fagtidsskrift for miljø, helse og samfunn f - Forum for Miljø og helse

More documents

Recommendations

Info

Erfaringer fra kommunalt tilsyn med skadedyrbekjempere Av Kjell Arne Skagemo, miljørådgiver i Sarpsborg kommune Miljørettet helsevern i Sarpsborg kommune har gjennomført systemrevisjon med skadedyrbekjempere. Denne artikkelen vil ta for seg de erfaringer vi har gjort gjennom beskrivelse av forarbeidet, tilsynsbesøket og de avvik som vi fant. Forskrift om skadedyrbekjempelse trådte i kraft 1. januar 2001. Formålet med forskriften er å forebygge at skadedyr 1) overfører smittsomme sykdommer, 2) blir årsak til sykdom hos mennesker, eller 3) blir årsak til andre helseproblemer hos mennesker. Forskriften stiller også krav om godkjenning av skadedyrbekjempere. Bare personer med dokumenterte kunnskaper og nødvendig praksis kan få godkjenning til å gjennomføre skadedyrbekjempelse. Folkehelseinstituttet er godekjenningsmyndighet. Ansvar for tilsyn er lagt til kommunen. I 2006 gjennomførte miljørettet helsevern i Sarpsborg kommune tilsyn med skadedyrbekjemperne. Via egne erfaringer og kjennskap til bransjen, søk på Gule Sider og Brønnøysundregisteret, fant vi frem til de aktuelle firmaene. Det viste seg rask at flere av skadedyrbekjemperne som utførte jobber i Sarpsborg, hadde base i andre kommuner. Det ble derfor etablert et tilsynssamarbeid med Fredrikstad og Moss kommuner for å dekke de firmaene som gjennomførte flest skadedyrbekjempelser i Sarpsborg. Forarbeidet I god tid før tilsynet ble det sendt ut varsel om systemrevisjon. Temaene som skulle gjennomgås var virksomhetens internkontroll, gjennomføring av skadedyrbekjempelse og godkjenning av skadedyrbekjemperne. Vi ba om at følgende dokumentasjon ble innsendt på forhånd: - oversikt/innholdsfortegnelse internkontroll - utdrag for protokollen - oversikt over kjemikalier som benyttes i bekjempelsen - oversikt over ansatte og godkjente skadedyrbekjempere i virksomheten Dokumentasjonen som ble sendt inn gjorde oss i stand til å blir godt kjent med virksomhetens organisasjon, rutiner og arbeidsoppgaver. Vi kunne på forhånd se om internkontrollen inneholdt de nødvendige elementer. Vi kunne også gjøre oss kjent med de ulike bekjempelsesmidlene som ble brukt og vite hvordan de virket og hvilken risiko bruken medfører. Ved gjennomgang av kjemikaliene ble rapporten ” Kjemiske og biologiske bekjempelses- midler mot skadedyr i Norge” utgitt av Folkehelseinstituttet, og produkt- informasjonsbanken på nett (www. pib.no) flittig brukt. På denne måten kunne vi skreddersy spørsmål slik at vi effektivt kunne avdekke avvik på krav i forskriften og virksomhetens egne rutiner. I ettertid kom vi frem til at det hadde vært en fordel om vi forhånd ba om å få se eksempler på kontrakter mellom skadedyrfirmaet og andre virksomheter/privatpersoner, og eksempler på nabovarsel. Vi hadde da kunnet satt oss inn i hvilke tilbud skadedyrfirmaet gav til sine kunder og hvordan nabo- enes rettigheter ble ivaretatt ved den enkelte bekjemping. I tillegg ville vi frigjort tid fra dokumentgjennomgang ved selve tilsynet, til mer tid på samtaler og verifikasjoner. Tilsynsbesøket Vi gjennomført tilsynet som en systemrevisjon. Agenda for dagen fulgte stan- dard oppsett med åpningsmøte, intervjuer, verifikasjoner og sluttmøte. Før dette hadde tilsynsgruppa allerede hatt sitt formøte med tilhørende dokumentgjennomgang. Systemrevisjonsmetoden er vanskelig å gjennomføre på små virksomheter og for virksomheter som på tross av kravet om å føre internkontroll, ikke har innført slikt system i virksomheten sin. Med de nødvendige praktiske tilpasninger til den enkelte virksomhet, fungerte likevel metoden godt. Det ble gjennomført intervjuer av ulike typer arbeidsgrupper i skadedyrfir- maene. Foruten skadedyrbekjemperne intervjuet vi både ledere, biologer, sekretærer og økonomiansvarlige. Praktiske verifikasjoner var vanskelig å gjennomføre hvis de ikke var godt planlagt på forhånd. Det var lite av interesse å se på kontoret til skadedyrbekjemperne, og lageret til skadedyr- firmaene var heller ikke stort. For gjen- nomføre en nyttig verifikasjon, vil vi på bakgrunn av våre erfaringer anbefale å gå ut til kundene til skadedyrfirmaet. Der vil tilsynsmyndighetene kunne se om bekjempelsen blir gjennomført i henhold til virksomhetens prosedyrer og forskriften. En mulighet for å få
gjort dette er å avtale et tilsynsbesøk på forhånd med en annen virksomhet som benytter det aktuelle skadedyrfirmaet. En slik virksomhet kan man finne ved å gjennomgangen av skadedyrfirmaets protokoller. Avvik Internkontroll-avvik Det var mangelfull føring av internkontroll hos de fleste skadedyrbekjemperne. Alt fra totalt fravær av systematisk internkontroll til mangelfull gjennomføring av internkontroll- arbeidet ble registrert. For eksempel var prosedyrer for avvikshåndtering, dokumentstyring og internrevisjon stort sett utelatt. Internkontrollen innehold sjelden beskrivelse av mål og tiltak, og svært få hadde gjen- nomført noen risikovurdering av sin virksomhet. Viljen til å innføre og holde vedlike internkontrollsyste- mene var heller ikke alltid tilstedet hos skadedyrbekjemperne. Andre avvik De fleste skadedyrbekjemperne unnlot å gi et skikkelig nabovarsel. Årsaken var tredelt; 1) ”Kunder ønsker ikke oppmerksomhet rundt bekjempelsen.”, 2) ”Det blir for mye arbeid”, og 3) ”Det er unødvendig”. Av de som unnlot å gi nabovarsel hadde de færreste dokumen- tert sin vurdering av hvorfor nabovarsel var unødvendig. Mangler i protokollføringen var også svært vanlig. Kravene til protokollføring er detaljerte, og mange syntes nok det ble for mye papirarbeid. Det som ikke kunne nedtegnes som et kryss eller tall, ble gjerne ikke protokollført. Vanlig utelatelser var opplysninger om type skade, resultat og hvordan nabovarsel var gjennomført. Det var ellers lite kjennskap til substitusjonsprinsippet i virksomheten (jf § 3-2 første ledd: Den som skal foreta skadedyrbekjempelse plikter å bruke det middel og den metode som gir minst skadevirkninger for miljø og helse og som kan føre til ønsket resultat), og mange manglet skikkelige merking av kjemikalier og HMS-datablader Vi fant også at flere antakelig drev med bekjemping ”for sikkerhets skyld”. Altså bekjemping uten at det hadde vært skader eller observert skadedyr. Dette kunne vi se av kontrakter som avtalefestet bekjemping mot rotter med rottegift selv om det ikke var spor etter rotter på stedet. Endringer på luftkvalitet.info Fra sft.no Nettstedet luftkvalitet.info får nå nytt utseende og bedre organisering av informasjonen. Hensikten er å gjøre informasjonen om luftkvaliteten ulike steder i landet mer oversiktlig og lettere tilgjengelig for alle interesserte. På luftkvalitet.info finner du løpende målinger for luftkvaliteten ulike steder i landet i tillegg til varsel om luftkvaliteten for dagen i dag og dagen etter. Du kan lese om hvilke effekter luftkvaliteten har på helsa og hvilke forholdsregler du eventuelt bør ta dersom luftkvaliteten er dårlig der du oppholder deg. Nettstedet har også informasjon om kommunene overholder grenseverdiene for luftkvalitet og om hvilke tiltak de gjennomfører der det er behov. Luftkvalitet.info er utviklet og blir driftet av Norsk institutt for luftforskning (NILU) på vegne av Statens forurensningstilsyn (SFT) og Statens vegvesen, som har sentrale roller i den nasjonale oppfølgingen med å overvåke og forbedre luftkvaliteten.
Page 1 and 2: FAGTIDSSKRIFT FOR MILJØ, HELSE OG
Page 3 and 4: andre er det et mål å redusere so
Page 5: - et tidsskrift fra Forum for milj
Page 9 and 10: Tilsynsmyndigheten antok at kosthol
Page 11 and 12: på husets vegger viser seg som gr
Page 13 and 14: i noen deler av et bygg, heller ikk
Page 15 and 16: Fra Ålesund til Wien Av Øystein S
Page 17 and 18: synker bruken med 56 %. Hverdagspar
Page 19 and 20: iologiske systemer på forskjellige
Page 21 and 22: på plass et permanent regelverk so
Page 23 and 24: lende med utfordringene ved barns k
Page 25 and 26: Storbykonferanse avholdt på Killin
Page 27 and 28: Støy fra levende musikk i bakgård
Page 29 and 30: og skoler, med hvordan vi sammen ka
Page 31 and 32: Miljørettet helsevern i Fredriksta
Page 33 and 34: Til slutt hevder Askim- og omegn je
Page 35 and 36: de gamle ikke fungerte. Vaktmestren

fagtidsskrift for miljø, helse og samfunn f - Forum for Miljø og helse

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?