INNLANDSINDEKSEN 2007 - Oppland fylkeskommune

oppland.no

INNLANDSINDEKSEN 2007 - Oppland fylkeskommune

INNLANDSINDEKSEN 2007

På oppdrag fra:

Oppland

fylkeskommune

HEDMARK

FYLKESKOMMUNE


Velkommen til Innlandsindeksen 2007

Siden 2000 har vi tatt pulsen på Innlandet

gjennom innlandsindeksen. Denne fjerde

utgaven, innlandsindeksen 2007, har

hovedsakelig et næringslivsfokus. Vi tar

utgangspunkt i nærings- og arbeidslivet

samlet, og vi går nærmere inn på utvalgte

næringer. Beskrivelser og analyser bidrar til

å tegne et bilde av tilstanden innenfor de

ulike næringene. Indeksen gir et stillbilde av

status per i dag, samtidig som den tar opp

utviklingstrekk over tid. Slik skal indeksen

stimulere til refleksjon og debatt omkring

hva som er ønsket, og hva som er realistisk

utvikling for Innlandet i årene framover.

Innlandsindeksen tar sikte på å sette sammen

informasjon på en slik måte at den

oppleves som relevant og tilgjengelig for folk

flest. Indeksen bygger i hovedsak på offentlig

statistikk, – sett i et Innlands perspektiv.

Det er trukket inn analyser og utredninger,

slik at produktet skal danne et godt informasjonsgrunnlag

for å drive utviklingsarbeid

i innlandsregionene.

Hvordan går det i Innlandet?

Det er hyggelig å være formidler av gode

nyheter. Regionen er inne i en periode med

sterk økonomisk vekst i de fleste deler av

næringslivet. Bak veksten finner vi en in -

dustri som hevder seg godt i sine markeder

og som evner å trekke fordeler av høy konjunkturen

i Norge. Bygg og anlegg har i lik-

het med resten av landet hatt sterk vekst, og

varehandel og privat servicesektor øker sine

volumer grunnet bedret kjøpekraft i

Innlandsbefolkningen.

Veien fremover for Innlandet er spennende

og vel verdt å diskutere. Utfordringene

krever at vi viser omstillingsevne. Omstil -

lings evne betinger at vi har en tilstrekkelig

allsidig og høyt kvalifisert arbeidsstyrke.

Samtidig er det viktig at regionen evner å

trekke fordeler av sin beliggenhet, regionale

særtrekk og ressursgrunnlag. Innlandet

sitter på betydelige ressurser i form av natur,

rekreasjonsområder og jord- og skogbruksressurser.

I de siste ti-årene har den relativt

sterke betydningen av naturbaserte næring-


er på mange måter vært en utfordring for

Innlandet ved at disse næringer har hatt

lavere vekst enn mange typer tjenester, slik

som media, design, konsulenttjenester, etc.

Ser vi internasjonalt har derimot natur -

ressursene fått sin renessanse, jf. utviklingen

i energi-, råvare- og metallpriser de siste

årene. Hva står i veien for at Innlandet kan

trekke sterkere fordeler av sitt ressursgrunnlag?

Regionen går altså meget godt for tiden.

Faren er at dette blir en sovepute.

Utfordringen fremover er å ta frem mer høyverdige

produkter, og utvikle nye markeder.

Konkurranse er krevende. Konkur ransen

om arbeidskraften er også blitt hardere, ikke

minst er kampen om å være attraktiv for

unge er sterkt økende både nasjonalt og

internasjonalt. Mer urbane deler av landet

(og verden) har en betydelig tiltrekningskraft

både mht. utdanning og arbeid. For bedriftene

i Innlandet består utfordringen å sette

mer kompetanse inn i bedriftens produkter,

samt å rette seg mot krevende kunder og

markeder. I denne utgaven av indeksen går

vi inn på utviklingen de siste årene i tjenestesektoren,

og da særlig innen kunnskaps -

baserte tjenester. Foruten å ha høyt kompetansenivå

og lønnsnivå, er dette bransjer

som kan ha positive ”ringvirkninger” til

andre næringer. Samtidig er dette vekst -

næringer, mao. hvis Innlandet ikke tar del i

denne veksten vil andre næringer måtte øke

mer enn i resten av landet for at vi ikke skal

sakke akterut i det nasjonale bildet.

Hvem har nytte av indeksen?

Indeksen er for alle som vil gjøre seg kjent

med utviklingen i Hedmark og Oppland, og

den er først og fremst rettet mot Innlending -

ene selv: alle som vil være med i debatten

om hvordan vi skal utvikle oss selv.

Indeksen ønsker å informere og inspirere

våre politikere og deres administrative

apparat. Næringslivet er en annen viktig

gruppe som trenger oversiktlig informasjon

og et kommunikasjonsforum med ulike

grupper i samfunnet. Skoler vil finne stoff til

undervisningen og til diskusjoner med

elevene. Innlandsindeksen er samfunnsfag i

praksis, og ikke bare skolene har behov for

det!

Hva kan Innlandsindeksen

brukes til?

å øke forståelsen blant beslutningstakere

og innbyggere om hvordan de to fylkene

hevder seg

å skape konstruktiv debatt

å identifisere kritiske forhold som det

må gjøres noe med

å engasjere befolkningen til å ta konkret

fatt i våre utfordringer

å vise i hvilken grad vi lykkes med

utviklingsarbeidet i Hedmark og Oppland

Basis for Innlandsindeksen er et sett med

indikatorer. Indikatorer er målbare størrel ser

som kan settes opp i indekser, derav navnet

Innlandsindeksen. Indikatorer som sier oss

hvordan vi gjør det på ulike områder; om det

går opp eller ned, om vi blir bedre eller

dårligere eller står stille. Gode indikatorer

tilfredsstiller disse kriteriene:

de angår fundamentale betingelser for

samfunnets sunnhet

de kan forstås og aksepteres av folk flest

de interesserer media

de er statistisk og regelmessig målbare

Hvem står bak?

Innlandsindeksen 2007 er finansiert av

Innovasjon Norge (Hedmark og Oppland),

Sparebanken Hedmark, Eidsiva Vekst AS,

Oppland Fylkeskommune og Hedmark

Fylkeskommune.

I referansegruppen for prosjektet har

følgende personer deltatt:

Karin Blomberg, Innovasjon Norge Oppland

Elisabeth Frydenlund, Eidsiva Vekst AS

Bjørn Synstad, Sparebanken Hedmark

Espen Køhn, Hedmark Fylkeskommune

Østlandsforskning ved Kristian Lein og Per

Kristian Alnes har i hovedsak utarbeidet

Innlandsindeksen 2007.

Innhold

Sysselsetting og arbeidsliv

Industrien i Innlandet

Landbruket i Innlandet

Fornybar energi

Eiendom/bygg og anlegg

Finansiell og forretningsmessig

tjenesteyting

Reiseliv og opplevelsesnæringer

Næringslivets forventninger

Design: Idéhuset Sandbeck

Foto: Sigrid Bredesen, Eidsiva, iStock photo

Trykk: Grøset


04

***

sysselsetting og arbeidsliv

Sysselsetting og arbeidsliv

De fleste innbyggerne i Innlandet arbeider i

nærheten av der de bor. Men det er også

mange som pendler, både til nabokom -

muner, til andre regioner og områder i

Innlandet, og til steder utenfor Innlandet. Vi

skal se på utviklingen i arbeidsplasser i

Innlandet, pendling samt en problemstilling

som har blitt mer merkbar: mangel på

arbeidskraft.

Sysselsettingen øker i Innlandet

Innlandet hadde samlet en vekst på 3,5

prosent i antall arbeidsplasser fra 2000 til

2006 (sysselsatte etter arbeidssted).

Landet har vært inne i en høykonjunktur i

2006 og 2007, og det er årsaken til at det

var en arbeidsplassvekst på 2,5 prosent

bare i 2006. Av regionene hadde Lille -

hammerregionen sterkest økning med hele

7 prosent i årene 2000-2006. Valdres,

Hamarregionen og Hadeland økte i samme

periode med rundt 5 prosent. Takket være

den sterke veksten i sysselsettingen i 2006

har ingen av regionene tilbakegang i perioden

etter 2000, men både Nord-

Gudbrandsdal, Midt-Gudbrandsdal, Nord-

Østerdal og Glåmdalen har hatt svak vekst i

antall arbeidsplasser etter 2000.

Sysselsettingsveksten har vært sterkest

innen forretningsmessig tjenesteyting, slik

som konsulentvirksomhet, regnskap/revisjon,

eiendomsmegling, utleie av arbeidskraft,

etc. Utviklingen i denne næringen

følger konjunkturforløpet, med et vendepunkt

i 2003 og særlig sterk vekst i 2006.

Dette er naturlig da det her finnes flere konjunkturfølsomme

bransjer som samtidig er

arbeidskraftintensive. Både Hedmark, Opp -

land og de fleste regionene har en utvikling

som minst kan måle seg med utviklingen

på landsnivå. Vekst i for retningsmessig

tjenesteyting er hovedgrunnen til økningen

i syssel settingen i Lille hammerregionen,

Hamar region en, Valdres og Hadeland.

Antall arbeidsplasser i industrien har gått

ned i nesten alle regioner siden 2000. I

industritunge regioner som Gjøvik og Glåm -

dalen har antall arbeidsplasser i industrien

gått ned med ca 20 prosent i perioden

2000-2006, og bidrar til å forklare svak

vekst i samlet sysselsetting i disse regi -

onene. Sektoren service og privat/offentlig

107,0

106,0

105,0

104,0

103,0

102,0

101,0

100,0

99,0

98,0

97,0

96,0

108,0

107,0

106,0

105,0

104,0

103,0

102,0

101,0

100,0

99,0

98,0

97,0

96,0

2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006

Hamarregionen Glåmdalen Sør-Østerdal

Nord-Østerdal Hedmark

Norge

Figur 1: Utvikling i total sysselsetting i regionene i Hedmark, Hedmark og Norge.

Sysselsatte per 4. kvartal. Indeks, 2000 = 100. Kilde: Østlandsforskning på

grunnlag av SSB.

2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006

Nord-Gudbrandsdalen Midt-Gudbrandsdalen Lillehammerregionen

Hadeland

Valdres

tjenesteyting har siden 2000 steget i alle

regioner. Veksten har vært sterkest i regionene

der fylkeshovedstedene ligger, Hamar

og Lilleham mer, samt for Sør- Østerdal.

Øk ningen har antakelig sam menheng med

etablering og samling av offentlige arbeidsplasser,

bl.a innen forsvaret, vegvesen og

trygd- og arbeidsetat (NAV).

Norge under ett har hatt noe sterkere

sysselsettingsvekst enn Innlandet med 5,6

prosent etter 2000. Her peker også 2006

Oppland

Gjøvikregionen

Figur 2: Utvikling i total sysselsetting i regionene i Oppland, Oppland og Norge.

Sysselsatte per 4. kvartal. Indeks, 2000 = 100. Kilde: Østlandsforskning på

grunnlag av SSB.

Norge

seg ut, da høykonjunkturen førte til at antall

arbeidsplasser økte med 3,5 prosent i løpet

av ett år. Først og fremst er det regionene

rundt Mjøsa som har en vekst som kan

måle seg med landssnittet. Gjøvikregionen

har svakere vekst enn resten av Mjøsom -

rådet. Utenfor mjøsområdet er det særlig

Valdres og Hadeland som har relativt sterk

vekst i antall arbeidsplasser.

Hvis en går litt lengre tilbake i tid finner

en omtrent samme bilde. Mens antall


arbeidsplasser økte med ca 16 prosent på

landsbasis fra 1986 til utgangen av 2006,

var veksten i Innlandet på 6-7 prosent. I

Hedmark varierte sysselsettingsendringen

fra pluss 8 prosent i Hamar regionen til 3-4

prosent i negativ retning i Nord-Østerdal og

Glåmdalen. I Oppland har Lillehammer -

regionen og Hadeland hatt sterkere vekst

enn landsgjennomsnittet de siste 20 årene,

mens Nord-Gudbrandsdal hadde om lag

samme sysselsetting i 2006 som i 1986.

Gjøvikregionen ble hardt rammet av nedgangskonjunkturen

rundt 1990, men hadde

sterk vekst i årene etter. Ingen av regionene

i Oppland hadde nedgang i sysselsettingen

for hele 20-årsperioden under ett.

Den svakere arbeidsplassutviklingen som

Innlandet hadde på 1990-tallet relativt til

landet for øvrig, skyldes til dels en næringsstruktur

med tungt innslag av bransjer i

generell sysselsettingsmessig tilbakegang,

særlig jord- og skogbaserte næringer. Sam -

tidig har det vært relativt lite av næringer i

sysselsettingsmessig vekst, eksempelvis

innen forretningsmessig tjenesteyting. Den -

ne struktur ulempen faller sammen med at

store deler av Innlandet har hatt en svakere

utvikling enn landsgjennomsnittet også

innenfor de fleste enkeltnæringer, både

blant de i sysselsettingsmessig til bake gang

og de i vekst.

Innlandet – en leverandør av

arbeidskraft til Oslo-området?

Innlandet ble tettere knyttet til arbeids -

markedene utenfor vårt område de første

årene etter 2000. Siden 2002/2003 har det

vært en svak nedgang i pendlingen til Osloområdet

(Oslo og Akershus) fra Hedmark.

Det samme har vært tilfelle også for

pendlingen fra Oppland til Oslo, mens

pendlingen til Akershus har økt mer enn fra

Hedmark. Men det er fortsatt Oslo flest innlendinger

pendler til. Snaut 11 000 pendler

til Oslo, mot vel 4 500 som pendler til

Akershus utenom Gardermoen, og ca

1 200 som pendler til Gardermoen (Ullen -

saker kommune). Vridning av pendling fra

Oslo over mot Akershus har sannsynligvis

sammenheng med at flere arbeidsplasser

lokaliseres ut fra Oslo over mot nabokommunene.

Sterkere økning i pendlingen fra

145

140

135

130

125

120

115

110

105

100

95

90

85

80

145

140

135

130

125

120

115

110

105

100

95

90

85

80

Oppland til Akershus kan ha sammenheng

med åpning av ny veiforbindelse (rv 35) fra

Hadeland mot Gardermoen for noen år

siden.

sysselsetting og arbeidsliv 05 ***

2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006

Oslo Akershus ekskl. Gardermoen Gardermoen Oppland Norge for øvrig

Figur 3: Utvikling i pendling fra Hedmark til andre geografiske områder.

Pendlere per 4. kvartal. Indeks, 2000 = 100.

Kilde: Panda og SSB og bearbeidet av Østlandsforskning.

2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006

Oslo Akershus ekskl. Gardermoen Gardermoen Hedmark Norge for øvrig

Figur 4: Utvikling i pendling fra Oppland til andre geografiske områder.

Pendlere per 4. kvartal. Indeks, 2000 = 100.

Kilde: Panda og SSB og bearbeidet av Østlandsforskning.


06

sysselsetting og arbeidsliv

***

Figur 5 nedenfor viser hvor stor andel av

pendlerne fra de ulike regionene i

Innlandet som jobber i Oslo, Akershus,

Gardermoen, og andre deler av landet.

Resterende andel av utpendlingen skjer

mot andre regioner i Innlandet. For alle

regioner, med unntak av Nord-Østerdal, er

Valdres

Hadeland

Gjøvikregionen

Lillehammerregionen

Midt-

Gudbrands

dal

Nord-

Gudbrands

dal

Nord-

Østerdal

Sør-

Østerdal

Glåmdalen

Hamarregionen

2006

2002

2006

2002

2006

2002

2006

2002

2006

2002

2006

2002

2006

2002

2006

2002

2006

2002

2006

2002

0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100%

Andel som pendler til Oslo

Andel som pendler til Gardermoen

Andel som pendler til Akershus ekskl. Gardermoen

Andel som pendler til landet forøvrig

Figur 5: Andel pendlere fra regioner i Innlandet til andre geografiske områder 4. kvartal 2002 og 4. kvartal 2006.

Resterende andel pendler til andre regioner i Innlandet. Kilde: Panda og SSB og bearbeidet av Østlandsforskning.

Figuren viser også at for samtlige regioner

har pendlingen til Oslo gått ned fra 2002 til

2006, unntaket er Valdres (men her er

både endring og nivå lavt). Som det også

kommer fram av de to første figurene ovenfor

har pendlingen til Hedmark fra Oppland

og til Oppland fra Hedmark økt klart etter

Oslo det viktigste arbeidsmarked for personer

som pendler ut av Innlandet. Spesielt

viktig er dette for de to sørligste regionene i

Innlandet dvs. Glåmdalen og Hadeland.

Hadeland og Valdres har også en relativ

stor utpendlings andel til Østlandet for øvrig,

i hovedsak til Buskerud. Nord-Østerdalen

2002. Med andre ord har mobiliteten i

arbeidsmarkedet i Innlandet blitt større,

mens integrasjonen mot arbeidsmarkedet i

Oslo har stoppet opp, eller i hvertfall tatt en

pause. Det er naturlig å peke på veksten i

antall arbeidsplasser i de sentrale deler av

Innlandet (mjøsområdet) som forklaring på

på sin side har stor utpendling til Sør-

Trøndelag og da spesielt Røros og delvis

Trondheim. Glåmdalen har stor utpendling

mot Akers hus, noe som skyldes at deler av

regionen ligger nær arbeidsmarkedet på

Romerike.

en slik utvikling. En annen vinkling er at det

ikke har skjedd noen vesentlig tilflytting til

Innlandet av folk som har beholdt arbeidsplassen

sin i Oslo-området.


Det etableres flere bedrifter

i Innlandet

Tilgangen på nye bedrifter sier noe om

dyna mikken i en regions næringsliv, og

ønsker om å sette idéer og drømmer ut i

livet. Nyetableringstakten, regnet som

andel av eksisterende bedrifter, ligger på

om lag samme nivå i begge innlands -

fylkene. Høyest etableringstakt har mjøs -

området og Hadeland.

Tallene viser at etableringstakten har ligget

stabilt lavere enn landsgjennomsnittet siden

2001. Siden 2002-2003 har Innlandet og

landet under ett vist om lag samme ut vikling.

Figur 6 viser at mjøsområdet og har

hatt sterkest økning i etableringstakt i 2006

sammenlignet med årene før.

Etableringstakten går ned innen industri og

varehandel, mens den øker for de øvrige

næringene. Nedgangen innen varehandel

følger utviklingen på landsnivå. Nedgangen

har vart siden 2004 og kan ha sammenheng

med at gode tider i varehandelen gjør

at det er færre ledige forretningslokaler.

Nyetableringene i industri følger også utviklingen

for resten av landet, og viser svak

nedgang i etableringstakten.

Sterkest økning i etableringstakten finnes i

bygg og anlegg, hotell og restaurant, samt

innen forretningsmessig tjenesteyting.

Siden oppgangskonjunkturene startet i

2003 har nyetableringene i både bygg og

anlegg og forretningsmessig tjenesteyting

vært i kraftig vekst. Høyere etterspørsel og

mer dynamikk i disse bransjene gjør det

lettere for mange å starte ”for seg selv”.

Etableringstakten har også økt i Innlandet,

men økningen har vært lavere enn i landsmålestokk.

Som ”motvekt” til lavere etableringstakt

enn resten av landet, viser statistikken at

nyetablerte bedrifter i gjennomsnitt lever

lenger i Innlandet enn på landsbasis. Tall

fra SSB viser at i gjennomsnitt for landet er

43 prosent av bedriftene fortsatt i drift etter

3 år. For Hedmark er tilsvarende andel 45

prosent, mens den for Oppland er 48 prosent.

Oppland

Hedmark

Norge

Sør-Østerdal

Glåmdalsregionen

Valdres

Hadeland

Nord-Gudbrandsdal

Midt-Gudbrandsdal

Gjøvikregionen

Lillehammerregionen

Nord-Østerdal

Hamarregionen

Entreprenørskap vies stadig større oppmerksomhet

i skoleverket. Det drives systematisk

opplæring på området både på

videregående nivå og høgskolenivå i

Innlandet. Mange steder tilbys etablereropplæring

i regi av Innovasjon Norge. For å

hjelpe nystartede bedrifter finnes det in -

sysselsetting og arbeidsliv 07 ***

0% 2% 4% 6% 8% 10% 12% 14%

Gjennomsnitt 2002 - 2005 2006

Figur 6. Etableringer som andel av eksisterende bedrifter i regionene i Hedmark

og Oppland. Kilde: Østlandsforskning på grunnlag av SSB.

140

130

120

110

100

90

80

70

60

2002

Hedmark

Oppland

2003 2004 2005 2006

Innlandet

Figur 7. Utvikling i etableringer 2001 – 2006, regnet som andel av eksisterende

bedrifter. Oppland, Hedmark, Innlandet og Norge. Kilde: Østlandsforskning på

grunnlag av SSB.

Norge

kubatorer på seks steder i Innlandet. Enkelt

sagt består en Inkubator av kunnskap og

nettverk, rom og viktige kontortjenester

som stilles til gründerens disposisjon.

Inkubatorer finnes i kunnskapsparkene i

Hamar, Lillehammer, Gjøvik og Kongsvinger.

Dessuten driver Tretorget på Kirkenær en


08

sysselsetting og arbeidsliv

***

inkubator, det samme gjør Moelven Indu -

strier i samarbeid med SIVA på Moelv.

Tilgangen på etablerere dempes derfor

sannsynligvis ikke av mangel på et hjelpe -

apparat eller mangel på kapital. Problemet

er heller at vi i Innlandet har litt for få poten -

siel le etablerere som ønsker å starte egne

bedrifter.

Mange bedrifter sliter

med å få tak i folk

Betydelig vekst i aktiviteten i næringslivet i

Innlandet har ført til vekst i sysselsettingen,

slik vi har omtalt, men også til at det er blitt

vanskeligere å rekruttere personell med

ønskede kvalifikasjoner. I følge Arbeids og

velferdsetaten (NAV) sin bedriftsundersøkelse

våren 2007 rapporterer nesten en tredel

av alle virksomheter i Hedmark og

Oppland at de har problemer med å rekruttere

relevant arbeidskraft, mot drøyt hver

fjerde ett år før. Hos 14 prosent av virksomhetene

er problemene så alvorlige at de nå

har færre ansatte enn de ville hatt om det

ikke hadde vært for rekrutteringsproblemene.

Dette er en økning fra 8 prosent i

2006. Rekrutterings problemene er størst

innen bygg og anlegg der hele 30 prosent

opplyser at de har ubesatte stillinger.

Rekrutterings problemene har økt mest for

transport og forretningsmessig tjenesteyting.

I transportbransjen er det mangel på sjåfører,

mens det innen forretningsmessig

tjenesteyting blant annet mangler ingeniører

(særlig innen bygg og anlegg), IT-personell,

revisorer, regnskapsførere og selgere.

Norges Banks regionale nettverk undersøker

også graden av stramhet i arbeidsmarkedet,

gjennom å kartlegge om bedriftene har ledig

kapasitet. Det gjøres ved at bedriftene som

inngår i nettverket intervjues om de har

problemer med å møte en ventet eller uventet

vekst i etterspørselen, og i hvor stor grad

dette skyldes mangel på personell i bedriftene.

Informasjon hentes inn 5 ganger pr år.

Det siste året har andelen bedrifter med

kapasitetsbegrensninger steget jevnt i

Innlandet. I den siste undersøkelsen i mai i

år oppga 58 prosent av bedriftene at de ville

ha noen eller betydelige problemer med å

møte en ventet eller uventet vekst i etterspørselen.

Av alle de intervjuede bedriftene

oppga 38 prosent at tilgangen på arbeidskraft

ville ha begrenset produksjonen ved en

økning i etterspørselen. Forrige runde i mars

i år var andelene henholdsvis 51 og 33 prosent.

Innlandet ligger bare svakt under

landssnittet med hensyn til kapasitets -

utnytting. Størst kapasitetsutnytting er det

som tidligere i bygg og an legg, hvor også tilgangen

på arbeidskraft er vanskeligst. Særlig

i industrien er det også fysiske begrensninger

i form av teknisk produksjonskapasitet

samt tilgang på råvarer og andre leveranser.

… som mange bedrifter

henter østfra

Pr juni 2007 var det i Innlandet 3700 ikkenordiske

borgere som hadde arbeidstillatelse

i Innlandet (regnet etter hvor mange

arbeidstillatelser som er gitt ved de tre politidistriktene

i Innlandet). Av disse var tre fjerdedeler,

eller 2800 tillatelser gitt til borgere

fra de nye EU-landene i Øst-Europa. I forhold

til antall innvilgede arbeidstillatelser i

Norge, har Innlandsfylkene vel 9 prosent av

de ”nye EU-borgerne” i sine fylker. Det er

noe høyere enn Innlandets andel av folketallet

i Norge (8 prosent). Antall arbeidstilla-

telser øker om sommeren blant annet som

følge av sesongarbeid i landbruket.

På landsbasis var det i underkant av 70 000

ikke-nordiske borgere som hadde arbeidstillatelse

pr 1. juni 2007. I tillegg var det

mellom 50 000 og 60 000 sysselsatte fra

andre nordiske land. Om lag 40 000 av de

ikke-nordiske arbeidstakerne kommer fra

landene som ble medlemmer av EU i 2004.

Av disse kommer de fleste fra Polen. Av de

ca 26 000 arbeidstillatelser som gitt fra nyttår

til juni i år til borgere fra nye EU-land, ble

hele 70 prosent gitt til polakker. De største

landene utenom Polen er Litauen, Latvia,

Estland og Slovakia.

I praksis fantes det nesten ikke arbeidstakere

fra Polen og andre land i Øst-Europa før

EU-utvidelsen i 2004. Økningen var prosentvis

sterkest i 2006, da antallet omtrent

ble doblet for Innlandet under ett.

Antallsmessig har imidlertid økningen vært

sterkere 1. halvår i år. Fra nyttår og til 1. juni

har antallet arbeidstakere fra nye EU-land

økt med mer enn 15 000. Når det gjelder

fordelingen på næring er Innlandet spesielt

ved at jord- og skogbruk står for en like stor

andel av sysselsettingen av utenlandske

lønnsmot takerne som bygg og anlegg. På

landsbasis står sistnevnte næring for ca en

fjerdedel av sysselsettingen av utenlandske

arbeids takere på korttidsopphold. Når det

gjelder fylkene våre utpeker Hedmark seg

ved en høy andel innen bygg og anlegg,

industri samt innen helse og sosial. For

Oppland er andelen størst innen jord-

og skogbruk og varehandel, hotell og

restaurant. Hedmark har pga. nærheten til

Sverige sysselsatt en god del flere nordiske

arbeidstakere enn Oppland.


Industrien i Innlandet

I overgangen fra industri til tjenesteproduksjon,

som alle industriland i større eller

mindre grad opplever, så vil antall arbeidsplasser

i industrien falle. I seg selv er ikke

dette noe tegn på et ”usunt” næringsliv,

men avspeiler at vareproduksjon kan rasjonaliseres

mer enn tjenesteproduksjon.

Samtidig vil folk etterspørre mer tjenester

når inntektsnivået øker, slik som feriereiser,

restaurantmåltider og kulturaktiviteter. I tillegg

kommer ”Kina-effekten” som særlig

har virket de siste årene, nemlig at for -

brukerne får tilgang på varer fra Kina og

andre land i Østen til lave priser. For deler

av industrien betyr det hardere konkur -

ranse, samtidig som mange bedrifter får tilgang

på produksjon og underleveranser til

lavere priser enn hva industrien i Innlandet

og resten av Norge kan levere til. Det betyr

tøffere konkurranse for underleverandørene,

men gir grunnlag for lavere utsalgspriser

og dermed økt salg for bedriften som

kjøper varene.

Gjøvikregionen og Hamarregionen utgjør

tyngdepunktet for industrien i Innlandet.

Disse regionene har hver 5000-6000

arbeids plasser i industrien, og utgjør til

sammen omtrent halvparten av de vel

20 000 arbeidsplassene i industrien. Fra

2000 til 2006 har antall arbeidsplasser i

industrien gått ned med nesten 15 prosent

i Hedmark og 12 prosent i Oppland.

Nedgangen varte fram til 2006, da høy økonomisk

aktivitet medførte at sysselsettingen

steg moderat i Innlandet.

Nord-Østerdal er den eneste regionen i

Hedmark som har økt industrisysselsettingen,

men dette er også den minste regionen

i antall sysselsatte. Økningen her skyldes

hovedsakelig opptrapping av produksjonen

i Synnøve Findens fabrikk i Alvdal. Glåm -

dals regionen har tapt over 900 eller 20 prosent

av industriarbeidsplassene på seks år.

Årsaken til sterk nedgang i sysselsettingen

i Glåm dalen er rasjonaliseringer særlig

innen trelastindustri og næringsmiddel -

industri, samt nedleggelsen av deler av

Jordans fabrikk på Åsnes i 2002. Den

andre tunge industriregionen i Hedmark,

nemlig Hamar, har hatt en nedgang på om

lag 10 prosent.

105,0

100,0

95,0

90,0

85,0

80,0

75,0

110,0

105,0

100,0

95,0

90,0

85,0

80,0

75,0

70,0

I Oppland hadde Midt-Gudbrandsdal vekst

i industrisysselsettingen fra 2000 til 2006,

grunnet opptrapping av produksjonen ved

Tines anlegg i Ringebu og flere ansatte i

kraftsektoren i Nord-Fron. Lillehammer -

regionen, Valdres og Nord-Gudbrands dal

opprettholdt sysselsettingen på et ganske

jevnt nivå i denne perioden. Blant regionene

i Oppland hadde Hadeland den prosentvis

sterkeste nedgangen, noe som

henger sammen med reduksjon i trelast -

Norge

industrien i innlandet 09 ***

2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006

Hedmark

Oppland

Innlandet

Figur 8: Utvikling i industrinæringene i Hedmark, Oppland, Innlandet og Norge.

Sysselsatte per 4. kvartal. Indeks, 2000 = 100. Kilde: Østlandsforskning på

grunnlag av SSB.

2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006

Hamarregionen Glåmdalen Sør-Østerdal Nord-Østerdal Hedmark Norge

Figur 9: Utvikling samlet for industri, olje og kraft i regionene i Hedmark,

Hedmark og Norge. Sysselsatte per 4. kvartal. Indeks 2000 = 100.

Kilde: Østlandsforskning på grunnlag av SSB.

industrien, og nedbemanning ved Hadeland

Glassverk og Alfa Skofabrikk. Regnet i

antall arbeidsplasser skjedde den største

tilbakegangen i Oppland i Gjøvikregionen,

som mistet ca 1200 arbeidsplasser i indu -

strien fra 2000 til 2006. Årsaken er blant

annet nedgang i sysselsettingen i noen av

bedriftene i Raufoss Industripark, betydelig

reduksjon i antall ansatte ved Mustad på

Gjøvik, samt nedleggelsen av Landheim

Veveri på Skreia i 2005.


10

industrien i innlandet

***

120,0

115,0

110,0

105,0

100,0

95,0

90,0

85,0

80,0

75,0

70,0

2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006

Nord-Gudbrandsdal Midt-Gudbrandsdal Lillehammerregionen Gjøvikregionen

Hadeland Valdres Oppland

Norge

Figur 10: Utvikling samlet for industri, olje og kraft i regionene i Oppland,

Oppland og Norge. Sysselsatte per 4. kvartal. Indeks 2000 = 100.

Kilde: Østlandsforskning på grunnlag av SSB.

Omsetningsutviklingen for Innlandsindu -

stri en utenom kraftsektoren viser et noe

annet bilde enn sysselsettingen. For perioden

2000 til 2005 (som er de siste tilgengelige

tall) viser Hedmark sterkere utvikling

enn Oppland. Veksten i femårsperioden er

ca 45 prosent i Hedmark, mot ca 25 prosent

i Oppland. Svakere utvikling i Oppland

skyldes langt på vei liten omsetningsvekst i

Gjøvikregionen, som står for omtrent halvparten

av omsetningen i industrien i Opp -

land. De økonomiske resultatene, regnet

som driftsresultat i prosent av omsetning, lå

i 2005 på om lag samme nivå i Hedmark

og Oppland. Industrien i Oppland hadde

imidlertid svak lønnsomhet i konjunkturnedgangen

i 2001/2002.

Sysselsettingen gikk noe sterkere tilbake i

Hedmark og Oppland enn for landet ellers.

På landsbasis falt sysselsettingen i industrien

med 7 prosent fra 2000 til 2006, mot 13

prosent for Innlandet samlet. Særlig svak

var utviklingen i 2002 og 2003, da hver

tiende arbeidsplass i industrien ble borte. I

løpet av oppgangskonjunkturen fra 2003/

2004 har sysselsettingen på landsbasis

stabilisert seg, og tatt seg opp det siste året.

Antall arbeidsplasser økte med 3 prosent i

løpet av 2006.

Industrisysselsettingen i Innlandet utviklet

seg parallelt med resten av landet for årene

2000 til 2003. Forskjellen ligger i perioden

etterpå, for mens sysselsettingen stabiliserte

seg på landsbasis så fortsatte ned -

gangen i Innlandet. At den har blitt sterkere

i Innlandet skyldes dels økt sysselsetting

innen oljeindustrien. På landsbasis har

denne steget med ca 5000 personer, noe

som naturlig nok ikke har kommet Inn -

landet til del (husk at vi ser på arbeidsplasser

etter hvor arbeidsplassen ligger – ikke

hvor de ansatte bor). Dette forklarer ca en

tredel av spriket i utvikling mellom Inn -

landet og Norge samlet. Når det gjelder

utviklingen for øvrig kan det være fruktbart

å se på utviklingen i bransjer/industri -

grener. På basis av offentlig statistikk har vi

skjønnsmessig delt inn industri og kraft -

forsyning inn i seks deler:

– Næringsmiddelindustri. Omfatter produksjon

av næringsmidler og drikkevarer.

– Byggevareindustri. Omfatter produksjon

av trelast og trevarer, bygningsglass, isolasjon,

keramiske produkter til bygg, skifter,

ferdigbetong, betongvarer, bygnings -

konstruk sjoner av metall, produksjon av

elektrisk materiell og kabler til bygg.

– Verksted-/metallindustri. Omfatter produksjon

av metaller, metallkonstruksjoner,

metallvarer, maskiner og utstyr, motor -

kjøretøy og tilhengere, andre transport -

midler, bildeler (også bildeler som ikke er

laget av metall) og metallgjenvinning.

– Konsumvareindustri. Omfatter produksjon

av tekstiler, klær, aviser og andre grafiske

produkter, husholdningsartikler av glass,

kjøkken redskaper, møbler, sportsartikler.

– Energisektoren. Omfatter elektrisitet og

fjernvarme.

– Øvrig industri. Omfatter produksjon av

papir/papp, kjemiske og farmasøytiske

produkter, gummi og plast, radio- og kommunikasjonsutstyr,

medisinsk utstyr.

I inndelingen er det brukt standard for

næringsgruppering (NACE).

Tabellen og figuren under viser at Hedmark

er klart størst innenfor bygg, nærings -

middel og øvrig industri, mens Oppland har

størst verksted-/metallindustri og konsumrettet

industri.


Tabell 1: Antall sysselsatte i industrigrenene for Hedmark, Oppland, Innlandet og Norge. Tall for 4. kv 2006.

industrien i innlandet 11 ***

Bygg Verksted/metall Næringsmiddel Konsum Elforsyning Øvrig industri

Hedmark 3304 1999 2736 1313 569 647

Oppland 1869 3732 1609 2451 734 343

Innlandet 5173 5731 4345 3764 1303 990

Norge 37869 98081 50461 44931 14323 36509

Kilde: Østlandsforskning på grunnlag av SSB.

I antall sysselsatte er de fire industri -

gruppene bygg, verksted/metall, næringsmiddel

og konsum ganske jevnstore.

Sammen lignet med Norge for øvrig har

Innlandet mye byggrelatert industri og

næringsmiddelindustri, og har også en noe

høyere andel av sysselsettingen innen konsumrettet

industri og i elforsyning. Verk -

sted industrien er mindre viktig enn for den

øvrige delen av landet, det samme gjelder

samlegruppen ”øvrig industri”. Syssel -

setting fordelt på industribransjer er tilgjengelig

for årene 2002-2006.

Byggevareindustrien

At byggevareindustrien er langt større i

Hedmark enn i Oppland skyldes både mer

trelastindustri og husproduksjon, samt

større produksjon av bygningsartikler.

Særlig viktig er Forestias sponplatefabrikk i

Våler kommune. Byggindustrien har størst

andel av sysselsettingen i Hamarregionen

og Glåmdalen i Hedmark, samt Midt- og

Nord-Gudbrandsdal. I Hamarregionen er

det Ringsaker og Stange som har størst

andel sysselsatte i byggrelatert industri. I

Stange produserer Hedalm Anebyhus

byggmoduler med vel 200 ansatte. I Stange

ligger det tre fabrikker som produserer

trapper og innredninger. I Ringsaker har

Moelven-konsernet produksjonssteder i

Moelv, Brumunddal og Brøttum. De største

er Moelven Limtre og Moelven Byggmodul i

Moelv som har hhv 120 og ca 250 ansatte.

I Brumunddal driver Kährs parkettproduksjon

(vedtatt nedlagt i år). Glåmdalen har

Hamarregionen

Glåmdalen

Sør-Østerdalen

Nord-Østredalen

Nord-Gudbrandsdalen

Midt-Gudbrandsdalen

Lillehammerregionen

Gjøvikregionen

Hadeland

Valdres

Innlandet

Hele landet

0% 2% 4% 6% 8% 10% 12% 14% 16% 18% 20%

betydelig produksjon av trelast ved flere

større sagbruk. Forestias sponplatefabrikk

har vel 200 ansatte, og det drives produksjon

av vinduer og andre bygningsartikler

på flere produksjonssteder i Glåmdalen. I

Gudbrandsdalen er byggindustrien tungt

representert i Ringebu og Sel. I Ringebu

produseres trelast, ferdighus og andre byg-

Bygg Verksted/metall Næringsmiddel

Konsum Elforsyning Øvrig industri

Figur 11: Industrinæringenes sysselsettingsandeler i Innlandsregionene

sammenliknet med landsgjennomsnitt. 4 kvartal 2006.

Kilde: Østlandsforskning på grunnlag av SSB.

ningsartikler, mens Sel er store på trelast,

vindusproduksjon og bygningsartikler av

naturstein.


12

industrien i innlandet

***

120,0

115,0

110,0

105,0

100,0

95,0

90,0

85,0

80,0

75,0

70,0

2002 2003 2004 2005 2006

Hedmark

Oppland

Innlandet

Norge

Figur 12: Utvikling i byggeindustrien for Hedmark, Oppland, Innlandet og

Norge. Sysselsatte per 4. kvartal. Indeks 2002 = 100.

Kilde: Østlandsforskning på grunnlag av SSB.

120,0

115,0

110,0

105,0

100,0

95,0

90,0

85,0

80,0

75,0

70,0

2002 2003 2004 2005 2006

Hedmark

Oppland

Innlandet

Figur 13: Utvikling i næringsmiddelindustrien for Hedmark, Oppland, Innlandet

og Norge. Sysselsatte per 4. kvartal. Indeks 2002 = 100.

Kilde: Østlandsforskning på grunnlag av SSB.

Norge

Byggevareindustrien har utviklet seg om

lag som landsgjennomsnittet med et bunnår

i sysselsettingen i 2004, og med økning

i årene etter. Figur 12 viser at Hedmark har

utviklet seg svakere enn både Oppland og

Norge, og sysselsettingen i denne delen av

industrien ligger lavere i 2006 enn i 2000.

Oppland har en utvikling som nært følger

landsgjennomsnittet. Årsaken til svakere

utvikling i Hedmark kan ha sammenheng

med rasjonalisering i bl.a trelastindustrien.

I flere kommuner der denne industrien er

viktig er sysselsettingen redusert siden

2000.

Næringsmiddelindustrien

Næringsmiddelindustrien er viktigst i

Hamar regionen og Nord-Østerdal. Kom -

munene Ringsaker og Alvdal peker seg ut

med høy andel sysselsatte i næringsmid -

delindustrien (se egen omtale av denne

industrien i kapittelet om landbruket).

Næringsmiddelindustrien har utviklet seg

om lag likt i Hedmark og Oppland, samtidig

som Innlandet har hatt om lag samme

utvikling som landsgjennomsnittet. Syssel -

settingen i denne industrien går svakt nedover,

det gjelder også i perioden med oppgangskonjunktur

fra 2004 og fram til dag.


Fra Nycomed Pharma på Elverum

industrien i innlandet 13 ***


14

industrien i innlandet

***

Verksted-/metallindustri

Verksted-/metallindustrien er klart størst i

Oppland takket være industrimiljøet på

Raufoss, (se egen ramme). Bortimot 2500

av 3700 sysselsatte i denne delen av indu -

strien har arbeidssted i Vestre Toten.

Verksted-/metallindustrien har også ganske

stor betydning i Glåmdalen og på Hade -

land. I Glåmdalen er de største bedriftene

Hydro Aluminium Profilers anlegg i Eidskog

og bildelprodusenten TI Group i Kong s -

vinger som begge har om lag 200 ansatte.

De øvrige regionene i Hedmark har relativt

lav andel av sysselsettingen innen verksted-/metallindustrien,

men det finnes flere

større bedrifter i denne sektoren, bl.a i

Ringsaker (se ramme på neste side).

Utviklingen i verksted-/metallindustrien likner

mye på industrien totalt, jf fig 14. For

landet under ett stoppet nedgangen i 2003,

og det var en økning i 2005 og 2006. For

Innlandet gikk sysselsettingen ned helt

fram til 2005, og økningen i 2006 var

svakere enn for resten av landet. Ned -

gangen var på samme nivå for begge fylkene.

De fleste regionene hadde nedgang

i sysselsettingen. I antall var den klart

sterkest i Gjøvikregionen. Vestre Toten

(Raufoss) alene mistet nesten 700 arbeidsplasser

i årene 2002 – 2006.

Foran pekte vi på økningen i oljeindustrien

som faktor bak sterkere vekst i industrisysselsettingen

på landsbasis. Denne vil ikke

slå ut for verksted-/metallindustrien, men

veksten i maritim sektor inkl offshore er en

viktig grunn til at Innlandet har hatt svakere

utvikling innen verksted-/metallindustri enn

landet ellers. Næringsgruppene (NACE)

”produksjon av maskiner og utstyr” og

”produksjon av andre transportmidler” er

dominert av produksjon av skip, oljeplattformer

og utstyr til skip og offshore. Disse to

næringsgruppene har hatt langt mer positiv

utvikling på landsbasis enn verksted-

/metallindustrien i Innlandet. Nær ings -

gruppene står for bortimot to tredeler av

sysselsettingen i verksted-/metallindustrien

på landsbasis, mens andelen i In nlandet

er 30 prosent. Sysselsettingen i verksted-

/metallindustrien i Innlandet gikk samlet

ned med 12 prosent fra 2002, mens den

Industrien på Raufoss

Raufoss er det klart største industristedet i Innlandet. De fleste større industribedriftene

befinner seg i Rau foss Industripark, området til tidligere Raufoss

Ammunisjonsfabrikker, der det til sammen er nærmere 40 be drifter med ca 3000

ansatte. Av de 40 bedriftene er det 16 industri bedrifter. Flesteparten driver metall -

be arbeiding av ulike slag, og de fleste av de større aktørene leverer til bili

ndustrien. Hydro Automotive Stru c tures, Kongsberg Automotive Rau foss, Steertech,

Raufoss Tech nolo gy og Plastal er alle bedrifter som produ serer bildeler. Nammo er

et nordisk konsern som produserer ammunisjon og rakettmotorer, konsernet har

hoved kontor og vel 600 ansatte på Raufoss. Hydro Aluminium Profiler lager

komponenter til bruk i bygg. I industriparken ligger også Ragasco og Raufoss Fuel

Systems. In nen for industriparken ligger også Rau foss Tech nology and Industrial

Manage ment (RTIM), et teknologi selskap som bl.a utvikler spisskompetanse innen

automatisert produksjon, teknologiledelse og materi al teknologi. Selskapet har ca 50

ansatte og er, i samarbeid med de øvrige bedriftene i industriparken, et av seks

industri miljøer i Norge som har fått status som ”Norwegian Centre Of Expertise”.

120,0

115,0

110,0

105,0

100,0

95,0

90,0

85,0

80,0

75,0

70,0

2002 2003 2004 2005 2006

Hedmark

Oppland

Innlandet

Figur 14: Utvikling i verksted/metallindustrien for Hedmark, Oppland, Innlandet

og Norge. Sysselsatte per 4. kvartal. Indeks 2002 = 100.

Kilde: Østlandsforskning på grunnlag av SSB.

gikk opp med 2 prosent for landet under

ett. En viktig forklaring er utviklingen i

de offshoredominerte industrigruppene:

”Pro duksjon av maskiner og utstyr” økte

med 4 prosent på landsbasis, mens ”produksjon

av andre transportmidler” økte

med 6 prosent.

Norge


Ring Mekanikk

industrien i innlandet 15 ***

Ring Mekanikk AS på Moelv lager vip pemekanismer til kontorstoler, mekanismer til hvilestoler og komplette jern banestoler. Bedriften

leverte sin første offshorerelaterte ordre i år. Ca 80 prosent av omsetningen går til eksport. Eksportandelen er størst for hoved -

produktet, vippemekanismer til kontor stoler. Kundene for disse er store internasjonale produsenter av kontormøble r.

Ring Mekanikk ble grunnlagt i Moelv i 1942. De første produktene var grammofoner og utstyr til symaskiner, som var populære

produkter under krigen. Rett etter krigen ble de første stolmekanismene utviklet. Noen av de tidligste versjonene var svært

avanserte og solide, og ble produsert i mange år. Flere av disse er fortsatt i bruk! I 1974 ble de første komplette jern bane stolene

utviklet. De har senere blitt ekspor t ert til mange land, og er installert i mange norske tog, blant annet i Flytoget.

Ring Mekanikk har nå solgt mer enn 10 millioner stolmekanismer. I de siste årene har omsetningen steget år for år, samtidig som

lønnsomheten har vært god. Omsetningen kom i 2006 opp i 80 mill kroner. 2003 var et merkeår for bedriften da den besluttet

oppstart av egen fabrikk i Ogre i Latvia. Dette ble ansett som nød vendig for å sikre tilgang på rimeligere produksjons kapasitet, og

dermed legge grunnlaget for fortsatt produksjon i Norge. I dag er vel 25 av de totalt ca 100 ansatte i kon sernet sysselsatt ved

datterbedriften ’SIA Ring Baltic’ i Latvia.

Ring Mekanikk ser for seg videre vekst i salget. Budsjettet for 2007 er på 85 mill. Bedriften legger stor vekt på å ha topp

moderne produksjons utstyr. I løpet av det neste året vil investeringene øke. Ny mekanisk presse til ca 6 mill kroner er bestilt og vil

bli levert på nyåret 2008. Denne investeringen vil rasjonalisere produksjonen samtidig som kapasiteten øker.

Fra Nammo’s produksjon på Raufoss

Foto: Stein Henningsen


16

industrien i innlandet

***

120,0

115,0

110,0

105,0

100,0

95,0

90,0

85,0

80,0

75,0

70,0

2002 2003 2004 2005 2006

Hedmark

Oppland

Innlandet

Figur 15: Utvikling i konsumvareindustri for Hedmark, Oppland, Innlandet og

Norge. Sysselsatte per 4. kvartal. Indeks 2002 = 100.

Kilde: Østlandsforskning på grunnlag av SSB.

Ragasco AS

Bedriften som ligger i Raufoss Indu stripark produserer lettvekts gassbeholdere i

glassfiber. Bedriften har vært gjennom mange faser siden oppstarten på 80-tallet.

Grunnlaget for dagens produkt ble lagt ved at daværende Raufoss

Ammunisjonsfabrikk startet arbeidet med utvikling av lettvektsbeholdere til forvarsformål

og deretter til bilindustrien. Etter at RA ble omdannet til mange mindre

selskaper, kom Statoil inn på eiersiden. Siden 2001 eies Ragasco av Hexagon i

Ålesund, som er et konsern som eier flere bedrifter som beskjeftiger seg med ulike

komposittmaterialer.

Ragasco har de siste årene økt salget betydelig. Da Ragascos beholdere ble godkjent

for salg i USA i 2004 åpnet det seg et enormt marked. Som kjent er amerikanerne

et folk som setter sin barbeque høyt, og dermed bruker mye gass på flaske.

I 2006 omsatte bedriften for 135 mill, hvorav ca 85 prosent gikk til eksport. I løpet

av 1. halvår i år ble produksjonskapasiteten doblet, og salget vil dermed øke betyde -

lig. Hovedkonk urrenten til Ragascos beholdere er gassbeholdere i stål. Disse er

både tyngre, farligere ved at de utsatt for rust, og det er ikke mulig å se hvor mye

som er i beholderen. Bedriften forventer derfor at økningen i salget skal fortsette, og

det er planer for ytterligere kapasitetsøkning. Av den grunn forventes ytterligere vekst

i antall ansatte fra dagens 80.

Norge

Konsumvareindustri

Konsumrettet industri består i stor grad av

produsenter av møbler, sportsutstyr og

grafisk industri, herunder avisene i Inn -

landet. Sysselsettingen i avisene trekker

de r med opp antall sysselsatte i byene.

Regionalt er sysselsettingsandelen høyest i

Nord-Gud brandsdalen, Gjøvikregionen og

Hadeland. I Nord-Gudbrandsdalen finnes

det blant annet møbelbedrifter i Lom og

Skjåk. I Sel er det en større grafisk bedrift

(AIT Trykk) og produksjon av ovner (Granit

Kleber). På Hadeland er konsumrettet

industri den største bransjen, med større

bedrifter som Hadelands Glassverk og

Norema i Jevnaker, samt Alfa Skofabrikk i

Gran (ved sistnevnte er produksjonen lagt

ned i 2007). I Gjøvikregionen tilhører bl.a

O Mustad & søn, Sivesind, Madshus skifabrikk,

HovDokka og Ragasco (se ramme)

gruppen konsumrettet industri.

Også konsumrettet industri viser svakere

utvikling i Innlandet enn for landet under ett.

Forløpet er ganske likt for de to fylkene, men

det er verd å merke seg at mens nedgangen

har stoppet i Hedmark, så har den vedvart i

Oppland. Forklaringen er nedgang i ”tunge”

regioner som Hadeland og Gjøvik. I Gjøvik

har antall sysselsatte blitt redusert med over

300 til vel 700, noe som i stor grad skyldes

nedbemanning ved O Mustad & søn og nedleggelsen

av Landheim Veveri. For Hade -

lands del har vi foran pekt på nedgang i sysselsettingen

ved Hadeland Glassverk og Alfa

skofabrikk. Fellestrekk ved disse nedleggel -

sene og nedbemanningene er at de har

skjedd i bedrifter som driver relativt arbeidsintensiv

produksjon, der produksjonskostnadene

i Norge er høye sammenlignet med

produksjon i f.eks Kina og Øst-Europa.

Energiforsyning

Sysselsettingsandelen for energiforsyning

er størst i dalene, mao. Gudbrandsdalen,

Øster dalen og Valdres. Denne gruppen

omfatter både produksjon og distribusjon av

kraft. Produksjonen av kraft foregår i vannkraftverk

rundt omkring i distriktene. Eidsiva

Vannkraft er den største aktøren på produksjonssiden

og drifter 44 vannkraftverk (hvorav

20 heleide og 24 deleide). Selskapet er


en av Norges 10 største kraftprodusenter.

Samlet har Eidsiva-konsernet ca 1000

ansatte i Innlandet.

Antall arbeidsplasser innen energiforsyning

har utviklet seg om lag som på landsbasis for

Innlandet samlet.

Eksporten fra Innlandet øker

Innlandet hadde en eksportvekst (i løpende

priser) på 20 prosent fra 2000 til 2006. For

landet under ett kom eksportveksten i

samme periode opp i 40 prosent for tradisjonelle

varer (dvs. alle varer eksklusive

skip, plattformer, råolje og kondensatorer).

I Oppland var det en eksportvekst i

perioden 2000-2006 på hele 44 %, hvorav

det samlet var en vekst på 30 prosent de tre

første årene. Hedmark hadde en helt annen

utviklingsbane fra 2000 til 2003 med en

nedgang i eksporten på 8 prosent. Siden

2003 har det vært en sam menfallende

utvikling i eksportverdiene for begge fylker.

Samlet eksport i Hedmark og Oppland i

2006 var henholdsvis 3,5 og 4,6 milliarder

kr. Eksporten fra Innlandet utgjorde i 2006

ca 3 prosent av landets totale eksportverdi.

Norge har hatt sterk eksportvekst de tre

siste årene. Landets samlede eksportverdi

av tradisjonelle varer steg fra 2003 til 2006

med hele 50 prosent. Til sammenligning var

eksportveksten i Innlandet i den samme

perioden 9 prosent. Stort avvik mellom

eksportveksten i Innlandet og i Norge totalt

kommer til dels av kraftig vekst i eksport -

varer som er av stor betydning for Norges

samlede eksport, men av liten eller ingen

betydning for eksporten fra Innlandet. Fisk

og fiskevarer er et godt eksempel i denne

sammenheng. Denne varegruppen utgjør

ca 20 prosent av landets samlede eksportverdi

av tradisjonelle varer, og økte i

eksportverdi fra 2003 til 2006 med 38 prosent.

Andre eksempler er metaller (slik som

aluminium og ferrolegeringer) og kjemiske

produkter. Prisvekst har hatt stor betydning

for denne utviklingen. F.eks økte eksport -

prisene på fisk og fiskevarer med vel 20

prosent fra 2003 til 2006, mens tilsvarende

økning for metaller utenom jern og stål var

ca 60 prosent. Prisveksten for eksport -

varene fra Innlands industrien har vært langt

120,0

115,0

110,0

105,0

100,0

95,0

90,0

85,0

80,0

75,0

70,0

Norge

industrien i innlandet 17 ***

2002 2003 2004 2005 2006

Hedmark

Oppland

Innlandet

Figur 16: Utvikling i energiforsyning for Hedmark, Oppland, Innlandet og Norge.

Sysselsatte per 4. kvartal. Indeks 2002 = 100.

Kilde: Østlandsforskning på grunnlag av SSB.

150,0

140,0

130,0

120,0

110,0

100,0

90,0

80,0

70,0

60,0

50,0

2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006

Hedmark

Oppland

Innlandet

Figur 17: Utvikling i eksport av tradisjonelle varer i løpende priser for Hedmark,

Oppland, Innlandet og Norge. Kilde: SSB og bearbeidet av Østlandsforskning.

mer moderat enn for landet i samme peri -

ode.

Fra 2005 til 2006 var det en eksportvekst i

Hedmark og Oppland på henholdsvis 8 og

12 prosent. Denne positive trenden ser ut til

å fortsette i 2007. De 5 første månedene

av 2007 var eksportøkningen for Hedmark

18 prosent og for Oppland 7 prosent i for-

Norge

hold til samme periode året før. Gjen nom -

snittet for landet var 14 prosent i denne

perioden.

Trelast og varer av tre er de viktigste

eksportartiklene fra Hedmark, og har siden

2000 og fram til i dag utgjort ca 30 prosent

av samlet eksportverdi fra fylket. Fra 2000

til 2003 var det en reduksjon i eksportverdi


18

industrien i innlandet

***

en for denne varegruppen på 12 prosent,

mens det fra 2003 til 2006 var en økning på

11 prosent.

Eksport av varegruppen ”Produksjon av

møbler og annen industriproduksjon” fra

Hedmark har hatt en markant nedgang de

senere årene. Dette skyldes i all hovedsak

nedleggelsen av børsteproduksjonen ved

Jordan på flisa. I perioden 2000 – 2002 var

denne varegruppens andel av samlet

eksport fra Hedmark ca 10 prosent, mens

andelen de siste 4 årene har vært ca 1 prosent.

For Opplands del utgjør industrien på

Raufoss hovedtyngden av eksporten fra

fylket. I 2006 var 28 prosent av samlet

ek sportverdi fra Oppland eksport av bildeler

og 27 prosent eksport av varer fra

metallindustrien. Raufossindustrien står for

hovedtyngden av produksjonen innenfor

disse varegruppene. Av Innlandets samlede

eksport utgjør eksport av bildeler og varer

fra metallproduksjonen ca. 30 prosent. En

femtedel av landets samlede eksportverdi

av motorkjøretøyer, tilhengere og kjøretøydeler

er fra Oppland, så Raufossindustrien

er også en viktig bidragsyter i forhold til

Norges samlede eksport innenfor denne

varegruppen.

Fylkesfordelt eksport. Tradisjonelle varer – 2005 – 2006 (NOK Millioner).

Hordaland

Rogaland

Vest-Agder

Møre og Romsdal

Vestfold

Telemark

Nordland

Østfold

Buskerud

Sogn og Fjordane

Akershus

Sør-Trøndelag

Oslo

Oppland

Hedmark

Nord-Trøndelag

Aus-Agder

Troms

Finnmark

4 571

3 514

3 413

2 779

2 640

2 080

29 953

48 958

0 10 20 30 40 50 60

2005

2006

17 289

15 122

14 069

12 989

11 833

9 012

8 535

7 837

22 829

25 344

28 539

Figur 18: Fylkesfordelt eksport. Tradisjonelle varer – 2005 – 2006.

Kilde: Innovasjon Norge.


Landbruket i Innlandet

Alle regioner i Hedmark og Oppland har en

større andel jord- og skogbruksarbeids -

plasser enn landsgjennomsnittet. I Inn -

landet står jord- og skogbruk for ca 7 prosent

av sysselsettingen, mens andelen på

landsbasis er ca 3 prosent. Spesielt Nord-

Øster dal, Nord-Gudbrandsdal, Midt-Gud -

brandsdal og Valdres har en stor andel av

sysselsettingen i primærnæringene. Disse

regionene er derfor særlig sårbare overfor

endringer i landbrukspolitikken. Dette er

husdyrregioner med lang avstand til Oslomarkedet,

og uten naturgitte fortrinn for

storskala produksjon av kjøtt og melk.

Innlandet er sterkere overrepresentert for

skogbruk enn jordbruk, dvs. er større i forhold

til landsgjennomsnittet for skogbruk.

Som det går fram av figur 19 er det særlig

Glåmdalen, Sør-Østerdal og Valdres hvor

skogbruket er en relativt viktig sysselsetter.

Dette er dermed regioner som er særlig

godt rustet til å trekke fordeler av økt

satsing på skog som energikilde, som vi

omtaler i neste kapittel.

I landbruket går antall arbeidsplasser jevnt

ned, selv om det var en liten økning fra

2005 til 2006. (For landbrukets del kan

dette delvis skyldes at 16 åringene er tatt

inn i statistikken fra 2006). Utviklingen er

mest positiv for Hedmark og særlig

Glåmdalens del. Gjøvikregionen viser også

positiv utvikling, mens de øvrige regionene

i Oppland har en svakere utvikling enn

landssnittet.

Hamarregionen

Glåmdalen

Sør-Østerdal

Nord-Østredal

Nord-Gudbrandsdal

Midt-Gudbrandsdal

Lillehammerregionen

Gjøvikregionen

Hadeland

Valdres

Innlandet

Hele landet

landbruket i innlandet 19 ***

0% 2% 4% 6% 8% 10% 12% 14% 16% 18% 20%

Jordbruk Skogbruk Fiske, fangst og oppdrett Olje, gass og bergverk

Figur 19: Primærnæringenes sysselsettingsandeler i Innlandregionene

sammenliknet med landsgjennomsnitt. 4 kvartal 2006.

Kilde: Østlandsforskning på grunnlag av SSB.

105,0

100,0

95,0

90,0

85,0

80,0

75,0

2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006

Hedmark

Oppland

Innlandet

Norge

Figur 20: Utvikling i primærnæringene i Hedmark, Oppland, Innlandet og

Norge. Sysselsatte per 4. kvartal. Indeks, 2000 = 100.

Kilde: Østlandsforskning på grunnlag av SSB.


20

landbruket i innlandet

***


Store og små produsenter vokser

Selv om det er regionale eksempler på

utvikling av småskalaproduksjon basert på

lokale tradisjoner, er Innlandets næringsmiddelindustri

fortsatt i stor grad preget av

masseproduksjon av standardvarer med

kontinuerlig rasjonaliseringspress. I mange

tilfeller betyr det samling om større produksjonsanlegg

over tid. En følge av dette er at

næringsmiddelindustrien, som vist i figur

13 foran, reduserte sin sysselsetting for

Inn landet under ett.

Næringsmiddelindustrien er derfor en viktig

sysselsetter i færre av Innlandets kom -

muner enn den tradisjonelt har vært. Det er

f.eks ikke så mange tiår siden det var

meieri i de fleste kommunene. Samtidig

betyr samling i større enheter at noen kommuner

har mange sysselsatte i næringsmiddelindustrien.

Størst er næringsmiddel -

industrien i Ringsaker, med mer enn 1400

ansatte. De største bedriftene her er

Nortura på Rudshøgda samt Spis, Bakers,

Tine Meieriet Øst, Bakers og Stabburet

som ligger i Brumunddal. Deretter følger

Elve rum, som har store arbeidsplasser i

Nortura og Rieber & Søn (Toro), og Gjøvik

som har produksjonsanlegg for Spis og

produksjonsanlegg/hovedkontor for Norske

Potetindustri er. Begge disse kommunene

har mellom 300 og 400 sysselsatt i denne

industrigrenen. Blant de mindre kom -

munene finnes det større produksjons -

anlegg i bl.a Alvdal, Ringebu, Øyer (Tretten)

som alle har vel 100 ansatte.

Selv om det i matproduksjonen i Innlandet

finnes flere større masseprodusenter, er det

også en rekke mindre produsenter i form

av leverandører av gårdsmat og andre som

driver i liten skala. Med utgangspunkt i

anerkjente definisjoner av innovasjons -

system er det i følge en studie fra Norsk

Institutt for by- og regionforskning (NIBR

notat 2006:134) åpenbart at det finnes et

eget innovasjonssystem innen småskala

matproduksjon i Innlandet fordi det er

en rekke aktører lokalt og regionalt. Disse

er produsenter, distributører, butikker,

hoteller, MATFORSK, Innovasjon Norge,

Fylkes mennenes landbruksavdelinger, samt

organisasjonen Norsk Bygdeturisme og

Gards mat som til sammen utgjør et innovasjonssystem

i verdikjeden for småskala

mat.

Oppland er det fylket i Innlandet som har

kommet lengst med å utvikle småskala

matproduksjon, og er et av de fylker i

landet med tydeligst satsing på småskala

matproduksjon (jf NIBR notat 2006:134).

For å støtte opp under denne næringen er

det bl.a ansatt åtte regionale kontakt -

personer/rådgivere. Satsingen har rettet

seg mot økologisk landbruk, kvinnenettverk,

”Inn på tunet”, ”Bondens marked” og

mat og reiseliv. I flere regioner finnes det

egne sats inger på lokal mat, f.eks Mat fra

Hadeland BA, Valdres Matforum BA og

Gud brands dalsmat BA. Hedmark har i

større grad vært preget av en større

nærings middel industri dominert av sam -

virket, og har hatt mindre tradisjon for småskala

matproduksjon enn hva tilfellet har

vært for Oppland. Men også her har det

skjedd en sterkere satsing de senere årene,

bl.a i form av prosjektet ”Mat i Hedmark”,

arbeid mot økologisk landbruk og aktivt

arbeid i regionene, jf Nord-Østerdalen der

en søker å trekke veksler på matmiljøet på

Røros.

Aukrust Gard

Solvendt under Lomseggen ligger

garden Nordgard Aukrust med solbrune

tømmerhus. Garden blir drevet

av Frnziska og Ola Aukrust, med fem

småbarn, og gode hjelpere i form av

medarbeidere og praktikanter.

I 15 år har det vært drevet med urteforedling

på gården. Vertskapet lager

et stort sortiment basert på det som

vokser på garden. De importerer også

eksotiske krydder som kanel, ingefær,

nellik svart og grønn te osv. På garden

produseres dessuten ferdigmodnede

spekepølser med kjøtt fra egne

dyr, smakssatt med egenproduserte

krydder.

Drifta er økologisk godkjent siden

1986. Driften er bio-dynamisk med

Demeter-godkjenning, som er det

strengeste økologiske merket. Til biodynamisk

drift hører allsidighet og

landbruket i innlandet 21 ***

helst kyr - som tilbringer sommeren

på setra Ulvåt øverst i Bøverdalen.

Garden brukes også til ulike arrangementer,

blant annet når Gardimillom

og Diktardagar i Lom arrangeres på

sommeren.

Varene blir solgt i gardsbutikken, eller

kan leveres på bestilling. Vertskapet

benytter også torgsalg og markeder,

slik som Bondens marked på Lille -

hammer.

De fleste aktørene som kan kategoriseres

som småskalaprodusenter er registrert på

www.slowfood.no sine sider. Fra Hedmark

ligger det inne 60 produsenter, mens

Oppland har 117 bedrifter registrert. I 2002

anslo Fylkesmannens landbruksavdelinger

en omsetning fra småskala matproduksjon

på 200 millioner (inkl restaurantomsetning).

Ifølge NIBRs notat produserer de

fleste bedriftene (99 av 117 bedrifter i

Oppland) produkter som framstår som

unike i forhold til hva som har vært tilbudt

av dagligvarekjedene tidligere. Mange av

disse framstilles med utgangspunkt i tradisjo

nelle, lokale oppskrifter. De resterende

produsentene kan ikke påberope seg et

produkt som er unikt i seg selv, men produserer

kjente produkter på en ny måte,

f.eks økologisk, eller distribuerer på en ny

måte, bl.a. gjennom Bondens marked.

Hvor stor sysselsetting småskalaprodusentene

står for i Innlandet er noe usikkert

ettersom det ikke finnes klare kriterier for

hvem som produserer i ”småskala”, og

ikke alle bedrifter eller all omsetning er

registrert av det offentlige. Dessuten kan

det være vanskelig å telle antall ansatte på

samme måte som for mer tradisjonelt

næringsliv. Hvis en bruker de bedrifter som

er registrert på Slowfoods nettsider, og

samtidig ser på registrert sysselsetting i

SSBs bedrifts- og foretaksregister for

Hedmark og Oppland, finner en vel 110

ansatte i Hedmark og 180 i Oppland. Det

skal nevnes at det kun er et fåtall av de til

sammen 177 bedriftene som finnes på

Slowfoods sider som finnes i bedrifts- og

foretaksregisteret.


22

landbruket i innlandet

***

I NIBRs studie fremheves behovet for å

utvikle de mindre matprodusentene videre

ved å få til tettere relasjoner mellom

aktørene, flere aktiviteter som kan støtte

bedriftene i utvikling av konkurransefortrinn

og bedre lønnsomhet. I de senere åra

har det vært vektlagt FoU- tiltak i skjærings -

flaten mellom bedrifter og andre aktører.

Fylkes mannen og Innovasjon Norge har

også forsøkt å oppmuntre til mer formell

organisering på produsentsiden, bl.a i form

av regionalt forankrede organisasjoner som

Gudbrandsdalsmat og Valdres Matforum.

Tabell 2. Investeringer i driftsbygninger og maskiner og redskap 1988, 1997, 2001 og 2005.

Hele landet, Hedmark og Oppland. Løpende priser

2005

Norge

2005

Hedmark/

Oppland

2001

Norge

2001

Hedmark/

Oppland

1997

Norge

1997

Hedmark/

Oppland

1988

Norge

1988

Hedmark/

Oppland

Jordbruks- Jordbruks -

bedrifter bedrifter

i alt med in vestering

i

bygninger

Driftsbygninger Maskiner

Investert

i alt, kr

Per

jordbruks -

bedrift, kr

Andel av

landstall

investert

i alt,

prosent

Jordbruks -

bedrifter

med in vestering

i maskiner

Investert

i alt, kr

Per

jordbruksbedrift,

kr

51 199 6 282 2 451 471 561 390 237 14 876 2 489 396 800 167 343

Andel av

landstall

investert

i alt,

prosent

9 745 1 214 494 507 418 407 337 20 3 014 527 256 234 174 936 21

61 881 6 800 1 191 944 056 175 286 15 975 2 401 497 031 150 328

11 422 1 212 231 866 089 191 309 19 3 512 536 944 881 152 889 22

77 646 7 289 1 291 108 729 177 131 16 473 2 099 026 177 127 422

14 303 1 172 202 196 323 172 522 16 3 592 460 360 449 128 163 22

99 382 13 885 1 677 289 000 120 799 28 903 2 203 088 000 76 224

18 448 2 357 244 876 000 103 893 15 5 878 473 778 000 80 602 22

Kilde: SSB, Landbruksundersøkelsen 2006.

Det er optimisme og investeringer

i landbruket i Innlandet

En viktig ”trend” i landbruket de siste par

årene er økte investeringer i fellesfjøs og

andre fellestiltak mellom næringsdrivende.

Blant annet melder Innovasjon Norge at

det har vært stor rift om stønadsmidlene til

denne typen tiltak de siste årene, og tilskuddsrammen

for 2007 var nær oppbrukt

før sommerferien i Oppland. Ettersom

disse tiltakene har ulik type organisering

finnes det ikke egne data som kan vise

utviklingen i investeringer i fellestiltak. De

ferskeste investeringstallene for 2005

in dikerer imidlertid at det har funnet sted

en økning i investeringene i landbruket i

Innlandet.

For de årene landbruksundersøkelsen er

gjennomført viser tallene en vekst i investeringene.

Veksten er sterkest for driftsbygninger,

og for perioden 2001 – 2005. At

økningen her er noe sterkere enn for landssnittet

vises ved at Innlandet har økt sin

andel av de samlede investeringene.


Fornybar energi

Økt bruk av bioenergi er et av tiltakene fra

myndighetene for å øke fleksi biliteten i det

norske energisystemet, og for å redusere

utslippene av CO2. Slik sett er Norge på

linje med mål om økt bruk av fornybare

energikilder i EU og ellers i verden.

Energiforbruket de siste 35 årene har økt

og det meste av dette skyldes en sterk

økning i forbruket av elektrisitet, til dels

som erstatning for forbruk av oljeprodukter.

Og som figur 21 viser – det meste av

veksten i elforbruket har skjedd i husholdings-

og tjenestesektoren. I Sverige har

energiforbruket vært mye mer jevnt i

samme periode – en forskjell som vanskelig

kan forklares med annet en sterk vekst i

levestandard i Norge. En annen forskjell er

at bruken av olje har gått mer ned i Sverige.

Veksten i el-forbruk siden 70-tallet har ikke

latt seg kompensere gjennom økt vannkraftutbygging,

og dermed har behovet for

importert kraft økt jevnt og trutt.

Staten har vedtatt et mål om at man

gjennom reduksjon av tradisjonelle energikilder

og økt bruk av fornybare energikilder

skal kunne hente inn 30 TWh energi innen

2016. Som ledd i dette ønskes at energibruk

til oppvarming utvikles fra å primært

være elkraftbasert til å være fleksibelt, dvs

å kunne nyttiggjøre seg flere ulike energibærere.

Mange private hjem og nærings -

lokaler varmes i dag kun med elektrisitet

som oppvarmingskilde. Det er et mål at

disse bruker vannbåren varme, dvs radiatorer,

hvor fyrkjelen kan fyres med ulike

brensler, herunder bioenergi.

Bioenergi og spesielt trebasert bioenergi vil

bli en viktig del av energimarkedet framover.

Regjeringens mål er at bruken av bioenergi

skal økes med inntil 14 TWh innen

2020. Siden det er basert på et biologisk

materiale, vil det inngå i et naturlig kretsløp

og således betraktes som CO2 nøytralt i

motsetning til for eksempel olje, gass og

kull. Vi snakker gjerne om såkalte foredlete

biobrensler som for eksempel trepellets

som gjerne brukes i pelletskaminer som er

komprimert sagflis med høy brennverdi.

Men foredlete biobrensler kan også være

flytende i form av biodiesel og bioetanol.

Sistnevnte er kjent fra svenske bensin -

stasjoner som E85, dvs etanolblandet

250

225

200

175

150

125

100

75

50

25

0

1976

500

475

450

425

400

375

350

325

300

275

250

225

200

175

150

125

100

75

50

25

0

1970

1978

1980

1982

1984

1986

Norge

1988

Transportoljer mv. Fyringsoljer Kull/koks/gass

Elektrisitet Fjernvarme Biobrensel

1973

1976

1979

1982

1985

bensin. Av uforedlede brensler har vi for

eks empel flis til fjernvarmeanlegg og for

ikke å glemme ved til bruk i private hjem.

1990

1988

1992

Sverige

1994

1991

1996

1994

1998

1997

2000

2000

2002

2003

2004

Transportoljer mv. Fyringsoljer Kull/koks/gass

Elektrisitet

Fjernvarme

Biobrensel Annet

Figur 21: Energiforbruk i Norge og

Sverige fordelt på energikilde (TWh).

Kilde: Østlandsforskning på grunnlag

av SSB (Norge), Energimyndigheten

(Sverige)

fornybar energi 23 ***

Norge ligger langt bak Sverige

Sverige har vært ledende i forhold til bruk

av bioenergi. Figur 22 viser at Sverige har

høyere andel forbruk av biobrensel enn

Norge, selv om bruken har økt i begge

land. I tillegg kommer bruken av fjernvarme

som pr i dag er forsvinnende liten

i Norge, men utgjør over 10 prosent av

energibruken i Sverige. Fjernvarme bruker

en rekke ulike innsatsfaktorer:

3,5

3,0

2,5

2,0

1,5

1,0

0,5

0

60

50

40

30

20

10

0

1983

1985

1987

1989

1991

Norge

1993

Flis/bark Avfall Spillvarme

Elektrisitet Gass Olje

Sverige

1970

1972

1974

1976

1978

1980

1982

1984

1986

1988

1990

1992

1994

1996

1998

2000

2002

2004

Biobrensel, avfall, torv, med mer

Spillvarme med mer Elkjeler

Kull Gass Olje

Varmepumper

Figur 22: Forbruk av bioenergi (TWh).

Kilde: Østlandsforskning på grunnlag

av SSB (Norge), Energimyndigheten

(Sverige)

Figuren viser at bruken av fjernvarme har

økt i begge land, men nivået er 15-20

ganger høyere i Sverige enn i Norge. Fjern -

varme i Sverige ble bygget ut på 70-tallet i

form av sentraler som leverer varmt vann til

opp varming til næringsbygg og private

hjem. De første årene ble sentralene stort

sett fyrt med olje, men ettersom oljen ble

dyrere har det vært en vekst innen biobrensel.

Fra om lag 1990 har biobrensel

tatt over andeler fra andre energibærere.

Dermed har det svenske fjernvarme -

systemet bidratt til å øke bioenergiens

betydning. I Norge har veksten i fjernvarme

1995

1997

1999

2001

2003

2005


24

fornybar energi

***

i hovedsak vært avfallsbasert, selv om flis

og bark begynt å få ta markedsandeler.

I Sverige har bioenergibruken økt fra 9

prosent i 1970 til 26 prosent i 2005. Bio -

brenselbruken i Norge er i dag under nivået

Sverige hadde for 35 år siden. Men Sverige

arbeider for å øke sin bruk av bioenergi

ytterligere. Begrunnelsen er både lavere

utslipp av klima gasser, og ikke minst ønske

om redusere sin oljeavhengighet. «Kommis -

sionen mot oljeberoande» anbefaler at det

arbeides mot 20 prosent energieffektivi -

sering i alle sektorer, oppvarming skal i prinsippet

skje uten olje, bruken av bensin og

diesel reduseres med 40-50 prosent (og

delvis erstattes med biodrivstoff), samt at

oljeanvendelsen i industrien skal reduseres

med 20 prosent.

Bioenergi kan bli en viktig

næringsutvikler i Innlandet

Produksjon av bioenergi basert på trevirke,

og leveranse av råstoff til dette formålet,

er i ferd med å bli en voksende og viktig

næring i flere regioner i Norge. I en slik

utvikling vil Innlandet naturlig ha en fremtredende

rolle. Regionen er den største

skog- og treregionen i Norge, og står for 40

prosent av landets avvirkning av trevirke,

1/3 av verdiskapingen basert på treråstoff

og det er den regionen hvor skog og skogbaserte

næringer har en størst andel av

regional verdiskaping og sysselsetting. En

videreutvikling av sektoren til også å omfatte

råstoff til bioenergiproduksjon vil således

være et ledd i å styrke denne ressurs -

baserte næringen og bidra til bedret verdiskapings-

og sysselsettingsutvikling i Inn -

landet.

Flere prosesser er iverksatt regionalt med

tanke på å utvikle bioenergi i Innlandet

(Grønn varme, Bioreg Hadeland, og søknad

om Arena Bioenergi Innlandet). I Inn -

landet er det planlagt igangsatt biobrenselbaserte

fjernvarmeverk der flere aktører er

involvert. Bioenergi er således sett på som

en av de viktigste næringene framover

både av næringsliv så vel som i regionale

utviklingsplaner (HFK 2007 1 , OFK 2007 2 ).

Eidsiva Vekst AS

Eidsiva Bioenergi AS er Eidsivakonsernets nye forretningsområde. Eidsiva Bioenergi

skal lede prosjekteringen av prosjekt BioTerra - 1 TWh bioenergiproduksjon, ved 12

anlegg innen 2012. Prosjekt BioTerra ble etablert i 2006 av konsernets innovasjonsselskap

Eidsiva Vekst AS. BioTerra er til nå Norges største satsing på bioenergi og

baserer seg på CO2-nøytral og fornybar energi fra skogen i form av skogsavfall, flis,

etc. Eidsiva tar sikte på å skape 300-500 nye, varige arbeidsplasser. Prosjektet skal

innen 2012 produsere 1 TWh varme og strøm. Planene innebærer leveranse av inntil

750 000 kubikkmeter biomasse (hogstavfall, s.k. grot) fra skogeiere og treindustrien

per år. Planene må ses i lys av Eidsivakonsernets ledende rolle som energileverandør

i Innlandet, samt at Innlandet er den ledende bioenergiregionen i Norge.

Eidsivakonsernet er et av Innlandets største industriselskap og Norges femte største

energiselskap med ca. 1000 ansatte og 10 avdelingskontorer i Hedmark og Opp -

land. Eidsiva produserer ren, fornybar energi. Hovedkontoret ligger i Hamar. Eidsiva

Vannkraft AS ledes fra Lillehammer og Eidsiva Vekst AS fra Gjøvik. Eidsiva Vannkraft

drifter i alt 44 hel- og deleide kraftverk som produserer 7 TWh el. Eidsiva Vekst AS

er Eidsivakonsernets innovative pådriver innenfor nye energiformer og ny teknologi,

og skal bidra til vekst og utvikling i hele konsernet. Eidsiva Vekst investerer også i fornybar

energi gjennom sitt eierskap i investeringsselskapet Energy Future Invest.

… og kan ha konsekvenser

også for andre næringer

Utviklingstrekkene i Sverige, og de ambisiøse

målsetningene i Norge på bioenergiområdet,

tilsier at det vil bli stor etterspørsel

etter alle typer trebasert råstoff:

– Hogstavfall (såkalt grot) som i dag stort

sett ligger igjen i skogen vil i økende grad

bli brukt til energiformål.

– Restprodukter fra trelastindustrien i form

av flis og spon vil få sterkere etterspørsel

fra brenselsformål.

Figur 23. Prisutvikling og trendlinjer for lettolje, el-spot og furu massevirke

1993-2006. Kilde: Norpool, SSB (massevirke) og bearbeidet av Østlandsforskning.

1 Regionalt utviklingsprogram for Hedmark 2007-2010 s 24-25 http://www.hedmark.org/Nettversjon_RUP2007_3Muga.pdf.file

2 Mulighetenes Oppland. Regionalt handlingsprogram 2007 s. 18. http://www.oppland.org/_bin/c643a438-d0b3-4973-ad62-79576153448c.pdf


– Treforedlingsindustrien vil kunne møte

konkurranse om det virket som ikke

er av riktig kvalitet til å brukes av

sagbrukene, nemlig massevirket.

Hvis en ser på utviklingen de siste 10-15

årene har trevirke bedret sin konkurranseevne

mot andre energibærere som elektrisitet

og fyringsolje – noe figur 23 skulle

illustrere.

Mens trevirke (furu massevirke i figuren) har

hatt en fallende prisutvikling i nominelle

øre/kWh, så har både elektrisitetsprisen og

oljeprisen hatt en økning. Svingingene for

disse energibærerne er derimot langt større.

Det er spesielt i toppene av svingningene

i el-prisen hvor bioenergi aktualiserer

seg. Likevel er det slik at trevirke isolert

sett blir stadig mer økonomisk aktuell som

innsatsfaktor også innen energi. En må

Biobrenselanlegget på Gjøvik Stadion

imidlertid merke seg at prisene for

masse virke har snudd og har vært på vei

oppover det siste året.

Det er begrenset med tilgang på restprodukter

fra treindustrien. I dag er det i

hovedsak sponplateindustrien og papir -

industrien som bruker disse som råstoff i

sin produksjon. En fortsatt vekst i bruken av

trevirke til bioenergiformål, der dagens brukere

av restprodukter opprettholder sin

etterspørsel, kan kreve omstilling til å ta i

bruk nytt råstoff. For fyring av fjernvarmeanlegg

eller for produksjon av el-kraft vil det

ligge en i dag unyttet reserve i form av

skogsflis, hvor konkurransen fra dagens

industribrukere ikke er sterk. For produ -

senter av pellets og briketter kan det ved

sterkere etterspørsel etter biobrensel være

nødvendig å gå mot tømmer der prisene er

høyere enn for restprodukter.

fornybar energi 25 ***

Pelletsproduksjon er i dag liten i Norge rela -

tivt til Sverige, mens det for sponplate -

produksjon er motsatt. Forklaringen kan

ligge i at bioenergi er et mer modent marked

i Sverige. Det hevdes der at økt etterspørsel

etter spon (og sagflis) har ført til en

pris økning på råstoffet, noe som over tid

har medført en stor avskalling av antall produksjonsenheter.

Pelletsbransjen i Norge er

i støpeskjeen og aktørene vurderer økonomien

i virksomheten både i forhold til ny -

investeringer (kapitalkostnader), drifts -

kostnader og råstoffkostnader. Sponplate -

indu strien er en etablert industri og kan i

prinsippet drive så lenge de får dekt sine

direkte utgifter. Men økt konkurranse fra

energiformål kan gi dårligere lønnsomhet

og vil være et hinder for nyinvesteringer.

Dette illustrerer at det ikke bare er ”vinnere”

hvis bruken av trevirke til energi -

formål skulle øke.


26

eiendom/bygg og anlegg

***

Eiendom/bygg og anlegg

Bygg- og anleggsnæringene står for ca 8

prosent av sysselsettingen i Innlandet,

mens andelen på landsbasis er ca 7 prosent.

Glåmdalen har den samme sysselsettingsandelen

som landet totalt, mens de

andre regionene i Innlandet ligger høyere.

Høyest sysselsettingsandel har Valdres

med ca. 12 prosent. Deretter følger Midt-

Gudbrandsdal med ca. 10 prosent. Pr. 4.

kvartal 2006 var det innenfor bygg og

anlegg sysselsatt 6 248 i Hedmark og

7 154 i Oppland.

Sysselsettingen i eiendomsbransjen er

langt lavere, den sysselsetter 1900 personer

i Innlandet. Bransjen hører under forretningsmessig

tjenesteyting, og omtales

senere i Innlandsindeksen.

Betydelig økning i sysselsettingen

i bygg og anlegg

Figur 25 viser at sysselsettingen i bygg og

anlegg har økt i Norge og Innlandet siden

2003, da landet var inne i en svak

konjunkturnedgang. Fra 2003 til 2006 var

det en sysselsettingsvekst i begge fylker på

ca 9 prosent. Til sammenligning var sysselsettingsveksten

for Norge totalt i samme

periode 13 prosent. Konjunkturnedgangen

hadde en større negativ effekt på sysselsettingen

i bygg og anlegg i Hedmark enn i

Oppland, og samlet sysselsettingsvekst for

perioden 2000 – 2006 var ca 3 prosentpoeng

lavere i Hedmark enn i Oppland.

Spesielt merkbar var konjunkturnedgangen

i Ham ar regionen med en nedgang fra 2002

til 2003 på 9 prosent. Hamarregion en har

omtrent halvparten av samlet sysselsetting

i Hedmark innenfor bygg og anlegg.

Samlet omsetning innen bygg og anlegg

økte med 1,6 milliarder, tilsvarende 47 prosent,

i Oppland fra 2003 til 2005 (som er

siste tilgjengelige regskapsår). Økningen i

Hedmark i samme periode var noe lavere;

1,2 mrd og 33 prosent. Lønnsomhets -

utvik lingen har også vært positiv i bygge- og

anleggsbransjen. I perioden 2003 til 2005

steg driftsmarginen i Oppland fra 5,3 til 6,9

prosent. Økningen var noe lavere i Hed -

mark da den steg fra 4,8 til 5,7 prosent.

Hamarregionen

Glåmdalen

Sør-Østerdal

Nord-Østerdal

Nord-Gudbrandsdal

Midt-Gudbrandsdal

Lillehammerregionen

Gjøvikregionen

Hadeland

Valdres

Innlandet

Norge

0% 2% 4% 6% 8% 10% 12% 14%

Figur 24: Bygg- og anleggsnæringenes sysselsettingsandel i innlandsregionene

sammenlignet med landsgjennomsnittet. 4. kvartal 2006.

Kilde: Østlandsforskning på grunnlag av SSB.

115,0

110,0

105,0

100,0

95,0

90,0

85,0

2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006

Hedmark

Oppland

Innlandet

Figur 25: Utvikling i bygg og anlegg i Hedmark, Oppland, Innlandet og Norge.

Sysselsatte per 4. kvartal. Indeks, 2000 = 100.

Kilde: Østlandsforskning på grunnlag av SSB.

Samtlige regioner i Hedmark har fått økt

sysselsetting fra 2000 til 2006 innenfor

bygg og anlegg. Sterkest prosentuell vekst

hadde Nord-Østerdalen med en økning på

20 prosent. Deretter følger Sør-Østerdalen

med 12 prosent vekst. Nord-Østerdalen er

Norge

den eneste av hedmarksregionene som

ikke fikk en nedgang i sysselsettingen fra

2002 til 2003.


BoligPartner

BoligPartner AS ble etablert i 1993 av

fem gründere med lang fartstid i bransjen.

Hovedkontoret ligger i Furnes i

Ringsaker kommune og selskapet har

7 distriktskontorer pluss et forhandlernett

som utgjør 38 salgskontorer.

BoligPartner bygger både eneboliger

og flermannsboliger, hovedsakelig i

tre. Bedriften legger stor vekt på å

bruke underleverandører fra Innlandet.

Selskapets visjon er at BoligPartner

skal bli markedsleder innen norsk

boligbygging gjennom kvalitet, design

og dyktighet. Hovedmarkedet er Øst -

landet, men er godt representert over

hele Sør-Norge. BoligPartner har 70

ansatte og i tillegg arbeider ca 130

personer i forhandlernettet. Selskapet

er inne i en kraftig ekspansjon og vil i

år selge om lag 600 boliger, og igangsette

ca 450. Omsetningen i 2007 er

forventet å bli knapt 500 mill, nær en

dobling fra fjoråret.

Fra 2000 til 2006 har det vært en nedgang

i sysselsettingen innenfor bygg og anlegg

i Midt-Gudbrandsdalen, tilnærmet uendret

sysselsettingsnivå i Lillehammerregionen

og en økning i sysselsettingen i de øvrige

regioner. Valdresregionen har hatt sterkest

vekst i sysselsettingen med en økning fra

2000 til 2006 på 21 prosent. Det er en

typisk ”hytteregion” som skiller seg ut med

sterk sysselsettingsvekt innenfor bygg og

anlegg (jfr. omtale i kap. om reiseliv og opplevelsesnæringer).

Lillehammerregionen hadde en betydelig

nedgang i sysselsettingen fra 2002 til 2004,

men har i løpet av de to siste årene hatt en

sysselsettingsvekst innenfor bygg og anlegg

på 10 prosent. Omtrent en femte del av de

sysselsatte innenfor bygg og anlegg i

Oppland har sitt arbeidssted i Lillehammer -

regionen. Gjøvikregionen syssel setter flest

innen bygg og anlegg i fylket med en tredjedel

av totalt antall sysselsatte i Oppland.

Gjøvikregionen har hatt en ganske jevn

vekst i bygg- og anleggssysselsettingen,

samlet 9 prosent fra 2000 til 2006. Flere av

120,0

115,0

110,0

105,0

100,0

95,0

90,0

85,0

80,0

75,0

70,0

65,0

60,0

de større, regionale entreprenørene holder

til på Gjøvik, blant disse finner vi Miljøbygg,

Syljuåsen og Oppland Entreprenør.

Nybygging

Innlandet har siden 2004 hatt en betydelig

vekst i nybygging av boliger. Fra 2004 til

eiendom/bygg og anlegg 27 ***

2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006

Hamarregionen Glåmdalen Sør-Østerdal Nord-Østerdal Hedmark Norge

Figur 26: Utvikling i bygg og anlegg i regionene i Hedmark, Hedmark og Norge.

Sysselsatte per 4. kvartal. Indeks, 2000 = 100.

Kilde: Østlandsforskning på grunnlag av SSB.

120,0

115,0

110,0

105,0

100,0

95,0

90,0

85,0

80,0

75,0

70,0

65,0

60,0

2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006

Nord-Gudbrandsdal Midt-Gudbrandsdal Lillehammerregionen Gjøvikregionen

Hadeland Valdres Oppland

Norge

Figur 27: Utvikling i bygg og anlegg i regionene i Oppland, Oppland og

Norge. Sysselsatte per 4. kvartal. Indeks, 2000 = 100.

Kilde: Østlandsforskning på grunnlag av SSB.

2006 var det en økning på 14 prosent for

hus/villa, 45 prosent for leiligheter og 31

prosent for fritidsboliger. Nedenfor sam men -

ligner vi utviklingen i Innlandet både med

Norge under ett og storbyene, dvs. Oslo,

Bergen, Stavanger og Trondheim. Begrun -

nelsen fon sammenligningen med stor -

byene er den sterke urbaniseringen som


28

eiendom/bygg og anlegg

***

har skjedd i Norge de siste par ti-årene, og

det kan være interessant å sammenholde

vår region med de mest dynamiske delene

av landet.

Figur 28 viser at det i Hedmark og Oppland

var en relativt lik endring i byggeaktiviteten

for hus/villa fra 2000 til 2005, mens det i

det påfølgende året var en oppgang i

Hedmark på hele 31 prosent og en nedgang

i Oppland på 15 prosent. For stor -

byene Oslo, Stavanger, Bergen og Trond -

heim var det samlet en betydelig økning i

husbyggingen fra 2004 til 2005, men dette

blir motsvart av en nedgang på 15 prosent

det påfølgende året. Norge samlet hadde

en nedgang i nybygging av hus/villaer på

14 prosent fra 2000 til 2006.

Leiligheter viser langt sterkere vekst enn

hus/villa over hele landet. Økningen i

nybyggeaktiviteten i Oppland, fra 2004 til

2005 var på hele 185 prosent, for deretter

å gå ned igjen i 2006 med 33 prosent.

Samlet fra 2000 til 2006 var det en økning

i nybygging av bruksareal for leiligheter på

ca 90 prosent i både Hedmark og Oppland.

Nybygging av leiligheter i storbyene har

hatt en økning fra 2000 til 2005 på hele

248 prosent. Fra 2005 til 2006 gikk denne

aktiviteten, målt i m 2 , ned med 5 prosent.

Landet totalt har hatt en vekst fra 2000 til

2006 på 133 prosent i nybygg av leilig -

heter. Ser vi på landet totalt eksklusive

storbyene, er veksten i nevnte periode 100

prosent.

130,0

120,0

110,0

100,0

90,0

80,0

70,0

60,0

50,0

40,0

30,0

20,0

10,0

0,0

2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006

Hedmark Oppland Storbyene Innlandet Norge

(Oslo, Stavanger, Bergen, Trondheim)

Figur 28: Utvikling i nybygging av hus/villa i Hedmark, Oppland, samlet Oslo,

Stavanger, Bergen og Trondheim, Innlandet og Norge, målt i m 2 bruksareal full -

førte boliger. Indeks, 2000 = 100. Kilde: Østlandsforskning på grunnlag av SSB.

380,0

360,0

340,0

320,0

300,0

280,0

260,0

240,0

220,0

200,0

180,0

160,0

140,0

120,0

100,0

80,0

60,0

40,0

20,0

0,0

2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006

Hedmark Oppland Storbyene Innlandet Norge

(Oslo, Stavanger, Bergen, Trondheim)

Figur 29: Utvikling i nybygging av leiligheter i Hedmark, Oppland, samlet Oslo,

Stavanger, Bergen og Trondheim, Innlandet og Norge, målt i m 2 bruksareal fullførte

boliger. Indeks, 2000 = 100. Kilde: Østlandsforskning på grunnlag av SSB.


Hedmark og Oppland har hatt en økning

fra 2000 til 2006 i nybygging av fritids -

boliger på henholdsvis 109 og 15 prosent.

Hedmark hadde en vekst på hele 137 prosent

fra 2004 til 2006. For landet samlet

har det i perioden 2000 – 2006 vært en

mer stabil utvikling enn i Innlandet for

nybygging av fritidsboliger. Fra 2000 til

2006 økte antall kvadratmeter nybygg av

fritidsboliger i Norge totalt med 27 prosent.

Bygging av næringslokaler utenom varehandel

har i Innlandet hatt et litt annet

utviklingsforløp enn boliger, og hadde en

nedgang fra 2004 til 2006 på 17 prosent.

Fra 2005 til 2006 har nybygging av

næringslokaler økt i Hedmark med 6 prosent

og gått ned i Oppland med 11 prosent.

På landsbasis har det vært en nedgang i

nybygging fra 2000 til 2006 på 15 prosent.

Byggeaktiviteten innenfor næringslokaler

(ekskl. varehandelsbygg) har hatt lavere

vekst fra 2000 til 2006 i storbyene enn i

Innlandet.

220,0

200,0

180,0

160,0

140,0

120,0

100,0

80,0

60,0

40,0

20,0

0,0

Norge

eiendom/bygg og anlegg 29 ***

2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006

Hedmark

Oppland

Innlandet

Figur 30: Utvikling i nybygging av fritidsboliger i Hedmark, Oppland, Innlandet

og Norge, målt i m2 bruksareal fullførte boliger. Indeks, 2000 = 100.

Kilde: Østlandsforskning på grunnlag av SSB.

220,0

200,0

180,0

160,0

140,0

120,0

100,0

80,0

60,0

40,0

20,0

0,0

2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006

Hedmark Oppland Storbyene Innlandet Norge

(Oslo, Stavanger, Bergen, Trondheim)

Figur 31: Utvikling i nybygging av næringslokaler (ekskl. varehandelsbygg) i

Hedmark, Oppland, samlet Oslo, Stavanger, Bergen og Trondheim, Innlandet og

Norge, målt i m2 bruksareal fullførte boliger. Indeks, 2000 = 100.

Kilde: Østlandsforskning på grunnlag av SSB.


30

eiendom/bygg og anlegg

***

For varehandelsbygg var det i Innlandet en

kraftig nedgang i byggeaktiviteten fra 2002

til 2003. Deretter har det vært en jevn stigning,

og fra 2004 til 2006 var det en økning

i nybygging av varehandelsbygg på 111 prosent,

regnet i bruksareal. Hedmark har det

siste året hatt en betydelig nedgang i

kvadratmeter nybygg, mens det i Oppland

har vært en tilsvarende økning. Ser vi på

perioden 2000 – 2006 under ett er det en

relativt lik endring for Hedmark og Oppland.

Sammenligner vi Innlandet med hele landet,

hadde Innlandet en svakere utvikling fram til

2003, men økte betydelig sterkere i årene

2004 og 2005. Storbyene har tatt en stor del

av veksten i varehandelsbygg etter årtusenskiftet.

De kjennetegnes ved sterk vekst i

2000, betydelig nedgang i årene etter det,

samt en kraftig økning de siste årene.

Byggekostnader og salgspriser øker

I følge SSBs byggekostnadsindeks var det

fra juni 2000 til juni 2007 en vekst i byggekostnadene

for boliger på 33 prosent. Det

var spesielt sterk vekst i kostnadene fra

juni 2006 til juni 2007, med en økning på

7,9 prosent. Det er særlig materialkost -

nadene som øker. Material- og arbeidskraft -

kostnadene innen boligbyggebransjen økte

fra juni 2006 til juni 2007 med henholdsvis

11,3 og 6,3 prosent. Økningen i byggevareprisene

har tiltatt betydelig det siste året, og

skyldes ikke minst prisøkninger på trelast

opp til 30-40 prosent på ett år. Årsaken er

sterk etterspørsel i Norge, samtidig som

prisene på det europeiske byggemarkedet

har steget betydelig. I de siste året meldes

fra flere hold om periodevis mangel på

byggevarer, noe som er en utfordring både

for bygg herrer og entreprenører. Økte priser

på byggevarer, kombinert med fastpris -

kontrakter for mange typer oppdrag bidrar

til å presse lønnsom heten til entreprenør -

bransjen i Innlandet.

ECONs beregninger av boligprisstatistikk

viser at kvadratmeterprisene i 2007

(gjennomsnitt jan – mai 2007) på boliger,

uansett boligtype, er noe høyere i Oppland

enn i Hedmark. Prisene er beregnete snittverdier

av et utvalg boliger. Gjennomsnittlig

kvadratmeterpris i 2007 for eneboliger

og leiligheter i Oppland er henholdsvis kr

260,0

240,0

220,0

200,0

180,0

160,0

140,0

120,0

100,0

80,0

60,0

40,0

20,0

0,0

2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006

Hedmark Oppland Storbyene Innlandet Norge

(Oslo, Stavanger, Bergen, Trondheim)

Figur 32: Utvikling i nybygging av varehandelslokaler i Hedmark, Oppland,

samlet Oslo, Stavanger, Bergen og Trondheim, Innlandet og Norge, målt i m 2

bruksareal fullførte boliger. Indeks, 2000 = 100.

Kilde: Østlandsforskning på grunnlag av SSB.

140,0

135,0

130,0

125,0

120,0

115,0

110,0

105,0

100,0

95,0

90,0

85,0

80,0

jun. 00 jun. 01 jun. 02 jun. 03 jun. 04 jun. 05 jun. 06 jun. 07

Figur 33: Byggekostnadsindeks for boliger i hele landet. Juni 2000 = 100.

Kilde: Østlandsforskning på grunnlag av SSB.

12 000 og kr 21 490. Tilsvarende verdier i

Hedmark er kr 11 620 og kr 20 070. Byene

i Innlandet er med på å trekke opp prisene

(det føres statistikk kun for Hamar og

Lillehammer). For landet totalt er den

gjennomsnittlige kvadratmeterprisen for

ene boliger kr 16 900 og for leiligheter

kr 29 960. Prisene for Hamar og Lille -

hammer ligger omtrent på landsnittet, se

figur 34 og 35.

Disse figurene viser utviklingen i gjennomsnittlig

kvadratmeterpris for Hed mark, Opp -

land, de største byene i landet og Norge

totalt. Prisene for storbyene er et veid

gjennomsnitt av prisene i Oslo, Stavanger,

Bergen og Trondheim hvor vektene er

befolkningsandeler, mens prisene for Hamar

og Lillehammer er et uvektet gjennomsnitt

av prisene i Hamar og Lillehammer.


Vi ser av de nevnte figurer over at de

gjennomsnittlige kvadratmeterprisene i de

største byene ligger godt over nivået

i Innlandet, både for eneboliger og leilig -

heter, og at prisforskjellen mellom Inn landet

og storbyene har økt fra 2000 til 2007.

I 2007 var den gjennomsnittlige kvadrat -

meterprisen i Oslo for eneboliger 268 prosent

høyere enn i Oppland og 277 prosent

høyere enn i Hedmark. Til sammenligning

var forskjellen i 2000 mellom Oslo og

Oppland 224 prosent og mellom Oslo

og Hedmark 235 prosent. Gjennomsnittlig

kvadratmeterpris for eneboliger i Hamar og

Lillehammer har siden 2000 og fram til i dag

vært nesten sammenfallende med pris nivået

på landsnivå. Prisstigningen har vært

sterkere i de to mjøsbyene enn i resten av

Innlandsfylkene.

For leiligheter har utviklingen i prisavvik

mellom Innlandet og storbyene vært mer

moderat. I 2007 var de gjennomsnittlige

kvadratmeterprisene for leiligheter i Oslo

166 prosent høyere enn i Oppland og 178

prosent høyere enn i Hedmark. Tilsvarende

avviksverdier i 2000 var henholdsvis 160 og

158 prosent. Vi ser av figur 35 at

kvadratmeterprisene for leiligheter i Hamar

og Lillehammer ligger nærmere opp til prisnivået

i Innlandet enn det gjør for eneboliger.

Årsaken er at nye leiligheter selges til

ganske like priser i byer som i tettsteder.

Dessuten utgjør byene en større andel av

antall leiligheter enn eneboliger.

Utsiktene framover

Byggebransjen venter at aktivitetsveksten

vil flate ut framover. Årsaken er både

pres set kapasitet, det er blitt tyngre å selge

enkelte boligprosjekter, samt at betydelig

pris økning på nye bygg forventes å dempe

etterspørselen. I tillegg kommer effektene av

de mange renteøkningene fra Norges Bank

de siste par årene. Aktiviteten innen ny -

bygging i Innlandet kan imidlertid forventes

å holde seg oppe de neste månedene, da

tall fra SSB viser at igangsettingen av nye

bygg har økt for perioden januar – mai i år

sammenlignet med samme periode i 2006.

Økningen er sterkere enn på landsbasis og

gjelder først og fremst boliger.

1000 kroner

30

28

26

24

22

20

18

16

14

12

10

8

6

4

2

0

eiendom/bygg og anlegg 31 ***

2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007

Hedmark Oppland Storbyene Hamar og Lillehammer

(Oslo, Stavanger, Bergen, Trondheim)

Figur 34: Kvadratmeterpris for eneboliger. Priser 2007 er gjennomsnitt fra

januar til mai. For storbyene er det et veid gjennomsnitt av prisene i Oslo,

Stavanger, Bergen og Trondheim hvor vektene er befolkningsandeler.

Utviklingskurven for Hamar og Lillehammer er et uvektet gjennomsnitt av

prisene i Hamar og Lillehammer. Kilde: Norges Eiendomsmeglerforbund (NEF),

Eiendomsmeglerforetakenes Forening (EFF), FINN.no og ECON.

1000 kroner

36

34

32

30

28

26

24

22

20

18

16

14

12

10

8

6

4

2

0

Norge

2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007

Hedmark Oppland Storbyene Hamar og Lillehammer

(Oslo, Stavanger, Bergen, Trondheim)

Figur 35: Kvadratmeterpris for leiligheter. Priser 2007 er gjennomsnitt fra januar

til mai. For storbyene er det et veid gjennomsnitt av prisene i Oslo, Stavanger,

Bergen og Trondheim hvor vektene er befolkningsandeler. Utviklingskurven for

Hamar og Lillehammer er et uvektet gjennomsnitt av prisene i Hamar og

Lillehammer. Kilde: Norges Eiendomsmeglerforbund (NEF),

Eiendomsmeglerforetakenes Forening (EFF), FINN.no og ECON.

Norge


Nybygget til Høyskolen i Gjøvik


eiendom/bygg og anlegg 33

***


34

finansiell og forretningsmessig tjenesteyting

***

Finansiell og forretningsmessig tjenesteyting

Det er gledelig at både Hedmark og

Oppland viser sterkere vekst enn lands -

snittet for en vekstsektor som finansiell og

forretningsmessig tjenesteyting. Veksten i

finansiell og forretningsmessig tjenesteyting

ligger nemlig langt over sysselsettingen

ellers.

Denne sektoren omfatter bransjer som

- bank/forsikring og fondsvirksomhet

- utleie og drift av fast eiendom, samt

eiendomsmegling

- utleie av biler og annet utstyr

- IKT-konsulentvirksomhet og –drift

- forsknings- og utviklingsarbeid

- advokatvirksomhet

- regnskap og revisjon

- bedrifts- og markedsrådgivning

- arkitektvirksomhet og teknisk

konsulentvirksomhet

- annonse- og reklamebyråer

- formidling og utleie av arbeidskraft

- etterforskning og vakttjeneste

- rengjøringsbyråer

Innlandet har en betydelig lavere andel av

sysselsettingen i finansiell og forretningsmessig

tjenesteyting enn gjennomsnittet for

landet. En betydelig del av disse tjenestene

er typiske kunnskapsbaserte der det stilles

store krav til kompetansenivå. Kunnskaps -

baserte tjenester er i stor grad lokalisert i de

større byene, og særlig i Osloområdet.

Dette henger sammen med koblingene

mellom slike tjenester og øvrig næringsliv,

slik som mellom arkitekt- og byggebransjen,

og generelt mellom næringsliv som etterspør

f.eks revisjons- og arkitekttjenester.

Dermed er det naturlig at antall sysselsatte

er størst i områder der det er ”mye

nærings liv”, og spesielt større bedrifter og

hovedkontorer som gjerne kjøper inn

tjenester fra bl.a advokater og konsulent -

firmaer. Dessuten vil rekrutteringsgrunn -

laget for eksisterende og nye bedrifter være

bedre på slike steder. Som følge av et stort

arbeidsmarked, interessante jobb mulig -

heter, og muligens ønskede bostedskvaliteter,

ser den relevante arbeidskraften ut til å

ønske seg mot det største arbeids -

markedet, nemlig Osloregionen.

Størst andel på regionnivå av syssel -

settingen i finansiell og forretningsmessig

tjenesteyting finnes i Hamarregionen og

Lillehammerregionen med vel 10 prosent

av arbeidsplassene, mot 13 prosent

på landsbasis. Av kommunene ligger

sysselsettingsandelen i Hamar over Norge

samlet, mens Kongsvinger, Gjøvik og Lille -

hammer ligger bare så vidt under landsgjennomsnittet.

De øvrige kommunene har

en andel som ligger på halvparten eller

lavere enn snittet for landet. Høy andel i

Hamar forklares dels med hoved-/regionkontorfunksjoner

for banker (Sparebanken

Hedmark) og forsikringsselskaper (de største

er Gjensidige og Terra Skadeforsikring).

Dessuten finnes det flere betydelige

virksom heter innenfor bl. a. utleie av

arbeids kraft, advokater samt ulike typer

konsulentvirksomhet og rådgivning. Det

samme er også tilfelle for Gjøvik og

Lillehammer, men i noe mindre grad. I

Hedmark står Hamarregionen for 60 prosent

av sysselsettingen i finansiell og forretningsmessig

tjenesteyting, og antall

arbeidsplasser i denne sektoren er om lag

130,0

125,0

120,0

115,0

110,0

105,0

100,0

95,0

90,0

85,0

80,0

75,0

70,0

det samme som Lillehammer- og Gjøvikregionen

har til sammen.

Den nevnte statistikken viser andelen av

arbeidsplassene innen finansiell og

forretnings messig tjenesteyting. Hva med

utpendling av arbeidskraft i denne sam -

men hengen? En utredning Østlands -

forsk ning utførte i 2005 viste at andelen

syssel satte innen finansiell og forretningsmessig

tjenesteyting var høyere blant de

inn lendinger som hadde arbeidssted utenfor

fylket, enn andelen arbeidsplasser i

fylket. Mao. er denne typen tjenesteyting

viktigere for sysselsettingen i Innlandet enn

for de arbeidsplassene som ligger her.

Utviklingen i denne sektoren på landsnivå

har de siste årene fulgt den økonomiske

utviklingen i landet, med et vendepunkt i

2003 og særlig sterk vekst i 2006. Dette er

naturlig da det her finnes flere konjunkturfølsomme

bransjer, som samtidig er

arbeidskraftintensive.

2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006

Hedmark

Oppland

Innlandet

Figur 36: Utvikling i finansiell og forretningsmessig tjenesteyting i Hedmark,

Oppland, Innlandet og Norge. Sysselsatte per 4. kvartal. Indeks, 2000 = 100.

Kilde: Østlandsforskning på grunnlag av SSB.

Norge


De fleste regionene i Hedmark har en ut -

vikling i sysselsetting som minst kan måle

seg med utviklingen på landsnivå, men det

er en del forskjeller i utviklingen på regionnivå.

Glåmdalen har hatt betydelig vekst,

mens Nord-Østerdal har hatt nedgang etter

2002. I Oppland peker Hade land seg ut

med sterk vekst, mens Midt-Gudbrandsdal

har stabilt svak utvikling. Det skal nevnes at

begge disse regionene har relativt få ansatte

i denne sektoren, slik at ganske små

endringer i antall syssel satte får betydelige

utslag i den indekserte oversikten. En

vekst bransje innen forretnings messig tjeneste

yting i Innlandet har vært eiendomsdrift/-forvaltning,

spesielt har det vært sterk

vekst i Hedmark. IKT-bransjen har også økt

de siste årene, særlig gjelder det i Opp -

land. Innenfor annen forretningsmessig

tjeneste yting har det vært betydelig vekst

innen utleie av arbeidskraft de siste par

årene.

Når det gjelder bransjene innenfor

finansiell og forretningsmessig tjenesteyting

er det til dels store forskjeller i utviklingen.

Innen finansiell tjenesteyting (bank og

finans) har sysselsettingen gått ned ca 15

prosent, noe mer i Oppland enn i Hed -

mark. Også på landsbasis er det nedgang,

men den er mindre enn for Inn landet.

Sannsynligvis skyldes nedgangen en kombinasjon

av rasjo nalisering i næringen og

sentralisering.

Innen området ”forsikring og pensjonsfond”

er situasjonen motsatt: sysselsettingen

har gått ned 15 prosent på landsbasis,

men økt i Innlandet. Årsaken er ute -

lukkende økt sysselsetting i Hamarregionen,

som altså mer enn kompenserer

nedgangen i de øvrige deler av Innlandet.

Sann synligvis skyldes dette oppbyggingen

av Terra skadeforsikring, som nå har ca 70

ansatte på Hamar. IF forsikring har også

relativt mange ansatte på Hamar.

110,0

105,0

100,0

95,0

90,0

85,0

80,0

75,0

70,0

finansiell og forretningsmessig tjenesteyting 35 ***

2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006

Hedmark

Oppland

Innlandet

Figur 37: Utvikling finansiell tjenesteyting for Hedmark, Oppland, Innlandet og

Norge. Sysselsatte per 4. kvartal. Indeks 2000 = 100.

Kilde: Østlandsforskning på grunnlag av SSB.

180,0

170,0

160,0

150,0

140,0

130,0

120,0

110,0

100,0

90,0

80,0

70,0

60,0

50,0

Norge

2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006

Hedmark

Oppland

Innlandet

Figur 38: Utvikling forsikring og pensjonsfond for Hedmark, Oppland, Innlandet

og Norge. Sysselsatte per 4. kvartal. Indeks 2000 = 100.

Kilde: Østlandsforskning på grunnlag av SSB.

Norge


36

finansiell og forretningsmessig tjenesteyting

***

200,0

190,0

180,0

170,0

160,0

150,0

140,0

130,0

120,0

110,0

100,0

90,0

80,0

70,0

2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006

Hedmark

Oppland

Innlandet

Figur 39: Utvikling eiendomsdrift for Hedmark, Oppland, Innlandet og Norge.

Sysselsatte per 4. kvartal. Indeks 2000 = 100.

Kilde: Østlandsforskning på grunnlag av SSB.

125,0

120,0

115,0

110,0

105,0

100,0

95,0

90,0

85,0

80,0

75,0

70,0

Innen drift/utleie/megling av eiendom har

Innlandet økt mer enn landsgjennomsnittet.

Her er det som nevnt Hedmark som har

hatt den sterkeste veksten. Den gruppen

som har økt mest er eiendomsforvaltning

og utleie av fast eiendom. I Oppland har det

vært relativt sterk vekst i antall ansatte i

eiendomsmegling, noe som blant annet

Norge

2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006

Hedmark

Oppland

Innlandet

Norge

Figur 40: Utvikling databehandlingsvirksomhet for Hedmark, Oppland,

Innlandet og Norge. Sysselsatte per 4. kvartal. Indeks 2000 = 100.

Kilde: Østlandsforskning på grunnlag av SSB.

skyldes etablering av flere nye aktører på

området.

Innen IKT har også sysselsettingen steget

mer enn landsgjennomsnittet siden 2000,

og det er Oppland som har økt mest. I

antall er veksten sterkest på Hadeland og i

Lillehammerregionen. Det finnes flere

offensive bedrifter i denne sektoren i

Innlandet, som dels har markedet utenfor

vår del av landet (se ramme). Mens antall

sysselsatte i denne næringen sank på

landsbasis i årene 2001-2003, for så å

stige betydelig, har utviklingen i Innlandet

vært jevnere. Det betyr at Hedmark og

Oppland har hatt svakere utvikling etter

2003 enn landssnittet.

IBAS AS

Ibas startet i 1978 på Kongsvinger

med vedlikehold av utstyr for

Televerket (Telenor). Gradvis gikk selskapet

over til å reparere datamaskinutstyr

tidlig i 1980-årene. I 1982

startet Ibas med datarekonstruksjon

som i dag er det største forretningsområdet.

Siden den gang har sel -

skapet bygget opp kompetanse, ut -

viklet eget verktøy og utstyr. Ibas sin

erfaring og kompetanse innen datarekonstruksjon

førte selskapet over til å

tilby det motsatte, dvs. dataslettingstjenester

i løpet av 1990-årene. I 2001

etablerte Ibas dataetterforskning som

eget forretningsområde. Bedriften ble

så børsnotert i 2004.

Selskapet har siden 1980-tallet bygd

seg opp som et av verdens ledende

innen datarekonstruksjon, datasletting

og dataetterforskning. Selskapet er

internasjonalt anerkjent for sin ekspertise

i å redde viktige data for sine oppdragsgivere.

Dette har resultert i samarbeid

med flere av verdens største

selskaper, og offentlige myndigheter i

en rekke land.

I 2006 ble bedriften kjøpt opp av Kroll

Ontrack som er et globalt ledende

konsulentselskap innen håndtering og

styring av risiko ved databruk. Etter

oppkjøpet av Kroll Ontrack har Ibas

ansvaret for region Norden og har

datterselskaper i Sverige, Finland,

Dan mark og Holland. Hovedkontoret

er på Kongsvinger, der vel 40 av selskapets

55 ansatte arbeider. I 2006

omsatte selskapet for 65 mill kr, og det

forventes en omsetning i år på over

70 mill.


Gruppen ”Annen forretningsmessig tjenesteyting”

i den offentlige statistikken, som om -

fatter om lag 60 prosent av alle arbeidsplassene

i finansiell og forretningsmessig

tjenesteyting, har hatt en vekst for både

Hedmark og Oppland som ligger høyere

enn for hele Norge etter 2000. I oppgangskonjunkturen

siden 2003 har utviklingen

vært noe svakere i Innlandet enn i landet

for øvrig. Den mest markerte vekstbransjen

de siste par årene har vært utleie av

arbeidskraft, som har økt betydelig særlig

for Opplands del. De typisk kunnskaps -

baserte tjenestene, slik som rådgivning og

ulike typer konsulentvirksomhet har også

økt sysselsetting, noe vi vil gå nærmere inn

på nedenfor.

Kunnskapsbaserte tjenester

øker også

Kunnskapsbaserte tjenester har økt sin

sysselsetting og verdiskapning langt mer

enn den øvrige økonomien. Econ peker på

følgende drivkrefter bak utviklingen (rapport

2007-042):

- IKT-revolusjonen har gitt opphav til en

lang rekke forskjellige aktiviteter og

yrkesgrupper.

- Globaliseringen og utviklingen av mer

komplekse verdikjeder, øker kravene til

spesialisert kompetanse.

- Bedriftene tilpasser seg utviklingen ved å

konsentrere seg om det de kan best, og

kjøpe inn støttende eller komplementære

tjenester fra andre – nasjonalt eller

internasjonalt.

- Betalingsviljen øker for problemløsende

tjenester – både i næringslivet, offentlig

sektor og blant privatpersoner.

- Internasjonal arbeidsdeling innenfor

kunnskapsbaserte tjenester er begrenset

av relativt stor behov for fysiske møter

mellom kunder og produsenter av slike

tjenester, samt at store deler av

produksjonen ikke kan lagres.

- Mange av produktene er vanskelige

å standardisere, noe som hemmer internasjonal

arbeidsdeling og produktivitetsutviklingen

i tjenesteproduksjonen.

I regionalt perspektiv er det viktig å ta del i

utviklingen i de kunnskapsbaserte tjeneste-

150,0

140,0

130,0

120,0

110,0

100,0

90,0

80,0

70,0

næringene av flere grunner. Vekst i sysselsettingen

i disse næringene bidrar dermed

til økt sysselsettingen i hele regionen. De

er bemannet med personer med høy og

spesialisert kompetanse, og kan gi positive

ringvirkninger til øvrig næringsliv ved at de

kan overføre kunnskap til andre bedrifter.

Som følge av høyt kompetansenivå og ettertraktet

arbeidskraft vil dessuten ofte inntektsnivået

være høyt i kunnskapsbaserte

næringer i forhold til andre næringer.

Høyere inntektsnivå vil heve velstands -

nivået til hele regionen.

finansiell og forretningsmessig tjenesteyting 37 ***

2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006

Hedmark

Oppland

Innlandet

Figur 41: Utvikling i annen forretningsmessig tjenesteyting for Hedmark,

Oppland, Innlandet og Norge. Sysselsatte per 4. kvartal. Indeks 2000 = 100.

Kilde: Østlandsforskning på grunnlag av SSB.

Advokatfirmaet Mageli

Advokatfirmaet Mageli ANS har sin

opprinnelse i det tidligere Advokat -

firmaet Utgård & Mageli på Hamar.

Firmaet har de senere årene utvidet sin

virksomhet og firmaet består i dag av

18 medarbeidere med kontor på

Hamar og Lillestrøm. Av medarbeiderne

er 13 advokater, 1 advokat full mektig

og 4 er i ledelse og administra sjon. I tillegg

har 5 av advokatene møte rett for

Høyesterett.

Firmaets advokater har lang og allsidig

erfaring fra næringslivet, finans nær in -

Norge

gen og offentlig forvaltning. Fire av

partnerne har bakgrunn fra Regjer ings -

advokaten og flere av advokatene har

erfaring som dommere. Firmaet er et

av ganske få i Innlandet som er spesialisert

innen forretningsjus. Opp drags -

mengden er vesentlig rettet mot offentlige

virksomheter og større næ rings -

livskunder. Oppdrag og kun der

befinner seg både i Innlandet og utenfor

”Innlandets grenser”, og hentes i

konkurranse blant annet med store,

spesialiserte advokatfirmaer i Oslo. De

siste årene har firmaet fått en viktig

posisjon i sentrale deler av næringslivet

i Hedmark og Oppland.

Advokatenes bistand omfatter rådgivning,

forhandlinger og prosedyre for

domstolene. De holder også gjerne

egne faglige oppdateringer i form av

kurs, seminarer i tillegg til at de fore -

leser ved Universitetet i Oslo. Som ett

av få advokatkontorer i Norge, ble

Advokat firmaet Mageli ANS i 2004 ISOsertifisert.

Dette innebærer firmaet

fyller internasjonale krav til hvordan

advokatvirksomhet skal drives.


38

finansiell og forretningsmessig tjenesteyting

***

Det er vanskelig å bestemme hvilke typer

tjenester som er kunnskapsbaserte, da alle

typer tjenester krever kunnskap. Men det

er mulig å trekke ut noen tjenester som

krever høyt utdanningsnivå og spesialisert

kompetanse. Econ har klassifisert følgende

næringer som kunnskapsbaserte tjenestenæringer:

Juridiske, administrative og

organisatoriske tjenester, arkitekt-/teknisk

konsulentvirksomhet, teknisk konsulentvirksomhet,

annonse- og reklamevirksomhet,

forskning og utviklingsarbeid (statlig og

privat), databehandling, samt hjelpe -

virksomhet for finansiell tjenesteyting (f.eks

børsmegling).

Med utgangspunkt i denne klassifiseringen

har vi sett på utviklingen i sysselsettingen

fra 2000 til 2006.

Sysselsettingsandelen for kunnskapsbaserte

tjenester ligger for Innlandet på snaut

halvparten av landsgjennomsnittet. Det

betyr at Innlandet er sterkere under -

representert for denne typen tjenester enn

for finansiell og forretningsmessig tjeneste -

yting samlet. Regionene som ligger nærmest

landsgjennomsnittet er Lillehammerregionen,

Sør-Østerdal og Hamarregionen.

De to førstnevnte har relativt mye statlig

FoU takket være hhv. Høgskolen i Lille -

hammer og Høgskolen i Hedmark. Lille -

hammer- og Hamarregionen har mye IKTvirksomhet

sammenlignet med de andre

regionene, det samme gjelder arkitektvirksomhet

og tekniske konsulenttjenester.

Merk at Nord-Østerdal har en betydelig

andel arbeidsplasser innen Juridiske,

administrative og organisatoriske tjenester.

Figur 43 viser utviklingen for kunnskapsbaserte

tjenester siden 2002. Innlandet har

langt på vei klart å henge med i arbeidsplassveksten

i denne femårsperioden, og

særlig gjelder dette Hedmark. Utviklingen i

innen juridiske, administrative og organisatoriske

tjenester, samt arkitekt-/teknisk

konsulentvirksomhet, er sterkere enn på

landsbasis. Det som trekker ned veksten er

som nevnt svakere utvikling innenfor IKTnæringene

etter 2003, samt at Innlandet

ikke har fått sin relative del av veksten i

arbeidsplasser innen universitets- og høyskolesektoren

de siste årene.

Valdres

Hadeland

Gjøvikregionen

Lillehammerregionen

Midt-Gudbrandsdal

Nord-Gudbrandsdal

Nord-Østerdal

Sør-Østerdal

Glåmdalen

Hamarregionen

Oppland

Hedmark

Innlandet

Norge

0,0% 1,0% 2,0% 3,0% 4,0% 5,0% 6,0% 7,0% 8,0%

Det regionale bildet i Hedmark er at Hamarog

Glåmdalsregionen viser betydelig vekst,

minst på linje med landssnittet. På den

andre siden har Nord-Østerdal, også innen

dette segmentet, fall i sysselsettingen siden

Hjelpevirksomhet

for finansiell

tjenesteyting

Databehandlingsvirksomhet

Forsikring og

utviklingsarbeid

Forsikring og

utviklingsarbeid

(statlig)

Juridisk, administrativ

og organisasjonsteknisk

tjenesteyting og

revisjon

Arkitektvirksomhet

og teknisk konsulentvirksomhet

Figur 42. Andel av arbeidsplasser i kunnskapsbaserte tjenester. Regionene i

Hedmark og Oppland, Hedmark, Oppland, Innlandet og Norge.

Kilde: Østlandsforskning på grunnlag av SSB.

120,0

115,0

110,0

105,0

100,0

95,0

90,0

85,0

80,0

2002. I Oppland utvikler byregionene seg

svakere enn Norge samlet, mens Hade -

land, Valdres og Midt-Gudbrandsdal står for

mye av veksten.

2002 2003 2004 2005 2006

Hedmark

Oppland

Innlandet

Figur 43. Utvikling i antall arbeidsplasser i kunnskapsbaserte tjenester.

Regionene i Hedmark og Oppland, Hedmark, Oppland, Innlandet og Norge.

2002 – 2006. Indeks 2002 = 100. Kilde: Østlandsforskning på grunnlag av SSB.

Norge


Kunnskapsbaserte næringer er ventet å

fortsette å vokse pga inntektsvekst og at de

drivkrefter nevnt ovenfor vil forbli viktige

vekstfaktorer. I et slik perspektiv er det

viktig for Innlandet å utvikle eksisterende

og nye bedrifter i denne sektoren. Ut -

ford ringene for regionen er blant annet å

utvikle bedrifter som er attraktive i forhold

til å rekruttere kompetent arbeidskraft. I lys

av sterkere spesialisering og globaliserte

markeder vil det framover være viktig å

”rette blikket ut av Innlandet” og henvende

seg til nye markeder.

Også privat og offentlig service

øker sin sysselsetting

Sektoren har et tungt innslag av offentlige

arbeidsplasser, både innenfor kommune,

fylkeskommune og stat. Veksten i Innlan det

har siden 2000 omtrent holdt følge med

landet ellers.

Figurene 45 og 46 viser at veksten har vært

sterkest i regionene der fylkeshoved -

stedene ligger, Hamarregionen og Lille -

ham mer regionen, samt for Sør-Østerdal.

Denne utviklingen betyr at det har skjedd

en sentralisering av arbeidsplassene i

offentlig sektor i Inn landet. Veksten har

trolig sammenheng med etablering og

samling av offentlige arbeidsplasser til

byene, bl.a innen vegvesen og NAV.

Forsvaret har også økt sysselsettingen i de

nevnte regioner, jf. opp byggingen av

Østerdal garnison på Rena og Elverum og

samling av Forsvarets kompe tansesenter

for kommando og kontroll informasjons -

systemer på Jørstadmoen ved Lillehammer.

115,0

110,0

105,0

100,0

95,0

90,0

85,0

80,0

finansiell og forretningsmessig tjenesteyting 39 ***

2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006

Hedmark

Oppland

Innlandet

Figur 44: Utvikling i service, privat og offentlig tjenesteyting i Hedmark,

Oppland, Innlandet og Norge. Sysselsatte per 4. kvartal. Indeks, 2000 = 100.

Kilde: Østlandsforskning på grunnlag av SSB.

116,0

114,0

112,0

110,0

108,0

106,0

104,0

102,0

100,0

98,0

96,0

94,0

92,0

Norge

2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006

Hamarregionen Glåmdalen Sør-Østerdal Nord-Østerdal Hedmark Norge

Figur 45: Utvikling samlet for service, privat og offentlig tjenesteyting i regionene

i Hedmark, Hedmark og Norge. Sysselsatte per 4. kvartal. Indeks, 2000 = 100.

Kilde: Østlandsforskning på grunnlag av SSB.


40

finansiell og forretningsmessig tjenesteyting

***

116,0

114,0

112,0

110,0

108,0

106,0

104,0

102,0

100,0

98,0

96,0

94,0

92,0

2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006

Nord-Gudbrandsdal Midt-Gudbrandsdal Lillehammerregionen Gjøvikregionen

Hadeland Valdres Oppland

Norge

Figur 46: Utvikling samlet for service, privat og offentlig tjenesteyting i regionene

i Oppland, Oppland og Norge. Sysselsatte per 4. kvartal. Indeks, 2000 = 100.

Kilde: Østlandsforskning på grunnlag av SSB.


Reiseliv og opplevelsesnæringer

Reiseliv/turisme har stor

økonomisk betydning i Innlandet

Turister omfatter mange ulike grupper av

tilreisende som benytter overnattingstilbud

i Innlandet, herunder brukere av private

hytter og besøkende hos slekt og venner.

Ifølge ferske beregninger er det over 9 millioner

overnattinger i Oppland, og snaut

6 millioner overnattinger i Hedmark.

Som det går fram av tabell 3 er de private

hyttene den desidert viktigste overnattingsformen

i begge fylkene, med nær 50 prosent

av totalen. Beregningene tar utgangspunkt

i studier av hvor mye hytter

brukes gjennom året og hvor mye penger

hytteeierne bruker, når en samtidig har sett

bort fra de hyttene som eies av ikketilreisende

(hytteeiere som bor i samme

region som hytta ligger).

Hotellovernattinger inkluderer både yrkestrafikk

og ferie/fritid, og er mye viktigere i

Oppland enn i Hedmark. Dette reflekterer

at Oppland er et større ”hotellfylke” enn

Hedmark. Større betydning av besøk hos

slekt og venner i Hedmark enn i Oppland er

et resultat av at Hedmark har en mindre

reiselivsnæring enn nabofylket.

Hotell- og restaurantnæringen regnes for å

være kjernen i reiselivsnæringen. Men TØIs

undersøkelse viser at turistenes innkjøp i

varehandelen er nesten like stort som i

hotell- og restaurantbransjen for Hedmark

og Oppland under ett.

Tabell 4 viser at hotell og restaurant er den

viktigste ”reiselivsnæringen” i Opp land,

mens varehandelen er den viktigste i

Hedmark regnet etter omsetningsverdi.

Diverse tjenesteyting omfatter bl.a aktivi -

teter som skiheiser, muséer, opplevelser,

etc. Innlandet har flere større muséer, slik

som Maihaugen, Norsk Skogmuseum, Jern -

bane muséet og Domkirkeodden. Av de 12

største alpinanleggene i landet ligger 6 i

Hedmark og Oppland. Hunderfossen

Familie park er blant de største fornøyelsesparkene

i landet. Tre festivaler i Innlandet

har søkt status som nasjonale knutepunkt;

Festspillene i Elverum innenfor musikk,

Litteraturfestivalen på Lillehammer innenfor

litteratur og Peer Gynt-stevnet på tvers

Overnattinger

i tusen

av sjangere (scenekunst, musikk, litteratur,

billedkunst). Noen av landets største

sports arrangementer arrangeres årlig i

Innlandet, bl.a Birkebeinerrenn,- ritt og -

løp, Inga Låmi og store turneringer innen

fotball og håndball.

Det er også mulig å beregne hvor stort forbruk

de ulike turister, eller rettere sagt kategorier

overnattingsformer, genererer i tilknytning

til sine opphold i Innlandet.

Beregningene er gjort med basis i utvalgsundersøkelser

blant norske og utenlandske

turister og fylkesvis satelittregnskap for

reiseliv.

reiseliv og opplevelsesnæringer 41 ***

Tabell 3. Beregnet antall overnattinger i 2005 etter type overnatting

Hedmark Oppland

Prosentvis

andel

Overnattinger

i tusen

Prosentvis

andel

Hotell 492 8,6 1989 21,4

Hyttegrend 414 7,2 704 7,6

Camping 303 5,3 608 6,5

Slekt/venner 1385 24,1 1263 13,6

Hytteformidling 311 5,4 115 1,2

Private hytter 2583 45,0 4304 46,2

Annet 250 4,4 330 3,5

Totalt antall

overnattinger

5738 100,0 9313 100,0

Nordmenn 4535 79,0 7891 84,7

Utlendinger 1203 21,0 1423 15,3

Kilde: TØI-rapport 863/2006

Tabell 4. Turistkonsum fordelt på hovedgrupper av næringer i 2005.

Millioner kroner.

Hedmark Oppland

Varehandel 944 1606

Hotell og

Restaurant

797 2006

Transport 248 449

Diverse

tjenesteyting

450 809

SUM 2440 4872

Kilde: TØI-rapport 863/2006

Forbrukstallene generelt er så langt mulig

beregnet for innkjøp i den region turistene

oppholdt seg, mao har en sett bort fra f.eks

innkjøp som hytteeiere gjør i hjemmeom -

rådet sitt.

Fordelt på de ulike kategorier overnattinger

som ble vist i den første tabellen, er

det hotellgjestene som legger igjen mest

penger i våre fylker, Jf. tabell 5. Årsaken er

stor om setning fra hotellgjester i Oppland. I

Hed mark er turistkonsumet ganske spredt

på de ulike gjestekategoriene. Her legger

gjester i leide hytter igjen mest penger,

mens brukere av egne (eller lånte) hytter

legger igjen om lag like mye som hotellgjestene.


42

reiseliv og opplevelsesnæringer

***

Forbrukstallene i tabell 5 inkluderer ikke

vedlikehold og oppgradering av private

hytter. Østlandsforskning studerte dette i

2005. Dette utgjør en total anslått utgift,

forbrukt lokalt i hytte området, på om lag

140 millioner kroner i Hedmark, og ca

190 millioner kroner for Opplands del.

… og er viktig for sysselsettingen i

mange regioner

Med utgangspunkt i forbrukstallene er det

mulig å anslå totale direkte og indirekte

virkninger av turismen på produksjonen i

de ulike regioner i Innlandet. De direkte

virkninger er verdien på produksjonen av

turisters innkjøp av varer og tjenester, både

innenfor ”tradisjonelt reiseliv” og andre

næringer. I varehandelen regnes bare ca

en tredel av omsetningen som produksjonsverdi

da de øvrige to tredeler av

omsetningen er innkjøp av varer (som

stor sett produseres andre steder). Med

indirekte virkning menes underleveranser

fra andre bedrifter i samme region, samt at

turistenes innkjøp av varer og tjenester

skaper inntekter som igjen brukes til vareog

tjenestekjøp regionalt. De in direkte

effektene er størst fra ”diverse tjeneste -

yting”, slik som skiheiser, aktivi teter, kultur,

etc.

I Hedmark innebærer turistenes forbruk en

beregnet direkte og indirekte produksjon

på vel 2,5 mrd i 2005, og knapt 4500 personer

sysselsettes som følge av turistenes

etterspørsel. Sammenligning mellom regi -

oner må både ses i lys av turistenes forbruk,

samt hvordan regionene er inndelt.

Pro duksjonsvirkningene er størst i Trysil

kommune (egen region) og Hamar -

regionen. Trysil utmerker seg klart med

hensyn til turismens direkte og indirekte

betydning for sysselsettingen. Nord-

Østerdal er den region etter Trysil hvor

betydningen for sysselsettingen er størst.

Ringsaker kommune har også en betydelig

turistrelatert syssel settingsandel, men

denne kommer ikke klart fram i tallene

ettersom kommunen er gruppert i en

så befolkningstung region som Hamar -

regionen.

Tabell 5. Turistkonsum fordelt etter hvordan turisten overnattet i 2005.

Millioner kroner.

Hedmark Oppland

Hotell 560 1965

Hyttegrend/

-formidling

618 693

Camping 136 408

Slekt/venner 499 692

Private hytter 537 932

Annet 90 182

SUM 2440 4872

Kilde: TØI-rapport 863/2006

Tabell 6. Direkte og indirekte turistrelatert etterspørsel, etter region

og fylke i 2005.

Overnattinger

i tusen

I Oppland er Lillehammer og Valdres de

viktigste regionene målt i produksjonsverdi

og sysselsatte. Også i Nord-Gud brandsdal

og Midt-Gudbrandsdal er de økonomiske

effektene av reiselivet betyde lige. I

Gjøvikregionen og på Hadeland er om -

setningen mer beskjeden. Når en ser på

betydningen for sysselsettingen utpeker

Direkte og

indirekte

produksjonsvirkninger,

mill kroner

Antall direkte

og indirekte

sysselsatte

Andel av

total sysselsetting

Hamarregionen 1851 791 1670 4,2

Trysil 1419 822 1257 45,8

Glåmdal 832 288 452 2,2

Sør-Østerdal 752 276 520 4,2

Nord-Østerdal 884 258 501 7,1

Hele Hedmark 5738 2567 4473 5,3

Nord-

Gudbrandsdal

1535 942 1650 18,6

Midt-

Gudbrandsdal

1283 693 1112 19,1

Lillehammerregionen

2095 1670 2748 14,9

Valdres 2805 1190 1997 23,4

Hadeland 619 163 361 3,8

Gjøvikregionen 976 443 633 2,1

Hele Oppland 9313 5396 8514 10,4

Kilde: TØI-rapport 863/2006

Gudbrandsdalen og Valdres seg enda

klarere. I Valdres utgjør turismen direkte og

indirekte over 20 prosent av sysselsettingen,

og i Gudbrandsdalen under ett ligger

andelen mellom 15 og 20 prosent. Mao er

ca hver femte arbeidsplass basert på at det

kommer turister til regionen og bruker

penger lokalt. I kommuner som Gausdal og


Øyer er betydningen av reiselivet enda større,

men kommer ikke fram i og med at

kom munene er representert sammen med

en stor kommune som Lillehammer.

Beitostølen Resort

Grunnlaget for selskapet som i dag er

blitt en av fjell-Norges ledende helårsdestinasjoner

ble lagt av Steinar Hovi

i 1965, da han begynte på Beitostølen

som skilærer. Siden da har han på

vegne av sin familie lagt stein på stein

og eier og driver en stor del av bedriftene

på Beitostølen i Beitostølen

Resort AS.

I de siste 10-20 årene har det vært

betydelig vekst i markedet for alpin

skisport. Ikke minst har det vært bygd

svært mange hytter og leiligheter,

både private og til utleie, i tilknytning

til de større destinasjonene. I denne

perioden har det vokst fram flere ”fritidssenter”

på fjellet, med store alpinanlegg

og et stadig bredere tilbud av

ulike former for handel, restau -

ranter/kaféer og aktiviteter av ulike

slag. I dette markedet har også

Beitostølen utviklet seg, men kanskje

primært som et helårs reisemål, hvor

vinter er snøopplevelser, våren og

høsten er arrangementer og sommeren

er fjellopplevelser med Jotun -

heimen som trekkplaster. Juli er den

måneden med høyest belegg med 80

prosent. Beitostølen streber stadig

etter å være først eller best med

nyskapning. Eksempel på slike tiltak

er bilbanen og bob banen i skiheisen.

Det som skiller Beitostølen fra mange

lignende steder i Norge, er at én aktør

har stått særlig sentralt i utviklingen.

Dermed har det vært enklere å ”trekke

i samme retning” i utviklingen av

destinasjonen. I sin portefølje har

Beitostølen Resort 2000 utleiesenger,

fordelt på to hoteller, flere hytte-/leilighetsanlegg.

Selskapet eier også to skisentre,

butikker som leies ut til egne

drivere, restauranter og barlokaler,

samt medeierskap i blant annet

ar rangementsselskapet. Til sammen

sysselsetter selskapet ca 200 personer,

noe som utgjør ca 130 årsverk.

Øvrig næringsvirksomhet på Beito -

stølen drives, der det er mest

hensiktsmessig, av andre selskaper

Sysselsettingseffektene av turismen i

Innlandet er sannsynligvis større enn det

som framgår av tabell 6. I denne tabellen er

ikke innkjøp av varer og tjenester i for -

bindelse med vedlikehold og oppgradering

tatt med. Enda viktigere sannsynligvis den

verdi skapningen som nyoppføring av hytter

og fritidsleiligheter representerer. Dette er

tema for avsnittet på neste side.

En virkning av reiselivet som går litt utover

det økonomiske og sysselsettingsmessige

er at etterspørselen fra turister og hyttefolk

er med å danne grunnlag for, eller støtte

opp under, tilbud som også kan være

attraktive for ”innlendingene”, og som

ellers vanskelig ville hatt livets rett.

Eksempler på dette kan være matvare -

forretninger med svært bredt tilbud eller

smalt tilbud (delikatessebutikker), restau-

110,0

108,0

106,0

104,0

102,0

100,0

98,0

96,0

94,0

92,0

90,0

reiseliv og opplevelsesnæringer 43 ***

ranter/serveringssteder og interiør-/møbelbutikker.

Slike tilbud er først og fremst

etablert på steder som fungerer som sentra

for turister/hytteeiere i regionen, slik som

f.eks Lille hammer, Beitostølen, Fagernes

og Trysil.

Som vist over utgjør hotell- og restaurantnæringen

den viktigste delen av forbruket

til turistene. Hotell og restaurant hadde på

landsbasis en sysselsettingsvekst på 20

prosent gjennom 1990-tallet. Av Innlands -

regionene var det kun Sør-Gudbransdal

(27%) og Midt-Gudbrandsdal (1%) som

hadde vekst i denne perioden. Dette

skyldes kapasitetsoppbyggingen rundt OL

1994. Ser en på perioden etter 2000 har

utviklingen i Innlandet vært om lag på linje

med landet for øvrig. Som figur 47 viser

er det Hedmark som har mest positiv ut -

vikling.

Hovedårsaken til positiv utvikling i Hedmark

er vekst i Hamarregionen i årene etter 2000

og fra 2005 til 2006. I Oppland har det vært

nedgang i de typiske turistregionene i

Gudbrandsdalen og Valdres, mens Gjøvik -

regionen har kommet bedre ut.

2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006

Hedmark

Oppland

Innlandet

Norge

Figur 47: Utvikling i hotell og restaurant i Hedmark, Oppland, Innlandet og

Norge. Sysselsatte per 4. kvartal. Indeks, 2000 = 100.

Kilde: Østlandsforskning på grunnlag av SSB.


44

reiseliv og opplevelsesnæringer

***


… utbyggingen av hytter og

leiligheter til fritidsbruk øker

Pr. januar 2007 hadde Hedmark ca 33 000

og Oppland om lag 44 500 fritidsboliger

(Kilde: SSB). Økningen har siden 2001

vært sterkest for Oppland med 11,2 prosent,

mens Hedmark i samme periode økte

med 7,1 prosent. Gjennom snittlig økning

for landet lå på 8,9 prosent for 2001-2007.

Totalt har det kommet til ca 6600 nye fritidsboliger

i Innlandet siden 2001, eller i

gjennomsnitt 1100 pr. år. Samlet vekst for

Innlandet ligger noe høyere enn prosentvis

økning i antall fritidsboliger for hele landet.

I Hedmark har økningen først og fremst

kommet i fjellområdene, mens det ikke har

vært noen utbygging i Glåmdalsregionen.

De desidert største hyttekommunene

er Trysil og Ringsaker, sistnevnte er landets

største regnet i antall hytter. Pr. kommune

har veksten prosentvis vært sterkest i

Løten, Trysil og Rendalen. I Oppland var

veksten i Nord-Gudbrandsdal størst i Lesja.

I Midt-Gud brandsdal er Ringebu den

domi nerende hyttekommunen. Både i

Ringebu (Kvitfjell) og Sør-Fron (Gålå/Fefor)

har det vært en vekst på mer enn 10 prosent

i antall hytter siden 2001. I Lille -

hammer regionen har det vært betydelig

vekst i både Øyer og Gausdal, mens

Lillehammer har hatt svakere økning enn

gjennomsnittet for Opp land. Valdres er den

regionen i fylket som har fått flest nye

hytter, men veksten i prosent har vært noe

svakere enn i Gud brands dalen.

Mens hotell- og restaurantnæringen har

tapt terreng, så har betydningen av hyttenæringen

blitt større de senere årene.

Årsaken til det er at

– nye fritidsboliger betyr i gjennomsnitt

høyere standard. Flere studier viser at

høyere standard fører til at fritidshus og

leiligheter brukes mer og av flere.

– utvikling av nye tilbud i Innlandet i form

av alpinanlegg, golfbaner, kulturtilbud,

etc, medfører at hyttebrukerne bruker

mer tid og forbruker mer lokalt

– nye hytter skal bygges og utstyres. Både

leveranser av varer og tjenester utføres

i stor grad av lokale leverandører og

håndverkere.

Transportøkonomisk institutt gjennomgikk i

2006 nye hytter lagt ut for salg. Omtrent

alle hytter har tilknyttet vei, vann og kloakk.

Nye hytter er gjennomgående store i forhold

til eksisterende masse av fritidsboliger.

I de fleste områdene er gjennomsnitts -

størrelsen over 100 kvm, i Gudbrandsdalen

og Valdres er gjennomsnittsstørrelsen 130-

150 kvm. Gjennomsnittsprisene i 2006 lå i

disse områdene på godt over 3 mill. Med

utgangspunkt i en salgspris på 2 – 3 mill kr,

vil totalkostnaden ved oppsetting av

hyttene ligge på 1,2 – 1,7 mill pr stk. Diffe -

rensen mellom salgspris og kostnaden ved

oppsetting er merverdiavgift, tomtekostnad,

utbyggers fortjeneste samt godtgjørelse til

grunneier. De 1,2 – 1,7 mill pr hytte danner

så utgangspunkt for etterspørselseffekter i

form av varer (byggevarer) og arbeidskraft

(i bygg og anlegg). Hvis utbygger er lokal,

kan dennes fortjeneste generere ytterligere

lokal etterspørsel. Grunneieren realiserer

en formues verdi. Hvis grunneieren bruker

av disse midlene vil også dette gi tilskudd til

lokal etterspørsel.

Hvis vi tar utgangspunkt i kostnaden ved

oppføring av hyttene, vil andelen av kost -

naden som vil komme som omsetning

lokalt i kommunen avhenge av flere forhold.

Slike forhold vil bl.a være hvor utbygger

kommer fra, type hytter, innredning,

hvor mye ledig kapasitet det er i bygge- og

anleggsbransjen lokalt, etc. Ifølge TØI er

hovedregelen at lokale aktører - entre prenører

og håndverkere – benyttes fullt ut.

Lokal kapasitet med hensyn til håndverkertjenester

utvides dermed etter hvert som

nye prosjekter kommer til. I noen områder

har det imidlertid blitt importert arbeidskraft,

både fra andre regioner og fra Øst-

Europa.

Som tommelfingerregel kan det antas at ca

halvparten av kostnaden ved oppføring av

en hytte er byggevarer, og vi antar at

arbeidskraften er lokal. Hvis en antar at

byggevarer hentes utenfra (evt har alternativ

anvendelse utenom lokalområdet), så vil

ca en tredel av byggevareomsetningen

kunne regnes som produksjonsverdi lokalt.

Under disse forutsetningene vil en

gjennom snittlig oppføringskostnad på 1,5

mill. kroner generere en gjennomsnittlig

direkte produksjonsverdi på 1 mill. kroner

reiseliv og opplevelsesnæringer 45

***

pr hytte. (Antatt ingen lokal etterspørsel fra

grunn eier eller utbygger). Med en nybygging

på ca 1100 hytter pr. år har dette en

direkte produksjonsvirkning på 1,1 mrd pr

år i Inn landet. Tar en så med anslåtte kost -

nader til oppgradering av hytter på 330 mill

pr år, er det tale om en total direkte produksjons

effekt på nærmere 1,5 mrd pr år.

Totale direkte og indirekte effekter kan da

relativt forsiktig anslås til vel 2 mrd kroner

pr år, når en regner indirekte virkning pr

krone på ca 1,4. Disse 2 mrd vil komme på

toppen av en anslått produksjonsvirkning

på ca 8 mrd kroner (se tabell foran), som

stammer fra den etterspørsel reiselivet

genererer.

Innlandets posisjon i den

internasjonale konkurransen

World Tourism Organisation (UNTWO)

anslår en langsiktig vekst i verdens turisme

på 4 prosent pr år fram mot 2025.

Spørsmålet er om Norge og Innlandet vil ta

del i denne veksten. I løpet av de siste 10

årene har Norges andel av det internasjonale

reiselivsmarkedet falt. De som søker

mot Norge er fortsatt i stor grad nordmenn,

og tilreisende fra våre naboland (Sverige,

Danmark, Tyskland, Nederland). Det er

fortsatt begrenset andel av overnattinger i

Norge fra framvoksende økonomier, f.eks i

Asia. I en fersk rapport fra Econ (2007-

042) pekes det på flere utfordringer med

sikte på å opprettholde, evt å øke sysselsetting

og verdiskapning i reiselivet

– Nordmenns forbruk av feriereiser retter

seg mer og mer mot reisemål utenlands,

i stor grad i form av kortere reiser til

reisemål i Europa. Betydningen av

nordmenns ferievalg er viktigere for

norsk reiselivsnæring enn utlendingers.

– Norges fortrinn når det gjelder å trekke

til seg utenlandske turister ligger i

landets naturkvaliteter. Turister som vil

oppsøke byer og kulturattraksjoner

finner oftest mer interessante reisemål

andre steder i Europa.

– Mangel på arbeidskraft kan bli en

hemsko i årene framover. Dette

henger sammen med at fortsatt

sentralisering av arbeidskraften til de

større byene kan gjøre det vanskeligere

å rekruttere til distriktsbaserte

opplevelsestilbud.


46

reiseliv og opplevelsesnæringer

***

– Som høykostland er Norge avhengig

av å tilby noe ”ekstra” for å tiltrekke seg

folk på jakt etter opplevelser, jf forventninger

om økt antall turister fra blant

annet Asia og Russland i årene

framover. Med større mangel på

arbeidkraft kan det bety at resieliv

og opplevelsesnæringer vil måtte utvikle

mer ”eksklusive” tilbud, som betyr

lavere sysselsetting.

– Reiseliv og andre opplevelsesnæringer

er kjennetegnet ved stor grad av

komplementaritet, mao. at flere tilbud

på samme sted vil støtte hverandre

(slik man typisk finner i storbyer).

Kombinert med sterkere mangel på

arbeidskraft vil dette trekke i retning av

økt geografisk konsentrasjon til de større

byene og de mest attraktive

turistdestinasjonene.

I Innlandet legges det til rette for styrke

tilbud som kan komplettere hverandre i

forhold til turister. For eksempel ønsker

Hunderfossen Familiepark og Hafjell

Alpinsenter å se bort fra det faktum at det

renner ei elv mellom destinasjonene og at

de på sett og vis konkurrerer om folks

forbruk. De samarbeider nå gjennom

næringsklyngen KONVEKST om flere spennende

prosjekter bl.a. bruk av nye medier

for å forlenge og utvide opplevelser.

Klimautfordringene vil over tid kunne få

betydning for reiseliv og opplevelses -

næringer, også i Innlandet. Begrensinger

mht utslipp vil både kunne bety dyrere flyreiser

og priser på drivstoff. Hvis flyreiser

blir svært mye dyrere, eller direkte innskrenket,

vil særlig kortere reiser (i tid) til

områder utenfor Norden kunne bli begrenset.

Dette vil begrense turisme til Norge

utenfra, men vil også holde nordmenn i

Norge, og vil kunne være positivt for norsk

turisme. Varmere klima vil kunne gjøre

Norge mer attraktivt som ferieland, kanskje

særlig om sommeren (hvis hetebølger vil

ramme sør-Europa i større utstrekning enn

i dag).


Næringslivets forventninger

Næringslivet i Norge og Innlandet har vært

inne i en oppgangskonjunktur siden sommeren

2003. Økt produksjon har medført at

kapasitetssituasjonen i mange av bedriftene

i Innlandet har blitt anstrengt. De fleste deler

av næringslivet i Innlandet er imidlertid optimistiske

med hensyn til videre utvikling.

NAVs bedriftsundersøkelse våren 2007 viste

at bortimot 30 prosent av bedriftene i

Innlandet venter økt sysselsetting det neste

året, mens andelen som ser for seg lavere

sysselsetting er under 10 prosent. Andelen

som venter økt sysselsetting er økt, og an -

delen som venter lavere sysselsetting er

redusert, siden tilsvarende undersøkelse ett

år før. Bildet er ganske likt for Oppland og

Hedmark. Utsiktene for de fleste næringer

er positive. Primærkilden for omtalen under

er oppsummeringene fra Norges Banks

regionale nettverk i vår.

Eksportmarkedsindustrien

Den eksporterende delen av industrien har

opplevd moderat vekst i 2007. Det forventes

fortsatt moderat vekst i eksportindustrien

utover i 2. halvår i år. Bedrifter innen me -

kanisk industri ser positivt på utsiktene.

Dette er god etterspørsel fra bl.a bilindustrien,

offshore-sektoren og maritim industri.

Eksportindustrien har planer om å øke sine

investeringer utover i 2007 og inn i 2008.

Flertallet av de bedriftene som ønsker å øke

sine investeringer, begrunner dette med

behov for kapasitetsutvidende tiltak. Bedrift -

ene opplever knapp kapasitet, og flere

ønsker å investere i nye maskiner og tiltak

for å fjerne flaskehalser i produksjonen.

Sysselsettingen øker minimalt i eksport -

industrien. De fleste bedrifter er i stand til å

øke produksjonen uten å øke sysselsettingen

nevneverdig gjennom investeringer som

enten øker kapasiteten eller gjør det mulig å

utnytte kapasiteten bedre.

Hjemmemarkedsindustrien

Veksten i den delen av industrien som i

hovedsak leverer til hjemmemarkedet har

økt mer enn eksportindustrien det siste året.

Den viktigste driveren i utviklingen er stor

etterspørselsvekst fra bygg- og anleggssektoren.

Bransjer som har opplevd positiv

utvikling er trelastindustrien, produsenter av

dører og vinduer, leverandører av ferdig -

betong, samt deler av verkstedindustrien

som er underleverandører til byggsektoren.

Forventninger om mer moderat utvikling

innen bygg og anlegg bidrar til å forklare forventninger

om lavere vekst i siste del av

2007. I samme retning bidrar kapasitets -

begrensninger enten i egen bedrift, eller hos

leverandører eller kunder. Flere av bedrift -

ene har investert, enten for å øke kapasiteten

eller for å satse på nye produkter eller

økt foredlingsgrad. Flere bedrifter vil måtte

utvide kapasiteten for å møte en eventuell

fortsatt økning i etterspørselen. I likhet med

eksportindustrien er det ikke planer om å

øke sysselsettingen i særlig omfang. Som i

andre næringer er det i industrien blitt mer

vanlig å benytte vikarer ved behov, også i tilfeller

der en trenger arbeidskraft over lengre

perioder.

Bygg og anlegg

Det har vært betydelig vekst i bygg og anlegg

inn i 2007, sterkere enn forventet i fjor. Bygg

og anlegg er den bransjen som har høyest

kapasitetsutnyttelse av alle bransjer.

Veksten er muliggjort gjennom betydelig

import av arbeidskraft, stort sett i form av

innleie fra bemanningsbyråer. Veksten forventes

å flate ut grunnet stagnasjon eller

noe fall i boligbyggingen, samt presset kapasi

tet i mange bedrifter. Mange bedrifter har

bevisst valgt å holde igjen i forhold til å ta på

seg nye oppdrag.

Det meldes nå om at det er noe vanskeligere

å selge nye leilighetsprosjekter i byene i

Innlandet. Fortsatt vekst forventes for offentlige

bygg og næringsbygg, bl.a for varehandelen.

Blant mange aktører i bygge- og

anleggsnæringen er det en viss frykt for at

sterk vekst i byggeprisene, som særlig er

drevet av sterk prisvekst for byggevarer, skal

gi seg utsalg i lavere etterspørsel. Import av

mer arbeidskraft planlegges i flere bedrifter,

mens andre har policy på å unngå innleie av

arbeidskraft og heller tilpasse ordremengden

til kapasiteten.

Varehandel

Lavere priser på importerte forbruksvarer fra

Østen har bidratt til å dempe omsetnings -

utviklingen i varehandelen. Mange bransjer

næringslivets forventninger 47 ***

opplever vekst i salget i 2007. Sports -

bransjen har solgt mye sykler i år, samtidig

som salget av sko og bekledning til fritidsbruk

er økende. Bilsalget har så langt i år økt

med nesten 25 prosent i Innlandet. Stor

aktivitet i byggemarkedet har medført at

byggevarehandelen har økt salget betydelig.

Utover 2. halvår forventes fortsatt vekst i

varehandelen. Men deler av handelen er

avventende i forhold til effektene av de

renteøkningene som Norges Bank har

gjennomført, og som er varslet framover.

Dersom gjelden begynner tynge for en del

husholdninger, er det forventet at det kan

slå ut i noe lavere vekst i etterspørselen

rettet mot varehandelen. Investeringene i

varehandelen ligger på et relativt høyt nivå,

og forventes å stige noe det nærmeste året.

Årsaken er etableringer av nye butikker,

samt oppgradering/utvidelse av kjøpesentra.

Privat tjenesteyting

I det siste året har veksten tiltatt i største -

delen av tjenesteyting mot næringslivet.

Veksten spenner over mange bransjer, slik

som bank, revisjon, hotell, rådgivende

ingeni ører, IT-konsulenter, vikarformidling,

transport, eiendom og media. Det meldes

hele veien om sterke markeder, men også

om tiltakende begrensninger på kapasitetssiden.

Veksten i den personrettede delen av

bransjen har også tiltatt. Utlånsveksten fra

bankene til husholdningene har holdt seg

oppe i 1. halvår. Reiselivsbedriftene og

restaurantbransjen melder om en positiv

utvikling i vinter og vår grunnet flere gjester

fra utlandet og betydelig aktivitet på

arrangementssiden.

Markedsutsiktene er fortsatt gode innen et

bredt spekter av bransjer i tjenesteyting, og

mange bedrifter ønsker å øke sysselsettingen.

Begrensningene mht. videre vekst i

tjenesteyting rettet mot næringslivet ligger i

stor grad i å skaffe kvalifisert arbeidskraft.

Flere bedrifter oppfatter dette som et

usikkerhetsmoment i forhold til å kunne

møte økt etterspørsel, særlig innen deler av

forretningsmessig tjenesteyting og transport.

Det er stor mangel på sjåfører, der flere

bedrifter søker å dekke økt etterspørsel ved

hente inn transportkapasitet fra utlandet.


Publisert av

Østlandsforskning,

Lillehammer og Hamar

More magazines by this user
Similar magazines