Den Kombinerede Indretning. En sosialpolitisk pakkeløsning fra ...

Den kombinerede indretning - en
sosialpolitisk pakkelosning fra 1800tallets
Stavanger. Dell
Av Bj0m Saxe Utne
I: Stavanger Museum / Arbok,
argo 90(1980), s. 151-181

BJ0RN SAXE UTNE
DEN KOMBINEREDE INDRETNING ­
EN SOSIALPOLITISK PAKKEL0SNING FRA
1800-TALLETS STAVANGER
Del I
I 1888 kom forfatteren Alexander Kielland hjem fra Paris og bosatte seg igjen
i Stavanger i sin fars gamle hus. I en kort periode etter hjemkomsten redigerte
han «Stavanger Avis». Kiellands planer val' a gj0re avisen til et stort radikalt
organ som kunne peke pa skjevhetene i samfunnet. Et ledd i denne opprydningskampanjen
val' hans angrep pa «Den Kombinerede Indretning».! I en
serie polemiske artikler gil' han en innf0ring i «hvad del' er i den kombinerede
Indretning. Dermest tager vi hver Indretning for sig, viser dens historiske
Oprindelse, og hvorledes den kom ind under Kombineringen, dens Administrasjon
og hvorledes den fungerer - som s

Fig. 2. Hospilalet med kirke er avbildet pa en radering au C. Haas etter et maleri au C. A. Lorentzen
Jra o. 1790. Del /{l sikkert der del Jersl ble rcisl i 1870-arene, esl Jor Skolebekken, Joran Hospitaldbergel,
der den '!)ie Petrikirken ble reist i 1860-arene. Hospitalskirken ble revet i 1815. 1 Jorgrunnen veien Jra j!£ren langs
Breiavatnet til byen.
+ Universitetsbiblioteket, Oslo.
154
Etching Jrom the later part oj the 18.th century showing the «Hospital» and its ;hurch. The church
was torn down in 1815.

overf0rt til Hospitalet sammen med kirken. Sannsynligvis var den plassert
der Hospitalkirken senere stod like til 1815 foran den nye Petrikirken fra
I 860-arene.5
Grunnstykkene av Hospitalsmarkene ble fra omrking midten av 1600-tallet
og senere etterhanden bortleid mot arlig avgift. Den inntekt som avgiften
utgjorde ble brukt til driften av Hospitalet. Senere tilfalt avgiften fattigvesenet.
Ved oppl0sningen av «Den Kombinerede Indretning» fortsatte kommunen
a kreve inn denne avgiften, noe som har funnet sted like opp til yare
dager. 6
Pa grunnlag av Hospitalets regnskaper og protokoller kan man med stor
n0yaktighet trekke opp grensene for Hospitalets eiendommer. 7
Fundasen fra 1611
Det er la spor i kildene som kan fortelle om Hospitalet i senmiddelalderen.
Fra mid ten av 1500-tallet £lyter kildene rikere, og det er mulig a n0ste opp
Hospitalets historie fram til innlemmelsen i «Den Kombinerede Indretning».
I en klage om kirkens tilstand som superintendenten sendte kongen i 1557
gar det fram at lensherren Christoffer Huitfeldt hadde utvirket at det
kongelige kapell pa Huseby pa Lista ble lagt til Hospitalet. Med ett slag var
Hospitalet sikret inntekten av 30 garder og et par sager. Det betydde at en
jevn, arviss stmm av yarer ville £lyte til byen. Dermed oppnadde Hospitalet
et tryggere 0konomisk grunnlag enn tidligere, da det hadde va:rt henvist til
inntektene av hospitalsakeren og av b0ter if01ge kirkelig rett. 8
Forholdene omkring Hospitalet kan ikke ha va:rt de aller beste i tiden som
fulgte. I 1611 tok den nye bispen Scavenius, som etterfulgte J0rgen Eriksson
i 1605, saken opp pa et kapitelsm0te. Resultatet ble at biskopen sammen med
fogden Torn S0frensen skulle utforme en fundas som sa skulle godkjennes
av lensherren. Allerede pa arsdagen etter, den 14. september 1612, kunne
Scavenius legge fram en Utf0rlig fundas. 9 Biskopen fikk f0rst registrert
landskylden som tilh0rte hospitalet fra garder som la spredt utover Lista,
Dalane og Ja:ren og et par gardparter i Ryfylke. Hele landskylden utgjorde
omregnet i penger vel 65 daler. Kostverdien for de 10 som Hospitalet skulle
f0 la pr. ar pa over 200 daler. B0ndene skulle na selv f0re landskylden til
byen. Det ble fastslatt i fundasen at Hospitalet skulle underholde 8 fattige.
Aile skulle ha like Hr unntatt den som selv brakte «med sig en god seng med
forord at han den selv skal bruke sin livstid.» Matkvantumet var angitt
n0yaktig, husorden satte faste grenser - helt til gravferdskostnaden som aldri
skulle overstige 2 rdl. Hospitalets forstander hadde sosialt sett en fremtredende
posisjon, han var fri for aile borgerverv og byplikter. Til bolig skulle
155

innredes huset som val' flyttet fra skolen «och kallis thend nye stuffe.»
Forstanderen fikk fri kost og hospitakts beste seng. Inntckten hans bestod
av tienden av aile pengcr hospitalet fikk foruten 1 st0vlehud ved f0rstebygsel
og 3 skippund korn av Lund pa Hundvag. Til Hospitalet val' del' ogsa knyttet
en prest og en sakalt radskvinne. Prestens oppgave val' a skj0tte de kirkelige
handlingene ved Hospitalets kirke og dessuten «predike i siugcstuffuen». For
dette arbcidet fikk han 10rdl. i axel. Radskvinnen skulle utf0re alt det
praktiske arbeidel. Hun skulle «bmgge och bagc, vasche och thoe, kaage och
rede senger for forstanderen saa veil som for de andre i hospitalet, desligest
malche, mcte och see till queget, smaat och stort, och werre stedze ude och
inde paa de fattigis gaffn throligen, som forsuarligt kand werre.»10
U t fra regnskapene ser det ut til at Hospitalet gjennom 1600-tallet greidde
a holde det pasienttall som val' foreskrevet i fundasen. Men Hospitalet
arbeidet tungt 0konomisk. Inntektene ble redusert fordi enkelte garder ikke
betalte avgiften, dessuten val' tavlepengene og «de frommes» gavel' gatt
til bake og Hospitalet fikk heller ikke andel i konfiskasjonene som tidligere.
I et fors0k pa a rette opp 0konomien fikk Hospitalet kongens tillatelse til
a selge sitt jordegods. Dette ble auksjonert bort i arene 1740-41. Det gay
en kapital pa 4.631 I'd!., men prisutviklingen i irene 1740 til 1770 innebar
en sterk belastning pa Hospitalets 0konomi. Dagtaksten ble i disse arene
hevet fra 4 til 7 shilling, og en plass matte alltid sta ledig, noe en ogsa finner
ved andre hospital. Inspekt0rene fikk i 1771 gjennomf0rt at hospitalslemmene
holdt seg med kosten seiv og bare fikk 4 sh. i dagpenger. I et fors0k pa a
styrke 0konomien foreslo inspekt0rene at man skulle rive hospitalskirken.
Materialene og klokken skulle gi kontante penger i kassen. Tross fors0k pa
a rette opp 0konomien ble Hospitalets 0konomi darligere. I 1733 val'
kapitalen 4.790 rdl., i 1789 hadde den sunket til 4.200 I'd!.
Et godt innblikk i Hospitalets st0rrelse og tilstand gil' protokollen fra juni
1762, som blant annet inneholder en inventarieliste. lI
Utfra denne kan vi se at Hospitalet bestod av kirken, et «hospital» som
inneholdt oppholds- og soverom for fattiglemmene og en «forstanderstue»,
et kj0kken, et ildhus og et stabbur. I kj0kkenet fantes det: «I gammel 0rel0s
gryde, ncesten ubrugelig. - 2de skjceringer, da den 2den (sic) af celde er
forbrcendt og slet ubrugelige. - 2de gamle skaber forfalden.» Denne beskrivelse
vitner om forfall og vanskelige tider. Om hospitalet heter det at her
fantes «10 naglefaste sengesteder udi lemmers-stuen». Dette tyder pa at
Hospitalet fremdeles tok yare pa 8-10 personer slik som fundasen i 1612
forutsatte.
I 1786 kom et nytt element inn i Hospitalets historie. Ved reskript av 24.
157

le drevet for avkastningen av eiendom i form av jordegods eller testamentariske
gaver. 16
Organiseringen av fattigvesenet ble ikke fors0kt gjennomf0rt for hele landet
samtidig, antagelig fordi behov og samfunnsforhold var ulike. Anordningen,
som en kunne kalle «landskapslovef», ble til etter lokalt initiativ av stiftsmyndighetene
og uten vesentlige endringer approbert av sentralmyndighetene
i K0benhavn. Anordning ble f0rst gitt for Akershus stift i 1741. Deretter
fulgte for Bergens stift i 1755, Kristiansand stift, som ogsa omfattet Stavanger
by og Stavanger amt, fikk sin ordning i 1786. Trondheim by i 1789 og resten
av Trondheim stift, inkludert Nord-Norge i 1790.
Grunnleggende elementer i systemet, var for det f0rste etableringen av faste
fors0rgelsesenheter, fattigdistrikt. Det enkelte stiftet og til sist hele riket ble
f01gelig oppdelt i et finmasket nett av distrikt, hvert med ansvar for sine
fattige og plikt til a utrede det n0dvendige til livsopphold for demo Grensene
skulle i landdistriktene f01ge den geistlige inndeling, noe som viste sammenhengen
med kirken og presteskapets ledende rolle. Innf0ring av det kommunale
selvstyre i 1837 f0rte til at fattigvesenet ble 10st fra den geistlige
inndeling. 17
For det andre forutsatte eller pab0d stiftsanordningene egne forvaltningsorgan
i hver enhet, fattigkommisjoner. Karakteristisk for dem var at de var
dominert av det 10kale embetsverk fram til midten av 1800-tallet. Pa landet
skulle presten V

problemet med de friske og arbeidsfelfe fattige som dukket opp igjen, et
problem som skulle f01ge fattigvesenet helt opp til val' tid. 20
Det ble opprettet tukthus i hver av de fire stiftsbyene pa 1700-tallet,
fellesinstitusjoner for st0rre ormader. I den f0rste fasen val' tukthusene ikke
prim;:ert straffeanstalter, men oppsamlingssted for sosiale avvikere, og arbeidshus.
De fikk gradvis st0rre innslag av kriminelle, men f0rst i 1840-arene
gikk de over til a bli rene straffeanstalter og ble helt 10st fra fattigvesenet.
Til gjengjeld ble det opprettet enkelte rene tvangsarbeidshus, dessuten noen
arbeidshus for frivillige pa 1700- og l800-tallet. Dette var noe nytt. A sette
de fattige i arbeid var et ledd i den merkantilistiske ideologien. Norge kom
her sa smatt med i en europeisk institusjonsbevegelse. Det var s;:erlig de st0rre
byene som opprettet slike institusjoner. 21
Man kan stille sp0rsmalet: H vorfor ble det organiserte fattigvesen «n0dvendig»?
Det er rimelig a se framveksten av fattigvesenet som en konsekvens
av den sterke sosiale differnsiering utover pa 1700-tallet. Denne differensiering
rna igjen delvis sees i lys av en vokscnde folkemengde, noe som i et
overveiende jordbrukssamfunn etter hvert medf0rte assimilasjonsproblemer
og mangel pa jord. 22
Den 0kende sosiale differensieringcn slo ut i et tiggerproblem. Det ble
klaget over at lokalsamfunnets egne tigget, men s;:erlig over fremmede betlere
og 10sgjengere. Betegnelsen 10sgjenger ble av myndighetene brukt som
fellesnavn pa aIle som ikke hadde fast arbeid hele aret, ikke bare «profesjonelle»
omstreifere og 10sgjengere. Det val' s;:erlig mot tiggeriet myndighetens
initiativ pa 1700-tallet val' rettet. 23
Holdningene bak organiseringen av den del av fattigvesenet som rettet seg
mot de «uverdige trengende» val' preget av skrekk og forargelse. Skrekk fordi
disse tiggerne ofte slo seg sammen i store f01ger og truet til seg hva de ville
ha. Samtidig merkel' man den moralske forargelse over disse friske og freidige
tiggerne som ikke gad arbeide. Malet val': De uverdige betlerne skulle ikke
Ia ture frem i synden, men skulle tas i skole og forbedres til et s0mmelig
Ievnet. 24 De utgjorde mye av et lov- og orden-problem, og det h0rte forsavidt
til statsmaktens tradisjonelle oppgaver. Den matte gripe inn mot «pauperismens
utskeielser.»25 Stiftsanordningene b0d del'for et «Iokalt beredskap» ved
at fattigdistriktene skulle opprette et eget fattigpoliti (fattigfogder, stodderfogder,
bygdevektere) til a s0rge for at forbudet mot tiggeri ble overholdt. 26
Vender man blikket mot lokalplanet og Stavanger, finner vi en rekke tiltak
som hal' sin bakgrunn i anordningen av 1786. I desember dette aret ble det
opprettet en fattigkommisjon med presten Reier Gjelleb01, byfogden Jens A.
Guldberg, Jacob Kielland og B0rge Rosenkilde som medlemmer. De to
160

sistnevnte var frcmstaende medlemmer av byens borgerskap. Byen utgjorde
den naturlige enhet som kommisjonen skulle arbeide innenfor. Det okonomiske
grunnlag var byens fattigmidler, dessuten skulle man samle inn penger
og nye borgere skulle betale en avgift som skulle tilfalle fattigkassen. Etter
Jacob Kiellands dod i 1788 rykket Ole Smith Ploug- inn pa hans plass i
fattigkommisjonen, og ved stiftamtmann Fredrik :vIoltkes besok i byen
suppleres kommisjonen med Gabriel Schanche Kielland og- Henrich de
Rytter. Stiftsamtmannen lansCl-te en plan om a opprette et spinneri for a
motvirke arbeidslosheten. Den seks mann store kommisjonen tok opp planen
pa et noe senere tidspunkt, men planen fait bade av mangel pa et fond og
sviktende inntekter. Ploug har tydeligvis va:rt nodt til a vike plassen i
kommisjonen for Kielland som lenge hadde gjort seg bemerket ved sin gavmildhet
overfor bycns fattige. I 1791 tok han opp Moltkes plan. Han ga byen
1000 rdl. til et arbeidshus mot at han for sin hustrus levetid fikk beholde
festeretten til sine Egena:slokker. For disse pengene bygde byen et arbeidshus,
ogsa kalt «spindehuset». Her anbrakte man tiggcrsker som mot betaling ble
satt til arbcid. Denne ordningen ble en rclativt kostbar affa:re, og i 1817 ble
«Spindehuset» endret fra arbeidshus til pleiestiftelse for 12 gamle kvinner som
fikk hus, mat og ved og en liten pengesum fra fattigvesenet. 27 Et par tre ar
tidligere var Hospitalet blitt lagt inn under byens fattigvesen og Hospitalets
inntekter gikk direkte inn i fattigkassen. 28 Det umiddelbare resultatet av
denne omorganiseringen var at kirken ble revet og solgt. Samtidig ble
kirkegarden nedlagt. 29
Stavan.ger 1800 til 1875. En by i vekst
Ved inngangen til 1800-tallet hadde Stavanger et fattigvesen organisert etter
de retningslinjer som anordningen av 1786 hadde trukket opp. Byen var et
eg-et fattigdistrikt med en fattigkommisjon, en fattigfogd og et eget budsjett
for fattigvesenet. I tillegg kom to sma institusjoner, Hospitalet og «Spindehuset»,
som var ment a skulle avlaste bysamfunnet for noen av de sosiale
problemene som fantes.
Ved folketellingen i 1801 hadde Stavanger ca. 2500 innbyggere. I 1875 var
tallet oket til 20288. 30 Disse tallene er rammen rundt en utvikling som kan
karakteriseres med stikkordene; okonomisk ekspansjon og befolkningseksplosJon.
Hovedarsaken til den raske okonomiske oppgangen rna sokes i innsigene
av sild som tok scg opp igjen ved begynnelsen av hundrearet. Eksporten av
sild fant nye markeder, og byens viktigste na:ringsvei, sildehandelen, opplevde
en eventyrlig ekspansjon fram til ca. 1850. De pafolgende ar viser sterke
161

svingninger inntil den definitive og avgj0fende nedgang setter inn i
I870-arene. Tilbakegangen i den tradisjonelle eksportniEringen i 1850- og 60
arene ferte til en forskyvning av aktiviteten fra sild til £late, og hovedinteressen
kom til a hvile pa import og internasjonal fraktfart. I perioden 1840
til 1870 opplevde norsk seilskipsfart en glansperiode. I Stavanger kunne man
satse kapital som var samlet i sildehandelen. Byens £late gjennomgikk en
eventyrlig ekspansjon. Stavanger£laten ble mer enn tredoblet fra 1855 til
1875. Da veksten kulminerte var Stavanger, etter Arendal, Norges nest sterste
sjefartsby med 650 farteyer. 31
Som vi allerede har antydet ekte folketallet i Stavanger fremover pa
I800-tallet. I 1825 hadde byen 3777 innbyggere. I 1845 var tallet ekt til 6619,
og Stavanger var blitt den fjerde sterste byen i landet etter Christiania,
Bergen og Trondheim. Ogsa i tidsrommet 1845 til 1865 ble den hjemmeherende
befolkning i byen mer enn fordoblet. I 1865 var innbyggertallet
kommet opp i 16 674 mennesker. I 1875 nadde folketallet opp i over 20 000.
Den altoverveiende del av denne ekningen skyldes til£lytning. Det var
naturlig nok folk fra landdistriktene i amtet som utgjorde hovedtyngden blant
inn£lytterne. I 1865 var 43 % av stavangerborgerne inn£lyttet fra landdistriktene
i amtet. Det er grunn til a tilfeye at i perioden 1800 til 1875 steg
folketallet i amtet fra omkring 41 000 til rundt regnet 113000. Folkeveksten
var i denne perioden ikke like sterk i de ulike herredene. Veksten var sterkest
i de ytre kystbygder som opplevde en tredobling av folkemengden, mens de
indre bygdene fordoblet sitt folketall. Veksten pa bygdene var sterkest i
perioden fram mot 1855 og siErlig i perioden 1825 til 1855. I de tyve arene
fra 1855 til 1875 tar vi en markert lavere vekst. I denne perioden fait sa godt
som hele folkeveksten pa byene som ekte sitt innbyggertall med 18000. 32
Denne sterke ekningen i folketallet var ikke et fenomen som var enestaende
for Stavanger og Stavanger amt. Veksten i byniEringene var et aliment
vesteuropeisk fenomen. Masseinn£lytting til byene hadde sin bakgrunnn i den
kraftige befolkningsveksten som fan t sted i lepet av 1800-tallet. I 180 I var
folketallet i landet ca. 883 500. I 1870 var det steget til 1,7 millioner. Denne
doblingen av folketallet sprengte rammen for det gamle bondesamfunnet.
Jordbruket var ikke i stand til a biEre en slik vekst i folketallet. Emigrasjon,
inn£lytting til byene og et stigende antall husmenn, strandsittere og tjenere
pa bygdene var de mest synlige resultatene av denne befolkningsutviklingen.
33
Som vi har sett opplevde Stavanger en sammenhengende ekonomisk vekst
i perioden fra ca. 1815 til omkring 1870. Det kan ViEre grunn til a sperre
hvordan denne «fremgangen» fordelte seg pa de ulike gruppene i bysamfun­
162

6O'7c.
70;:
60-:;:'
50co
40',',
3O'7c. Norges byer
209C
10"
1801 1815 1825 1835 1845 1855 18651875 188518901900
Stavanger
Norge
Fig, 4, Vekst i prosentjrajolketelling tiljolketelling i Norge, Norges byer og Stavanger by 1801
til 1900,
+Hans E NlJiss, Stavanger prJ 1800-tallet,
The growth in population shown in percentage jor the whole oj Norway, the Norwegian towns, and
Stavanger, jrom 1801 to 1900,
net. Hvordan var forholdet mellom 0konomisk vekst og befolkningsvekst? I
en hovedoppgave i historie har Jan Christiansen dmftet forholdet mellom
ulike sosiale og 0konomiske grupper i Stavanger i perioden 1800 til 1865. 34
Denne unders0kelsen viser at det i f0rste rekke var de handlende som styrket
sin 0konomiske stilling fremover pa 1800-tallet. Christiansen peker ogsa pa
den sammenvevde 0konomiske struktur som preget Stavanger i disse arene.
De handlende «behersket det meste av skipsfarten, sildehandelen og handelen
generelt og dessuten eide de byens verft.»35 Arsaken til at det 0vre sjikt stadig
ble rikere, skyldes nok s

verdige trengende at den ikke inkluderte arbeidsdyktige blant dem som hadde
rettskrav pa hjelp fra kommunenY Den forteller derfor lite om arbeiderklassens
kar i og med at den ikke gir opplysning om arbeidsledighet eller
inntekter. Man ma ha for 0yet at statistikken fram til 1878 bare gir
opplysninger om fattigunderst0ttede hovedpersoner. Fra 1878 Iar vi ogsa
opplysninger om bipersoner d.v.s. familiemedlemmer over 12 ar. Man Iar
derfor et begrenset inntrykk av de personer som til enhver tid mottok hjelp
fra fattigkassen. 38
For de ar som er belagt med bade hovedpersoner og bipersoner utgj0r den
siste gruppen et gjennomsnittlig tillegg pa 118 % (sett pa basis av hovedpersonene).
Overf0rt pa de ar som bare oppf0rer antall hovedpersoner skulle
dette inneb

Ar
Year
IBOI
IB55
1875
Antal!
bolighus
Numb,r of
houses
460
1100
1827
I
I
Husstander
Households
57B
2395
4096
Personer pro
bolig
Persolls per
howl
5
10.7
11.2
Tabel! 1. Gjennomsniulig boligareal pro person lBOl, 1855 0.15 1875.
+ Jan Christiansen, Befolkningssrruklur i Stavanger ca. 1800-1865.
Table 1. Average dwelling areal per person in SlavaTiger 1801, 1855 and 1875.
Husstander pr.
bolig
Households per
haus,
Fattigdom blandt den arbeidende Klasse». Komiteen hevder at 10 % av
bycns befolkning hadde behov for fattighjelp.43
Det er n

fors0ker komiteen a finne grunnen til «den herskende Fattigdom blandt den
arbeidende Klasse». Komiteens synspunkt faller i to deler, et 0konomisk
fundert og et moralsk fundert med en arsakssammenheng mellom de to.
Sviktende 0konomi f0rer til sviktende moral. Komiteen la hovedvekten pa
en 0konomisk forklaring og mener at arsaken til den utbredte fattigdommen
i Stavanger skyldes det spesielle sesongpreg som byens arbeidsliv hadde.
Utenom sesongene var det vanskelig a fa arbeid. I mismot over dette begynte
mennene a drikke. Konene blir ogsa fristet til «Drukkenskap», og «hun gir
sig paa Tiggerfa:rd med sine elendige Barn». Barna i sin tur vokser opp med
foreldrene som eksempel. De vokser opp uten sans for orden, renslighet og
arbeidslyst. De gifter seg tidlig og stifter hjem «fyldt av Dovenskap, Uorden,
Uhygge og Laster». En forfeilet fattigunderst0ttelse f0rte til at ondet vokser
fra slektsledd til slektsledd. 48 Komiteen fremhever ogsa en mer rendyrket
moralsk fundert arsakssammenheng. Den 0kende fattigdommen skyldes ogsa
manglende arbeidslyst og manglende sparesans blant 10sarbeiderne. 49
Hvorfor tok man initiativet til en 10sning av sider av fattigdomsproblemet
gjennom oppf0ring av arbeidsanstalt nettopp i slutten av I 830-arene? Dersom
vi ser pa den lokale bakgrunn, var Stavanger i slutten av 1830-arene
karakterisert av 0konomisk vekst og et sterkt 0kende folketall. Na:ringslivet
var basert pa sildefiske og sildehandel og i tilknytning til og avhengighet av
disse na:ringene skipsfart og en rekke handverksna:ringer. Det ma va:re riktig
a si med komiteinnstillingen fra 1841 at Stavanger som andre byer ikke hadde

kan ha noe a si nar man skal vurdere grunnene til og f0lgene av utviklingen,
har sin bakgrunn i innlemmingen av de ca. 2000 innbyggerne i forstedene
i 1848. Dette var en juridisk sak som ikke forteller direkte om utviklingen
av tettstedet Stavanger. 53
Det er grunn til a understreke at det nettopp var innenfor tiaret 1835 til
1845, da den sterkeste veksten fant sted, at de sentrale myndigheter tok
initiativet til en inkorporering av forstaden i byen. 54 Det b0r tilf0yes at
myndighetenes utspill nar det gjelder innlemmelse av forstaden i Stavanger
ikke rna sees isolert. Sp0rsmalet om byutvidelse var et sentralt interkommunalt
problem gjennom store deler av 1800-tallet. 55 En analyse av forstaden
viser at den ikke skilte seg ut fra byen i sosial og 0konomisk forstand.
Stavanger og forstaden utgjorde et tettsted sammensatt av en st0rre klasse
handverkere, sj0folk og dagleiere som hadde sin hovedbeskjeftigelse innen
sildenCEringen. At sa var tilfelle, kommer klart til uttrykk gjennom de ulike
kommentarene omkring innlemmelse av forstaden. Klarest uttrykk for dette
gir byfogden i sin anmerkning fra 1847. Han sier at hele byens eksistens
avhenger av sildefisket. En stans i denne nCEringen viI medf0re at omtrent
4000 mennesker av den arbeidsstokk som finnes i byen ville falle fattigvesenet
til byrde. Den samme skjebne ville ramme de 2000 innbyggerne i forstaden
som i like stor grad var avhengig av den samme nCEringen. Formannskapet
i Stavanger delte hans synspunkt og i denne situasjonen stod det som et
mareritt for byens ansvarlige a bli padyttet et folketall som utgjorde 30 %
av det totale folketall i byen. 56
Ar Stavanger Hetland Sum
1801/15
1825
1835
1845
1855
ca. 2500
3777
4857
6619
11717
ca. 1260
2069
2864
5252
4244
ca. 3760
5846
7221
11871
15961
0kning
Tall Prosent
2086
1375
4650
4090
Tabell 2. Folketallet i Stavanger og Hetland lBOI til 1855.
+Bj0m S. Utne, Fra bygd og by i Rogaland 1979.
Table 2. Population increase in Stavanger and lhe nearesl sUTToundings (Helland) from 1801 to 1855.
55.5
23.7
64.4
36.6
167

De f0rste forslag om inkorporering av forstaden i byen finner VI I
bcgynnclsen av I820-arene. Selv om byen kjempet imot vant ideen 0kende
tilslutning utovcr i 1830- og 1840-,hene. 57 Det er sannsynlig at de klare
signalene fra lokalt og sentralt hold at innlemmelsen av forstaden ikke var
til a unnga sammen med 0kningen i antall fattige og i fattigvesenets utgifter
har tvunget fram tanken om nye 10sninger og en mer bevisst holdning til
fattigdomsproblemet.
Samtidig skal det understrekes at tanken om en arbeidsanstalt ikke var
noe s;;ersyn for Stavanger. Slike planer stod sentrait i revisjonsarbeidet med
fattiglovene som tok til i I 820-arene.58 I Drammen hadde man u tarbeidet
planer for en arbeidsanstalt,59 og Akershus amts formannskap dmftet pa
samme tid planer for en arbeidsanstalt. 60
En arbeidsanstalt var det ene botemiddel komiteen anbefalte. Det andre
var en omorganisering av fattigtilsynet. Det skulle ansettes ca. 40 tilsynsmenn
som skulle ha ansvar for sma roder, slik at de kunne fa inngaende kjennskap
til de fattige og deres problem. To fattigfogder skulle holde oppsyn med
tiggerne og jagc fremmede tiggere fra byen. 61
Den arbeidsanstalten man foreslo opprettet skulIe dels fungere som et siste
tilfluktssted for arbeidsvillige som jkke kunne ra annet arbeid, dels som en
tvangsarbeidsanstalt for 10sgjengere og tiggere. Arbeidsl0nnen skulle v;;ere
halvparten av vanlig 10nn. Arbeidet skulle v;;ere anstrengende, og streng
disiplin skulle herske i anstalten. Pa denne maten ville man oppna at
arbeiderne ikke s0kte dit frivillig f0r det var umulig for dem a skaffe annet
arbeid. 62 Dette var i pakt med tidens sosialpolitiske tenkemate. Hensikten
var a skremme den arbeidsf0re til a s0ke arbeid. 63 Hjelpetilbudet matte
utformes slik at den arbeidsf0re fattige fikk en darligere stilling enn den
darligst stilte selvhjulpne arbeider. Samtidig skulle arbeidstilbudet fungere
som en pmve pa om trangen var reell. Den virkelig trengende ville underkaste
seg arbeidsanstaltens disiplin, den som bare var ute etter underst0ttelse ville
vegre seg for a motta tilbudet. Systemet skulle derfor fremme «selvvirksomhed»
og ha generalpreventiv virkning. 64
Den nye institusjonen skulle ikke bare avhjelpe problemet omkring arbeids­
10se fattige og «de uverdige trengende» som nok ble vurdert som det
alvorligste problemet. I tillegg skulle den romme sykehus med 32 til 42 senger
for fattiglemmer, «den fattige Arbeiderklasse» og tjenestefolk. Komiteens
medisinske sakkyndige dr. Wittkugel gir en dyster beskrivelse av tilstanden
for disse gruppene nar sykdommen rammet. Wittkugel karakteriserer byens
omsorg for sine fattige som «mindre end christlig». Komiteen foreslar ogsa
at det i tilknytning til sykehuset b0r bygges en sinnsykehusanstalt med fem
168

«rummclige og hensiktsmcssige Celler». Mot de sinnsyke som det val' hap
om a helbrede burde man «vc:ere menneskeligere end hidindtil» og ikke la
dem drive omkring i gatcne til skade for seg sclv og andre. To vc:erelser med
to til tre senger skulle avsettes til denne kategorien sinnsyke. Til a passe disse
hadde man behov for en kvinnelig og mannlig sykepleier. Den mannlige
sykepleier kunne vc:ere en av de innsatte ved arbeidsanstalten. 65
Komiteen tar ogsa opp sp0rsmalet om skjebnen til de to eksisterende
institusjoner Hospitalet og «Spindehuset». Komiteen mener at man innenfor
den nye institusjonen ma finne rom til de gamle fattige kvinnene som bodde
i disse bygningene. 66
Komiteen foreslar ogsa at man gar til anskaffelse av et «Dampkokingsapparat»,
slik at man kunne tilberede den middagsmat som skulle til. 67
Det gar ogsa fram av innstillingen at tre av de ansatte skulle ha hver sin
leilighet i den planlagte institusjonen. 68
If01ge komi teen skulle den 0verste ledelse av arbeidsanstalten besta av en
direksjon. En forstander skulle sra for den daglige ledelsen. Dessuten skulle
det ansettes en «0konom» som skulle ha ansvaret for innkj0p av mat og andre
n0dvendige yarer. 0konomen skulle ogsa ha overoppsynet med og ansvaret
for matlagingen. I tillegg skulle det ansettes en portner.69
Direksjonen for arbeidsanstalten skulle ogsa vc:ere 0verste organ for sykehuset
og sinnsykehusanstalten, men skulle i behandlingen av saker som
angikk disse institusjonene tiltres av fattigvesenets lege. 70
Hele anlegget ble anslatt til a koste 10000 Spd. Til sammenligning kan
vi nevne at fattigvesenets utgifter i 1839 val' pa 5393 Spd. 71 Som vedlegg til
innstillingen fulgte et utkast til en rekke nybygg som ville dekke et areal pa
55 alen X 53 alen, og med en innebygd gardsplass pa 24 alen X 22 alen.
Bygningene skulle plasseres pa «Hospitalets Kirkcgaard». For a Ia gjennomf0rt
planen val' man n0dt til a rive den gamle hospitalsbygningen. 72
Fra ide til virkelighet
Formannskapet lot innstillingen ligge et godt halval' f0r den i februar 1842
ble lagt fram for representantskapet. Da det skjedde, val' det med forslag om
at saken burde utredes nc:ermere. Samtidig reserverte formannskapet seg
overfor innstillingen med hensyn til «Anskuelser og Meninger del' ikke vinner
udel t Anerkjendelsc».73 Likevel la formannskapet allerede i april samme ar
frem forslag om a sette i gang byggingen i samsvar med komiteens forslag.
Sp0rsmalet om drift, ledelse og organisering ble utsatt til et senere tidspunkt.
Derimot vedtok man omorganiseringen av fattigtilsynet etter de retningslinjer
som hadde vc:ert foreslatt i komiteinnstillingen av juni 1841. 74
169

Under ledelse av en byggekamite ble arbeidet med bygningene satt gang
i 1842. 75 Det er lite vi far vite am selve byggearbeidet, men den 16. juli 1847
kunne man Iese folgende i «Stavanger Amtstidende ag Adresseavis»: «Et far
denne Cammune temmelig viktig ag amfangsrikt V

Bakgrunnen for a plassere Hospitalets fattiglemmer i en egen bygning
synes a v::ere at man fremdeles betraktet Hospitalet som en egen institusjon
delvis 10srevet fra «Den Kombinerede Indretning». At dette val' tilfelle
bekreftes gjennom den vidl0ftige korrespondanse mellom kommunen og
Kirkedepartementet i 1895 angaende planen om a oppl0se «Den Kombinerede
Indretning». Her heter det blant annet at visse rom i en eventuell ny
fattiggard skulle reserveres «Hospitalets Kvinder, for at dettes Karakter af
en s::erskilt Indretning saavidt mulig kan blive bevaret.»81
Foruten disse bygningene fantes det ogsa en vaktmesterbolig, et felles
likhus og et felles vaskehus. Hele anlcgget var omgitt av et h0yt plankegjerde.
82
«Den Kombinerede Indretning» stod na klar til bruk, men det hersket delte
meninger i byen om nytten, s::erlig av arbeidsanstalten. I «Stavanger Amtstidende
og Adresseavis» fra fredag 10. september 1847 finner vi en artikkel
hvor forfatteren argumenterer for berettigelsen av en arbeidsanstalt. Av
artikkelen fremgar det at motsanden var sentrert om tre punkter. For det
f0rste mente man at «Indretningen» ville paf0re kommunen store driftsomkostninger
som ville binde kommunens budsjett i lang tid fremover. For det
andre var man skeptisk innstilt til hvordan styre og administrasjon av
anlegget skulle utformes. For det tredje var man i tvil om hvordan og med
hva de innsatte skul1e sysselsettes. Man fryktet at deres arbeid 83 ville komme
i konflikt med interessene til handverkere og arbeidere. Etter planen skulle
de innsatte drive med ulike former for handverksarbeide, og arbeidsl0nningene
skulie v::ere det halve av det vanlige. 84
Disse punktene ble im0tegatt i samme avis. Arbeidsanstalten kunne gi
arbeid til de arbeidsl0se, bade de verdige og de uverdige trengende. Man ville
dermed oppna tre ting; kontroll over de mange arbeidsl0se som ern::erte seg
gjennom tigging, samtidig ville man spare en «anseelig Sum Penge» ved at
man kunne tilby de arbeidsl0se arbeid og slippe a utbetale fattigstemad.
Dessuten kunne utgiftene begrenses ytterligere ved a selge de ulike handverksproduktene
og leie ut innsatte til arbeid ute i byen mot betaling. I tillegg
ville hardt arbeid virke «gavnlig paa Morali, thi Lediggang er en Rod til al t
Ondt.»85
Planene m0tte ogsa motstand fra annet hold. Tilfeldighetene ville at
kand.med. H. Major, som av Kirkedepartementet hadde latt i oppdrag a
studere sinnsykepleien i inn- og utland, var i Stavanger i de dagene da
arbeidet pa «Den Kombinerede Indretning» ble fullf0rt. I et tillegg til
Morgenbladet fra 2. oktober 1847 gir Major en beskrivelse av de tidligere
lokaler som ble brukt til forvaring av de sinnsyke. Deretter tar han for seg
172

'l-tiA

som skulle sta for den daglige driften. Hele saken ble oversendt representantskapet
til avgjerelse. 90
Den 30. oktober 1847 kom saken opp i representantskapet, og etter «nogen
Discussion» ble «Sagen udsatt indtil vindere.»91 Den 2. desember 1847 ble
saken fremmet pa ny i formannskapet, og na kommer en tvil som synes a
ha preget ogsa de tidligere forhandlingene omkring arbeidsanstalten uttalt
frem. I saksutredningen reises det tvil om arbeidsanstalten skal omfatte bade
frivillige og tvangsinnsatte. Formannskapet kom frem til at arbeidsanstalten
burde forbeholdes tvangsinnsatte. Grunnen til dette var at det ville bli
vanskelig a finne passende arbeid til de frivillige uten a ga byens handverkere
i meringen. Dessuten ville en slik ordning fere til ekede utgifter for kommunen,
og en sammenblanding av frivillige og tvangsinnsatte ville ha uheldig
virkning pa «Moraliteten».92 Den 18. desember 1847 fattet representantskapet
felgende vedtak: «Den i Stavanger oppferte Arbeids-Anstalt s.:ettes i
Virksomhet indtil videre som Tvangsarbeidshus overensstemmende med en
Plan hvorpaa anseges om Kongelig Approbation.»93 Det som synes a ha
endret formannskapets og representantskapets holdning til sammenblanding
av frivillige og tvangsinnsatte fattiglemmer synes a v.:ere de erfaringene som
amtmann G. P. Blom hadde gjort i forbindelse med en reise for a studere
fattigdomsproblemet i andre land. I november 1847 gjenga «Stavanger
Amtstidende og Adresseavis» et steffe utdrag fra hans artikler. Det gar klart
frem at dette ble gjort i den hensikt a pavirke byens styrende menn til a fatte
en beslutning som ville reservere arbeidsanstalten for tvangsinnsatte. 94
I sin konklusjon er BJom sterkt kritisk overfor arbeidshus for frivillige.
0konomisk viI det falle kostbart, og arbeidshusene ville medfere skadelig
konkurranse for fabrikantene, handverkerne og arbeiderne. Om kombinasjonen
tvangsinnsatte og frivillige sier BJom at dette viI virke uheldig pa de
frivilliges moral. Nar det gjelder rene tvangsarbeidsanstalter, er Blom mer
positiv. Han finner «v

Etter lengre drakamp ble forstaden innlemmet i byen i 1848 (jfr. s. 168).
Et av problemene som oppstod i den forbindelse val' a skafTe hovelige
skolelokaler til barna fra den tidligere forstaden. Kravet om lokale for disse
barna ble reist i 1849. Det oppstod straks strid om man skulle bygge nytt
lokale eller kjope det sakalte Mobelmagasinet til formalet. Resultatet val' at
arbeidsanstaltens lokaler ble tatt i bruk som midlertidig skolelokale. Representantskapet
vedtok at man skulle bygge skolelokaler, men etter formannskapets
syn i 1851 hadde man i arbeidsanstaltens bygning «et saare hensigtsmessig
Locale for de 2de Classer af Forst

lokalene. Bakgrunnen for delte var at kolera var mindre hyppig enn f0r.
Dcssutcn var kommunen i ferd med a oppf0re et st0rre skolebygg i Sandviken
som i pakomne til feller kunne brukes som lasarett. 104
Parallelt med utspillene overfor formannskapet og representantskapet i
striden om disponeringen av lokalene i «Den Kombinerede Indretning» fattet
direksjonen en rekke andre vedtak som viste at den 0nsket a presse fram en
avgj0rdse om bruken av anlegget. Direksjonens malsetting var igangsetting
av arbeidsanstalten. I trad med dette utlyses i descmber 1857 stillingen som
forstander, samtidig som det settes opp et budsjett. 105 Den f0rste forstander,
Hans Berent Myhre, ble ansatt like over nyttar 1858. 106 Myhre var en kjent
person i byen som hadde innehatt en rekke kommunale verv. 107
Pi h0sten 1858 var aile hindringer fjernet og forstander ansatt, og i oktober
samme ar kunne direksjonen meddele politimesteren at «Arbeidsanstaltens
Localer ere samtlige disponible til strax at tages i Brug til Tvangslemmer.»108
Anstalten synes a ha blitt tatt i bruk like etter. Tidlig i 1859 opplyses det
a v tvangsinnsatte utf0rte arbeidsoppgaver i byen. 109
Det hadde gatt 18 ar fra beslutningen om a bygge anstalten ble fattet til
den var i drift. Dcrsom vi skal s0ke etter arsaker for denne lange utsettelsen,
ma vi peke pa drakampen om skolelokalet og bruken av anstaltens lokaler
som epidemilasarett. I striden med amtet om skolelokale merker vi en klar
u\'ilje fra byens ledende menn mot st0rre kommunalt engasjement som kunne
f0re til st0rre investeringer. Denne sparepolitiske holdningen kommer ogsa
til uttrykk ved planleggingen, byggingen og organiseringen av «Den Kombinerede
Indretning». Ved a knytte en rekke ulike institusjoner sammen
innenfor et a vgrenset omrade under felles ledelse kunne man spare en hel
serie utgifter. Enkelte av institusjonene holdt til i samme bygning; den daglige
ledelse var felles, kj0kkenet var felles, enda til likhuset var felles.
Fattigdom - sviktende okonomi eller sviktende moral?
Det synes a ha funnet sted en endring i den sosialpolitiske holdning til
fattigdommen og de fattige i 10pet av perioden fra planene ble lagt fram til
anstalten ble satt i drift. Denne holdningsendringen synes periodcvis a ha
skapt usikkerhet blant byens ledende menn nar det gjaldt nytten av en
arbeidsanstalt, og kan dermed forklare noe av bakgrunnen for at det gikk
forholdsvis lang tid fM anstalten ble satt i virksomhet. I I 840-arene synes
man a v

problem. Den planlagte anstalt i Stavanger var opprinnelig beregnet pa bade
frivillige og tvangsinnsatte. Da den ble satt i gang, var den en ren tvan?;sarbeidsanstalt
hvor «dovne og lidderlige Fattige» skulle anbringes. Anstaltcn
skulle samtidig sra som en trussd slik at mulige svake sjeler ikke skulle slappe
av. ll1 1850-arene preges ogsa av en omfattende debatt om organisering av
fattigvesenet i byen. I denne debatten forsokte man blant annet a finne fram
til arsaken til den okende fattigdommen. Det var ikke mangel pa arbcid i
byen, og lonningene la hoyt. Dermed matte fattigdommen ha sin bakgrunn
i darlig moral og svak karakter hos de fattige selv. Middelet til a bekjcmpe
dCLLe var tvangsarbeid, streng kontroll og formaningcr. 112
Dette skiftet i sosialpolitisk holdning til fattigdommen iar sitt uttrykk pa
riksplanet gjennom fattigloven av 1863 som innebar en betydelig skjerpelse
overfor de fattige. Thrane- bevegelsen i slutten av I840-arene og bcgynnelsen
av 1850-arene var et uttrykk for den sosiale spenning i bondesamfunnet og
ble oppfattet som en trussel mot det bestaende samfunn. Reaksjonen etter
at denne krisebevegelsen hadde lagt scg kom sa:rlig til a rette seg mot de
stigende fattigutgiftene og fattigloven av 1845. Mange fryktet for darlig moral
blant «de lavere Klassen> og mente loven ga de fattige altfor store rettigheter
overfor samfunnet og undergravde den enkeltes Iyst og evne til a hjelpe seg
selv. Det var Malthus som begynte a ia norske tilhengere; fattigloven skapte
de fattige. Man tok til orde for sparetiltak og et mer avskrekkende og
preventivt vil'kende fattigvesen. Innstl'amningen viste seg ogsa ved strengere
formulel'ingel' om hjelp til al'beidsfol'e, fattigvesenets smel'tensbarn. 113
Den Kombinerede lndretning. En sosialpolitisk pakkelesning
Den holdning som kommer til uttrykk ved organiseringen og byggingcn av
«Den Kombinel'ede Indretning» kan ogsa settes inn i en storre ramme. I sin
al'tikkel om byens selvstYl'e de forste tiar etter 1837 har Rolf Fladby vist at
onsket om a beskytte det bestaende bysamfunn og bevare den etablel'te
ordning varden politiske rettesnor som ble fulgt av byens formannskap og
representantskap. De valgte Ol'ganel' val' gatt ut fra en meget begrenset og
pl'iviligert del av bysamfunnet. I disse kl'etser hadde det ikke va:rt noe onske
om fol'andl'ing av det bestaende. Fol'mannskapet som de eligerte menn for
dem onsket a begl'ense sin oppgave mest mulig. De kunne gjennomfore seig
fol'haling av oppgavel' som la utenfol' interessefeltet hos den del av det
etablel'te bysamfunn som de valgte organer representerte. Vi ser det i forhold
som hadde med sosiale pl'oblemer a gjore, i skolesaker, i reguleringssaker og
ikke minst i saken om byutvidelsen. 114
Et hovedtrekk i Stavangers historie i 1840- og I850-arene synes a va:re en
177

okonomisk vekst som skapte rikdom og velstand for de la, mens store deler
av befolkningen befant seg pa grensen til fattigdom. Antall fattige okte i takt
med befolkningsokningen og kom til a utgjore et stone og stone problem i
bysamfunnet. Denne situasjonen skapte en rekke behov, onsker og holdninger
overfor fattigdomsproblemet. Et uttalt onske var a begrense fattigdommen
og sa:rlig det tiltagende tiggeriet. Fattigdommen ble i okende grad sett pa
som et moralsk problem. Avskrekkende tvangsarbeid, formaninger og overvaking
var midlene som skulle hjelpe. De ledende menn i bysamfunnet folte
og sa problemene, men var preget av uvilje mot stone kommunale engasjement
utfra sparepolitiske motiv.
I skja:ringspunktet mellom disse behov, onsker og holdninger skaptes en
sosialpolitisk pakkelosning kalt «Den Kombinerede Indretning». Ulike bevaringsinstitusjoner
bokstavelig talt bundet sammen og under felles ledelse
utgjorde en rasjonell og rimelig losning pa det ekspanderende bysamfunns
sosiale problemer. Her stuet man inn de gamle fattige, de syke fattige, de
prostituerte, tiggerne og de sinnsyke. For a holde det hele sammen og
samtidig beskytte det omkringliggende samfunn mot smitte i mange betydninger
av ordet lot man det hele inngjerde av et digert plankegjerde som
omsluttet hele anlegget.
Del II kommer i neste arbok.
Summary
«The Combined Arrangement» - a social political solution from 19th century
Stavanger.
A predominant feature of the history of Stavanger during the 18Wes and I 850es seems to be an economic
development providing prosperity and wealth for the few, leaving the majority of the population on the
verge of poverty. The number of poor increased proportionately with the population increase to a degree
where it represented a steadily more harassing problem in the urban society.
The situation produced various needs, wants and attitudes towards the problem of poverty. There arose
a declared wish to reduce the ever increasing begging practices. But poverty was regarded extensively
as a moral problem, and repulsive forced labour, admonition and surveillance were considered proper
remedial measures. Leading men of the city clearly realised the problem, but appeared generally unwilling
to incur public engagement, which must necessarily involve public expenditure.
A comprehensive social political solution to the problem named «The Combined Arrangement»
emerged as a result of the interaction ofall these needs, wants and attitudes. Various institutions designed
to preserve persons in need were coordinated under the same roof and administration, a rational and
reasonable solution to the social blemishes of the expanding urban society. Old impoverished people were
crammed in with ill impoverished people, prostitutes, beggars, and the mentally deranged. In order to
keep the arrangement intact and to protect the environment against infection, in many senses of the word,
the entire area was confined behind a heavy plank fence.
This paper is the first of two successive ones on the issue, the following intending to deal more
extensively with the operational Combined Arrangement until its termination in 1897.
178

NoleT
1) N.B.L. VII, Alexander L. Kielland, s. 287.
2) Stavanger Avis, 7. februar 1889.
3) Ibid., 2. mars 1889.
4) Ibid., 7. februar 1889.
5) Knut Helle, Stavanger fra vag til by, s. 119 f
6) Hospitalets protokoll 1834-1963. Diverse arkiv. Byarkivet St.
7) Sigurd Rygh, Gamle grunnarealer i Stavangcr. £tt og Heim 1973, s. 50.
8) johannes EIgvin, En by i kamp, s. 25 f, jon Guttormsson, Klagebrev til Christian 3, N0dactige
Artikler ..., Samlinger til Stavangers historie II, s. 190, s. 125.
9) Bidrag til hospitalets historie, Samlinger til Stavangers historie II, s. 125 f
10) Andreas Brandrud, Stavanger Domkapitels Protokol 1571-1630, s. 452 ff.
11) Vddrag af hospitaJets protokol 1772-93. Samlinger til Stavangers historie II, s. 156 If.
12) Wessel Berg, Reskripter III, s. 242.
13) Bidrag til hospitalets histone. Samlinger til Stavangcrs historic II, s. 152.
14) Leiv Nordstrand, Mellom to fattiglover; Norsk fattigvesen 1863-1900, s. l.
15) Stale Dyrvik, Norges historie b. 8, s. 358 f
16) Ibid., s. 360.
17) Leiv Nordstrand, Mellom to fa ttiglover; Norsk fattigvesen 1863-1900, s. l.
18) Ibid., s. 2.
19) Ibid., s. 5.
20) Ibid., s. 5.
21) Ibid., s. 6.
22) Ibid., s. 8.
23) Sd\1e Dyrvik, Norges historie, b. 8, 356 ff.
24) Ibid., s. 361 f
25) Fattiglovkomiteen av 1896. Innstilling, s. 24.
26) Leiv Nordstrand, Mellom to fattiglover. Norsk fattigvesen mellom 1863-1900, s. 9.
27) johannes Elgvin, En by i kamp, s. 336. Stavanger bystyres forhandlinger 1837-1843, 312 f
28) Samlinger til Stavangers historie II, s. 127.
29) Stavanger bystyres forhandlinger 1837-1843, s. 312.
30) Hans E. N:ess, Befolkningseksplosjonen. Stavanger pi\. 1800-tallet, s. 59.
31) Avsnittene om Stavangers 0konomiske utvikling er bygget pa johs. B. Thue, Skipsfansmeringa
i Stavanger gjennom den siste glansperiode av norsk seglskipsfart. Stavanger pi\. 1800-tallet,
s. 87-118.
32) Avsnittene om befolkningsutviklingen er bygget pa Hans E. N:ess, Befolkningseksplosjonen,
s. 37-86. jfr. ogsa Bj0rn S. Vtne, Fra bygd til by - Stavanger byutviding 1848. Fd. bygd og by
i Rogaland, s. 33 ff.
33) jostein N:erb0vik, Norsk historie 1870-1905, s. 9 ff.
34) jan Christiansen, Befolkningsstruktur i Stavanger 1801-1865.
35) Ibid., s. 97.
36) Ibid., s. 53.
37) Rolf Danielsen, Den store krise, Stavanger pa 1800-tallet, s. 289.
38) Leiv Nordslrand, Mellom to fattiglover. Norsk fattigvesen 1863-1900, s. 19.
39) NOS, Eldre R:ekke. A. NO.2. Fattigstatistikk.
40) Stavanger bystyres forhandlinger 1837-1843, s. 311. j ens Kraft; Haandbog over Norge. Stavangers
Amt, s. 417.
41) Hans E. N:ess, Befolkningseksplosjonen. Stavanger pi\. 1800-tallet, s. 77.
179

42) Jan Christiansen, Befolkningsstruktur i Stavani(er 1801-1865, s. 53.
43) Formannskapns arkiv pr. 1843. Byarkivet i Stavangcr.
44) Francis Sejcrsled, En teori om den 0konomiske utviklini( i Norge i det 19. arhundre, s. 36.
45) NOS 18H G. :-10. I, s. 4. Oskar Kristiansen, De fanige i Norge 1814-1845, s. 123.
46) Stavanger bystyrcs forhandlingcr 1837-1843, s. 310.
47) Ibirl., s. 117.
48) Ibirl., s. 310.
49) Ibid., s. 310.
SO) Ibid., s. 311.
51) Ibid., s 311.
52) Bj'Hn S. Utne, Fra bygd til by - Stavangers byutviding 1848. Fra bygd og by i Rogaland 1979,
s. 33 If.
53) Ibid., s. 36.
54) Ibid., s. 38 If.
55) I.,·iv Nordstrand. Mellom to faniglover. Norsk faltigvesen 1865-1900, s. 107.
56) BjMn S. U tne, Fra bygd til by - Stavangers byu tviding 1848. Fra bygd og by i Rogaland, s. 39.
57) Ibid., s. 38 If.
58) Francis Seiersted, Norges historie b. 10, s. 273.
59) Stavangcr byslyrcs forhandlinger 1837-1843, s. 309.
60) Rolf Fladby, Byen far selvstyre. Stavangu pa 1800-taJlct, s. 241.
61) Stavanger bystyres forhandlinger 1837-1843, s. 314.
62) Ibid, s. 313.
63) Anile Lise Seip, Vitenskap og virkelighet, s. 84.
04) Leiv '\ordstrand. Mcllom to fattiglover, Norsk fattig-vestn 1863-1900, s. 82 f.
65) Stavangtr bystvn;s forhandlinger 1837-1843, s. 315 f.
66) Ibid., s. 314.
67) Ibid., s. 313.
68) Ibid., s. 314.
69) Ibid., s. 315.
70) Ibid., s. 315.
71) Ibid., s. 309.
72) Ibid., s. 317.
73) Ibid., s. 307.
74) Ibid, s. 327.
75) Ibid., s. 329.
76) Ibid., s. Stavanger Amtstidende og Adresse Avis, 16. juli 1847.
77) Ibid., 16.juli 1847. Dollhuset ddre dansk dolhus = galehus,jfr. H. Falk og A. Torp; Etymologisk
ordbok, s. lOa.
78) Stavanger Avis, II. februar 1889.
79) Stavanger bystyres forhandlinger 1837-1844, s. 316.
80) Stavanger Avis, II. februar 1889.
81) Stavanger bystyres forhandlinger 1897, s. 840.
82) Stavanger Amtstidcndc og Adresse Avis, 16. juli 1847.
83) Ibid., 10. september 1847.
84) Stavanger bystyres forhandJinger 1837-1843, s. 313.
85) Stavanger Amtstidende og Adrcsse Avis, 14. september 1847.
86) Tillcgg til Morgcnbladet, 2. oktober 1847.
87) Stavanger Amtstidcnde og Adresse Avis, 19. okrober 1847.
88) Stavangcr bystyres forhandlinger 1843-1851, s. 286.
89) Ibid., s. 291.
90) Ibid., s. 286.
91) Ibid., S. 300.
180

92) Ibid., s. 300.
93) Ibid., s. 303.
94) Stavanger Amstidende og Adresse Avis,!. november 1847.
95) Ibid., 9. november 1847.
96) Stavanger bystyres forhandlingcr 1851-1855, s. 13.
97) Ibid., s. 303.
9B) Rolf Fladby. Bycn far selsvstyre. Stavanger pi! 1800-tallet, s. 224.
99) Stavanger bystyres forhandlinger 1856-1861, s. 1060g 175 fT.
100) Ibid., s. 187.
101) Ibid., s. 175.
102) Ibid., s. 265 fr.
103) Ibid., s. 159. fT.
J04) Ibid., s. 319.
105) Ibid., S. 220 fT.
106) Ibid., s 222 og 227.
107) Ibid., s. 835.
JOB) Ibid., s. 318.
109) Ibid., s. 392.
110) Francis Seiersted, Norges historie b. 10, s. 273.
Jll) Stavanger hystyres forhandlinger 1855-1861, s. 415 f.
112) Ibid., s. 406 fT.
113) Leiv Nordstrand. Mellom to fattiglover. Norsk fattigvesen 1863-1900, s. 15.
114) Rolf Fladby. Byen far selvstyre. Stavanger pa J800-tallet, s. 243.
The author's address:
Stavanger Musum, Musegt. 16, N-4000 Stavanger.
181