27.07.2013 Views

Spørsmål og svar om ECT-behandling - Lundbeck

Spørsmål og svar om ECT-behandling - Lundbeck

Spørsmål og svar om ECT-behandling - Lundbeck

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

<strong>Spørsmål</strong> <strong>og</strong> <strong>svar</strong> <strong>om</strong><br />

<strong>ECT</strong>-<strong>behandling</strong><br />

Informasjon til pasienter <strong>og</strong> pårørende<br />

Professor dr. med. Giac<strong>om</strong>o d ’Elia<br />

Overlege dr. med. Per Bergsholm


Kjære lesere!<br />

<strong>ECT</strong> har vært brukt i snart seksti<br />

år. I dag er <strong>ECT</strong> en godt utprøvd<br />

<strong>og</strong> sikker metode s<strong>om</strong> brukes ved<br />

psykiatriske avdelinger i alle<br />

landets fylker.<br />

<strong>ECT</strong> har vært <strong>om</strong>diskutert, iblant<br />

avvist. Det er naturlig at du føler<br />

behov for å få <strong>svar</strong> på en del<br />

spørsmål når din behandlende<br />

lege foreslår denne <strong>behandling</strong>en<br />

for dine plager.<br />

Bergen <strong>og</strong> Førde april 1997<br />

Giac<strong>om</strong>o d´Elia<br />

Lege <strong>og</strong> professor i psykiatri<br />

Per Bergsholm<br />

Overlege i psykiatri<br />

Dette heftet vil gi deg <strong>og</strong> dine<br />

nærmeste saklig informasjon <strong>om</strong><br />

<strong>behandling</strong>en. For en allmenn<br />

informasjon, les gjerne først<br />

teksten med de største<br />

bokstavene. Heftet kan<br />

naturligvis ikke gi <strong>svar</strong> på alle<br />

spørsmål. Men din behandlende<br />

lege kan sikkert bidra med<br />

ytterligere informasjon <strong>om</strong> du<br />

skulle ønske det.


Innhold<br />

Kjære lesere! 2<br />

Hvordan virker <strong>ECT</strong>? 4<br />

Hvorfor bruke <strong>ECT</strong>? 6<br />

Hvilke pasienter har nytte av <strong>ECT</strong>? 7<br />

Hvordan forbereder man seg til <strong>ECT</strong>? 11<br />

Hvilke personer møter du i <strong>behandling</strong>ssituasjonen? 12<br />

Hvilke apparater ser du i <strong>behandling</strong>sr<strong>om</strong>met? 15<br />

Hva skjer under <strong>behandling</strong>en? 16<br />

Hvor mange <strong>ECT</strong> trengs? 18<br />

Hvilke bivirkninger kan du få umiddelbart etter <strong>ECT</strong>? 19<br />

Hvilke bivirkninger kan du få senere? 20<br />

Hvilke medisiner kan du ta samtidig med <strong>ECT</strong>? 22<br />

Hvilke medisiner bør du bruke etter <strong>ECT</strong>? 24<br />

"Bare" <strong>ECT</strong>? 25<br />

Notater - spørsmål 26<br />

3


Hvordan virker<br />

<strong>ECT</strong>-<strong>behandling</strong>en?<br />

4<br />

Det er en vanlig misforståelse at<br />

effekten av <strong>ECT</strong> på depresjon<br />

skyldes en direkte virkning av<br />

elektrisiteten. Slik er det ikke!<br />

<strong>ECT</strong> fremkaller med hjelp av en<br />

spesiell elektrisk stimulering en<br />

raskt forbigående økning av<br />

hjerneaktiviteten (varer mell<strong>om</strong><br />

20 <strong>og</strong> 60 sekunder) s<strong>om</strong> med et<br />

medisinsk uttrykk kalles<br />

«konvulsiv». Det er denne<br />

hjerneaktiviteten, ikke<br />

elektrisiteten, s<strong>om</strong> lindrer din<br />

depresjon! <strong>ECT</strong> er en forkortelse<br />

for «electroconvulsive therapy».<br />

elektrisk<br />

stimulering<br />

forbigående<br />

hjerneaktivitet<br />

<strong>ECT</strong> innebærer at man<br />

bruker en elektrisk<br />

stimulering for å fremkalle<br />

en forbigående økning av<br />

hjerneaktiviteten. Det er<br />

denne, ikke elektrisiteten,<br />

s<strong>om</strong> kan lindre din<br />

depresjon. Skjematisk<br />

kan <strong>behandling</strong>ens effekt<br />

beskrives s<strong>om</strong> følger:<br />

antidepressiv<br />

effekt


Hvorfor bruke<br />

<strong>ECT</strong>-<strong>behandling</strong>?<br />

6<br />

<strong>ECT</strong> brukes fordi den raskt, iblant<br />

i løpet av noen dager, lindrer<br />

sympt<strong>om</strong>er ved alvorlig<br />

depresjon. Vitenskapelige<br />

undersøkelser har vist at <strong>ECT</strong> er<br />

en rask <strong>og</strong> effektiv hjelp når<br />

legemidler mot depresjon ikke er<br />

tilstrekkelig. Men effekten pleier<br />

å avta gradvis i løpet av de<br />

nærmeste ukene etter en<br />

<strong>behandling</strong>sserie. Vedlikeholds<strong>behandling</strong><br />

med antidepressive<br />

medisiner er derfor nødvendig<br />

for å forebygge at sympt<strong>om</strong>er på<br />

depresjon k<strong>om</strong>mer tilbake.<br />

En annen grunn til å bruke <strong>ECT</strong> er<br />

at en del personer, særlig eldre,<br />

s<strong>om</strong> lider av depresjon, risikerer å<br />

få besværlige bivirkninger av<br />

legemidler mot depresjon, f.eks.<br />

lavt blodtrykk, hjertebank,<br />

rastløshet, uro, vannlatingsbesvær<br />

<strong>og</strong> munntørrhet.<br />

<strong>ECT</strong> brukes fordi den virker<br />

raskt <strong>og</strong> effektivt mot<br />

depresjon. Behandlingen er<br />

ofte mer effektiv enn<br />

antidepressive medisiner.<br />

<strong>ECT</strong> har relativt lite<br />

bivirkninger <strong>og</strong> anses s<strong>om</strong><br />

en trygg <strong>behandling</strong>smetode,<br />

særlig for eldre<br />

pasienter.


Hvilke pasienter har<br />

nytte av <strong>ECT</strong>?<br />

Depressiv sykd<strong>om</strong> er den<br />

vanligste tilstanden s<strong>om</strong><br />

behandles med <strong>ECT</strong>. <strong>ECT</strong> gis når<br />

sympt<strong>om</strong>ene er spesielt alvorlige<br />

<strong>og</strong> medfører stor lidelse for<br />

pasienten, når medisiner ikke er<br />

tilstrekkelig sympt<strong>om</strong>lindrende,<br />

eller når <strong>behandling</strong> med<br />

medisiner ikke kan gjenn<strong>om</strong>føres<br />

p.g.a besværlige bivirkninger.<br />

Depresjon beskrives med ord<br />

s<strong>om</strong> nedstemthet, håpløshet,<br />

meningsløshet <strong>og</strong> utilstrekkelighet.<br />

Opplevelsen av å være<br />

deprimert innebærer nedvurderende<br />

tanker <strong>om</strong> seg selv ("jeg<br />

Dype depresjoner<br />

Nedstemthet <strong>og</strong> tanker <strong>om</strong><br />

håpløshet kan farge hele ens<br />

tilværelse <strong>og</strong> ikke bare en enkelt<br />

hendelse eller et <strong>om</strong>råde av livet.<br />

klarer ingen ting", "jeg er<br />

verdiløs", "jeg er ikke til glede for<br />

noen"), tanker <strong>om</strong> at andre kan<br />

være kritiske eller negativt<br />

innstilt til en selv ("ingen liker<br />

meg", "alle ser at jeg er dårlig,<br />

det er best at jeg ikke viser<br />

meg", "det stilles krav til meg<br />

s<strong>om</strong> jeg ikke kan oppfylle, alle<br />

må jo tenke at jeg er aldeles<br />

verdiløs") eller manglende håp<br />

for fremtiden ("jeg orker ikke<br />

lengre", "slik kan det ikke<br />

fortsette, dette livet er ikke<br />

verdt å leve").<br />

Sykd<strong>om</strong>stilstander s<strong>om</strong> <strong>ECT</strong><br />

har gunstig effekt på er:<br />

Ved dypere depresjoner er den<br />

alt<strong>om</strong>fattende håpløsheten<br />

spesielt uttalt.<br />

7


8<br />

Dessuten opptrer sympt<strong>om</strong>er<br />

s<strong>om</strong> ofte beskrives på følgende<br />

måter:<br />

• Min depresjon er s<strong>om</strong> en<br />

alt<strong>om</strong>fattende tristhet s<strong>om</strong><br />

jeg ikke kan riste av meg<br />

• Jeg kan ikke lengre oppleve<br />

noen positive følelser<br />

• Jeg føler ingen lettelse når noe<br />

positivt inntreffer, slikt s<strong>om</strong><br />

tidligere gav meg glede <strong>og</strong><br />

trøst<br />

• Jeg klarer ingenting <strong>og</strong> har<br />

veldig dårlig samvittighet for<br />

det<br />

• Jeg pleier å føle meg dårligst<br />

<strong>om</strong> formiddagen<br />

• Jeg våkner uvanlig tidlig <strong>om</strong><br />

Blandede depresjoner<br />

Sammen med depresjon kan<br />

andre sympt<strong>om</strong>er forek<strong>om</strong>me,<br />

s<strong>om</strong> forvirring, urofylt rastløshet<br />

eller nedsatt rørlighet,<br />

vrangforestillinger, iblant<br />

hallusinasjoner <strong>og</strong> til <strong>og</strong> med<br />

opprømthet. Raske vekslinger<br />

morgenen <strong>og</strong> får ikke sove<br />

igjen. De søvnløse timene blir<br />

lange <strong>og</strong> plags<strong>om</strong>me, fylt med<br />

angst <strong>og</strong> tunge tanker<br />

• Jeg snakker <strong>og</strong> beveger meg<br />

langs<strong>om</strong>mere eller jeg plages<br />

av angstfylt kroppslig<br />

rastløshet<br />

• Matlysten er dårlig <strong>og</strong> jeg går<br />

ned i vekt<br />

• Jeg grubler over å ha begått<br />

feiltagelser <strong>og</strong> feilgrep<br />

(s<strong>om</strong> ved nærmere ettertanke<br />

framstår s<strong>om</strong> overdreven eller<br />

umotivert skyldfølelse)<br />

• Jeg føler meg kroppslig syk <strong>og</strong><br />

tror at jeg har en alvorlig<br />

kroppslig sykd<strong>om</strong><br />

mell<strong>om</strong> depresjon <strong>og</strong><br />

opprømthet, mell<strong>om</strong> rastløshet<br />

<strong>og</strong> nedsatt rørlighet, kan<br />

forek<strong>om</strong>me. Disse tilstandene<br />

kalles blandingstilstander.<br />

Noen få <strong>ECT</strong> gir ofte rask<br />

<strong>og</strong> avgjørende bedring.


Depresjon hos eldre<br />

Risikoen for å få depresjonssykd<strong>om</strong><br />

øker med alderen.<br />

Isolasjon, understimulering <strong>og</strong><br />

tapsopplevelser kan være<br />

bidragende årsaker. Kroppslig<br />

sykd<strong>om</strong>, normale aldersforandringer<br />

i hjernens biokjemi<br />

(signalsubstanser) <strong>og</strong><br />

bivirkninger av medisiner (f.eks.<br />

visse blodtrykkssenkende<br />

medisiner) kan bidra til å utløse<br />

depresjoner. Kroppslige<br />

sympt<strong>om</strong>er, tretthet, svakhet <strong>og</strong><br />

Halvparten av alle nyforløste<br />

kvinner opplever å være trette <strong>og</strong><br />

ha lett for å gråte to til fire dager<br />

etter forløsningen. I lettere form<br />

er disse plagene raskt forbigående<br />

<strong>og</strong> forsvinner i løpet av noen<br />

dager med hvile <strong>og</strong> søvn. Hos et<br />

fåtall kvinner kan gråtetendensen<br />

etter noen søvnløse netter gå<br />

verking er fremtredende, <strong>og</strong><br />

pasienten kan være overbevist<br />

<strong>om</strong> at sykd<strong>om</strong>men utelukkende<br />

er kroppslig. Pasienten er ofte<br />

rastløs <strong>og</strong> angstfylt.<br />

Tiltaksløshet, huk<strong>om</strong>melsesbesvær,<br />

konsentrasjonsvansker<br />

<strong>og</strong> manglende evne til<br />

å klare daglige gjøremål gjør at<br />

sykd<strong>om</strong>sbildet kan ligne<br />

begynnende demens. <strong>ECT</strong> fører<br />

s<strong>om</strong> regel til sympt<strong>om</strong>frihet.<br />

Alvorlig depresjon i forbindelse<br />

med barnefødsel<br />

over i en depressivt farget<br />

forvirring. Konsentrasjonsvansker,<br />

huk<strong>om</strong>melsessvikt <strong>og</strong><br />

desorientering, iblant<br />

vrangforestillinger, inngår i<br />

sykd<strong>om</strong>sbildet. Sympt<strong>om</strong>ene<br />

forsvinner helt med noen få<br />

<strong>ECT</strong>-<strong>behandling</strong>er.<br />

9


10<br />

Parkinsons sykd<strong>om</strong><br />

Pasienter med Parkinsons sykd<strong>om</strong><br />

s<strong>om</strong> ikke blir bedre av medisiner,<br />

eller s<strong>om</strong> får plags<strong>om</strong>me<br />

bivirkninger av disse, anbefales av<br />

<strong>og</strong> til <strong>ECT</strong>. Disse pasientene kan<br />

være spesielt invalidiserte av sin<br />

sykd<strong>om</strong>. Sympt<strong>om</strong>ene kan<br />

plutselig forsvinne for en kort<br />

stund for like plutselig å k<strong>om</strong>me<br />

tilbake. Vekslingen mell<strong>om</strong><br />

sympt<strong>om</strong>frihet <strong>og</strong> svære<br />

sympt<strong>om</strong>er (f.eks. muskelstivhet<br />

<strong>og</strong> skjelving) kan skje gjentatte<br />

ganger i løpet av samme dag.<br />

Depressive plager er vanlig hos<br />

pasienter s<strong>om</strong> lider av Parkinsons<br />

sykd<strong>om</strong>. Også disse lindres<br />

effektivt av <strong>ECT</strong>.<br />

Snart seksti års erfaring har<br />

vist hvilke tilstander s<strong>om</strong><br />

bedres mest med <strong>ECT</strong>. Disse<br />

tilstandene tilhører<br />

gruppen "affektive<br />

sykd<strong>om</strong>mer/stemningssykd<strong>om</strong>mer",<br />

s<strong>om</strong> preges<br />

av alvorlig eller langvarig<br />

depresjon s<strong>om</strong> ikke bedres<br />

av legemidler. Pasienter<br />

med invalidiserende <strong>og</strong><br />

vanskelig <strong>behandling</strong>sbar<br />

Parkinsons sykd<strong>om</strong> kan<br />

anbefales <strong>ECT</strong>.


Hvordan forbereder man seg<br />

før <strong>ECT</strong>?<br />

Kroppslig undersøkelse med<br />

måling av blodtrykk <strong>og</strong> puls,<br />

nevrol<strong>og</strong>isk undersøkelse, EKG<br />

(elektrokardi<strong>og</strong>ram) <strong>og</strong><br />

blodprøver inngår i<br />

forberedelsene. En kroppslig frisk<br />

person klarer <strong>ECT</strong> uten noen<br />

vanskeligheter. Pasienter med<br />

kroppslige sykd<strong>om</strong>mer<br />

gjenn<strong>om</strong>går en grundigere<br />

undersøkelse.<br />

Du må være fastende fra ca. kl. 24<br />

dagen før <strong>behandling</strong>sdagen. Det<br />

betyr at du ikke får spise eller<br />

drikke <strong>og</strong> ikke røke etter kl. 24.<br />

Informasjon <strong>om</strong> <strong>behandling</strong>en er<br />

en viktig del av forberedelsen.<br />

Dette informasjonsheftet kan<br />

<strong>og</strong>så leses av dine pårørende.<br />

Dagene før <strong>ECT</strong><br />

gjenn<strong>om</strong>går du en kroppslig<br />

undersøkelse s<strong>om</strong> <strong>om</strong>fatter<br />

bl.a. EKG <strong>og</strong> blodprøver. Det<br />

hører med til god<br />

<strong>behandling</strong>skvalitet at du<br />

får informasjon <strong>om</strong><br />

<strong>behandling</strong>en, muntlig<br />

<strong>og</strong>/eller skriftlig. Også dine<br />

pårørende bør få<br />

informasjon <strong>om</strong><br />

<strong>behandling</strong>en. Forut for<br />

narkosen får du ikke spise,<br />

drikke eller røke etter<br />

kl. 24 før <strong>behandling</strong>en.<br />

11


Hvilke personer<br />

møter du i <strong>behandling</strong>ssituasjonen?<br />

12<br />

Anestesilege <strong>og</strong><br />

anestesisykepleier har an<strong>svar</strong>et<br />

for din kroppslige tilstand under<br />

<strong>og</strong> etter <strong>behandling</strong>en, <strong>og</strong> for at<br />

du får de nødvendige medisinene<br />

under selve <strong>behandling</strong>en. Disse<br />

medisinene gis direkte i en<br />

blodåre gjenn<strong>om</strong> en nål s<strong>om</strong><br />

settes i hånden eller armen din.<br />

Medisinene er: atropin, et<br />

hurtigvirkende<br />

innsovningsmiddel <strong>og</strong> et<br />

muskelavslappende middel.<br />

Atropinet anvendes for å minske<br />

spyttutskillelsen <strong>og</strong> derved bedre<br />

surstofftilførselen til lungene.<br />

Det brukes <strong>og</strong>så for å motvirke<br />

langs<strong>om</strong> puls straks etter<br />

<strong>behandling</strong>en. Det er ikke alltid<br />

nødvendig å bruke atropin.<br />

Anestesilegen bestemmer dette.<br />

Innsovningsmidlet gjør at du<br />

sovner i løpet av noen minutter<br />

uten ubehag. <strong>ECT</strong> er helt<br />

smertefri.<br />

Det muskelavslappende midlet<br />

minsker eller hindrer fullstendig<br />

muskelkrampene.<br />

Anestesipersonalet ser hele tiden<br />

til at du får tilstrekkelig luft<br />

blandet med surstoff <strong>og</strong> at din<br />

lungefunksjon er god.<br />

Psykiatrisk sykepleier fra den<br />

avdelingen der du er innlagt,<br />

følger deg under hele<br />

<strong>behandling</strong>en <strong>og</strong> tilbake til<br />

avdelingen <strong>og</strong> har s<strong>om</strong> oppgave<br />

bl.a. å måle blodtrykket ditt<br />

gjentatte ganger.


Psykiateren, s<strong>om</strong> er spesialist<br />

eller k<strong>om</strong>mende spesialist i<br />

psykiatri, har an<strong>svar</strong> for selve<br />

<strong>behandling</strong>en. Den elektriske<br />

stimuleringen gis med hjelp av to<br />

brede (5 cm) metallplater<br />

(elektroder). Psykiateren doserer<br />

den minste nødvendige<br />

elektriske stimuleringen etter<br />

alder <strong>og</strong> kroppsvekt med<br />

reguleringsknapper på apparatet.<br />

13


Hvilke apparater<br />

ser du i <strong>behandling</strong>sr<strong>om</strong>met?<br />

<strong>ECT</strong>-apparatet. Når du k<strong>om</strong>mer<br />

inn i <strong>behandling</strong>sr<strong>om</strong>met ser du<br />

flere apparater. Den elektriske<br />

stimuleringen består av en<br />

spesiell type strøm <strong>og</strong> ligner ikke<br />

den vekselstrøm s<strong>om</strong> anvendes<br />

til belysning eller til vanlige<br />

apparater. Apparatet forandrer<br />

strømmen slik at et minimum av<br />

stimulering er tilstrekkelig for å<br />

fremkalle den "konvulsive"<br />

aktiviteten. Lovbestemmelser <strong>og</strong><br />

regelmessige kontroller garanterer<br />

at <strong>ECT</strong>-apparatet er i god<br />

funksjon.<br />

Pustemaske, surstoffbeholder <strong>og</strong><br />

surstoffslanger.<br />

Pulsoksymeter. Et mindre apparat<br />

s<strong>om</strong> måler innholdet av surstoff i<br />

blodet <strong>og</strong> s<strong>om</strong> festes med en<br />

klemme til en finger.<br />

Defibrillator. Dette apparatet<br />

brukes i svært sjeldne tilfeller av<br />

akutt hjertebesvær s<strong>om</strong> kan<br />

oppstå ved en hver form for<br />

narkose.<br />

Spesialtrenet anestesilege<br />

<strong>og</strong> anestesisykepleier,<br />

psykiatrisk sykepleier <strong>og</strong><br />

psykiater er tilstede under<br />

hele <strong>behandling</strong>en. Du får<br />

forskjellige medisiner<br />

intravenøst. Behandlingen<br />

skjer under narkose <strong>og</strong><br />

med muskelavslapning. Du<br />

sovner inn behagelig i<br />

løpet av noen minutter.<br />

Behandlingen er smertefri<br />

<strong>og</strong> muskelkramper<br />

forek<strong>om</strong>mer bare i liten<br />

grad eller ikke i det hele.<br />

En del apparater ses i<br />

<strong>behandling</strong>sr<strong>om</strong>met, <strong>ECT</strong>apparatet,surstoffaggregat,<br />

pulsoksymeter<br />

<strong>og</strong> defibrillator.<br />

15


Hva skjer<br />

under <strong>behandling</strong>en?<br />

16<br />

Når du har "sovnet" kontrollerer<br />

anestesilegen at du sover<br />

tilstrekkelig dypt. Da gis den<br />

muskelavslappende medisinen.<br />

Når du er godt avslappet hjelper<br />

anestesilegen deg å puste<br />

surstoff med hjelp av pustemasken.<br />

Psykiateren setter<br />

elektrodene fra <strong>behandling</strong>sapparatet<br />

ensidig på høyre side<br />

av hodet <strong>og</strong> trykker på<br />

startknappen. Av <strong>og</strong> til setter<br />

psykiateren en elektrode på hver<br />

side av hodet, mell<strong>om</strong> øret <strong>og</strong><br />

pannen. En strøm passerer i løpet<br />

av 2-10 sekunder. Minst 80% av<br />

strømmen når aldri hjernen, men<br />

stanser i huden <strong>og</strong> musklene<br />

rundt hodet.<br />

Den hjerneaktiviteten s<strong>om</strong><br />

fremkalles av <strong>ECT</strong> varer mell<strong>om</strong><br />

20 <strong>og</strong> 60 sekunder. I løpet av<br />

disse sekundene utøver<br />

<strong>behandling</strong>en sin virkning på<br />

depresjonen. Hjernen bruker da<br />

3-4 ganger mer surstoff enn i<br />

hvile, men fremfor alt frisettes<br />

en større mengde såkalte<br />

signalsubstanser, s<strong>om</strong> serotonin,<br />

noradrenalin <strong>og</strong> dopamin. Disse<br />

signalsubstansene regulerer vårt<br />

stemningsleie. Man mener at<br />

<strong>behandling</strong>ens virkning på<br />

depresjon skjer ved at innholdet<br />

av signalsubstansene øker<br />

<strong>og</strong>/eller ved at<br />

"nervemottagernes" føls<strong>om</strong>het<br />

for signalsubstanser øker.<br />

Etter at den økte hjerneaktiviteten<br />

har opphørt av seg<br />

selv, hjelper anestesilegen deg å<br />

puste inntil dine pustebevegelser<br />

er igang av egen kraft. Deretter<br />

flyttes du til oppvåkningsr<strong>om</strong>met,<br />

s<strong>om</strong> ligger like ved<br />

siden av <strong>behandling</strong>sr<strong>om</strong>met. Du<br />

"sover" fortsatt i 10-15 minutter,<br />

mens en sykepleier er i nærheten<br />

<strong>og</strong> kontrollerer at du har det bra.<br />

Blodtrykket kontrolleres


egelmessig. Du begynner å<br />

"våkne". Du kan oppleve en kort<br />

stund at du ikke kjenner igjen<br />

miljøet rundt deg. Det kan føles<br />

s<strong>om</strong> når du våkner plutselig fra<br />

dyp søvn. Men du vil raskt kjenne<br />

igjen lokalet <strong>og</strong> personene rundt<br />

deg. Det kan ta noe lengre tid å<br />

k<strong>om</strong>me på klokkeslett <strong>og</strong> dagens<br />

dato. Etter ytterligere 10-15<br />

minutter kan du føle deg såpass<br />

våken at du kan gå tilbake til<br />

avdelingen.<br />

Anestesi- <strong>og</strong> psykiatrisk<br />

personell arbeider s<strong>om</strong> et<br />

veltrenet team der hver<br />

person har sine spesielle<br />

arbeidsoppgaver.<br />

Hensikten er å garantere<br />

sikkerhet <strong>og</strong> god<br />

<strong>behandling</strong>skvalitet.<br />

Effekten av <strong>ECT</strong> oppnås<br />

ved en hjerneaktivitet s<strong>om</strong><br />

medfører økning av<br />

signalsubstanser <strong>og</strong>/eller<br />

økt signalmottagelighet i<br />

nerveceller. Hele <strong>behandling</strong>en<br />

tar <strong>om</strong>kring 15<br />

minutter. Du våkner<br />

gradvis <strong>og</strong> kjenner igjen<br />

<strong>om</strong>givelsene <strong>og</strong> personene<br />

<strong>om</strong>kring deg.<br />

17


Hvor mange<br />

<strong>ECT</strong> trengs?<br />

18<br />

Antallet <strong>ECT</strong> varierer vanligvis<br />

mell<strong>om</strong> 5 <strong>og</strong> 15. Enkelte<br />

pasienter opplever en påtagelig<br />

bedring allerede etter de første<br />

<strong>behandling</strong>ene, mens andre<br />

opplever en positiv "dreining" i<br />

stemningsleiet etter 4-6.<br />

Effekten kan således k<strong>om</strong>me på<br />

varierende tidspunkt <strong>og</strong> antall<br />

<strong>behandling</strong>er varierer fra person<br />

til person.<br />

Behandlingen gis på formiddagen<br />

to dager (mandag <strong>og</strong> torsdag)<br />

eller tre dager (mandag, onsdag<br />

<strong>og</strong> fredag) per uke.<br />

For å oppnå<br />

tilfredsstillende effekt<br />

trengs mell<strong>om</strong> 5 <strong>og</strong> 15<br />

<strong>behandling</strong>er.<br />

Behandlingene gis<br />

vanligvis to eller tre<br />

ganger per uke.


Hvilke bivirkninger kan du få<br />

umiddelbart etter <strong>ECT</strong>?<br />

Bivirkninger kan forek<strong>om</strong>me<br />

umiddelbart etter hver enkelt<br />

<strong>behandling</strong>, <strong>og</strong> varer fra noen<br />

minutter til noen timer.<br />

Desorientering: Innen du våkner<br />

helt fra narkosen etter<br />

<strong>behandling</strong>en, kan du en kort<br />

stund ha vanskelig for<br />

umiddelbart å kjenne igjen<br />

<strong>om</strong>givelsene <strong>og</strong> personene<br />

<strong>om</strong>kring <strong>og</strong> å k<strong>om</strong>me på<br />

klokkeslettet på dagen <strong>og</strong> dagens<br />

dato. Det tar ikke mer enn noen<br />

minutter før du husker disse<br />

detaljene igjen.<br />

Hodepine: Ca. en tredjedel av<br />

pasientene plages av hodepine<br />

umiddelbart etter <strong>ECT</strong>. Vanligst<br />

er dette etter den første <strong>behandling</strong>en.<br />

Hodepinen forsvinner<br />

helt med vanlige smertestillende<br />

tabletter.<br />

Muskelverking: Muskelverking er<br />

sjelden <strong>og</strong> er en uvanlig<br />

bivirkning av det muskelavslappende<br />

midlet suxameton.<br />

Generell uvelhet kan<br />

forek<strong>om</strong>me, men det er svært<br />

sjelden. Det krever vanligvis ikke<br />

andre tiltak enn at man får hvile<br />

en stund.<br />

19


Hvilke bivirkninger kan du få<br />

senere?<br />

20<br />

Konsentrasjonsvansker: S<strong>om</strong><br />

iblant tilskrives <strong>ECT</strong>, beror<br />

snarere på depresjon <strong>og</strong><br />

forbedres parallelt med at<br />

depresjonen går tilbake.<br />

Huk<strong>om</strong>melsesforandringer:<br />

D.v.s. evnen til "å beholde ting i<br />

huk<strong>om</strong>melseslageret", kan<br />

svekkes i én eller noen uker. Men<br />

ikke alle minner påvirkes.<br />

Viktige personlige minner: Minner<br />

<strong>om</strong> hendelser <strong>og</strong> personer s<strong>om</strong><br />

har stor personlig betydning<br />

(f.eks. fra barnd<strong>om</strong>men eller fra<br />

det voksne liv), svekkes ikke av<br />

<strong>ECT</strong>. Minnene vil være til stede<br />

etter <strong>behandling</strong>en. Negative<br />

hendelser, problemer <strong>og</strong><br />

bekymringer s<strong>om</strong> muligens ligger<br />

til grunn for din depresjon<br />

forsvinner heller ikke. <strong>ECT</strong> lindrer<br />

ikke depresjonen ved at man<br />

glemmer problemene!<br />

Hverdagslige, mindre viktige<br />

hendelser: Minnet <strong>om</strong> hverdagslige<br />

hendelser eller handlinger<br />

s<strong>om</strong> vi utfører mer eller mindre<br />

aut<strong>om</strong>atisk, s<strong>om</strong> vi ikke<br />

anstrenger oss for å huske, kan<br />

svekkes av <strong>ECT</strong>. Du kan f.eks. lure<br />

på: Når våknet jeg i morges? Hva<br />

spiste jeg til lunsj i går? Hvor har<br />

jeg lagt brillene mine? Hva var<br />

det jeg skulle kjøpe? Hvilken<br />

dato er det i dag? Og oppleve at<br />

du må lete en stund etter <strong>svar</strong>et.<br />

Minimale elektriske stimuleringer<br />

<strong>og</strong> ensidig plassering av de to<br />

elektrodene på samme side av<br />

hodet er to utprøvde måter å<br />

holde effekten på huk<strong>om</strong>melsen<br />

på et minimum. De fleste<br />

pasientene opplever at<br />

huk<strong>om</strong>melsen ikke påvirkes<br />

i det hele tatt.


Følelsesmessige bivirkninger.<br />

<strong>ECT</strong> kan av <strong>og</strong> til fremkalle en<br />

følelse av økt velvære s<strong>om</strong> kan<br />

grense til oppstemthet. Disse<br />

reaksjonene går over i løpet av<br />

noen timer til noen dager. Det<br />

dreier seg ikke <strong>om</strong> noen<br />

personlighetsforandring; det har<br />

aldri forek<strong>om</strong>met etter <strong>ECT</strong>.<br />

Etter <strong>ECT</strong> forblir<br />

konsentrasjonsevnen<br />

uforandret, eller bedres<br />

parallelt med at<br />

depresjonen går tilbake.<br />

Evnen til å gjenkalle<br />

viktige minner er<br />

uforandret.<br />

Vansker med å huske<br />

hverdagslige, uviktige<br />

hendelser kan forek<strong>om</strong>me<br />

i en periode på noen uker.<br />

Negative effekter på<br />

huk<strong>om</strong>melsen minskes<br />

kraftig eller uteblir helt<br />

ved å anvende svake<br />

elektriske stimuleringer<br />

<strong>og</strong> ensidig plassering av<br />

elektrodene.<br />

21


Hvilke medisiner kan du ta<br />

samtidig med <strong>ECT</strong>?<br />

22<br />

Legemidler mot depresjon:<br />

S<strong>om</strong> regel bør medisiner mot<br />

depresjon holdes tilbake når man<br />

begynner med <strong>ECT</strong>. Medisiner<br />

mot depresjon øker ikke den<br />

antidepressive effekten av <strong>ECT</strong>.<br />

Etter avsluttet<br />

<strong>behandling</strong>, derimot, er<br />

antidepressive legemidler<br />

nødvendige for å opprettholde<br />

den antidepressive effekten s<strong>om</strong><br />

er oppnådd med <strong>ECT</strong>.<br />

Medisiner mot søvnløshet:<br />

Søvnløshet er vanlig ved<br />

depresjon. Søvnmedisiner s<strong>om</strong><br />

tilhører gruppen benzodiazepiner<br />

har en hemmende effekt på den<br />

hjerneaktiviteten s<strong>om</strong> fremkalles<br />

av <strong>ECT</strong>. Man bør derfor overveie å<br />

bytte ut disse preparatene med<br />

andre søvnmidler når tilstanden<br />

tillater det.<br />

Medisiner mot angst: Uro,<br />

spenning <strong>og</strong> angst er vanlige<br />

sympt<strong>om</strong>er ved depresjon. De<br />

vanligste beroligende<br />

preparatene tilhører<br />

gruppen korttidsvirkende<br />

benzodiazepiner. Eventuelt bytte<br />

til annet preparat bør overveies.<br />

Litium: Forebyggende <strong>behandling</strong><br />

med litium er vanlig blant<br />

pasienter s<strong>om</strong> anbefales <strong>ECT</strong>.<br />

Fortsatt anvendelse av litium i<br />

<strong>behandling</strong>stiden bør vurderes i<br />

hvert enkelt tilfelle.<br />

Andre medisiner. Din behandlende<br />

lege tar stilling til<br />

legemidler s<strong>om</strong> du bruker for<br />

eventuell kroppslig sykd<strong>om</strong>.


I den tiden du får <strong>ECT</strong> bør<br />

du gjøre et opphold med<br />

medisiner mot depresjon<br />

<strong>og</strong> med visse medisiner<br />

mot angst <strong>og</strong> mot<br />

søvnbesvær, hvis ikke<br />

annet taler imot det. Din<br />

behandlende lege tar<br />

stilling til disse<br />

medisinene <strong>og</strong> til andre<br />

medisiner s<strong>om</strong> du<br />

eventuelt trenger p.g.a.<br />

kroppslig sykd<strong>om</strong>.<br />

23


Hvilke medisiner bør<br />

du bruke etter <strong>ECT</strong>?<br />

24<br />

Risikoen for nye perioder med<br />

depresjon kan være stor blant<br />

personer s<strong>om</strong> lider av depresjon<br />

eller manisk-depressiv lidelse.<br />

Forebyggende <strong>behandling</strong> etter<br />

en avsluttet serie <strong>ECT</strong> er derfor<br />

nødvendig, enten med legemidler<br />

mot depresjon eller med litium.<br />

Hvor lenge man behøver å<br />

fortsette varierer fra person til<br />

person <strong>og</strong> bør diskuteres med<br />

den behandlende legen. S<strong>om</strong> en<br />

allmenn regel, bør forebyggende<br />

<strong>behandling</strong> fortsette i minst seks<br />

måneder.<br />

Etter avsluttet <strong>ECT</strong> er<br />

vedlikeholds- eller<br />

forebyggende <strong>behandling</strong><br />

med legemidler mot<br />

depresjon eller med litium<br />

nødvendig i minst seks<br />

måneder, for å unngå at<br />

depresjonen k<strong>om</strong>mer<br />

tilbake.


“Bare” <strong>ECT</strong>?<br />

<strong>ECT</strong> hjelper deg på relativt kort<br />

tid å k<strong>om</strong>me ut av en akutt<br />

depresjon. Legemidler mot<br />

depresjon, eller litium, <strong>og</strong> arbeid<br />

med egne psykol<strong>og</strong>iske vansker<br />

hjelper deg å unngå at<br />

sympt<strong>om</strong>ene k<strong>om</strong>mer tilbake.<br />

<strong>ECT</strong> skal derfor, i prinsippet,<br />

alltid etterfølges av medisiner<br />

mot depresjon.<br />

Stress, problemer, skuffelser, tap<br />

<strong>og</strong> andre alvorlige hendelser i<br />

livet påvirker stemningsleiet <strong>og</strong><br />

kan bidra til å utløse nye<br />

depresjonsperioder. Personer<br />

s<strong>om</strong> lider av depresjon er ofte<br />

føls<strong>om</strong>me for stress. Økt<br />

kjennskap til egne besvær <strong>og</strong><br />

<strong>behandling</strong>en av disse, <strong>om</strong> egne<br />

begrensninger <strong>og</strong> ressurser,<br />

trening i å håndtere<br />

stressituasjoner, eller å arbeide<br />

med egne psykol<strong>og</strong>iske<br />

vanskeligheter (f.eks. overdrevne<br />

krav til seg selv, overdreven<br />

selvkritikk) sammen med en<br />

terapeut, er andre viktige<br />

forebyggende tiltak. Behandling<br />

med legemidler <strong>og</strong> psykol<strong>og</strong>isk -<br />

psykoterapeutisk arbeid kan<br />

meget godt gjøres samtidig.<br />

<strong>ECT</strong> må etterfølges av<br />

forebyggende tiltak mot<br />

at sympt<strong>om</strong>ene skal<br />

k<strong>om</strong>me tilbake.<br />

Forebyggende tiltak<br />

består av medisinering<br />

med antidepressive<br />

medisiner eller litium.<br />

Psykol<strong>og</strong>isk støtte eller<br />

psykoterapi er andre<br />

forebyggende tiltak.<br />

25


Notater:<br />

26


<strong>Spørsmål</strong>:<br />

27


H. <strong>Lundbeck</strong> AS<br />

Postboks 361<br />

1326 Lysaker, Norge<br />

Telefon: 67 52 90 70<br />

Telefax: 67 53 77 07<br />

www.lundbeck.no<br />

JAN ANDERSEN REKLAMEBYRÅ RRA 19 • JANUAR 2005 • 5000 EKS.

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!