Innlandet som energiprodusent - NINA

nina.no

Innlandet som energiprodusent - NINA

Innlandet som energiprodusent

Gaute Skjelsvik

Produksjonssjef, Eidsiva Vannkraft


Agenda

• Fakta om energiproduksjon i Innlandet

• Forsyningssikkerhet

• Verdiskapning

• Miljø


Energiproduksjon i Innlandet

• Vannkraft 8 - 9 TWh/år (124 TWh i Norge)

Strøm herav 6 - 6,5 TWh i Oppland

herav 2 - 2,5 TWh i Hedmark

• Bioenergi 200 - 250 GWh/år (0,25 TWh)

Vannbåren varme

Damp

Strøm

• Vindkraft

Strøm (en turbin på 225 kW i drift)

• Vedfyring over 1 TWh i Innlandet (8 TWh i Norge)

Varme


Energi- og effektbalanse

Oppland Hedmark

• Produksjon 6,5 2,5 TWh/år

• Forbruk 4,2 3,5 TWh/år

Energimessig overskudd på 0,5 - 2 TWh

Oppland Hedmark

Installert effekt 1600 434 MW

Tilgjengelig effekt om vinteren 1291 323 MW

Registrert uttak 930 825 MW

Effektbalanse + 361 - 502 MW

Effektunderskudd på 100 - 200 MW om vinteren

Effektoverskudd om sommeren


Energi- og effektbalanse

• Ugunstig effektbalanse skyldes stort innslag av uregulerbar

produksjon (lav effektinstallasjon og liten

magasinkapasitet)

• 24 % av tilsiget til Gudbrandsdalslågen med sideelver kan

magasineres

• For hele Glomma samlet er tilsvarende andel 16 %

• Ved store flommer, spesielt i snøsmelteperioden, har

magasinene bidratt til betydelig flomdemping (senest under

Vesleofsen i 1995 og pinseflommen i 2011)

• Det finnes oppgraderingsmuligheter som kan bedre

effektbalansen uten å øke magasinkapasiteten

Det beste eksempelet er å bygge nytt Tessa (pumpe)kraftverk


TESSA-VERKENE

EIDEFOSSEN

TOVERUD

VINKELFALLET

MOKSA

Vannkraftverk i

Hedmark og

Oppland

- totalt om lag

60 kraftverk inkl.

småkraftverk

(som ikke er vist

på kartet)


Eierskap

• Kraftverkene er i hovedsak offentlig eid – av kommuner og

fylker

• De store utbyggingene (1950-1970) krevde mye kapital og

både Oslo kommune (66,67 % i Vinstra Kraftselskap og 25 % i

Opplandskraft DA) og Akershus fylke (25 % i Opplandskraft DA) kom

med

• Oslo kommune ved sitt produksjonsselskap E-CO Energi har

siden ervervet store andeler i Oppland Energi (61,35 %)

• Åbjøra og Bagn kraftverk i Valdres eies i hovedsak av

Skagerak Energi

• Oppland og Hedmark fylke og kommunene eier om lag 4 TWh


Forsyningssikkerhet

• Forsyningssikkerhet handler om energiforsyningens

evne til å dekke forbrukernes etterspørsel etter energi

uten vesentlige avbrudd eller begrensninger

• Moderne samfunn er basert på omfattende bruk av

energi og er derfor avhengig av å ha en robust

energiforsyning

• Store konsekvenser av svikt i forsyningen

• Regionale utfordringer, men ofte størst konsekvens ved

utfall av ledninger som ikke har reserve (n-1 kriteriet)

• Flere områder i Innlandet har bare en ledning til sitt

forsyningsområdet


Verdiskaping fra energiproduksjon

• Energiressursene har vært og er en viktig motor for

utvikling av så vel landet som Innlandet

• Stimulert til utvikling og vekst

• Avgjørende for etablering av boområder, for

næringsutvikling, industrietablering og for å kunne tilby

tjenester og tilbud innen blant annet utdanning og helse

• Regionale kraftselskap er viktige aktører i landsdelens

næringsliv

• Behov for arbeidskraft med ulik kompetanse

• Ringvirkninger i form av kjøp og tjenester og stimulering av arbeidskraft i

andre næringer

• Regionale og lokale kraftselskaper fører store verdier

tilbake til stat og kommune

• For flere kommuner er disse inntektene avgjørende for

å kunne gi gode tjenester og yte god service til

kommunens innbyggere


Verdiskaping fra energiproduksjon

• Energiproduksjonen i Innlandet representerer årlige

verdier på over 3 000 mill. kr (bare produksjonen)

• Om lag 300 personer er direkte sysselsatte i forbindelse

med energiproduksjon. Energiverkene (inkl nett og

markedsaktiviteter har om lag 1 500 ansatte i Innlandet

• Tas de som er sysselsatt med energirelatert arbeid,

elektrobedrifter, installatører, elektrikere mv blir antallet

vesentlig høyere

• På landsbasis er det beregnet at over 29 000 er ansatt i

energibedrifter !


Verdiskaping fra Hunderfossen kraftverk

• Produksjon: 600 GWh/år

• Kraftsalgsinntekter: 210 mill. kr/år (dersom 35 øre/kWh)

• Konsesjonskraft- og avgifter til fallkommuner og

magasinkommuner, eiendomsskatt og naturressursskatt

• Ansatte ved kraftverket

• Men, Hunderfossen kraftverk har hatt en ”eventyrlig” spin-off

• Tunnelmassene har gitt grunnlag for Hunderfossen camping

• Det ble etablert en kiosk med enkel servering som etter hvert ble til

fossekroa (i dag Quality Hotel Hunderfossen)

• Hunderfossen Familiepark

• Vegmuseet som var avhengig av andre attraksjoner for å trekke

publikum

• Bob og akebane


Verdiskaping fra energiproduksjon

• Utnyttelse av energiressurser er en forholdsvis viktig del

av verdiskapningen i Innlandet. Dette skyldes høyt

bruttoprodukt i energiproduksjon

Innlandet ligger i både ”Oslo-skyggen” og ”olje-skyggen”

• De øvrige hovednæringer i Innlandet er basert på

småskala og gir hver for seg en del verdiskapning, men

næringene har lavt bruttoprodukt

• Viktigste næringer:

Trelast- og trevareindustri

Næringsmiddelindustri og småskala matproduksjon

Lettmetall-industri

Reiseliv

Informasjonssikkerhet


Satsning på fornybar energi

• Fornybardirektivet er en forpliktende avtale om bygging

av fornybar energi

• Norge har forhandlet med EU om våre forpliktelser –

fornybarandelen skal opp til 67,5 % innen 2020

• Tverrpolitisk enighet om at Norge skal oppfylle sine

forpliktelser

• Som virkemiddel for å gjennomføre det har Norge, i

samarbeid med Sverige, innført et felles

elsertifikatmarked fra 01.01.2012

• Markedet skal stimulere til at 26,4 TWh ny fornybar

produksjon settes i drift – for Norges del innen

31.12.2020

• For Innlandets del betyr dette satsning på vannkraft (inkl

opprustning og utvidelser), vindkraft og bioenergi


Satsning på fornybar energi

• For Innlandets del betyr dette satsning på vannkraft (inkl

O/U), vindkraft og bioenergi

• Planer om 4 vannkraftverk i Innlandet som kan realiseres

innen 2020:

– Rosten kraftverk 180 GWh (NVE har sendt pos innst til OED)

– Nedre Otta kraftverk 310 GWh (Søknad vært på høring)

– Tolga kraftverk 200 GWh (Søknad sendes i okt 2012)

– Kåja kraftverk 140 GWh (Konsekvensutredninger pågår)

• I tillegg er det planer om ca 35 småkraftverk, herav 25 i

Oppland og 10 i Hedmark


ROSTEN

NEDRE OTTA KÅJA

TOLGA

Vannkraftprosjekter


Satsning på vindkraft

• Austri Vind DA * har planer om 5 vindkraftverk i Innlandet

som kan realiseres innen 2020:

– Raskiftet vindkraftverk 340 GWh (Søknad sendes i okt 2012)

– Kvitvola vindkraftverk 330 GWh (Søknad sendes i høst)

– Storfjellet vindkraftverk 118 GWh (Melding i høst)

– Kjølberget vindkraftverk 100 GWh (Melding i høst)

– Saukampen vindkraftverk 140 GWh (Mulig melding i 2013)

• E-on har planer om to vindkraftverk på grensen mellom

Hedmark og Akershus

* Austri Vind DA eies av Eidsiva Energi, Gudbrandsdal Energi og Statskog


Vindkraft-prosjekter (i regi av Austri Vind DA)

SAUKAMPEN

STORFJELLET

KVITVOLA

RASKIFTET

KJØLBERGET


Satsning på fornybar energi

• Det har vært relativt stor satsning på Bioenergi-anlegg i

Innlandet. Trehørningen Energisentral på Hamar åpnet i

2011, og vil når elektrisitetsproduksjon kommer i gang gi

200 GWh/år (restavfall)

• Nytt anlegg er under bygging på Lillehammer. Når anlegget

står ferdig i 2013 vil det levere 50 GWh vannbåren varme

(rent biobrensel)

• På Gjøvik er det under bygging et nytt varmekraftverk. Når

anlegget står ferdig i 2014 vil det levere vannbåren varme,

damp og elektrisitet tilsvarende 180 GWh/år (GROT og

returtre). Anlegget er et skikkelig miljøløft og erstatter et

femtitalls store oljefyrte kjeler, og reduserer byens utslipp av

skadelige klimagasser med rundt 30 %

• Til sammen er det planer for om lag 2 TWh økt

energiproduksjon i Innlandet. Dette vil gi betydelig økt

verdiskapning, bedret forsyningssikkerhet og reduserte

klimagassutslipp


Miljøpåvirkning

• All form for energiproduksjon og -overføring har

miljøkonsekvenser

• Det er derfor viktig å få mest mulig kunnskap om de forhold

som berøres ved en eventuell utbygging. Ved større

prosjekter er kravene til utredninger og miljøoppfølging store

og det kan være mulig å begrense konsekvensene vesentlig

gjennom god planlegging og avbøtende tiltak. Dette har

medført at enkelte større prosjekter kan ha vesentlig mindre

miljøulemper pr kWh enn det mange småkraftverk har

• Utbyggerne i Innlandet er klar over betydningen av

miljøvirkninger og legger derfor prosjekter som har store

konsekvenser til side

Innlandet har den største andelen av vernede områder i

landet og kombinert med at området (spesielt Oppland) har

høyest antall hytter er det mange hensyn som må tas


Oppsummering

• Energiproduksjon representerer i dag store verdier for

Innlandet, spesielt i Oppland der de fleste kraftverk er.

• Det er planer om nye vannkraftutbygginger i Innlandet, og

dersom de prosjektene med minst påvirkning på miljøet

gjennomføres vil det legges til rette for økt verdiskapning,

bedret forsyningssikkerhet og gunstig klimaeffekt.

• Det er et betydelig potensial for vindkraft i Hedmark. I og

med at fylket har stor underdekning både effekt- og

energimessig vil gjennomføring av vindkraftprosjekt være

særlig gunstig.


Takk for oppmerksomheten !

More magazines by this user
Similar magazines