vedtatt. 

1992 

Turid Kavli, psykolog./PP-rådgiver og leder 

Tor Aas, cand.polit./PP-rådgiver 

Aage Engen, spesialpedagog 

Iselin Sæthre, Oslo, psykologstudent 

Liv Thorstensen, sosionom 

Kirsten Bøckman, Charlottenberg, spesialpedagog 

Bemanning august 1992: 1 psykolog/leder, 5 spesialpedagoger, 

2 sosialpedagoger, 1 sosionom samt merkantilt personale. 

Kontoret får retningslinjer vedrørende avspasering, overtid og fleksitid. 

1993 

Åse Westby, psykolog/PP-rådgiver, deltid 

Mona Bakken, barnevernspedagog (ansatt to perioder) 

24

1994 


Janne Herseth, spesialpedagog, senere cand.ed. 

Inger Rime, Fagernes, PP-rådgiver 

1995 

Mari Nordberg Moen, Gjerdrum, psykologstudent 

Kwabena Owusu, Bergen, psykolog 

Heidi Søreng, spesialpedagog 

1996 

Geir Eriksen, cand.paed./familieterapeut/PP-rådgiver. Leder i ett år, fra 01.03.99- 

1.3.2000 

Stig Holen, cand.polit./PP-rådgiver 

Sissel Vestli, cand.polit.og lektor/PP-rådgiver. Leder – dd. (perm. 1999-2000) 

Roy Tore Stunes, psykolog/PP-rådgiver 

Ingrid Maria Larsen (senere Ulheim), spesialpedagog, senere cand.ed. (ansatt i tre 

perioder) 

1997 

Ragnhild H. Fagerheim, spesialpedagog 

1998 

Mona Elice Rudshaug, cand.paed./PP-rådgiver 

Helene Dæhlin, lektor/PP-rådgiver 

Anette Wiberg, sekretær deltid 

1999 

Agneta Dahlin, Arvika, Mst. i psykologi/PP-rådgiver 

Elin M. Solheim, Årnes, spesialpedagog 

I 1999 fikk kontoret tilført 3 statsstillinger etter nedbemanninng av de statlige 

spesialpedagogiske kompetansesentrene. En halv av de 3 stillingene ble 

øremerket tjenester til Åsnes kommune. Stillingene skulle tilføre PP-tjenesten 

noe nytt, og ikke være en kompensasjon for for dårlig bemanning eller svak 

økonomi. På landsbasis var det 300 stillinger som ble fordelt på de kommunale 

og interkommunale PP-kontorene. Hedmark fikk 12 og av disse fikk Glåmdal 

PP-kontor 3. Kontoret var representert (v/leder) i gruppa som fordelte 

stillingene. 

Stillingene ble øremerket ekstra satsing innen områdene systemrettet arbeid, 

lese-og skrivevansker, sammensatte lærevansker og sosiale- og emosjonelle 

vansker. Tre fagpersoner fikk disse statsstillingene etter ordinær 

søknadsprosedyre: Lektor/PP-rådgiver Helene Dæhlin (sos.em.), spesialpedagog 

Ingar Fjørtoft (lese-/skrive) og cand.paed.spec. og Marte meo terapeut Kari 

Marie Aaserud (sammensatte lærev.) 

25

2001 


Anita Løken, logoped/spesialpedagog 

Martti Kujansuu, Arvika, psykolog/PP-rådgiver, deltid 

Anny Marethe Vollan, cand.polit./synspedagog/mobilitetspedagog 

Knut Kind, cand.theol./familieterapeut/PP-rådgiver 

2003 

Nils Petter Lauvrak, psykolog (også noe psykologbistand i 99-01) 

Sissel I. Anderssen, cand.polit. og lektor/PP-rådgiver 

2004 

Torgrimur Sigfusson, psykolog/PP-rådgiver 

2005 

Erlend Aschehoug, psykolog/PP-rådgiver 

2006 

Marte Skjerping, sekretærvikar (student UiO), kort tid 

Line B. Jansen, kommunalkandidat, først sekretærvikar og fra 2008 fast stilling som 

personal- og økonomikonsulent 

2007 

Kristin Fløtten, cand.paed.spec./PP-rådgiver 

Edmond Lyle, cand.psychol./PP-rådgiver, deltid (hospitert i 2004) 

Sissel I. Anderssen, cand.polit. og lektor/PP-rådgiver (tilsatt på nytt) 

Ingrid Ulheim, cand.ed./PP-rådgiver, vikar 

2008 

Siw Anita Klingenberg, PPS sekretær 

Kjersti E. Heitun, Mst. i pedagogikk/barnevernspedagog/PP-rådgiver 

Trude Fjeldseth, pedagog, vikar (senere fast tilsatt) 

Jørgen Haug, vikar, spesialpedagog (senere fast tilsatt i 80 % stilling) 

2009 

Hanne Skaraberget, Mst. i spesialpedagogikk/PP-rådgiver 

26

2010 


Annelinn Skjong-Børsting, Mst. i helse- og organisasjonspsykologi/PP-rådgiver 

(vikar) 

Lena Godnes Iversen, spesialpedagog (vikar) 

Oversikt over ledere 

Sigvald Asheim, 1957 - 1958 

Arne Lie, 1958 – 1970 

Erik Evang, 1970 – 1973 

Ola Svorken, 1973 – 1974 

Gro Kvittingen, 1974 – 1977 

Per Lem, 1977 – 1991 

Karin Moen, 1991 – 1992 

Turid Kavli, 1992 – 1996 

Sissel Vestli, 1996 – 1999 

Geir Eriksen, 1999 – 2000 

Sissel Vestli, 2000 - dd 

Gullkandidater 

Personale som har jobbet i tjenesten i mer enn 25 år: 

Gerd-Mari Njøsen, sekretær (begynte som kontorfullmektig i 1977, nå sluttet). 

Kari Marie Aaserud, cand.paed.spec./Marte meo-terapeut/PP-rådgiver (begynte som 

spesialpedagog i 1984, fortsatt i jobb ved GPPS). 

Sølvi Haugen, sosionom (begynte som kontorfullmektig i 1985, fortsatt i jobb ved 

PS). 

27


ØKONOMI 

Oversikten under er ikke fullstendig, men den gir likevel et godt bilde av 

utviklingen av virksomheten. Fra 1996 har GPPS vært svært aktive mht. å få 

eksterne midler til ulike prosjekter. Jobbing med prosjekter har vært en 

arbeidsmetode, som har gitt både brukere og ansatte kompetanseheving. Fordi 

GPPS er en interkommunal virksomhet, har det vært lettere å skaffe slike 

midler. Mange av våre store flerårige prosjekter; Hjertevekst, Give me five, Les 

for livet o.a. har gjennom flere år fått tildelt eksterne midler. Dette er prosjekter 

som alle kommuner har deltatt i. Enkelte andre store landsdekkende prosjekter 

har vi deltatt på gratis, og vil ikke framkomme i oversikten (for eksempel 

antimobbe-programmet Zero, og delvis også NAFO-prosjektet: om 

kompetanseheving for PPT innen flerspråksproblematikk – pågår fortsatt). I 

forbindelse med prosjektene har GPPS samarbeidet med Universitetet i Oslo, 

Institutt for spesialpedagogikk, Høgskolen i Hedmark, Rådet for psykisk helse, 

Kompetansesenteret for narkolepsi, Kriminalitetsforebyggende råd, Bredtvet 

kompetansesenter og mange flere. 

*) 

Budsjettet i 1957 utgjorde kr. 35200,- . 

Fordeling av utgifter skjedde etter vedtektene i samarbeidsavtalen: 

”Utgiftene fordeles i forhold til barnetallet, antall barn ved slutten av skoleåret 

avrundet til nærmeste 25, legges til grunn for etterfølgende budsjettår”. 

Senere samme år, ble det avsatt kr. 1.800,- 1) til kontorhjelp (budsjettøkning). 

Budsjett for 1959/1960 var på kr. 49.000. 

18.06.62: Budsjettforslag 1963: Brutto utgifter kr. 87.998. 

Budsjett for 1966: kr. 151.290. 

02.02.1967: Elevtall i grunnskolen som beregningsgrunnlag for dekning av utgifter til 

skolepsykologisk kontor. 

September 1968: Arbeidsutvalget gis fullmakt til å foreta overføringer innenfor 

budsjettets ramme. 

Budsjett 1970: kr. 271.000. 

OBS: Til inntekt i budsjettene fikk skolepsykologisk kontor refusjon fra staten (50%) 

for skolepsykolog og kurator. 

Budsjett 1972: kr. 463.000,-. 

I 1973, i forbindelse med tilsettinger, ble det tatt opp lån til 3 leiligheter for ansatte, 

pålydende kr. 21.650. 

Videre er det skaffet leiligheter til flere tilsatte, da de fleste kom utenfra. Noen ansatte 

kjøpte dem ut. 

*) Tall for enkelte budsjettår mangler/er mangelfulle og budsjett-tallene er oppgitt enten som netto 

beløp eller brutto beløp. 

28

Budsjett 1975: kr. 706.800. 

Budsjett 1977: kr. 977.768. 

Budsjett 1979: kr. 1.340.000. 

Budsjett 1982: kr. 2.188.700. 


Budsjett 1983: kr. 2.242.333 (hvorav 83 % er lønn/sos.utg.) 

I sak 31/83 vedr. budsjett 1984 er det en styresak om hvorvidt Kongsvinger kommune 

(rådmannen) har hjemmel til å endre PP-kontorets budsjett iht Samarbeidsavtalen. 

Budsjett 1985: kr. 2.406.150, statsrefusjon lønn: kr 648.990 (brutto lønn 

kr.1.456.800). 

Budsjett 1986: kr. 2.815.319. 

Fra 01.01.86: Inntektssystemet med statsrefusjon for lønn faller bort. 

Budsjett 1988: kr. 3.441.300, redusert til kr. 3.310.000 (etter pålegg fra Kongsvinger 

kommune). 

På 1988-budsjettet blir det satt av kr. 60.000 2) til datautstyr for aller første gang i 

kontorets historie (førstgangsinvestestering). 

Budsjett 1989: kr 3.441.300 etter revidering/innstramming av rammen. (Skolesjefen i 

Kongsvinger har presseoppslag). 

Budsjett 1990: kr. 3.722.000 (revidert til kr. 3.578.000). 

Budsjett 1992: kr. 3.905.300 (revidert til kr. 3.832.500). 

Budsjett 1993: kr. 4.158.500 (gjeninnsetting av sosionomstillingen). Rådmannsmøte i 

sept. 1992 besluttet uendret budsjett i forhold til 1992, men styret for PPT 

opprettholdt budsjettforslaget. Budsjett vedtatt med brutto kr. 3.775.000,- etter pålegg 

fra Kongsvinger kommune, dvs. ingen kompensasjon for lønns- og prisstigning. 

Regnskap 1992: 47.000 lavere enn budsjettert, mindre regning til kommunene. 

Budsjett 1994: Forslaget setter opp den stillingen som det ikke har vært økonomisk 

dekning for (brutto 4.218.400). Vedtatt i styret, men Kongsvinger kommunes 

administrasjon vil ha utarbeidet budsjett på det samme som året før. Nedskjæringen 

vedtatt. 

Regnskap 1993: Besparelse kr. 39.780, mindre utgifter til samarbeidskommunene. 

Budsjett 1995: Eidskog er trukket ut, og det er beregnet 9 fagstillinger. 

29


Det foreslås en annen fordelingsnøkkel med 30 % til Hedmark fylkeskommune, og 

beregning mellom kommunene i forhold til folketall i kommunene og ikke elevtall i 

grunnskolen. 

Styret tok forbehold om forandring av fordeling og eventuell gjeninntredelse av 

Eidskog. 

Nytt budsjettforslag med 10 fagstillinger, brutto kr. 4.216.000. 

Kongsvinger kommune setter ramme for budsjettet igjen. Styret opprettholder 

budsjettforslaget. 

3/95: Lekotekfunksjonen fristilles. 

Regnskapet 1994 viser et mindreforbruk på kr. 6.439. 

Budsjettforslag 1996: kr. 4.325.000. Dekker 10 fagstillinger. 

Utarbeidelse av økonomiplan 1997-2001. 

Regnskap 1995: Mindreforbruk kr. 34.559. 

1996: Prosjektmidler fra Statens utdanningskontor på kr. 89.000. 3) 

Budsjett 1997: kr. 4.834.000. 

Regionrådet foreslår den samme budsjettramme for 1997 som for 1996. 

Arbeidsutvalget skal legge fram saken på skolesjef-møte og arbeide med saken. 

Styreleder, personal-og økonomikonsulent og daglig leder møtte i Regionrådet i Nord- 

Odal i forbindelse med budsjettet. 

Utarbeidelse av økonomiplan 1998-2002 (med 10 fagstillinger). 

I 1998 får PP-kontoret en halv stilling eksternt finansiert til Autismeprosjektet. 4) 

Budsjett 1998: kr. 4.430 000. PP-kontoret får ikke den 10. fagstillingen tilbake. 

Kompensasjon for lønnsøkning i 1998- tilleggsbevilgning. 

I Glåmdal Regionråd legges det opp til en økning i budsjettet for 1999. 

Budsjett 1999, netto: kr. 5.116.000 (vedtak om kr. 4.794.000, bemanning på 1998nivået 

med 9 fagstillinger samt 3 statsstillinger fom august 1999). 5) 

Utarbeidelse av økonomiplan/femårsplan 1999-2003. 

Budsjett 1999: Grue og Kongsvinger reduserer refusjon til PPT og får tilsvarende 

reduksjon i tjenestetilbudet. 

Budsjett 2000: kr. 6.497.000 (netto:4.850.000). 

Desember 2000 og desember 2001: 2 x kr. 30.000 (= 60.000) 6) til prosjektet Bruk av 

IKT i PP-tjenesten (bundet fond). Fra Statens utdanningskontor. 

30


Desember 2000: Universitetet i Oslo gir kr. 25.000,- 7) til prosjektet Hjertevekst, 

utviklet ved Glåmdal PP-kontor gjennom program for utvikling av klinisk 

spesialpedagogikk. 

Budsjett 2001: kr. 7 347 300 (brutto) 

Desember 2001: Midler til prosjektet Les for livet (SAMTAKmidler) kr. 20.000, 8) 

(bundet fond). 

Juni 2001: Avisen Glåmdalen gir kr. 4.000 + materiell 9) til Hjertevekst. 

August 2001: Sør-Odal støtter Hjertevekst med kr. 4.400.10) 

Juli 2001: Grue støtter Hjertevekst med kr. 3.100. 11) 

Mai 2002: Nord-Odal støtter prosjektet Give me five med kr. 6.200. 12) 

Juni 2002: Grue støtter Give me five med kr. 5.600. 13) 

Juni 2002: Sør-Odal støtter Give me Five med kr. 11.200. 14) 

April 2002: Statens utdanningskontor støtter prosjektet Give me five med kr. 45.000. 

15) 

Innrapportering til KOSTRA fra og med 2002. 

Budsjettforslag 2002: kr 4.606.400 (brutto 7.263.000). 

2002: Konsekvensutredning basert på en budsjettreduksjon tilsvarende hhv. en halv – 

og en million kroner. 

Regnskapet for 2002 hadde veldig stort underskudd pga av store pensjonsutgifter, som 

følge av KLP´s tap i investeringer. 

September 2002: Lions Club Eidskog støtter Hjertevekst med kr. 9.200. 16) 

Mai 2003: Avisen Glåmdalen støtter Hjertevekst med kr. 5.000 + materiell 17) 

Juni 2003: Sør-Odal støtter Hjertevekst i barnehagen med kr. 7.650 18) (prosjekt i 

Sør-Odal, først og fremst) 

August 2003: Fylkesmannen i Hedmark, Oppvekst og utdanningsavdelingen, støtter 

Hjertevekst med kr. 50.000. 19) 

Juni 2003: Fylkesmannen i Hedmark: Glåmdal PPS får kr. 50.000,- 20) til sin lokale 

satsning ifbm. det nasjonale programmet Verdier i skolehverdagen. 

Budsjett 2003: kr. 8.350.000 (brutto) 

31


Regnskapet for 2003 hadde stort overskudd som ble ført til diposisjonsfond. Kr. 

350.000 ble etter vedtak i styret plassert på reservefond. 

Budsjett 2004: kr. 7.232.000 (brutto: 8.696.000).. 

Hjertevekst kommer inn som egen budsjettpost med kr. 60.000. 21) 

Desember 2003: Fylkesmannen, Oppvekst-og utdanningsavdelingen bevilger kr. 

50.000 til prosjektet: ”Gi rom for lesing”. 22) 

I budsjettet for 2005 ble midler til ekstra satsing overfor fremmedspråklige 

barn/elever i Kongsvinger og Eidskog satt inn på post 3850; til sammen 

kr. 677.000. 23) Ordningen opphørte sammen med oppbrukte midler pga. 

budsjettsituasjonen i kommunene. 

Statsrefusjonen for 3 stillinger fra kompetansesentra (1999) går inn i rammetilskuddet 

til kommunene i årene 2005 – 2009. 

I budsjettene/regnskapene for disse årene går Kongsvinger kommunes rammetilskudd 

inn som inntekt på post 3895 Overføring fra Kongsvinger, og Åsnes pålegges å betale 

sin del sammen med det avtalefestede tilskuddet. 

2005: Videreføring av Give me Five i samarbeid med Vardeteateret ble vedtatt, 

finansiert ved bruk av overskudd i regnskapet for 2004. 

2005: Vakant stilling som PP-rådgiver må stå ubesatt fra midten av året pga krav om 

innsparing. 

Budsjett 2005: kr. 9.420.000 (brutto) 

Budsjett 2006: Budsjettet reduseres tilsvarende en vakant fagstilling, jf. over. kr. 

7.396.000, netto. Brutto: kr. 8.652.200.. (Overføring av rammetilskudd holdt utenom). 

Regnskapet for 2006 har et mindreforbruk på kr. 224.000. 

Budsjett 2007: Fortsatt en halv fagstilling mindre; kr. 9 478.000. (brutto) 

Glåmdal PPS får overordnet ansvar for prosjektledelse av satsning på utvikling av 

PPTs kompetanse i flerkulturelle emner. Hovedansvarlig er NAFO (Nasjonalt senter 

for flerkulturell opplæring, tilknyttet Høgskolen i Oslo). Glåmdal PPS får overført kr. 

25.000,- 24) til utgifter i forbindelse med prosjektet. 

Fylkesmannen i Hedmark overfører kr 6.000 25) i forbindelse med NAFO-prosjektet. 

Regnskapet for 2007 har et mindreforbruk på kr. 545.459. 

2007: Utarbeidelse av økonomiplan for perioden 2008-2011. 

Budsjett 2008: kr. 10.370.000. Den halve vakante fagstillingen dekkes inn ved bruk 

av disposisjonsfond, kr. 370.000,-. 

32


2008: Overføring av nye midler, kr. 25.000 26) fra NAFO, Høgskolen i Oslo, 

vedrørende NAFO-prosjektet (jf. over). 

Regnskapet for 2008 viste et mindreforbruk på kr. 1.113.756,-. Hovedforklaringen var 

innsparing på lønnsposten (ubesatte vikariater) og en landtidssykemelding (økte 

sykepengeinntekter) og mindre utgifter til pensjonsinnskudd. 

Budsjett 2009: kr. 10.370.000 (brutto). 

Regnskapet for 2009 viste et mindreforbruk på kr. 616 465. Styret beslutter at 

mindreforbruket og alle midler på fond skal tilbakeføres til 

kommunene/fylkeskommunen. Mindreforbruket skyldes hovedsakelig ubesatt stilling 

pga. pålagt innsparing fra styret i påvente av ny interkommunal samarbeidsavtale. 

Budsjett 2010: kr. 9.638.000 (brutto). Kongsvinger har trukket ut to fagstillinger. 

Regnskap 2010: Mindreforbruket var kr. 217 000. 

Budsjett 2011: kr. 9. 985.000. 

33

Budsjettutvikling 1957 - 2011 

År 

1957 

1959 

1960 

1963 

1966 

1970 

1972 

1975 

1977 

1979 

1982 

1983 

1985 

1986 

1988 

1989 

1990 

1992 

1993 

1994 

1995 

1996 

1997 

1998 

1999 

2000 

2001 

2002 

2003 

2004 

2005 

2006 

2007 

2008 

2009 

2010 


Budsjett 

35000 

49000 

49000 

87000 

151000 

271000 

463000 

707000 

978000 

1340000 

2189000 

2242000 

2406000 

2815000 

3310000 

3441000 

3722000 

3905000 

3775000 

3775000 

4216000 

4325000 

4834000 

4430000 

4794000 

4850000 

4606000 

7232000 

7396000 

9478000 

10370000 

10370000 

9638000 

For notemerknader, jf. ss. 23-27. 

Merknad 

1800 1) 

60000 2) 

89000 3) 

til 

kontorhjelp 

til 

datautstyr 

1/2 stilling 

4) 

3 statsst. 5) 

60000 6) 

20000 7) 25000 8) 4000 9) 

4400 10) 3100 11) 

6200 12) 5600 13) 11200 14) 

45000 15) 9200 16) 

5000 17) 

60000 20) 

7650 18) 50000 19) 

60000 21) 

677000 23) 

50000 22) 

25000 24) 6000 25) 

25000 26) 

34

Last ned... - Glåmdal PPS

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template ?